Heidi Gaupseth Norsk - Gestalt · 2017. 12. 12. · Empathy in Psychotherapy: How Therapists and Clients Understand Each Other 65 Frank-M. Staemmler Omtalt av Åshild Krüger Den

Årgang IXnr 2 • HØST 2012

Norsk Gestalttidsskrift

Norsk G

estalttidsskrift Høst 2012

Design og illustrasjoner: Tove S. H

olmøy - w

ww

.tegneglede.now

ISSN-1503-8912

Innhold

Fra redaksjonen

TeorI oG PraksIs Terapi av situasjonen – arbeid med oppmerksom respons Heidi Gaupseth

Gestaltorientert veiledning i kriminalomsorgenHilde Pande-Rolfsen

«Gud seg forbarme, slikt noe gjør man da ikke» – introjeksjon som figur i terapirommet Line Sofie Adams

Hallo, er du der? – arbeid med egotismeAnette Berger

InTerVjU Ansvar, respekt og verdighet – en titt innenfor «murene» på Bastøy Et intervju med Arne Kvernvik Nilsen Bodil Fagerheim

lesernes resPons Respons på Elisabeth Eies artikkel:Betyr felt og situasjon det samme? Gro Skottun

BokoMTale Empathy in Psychotherapy: How Therapists and Clients Understand Each Other Frank-M. StaemmlerOmtalt av Åshild Krüger

Den lille drømmehåndboken – en veiviser til egen visdomskildeNini Marie Torp Omtalt av Beret Wicklund og Elisabeth Helene Sæther

BIdraGsYTere

akTUelle adresser

InForMasjon


redaktør:

Gro Skottun

i redaksjoNeN:Line Sofie Adams Jon Eivind Amundsen Bodil FagerheimMette KjeldahlLiv MøklebustAnn Kristin Torp

adresse:Norsk GestalttidsskriftNGIPilestredet 75c0354 Oslo

e-post:Abonnement: [email protected] Bidrag: [email protected]

aboNNemeNt:Nok 400,-/år

løssalG:Nok 220,-

UtGivelse:Norsk Gestalttidsskrift utkommer årlig med to nummer, vår og høst.

tekNisk aNsvarliG:Tove S. Holmøy

trykkeri:Nordby Grafisk as

Utvalgte artikler er fagfellevurdert.

Opplag 700 eks.Utgitt med støtte fra NGI.

iNNhold

iNNhold 2

fra redaksjoNeN 4

teori oG praksis 6 Terapi av situasjonen – arbeid med oppmerksom respons 7 Heidi Gaupseth

Gestaltorientert veiledning i kriminalomsorgen 17Hilde Pande-Rolfsen

«Gud seg forbarme, slikt noe gjør man da ikke» – introjeksjon som figur i terapirommet 25Line Sofie Adams

Hallo, er du der? – arbeid med egotisme 39Anette Berger

iNtervjU 50Ansvar, respekt og verdighet – en titt innenfor «murene» på Bastøy Et intervju med Arne Kvernvik Nilsen 51Bodil Fagerheim

leserNes respoNs 60Respons på Elisabeth Eies artikkel:Betyr felt og situasjon det samme? 61Gro Skottun

bokomtale 64Empathy in Psychotherapy: How Therapists and Clients Understand Each Other 65Frank-M. StaemmlerOmtalt av Åshild Krüger

Den lille drømmehåndboken – en veiviser til egen visdomskildeNini Marie Torp 72Omtalt av Beret Wicklund og Elisabeth Helene Sæther

bidraGsytere 74

aktUelle adresser 78

iNformasjoN 79

Norsk Gestalttidsskrift • årGaNG iX • Nr 2 • HØst 2012

4


5

Norsk Gestalttidsskrift er nylig blitt anbefalt godkjent som vitenskapelig publi-seringskanal på nivå 1 av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). Vi krysser nå fingrene for at Universitets- og Høyskolerådet godkjenner denne innstillingen. Dette skjer eventuelt i midten av desember. En publiseringskanal er bøker, tidsskrifter, serier og nettsteder som er søkbare for forskere og andre interesserte. NSD skal sikre dataformidling og tjenesteyting overfor forsknings-sektoren, og er et av verdens største arkiv for forskningsdata og formidler av data og datatjenester. NSD er et kompetansesenter som veileder forskere og studenter i datainnsamling, dataanalyse, metode, personvern og forskningsetikk. Hoved-målsettingen er å forbedre muligheter og arbeidsvilkår for empirisk forskning som først og fremst er avhengig av tilgang til data. NSD har ansvar for registeret over autoriserte publiseringskanaler. Dette er utgangspunktet for vitenskapelige publiseringer som gir uttelling i finansieringssystemet. Statistikk om vitenskapelig publisering blir brukt av Kunnskapsdepartementet til å fordele forskningsmidler. Dessuten vil artiklene forskere og forfattere publiserer i NGT bli kompetansegi-vende og telle med i deres akademiske cv. Dette er viktig i den akademiske verden i dag, når man søker om å få sin akademiske kompetanse vurdert til stillinger på universitet og høyskoler. Nivå 1 er det laveste nivå i dette akademiske systemet, nivå 2 det høyeste og har stor internasjonal prestisje. Begrunnelsen for at NGT nå er foreslått godkjent på nivå 1, er at det har fagfellevurderte artikler og at det er geografisk spredning av forfattere og abonnenter. Dersom vi får denne anerkjen-nelsen, vil det bli mer attraktiv for flere, også utenfor gestaltmiljøet, å publisere i NGT. Vi tar imot artikler innenfor fagfeltet psykologi og psykoterapi, så vi håper at du som leser sprer dette glade budskapet.

I dette nummeret har vi fire artikler der ulike forfattere beskriver forskjel-lige gestaltteoretiske modeller, og hvordan disse brukes metodisk i klinisk arbeide. Heidi Gaupseth tar utgangspunkt i Wollants bok Therapy of the Situation, der Wollants hevder at samspillet mellom terapeut og klient tilhører situasjonen, og i Staemmlers idé om intersubjektivitet og empati mellom tera-peut og klient. Gaupseth er opptatt av hvordan disse ideene henger sammen med hennes egne erfaringer i terapirommet om opplevelse av mening og forbundethet mellom henne og hennes klienter. Hun viser en case der hun knytter praksisen til teori om oppmerksomhet og oppmerksom respons.

fra redaksjoNeN Neste artikkel er av Hilde Pande-Rolfsen som arbeider som rådgiver/veileder i kriminalomsorgen. Hun viser i sin artikkel hvordan bruken av awareness og en fenomenologisk tilnærming fører til økt oppmerksomhet og nye muligheter for endring hos hennes klienter.

Bruk av kontaktformer som teoretiske modeller til støtte for terapeutisk ar-beid, finner vi i de to neste artiklene. Line Sofie Adams viser, gjennom små fortellinger, bakgrunnen for hvordan en av hennes klienter har tatt inn (in-trojisert) og gjort tidlige barndomserfaringer om til forestillinger om hvordan hun bør og skal være i det voksne liv. Hun beskriver introjeksjon som teore-tisk modell og hvordan hun bruker denne modellen metodisk i sitt arbeid med klienter. Anette Berger har kontaktformen egotisme som teoretisk modell for sitt klientarbeid. Hun viser med en case hvordan hun «kontakter» klienten på to ulike måter: ved «å smelte sammen med» klienten, og ved å gjenta. Dette gjør hun ved å se hva klienten gjør med kroppen, og så «speile»henne.

I intervjuet Bodil Fagerheim har gjort med Arne Kvernvik Nilsen, møter vi en engasjert og dyktig direktør på Bastøy fengsel, som bruker sin utdanning i gestaltterapi til å videreutvikle en institusjon kjent over hele verden, bygget på verdier som ansvar, likeverdighet og respekt. I lesernes respons kommen-terer undertegnete noen av Elisabeth Eies synspunkter i forrige nummer av NGT, om anvendelsen av begrepene situasjon og felt.

I dette nummeret har vi to bokomtaler. Den første er ved Åshild Krüger som har lest Frank-M. Staemmlers bok: Empathy: How Therapists and Clients Under-stand Each Other, og har en grundig gjennomgang av boken der hun forbil-ledlig sammenfatter Staemmlers hovedargumenter. Dette er en kompleks og krevende bok å lese, men ved å bruke Krügers omtale som veiviser, blir det mulig å samle og holde fast på Staemmlers argumenter, synspunkter og gjen-nomgang av viktige teoretikeres ideer. Den andre omtalen er av Den lille drøm-mehåndboken av Nini Marie Torp, ved Beret Wicklund og Elisabeth Helene Sæther. De beskriver boken som nyttig og nødvendig dersom terapeuter ønsker å arbeide med drømmer i sin praksis.

Gro Skottun Redaktør


7

teori oG praksis terapi av situasjonen- arbeid med oppmerksom respons

Av Heidi Gaupseth

I mitt arbeid med klienter erfarer jeg at det skjer «noe» i relasjonen mellom klien-ten og meg, som skaper en opplevelse av mening og forbundethet i situasjonen. Disse erfaringene har berørt og inspirert meg til å se nærmere på hva jeg gjør som gestaltterapeut, og hvordan jeg kan sette gestaltteori på min praksis. Ved hjelp av en kasusbeskrivelse vil jeg i denne artikkelen knytte min praksis til teori om opp-merksomhet og oppmerksom respons i den terapeutiske situasjonen.

Nøkkelord: situasjon, det åpenbare, fenomenologisk holdning, oppmerksomhet, i kropp

Som gestaltterapeut erfarer jeg sammen med klienten å bli sterkt berørt i tera-pirommet. Dette opplever jeg som virkningsfullt terapeutisk, og meningsfullt for oss begge. Disse erfaringene gjorde meg nysgjerrig, og jeg spurte meg selv om dette er gestaltterapi? Dette skjer jo bare! Da jeg begynte å se nærmere på hva klientene og jeg gjør sammen, ble det tydelig for meg at i teorien vil min praksis kunne knyttes til oppmerksomhet, og oppmerksom respons. I denne artikkelen vil jeg derfor spisse problemstillingen til å undersøke nærmere be-grepet «oppmerksom respons». Hva fanger min oppmerksomhet i den tera-peutiske situasjonen, og hvordan bruker jeg det jeg blir oppmerksom på til å utforske og eksperimentere sammen med klienten? Georges Wollants bok Therapy of the Situation (2007) ble en stor inspira-sjonskilde for meg. Han binder flere teoretikere sammen, og viser vei inn i teorien om oppmerksomhet og oppmerksom respons, og hvordan jeg som


8


9

gestaltterapeut kan velge å bruke det jeg blir oppmerksom på i den terapeu-tiske situasjonen. Wollants setter ord på erfaringer jeg har som terapeut, og jeg finner støtte i teorien til min praksis. Wollants hevder at individet til enhver tid er en del av en situasjon hvor in-dividets atferd og utvikling er en funksjon av den totale situasjonen. Situasjo-nen inkluderer både individet selv, og omgivelsene, og betraktes som avheng-ige størrelser i et dynamisk hele. Ved å betrakte samspillet mellom terapeut og klient blir perspektivet at alt som skjer i relasjonen, tilhører situasjonen. Å holde tilbake blir da eksempelvis ikke lenger et individuelt problem, men hel-ler et uttrykk for at det ikke er tilstrekkelig støtte i situasjonen (Wollants 2007, s. 99). Med en slik holdning blir det med andre ord ikke terapeutens ansvar alene å løse klientens problemer, det er klientens og terapeutens felles ansvar. Den terapeutiske situasjonen er en mulig relasjon der klienten og terapeu-ten sammen kan skape nye sammenhenger, hvis de opplever seg tilstrekkelig støttet i relasjonen. Wollants viser blant annet til Perls mfl. (1951) som skriver at «helheten bestemmer delene», og at det jeg erfarer i situasjonen sammen med klienten, ikke bare handler om meg, men tilhører denne konkrete terapeutiske situa-sjonen. Braathen (2009) hevder at når vi finner nye sammenhenger gjennom eksperimentering og utforskning i rammen av den felles terapeutiske situa-sjonen, vil den felles erfaringen vi gjør, støtte klienten og meg som terapeut, vår relasjon utvides, og oppmerksomheten øker. Staemmler (2009) er opptatt av «die gemeinsame Situation und das Zwischen»1 – hvordan oppdage det som ligger mellom, og bruke dette terapeutisk her og nå. Dette forutsetter en fenomenologisk holdning fra terapeutens side som gjenkjenner og setter til side forutinntatte holdninger om hva i situasjonen som er relevant (Yontef 1993). En fenomenologisk holdning handler om opp-merksomhet, og jeg vil i det følgende utdype oppmerksomhetsbegrepet knyt-tet til det Wollants kaller «terapi av situasjonen».

Oppmerksomhet

Oppmerksomhet beskrives av Wollants (2007, s. 86–89) som en kroppslig følt og implisitt kunnskap om noe som angår meg, og som er en viktig del av

1. Den felles situasjonen og det som er mellom, min oversettelse.

prosessen med å kontakte. Det er ikke bare en implisitt kunnskap, men også en vektlegging av situasjonen, slik den framstår for meg på et gitt tidspunkt. Den kroppslige fornemmelsen informerer meg, og er samtidig nøkkelen til hva jeg velger å gjøre videre. Oppmerksomhet refererer seg ikke til min indre verden, men består av min bevisste oppmerksomhet om interaksjonen mellom person og verden, hvordan vi blir påvirket av verden, og hvordan relasjonen kommer til uttrykk i situasjonen her og nå. Staemmler (2009) knytter begrepet oppmerksomhet til empati, og argu-menterer for et nytt og utvidet empatibegrep. I likhet med Wollants framhe-ver han forståelsen av empati som noe som utvikler seg i situasjonen mellom klienten og terapeuten. Staemmler ser empati som et fenomen som ikke bare befinner seg i hodet, men som er «rotfestet dypt i kroppen» hos personene som er i situasjonen. Han sammenligner empati med metaforen «dans og lek». Å leve seg inn i, og å være medfølende, å delta og å bidra handler ikke om den andre, men om situasjonen, hvor både klient og terapeut er deltakere. I leken og dansen kan vi oppleve å glemme oss selv, og vi blir del av et kreativt felt hvor lekens eller dansens fram og tilbake kommer av seg selv, og hvor det som skjer overstiger det den enkelte deltaker kan erfare alene. Helheten i den felles situasjonen er mer, og noe annet, enn summen av delene (ibid., s. 219). Empati er ifølge Staemmler virksomt i terapi, kort og godt fordi «jeg forholder meg til deg slik andre mennesker forholder seg til meg» (sitat Vygotskij i ibid. s. 269, min oversettelse). Vi trenger med andre ord «den andre» – relasjonen – til å oppdage oss selv, og til å gjøre nye erfaringer om oss selv. Staemmler (2009) knytter oppmerksomhet til begrepene «situasjonsringer» og «horisont». Han hevder at enhver situasjon har en kontekst, som igjen har en horisont. Den fenomenologiske karakter i enhver situasjon kan derfor ikke ses isolert fra den medbrakte horisont. På denne måten utvides fenomenologien i situasjonen også til en fenomenologi av vår historie, natur og religion. Yontefs beskrivelse av en fenomenologisk holdning, og Staemmlers av den med-brakte horisont, stemmer med min erfaring, og gir på mange måter et uendelig-hetens perspektiv på hva som er mulig å bli oppmerksom på i situasjonen her og nå.

Oppmerksom respons – det åpenbare i situasjonen

Perls mfl. (1951, s. 230) oppfordret psykoterapeuter til å holde seg til over-flaten, til det mest åpenbare i møte med klientene, og hevder videre at all utvikling og vekst i et terapiforløp skjer ved at terapeut og klient sammen


10


11

utforsker det åpenbare; det som er gitt. Perls kaller dette fenomenet «the id of the situation» og hevdet at «id» handler om dynamikken og interaksjonen i situasjonen, ikke i personen og ikke i omgivelsen, men i situasjonen de utgjør sammen akkurat nå. Dette krever en relasjonell oppmerksomhet på den totale situasjonen (Perls i Wollants 2009, s. 155). Wollants uttrykker dette så poetisk ved «id is knocking at the door of my awareness». Det er altså noe som på-kaller min oppmerksomhet som terapeut (og, jeg tenker, klientens), men jeg vet ikke helt hva det betyr for meg – ennå. I teorien om selv2 knyttes «id» til forkontakt, hvor situasjonen ennå ikke er organisert i en tydelig figur. Det åpenbare knytter seg således til en tilstand av bevissthet hvor vi implisitt er blitt oppmerksomme på hva situasjonen krever, og det er «kroppens måte å leve i situasjonen på» (Wollants 2007, s. 89, min over-settelse). Det åpenbare i situasjonen kommer slik først til uttrykk i form av kroppslige fornemmelser eller uttrykk som vi ikke helt kan gi menig til, men som er vår kroppslige forståelse av hva situasjonen krever. Det er denne forståelsen av situasjonen vi som terapeuter oppfordres til å utfor-ske videre med en oppmerksom respons. van Baalen (2002/4) kaller dette å utforske det «naive» og nye i situasjonen, og jeg forstår ham slik at det åpenbare tilsynelatende kan virke ubetydelig, som en risting med armen eller et lite smil. Skal prosessen med å utforske det observerbare fenome-net ikke stoppe opp med et rutinespørsmål fra terapeuten, er det viktig at intervensjonen inkluderer noe mer enn observasjonen selv – den må inkludere det som er åpenbart i situasjonen, «id». En intervensjon basert på «id» av situasjonen kaller Perls (1951) «oppmerk-som respons». Gendlin (1992) hevder at den terapeutiske relasjonen støtter den gradvise differensieringen av det gitte i situasjonen; hva er «meg» og hva er «ikke meg», og alt hva jeg som terapeut trenger å gjøre, er å holde «id» med selskap (Wollants 2007, s. 89). Sammen vil klienten og terapeuten så gradvis tilegne seg en fornemmelse av «id». Berg (2006) uttrykker seg slik:

I gestaltterapi kan både terapeuten og klienten utvikle evne til å legge til side forutinntatthet, antakelser og forventninger, og åpne opp for nysgjer- righet og åpenhet til seg selv, den andre, relasjonen, verden, det åndelige og det de ennå ikke vet (s. 115).

