Grip teksten - aunivers.no

Mads Breckan Claudi | Elisabeth Solberg HolmEndre Brunstad | Agnete Andersen BueieElin Aaness | Sigrun Bones

Grip tekstennorsk vg1Studieforberedende utdanningsprogram

Grip teksten norsk vg1

101060 GROMS Grip teksten 190501 Omslag_17x24_flexibind_riss.indd 3101060 GROMS Grip teksten 190501 Omslag_17x24_flexibind_riss.indd 3 05/03/2020 13:2305/03/2020 13:23

Mads Breckan Claudi | Elisabeth Solberg HolmEndre Brunstad | Agnete Andersen BueieElin Aaness | Sigrun Bones

norsk vg1Studieforberedende utdanningsprogram

Grip teksten

101226 GRMAT Grip teksten VG1 200501.indb 1 02/03/2020 17:44


KAPITTEL 1

Kulturmøter i tekster

Har du lest en tekst i det siste hvor du fikk innblikk i en annen kultur?

Tenk deg at du skal få besøk. Gjestene har ikke vært hos deg før, og du vil gjerne at de skal få en hyggelig opplevelse. Du har også lyst til at de skal få et godt inntrykk av deg. Hva gjør du i forkant? Er du en som ikke tenker så mye over hvordan hjemmet ditt ser ut, eller betrakter du det plutselig med nye, kritiske øyne? I romanen Tante Ulrikkes vei (2017) møter vi Mo, som har blitt kjæreste med Maria. Når foreldrene hans skal reise bort for natten, benytter han anledningen til å invitere henne hjem til leiligheten på Stovner i Oslo. Her forteller Mo:

Jeg rydda bort lekene til Asma og Ayan. De tomme tekoppene moren min ikke hadde rukket å sette tilbake på kjøkkenet. Bretta sammen noen klær som hang på tørkestativet inne på badet, og tørka alle overflatene for støv, selv om det knapt var noe på dem.

Hun vinka ivrig til meg gjennom vinduet da T-banen rulla inn på Stovner. Hun var veldig fin. Hun hadde høye hæler, jeg hadde ikke sett henne med det siden vi møttes første gang, og håret hang løst, som jeg liker det. På leppene hadde hun skinnende lipgloss som jeg visste hvordan smakte.

Det var rushtid. Og de gjorde akkurat det jeg ville. De så etter henne. Fjortisjentene som var ferdig på skolen og drepte tid fram til middag inne på stasjonen. Taxisjåførene på rekke og rad i nedoverbakken utafor, som lente seg inntil bilene sine og røyka på røyk som aldri tok slutt. De tre røslige damene med hijaber og handleposer som skravla med hverandre. Maria sa ikke mye. Blikket hennes flakka. Fra fjortisene som skulte, til taxisjåførene. Da de tre damene kom rett mot oss på brua fra senteret, gikk hun så langt til siden at hun nesten snubla i meg.

bildekollasjGT1_01_18 Ella Marie I HættaGT1_01_19 HijabGT1_01_20 kolonitidGT1_01_21 gummibåtGT1_01_10d sauer og bønder


18 grip teksten

«Er det ikke fint her?» spøkte jeg rett etter vi hadde passert dem og var nede ved blokkene i Tante Ulrikkes vei.

«Ja ...», sa hun og bøyde nakken og så helt opp til toppen av blokka mi, alle ti etasjene.

«Ja, det er fint.» Hun smilte raskt. Jeg angra allerede litt på at jeg ikke hadde kommet opp med en unnskyldning for å holde henne borte, og enda mer da vi låste oss inn hjemme. Leiligheten hadde blitt styggere mens jeg var ute og henta henne. Jeg kunne sverga på det. Grell grønn tapet hoppa av veggen. Laminatet i gangen bølga ujevnt opp og ned.

«Hjemmekoselig», sa Maria da hun hadde tatt av seg skoene. Hun stansa ved inngangen til stua, under en innramma arabisk tekst.

«Hva betyr det?» spurte hun.Jeg hadde glemt at det hang der. De aller første ordene jeg hørte,

hviska inn i øret mitt på Aker sykehus. «Trosbekjennelsen», sa jeg.«Klarer du å lese det som står der?»«Ja.»«Er det sant, kan du?»Jeg hadde ikke sagt de ordene høyt på mange år. De føltes

klebrige, som de slet med å løsne fra munnen. «La ilaha illa Allah, Mohammad rasoul Allah.» Hun så undrende på meg. Lenge.

Zeshan Shakar, Tante Ulrikkes vei, 2017

Mo og Maria er født og oppvokst i samme land, i samme by. De har mange like interesser, og de studerer det samme faget på det samme universitetet. Og ikke minst: De er forelsket i hverandre. Likevel blir det at familiene deres har ulik bakgrunn, en utfordring i forholdet deres. Utdraget ovenfor viser hvordan møtet med nye mennesker kan få oss til å se oss selv med helt nye øyne. Det som er kjent og trygt, det vi er så vant til at vi knapt tenker over, framstår plutselig i et nytt lys. Noe lignende kan vi oppleve når vi reiser til nye land. Nesten auto-matisk begynner vi å registrere hva som er likt og hva som er forskjellig fra det vi kjenner hjemmefra. Men ofte behøver vi ikke bevege oss lenger enn til et annet hjem eller en annen bydel for å merke at folk både snakker og oppfører seg litt annerledes. Disse forskjellene har med begrepet kultur å gjøre.

Før gjestene dine skal spise hos deg, dekker du sannsynligvis bordet med kniv og gaffel. For du tenker kanskje at folk som bor i Norge, ikke spiser med hendene? Les artikkelen til Runar Døving på side 411. Han minner oss om at virkeligheten ser litt annerledes ut

GT1_01_01# i marg, størst mulig


kapittel 1 kulturmøter i tekster 19

enn vi ofte tror. Og nettopp det er noe av poenget med tekstene i dette kapitlet. De handler alle om situasjoner der mennesker blir stilt overfor en annen kultur enn den de selv tilhører. Ved å lese om disse møtene kan vi få innblikk i andres levemåter, men også bli utfordret og bevisstgjort på hvordan vi selv tenker og lever.

Du møter en person som aldri har vært i Norge, og som spør deg hva som kjennetegner norsk kultur. Hva svarer du?

Kultur – hva er det?Mennesker er flokkdyr. Gjennom hele livet søker vi fellesskap med andre. Vi kan være mer eller mindre sosiale, mer eller mindre utadvendte, men vi har alle det til felles at vi trenger tilhørighet. Når vi danner fellesskap med andre, utvikler det seg også en kultur innenfor dette fellesskapet. Kultur er måtene vi tenker, oppfører oss og kommuniserer på. Kultur er verdier og ideer, levemåter, vaner og tradisjoner, kroppsspråk og verbalt språk, altså det som uttrykkes gjennom ord.

Begrepet kultur brukes gjerne som en motsetning til begrepet natur. Generelt kan vi si at alt som er menneskeskapt og lært, har med kultur å gjøre, mens alt som er medfødt, har med natur å gjøre. De tenkemåtene, væremåtene og kommunikasjonsformene som oppstår innenfor en kultur, læres videre til neste generasjon.

