-
Nr. 19 — 22/10 — 1993 ISSN: 0802-5924
GUNNAR BOLSTAD
Av de sju områdene som erutredet i Skagerrak er bare ettanbefalt
åpnet uten begrensfinger. I Midt-Norge er 13omrader utredet. To er
allerede åpnet. Av de øvrige il erdet anbefalt så store
begrensfinger i 7 av dem at disse ipraksis ikke kan åpnes.
Både i Midt-Norge og iSkagerrak er det riktignok bare ett område
som konsekvensutredningen definitivt utelukker som leteomrade. De
Ilesteomradene er imidlertid underlagt sa store
tidsbegrensninger
side 7 at leting, og i alle fall drilt. ipraksis er utelukket.
Tidshegrensningene legges vesentliga hensyn til fisk, sjøfugl
ogsjøpattedyr. Fiskeri og friluftsli er ogsa latt hensyn til.
— Konsek ensutredningenegir et godt faglig grunnlag aarbeide
idere pa. sier fagsjefFredrik Theisen i Naturvern—
sidc 7 forbundet. Han ‘.arsler imidlertid at
Naturernforbundetogsa vil legge vekt pa de regioriale og glohale mi
Ijøkon—sekensene a Norges pelroleumsulvi nning oe at apninga’s nye
leteft’lter ikke il blinoen lettkjopt at I ære for myn—di
ghetene.
SkagerrakKonsekensutredningen forlelevirksomhet i Skagerrak
giret utvety dig hi Ide a at boringi umradet kan la dramatiske
miljøkonsekvenser. På denannen side er det lite som tyder på at
oljeselskapene finnerdet bryet verdt å lete i Skagerrak.
Utenfor Midt-Norge er situasjonen noe annerledes. Fordet første
er geologien mer interessant sett fra petroleumsselskapenes side.
Dessuten ertiere tlter i omradene rundt,og delvis også på
midtnorsksokkel, allerede åpnet. Menskoniliktene i Skagerrak
vink-les mye mot fritidsinteresser,er det viktige naturressursersom
i større grad vektlegges imidtnorsk sektor.
Skagerrak er allerede etsterkt belastet havomrade
ogsjøfuglbestandene er megetutsatte. Iktlge konsekvens-utredningen
vil det ta sværtkort tid fr olje fra et eventuelt utslipp driver i
land. Pa ba—‘is a iinuIerte oljeutslipp erdet statistisk beregnet
at uansett ulslippsposijon og seong er minste drivtid til
landmindre enn 48 timer og sannsynligheten for stranding over80
prosent. Olje Via utslippkan be4re området fra svenskegrensen til
Hordaland.samt svenske og danske tar—sann.
Begge konsekvensutredningene legger stor vekt pa destore
utslippene a kjemikali—er fra plattformene. I I 901 bledet sluppet
ut 170.000 tonntilsetningsstotier Ini oljevirksomheten til ha s.
Utredningene anbefaler grense’erdier
og nye utredninger om stoffenes sammensetning og giftighet.
Utredningene belyser også oljevirksomhetens betydning i forhold til
regionale ogglohale luftforurensningsproblemer.
Betyr liteOljevirksomhet i Skagerrakvil bare ha helt marginal
betydning for næringslivet påSØrlandet, går det fram av
utredningen. Alle operasjonerkan foregå fra eksisterendehaser og
kontorer på NordJæren. Dersom det likevelskulle bli aktuelt å
etablereforsynings- oljevern- og helikopterbase pa Sorlandet.
vildet maksimalt kunne gi 40 arbeidsplasser, sannsynligvislangt
mindre. Også i Midt-Norge regner man med at sysselsettingselfekten
vil værebegrenset.
Konsekvensutredningen forSkagerrak gir klart uttrykk forat det
er bare er i et lite omrade, i det sakalte Farsundshassenget lengst
mot sør-vesti Skagerrak, at det er noenmulighet til a finne
hydrokar—honer. Men det er ogsa her ut‘.alget ikke har lagt noen
be—grensninger. Underhandenmedgis det fra NOE at manhar liten tro
pa at resten aSkagerrak vil ha særlig mye aby pa. I oljeselskapene
eropptatningene delte, men deter apenbart at interessen
tormidtnorsk sokkel er betydeligstørre enn tor Skagerrak.
-.,-..•
V
iNLDU1
Baren0ts- I Store begrensrnnger på letingovervakningside 3
Utvalget som har utredet konsekvensene av letevirksomhet i
Skagerrak og påmidtnorsk sokkel, fraråder i realiteten åpning av de
fleste feltene.Konfiiktene med fiskeressurser, fugleliv og
fritidsbruk er for store.
kokte bort
O.
Danmark motEF om ozon
side 4
NSB tapermest
Mer skogsveisubsidier
Genteknologiingen løsning
side 8
-
Laber lyrikk
Takk for maten, den var go’,om en time eller toligger den i
do.
Ikke nitrist
Bolstad har nok sjølv stått tid-Jeg opp og fått arbeidet
rasktunna då han skreiv leiaren.For Lidleg, spør du meg — ogfor
raskt. Redaktøren virkarein smule morgongretten ogmanglar reelle
motstandararfor dagen.
Lundteigen har min respekt, han er god som nokonandre i
miljørørsla. Den tidlegare småbmkarhovdingen harsterke bidrag til
debatten omframtidssamfunnet.