2. Jfr. teori om selv i Wollants (2007, s. 112–121), van Baalen (2002, s. 39–47).

Berg kaller ikke prosessen hun beskriver for oppmerksom respons, og henvi-ser heller ikke direkte til teorien om selv eller id-funksjonen, men hun beskri-ver en holdning jeg tenker er forutsetning for, og et resultat av, oppmerksom respons i terapi. Oppmerksomhet i den terapeutiske situasjonen vil med andre ord gå ut over det rent observerbare i situasjonen. og inkludere alt jeg blir bevisst på her og nå. Oppmerksomhet handler også om eventuelle kroppslige fenomener jeg registrerer i egen kropp, fornemmelser og tanker som dukker opp, som er knyttet til klientens historie, min historie og vår felles historie. Alt dette er tilgjengelig for meg som terapeut. Min holdning og min erfaring vil være med på å bestemme hvilke valg jeg gjør, hva som fanger min interesse og hvordan jeg velger å bruke det jeg blir oppmerksom på terapeutisk til å inter-venere overfor klienten. En intervensjon (oppmerksom respons) basert på det åpenbare i situasjonen («id»), vil ha støtte i relasjonen til å utforskes videre, energien vil stige og det vil være mulig å utvikle mening og gi ny forståelse til våre erfaringer i rammen av den terapeutiske situasjonen. Laura Perls (1999) uttrykker at ved å fokusere på «det som er», og «ikke det som ikke er», får klienten vanligvis nok støtte, og «the actual experi-ence of any present situation does not need to be explained or interpreted, it can be directly contacted, felt and described here and now» (i Wollants 2007, s. 152). En utforskning av det åpenbare i situasjonen trenger med andre ord ingen forklaring eller tolkning, det er som det er, og kan erfares og beskrives her og nå. Oppmerksomhet kan læres og utvikles, og min erfaring er at jeg ved å utvikle min oppmerksomhet på hvordan «id» kommer til uttrykk i den terapeutiske situasjonen, og ved å ha en holdning om at det som kom-mer til uttrykk handler om situasjonen, så erfarer jeg å være støttet som terapeut. Sammen med klientene mine kommer jeg inn i en «dans» hvor vi kan oppleve å «glemme oss selv», og vi blir del av et kreativt felt hvor leken eller dansens «fram og tilbake» kommer av seg selv og hvor det som skjer overstiger det som vi kunne erfare alene. Det hele starter med en oppmerksom respons fra meg som terapeut. I den følgende kasusbeskrivelsen vil jeg vise hvordan jeg arbeider med en av mine klienter i min kliniske praksis i forhold til teorien beskrevet over. Jeg viser utdrag fra en terapitime hvor jeg beskriver fenomenologisk det som skjer. Samtalen er basert på notater etter samtalen. Klienten er anonymisert.


12


13

Kasusbeskrivelse

Kari er rundt 60 år, og sykemeldt etter en jobbkonflikt. Hun har gått i terapi i ett års tid, er gift og har ingen barn. Kari sier hun kjenner seg som «ingen-ting», har mistet selvtilliten, er lei og vil ikke ha det slik mer. Det hun vet, er at hun «ikke vet» hva hun skal gjøre nå. Hun opplever forventninger fra omgi-velsene om at hun må komme seg tilbake i jobb. Jeg tenker at klienten befinner seg i en impasse, noe som støtter meg i å holde klienten i ubehaget av ikke å vite og ikke gå til løsning, men å støtte det som er. Hvordan støtte klienten i det som er, når det som er, er uutholdelig?

Verbatim 1 «Ingenmannsland»

Kari kommer inn, setter seg i stolen, smiler og ser rett på meg uten å si noe. Jeg tenker at hun har forventninger til meg og venter på at jeg skal ta et initiativ. Jeg velger å sjekke ut med henne og kommer med en påstand som jeg tenker inkluderer «id»: T: – Du sier ikke noe, smiler og ser rett på meg. Jeg merker at jeg tenker du har for-ventninger til meg, stemmer det?K: – Ja, jeg tenker at du har et opplegg for hvordan du skal «finne ut av meg». Kari smiler, trekker på skuldrene. T: – Så det har du … Jeg merker at jeg kjenner på ansvar nå og får lyst til å prestere, og samtidig lurer jeg på hvordan jeg kan «finne ut av deg». Jeg vet ikke hvordan jeg kan det … finne ut av deg. Hvordan er det for deg å høre at jeg ikke har et «opplegg» for deg?K: – Nei ... jeg vet ikke? (Sukker og svarer med lav stemme). Jeg deler hva jeg observerer, og samtidig tenker jeg at hun har forvent-ninger til meg. Vi har begge forventninger – jeg tenker til oss selv og den andre. Jeg kjenner fenomenet igjen fra tidligere timer, og jeg tenker dette er i situasjonens horisont, og bidrar til å gjøre tydelig for meg hva som er «id» av situasjonen her og nå. Jeg tør derfor utfordre Kari på om det å gi ansvaret til andre, ved nesten automatisk svare «vet ikke», er noe hun kan kjenne igjen. T: – Jeg får en fantasi om at slik gjør du det i andre sammenhenger også … gir ansva-ret til andre for at de skal «finne ut av deg». Gjør du det?K: – Det er jo avhengig av situasjonen det. (Ser på meg og smiler.) Jeg velger ikke å utfordre videre, men støtter henne på det som er. Jeg ten-ker hun er blitt oppmerksom på forventninger og ansvar, og velger å forsterke

at det skjer også mellom oss. Jeg ønsker å gjøre tydelig hvordan Kari ved nesten automatisk å svare «vet ikke», overlater til meg og andre å finne svar. Likevel kjenner jeg på ansvar og hjelpeløshet fordi jeg ikke er i stand til å pre-sentere løsninger. Min utfordring som terapeut er, når jeg blir oppmerksom på fenomenet, å stole på at i rammen av relasjonen og utforskning av det åpenbare og det som er «mellom», vil mening kunne oppstå og forandring skje. Det er med denne bevisstheten jeg velger å støtte det som er.T: – Selvfølgelig gjør du det forskjellig avhengig av situasjonen! I denne situasjonen tenker jeg du har forventninger til meg … det har jeg òg. Sammen har vi forventninger. I samtalen som følger utforsker vi «forventninger», «ansvar for eget liv», «valg» og «autoriteter», ved å dele erfaringer om hvordan vi gjør det i ulike situasjoner i livene våre. Jeg forteller fra mitt liv, og deler erfaringer med Kari. Jeg tenker hun trenger å høre at hun ikke er alene om å kjenne seg maktesløs uten å vite hva hun skal gjøre, samtidig som hun vet at det er opp til henne og til sist hennes ansvar å velge. Jeg tenker at vi i samtalen erfarer empati – jeg kan leve meg inn i Karis situasjon og hun kan kjenne seg igjen i mine erfa-ringer, og opplever seg sett og ikke lenger så alene. Vi berøres av hverandres historie og liv. Kari tar plutselig fingrene opp til munnen, ser ned, øynene blir våte, hun suk-ker og sier: K: – Uff, det er som å være i et ingenmannsland! Hun ser ned i gulvet til siden for meg. Energien min stiger. Jeg får mange fantasier om hvordan det er i ingenmannsland, men vet ikke hvordan dette er for Kari. T: – Har du lyst til å vise meg hvordan det er å være i ingenmannsland?K: – Ja! Hun reiser seg spontant opp av stolen, ser på meg og smiler. Jeg tenker: Jeg ser du har lyst! Begge har impuls på å bevege seg, framfor flere spørsmål. Ved å bevege oss åpner vi for å utforske det ukjente, det som er implisitt, uten ord og uten at vi vet hva som skjer. Jeg tenker dette er eksempel på opp-merksom respons. Jeg tenker at fenomenet «bevegelse», tilhører «id» av situa-sjonen, ikke bare meg eller bare Kari, men at det lå «mellom». Det var akkurat som om vi begge lengtet etter noe annet enn å sitte i hver vår stol uten å vite, og grep spontant muligheten til å gjøre noe annet sammen, uten at vi visste hva det ville føre til. Vi går sakte rundt på gulvet, Kari foran, jeg følger, Kari snur, vender, snur igjen, inn i et hjørne og ut igjen, fortsetter å gå. Kari sier ingenting. Jeg har


14


15

erfart at Kari sier lite, og jeg tenker Kari er usikker på hvordan hun skal gjøre det når vi «utforsker» ingenmannsland, og overlater ansvaret til meg slik hun pleier når hun ikke vet eller er usikker. Jeg kjenner meg selv usikker på hva utforskningen vår vil føre til, og tenker at det er også en del av det åpenbare i situasjonen. Jeg har selv mange erfaringer med å bli overlatt til meg selv, når jeg mest av alt hadde trengt at noen var der og viste meg vei, og jeg tenker Kari har det også. Jeg vil vise at i denne situasjonen er vi sammen i ingen-mannsland og i «å ikke vite». Jeg velger å trygge Kari og meg selv, ved å «vise vei» ved å dele først.T: – Nå er vi sammen i ingenmannsland … K: – Ja … Vi fortsetter å gå omkring på gulvet en stund til. Jeg tenker Kari vil tenke at det som skjer på overflaten er for naivt og for ubetydelig til å påpeke eller å dele med meg, jeg fortsetter derfor å dele først. Jeg vil vise henne en mulig måte å utforske og utvikle mening på sammen, ved å dele fenomenene vi blir oppmerksomme på – uten først å prøve å forstå eller gi mening til fenomenet. Jeg vet heller ikke hva som vil komme ut av eksperimentet vårt, men jeg opp-lever meg støttet i relasjonen, og tør derfor som terapeut å utforske fenome-nologisk det åpenbare i situasjonen. Fenomenologien i situasjonen inkluderer vår felles historie, mine erfaringer fra tidligere timer og det jeg observerer her og nå. Jeg tenker Kari opplever seg støttet også, ellers ville eksperimentet stoppet opp. Jeg kaster derfor ut noe nytt for å vise at «slik kan vi gjøre det her», og ser hva som skjer.T: – Armene mine henger tungt ned til siden. K: – Mine også, de bare henger der, helt slappe. Jeg registrerer at Kari utfyller min deling og tenker hun «lærer». Jeg kjenner jeg blir glad, og tenker at hun åpner opp og registrerer fenomenet uten å tolke eller å prøve å forstå. Vi går en stund til, slenger litt med armene og deler det vi blir oppmerksomme på. Jeg merker at «noe» i situasjonen forandrer seg, jeg blir trist og blir våt i øynene. Jeg velger å dele det jeg blir oppmerksom på mens jeg fortsetter å gå som før. Jeg lar alle mulige tolkninger være åpne, og holder meg til overflaten og beskriver fenomenologisk det som skjer med meg.T: – Jeg merker at jeg kommer i kontakt med tårer, blir litt trist uten at jeg vet hvorfor. Kari går mot stolen, sier ikke noe, setter seg. Jeg ser at hun har blanke øyne. Jeg blir stående på gulvet, og jeg føler meg alene og forlatt. Kari sitter i stolen, holder hånden på armlenet og ser ned i gulvet bort fra meg. Jeg tenker at hun gråter, selv om jeg ikke ser øynene hennes. Jeg venter litt, tenker Kari trenger

tid til å bli oppmerksom med hele seg på det hun erfarer nå. Jeg velger så å sette meg på huk ved siden av stolen til Kari. K: – Jeg er jo skyld i det selv, jeg isolerer meg jo. Jeg tar ikke kontakt med venninner og venner, men blir hjemme sammen med mannen min …Snufser, ser ned i gulvet, hånden ligger på armlenet nærmest meg.T: – Jeg tenker at du isolerer deg nå også, sammen med meg. Jeg merket at jeg følte meg alene da du satte deg … som om du ikke trengte meg. Jeg får lyst til å ta hånden din. Jeg holder fram hånden min. Kari tar hånden min og ser på meg med tårer i øynene. Jeg har også tårer i øynene. Vi blir sittende slik. T: – Jeg merker at jeg blir rørt og varm når du tar hånden min … jeg føler meg ikke så alene lenger. Vi er sammen i ingenmannsland. Jeg støtter det som er, og deler hvordan jeg blir berørt sammen med Kari.

Konklusjon

Jeg har i dette klientarbeidet vist hvordan jeg som terapeut går rett til det åpenbare, og intervenerer uten å forklare eller fortelle klienten hva jeg har oppdaget, men inviterer til en felles utforskning og eksperimentering med «id» av situasjonen. Når jeg retter oppmerksomheten mot det åpenbare øker energien, og det er nok støtte i situasjonen til at vi kan utforske fenomenene sammen etter hvert som de åpenbarer seg. Jeg blir ikke «alene i ingenmanns-land» med ansvar for å løse Karis problemer. Vi erfarer i relasjon, og sammen gir vi mening til det vi erfarer. Når vi sitter sammen og deler hvordan vi opp-lever å bli isolerte, tenker jeg vi er intimt forbundet. Vår gamle, individuelle forståelse opphører, og vi får en felles erfaring av å være isolert og i ingen-mannsland sammen. Sammen erfarer vi hvordan vi kan utvikle mening uten å ha en plan, eller et behandlingsopplegg, for hva vi skal gjøre.

Oppsummering

Gestaltterapi handler om å øke oppmerksomhet i situasjonen sammen med klienten. Dette betinger en relasjonell oppmerksomhet, som inkluderer opp-merksom respons fra terapeuten. En intervensjon som ikke er oppmerksom respons, vil være et rutinespørsmål, som stopper opp videre utforskning av det åpenbare, og man blir i det som er kjent. Avslutningsvis spør jeg meg retorisk om det er mulig å ikke gi oppmerk-som respons? Er det nødvendig og relevant å undersøke et teoretisk begrep


17

som kan synes selvfølgelig all den tid vi har oppmerksomhet? Er det mulig å arbeide gestaltterapeutisk uten oppmerksomhet? Svaret på det siste er ube-tinget nei, og da er det kanskje overflødig å være opptatt av oppmerksom respons i terapi? Jeg tenker at for alle pedagogiske formål, og for meg som fersk gestaltterapeut, er det viktig å øke min oppmerksomhet på hva jeg blir oppmerksom på i den tidlige fasen av et terapeutisk forløp, hvor det åpenbare kun viser seg implisitt eller kroppslig. For meg spisser begrepet oppmerksom respons mitt teoretiske og praktiske fokus, samtidig som jeg kan oppsummere med å si at det kun handler om oppmerksomhet.

Litteraturhenvisninger

van Baalen, D. (2002) Awareness er ikke nok. I S. Jørstad & Å. Krüger (red.). Den flyvende hollender, Festskrift. 42–47. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt.van Baalen, D. (2002) Gestaltdiagnoser. I S. Jørstad & Å. Krüger (red.). Den flyvende hollender, Festskrift. 14–41. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt.van Baalen, D. (2004) Awareness nok en gang. Norsk Gestalttidsskrift, 1(2), 89– 101. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt.Berg, M. (2006) Gestaltterapi og kjærlighet – en del av et større hele. Gestalt- terapi i praksis, 103–128. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt.Beisser, A. (1994) Paradoxial Theory of Change. The Gestalt Journal, Vol XXIV, No.2. USA.Brodin, M. og I. Hylander (1999) Å bli seg selv. Oslo: Pedagogisk Forum.Braathen, E. (2009) Helt Gresk – om vitenskap og awareness. Norsk Gestalttids- skrift 2(2), 9–25. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt.Staemmler, F. M. (2009) Das Geheimnis des Anderen – Empathie in der Psychotherapi. Stuttgart: Klett-Cotta.Yontef, G. M. (1993) Awareness, Dialogue & Process: Essays on Gestalt Therapy. New York: The Gestalt Journal Press.Wollants, G. (2007) Gestalt Therapy: Therapy of the Situation. Faculteit voor Mens en Samenleving, Belgia.ing.

Gestaltorientert veiledning i kriminalomsorgen

Av Hilde Pande-Rolfsen

I mitt arbeid som rådgiver/veileder i kriminalomsorgen har jeg god erfaring med å bruke gestaltorientert coaching, eller veiledning, overfor mine klienter. I denne artikkelen søker jeg å vise hvordan bruken av awareness og en feno-menologisk tilnærming fører til økt oppmerksomhet og nye muligheter for endring hos mine klienter.

Nøkkelord: Awareness, fenomenologi, polariteter, gradering, kriminalomsorg

Jeg arbeider i en del av kriminalomsorgen som blant annet har som oppgave å vurdere om siktede kvalifiserer til en friere type soning av straff. I tillegg har vi også en støtte- og kontrollfunksjon for hver enkelt underveis. Før de får dom, vil siktede komme til en såkalt personundersøkelse (PU). Spørsmålene som skal besvares i PU er fastlagt av kriminalomsorgen. Kunnskapen denne dokumentasjonen gir om siktede vil være vårt grunnlag når vi vurderer om personen er egnet til vår type straffegjennomføring, som innebærer en stor grad av frihet. PU skal vise oss, og retten, om siktede er motivert for endring, samt at det fra siktedes side er satt i gang tiltak som for eksempel behandling for rusproblematikk og aktiviteter som anses nødvendige for ikke å få, eller for å redusere, tilbakefall til kriminalitet og rus. Etter at siktede er dømt til denne form for soning, vil han/hun være pålagt jevnlige samtaler med en av oss.


18


19

Gestaltorientert kriminalomsorg

Jeg har i perioder følt på konflikten mellom å skulle representere en kontroll-instans, og det å ha et gestaltperspektiv på samtalene. Intervjuet med dommer J. Wheeler (Reifman 1999), er nyttig for meg i denne forbindelse. Hun forkla-rer hva «gestalt process» betyr for henne:

I’m describing a slowing down, so that there is an opportunity to truly take in and hear on many different levels. That’s the hearing through the pores, hearing in your body, your heart, and your intellect being present to the other, to the system, taking the time to feel and honor what is experienced and said. I learned how to create a heightened awareness […]. I am really listening […], not just to the words, but their body actions, their tones, their facial expressions […].

Dette har gitt meg forståelse av at jeg, selv under en PU-samtale med stan-dardiserte spørsmål, kan bruke ovenstående prinsipper. Selv når det dreier seg om rent praktiske ting, søker jeg alltid å la samtalene være «gestaltiske», ved at jeg «ser» klientene og er helt og fullt til stede i forhold til klienten. For eksempel kan jeg bemerke at jeg ser at en som sier at det går bra, ikke smiler når han/hun sier det, eller hilser uten å se på meg. Jeg vil da kunne si at «jeg hører du sier du har det bra, men jeg observerer at du ikke smiler og at du ser mer alvorlig ut enn du pleier. Jeg tolker dette som at du er litt nedstemt. Stemmer det?» Noen ganger uttrykker klientene deretter med en gang det som plager dem. Andre ganger spør jeg direkte om de vil dele. Jeg prøver også å være oppmerksom på alt som skjer i møtet mellom oss, og jeg har sett at for eksempel det å si: «det du sier berører meg sterkt», kan føre til at klien-ten deler mer fra innersonen. De virker etter hvert å forholde seg mer til meg som en støtte i de utfordringene straffegjennomføringen innebærer, enn som en kontrollinstans.

Veiledningssamtaler

Jeg har i tillegg sett nytten av det jeg kaller gestaltorienterte veilednings-samtaler (Dyrkorn 2010, Kokkersvold og Mjelve 2009) når klientene uttryk-ker sin ambivalens med hensyn til rus, eller når jeg har mistanke om at de er ambivalente til å gå inn i en straffegjennomføring som krever rusfrihet.

Rusmisbrukere som er siktet vil ofte gjerne slippe fengselsstraff og de verste sidene ved et liv i rus, men er ikke klare til å slippe det som ofte i mange år har vært «løsningen» på deres problemer, eller muligheten til å oppleve den gleden de husker rusen en gang ga dem. Erfaringen med rusmisbrukere tilsier også at ambivalens kan være til stede i mange år, og vil kunne vende tilbake, selv for dem som sier og opplever at dette er noe de har lagt bak seg. Ofte vil et brudd med kjæreste, frustrasjoner og manglende mestrings-følelse i jobb- eller skolesammenheng, føre til at de tyr til sin «gamle» løsning på «problemet». Tilbakefall skjer selv om de fornuftsmessig er klar over at de ved å begynne å bruke narkotika igjen, sannsynligvis også vil vende tilbake til de plagsomme sidene av ruslivet. En annen situasjon der jeg naturlig vil tilby en veiledningssamtale, er når klientene er i en skole- eller jobbsituasjon der de selv uttrykker et behov for veiledning. Når jeg da tilbyr dem en veiledningssamtale, markerer dette at denne samtalen er noe annet enn en samtale om deres allmenne tilstand, om positive eller negative urinprøver, eller en samtale om deres forhold til NAV, og lignende samtaletemaer som går igjen.

