Gjødselaktuelt 2/201

Gjødsla har vært på klimakurSIDE 4 - 11

Gjødslas betydning på matvareproduksjonSIDE 12 - 21

Verdien av Fullgjødsel for bonden SIDE 22 – 35

Nr. 1, 2010

Kunnskap gir vekst

®

2 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Innholdsfortegnelse

Side 3 . . . . . . . . . Leder, Knut Røed: Oppretthold matproduksjonen i Norge

Side 4 . . . . . . . . . Hovedsak: Klimagaranti - for gjødsel solgt i Norge

Side 6 . . . . . . . . . Gjødsla har vært på klimakur!

Side 12 . . . . . . . . Hovedsak: Gjødslas betydning for matvareproduksjon

Side 14 . . . . . . . . God agronomi gir god økonomi

Side 16 . . . . . . . . Nitrogen og hvete hånd i hånd

Side 20 . . . . . . . . Er smartere gjødsling en del av svaret?

Side 22 . . . . . . . . Hovedsak: Verdien av Fullgjødsel® for bonden

Side 24 . . . . . . . . Ta vare på jordas fruktbarhet

Side 26 . . . . . . . . Kan vi få mer ut av enga?

Side 30 . . . . . . . . Skreddersydd fosfor

Side 32 . . . . . . . . Gjødsling for et bedre grovfôr

Side 34 . . . . . . . . Fruktig samarbeid

GjødselaktueltRedaktør: Solrun HjelleflatAnsvarlig redaktør: Knut RøedPhoto: Yara, Istockphoto, FAOGrafisk produksjon: Digitalfabrikken AS, digitalfabrikken.noTrykket av: Pro-X As, www.pro-x.noUtgitt av: Yara Norge AS, februar 2010

Denne trykksaken er miljøvennlig og merket med svanen.

Innhold

MILJØMERKET

241Trykksak

652

Landbruksmeldingen som ble vedtatt i Stortinget i 1999 har lagt grunnlaget for landbruket i Norge de siste 10 årene. Regjeringen ønsker nå å fremme en ny landbruksmelding som skal legge rammene videre framover. Her er det er viktig å legge til grunn en målsetting om et fortsatt aktivt landbruk med høy produksjon i årene som kommer.

Norge har en selvforsyningsgrad av jordbruksprodukter på drøyt 50%, det vil si at vi er avhengig av en stor importandel for å dekke matbehovet vårt. Folketallet i Norge forventes å øke betydelig i årene som kommer. Framskrivninger viser at det kan stige til 6,9 millioner mennesker de neste 50 årene, det vil si 40% økning i forhold til i dag. Dette viser at det er et stort behov for å øke norsk mat-produksjon framover. Alternativet er økt import, som innebærer større kli-mautslipp og press for omlegging av verdens skogområder til jordbruk.

leder:

knut røed

leder:

Knut Røed er sivilagronom fra UMB,

har arbeidet i Yara siden 1995, både i norge og

internasjonale markeder.

stIllInG:

Salg- og markedsansvarlig for Yaras virksomhet

i norge.

sak:

et fortsatt aktivt og effektivt landbruk med

høy produksjon bør være en målsetting for norsk

landbruk også i årene fremover.

Yara følger utviklingen i landbruket også internasjonalt. Verdens behov for mat vil fortsette å øke. Samtidig ser vi at det er klare begrensninger i viktige ressurser som egnede jord-bruksarealer og vannressurser. Det er derfor ingen selvfølge at det vil være like enkelt å øke importen av mat i årene framover. Derfor er det ikke nok å opprettholde dagens jord-bruksproduksjon i Norge, man må øke den.

Denne økningen skal skje med minst mulig miljøbelastning. Yaras mål-setning er at våre produkter skal bidra til økt produksjon, med lavest mulig miljøbelastning per produsert enhet. Yara har gjort betydelige investeringer for å redusere klimautslippene ved egen produksjon, og utarbeidet gjød-slingsråd og hjelpemidler for å opti-malisere gjødslingen, både for bondens økonomi og miljøet. Dette kan du lese mer om i denne nye utgaven av GjødselAktuelt.

oppretthold matproduksjonen i Norge

3YARANr. 1, 2010. noRge

Leder: Knut Røed

Norsk landbruk har en multifunksjonell rolle, men det bør alltid være en overordnet målsetning at vi skal være effektive matprodusenter og produsere mat av god kvalitet. Produksjonsmålet betyr ikke at vi skal se bort fra andre landbrukspolitiske målsetninger, men disse hensynene må ikke overskygge behovet for en aktiv jordbruksproduksjon i Norge.

4 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Klimagaranti


Klimagaranti

klimagaranti - for gjødsel solgt i Norge

Gjødsla har vært på

klImakur! et viktig tiltak for fremtidig matproduksjon og fremtidige generasjoner.lIvsløpsanalyse gjødsel må vurderes i et «livsløp»

- det må tas hensyn til utslipp fra produksjon og distribusjon, så vel som ved gjødsling og fra jorda.

nyhetsmeldInG:

Det siste fra YaraYara garanterer nå at klimagassutslippene er halvert til fire kg Co2-ekvivalenter for hver kg nitrogen de produserer for det norske markedet.

Yara har gjennom flere år hatt en målrettet innsats for å redusere utlipp av klimagasser og har nå innstallert ny renseteknologi i fabrikkene . Dette i kom-binasjon med Yaras gjødslingsråd og teknologi for bruk av gjødsla, gjør det mulig å halvere matens klimaavtykk sammenliknet med tidligere .


Yara har satt seg høye klimamål, og har inves-tert mye for å øke energieffektiviteten og redu-sere klimagassutslippene fra egen gjødselpro-duksjon . Selskapet tar nå til orde for å øke produktiviteten i landbruket for å sikre mat-produksjonen og dempe klimaendringene . Til-gjengelig areal for landbruksproduksjon tren-ger å bli brukt på en mest mulig effektiv måte for å sikre matforsyning uten at arealet øker . Å hindre avskogning er en av de viktigste fak-torene for å redusere klimabelastningen . Gjennom lagring av karbon i jorda, samt økt produksjon av biomasse, kan imidlertid land-bruket bli en del av løsningen .

lanserer GarantI

Yara lanserer nå en garanti om at Yara produsert gjødsel som selges i Norge, Sverige, Danmark og Finland er produsert med lavest mulig utslipp, og er lavere enn 4 kg CO2-ekvivalenter per kg N . Dette gjør det mulig for bonden og andre aktø-rer å ta miljømessige hensyn og minimalisere klimaavtrykket fra landbruket . Garantien imø-

Med ny renseteknologi installert i fabrikkene vil Yara gi en garanti til bonden om at gjødsla er produsert med lavest mulig utslipp. Dette sammen med lokalt tilpasset sortiment, gjødslingsråd og hjelpemidler gjør det mulig å redusere klimagassutslippene fra matproduksjonen med mer enn 50 prosent.

Gjødsla har vært på klimakur!

Klimaavtrykket inkluderer alle ustlipp både fra Yaras produksjon og fra våre leverandører. Våre lave utslipp er veri-fisert av DNV, og gjør at vi kan garan-tere klimaavtrykket vårt.tore k. jenssen Direktør for helse, miljø og sikkerhet, Yara.

"

tekommer kravet fra svensk matindustri for klimamerking av mat .

det handler om bærekraftIG

matproduksjon

Det er begrensende arealer tilgjengelig for land-bruk . Å tilrettelegge nye arealer for landbruk fører dessuten til økte utslipp av CO2 . Med for-ventning om en økning til 8,5 milliarder men-nesker innen 2030, må matvareproduksjonen økes med mer enn 50 % og man kan stille seg spørsmålet om landbrukets krav om produk-tivitet er forenlig med bærekraft? Hva med kli-magassutslippene fra produksjon og bruk av mineralgjødsel?

Yara har hundre års kunnskap og erfaring fra produksjon og bruk av plantenæring . Ved å bruke gjødsel produsert med lavest mulig utslipp, tilpassede gjødslingsråd og best til-gjengelig teknologi for effektiv gjødsling; kan avlingen økes mens matens klimaavtrykk redu-seres med mer enn 50 % . En slik strategi gjør det mulig å mette en voksende befolkning uten å dyrke ny mark, noe som vil lette presset på gjenværende arealer av skog og våtmark- sområder . hva så med uslIppene fra

Gjødselproduksjon?

Yara tilhører en industri som slipper ut driv-husgasser som forårsaker klimaendring . Pro-duksjon, transport og tilførsel av mineralgjød-sel bidrar direkte eller indirekte med utslipp av klimagasser, både karbondioksid (CO2) og lyst-gass (N2O) . På den annen side bidrar mineral-gjødsel til økt biomasseproduksjon slik at mer CO2 bindes i plantene .

Klimaendring utfordrer Yaras virksomhet til ny forskning for å rense utslipp fra egen pro-duksjonen . Klimaavtrykket avhenger av ener-giforbruket, hva slags råstoff som brukes i ammoniakkprosessen og utslippene fra salpe-tersyreproduksjon . I mange år har Yara arbei-det med ny renseteknologi som reduserer utslipp av lystgass (N2O) med opptil 90% og som i dag er installert i alle våre fabrikker . (Det brukes best tilgjengelig teknologi (BAT) som også inkluderer energieffektivisering ved fabrik-kene) . Det resulterer i at fabrikkene som pro-duserer for det norske markedet nå har halv-ert sine klimagassutslipp med 50% .

hva med uslIppene fra landbruket?