Og viktigast: uavhengig avperson og trass rikeleg medlokale
arealkontliktar mellomlandbruk og naturvern veksdet fram ein særleg
viktig miljøpolitisk allianse. Alternativrørsla på landsbygda har
einrad sams standpunkt med miljø-rørsla, kort samla i frasen«smått
er godt».
Redaktøren røper diverre lite kjensle for kulturen til
småbrukaren. Tidleg opp og seinti seng er enno nært knytt
tilutkommet. Dei biologiske rytmane på garden gir ikkje høvetil å
liggja lenge om morgonen om ein aldri så mykje vil.Flid og nøysemd
er prakt-ord.
Bolstad avspeilar difor denurbane miljøvernar når hantilbyr
folket sin versjon av detgode liv: «sitt meir på fortaus
Miljøtap i NAFTA. En føderal domstol i Washington harbesluttet
at det ikke er nØdvendig med en miljØvurderingav frihandelsavtalen
mellomUSA. Canada og Mexico(NAFI’A), slik som en lavererettsinstans
tidligere har harkrevd. President Bul Clintonvant dermed en viktig
seier
restaurant»!!Ei latterleg oppmoding i
debatt med bønder!Distrikts-Norge har pina
død milevis til næraste nedlagde samvirkelag — og lukkelegvis
eit hav å kryssa fØr deinår Aker Brygge med «Caféle Swing» i utal
kulrte van-antar!!
Så til essensen: Miljøsarnfunnet er ikkje nitrist.
Men: me lyg om me ikkjeogså seier at det vil krevjaregntøy og
buss-venting istadenfor Alta-oppvarma egotripp i nyVolvoen.
Arbeidmed komposten, svette påsykkelen, Ørlite omtanke i butikken.
Oppbretta ermer. Utanå gløyme dei uhyre krevandeøkonomiske
omlegginganesom vert verre jo lenger meventar.
JamfØr valdebatten i haust:me miljøvernarar har ikkjeråd til å
be folk som Lundteigen finna andre alliansar!!.Ikkje er det
naudsynt heller.Utspill som dette tener berretil å gjera arbeidet
rundtom ilokallaga vanskelegare enndet alt er.
Leiarplass kan også nyttasttil å skriva orsakingar.
Pål Erdal, Voss.
over tre miljøorganisasjonersom har bragt denne saken innfor
retten. En motsatt kjennelse ville tvunget Clinton-administrasjonen
inn i en langvarigprosess for å få firhandelsavtalen godkjent. Men
kjennelsen i Washington antas å blianket til høyesterett,
ifølgeAFP.
RAGNHILD SVEI)
— Det er pinlig for miljøforvaliningen at en sa viktig sakhar
litt Ilyte i lire ar. Særligettersom det stadig understrekes hvor
viktig Barentshaveter, sier Rasmus Hansson, ansvarlig for
miljøforvaltningened Norsk Polarinstiwtt.
l-lan var med i en gruppesom skulle
planleggeoervakningsprogrammet, etarbeid som gikk i sta for et( r
siden.
— Da arbeidet startet, haddeMi ljøverndepartementet ambisjoner
om en generell overvakning av økosystemet i Barenishavet. Siden har
vi fåtten økt erkjennelse av at detteha området er utsatt for
belastninger. Og de kan bli myestørre dersom det blir oljeutvinning
pa russisk side, hvisman finner olje pa norsk sideog dersom
trafikken gjennomden nordlige sjoruta øker. Det
RAGNHILD SVED
\jikafjållsomradet omfattermer enn 20 k adratkilorneternesten
urort urskog med mange sjeldne og Iruede arter.S’> enske
miljøvernm ndighe—ter ga i l9S omradet nestboy este verneverdi, men
nyeog grundigere undersøkelserhar ‘> ist at det hØr plasseres
ihøy este klasse.
Taiga Rescue Network, etinternasjonalt nettverk for be—aring av
skogene i nord, harutpekt Njakaljåll som et avtok spesielt truede
omrader idet nordlige harskogheltet.
I begynnelsen av oktoberstartet grunneieren hogst ioniradet.
Fjålinåra Urskogars
er pa høy tid at vi far en samlet oversikt over
miljøsitua—sjonen i Barentshavet, sierHansson.
I stortingsmeldingen omåpning av Barentshavet Syd,vises det til
at flere faginstanser ønsket overvakrnng avmiljøet. Olje— og
energidepartementet (OED) ar positiv tildette, og ga
Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet ansvaret, i
samarbeidmed OED. OED mente atovervakningsprogrammet burde ta
utgangspunkt i lorvalt—ningen av ressursene totaltsett, og fikk
tilslutning til det.
I 1992 startet et internasjonalt program for
forurens—ningsovervakning i Arktis(AMAP), og ifølge MD erdette
forklaringen pt at programmet ikke har kommet igang. Man ville
første se opplegget for AMAI. for a unilgao erlapping.
MD ga i 1992 Statens forurensningstilsyn (SFT) ansva
RLiddningsaktion (FURA)spurte da tømmeroppkjøperneom de ville ta
imot virket fraNjåkafjåll. De fem store selskapene i Nord-Sverige
svartenei.
FURA gikk deretter til aksjon og stemplet URSKOG ienden av
tømmerstokkene fraNjiikatjiil I. som «forbrukerveiledning».