Fenomenologisk tilnærming

Ved å anvende «gestaltværemåten» har jeg opplevd at klientene har delt sin awareness, og vært svært åpne med meg om tanker og følelser de har i den prosessen som denne typen straffegjennomføring innebærer. Med gestaltvæ-remåten mener jeg en fenomenologisk tilnærming (Krüger 2008). Det betyr også at jeg lytter aktivt, er empatisk til stede og ikke kommer med vurderin-ger av og råd til klientene. For de fleste klientene vil prosessen underveis i straffegjennomføringen måtte bety at de endrer vaner og holdninger ganske radikalt: De må slutte med å ruse seg, slutte med kriminell adferd, forlate et miljø de lenge har iden-tifisert seg med, og lignende. I og med at disse endringene er noe de er tvun-get til av en ytre, tildels negativ motivasjon (straff), har jeg ofte kjent på det som et dilemma å være pålagt å spørre dem ut om rusepisoder og eventuell ny kriminalitet, og fortelle dem om positive urinprøver, som de selvsagt vet om, og av og til sier i fra om med en gang selv. Jeg har imidlertid oppda-get at måten å gjøre dette på er viktig, og må bare innrømme at jeg har vært svært lite «gestaltisk» noen ganger, særlig i begynnelsen, fordi jeg som ny i jobben gjerne ville gjøre det «riktig» i forhold til de andre kollegene. «Riktig»


20


21

innenfor kriminalomsorgen betyr at jeg «bare bør si klart fra hva han/hun MÅ gjøre» i forhold til manglende urinprøver, manglende oppmøte hos oss eller nytt rusinntak, og at jeg «får klienten til å forstå at han/hun ikke kan fortsette sånn». Jeg har imidlertid kommet til at ingenting i stillingsinstruksen tilsier at jeg ikke kan stille spørsmål ut i fra en gestaltorientert tilnærming. Jeg kan også rett og slett bare rent fenomenologisk konstatere at urinprøven er positiv, uten at jeg trenger å komme med ytterligere kommentarer til denne, disse kommer uansett ofte fra klientene selv. Jeg har sett effekten av begge tilnærmingsmåter, og har funnet at jeg kan bruke en gestaltisk væremåte i alle samtalene med klientene. Jeg er nå mer oppmerksom på at jeg verken trenger å komme med råd, eller å moralisere. Faktisk har jeg erfart at når jeg har støttet klientene i å få større innsikt i hva som skjer med dem, har jeg observert endringer i deres væremåte overfor meg. Klienter har selv også uttrykt at de har blitt mer bevisst eget handlings-mønster. De finner noen ganger ut i løpet av samtalen at de samme momen-tene har trigget rus-sug flere ganger tidligere. De blir oppmerksomme på si-tuasjoner, følelser og tider på døgnet, eller i uken, hvor impulser til å ruse seg settes i gang. Etter at vi har hatt en fenomenologisk tilnærming på hva som skjer i dem, og for eksempel har snakket om at dette er en følelse de kjenner igjen, klarer noen av dem å treffe tiltak for å forhindre at de skal handle på disse impulsene. Det kan være at de sørger for å være sammen med en venn, eller familiemedlemmer, som ikke ruser seg (Magerman og Brosnan 2010/11).

Holdningsendringer hos klientene

I vår del av kriminalomsorgen har vi erfaring med at et godt tillitsforhold mellom oss og klientene kan bidra til en vellykket straffegjennomføring, det vil si at klienten har progresjon i rusmestringen og i kontroll av kriminaliteten som er knyttet til rusmisbruk. En av mine kolleger har flere ganger, etter at han har vært til stede under samtalene, påpekt at han synes jeg har fått en spesiell relasjon til klientene. Kolleger har også bemerket holdningsendring hos noen av de klientene jeg har jobbet gestaltisk med. Blant annet har de pekt på en større åpenhet i samtalene med «mine» klienter. De har uttrykt at de i utgangspunktet ikke hadde forventet at klienten skulle ha så stor grad av rusmestring etter relativt kort tid. Jeg vil i den følgende casen beskrive en «typisk» veiledningssamtale med de klientene jeg arbeider med. Klienten er anonymisert.

Case

K har et pent utseende som ikke bærer preg av mange års rusmisbruk, virker våken og intelligent, og har aldri kommet ruset til samtaler. K spør alltid hvor-dan jeg har det; så også i dag, men ser ikke direkte på meg, er litt unnvikende i blikket. K setter seg, og «legger» seg ikke i stolen som har vært vanlig sit-testilling i PU-samtalene, men sitter rett og ser våken og relativt avslappet ut. Jeg har på forhånd dannet meg en idé om hva samtalen vil dreie seg om. Med min erfaring med rusavhengige, opplever jeg K som ambivalent i for-hold til valget «fortsatt rus med kriminalitet som følge» på den ene siden, og et «nytt straight liv» på den andre. Veileder (Vl.): – Jeg har tenkt mye på deg de siste ukene. Har du lurt på hvorfor jeg ville ha samtale med deg? Klienten (K) ser litt forvirret ut (min projeksjon), men begynner å fortelle om hva K har gjort siden sist. K: – Jeg har gjort en del av de tingene vi har snakket om, blant annet er jeg i kontakt med psykolog ved et DPS (Distriktpsykiatrisk senter red.anm.). Denne opplysningen gjør det lettere for meg å gå videre med veiled-ningssamtalen, fordi jeg da vet at Ks psykiske helse vil bli ivaretatt, i tilfelle samtalen mellom oss vil sette i gang prosesser hos klienten i etterkant, som jeg kanskje ikke vil ha mulighet til å følge opp. (Joyce og Sills 2001, Dyrkorn 2010).Vl.: – Dette er altså IKKE en del av samtalen i personundersøkelsen. Jeg vil gjerne støtte deg i den situasjonen du er i nå. Jeg tror det er godt for deg å kjenne på, og sette ord på hva du føler og tenker, at du blir mer oppmerksom på hvordan du har det. Der-som du vil endre gamle tankemønstre og væremåter, kan det være lurt å se nærmere på hvordan det er for deg nå: Hva som fører deg ut i rusen, hva som går forut for denne i deg. Jeg kommer ikke til å moralisere, og si «nå må du slutte å ruse deg» og lignende, det tror jeg andre sier og du selv. Dette er ment å være en type veiledningssamtale. K ser på meg og nikker svakt.Vl: – Jeg tenker å komme med en påstand: Du er ambivalent: Du vil ha både det gamle livet med rus og den opplevelsen rusen gir, og du vil ut av det, ha et nytt liv, der du ikke begår kriminelle handlinger, og slipper stadig å komme i fengsel. Hva tenker du om denne påstanden?K: – Hva er ambivalent?Jeg forklarer, K konkluderer:K: – Liksom en som sitter på den ene skulderen og sier noe, og en annen på den andre?


22


23

K tar seg på den ene og den andre skulderen. Vl: – Ja, det kan være et godt bilde på det. Hva tenker du om min påstand?K: – Jo, den ene sier jeg skal ruse meg. Det er til og med sånn at når jeg ikke får sove om natta på grunn av rus-sug, står jeg opp, fordi denne stemmen sier jeg må dra ned til sentrum og kjøpe meg dop. Jeg får en umiddelbar innskytelse om å be K om å stille seg på to forskjel-lige punkter i rommet, og «være» stemmene. Siden vi ikke har eksperimentert sammen før, velger jeg å nedgradere og foreslår at K snakker med stemmene. Vl.: – Hvis du skulle snakket til den stemmen nå, K2, eller stemmen som sier du skal dra og kjøpe dop, hva ville du si?K: – Jeg ville be K2 holde kjeft, og slutte å skrike til meg. Ks stemme blir høy og kraftig.Vl.: – Skriker K2?K: – Ja, K2 bruker kjeft.Vl.: – Ville K2 høre på deg?K: – Det har skjedd noen ganger.K flakker igjen med blikket og ser ut av vinduet, og sier: K: – Jeg angrer jo med en gang jeg har inntatt dopet, og er irritert på meg selv. Det er jo ikke dette livet jeg vil ha. Vl: – Jeg ser du ser ut av vinduet når du snakker om dette. K: – Det er sikkert fordi det er ubehagelig for meg å snakke om at jeg ruser meg.Vl.: – Så det er ubehagelig for deg. Hvor kjenner du ubehaget? K: – Jeg kjenner det liksom i hjertet (tar seg til brystet). Vl: – Jeg tolker det du sier om ubehag i forhold til å snakke om rusproblemene som at det gir deg en skamfølelse. Stemmer det?K: – Ja, jeg skammer meg veldig, spesielt overfor kjæresten og familien min. Det er ikke sånn jeg vil leve.

Drøfting

Jeg er svært berørt av Ks åpenhet med hensyn til det jeg tolker som skamfølelse i forhold til rus, spesielt fordi jeg ikke kjenner K så godt. Da jeg intervenerte med en påstand om at K var ambivalent i forhold til å ruse seg, og fulgte opp med et gradert eksperiment, ble K selv oppmerksom på hva tilbakefall til rus gjorde. Jeg blir oppmerksom på at K ser ut av vinduet, og når jeg kontakter det jeg ser, fører det til at K kommer i kontakt med en følelse av ubehag. Via en ny påstand fra meg, kommer K i kontakt med skam. Skam er en følelse som

ganske ofte kommer frem i samtaler om rus. Mange klienter uttrykker at de føler på mye skam og skyld over å ha skuffet foreldre, egne barn og kjærester. I arbeid med flere klienter har jeg opplevd at når jeg deler min awareness på det som skjer med meg, for eksempel at det de forteller berører meg sterkt, har jeg opplevd at klienter som ellers ikke deler av sin innersone, selv har blitt svært berørt, og uttrykt sine innerste følelser i en grad de tidligere ikke har vært i nærheten av. Noen er tydelig rørt. Det har kommet tårer hos «store, sterke» menn. Noen sier de må få gi meg en klem før de går. Når det skjer med en som av mine kolleger har blitt beskrevet som en som bare smiler, og som de ikke har følt de når frem til, tilskriver jeg dette virkningen av en gestaltisk tilnærming.

Avslutning

I mitt arbeid i kriminalomsorgen ønsker jeg å ha fokus på gestalt, og bruker ikke begrepet coaching. Dette fordi jeg selv, og jeg tror også folk flest, deri-blant mine klienter, vil forbinde coachingbegrepet med veiledning av men-nesker i jobbsammenheng. Jeg erfarer at den gestaltiske, fenomenologiske tilnærmingen hjelper klien-tene til å være her og nå, og til å bli oppmerksom på sine polariteter. Eksem-plet med K, som vist i verbatim, viser at jeg i en veiledningssamtale også vil kunne finne det naturlig å eksperimentere, og kanskje gradere opp etter hvert som jeg blir sikrere på min egen gestaltveiledning, og klientene blir bedre kjent med denne samtaleformen.

Konklusjon

Det å ha et gestaltperspektiv på samtalene har vist seg å være virkningsfullt, uansett tema. Siden våre klienter har behov for at noen «ser», lytter, er til stede for dem, ser jeg dette i seg selv som viktige elementer i (kriminal)omsorgen. De (og jeg) erfarer også noen ganger at de ved å være helt og fullt den de er nå, blir hjulpet til å kunne gjøre den endringen de trenger i forhold til rus og kriminalitet (Beisser 1970). Ved å fokusere på awareness og en fenomenologisk tilnærming i arbeidet med klientene, har jeg selv oppnådd større bevissthet i forhold til veilednings-samtalene, og hvordan jeg ønsker disse skal være i den prosessen klientene er i. Jeg har erfart at gestaltorientert veiledning både er en støtte for klientene,


25

og er nyttig i den endringsprosessen som generelt er hovedmålet med enhver straffegjennomføring, og som kriminalomsorgen ønsker våre klienter skal være i med tanke på rus og kriminalitet.


Beisser, A. (1970) Paradoxical Theory of Change. I Kompendium Coachingutdan- ning 1. klasse 2010/2011. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS.Dyrkorn, R. og R. (2010) Innføring i Gestaltveiledning. Oslo: Universitetsforlaget.Joyce, P. & C. Sills (2001) Skills in Gestalt Counselling & Psychotherapy. London: Sage publications Ltd. Kokkersvold, E. og H. Mjelve (2009) Mellom oss. Oslo: Gyldendal Akademisk.Krüger, Å. (2002) Gestaltterapeutisk metode. Fenomenologi i teori og praksis. I S. Jørstad og Å. Krüger (red.), Den flyvende hollender, Festskrift (s. 93–103). Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS.Magerman, M. og D. Brosnan (2010/11) Coaching and the Way of Gestalt Therapy. I Kompendium Coachingutdanning 1. klasse 2010/2011 (s. 105–107). Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS. Reifman, B. (1999) Gestalt Principles in the Courtroom. I Kompendium Coaching- utdanning 2. klasse 2011/2012. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS. Zinker, J. (1978) Creative Process in Gestalt Therapy. New York: Vintage Books.

«Gud seg forbarme, slikt noe gjør man da ikke» – introjeksjon som figur i terapirommet

Av Line Sofie Adams

Under oppveksten bruker vi kreativ tilpasning (Latner 1992) for å møte forventninger fra nære omsorgspersoner, og vi skjønner tidlig hva som er «lov» og «ikke lov», og hva vi «må», «skal» og «burde». Dette kan føre til at vi gjemmer bort eller demper visse sider ved oss selv, for på den måten å bli akseptert av omgivelsene. Denne tilpasningen er en helt nødvendig egenskap for barnet i sin gitte situasjon, idet den gjør det mulig for barnet å håndtere sin tilværelse, der og da. Samtidig kan tomrommene denne tilpasningen resulterer i gi oss en følelse av å være «feil» senere i livet, og forhindre oss fra å føle oss hele.

Nøkkelord: kreativ tilpasning, kontakt, introjeksjon, polariteter, awareness

I denne artikkelen vil jeg først si noe kort om kontakt og kontaktformer, før jeg spisser fokuset mot kontaktformen introjeksjon og motpolen tygge (Wheeler 1991). Jeg vil ta for meg hvordan introjeksjon oppstår og på-virker, og mulige konsekvenser av introjeksjon, før jeg eksemplifiserer dette ved hjelp av to kasuseksempler. Der belyser jeg hvordan jeg bru-ker min awareness (Korb, Gorell, van de Riet 1989) til å bli klar over i hvilke situasjoner introjeksjon figurerer, og hvordan jeg intervenerer ved hjelp av gestaltterapeutiske metoder.


26


27

Kontakt og kontaktformer

Kontakt er det som skjer mellom oss. Jeg er alltid i kontakt med noe; med-mennesker, omgivelsene eller meg selv – i gjensidig interaksjon og påvirk-ning. Begrepet «kontakt» er sentralt i gestaltterapeutisk teori og praksis, fordi kontakt danner grunnlaget for all menneskelig vekst og endring (Clarkson og Mackewn 1993). Videre beskriver de forskjellige kontaktformene kommu-nikasjonen mellom mennesker; de beskriver måten vi er sammen på, og kan forklares som figurer som oppstår i møtet mellom meg og ikke-meg (Polster og Polster 1973). Fritz Perls beskrev i sin tid kontaktformene som motstand mot kontakt, og sammen med Hefferline og Goodman (1951) definerte han dem som forsvarsmekanismer. Gordon Wheeler (1991) på sin side hevder at kontaktformer er kontakt, og at motstanden skal utforskes. Han videreutvi-klet teorien og plasserte kontakt øverst som overskrift, hvorpå de forskjellige kontaktformene ble sortert under som polaritetspar/motpoler. Kjennskap til kontaktformer gir terapeuten noen viktige retningslinjer i forhold til mulige intervensjoner.

Kontaktformen introjeksjon I artikkelen Oversikt over kontaktformer skriver Synnøve Jørstad: «Å introjisere noe betyr egentlig å kaste inn, og introjeksjon vil si at vi svelger noe helt, for eksempel ideer, holdninger, tro, oppførsel, verdier, normer, lover, regler. Det vi tar inn på denne måten, kalles introjekter» (2008). Videre skriver hun: «Mot-polen til introjeksjon kan være å tygge, å bryte ned (ødelegge). Da kan vi sile, sortere, svelge det vi vil ha, og forkaste det vi ikke trenger, ikke vil ha» (ibid). Dette er i tråd med Wheelers polaritetsteori, og også Skottun (2008) skriver noe om dette: «Å tygge introjekter kan være en metode for å lete etter svar sammen med klienten». Jeg har selv erfart at polaritetsarbeid kan være nyttig i forhold til å jobbe med introjeksjon i terapi, da denne måten å arbeide på kan synliggjøre klientens egne valg, og på den måten gi økt psykologisk selvstøtte for videre endring.

Hvordan introjeksjon oppstår

Akkurat som det nyfødte barnet tannløst og ukritisk tar imot melken det til-bys, og ikke spytter ut mat før det faktisk er i stand til å kjenne på smaken og

konsistensen, fordrer prosessen med å tygge og bearbeide introjekter at de først identifiseres som noe fremmed; noe vi ikke liker, og ikke vil ha. Som barn er vi prisgitt omgivelsene og menneskene rundt oss, og en sunn utvikling forutsetter at barnet tillates å tygge foreldrenes (eller andre nære omsorgs-personers) overbevisninger og sannheter, slik at de kan assimileres og bli en del av barnets personlighet (Andersen 2004). Enkelte introjekter vi tilegner oss i løpet av barndommen er gode veiledere og nyttige verktøy i forhold til å skulle fungere i voksenlivet, mens andre introjekter holder oss tilbake og fungerer som «lodd rundt halsen». I ett av reisebrevene i artikkelen Essay om kontaktformer og figurdannelser skriver Skottun (2008) at vi svelger introjekter, og projiserer dem videre ut på andre. I boken Folkeskikk og uskikk på jobben nevner psykolog og gestalttera-peut Jan Atle Andersen (2004) et kjent eksempel på dette:

Den nygifte mannen spurte kona om hvorfor hun skar endestykkene av steken før hun satte den i stekeovnen. «Fordi mor alltid gjorde det», svarte kona. Da svigermoren kom på besøk, spurte han henne. «Fordi mor alltid gjorde det», svarte svigermoren. Da gamlemor selv kom på besøk, spurte han henne og fikk endelig forklaringen: «Det måtte jeg gjøre fordi jeg hadde så liten stekeovn».

Jeg har tatt med dette eksemplet for å minne leseren på at det lå en praktisk forklaring til grunn for tradisjonen, som både datter og datter-datter ukritisk hadde slukt, og gjort til sin.