I Shakars roman Tante Ulrikkes vei er det ikke bare Maria som registrerer at ting er annerledes hjemme hos Mo. Når Mo er på besøk hos Maria, merker han at de to har forskjellige vaner og tradisjoner når det gjelder for eksempel mat:

Maria ville ha meg med til kjøkkenet for å lage noen sandwicher. Hun hadde funnet frem brød, grovbrød, hun spiser alltid grovbrød, når jeg tenker meg om, agurk, tomat og to forskjellige oster. Jeg smurte den mykeste av dem på bunnen av brødskiva og la den harde oppå, sammen med to skiver tomat og tre med agurk. Jeg hadde akkurat tatt en bit da hun ropte ut:

«Du kan ikke spise camembert med edamer!» Hun lo så mye at smulene fra brødskiva hennes spruta utover kjøkkenbenken.

«Hvorfor ikke?» spurte jeg fårete.«Det bare ... Det bare er ikke sånn det er», hiksta hun.

kultur

verbalt

natur


20 grip teksten

Jeg spiste hele skiva, selv om jeg egentlig ikke liker grovbrød og de to ostene smakte ganske vondt. Bit for bit tvang jeg den ned. Så tok jeg hånda hennes og leide henne med meg tilbake til rommet.

Zeshan Shakar, Tante Ulrikkes vei, 2017

Begrepet kultur brukes i mange ulike sammenhenger, og det kan ha flere forskjellige betydninger. Ofte knyttes det til et bestemt land eller folk. Vi snakker for eksempel om amerikansk kultur, norsk kultur og samisk kultur. Men straks vi forsøker å utdype hva som kjennetegner et lands eller folks kultur, ser vi hvor vanskelig det er å definere den presist. Når vi nevner fenomener vi forbinder med norsk kultur – som brunost, bunad, langrennsski og dugnad – vil det sannsynligvis være noen som ikke er enige i at dette er typisk norske fenomener. For det er svært mange nordmenn som ikke er brunostspisende, bunads-kledde langrennsløpere som gladelig stiller opp på hver eneste dugnad i nabolaget. Og det finnes andre land som også har sine typer geitost, folkedrakter, langrennstradisjoner og dugnader. Begrepet kultur skaper et inntrykk av at de som tilhører denne kulturen, er like, og at de skiller seg fra mennesker i andre kulturer. Det er bare delvis sant.

Særtrekkene i et lands kultur blir spesielt tydelige når de beskrives av folk som kommer utenfra. Da den kanadiske rakettforskeren Julien S. Bourrelle (født 1982) kom til Trondheim for å jobbe ved NTNU, var han ikke forberedt på hvor stort kultursjokket kom til å bli. Et kultursjokk er den forvirringen man kan oppleve når man ikke er forberedt på hvor sterkt møtet med en fremmed kultur kan virke på en. Bourrelle hadde sett for seg at kanadiere og nordmenn var relativt like folkeslag. Begge er jo vant med kalde vintre og barsk natur. Da han skjønte at han ikke var den eneste utlendingen som slet med å forstå nordmenns uskrevne regler, begynte han å holde foredrag og skrive bøker om temaet. Han la for eksempel merke til at mange nordmenn unngår blikket til fremmede på bussholdeplassen, mens de smiler og hilser blidt på ukjente i fjellet. Hvorfor er det slik?

Majoritets- og minoritetskulturFor å forstå situasjoner der ulike kulturer møtes, er det viktig å kjenne til begrepene majoritets- og minoritetskultur. Majoritet betyr flertall, og majoritetskulturen er den kulturen de fleste i samfunnet tilhører. Minoritet betyr mindretall, og en minoritetskultur er den som kjennetegner en mindre gruppe som på en eller annen måte skiller seg fra flertallet. Begrepene minoritet og majoritet brukes blant annet

GT1_01_016#kommer senere, settes

i marg

kultursjokk

GT1_01_06

GT1_01_07

GT1_01_07 GT1_01_08#1/4 side maks

majoritetskultur

minoritetskultur



↥

Kjenner du deg igjen, eller synes du framstillingen er for stereotypisk?

Å si heiI Spania, som i mange andre steder i verden, sier du hei til folk, når du går inn på butikken. I Norge er det litt annerledes.

↥

Hva synes du om Julien S. Bourrelles framstilling av spanjolers og nordmenns hilse vaner?

Illustrasjonene er hentet fra boken The Social Guidebook to Norway. www.thesocialguidebook.no ↦


22 grip teksten

når det er snakk om nasjonalitet, etnisitet, språk, religion, funksjons-hemming eller seksuell orientering.

Eksempler på etniske minoriteter i Norge er ulike innvandrergrup-per, flyktninger og urbefolkningen vår – samene. Vi har også fem grupper som har status som nasjonale minoriteter: jøder, romanifolket (tatere), rom (sigøynere), kvener og skogfinner. Skillet mellom majoritets- og minoritetskultur er spesielt relevant når det er snakk om politiske spørsmål, men det spiller også ofte en viktig rolle i sosiale sammenhenger. Som mange av tekstene i dette kapitlet viser, kan forholdet mellom mennesker bli påvirket av hvem som tilhører en minoritet, og hvem som er en del av majoritetskulturen. Ofte er begrepene majoritet og minoritet forbundet med spørsmål om makt – det skal mer til å få innflytelse og makt når man tilhører et mindretall.

Subkultur og motkulturKultur handler ikke bare om nasjonalitet eller folkeslag. Faktorer som språk, religion, alder, kjønn, utdanning, yrke, økonomisk bakgrunn, bosted, interesser og musikksmak er også forbundet med kultur-begrepet. Ofte utvikler det seg bestemte måter å tenke, kommunisere og oppføre seg på også innenfor mindre grupper i et samfunn. Tenåringer har som regel en annen væremåte enn eldre mennesker. En børsmegler har gjerne en annen framtoning enn en yogainstruktør. Og en rapper er ikke vanskelig å skille fra en som spiller svartmetall. Det er fordi de tilhører ulike subkulturer. Sub betyr «under», og subkulturer er grupper som befinner seg under, det vil si innenfor, hovedkulturen i samfunnet.

Mennesker som tilhører samme subkultur, har gjerne lignende stil, smak og meninger. Ofte er subkulturer knyttet til definerte miljøer og

subkultur



interesser. Speiderbevegelsen er et eksempel på en sub kultur. Medlem-mene viser sin tilhørighet gjennom en bestemt kleskode og bestemte friluftsaktiviteter. Speiderne har tydelige idealer og et eget speiderløfte der de lover å være lojale mot speider loven. Norsk russ kan også sees på som en egen subkultur som markerer sin identitet gjennom en tydelig kleskode, en bestemt måte å feste på og egne kjøretøy som ofte spiller en egen type russemusikk med et mye høyere volum enn andre kjøretøy. Selv om russetiden har relativt kort varighet, er det ikke vanskelig å gjenkjenne denne subkulturen som dukker opp hvert år i begynnelsen av mai.

En subkultur skiller seg i større eller mindre grad fra hovedkulturen, men den trenger ikke være i konflikt med den. Man kan tilhøre en ungdomskultur eller en idrettskultur uten at det innebærer at man er i opposisjon til hovedkulturen. Når en subkultur er i tydelig opposisjon til hovedkulturen, kalles den en motkultur. Veganere som verken spiser eller bruker produkter som kommer fra dyr, utgjør en motkultur som utfordrer mange av vanene i hovedkulturen. Veganere skiller seg fra vegetarianere ved at de ikke bare avstår fra produkter som har krevd dyrenes liv, men også fra varer som inneholder for eksempel egg, melk og honning, og produkter laget av ull, skinn, pels, silke og dun.

Hvilke subkulturer er du en del av? Tilhører du også en motkultur eller en minoritetskultur? Lag en liste.