Ved optimal gjødsling, kan utslippene fra land-


Klimagaranti

av: solrun hjelleflat

klImamerkInG; Klimagarantien vil ikke påvirke gjødselprisen. Det er en investering som er gjort over flere år.

bruket reduseres betydelig, da en forbedring av N-effektiviteten vil redusere klimabelast-ningen med 10-30% . Bonden må forsikre seg om at type nitrogengjødsel, mengde og tids-punkt for gjødsling ikke fører til økt klima-gassutslipp på grunn av denitrifikasjon, ammo-niakkfordamping eller avrenning . En god jordstruktur øker N-effektiviteten og reduse-rer lystgasstapene . Optimal N-effektivitet redu-serer ikke bare klima- og miljøpåvirkningene, men er også avgjørende for økt produktivitet og god lønnsomhet .

Yaras forskning og erfaring gjennom mange år har utviklet gjødslingskonsepter tilpasset ulike vekster og dyrkingsforhold . Dette gjør det mulig for bonden å velge riktig type gjød-sel og tilføre denne mest mulig effektivt . En rekke hjelpmidler som Yara N-sensor™ og Yara N-tester™, i tillegg til analyseverktøy på inter-nett, er utviklet for å hjelpe bonden .

klImareGnestykket på mIneralGjødsla

Når både gjødselproduksjon og gjødselbruk tas i betraktning har regnestykket endret seg . Etter at ny renseteknologi er installert er det ikke lenger lystgass fra produksjonen som gir

modell:Yara har redusert

klimaavtrykket fra gjødselproduksjonen

med 35-40% i forhold til hele «livsløps-

avtrykket.» Forbedrer man n-effektiviteten i landbruket reduseres

klimabelastningen med ytterligere 10-30%.

BAT er best tilgjengelig teknologi

for energi-effektivisering og lystgassrensing i

fabrikkene.

Økt n-effektivitet vil sørge for høyere opptak

i avlingen og gi en ytterligere reduksjon av

utslipp fra landbruket.

høyest utslipp, men utslipp fra landbruket . En ytterligere reduksjon ved bruk av mineralgjød-sel kan oppnås ved presisjonsgjødsling og økt N-effektivitet som sørger for høyere opptak i avlingen, og det blir mindre igjen i jorden som kan tapes som lystgass .

Gjødsel fungerer som en katalysator for å fange mer av solenergien . Fra feltforsøk ser vi at det fanges mer energi i biomassen, enn den ener-gien som brukes for å produsere og bruke gjød-sel . Avlingene binder også større mengder CO2 enn de totale utslipp fra produksjon og bruk av gjødsel .

Det samme gjelder for gjødsling av skog . Skog og våtmarksområder lagrer 2-8 ganger mer CO2 enn dyrka mark .

Å ta vare på landbruket i alle land vil bli en viktig del av klimastrategien fremover .

Se mer info: www.yara.no/klima


Modell

Landbrukets klimautfordringer må løses innenfor rammene for matvaresikker-het. Med begrensende arealer tilgjengelig for landbruk betinger det økt effekti-vitet og lavere ustlipp.

Svenskene innfører klimamerking på mat

På FAOs «World Summit on Food Security» avholdt i Roma i november 2009, ble matsikker-het direkte knyttet til klimaendringer . Det ble argumentert for at den enorme oppgaven det er å øke matproduksjonen for å møte fremtidige behov, som tilsier en produksjonsvekst på 70% i forhold til dagens nivå innen 2050, kan løses . Projeksjoner viser at 90% av denne økningen

vil måtte komme fra økte avlinger og mer inten-siv dyrking, mot bare ti prosent fra utvidelse av dyrket areal . Behovet for økt produktivitet er ytterligere illustrert ved en synkende produkti-vitetsrate i senere år . Ifølge FAO er den forven-tet å falle til 1,5 prosent frem til 2030 . Verdens økende befolkning er helt avhengig av et inten-sivt jordbruk .

Svensk Sigill har de 2 siste årene arbeidet med klimamerking av mat, og sett på matens kli-maavtrykk fra produsent til butikk . Modellen tar for seg produsenten som må vise til reduk-sjon av utslipp via innsatsfaktorene og egen pro-duksjon . Man tror at merkingen kan skape

konkurransfordeler for produsenten og bli et økonomisk insitament for å legge om til mer klimavennlig produksjon . Ifølge forbrukerun-dersøkelser er klimamerking på mat sterkt etter-spurt hos den svenske forbrukeren, som nå kan orientere seg fra et eget merke på varen .

KOMMENTAR

FAKTA


Klimagaranti

produksjon transport jordbruk

optImalIserInG av Gjødsel-produksjonennår man opererer med «Best Tilgjengelig Teknologi» (BAT) i ammoniakk- og salpeter-syrefabrikkene, gir dette et totalt klima-avtrykk på 3,6 kg Co2 -ekvivalenter per kg n for An-holdig mineralgjødsel.

transport gjødsel transporteres ved hjelp av skip, bil eller jernbane.europeisk gjennomsnitt: 0,1 kg Co2 per kg n.

Gjødselbruk nitrogen, enten det har sitt opphav fra organisk gjødsel eller mineralgjødsel, vil ved hjelp av mikroorganismer omformes i jorda. I denne prosessen kan det tapes lystgass til atmosfæren. I tillegg tapes Co2 ved kalking og bruk av landbruksmaskiner. gjennomsnittlig utslipp for An-holdig mineralgjødsel: 5,6 kg Co2 per kg n.

Produksjon, transport og bruk av mineralgjødsel medfører utslipp av klimagasser, hovedsaklig karbondiok-sid (CO2) og lystgass (N2O) . På den annen side bidrar mineralgjødsel til økt biomasseproduksjon og dermed mer opptak av CO2 i plantene . Og bruk av gjødsel gir økte avlinger, noe som reduserer behovet for at nytt land må pløyes opp og hindrer dermed økte klimagassutslipp .

3,6 kg Co2-ekv

0,1 kg Co2

5,6 kg Co2- ekv

75 kg Co2

10 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Livsløpsanalyse

LivsløpsanalyseFor å vurdere den klimamessige betydningen av gjødsel, må alle forhold tas med, både de positive og de negative. gjødsel må vur-deres i et «livsløp» - det må tas hensyn til utslipp fra produksjon og distribusjon, så vel som ved gjødsling og fra jorda. Dette gir en bedre forståelse av hva man kan og bør gjøre for å forbedre kar-bonbalansen. Les mer på www.yara.no

bruk av bIomasseproduksjon av bIomasse skoG oG våtmarker

produksjon av bIomasse Plantene tar opp store mengder Co2 i løpet av vekstperioden. optimal gjødsling kan øke biomasseproduksjonen og Co2-opptak med 4-5 ganger sammenlignet med ugjødsla. et eksempel: en avling på 8 t/ha, gjødsla med 170 kg n/ha, vil fange opp 12 800 kg Co2 per ha i kornet. Dette innebærer et opptak på 75 kg Co2 per kg n tilført. n.

BRUK AV BIOMASSE Hoveddelen av biomassen som produseres på jordbruksareal går til mat eller fôr. Co2- fangsten er derfor kortvarig og kan ikke bli sett på som et karbonlager i stor skala. Bal-ansen gir derimot et annet utslag for bioener-gi siden den erstatter fossilt brensel. For ek-sempel: ved å bruke biomasse istedenfor olje til oppvarming, reduseres Co2 utslippet med hele 70-80%.

SKOG OG VÅTMARKER Skog- og våtmarksområder lagrer 2-8 ganger mer Co2 enn dyrka mark. Arealbruksendring, hovedsakelig ved å brenne ned regnskogen, er en stor kilde til karbonutslipp, og står for 20% av menneskeskapte Co2-utslipp. Vern-ing av tropiske og nordlige skogområder er det største bidraget til å bremse den globale oppvarmingen. Intensivt landbruk reduserer presset for ytterligere arealbruksendringer.

75 kg Co2

75 kg Co2

Co2


Livsløpsanalyse

12 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Gjødslas betydning for matvareproduksjon


Gjødslas betydning for matvareproduksjon

Gjødslas betydning for matvareproduksjon

verdIen av å Gjødsle

god agronomi gir god økonomi.norsk hveteprodukjson nitrogen og hvete, hånd i hånd.smartere GjødslInG

en delgjødslingsstrategi for bygg og havre kan være effektivt for økt avling og kvalitet.

nyhetsmeldInG:

Det siste fra YaraMed forventning om en økning til 8,5 milliarder mennesker innen 2030, må matvareproduksjonen økes med mer enn 50%.

Den viktigste veien mot global matsikkerhet ligger i vesentlig økning av land-brukets produktivitet . Eksisterende dyrket mark og jordbruksteknologi må utnyttes til det fulle . Uten mineralgjødsel ville ytterligere to milliarder lide av sult . Det er anslått at rundt 48% av verdens befolkning lever av mat pro-dusert ved hjelp av mineralgjødsel .

