32
grieg imellom GRIEG FUTURE For å stimulere til økt innovasjonsaktivitet i Grieg Gruppen, har Strategirådet sa i gang prosjektet ”Grieg Future”. Side 6 Ny Grieg Club Side 10 Min jobb: GSF Side 20 SOS-barnebyen Side 28 Nr 61 Desember 2010

Griegimellom 2010

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Internmagasin for alle selskapene i Grieg Gruppen.

Citation preview

Page 1: Griegimellom 2010

1

grieg imellom

GrieG futureFor å stimulere til økt innovasjonsaktivitet i Grieg Gruppen, har Strategirådet satt i gang prosjektet ”Grieg Future”.Side 6

Ny Grieg Club Side 10Min jobb: GSF Side 20SOS-barnebyen Side 28 Nr 61 Desember 2010

Page 2: Griegimellom 2010

2

gim

Redaksjonen:Åse PettersenGrethe GramGunhild SkåttunMarianne BerentsenHeine Hovda Ole-Jørn BorumAnne-Kristine Øen

Art Director:Ole-Jørn BorumNyhetstjenester AS

Papir: HighlineTrykk: Gunnarshaug ASOpplag: 1000Forsidefoto: Peter Klasson

Page 3: Griegimellom 2010

3

Vi diskuterer ofte hvordan vi kan få til mer synergi mellom selskapene i Grieg Gruppen, og hvordan hvert enkelt selskap skal kunne benytte gruppens styrke til å vokse. Noen uttrykker frustrasjon over at vi ikke får tatt ut tilstrekkelig synergi i praksis.

Jeg vil hevde at det er mange sterke grunner til at Grieg Gruppen har en langsiktig rett til å overleve som integrert gruppe selv om synergiene ikke alltid er synlige i det daglige.

Det beste bevis på at det finnes synergier hos oss, ligger i at gruppen i år feirer 126 års jubileum, og at de fleste av virksomhetene våre er en direkte videreutvikling fra de tidlige aktiviteter innen skips mekling og logistikk. ”The proof of the pudding is in the eating”, sier engelskmennene, og det at Grieg Gruppen er et av Norges sterkeste private konsern, må bety at vi faktisk har mye synergi ved å stå sammen.

Hvor skjuler denne styrken seg?Merkenavnet Grieg Gruppen har gjennom de siste 20-30 årene blitt stadig viktigere innenfor mange områder. Først og fremst er det styrken i vår samlede kompetanse og erfaring som gjør at vi lykkes med å ta litt flere riktige beslutninger enn de av våre konkurrenter som ikke lenger er selvstendige selskaper. Å ha en

langsiktig investeringshorisont, å huske på både de feil vi har gjort, og hvorfor andre beslutninger leder til strålende resultater, er noe som lett blir glemt i selskaper

som skifter eiere ofte, og hvor det er lite kontinuitet i ledelse og medarbeiderstab.

Den kollektive hukommelsen i slike selskap blir for kort. Da kan mye verdi gå tapt!

Grieg Gruppen har en finansiell og organisatorisk soliditet som gjør at vi kan stå løpet ut. I mange sammenhenger gjelder det å gripe mulighetene på rett tidspunkt, og vi har anledning til det pga vår soliditet og langsiktighet.

Gjennom en diskret men tydelig tilstedeværelse i Norge og i våre forretningssegmenter, er vi blitt en meget attraktiv arbeidsplass for dyktige mennesker. Jeg håper at du som leser dette er en av dem som er stolte av det vi får til hver dag i Grieg Gruppen.

Samtidig er Grieg Gruppen et av de familieselskaper som har vist størst og tydeligst vilje til nysatsing, både innenfor de etablerte områder og innenfor nye felt. Ansvarsdelingen mellom eier-grenene har ført til energi og mot til å gå på en langsiktig forretningsbygging som få andre selskaper har.

Det at vi har fokus på hvert forretningsområde, med selvstendige styrer og klare kapitalkrav, fører til økt konkurransedyktighet. Dette skal vi ta vare på. Vi kan være stolte over at det er fjerde generasjons eiere som nå sitter ved roret, og vi kan være stolte over at det nå legges ned betydelig arbeid for å videreføre virksomheten til en 5. generasjon i løpet av de neste 20 år.

God jul og takk for innsatsen i år.

Per

Leder Grieg i Mellom

Hva gjør Grieg Gruppen unik?

Page 4: Griegimellom 2010

4

Det var et resultat av tilfeldigheter at hennes familie havnet her i det hele tatt. Hennes eksmann ble først ansatt ved universitetet og senere på Hydro. Det eneste blinket skjebnen hadde sendt fra Norge tidligere hadde kommet gjennom Ibsens ”Et dukkehjem”. Da denne forestillingen i 1929 ble satt opp på et av Moskvas mest berømte teatre ble hennes bestemor så fullstendig trollbundet at hun ga Victorias mor navnet Nora.

I kontrast til resten av familien, som nesten alle er utdannet leger, valgte Victoria å utdanne seg til TV-journalist. – Dette var nok mest et resultat av ungpikedrømmer om å omgås kjendiser i et glamorøst miljø, sier hun selv. I ettertid har jeg mange ganger tenkt at jeg kanskje burde hørt på mor og far og valgt medisin. Det hadde jo for eksempel blitt mye enklere å flytte til et annet land med en slik type utdannelse.

For det er helt klart ikke enkelt å flytte til et nytt land der man ikke lengre er ekspert verken på språket eller samfunnsstrukturen. Særlig når man har et yrke som er fullstendig basert på språk og kultur.

- Det var svært forfriskende, men også krevende. Nesten som å begynne livet fra ”scratch”. Min sønn Daniel var seks år da vi kom til Norge, og han lærte seg selvsagt norsk mye raskere enn meg. Jeg glemmer aldri vår første foreldrekonferanse.

Klasseforstanderen var veldig bekymret for at guttungen til stadighet bannet i skoletimene. ”Antakelig”, sa hun, ”har han lært alle disse ordene av skolekameratene

sine, men ingen har fortalt ham at de ikke kan brukes på skolen...du må stoppe ham når han banner”. ”Selvsagt”, svarte jeg, ”men jeg må jo lære meg disse ordene selv først”. En ukes tid senere fikk vi et formelt brev i konvolutt med kommunens logo, skolens stempel, underskrevet og det hele. Brevet inneholdt en liste av norske banneord, med detaljert forklaring. Dermed ble disse ordene slettet fra Daniels ordforråd, og foreviget i mitt, smiler Victoria.

