Grunnlegende ferdigheter i alle fag - lesing

Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor

Grunnlegende ferdigheter i alle fag - lesing

Basert på føringer i L06 og nye lærebøker i fagene


Norske 10.-klassingers lesekompetanse (PISA)

Norske elevers lesekompetanse er middels god i OECD-sammenheng.Forskjellen mellom sterke og svake lesere er større i Norge enn i de fleste andre land. Forskjellen mellom jenters og gutters lesekompetanse, i jentenes favør, er større i Norge enn i de fleste andre land.17 % av norske 10.-klassinger leser så dårlig at de vil få problemer med videre utdanning og yrkesaktivitet (10% jenter og 23% gutter).


Norske 10.-klassingers lesevaner

Norske ungdommer er mindre interessert i leseaktiviteter enn jevnaldrende i de fleste andre land. Norske gutter er minst positive av alle.45% av norske gutter leser aldri for fornøyelsens skyld.Nesten 60% av norske gutter bruker aldri biblioteket fordi de har lyst til det.53% av norske gutter spiller dataspill flere ganger i uka eller oftere, ingen andre rapporterer om hyppigere bruk av dataspill.


Spiller dataspill flere ganger i uka eller oftere

13 129 9

5349

4651

0

10

20

30

40

50

60

Norge Sverige Danmark Finland

Pro

sent

Jenter

Gutter


Minoritetsspråklige 10.-klassingers

leseprestasjoner og leseinteresser 35% av minoritetselevene har så dårlig lesekompetanse at de vil få problemer med videre utdanning og yrkesaktivitet. Ikke store kjønnsforskjeller. Prestasjonsgapet i lesekompetanse mellom minoritet og majoritet er større i Norge enn i Sverige. Minoritetselevene er mer positive til leseaktiviteter enn majoritetselevene.Minoritetselevene er mer skolemotiverte enn majoritetselevene.


Læringsmiljø og læringsstrategier

Norske klasserom er mer preget av uro og lav konsentrasjon enn klasserom i de fleste andre land, ifølge både elever og skoleledere.

Norske elever rapporterer om mindre bruk av læringsstrategier enn elever i de fleste andre land.


Norske 4.-klassingers lesekompetanse (PIRLS)

Norske 10-åringer presterer svakere enn jevnaldrende i mange land, og mye tyder på at nivået har sunket de 10 siste årene – i de fleste land. Det er lite konkret opplæring i lesestrategier i vårt land.Når en elev har leseproblemer: Norske lærere ”venter og ser” i større grad enn i andre land.Norske elever er mindre glade i å lese i fritiden enn elever i de fleste andre land.Norske foreldre leser mindre i fritiden enn foreldre i mange andre land.


Hva henger sammen med gode leseresultater - i alle land?

Elevenes selvtillit når det gjelder leseferdighet

Foreldrenes utdanningsnivå

Foreldrenes lesevaner og holdninger til lesing

Spesialundervisning

At lesing er vektlagt i læreplanen

Skoleklima

Lærernes faglige kompetanse


Viktige utfordringer

Raskere og bedre oppfølging av elever med store lære- og lesevansker Opplæring i lese- og læringsstrategier – dette må inn i læreplaneneLæringsmiljø: Lærere må stille tydelige krav og gi konkret tilbakemeldingTiltak for å få barn og unge til å lese mer i fritiden, spesielt gutter (?)Mer fokus på minoritetsspråklige elevers behov og på disse elevene som en ressurs i skolen


Sentrale tiltak

”Gi rom for lesing”

Nasjonalt senter for lesing

Nasjonale prøver i lesing, skriving, matematikk og engelsk


Hva er lesekompetanse?

Grunnleggende tekniske ferdighet: Avkoding og elementær forståelse, evne til å forme bokstaver og skrive ord og setninger.

Funksjonell lesekompetanse: Å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksanvisninger osv.)

Critical literacy: Kunnskap om sjangrer og virkemidler og en bevisst og kritisk holdning til tekstens budskap.


Definisjon av lesekompetanse

Å være i stand til å forstå, anvende og reflektere over skrevne tekster for gjennom dette å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sine muligheter, og være i stand til å delta i samfunnslivet

(Fra Pisa-undersøkelsen)


Hvorfor leser vi?