Å holde seg selv tilbake

Konsekvensene av introjeksjon kan være mange, for eksempel manglende evne til å stole på egen dømmekraft og det å foreta valg. Dette påvirker ikke bare måten vi forholder oss til omgivelsene på, men også hvordan vi forhol-der oss til oss selv. Det kan for eksempel komme til uttrykk i form av en indre dialog som i korte trekk går ut på å være negativ og nedlatende mot seg selv, og en følelse av å være verdiløs og utilstrekkelig. Ved flere anledninger har klienter fortalt meg at de stiller veldig høye krav til seg selv, og at de ved manglende evne til å møte egne krav – for eksempel i forbindelse med å ta avgjørelser – reagerer med å bryte det de holder på med, trekke seg og la være å gjennomføre. Dette er også gjenkjennbart for meg, og sammen med andre


28


29

kan jeg gripe meg i å holde tilbake, mens jeg i tankene mine prøver å finne ut hva jeg «kan si» og ikke «kan si». Fenomenet kan beskrives som en form for selvsensur eller selvkritikk, trigget av noe jeg føler at jeg kan / ikke kan, burde / ikke burde, må / ikke må og så videre. Den umiddelbare fornemmel-sen og påfølgende impulsen i en slik situasjon vil vike plassen for tvilen og behovet for å holde tilbake, i påvente av å finne ut om den tenkte avgjørelsen er «riktig» eller «god nok». Uttrykket «stille vann har dypest grunn» kommer til meg når jeg skriver dette, og i mitt arbeid har jeg erfart at det ofte er en klar sammenheng mellom det «stille barnet», eller den «undertrykkede voksne», og det å ha svelget unna mange «må-er», «bør-er», «skal-er» og «slikt gjør man da ikke».

Introjeksjon i Ibsens ånd

Introjeksjon kan påvirke livene våre på mange måter. Henrik Ibsen, en av våre desidert største dramatikere, knyttet allerede i 1890 det vi i gestalt forbin-der med introjeksjon opp mot stilltielse og skam. Hedda Gabler befinner seg innenfor en sosial ramme der konflikten i borgerstandens forfall represen-terer en motsigelse mellom ideal og behov, og gjennom mitt gestaltterapeu-tiske arbeid med voksne kvinner har jeg blitt klar over at mange av oss, som Hedda, i stor grad lar oss styre av normer og forventninger. Assessor Bracks avslutningsreplikk «Men, Gud seg forbarme, slikt noe gjør man da ikke» blir hengende som en klam hånd over salen, og fortsetter å gjøre inntrykk på pu-blikum den dag i dag. Fra mitt eget liv husker jeg godt et møte med en autoritetsperson som, da jeg gledesstrålende fortalte at jeg hadde bestemt meg for å bli skuespiller, sa: «Du får deg aldri noe jobb på den måten. Skaff deg heller et håndverk!» All usikkerheten jeg bar i meg, tvilen på om jeg kunne lykkes og vissheten om at jeg selvfølgelig heller «burde» skaffe meg en embetseksamen, manifesterte seg i dette møtet. Opplevelsen av kaos i indre sone (Hostrup 1999)1 var over-veldende, og jeg følte meg dum og skamfull. I denne situasjonen fikk jeg be-kreftet at det jeg hadde valgt for meg selv (å skulle bli skuespiller) var feil, og «du får deg aldri noe jobb på den måten» ble en oppfyllende profeti for meg.

1. Jeg hadde på det daværende tidspunkt ingen kunnskap om awarenessonene, men be-skriver her opplevelsen av følelsesmessig kaos som oppstod i meg.

Riktignok tok jeg i etterkant til sammen tre års skuespillerutdanning, men dengnagende mistroen på at jeg kunne lykkes, og knallhard selvsensur, gjorde at jeg aldri gikk 100 % inn for yrket, og heller aldri klarte å leve av det. Min egen erfaring er relevant å nevne her, fordi den har ført til at jeg som terapeut har en høynet sensitivitet i forhold til å arbeide med introjeksjon i terapirommet. I situasjoner med klienter hvor introjeksjon figurerer får jeg en klar følelse av å «våkne», og ved flere anledninger har jeg registrert at jeg set-ter meg opp i stolen og lener meg nærmere klienten.

Kasuseksempler

I mitt terapeutiske arbeid er jeg opptatt av å se «hele mennesket», og jeg til-streber å være til stede med hele meg – med tanker, kropp og følelser. Her føl-ger utdrag fra to forskjellige arbeider med samme klient, og jeg starter hvert kasuseksempel med et tilbakeblikk fra klientens barndom. Klienten er anony-misert.

Kasuseksempel # 1

Lisa er en kvinne på rundt 40 år, barnløs og enslig. Hun kommer til meg fordi hun har det hun selv kaller for «issues», og hun sliter med en følelse av lam-melse i hverdagen som gjør at hun trekker seg unna menneskene rundt seg, og ønsker å bli borte. Hun har delt med meg at hun er veldig redd for å gjøre feil, at hun forholder seg til fryktelig mange regler i livet sitt, og at hun i so-siale og familiære settinger går rundt i konstant angst for å bli avvist.

Tilbakeblikk, Oslo sentrum, 1980

Lisa (10 år) går ved siden av Stefar. Hun tenker på mamma, tenker at det er litt rart å være i byen med Stefar. Det er jo hun og mamma som pleier å kose seg på bytur. Lisa stivner; de nærmer seg det store krysset; der hvor bilene kom-mer fra alle kanter, og kjører så fort. Stefar går på, og Lisa stopper helt opp. Det banker hardt inni brystet. Det blir trangt i halsen, og hun må svelge. Stefar er helt ute i gaten. Lisa løper, forter seg bort og griper tak i hånden hans. Den er varm. Nå skal det gå bra, nå skal det gå fint å krysse gaten. Stefar: – Hva er det du gjør?Stefar roper til henne. Hånden til Lisa blir kastet ut i luften. Den henger, redd


30


31

og alene, midt i det farlige krysset. Stefar: – Du trenger da ikke å holde meg i hånden som en liten unge!Stefarkroppen fortsetter over gaten. Lisa står helt stiv i fotgjengerfeltet. Det banker hardt og vondt i brystet, og Lisa kjenner at ørene blir varme. Det er som om de brenner. Er hun rød?Stefar: – Kom da! Hva er det du driver med?Stefar er helt over på den andre siden. Hun ser kroppen hans som i en tåke. Lisa begynner å gå. Hun ser ikke rundt seg, bare stirrer ned på de hvite stri-pene i fotgjengerfeltet, og de røde joggeskoene som går. Størrelse 34, nye jog-gesko. Fort, fort, ikke tenk på hånden til Stefar, den varme hånden som ikke ville holde henne. Hun burde ha visst bedre; hun burde ha skjønt at hun var for stor til å holde ham i hånden. Så dum hun er. Dum, dum, dum!

Terapirom i Oslo, 2011

Lisa sitter i hjørnet på sofaen, krøllet opp med bena oppunder seg. Hun har akkurat fortalt meg om et jobbintervju hun var på dagen før, som ifølge henne selv var «en ren katastrofe». Lisa: – Jeg er så dum. Dum, dum, dum!Lisa ser på meg. Lisa: – Jeg burde ha visst at jeg ikke var kvalifisert for den jobben. Lisa legger hendene over ørene sine.Meg: – Jeg hører du sier at du er dum, og så la jeg merke til at du la hendene på ørene dine.Lisa: – Ja … Jeg ble så varm der, og helt rød, sikkert. Jeg ville ikke at du skulle se det. Det er den dumme delen av meg, og den er jeg egentlig ferdig med.Meg: – Så du sier at du er ferdig med den dumme delen av deg, og så ser det ut for meg som den «dumme» delen allikevel dukker opp her. Lisa nikker. Vi har snakket om dette før, den «dumme delen» av Lisa. Den dukker opp i møte med forventninger og det hun opplever som avvisning. Jeg får tanker om å følge opp at hun gjemte ørene sine, og har en hypotese om at det henger sammen med følelsen av å være dum. Lisa reiser seg brått og går bort til vinduet. Jeg reiser meg også, og stiller meg et par meter fra henne.Meg: – Hvordan er det for deg å kjenne på den dumme siden her, sammen med meg?Lisa: – Det er sårt.

Hun begynner å gå rundt på gulvet, og jeg beveger meg rundt henne, fortsatt med et par meters avstand. Jeg ønsker å gi henne plass til å bevege seg, samti-dig som jeg fysisk viser at jeg er med henne; at vi gjør det sammen.Meg: – Ok, så det er sårt. Er du fortsatt varm på ørene?Lisa: – Ørene mine er helt fine nå, men jeg puster liksom ikke. Jeg blir sånn, det hjel-per å gå. Lisa og jeg har jobbet mye med pust, og jeg velger å ikke følge opp dette, men heller gripe fatt i «å gå». Jeg tenker at «å gå» er gjenkjennbart fra livet hennes. Hun har delt med meg at hun ofte gjør det. Jeg ønsker å holde henne i sårheten, fremfor å la henne «gå fra den». Hun ender opp borte ved det store vinduet igjen. Jeg stiller meg to meter fra henne.Meg: – Jeg vil gjerne utforske sårheten sammen med deg.Lisa: – Det tror jeg ikke du vil. Meg: – Tror du ikke på meg?Lisa: – Nei, jeg tror ikke at min sårhet kan være interessant for deg.Jeg kjenner at jeg holder pusten, og jeg legger merke til at Lisas brystkasse står stille, og hun kniper leppene sammen. Ifølge Zinker (1987) blokkerer vi energi med å holde pusten, puste overfla-disk, høyt oppe i brystkassen og uten å puste ordentlig ut når introjeksjon blir figur, og jeg tenker at vi er i kontakt med noen av Lisas introjekter som går ut på å måtte være flink (gjøre det bra på jobbintervjuet) og å ikke kunne vise seg sårbar når noe går galt. Meg: – Jeg vil gjerne at vi utforsker sårheten din sammen, Lisa. Jeg tenker at dette er vanskelig for deg, og det er viktig for meg å være her sammen med deg.Lisa knytter og retter hendene fort ut og inn mens jeg snakker. Jeg blir klar over at jeg holder pusten. Jeg trekker pusten dypt, og Lisa ser på meg. Hun gjør det samme – trekker pusten dypt og trekker seg nærmere og nærmere glassruten. Jeg følger etter, men opprettholder avstanden. Idet hun kommer helt inntil vinduet blir hun badet i lys fra vintersolen utenfor. Jeg ser at hun stopper brått, kroppen hennes «stivner», og hun tar et raskt skritt tilbake, ut av lyset. Hun ser på meg, og jeg tolker blikket hennes som fortvilet.Meg: – Hva skjer med deg nå, Lisa?Lisa: – Jeg er så varm, og ville helt inntil snøen der ute. Men jeg kan ikke stå i det lyset.Meg: – Du kan ikke stå i det lyset?Lisa: – Nei, jeg er så stygg når jeg føler meg sår. Sånn som dette.Lisa ser ut av vinduet, og jeg ser at hun biter seg selv i leppen. Jeg kjenner


32


33

at det blir trangt i halsen, jeg blir berørt av det hun deler. Jeg velger å ikke dele hva som skjer med meg, fordi jeg har erfart at Lisa fort kan flytte fo-kuset over på meg når jeg deler. Jeg tenker at Lisa og jeg utforsker et nytt terreng sammen nå, og jeg ønsker å fortsette her. Jeg legger merke til at brystet hennes hever og senker seg raskt. Jeg kjenner på en impuls om å legge armen rundt henne, og å fortelle henne hvor vakker jeg synes hun er. Isteden trekker jeg frem den lange gardinen som henger i vinduet, og holder den opp mellom henne og glasset.Meg: – Se her.Jeg tenker at det å bli sett av meg når hun viser seg sår er veldig vanskelig for Lisa. Jeg ønsker å holde henne i det, men kjenner behov for å være varsom. Jeg har en tanke om at gardinen kan bidra til å gradere, og gjøre det mulig for henne å være sår sammen med meg i det skarpe lyset utenfra. Vi veksler mel-lom å tre ut og inn fra lyset i vinduet og skyggen fra gardinene. Etter hvert gir jeg henne gardinen. Hun holder den selv, og styrer hvor mye lys hun får på seg. Hele tiden ser vi hverandre inn i øynene. Jeg ser at brystet hennes hever og senker seg roligere nå, og jeg kjenner at jeg puster dypt og rolig. Etter cirka 10 minutter stopper hun, slipper gardinen og står helt stille foran meg i det skarpe lyset. Jeg ser at hun biter seg i leppa. Munnvikene begynner å skjelve, og øynene hennes fylles opp av tårer. Når jeg snakker, kommer stemmen min ut nesten som et hvisk. Meg: – Jeg ser deg, Lisa. Kan jeg komme litt nærmere?Jeg registrerer at jeg holder pusten, og jeg kjenner et øyeblikk på frykt for av-visning. Lisa nikker, og jeg tar et skritt bort til henne. Jeg legger armene rundt henne, og når hun lener seg inntil meg kommer gråten.

Drøfting av kasuseksempel # 1

I dette arbeidet blir jeg først opptatt av at Lisa gjemmer ørene sine. Jeg tenker at denne bevegelsen henger sammen med introjektet «Jeg burde ha visst at jeg ikke var kvalifisert for den jobben», som igjen er knyttet opp til skammen hun forbinder med å føle seg «dum». Ved å dele med Lisa at jeg ser at hun gjemmer ørene sine, gir jeg det fysiske uttrykket plass. Gjennom å utforske det som kom-mer kroppslig til uttrykk kan Lisa bli klar over uintegrerte aspekter av seg selv sammen med meg (Kepner 2001), og jeg ønsker å øke Lisas awareness rundt at kropp og følelser påvirker hverandre. På den måten kan hun bli oppmerksom på hva ørene forteller henne, og lytte til dem fremfor å gjemme dem.

Når ørene hennes ikke lenger føles varme, beskriver Lisa at hun «liksom ikke puster», og hun begynner å gå. Jeg får tanker om at Lisa ønsker å «gå fra» den ubehagelige følelsen, og å gå fra «sårheten». Hun sier at hun ikke tror på at hennes sårhet kan være viktig for meg, og jeg bekrefter at jeg ønsker å utfor-ske sårheten sammen med henne ved å eksplisitt uttrykke det, og ved å følge henne i bevegelsene. I lyset fra vinduet kommer vi i kontakt med et annet av Lisas introjekter knyttet opp mot det å være sår, nemlig «jeg er så stygg når jeg føler meg sår, og jeg kan ikke bli sett sånn». Igjen velger jeg å holde oss i det, men jeg kjenner på et sterkt behov for å gradere. Jeg får en fornemmelse av andektighet, og jeg fylles av en dyp respekt for det Lisa står i. Jeg tenker at dette handler om et helt grunnleggende behov for å bli sett og akseptert, også når hun er «stygg og sår». Jeg ønsker å være varsom når jeg intervenerer, og ved å holde opp gardinen skaper jeg en arena der vi kan jobbe nonverbalt, og være sammen i det ordløse (Brodin og Hylander 1999). Sammen med Lisa har jeg erfart at ordene kan stå i veien for følelsesmessige opplevelser, og jeg tenker at ekspe-rimentet med gardinen gir Lisa muligheten til å erfare noe nytt, og på den måten komme videre. Hun erfarer at hun klarer å bli sett når hun er sår – at jeg er interessert i hennes sårhet – og hun kommer til et punkt hvor hun selv er klar for å slippe gardinen og tre ut i lyset sammen med meg.

Kasuseksempel # 2: LisaTilbakeblikk, Sørlandet, 1984

Lisa (14 år) sitter sammen med fetterne. Rundt dem sitter tanter, onkler, far-mor og pappa. De spiser, prater og ler, og utenfor høres måkeskrik og bøl-geskvulp. Lisa kjenner at huden er varm etter en hel dag med bading og sol. Hun merker at tante Mona ser på henne. Snille, morsomme tante Mona, som gir så gode klemmer. Tante Mona: – Nei, se på Lisa, dere! Se for en vakker, ung kvinne hun er i ferd med å bli.Det blir stille i rommet. Selv fetterne slutter å bråke, og alle ser på henne. Lisa slutter å tygge. Hun har munnen full av fyrstekake. Vakker? Hun? Hun kjen-ner en kribling i magen, som små sommerfugler som virvler rundt. Det føles godt. Hun ser seg rundt, kjenner hvordan munnen vil smile, mens hun prøver å tygge ferdig. Alle smiler mot henne, alle bortsett fra pappa. Pappa: – Nei. Nei det synes jeg virkelig ikke. Hun kunne vært pen, hvis hun bare ikke hadde hatt så liten munn.


34


35

Ordene henger i luften. Hodet til Lisa fylles av en surrende lyd; som tusen rasende vepser. Inne i magen prøver sommerfuglene å komme seg ut, opp gjennom halsen hennes. Der møter de fyrstekaken. Den vokser og vokser, fyl-ler munnen hennes helt. Hun blir varm på ørene. Hun vet at hun er rød. Noen ler. Fetterne, kanskje? Gjennom bruset i hodet hører hun stemmen til tante Mona som småskjenner på pappa, men hun klarer ikke å se på noen. Bare stir-rer ned på gulvteppet mens fyrstekaken fortsetter å vokse. Hun er en munn. En stygg, stygg munn, som ikke klarer å tygge, en ubrukelig munn som er så alt, alt for liten.

Terapirom i Oslo, 2011

Lisa sitter i sofaen med en pute i fanget. Hun har fortalt meg om en date som fikk en brå, og ubehagelig slutt da mannen hun var sammen med forsøkte å kysse henne. Hun tar på seg leppepomade. Vi er femten minutter inn i timen, og dette er fjerde gangen hun henter opp leppepomaden fra lomma.Lisa: – Det blir så fort sånn … Jeg vet ikke. Jeg stivner helt.Jeg nikker. Lisa ser ikke på meg, men har blikket festet på de to telysene som brenner på bordet mellom oss. Jeg ser at hun biter seg i underleppa. Jeg re-gistrerer at jeg er tørr på leppene, og jeg får tanker om at Lisa er opptatt av munnen sin. Jeg vurderer om jeg skal si noe om det, men velger å holde det tilbake. Jeg har en tanke om at jeg må være forsiktig, og velger i stedet for å ta fatt i den stivheten hun beskriver, selv om min oppmerksomhet er rettet mot munnene våre.Meg: – Ja, kan du beskrive litt mer om hva som skjer når du «stivner helt»?Lisa ser fort på meg. Hun ler litt, en kort latter med lukket munn, og rister på hodet.Lisa: – Jeg vet ikke, det … Jeg vil jo at det skal skje noe mellom oss. Har tenkt masse på det hele uken, men det ble så kleint forrige gang vi møttes også. Jeg er sikker på at han hadde tenkt å kysse meg, men så fikk jeg sånn akutt munndiare da vi skulle ut fra kinoen. Jeg ødelegger det alltid. Det er helt typisk.Lisa ser på meg. Jeg kjenner at leppene mine trekker seg opp i et smil, og hun smiler hun også. Jeg får tanker om at det er noe komisk over det bildet hun tegner med ordvalget sitt.Meg: – Munndiare?Lisa: – He he … Ja, jeg blir alltid så stressa når jeg vet at jeg må kysse noen.Jeg ser at hun svelger to ganger raskt etter hverandre. Jeg kjenner at jeg blir alvorlig.