I dag er Daniel 26 år og jobber som forsker innen informatikk. I 2010 mottok han den prestisjetunge Meltzerprisen for unge forskere.

- Jeg er selvfølgelig stolt av min sønn, og det er jo også sånn at Norge er et av de desidert beste land for et ungt menneske å vokse opp i.

Selv har Victoria studert International Business på NHH og etter hvert fikk hun jobb i nyhetsavdelingen i TV2. - Det var Bjarne Berg som ansatte meg. Han syntes de hadde for mange norske mannfolk under 30 år ansatt og trengte noe mer eksotisk. Da passet det bra med en russisk kvinne godt over 30. For meg ble ansettelsen i TV2 et vendepunkt. Fra da av gikk det mye raskere med å forstå alt det norske. Blant annet satt jeg på tipstelefonen og mottok alle mulige og umulige meldinger. Dessuten lærte jeg meg å skjønne forskjellige norske dialekter. I Tv2 jobbet jeg også med oppbygging av en musikkdatabase, og ble godt kjent med norsk musikk.

I 2001 begynte Victoria hos det som den

gang het Star Shipping, og hun stortrives i jobben sin der.

- Jeg har blitt møtt med åpenhet, respekt og varme i CBCD. Det er jo ganske modig gjort å ansette en utlending uten shippingbakgrunn. Jeg har lært veldig mye på de 10 årene jeg har vært her og mesteparten har jeg lært fra mine kolleger. Den første jobben jeg hadde var som ”marine accountant”, siden ble jeg operatør, og for tiden er jeg ”chartering assistant”. Alle disse rollene har jeg gått inn i etter hvert som forskjellige kolleger har gått ut i mammapermisjon, så jeg er alltid veldig spent på hvem som blir den neste som får barn, ler hun.

- Men, det viktigste du må få med i artikkelen er at CBCD er en topp enhet å jobbe i. Når man har det meste av familie i utlandet blir nok venner og kolleger ekstra viktige. Jeg føler meg heldig som har havnet i det gode fellesskapet som er her hos oss!

fra Moskva til regnet Victoria Lokshtanova har bodd i Bergen i tjue år og har begynt å vende seg til regnet! Det er ikke mange byer på kloden med kun 250 000 innbyggere, som kan smykke seg med et så fantastisk symfoniorkester som Bergen har, eller med å ha sitt universitet rangert på 134 plass ”world wide”, sier Victoria. Så får vi heller holde ut med ”luftfuktigheten”!

Kollegaportrettet

Victoria Lokshtanova has lived in Bergen for the last twenty years, and she is finally getting used to the rain. She ended up in Norway by chance as her ex husband got a job at Norsk Hydro. In contrast to the family tradition of being doctors, Victoria decided to become a TV journalist.

From Moscow to the rain

Page 5: Griegimellom 2010

5

- Probably a result of a young girl’s dreams of glitter and glamour, she says. - With medicine it would probably be easier to establish a career in a foreign country. It is refreshing, but demanding to move to a new country.

She has worked in Norwegian television for a few years, and started her career in Star Ship-ping in 2001, now Grieg Shipping Group.

- I have been met with open-mindedness, respect and warmth in CBCD. It was quite brave of them to employ a foreigner with no shipping background. I have learned a lot during the 10 years I have been here, most of it from my colleagues. The first job I had was Marine Accountant, then I became an Opera-tor and now I work as Chartering Assistant. I got these positions when my colleagues did their maternity leaves. That’s why I’m always

excited who’s next to have a baby, she laughs.

- But, the most important thing I want to say is that CBCD is a wonderful unit to work in. When your family for the most part is abroad, it is even more important to have good friends and colleagues.

Page 6: Griegimellom 2010

6

Grieg future

Med blikket fremover:

For å stimulere til økt innovasjonsaktivitet i Grieg Gruppen, har Strategirådet satt i gang prosjektet ”Grieg Future”. Dette skal være en møteplass for utvalgte representanter fra samtlige Grieg selskaper.

Deltagerne skal tilføres kompetanse og inspirasjon slik at kreativitet og ikke minst evnen til prosjektgjennomføring økes i alle gruppens selskaper. Arbeidet ledes av Rune Birkeland og Anne-Kristine Øen.

- Det aller meste av innovasjon skal selvfølgelig fortsatt foregå i hvert enkelt selskap. Her har man markedskontakten og kompetansen som alltid vil være den viktigste basis for å kunne utvikle nye og bedre løs-ninger. Tanken er at samlingene til ”Grieg Future” primært skal tilføre deltagerne kompetanse som skal komme de respektive selskapene til gode, men vi kan også være en kanal for å fange opp og sikre gjen-nomføring av nye ideer. Vi har videre en klar oppgave i å være en arena for de ideene som ikke har en tydelig selskapstilhørighet, sier Rune Birkeland.

- Det at folk blir kjent med hverandre på tvers av selskapene er viktig i seg selv. På denne måten kan vi skape et klima for åpenhet og mot. Dette er en helt nødvendig forutsetning i en organisasjon som ønsker å være aktivt innovativ. Det krever mot å komme med ”ville ”ideer og dette må motiveres og stimuleres, legger han til.

- Det er også tanken at de som deltar på samlingene skal være en slags ”innovasjonsagenter” i egen bedrift. De skal ha tanke for å stimulere til nytenkning og samarbeid på tvers av etablerte strukturer, grupper og selskaper og prøve å fange opp gode ideer. Konkret arbeides det nå også med å etablere en sjekkliste som kan brukes i selskapene ved gjennomføring av innovasjonsprosjekter, sier Anne-Kristine Øen.

Et utvalg av ledere, senior fagpersoner og yngre talenter fra hvert sel-skap har så langt holdt tre samlinger der det systematisk jobbes med ulike deler av innovasjonsprosesser.