GT1_01_02a russefeiring

motkultur

GT1_01_03

#bilde 01_03 og 01_05 settes sammen med bildeteksten Diskuter om … Ca 1/4 side

↥

Ungdom under skolestreik for klimaet foran Stortinget 2019.


24 grip teksten

Stereotypier og fordommerEn av de største utfordringene når vi skal snakke om kultur og subkulturer, er at det er lett å ty til stereotypier. En stereotypi er en forenklet forestilling om hvordan en gruppe mennesker er. Se for deg en sykepleier og en forretningsadvokat. Hvis du forestiller deg sykepleieren som kvinne og forretningsadvokaten som mann, er det sannsynligvis fordi det stereotype bildet av disse yrkene har blitt en automatisk del av din tenkemåte.

Stereotypier er en form for karikatur, altså en overdreven og forvrengt framstilling av virkeligheten. De kan ha en kjerne av sannhet i seg, men de er samtidig fordreide og unyanserte. Og de er tett forbundet med fordommer. Fordommer er holdninger som baserer seg på manglende kunnskap, og som vanligvis innebærer negative oppfat-ninger på bakgrunn av et menneskes gruppetilhørighet. Når fordom-mer uttrykkes gjennom handling, kalles det diskriminering.

Det at vi ordner verden i kategorier og båser, er noe vi ikke kan unngå. Det er slik menneskehjernen fungerer. Men det vi selv må ta ansvar for, er hvilke merkelapper vi setter på de ulike kategoriene, hvor trange båser vi lager, og hvilke mennesker vi plasserer i dem. Dersom vi ikke stopper opp og tenker over dette, er det lett å overta de stereotypiene og fordommene vi har arvet fra andre. Gode bøker, aviser, filmer og sangtekster kan være med på å utfordre fordommene og oppfatningene våre. Gjennom disse tekstene kan vi leve oss inn i andre menneskers liv, bli kjent med andre måter å se ting på og kanskje få en utvidet forståelse av hvordan verden er skrudd sammen.

Har du opplevd noen kulturmøter som har ført til at fordommene dine ble endret?

Tekster om eksil og utenforskapGjennom historien, og ikke minst i vår egen tid, har store menneske-mengder måttet flykte fra hjemmet sitt i håp om å finne et tryggere sted å bo. Det å leve i et annet land fordi man er forfulgt i hjemlandet sitt, kalles å leve i eksil.

Tekstene nedenfor viser at utenforskap finnes i mange ulike former. De handler om mennesker som står på utsiden av et felles-skap og reflekterer over en kultur eller et miljø de har kontakt med, men ikke nødvendigvis føler seg som en del av.

stereotypier

karikatur

fordommer

diskriminering

GT1_01_08b#lite i marg

eksil



Fortellinger om mennesker på fluktDa Lars Bremnes (født 1964) la ut en innspilling av sangen «Elias’ sang» (2016) på nettet, ble den spredt på rekordtid. Sangen handler om en flyktning som får livet sitt snudd på hodet når han må forsøke å skape seg et nytt liv i et nytt land. Mange mennesker uttrykte at de kjente seg igjen i Elias’ opplevelse av å falle utenfor, og sangen ble oversatt til flere språk. Her er et utdrag fra den norske versjonen:

GT1_01_09 Lars Bremnes synger

«Elias sang».#Utfallende i marg,

bildet kommerGT1_01_09

Lars Bremnes synger «Elias sang». #Utfallende i marg, bildet kommer

Æ e lei av å være flyktningÆ e lei av å være tel bryÆ e lei av å leit etter smutthollÆ e lei av å leit etter lyÆ e lei av å være problemetdet e’kje æ som har bomba mitt landÆ e lei av å være en flyktningæ e bære en vanlig mann

Nån ser bære fargen på hudennån ser bære religionNån ser mæ som apokalypsenæ savna å vær en personÆ e lei av å representereGud eller folk eller landEgentlig e æ en snekkerEn snekker og arbeidsmann

Lars Bremnes

apokalypsen: verdens undergang

Elias går fra å være et helt vanlig menneske med en helt vanlig jobb til å bli en representant for noe annet enn seg selv – en internasjonal flyktningkrise som skaper store politiske debatter. Han går fra å ha en hverdag med ansvar for familie og daglige arbeidsoppgaver til å bli sett på som en byrde som ikke gir samfunnet annet enn hodebry.

Kanskje kan sangens popularitet forklares ved at den rører ved noe allmennmenneskelig, og at den minner oss på hvor fort livet kan snu. Selv om nordmenn i Norge ikke har måttet flykte ut av landet siden andre verdenskrig, er det mange som har kommet til Norge som flyktninger fra andre land, og som har kjent på den frykten og nøden det innebærer.

Hele «Elias’ sang» står på side 296 i tekstsamlingen.


26 grip teksten



Utenfor eller innenfor?En annen som har erfart hvordan det er å begynne på nytt i en ny kultur, er Mona Ibrahim Ahmed (født 1992). Familien hennes er fra Somalia, men måtte flykte på grunn av borgerkrigen i landet. Da hun kom til Bergen som 16-åring, var det mye som var annerledes. Det var ubegrenset med vann i springen, strømmen ble aldri slått av, og hun hadde en seng å sove i. Samtidig begynte arbeidet med å finne ut hvem hun skulle være i det nye landet. Skulle hun følge forventning-ene fra det somaliske miljøet, eller skulle hun begynne å kle seg og oppføre seg som norske ungdommer? I utdraget nedenfor forteller hun om hvordan det gikk da hun bestemte seg for å ta av seg hijaben.

På veg til skolen ein dag reiv eg av meg hijaben like utanfor huset vårt og kasta den i bossdunken. Eg gjekk nedover gata, men tverrsnudde, plukka den ut att og tok den på.

Kvar månad fekk eg barnebidraget som var berekna på meg. Dei pengane skulle rekke til alt; busskort og ting eg trong. Eg sparte pengane til busskortet og byrja i staden å sykle til byen: Eg ville kjøpe mine eigne klede. Ein dag gjekk eg inn på Cubus, tok med meg skinny jeans, T-skjorte og genser inn i prøverommet. Då eg gjekk derfrå, låg hijaben att. Eg var livredd då eg gjekk heim. Sidan den dagen var aldri forholdet til familien min det same. Eg blei aldri meir som dei.

Gradvis var det byrja å gå opp for meg at Noreg er eit land der eg kan klare meg sjølv, utan familien. Men har ein vakse opp med eit sterkt vi, veit ein at ein aldri kan ta eit oppgjer. Med det same ein er utafor vi-kjensla, er ein heilt åleine. Ein er ingen. For ein blir kutta ut or liva til dei andre, ikkje berre frå familien, men frå heile samfunnet ein er ein del av.

At eg hadde tatt av meg hijaben, var ikkje noko som berre vedgjekk familien min, det var ei sak for heile det somaliske miljøet. Mor mi var rasande: «Korleis kan du ta av deg hijaben, du er ei muslimsk jente! Kva skal dei andre tenkje? Dei norske kan ikkje vere familien din, dei kan ikkje vere venene dine. Alle kjem til å hate deg. Du vil bli isolert og einsam. Du kjem aldri til å finne deg ein mann her i dette landet.»

