Gearpmaš · Mangfoldet vi er en del av er en berikelse og ressurs for oss alle! Gimle studentbarnehage åpnet i august 1992. Barnehagen ligger på Gimle, litt nord for Norges arktiske

Gearpmaš Gimle Studentbarnehage

Årsplan 2016-17

Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2016-17

Innhold:

ALLE skal trives i vår barnehage! ........................................................................................... 3

Barnehagens rammer for driften: ............................................................................................. 3

Virksomhetsplan 2015-20: ....................................................................................................... 4

Faglig fokusområde i studentbarnehagene barnehageåret 2016 -2018: ................................... 5

Hundre måter å snakke på! - Et godt språkmiljø for alle barn. ................................................ 5

Samisk språk og kultur ............................................................................................................. 6

Språkplan for samisk ................................................................................................................ 6

FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN ................................................................................. 7

LEK OG VENNSKAP ............................................................................................................. 9

OMSORG ................................................................................................................................. 9

DANNING ............................................................................................................................. 10

LÆRING ................................................................................................................................ 10

Digitale verktøy og IKT ......................................................................................................... 10

BARNS MEDVIRKNING ..................................................................................................... 11

SAMARBEIDSPARTNERE ................................................................................................. 11

OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE ............................................................................... 11

KOSTHOLD OG ERNÆRING ............................................................................................. 12

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................... 12

FORELDRESAMARBEID .................................................................................................... 13

AKTUELLE TELEFONNUMMER, POST- OG NETTADRESSER ................................... 13


Årsplanen er arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en

bevisst og uttalt retning. Den er også foreldrenes mulighet til å påvirke innholdet i

barnehagen. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier,

politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.

Hovedmål for barn og personale på Gimle studentbarnehage er:

ALLE skal trives i vår barnehage!

Barnehagens rammer for driften: Gimle studentbarnehage har 4 ulike avdelinger hvorav en, Gearpmaš, er samisk, jfr.

vedtektene § 12. Samisk tilbud Gimle studentbarnehage:

“Avdeling Gearpmaš i Gimle studentbarnehage er samisk og skal ha samisk som

hovedspråk. Virksomheten skal være forankret i samisk kultur. Personalet skal så langt det

er mulig være samisktalende. Dersom det ikke er nok samiske søkere, tilbys ledige plasser

til andre.”

Gearpmaš har egen årsplan. Det at samisk språk og kultur er integrert i barnehagen, samt

studentenes spesielle livssituasjon, er viktige forutsetninger som påvirker vårt arbeid. Barn

fra mange land og verdensdeler har plass her. Mangfoldet vi er en del av er en berikelse og

ressurs for oss alle!

Gimle studentbarnehage åpnet i august 1992. Barnehagen ligger på Gimle, litt nord for

Norges arktiske Universitet og sykehuset UNN, og nært fine naturområder.

Inneværende år er avdelingene slik:

Dragen 14 barn 0 – 3 år Pedagogisk leder, en barnehagelærer, to assistenter

Balder 13 barn 0 – 4 år Pedagogisk leder, to assistenter

Gearpmaš 16 barn 0 - 6 år Pedagogisk leder, 2 assistenter, språkassistent 35 %

Snorre 20 barn 3 – 6 år Pedagogisk leder, barnehagelærer, fagarbeider

Barnehagen har tilsatt styrer i 100 % stilling. Vi har egen renholder som vasker på dagtid. Andre personalressurser tilsettes utfra økonomi og behov.

Huset består av fire ganske like store avdelinger. Valhall og kjøkkenet er midtpunktet i

huset og et hyggelig møtested for store og små. Her er også et rikt utvalg bøker plassert,

lett tilgjengelig for barn og personale. Der kan barna leke, se i bøker og sitte med bordet

med ulike aktiviteter. Tidlig om morgenen og rundt stengetid er personale og barn sammen

på Valhall. En gruppe fra Snorre spiser alle sine måltider der og førskolebarna bruker

Valhall til sine treff. Fellessamlinger foregår også på Valhall.


Vi har en hems over Valhall. Der har vi nå diverse digitale verktøy: SmartTable, PCer og

annet datautstyr som brukes i pedagogiske opplegg og prosjekter.

Lavvoen vår er et samlingspunkt på uteområdet, og er med på å markere vår samiske

identitet. Minst en gang i uka fyrer vi opp i arran og spiser lunsj der.

