Ungdomskunnskap 2011/2012Halvårspresentasjon høst – 11

13.12.11av

Stine Urang Lønn

Mine læringsmål for høstsemesteret:

• Komme inn i og lære meg en god studieteknikk, som jeg skal klare å følge.

• Selvstudie. Være strukturert mht lesing av pensum, bli igjen etter forelesning de dager det er undervisning for å lese.

• Møte til forelesninger, gjøre oversiktelige forelesningsnotater.• Begynne på mappeoppgaver i god tid – lære seg hvordan skrive

tekster på høgskolenivå.• Bruke, og være aktiv i kollokviegruppa, ta til seg den læringen

man får ut av samarbeidet i gruppa og av samarbeidet med andre medstudenter.

• Finne ut av hva jeg vil bruke dette studiet til videre, med tanke på videre utdanning og hva jeg vil jobbe med. Vil jeg jobbe med ungdom, og på hvilke måte? Som miljøarbeider? Innenfor en institusjon? Som lærer innenfor skolen/kulturskolen?

Læringsmål i fagplanen:

• Vise grunnleggende innsikt i de unges oppvekstkår i det moderne urbaniserte samfunnet. Studentene skal forstå skolens, familiens og kulturlivets grunnleggende betydning i oppveksten, både som del av en ungdoms utvikling mot økt kompetanse, mestring og myndiggjøring, men også arenaer der marginaliseringsprosesser og utstøting oppstår (praksis, egen erfaring i arbeid med ungdom, teori hittil)

• Vise gjennom skriftlige arbeider hvordan teorier, modeller og praktiske metoder henger sammen i arbeidet med ungdom og kjenne til sentrale prinsipper for evaluering og utvikling av institusjoner og nye arenaer i nær dialog med brukerne (oversikt over teori, modeller bli bedre)

• Kjenne til sentrale metoder i samfunnsvitenskap og kulturkunnskap slik at de kan ha

en kritisk forståelse av både etablert og ny viten på fagområdet (i fou-prosjektet, og f.eks. i skolen, stadig rom og behov for fornyelse)

• Være i stand til å lage en egen undersøkelse eller sette i gang et nytt tiltak rettet mot

ungdom som kan bidra til faglig utvikling og ny innsikt (fritidens betydning for ungdom, fritid som verdifull og meningsskapende arena)

Mappeoppgve 2:Ekstremisme vs aktivismeav: Caroline, Hege, Maria og Stine

”Alt er mulig!”

”Alt er mulig!”

• ”Alt er mulig! Jeg tror ingenting er umulig. Alt er gjørbart. Det er ikke bestemt sånn at hva du vil skal skje, skjer. Men, med håp og tro kan et enkelt individ gjøre alt realiserbart. Går det i vasken, fortsett å drømme. Det eneste som hindrer en i å utføre noe man vil, kan være trangen til å gi seg. La ikke den fristelsen ta deg. For når du gir opp, har du tapt!” (Jørgen 16 år, leserinnlegg i Aftenposten 7. september 2011 )

Uttalelsen = svært tidsaktuell, samt i tråd med mange av modernitetens tenkere

- Vi analyserte uttalelsen i lys av T. Ziehe og T. H. Eriksens teorier og deres perspektiv på ungdom

Eriksen, Thomas Hylland (2008). Globalisering: 8 Nøkkelbegreper. Oslo:

Universitetsforlaget

Ziehe, Thomas (1986).”Inför avmystifieringen av världen: Ungdom och

kulturell modernisering”

Ziehe:

• dagens ungdom radikalt forandret fra tidligere, de har flere valg og flere muligheter enn tidligere generasjoner

• Men med mer kunnskap, og flere valgmuligheter skapes også en forventning om gjørbarhet

• Tidligere, i et tradisjonelt samfunn ble ungdom sosialisert inn i deres forskrevne roller, ”historien” om deg var i større grad skrevet i forkant( eks. guttens oppgave- ta over gården, videreføre slekten og gårdsdriften)

• I dag, i det moderne samfunn, mulighetene og valgene store og betydingsfulle, ungdommen er ikke lenger bundet til det stedet og det miljøet man fødes inn i, det forventes at individet realiserer seg selv

Eriksen:

• Med globaliseringen blir verden mindre og mindre. Goder som lettere tilgjengelighet til kunnskap, områder, varer, nye impulser etc. gir store valgmuligheter for mange ungdommer

• alle disse valgmulighetene og individualiseringen kan bli sett som en negativ konsekvens av globalisering

• fremtiden var mer forutsigbar før, den må i dag i større grad utformes av ungdommen selv (noe som kan skape et større forventingspress, det forventes at ungdommen mestrer oppgaven om å realisere seg selv på egenhånd)

Konsekvenser?

