GERIATRIENS SOMATISKE

SYMPTOMBILDE OG

UTFORDRINGER

Geriater Natalia Aresvik. MD, PhD

Solle hotell, 06.03.14

Den typiske pasienten

Høy alder

Langtkomne aldersforandringer med:

◦ Viss atrofi av fleste organer

◦ Svekket motstandskraft

◦ Mer malignitet

Polymorbiditet

Kroniske lidelser

Psykososiale problemer

Stor forbruker av medikamenter som er utsatt for bivirkninger med:

◦ Økt sykelighet

◦ Redusert livskvalitet

◦ Funksjonssvikt

◦ Økt mortalitet

DET KOMPLETTE BILDET..

• Multimorbiditet

• Polyfarmasi

• Kognitiv svikt

• Nedsatt funksjonsnivå

• Dårlig ernæring

• Nedsatt forflytningsnivå med fall

• Atferdsproblematikk

• Inkontinens

• Sosial isolasjon

• Belastning av

pårørende

•Hjertets pumpefunksjon er redusert. •Greier ikke å levere nok blod til kroppens vev

Hjertesvikt

Årsaker til hjertesvikt

Myokarditt

Hypertensjon

Klaffefeil

Kardiomyopatier

Koronar hjertesykdom

Arrytmier

Noen poenger

• Normal aldring endrer diastolisk funksjon

• Gamle har andre symptomer enn yngre -asteni, forvirring, funksjonssvikt.

• Ødemer skyldes ofte noe annet enn hjertesvikt (insuff. veneklaffer, lav s-albumin, inaktivitet)

• Hjertesvikt skyldes sykdom

• Aortastenose eller mitralinsuff?

Behandling av hjertesvikt hos

gamle

• Som hos unge! Vær tilbakeholdende med å bruke hele coctailregimet! Start med 1-2 medikamenter og legg til med varsomhet.

• Glem ikke gamle råd som ro, saltfattig kost osv. Eliminer evt. utløsende årsak.

• Hva er målet med behandlingen? Livskvalitet eller livsforlengelse?

KARFORANDRINGER

• Atheromatose - aldringsprosess??

• Amyloidose

• Elastisitet

• Økt risiko for aneurysmer, rupturer, stenoser,

infarkter og embolier

Atrieflimmer

• Prevalens øker med alder fra ca 5% hos 60 åringer til ca 15% hos 80 åringer

• Elektiv elektrokonventering er sjelden indisert hos eldre

• Trenger frekvensregulering og

• Forebygging av hjerneslag

FOREBYGGING AV HJERNESLAG VED

AF

ASA reduserer risiko for hjerneslag med 22 %

Warfarin (Marevan) reduserer risiko med 64%:

– Velregulert warfarinbehandling 80 %

◦ Men øker risiko for bl.a hjerneblødning

◦ Indisert ved CHA2DS2VASc ≥ 2

(Hart et al. Ann Intern Med. 2007;146:857-867 )

Nye medikamenter – Pradaxa, Xarelto – lavere forekomst

av hjerneblødning, men høyere av GI blødninger.

Eliquis ?

Hva med compiance? Ingen antidot

CHA2DS2VASc

Risikofaktorer Poeng

• Hjertesvikt (EF<)40% 1 poeng

• Hypertensjon 1 poeng

• Alder > 75år 2 poeng

• Diabetes 1 poeng

• Tidligere slag eller TIA 2 poeng

• Vaskular sykdom 1 poeng

• Alder 65-74 1 poeng

• Female 1 poeng

CHADS2 score

og risiko for hjerneslag

CHA2DS2VASc score Årlig risiko (%)

0 0

1 1,3

2 2,2

3 3,2

4 4,0

5 6,7

6

7

8

9

9,8

9,6

6,7

15,2

CHADS2 score og valg av

antitrombotisk behandling

• CHA2DS2VASc score = 0: ASA ( 325mg/døgn)

• CHA2DS2VASc score = 1: ASA eller Warfarin(Marevan)

• CHA2DS2VASc score ≥ 2: Warfarin

Hjerneslag

• Pasienter med symptomer på hjerneslag eller TIA skal alltid innlegges som ø.hjlep i slagenhet uavhengig av alder

• Klinisk kjennetegnes av:

- sentrale fokalnevrologiske utfall

- ”vaskulær” symptomdebut (rask dvs sek til min)

Ved akutt debut av FAST symptomene har ca 85% hjerneslag

FAST: Facialis parese, Arm parese, Språk problem (ordletning) og Talevansker (utydelig tale)

HJERNESLAG

• I påventing av innleggelsen:

– Få oversikt over situasjonen, er pasienten ved bevisthet?