For å hygge og underholde oss

For å finne fakta og andre opplysninger

For å lære noe

For å få faglig innsikt og utvikling

For å få personlig innsikt og utvikling


Lesestrategier

Årvåkenhet og søkingForutsigelseKontroll

BekreftelseSelvkorrigering

Der leseren fokuserer på teksten og ser etter spesifikk informasjon

Der leseren danner seg vise forventninger og teksten basert på sine forkunnskaper og informasjon i tekstenDer leseren kontrollerer at den valgte tolkningen virker rimelig og stemmer med informasjon som allerede er bearbeidetDer leseren aksepterer tolkningenDer leseren legger merke til at noe ikke stemmer, forsøker igjen og kommer frem til riktig tolkning


Lesestrategier – hva er det?

For å kunne lese effektivt og oppnå det du ønsker med lesingen, må du først vite hvorfor du leser og hva målsettingen med lesingen er

Deretter velger du lesemåte og kombinasjoner av lesemåter som gjør at du når målene dine på en god og effektiv måte


Teksters vanskelighetsgrad er avhengig av leserens forforståelse

Jo mer man vet om et emne, desto lettere er det å lese en tekst om det.

Jo mindre man kjenner til emnet, jo vanskeligere blir lesingen


Ulike lesemåter

Opplevelses- og avslappingslesingIkke fokusert på detaljer. Overblikk viktig

Systematisk lesingNår en skal samle kunnskap og lære fagspesifikke ord og uttrykk

ScanningNår du er ute etter bestemte opplysninger


Å lese mellom linjene

”Det står bare: Hjertelig til lykke med dagen,” sa Ugla. ”Det var et fint langt ord,” sa Brumm og var imponert. ”I virkeligheten betyr det mye mer, ” sa Ugla, ”det betyr: Hjertelig til lykke med fødselsdagen – med kjærlig hilsen fra Ole Brumm.”


Lesing i andre fag – og noen av de andre grunnleggende ferdighetene

Eksempler hentet fra matematikk, samfunnsfag, naturfag og kost og helse


Grunnleggende ferdighet 1Å kunne uttrykke seg muntlig

Et regnestykke med regnetegnene + og • får et annet svar når vi setter inn en parentes.

Fortell hva du ser

(Aschehoug)


Tangrammet består av 7 brikker:

Et kvadrat, et parallellogram, to store trekanter, to små trekanter og en trekant med en mellomstørrelse.

En person lager en figur som f eks på bildet. Figuren skal beskrives slik at klassen/gruppen kan legge sine brikker i samme mønster.


Grunnleggende ferdighet 2

Lese



Grunnleggende ferdighet 3

Skrive


I arbeid med teknologi og design og praktiske anvendelser viser matematikk sin nytte som redskapsfag (LP06)

(2 eksempler Cabri)



Grunnleggende ferdighet 4Å kunne regne


Grunnleggende ferdigheter 5

Å kunne bruke digitale verktøy


Grunnleggende ferdigheter – mat og helse

Kapittel 1. MåltiderMatprat Hvorfor er det så viktig å spise frokost?Hva spiste dere til frokost i dag? Sammenlign med de rådene som er gitt, og foreslå eventuelt endringer.Mat og drikke hører gjerne med når vi møtes i ulike sosiale sammenhenger.

Finn eksempler på ulike situasjoner som mennesker møtes i, og gi forslag til hva de kan spise og drikke (stikkord: barneselskap, klassefest, foreldremøte). Finn flere eksempler og gi forslag til servering. Velg ut ett av eksemplene. Planlegg, gjennomfør og vurder opplegget.Som en del av planleggingen skal dere finne ut hva maten og drikken vil koste


Flere ferdigheter i en oppgave

Kapittel 4 Helsefremmende livsstilMatvettLag tre eksempler på hvordan du synes det er best å få i seg ”fem om dagen”.Sammenlign et lettprodukt med et tilsvarende vanlig produkt. Hvor stor forskjell er det på innholdet av fett eller sukker i disse to produktene? Er det tilsatt noe annet i stedet for fett eller sukker i lettproduktet? Hvor mye energi gir protein, karbohydrater og fett?Velg en oppskrift bak i boka eller i en kokebok. Bruk matvaretabellen og regn ut hvor mye av energien som kommer fra fett. Kontroller svaret ditt ved å bruke et kostberegningsprogram.Regn ut KMI på en gutt som er 1,6 meter høy og veier 55 kg.