— Grunneieren, Vilhelminaøvre soekenallmånning, harselv gatt ut
i pressen med atde skulle starte hogst, og statthardt pa at de har
de nødvendige tillatelser. Allmenningenma da ære beredt til a sta
forat det er tømmer fra urskog deleerer. Vi har bare hjulpetdem med
a forbrukermerke
ret for a utforme overvåkningsprogrammet. i samradmed
Direktoratet for naturforvaltning og fiskerimyndighetene. Men ingen
i SFT kangjøre rede for hvor denne saken står nå. Etter det
N&MBulletin kjenner til, ble detsiste møtet om
overvakningsprogrammet holdt for et ar siden.
— Det som virker mest naturlig na, er a se
overvakningsprogrammet i sammenheng med Barenlsregionen ogarbeidet
i Den norsk-russiskemiljøkommisjonen. I forrigeuke hadde den
såkalte havmiljøgruppen under kommisjonen sitt fØrste møte.
Dennegruppen skal se alle miljøpåvirkninger i Barentshavet oghele
Økosystemet i sammenheng. Det kan være naturlig ijobbe videre med
overvakningsprogrammet innenforrammen av denne gruppen, sier Rasmus
Hansson.
tømmeret, sier Olof Johansson, leder i FURA.
Naturskyddsføreningens leder. Ulf von Sydow. sier hogsten i
Njiikafjiill viser at Sverige mangler en naturvernpolitikk som
fungerer.
— En lovgivning som stillernaturvernkrav til jord- ogskogbruket
finnes knapt, ogdet som satses på reservater erså lite at det ikke
er mulig åstoppe en biologisk utarming,sier von Sydow.
l-Ian sier Naturskyddsføreningen har stor forsLåelse forat
grunneierne i Njiikatjellikke har rad til a avsta frahogst. men
mener det er enskandale at det ikke finnespenger til a gi dem
erstatning.
Utsatt ved«trykkfeil»En «trykkfeil» vekkerpolitisk strid i
Borrekommune i Vestfold.Med et pennestrøk harrådmannen utsatt
installeringen av et kloakkrenseanlegg med et år,eller mer korrekt:
364dager.
GUNNARBOLSTAD
Borre er. som mange andrekommuner rundt fjord og kyst
iSør-Norge, palagt a bygge renseanlegg for sine kloakk-utslipp i
henhold til Nordsjøavtalen. Kommunestyret harselv gjort vedtak om
at detterenseanlegget skal være påplass innen 1januar 1995,
slikFylkesmannen har gitt påleggom.
I en korreksjonsliste tilbudsjettframlegget for 1994lister
imidlertid rådmannenopp en rekke trykk&’il som marettes. Og
blant dem er datoenfor renseanleggets ferdigstillelse: «(...)
datoen 01.01.95 endres til 3 1.12.95 som frist for afullføre
anlegget», heter det.
Et enstemmig miljøutvalg iBorre har imidlertid anbefalt
atkommunen holder fast ved denopprinnelige og mest
offensivefristen. Og rådmannens trykkfei loperasjon har vakt
reaksjoner:
— Det finnes ikke politiskryggdekning for å
utsettekloakkrenseprosjektene, sierSV’ercn Torgeir Lorentzen
tilavisen Gjengangeren. Han mener at utsettelsen minner
ommanipulasjon.
Plan- og budsjettsjef KjellErik Lunde mener pa sin sideat
radmannens handlemate er itråd med kommunestyrets tidligere
budsjettering. I tilleggviser han til «signaler» fra Fylkesmannens
miljøvernavdeling om at kommunen kan fålov til å benytte hele 1995
til åferdigstille anlegget.
Og hos Fylkesmannen iVestfold er de ikke mindrekryptiske: — Vi
har ikke offisielt drøftet dette, men det harvel antakelig vært
sagt. siersakshehandler Berit LØkken.
NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND
Å
UT(,Ifl AV NAIURVEHNFOHBUNUFT
Norges NaturvernforbundPostboks 2113 GrünerlØkka
-
EssensieltMiljøverndepartementethar nå laget en oversiktover
hvor store mengderozonnedbrytende stoffersom trengs til
såkaltessensiell bruk i fram-tiden. Behovet er størst
ikuldebransjen.
I IVlontreal—protokollen. somregulerer bruken a de
ozonnedhrytende stollene. er detunntak for sakalt essensiellbruk. I
et hre\ til FNs miljø—program (LNEP). har Miljø—‘.erndepartementet
listet oppessensiell bruk a KFK og tetraklorin.
KFK 113 brukes i Norge tilvann— og oljeanalyser og i forbindelse
med klLnisk kjemi.Norge ma importere seks tonnKFK 113 iirlig til
disse ft)rma—lene etter at det internasjonalelorhudet trer i kraft,
(lei 5 il sietter 1. januar I 996.
Andre ty per KFK-gasserbrukes til etterfylling i eksisterende
kuldeanlegg. Behoveter 200 til 250 tonn i aret. mendette vil i
framtiden dekkes abrukt KFK. Miljos erndepartementet regner med at
etterft Iling is IUK i kuldeanleggenegrads is v il bli redusert til
nullinnen ar 2000.
Norge rna ogsa lortsettemed a importere tetraklorin etter at det
generelle forbudet erinnfØrt i 1996. Essensiell bruker analyser og
justering as ma—leinstrumenter, samt som opp—losningsmiddel i
spektroskopiske analyser. Arl g bruk tildi,se lbrmalene er 50 tonn.
i EF.Bruken vil imidlertid raskt blifaset Lit nar alternativer er
tilgjengelige.
syn.