– Sørg for at pasienten ligger slik at lufveiene er frie

– OBS! Svelgparese? Ingen mat eller drikke

– Ikke trekk i paretisk arm

– Ikke gi Marevan, Fragmin eller Albyl fram til CT er tatt og

hjerneblødning utelukket

– Oksygentilførsel hvis hypoksi (O2 metning <94%)

– God hydrering, ev.Ringer 1000ml iv

– God blodsukkerkontroll, ikke >10

– Gi ev.febernedsettende

Bør vi behandle hypertensjon hos

eldre?

• Isolert systolisk HT hyppigere

• VVH

• Nedsatt slag- og min.volum

• Stivere kar

• Baroreflekser svekket – ortost.!

• Homeostase mekanisme svekket

• Salt- og væske reg. / renin-angiotensin syst.svekket

Hvem skal behandles?

• Samlet risikovurdering for hjertekar

• Gjentatte BT-målinger 3-6mdr, eventuelt 24t / amb.BT

• Diastolisk BT>100

• Systolisk BT 100 + alder

• Eldre bør tilbys beh. på linje med yngre

• Lavere grenser ved tilleggsfaktorer som diabetes, aortaaneurisme, hjertesvikt, tidl.slag, nyresykdom

Ortostatisk hypotensjon

• Systolisk BT-fall på minst 20 mm Hg

eller

• Diastolisk BT-fall på minst 10 mm Hg

i løpet av 3 min i oppreist stilling

Symptomer på OH Skyldes vesentlig nedsatt cerebral perfusjon

• Nummenhet i fingre og tær

• Dobbeltsyn og synsforstyrrelser

• Kvalme

• Svimmelhet

• Syncope

• Falltendens

• Dyspnoe, hyperventilasjon

• Palpitasjoner

• Svette

• Hodepine

• Kramper

• Tankeforstyrrelser

• Økt kognitiv svikt

Behandling av OH

• Øke salt- og væskeinntaket

• Sove med hevet hodeende

• Langsom oppreisning fra liggende via sittende til stående, unngå langvarig stående stilling

• Støttestrømper, evt. venestripping

• Unngå varme

• Trening

• Unngå i størst mulig grad aktiviteter på morgenen og rett etter måltider (postprandial OH)

• Små måltider (ved postprandial OH)

Svimmelhet

”Unormal oppfatning av kroppens forhold til omgivelsene”

”Enhver form for desorientering i rommet, med eller uten bevegelsesillusjon.”

Forandringer hos eldre

Predisponerende faktorer i forhold til å bli svimmel:

-Hjerte-kar-sykdom

-Immobilisering

-Medisinering

-Depresjon, angst

-Dårlig syn

-Postural hypotensjon, hypotensjon av andre årsaker.

-Nevrologiske tilstander

-Endokrine årsaker

-Otologiske årsaker

Medikamenter som årsak til

svimmelhet

- Nitroglycerin - Diuretika - Beta-blokkere - ACE-hemmere, ATII-blokkere - Kalsium-antagonister - Antiepileptika - Antidepressiva pga ortostatisk hypotensjon - Midler mot erektil dysfunksjon - Antihistaminer - Alfa-blokkere (For eksempel i forbindelse med prostata-hyperplasi) - Opiater - Alkohol gir hypotensjon - Digitalis - Antipsykotika - Antidiabetika

SYNKOPE

• 1-6 % av akuttinnleggelser i sykehus skyldes synkope

• ¼ av fall som ender med sykehusinnleggelser skyldes synkope

UTREDNING AV FALL MED BLIKK FOR

SYNKOPE

• Eldre

• Skader/brudd

• Anamnese (komparenter)

– Hvorfor falt du?

– Situasjon, hvor og når?

– Flere lignende episoder?

– Kan du ha hatt et bevissthetstap?

TO AVGJØRENDE SPØRSMÅL

1. Var pasienten virkelig bevisstløs?

2. Hvis bevisstløs, var det synkope?

FORFØLG BEVISSTLØSHETEN I

ANAMNESEN

• Ledsagende symptomer? (kvalme, svimmelhet, (kald)svette, smerter, hjertebank, sløret syn, aura)

• Posisjon/aktivitet

• Tidsaspekt (nytt problem?)

• Hyppighet

• Alvorlige skader?