Meg: – Så det var forrige gang dere møttes, og det ble ikke noe kyss. Men så hadde du tenkt på det etterpå?Lisa: – Ja, og jeg hadde lovet meg selv at hvis han prøvde å kysse meg denne gangen, så skulle jeg klare det.Jeg blir opptatt av at hun beskriver det å bli kysset som noe hun skal klare. Jeg tenker at «munn» og «kyssing» nå er helt tydelig figur, og bestemmer meg for å utforske det videre.Meg: – Ok, så du hadde bestemt deg for at du skulle klare det, men så har du fortalt meg at du stivnet, og at det ikke ble noe kyss.Lisa: – Ja … Eller nei, ikke noe kyssing denne gangen heller.Lisa henter opp leppepomaden igjen, men tar den ikke på. Hun blir sittende og «fikle» med den i fanget.Meg: – Jeg legger merke til at du har tatt på deg leppepomade mange ganger mens vi har snakket sammen. Og nå ser jeg at du har den i hånden. Jeg får opp et bilde av et slags sikkerhetsnett … Gir det noe mening for deg?Jeg har god erfaring med å bruke bilder sammen med Lisa. Jeg blir forvirret av å kjenne på alvoret i situasjonen samtidig som det er et klart element av humor mellom oss, og jeg får tanker om at bruk av et bilde eller en metafor kan virke forløsende.Lisa: – Ja, jeg … æsj … jeg trenger den jo ikke nå. Har jo det tjukke laget på truten.Igjen smiler vi mot hverandre. Jeg velger å ikke si noe, venter på henne.Lisa: – Jeg kan skjønne hva du mener, ja. Jeg blir utrolig stressa hvis jeg ikke vet hvor leppepomaden er. Jeg kommer heller for sent på jobb enn å gå uten, for å si det sånn. Så sikkerhetsnett er nok ikke så langt unna. Ikke at det hjelper når det først gjelder, da.Meg: – Nei, det hører jeg. Lisa sukker. Hun synker bakover i sofaen, og lener hodet mot ryggstøtten. Jeg tolker at hun plutselig ser kjempetrett ut.Meg: – Hva er det som skjer med deg nå? Jeg ser at du lener deg bakover.Lisa: – Jeg blir så sliten. Jeg vil bare legge meg ned, men det kan man jo ikke. Meg: – Nei det er klart, det går jo ikke an.Vi ser på hverandre og smiler. Vi har jobbet en del med introjeksjon, og igjen kommer humoren inn i bildet. Lisa glir ned i liggende stilling. Jeg nikker.Meg: – Så når vi snakker om dette, om kyssing og om leppepomaden din som sikker-hetsnett, så blir du sliten og vil legge deg ned.Lisa nikker.Meg: – Er det noe annet du kunne tenke deg å gjøre da, når du først ligger der?Lisa: – Jeg kunne tenke meg å bytte ut munnen min med en annen munn.


36


37

Meg: – Ok, det kunne du tenke deg. Hva er det som er galt med den munnen du har, da?Lisa svarer ikke med en gang. Jeg legger merke til at jeg holder pusten, og ser at brystkassen hennes er urørlig. Lisa: – Den er så liten. Den er stygg, og jeg er så redd for at han skal bli skuffet når han kysser meg.Lisa gjemmer ansiktet i hendene. Hun blir liggende en stund, og jeg kjenner at jeg blir berørt. Meg: – Lisa, jeg kjenner at det berører meg veldig når du sier det. Kunne du tenke deg å være med på et lite eksperiment sammen med meg?Jeg tenker at Lisas introjekter knyttet opp mot at munnen hennes er «for liten» figurerer i situasjonen mellom oss, og jeg ønsker å få henne ut av tanker og inn i kropp for at hun skal få erfare noe nytt. Hun tar hendene vekk fra ansiktet, og ser på meg med et blikk som jeg tolker som overrasket. Lisa: – Ja? Ok …Hun lener seg litt opp i sofaen, og jeg setter meg på kne på gulvet foran henne.Meg: – Hvor liten kan munnen din bli, Lisa?Jeg snurper munnen min sammen, lager så liten munn jeg kan og ser spørren-de på henne. Lisa begynner å le. Jeg jobber mot latteren selv, men oppretthol-der snurpemunnen. Lisa strammer leppene litt, legger hånden over munnen og rister på hodet. Jeg tolker at hun ser flau ut.Meg: – Kom igjen, bare prøv.Jeg presser ordene ut gjennom den spisse munnen min. Jeg tenker at ved å be Lisa om å forsterke uttrykket, støtter jeg henne i å kjenne etter hva som skjer i kroppen hennes. Lisa fjerner hånden og lager en liten trutmunn mens hun ser på meg. Jeg strammer munnen min enda mer, hun strammer også mer og vi er sammen i det forsterkede uttrykket.Meg: – Bra, også gjør du munnen din så stor du kan.Jeg gaper opp så stort jeg kan, og Lisa gjør det samme. Så spisser jeg leppene igjen og Lisa speiler meg. Vi bytter på å styre tempoet, speiler hverandre og gjør dette mange ganger, til vi knekker sammen i latter. Jeg kjenner at jeg er stiv i kje-vemuskulaturen. Det er stille mellom oss en lang stund. Jeg kjenner at jeg puster godt ned i magen, og jeg hører at Lisas pust går jevnt og rolig. Lisa setter seg helt opp i sofaen, og jeg heiser meg tilbake opp i stolen min. Vi ser på hverandre.Lisa: – Faren min er en dust!Jeg nikker. I tidligere timer har hun delt med meg at faren har snakket nedset-tende om munnen hennes og om utseendet hennes ellers.Meg: – Det var ikke greit at faren din sa sånne ting til deg, Lisa. Ikke i det hele tatt.

Lisa trekker pusten dypt. Hun ser på meg, og øynene hennes blir våte. Hun rister på hodet.Lisa: – Det var ikke det.Meg: – Nei, det var det ikke.Avslutningsvis spør jeg Lisa om det er noe hun kan ta med seg fra timen. Hun forteller at hun føler seg lettet, og at hun har energi. Hun avslutter med ordene: «Herregud, at jeg kunne la ham få så mye makt over meg.» Når hun reiser seg for å gå, legger jeg merke til at hun har en farge i ansiktet som jeg tolker som frisk, og det lyser i øynene hennes.

Drøfting av kasuseksempel # 2

Jeg tenker at introjektet «Jeg har altfor liten munn», kan spores direkte tilbake til farens utsagn: «Hun kunne vært pen, hvis hun bare ikke hadde hatt så liten munn.» Lisa forteller at det låser seg for henne, at hun «stivner» i situasjoner hvor hun vet at hun kan risikere å bli kysset. Jeg tenker at Lisas opplevelse av å «stivne» i situasjoner hvor hun kan bli kysset er direkte knyttet til forholdet hun har til munnen sin, og ved å dele hypotesen min om leppepomaden som sikkerhetsnett synliggjør jeg at jeg har lagt merke til den hyppige bruken. Ved å gjøre det inviterer jeg Lisa til å gi munnen sin plass i timen. Ved å be Lisa om å forsterke uttrykket (den lille munnen) støtter jeg henne i å være aware inner- og mellomsonen. Jeg speiler henne (Brodin og Hyllan-der 1999), snurper munnen min sammen og står sammen med henne i det for-sterkede uttrykket. Når vi så utforsker og forsterker polariteten (Zinker 1978) kommer vi til et punkt hvor vi begge ler høyt, og klienten uttrykker at hun kjenner «lettelse» og «energi». Jeg tenker at kognitive spørsmål, og det å være i hodet, kan bryte den terapeutiske prosessen, og når vi jobber kroppslig, som i situasjonen ovenfor, blir det tydelig hvordan økt kroppslig awareness kan føre klienten fremover og gi henne en ny erfaring. Når Lisa sier: «Herregud, at jeg kunne la ham få så mye makt over meg» tenker jeg at hun har kommet til et «aha», og gestalten kan lukkes (Hostrup 1999/2009, Perls mfl. 1951).

Konklusjon

I denne artikkelen har jeg eksemplifisert hvordan jeg arbeider i tråd med Whe-elers polaritetsteori, og jeg har belyst at klienten kan få en ny erfaring når jeg som terapeut gjenkjenner introjeksjon som figur i feltet og intervenerer ut fra

hallo, er du der? - arbeid med egotisme

Av Anette Berger

I denne artikkelen vil jeg se nærmere på å arbeide med det vi i gestalt kaller kontaktformen egotisme. Jeg vil vise hvordan jeg jobber med å kontakte klienten. Jeg «kontakter» klienten på to ulike måter: jeg kontak-ter med «å smelte sammen med» klienten ved å gjenta, og jeg kontakter med kroppen, det vil si at jeg ser hva klienten gjør med kroppen, og så «speiler» jeg.

Nøkkelord: å speile, kropp, å kontakte, kontaktformer, egotisme

Utfordringen i terapisituasjoner der egotisme figurerer er å finne frukt-bare måter å kontakte klienten på. I denne relasjonen blir jeg som terapeut opptatt av meg selv og mine egne tanker, og klienten blir opptatt av seg. Derfor blir det også vanskelig å ta hverandre inn. I verbatimet viser jeg hvordan jeg jobber med å kontakte, og jeg viser hvordan jeg gjør det, da jeg opplever det som vanskelig å kontakte det vi i gestalt kaller en figur (Skottun 2008). Jeg vil i teoridelen forklare hva jeg mener med å kontakte. Jeg vil også gi en beskrivelse av hva egotisme er, og si noe om hvordan det kan komme til uttrykk mellom terapeut og klient i terapisituasjonen.

det. Gjennom arbeidet har jeg vist hvordan introjeksjon kan gjøre oss usikre på oss selv, samt hvor sårbare vi kan bli i forhold til «stopperne» i livene våre. I lys av disse erfaringene konkluderer jeg med at å jobbe med introjeksjon i terapi kan være nyttig og konstruktivt for klienter, og at det kan hjelpe dem videre i sin prosess.


Andersen, J. A. (2004). Folkeskikk og uskikk på jobben. Son: Barkas forlag.Beisser, A. R. (1970). The Paradoxical Theory of Change. I. J. Fagan & I. L. Shepher (red.) Gestalt Therapy Now: Theory, Techniques.Brodin, M. og Hylander, I. (1999). Å bli seg selv. Oslo: Pedagogisk Forum.Clarkson, P. og Mackewn, J. (1993). Fritz Perls. London: SAGE Publications Ltd.Hostrup, H. (1999). Gestaltterapi. Indføring i gestaltterapiens grundbegreper. København: Hans Reitzels forlag.Jørstad, S. (2008). Oversikt over kontaktformer, Den flyvende hollender, Fest- skrift, 2. utgave. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS.Kepner, J. (2001). Body Process: A Gestalt approach to Working with the Body in Psychotherapy. Santa Cruz: Gestalt press.Korb, M. P., Gorell, J. og van de Riet, V. (1989). Gestalt Therapy: Practice and Theory. Boston: Allyn and Bacon.Latner, J. (1992). The Theory of Gestalt Therapy. I Nevis, E. C. (red.) Gestalt Therapy. New York: Gardner Press, Inc.Perls, F., Hefferline, R. og Goodman, P. (1951). Gestalt Therapy: Excitement and Growth in the Human Personality. New York: The Gestalt Journal Press.Polster, E. og Polster, M. (1973). Gestalt Therapy Integrated. New York: Vintage Books.Skottun, G. (2008). Reisebrev. Den flyvende hollender, Festskrift, 2. utgave. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS. Wheeler, G. (1991). Gestalt Reconsidered. A new Approach to Contact and Resistance. New York: Gardener Press.Zinker, J. (1978). Creative process in Gestalt Therapy. New York: Vintage books.


40


41

Egotisme og andre kontaktformer

Synnøve Jørstad beskriver i Den flyvende hollender kontaktformene som figu-rer som oppstår i feltet, eller figurer på kontaktgrensa, dvs. i møtet mellom meg og ikke-meg, og refererer til Polster og Polster 1973. Kontaktformene er konfluens, introjeksjon, retrofleksjon, projeksjon, profleksjon, defleksjon, fik-sering og egotisme (Jørstad 2008). Synnøve Jørstad skriver at:

Ordet egotisme betyr selvdyrkelse. Som kontaktform vil det si at vi verken tar inn noe eller gir ut noe; vi forblir i vår selvoppfattelse, vi kan ikke risikere tap, forandring eller det uvante og må derfor overveie alt grundig. (Jørstad 2008, s.133).

Moskaug (2010) viser til Goodman, som skriver at egotisten bruker en tillært og trygg atferd for å oppnå direkte tilfredstillelse. Gjennom den metoden for å oppnå tilfredstillelse kan også egotisten regulere graden av spontanitet. Ved egotisme demper klienten spontaniteten for å få kontroll over situasjonen og komme unna farer og overraskelser, og feltet oppleves for terapeuten som stivt og lite fleksibelt. Jeg mister interessen for klienten, og da er det sannsyn-lig at klienten også har liten interesse av meg. Egotisten kan lett bli ensom fordi han ikke tar sjansen på påvirkning fra omgivelsene. Han kan heller ikke utvikle seg eller endre seg før han klarer å ta inn noe fra omgivelsene. Men egotisme kan også få oss til å samle krefter for å overvinne hindringer i livet. Det kan også gi oss mulighet til å stenge alt annet ute og hjelpe oss til å bare fokusere på «meg og mitt» en periode, for eksempel for å nå et mål vi har satt oss (Moskaug 2010). Perls snakker om usunn og sunn egotisme, og beskriver sunn egotisme slik:

Healthy egotism allows us to stand back from ourselves or the opportunity offered and coolly review whether, in the light of what we know about our overall character and our present level of commitment, this is some- thing we really want […] (Clarkson og Mackewn 1998, s. 77).

Jeg er uenig i bruken av sunn og usunn egotisme. Jeg tenker at kontaktforme-ne er noe som skjer i feltet og mellom oss (Latner 2010), og at det er en prosess. Det handler ikke om noe sunt eller usunt – i individet. I tillegg tenker jeg at

Perls viser til en mer individorientert måte å se egotisme på, i motsetning til å se på egotisme som en form for kontakt (Wollants 2012; Perls mfl. 1951) og et feltfenomen, i relasjon. Moskaug (2010) setter spørsmålstegn ved bruk av begrepet egotisten (Perls mfl. 1951), og sier at ved å bruke ordet på den måten viser vi til individet og ikke til prosessen. Dette samsvarer ikke med nyere gestalttenkning, og det gjør kontaktformene til fastlåste diagnoser. Han skriver videre at «[…] kon-taktformene, eller fenomenene som kjennetegner kontaktformene, oppstår i møtet mellom klient og terapeut» (Moskaug 2010, s. 24).

Kasus Kristian

Klienten er en mann i slutten av 30-årene. Han kommer til meg fordi han syns det er vanskelig å etablere nære relasjoner. Han opplever at mennesker rundt han (blant annet medstudenter og lærere) overser han. Han forteller om vonde opplevelser som «kommer tilbake». Han opplever at han har blitt / blir mobbet, og han sliter med å få nære venner. Han forteller om ulike fysiske plager (et vondt bein, betennelse i brystbeinet, smerter i brystet, problemer med pusten) og han har en form for søvnsykdom. Han bruker medisiner, men ikke av den typen som påvirker han i forhold til å være sammen med meg i terapirommet. Jeg velger å kalle han Kristian. Klienten er anonymisert.

1. verbatim. Hallo, er du der?

Kristian snakker mye, og har behov for å fortelle meg hele livshistorien sin. Han snakker om hva som har skjedd med han, og jeg lytter. Jeg deler noen tanker jeg har, bekrefter det han sier med et nikk, eller med en liten kom-mentar. Han hopper mye fra det ene temaet til det andre, og begynner på nytt igjen med det forrige temaet. Jeg opplever det som vanskelig å kontakte en figur, jeg føler vi sitter fast og jeg føler meg alene.Klient (K): – Jeg fikk ikke bestått på den eksamen, det var jo kjett det … Sånn er det med det … og jeg skulle gjerne gått ned litt i vekt. (Beveger tommeltottene.) Jeg er usikker på hva jeg skal ta tak i, skal jeg la han snakke videre, eller gripe fatt i noe av det han sier?K: – Ja, man har jo problemer med helsa, så det er ikke så lett å få fulgt opp alltid …Terapeut (T): Nikker.


42


43

Jeg er oppmerksom på at han hopper til et nytt tema.K: – Jeg svømmer en gang i uka, også sykler jeg litt. Skulle gjerne vært på trenings-studio, men jeg svetter så mye.T: – Å svømme og sykle er bra trening det. Jeg blir oppmerksom på det han sier, jeg gjentar det han har sagt og sier det er bra, jeg lurer på om jeg bare skal fortsette å støtte, eller om jeg skal gripe fatt i noe, jeg får tanker om hvordan han og jeg sitter.K: – Ja, det er jo det da. Jeg sykler hver dag.T: – Så bra. Jeg gjentar igjen, samtidig lurer jeg på om jeg skal holde han fast i noe av det, jeg får mange tanker om hva jeg skal gjøre, og jeg blir oppmerksom på at jeg tenker mye rundt det han sier, jeg lurer også på om jeg kan hjelpe han, og tenker at det er noe jeg kan ta opp i veiledning, jeg blir oppmerksom på at jeg er opptatt av mine egne tankerK: – Jeg mista broren min i kreft ... (tvinner tommeltottene)T: – Det var trist å høre.Jeg gjentar og sier det er trist. Jeg lurer på om jeg skal holde han fast i det, men jeg velger å gjenta og støtte. K: – Ja, det er ikke noe å gjøre med det nå, men det var ikke akkurat noe særlig det da.T: – Nei, det må være tøft.K: – Ja, vi var nære venner. Han var storebroren min da. (Tvinner tommeltottene.)K: – Men jeg har en bror til da, han har jeg mye kontakt med. Det er fint det.T: – Ja. Jeg blir oppmerksom på at han bytter tema, jeg velger å la han fortsette, og igjen har jeg mye tanker, skal jeg holde fast, hva er jeg opptatt av nå, skal jeg la han fortsette, hva er figur, jeg blir oppmerksom på at han beveger på tomlene.K: – Jeg har ei venninne som bor på … Hun prater jeg med innimellom. Noen sier at jeg prater mye, at jeg høres ut som om jeg løper, at jeg blir andpusten. Jeg har fått noen tilbakemeldinger om det. Jeg trenger nok å jobbe med pusten. T: – Mm. Jeg blir oppmerksom på ordet «pust», og jeg tenker skal jeg eller skal jeg ikke ta tak i pust, figur for meg er at jeg føler meg urolig, nesten nervøs og kjenner en spenning i mellomgulvet, så jeg velger å ikke ta tak i det med pus-ten. Jeg hører at han igjen bytter tema og lurer på hvordan jeg skal gripe fatt i det, jeg beveger litt på fingre og tær fordi jeg føler at jeg er i min egen boble, fanget i mine egne tanker.K: – Det er ikke så lett for meg å komme i kontakt med studenter på Høyskolen, man

har jo erfaring med å bli utestengt så det er vanskelig.T: – Det skjønner jeg. Jeg hører at han sier man i stedet for jeg, men jeg velger å ikke å gripe fatt i det. Jeg tenker at nå har han byttet tema, kanskje skal jeg holde han fast i det?K: – Og på skolen da jeg har satt meg ved siden av noen i lunsjen så har dem satt seg på et annet bord. Og det er ikke akkurat noe særlig koselig det da.T: – Nei, det er ikke noen god opplevelse.Jeg blir nysgjerrig på hva han har opplevd.K: – Og jeg har jo opplevd å bli mobbet av lærerne på høyskolen også da … i undervis-ning, i norsktimen spesielt.T: – Det er ikke bra. Hva skjedde? Jeg blir trist når han forteller om de negative opplevelsene sine, og jeg blir litt irritert på at slik skjer i undervisningssammenheng, og på at han har opp-levd å bli plaget av andre lærere. Jeg begynner å ta han inn, jeg er litt med han, med meg og også relasjonen. Jeg tenker mindre på hva jeg skal eller ikke skal gjøre.