Nærmiljøet på Gimle innbyr til gode naturopplevelser. Vi holder på å lage til en

naturlekeplass i nærområdet som vil gi flere muligheter for fysisk utfoldelse. Lysløypa,

området ved Langvannet og Rundvannet, Reingjerdet ved arktisk biologi, Botanisk hage og

campus er også flotte turmål. Vitensenteret ved UiT er en ressurs i arbeidet med realfag.

Gapahuken vår ligger ca. 200 meter fra barnehagen. Den er flittig brukt på turer hele året.

Virksomhetsplan 2015-20: Studentbarnehagene i Norges arktiske studentsamskipnad har utarbeidet en felles

virksomhetsplan. Planen bygger på lov om barnehager, rammeplan for barnehagens

innhold og oppgaver og overordna mål og verdier for Norges arktiske studentsamskipnad.

Målet med en felles virksomhetsplan er å kunne planlegge faglig over et lengre tidsrom enn

årsplanen åpner for og samtidig gi oss mulighet til å skape retning for

Studentbarnehagenes felles faglige arbeid. I tillegg skal virksomhetsplanen fortelle

foreldrene hvilke verdier og holdninger vi vil formidle til barna deres i våre barnehager. Vi

ønsker også at foreldre og barn skal møte de samme verdiene og holdningene uansett

hvilke av våre barnehager barna får plass i.

Virksomhetsplanen skal gi personalet klare retningslinjer om hvilke holdninger og

grunnverdier som skal prege arbeidet. Den skal bidra til å skape en åpen dialog med

foreldrene om barnehagens verdigrunnlag og fungere som en overbygning for årsplanene i

Studentbarnehagene. Årsplanen skal ses i sammenheng med virksomhetsplanen.

Virksomhetsplanen er å finne i digital, nedlastbar utgave på våre nettsider.


Faglig fokusområde i studentbarnehagene barnehageåret

2016 -2018:

Hundre måter å snakke på! - Et godt språkmiljø for alle barn.

Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Å støtte barns

tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Alle barn i studentbarnehagene

skal få delta i et rikt og variert språkmiljø. Vi skal arbeide for at vi i hverdagen har fokus på

kommunikasjon og språkutvikling. Fra første stund er det viktig at hvert enkelt barn får

mulighet til å samhandle og gjøre seg forstått gjennom kroppsspråk og lek med lyder. Hele

veien er det viktig at de har gode språkmodeller i hverdagen.

«En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket

er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn,

hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere

sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. På

lengre sikt er språkutviklingen avgjørende for å kunne være en deltaker i et moderne

demokrati og i et kunnskaps- og utdanningssamfunn.» (Temahefte om språkmiljø og

språkstimulering i barnehagen)

Mål:

Studentbarnehagene skal gi hvert enkelt barn varierte og positive erfaringer med å

bruke språket som kommunikasjonsmiddel.

Tegn på god praksis:

Barn som kan ta i bruk sitt språk for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer.

Personale som er gode rollemodeller og som kan reflektere og vurdere egen praksis

sammen med andre.

Pedagogisk dokumentasjon, det fysiske miljøet og språkmateriell som gjenspeiler et

sunt språkmiljø.

Barnelitteratur brukes aktivt i arbeidet

Forslag til metoder:

Kompetanse i generell språkutvikling, sang, musikk, drama, IKT, fortellinger, poesi, rim og

regler. Interaksjon på tvers av kultur, alder og kjønn. Språkgruppe for de som trenger

støtte. Personale som bruker alle mulige arenaer for å arbeide med språkutvikling,

visualisere litteratur, samarbeide med biblioteket, bruke litteratur på flere språk.


Samisk språk og kultur Språk og identitet er sterkt knyttet til hverandre. Mangfoldet barna representerer fra ulike deler av Sápmi skal reflekteres og synliggjøres. Gearpmaš er en arena for å lære og å utvikle det samiske språket. Det sterke fokuset på samisk språk fører til at det får høy status på avdelingen og på huset. Språk er vårt satsingsområde, og det er helt nødvendig å bruke samisk mest mulig. Gjennom deltakelse i ulike prosjekter de siste årene, har vi fått prøvd ut mange opplegg og aktiviteter og har god kompetanse på området.

Språkplan for samisk Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Jfr. RP 1.10 Hovedmål:

Utvikle og styrke det samiske språket ut fra hver enkelt sine forutsetninger.

Gi hvert enkelt barn varierte og positive erfaringer med å bruke samisk som kommunikasjonsmiddel.

Delmål:

Vi vil ta vare på det samiske mangfoldet, slik at alle skal føle seg likeverdige uavhengig av hvilket språk de bruker.