14 YARAnoRge Nr. 1, 2010.God agronomi gir god økonomi

HVORFOR DRIFTSREGNSKAP?

et driftsregnskap gir bonden et mer korrekt bilde av lønnsomheten i gårdsdrifta enn skatteregnskapet. Dette gjør det enkelt å sammenligne siste år med tidligere år og påvise sterke og svake sider ved dagens drift. noe som gjør det enkelt å endre drifta der en har dårlig resultat i forhold hva man ønsker å oppnå.

Større driftsenheter og små marginer gir stort behov for god økonomisk oversikt over produksjonen på gården. Driftsregnskap er et nyttig verktøy for å styre drifta. Det skal liten innsats til for å omforme skatteregnskapet til et driftsregnskap. Bønder med gode kunnskaper om biologi og teknikk fikk best økonomisk re-sultat i kornproduksjon på Romerike.

God agronomi gir god økonomi

Romerike Landbruksrådgiving har i nært sam-arbeid med regnskapskontor samlet bønder for å lage driftsregnskap for sin kornproduksjon . Alle var erfarne og velutdannede bønder, men det var stor forskjell på økonomisk resultat på de ulike gårdene . De største forskjellene i drifts-resultat skyldtes:

1 Avlingsnivå2 Maskinkostnader 3 Utnytting av ulike miljøtilskudd

avlInGsnIvå

Variable kostnader til gjødsling, såkorn og sprøyting varierte relativt lite i denne gruppa . For plantevern var det tendens til dårligere økonomisk resultat der det var brukt minst plantevernmidler . Gjødsling var utført etter gjeldende normer hos alle, og kombigjødsling er standard på Romeriksleira .

Det var betydelig forskjell i avlinger, også mel-lom gårder med noenlunde like naturgitte for-hold . Best avlinger var det hos bønder med høy kompetanse og stor interesse for sin produk-sjon . De har god kontroll på grøfting og kal-king på arealene . De er flinke til å følge med på det som skjer på jordene og setter inn tiltak til riktig tid . Bøndene med best resultat har god kontakt med yrkesbrødre og vinner erfa-ringer av det . Gode avlinger fant vi både hos produsenter med lite og stort areal . Gårder med

godt resultat var flinkere enn andre til å vari-ere mellom ulike vekster . Ulik pris på levert korn bidro også en del til ulikt økonomisk resultat . Det er fortsatt en gevinst i å levere korn utenom innhøstinga, og få levert korn til formål som matkorn eller såkorn . maskInkostnader

Totale maskinkostnader for bruka varierte mel-lom 200 og 500 kr/dekar . Maskinkostnadene blir høye ved lite areal dersom en skal ha alt utstyr . Der kostbart utstyr ble leid inn, kom en vesentlig bedre ut . Nytt og kostbart utstyr må brukes mange driftstimer for å få ned kostna-den per time eller pr . dekar . Samarbeid mel-lom produsenter er viktig for å få ned maskin-kostnader . Samarbeid gir ofte en triveligere hverdag .

mIljø

Mange ville forvente at de som hadde meste-parten av arealet i stubb over vinteren ville få dårligere avling . På Romerike var det imidler-tid flere bønder med høye avlinger selv om are-alet var urørt om høsten . Regionalt miljøpro-gram premierer stubbareal . Det betyr at de behersker en ny dyrkingstek-nikk, og produserer korn på en mer miljøvenn-lig måte enn tidligere . Stor omtanke for jord-struktur er også et kjennetegn for bønder som oppnådde best økonomisk resultat .

av: jan stabbetorp

01: årets

GjødslInGsforsøk: Bekrefter at

kombisåing gir klare fordeler på

Romeriksleira.Her har Roger Kollstuen og Jon

Herman Wold-Hansen i Romerike Landbruks-rådgiving fått hjelp av

forsker Bernt Hoel, Bioforsk og einar

Strand, kornkoordinator i norsk Landbruks-

rådgiving.

02: romerIke:

Det kreves en god agronom for å få gode

kornavlinger i leirbakkene.


God agronomi gir god økonomi

02

01 rIktIG GjødslInG I praksIs praktIske prøver med sentrifugalspredere viser at det som regel ikke er noe galt med selve utstyret dersom gjødslinga blir ujevnt spredd. Riktig innstill-ing og bruk, samt kontroll er avgjørende! Sentrifu-gal – og pendelspredere brukes på 2/3 av jordbruk-sarealet i norge. Det er krevende å stille inn og bruke sprederen riktig. Jevn spredning og riktig mengde blir enda viktigere når gjødselprisen stiger, og er en forutsetning for optimale avlinger. Det lig-ger også en miljøgevinst i å spre gjødsla riktig.

sjekklIste før våronna:forutsetnInGer for jevn sprednInG

god gjødselkvalitet, med god bruddstyrke og minst mulig støv. Kontroll av sprederens tilstand, godt vedlikehold betaler seg! Riktig innstilling Utstyr for kontroll av mengde og sidefordeling. Utstyr for kontroll av spredejevnhet (ustyr kan kjøpes fra Yara)

Gode råd

Riktig kjørehastighet. Riktig turtallet på kraftuttaket (oftest 540 o/min). Riktig høyde, avvatring (oftest parallelt med bakken) Rengjøring av skiver og spredevinger. Bruk instruksjonsboka.

følG spredetabellene

Disse finner du i instruksjonsbøker og på fabrikantenes hjemmesider oppdaterte tabeller finnes også på www.yara.no med linker til spredefabrikantenes hjemmesider. For andre spredere, ta kontakt med produsent/forhandler eller norges vel.

16 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Nitrogen og hvete hånd i hånd

Parallelt med økende kornproduksjon har det også blitt kraftig fokus på miljøbelastningene som oppstår som en følge av intensiv korn-dyrking . Er det grunn til å frykte at andelen norskprodusert mathvete vil falle fremover i takt med miljørestriksjoner som pålegges innenfor områdene gjødsling, jordarbeiding og plantevern? I den forbindelse er det flere utviklingstrekk i norsk hveteproduksjon som bekymrer Yara .

hva skjer om nItroGennormene

reduseres?

Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) lanserte KLIMAKUR 2020 i februar . Her lanseres 160 tiltak som kan redusere klima-gassutslippene fra ulike sektorer i norsk næringsliv . I landbrukssektoren rettes stor opp-merksomhet mot mer effektiv gjødsling med nitrogen . Blant annet foreslås følgende:• Nitrogennormen til korn skal senkes med 15%, det anslås at avlingsnedgangen som følge av dette blir blir 4,5% .

Produksjonen av innenlandsk mathvete er en suksesshisto-rie i norsk landbruk. På 70-tallet produserte norge kun 4-5% mathvete, men gjennom målrettet FoU-innsats har andelen norsk-produsert mathvete steget over 75% av det totale kon-sumet flere sesonger på 2000-tallet. Ifølge opplysn-ingskontoret for brød og korn ble det dyrket 381 000 tonn hvete i norge i 2007. 303 000 tonn ble brukt som mathvete, resten ble benyttet som dyrefôr.

nitrogen og hvete hånd i hånd

Generelt vil god agronomi som legger til rette for friske planter med rotsystem som effektivt utnytter tilgjengelige næringsstoffer alltid være ønskelig.huGh rIley Forsker, Bioforsk.

"

tIlførsel; Korrekt tilførsel av nitrogen gir hveten høyt protein-innhold og gode bakeegenskaper.

• Innføre skjerpede krav til gjødslings- planlegging .• Innføring av kunstgjødselavgift .

Danmark er det landet i Europa som har gått lengst i å redusere N-gjødsling til korn . I Dan-mark er det innført en nasjonal N-kvote på 200 000 tonn nitrogen i mineralgjødsel . Dette er lavt i forhold til dyrket areal, men kvoten må vurderes på bakgrunn av at danskene dri-ver en svært intensiv eksportrettet husdyrpro-duksjon . For noen år siden anslo man antall gris i dansk svineproduksjon til 25 millioner (antallet har sunket til 17-18 millioner etter finanskrisen) . Mange danske gårdbrukere har dermed store mengder husdyrmøkk tilgjenge-lig . Det er dessuten verdt å minne om at nes-ten 65% av Danmarks totale areal er dyrket mark, i motsetning til Norges beskjedne 3,5% . Miljøutfordringene i dansk landbruk blir der-for langt større enn i Norge .

hveteavlInGene staGnerer

I Danmark har avlingsøkningen i hvetedyr-kingen stagnert siden slutten av 90-tallet . På årets Plantekongress var det flere foredrag som prøvde å belyse hvorfor denne avlingsstagna-sjonen er inntruffet . Det ble pekt på flere årsaks-sammenhenger:

• Redusert N-gjødsling til korn .• Økt bruk av husdyrgjødsel i korndyrkingen har gitt pakningsskader og mer usikker gjød-selvirkning .• Redusert bruk av plantevernmidler .• Redusert antall gårdbrukere har gitt redusert dyrkingsintensitet pr . arealenhet . Samtidig som økt arbeidspress har gjort at flere arbeids- operasjoner utføres på ugunstig tidspunkt .• Mer ensidig korndyrking har ført til dårligere vekstskifte .