- Men det er altså ikke slik at all innovasjon i gruppen skal begrenses til dette forum. For å legge til rette for bredest mulig deltagelse fra hele Grieg Gruppen har vi opprettet et eget område på intranett for fremtidsrettet stoff. En postkasse for gode ideer er også etablert, sier Anne-Kristine Øen

Har du en god ide og trenger hjelp til å ta den videre, er det flott om du kontakter Rune Birkeland (6650) eller Anne-Kristine Øen (6836). Slå på tråden eller send noen linjer til [email protected]

Page 7: Griegimellom 2010

7 7

Grieg Future - looking forward

The strategic management in the Grieg Group has initiated the project ”Grieg Future” in order to stimulate creation of new business opportunities. This will be a meeting place for selected representatives from all Grieg Group companies.

- The idea is that the Grieg Future seminars will provide the participants with competence that will benefit the companies, says Managing Director in Grieg Logistics, Rune Birkeland. - But we will also be a channel for discovering new ideas and implementing them in the business.

- It is important that people from different companies meet and get to know each other, he adds.- This way we can create a climate of openness and courage to come up with ”wild” ideas, mr Birkeland says.A selection of leaders, seniors and young talents from all Grieg companies have met three times so far. In the seminars they work systematically with different parts of the innovation processes.

- Innovation in the Grieg Group is not restricted to this forum, says Information Officer Anne-Kristine Øen. - In order to make it easier for everybody to participate, we have established a dedicated section on our Intranet for content related to innovation. We also have a mailbox for good ideas, Anne says. If you have a good idea and need help to develop it, feel free to contact Rune Birkeland (6650) or Anne-Kristine Øen (6836). Call us or write a few lines to [email protected]

Page 8: Griegimellom 2010

8

”Griegsamlingen” består hovedsakelig av billedkunst eiet av personer/selskaper innenfor Grieg Gruppen. Den langsiktige intensjon er at mer og mer av samlingen skal eiermessig samles i Grieg Foundation. Vi ser for oss at samlingen fortsatt skal eies av denne stiftelsen, men at en stor andel til enhver tid er disponibel for utstilling i ”Oseana Kunstmuseum”. (Foreløpig arbeidsnavn).

Det er imidlertid en klar forutsetning at det skal være tilstrekkelig igjen av vår gode samling til å ha en representativ utstilling også i Grieg-Gaarden.

Åpningsutstillingen, som undertegnede har oppnevnt seg til kurator for, består av 70 verk, som har hovedvekt på norsk kunst og særlig på kunstnere fra vår ”gullalder”, dvs. født fra 1840 og de neste 50 år. Til denne utstillingen blir det produsert en katalog av professor Gunnar Danbolt, som gir en kort beskrivelse av hver

av kunstnerne som er representert i Griegsamlingen. Et innstikk i katalogen spesifiserer hvilke verk som til enhver tid er representert i utstillingen.

Kunstmuseet består av et hovedrom med store vinduer ut mot sjøen og Hardangerfjellene, og et lukket bakrom med høy sikkerhetsklarering. Til åpningsutstillingen tenker vi oss at dette bakre utstillingsrom (arbeidstittel ”Hvelvet”) skal vise representative verk fra kunsthåndverk, billedkunst og skulptur produsert i Os gjennom tidene.

Det synes naturlig at åpningsutstillingen kan vare fra et halvt til et helt år, ettersom den inneholder kanskje de vesentlige verker i Griegsamlingen, og det er bra at publikum kan få anledning til å bli godt kjent og glad i disse bildene.

Visjoner om Oseana

Per Grieg Sr.Med blikket fremover:

Arkitekt Andreas Grieg sin illustrasjon av bygget

Page 9: Griegimellom 2010

9

Visjoner om Oseana

For øvrig er det naturlig at utstillingene gradvis får et større innslag av innlånt kunst. I denne forbindelse vil et nært samarbeid med Bergen Kunstmuseum være det mest nærliggende. Men vi har allerede hatt et nært samarbeid både med Blaafarveverket, gallerier i Danmark og Sverige, og en utvekslingsordning er vanlig i denne bransjen. Man låner fra hverandre. Begrensningene i så måte ligger ofte på de praktiske gjennomføringer og kostnader forbundet med transport, forsikring, innpakking etc.

Utstillingene skal gjøres så tiltrekkende og matnyttinge som mulig. Man bør være varsom med å bli for kunstnerisk høytidelig. Gjennomføring av nye utstillinger gjøres med enkel praktisk sans selv om de kunstneriske aspirasjoner selvfølgelig må ligge på et visst nivå.

Vi vil at Grieg Foundations tilbud til Oseana om å stille ut Griegsamlingen på omskiftende basis, skal ha så få bindinger som mulig. Vi synes det skal være størst mulig fleksibilitet for administrasjonen til å skape de utstillinger som har publikumsappell.

Slik museet er utformet bygningsmessig, synes det naturlig å ikke skille mellom Griegsamlingens verk og ambulerende utstillingsverk. Det kan bare skape spenning å blande disse kilder i arbeidet med utstillingsoppsettinger.

Museet er formet med stor fokus på naturen utenfor. Den er det viktigste kunstneriske verket. Derfor skal utsikten i størst mulig grad komme til sin rett i samarbeid med utstillingen. Det tilstrebes mest mulig åpenhetsfølelse i museumslokalet. Lysbeskyttelse for de kunstneriske verk som det er på moten å prioritere høyt i kunstfaglige kretser, bør i Oseana Kunstmuseum tones ned til fordel for naturopplevelsen.

Det er unikt at et kunstmuseum får et så nært samspill med et kulturhus for øvrig. Dette bør legge grunnlag for at vi også får et unikt publikumsdrag. Museet må aldri bli et kjedelig attpåheng. Det skal være levende, kreativt og tiltrekkende.

Det blir kafè/restaurant på samme gulv som Kunstmuseet. Hvilken profil denne restauranten skal ha, er ennå ikke fastlagt. Men det å kunne tilby restauranten å spre seg innover i kunstmuseet, spesielt ved større banketter og begivenheter, vil i den forbindelse være et storartet hjelpemiddel. Forskjellig form for kunstnerisk underholdning i det mindre format kan også sprite opp attraksjonen i Kunstmuseet.

Museet må ikke lide den skjebne som for eksempel Rasmus Meyer i Bergen, hvor en absolutt førsteklasses samling i et aldeles nydelig hus, blir sett av alt for få mennesker fordi huset har vært statisk og temmelig dødt.

Per Grieg sr.

Stord 1Vi fortsetter vår støtte til rehabilitering av gamle veteranskip, i denne omgang Stord I.