Flere ferdigheter i en oppgave

MatvettSammenlign seks skiver av loff, kneip og et veldig grovt brød. Hva kan du si om næringsinnholdet i disse tre brødtypene? Bruk en matvaretabell, et kostberegningsprogram eller varemerking på brødposene.Skriv ned hva du spiste til frokost i dag. Legg det inn i et kostberegningsprogram, og se på næringsinnholdet. Hvordan vil du vurdere starten på dagen din i forhold til de anbefalingene du kjenner til?Legg alt du spiste i går, inn i et kostberegningsprogram. Se på næringsinnholdet i forhold til anbefalingene. Hvordan vil du vurdere ditt kosthold denne dagen?Legg inn i et kostberegningsprogram det du vil spise en dag du skal være ekstra sunn. Hvordan vil du vurdere denne dagen i forhold til det du fant i oppgave 3?Bruk funksjonen ”Snartab” i Mat på Data til å lage en liste over matvarer som inneholder mye vitamin D. Hvordan synes du det vil være lettest å øke inntaket av vitamin D i ditt kosthold?


Grunnleggende ferdigheter i naturfag

JordaI begynnelsen var jorda en ildkuleDet er vanskelig for oss å forstå hvordan jorda ble til, fordi det skjedde for så lenge siden. Likevel har menneskene til alle tider grublet på dette. Teorien går ut på at i begynnelsen, for 4,5 milliarder år siden, var jorda veldig varm og alt var smeltet. Da så jorda ut som en lysende ildkule. Etter hvert ble jorda kjøligere og begynte å størkne. De tyngste stoffene sank inn mot midten og dannet kjernen. De letteste ble igjen på overflaten og dannet jordskorpen. Mellom kjernen og jordskorpen havnet de mellomtunge stoffene, og dannet jordas mellomlag som heter mantelen. Til slutt samlet vanndamp og nitrogengass seg over jordskorpen og dannet det ytterste laget som heter atmosfæren. Oksygengass kom først senere, fordi først måtte en helt spesiell bakterie utvikle seg. Denne bakterien heter blågrønnbakterien og var den som produserte første oksygengass i jordas atmosfæren. Jorda kalles også Den blå planetenI dag er nesten hele jordskorpa dekket av vann (70%), og jorda ser ut som en blå vannkule fra verdensrommet. Jordskorpa under havet er forskjellig fra jordskorpa som er landTykkelsen på jordskorpa varierer fra 70 km der fjellkjedene er, til ca 5 km midt ute på havene (figur i oppslag jorda). De tykkeste områdene av jordskorpa er alltid på land og kalles kontinentalskorpe. De tynneste områdene kalles havskorpe. Det er andre forskjeller også mellom de to skorpene.


Naturfag - fortsettelseNøkkelspørsmål

Hvorfor kalles jorda den blå planeten?Hvordan er jorda bygget opp?Forklar forskjellene på havskorpe og kontinentalskorpeHvordan er det mulig at stein over 4000 grader Celsius kan være fast?

UtfordringBlir jorda fortsatt kjøligere – forklar?

OPPGAVER] 15 Hvor gammel er sola? 16 Hva mener vi med fusjon?17 Når hydrogenkjerner fusjonerer og blir til helium, er massen til hydrogenkjernene større enn massen til helium. Hvor blir det av den massen som har blitt "borte" 18 Hva skjer med massen til sola når den fusjonerer hydrogen til helium?19 Tegn en figur som viser de tre ytterste lagene i solas atmosfære. Sett navn på de forskjellige lagene.20 Vi vet at sola er mye større enn månen. Likevel ser de like store ut. Forklar dette.21 Hva heter stjernen som er nærmest oss, med unntak av sola?22 Hva er solvind?23 Ett lysår er den avstanden lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Hvor mange lysår unna oss er stjernen Proxima Centauri?


Naturfag - fortsettelse1 Skriv av og fullfør setningene:En sur løsning smaker ………I kjemi er …………det motsatte av sur.En basisk løsning smaker ………, og derfor er det sjelden at mat inneholder baser.Vi kan finne ut om en løsning er en sur eller basisk løsning ved å tilsette en ………….……… er en indikator som er gul i sur løsning og blå i basisk løsning.En sur og en basisk løsning motvirker hverandre, vi sier at de ……………..hverandre.En løsning som verken er sur eller basisk, kaller vi en ………løsning.2Tegn en sirkel midt på arket. Skriv SYRE i sirkelen. Nå har du en ordborre der du skal henge på de opplysningene du kan om syrer. Lag gjerne flere kroker, og diskuter din ordborre med andre.