Drøfting

Jeg støtter Kristian ved å gjenta noe av det han sier, og jeg bekrefter at det han har opplevd er vanskelig, tøft og trist. Kristian hopper fra det ene temaet til det andre. Jeg velger å la temaene gå. Jeg lurer på om jeg skal gjøre noe, og hva jeg skal gjøre. Skal jeg kontakte noe fenomenologisk? Holde han på et tema? Jeg synes det er vanskelig å kontakte en figur, og jeg velger å la alle figurene glippe. Jeg tenker vi er i forkontakt (jfr. kontaktsyklusen, Clarkson og Mackewn 2008). Jeg blir oppmerksom på at jeg vil ha med klienten dit jeg vil. Ønsker jeg å forandre han? Jeg har nok et ønske om å få han med meg, og er ikke så oppmerksom på at vi heller kan være i det som er. Jeg har vansker med å ta inn klienten. Jeg får behov for å støtte han og være sammen med han. Jeg tar noen pust innimellom, og beveger noe på føttene mine, og på fingrene. De er noe jeg får behov for, fordi jeg kan merke at jeg «mister meg selv», og for-svinner inn i min egen boble og inn i mine egne tanker. Jeg kan, ved å bevege litt på kroppen, høre og se han bedre. Han har behov for å dele, tenker jeg. Jeg deler også noe av mine erfaringer og tanker innimellom. Ikke mye, men litt. Jeg gjør det for å trygge og støtte. Jeg tenker at det å lytte er nok, han kan ikke ta meg inn så store deler av gangen. Jeg føler meg alene, og samtidig vil jeg si til klienten at «du er flink, du gjør mye bra, du er verdt noe».


44


45

Jeg tenker at klienten, i møte med meg, og jeg i møte med klienten, vi sammen, er opptatt av oss selv, og har vanskelig for å ta hverandre inn. Dette kunne vært kontaktformen defleksjon. Men fordi mine forsøk på å holde klienten fast, på å fokusere og være «her og nå» ikke fungerer, så tenker jeg at dette er kontaktformen egotisme. Klienten tar heller ikke noe inn – gir ikke noe ut – og da blir det å holde fast eller å fokusere vanskelig. I tillegg tenker jeg dette er egotisme fordi jeg bare i korte øyeblikk tar inn klienten, jeg sitter mye fanget i mine egne tanker. Burde jeg gjøre slik? Skal jeg kontakte sånn? Skal jeg ta tak i noe fenomenologisk? Jeg har mange tanker om hva jeg skal / ikke skal, burde / ikke burde gjøre, kan / ikke kan gjøre. Jeg har forsøk på å være med klienten, men opplever at jeg stadig går tilbake til mine tanker igjen. Det kjen-nes for meg som om jeg er i min «boble», og han er opptatt av sine tanker og temaer. Jeg kjenner meg alene og er lite opptatt av han, og jeg opplever feltet mellom oss som stivt og lite fleksibelt (Moskaug 2010).

2. verbatim. Kan vi «ta hverandre inn» med kroppene?

Jeg møter klienten i gangen, og han ser annerledes ut enn han pleier. Han har hodet mer vendt mot gulvet, han har skuldrene mer fremover. Han virker «tyn-gre», og han er mer stille, han snakker nesten ikke når vi går bortover gangen, det pleier han å gjøre. Han går saktere. Temaene i timen er til å begynne med studier, og eksamensoppgave som han nettopp har levert. Nytt denne timen er at han forteller om negative tanker som han får på denne tiden av året.K: – Jeg har noen negative tanker på den her tiden av året. Det er jo ikke så rart siden en har opplevd litt av hvert i gjennom årene. Ser på meg, sitter med skuldrene litt fremover, litt sammensunket i brystkas-sen, nakken litt bøyd.T: – Hva slags tanker er det? Jeg ser på klienten, kjenner et lite press i mellomgulvet. Jeg er oppmerksom på hvordan han sitter, jeg sitter stille med kroppen men slapper ikke helt av.K: – En tenker litt negativt, ikke det at jeg bare tenker negativt og at alt er galt, men det er noe med den her tiden på året. (Ser ned, beveger tomlene.) T: – Hva er det som er spesielt med denne tiden av året? Jeg vet ikke hva det er med «denne tiden av året», jeg velger å spørre han om det, samtidig som jeg blir oppmerksom på at han beveger tomlene og ser ned.K: – Neei, det er snart fem år siden broren min døde av kreft. (Ser på meg.)T: – mm.

K: – Og da tenker jeg på det og da blir det noen negative tanker rundt det da vet du …Flytter føttene frem og tilbake på gulvet, smiler litt.T: – Det skjønner jeg. Jeg blir oppmerksom på at han flytter føttene og smiler, og jeg kjenner at jeg er alvorlig.K: – Man er jo ikke akkurat deprimert for det da, men. (Beveger tomlene, smiler litt.)T: – Nei, jeg tenker at det er naturlig at du tenker på det rundt de tidene … Jeg er oppmerksom på at han igjen beveger på tomlene, og at jeg fortsatt er alvorlig.K: – Ja, det er kanskje det. Slipper armene ned langs siden. T: – Hva slags tanker har du rundt dette? Jeg stiller spørsmål, men er egentlig mest oppmerksom på at armene har flyttet seg, jeg blir usikker på om jeg skal gripe fatt i det med armene.K: – Ja, nei. Det må jo være … Ja, jeg tenker ikke bare på det som er galt. Det er jo ikke bare trist. Beveger litt på skuldrene, heiser de litt opp og fremover, så tilbake.T: – Det er trist å miste broren sin i kreft. Jeg gjentar det han sier, og deler at jeg tenker det er trist å miste broren sin i kreft. Jeg velger her å gjøre et eksperiment, å speile han. Jeg gjør de samme bevegelsene som han, og ser avventende på han. Jeg speiler for å øke klien-tens oppmerksomhet, og for å bringe han her og nå. Det hjelper også meg til å være sammen med klienten.K: – Ja da, en ... en blir jo trist av det da. Han ser på meg, og tar hendene frem igjen og på fanget.T: – Det forstår jeg godt. Jeg gjør det samme som han, tar hendene frem på fanget. Klienten gjør nå nye bevegelser med kroppen på en måte som jeg tidligere ikke har sett i terapirommet, så jeg velger å fortsette å speile, og tenker at jeg i tillegg til å bringe han her og nå også vil gjøre synlig det som kommer til ut-trykk mellom oss.K: Ser på hendene mine, slipper armene ned langs siden.T: Jeg speiler klienten og slipper hendene ned.K: Blir sittende stille, retter opp ryggraden noe.T: Jeg retter også opp ryggen min, sitter stille.K: Løfter skuldrene opp og ned og bak, han puster inn, ser på meg og puster ut.


46


47

T: Jeg speiler igjen klienten, overdriver noe og jeg puster inn, ser på klienten og puster ut.Deretter har vi øyekontakt i noen sekunder, sitter helt stille med kroppene.

Drøfting

Akkurat i de sekundene hvor blikkene våre møtes er jeg ikke opptatt av mine egne tanker, ikke opptatt av hva jeg skal eller ikke skal gjøre, jeg kjenner ikke noen fornemmelser i mellomgulvet eller ellers i kroppen, og jeg tenker at akkurat da bare er vi sammen. Blikket vårt møtes i flere sekunder, og jeg har en opplevelse av et vi, og jeg tenker at nå ser han meg og jeg ser han, vi ser hverandre slik vi er – autentisk. Jeg gjenkjenner noe av følelsen slik Kepner beskriver det: «A situation of ’high contact’ has a sense of immediacy and presence and charge […]» (Kepner 2008, s. 165). Jeg tenker at vi her er i full-kontakt (Perls mfl. 1951). Samtidig som jeg kjente en følelse av tilstedeværelse i meg, som beskrevet ovenfor, så kunne jeg også se en endring i klientens kroppsspråk. Jeg tenker at han opplever «noe annet» i møtet med meg, og jeg tenker han hadde en opp-levelse av at «noe annet skjedde». Det kan tenkes at vi her var over i motpolen til egotisme. Konfluens kan ses på som motpolen til egotisme, det kan også være å erkjenne at vi er i et felt sammen, åpne opp og gi etter (Jørstad 2008). Jeg ser at når Kristian snakker om noe vondt som har vært (mistet broren i kreft), så uttrykker han ulike bevegelser i kroppen (skuldre, hender og ar-mer). Jeg velger å speile klienten, jeg gjør de samme bevegelsene med min kropp, som jeg ser at han gjør med sin. Jeg ser at klienten blir oppmerksom på at jeg gjør noe med min kropp, og han fortsetter å bevege sin kropp. Jeg tenker at vi speiler hverandre. Klienten har vært noen timer hos meg tidligere, men jeg har ikke sett at han har gjort akkurat dette før. Det er noe nytt jeg ser hos klienten i møte med meg. Jeg opplever at noe annet skjer akkurat i dette øyeblikket, som beskrevet ovenfor, både i meg, i feltet mellom oss, og jeg ser en endring hos klienten. I våre første møter satt klienten ganske urørlig med hendene i fanget, og føttene i ro på gulvet. Hodet og nakken var vendt litt frem og ned. Brystkassen og overkroppen var også litt sammenklemt, fordi han satt lent fremover. Jeg har sett at klienten, etter denne timen, har hatt et litt annet kroppsut-trykk. Han har mer bevegelse i kroppen. Han beveger mye på hendene og armene. Klienten kan fikle med buksen like ved kneet, slippe hendene ned

langs siden av stolen, holde fast i armlenene på stolen, løfte skuldrene opp og slippe dem ned, bevege den venstre skulderen frem og tilbake, og flytte rundt på føttene. Han sitter med rettere rygg, og han har skuldrene vendt litt mer opp og bak. Dette gjør at overkroppen er mere strukket ut, og han sitter ikke så lent fremover som tidligere. Jeg tenker at når egotisme er figur, så skal vi først smelte sammen med kli-enten, for senere å kunne differensiere. I verbatimet jeg har gjengitt ovenfor, differensierer jeg med kroppen, altså nonverbalt. Det ser ut til at det å speile klientens kropp fungerer. At jeg som terapeut kontakter klienten med krop-pen, altså at jeg ser hva klienten gjør med sin kropp, og så gjør jeg det samme med min kropp. Vi tar hverandre inn med kroppene.

Refleksjoner og videre arbeid med Kristian

I artikkelen har jeg vist to ulike måter å kontakte på, i et felt med egotisme. Jeg syns dette har vært både vanskelig, krevende og spennende å jobbe med, i møte med Kristian. Etterkontakten er ofte kort, og det er ikke lett å integrere det vi har jobbet med. Jeg tenker at dette kan ha sammenheng med kontaktformen. Egotisme vil ofte komme til utrykk rett før endelig kontakt (Baalen 2008). Det er fordi klienten og terapeuten i endelig kontakt vil se hverandre slik de er – auten-tiske. En endelig kontakt ville for Kristian medføre at hans gamle forestilling om meg, eller noe annet, måtte forkastes til fordel for en ny. For Kristian er det tryggere å beholde den gamle forestillingen og ikke komme i endelig kontakt, for da beholder han kontrollen (Moskaug 2010). Jeg tenker at dette kan være forklaringen på hvorfor det er vanskelig å få til en etterkontakt. Jeg tenker at både klienten og jeg følte oss ganske alene i mange av timene. Jeg satt og var fanget i mine egne tanker. Jeg har tidligere hatt en opplevelse av å være opptatt av meg selv i felt hvor egotisme er figur. Samtidig var jeg, sammen med Kristian, oppmerksom på at jeg ville støtte, trøste og gi positive tilbakemeldinger til ham. Det betyr at jeg ikke bare har vært inni meg og min boble, og han i sin, for da ville ikke behovene om å trøste og støtte dukket opp. I møte med Kristian har jeg erfart at selv om vi var fanget i våre egne tan-ker, har det sett ut til at vi har tatt hverandre inn «med kroppene». Jeg mener derfor at i et felt med egotisme kan vi ta noe inn og gi noe ut. Det kan være for eksempel ved kroppsuttrykk, som små fingerbevegelser eller bevegelser med føttene, slik jeg viser i verbatim to foran.


48

Når jeg smelter sammen med klienten, skjer det noe i feltet mellom oss. Eie (2010) «konfluerer bevisst» med klienten.

Jeg bruker deres egne ord så differensieringen blir minimal. Neste skritt kan da være mer differensiering, dvs. at klienten kan tåle at jeg deler min opplevelse også, men ikke før jeg har vist at jeg har hørt og tatt inn klientens egen mening eller opplevelse» (Eie 2010, s. 95).

Videre viser Eie (2010) til betydningen av bare «å være sammen med» klienten i et felt hvor egotisme og konfluens oppstår. Hun beskriver at jo mer polært konfluens/egotisme viser seg i feltet, jo mer vil de ta de andre kontaktfor-mene opp i seg, og kontaktformene vil bli vanskelige å skille. Hun sier at man må bare smelte sammen og være sammen, for dette kan igjen åpne for mer differensiering, mer awareness og lede til forhandling. Jeg tror på at Kristian i møte med meg, og jeg i møte med han, vil lære noe nytt og oppleve endring. Jeg er interessert i han, og jeg tenker at jeg ser personen og mulighetene, og ikke bare begrensningene. Jeg tenker at vi med tid utvikler en nærere relasjon, og at vi med tid kan tåle enda mer differensier-ing i feltet. Slik kan jeg som terapeut, i tråd med det Moskaug (2010) skriver, begynne å forhandle oss ut av egotismen. Gjennom forhandling kan Kristian og jeg ta sjansen på å påvirke hverandre gjensidig.


van Baalen, D. (2008) Gestaltdiagnoser. I S. Jørstad og Å. Krüger (red.), Den flyvende hollender, Festskrift (s. 26–69). Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS.Brodin, M. & Hylander, I. (1999). Å bli seg selv. Pedagogisk forum.Clarkson, P. (2008) Gestalt Counseling in Action. SAGE publications.Eie, E. (2010) Egotisme II, Norsk Gestalttidsskrift, 3 (2), 93–99. Jørstad, S. (2008) Oversikt over kontaktformer. I S. Jørstad og Å. Krüger (red.), Den flyvende hollender. Festskrift (s. 128–139). Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS.Kepner, J. I. (2008) Body process. A Gestalt Approach to Working With The Body in Psychotherapy. GestaltPress. Moskaug, K. (2010) Egotisme, Norsk Gestalttidsskrift, 3 (1), 21–30. Perls, F., Hefferline, R. og Goodman, P. (2009) Gestalt Therapy. Excitement and Growth in the Human Personality. USA: Souvenir Press.Polster, E. og Polster, M. (1974) Gestalt Therapy Integrated. New York: Random

House Inc., New York, USA. Skottun, G. (2008) Reisebrev. Essay om kontaktformer og figurdannelse. I S. Jørstad og Å. Krüger (red.) Den flyvende hollender, Festskrift (s. 105–27). Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS.Wheeler, G. (1991) Gestalt Reconsidered. Gestalt institute of Cleveland Press, New York. Wollants, G., (2012) Gestalt Therapy: Therapy of the situation. SAGE publications.

TEORI OG PRAKSISiNtervjU ansvar, respekt og verdighet – en titt innenfor «murene» på bastøy

Av Bodil Fagerheim

– Å straffe virker ikke! Tvert imot, lengre fengselsstraffer på den tradisjonelle måten kan skade den innsatte, sier Arne Kvernvik Nilsen. Han er fengselsdirektør ved Bastøy fengsel, det største lavrisikofengselet i Norge med omkring 115 innsatte. De aller fleste er langtidsfanger som har begått alvorlige forbrytelser. Nilsen bruker gestaltterapeutisk teori og metode i arbeidet med å rehabilitere de innsatte.


53

Det er en solrik formiddag i september. I den skarpe og klare høstlufta kan jeg fra brygga i Horten se Bastøy et par kilometer ute i fjorden. Et høflig og smilende mannskap møter meg på den lille ferga som skal ta meg med til fengselsøya. Det er innsatte på Bastøy som er mannskap på ferga. Fergemannskapet er godt vant med å ta med seg journalister over til øya, spesielt utenlandske. Reportere fra hele verden vil med selvsyn se hvordan det går an å drive et fengsel uten kadaverdisiplin, uten væpnede vakter, uten små avgrensede luftegårder og uten fornedring av de innsatte. Et fengsel hvor de fleste etter endt soning kan komme tilbake til hverdagen med hevet hode, og hvor tilbakefallsprosenten er oppsiktsvekkende lav: I Europa er den gjen-nomsnittlige tilbakefallsprosenten 70–75, i de nordiske land 30, i Norge 20 og på Bastøy 16 (Graunbøl m.fl. 2010). Hva er så hemmeligheten bak suksessen Bastøy fengsel? – Dersom jeg kan bidra til en endring hos de innsatte som gjør at de kan se seg selv i speilet og si: «Jeg er ingen drittsekk, jeg er et bra menneske», så har jeg oppnådd mye av det jeg er satt her for å gjøre, sier Nilsen. Han mener at dersom målet for samfunnet er å få færrest mulig til gjøre nye lovbrudd etter endt soning, få flest mulig av de innsatte tilbake til et nor-malt liv uten kriminalitet, så må vi gjøre fundamentale endringer i måten vi betrakter kriminalitet og straff på.

Straffen er frihetsberøvelse

Nilsen forteller at en vanlig måte å tenke på innenfor fengselsvesenet er at en kriminell ansvarliggjøres gjennom den straffen han får. – Straffen som idømmes forbrytere er frihetsberøvelse, de dømmes ikke til forhold og et liv hvor verdighet og respekt for mennesket er fraværende, sier Nilsen. Han fremholder at både samfunnet og den enkelte må sette til side ønske om hevn, og heller tenke på hvordan de som har begått kriminelle handlinger en dag skal kunne komme tilbake til samfunnet og fungere som vanlige bor-gere, kanskje til og med bli din hyggelige nabo. – Det er frihetsberøvelsen som er straffen, ikke et opphold i fengsel med tøffest mulig forhold, understreker Nilsen og fortsetter: – Vi forbereder ikke de innsatte på å bli en god samfunnsborger og en god nabo ved å låse dem inne, frata dem alt ansvar, all respekt og verdighet. På Bastøy får de innsatte personlig ansvar, men også støtte til å klare alle

Foto

: Bod

il Fa

gerh

eim

Arne Kvernvik Nilsen er fengselsdirektør på Bastøy. Der får de innsatte personlig ansvar, men også støtte til å klare alle de utfordringer dette medfører. Det er en arena hvor sinn kan helbredes, slik at innsatte kan få selvtillit, etablere respekt for seg selv og dermed respekt også for andre.