JON KNUT BERG
Danmark ønsker ii stanse bruken av HKFK innen ir 2002og
metylbromid innen 1998.Metylbromid brukes som desinfeksonsmiddel i
blant annetfruktlagre. mens l-IKFK brukes som erstatning for KFK
iblant annet kuldeanlegg. EI sforslag er forbud mot l-IKFKinnen ar
2014. mens det ennaikke er mmc maI for metylbromid.
1iFkommniswren for detindre marked, Martin Bange—mann. har i et
brev til Danmarks miljøminster SvendAuken uttrykt sin
utillredshetmed at Danmark gar lengerenn EF i denne saken. I brev
ettruer Rangemann med EF—(lomstolen h is Danmark ikkesnur.
EF-kommiswren menerat det danske edtaket stridermed den i rie fly
ten av mer.
Men Ss end Auken sky terskarpt tilbake. 1-lan truer neda trekke
El:_konn nisjonen liiitor El —domsto len.
JON KNUT HERG
Under ni Ijøministermotet iEF i Luxemburg nylig, prøvdeEFs
niiljtikommisier IoannisPaleokrassas ti lii til en enighet i EF om
innføring av enftlles CO-avgift. Det lyktesham a la elleve av
landenemed pii forslaget, men Storbritannii strittet altsa i
mot.
Seks EF-land gar ubetingetinn for CO —av giften. Det erDanmark.
Tyskland, Nederland. Belgia. Italia og Luxem—hurg. De har i tillegg
gjort undertegnelse av klimakonven
— Dette er en vanvittig irriterende innblanding fra Bangemanns
side. Det er en reguLer kamp mellom miljø ogokonomiske interesser.
Kommisær Bangemann forsøker aopphove seg selv som enslags
overdomstol i miljo—spørsmal i det indre markedet.Det har han
overhodet ingenI orutsetninger tor a vane, sierhan til avisen
Information.
EFs miljokommnistur, grekeren Ioanis Paleokrassas, hargitt Auken
stØtte i denne saken. Paleokrassas sa under etmml jøministermøte i
EF 5. oktober at reglene om de ozonnedbrytende stoffer skal
væreminimuinsregler. Dermed erdet ti Il att for det enkelte landti
ga lenger enn de øvrige.
Norges maI om utlasing avI IKFK er taktisk enda darli—gere enn
Els maI. Norge følger Montreal—protokollens bestcmrnelse om titt
asing innen2020. Vi har heller ingen maIom uttttsing av
metvlbroniid.
sjonen av hengig av at detinnfores en slik avgift. Utenavgift,
vil ikke undertegnelsen
ære trov erdig. mener de. Deøvrige 1cm landene skal tadelvis
unntak fra CO—avgif—len inntil de er blitt çikono—mnisk
sterkere.
Den loreslatte CO-av giftenvil være pa ti dollar per
oljetat.EF-kommisjonens president,Jacques Delors, har loreslatt
atinntektene fra av giften skal gatil å dekke hedritienes
utgiftertil sosial sikkerhet. Dermed vilCO—avgiften i neste
instansføre til økt sysselsetting. haperI)elors.
Rekordstort hullNye meldinger om ozonhulletover Antarktis viser
at det erall grunn til a rappe seg med àbli kvitt de
ozonnedbrytendestotlene. Forskere fra BritishAntarctic Suervey
(RAS) sierat hullet i ozonlaget over Antarktis mi er det stØrste
somnoengang er malt. Det er gjortmalinger siden 1957. To
tredjedeler av ozonlaget er bruttned i dette omradet.
— Jeg er redd for at detbli verre, og vi er ikke sik. -pa hva vi
kommer til a se overden nordlige halvkule nestear, sier Jonathan
Shanklin iRAS til Reuter. Flan sier videre at konsentrasjonen
avKEK-gassene i atmost æren viløke fram til ar 2000. slik atss
ekkelsen av oionlaget vilbli stadig storre inntil da.
Satelitt—data fra NAS A viser ogsa at hullet i ozonlagetto dager
i sepember hredie segover Falklands—ø\ ene, noenhver i Argentina og
ltindsbyeri Chile.
Av giftsøkninger i EF er av —hengig av at alle landenestemmer
tor. Men Storbritan—nia virker urokkelig. Mi ljømi—nister Tim Yeo
viser til at lan—det nylig har innført moms patossi le brensler. og
at ytterligere avgiftsøkning er uaktuelt.
Men likevel kan det væremulig a ta gjennom EF—av gif—ten. Et
forslag under miljømi—ni snte rmøtet i 1 I v ar til Stor—britannia
stemmer tor CO —av -gi hen, men at landet far retttil a velge den
bort i neste omgang. skriver Reuter.
ha flere tester.
OLI P. PEDERSEN
Kinas atomprøvesprengning islutten av oktober var landetsfØrste
pa over et tir, og den 39.kinesiske prøvesprengningen.Mange krefter
i Frankrikeønsker ti gjenoppta sprengningenu.
— Frankrike er hovedfaren.Landet ønsker å utvikle
I-Tades-reaktorene, og presidentMitterand har bare støtte fra
itsministeren i sitt veto mote sprengninger, sier Ras
Bruy ne i den amerikanske organ isasjonen
International(‘ommision to Investigate I lealth and Ens
ironment.
Opposisjonsleder JacquesChirac gikk i forrige uke inntor a
gjennomføre mellom 10og 20 nye provesprenginger.Frankrike arbeider
or a bruke
ON KNUT BERG
Regjeringen arheider med engenerell handlingsplan motNO-utslipp.