Effekten av redusert dyrkingsintensitet, er at avstanden mellom det genetiske utbyttepoten-sialet og avlingene som oppnås i praksis er økende i mange vest-europeiske land inklu-dert Danmark .

DET DANSKE BRøDET ER 70% TySK

Sett med norske øyne er det pussig å erfare at danskene importerer nesten all sin mathvete fra utlandet . I dag er bare 30% av mathveten egenprodusert og mathvetearealet forventes å falle ytterligere de neste årene . For bare få år siden var 70% av mathveten produsert innen-landsk, men i løpet av kort tid har danske mil-


Nitrogen og hvete hånd i hånd

av: a. roGnlIen/ s. hjelleflat

til råds: Dagens N-normer ble utarbeidet på bakgrunn av feltforsøk tilbake på 90-tallet, forteller Riley, og det er absolutt grunn til å vurdere om N- normene bør oppdateres . Skal vi endre N- normene til korn, bør man først gjennomgå dagens kunnskapsstatus, hevder Riley . På årets Bioforsk konferanse sammenlignet Riley dagens normtall med økonomisk optimal N-gjøds-ling . Konklusjonen var at gjødslingsnormer ligger noe under økonomisk optimale N-meng-der, forutsatt at avlingsnivået stemmer med den forventete avlingen som er lagt til grunn .

Redusert N-gjødsling vil sannsynligvis senke avlingsnivå samt proteinprosent i hvete, men når det gjelder hvetens matkvalitet er Riley mindre bekymret . For noen år siden ble det gjort en grundig studie av sammenhengen mel-lom proteininnhold, avlingsnivå og nitrogen-gjødsling . Ved avlingsnivå under 650 kg/daa vil proteininnholdet med stor sannsynlighet ligge over 12% med dagens gjødslingsanbefa-ling forteller han, forutsatt delgjødsling . Uten delgjødsling vil proteinprosent kunne falle rundt 0,8% . Størst fare for å komme for lavt på proteinprosent er det ved høye avlingsnivåer i høsthvete ut fra Rileys vurdering .

jøregler ført til at mathveten har fått for dår-lig kvalitet . Gjødselnormene er nå så lave at det ikke er mulig å heve proteinprosenten og bakekvaliteten slik at hveten klassifiseres som mathvete . For å kompensere for dette kan dan-ske gårdbrukere søke om å produsere mathvete på inntil 50 000 ha årlig . På dette arealet vil N-gjødslingen bli korrigert i forhold til jord-type, forgrøde og historisk avlingsnivå . (I snitt blir det et tillegg på ca . 4-5 kg N/daa) . Erfarin-gene viser at dette heller ikke er tilstrekkelig og mye av hveten blir likevel klassifisert som fôrhvete .

er de danske erfarInGene med redusert

n-GjødslInG relevante under norske

forhold?

Norge er ikke uten videre sammenlignbart med Danmark . Proteinkvalitet henger sammen med hvetesort, og norske forskere satser på å utvikle hvetesorter med sterk proteinkvalitet . Andelen vårhvete i Norge er dessuten langt høyere sammenlignet med Danmark . På tross av ulikhetene, er det viktig å vurdere hvordan 15% reduksjon i N-gjødslingen vil påvirke norsk hvetekvalitet . For å belyse dette har vi spurt forsker Hugh Riley ved Bioforsk Øst Apelsvoll

aktuell:

huGh rIley

forsker ved bIoforsk:Hugh Riley har arbeidet 32 år som forsker i Bioforsk. Hans arbeidsområde er planteproduksjon på friland (jord og hagebruk), med særlig fokus på jordarbei-ding, vanning, gjødsling, jor-dforbedring og jordstruktur.

18 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Nitrogen og hvete hånd i hånd

Vi spør Hugh Riley om hvilke grep han kunne tenke seg å gjennomføre for å bedre n-effektiviteten i hvetedyrkingen.

• Det norske hvetearealet var i 2008 totalt på 907 000 daa, hvorav 566 000 daa vårhvete og 367 000 daa høsthvete .

• Gjennomsnittlig hveteavling i Norge var 485 kg/daa i 2008 .

• Proteininnholdet er i stor grad styrt av nitro-gengjødsling, mens proteinkvalitet er avhengig av hvetesort .

• For å oppnå matkvalitet i hvete må proteininn-holdet ligge over 10% .

• Høsthvetesortene Bjørke, Magnifik og Olivin er de høsthvetesortene som avregnes etter proteinprosent .

• De øvrige høsthvetesortene har svak protein-kvalitet og har derfor nøytral prisgradering for proteininnhold .

• Omlegging til redusert jordarbeiding gjør det langt mer usikkert å dyrke høsthvete . I 2009 ble høsthvetearealet redusert med over 120 000 daa grunnet dårlig overvintring .

LENGST MED GOD AGRONOMI

FAKTA OM NORSK HVETEDYRKING

01: hvete: Dagens gjødslingsnorm til hvete ligger noe under økonomisk optimum.

02: presIsjonsGjødslInG: Yara n-Sensor™ er svært effektivt på delgjødsling i hvete. Yara n-sensor™ måler klorofyllet og plantetetthet som igjen styrer presis tildeling av gjødsla mens du kjører.

Generelt vil god agronomi som legger til rette for friske planter med rotsystem som effektivt utnytter tilgjengelige næringsstoffer alltid være ønskelig, sva-rer Riley . Men har han noen konkrete tiltak som bedrer N-effektiviteten? Her mener han fokuset bør være på tre hovedområder:

• Forventet avling: Den må være realistisk . Grunn-laget for N-effektiv hveteproduksjon er å tilpasse N-mengden best mulig til bestandets avlingspoten-siale . Mathvetedyrkerens treffsikkerhet med tanke på avlingsforventning blir dermed avgjørende .

• Delt gjødsling: Andre gangs gjødsling bør utføres i perioden fra strekningsfase til aksskyting . Dette er en fordel fordi man da har mer informasjon om åkerens avlingspotensiale . Vårgjødsling kan gjerne være moderat, mens andre gangs gjødsling aktivt kan brukes for å tilpasse N-mengden til de aktuelle forhold .

• Presisjonsgjødsling: Avlingspotensialet varierer betydelig innenfor skifter . Gjennom presisjonsgjøds-ling tilpasses gjødslingen etter avlingsvariasjonen . Dette er en fornuftig og fremtidsrettet tilnærming for å fremme høy N-effektivitet .

01

02


Nitrogen og hvete hånd i hånd

delGjødslInG I vårkorn

Radgjødsling om våren er den mest effektive gjødslingsmetoden for å oppnå gode kornavlinger med minst mulig miljøbelastning . Dagens gjødslings-praksis i bygg og havre, hvor man til-deler all gjødsla om våren, gjør imid-lertid at man mister handlingsrom knyttet til avlingsvariasjon . En del-gjødslingsstrategi i bygg og havre kan derfor være et effektivt grep for å imø-tekomme miljøkravene som stilles i moderne kornproduksjon . delGjødslInG I vårkorn er et kost-

nadseffektIvt mIljøtIltak:

• De aller fleste gårdbrukere har utsty-ret som trengs for delgjødsling klart til bruk .

• Delgjødsling i vårkorn vil bidra til økt effektivitet under våronna .

• I vekstsesonger med forsommertørke og dårlig kornetablering, kan delgjøds-lingen kuttes ut og gårdbrukeren kan spare kostnadene til delgjødslingen i dårlige kornår .

mIljøGevInst I bestemte sItuasjoner

Regnvær like etter såing kan føre til at nitrogen vaskes nedover i jordprofilet . Landbruksfaglig bør man i en slik situ-asjon kompensere N-tapet, men ut fra miljøhensyn er en tilleggsgjødsling lite ønskelig like etter våronna . En plan-lagt delgjødslingsstrategi i en slik situ-asjon, åpner for å tilføre mer nitrogen uten at miljøet belastes . Mange prakti-kere har også erfart at i kjølige sesong-er med vekststagnasjon, kan kornet respondere svært bra på tildeling av lett-tilgjengelig nitrogen i form av Kalksal-peter™ . Har man allerede planlagt en delgjødsling, kan et slikt tiltak gjen-nomføres uten at miljøet belastes unødvendig .

kornkvalItet

De siste årene har det vært sterkt fokus på kornkvalitet . Fokuset på fusarium og mykotoksiner er et alvorlig problem i korndyrkingen og dette gir oss nye utfordringer som vi må lære å hånd-tere . Årsakssammenhengene er kom-plekse, men fra hvetedyrkingen vet vi at delgjødslingsstrategier gir mindre legde og høyere proteinprosent i

kornet . Yara tror ikke at delgjødslings-trategier i havre og bygg vil løse alle utfordringene, men vi tror at delgjøds-ling i vårkorn kan bidra i positiv ret-ning, og da særlig der man klarer å forebygge legde .

konklusjon

Yara håper at delgjødsling i vårkorn vil bre om seg, rett og slett fordi vi tror at denne gjødslingsmetoden innebæ-rer et noe økt avlingsnivå, økt effekti-vitet i våronna, litt bedre kornkvalitet samtidig som det oppnås en klar mil-jøgevinst . Litt smartere gjødsling med andre ord .

