Gjennomføring av Samhandlingsreformen

Gjennomføring av Samhandlingsreformen

Forslag fra Regjeringen 08.04.11

Hvorfor samhandlingsreformen?

Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11

• Lov om folkehelsearbeid• Lov om kommunale helse- og

omsorgstjenester • Stortingsmelding om Nasjonal helse- og

omsorgsplan (2011-2015)• De to lovene skal danne grunnlaget for

Samhandlingsreformen.

5

Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11 forts.

• Nasjonal helse- og omsorgsplan beskriver virkemidlene i Samhandlingsreformen.

• I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester.

6

Helhet og sammenheng

• Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker.

• Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus.

• Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

7

Regjeringens forslag

• Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig. Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem.

• Regjeringen vil foreslå at fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene.

8

Lov om folkehelsearbeid

• Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

• Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

9

Lov om folkehelsearbeid forts.

• Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid– Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får

kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem

10


• Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine.

• Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som skal ha ansvar for forebygging og folkehelse. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse.

11


• Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere.

• Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler.

•

12

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

• Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven

• I forslaget oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans, som er Fylkesmannen.

14

Endringer i andre lover

• I tillegg foreslås det endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven

• Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven, det vil også si sosialtjenesten

15

Kommunens plikter og ansvar forts.

• Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

• Kommunen skal blant annet tilby:– Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder

helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste– Svangerskaps- og barselomsorgstjenester– Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder

legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste

16


• Kommunen skal videre tilby:– Utredning, diagnostisering og behandling, herunder

fastlegeordning – Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering – Andre helse- og omsorgstjenester, herunder helsetjenester i

hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt plass i institusjon, herunder sykehjem, samt avlastningstiltak.

17


• Helsefremmende og forebyggende arbeid– Helse- og omsorgstjenesten skal være en pådriver i

kommunens folkehelsearbeid

• Plikt til samhandling og samarbeid– Legge til rette for samhandling med ulike deltjenester innad i

kommunen og andre tjenesteytere, herunder frivillige organisasjoner

– Samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet

– Samarbeide med brukergruppenes organisasjoner

18


• Kommunen har videre plikt til å yte– øyeblikkelig hjelp– omsorgslønn– boliger til vanskeligstilte– brukerstyrt personlig assistanse– helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i

kriminalomsorgen

• Kommunen skal også sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av tjenestene

19

Finansiering

• Kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler knyttet til utvikling av tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak.

• Ordningen vil fases ut i takt med at nye finansieringskilder etableres i løpet av planperioden.

20

Kommunal medfinansiering

• En kommunal medfinansieringsmodell avgrenset til medisinske behandlingsepisoder (opphold og konsultasjoner) er anslått til om lag 4,2 mrd. 2011-kroner inkludert poliklinisk virksomhet.

• Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012.

21

Utskrivningsklare pasienter

• Antall utskrivingsklare liggedøgn i 2007–2009 var om lag 140 000 i gjennomsnitt hvert år, eller om lag 380 døgnplasser (Norsk pasientregister). Gitt en døgnsats på 4 000 kroner innebærer dette om lag 560 mill. 2011-kroner.

• Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012

22

Plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud

• Plikten fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene (RHF) til kommunene i perioden 2012 til 2015.

• Gradvis overføring skal sikre en forsvarlig innfasing og mulighet for å etablere tilbud. Det er lagt til grunn et måltall for 2012–2013 på om lag 120 000 liggedøgn og en kostnad per liggedøgn på 4 330 kroner (inkludert kapitalkostnader).

23

Behov for ytterligere styrking i kommunene

• I tillegg skal en større del av veksten i helsebudsjettene komme i kommunene, blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid.

24

Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne?

• Samhandlingsreformen skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker

• Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse

25

Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne?

• Brukerne får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet

• Ved å samle de ulike tjenestene i en felles lov blir rettighetene mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne

• Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten

26

Samhandlingsreformen

Hva skjer i Drammensregionen?

Inger Johanne FlingtorpSamhandlingsleder/ Prosjektleder

Drammen kommune

VV-HF og VV-Kommunehelsesamarbeid

Vestre Viken Helseforetak

• Fire somatiske sykehus: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike

• Sykehusavdelinger innen psykisk helse på Blakstad i Asker og i Lier

• Distriktspsykiatriske sentre i Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike (mange mindre enheter)

• Hallingdal sjukestugu

Prosjekt Samhandlingsreformen - Drammensregionen 2012

Prosjekteiere:

FORPROSJEKT”BROBYGGENDE HELSETJENESTER I ET

FOLKEHELSEPERSPEKTIV”Helhet – Nærhet – Kompetanse

Bygger på erfaringene fra ”Geriatriløft Drammen” Geriatriløft prosjektet omhandles i St.meld. 47

Evaluert av Agenda i 2009

Før – I stedet for – Ettersykehusopphold

Bredt perspektiv: Alle aldersgrupper Forebyggende og helsefremmende fokus Lærings- og mestringsfokus / LMS-sentre Koordinerende funksjoner Ambulant virksomhet (kompetanseteam) Legetjenester: Kurativ- og samfunnsmedisin (Fastlegenes rolle, legevakt osv.) Rehabilitering Lindrende behandling og omsorg Rus og psykisk syke Senger: Intermediære, observasjons-/akuttplasser m.v.

Lier

Lier

Hurum

Røyken

N. Eiker

Ø. Eiker

Sande

Drammen

Svelvik

HELSEHUS

HjemmesykepleieAmbulante teamSykehjem








50.660innb.

38.700innb.

76.100innb.

HELSEHUS

HELSEHUS

FOUKommuner

SykehusHøgskolen

Sykehus

Organisering – særskilte utfordringer:

Asker

Kongs-bergsykehus

Vestfold

Vestre Viken - KommunehelsesamarbeidVestre Viken - Kommunehelsesamarbeid

SAMHANDLINGSREFORMEN – DRAMMENSREGIONEN 2010PROSJEKTORGANISERING

REFERANSEGRUPPER

REFERANSEGRUPPER

Samhandlingsprosjekt Drammensregionen 2012

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Forprosjekt Mellom-

prosjekt

Hovedprosjekt

Utredningsfase

Hovedprosjekt

Gjennomføringsfase

Utfordringer: Ansvar – grenseoppgang HF / kommuner Finansiering Geografiske samarbeidsarenaer

Utfordringer: Ansvar – grenseoppgang HF / kommuner Finansiering Geografiske samarbeidsarenaer

Documents

Gjennomføring av Samhandlingsreformen