Planen vil leggesfram om kort tid. Samferdselsdepartementet
erkjennermi at NO,-planen vil la «betydelig inntlytelse pa
sektoren». Ifølge det nye statsbudsjettet. vil av gasskrav og
forskjellige avgifter pa biler medulik miljøbelastning være
deviktigste tiltakene. Departementet mener at avgasskravene vil
føre til radikal nedgangi utslippene av NO, kullos(CO) og
hydrokarhoner (HC)fram til ar 2000.
Men avgasskrav er kanskjeikke nok. I tillegg vurdereralisa
regjeringen ti differensi
computerteknologi i testfasen,men ma gjennomniøre
flereatomtester før et elektronisksystem kan være brukbart.
England vil ha nyeprøverPresident Clintons administrasjon er
delt i synet pa nye prø—vesprengninger. — Det nasjonale
sikkerhetsmadet og forSv arsdepartementet ønskerbegge ti gjenoppta
prøvene.
sier Bruy ne. — USA vil nokikke ga sa langt, men Clintonhadde
utv i lsomnt behov for åtil tredssti I le sine atommot—standere i
kjølvannet av Kinastest.
— England Ønsker at USAskal oppheve prøvestansen,sier Peter
Roche i GreenpeaceStorhritannia. — Utenriksminister I Iird har bedt
om et «ko
ere kjoretøyavgiftene ettermi Ijøklasser.
Fungerende underdirektrEli Marie Asen i Miljoverndepartementet
sier til N&M Bulletin at de nye avgiftssatseneeventuelt vil
fastsettes utfrahv’or mye bilene slipper ut avblant annet NR. HC og
partikler. Det er aktuelt ti brukenoe som ligner det
svenskemiljøklassesystemet. Nye avgiftssatser pa kjøretøy kankomme
inn på neste statsbudsj ett.
Regjeringen legger storvekt på saken og har satt neden egen
arbeidsgruppe omemnet med Miljøverndepartementet og
Samnferdselsdepartementet, og Finansdepartementet som leder.
ordinert svar» pa Kinas handling. Og det er ingen hemmelighet at
England lobbet USAkraftig for ti Ei Clinton til å lavære å utvide
prøvestansen,sier Roche, som ikke trorUSA følger Englands
ønske.
Utenriksdepartementet(UD) kalte Kinas ambassadøri Oslo inn pa
teppet etter prøvesprengningen. — 1)et er farefor at andre land kan
bryte utav provestansav talen. sierpressetalsmann Ingvar Havnen i
UD. — For Norge vil detvære spesielt hekyinringsfulltom
-
NOE CO,økning
GUNNAR BOLSTAD
De høye oljei nvesteri ngene erfortsatt det mest io
enfallendetrekk ved Nierings- Os energi-departementets (NOE)
budsjett, akkurat som i Fjor. lor—0\ 1-is er det verdt a merke
segat bevilgningene til energiokonomisering pa neste arsbudsjett
reduseres til null.
Heller ikke i (lette budsjettI ramleoget kommer det noensignaler
om at regjeringen seren tidsfrist tor h or lengeNorge skal dri’ e
sin atomre—aktor i 1-lalden. Tvert i mot gir -regjeringen uttrykk
for at Halden-prosjektet er et iktig element for norsk industri
ogforskning.
Statens investeringer i olje-sektoren neste ar ligger nestenlike
høyt som i inne arendeur. Fra 1992 til 1993 okte sta- -tens
investeringer gjennomSDØE med nesten 50 prosent.Dette
investerlngsnivaet opprettholdes med bare en litenreduksjon.
Som en følge av det videreførte investeringsniv aet iNordsjøen.
antar NOE at CO.utslippene fra petroleumsv irksomheten vil øke med
30 prosent fra 1993 til ar 2000. Utslippene av olje fra
produsertvann vil ogsa Øke betydeligsom følge av generelt
størrevannproduksjon i oljeutvinningen.
NOE varsler en egen stortingsmelding om petroleumsvirksomheten
første halvar1994.
- RAGNIIILD SVED
IvID far i følge hudsjettforsli—get 2,57 milliarder kroner neste
ar. Det er 130 millioner, eller 4,7 prosent, mindre enn iar.
Kuttene rammer de flesteav departementets arbeidsfelter. l3are
Statens kartverk harfatt et ubetydelig kutt og harfortsatt 413
millioner til (lis—posisjon.
l-t av la ly spunkter pa M Dsbudsjett er forslaget om
enøremerket av gift put sinoreolje—- I krone per liter — som
skalfinansiere innsamling av spill—olje Dersom ordningen blirveIE
kket. vil slike opplegg bli
ui’dert ogsa pa andre miljø—felter. Derson i Stortinget
god—kjenner opplegget. v il MD to—risla ,. endre
Iom’urensningslo—
en slik ml øremerkedeav gifter kan edtas mv departementet.
Mindre til rensingStøtten til by ss ing av kom—mu nafe
kloakkrnseanlesgkLittes neste ar. Da v il barekommuner som omfattes
avNordsjø—av talen, det vil si i
I det nye statsbudsjettet skriver regjeringen at
iniljøtiltakinnen veisektoren vil bli «betydelig opprioritert i
areneIramov er.» Men bare tre prosent av de som blir plaget avstøy
fra veitrafikken pa riks—veinettet v il la det bedre nestear.