• Individet står ansvarlig for egne valg, prestasjoner og evt. nederlag

• Forventninger – mestring – selvfølelse• Ved å ikke innfri omgivelsenes forventinger,

mestre de krav som stilles på ulike arenaene, eller ved å ”oppnå for lite”, vil opplevelsen av mestring utebli

• mestring=viktig for å bygge opp selvfølelse

Den viktige selvfølelsen

• god selvfølelse = viktig for vår livskvalitet• Grunnlaget for selvfølelse blir ofte bygget opp

i ungdomsårene• Ved å mestre de oppgaver man møter, vil man

gå inn i den voksne verden med tro på seg selv, fremfor med tvil på seg selv(Erikson, Aagre 2003)

• Å ha tro fremfor å tvile på seg selv blir på mange måter avgjørende for i hvilke grad en tar fatt på oppgaven med sin selvrealisering

Er alt er mulig?

Påstanden om at alt er mulig = resultat av en individuell tankegang om at enkeltindividet kan få til alt, som følge av globalisering?

• Ikke knyttet til globalisering, men snarere en ideologisk/positiv tankegang, et slags livssyn som har vært med oss mennesker gjennom alle tider? (Man må arbeide for tilværelsen og man

må arbeide for å nå sine mål. Det måtte man tidligere, og det må man nå.)

Konklusjon?

• Denne ideologiske tankegangen legger større press på oss i dag enn tidligere, i vår sammenheng ungdommen

• ikke lenger de grunnleggende ting, det å ha et sted å bo, en trygg familie og inntekter som sørger for at hverdagen går rundt, som blir avgjørende for livskvaliteten, heller hva man får til her i livet, hvordan man innfrir samfunnets forventinger, mestrer de krav som stilles og i hvilke grad man oppnår sine mål

Ungdom, individualisering, selvrealisering videre?

• Verden er i konstant bevegelse og forandring, men det moderne samfunn er kommet for å bli

• Fenomenet globalisering vil nok fortsette å øke, fremfor å avta.

- Hvordan dette videre vil påvirke ungdommen, blir opp til tiden å vise?

Erik H. Erikson:

• ”Ungdommens identitetsarbeid skjer i et organisk samspill med den samfunnsmessige konteksten, og de oppgaver ungdommen må løse, endrer seg over tid” (Erikson, Aagre 2011:64).

Mappeoppgave 3: Subkulturer

Friganisme – motstand mot vårt bruk - og kast samfunn!

Hva er en subkultur?

• delkultur, ofte en motkultur til ”mainstrean”, den øvrige eksisterende kulturen i samfunnet

• blir ofte sett på som en motkultur, fordi den

ofte er i opposisjon til den øvrige kulturen

• tilhengerne av subkulturen har en felles ideologi, altså felles verdier og oppfatninger om hvordan samfunnet bør fungere og styres

Hva er friganisme og hvorfor?

• en politisk protest mot samfunnets forbruk, mot bruk - og kast samfunnet vi lever i i dag

• friganerne melder seg mer eller mindre ut av forbrukersamfunnet, og lever rett og slett av andres overforbruk, dvs andres søppel

• friganerne lever ikke slik fordi de er fattige eller har dårlig økonomi, men fordi de protesterer mot sløseriet, det er en politisk protest mot forbrukersamfunnet.

Litt historie om friganisme:

• friganer, av engelsk freegan: free=gratis, vegan=veganer (oppsto blant veganere, noen friganere er veganere, men å avstå fra kjøtt og animalske produkter er ikke poenget hos friganerne)

• oppsto i USA på midten av 1990-tallet ut av antiglobalisering – og miljøbevegelsen, men protestene har vært praktisert lenger, allerede på 1960-tallet oppsto protester og reaksjoner mot forbrukersamfunnet og kapitalismen

• I Norge fantes det på 1970-tallet en større bevegelse som protesterte mot sløseri, bruk- og kast samfunnet, noen med tilknytning til miljøbevegelsen

Hva skiller en subkultur fra en ”sær” hobby med subkulturelle trekk?

For at en gruppe skal kunne kalles en subkultur må noen kriterier være til

stede.