Samisk er vårt hovedspråk. Norsk brukes der det er nødvendig for å ivareta barnets behov for trygghet og tilhørighet.

Barna skal få positive erfaringer med andres kultur og språk.

Vi skal støtte barn fra språklige og kulturelle minoriteter og urbefolkning slik at de opplever at de er en del av både majoritets- og minoritetskulturen.

Metoder: Vi vil være gode språkmodeller, og motivere barna til å bruke samisk gjennom språkstimulering i lek, hverdagsaktiviteter og temaarbeid, eksempelvis:

Snakke samisk sammen med barna.

Svare på samisk når barn snakker til oss på norsk, og repetere det de sier på samisk.

Benevne det de er opptatt av, slik at de lærer ord og begreper.

Veilede, ikke rette på når de bruker språket feil.

Samtale og være bevisst i vår språkbruk.

Bruke ordliste aktivt for å unngå at gode samiske ord blir borte.

Fokusere på ord som hører til tema og satsningsområde.

Tydelig artikulasjon.

Høytlesing og fortelling.

Joik og sang.

Temaarbeid og aktuelle temaord.

Lek med voksen til stede for tilrettelegging, språkstimulering og ro.


FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN Etikk, religion og filosofi Vi på Gimle jobber for at barn og voksne skal vise empati, respekt og toleranse. Personalet har ansvar for at alle barn opplever seg betydningsfulle for fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer, kulturer og religioner kan møtes i gjensidig respekt. Vi skal snakke med barna om likheter og ulikheter og det som er felles, for å gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter. Deltakelse i solidaritetsprosjekt gjennom FORUT inviterer barna til å gjøre noe konkret for mennesker i andre land samtidig som de lærer noe om menneskene de skal hjelpe. I hverdagen skal det settes av tid til samtaler, undring og filosofering for å utvikle barnas egen identitet og skape mening. Vi ønsker at barna skal vise respekt for alt liv.

Kunst, kultur og kreativitet

Vi skal gi barna opplevelser knyttet til egen kultur blant annet gjennom å lære om den og sammenligne den med en annen. Tradisjoner og temaer, f.eks. mørketid, formidles gjennom fortellinger, sang og musikk. Barna skal få erfaringer med å skape noe i fellesskap. Vi har godt utvalg av materialer; perler, plastelina, maling mm, som gir gode muligheter for eksperimentering og kreativitet. Vi lager forestillinger av og for barn og med voksne for barn. Digitale verktøy brukes for å lage animasjonsfilmer og fortellinger og til å vise filmer. Deltakelse på kulturarrangement i byen er også med på å gi barna varierte opplevelser innenfor kunst og kultur, f.eks. TIFF, Tromsø Internasjonale Filmfestival, utstillinger, teater og konserter. Fortelling brukes som verktøy i temaarbeidet. Den samiske fortellertradisjonen skal ivaretas, og vi vektlegger samisk innhold i fortellinger.

Kommunikasjon språk og tekst Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i livet. Gjennom språket lærer barn å forstå både seg selv og omverdenen. Språk og identitet er sterkt knyttet til hverandre. Derfor er det viktig å holde fram at alle språk er likeverdige, og at morsmålets betydning understrekes.


Vi bruker mye bilder med tekst som inspirasjon til samtaler mellom barna, barn og personale og foreldre/ barn/ personale. Bevisst bruk av ord og uttrykk, beskrivelser av følelser og opplevelser hjelper barna å utvikle språket sitt. Språkarbeid og samtaler foregår i alle daglige aktiviteter, - måltider, påkledning, lek inne og ute, og i organiserte opplegg. Vi har språksamlinger i smågrupper med bruk av bl.a. Snakkepakken, Ipad, bordteater, språkkofferter og flanellograf. Rim og regler og bøker brukes aktivt i hverdagen. Synliggjøring av barnas morsmål i skrift og bilder er med på å skape forståelse for at språk har mange uttrykk. Natur, miljø og teknikk Vi skal utforske, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Gjennom

arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna opplever naturen og

undring over naturens mangfoldighet og årstidenes skiftninger. Om våren kan vi finne store

geleaktige klaser med froskeegg i små dammer. Dette utforsker vi sammen med barna. Vi

lærer om såing og planting, og om hvordan planter vokser. Barna får erfaring med å dyrke

og sanke mat. Barna bruker iPad til å lage QR-koder om plantene. Barna får erfare at

digitale verktøy kan være kilder til lek, opplevelser og samvær.