I følge Vegdirektoratets tallplages rundt 100 000 mennesker av
støy langs riksveiermed mer enn 3000 biler daglig. SI) mener at
antall perso—
omradet fra svenskegi’ensa tilLindesnes.f’a tilskudd.
Det blir mindre penger tilkalk ing neste ar. l3cvm Ignin—gen gar
ned fra 35 ni Il ioierkroner i fjor til 25 mil lionei’.Naturv
erntorhundet har krevd70 millioner i 1994 Og 200millioner innen
1996 for a begrense skadene av den surenedbøren.
Støtten til internasjonale or—ganisumsjoner over MDs budsjett
redusei’es med tre mill mo—ner kroner. Det rainnler i ho—v edsak
ENs ni Ijøfond.UNI P.
10 millioner er satt av paposten «Mi Ijøti Itak i
nordom—radene». Disse pengene \ ilho’ edsak ga til a b gge oppdet
som kalles Senter for mil—jo 05 samarbeid i polaromrui—(lene og
Baientsi’egm onen.Senti’et skal ligge i Ti’omso.
Mindre til oppryddingBudsjettet til Statens
f’orurens—ningstilsvn ( SFT ) er i’edusertmed I ,5 prosent KLittet
ram—tier opprv(ld ng iv av f’al Is—
deponier. forurenset grunn ogskipsv rak. Ifølge SITs egenhmndi i
ngspln ku I c oppryd—
ner som v il ikke lenger \ ilplages av støy ved utangen avneste
ar. er 2900. det il si treprosent av alle støy plagede.
I hele landet er det ca. mnmillion mennesker som erplaget av
veistø\ . ifølge SFT.
I Samferdselsdepartementets budsjett framgar det forØvrig at
bygging av støyskjermer i stor grad har vært mislykket. De er dyre
å ‘edlikeholde, de skjernmer omgivelsene og pa toppen av alt har(le
svært liten effekt pa støyplagen innendørs. Departementet
konkluderer med atstøyskjerming stort sett ina
dingen væi’t ftrdig innen ar2000.
—. Dette er fortsatt vart maI.men jeg kan vanskelig tro atvi
klarer det, sier SEl—direktør I larald Rensv ik.
Det er ogsa usikkert om (letblir pger til a tømme Blif—eher for
olje, dersom det viserseg å være teknisk mulig.Fortsatt er det ikke
beregnethvor mye det eventuelt kankoste.
S1’Ts far ossa mi rmdre per-“
ger til a støtte Litv ikl ingeniniljøteknologi i
næringslivet.
— Det bekymi’er meg litt.fordi denne stotten har gitt gode
resultater, sier Rensv ik.
Ilan er ogsui bekymret overkuttet i bevilgningene til
mil—jof’orskning pa \4Ds budsjett.Kuttet rammer først og fremst\
omsk institutt for v an n f’ors k —nirmg (NIV.\) og Norsk institutt
for luf’tf’orsknmg ( NILL’
— De stuir for v i ktig basis—kunnskap. og har sluigkraft paden
i nternasionuile arena. Dettar lang tid ui bygge opp kompetanse. og
det er dumt a bygge ned, sier han.
Strekningen Dilling Rade eret eksempel som viser denlii
mnielvide forskjellen mellom stortingsv edtaket i v ar ogf’orslaget
til det nye statsbudsjettet. I v ar foreslo regjerin—gen og
Stortinget at denne
i reknmimgen pa Østfoldhanen( (ille ta 350 millioner ki’oner
i perioden I 004 til 1007. Parsellen er ferdig planlagt. lors—te
spumdetuik kan tas i løpet uiv-
- neste ar. i følge sjefsinspektorGunnuir Markusseri i NSB.Men
forslaget i statsbudsjettet
- ,— er pa fattige i.i1 million kro—
forslaget til mv estermnger ijernbanen for 1994 er pa
775millioner kroner. Det er 50prosent ni ndre enn det NS Bsstym’e
foreslo. Det er under tiprosent av Stortingets forslagtil
jernhaneinv esteringer i perioden f 994 til l997. Og det erIl
pm’osent mindre enn i ar.
Da Stortinget behandletjernhaneplanen i v ar, ble detf’oresfatt
en ekstraordinær in—
“i‘- ( steringssatsing pa fem mil—
miuirder kroner. Disse investeringene ble gjort av hengig avmill
iardkutt i overføringer tilandre sektorer. i ar og neste årv il
regjeringen kutte fire mil—liai’der kroner i overføringer.Men
likevel opplever altsajernbanen en tilbakegang i in
f vesteringene.Pa spørsniuil fra N&M 13u1—
‘) letmn om dette paradokset. sastatssekretær Svein
Haraldøvgai’d i Ei nansdeparte mentetunder budsjettpresentasjonenat
«v i kunne ha ønsket ossmer». Men han viste til at staten gar inn
med 2.5 milliarderkroner i gjeldssanering, og atdet bevilges 350
millionerki’oner til NSB Gardermoen.lnklmdert disse postene, er
desamlede overføringene til
av løses av- fasadeisolering if’ramtiden. Ellers satses (let
pavemonileggi ng for a ta iied antall støy plagede.
If olge Vegdiiektoratet plages i’Lmdt 40 000 menneskerav f’or
mye luf’tf’orurensnm nglangs riksv einett med mci enn3000 biler
daglig. Som f’olgeav niiljotiltak neste ar, v il dette tallet
redmseres med 1600,eller fire prosent av de som erplaget av
forurensning. I heleNorge er 660 000 menneskersom plaget av
Iuf’tf’orui’ens—ning over grenseverdiene frahi Itrafikk, i følge
SEl’.
jernbanen neste ar 40 prosentstØrre enn am’ets.