Vi synes disse skipene er en vesentlig del av vår lokalmaritime kul-turarv. De representerte livsarteriene for våre kystnære samfunn. Stord I er det største rehabiliterings-prosjekt her vestpå, og den ildsjelgjeng som står for det, gjør en formidabel innsats.

At prosjektet ikke ble knekket da skipet brente nesten ferdigrestau-rert, skyldes den innette gåpåviljen hos denne gjengen. Stord I er nå inne i et målrettet, realistisk og komplett rehabiliteringsprogram som vil være avsluttet i 2013, samme år skipet feirer 100 år. Da vil skipet i alle deler fremstå i sin opprinnelige prakt med store og omhyggelige håndverksarbeidede innredningsområder utført med profesjonell og nitid håndverkskunnen etter gammel modell. Slik bidrar vi også til opprettholdelse av tradisjonell skipshåndverk som ellers lett går i glemmeboken i vårt supertekniske samfunn.

Per Grieg sr.

Modell av galleriet

Arkitekt Andreas Grieg sin illustrasjon av bygget

Page 10: Griegimellom 2010

10

Grieg Club

20 år i C. Sundtsgate

Page 11: Griegimellom 2010

11

rieg-Gaarden fyller 20 år 1. januar 2011 og det var på tide med en overhaling av “klubben”

som har vært mye i bruk gjennom alle disse årene. Det nydelige selskapslokalet Grieg Club fremstår nå i ny prakt med friske farger og flotte detaljer.

Page 12: Griegimellom 2010

12

20 år i C. Sundts gate

Page 13: Griegimellom 2010

13

arjut Leikman og hennes team driver både kantinen og klubben i Grieg-Gaarden.

Klubbens dyktige og sjarmerende vertinner synes de nye lokalene kler de friske, moderne fargene og de nye løsningene.- Det har alltid vært fint i klubben, men jeg synes det har blitt veldig bra nå, sier Marjut. Vi er spesielt glad for at peisen nå kan brukes, før sto den bare til pynt, sier hun.

Fram mot jul er det hektisk aktivitet i klubben, både med lunsjer og middager om kvelden. Det skal avvikles en rekke julebord.- Vi ønsker alle velkommen til våre arrangementer. Jeg håper så mange Grieg-ansatte som mulig får anledning til å besøke oss her i klubben, sier Marjut.

Page 14: Griegimellom 2010

14

Fjellmøtene ble videreført og arrangert i regi av Strategirådet, men er nå utvidet til å være en levende og kontinuerlig prosess gjennom året med 2 – 3 samlinger hvor spesifikke prosjekter og initiativ blir fulgt opp.

I tillegg til å være et lederforum for selskapsledelsen i hvert enkelt gruppeselskap, har vi også identifisert noen mandatoppgaver;

• Strategikoordinering• Identifisere og utvikle gruppesynergier hvor det er aktuelt,

evt. felles markedsfremstøt, kryssalg, produktutvikling• Tilrettelegge sentrale gruppeoppgaver; IT/økonomi/

profilering/ personaloppgaver• Intern kommunikasjon, tilrettelegging/inspirasjon og

motivasjon• Motivere til nyskaping, utvikle eksisterende virksomheter og

tjenester, samt innovasjon• Utvikle og utnytte ressursene (Humankapitalen), bevare,

tiltrekke og utvikle talentene i oss alle• Tydeliggjøring av Grieg Gruppens bedriftskultur og verdier,

holdningsskaping/etterleve visjon og verdier

Det er mange eksempler på prosjekter og initiativ som har blitt virkeliggjort. Vi velger oss et årlig tema hvor eksterne foredragsholdere blir invitert til å bidra. Disse temaene er eksemplifisert i forhold til de avholdte fjellmøtene som er opplistet under. Eksempel på resultater av arbeid med disse temaene er etablering av etiske retningslinjer, verdiprosjektet ”der er vi”, Griegs Plass og Grieg Future.

Strategirådet skal kun være et ”innstillende forum” med forslag til beslutninger for å understøtte de føringer som det er etablert enighet om. Hvert selskap vil fremdeles opptre autonomt, og selskapsledelsen vil fremme evt. forslag med bakgrunn i egen deltagelse i strategirådet. Ved gjennomføring og implementering av fellesprosjekter vil gjerne GGR være tilrettelegger og støttespiller.

Strategirådet er også et uformelt forum som tilrettelegger for utveksling av ideer og utfordringer. Det kan være av stor verdi å diskutere muligheter på et uformelt nivå og i en begrenset sammenheng før evt. gjennomføring. I et familieforetak som Grieg Gruppen kan strategirådet spille en viktig rolle i grensesnittet mellom eiere og selskapsledere, og gir god input til begge sider. Nå har Grieg Gruppen gjennom ansettelsen av Wenche Kjølås som

Tanken bak strategirådet var å etablere et lederforum som skulle koordinere og følge opp strategi i de respektive gruppeselskaper. Strategisk tenkning og bevisstgjøring av markedsposisjonering ble tidlig godt forankret i Grieg Gruppen, og MSD, målstyrings dokumenter, var en innarbeidet dimensjon i gruppens strategiarbeid. Dette ble konkludert og formalisert gjennom de velkjente fjellmøtene som har tradisjon fra mange år tilbake.

Behersker kompleksitet

Grieg Gruppens Strategiråd

Page 15: Griegimellom 2010

15

Fjellmøter i regi av strategirådet:2000: E-commerce – Hvordan forholder vi oss til dette.2001: Gruppetilhørighet, visjon og strategi – Lansering av Dynamic Solutions2002: Risiko og kritiske suksessfaktorer – Lederansvar og selskapsansvar. CSR.2003: Identitet og verdier – ”Der er vi” v/Expology

2004: Forankring av verdiprosjektet ”Vi bidrar”, 2005: Utnyttelse av globale markeder – Mulighet for gruppen. Fokus på Kina, evt. synergi mellom selskapene mht internasjonalisering.2006: Sikring av omdømme og verdier – Medietrening

2007: Talent Management2008: Endringsvillighet og innovasjon i familieforetak2009: Ledelse i turbulente tider2010: Internasjonale markeder og kulturer; hvordan evner vi forretningsutvikling

konserndirektør både styrket og tydeliggjort sin aktive familie-eide virksomhets utøvelse. Wenche er i tillegg styreleder i GGR og vil dermed spille en aktiv rolle overfor Strategirådets aktivitet og posisjon i Gruppen.