ÅRSAKER TIL SYNKOPE HOS

ELDRE

• Ortostatisk hypotensjon 20-30 %?

– Aldersrelatert

– Medikamentutløst

– Refleksmediert synkope (karotishypersensitivitet) 20 %?

• Arrytmier 20 %

Ofte flere sannsynlige årsaker

REFLEKSMEDIERT SYNKOPE

• Vasovagal (utløst av psykisk/fysisk ubehag)

– Syn av blod/smerte/skrekk

– Stått lenge

• Karotishypersensitivitet

– hodebevegelse, trykk på halsen

• Situasjonsutløst ( oppkast, hoste, vannlating/

avføring, etter måltid)

LUNGEFUNKSJON OG SYKDOMMER

• Med alderen er lungene:

– Slappere ( tap av elasitett)

– Stivere ( tilstivning i brystkasse)

– Svarkere (svekkelse av respirasjonsmuskler)

LUNGESYKDOMMER

• Flere har KOLS, ofte udiagnostisert

• Redusert evne til oksygen opptak

• Mer utsatt for pneumoni, LVI

• Kan utvikle CO2 retensjon med bevissthetstap

• KOLS pas.tåler ikke benzodiasepiner

Aldersforandringer i nyrer

• Økende alder: Atrofi.

Arteriosklerose. Interstiell

fibrose. Red.antall tubuli

• Progressivt tap av nefroner,

mindre filtrasjonsoverflate

og påfølgende fall i GFR

• Reduksjon i nyrefunksjon på

10% for hvert ti-år etter fylle

40 år

Nyresvikt

Eldre nyrer mer sårbare og mindre fleksible ved

påkjenninger akutt nyresvikt mer vanlig eldre

ANS 6-10% av innleggelsene av eldre pasienter på sykehus

Eldre, undervektige, har normal kreatinin til tross red. nyrefunksjon

Der er ingen grunn til at eldre pasienter skal nektes dialyse hvis der er håp om forlengelse av et liv man nyter. Uttalt malign sykdom, Alzheimers sykdom og irreversibel lever sykdom kan være kontraindikasjoner – men ikke alder i seg selv.

FORDELING AV PERSONER MED

DIABETES 2 I NORGE ( ca.170000)

Type 1

(7,9%)

Type 1 (LADA)

(9,2%)

Type 2

(78,8%)

Uklassifiserbar

(2,7%)

Andre diabetesformer

(0,6%)

Svangerskapsdiabetes

(0,7%)

Kristian Midthjell: Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97.

0,00 %

2,00 %

4,00 %

6,00 %

8,00 %

10,00 %

12,00 %

14,00 %

16,00 %

18,00 %

20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90+

Prosent

FOREKOMST– HUNT 1

TYPE 2 DIABETES

• Ved diagnose har:

– 30% hypertoni

– 15% koronar sykdom

– 10% retinopati

• Konsekvenser:

– 3 x økt risiko for hjerteinfarkt

– 3-5 x økt risiko for cerebralt infarkt

– 50-70% økt risiko for arteriosklerose i u.ex som

kan føre til gangren

– 5 x økt risiko for hjertesvikt

BEHANDLINGSMÅL

Yngre

(mål: mindre

senkomlikasjoner)

Eldre > 75 år

(mål: symptom-

reduksjon)

Hb A1c

< 7,5 %

< 9 %

Blodglukose fastende

4,5 – 8 m mol/l

6 – 9 m mol/l

Blodglukose ikke-fastende

4,5 – 10 m mol/l

6 – 12 m mol/l

Body Mass Index:

<25 kg/m2

Ratio Kolesterol/HDL-kolesterol

<4

Triglyserider

<2.2 m mol/l

Blodtrykk

<140/85

Individuell

vurdering

Røyking

0

0

Mosjon

Hos alle etter

Individuell vurdering

Den diabetiske fot

• Vurder:

– Blodsirkulasjon

– Nevropati?

– Hvor dypt er såret?

– Hvordan er allmenntilstand?

Dette er viktig!

• Diabetikene bør læres opp til å undersøke føttene selv

• Helsepersonell som behandler diabetikere bør også us føttene hos dem regelmessig

• Risikopasienter bør følges opp spesielt og henvises til forterapeut med spesialkompetanse i diabetes

• Diabetikere med fotsår med tegn til dyperegående infeksjon, gangren eller sår som ikke vil gro må henvises til sykehus

GASTRO-INTESTINAL BLØDNING

• Raskt tilsyn av lege:

– Sirkulasjon (puls, BT, perifer sirkulasjon)

– Pågående hematemese: rød? brun?