Neppe fordelNa spørs det imidlertid omden store gjeldssaneringen
villa utslag i mer togti Ibud fraNSI3s side. Riktignok vil NSBfå
redusert renteutgi f’tene med200 millioner arlig som følgeav
gjeldssaneringen. Men(jummnar Marktissen i NSB mener at disse
pengene i storgrad vil spises opp i og med atNSB na mum betale
kostnafer50111 Samnf’erdselsdepartementet tidligere dekket. Det
gjelder utgifter til NSl3s fellestjenester, som
konsernadministrisjon. togledelse ogsi kkerhetskontor.
Pa den annen side har NSBfatt gjennonislag for at detskal \ ære
normal fortjenestepa offentlig kjøp av’ togtjenes—ter. Dette,
sammen medgjeldssaneringen, v-il føre til atNSBs resultat vil bli
noe hedie
-
KAREN JOHANNEBAALSRUD
Flere mennesker. forørkningog saltin\ aSjofl I fl sjoen Ierunn
annet. I Ivordan skal iskaffe mat nok til alle? Noentillegger
genteknologene etstort ansvar med a flytte grenser for
matproduksjon. Menmange advarer mot slike los-ni neer.
En konferanse i Sverigesamlet n lig miljø— og
hi—standsorganisasjoner i Nordenog representanter for «harekraftig
landhruk»-hevegelser iAsia og Afrika. U—landsrepresentantene sa et
klart og t de—lig NEI TAKK til patentertemirakelsorter av ris og
mais.
Monokulturer er anskeligere å vedlikeholde i varmereland, der
alle kornslagene harville slektninger i omgivelsene. Det foregar en
stadig utveksling a gener med disse.og eventuelle tilfØrte gener
—
OLE P. PEDERSEN
De siste fem arene har oljeselskaper brukt en radioaktivisotop
til hjelp ved prøvehoring, I slutten av septemberboret Ainoeo
isotopen i stykker, slik at slammet i horehullet, beregnet til 640
tonn, bleradioaktivt.
Slammet inneholder 75 gigahequerel av Cesium-XXX.og ble dermed
klassilisertsom lavradioakti vt. I 101 geLondon-konvensjonen er
detforbudt å dumpe radioakti vtavfall.
Et av Amocos forslag tilløsning var a dumpe slammeti havet.
Forslaget ble oversendt Statens Stralevern, Sta
for eksempel resistens motsykdom — il ofte «bli borte»ganske
kr.
Om Vestens genteknologeri u-hjelpens navn il o errekke
sykdomsresistente kornslag til smahønder i den tredjeverden, ville
denne resistensen trolig forsvinne igjen i l—pet av et par ar pa
grunn avseleksjonspresset.
Troen pa at genteknologienskal kunne bidra vesentlig tilft l
verden er troen pa dengrønne revolusjon om igjen.Med den grønne rev
olusjonenkorn «mirakelsorter» som vedhjelp av kunstgjødsel ga
større av linger. Etter et par arkorn store sykdornsuthrudd.Nye
mirakelsorter ble utviklet— og nye sykdommer igjen.
Plantegenetikeren Stigl3lixt fra Nordisk Genhankminnet om at
moderne kornslag i Norden faktisk ikke yteriner enn sortene vi
hadde forhundre ar siden, hvis de ikke
tens Forurensningstilsyn ogMi ljøverndepartementet i forrige
uke. Myndighetene aksepterte ikke Amocos Ønske,og ga beskjed om at
slammetskulle deponeres 2000 meter
far de høye gjodselsmengderiede er ulv iklet til a tale.
Enkeltsagt far du ikke mer ut enn duputter inn.
Skal sa planteforedlere iden tredje verden ta modell avkart
industrijordhruk. som harskaflt oss store avlinger. mensamtidig
ogsa utarmni ng avjordsmonnet. erosjon og forørkning — eller finnes
det enannen vei der man beholdermangloldet i den tredie vei’-dens
akre?
Nederlenderen Henk Hotblink fra netiverksorganisa—sjonen GRAIN
(Genetie Resouree Action International)pekte pa at ideen om a ta v
arepa mangfoldet gjennom gen—banker mi er egnet for museum selv.
Det er gjennomhruh i alle verdens kroker oghjørner vi tar vare pa
lokaltil—passet manglold utviklet gennom tusener a ar.
menerHohhlink.
under havbunnen. Amoeo harfulgt SFTs palegg, som medfører at
oljeselskapet kan fortsette a lete etter olje i det samme hullet,
ved bruk av side-boring (side drilling).
Takk for støtten!
NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND
Oslo grafiskeFra dr «1jrrdu’ Irkk
Tif. 22 17 3424Fax. 22172519
Uegnet genteknologiHøyteknologiske løsninger betinger at
brukerne som skal benytte løsningenehar et like høyt teknologisk
nivå. En internasjonal konferanse omgenteknologi konkluderte nylig
med at virkeligheten er annerledes. De Ilestejordbrukere i verden
lever langt fra laboratoriene.
NORTONAS
=Arend,i Sa,eite,k NORTON-Li!asadEvDE9.vN LILLESAND
NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND
Norsk Skipsfart stØtter Naturvern(forbundet)
Odda Smelteverk
NORSK
LOKOMOTIVMANNSFORBUND
1 ()
NORGES BONDELAG
ESSO INORGE
For Esso er intet forretningsmål sa viktig at detfar ga pa
bekostning av sikkerheten.