Eg tenkte at ho berre var opptatt av dei andre og ville rope til henne: «Kvifor tenkjer du ikkje på meg?» Som vaksen skjøner eg kva ho sa, for det var sant at eg blei einsam, åleine og isolert. Ho sa: «Somaliarar kjem aldri til å ha tillit til deg.» Ti år seinare merkar eg det framleis: Dei har ikkje heilt tillit til meg. Dei slutta å snakke med meg, slutta å helse på meg den dagen eg tok av hijaben for godt.

[GT1_01_10]#i marg, størst mulig

bossdunken: søppelkassa

Charlotte Thiis-Evensen: Uten tittel (2013). Stillbilde fra verk, bestående av tre videofilmer som viser tvilen tre somaliske jenter opplever omkring valget om hvorvidt de skal bruke hijab eller ikke.

↦


28 grip teksten

Det siste året har eg undervist vaksne somaliarar i eit introduksjonskurs i vinter- og sommarferien. Dei viser det ikkje med andletet, men kroppsspråket deira fortel meg at dei ikkje bryr seg med meg. Eg sit rett ved sida av dei, dei ser på andletet mitt at eg er somalisk, men dei snakkar ikkje til meg. Når eg snakkar med dei, måler dei meg med auga. Straks vi kjem inn på eit tema til debatt, spør dei: «Men kva tenkjer du, då? Tenkjer du som oss, eller tenkjer du som dei andre?» Då spør eg: «Kva er det å tenkje som dei andre?» Dei svarer: «Du er så norsk, du ser så norsk ut, du er ikkje heilt somaliar, du føler ikkje som vi føler.»

Dei tar meg ut av vi-et og plasserer meg på utsida.

Mona Ibrahim Ahmed og Hilde Sandvik, Brev til Noreg, 2018

«When in Rome, do as the Romans do» er et engelsk ordtak. I det ligger det en oppfordring om at den som kommer til et fremmed sted, bør tilpasse levemåten sin til det nye stedets skikker. Mona Ibrahim Ahmed viser oss at det er lettere sagt enn gjort, og at tilpasningen kan ha sin pris. Da hun tok av seg hijaben, ble det

GT1_01_10b Omslaget på boka

Flere organisasjoner gjorde en stor innsats for å hjelpe de norske flyktningene under andre verdenskrig.

↦



oppfattet som en utmeldelse fra det somaliske miljøet, selv om det ikke var ment slik fra hennes side. Hijaben er et symbolsk plagg, en identitetsmarkør som viste hvilket fellesskap hun tilhørte. Identitets markører er trekk, tegn eller handlinger som knytter en person til en bestemt kultur eller subkultur. Det kan være alt fra klær og symboler til standpunkter og måten man snakker på. Utdanning, religion, musikksmak, hår frisyre og bilmerke – dette er bare noen få av mange eksempler på identitetsmarkører som sier noe om hvem en person er.

Hvilke identitetsmarkører bruker du for å signalisere at du er en del av et kulturelt fellesskap?

Identitet – vi og de andreTekster som handler om kulturmøter, handler gjerne også om identitet. Begrepet identitet betegner hvem man er, hva som er typisk for et menneskes personlighet. Og nettopp dette spørsmålet – hvem er jeg? – blir ekstra relevant i møte med det som er annerledes og fremmed. Utdraget fra Mona Ibrahim Ahmeds bok på side 27 og 28 viser at hun hadde tilhørt sterke fellesskap som var forbundet med hverandre – familien og det somaliske miljøet i Bergen. Da hun tok av seg hijaben for å bli mer norsk, fikk denne symbolske handlin-gen en psykologisk konsekvens: ensomhet og isolasjon.

Det er lett å kritisere det somaliske miljøet og familien til Mona Ibrahim Ahmed. Hvorfor kunne de ikke akseptere at hun ville være både somalisk og norsk? Svaret gir hun selv: «har ein vakse opp med eit sterkt vi, veit ein at ein aldri kan ta eit oppgjer. Med det same ein er utanfor vi-kjensla, er ein heilt åleine.»

Kjenner du til andre eksempler der noen har blitt utestengt av et fellesskap fordi de oppførte seg litt annerledes? Hvorfor tror du dette skjer?

Å møte det andreDet er ikke bare nykommere til landet som opplever å stå mellom to ulike kulturer. Også innenfor et land er det ofte store kulturelle forskjeller, for eksempel mellom by og land og mellom ulike regioner.

identitetsmarkør

identitet

Boka Skamløs handler om noe lignende. Du kan lese et utdrag på side 422.

GT1_01_12b


30 grip teksten

Å komme utenfra til et nytt sted gjør det mulig å betrakte både seg selv og omverdenen fra en ny vinkel, som i dette diktet:

Jeg flytter på hybeljeg er seksten årspiser bare nudleren større bylitt annerledes menneskernye hobbyerny musikksøker ikke mot et større stedhar hjemlengselsavner å kranglebrøle og bæljekjenne reglenehva er det lov å sireiser hjemi dåp og begravelserpå julebesøkpå et veldig trangt utesteden gammel klassekameratsom virkelig hater denne byendyttes rundt i barkøenforakten lyser i øynenekunne aldri sett for seg et verre stedflytta så raskt hun kunneog tror jeg er en alliertjeg ser kjæresten min ta bilder av fabrikkenelurer på hva hun egentlig tenkerom de tomme vinduenede senka understellakebabsjappenepizza på veihun som er fra den nye rikdommens bymed bilheis ned i garasjermed kastanjealleer og handelshøyskolerrike onkler og tanterhun kan jeg krangle med

Amalie Kasin Lerstang, Vårs, 2018



Vi får mye informasjon om jeg-et i dette diktet. Hun har nylig flyttet hjemmefra til en hybel i en større by. Hun reiser hjem iblant og har da med seg kjæresten, som kommer fra et velstående bymiljø. Og hun lurer på hva kjæresten tenker om hjemstedet, der fabrikkene er forlatt og rånerne har biler med senket understell.

Diktet til Amalie Kasin Lerstang (født 1988) er hentet fra samlin-gen Vårs, der hun skildrer hjembyen Notodden. Diktene knytter an til en litterær tradisjon som kalles heimstaddikting, der forfatteren beskriver livet og menneskene på hjemstedet. Samtidig betrakter hun det hele på avstand, fra utflytterens posisjon. I diktet står jeg-et med en fot i det hjemlige og en fot i det nye, og det virker som om møtet med en ny storbykultur tvinger fram en refleksjon over hvilket forhold hun har til stedet hun kommer fra.

I diktet til Amalie Kasin Lerstang nevnes flere identitetsmarkører. Hvilke markører knytter hun til bykulturen, og hvilke knytter hun til stedet hun kommer fra?

heimstaddikting

↥

Amalie Kasin Lerstang leser fra boka Vårs.


32 grip teksten

Karpe: Heisann MontebelloLikhet er et ideal som står høyt i Norge. Skal vi tro hiphopduoen Karpe, er det langt igjen til målet om at alle skal ha like muligheter. I deres univers skildres Norge som et land med store forskjeller, både økonomisk og sosialt. Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid (begge født 1984) regnes blant landets mest anerkjente musikere, og tekstene deres beskriver en virkelighet mange kjenner seg igjen i.

Karpes album Heisann Montebello (2016) skiller seg ut som en spesielt interessant beskrivelse av møtet mellom ulike kulturer. Sangene og videoene er lagt til Montebello, et velstående villastrøk på Oslos vestkant. De viser fram en rekke identitetsmarkører som skal illustrere Montebello-beboernes livsstil: herskapshus og sommerste-der, svømmebasseng og perlekjeder, nye biler, nye båter, aksjer, shipping og champagne. Bak de elegante fasadene bor det mennesker som velter seg i penger, men som ikke virker spesielt glade. Karpe smører tjukt på med klisjeer om vestkantens ekstreme forbruk. Dette gjør at uttrykket ikke bare blir komisk, men også grotesk. Dermed presser de kritiske spørsmålene seg fram: Hva er dette for en livsstil? Hvor kommer den endeløse rikdommen fra? Og hvem er det egentlig som betaler prisen for all luksusen?