Det er ikke mange selskaper som har et formelt organ som dette, men vi merker oss at Statens Pensjonsfond Utland nå kommer etter og etablerer sitt eget strategiråd. Det er uvisst om dette er motivert fra Grieg Gruppen, men uansett ser de at dette kan være et viktig forum i forhold til formelle styrer og komiteer, samt eiere (les: norske borgere), ansatte, media og politikere. Kanskje noe mer komplekst enn Grieg Gruppen, men like krevende.

Et godt strategiråd behersker denne type kompleksitet.

Stig Grimsgaard Andersen. Leder av Strategirådet

Grieg Gruppens Strategiråd ble opprettet i 1999 i forbindelse med generasjonsskiftet, og Stig Grimsgaard Andersen ble valgt til rådets leder.Foto fra Strategisamlingen på Finse 2010

Page 16: Griegimellom 2010

16

frem fra glemselenI løpet av de siste par årene har Grieg Foundation kjøpt inn en del malerier av kunstnere med tilknytning til Bergen og Vest-Norge, og som kanskje ikke er så godt kjent.

Et par av disse kunstnerne er plutselig kommet i vinden igjen, sist via utstilling på Blaafarveværket, hvor også Grieg Foundation lånte ut noen malerier.

Kunsten vår: Bergen

Landsby, Julie De Holmberg Krohn

Page 17: Griegimellom 2010

17

Kunstnerparet heter:

Julie de Holmberg KROHN og Xan (Christian Cornelius) KROHN – hun russisk født og han født i Bergen, begge 1882 – 1956/59.

De bodde forskjellige steder i Russland frem til 1917 da de bosatte seg i Oslo. Etter at de slo seg ned i Norge fortsatte de begge å føre en omflakkende tilværelse (Paris, Sør-Europa og Nord-Afrika). Bildene kunne være holdt i kraftige farger med mørke konturer trukket opp med bred pensel. Sammen drev de også en tid malerskole.

To mennesker, Xan Krohn

Page 18: Griegimellom 2010

18

Sangen fra HavetIrma Salo Jæger (født 1928 i Fin-land), finsk-norsk billedkunstner og tegner, magister i kunsthistorie. Hun har siden 60-tallet vært en sen-tral kunstner i det norske miljøet. Hennes arbeider omhandler hvor-dan linjer, former og farger kan skape en harmonisk helhet ved å fordeles utover en avgrenset flate. Jæger var professor ved Statens kunstakademi 1986-1992. I 2008 ble hun tildelt riddertegnet av 1. klasse av Finlands Løves Orden av Finlands president, og i 2010 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St.Olavs Orden for sin innsats for norsk billedkunst.

Kunsten vår: Oslo

”Sangen fra Havet” (2008)162 x 131 cm

Page 19: Griegimellom 2010

19

Wenche Kjølås og Elna-Kathrine Grieg leder programmet som er lagt opp for de tretten etterkommerne, som er i alderen fra åtte til tjuesyv år.

- Det å lede og planlegge for familiebedrifter, er et eget fagområde innen bedriftsledelse. De nåværende eierne har i en årrekke jobbet med dette, både i egen regi, gjennom IMD universitetet i Sveits, og ved deltakelse i ulike Family Business fora i Europa. Dette arbeidet vil nå bli videreført og videreutviklet gjennom Grieg Maturitas, og opplegget skal tilpasses de 13 fremtidige eierne - kusiner og fettere, noe som vil kreve et litt annet opplegg enn å

planlegge for fire søskens overtagelse, sier Wenche.

- Den store aldersforskjellen mellom eierne i Next Generation gjør at Mentor programmet legger opp til en todeling av aktiviteter; En del hvor alle skal kunne delta, og hvor formålet er det sosiale og å bruke tid sammen så man blir bedre kjent, og programmet for de over 16 år vil ha mer faglig innhold om økonomi, finans, marked, strategi og eieroppgaver. Vi vil også bruke tid på å skape nærmere forståelse av de ulike virksomhetene. Her vil selskapslederne bli invitert til å delta etter hvert, legger hun til.

- Den første samlingen for ”Next Generation Grieg” ble avholdt i juni 2010. Alle fikk en overordnet innføring i Grieg Gruppens historie, selskapsstrukturer og i våre kjerneverdier. Deretter fikk de eldste høre nærmere om noen av selskapene før vi diskuterte det å være i rollene som eier, familie og ansatt, sier Elna-Kathrine.

- Vi vet av erfaring at et generasjonsskifte er tidkrevende og komplekst. Det er viktig for oss å anvende egne erfaringer, samt den fagkompetansen som finnes på området, avslutter hun.

Anne Øen

Next Generation

Neste generasjonGrieg Gruppens eiere begynner å få voksne barn. Til sammen har de fire eierne tretten etterkommere som nå er blitt aksjonærer i Grieg Gruppen. Grieg Maturitas har startet et mentor program for ”Next Generation Grieg”. Dette for å gi dem en innføring i Grieg Gruppens aktiviteter og hva det innebærer å være aksjonær.

Disse flotte barna og ungdommene vil vi nok se mer til i årene som kommer. Foto: Wenche Kjølås

Page 20: Griegimellom 2010

20

Med naturen som kontor Rino Andersen elsker friluft og fiske, og som lærling hos Grieg Seafood Finnmark får han i både pose og sekk. - Jeg er en friluftsmann, og elsker å jobbe ute og oppleve naturen. Når dette kan kombineres med jobb innenfor akvakultur, så er det jo helt perfekt, sier unge Andersen om veien han har valgt.

Working in natureRino Andersen loves wildlife and fishing. As an apprentice at Grieg Seafood Finnmark he gets both. – I love to work outside and experience nature. It is a perfect combination with a job in aquaculture, says young Andersen about the career he has chosen.

Rino is a fisherman by blood. His father is a fisherman and owns his own boat.

His whole family works in the fish farming business. But Rino did not choose this profession only because of the family traditions.- I chose aquaculture because I like to work out in the nature, Andersen says.

Understanding the total pictureRino is very pleased with his choice of education. He feels he has gained an

Min jobb - Grieg Seafood Finnmark

Page 21: Griegimellom 2010

21

Rino har fått inn fiskeri gjennom blodet. Hans far er yrkesfisker med egen fiskebåt, og nesten hele familien hans jobber innenfor akvakultur. Men grunnen til at Rino valgte oppdrettsbransjen var ikke bare på grunn av de familiære båndene til yrket. – Jeg valgte akvakultur fordi jeg liker å jobbe ute i naturen, sier Andersen.