20 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Er smartere gjødsling en del av svaret?

Med en selvforsyningsgrad på 50% bør norsk landbrukspolitikk fremdeles ha som målsetning å produsere mer korn. også i fremtiden vil derfor avlingsøkning og kvalitet stå i fokus innen-for korndyrkingen. Spørsmålet er, om korndyrkere kan gjødsle litt smartere, slik at vi oppnår høyere avlinger, bedre kornkvali-tet samtidig som vi demper negative miljøbelastninger?

Er smartere gjødsling en del av svaret?

av: anders roGnlIen

delGjødslInG I byGG (2003-2005)

Som vi ser er det ikke helt korrekt ovenfor når vi sier at delgjødsling i bygg har gitt 1-3% avlingsøkning i den siste store forsøksserien fra 2003-2005. Av-lingsgevinsten må vurderes på bakgrunn av nedbørsmengdene, og det er sær-lig ved store nedbørsmengder (<150 mm) tidlig i sesongen at delgjødsling gir avlingsgevinst av en viss størrelse.

nedbør mm nedbør mm nedbør

3 bl.stadiet

b

Flere forsøksserier har vurdert delgjødslingsstrategier i bygg og havre på Østlandet og i Trøndelag. Forsøksseriene har litt ulike konklusjoner, men det er ikke overraskende siden kjølig og fuktig vær forsterker effekten av delg jødsling i vårkorn.

På 90-tallet vurderte BioForsk Øst Apelsvoll delgjødsling til bygg i Trøndelag (Grønn Forskning 1/98) . Konklusjonen for delgjødslingsstra-tegier var positive . Delt gjødsling til bygg ga økt avling (3-4%), mindre legde, høyere proteinprosent og økt N-effektivitet .

Den seneste forsøksserien som belyser delgjødsling i vårkorn på Østlandet (Bioforsk Fokus 2006), konkluderte med at delgjødsling ikke forbedret nitrogenutnyttelsen . I bygg ga delgjødsling en svak avlings-økning (1-3%), mens i havre var det ikke avlingsøkning ved delgjødsling . I forsøksserien var det ikke effekt på legdeprosent og proteinprosent .

Bioforsk Øst har sammenstilt denne delgjødslingsserien ut fra nedbør etter såing . Tabellen over belyser på en god måte verdien av å delgjødsle ved overskuddsnedbør etter såing .

Yara kunnskap:

BYGG OG HAVRE


Er smartere gjødsling en del av svaret?

22 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Ta vare på jordas fruktbarhet


Ta vare på jordas fruktbarhet

Verdien av fullgjødsel for bonden

Innhold Ta vare på jordas fruktbarhet.Grovfôr Kan vi få mer ut av enga?Innhold gjødsling for et bedre grovfôr.

nyhetsmeldInG:

Det siste fra YaraTopp avling med god kvalitet er fortsatt den viktigste suksessfaktoren i planteproduksjonen.

Etter siste års sparing og tæring på jordreservene er det derfor viktig å komme tilbake til balansert gjødsling for å sikre en langvarig forvaltning av jordas dyrkingsverdi . I kjøtt og melkeproduksjonen er topp grasav-ling med god kvalitet avgjørende for økonomisk resultat . I tillegg til jor-danalyseverdier vil valg av gjødseltyper og gjødselmengder påvirke hva slags mineralinnhold en får i grovfôret . Husk at både grovfôravling og kvalitet kan forbedres gjennom tilførsel av svovel .

24 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Ta vare på jordas fruktbarhet

gammel kulturjord, med god næringsstatus og høyt innhold av humusstoffer, gir høyere og mer stabile avlinger sammenlignet med jord som er drevet over tid uten tilførsel av organisk materiale. Mange langvarige landbruksforsøk viser at variert vekstskifte, god jordkultur og balansert næringstilførsel bidrar til å opprettholde jordas fruktbarhet.


Bioforsk lanserte i 2008 begrepet «Balansert gjødsling» som ny gjødselnorm, dvs . at man skal erstatte næringsstoffene man fjerner med avlingen når man gjødsler . Dette prinsippet bør ligge til grunn når gjødslingen planlegges . Enkelte år går det greit å undergjødsle med N, P, K, Mg og S, men over tid vil undergjødsling redusere jordas avlingspotensial . Ved å bruke Yaras Fullgjødsel®- produkter sikrer du at plant-ene tilføres en balansert næringsforsyning som bidrar til en langvarig forvaltning av gårdens ressurser .

kan jordprøvene dIne fortelle noe om

jordas fruktbarhet?

God kulturjord har ofte høye fosfor (P-AL) verdier . Årsaken kan være at jorda tidligere har blitt jevnlig gjødslet med husdyrgjødsel og der-for har høyt humusinnhold . Høyt humusinn-hold bidrar til god næringsforsyning til plan-tene i tillegg til at jordstrukturen forbedres . I en nordisk undersøkelse har Yara vurdert avlingsnivået i kornforsøk ut fra jordas P-AL status ved oppstart . Resultatene er overras-kende .

I alle de nordiske landene viser byggforsøk at jord med P-AL > 8 har et generelt høyere avlings-nivå sammenlignet med byggforsøk der P-AL er mellom 4-8 . I havre og vårhvete var det dess-verre for få felt i serien for å foreta denne grup-

peringen etter P-AL analysen . I Norge har Bioforsk gjennomført en forsøks-serie med P og K-gjødsling i vårkorn i fastlig-gende felt . I alt var det ca . 38 forsøk med bygg i løpet av perioden . Figuren viser avlingsre-sponsen for henholdsvis fosfor og kalium . For-søksserien er delt i jordindeks 2 (P-AL mellom 4-8) og jordindeks 3 (P-AL > 8) . Resultatene viser at det generelle avlingsnivået i Jordindeks 3 er nesten 80-100 kg høyere/daa sammenlig-net med avlingsnivået i Jordindeks 2 .

Det er viktig å presisere at de store avlingsfor-skjellene neppe skyldes P-status i jord alene . En riktigere konklusjon på bakgrunn av disse kornforsøkene, er at klok forvaltning av jor-das dyrkningsegenskaper er viktig i et langsik-tig perspektiv . Tærer man hardt på fosforre-servene i jorda vil før eller siden også jordas avlingspotensial forringes . Det er viktig å være klar over at har man tæret for hardt på fosfor-reservene i jord, vil dette bare delvis kunne kompenseres med å gjødsle hardere med fos-for de påfølgende årene . Det tar lang tid å bygge ned ned fosforreservene i jord, men det vil også ta lang tid å heve P-AL nivåene hvis disse først har havnet for lavt .

kalIumrespons:

I forsøksserien var det positive avlingsutslag for kaliumgjødsling . Utslagene for kaliumtil-

av: anders roGnlIen



fIGur: Flerårig forsøk med fosfor

- og kaliumgjødsling til vårkorn viser store

avlingsutslag når forsøk-ene grupperes etter fosforstatus i jorda.

Forsøksserien er utført i årene 1998-2003 av

Bioforsk Øst, Apelsvoll.

01: byGG: Det tar lang tid å

redusere ned fosfor-reservene i jord, men det vil også ta lang tid å heve

P-AL nivåene hvis disse først er havnet for lavt.

01

sjekkpunkter:

prInsIpp: Balansegjødslingsprinsippet sikrer at man tilfører de næringsstoffene man fjerner med avlingen. Dette prinsippet er viktig for å opprettholde jordas avlingspotensial på sikt.

avlInGsnIvå: når forsøksserien «Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn» grupperes etter P-AL status ved oppstart, ser vi at forsøkene i Jordindeks 3 (P-AL>8) har et vesentlig høyere avlingsnivå enn forsøkene i Jordindeks 2 (P-AL mellom 4-8).

jord: Hvis jord med høye P-AL er mer produktiv, kan dette skyldes flere faktorer, bl.a. vil økt moldinnhold etter tilførsel av husdyrgjødsel føre til forbedret jordstruktur og økt biologisk aktivitet i jorda.

FORSØK I BYGG

Kallium

SERIER, 38

Jord-indeks 3 (n=21)Jord-indeks 2 (n=17)

avlin

g kg

/daa

førsel var størst på silt/sandjord, mens på leir-jord var avlingsutslagene for kaliumtilførsel moderate . Det ble påvist en sikker økning i hektolitervekten opp til 4 kg K/daa i flere av forsøksårene . Når man studerer figuren kan det også se ut som om stigende fosformengder gir redusert avlingsrespons for kaliumgjøds-ling . Dette kan skyldes at fosfor bidrar til god rotutvikling hos kornplantene . God rotutvik-ling bidrar igjen til at bygget i større grad kla-rer å utnytte kaliumreservene som finnes i jordsmonnet .

26 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Kan vi få mer ut av enga?

gras har vi nok av sies det, men vil en oppnå høy kval-itet på grovfôret er det mer å hente. en god grovfôr-produksjon med høyt energiinnhold vil kunne er-statte kraftfôr og gi en god økonomi i produksjon av melk og kjøtt, på storfe, sau og geit. Forsøksresultatene viser at potensialet er stort i et godt konservert grovfôr.

kan vi få mer ut av enga?