Sune Quatrup Jensen(2001) har satt opp disse seks komponentene:

1) sosial differensiering, makt og ulikhet2) løsningene er kollektive3) bricolage 4) politiske aspekter kan finnes, men ikke

nødvendigvis5) globalisert+lokalisert 6) etnografiske data

Paul Willis(1990) snakker om symbolsk kreativitet med sine tre punkter:

1) Språk 2)Kropp 3)Drama

Tre andre generelle kjennetegn for en subkultur:

1) Ønsket om eksklusivitet 2) Opprinnelseskulturen er motkulturell 3) Frivillighet + ønsket om fortsatt tilhørlighet

(Engenes 2011)

Friganisme som subkultur

• Noen subkulturer oppfyller mange av teorienes kriterier, mens andre kanskje ikke fullt så mange.

• Vil friganisme kunne kalles en subkultur, oppfyller denne gruppen disse kriteriene?

Friganisme koblet opp mot noen av teoretikernes kriterier:

Friganisme utfyller Q. Jensens punkter om:1) sosial differensiering, makt og ulikhet2) løsninger er kollektive 4) politiske aspekter 5)

globalisert+lokalisertI forhold til Willys symbolsk kreativitet:3) Drama – gjennom deres handlinger symboliserer de hva

de står forEngenes:2) Opprinnelseskulturen er motkulturell 3) Frivillighet + ønsket om fortsatt tilhørlighet

Konklusjon

• Selv om det blir en viktig ting som motstrider et av de viktige kriteriene ,ønsket om eksklusivitet, vil deres ideologi, deres felles sett av handlinger og politiske budskap, gjøre det til at gruppen kan ses på som en subkultur. ( Friganerne opererer jo nettopp med et ønske om å få med seg ”mainstream”)

• Videre kan det bli spennende å se om friganerne klarer å få opp øynene til ”vanlige” mennesker, om flere slutter seg til bevegelsen, om samfunnet sammen kan klare å gå til verks for å redusere sløseriet og forbruket, og at ressurser kan fordeles mer rettferdig og jevnt verden over i fremtiden…

Mappeoppgave 4:Praksis

Fritidsklubb

”I møte med ungdommen”

• I ungdomstiden - tre arenaer som blir svært viktige, der hvor ungdomskulturen – og livet for det meste utspiller seg:

• Hjemmet – Skolen - Fritiden• hvilke rolle spiller alle disse arenaene for

sosialiseringen av oss mennesker? • vi er alle ett produkt av vårt levde liv, vi blir formet

av arv og miljø, hva vi plukker med oss på vår vei vil være med å forme dette produktet

( hva vi har med oss hjemmefra av normer, verdier og oppdragelse, hva vi har med oss fra skolen …)

Fritiden som arena og dens betydning for ungdom

• Den organierte fritiden vs den ”frie” fritiden(Aagre 2003)

• hvilke funksjon fritidstilbud har og vil kunne ha for ungdommen

• hva deltakelse i en eller annen form for organisert fritid, kontra den uorganiserte fritiden kan ha å si

Den organiserte fritiden

• Dette er det organisert foreningsliv • hvilke betydning har ungdommers delaktighet i en eller annen

form for organisert fritid, kontra og aldri å ha vært del av noe form for foreningsliv?

knytter relasjoner, lærer å samspille med andre innad en gruppe, det å føle at en er en del av en gruppe/lag ved eksempelvis å være en lagspiller på et idrettslag kan være svært meningsskapende

• oppleve at en er en del av noe, har en tilhørlighet til noe, det å kunne eller mestre noe på ett spesielt felt, og at det en bidrar med betyr noe

- alt dette som, med tanke på utvikling av selvfølelse og identitet, er svært viktig i ungdomsårene

Fordelen/det positive ved å være en del av organisert fritid

• Skolen er en viktig arena hvor barn og ungdom bygger opp sin selvfølelse, gjennom mestring av det faglige arbeidet

• Ungdommer som er svake på skolen vil allikevel kunne finne styrke til å bygge opp sin selvfølelse på en annen arena

• Fordelene med denne integrasjonen og tilhørligheten til lokalmiljøet, og en gruppe kan bli svært viktig om forholdene på de andre arenaene hjem og skole er dårlige

• De relasjonene, vennene, erfaringene og kunnskapene en tar med seg fra denne tiden, kan være svært betydningsfull videre i livet(Aagre 2003)