Rino jobber som lærling hos Grieg Seafood Finnmark, avdeling Nordkapp. Når han er ferdig med lærlingtiden sin i juni 2011 skal han ta fagbrev innenfor faget. Da blir han akvatekniker. – Jeg trives kjempebra, og håper jeg får fortsette å jobbe hos Grieg Seafood også etter lærlingtiden. For et friluftsmenneske er jo dette himmelen som arbeidsplass. Vi har hele tiden noe å gjøre og en kjeder seg aldri. Når det først blir stille og fredelig og man er ferdig med alle sine oppgaver, så kan en jo gå på jakt. Med naturen som arbeidsplass blir det aldri kjedelig, smiler han.

Å skjønne helheten er viktig Rino er veldig godt fornøyd med sin utdannelse. Han føler han har fått et svært helhetlig syn på hvordan alt henger sammen.

– I tillegg til mye teoretisk og praktisk erfaring om akvakultur, så fikk vi et mer dyptgående innblikk i miljøet i havet. Blant annet om hvordan alt henger sammen og hvordan fiskeri og oppdrett påvirker miljøet. – Jeg kommer til å fortsette å jobbe med dette framover. Kanskje jeg også kan jobbe litt innenfor settefisk, slakteri og pakkeri i framtiden? Men uansett, så ønsker jeg å jobbe innenfor dette faget og trives veldig godt hos Grieg Seafood, sier Rino til slutt.

Dyktige medarbeidere Regionsdirektør for Grieg Seafood Finnmark, Håkon Volden mener det er svært viktig å rekruttere motiverte og dyktige folk til yrket. – Vi har stor fokus på våre forpliktelser overfor våre ansatte og forholdene i de lokale produksjonsområdene. Grieg Seafood skal være en attraktiv arbeidsgiver i regionene, og vi rekrutterer ofte dyktige folk fra lokalområdene med god kjennskap til fisk og hav. Rino er et godt eksempel på dyktige folk fra lokale områder, sier Håkon Volden.

understanding of the total picture of how things are connected.- In addition to a lot of theoretical and practical experience in aquaculture, we get more thorough knowledge about the ocean’s environment. We learn about how life in the ocean is connected, how fishing and fish farming affects the environment, he says.- I will continue to work with this in the future.

Page 22: Griegimellom 2010

22

C:\U

sers

\Jan

\Doc

umen

ts\0

1-te

gnin

ger\c

.sun

dt\M

odel

l.rvt

FOTOMONTASJE - GRIEG-GAARDEN / C.SUNDTSGT. 27-33 - 02-09-2010

C:\U

sers

\Jan

\Doc

umen

ts\0

1-te

gnin

ger\c

.sun

dt\M

odel

l.rvt

FOTOMONTASJE - GRIEG-GAARDEN / C.SUNDTSGT. 27-33 - 02-09-2010

Odfjell Eiendom har tilsvarende planer for å gi C. Sundts gate et løft

Et mer pulserende gateløp – flere ar-beidsplasser, økt aktivitet på gateplan, åpne hoper og bedre belysning – vil i sum gi bedre forhold for gående, syklister og trafikk for øvrig.

Grieg-Gaarden utvides

Page 23: Griegimellom 2010

23

C:\U

sers

\Jan

\ Doc

umen

ts\0

1-te

gnin

ger\c

.sun

dt\M

odel

l.rvt

FOTOMONTASJE - GRIEG-GAARDEN / C.SUNDTSGT. 27-33 - 02-09-2010

Planlegging av et nytt bygg/tilbygg til Grieg Gaarden er i god fremdrift. På anmodning fra Bergen Kommune har Grieg Gruppen nå etablert et samarbeide med Odfjell Eiendom AS som har tilsvarende planer for sine eiendommer i C. Sundts gate 27 & 33 (mot Hollbergsalemenningen). Omfanget av respektive byggherrers ønsker for både bygninger, gateløp og hoper krever en reguleringsplan – som i sin tur er underlagt klare behandlingsprosesser frem mot en godkjenning. Både Grieg & Odfjell har tydelige ambisjoner om å bidra til et ”løft” av C. Sundts gate og følgelig skape en mer attraktiv bydel for alle som har en naturlig tilhørighet her. Et mer pulserende gateløp – flere arbeidsplasser, økt aktivitet på gateplan, åpne hoper og bedre belysning – vil i sum gi bedre forhold for gående, syklister og trafikk for øvrig. Sist men ikke minst vil Grieg Gruppen ha rom for ekspansjon og samtidig kunne videreføre det unike arbeidsmiljø som Grieg Gruppen har etablert i C. Sundts gate.

For å starte en reguleringsplan av vårt format må der foreligge et godkjent planprogram (forteller hva vi har tenkt å regulere og hvordan). Planprogrammet ble godkjent av Bergen Kommune 14. oktober d.å. Selve Reguleringsplanen blir sendt inn 15. november 2010. Sentralt i denne plan er Konsekvensutredning for de tiltak som ønskes iverksatt. Sistnevnte skal analytisk belyse antikvariske forhold, miljø, trafikk, antall arbeidsplasser, parkeringsforhold, avfallshåndtering, mulighet for fjernvarme, med mer. Fra innlevering til innstilling i byråd beregnes det minimum 12 uker for administrativ behandling + 6 uker for offentlig ettersyn. Eventuelle revisjoner vil også kreve tid. Våre ambisjoner er en behandling i Bergen Bystyre rett etter sommeren 2011.

Vi er trygg på at vårt planlagte nybygg vil gi et løft for Grieg Gruppen, våre ansatte og forbindelser, samt alle som ferdes i C. Sundts gate. Det er selvsagt etablert en god dialog med både regulerende myndigheter og politiske beslutningstagere i prosessen frem mot spennende og gode mål.

Petter Færøvik

Grieg-Gaarden pluss

Page 24: Griegimellom 2010

24

Siden etableringen av selskapet, har Pål Utvik (GSG Shanghai) og jeg (som har fått utfordringen med å lede selskapet) jobbet for fullt med å få alt på plass. Vi har fått hjelp av mange ressurser internt i Gruppen.