Det er et stort potensial i å øke tilveksten basert på heimeavla fôr i kjøttproduksjon. åshIld t. randby Forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.

"

En antakelse om at enga representerer større verdier en det vi ofte får ut av den, sto sentralt da søknaden om forskningsprosjektet «Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon» ble innsendt . Det femå-rige prosjektet er nå avsluttet, og noen hoved-konklusjoner fra husdyrforsøka blir presen-tert her . Det har vært kjent fra tidligere at ungt beitegras kan gi grunnlag for høg mjølkepro-duksjon selv med svært lite kraftfôr, og at storfe og småfe vokser godt uten kraftfôr når beitet er bra . En hovedtanke bak prosjektet var at også konservert fôr kunne oppnå tilsvarende kvalitet om graset ble høsta på et ungt utvi-klingstrinn og konservert på aller beste måte .

hvordan produsere surfôr med «beIte-

Gras-kvalItet»?

Et viktig område som Bioforsk tok seg av i pro-sjektet, var hvordan eng med svært høg kvali-tet skulle dyrkes i ulike klimaområder i lan-det . Ulike g jødsl ingsnivå og en rek ke slåtteregimer ble undersøkt . Bioforsk utviklet «Grovfôr-modellen på nett» hvor hver enkelt gårdbruker kan finne ut når han må høste enga for å oppnå den fôrkvalitet han ønsker .

(www .vips-landbruk .no/models/mo1001s .jsp)

rundballesurfôr I kjøtt- oG mjølkepro-

duksjonen

Til bruk i produksjonsforsøk med drøvtyggere ble det sådd til store engarealer på Universite-tet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås . Frøb-landingen besto av 50% Grindstad timotei, 35% Fure engsvingel og 15% Nordi rødkløver, og vårgjødslinga tilførte 6,9 kg N, 1,3 kg P og 3,3 kg K per daa . En tilstrekkelig syredosering (GrasAAT Lacto, 3,5 – 5 l/t) kombinert med gode rutiner for rundballeensilering sikret god gjæringskvalitet både i fuktig og fortørka sur-fôr . Gras høsta ved ulike utviklingstrinn for timotei ble undersøkt til alle drøvtyggerne: 1 . Svært tidlig høsting (i stengelstrekking, ca 2 leddknuter), 2 . Tidlig høsting (rett før begyn-nende skyting, ca 3 leddknuter), 3 . Normal høstetid (begynnende til full skyting med syn-lige aks, men ikke aks-stilk) . Sein høsting ble ikke undersøkt .

struktur I rasjoner med unGt Gras

Tanken om å høste gras mye tidligere enn vi var vant med brakte med seg en bekymring: Ville kyrne få nok struktur i fôrrasjonen, eller ville vi risikere problemer med sur vom og til-hørende sjukdommer og matleihet? Og vil slike problemer lettere oppstå hvis det unge, struk-turfattige graset høstes fuktig enn hvis det er fortørka? Forskningsresultatene viste at struk-turmengden i rasjoner basert på svært tidlig høsta surfôr er tilstrekkelig under forutsetning av at kyrne spiser mye surfôr . Da trenger de også mye tid til å tygge både under spising og drøvtygging, og det utvikles mye spytt som gir buffervirkning og sikrer god vomgjæring . Både direkte høsta og fortørka surfôr ga nok struktur og svært høg fordøyelighet av nærings-stoffene . Forutseningene er altså god konser-vering så surfôret blir smakelig, at surfôret til-deles etter appetitt, at fôret ikke kuttes finere enn til 2-3 cm lengde, at kraftfôrmengden hol-des på et lågt eller moderat nivå (opp til ca 10 kg til kyr) og at kraftfôret fordeles på flere små porsjoner per dag . Forskere fra Norges veteri-nærhøgskole (NVH) fant ingen helseproble-mer knytta til fôring med svært tidlig høsta surfôr .

mjølk på Grassurfôr alene?

Forsøk som startet opp før kalving viste at mjølk kan produseres kun på surfôr når dette er svært tidlig høsta og har god gjæringskvalitet, men ytelsen ble moderat, 23,7 kg per dag i middel

27YARANr. 1, 2010. noRgeKan vi få mer ut av enga?

27

av: åshIld t. randby

høstInG; Tidlig høsting rett før beg-ynnende skyting er ofte det optimale slåttetidspunktet under forutsetning av god konservering.

for ei førstekalvsku og 5 voksne kyr de første 16 uker i laktasjonen . Kyrne ga god respons på kraftfôr opp til 8 kg . Da mjølka de 32,8 kg, men ingen ytterligere respons ble oppnådd ved å øke til 12 kg kraftfôr på det svært tidlig høsta surfôret (høstetid 1) . Maksimal ytelse på tidlig høsta surfôr (høstetid 2) ble oppnådd med ca 10 kg kraftfôr, og ved ca 12 kg til nor-malt høsta surfôr (høstetid 3) . Kraftfôrtypene som ble brukt ga trolig for mye stivelse og suk-ker ved større daglige kraftfôrrasjoner selv om kyrne fikk det i mange små porsjoner i kraft-fôrautomat .

effektIv utnyttelse av nItroGen

Nitrogen utnyttelsen i mjølkeproduksjonen økte uten reduksjon i ytelse når kraftfôret inne-holdt proteinråvarer som var behandlet for å redusere proteinets nedbrytning i vom kom-binert med redusert totalmengde protein i kraftfôret . Prosjektet bekreftet tidligere for-søk som har vist at finkutting av surfôr til 2-3 cm før fôring øker surfôropptak og mjølke-ytelse, men viste også at denne effekten avtar når graset blir svært tidlig høsta . Forsøk som ble gjennomført litt ut i laktasjonen viste en klar økning i mjølkeproteinprosenten når gra-set var tidlig eller svært tidlig høsta, men en slik effekt kunne ikke påvises i tida like etter kalving .

kjøttproduksjon på nrf-okser

Okser som fikk svært tidlig (høstetid1) eller tidlig (høstetid 2) høsta surfôr pluss kraftfôr (2-4 kg per dag, økende med økende vekt) vok-ste hele 1570 g per dag i tida fra 7 måneders alder og fram til slakting ved 575 kg levende vekt . De var da 14 måneder gamle, og ga 300 kg i slaktevekt . Oksene spiste mer surfôr fra høstetid 1 enn fra høstetid 2, men i stedet for å vokse mer la de mer fett på kroppen . Disse oksene burde vært slaktet ved lågere vekt for å unngå fettrekk i slakteoppgjøret . Kjøttpro-duksjon på surfôr alene fungerte utmerket . Oksene vokste 1423 g per dag kun på surfôr fra høstetid 1, og oppnådde målvekta 575 kg 15 måneder gamle . Okser som fikk surfôr høsta til normal tid (høstetid 3) uten kraftfôr vok-ste 936 g per dag, tilsvarende gjennomsnittet for NRF-okser i norske mjølkebuskaper . Det er altså et stort potensial i å øke tilveksten basert på heimeavla fôr i kjøttproduksjonen .

søyer omkrInG lammInG

De siste ukene før lamming og dieperioden fram til beiteslipp er kritiske tider i sauehol-

det . Næringsbehovet til søya øker kraftig . Det svært tidlig høsta surfôret ga imidlertid bedre energidekning og større vektøkning på søy-ene de siste 6 ukene før lamming, selv uten kraftfôr, enn surfôr høsta til normal tid pluss vanlig kraftfôrmengde (0,4 kg per dag til tril-lingsøyer) . Det ble ikke funnet sikre forskjel-ler i lammenes vekt ved fødsel (4,2 til 5,2 kg) eller tilvekst (243 til 295 g per dag) de første 4 ukene fram til beiteslipp, men søyene mobi-liserte mer energi fra egen kropp i dieperio-den når fôringa ga lågere energidekning . Ved vanlig kraftfôrmengde i dieperioden (0,8 kg per dag til trillingsøyer) var søyenes daglige vektendring 59, -172 og -225 g på surfôr hen-holdsvis fra høstetid 1, 2 og 3, mens søyer på høstetid 1 uten kraftfôr mobiliserte 120 gram per dag . På permanent innmarksbeite gjen-nom sommeren vokste lammene mellom 181 og 237 g per dag . Den høgeste tilveksten ble oppnådd av lam under søyer som omkring lamming hadde fått svært tidlig høsta surfôr uten kraftfôr . Vellykket fôring av søyer uten kraftfôr i perioden omkring lamming krever at surfôret har ekstraordinær kvalitet, med energiinnhold på linje med kraftfôr . Det hol-der ikke å høste enga litt tidligere enn det vi er vant med .

aktuell:

åshIld t. randby

prosjektleder: Forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.

fORSKER: Ansatt som forsker i norsk Fôrkonservering noFo fra 1978 til 1996. Tok Dr.grad i husdyrernæring i 1995, med «Silopressaft som fôr til mjølkeku» som tittel på avhan-dlingen, Ansatt i ved Institutt for husdyrfag, nLH, på forskn-ingsprogram Fôrkonservering fra 1996 til 2005 og deretter ved Institutt for Husdyr og Ak-vakulturvitenskap, UMB, som prosjektleder for forskning-sprosjektet «Mer og bedre grovfor som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon».

prosjektmedarbeIdereved Iha, umb:Disse har hatt det daglige ansvaret for en del av husdyrforsøka: Margrete eknæs, Ingjerd Dønnem, egil Presteløkken og Torstein H. garmo.