Den ”frie” fritiden

• denne utspiller seg på mer tilfeldige plasser eksempelvis der hvor ungdommen møtes på gatehjørner, kjøpesentre og hjemme hos hverandre(Aagre 2003)

• flere representanter av det vi kaller risikoutsatt ungdom innenfor gruppen av ungdom som ikke tar del i den organiserte formen for fritid(Aagre 2003)

• denne uteorienterte ungdommen har en mer begrenset kontakt med voksensamfunnet, er ofte svakere på skolen, der hvor de også kan ha mer problematiske relasjoner, er i mindre grad hjemme og er lite integrert i det lokale fellesskapet som foreningslivet skaper(Aagre 2003)

Paul Willis:

• Symbolsk kreativitet og et nødvendig symbolarbeid blir ofte viktig for denne gruppen

• Det gjør også det han kaller ”hverdagslivets estetikk” - mange utvikler, slik som eksempelvis innenfor en type idrett, en sterk kompetanse eller talent på et bestemt felt, hvilket kan være musikk, kunst, klær og andre ting

Denne uteorienterte ungdommen vil også kunne deles inn i to grupper(Aagre)

• Den ene gruppen lukker seg mer eller mindre inne i sin egen isolerte subkultur – det blir for disse viktig med den symbolske kreativiteten

• For den andre gruppen vil ”hverdagslivets estetikk” være desto viktigere

• Den siste gruppen har i større grad kontakt med ”vanlig” ungdom en den første, og graden av denne kontakten vil påvirke sjansen for eventuell negativ utvikling, der større grad av kontakt vil redusere faren for negativ utvikling innenfor denne såkalte risikoutsatte gruppen

Fritidsklubben som organisert fritid

• Fritidsklubben skiller seg i noe grad fra andre former for organisert fritid av typen foreningsliv

• klubben oppleves mer som et fristed, kontra hvordan forholdene innenfor ett musikkorps eller i en håndballklubb utspiller seg voksnes rolle=relativt stor plass, da deres oppgave er å lede, lære bort, gi instrukser og i stor grad bestemme over ungdommene

• På fritidsklubbende voksne= synlig tilstede, ser til at organiseringen fungerer, at regler blir overholdt, fungere som trygge voksne som de unge kan henvende seg til

Mats Trondmann:• svensk kultursosiolog og samfunnsdebatant• I sin bok Kloka møten(2003) skrevet om det indre liv på en

ungdomscafe• ungdommene her - liten grad delaktighet i

samfunnsinstitusjoner, samt positiv kontakt med voksne, utover dette liten tro på seg selv og opplevelse av at deres stemme og meninger er betydningsfulle

• Trondmans budskap voksne som arbeider med ungdom i denne risikogruppen, blir meget viktige aktører, med sine kloke kunnskaper, som i dette møtet kan formidles til ungdommen, slik at disse kan forandre sine tanker rundt sin verdi og betydning

• Han hevder videre at ungdommens delaktighet blir viktig - kan forandre deres selvforståelse og skape nye handlingsmønstre

Martha Nussbaums

• Trondman tar i bruk filosofen M. Nussbaums tanker:

”de unge er sine foreldres barn, sine materielle omgivelsers barn, og barn av sitt hjemsted og dets institusjoner”

- MEN, gjennom delaktighet, nye impulser og lærdom vil vi mennesker kunne vokse, øke vår selvinnsikt, forandre våre handlingsmønstre

Praksis ved fritidsklubben• Omtrent bare gutter(med unntak av to jenter da vi var tilstede)

som brukte klubben• Mulig forklaring: - jenter bruker kanskje fritiden mer hjemme hos hverandre ? - med gutter blir det ikke på samme måte, de vil ikke på samme

måte bare kunne sitte stille hjemme hos hverandre å prate, det ligger ikke i deres ”natur”

- gutter som ikke er en del av noe form for organisert foreningsliv, som fast kommer sammen på treninger og annet, vil dermed ha god nytte av fritidsklubben som møteplass.

- aktivitene som er tilgjengelig på klubben, og klubber generelt, slik som biljardbord, musikkinstrumenter, tv-spill, skateboard-ramper og mer - ting gutter syns er mer interessant å drive med enn jenter ?