Organisasjonen er nå fulltallig iht. til dagens behov.

Allan Gao ble ansatt i Grieg Green som teknisk sjef i august. Han kommer fra Germanischer Lloyd og vil jobbe fra Shanghai kontoret. Allan har jobbet mye opp mot verftene vi skal samarbeide med, samt at han har utarbeidet alle rutiner og prosedyrer som er nødvendig for å utføre våre tjenester. Han har også vært vår mann i forhandlingene om en samarbeidsavtale med CNSA (China National Shiprecycling Association), som blir en viktig partner for oss.

Lars Klaveness ble ansatt i september og sitter på Oslo kontoret. Han er ansatt som salgssjef og får ansvaret for salg og markedsføring av Grieg Green sine tjenester. Lars har tidligere jobbet for Arnulf L’Orsa A/S, som er en verfts-agent.

Parallelt med å etablere selskapet, har det også vært jobbet med salg og markedsføring. Brosjyrer og hjemmeside (www.grieggreen.no) er utarbeidet for å promotere Grieg Green. Vi har bygget opp et viktig nettverk, primært innen meglermiljøet, men også med andre poten-sielle viktige kontakter. De siste månedene har vi tatt kontakt direkte

med flere rederier for å presentere Grieg Green, vårt konsept og de tjenester vi tilbyr. Vi har fått gode tilbakemeldinger. Markedet har ikke utviklet seg helt som vi forutså, og vi regner med at det vil bli resirkulert færre skip i år enn forventet. Men dette betyr bare at det vil bli mer i årene som kommer.

Vi har i skrivende stund dialog med spennende store rederier, og håper å få vår første kontrakt om kort tid.

Petter A. Heier

Grieg Green er et nytt selskap i Gruppen som ble etablert i april i år. Selskapet skal i hovedsak levere tjenester til internasjonale rederier med skip i utenriksfart. Disse tjenester er knyttet til miljøvennlig resirkulering av skipene. Dette skal i første omgang foregå i Kina, men vi vurderer fortløpende andre steder også.

Styret

Grieg Green har fått et solid og engasjert styre med Henry Svendsen (GSG) som styreleder, og Wenche Kjølås (Grieg Maturitas) og Halvor Sveen (GSG) som styremedlemmer. Gunhild Skåttun (GSG) har fått rollen som styresekretær.

Se www.grieggreen.no for mer informasjon om selskapet

Nytt selskap i Grieg Gruppen

Grieg Green

Page 25: Griegimellom 2010

25

Nye nettsider

Den nye hjemmesiden til Grieg Gruppen vil være klar i løpet av desember, og vi håper at alle vil sette pris på den friske nye presentasjonen.

Hjemmesider som lanseres i dag skiller seg først og fremst fra de litt eldre produksjonene ved en mer aktiv billedbruk. Bildene er både større og flere. I Grieg Gruppen har vi gjennom årene bygget opp et fint fotoarkiv med mange sterke, flotte bilder. De nye sidene gir oss anledning til å få vist flere av disse, og la bildene formidle selskapets frodighet og kraft.

Vi går også bort fra å ha en overskrift som heter ”latest news”. Med en slik overskrift forventer leseren hyppige oppdateringer, noe selskaper og grupper av vår type ikke vanligvis har. Under fanen ”press” vil vi publisere presseomtale og egne pressemeldinger, samt legge ut

I august lanserte vi nytt design på Grieg Gruppens intranettsider. Nå følger vi opp med en mer moderne ”look” også på websiden.

Vi minner om at Grieg Gruppen nå kan følges på Twitter og har sin egen Facebook profil som det er mulig å like!

bilder og logoer som pressen kan laste ned ved behov. Nyhetssaker vi fremdeles bli lagt til forsiden i ruten som i skissen over er kalt ”Flexible News article”. Dersom vi plutselig skulle ha fire nyhetssaker vil siden tilpasse seg slik at dette også vil se pent og riktig ut.

Anne Øen

Page 26: Griegimellom 2010

26

Grieg Logistics terminalen i Risavika er en av hovedbasene for trafikken i base til base strukturen som betjener forsyning inn til oljebaser langs kysten. Mange av GL sine kunder i olje og gassnæringen har sine hovedlagere i dette området, og hver dag kjører 30-40 vogntog mellom de viktigste olje- og gassbaser fra Stavanger i sør til Hammerfest i nord. - Vi har også en del trafikk til og fra Kristiansand og i høst startet vi fast rutetrafikk Stavanger t/r Oslo via Sørlandet, forteller avdelingsleder Ronny Johannessen.

GL StavangerSentralt passert i Risavika i Sola kommune ligger Grieg Logistics sin terminal. Stavangerkontoret huser Grieg Logistics sin markedsavdeling i tillegg til speditører.

I serien Kysten Rundt tar vi for oss alle stedene i Norge der Grieg er representert.

Stavanger

Stavanger by er del av en sammenhengende bebyggelse i kommunene Randaberg, Sandnes og Sola, og tettstedet Stavanger/Sandnes er det tredje største i landet med 189 828 innbyggere pr 1. januar 2009.

Byen kalles «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Statoil har hovedkontor på Forus i Stavanger. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.

Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. Hotellene i byen har godt belegg året rundt på grunn av mange pendlere som reiser til jobb og møter i Stavanger. I de senere årene har Stavanger også blitt et av Norges mest populære anløpssteder for cruiseskip.

Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.

Kysten Rundt

Vogntog på vei fra Stavanger til Mongstad

Page 27: Griegimellom 2010

27

GL Stavanger Base til Base konseptet vårt har vært en av de mest innbringende tjenestene GL har hatt over mange år, sier han videre.Det arbeider i dag 8 speditører på Stavangerkontoret, og de viktigste kundene er Statoil, Vestbase, National Oilwell, Aker Drilling, Proserv m.fl.

Sentralt plassertGrieg Logistics har vært operative på Nord-Jæren i ca 10 år, og etter mange år inne på baseområdet flyttet Stavangergjengen inn i nye lokaler ved Risavika Havn i 2008. Her disponerer vi både innendørs terminalfunksjoner samt utendørs areal for lasting og lossing av semi-trailerne i base til base, - forteller Ronny Johannessen.Risavika Havn er i dag et viktig knutepunkt for nasjonal og internas-jonal godstrafikk, og i forbindelse med de store utbyggingene i områ-

det kommer havnen til å bli en av Norges viktigste. I området ligger en stor del av oljeservice-selskapene i Stavanger regionen og slik sett er lokalene plassert som plommen i egget i forhold til den industrien GL Stavanger jobber mest for. GL sitt terminalbygg ligger dessuten bare noen kilometer fra Sola flyplass, så både bil, båt og fly er viktige satsingsområder for regionkontoret.