Kropp, bevegelse og helse Gjennom fysisk aktivitet og utfordringer opplever barna mestring i lek ute og inne. Uteområdet vårt er oversiktlig og innbyr til allsidig aktivitet hele året. På turer i nærmiljøet får barna delta i klatring og lære å komme seg fram i ulendt terreng. Finmotorisk trening foregår i lek, bordaktiviteter og i påkledning. Vi har fokus på hygiene og håndvask i hverdagen. Vi ønsker å skape bevissthet og kunnskap om sammenhengen mellom mat, kropp og helse. Barna lærer også hva som er god hygiene i forbindelse med mat og måltider. Antall, rom og form Barna skal få kjennskap til begreper, former og mønster og sortere i kategorier. Vi har telling samlingsstunden og teller kopper og fat ved pådekking. Vi klipper, former og blir kjent med geometriske figurer. Vi vil legge til rette for at barna skal få utvikle romlig forståelse gjennom å utforske og erfare omgivelsene. Vi spiller spill, lærer fargene, blir kjent med måleenheter, kalenderen og klokken. På turer har vi fokus på retning og terreng. Nærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barna bli kjent med bydelen vi tilhører, og mangfoldet som finnes her. Egen adresse og hvor barna bor merkes av på kartet. Gjennom deltakelse på ulike arrangementer på Universitetet bidrar vi til et levende campus. Felles opplevelser i nærmiljøet bidrar til samhold og glede. Barna skal få erfaringer med nordnorske og samiske elementer i samfunnet de er en del av. Lokale kulturbegivenheter tas inn i temaopplegg og aktiviteter De ulike fagområdene skal dekke et vidt læringsfelt, og flere fagområder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og på turer.


LEK OG VENNSKAP Å leke er det viktigste barn gjør i barnehagen. Barn leker fordi det er artig! Barn leker ut fra egen nysgjerrighet, egne evner og forutsetninger. Gjennom leken bearbeider barna alle typer opplevelser og inntrykk, også formell læring. Godt miljø og samspill prega av glede og humor gir god lek.

Vi skal ha leker og utstyr som fremmer samhandling. Relasjonsbygging, at de som går alene får hjelp inn i leken, at vi legger til rette for opplevelser som gir felles lekerepertoar. Voksne kan bidra med: Invitere til lek, tilrettelegge, være modeller, støtte, delta på barnas premisser. Det fysiske miljøet på avdelingene er viktig for leken. Vi ommøblerer jevnlig for å legge til rette for forskjellige typer lek som barna er opptatt av. Det fysiske miljøet ute er også viktig. Det skal være rom for trygg og god lek for alle aldersgrupper ute.

OMSORG Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg og nærhet er en forutsetning for sunn utvikling, og er nært knyttet til oppdragelse, helse, trygghet og læring. Voksne skal være til stede for barna i hverdagen.

I følge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonene mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.

Omsorg framheves som en grunnleggende betingelse for læring. Ved at barn får mulighet til å ta imot og gi omsorg dannes grunnlaget for utvikling av empati, respekt og toleranse.

For barnehagen er det en primæroppgave å gi omsorg og nærhet og sørge for at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill og samhandling. Personalet har ansvar for at barna skal få oppleve tilknytning og fellesskap, samtidig som de skal bli møtt med respekt for egne meninger og følelser. Det er en stor fordel og god sosial trening for barna at de er trygge på å bruke hele barnehagen, og kan forholde seg til barn og personale på tvers av avdelingsgrenser. Når barna må skifte avdeling er de allerede kjent med personalet der.


DANNING Danning er selve grunnlaget for en allsidig utvikling og innebefatter kyndighet og modenhet

for å møte livet – praktisk, sosialt og personlig. Danning er en livslang prosess som blant

annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.

Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for

meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i

stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig

til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.

(RPBH2011, 15) Aktiv deltakelse i aktiviteter og opplevelser i hverdagen er med på å skape

mening for barna. Temaene skal være utviklende og gi mulighet for læring og danning.

Voksne skal være til stede og opptre som gode rollemodeller.

LÆRING Barnehagen skal legge grunnlag for livslang læring. De fleste småbarn er nysgjerrige,

kreative, vitebegjærlige og med lyst til å lære. Det som har størst betydning for barns

læring er et godt samspill mellom voksne og barn. Barnehagen jobber for å videreføre

tradisjonelle samiske kunnskaper i aktivitetene vi legger opp til. I disse aktivitetene er

voksne forbilder for barna, og modellæring er noe vi bruker bevisst.