• Pågående melena: rød? svart ?

– Intravenøs tilgang – minst 2 grove venefloner (≥grønn), start iv væske

– Nulle ut medisiner som øker blødningsfare

– ASA, Plavix, SSRI, NSAID, Marevan

– ØH lab; Hb, hct, INR, trc, b-bank, (i tillegg leverprøver, elektrolytter og nyrefunksjon)

– Obs! Hjertesvikt og lungeødem

Infeksjoner

• Aldersrelatert immunsvekkelse

• Ofte negativ første CRP

• Ca 20-30% uten feber:

– Lavere basaltemperatur.

– Redusert sensitivitet i

hypothalamus

Infeksjoner

• Atypisk sykdomspresentasjon delir,fall

• Symptomer fra det svakeste organet

• Uklarhet mellom akutt og kronisk tilstand

• Pneumonier uten hoste, ekspektorat

• UVI uten dysuri

• Cholecystitt/cholangitt med lite smerter

• Betyr ofte forsinkelse før diagnosen stilles, bidrar til dårligere prognose.

PNEUMONI

• Trenger sykehusinnleggelse som ø.hjelp ved:

– Respirasjonsfrekvens > 30 per min

– Systolisk BT < 90-, diastolisk < 60 mmHg

– Mental forvirring

– Annen alvorlig sykdom i tillegg

– Hvite >30,- eller < 4 /L

SEPSIS

Hyppigst hos middelaldrende og eldre

Temperatur > 38 eller < 36

Hjertefrekvens > 90

Respirasjonsfrekvens > 20

Hvite blodlegemer > 12 eller < 4

2 eller flere av disse kriteriene må være oppfylt for å stille diagnosen

Oppvekst i blodkultur

ALVORLIG SEPSIS : Sepsis pluss holdepunkt for organdysfunksjon for eksempel hypotensjon med oliguri, konfusjon

HUDINFEKSJONER • Varicella zoster virus- risiko for reaktivering øker med

alder. Kan debutere med sterke smerter

• Erysipelas- subkutane blødninger og blemmer

forekommer. Dype nekrotiske sår kan opptre

• Nekrotiserende fascitt- aggressiv, livstruende infeksjon, trenger ø.hjelp kirurgisk intervensjon

SÅR HOS ELDRE

• Leggsår:

– Venøse – oftest i nedre tredel av leggen, i ankelregion. Ofte

foreligger varicer, hypostatisk eksem

– Atrerielle – ofte multiple sår, lokalisert pretebialt, til foten,

tærene, hælen. Smertefulle, spes.om natta, kan føre til

gangren. OBS! Bruk aldri kompresjonsstrømper

Akutt abdomen

• Akutt oppståtte magesmerter

• Forandret tarmfunksjon (luftavgang!)

• Kvalme, brekninger

• Påvirket allmentilstand, takykardi, hypotensjon

• Typiske symptomer kan være fremtredende

• Trenger inleggelse !

• Mulige årsaker: aortadisseksjon, AMI, perforert magesår,

ileus, tarmiskemi, pneumoni, cholecystolithiasis,

divertikulitt, nyrestein

DELIR

Akutt, reversibelt organisk mentalsyndrom som

kjennetegnes ved:

- svingende bevisthetsnivå med oppmerksomhetssvikt

- nedsatt kognitiv funksjon,

- desorientering

- forstyrret søvnrytme

- enten redusert eller økt psykomotorisk tempo

FOREKOMST AV DELIR

Francis 1990 65år+ 22% I/G

Jitapunkul 1992 65år+ 22% I/G

Levkoff 1992 65år+ 38% I/G

Brækhus 1994 65år+ 24% I/G

Gustafson 1989 65år+ 45% O/K

Brannstrøm

McNicoll

1991

2003

65år+

65år+

43%

70%

O/K

Intens.