Karpe gir ikke direkte svar, men viser tydelig at rikdommen har en bakside. Blant de mest velstående lever det også mennesker som befinner seg nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen:

Så lenge solen skinner inn i tomme slott i mitt lille landMidt iblant Canada Goose og au pairerGår pappa på jobb i vernesko og BlåkläderDet er her gåselever’n bare vokser på trærneOg vi payer toppskatt til vi dæver

Heisann Montebello, «Hus/hotell/slott brenner», 2016

Som en kontrast til overklassen blir au pairene og arbeiderpappaen i kjeledress (Blåkläder) en påminnelse om at ikke alle har råd til dyre Canada Goose-jakker og luksusmat.

Hva sier så Karpes tekster om møtet mellom ulike kulturer? Først og fremst er det forskjellene i samfunnet de viser fram: mellom overklasse og arbeiderklasse, mellom øst og vest, mellom de «hvite» og de som har utenlandskfødte foreldre. Bildet de tegner, viser at spørsmål om klasse, økonomi, etnisitet og religion er tett forbundet med hveran-dre, og at disse faktorene påvirker alle sider av et menneskeliv – de

GT1_01_11c Foto av Karpe#Ettersendes, kan stå i

marg

GT1_01_011aGT1_01_011b

Blåkläder: klesmerke som

produserer slitesterke arbeidsklær



preger hvordan vi tenker, hvordan vi snakker, hvem vi omgås med, hvilke jobber vi får, og hvilke drømmer vi våger å ha om framtiden. Tekstene viser også hvor avgjørende språkbruken er i møtet mellom ulike samfunnsgrupper. Sangene er fulle av uttrykk som «vestkantsvar-ting», «neger», «muslimjævel» og «innvandrerdritt», men dette er ikke Karpes egne ord. I stedet henter de utsagn direkte fra kommentarfeltene på nettet. På denne måten dokumenterer de at språklig vold, fordom-mer og fremmedfiendtlige holdninger er utbredt i sosiale medier:

Plukker frukt i våre haver(Du blir aldri skandinaver)NAVer, NAVer, NAVer, NAVer, NAVer

Heisann Montebello, «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din», 2016

Karpes univers gir ikke mye håp om lykkelige kulturmøter. Selv om sangene er fulle av humoristiske ordspill og komiske innslag, er virkeligheten de beskriver, såpass mørk at latteren fort setter seg fast som en klump i halsen. Perspektivet de inntar, tilhører de som befinner seg utenfor det gode selskap.

Samtidig kan man si at Karpe i seg selv er et eksempel på et vellyk-ket kulturmøte. «Med norsk, indisk, egyptisk, hindu og muslimsk bakgrunn er vi nok verdens mest usannsynlige norske band», har Chirag uttalt. I kjølvannet av terrorangrepet 22. juli 2011 trykte også det offisielle Norge dem til sitt bryst. I og med at angrepet var rettet mot det flerkulturelle samfunnet, var det både symboltungt og sam-lende at Karpe sto på scenen under flere av minnekonsertene. Blant annet framførte de «Tusen tegninger», en sang om fellesskap på tvers av religioner og kulturer.

Har du opplevd situasjoner der du merker at de menneskene du møter, tilhører en annen kultur enn deg? Hvordan merker du det?

Chirag og Magdi i videoen til «Hvite menn som pusher 50». ↦


34 grip teksten

Dragningen mot det fremmedeForrige del av kapitlet dreide seg om tekster som framstiller de utfordringene kulturforskjeller kan bringe med seg, spesielt opplevel-sen av utenforskap og av ikke å passe inn. Men mange tekster viser også fram positive kulturmøter. De er ofte mer optimistiske i tonen og framhever det ukjente som noe tiltrekkende og berikende.

Ut, vil jeg! Ut!At mennesket søker til fremmede land, er noe vi finner mange tegn på gjennom historien. Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), dikteren bak teksten til «Ja, vi elsker», skrev en fortelling om en ung mann som lengter etter å reise vekk fra den lille bygda der han har levd hele sitt liv. Fortell-ingens hovedperson, Arne, drømmer om Amerika, dit mange nordmenn reiste på 1800-tallet for å starte et nytt liv. Arne uttrykker sine reisedrøm-mer gjennom dikt. I strofene nedenfor spør han seg om han noen gang kommer til å få oppleve et annet sted enn gården og hjembygda:

GT1_01_15a

Bjørnstjerne Bjørnson (nederst til venstre) på studietur i Roma i 1861.

↧

↥

Paul Gauguin: Sacred Spring: Sweet Dreams (Nave nave moe)(1894)



Arne opplever at tankene hans er fanget innenfor en høy fjellmur. Det er først hvis han klarer å komme seg ut og forbi dette uover stigelige hinderet, at også tankene hans kan slippe fri fra den trykkende, innestengte stemningen han opplever i bygda. Det er verdt å merke seg at han knytter det å reise til det å tenke. En lignende idé finner vi hos en rekke kunstnere og diktere som reiser ut for å få nye impulser.

Drømmen om fremmede land står også sentralt i en retning innen kunst og litteratur som kalles eksotismen. Eksotisme betyr en fascinasjon for fjerntliggende, eksotiske land og kulturer. Bildekunst fra denne stilretningen har gjerne sterke farger og viser ofte fram vakre landskaper fra sydhavsøyer og lokalbefolkning med karakteristiske klesdrakter. Eksotismen var spesielt viktig på 1800-tallet, i en tid da Europa hadde mye kontakt med resten av verden. Mange europeiske land hadde da skaffet seg kolonier i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Koloniene var land-områder på andre kontinenter som de største europeiske statene tok kontroll over. Kolonienes naturressurser og lokalbefolkningens arbeids-kraft ble utnyttet for å styrke de europeiske stormaktenes økonomi.

Selv om eksotismen er en stilretning som var tydeligst på 1800-tallet, er det også i dag mange som blir tiltrukket av eksotiske og fremmede kulturer. Når nordmenn hvert år bruker store summer på å reise utenlands, er det kanskje drømmen om et paradis som driver dem?

Hvor kunne du tenke deg å reise hvis du kunne velge fritt? Hvilke forestillinger har du om kulturen og menneskene der?

GT1_14a Bildetekst: #1/4 side til sammen på

disse to bildeneeksotisme

GT1_15b

Undrer meg på hva jeg får å seover de høye fjelle?

Øyet møter nok bare sne.Rundt omkring står det grønne tre,

ville så gjerne over; –tro når det reisen vover?

Ørnen løfter med sterke slagover de høye fjelle, –

ror i den unge, kraftfulle dag,metter sitt mot i det ville jag,senker seg hvor den lyster, –ser mot fremmede kyster!

[...]

Skal jeg da aldri, aldri nåover de høye fjelle?

Skal denne mur mine tanker slå,sådan med sne-is og redsel stå,

stengende der til det siste, –blive min dødningekiste?

Ut, vil jeg! Ut – å, så langt, langt, langtover de høye fjelle!

Her er så knugende, tærende trangt,og mitt mot er så ungt og rankt, –

la det få stigningen friste,ikke mot murkanten briste!