Forventinger i forkant• forventet meg å møte flere ”slag” av ungdom på en

ungdomsklubb, med tanke på innslag av eventuelle subkulturer

• Ungdommen som brukte denne klubben var det en kan beskrive som ”vanlig” ungdom (en stor andel av guttene var skatere – disse skilte seg for så vidt ut med sin felles interesse, noe som kan ses som en mulig subkultur, klesstilen deres viser at de tilhører denne skatekulturen, men denne klesstilen er for så vidt på mote blant ungdom i samfunnet for øvrig)

• Bekreftelse på at innslag av subkulturer finner man hyppigere blandt den ”uteorienterte” ungdommen, på gatehjørner, på torvene og sentrene inne i byen, som nevnt i teorien ovenfor?

Konklusjon:tanker om fritidens betydning for ungdom

• Normer, regler, moral og verdier, samt det å finne trygghet, er viktige ting vi lærer oss og skal finne innenfor de ulike arenaene hjem, skole og fritid

• Selv om alle disse grunnleggende ting burde være på plass allerede i hjemmet, er det ikke alltid sånn, videre kan disse ungdommene også ha problematiserte forhold på skolen

• At ungdom som ikke finner seg til rette eller er svake på skolen kan finne glede, ta til seg lærdom og utvikle selvfølelse på andre arenaer, enten innenfor den organiserte eller frie fritiden er og blir viktig

• Muligheten til å kunne møte trygge og kloke voksne gjennom fritidstilbud og organisert fritid, slik Trondman sier det, blir svært viktig

Den organiserte vs den frie fritiden

… deltagelse i en form for organisert fritid vil gi visse fordeler, men den frie fritiden vil også være mye verdt. Her får ungdommen utspille seg fritt, sysle med sine interesser, det som gleder dem, og det de synes er givende og meningsskapende …

Mappeoppgave 5:Kulturforståelse

av: Camilla Kristoffersen og Stine U. Lønn

Hva legger vi i begrepet kulturforståelse? Hva vil det si å ha forståelse for en annen kultur?

• Hva er kultur? Det finnes utallige definisjoner på hva kultur er.

• “Kultur er i videste forstand alt vi lærer. I motsetning til dette har vi natur.” (Klausen 1992:11)

• Kultur = alt vi lærer, noe vi ikke er utstyrt med fra naturens side

• de mest grunnleggende kulturelle trekk kan ofte være vanskelige å skille fra det som vi ser på som en del av vår natur (eks. er det å føle omsorg for de vi er i slekt med noe vi har lært, altså kultur, eller noe vi er utstyrt med fra naturens side, en mekanisme for å videreføre våre gener?)

Klausens to hovedtyper på bruke begrepet kultur:

• Den verdiorienterte bruksmåten - høykultur og lavkultur (eks. det å gå på operaforestilling i forhold til å gå på en fotballkamp, noen vil påstå at opera vil plasseres innenfor høykultur, mens fotball tilhører lavkulturen)

• Den beskrivende bruksmåten - viser til det en kan kalle et samfunnsinnhold, om et samfunn defineres som en gruppe mennesker som står i et bestemt forhold til hverandre, som har noe felles, viser denne betydningen til dette noe som er felles

E. B. Taylor(regnes som den første sosialantropologen) sin definisjon:

”kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosamfunn, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn”

Hvorfor trenger vi kulturforståelse?• I en verden med stadig økt globalisering, og med

økende flerkulturelle samfunn, vil behovet for å forstå nye og ukjente kulturer oppstå - globaliseringen fører til en enorm økning i kulturutveksling og kulturblanding

• For å mestre de utfordringer som følger med denne globaliseringen, krever dette at vi må møte hverandre og fremmede kulturer med åpenhet

forståelse blir et viktig stikkord• Globaliseringen byr vel og merke ikke bare på

utfordringer, men også muligheter( vi har mye å lære hos hverandre)

• Alle kulturer har dessuten behov for selvforståelse

To sentrale begreper i møte med nye kulturer• etnosentrisme (gresk ethnos=folk/folkeslag) - en bruker

en felles målestokk for alle samfunn, og rangerer fra dårlig til godt, man vurderer og forstår da en kultur ut ifra sine egne premisser, ikke premissene til den kulturen eller samfunnet en møter

• Kulturrelativisme - man tilnærmer seg da et samfunn på en fordomsfri måte, har et ideal om å forstå det på dets egne premisser, ikke sine egne

- en forsøker da å møte andre kulturer ved å se bort ifra egne verdier, og unngå å møte andre kulturer med fordommer(den ideelle måten å møte andre kulturer på)