DELIR TYPER

• Hyperaktiv – ca 30-35%

• Hypoaktiv – ca 20-25%

• Blandet – ca 40-45%

OBS! Ofte tendens til nattlige APSD og

agitasjon

RISIKOFAKTORER

• Høy alder, >80 år

• Nedsatt cerebral kapasitet: demens sykdom, tidligere hjerneslag, Parkinson s-m, depresjon, tidligere delirium

• Dårlig allmenntilstand, underernæring

• Dehydrering

• Cerebral hypoksi, metabolske forstyrrelser

• Høy komorbiditet

• Polifarmasi, medikament- og alkoholavhengighet, psykoaktive stoffer, antikolinerge medikamenter

• Urinblærekateter

• Nedsatt syn eller hørsel, stress

• Isolasjon, immobilisering

• Søvnapnésyndrom

VANLIGE UTLØSENDE

FAKTORER

Infeksjon (sepsis, pneumoni,UVI, feber)

Hjerneslag

Hjerteinfarkt, arytmi, blodtrykksfall, økende hjertesvikt

Lungeemboli/Lungesykdommer med hypoksi

Urinretensjon, obstipasjon

Brudd og andre traumer (høyest etter hip fraktur)

Blødningsanemi, SDH (preoperativ hematokrit <30%)

Elektrolyttforstyrrelser, hypoglykemi

Operasjoner (særlig kardial kirurgi)

Dårlig kontrollerte smerter

Overstimulering, sansedeprivasjon, søvnmangel

Legemidler som utløsende årsak (i

ca 30%)

• Anticholinergika (Scopolamin, Atropin)

• Antidepressanter (Cipramil, Cipralex, Remeron, Sarotex)

• Smertestillende (Paralgin Forte, Morfin, Fentanyl, Voltaren, Ibux)

• Hjertemedikamenter og antihypertensiva (Metoprolol, Digitoxin, Furix, Methyldopa)

• Kortikosteroider (Prednisolon)

• Antiparkinsonmidler (Madopar, Sinemet, Stalevo, Sifrol)

• Antiepileptika (Tegretol, Epinat, Orfiril)

• Antipsykotika (Apodorm, Flunipam, Nozinan, Stemetil) og andre CNS- aktive midler (Aricept, Lithium, Stesolid, Vival)

• Antibiotika ( Selexid, Amoxicillin, Imacillin, Apocillin, Keflex, Ery-Max, Klacid, Nebcina) og sulfanilamider (Trimetoprim, Bactrim)

• Midler med gastrointestenal virkning ( Afipran, Losec, Zantac, Lanzo, Nexium, Loperamid)

• Antihistaminer (Vallergan, Zyrtec, Cetirizin)

DELIRIUM ICD-10

• Delirium, ikke indusert av alkohol eller andre psykoaktive substanser. Alle kriteriene (A-F) kreves oppfylt

A. Endret bevisthet, våkenhet, oppmerksomhet

B. Forstyrret kognisjon, svekket forståelsesevne

C. Minst en av psykomotoriske forstyrrelser *: -endret motorisk atferd (hypo/hyperaktivitet) - økt reaksjonstid - økt eller nedsatt talestrøm

D. Forstyrret søvn-våkenhetsrytmen, vrangforestillinger og synshallusinasjoner *

E. Akutt debut og fluktuerende forløp.

F. Relasjon til somatisk sykdom

I

AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP

BOKS 1

a) Finnes det tegn på akutte endringer i pasientens

mentale tilstand i forhold til hvordan han/hun er til

vanlig?

Nei |__|

Ja |__|

b) Vekslet den (unormale) atferden i løpet av dagen,

det vil si, hadde tegnene en tendens til å komme og

gå eller øke eller avta i styrke?

Nei |__|

Ja |__|

II

UOPPMERKSOMHET

Hadde pasienten problemer med å holde

oppmerksomheten, for eksempel ble han/hun lett

distrahert, eller hadde han/hun problemer med å få

med seg det som ble sagt?

Nei |__|

Ja |__|

III

DESORGANISERT TANKEGANG

BOKS 2

Var pasientens tankegang desorganisert eller

usammenhengende, for eksempel usammenhengende

eller irrelevant konversasjon, uklare eller ulogiske

tankerekker, uforutsigbar endring fra tema til tema?

Nei |__|

Ja |__|

IV

ENDRET BEVISSTHETSNIVÅ

Generelt sett, hvordan vurderer du pasientens

bevissthetsnivå?

|__| Våken (normal)

|__| Oppspilt (anspent)

|__| Somnolent (søvnig, lett å vekke)

|__| Stuporøs (omtåket, vanskelig å vekke)

|__| Komatøs (umulig å vekke)

Er det noen kryss i det grå feltet?

Nei |__|

Ja |__|

CONFUSION

ASSESSMENT

METHOD

(CAM)

Hvis alle punktene i

Boks 1 og minst ett i

Boks 2 er avmerket,

er diagnosen

delirium sannsynlig.