Bjørnstjerne Bjørnson, (språklig modernisert) fra Arne, Bondefortellinger, 1872

knugende: trykkende – en sterk, pressende følelse, ofte forbundet

med angst

tærende: som sliter på

rankt: stolt og rakrygget

friste: prøve, forsøke

vove: våge

blive: bli


36 grip teksten

Etnosentrisme og kulturrelativismeEtnosentrisme er det å bruke sin egen kultur som målestokk i møte med andre samfunn. Ofte fører et slikt perspektiv til at man vurderer sin egen kultur som «riktigere» og mer verdt, mens andre kulturer framstår som mindre utviklet. Kolonitiden på 1700- og 1800-tallet inneholder tydelige eksempler på en slik etnosentrisk holdning. Hvordan kunne så mange vestlige stater mene at de hadde rett til å ta kontroll over land på andre kontinenter? Og hvordan kunne disse stormaktene – som Storbritannia, Frankrike, Spania og Portugal – forsvare at de ofte behandlet befolkningen i koloniene brutalt og undertrykkende? For å svare på disse spørsmålene må vi se på de etnosentriske holdningene mange europeere hadde til mennesker i Afrika, Asia og Sør-Amerika under kolonitiden. Det var en utbredt tanke at lokalbefolkningens kultur var primitiv, det vil si enkel og mindre sivilisert. Mange europeere så det som «den hvite manns» moralske plikt å oppdra de innfødte og redde dem fra uvitenhet og overtro.

Det motsatte av etnosentrisme kalles kulturrelativisme. Kultur-relativismen innebærer at man ikke rangerer kulturer i forhold til hverandre, men anser dem som likeverdige. Kulturrelativismen er basert på en tanke om at hver kultur har sin egen logikk, og at den må forstås på sine egne premisser.

Hvilke holdninger mener du har preget nordmenns forhold til vårt eget urfolk, samene? Har den norske staten vist en etnosentrisk eller en kulturrelativistisk holdning?

Holdninger til vårt eget urfolk – samene før og nåNorge deler ut fredsprisen, og Norge blir også omtalt som en freds-nasjon. Er det da slik at nordmenn er spesielt fredelig innstilt, og at vi har vært bevisst på å behandle minoriteter i vårt eget land på en særlig respektfull måte?

Ser vi på historien til minoriteter som samer, kvener, skogfinner, romanifolk (tatere), rom (sigøynere) og jøder, er det vanskelig å snakke om Norge som fredsnasjon. Disse gruppene har alle blitt utsatt for diskriminering og forfølgelse i Norge.

Historiske kilder tyder på at samene kan ha bodd i Nord-Skandi-navia i flere tusen år. Landområdet deres, Sápmi, eksisterte altså lenge før Norge ble en selvstendig nasjon. Likevel er det først i nyere

etnosentrisme

primitiv

kulturrelativisme



tid, så sent som i 1980, at samene ble anerkjent som Norges urbefolk-ning. Fram til da hadde den norske staten gjennom mer enn hundre år drevet en undertrykkende politikk overfor samene. Fra 1850-årene og framover ble det ført en fornorskingspolitikk som innebar at samene skulle legge sin egen kultur til side. Målet var å assimilere dem, det vil si å forsøke å gjøre dem til nordmenn ved å viske ut deres samiske språk og identitet. Skolen ble en av de viktigste arenaene for denne politikken. For at samiske barn ikke skulle bli påvirket av foreldrenes språk og kultur, ble mange skilt fra familiene sine og plassert på internatskoler der alt skulle foregå på norsk. Fornorskings-politikken innebar også tiltak for å hindre samer i å skaffe seg eien-dom og gjøre det vanskelig for dem å jobbe med reindrift. Samiske identitetsmarkører som kofte (samisk klesdrakt) og kommager (fottøy) ble ofte byttet ut med norske klær og sko, og opprinnelige samiske stedsnavn ble erstattet med norske.

fornorskingspolitikk

assimilere

↥

Det var ikke uvanlig før å måle samenes skaller og neser. Her fra filmen Sameblod. (2017)


38 grip teksten

Fornorskingspolitikken var knyttet til etnosentriske holdninger om den norske rasens overlegenhet. I dag er «rase» et problematisk begrep som forbindes med rasisme. I første halvdel av 1900-tallet, var det en utbredt oppfatning at mennesker kunne deles inn i ulike raser, og at noen raser var mer verdifulle enn andre. Det var ikke uvanlig å måle samenes skaller for å vurdere deres intelligens og utvikling. Synet på samene som primitive og underlegne ble også åpent uttrykt av representanter for norske myndigheter. En skole-direktør i Finnmark skrev følgende om samene i 1920-årene:

Det [samiske folk] hadde ingen evne til på egen hånd å heve sig op til et høiere kulturtrinn uten veien gjennom norsk språk og kultur [...] Det har altid vært skjæbnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldrig har kunnet stå sig mot det sterkere kulturfolk som det lever iblandt. Det har gått på samme måte med lapperne [...] De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenereret at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. De er håpløs og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler.

Skoledirektør Brygfjeld, sitert i K.E. Eriksen og E. Niemi, Den finske fare, 1981

At en skoledirektør bruker betegnelser som «veikt», «degenerert», «håpløs», «tilbakesatte» og «usleste» om det samiske folket og knytter det til «sindsykeasyler» og «åndssvakeskoler», gir oss en viss følelse av hvordan det må ha vært å bli utsatt for fornorskingen. I nyere tid har da også norske myndigheter erkjent hvilke ydmykelser og overgrep samene lenge ble utsatt for. Fornorskingspolitikken har blitt omtalt som et mørkt kapittel i norsk historie, og kong Harald framførte offentlig regjeringens beklagelse:

Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskingspolitikk.

Kong Harald V på Sametinget (1997)

Les mer om fornorskingen av samene på side 369.

GT1_01_22#fint bilde gjerne 1/4

side

lapp: eldre betegnelse for same. I dag

oppfattes ordet som nedsettende.

GT1_01_16

↥

Kong Harald V på Sametinget.



Vil det være riktig å si at norske myndigheters holdning til samene har beveget seg fra en etnosentrisk til en mer kulturrelativistisk innstilling? Flere tegn tyder på det. I 1967 ble retten til undervisning i samisk slått fast, og i 1989 ble Sametinget opprettet. I et radioprogram i NRK (2019) forteller den samiske politikeren Runar Myrnes Balto (født 1987) om opplevelsen av å leve i en tid med en helt ny åpenhet og aksept:

Flere og flere pakker bort skammen rundt det samiske og tar tilbake identiteten sin i stolthet. Dette har pågått over en stund. Noen mener det går sakte, noen mener det går fort. Men de fleste er enige om at det skjer noe formidabelt, og jeg mener at det er verdt en feiring hver gang stoltheten for det samiske vinner frem over skammen fra fornorskningen.

Les mer fra radio -innslaget til Runar Myrnes Balto på side 408.

GT1_01_017

GT1_01_18↥

Runar Myrnes Balto har vært medlem av Sametinget siden 2017.