MarkedsavdelingenDirektør for salg- og marked i Grieg Logistics, Georg S. Moltu, har sitt daglige virke i Stavanger. Han jobber med hele produktspekteret til GL, men har naturlig nok fokus på næringer som er relatert til olje og gass. Belinda Voldsund flyttet ned fra klareringsavdelingen på Mong-stad til Stavanger i 2009 for å arbeide sammen med Georg og styrke markedsaktivitetene i Grieg Logistics.

Page 28: Griegimellom 2010

28

Åpningen av SOS-barnebyen i Bataan, Filippinene

Solen skinte og vi ble møtt av forventningsfulle og glade barn og mødre da vi ankom barnebyen i Bataan. Jeg fikk fort kontakt med en pike på 6 år som tillitsfullt tok meg i hånden og viste meg rundt.

Hun og jeg var uadskillelig resten av dagen. Tilfeldighetene ville det også at hun bodde i et av de to husene som Grieg Foundation har finansiert. Åpningsseremonien var en fantastisk og farverik oppvisning med sang, dans og instrumentale numre. En opplevelse helt utenom det vanlige og et minne for livet.

Det bor nå 96 barn og unge i barnebyen sammen med sine SOS-mødre. De første flyttet inn i begynnelsen av 2009, og barn og mødre har allerede knyttet sterke følelsesmessige bånd. I mange av husene er det også biologiske søsken som får mulighetene til å vokse opp sammen.

Barnebyen i Bataan er den første barnebyen som er integrert i lokalsamfunnet. I tillegg er bygningene noe annerledes enn andre barnebyer ettersom husene er bygget som tomannsboliger. Grieg Foundation har finansiert ett hus bestående av to leiligheter. Barnebyen har mange norske bidragsytere fra den maritime sektor og representanter for Wilh. Wilhelmsen, Leif Høegh, Odfjell Drilling og Prosafe var også tilstede under åpningsseremonien. SOS-barnebyer planlegger å etablere et familieprogram for lokalsamfunnet i løpet av 2011. Hensikten med et slikt program er å hjelpe vanskeligstilte familier til en lettere hverdag.

Barnebyen i våre hjerter

Av Jannicke Stadaas

Jannicke sammen med sin lille guide i Bataan. Foto: Nina Edholm

Page 29: Griegimellom 2010

29

Barnebyen i våre hjerter

Foto side 25: Ruben Hamahiga de la Cruz

As we arrived in the children’s village in Bataan happy children full of expectations greeted us. I soon made friends with a six-year-old girl who took my hand and showed me around in the village. We were inseparable for the rest of the day. She lived in one of the two houses that Grieg Foundation has financed.

96 children now live in the children’s village with their SOS mothers. The first moved in early 2009, and children and mothers have already joined strong emotional ties. In many of the houses there are biological siblings who get the opportunity to grow up together.

The village in Bataan is the first children’s village which is integrated in the community. In addition, the buildings are different from other children’s villages because the houses are built as duplexes. Grieg Foundation has financed

a house consisting of two apartments. The village has many contributors from the Norwegian maritime sector and representatives of the Wilh. Wilhelmsen, Leif Hoegh, Odfjell Drilling and Prosafe were also present at the opening ceremony. SOS Children’s Villages is planning to establish a family program for the local community during 2011. The purpose of such a program is to help disadvantaged families to an easier life.

After the official program, I was invited home to my little friend. We had dinner with her siblings and SOS mother who prepared a lovely meal. As a mother of three, I wondered how she managed with eight children between twelve and one. She said it was tough at times, but the oldest helped the younger children and with good routines they managed well. It is an impressive task the mothers have assumed.

The Children’s Village in our hearts

Etter det offisielle programmet ble jeg invitert hjem til min lille venninne. Der ventet middag sammen med hennes søsken og mor. SOS-moren hadde disket opp med de nydeligste retter. Som selv mor til tre lurte jeg på hvordan hun greide å få dagene til å gå rundt med åtte barn mellom tolv og ett. Hun sa det var tøft til tider, men de eldste var flinke til å hjelpe de yngre søsknene og med gode rutiner gikk det veldig bra. Det er en beundringsverdig oppgave mødrene har påtatt seg. De eldste barna var veldig nysgjerrige og stilte meg mange spørsmål om min familie og om hvordan det var i Norge. De var veldig fascinert av at vi har snø og jeg gjorde et tappert forsøk på å beskrive hvordan man lager en snømann.

Det er fantastisk å se hva SOS-barnebyer utretter for alle disse barna som dessverre ikke har hatt det enkleste utgangspunktet her i verden. Norsk næringsliv og enkeltpersoner gjør et betydningsfullt arbeid ved å bidra økonomisk til bygging og vedlikehold av SOS-barnebyer rundt om i verden. Men den jobben SOS-barnebyer gjør gjennom sin unike oppbygging av familier, og forvandlingen av et hus til et hjem med kjærlighet og omsorg, er helt ubeskrivelig.

Jeg blir helt ydmyk og glad inni meg når jeg tenker: Ja, det nytter å bry seg !

Page 30: Griegimellom 2010

30

Where art thou, Mother Christmas?I only wish I knewWhy Father should get all the praiseAnd no-one mentions you.

I`ll bet you buy the presentsAnd wrap them large and smallWhile all the time that rotten swinePretends he`s done it all.

So Hail To Mother ChristmasWho shoulders all the workAnd down with Father Christmas,That unmitigated jerk.

Roald Dahl:

Page 31: Griegimellom 2010

31

Årets nisse jobber har jobbet i Grieg i mange år og burde være et kjent syn for mange. Hans smittende latter, blå øyne og kjappe replikker har nok skaffet ham mange venner både i Bergen og utenlands. Vet du hvem det er?Send svaret på e-post til [email protected] innen 15. januar.

BONUS:kem e bikkjen?

Page 32: Griegimellom 2010

32

God Jul og Godt Nytt År!