Personalet har et særskilt ansvar for at barna skal oppleve gode dager fulle av nye

opplevelser og erfaringer og har kunnskaper om barns læring og utvikling, individuelt og i

gruppe. Barna skal møtes med anerkjennelse, støtte og utfordringer. Bevisst bruk av de

gylne øyeblikk som omsorg, lek og hverdagsaktiviteter gir er viktig for utvikling og helhetlig

læring. Læring er både en individuell og en sosial prosess. Det er viktig at personalet lærer

sammen med barna. Barnehagen skal være en læringsarena også for personalet!

Det som barnet kan og vil gjøre, alene, sammen med andre barn eller sammen med

personalet/voksne, er fundamentet i barnets lærings- og utviklingsprosesser. Tur til

biblioteket og å kunne få velge mellom utallige bøker på biblioteket gir inspirasjon og

leseglede!

Digitale verktøy og IKT

Rammeplanen vektlegger bruk av digitale verktøy i barnehagen og vi jobber med å utforske

mulighetene det gir for alle barna. Barna deltar aktivt i prosessene sammen med

personalet. Nettvett skal både barn og voksne lære! Stikkord her er: Ferdes trygt på nett.

Søke informasjon. Kreativ bruk, læring og lek. Språkutvikling. Digital dannelse er et nytt og

viktig begrep i denne sammenhengen. Vi deltar i et prosjekt med BLU ved UiT. Språk,

tekst og matematikk. Skype brukes aktivt ved at studentene planlegger, vi gjennomfører i

barnehagen og har studentene med på skype.

Barnehagen er med i eTwinning som er EU-kommisjonens portal for digitalt samarbeid i Europa. http://eTwinning.net.

http://etwinning.net/


BARNS MEDVIRKNING Rammeplanen fastsetter at barn jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Rammeplanen refererer i denne sammenhengen til FNs barnekonvensjon. Personalet skal være åpne og sensitive for innspill barna kommer med gjennom kropps- og verbalspråk, handlinger og estetiske uttrykk. Vi følger opp barnas initiativ og interesse rundt temaene våre og ser hva er de opptatt av. Innholdet i hverdagene kan derfor bli endret utfra barnas innspill og interesse.

Barns medvirkning betyr at deres meninger og innspill skal lyttes til og tas på alvor. De ansatte skal være voksne i sin voksenrolle og lytte til barnas ulike uttrykk. Barna læres til å bli selvstendige gjennom å være med på å hjelpe seg selv og andre i daglige situasjoner, og gjennom selv å finne løsninger på ting de vil få til. De skal få uttrykke seg gjennom bilder, tekstskaping og forming, og bruke dette som utgangspunkt for samtale og refleksjon. De skal blant annet få mulighet til å bestemme hvilke bilder de vil ha med som dokumentasjon av aktiviteter og hendelser i barnehagehverdagen.

SAMARBEIDSPARTNERE Vi er praksisbarnehage for barnehagelærerutdanningen.

Dette innebærer at vi har studenter i praksis hos oss i flere perioder i løpet av året, og noen ganger ansatte på hospitering. I tillegg kan vi ha psykologi-, ergoterapi- og fysioterapistudenter i observasjonspraksis og elever fra videregående skoler, barne- og ungdomsarbeiderfagene. Vi stiller barnehagen til disposisjon for forskning, med forbehold om at de forskningsetiske retningslinjene overholdes. De som skal ha praksis på Gearpmaš må beherske samisk. Tromsø kommune er tilsynsmyndighet for alle barnehager i kommunen og en naturlig samarbeidspartner. Videre samarbeider vi med hjelpeinstanser som PPT og barnevern.

Sametinget er en viktig samarbeidspart i arbeidet med samisk språk og kultur.

OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE Barna i Gimle studentbarnehage kommer fra mange skolekretser i Tromsø. Det er derfor vanskelig å få til et samarbeid med den enkelte skole. Barnehagen vil legge forholdene til rette slik at hvert enkelt barn er best mulig forberedt til skolestart. Fagområdene i rammeplanen angir hva barna skal ha fått erfaringer med i barnehagen. Selvhjulpenhet i rutinesituasjonene, samhandling med andre barn og voksne, det å tørre å stå frem i gruppa, trafikksikkerhet, oppgaver og evne til konsentrasjon, er eksempler på hva vi arbeider med gjennom hele barnehageløpet. Vi har eget opplegg for førskolegruppa. I samarbeid med foreldrene gjennomføres egne overføringsmøter for de barna som trenger det.