Dette nummeret av KK (Nr 3, februar 2019) er historisk. For første gang pryder en samisk modell med kofte forsiden. ↦


40 grip teksten

Selv om samenes rettigheter har blitt styrket, er det også mange som mener at myndighetenes etnosentriske politikk fortsetter, bare i en mer skjult form. Kunstneren Máret Ánne Sara (født 1983) har engasjert seg i kampen for reindriften. Norske myndigheter har gitt ordre om tvangsslakting av reinsdyr for å frigjøre beiteplass til industrisatsing. Kunstneren sammenligner denne politikken med nedslaktingen av bisonene i Nord-Amerika. Bøflene spilte en avgjørende rolle for indianerne, og nedslaktingen var en bevisst strategi for å utrydde den amerikanske urbefolkningen, som var avhengig av bisonene for å kunne skaffe mat, klær og brensel.

GT1_01_18aGT1_01_18bGT1_01_18c# Må få så mye plass at man ser hva det er 1/4 side/litt store

↥

Mange samer bor i byene. Her er noen foran Stortinget.

Máret Ánne Sara med kunstverket Pile ó Sápmi (2017) foran Stortinget. Innstallasjonen består av 400 reinsdyrskaller.

↧



↥

Kunstverket over ble laget etter inspirasjon fra dette bildet fra 1892. Det viser en «Pileó bones», en haug med bisonskaller. Nedslaktingen av bisonene var en strategi for å utrydde den nord-amerikanske urbefolkningen.

↥

Máret Ánne Saras installasjon «Pile o’ Sápmi» (2017) består av 200 avkuttede reins dyr-hoder. Den ble laget som en protest mot statlig tvangsslakting av rein. Hun har uttalt at den sterke lukten var noe av poenget med installasjonen.


42 grip teksten

Å vokse opp med flere kulturerDet finnes mer oppløftende fortellinger om kulturmøter enn historien om fornorskingen av samene. Third Culture Kids (2019) er tittelen på en bok der mennesker av utenlandskfødte foreldre deler sine erfarin-ger fra oppveksten i Norge. Her er det klassiske historier om utenfor-skap, men også tekster som forteller om morsomme og oppløftende kulturmøter. Du kan lese Jonis Josefs bidrag til boka på side 432. Boka inneholder også et dikt som Sandeep Singh (født 1986) har skrevet til sitt eget barn. Han henter begreper som stilblanding, remix og banger fra musikkens verden og bruker dem som metaforer for det originale som kan oppstå når mennesker fra ulike kulturer møtes. Her kan du lese diktet.

Kjære blandingsbarnet mittDet måtte en kollisjon av toverdener til for å gi deg liv

All kraften du rommer til trossvil andre rekke å definere degfør du selv får sjansen

Visse sirkler vil mene at du har for harde kanterFirkanter vil hevde at du ikke er kantete nok

De kaller deg halvt én tinghalvt noe annetDa er det ikke alltid lett å føle seg hel

Glem dem som baker deg inn i et kakediagram

Du er ikke statistikk

Du er ikke matematikk

Du er musikk

En original blanding av to stilartermen et selvstendig verk

Puristens erkefiende: en innovasjonDu er ensbetydende med fremgangog i ørene er du tidenes remixDet perfekte eksemplaret av touniversers usannsynlige møte

GT1_01_20b[Diktet kan settes opp i

to spalter] # gjør dette først i

ombrekkingen

purist: person som er opptatt av renhet og vil ha bort alt som er

fremmed. Brukes særlig om språk og stil.

innovasjon: fornyelse, resultat av nyskaping

↥

Aon Raza Naqvi, redaktør av boka Third Culture Kids.



Rytmen til en sikh-kriger ogbrølet til en ubøyelig nordlendingFormet av Hoshiarpuri-jord ogherdet av Hålogalands sjø

Du er en heftig fucking banger

Men ikke alle vil forstå omslaget dittFor beige for brun, for svart for hvit

Om du først må finne tonen, se frem

Blått med gult blir ingen svensk tilstandmen idealet hele planeten strekker seg etter

Lungene byen trengerTeknologien selv de mest kyniskekonsernene har skjønt er penger

Det er ikke lett, sang en kjent frosk en gang

Men vær grønn

og bli en heftigere fucking banger

Sandeep Singh, utdrag fra Aon Raza Naqvi (red.), Third Culture Kids, 2019

En banger er ikke noen hvilken som helst bakgrunnspop. Det er en oppsiktsvekkende låt du ikke kan motstå, som røsker tak i krefter du ikke visste at du hadde. Bildene Singh bruker, vitner om en vilje til å sprenge gammeldagse, fastlåste kategorier. Big bang ligger som en kraft mellom linjene, og det nye barnet ser ut til å ha blitt unnfanget gjen-nom et sammenstøt like heftig som ved universets skapelse. Teksten bærer på et håp og en oppfordring om at denne energien kan bane vei for en ny måte å tenke på, at den kan være et framtidsrettet overskudd som feier alle kritiske blikk og smålige kommentarer av banen.

«Third culture kids» er et begrep som blir brukt om mennesker som vokser opp i en annen kultur enn den foreldrene opprinnelig kommer fra. Mange unge med denne bakgrunnen kan oppleve rotløshet og føle at de faller utenfor majoritetskulturen. Men det er også flere positive sider ved det å være en «third culture kid». Mange er flerspråklige, og de får ofte en tverrkulturell forståelse som kan gjøre det lettere å tilpasse seg kulturen i nye land, organisasjoner og grupper.

sikh-kriger: kriger som tilhører sikhismen, en indisk religion. Den er

kjent for sin tradisjonelle kampkunst.

Hoshiarpur: by og område nord i India

banger: fengende og energisk sang som får

folk til å danse

third culture kid


44 grip teksten

Alt er LOVEViljen til å utfordre fordommer og gammeldagse forestillinger er et dominerende trekk i mye av vår samtidskultur. Den økende oppslut-ningen om Pride-festivaler kan sees som et bilde på det. Pride-para-dene startet som relativt beskjedne, subkulturelle markeringer, men har etter hvert utviklet seg til å bli folkefester i stor skala. Pride-arran-gementene har gått fra å være markeringer for kjønns- og seksualitets-mangfold til også å bli en feiring av verdier som fargerike fellesskap, toleranse og retten til å velge sin egen identitet.

Anmeldere og seere har uttalt at den norske TV-serien SKAM (2015–2017) var med på å åpne rommet for toleranse, og serien har blitt knyttet til Pride-festivalenes budskap, blant annet gjennom bruken av regnbueflagget. Serien viste hvordan fordommer og trange idealer kan gjøre livet tungt selv for ungdommer som vokser opp i det som ifølge FN er et av verdens lykkeligste land. Serien tar opp en rekke temaer – fra ensomhet, usikkerhet og spiseforstyrrelser til spørsmål om seksuell, kulturell og religiøs identitet. Alle disse temaene ble behandlet med en gjennomgående vilje til å forstå og anerkjenne det mangfoldet som kjennetegner vår tid. «Alt er love» ble seriens slagord, et ordspill som innebærer en oppfordring om heller å møte mennesker med kjærlighet enn med strenge regler om riktig og galt.

For Sandeep Singh representerer det flerkulturelle barnet fram-tidstro og et håp om økt toleranse. Ofte forbinder vi slike verdier nettopp med de som er unge. Men er det sikkert at eldre mennesker nødvendigvis er mer fordomsfulle og konservative enn yngre genera-sjoner? Forfatteren Bjørn Hatterud (født 1977) utfordrer en slik stereotypi. Da han skulle fortelle bestefaren sin at den nye kjæresten hans var en gutt, gikk det ikke helt slik han hadde ventet seg:

GT1_01_21b

Illustrasjon inspirert av serien SKAM. ↦



Då eg fortalde mor at eg var homo, var eg atten år. Heile verda fekk vite at eg var homo innan eg fylte tjue: På tjueårsdagen min ringde mor rundt til slekt og vener og fortalde det. Fordelen med å vere homo var at dei eksentriske og estetiske interessene mine ikkje kom som noko sjokk på nokon. Eg var jo ikkje som dei andre uansett.