I var omfattende og langsiktige virksomhet ersikker drift og
vern om mennesker, miljø ogomgivelser det viktigste malet.
Esso har vært i Norge siden 1893.
Sjestjerner, Asterokte,i, klasse av pigghudcrsom har flat,
stjernekrmet eller Iimkanietkropp med sugekttter pa unclersiden
avarmene. Munnen sitter midi pa undersidenog fører inn til en
sekkfbrmet mage. Defleste sjltstjerner er rovdyr som tever
avskjett. krabber og andre bunnd r. Noen avartene har sa stor
regenerasjonsev rie at dekan danne en n stjerne fra en enkelt arm,
Inorske farvann finnes ca. 40 av ca. 2000 arter.
Sjøstjerner, sjøpinnsvin og kråkeboller tarpulsen på havmiljøet
ved å fungere som etslags miljøtermometer. Der de finnes erdet
sunne omgivelser.
Vi som har vårt virke i tilknytning tilhavet forstår hvor viktig
det er å ta vare pädet mjljøet som er grobunn for alt liv.
NORGES REDERWORI3UNDPostboks 1452 Vika, 0116 Oslo.
Telefon: 22 41 60 80. Telefax: 22 41 50 21.
Meld deg inn I
Norges
Naturvernforbund!
Tif: 22 71 55 20
Amoco vifie dumpe atomavfallOljeselskapet Amoco foreslo å dumpe
640 tonn lavradioaktivt avfall i havetetter et boreuhell.
Myndighetene sa tvert nei til forslaget, som var i stridmed den
internasjonale avtalen om dumping av afall,
London-konvensjonen.
NORGRO
1l BERGEN
Scandi Line HULL .] OLUBfl’ il fl i fl fl
bLRGENS Sifi5ASSURANSEFOENING
flyrr u 1,1, iL flni’’p’iTi’. :i:iii, UHOL. L,x flNab:’nUH
VARMETEMA AS
SPAREBANKNO’RDNGRGE
\‘)-L
Vi er pa lag med eksportiimportnæringen i Trøndelag og ellers
Norgefirma J.P Strøm Shipping AS Heleid Irondersk foretagende med
setei Trondheim og med solid erfaring innen Iransportnæoringen.
Tilbyrkonkurrarisedyktige frakter og hurtig og sikker tremforing av
gods til!fra alle desiinastoner i vart langsirakte land,
kontinentet samt UK ogellers world-wide...
Rederi, ukentlige regulære skrpsruier iii og fra
kontinentetlU.K. —skipsmegling — klarering — befraktning —
internasjonal transport ogspedisjon — bilmegling — godsbilruter
innen Skandinavia og til ogfra kontinentale land — regulære
kystseilinger nord/sydg. — Disponener ca 9000 kvm lagerplass
sentralt i havneomradet for varekunder — lokal distribusjon.
‘ J.P. STRØM SHIPPING ASPir 2 nr 10 — Postboks 2190 N-7001
Trondheim
TIt. 73 52 45 60 Telefax 73534632/52 52 06 — Telex 55078
SMTRANS BRATTIN,HIPPING(iWNFKH . SHIPUAN*(,FR, ‘ MARITIUF
SFRVI(E
‘Çj Anders Utkilens Rederi as
g
-
TSCHUDI & EITZEN ASShipowners Managers Insurance
Founded 1883 Ihor’s heiiiiske Fabrikker
Vi har fulgt og til tider ledet den maritime utvikling fra seil
via dampfartøyog pallebåter til dagens industrielleRoRo fartøyer.
På samme måten harvi vært en del av introduksjonen av
pallehåndtering,containere og semitrailere.
Målet er å ligge en bølge foran i utviklingen av
Hvorvidt vi også i fremtiden vil lykkesavhenger av samspillet
med våre kunder og utnyttelse av våre erfaringerispedd en god
porsjon kreativitet.Da vil vi også i fremtiden ha en sentralrolle i
norsk transport.
Seilinger til ogfra Oslo, Larvik, Fredriksta4Kristiansant4
Hamburg, Rotterdam, Zeebrugge,Felixstowe og Immingham.
NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND—
MOSVOLD SHIPPING ASVeg*re Strandgtl 2
P0 Bc 52N-4601 l
-
HASTEBLADRETURADRESSE: Norges Naturvernforbund,Postboks 2113
Grünerløkka, 0505 Oslo
OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER NATURVENNER
landskapspleie, arondering, tiisåing av tipper, terskler,
utsetting av settefisk m.m.
FHRForeningen til Hallingdalsvassdragets reguleringBoks 2481
Solli, 0202 Oslo 2TIf. 22 43 50 50
NÅ GJELDER DETOZONLAGET!
Kuldebransjen tar Miljøansvar.
KELF er en landsomfattende forening av
norskekuldeentreprenørbedrifter. Som medlem i vår
forening forplikter bedriften seg til å opptre ansvarlig og
sette miljø, sikkkerhet,
helse og kvalitet i første rekke.Vi vil derfor anbefale våre
medlemsbedrifter
ved leveranser og vedlikehold av kuldeanlegg ogvarmepumper.
Kuldeentreprenørenes LandsforeningBoks 538, 1301 Sandvika
Medlem av Tekniske entreprenarers samarbeidsorgan (TESO)
I
Vi gjør mye for å lege sår:
12