28 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Kan vi få mer ut av enga?

Prosjekt «Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjøl-keproduksjon» er finansiert av Fondet for forskningsavgift på land-bruksprodukter, forskningsmidler over jordbruksavtalen, TIne, Fel-leskjøpet Fôrutvikling, Animalia, Yara norge og Addcon nordic, og administrert gjennom norges Forskningsråd.

Storfe i vekst ser ut til å være den produksjonen som gir størst og mest entydig respons på det aller beste surfôret, og resultatene er enkle å utnytte . Klare responser i fôropptak og produksjon ble også funnet hos mjølkekyr og -geiter, men samspillet med kraftfôr-mengde og -kvalitet gjør komposi-sjonen av totalrasjonen mer kom-plisert . Det er nyttig å kjenne til dyras potensial til å utnytte ulike kvaliteter av fôr . Det betyr imidler-tid ikke at det beste surfôret nød-vendigvis gir best lønnsomhet . Størrelsen på årsavlinga går ned når førsteslåtten tas svært tidlig, og

en større del av totalavlinga kom-mer fra gjenvekster . Hva som løn-ner seg for bonden vil avhenge av en rekke faktorer der f .eks . tilgang og pris på ekstra areal er sentralt, samt begrensninger knyttet til kvo-ter og fjøsplass . Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er i ferd med å analysere økonomien ved bruk av de ulike surfôrkvalitetene i de ulike husdyr-produksjonene . Kanskje vil det ofte lønne seg å høste tidligere enn det som er vanlig i dag, men likevel ikke så tidlig som ved høstetid 1 i dette prosjektet?

HVA ER MULIG – OG HVA LØNNER SEG?

sluttfôrInG av små lam

Godt surfôr om høsten kan bedre slaktekva-liteten på lam som er for små direkte fra beite . I løpet av snaue 2 måneder økte vekta fra 37 til 52 kg (tilvekst på 259 gram per dag) når lamma fikk svært tidlig høsta surfôr (høste-tid 1) pluss 0,5 kg kraftfôr daglig . Uten kraft-fôr gikk det 2,5 måneder før samme vekt var oppnådd (tilvekst 193 gram per dag) . Svært tidlig høsta surfôr, både uten og med kraftfôr, ga imidlertid mange lam med fettrekk (fett-klasse 4- og 4) . Den oppnådde slaktevekta på 23,5 kg var altså for høg på slik fôring . Samme slaktevekt oppnådd med normalt høsta surfôr pluss kraftfôr etter 3,5 måneders sluttfôring (tilvekst 145 g per dag), ga imidlertid ikke fettrekk . Det var nytteløst å sluttfôre lam kun på surfôr høsta til normal tid . De vokste bare 53 g per dag .

mjølkeproduksjon på GeIt

Mjølkegeita ga god respons på surfôr som var høsta tidligere enn normalt . Økt opptak av energi både som resultat av tidligere høsting og økt kraftfôrmengde økte mjølkeytelsen og proteinprosenten i mjølk . Problemet med besk smak på mjølka ble imidlertid ikke redusert av bedre fôring . Derimot så det ut til at geiter som var i godt hold ved kjeing produserte mjølk med bedre smakskvalitet enn magre geiter .

01

02

01- 02: Grovfôropptak: Rundballeensilering med maursyrebasert ensileringsmiddel gav god gjæring-skvalitet med godt grovfôropptak.

29YARANr. 1, 2010. noRgeKan vi få mer ut av enga?

29

YARA KUNNSKAP:

bladGjødslInG for optImal avlInG oG kvalItet I potetdet er viktig å tenke på liebig’s minimumslov når det gjelder potetdyrkingen. ofte dyrkes potet på lette, skarpe jordarter som er utsatt for utvasking og avhengig av en jevn tilførsel av alle næringsstoffer. her vil en bladgjødsling enkelt rette opp ubalanser i løpet av en hektisk vekstsesong.

YaraVita™ Magtrac tilfører magne-sium og er sentral i oppbyggingen av klorofyllet. På magnesiumfattig jord med store nedbørsmengder og kalde forhold tidlig i sesongen, er det riktig med supplering av magne-sium. Forsøk har i enkeltår gitt hele 12 % meravling.

YaraVita™ Mantrac optiflo tilfører mangan, et viktig mikronæringsst-off med ulike funksjoner på ensymer og prosesser i planten. Mangel av mangan kan forårsake store avling-

stap, særlig der pH er høy. Ved bruk av tørråtemidler uten mangan bør en være spesielt påpasselig.

YaraVita™ Solatrel er en multinæring sammensatt av næringsstoffer tilpas-set potetplantens næringsbehov. Det viktigste næringsstoffet er fosfor som her kan brukes til å styre ut-viklingen av antall knoller og knoll-tilvekst ved henholdsvis tidlig og sen bladgjødsling. Se mer info bladgjød-slingskalenderen og næringsnøkke-len på www.yara.no

En kan under normale fosforsta-tuser i jord være dekket med Full-gjødsel®12-4-18 . I tillegg kan en supplere med OptiStart™ NP 12-23 ved større P-behov . Bladgjødsling med Yara Vita™ Seniphos eller Sol-atrel har også gitt en tendens til av-lingsutbytte, sammenlignet med bruk av Fullgjødsel® 12-4-18 alene .

Til slutt er det viktig å poengtere at det er viktig å tilpasse gjødslingen

til det enkelte skifte, jordart og jor-danalyser . Fosfor er et viktig næringsstoff som virker sterkt inn på etableringen av potetåkeren, rotvekst, knollantall og tilvekst av knollene om det blir gitt som en sen bladgjødsling . Og særlig er det viktig å nevne de ulike potet- sorters egenskaper i knollansettin-gen som kan stimuleres den ene el-ler den andre veien etter ønsket resultat og bruken av avlinga .

Yaras:KONKLUSJON

30 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Skreddersydd fosfor

Fosforgjødslingsnormen i potet ble i fjor redusert med 1 kg (22%) slik at den nå er 10 kg N, 3,5 kg P og 15,5 kg K pr daa for en forventet avling på 3000 kg /daa . Endringer i sortimentet ble gjort før sist sesong, men får fullt utslag kom-mende sesong da lagrene med Fullgjød-sel®11-5-18 mikro nå er erstattet med Fullgjødsel® 12-4-18 mikro . Grunnen til innstramminger i fosfornormen er hovedsaklig begrunnet i at vi nå har bygd opp P-AL nivåene i jord og det er liten grad av nydyrking med lave P-AL verdier . Fosfor er en begrensa ressurs som vi må økonomisere med i størst mulig grad, og sist, men ikke minst vil en mer presis fosforgjødsling være med å redusere risikoen for algeoppblom-string i ferskvann og kystnære havom-råder nær arealer der vi dyrker mat . For å understøtte endringer i sortimentet og se på gjødslingskonsepter som gir en god fosforforsyning har Bioforsk Øst, Apelsvoll i samarbeid med enhe-ter innen Norsk Landbruksrådgivning gjennomført to forsøksserier i fire for-søksår . Forsøkene er delfinansiert av Statens Landbruksforvaltning og Yara Norge AS .

forsøk med stIGende p-GjødslInG

Potet er en fosforkrevende vekst . Og feltforsøk i en slik vekst er også kre-vende for å finne signifikante avlings-utslag . Men vi kan si at i snitt for hele

forsøksserien er det grunnlag for å redu-sere normen med 1 kg P/ daa . Dette gjelder under forutsetning at gjødsla plasseres ved setting og at P-AL tallet i jordanalysene ligger på mellom 5 og 9 . Lavere og høyere P-AL verdier tilsier henholdsvis en økning og en reduk-sjon av fosforgjødslingen . Fosforgjøds-ling i de øvrige nordiske land følger i hovedsak de nye norske normene . Ved endrede forventning i avling justeres gjødslingen nå med 2 kg N, 0,5 kg P og 3 kg K pr daa og tonn avlingsendring .

forsøk med ulIke teknIkker

Den andre forsøksserien «Bedre utnyt-

telse av tilført fosfor» la vi inn to P-nivåer med ulike teknikker for til-førsel av fosfor i tillegg til en grunn-gjødsling i rader med Fullgjødsel . Ten-densene som viste seg gav ikke signifikante utslag . Forsøksserien viste følgende tendenser: 3% meravling ved å legge deler av fosforet som startgjøds-ling med Opti-Start™ NP 12-23 ved set-tepoteten og bruk av gammel norm . Evt . at en kunne oppnå samme avling med å redusere totalfosforet med 1 kg/daa og legge deler av fosforet som Opti-Start™ NP 12-23 ved settepoteten . Ved bruk av bladgjødsling av fosfor var ten-densen + 2% avling .

Jordas epler krever fosfor dersom avlingen skal bli god. Sortimentet er tilpasset justerte normer, men det er viktig å tilpasse gjødslingen etter det enkelte skiftet, jordart, joranalyser, sorter og hva poteten skal brukes til etter høsting.