Naturfag - fortsettelseKjemiske reaksjoner i en plastpose Hensikt med forsøket:Her skal du legge nøye merke til forandringer som kan være tegn på at det skjer kjemiske reaksjoner med stoffene i posen. Du trenger:lynlåspose (ca. 15 x 20 cm)sitronsyrenatronBTB-løsning (blå)et lite begerglassFramgangsmåte:I posen tar du 1 ts natron og 1 ts sitronsyre. Bland de to hvite stoffene.Sett inn et lite begerglass med ca. 10 mL BTB-løsning.Klem ut det meste av den luften i posen, og lukk lynlåsen slik at posen blir tett.La BTB-løsningen renne ut slik at den blå væsken kommer i kontakt med de hvite stoffene.Se, hør og kjenn på posen! Noter deg de forandringene som skjer.Til ettertanke:Lag en tegning av posen før og etter at du veltet løsningen over de hvite stoffene. Skriv navn på stoffene i posen ved start. Skriv litt om de forandringene du oppdaget - forandringer som vi tar som tegn på at det har skjedd kjemiske reaksjoner i posen.


Grunnleggende ferdigheter norsk

Å lese og å regne Å bruke kildene kritisk

Hva er hovedsynspunktet i artikkelen «En bit virkelighet» av Halvor Elvik, som du finner under? Hva synes du artikkelen forteller om kildebruk i debatten om væpning av politiet og mord i Norge?Kriminalpolitisentralens statistikk viser stadig at det er nordmenn som dreper og nordmenn som blir drept i Norge.Gå til heimesidene til Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no og finn siste tilgjengelige kriminalstatistikk som viser ”Siktede etter lovbruddsgruppe og statsborgerskap”. Fordel lovbruddstypene på grupper i klassen. Hver gruppe skriver en artikkel på om lag ei side der de drøfter problemstillinga: ”Nordmenn begår flest lovbrudd i Norge”. Diskuter også hvilke andre statistiske oversikter som kan være aktuelle for å drøfte problemstillinga.


Grunnleggende ferdigheter norsk

Digitale ferdigheterOppgave 7Gå inn på denne nettadressen: http://www.tekstlab.uio.no/grei/index.html Der finner du grammatikkspillet GREI. Velg en vanskegrad som passer deg (spillet har både avdelinger beregnet på grunnskole og på videregående skole). Du finner også et program som utfører setningsanalyse ved hjelp av analysetrær.


Å øve elevers forforståelse

Aktivere elevers kunnskaperSette egne mål for læring og spør etter relevante oppgaverGruppesamtaler for å kontrollere egne kunnskaper Bruk av læringsskjema

Jeg trorJeg lurer påSlik vil jeg jobbe for å lære merDette har jeg lært


Lesing er kommunikasjonKommunikasjonsmodell (Schramm/Shannon)

Sender kodeformer

MottakerKode-omformer

Signal(produkt)

Støy

Tilbakemelding

Erfaringsverden Erfaringsverden


Lesing – lærerens rolle

Undervisningserfaring.Kjenner ulike metoder, godt kjent med materiell og utstyr, vært med på pedagogiske pendelsvingninger

Leser mye. Faglitteratur og skjønnlitteratur. Leseglede er smittsomt!

Har hatt klassen lenge. Kjenner sterke og svake sider. Fingerspitzgefuhl.


Lesing – lærerens rolle

Gode rutiner for observasjon og kartlegging.

Verktøy for tilpasset opplæring

Gir elevene mange anledninger til å lese og tilgang til et godt bibliotek.

Lese både på skolen og hjemme. Nødvendig materiell på plass i biblioteket

Snakke om bøker og tekster som elevene har lest.

Sjekker forståelse på det som er lest


Faktorer for et godt læringsmiljø

KunnskapPedagogisk

innsiktRelasjonelleferdigheter


Et godt læringsklima

Kunnskap Pedagogisk innsikt

Relasjonelle ferdigheter


Stimulering til leseforståelse og tekstskaping

Tydelige veiledereSette egne læringsmål og få relevante oppgaverHjelp til å aktivisere egne erfaringer og kunnskaperBruke samtale og skriving som redskap for å kontrollere egen forståelseTeknikker for å strukturere kunnskap


Faktatekster: Brev

Formelle og uformelle skriftlige meddelelser til andre personer eller firmaer

Skille mellom private brev og forretningsbrev

Forstå reglene for brevskriving


Faktatekster: Dagbøker

Beretninger om opplevelser og/eller tanker og ideer, vanligvis kronologisk orden og nesten alltid private og personlige

Kalendere med avale og oppgaver som skal utføres (avtalebøker

Diskutere stilen i dagbøker og måten å skrive på

Forstå stemmen og tonen i teksten og hvorfor de er brukt


Faktatekster: Reklame og propaganda

Overbevisende informasjon i mediene eller på offentlige stederPropaganda blir vanligvis systematisk utgitt av organiserte grupper