54


55

de utfordringer dette medfører. Det er en arena hvor sinn kan helbredes, slik at innsatte kan få selvtillit, etablere respekt for seg selv og dermed respekt også for andre. Fengselsdirektøren har kontor i administrasjonsbygget, som ligger nær-mest på toppen av øya, ved siden av kirken. Veien dit går gjennom et kultur-landskap med velstelte jorder og små bolighus. Husene er fangenes «celler» og nøklene til disse «cellene» ligger i fangenes egne lommer. Bastøy fengsel er et eget lite lokalsamfunn med butikk, bibliotek, helsetje-neste, kirke, skole og et eget rederi med fergedrift. De driver jordbruk, skog-bruk og husdyrhold. De har sagbruk og verksted og driver selv vedlikehold av bygningene på øya, i samarbeid med Statsbygg, som eier bygningsmassen på til sammen omkring 80 bygninger. – Vi er stort sett selvforsynte når det gjelder jordbruksvarer, kjøtt og fisk. De innsatte lærer hvordan de skal dyrke grønnsaker og hvordan de skal stelle dyr. De lærer hvordan de skal samvirke med natur og dyr på en bærekraftig måte, sier Nilsen. Gjennom alle de forskjellige arbeidsoppgavene i dette lille samfunnet, kombinert med skolegang, får de innsatte arbeidserfaring og kompetanse som er med på å gjøre det lettere for dem å komme tilbake til et normalt liv etter avsluttet soning.

Humanøkologi

Både bygningene og naturen på øya er vernet, og hele øysamfunnet drives ut fra et humanøkologisk verdisyn, et syn hvor helheten er det grunnleggende, hvor alle deler forholder seg gjensidig til hverandre og utgjør et hele som er mer enn summen av delene. Det betyr at alle ansatte i Bastøy fengsel forven-tes å ha kompetanse på hvordan alle påvirker hverandre og omgivelsene, i tillegg til å ha respekt for hvordan naturen på øya forvaltes. Det var Nilsen sine forgjengere i direktørstolen, Erik Såheim og Øyvind Alnæs, som la om til økologisk jordbruk på Bastøy. I 2002 beskriver Alnæs verdigrunnlaget for Bastøy fengsel på følgende måte:

Bastøy fengsel skal formidle verdier og holdninger knyttet til økologi og humanisme. Fengselet skal drive ansvarstrening for de innsatte gjennom målrettede tiltak knyttet til disse verdiene og derved bidra til at innsatte blir lovlydige borgere. Vår oppgave er å skape best mulig utviklingsmuligheter

for den enkelte og dermed legge et grunnlag for mulig endring (Alnæs 2002, s. 7).

– Dette trigget meg. Her var det noe jeg kunne bygge videre på, sier Nil-sen, som overtok som direktør i 2007. Han forklarer at humanøkologi er sammensatt av flere teorier, men at det essensielle er helhetssynet, at mennesket er i relasjon til alt rundt seg, at men-nesket og naturen er ett. Skal man ha et bærekraftig samfunn må man ta hen-syn til alle delene i det og sørge for at balansen opprettholdes. – Jeg hadde verken planer eller ønske om å bli direktør, men jeg hadde godt kjennskap til fengselsvesenet både fra inn- og utland. Da Bastøy ble gjort om til et fengsel som skulle drive etter humanøkologiske prinsipper, så jeg en mulighet. Jeg er her på Bastøy for å vise det internasjonale samfunnet at hvis vi skal fighte kriminalitet, så nytter ikke de gamle metodene. Det har vist seg at straffeelementet ikke virker. Tvert imot, lange fengselsstraffer skader. – Det vi vil her på Bastøy er å legge til rette for at de innsatte skal oppdage seg selv på en ny måte, oppdage sider ved seg selv som gir selvtillit og selv-respekt, sier Nilsen.

Humanisme og eksistensialisme

Grunnleggende for arbeidet hans er et humanistisk menneskesyn og eksisten-sialisme. Derfor er det viktig for ham at alle fanger skal behandles med ver-dighet og respekt uansett hvilke forbrytelser de har begått. Samtidig under-streker han hvor viktig det er å legge ansvaret der det hører hjemme. – Her er enhver ansvarlig for sine egne handlinger, understreker Nielsen og legger til: – Selvsagt må vi respektere spillereglene, men jeg tror ikke på den måten respekt praktiseres på innen fengselsvesenet generelt. Vi kan ikke forvente at de innsatte skal respektere oss i fengselsledelsen dersom vi ikke møter dem med respekt. Fengselsdirektøren på Bastøy ønsker seg er fagmiljø hvor de ansatte er til stede i det de gjør, at de er oppmerksomme på hva som skjer med dem selv i møte med de innsatte og at de ser at alle har en påvirkning uansett hvem de er. For å oppnå dette underviser Nilsen sine ansatte i gestaltteori og praksis gjennom øvelser: hvordan kontaktmekanismene fungerer, hvordan feltet påvirkes av alt og alle, og ikke minst om det å være oppmerksom på hva som skjer her og nå.


56


57

– Vi må læres opp til å se på alt her som et hele. Vi eier ikke naturen, men er en del av den. Vi er opptatt av miljøspørsmål og å styrke det som er, både når det gjelder natur og mennesker. Vi bruker for eksempel ikke kunstgjødsel, men velger å spille på lag med naturen. Dette gjelder også mellommenneske-lige forhold, sier Nilsen, og understreker at den eneste måten han kan drive et fengsel på – hvor han kan skape endring hos de innsatte, er ved å treffe noe i mennesket som han kan styrke og på den måten legge til rette for at den enkelte skal kunne oppdage noe verdifullt i seg selv, på en ny måte.

20 år i kriminalomsorgen

Nilsen har nærmere 20 års erfaring fra kriminalomsorgen, på forskjellige nivåer. Før han begynte å jobbe i Justisdepartementet i 1997, hadde han jobbet fire år som friomsorgsleder. I departementet arbeidet han blant annet med alternativ soning, samt med spørsmål om helsetjenester og psykiatribehandling i feng-sel. Han har også arbeidet internasjonalt, og i ett år var han i Georgia, utsendt fra departementet som ekspert på reform innen straffegjennomføring. Nilsen er også utdannet gestaltterapeut og har hatt egen praksis siden 2005. Da Nilsen overtok som fengselsdirektør på Bastøy i 2008, var det ikke hans første møte med fengselsøya. Fra mai 2005 til desember samme år deltok han i et pilotprosjekt, hvor han som gestaltterapeut tilbød individuell terapi til de innsatte på Bastøy. Foranledningen var at det gjennom flere undersøkelser og rapporter ble avdekket at det var en høyere sykelighet blant innsatte i norske fengsler enn ellers i samfunnet, spesielt når det gjaldt psykiske lidelser som angst, ubear-beidede traumatiske opplevelser og rusavhengighet. Dette, kombinert med manglende ressurser, førte til et høyt forbruk av beroligende medisiner. I et intervju i Romerikes Blad 10. september, 2005 uttaler fylkeslege Petter Schou i Oslo om situasjonen i Ullersmo fengsel: «Journalene som kommer inn fra Ullersmo fengsel, viser at det jevnt over er et høyt forbruk. Det er medisi-ner som i antall og doser ville tatt knekken på et vanlig menneske.» Det ble satt opp flere delmål for pilotprosjektet i Bastøy fengsel. Blant annet skulle det undersøke om det var behov for individuell psykoterapi, og om individuell psykoterapi kunne redusere bruken av medisiner, minimalisere skadene av fengselsoppholdet og forebygge selvskading. Fengselsledelsen ved Bastøy engasjerte Høgskolen i Østfold til å foreta brukerundersøkelser for å dokumentere de innsattes erfaringer med tilbudet.

– Terapien var selvsagt frivillig – og etter kort tid hadde jeg hadde fulle dager, forteller Nilsen, noe som skulle tilsi at det var et reelt behov for denne type terapi.

Depresjon, angst og traumatiske lidelser

I en artikkel som er skrevet på grunnlag av Nilsens egen rapport om dette prosjektet, skriver han følgende om det som kom fram i hans møte med de innsatte:

Noen har slitt med traumatiske lidelser på bakgrunn av lange varetekts- opphold, og noen har tilbrakt lang tid i en lukket anstalt før de kom til Bastøy og et åpent fengsel. […] Av skader vil jeg fremheve angst som den mest fremtredende lidelsen. […] Andre innsatte utvikler depressive lidelser. Å bli frarøvet friheten og i tillegg i store deler av tiden være frarøvet fel- lesskapet med andre personer, fører for mange til tap av selvrespekt og egen identitet. Dette har jeg opplevd i svært mange behandlingsrelasjoner under gjennomføringen av dette prosjektet (Nilsen 2005, s. 72– 73).

På spørsmålet om individuell psykoterapeutisk behandling kan redusere bru-ken av medisiner, skriver lege Arne Juland den 4. september til Helseforetak Sør: «Når det gjelder målsettingen og ønsket om å kunne redusere bruken av medisi-nering, kan jeg allerede nå bekrefte at det har skjedd en positiv utvikling» (Nilsen 2006, s. 70). I en artikkel skrevet på grunnlag av brukerundersøkelsen i forbindelse med dette prosjektet, uttaler informantene seg svært positivt om sine erfarin-ger med prosjektet. En av dem er en mann på 21 år. I fengselet han var i før han kom til Bastøy, ba han om psykologhjelp, men fikk avslag. På Bastøy fikk han individualterapi hos Nilsen, og slik beskriver han sin opplevelse av det:

Lyspunktet i uka, er spent og glad for å gå dit. Når jeg kommer tilbake, føler jeg meg som et nytt menneske. Jeg er sjenert, men han får meg til å snakke. Han får meg til å tenke annerledes. Jeg vil ut av det miljøet jeg har vært i før. Har ikke videregående, vil ha utdannelse og komme meg videre. Trenger et kontaktpunkt seinere, for det er mye som går oppe i hue mitt. Tilbudet håper jeg forblir, for det er mange som trenger det (Odberg 2006).


58

En annen informant, en mann i 50-årene, hadde på grunn av depresjon blitt medisinert før han begynte soningen. Han hadde også gått jevnlig til psyko-log før fengselsoppholdet. På Bastøy kom han i kontakt med Nilsen og sier dette:

Jeg ble frarådet av en tidligere lege å trappe ned medisinene mens jeg var innsatt, men jeg ville det. Jeg tok det opp med helsepersonell her og syke- pleier henviste meg til Arne […]. Uten samtalene hos Arne tror jeg ikke jeg hadde klart det. Han fikk meg til å se ting på en ny måte. Jeg har ikke så lett for å sette ord på hva jeg tenker og føler. Men han har hjulpet meg mye (Odberg 2006).

Tilbudet bør fortsette

Ifølge brukerundersøkelsen ble tilbudet med individuell psykoterapi bedømt som meget betydningsfullt av samtlige informanter. En karakteristikk av til-budet som de fleste brukte, var at timene med Nilsen ga dem håp om å endre atferd etter soningen, samtidig som det ga dem en bedre hverdag i fengselet. Konklusjonen av forsøket med individuell psykoterapi på Bastøy er at til-budet bør fortsette. Odberg skriver at tilbudet bør evalueres etter en tid, med henblikk på om det kan være forebyggende i forhold til nye lovbrudd. På tross av at pilotprosjektet til Nilsen klart viste at det var behov for in-dividuell psykoterapi i fengselet, ble ikke opplegget videreført. Det betyr at Bastøy og andre fengsler har ingen, eller minimale, tilbud om individuell psy-koterapi til de innsatte. Primærhelsetjenesten har ansvar for helsen til innsatte. Nilsen mener at grunnlaget for at det ikke er et bedre tilbud om psykoterapi til innsatte, er holdningen om at man ikke skal gi fanger et bedre tilbud enn folk flest. Dette til tross for at det er dokumentert at innsatte har dårligere psykisk helse, som for eksempel angst og posttraumatiske lidelser, enn befolkningen ellers. Nilsen sier han jobber for å få i gang en debatt om dette spørsmålet. Han mener at pilotprosjektet fra 2005 viste med all tydelighet at det var stort behov for et tilbud om individuell psykoterapi for innsatte, og at dette var med på å gi de domfelte et bedre utgangspunkt for å greie seg videre i livet etter endt soning. I dag er det ingen spesialhelsetjeneste på Bastøy. Dersom en innsatt skal få psykologhjelp, må han bli henvist fra fastlegen. Det finnes ett unntak, og

det er at en psykolog, som er ansatt av spesialhelsetjenesten ved fengslets rus-mestringsenhet, i et begrenset omfang kan ta samtaler med noen få innsatte. – Konsekvensene er at jeg som administrerer et av de største fengslene i Norge, stadig løslater folk som burde hatt bedre tilbud i fengselet og et bedre oppfølgingstilbud etter avsluttet soning. Det betyr at mange ikke har fått be-handlingen de har trengt, når det gjelder for eksempel angst og traumer. Det betyr også at vi løslater mennesker som har mindre mulighet til å klare seg ute i frihet enn de kunne hatt med riktig behandling. Flere kunne med andre ord vært bedre rustet til å få et godt liv etter endt soning, og trolig ville også tilbakefallsprosenten til kriminelle handlinger blitt ytterligere redusert, sier fengselsdirektør Arne Kvernvik Nilsen.


Alnæs, Ø. (2002). Bastøy fengsel. Arena for ansvarsutvikling. På vei mot en ny institusjonspedagogikk. Upublisert.Graunbøl m.fl. (2010). Retur: En nordisk undersøgelse af recidir blandt klienter i Kriminalforsorgen. Oslo: Bjerch Trykkeri AS.Nilsen, A. K. (2006). Erfaring med psykoterapeutisk behandling av innsatte. Norsk Gestalttidsskrift III, nr 1.Odberg, G. B. (2006). «Dette bør fortsette!» Brukeres mening om et psykoterapi- tilbud ved Bastøy fengsel og den betydning det har hatt for deres funge- ring i hverdagen. Norsk Gestalttidskrift III, nr 1.

Nettreferanser

Schou, P. (2005). Advarer mot neddoping av fanger<http://www.rb.no/lokale_nyheter/article1734581.ece> [lesedato 30.10.12].


61

leserNes respoNs respons på elisabeth eies artikkel: betyr situasjon og felt det samme?Av Gro Skottun

I et intervju av Ann Kristin Torp med Elisabeth Eie i forrige nummer av NGT, kommer Eie med en refleksjon over bruk av de teoretiske begrepene situasjon og felt i NGI sin undervisning. Jeg er glad hun tar opp temaet, og er enig med henne i at det lenge har vært en forvirring i bruk av disse begrepene og at det er behov for en avklaring. Imidlertid er jeg er uenig med henne på enkelte punkter og kommer her med noen presiseringer. Etter å ha lest intervjuet med Eie tok jeg fram NGT høstnummer fra 2006, og leste Staemmlers omstendelige artikkel: En babelsk forvirring? Om feltbegrepets anvendelse og betydning (2006), på nytt. I denne artikkelen henviser han først til flere gestaltterapeuters forvirring i forhold til bruk av begrepet felt. Han har deretter en grundig gjennomgang av forskjellige teoretikeres forståelse av dette begrepet, inkludert Lewin, Perls og Goodman. Eie sier (2012, s. 64) at Lewin er den første til å beskrive feltteori i gestaltterapeutisk sammenheng. Dette stem-mer ikke ifølge Staemmler. Ved å gjennomgå og sammenligne Perls og Good-mans bruk av begrepet felt med Lewins opprinnelige teori, viser Staemmler at forståelsen og bruken er svært forskjellig. Når det gjelder teorien til Lewin om livsrom, hevder Staemmler at dette er beskrivelsen av en persons livsrom og «ikke et felt per se» (2006, s. 42). I en fotnote på samme side sier Staemmler:

[...] hvis du hører en gestaltterapeut si i generelle vendinger at noe «er i feltet», kan du stille deg tvilende til at hun eller han tenker i lewinske termer. Hvis du ikke får et klart svar på spørsmålet «feltet til hvem?», kan du være sikker på at han eller hun ikke tenker i lewinske termer (ibid s 42).


62

Eie sier i sitt intervju at hun ser Lewins livsrom som det samme som Wol-lants definisjon av situasjon, noe jeg er uenig i. Staemmler har i sin artik-kel en gjennomgang av hvordan Perls brukte begrepet felt, og hvordan han bygget på andre teoretikere enn Lewin, spesielt Smuts og Goldstein. Fra Smuts har Perls hentet ideen om holisme, og hvordan delene og hel-heten gjensidig påvirker hverandre. Goldstein har inspirert Perls til å se mennesker som organismer, og at organismen og dets omgivelser er et felt. Perls definerte feltteorien på flere måter, den mest anvendte er at han ser at organismen og dets omgivelser gjensidig påvirker hverandre og står i et avhengighetsforhold til hverandre. Staemmlers artikkel viser med all tydelighet hvor komplekst og forvirrende feltbegrepet og bruken av det er. I vår undervisning, og norske litteratur, har jeg og mine kollegaer vært med på denne upresise bruk av feltbegrepet. van Baalen har en modell av et magnetisk felt i Den flyvende hollender (2002). På Lewins tid sammenlig-net mange teoretikere dynamikken i et psykisk felt med dynamikken i et fysisk felt. Lewin selv var, ifølge Staemmler, kritisk til denne sammenlig-ningen, fordi dynamikken i et fysisk felt kan forutsies, i motsetning til dy-namikken i et psykisk felt. På bakgrunn av denne kritikken bruker verken van Baalen, eller undertegnede, det magnetiske feltet som eksempel på et psykisk felt. Dette er viktig å presisere, fordi Eie eksplisitt henviser til van Baalen (2002). Så tilbake til spørsmålet om felt og situasjon er det samme. Med alle ovenfor nevnte muligheter for tolkninger av «å være i et felt», er det nød-vendig å definere begrepet når det brukes. Oftest definerer vi (fagstaben på NGI) et felt som et område avgrenset i tid og rom, bestående av et visst antall personer, med utallige muligheter for påvirkning og organi-sering. Dette feltet kaller vi også en situasjon, helt i tråd med det Eie sier. Men mange av de andre definisjonene eller tolkningene som eksisterer av et felt, kan ikke være det samme som en situasjon, jamfør Staemmlers artikkel. Intervjuet med Eie har blitt en øyeåpner for meg i forhold til vår undervis-ning i teorien om felt og situasjon. Jeg er også blitt inspirert til å fordype meg i Staemmlers artikkel. Det håper jeg flere er, dette er min forståelse og tolkning av begrepene felt og situasjon, men andre kan jo ha en annen oppfatning av hva teoretikerne sto for.


van Baalen, D. (2002). Gestaltdiagnoser. Den flyvende Hollender, Festskrift. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS.Staemmler, F. M. (2006). En babelsk forvirring? Om feltbegrepets anvendelse og betydning. Norsk Gestalttidsskrift III, nr. 2, 29-69. Oslo: Norsk Gestalt- institutt AS.Torp, A. K. (2012). Betyr felt og situasjon det samme? Et intervju med Elisabeth Eie. Norsk Gestalttidsskrift IX, nr 1, 63-65. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS.Wollants, G. (2007) Gestalt Therapy. Therapy of the Situation. Turnhout: Faculteit voor Mens en Samenleving.


65

bokomtale

«Empati», sa Perls, «er konfluens på sitt verste!» I den siste boka si ser den ny-tenkende psykoterapeuten Frank-M. Staemmler nærmere på dette utsagnet. Han konkluderer med at nettopp konfluens er selve kilden til å sette seg inn i, og å forstå, andres situasjon. Er den tradisjonelle forståelsen av empati i psykoterapi gått ut på dato? Ja, hevder han. Både ny forskning og moderne fenomenologi gir god grunn til å utdype dette avgjørende og sentrale begrepet, generelt i all men-neskelig kontakt, men spesielt i alle former for psykoterapeutisk arbeid, også i gestaltterapi. At terapeuten er imøtekommende og innlevende – empatisk – er en selvfølge, men spørsmålet er hvordan denne innlevelsen skjer.