DELIRIUM VED DEMENS

• Delirium som ikke helt tilfredstiller de diagnostiske kriterier

• Banale sykdommer kan utløse delirium

• Psykiske påkjenninger kan utløse delirium

• Urolig miljø kan utløse delirium

TILTAK

• Behandling av utløsende årsak(er)

• O2 tilførsel, Hct>30, SBT>90, normoglykemi, væske, senk temp.

• Seponer alle unødvendige medikamenter. OBS! Antikolinergika

• Adekvat smertebehandling

• Raskest mulig mobilisering (sitte opp i sengen, sitte i stol)

TILTAK FORSET..

• Sansestimulering og nær kontakt til pleier og familie

• Tilrettelegg pasientens miljø. Sørg for ro, hvile, søvn

• Kontroller urin og avføring

• Bedre ernæring, vurder vitamin substitusjon:

-Thiamin hydrochloride (Vit.B1) 100mg iv initialt, videre 50-100mg iv/im daglig

- Cyanocobolamin (Vit.B-12) 1000mcg im/mnd

DET VIKTIGSTE OM DELIR

• Husk om delir ved akutt oppståtte mentale

forandringer

• Skaff opplysninger fra pårørende eller kjent personale

• Husk å se etter hypoaktive symptomer. Bruk CAM

• Delir er uttrykk for somatisk sykdom

• Delir er assosiert med dårlig prognose og kan forebygges

FALL HOS ELDRE

• 30 - 40 % av alle eldre >65 år faller hvert år

• Ca. 10 -15 % av alle fall fører til alvorlige skader

• 50 % av fall hos eldre skjer i eller like utenfor

hjemmet

• Kvinner faller oftere enn menn, og får oftere

frakturer

• Høyere mortalitet hos eldre menn etter alvorlig

fallskade

RISIKOFAKTORER FOR FALL

• Tidligere fall

• Alder > 80 år

• Kjønn - kvinner

• Nedsatt mobilitet

• Kognitiv svikt

• Vertigo/ balansesvikt

• Bruk av psykopharmaka

• Artritt

• Visusreduksjon

• Slag i anamnese

• Ortostatisk hypotensjon

• Lav BMI

• 3 eller flere kroniske

lidelser

• 4 eller flere medikamenter

• Rusmidler/omgivelser

Underærnering

• Inadekvat inntak selv med normal matlyst

• Ca 50% av hospitaliserte eldre er underernærte

• Hos disse: Økt fare for sykdom,

• Økt fare for komplikasjoner,

• Lengre liggetid,

• Høyere mortalitet

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Nyoppstått eller økning av BEHOV FOR HJELP i

dagliglivets aktiviteter (ADL)

Tidsforløp: DAGER TIL 1-2 UKER

Det er pasientens FUNKSJONSEVNE som er

ENDRET

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

• Hyppig grunn til innleggelse

– Av eldre innlagt akutt på med. avdelinger har

43-55% et funksjonstap de to siste ukene før

innleggelse

– Det er særlig hos demente, skrøpelige gamle

og de aller eldste at akutt sykdom

presenterer seg som funksjonssvikt

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

VANLIGSTE SYMPTOMER

MENTAL SVIKT – delirium (akutt forvirring)

FALL OG FALLTENDENS

INKONTINENS

MOBILITETSPROBLEMER – kommer ikke ut av sengen, kan ikke gå til toalettet

DEHYDRERING – får ikke i seg vått eller tørt

Ofte forskjellige kombinasjoner av disse

ÅRSAKER TIL AKUTT

FUNKSJONSSVIKT

• Aldring • Sykdom/skade: - infeksjoner (LVI, UVI, sepsis) - cerebrovaskulære (atypiske hjerneslag, spesielt i bakre

skallegrop) - kardiovaskulære (infarkter uten brystsmerter, arytmier, forverring

av hjertesvikt) - lungeemboli ( OBS! ”uforklarlig” hypoksi) - anemier, elektrolittforsyrrelser - endokrine ledelser (diabetes, thyreoidea) - maligne sykdommer - legemiddelbivirkninger - skader (subduralt hematom, innkilt lårhalsbrudd) - alkoholrelaterte problemer - akutt-psykiatriske tilstander

”AKUTT PLEIE”

• Situasjoner hvor omsorgsapparatet svikter, mens den

gamles funksjonsevne er uendret

• Slike situasjoner er vanligvis ikke grunn til innleggelse i

sykehus, men bør håndteres av omsorgsapparatet i

kommunen