Språklige virkemidler som benyttes:

ordforråd RegisterMetaforerGjentakelserMusikk, tempo grafiske virkemidlertrykktype og farge

Se underliggende verdier og saker teksten gjenspeiler, oppdage forutinntatte holdningerSkille mellom fakta og PR


Faktatekster: Beskrivelser

Detaljert informasjon om ting, hendelser, personer og situasjonerKan være spesifikke (en bestemt trafikkulykke, et forsøk i fysikk) eller generelle (en brosjyre om trafikkulykker, sikkerhet i fysikkundervisning)

Bekrefte riktigheten av det som står i tekstenKlassifisere deler i rangordningOppsummere delene med egne ordForstå grafisk fremstilling og symboler (kart/plantegninger)


Faktatekster: Beskrivelser

Detaljert informasjon om ting, hendelser, personer og situasjoner

Kan være spesifikke (en bestemt trafikkulykke) eller generelle (en brosjyre om trafikkulykker)

Bekrefte riktigheten av det som står i teksten

Klassifisere deler i rangordning

Oppsummere delene med egne ord

Forstå grafisk fremstilling og symboler (kart/plantegninger)


Faktatekster: Forklaringer

Hvordan ting fungerer og oppfører segKan inkludere detaljer om hvorfor ting oppfører seg som de gjør

Gjengi forklaringene med egne ordGi et sammendrag av innholdet med egne ordOppdage feil og manglerForstå grafisk framstilling


Faktatekster: Instruksjoner

En rekke anvisninger, for eksempel hvordan man bruker et apparat eller lager matKan være ordnet i rekkefølge (først, deretter, senere) eller logisk (slik at, som en følge av, for å)

Forstå og følge en logisk rekkefølge, for eksempel på forpakninger og merkelapperForstå reglene som brukes i instruksjoner, for eksempel overskrifter, nummererte trinn, diagrammer, henvisning til deler


Faktatekster: Tabeller

Matriser der informasjonen presenteres horisontalt, vertikalt (togtabeller), avstandstabeller, diagrammer, bestillingsblanketter

Forstå hvilken informasjon som trenges

Foreta krysshenvisninger og raskt kunne begrense alternativene i tabellen for å få tak i ønsket informasjon og følge den


Faktatekster: Skjemaer

Dokumenter med tomme rubrikker som skal fylles ut med informasjon: åpning av bankkonto, påmeldingsskjemaer, kartotekkort, permisjonssøknad

Håndtere innfløkte setninger, uvante ord og komplisert layout.


Faktatekster: Argumentasjon

En tankerekke som støtter opp under og forsvarer et bestemt standpunkt eller synspunkt som forfatteren inntar

Gi et sammendrag av argumentasjonen med egne ordIdentifisere tankerekkenIdentifisere forutinntatte holdninger og følelsesladet språkSkille fakta fra personlige meningerKontrollere riktigheten av et som står i tekstenForstå bruken av grafisk fremstilling og symboler


Faktatekster: Rapporter

En måte å beskrive og klassifisere informasjon påKan være enkle gjengivelser av hendelser, men også mer enn det. Enkelte rapporter kan fremsette et problem og komme med forslag til løsninger, mens andre argumenterer for eller mot et alternativ og kommer med anbefalinger

Identifisere forutinntatte holdninger og følelsesladet språkSkille mellom fakta og personlige meningerKontrollere riktighetenForstå grafiske fremstillinger, symboler og andre virkemidler i tekstenVurdere hvor effektiv løsningsforslagene eller anbefalingene virkerSe hvordan innholdet i rapporten er inndelt

Innledende forklaring/behov/problemÅrsak og virkning/konsekvenserSammenligning/kontrastLøsning


Faktatekster: Oppslag og veiskilt

Informasjon, instruksjoner, anvisninger og advarsler, vanligvis korte og presentert på en måte som tiltrekker oppmerksomhetOfte brukes ikke-verbale virkemidler

Forstå budskapet (både opplysende og overtalende)Vurdere hvor effektivt budskapet er formidlet, og forklare hvordan meningen kommer til uttrykkLegge merke til forkortelser, ortografiske eller grafiske virkemidler og komprimert stilSe sammenhengen mellom verbale og visuelle skilt


Kilder

Lærerens ABC av Liv Engen

Å lese for livet av Cappelens Akademiske forlag (oversatt fra engelsk)

Documents

Grunnlegende ferdigheter i alle fag - lesing