Førskolebarna på Gearpmaš skal ha jevnlige treff med førskolebarna på Guovssahas manaidgardi. Gimle samarbeider også med de andre fire studentbarnehagene i Tromsø om felles førskoletreff. En dag i måneden er det Vennetreff med alle førskolebarna i


studentbarnehagene. Fellesarbeidet tar utgangspunkt i fagområdene i Rammeplanen og i “Vennekoret” der førskolebarna bruker sang og musikk som innfallsport til felles aktiviteter. I denne store gruppa jobber vi også for at barn som skal begynne på samme skole møtes på tvers av barnehagene.

KOSTHOLD OG ERNÆRING

Vi har som mål å legge til rette for et variert og sunt kosthold med fisk som en viktig del.

Måltidene i barnehagen har som mål å fremme gode kostvaner og helse, i henhold til helsedirektoratets tilrådning. I tillegg kan en rekke pedagogiske aktiviteter og mål knyttes til mat og måltider.

FOREBYGGING AV MOBBING, “Barns trivsel – voksnes ansvar”

«En ring av gull»

En ring av gull – en riktig stor

med plass til alle hender.

Der ingen er størst – der ingen er minst

der ingen er først – der ingen er sist.

Vi holder fast så alle kjenner

at ringen er smidd av gode venner!

Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Personalet har ansvar for å fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Vi er opptatt av at forskjeller ikke bare skal aksepteres, men også settes pris på.

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Fagdagene, 5 hvert år, brukes til planlegging, vurdering og faglig utvikling.

Dokumentasjonen av det pedagogiske arbeidet skal synliggjøre barnas trivsel og utvikling. Den kan være bilder som sendes på epost, plansjer på avdelingene, eller produkter barna har laget. For å klare å ta hensyn til barnas innspill og ønsker er planene fleksible. Vurderingene i etterkant vil vise resultatet av arbeidet som er gjort. Tegn på god praksis er satt opp for arbeidet med fokusområdene våre.

Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlag for barnehagen som lærende organisasjon slik at vi stadig kan fornye og forbedre oss. Lete etter de gode erfaringene – det vi og barna mestrer og lykkes med. Slike erfaringer kan vi bruke for å endre og utvikle områder der vi ikke lykkes like godt. Avdelingsmøtene har rutiner for jevnlig oppfølging av barna. Observasjoner av samspillet barna imellom og mellom barn og personalet gjøres


systematisk og planmessig. Dette er med på å sikre barnegruppas og det enkelte barns trivsel og utvikling.

Daglige samtaler og tilbakemeldinger fra foreldrene, samt personalets observasjoner og refleksjoner tas med i vurdering og planlegging av det pedagogiske arbeidet.

Månedsplaner og vurderinger sendes på epost til foreldre/foresatte.

FORELDRESAMARBEID Forståelse og samarbeid er sentrale begreper i samarbeidet med foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver overfor barna. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles.

Vi er en flerkulturell barnehage som ønsker å sette fokus på og verdsette de ulike kulturene barna representerer. Dette tas opp med foreldrene ved oppstart, blant annet for å få vite hva familiene markerer av tradisjoner og høytider.

Vi inviterer til 2 individuelle foreldresamtaler pr år. Tema er barnets trivsel og utvikling, og hvordan hverdagen oppleves for barn og foreldre. Foreldrene kan også kontakte styrer hvis det er noe de lurer på eller vil snakke om.

Foreldremøtet på høsten brukes til informasjon fra barnehagen, til drøfting av innhold og opplegg og hva dere foreldre ønsker at vi skal legge vekt på i arbeidet. Nye foreldre inviteres til eget informasjonsmøte hver høst.

For å sikre samarbeidet skal hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg, SAU. Utvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SAU skal bli forelagt og uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagenes innhold, virksomhet og forhold til foreldrene.

AKTUELLE TELEFONNUMMER, POST- OG NETTADRESSER

Besøksadresse: Gimleveien 37, 9019 Tromsø

Telefon 77 64 83 60/ 454 209 23 / Gearpmaš 907 37 945

E-post: [email protected]

Styrer: Gro Nilsen [email protected] Telefon: 901 644 51 Norges Arktiske Studentsamskipnad: 77 64 90 00

mailto:[email protected]

mailto:[email protected]

Documents

Gearpmaš · Mangfoldet vi er en del av er en berikelse og ressurs for oss alle! Gimle studentbarnehage åpnet i august 1992. Barnehagen ligger på Gimle, litt nord for Norges arktiske