Skreddersydd fosfor av: bjørn tor svoldal


Skreddersydd fosfor

32 YARAnoRge Nr. 1, 2010.Gjødsling gir et bedre grovfôr

når man skal gjødsle enga er det en forutsetning at det er svovel i mineralgjødsla for å få en optimal nitrogenutnyttelse. Dette gir økt avlingsrespons, og et bedre grovfôropptak hos drøv-

tyggere. I prosjektet «Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon» som Åshild Randby har presentert på de foregående sider, ble det innledningsvis satt i sving en forsøks-serie med stigende n-gjødsling med og uten svovel. Alle ledd ble tilført balanserte mengder av fos-for og kalium i tillegg til forsøksgjødsla. Feltforsøkene som omtales her ble administrert av Bioforsk Midt-norge ved Anne Kjersti Bakken.

av: bjørn tor svoldal

GjøDSLING fOR eT BeDRe gRoVFôR

slåttetIdspunkt. Her tok en sikte på å ta ut avlingskontrollen i forsøkene på slåttetidspunkt tilsvarende 0,90-0,95 FEm i timotei/engsvingel/kløver eng .Det vil si et høstetidspunkt på 1 . slått bør tas i strekningsfasen og 2 . slått bør tas innen 500 døgngrader og 3 . slått innen 700 døgngrader . Dette synes å kombinere optimal kvalitet og avlings-nivå og ligger godt over gjennomsnitt-lig grovfôranalyser uttatt i praktisk grov-fôrdyrking .

nItroGen oG svovel. N-gjødslingen var 12, 18 og 24 kg N/daa fordelt på 3 slåtter med og uten svovel . Dette gav en god oversikt over nitrogenresponsen i tillegg til å vise hvor viktig svovel er i eng- gjødslingen . I disse forsøkene ble det ikke nyttet husdyrgjødsel .

Det var meravling for svovel i 7 av 8 års-høstinger av 1 .-slått, hvorav 5 var signi-fikante . I dette forsøksmaterialet fikk en god avlingsrespons på nitrogen der en samtidig tilførte svovel og dermed positiv PBV bare på 3 av 8 årshøstinger ved sterkeste N-gjødsling . Ved et så tid-lig høsteregime er det viktig med en til-passet N-gjødsling . Forsøksresultatene på de to lokalitetene med ensidig eng og høyere engalder er presentert nedenfor .

En ser det er et signifikant samspill mel-lom nitrogen og svovel i 2004 og 2006 på Ås-feltet . Det betyr en fikk bedre nitrogenutnyttelse der det samtidig ble gjødslet med svovel .

Det ble tilført en balansert fosfor- og kaliumgjødsling på alle ledd .

n/s-forholdet. I tillegg til den avlings-responsen man finner ved bruk av svo-velholdig mineralgjødsel i denne for-søksserien, er det en klar sammenheng mellom N/S-forholdet og det grovfôr-opptak man kan forvente seg hos drøv-tyggere . Britisk norm (ARC) for N:S-forholdet i fôr til drøvtyggere er på ca .15 og amerikansk (NRC) på 10-12 . Litte-raturen sier at svovelforsyningen er vik-tig for produksjonen av mikrobeprotein i vomma . Maksimal utnyttelse av svo-vel og nitrogen krever imidlertid også at energiforsyningen er god nok .

I dIsse forsøkene vIste plante-

analysene: Utslag for svovel i mineralgjødsla på avling i førsteslått når S-innholdet var <0,15% av tørrstoffet .

Utslag for S på avling i førsteslått når N/S- forholdet lå mellom 14 og 20 .

konklusjon Et intensivt dyrkingsopplegg med tid-lig slått (beg . stengelstrekning) krever en balansert næringsforsyning .

Nitrogengjødslingen må ta utgangspunkt i forventet avlingsnivå, alder på enga, kløverinnhold, organisk materiale i jorda, og bruk av husdyrgjødsel . Din lokale forsøksring er behjelpelig med gjødsel-planer med basis i jordanalyser .

Svovel i mineralgjødsla er en forutset-ning for en optimal nitrogenutnyt-telse .

Proteininnholdet og PBV er mer styrt av alder på enga, kløverandel og mol-dinnhold enn N-gjødsling i denne for-søksserien .

Generelt vil nitrogennivået indirekte påvirke PBV gjennom avlingsnivået . Når avlingene øker i takt med N-gjødslinga vil PBV bli lite påvirket, mens PBV vil stige om avlingsresponsen uteblir .

Ved tidlig slått der en satser på et ener-girikt grovfôr, er det viktig å ha med svovel for et optimalt grovfôropptak .

undernitrogengjødslingsnivået bør i hovedsak rette seg etter gjødslingsnorm, antatt avlinger, kløverandel, engalder og moldinnholdet i jorda. Det siste forsøksstedet i denne serien lå på Kvithamar, var yngre eng med betydelig innslag av kløver. Her var n-responsen svakere.

Fem/daa


Gjødsling for et bedre grovfôr

PRoSjeKtledeR

Grethe b.syllInGSivilagronom fra UMB 1995. grethe har jobbet som veileder for veksthusproduksjon i Lier og omegn Forsøksring, senere som teknisk konsulent på dyrkings- medier i det skandinaviske markedet for Pull B.V., salgssjef i TeSS AS og er nå ansatt i noRgRo AS som prosjektleder for frukt og bær.

Ulike frukt- og bærslag og avlings-mengden har betydning for hvor mye gjødsel som skal tilføres hvert år . Man må også ta hensyn til jord-art, nedbør og vanningsmengde . Til frukt- og bærvekstene er enten tør-rgjødsling eller gjødselvanning gjen-nom dryppvanningssystem, eller en kombinasjon av disse aktuelt . Fullgjødsel® 6-5-20 mikro, Fullgjød-sel® 12-4-18 mikro og NitraBor™ er

mest aktuelle til tørrgjødsling av frukt og bær . Ved gjødselvanning benyttes Superba™ Gul, Superba™ Rød og YaraLiva™ Calcinit . Bladgjød-sling er et aktuelt supplement til begge disse gjødslingsformene for raskt opptak av små mengder næringsstoffer gjennom bladene . Vil du vite mer om gjødsling? Se www.yara.no.

Tips og triks:HAR DU ÅRETS GJØDSELPLAN KLAR?

YARAnoRge Nr. 1, 2010.Fruktig samarbeid

34


Fruktig samarbeid

norsk frukt og bær gir vann i munnen hos kvalitetsbevisste forbrukere, og etterspørselen har nådd nye høyder. Dette er et resultat av profesjonell drift, innføring av moderne sorter og ny teknologi. et samarbeids- prosjekt er nå opprettet for å styrke produsentenes konkurransekraft.

fruktig samarbeid

02

01–02: frukt oG bær: norsk frukt og bær vil være en meget interes-sant næring i framtida.

01

av: Grethe b.syllInG

prosjekt

«norsk frukt- oG bærproduksjon»

Våren 2009 tok NORGRO AS initiativ til å satse på markedssegmentet frukt og bær i Norge . De inviterte med seg bedriftene Yara Norge AS, Dryppvan-ning AS og Myhrene AS for å kunne tilby et komplett sortiment og fagkom-petanse til produsentene av frukt og bær . Høsten 2009 var samarbeidspro-sjektet i gang .

mulIGhetenes marked

Ingen varegruppe fra det norske land-bruket har bedre klang i norske forbru-keres ører som nettopp norsk frukt og norske bær . Dagens fokus på flerfunk-sjonell mat og sunt kosthold har gitt frukt og bær en enorm vekst . Bærpro-duksjonen i Norge har økt betraktelig gjennom bruk av moderne sorter og moderne teknologi, og det har lyktes norske produsenter å produsere bær av høy kvalitet for det norske markedet . Det er de naturgitte forutsetningene som lang dag kombinert med lav tem-peratur, samt kort avstand til markedet som gjør det mulig å drive kvalitetspro-duksjon av frukt og bær i Norge .

kompetanse,

koordInerte oG effektIve Innkjøp

Gjennom prosjektet ønsker Yara Norge AS, Dryppvanning AS, Myhrene AS og NORGRO AS å være en viktig støtte-spiller når frukt- og bærnæringen nå er i en rivende utvikling . Det er og vil være behov for profesjonelle produsenter av frukt og bær over hele landet for å levere til lokale markeder, og for å tilfredsstille de kravene som kommer fra norske for-brukere . For å øke effektiviteten og sikre fremtidig konkurransekraft til den enkelte produsent tilbyr prosjektet bistand for å koordinere og rasjonali-sere innkjøp av driftsmidler . Samar-

beidsbedriftene har ansatt prosjektle-der Grethe Bergf lødt Sylling slik at frukt- og bærprodusentene kan hen-vende seg til henne for å få et samlet til-bud på alt man trenger i produksjonen . Vi kan bidra med fagkompetanse innen-for områdene vanning og gjødsling, produksjonsteknologi og driftssyste-mer til norsk frukt- og bærnæring, – en næring for framtida!

yara norge asBygdøy allé 2P. O. Box 2464, SolliN-0202 OsloNorge Tel: +47 24 15 71 10 www.yara.no

Documents

Gjødselaktuelt 2/201