Kultur og identitet

• Møte med andre mennesker betyr også møte med ulike identiteter

• Hva er så identitet? • Er det en sammenheng mellom kultur og

identitet, bygger identitet på felles kultur?• …begrepet identitet er svært komplekst, og

her er ingen fasitsvar…

To teorier på hva identitet er:• ”Din identitet er simpelthen den du er” Thomas Hylland

Eriksen(2001)• ” Din identitet er det som gjør at du ikke er identisk med en

annen person” (Maalouf 1999), og utgjøres av en mengde identitetsmarkører eller tilhørigheter: kjønn, alder, utdannelse, språk, statsborger, religion, klasse, livsstil, politikk, familie, etnisk tilhørlighet, hjemsted - identitet er noe som oppstår i møtet med andre mennesker og identitetsmarkørene blir først synlig når man ses i forhold til andre

• …Identitet er ikke noe satt, forandrer seg over tid, det samme gjør betydningen av de ulike markørene (eks. i en fase av livet kan religion stå sterkt og være viktig for ens identitet, senere i livet kan man kanskje ha brutt med religionen)…

Møte mellom kulturer

• Hva er viktig i møte med mennesker som er annerledes enn oss selv, i møte med andre kulturer?

• fokusere på fellestrekk, ikke forskjeller: ”Alle mennesker har noen likhetstrekk, uansett

hjemland, kultur, samfunn, religion, etnisk bakgrunn eller hudfarge. Dersom vi fokuserer på likhetstrekkene i møtet med andre mennesker, blir avstanden mellom oss og dem mye mindre” (Brenna 2004:17)

- på den måten kan vi møte andre som enkeltmennesker, og ikke som representanter fra andre kulturer og religioner(Brenna 2004)

Og på hvilke måte burde man gå fram?

• “For å takle andres annerledeshet må vi først forstå hva den innebærer, og for å forstå må vi være spørrende og ikke konkluderende”(Brenna 2004:17)

• Å møte den fremmede kulturen med en kulturrelativistisk holdning framfor den etnosentriske blir svært viktig:

- ikke bare ”anta” noe – altså konkludere , men legge til side egne fordommer, legge til side den etnosentriske målestokken

Et konkret eksempel på et møte mellom kulturer

…Camilla ble bedt hjem på middag til en afrikaner under et opphold i Spania. Camilla trosset sin skepsis og møtte opp, og møtte han med åpenhet

…hun fikk seg en overraskelse da middagen skulle inntas sittende på gulvet, uten bestikk, de skulle begge spise middagen, som var en slags flytende gryte, med hendene ut av den samme bollen

…Camilla tenkte på sine egne tillærte skikker, tenkte at dette var uhygenisk, maten så heller ikke spesielt innbydende ut

…men maten smakte fortreffelig, og besøket var intet annet enn hyggelig

Hva kan man se ut av dette møtet?• Den etnosentriske målestokken kom snikende, hun vurderte dette

automatisk ut ifra egne holdninger og egne hverdagslige handlingsmønstre

• Men hun føyet seg etter hans skikker, åpnet dermed opp for å møte dette med en kulturrelativistisk holdning

• I etterkant satt hun igjen med en positiv opplevelse, lærdom – hun hadde lært noe nytt om en annen kultur, at det er mulig å gjøre ting på andre måter enn de man selv har lært, det er ikke slik at, om man skal se det i lys av den etnosentriske måten, at noe er bedre, dårligere eller mer riktig enn andre ting – ulike kulturene betyr ulike levesett – vi må forstå den andre ut ifra hans premisser, ikke våre egne

Eksempelet i lys av Anthony Giddens tanker om refleksivitet(se seg selv utenifra, sine egne

handlinger, tanker og relasjoner):

“Refleksiviteten skaper et grunnlag for en kontinuerlig omskriving av historien, en beredskap for forandring og utvikling” (Aagre 2003: 46)

…Camilla så ut av dette at det er fint mulig å gjøre ting på andre måter en hun til nå har vært vant med…

Konklusjon:• legge egne holdninger, meninger, verdier og

fordommer til side i møte med den andre, blir viktig for forståelse

• Camilla gjorde et forsøk på å legge sine tillærte holdninger til side, møtte den ukjente med en kulturrelativistisk holdning, fremfor en etnosentrisk, dette gjorde det lettere å forstå, og godta den andres handlinger – vi er ulike og gjør ting på ulike måter

• dermed blir det lettere å imot ny lærdom og nye inntrykk, vi har mye å lære av og hente hos hverandre