Morfar fekk også vite at eg var homo. Morfar var åttitre år, fødd i 1914 og med sju års folkeskule. Han hadde jobba heile livet med fysisk arbeid i eit maskulint miljø. Alt låg til rette for at dette ikkje skulle gå bra. Tanta mi fortalde det. Mor fekk seg ikkje til å gjere det sjølv. Han svara berre at det hadde han alltid visst. Bestefar sa at homoar hadde det no alltid vore. Prestar budde to og to saman og var homoar. Gamle jomfruer var homoar. Storebroren hans, Aksel, han hadde no sikkert vore homo. I dyreriket var det ikkje uvanleg at rånar var homo og hoppa på andre rånar, så dei måtte ein ta livet av.

Argumenta hans var rasjonelle og handfaste. For han spela dette inga rolle. Nokre år seinare, då eg budde i Oslo, i ein studentbustad på Grünerløkka, vart han så glad, for der kunne eg jo møte jenter. Noko brast i meg. Han såg på meg så ærleg og glad, eg var redd for at han hadde misforstått alt.

Eg grein i bilen på vegen heim, og eg kjende på skuffelsen og redsla i fleire dagar. Eg visste ikkje korleis eg skulle fikse det om han, som var så stolt av meg, likevel ikkje aksepterte at eg var homo. Kanskje trudde han at dette var noko som gjekk over. Mor vart også lei seg. Vi snakka om at han nok var glad i meg uansett, men at ho skulle ta det opp med han.

Ho snakka med han kvar dag. Ein dag spurde han om eg ikkje snart skulle finne meg ei dame. Mor svara: «Hæin Bjørn lik itte damer, veit du jo. Bjørn æ homo.»

Bestefar utbraut, letta: «Ja, visst faen, hæin Bjørn æ jo homo, hæin! » Bestefar hadde rett og slett gløymt desse homogreiene. Det spela ikkje noka rolle for han.

Bjørn Hatterud, Mot normalt, Samlaget, 2018

eksentrisk: uvanlig, underlig, sær

estetisk: kunstnerisk. Estetikk er

opprinnelig læren om det skjønne. Begrepet

brukes blant annet om kunstfag.

rasjonell: fornuftig, logisk

GT1_01_21a#i marg

GT1_01_19# Skjermdump til marg

ettersendes

Bjørn Hatterud i dag. ↦


Arbeidsstoff

Oppsummeringsspørsmål

1 Hva er kultur?2 Forklar begrepene majoritetskultur og

minoritetskultur.3 Hvilke fem grupper har status som

nasjonale minoriteter i Norge?4 Nevn eksempler på ulike ungdoms-

miljøer. Hvilke identitetsmarkører kjennetegner ungdommene i disse miljøene?

5 Hva er en subkultur, og når kan en subkultur kalles en motkultur?

6 Forklar hva en fordom er. 7 Hva betyr ordet eksil? 8 Forklar hva begrepene etnosentrisme

og kulturrelativisme betyr. 9 Hva gikk fornorskingen av samene

ut på?10 Nevn eksempler på ulike typer

kulturmøter du har lest om i kapitlet.

Oppgaver

1 Diskuter begrepene subkultur og motkulturLes om subkultur og motkultur på side 22 og 23 og om stereotypier og fordommer på side 24. Gå deretter sammen i par eller i mindre grupper. Nevn fem andre subkulturer enn de som er nevnt i kapitlet, og diskuter disse spørsmålene:a) Hvilke av de fem subkulturene dere

har kommet fram til, utgjør en motkultur? Underbygg synspunk-tene deres med eksempler.

b) Hvilke identitetsmarkører kjen-netegner disse subkulturene?

c) Hvilke stereotypier vil dere si knytter seg til disse subkulturene?

2 Finn tema og språklige virkemidlerLes utdraget fra Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes vei på side 17–20.

Hvilke temaer tar forfatteren opp, og hvilke virkemidler bruker han for å få fram disse temaene? Bruk fagbegreper fra kapitlet når du gjør rede for temaene i teksten.

3 ReflekteroverfordommerLes utdraget fra Bjørn Hatteruds Mot normalt på side 45 og reflekter over disse spørsmålene:a) Hvilke fordommer hadde jeg-

personen mot bestefaren? Hvilke identitets markører ved bestefaren gjorde at jeg-personen hadde slike fordommer?

b) Hva er negativt med fordommer? Kan fordommer også ha en positiv funksjon, og i så fall på hvilken måte? Skriv en kort drøftende tekst.

c) Tror du det er mulig å leve uten fordommer? Begrunn svaret ditt.


47grip teksten arbeidsstoff

4 Skriv en scene til et drama om kultursjokkLes om da Julien S. Bourrelle kom til Norge og fikk kultursjokk, på side 20. Skriv manus til en scene i et drama som handler om å få kultur-sjokk. Øv inn scenen og vis den for klassen. Du kan lese om dramasjange-ren på side 101.

5 SkrivennovelleomåflyttetilenstørrebyLes Amalie Kasin Lerstangs dikt «Jeg flytter på hybel ...» på side 30. Skriv diktet om til en novelle. Bruk kunnskapen om virkemidler (se side 135) og novellesjangeren fra kapitlet om episk diktning (side 75).

6 FagartikkelomsosialeforskjellerLes disse to tekstene:• avsnittet Karpe: «Heisann

Montebello» på side 32–33• Jan Kristoffer Dales novelle

«I ei grøft» på side 329

Skriv en fagartikkel der du reflekterer over / drøfter følgende spørsmål:• Hvordan framstiller læreboktek-

sten og Jan Kristoffer Dale møtet mellom mennesker som tilhører ulike grupper i samfunnet?

• Vil du si at Norge er et land der alle har like muligheter? Underbygg argumentasjonen din med eksempler fra tekstene. Du kan også trekke inn andre tekster fra kapitlet om kulturmøter.

På side 177 kan du lese om hvordan du skriver en fagartikkel.

7 Muntlig presentasjon om nasjonale minoriteter i NorgeFinn ut mer om kulturen til enten samene, kvenene, taterne, skog-finnene, romfolket eller jødene. Lag så en muntlig presentasjon der du gjør rede for denne minoritetens historie og kultur. Øv deg spesielt på å bruke relevante fagbegreper fra kapitlet, for eksempel kultur, minoritets- og majoritetskultur, stereotypier, fordom-mer, identitet, identitetsmarkør, etnosentrisme, kulturrelativisme og fornorskingspolitikk.

8 Finnes det en norsk kultur?Tenk deg at du har fått i oppgave å være fadder for en utvekslingselev som kommer til skolen din. Du vil gjerne vise den nye eleven noen steder som du mener er viktige og typiske for den norske kulturen. Presenterer planen din for utvekslingseleven og begrunn hvorfor du har valgt disse stedene.

9 Skrivenfagartikkelomkulturmøter i teksterHva skjer egentlig når kulturer møtes? Velg minst tre tekster som handler om kulturmøter, og skriv en fagartikkel der du reflekterer over hvordan disse tekstene framstiller møtet mellom ulike kulturer. I tekstsamlingen i denne boka finner du flere tekster som handler om dette temaet.


Documents

Grip teksten - aunivers.no