Konfluenskritikken

Staemmler avskriver ikke helt den tradisjonelle måten å forstå empati på, representert ikke bare ved Perls, men også andre av fortidens psykoterapeuter. Perls, sammen med Rogers i humanistisk psykoterapi, og psykoanalytikeren

EMPATHY IN PSYCHOTHERAPYHow Therapists and Clients Understand Each Other

Av Frank-M. StaemmlerSpring Publishing Company, New York, 2012, 256 siderOversatt fra tysk av E. Hamilton og D. WinterAnmeldt av Åshild Krüger

Nytt om empati


66


67

Kohut, understreker at det er viktig at terapeuten ikke lever seg for mye inn i klientens opplevelser. Blir terapeuten for involvert, mister han oversikten og kan dermed ikke lenger ha den distansen som skal til for å kunne hjelpe klienten. Altså konfluens på sitt verste. Men, spør Staemmler, er det mulig å være enten innlevende eller ikke? Er det mulig å melde seg midlertidig ut av innlevelse? Er det mulig å vise en slags «som om» innlevelse, slik Rogers formulerte seg? Eller som psykoterapifilo-sofen Buber uttrykte seg med begrepet «inklusjon». At empati skulle være et både og: Jeg er både hos den andre, og har avstand til den andre, på samme tid. Nei, det å leve seg inn i en annens situasjon er ikke et både-og, mener Sta-emmler, men derimot et uunngåelig enten-eller. Fordi vi er mennesker er all vår eksistens, som Heidegger uttrykker det, et «med-værende». Vi står ansikt til ansikt med den andre, og i den andre møter vi også oss selv. Det er dette grunnleggende prinsippet for sosial eksistens som ligger til grunn for Staemm-lers forslag til en utvidet forståelse av begrepet empati i psykoterapi. Enten har vi evnen til empati, eller, og det gjelder de færreste av oss, så har vi den ikke.

Opprinnelsen

Ordet empati kommer fra det greske «empatheia», å leve seg inn i andres si-tuasjon. I vår sammenheng er det viktig å understreke at det var de tyske fe-nomenologene som først tok fatt i denne ideen, og da ved hjelp av ordet «Ein-fühlung», et uttrykk som er treffende for hva det hele dreier seg om: Hvordan vi mennesker bruker vår evne til medfølelse, hvordan vi kan sette oss inn i andres lidelse og smerte. Et godt norsk ord for dette fenomenet er «innforlivelse»: «å gjøre til en levende del av, gå helt opp i»1 . Det var nettopp dette å bli oppslukt av, gå opp i den andre, Perls var redd for. Men poenget til Staemmler er at denne innforlivelsen skjer i øyeblikket, for så umiddelbart å vende tilbake til oss selv, etter en ytterst kort stund å ha vært i den andres opplevelse.

Utvidet forståelse av empati

Ny viktig psykologisk forskning, nyvunnet kunnskap innen nevrovitenska-pen og, ikke minst, moderne fenomenologisk forståelse, gir grunnlag for å

1. Bokmålsordboka (2005) 3.dje utg. Oslo: Kunnskapsforlaget.

videreutvikle de psykoterapeutiske forfedrenes kunnskap om dette temaet. Staemmler har gitt form til en modell som illustrerer hvordan gammel og ny forståelse kan sees i sammenheng. På en grundig og troverdig måte argumen-terer han seg framover ved hjelp av et bredt spekter av referanser og egne overbevisende slutninger. Modellen hans integrerer både gammel og ny for-ståelse, og han viser på en glimrende måte hvordan faglig utvikling bør og skal skje, med et kritisk og samtidig oppfølgende blikk. Her følger en kort oppsummering av de tre begrepene i denne utvidede forståelsen av empati, innforlivelse i psykoterapi vil være: ikke enveiskjørt terapi, men gjensidighet; ikke bare tanken, men også i kroppen; ikke bare enkeltindivid, men fellesska-pet i terapisituasjonen. For den interesserte leser følger nå en utdyping av begrepene.

- Gjensidig

I tradisjonell psykoterapi er terapeuten den som ensidig bidrar med em-pati for klienten. Klienten er passiv mottaker av terapeutens medfølende og innlevende tilstedeværelse. Staemmler understreker at denne enveis-kjørte måten å forstå relasjon på ikke er tilstrekkelig for det vi i dag vet om hvordan innforlivelse i relasjoner foregår. I psykologisk forskning er det berømte eksperimentet med den såkalte visuelle klippen blitt en klassiker for å forstå hvordan vi mennesker allerede fra vi er barn lærer og utvikler oss sammen med andre. Staemmler bruker denne psykologiske kunnskapen i argumentet for at det som skjer mellom terapeut og klient ikke er en forenklet meg-til-deg prosess, men tvert om et intrikat, overskridende samspill mellom to. I eksperimentet lot forskerne babyer (hovedsaklig fra 6 - 12 måneder) krype over en sjakkbrett-mønstret glassplate. Et lite stykke fram på platen forsvinner mønsteret, og opplevelsen av utrygghet ved det illusoriske stupet oppstår. Under-søkelsen viser at babyen stopper kontant opp ved denne overgangen, ser opp og møter blikket til mor. Mors oppmuntring eller avvisning blir avgjø-rende for om babyen velger å overskride «klippen» eller ikke. Forskerne konkluderte med at det er i samspillet, i den relasjonelle utvekslingen, at læringen skjer – ikke bare for barnet, men også for mor. Det er på bak-grunn av dette eksperimentet at forskerne har utviklet begrepet «sosial referanse», et begrep som i høyeste grad også understreker gjensidighet i psykoterapeutiske relasjoner.


68


69

Det er opplagt at terapeut og klient har ulike funksjoner i terapiprosessen. Terapeuten skal ha oversikt, og har plikt på seg til å ivareta klienten, som på sin side arbeider seg framover i utfordringene han står overfor. Klientselvet, som Staemmler kaller det, er i utvikling, i bevegelse og forandring, og midt i dette blir ikke bare terapeuten, men også den intersubjektive relasjonen mel-lom dem en sosial referanse. Som ved alt nytt vi mennesker gjør, er det som om «klippen» er der. Vi famler og overveier sammen med den trygge andre, og finner fram til hva som er trygt nok for videre valg. Denne overveiende, undersøkende, litt usikre famlingen kaller Staemmler for «overveid famling»2. Det er denne form for gjensidig innforlivelse – det å famle seg fram, å lede og å la seg lede – som kjennetegner gjensidige toveisprosesser i psykoterapi.

- Kroppslig

At blikk møter blikk på «klippekanten», er et kjennetegn ved empatisk innle-velse. Persepsjonen av den andre, jeg ser deg og du ser meg, gir bokstavelig talt en kroppslig følelsesresonans i oss: En fortettet opplevelse som består av tanke, følelse og kropp. Det er denne innsikten som utgjør Staemmlers andre ankepunkt mot den tradisjonelle forståelsen av empati, hvor hode og tanke har fått for mye plass. Innlevelse er kroppslig, eller, som den moderne tyske fenomenologen Schmitz uttrykker det, «Einleibung», kroppslig innforlivelse. Psykologisk forskning slår fast at måten vi ser, hører eller på annen måte sanser hverandre på, skjer ved såkalt «simulering»3. Mentalt etterligner vi den vi er medfølende med. Å se at noen er trist, og selv bli trist, er å være innforli-vende. Simuleringsteorien bekreftes av den fremadstormende nevrovitenskapen. Oppdagelsen av de såkalte «speilnevronene» både bekrefter, og har gitt ny innsikt i, hvordan vi mennesker etterligner og betegnende nok, «speiler oss i» hverandre. På et intuitivt plan blir vi vare for hverandres smerte, sorg og glede. I sin inngående argumentasjon viser Staemmler oss at det er ingen tvil om at disse signaleffektive prosessene – simulering og speilnevronenes reaksjons-mønstre – er kroppslige før-tenkte prosesser. Denne innsikten leder oss nå

2. «cultivated uncertainity», s. 76, 118-119, 168. 3. «simulation» s. 10, 31-37, 161-164.

videre til den viten om mennesket som beskriver kroppen som vår erfaring i verden, nemlig fenomenologien – et velkjent område for oss gestaltterapeuter. Staemmler referer til en av de tidlige fenomenologene, Edith Stein, som var opptatt av hvordan vi kan forstå innlevelse som et kroppslig fenomen. Hun uttrykte spørsmålet sitt på en konkret og gjenkjennelig måte: «En venn kom til meg i sorg over sin brors død. Hvordan skal jeg forstå den varheten jeg kjenner i møtet med ham?» Staemmler konkretiserer ytterligere Stein sitt spørsmål med eksemplet: «Idet jeg ser den andre falle på sykkelen, kjenner jeg et rykk i kroppen. Det er som om jeg i et glimt faller selv. Hva er dette rykket i kroppen? Hva er dette stinget av den andre?» Stein resonnerer seg fram til et svar ved å vise til hvordan vi bærer med oss minner fra tidligere opplevelser: Den opprinnelige – «den originære»4 – opp-levelsen er ikke den samme som den jeg opplever nå. Den er ikke-originær selv om den, vel og merke, har det kroppslige avtrykket av den opprinnelige. Slik, sier Stein, er det også med vår følelsesinnlevelse i den andre. Vi opplever ikke den andres originært opplevde smerte, men vi kan leve oss inn i den, ikke-originært, altså som et avtrykk, en etterligning, simulering. Bokstavelig talt prøver vi å være i noen, uten konkret å ha vært i den andres sko. La oss nå vende tilbake til Perls og hans påstand om at empati, konfluens, er «farlig». Selvfølgelig har han rett i å understreke faren ved å fortape seg i den andre. Også Staemmler påpeker hvor nødvendig det er å ta vare på seg selv som terapeut. Hvile og distanse er nødvendig for å kunne være med andre i deres ofte vanskelige livsfaser. Men her stopper enigheten med Perls. På bakgrunn av ny forskning og oppdatert fenomenologi slås det fast at konfluens er der før differen-siering. Konfluens er en selvsagt nødvendig, en eksistensiell, værensform, uunn-gåelig fordi det er i dette innlevende øyeblikket at vi blir kjent med, kjenner rykket av gjenkjennelse i kroppen, og faktisk gjør den andres opplevelse til vår egen. Vår medfødte med-væren er vår orientering i en verden sammen med andre.

- Situasjonsfellesskapet

Staemmlers tredje moment i den utvidede definisjonen av empati er at han understreker at eksistens uvegerlig er og blir til i verden. Som Sartre sier: «Vi

1. Bokmålsordboka (2005) 3.dje utg. Oslo: Kunnskapsforlaget

Norsk Gestalttidsskrift • årGaNG iX • Nr 2 • høst 2012

70

er dømt til å forholde oss til det uunngåelige møtet med den andre, med-mennesket.» Staemmler introduserer det eksistensialistisk-fenomenologiske begrepet «situasjonen», et begrep gestalttenkeren Wollants også bruker, og som gestaltterapeuten etter hvert er blitt kjent med. Situasjonen, at du og jeg møtes her og nå i et fellesskap, ikke isolert, men med påvirkningen fra nære og fjerne erfaringsfelt som skiftevis berører hverandre: en vekselstrøm. Delene – jeg og du – er ikke bare helheten. De er til sammen helhetsover-skridende. Staemmler bruker metaforer fra dans og lek for å forklare denne overskridende dimensjonen som fellesskapets innlevelse er. Som den kjente fenomenologen Gadamer sier, er samspillet i innlevelsen ikke bare en li-neær utveksling mellom «jeg sier» og «du sier». Når leken tar over og blir til noe mer enn bare regelstyrt utveksling, overskrider samspillet den enkelte deltagers bidrag. Denne synergien, denne evnen til å synkronisere rytmisk i samspill ligger der som en kime, en mulighet idet mennesker møtes. Situa-sjonen skaper det nødvendige rommet for at innforlivelsens rytmiske flyt skal skje. Noen ganger kan denne opplevelsen av fellesskapets overskridelse gjøre oss overveldet og ordløst forundret. Hvor ofte har vi ikke blitt stille hen-satt i ydmyk forundring over mystikken i slike opplevelser? Staemmler bruker et helt kapittel til å belyse overskridelsestemaet i psykoterapi ved hjelp av paranormal psykologi og asiatisk filosofi. Kunnskapsrikt og med undringens nådegave behandler han dette vanskelige temaet på en vakker måte. Han påpeker med ydmykhet hvordan meditasjon og annen form for oppøvd oppmerksomt nærvær er fundamentet for gode medmenneskelige møter.

Til slutt

Staemmlers bok er på flere måter overskridende også i seg selv. For det første klarer han å samle de siste generasjoners omfattende forskning på hvordan vi mennesker forstår hverandre. I seg selv er dette en bragd. Tettpakket med referanser på kryss av fagfelt viser han hvordan ulike fagområder som psy-kologi, nevrovitenskap og fenomenologi de siste årene har maktet å viske ut kunstige skillelinjer på en måte som kommer menneskeheten til gode. Og ikke nok med det: Han visker også ut kunstige skiller mellom ulike former for terapi. Kanskje trenger vi i gestaltterapien å se at vi hører til et større fel-lesskap enn bare vårt eget.

Når dette er sagt er det på sin plass å påpeke at boka er krevende å lese. For å lette lesingen ville det ha vært nyttig med flere avsnitt for å markere overgan-ger til nye temaer. Sist, men ikke minst: Det er en glede å lese hvordan Staemmler med sin tyske bakgrunn bringer filosofiske begreper tilbake til kontinental filosofi og europeisk terminologi. I Norge trenger vi et gestaltfagspråk nært vårt eget. La oss sammen med Staemmler bestrebe oss på å være tro mot vår europeiske arv i ordvalg. Krevende og god bok!


72

Arbeid med drømmer har alltid hatt en plass i psykoterapeutisk praksis. En del terapeuter vet noe om det, flere vil jobbe med det, men mange av oss opplever at vi ikke har bakgrunn god nok til å jobbe systematisk og terapeutisk med drøm-mer. Egen kompetanse i å tolke drømmer er ikke nok. En klient har neppe stort utbytte av at terapeuten kan gi en glitrende tolkning av drømmen, hvis klienten ikke får gjort arbeidet til sitt eget. Den lille drømmehåndboken møter alle disse utfordringene. Den retter seg først og fremst til dem som vil jobbe med drømmer på egenhånd, men den er et verdi-fullt redskap også for deg som er terapeut. Boken beskriver grunnleggende drøm-meteori, hvordan du kan forstå symboler, analysere drømmejegets handlinger, finne drømmens budskap og mye mer. Bokens store styrke er at den helt konkret og, ved hjelp av enkle skjemaer, viser hvordan man trinn for trinn går frem i arbeidet med en drøm. Gjennom en rekke konkrete drømmeeksempler blir det belyst hvordan arbeidet foregår, og særlig

DEN LILLE DRØMMEHÅNDBOKEN – en veiviser til egen visdomskilde

Av Nini Marie Torp,Emilia forlag, Oslo 2011, 139 siderAnmeldt av psykosynteseterapeut Beret Wicklund og gestaltterapeut Elisabeth Helene Sæther

hvordan arbeide med drømmer på bakgrunn av forskjellige psykoterapeutiske teorier?

interessant er det å se hvordan enkelte drømmere kommer videre i arbeidet med sine livstemaer, gjennom drømmearbeid over tid. Terapeuter innen ulike retninger vil kjenne igjen metodikk fra sin egen utdan-ning i denne boken. I gestaltterapien gjenforteller vi for eksempel drømmen i nåtid og ser på alle symboler som projeksjoner av oss selv, samt at klienten oppfordres til å drømme videre, slik at vi følger et tema i utvikling. Fra et psykosynteseper-spektiv er det naturlig å se personer og symboler i drømmen i lys av teorien om delpersonligheter. En psykodramaterapeut vil kunne gjenkjenne arbeidet med hvordan man setter drømmesymbolene på scenen og spiller dem ut. I et kognitivt perspektiv kan vi se likhetstrekk med det å utforske og utfordre automatiserte tankemønstre og personlige sannheter. Å tegne drømmen vil flere retninger være kjent med som metode, og da spesielt innen kunst- og uttrykksterapi. Håndboken bygger på Nini Marie Torps mange års arbeid med drømmer. I fem år samarbeidet hun med Strephon Kaplan-Williams, som driver en egen drømmeskole, og er kjent for sine drømmekort. I over ti år har Nini Marie Torp holdt drømmekurs, og de siste tre årene har hun også utdannet drømmeveiledere. I 2011 startet hun institutt for kreativt drømmearbeid – et nettverk som vi anmel-dere av denne boken er med i. Som terapeuter med spesielle interesser for drømmer, har vi lest mange bøker om drømmetolkning. Vi opplever at denne lille boken fanger opp essensen av mange hyllemeter med drømmelitteratur. Den er en håndbok i ordets rette for-stand, brukervennlig, konkret, men den har også mange henvisninger til videre lesning. Men denne lille boken vil terapeutisk drømmearbeid gå som en drøm!


75

bidraGsytere bidragsytere i dette nummeret

Line Sofie Adams

er gestaltterapeut fra NGI, med egen terapipraksis i Oslo. Hun har bak-grunn som skuespiller og skribent/oversetter, og har også bred erfaring fra arbeid med barn. De siste årene har hun jobbet som støttepedagog i bydel Nordre Aker, med hovedvekt på språkutvikling, motorisk stimulering og sosial kompetanse. Line Sofie er redaksjonsmedlem i NGT, hvor hun blant annet har ansvar for oversettelse av gestaltteoretisk fagstoff.

Anette Berger

tok avsluttende eksamen ved grunnutdanningen på NGI våren 2012. Hun er utdannet allmennlærer ved Høyskolen i Hedmark og har siden 2007 job-bet som lærer i grunnskolen, med et ekstra fokus på elever med atferdspro-blematikk. Hun har undervist i klassisk yoga siden 2006. Hun har begynt å etablere en egen praksis som gestaltterapeut. Hun bor på Elverum med mann og to barn.

Bodil Fagerheim

er utdannet gestaltterapeut ved NGI i 2005 og avsluttet videreutdanningen for gestaltterapeuter i 2007. Hun har egen praksis som terapeut i Oslo og jobber i tillegg med kurs for arbeidsledige i regi av tiltaksarrangører for NAV. Fagerheim har lang erfaring som journalist innen dagspressen, har også arbeidet med magasiner og har vært redaktør i Gestaltterapeuten. Hun er nå med i redaksjonen i Norsk Gestalttidsskrift.


76

Heidi Gaupseth

er gestaltterapeut fra NGI i 2012, og har drevet egen terapipraksis i Oslo og på Nesodden siden høsten 2010. Hun er utdannet siviløkonom fra BI og har videreutdannelse i endringsledelse fra BI. Hun er utdannet NLP master practitioner, og har studert ettårig Billedkunstfag ved Rudolf Steinerhøy-skolen i Oslo. Hun har 20 års erfaring fra ledelse og HR i media- og teater-bransjen.

Hilde Pande-Rolfsen

er utdannet lektor (UiO), karriererådgiver og gestaltoach (NGI), og har mange års erfaring som lektor i den videregående skolen. Siden 2011 har hun arbeidet som rådgiver innen kriminalomsorgen, hvor hun bruker sine kunnskaper som gestaltcoach.

Åshild Krüger

er utdannet gestaltterapeut og veileder ved NGI og var blant annet medre-daktør i oppstarten av Norsk Gestaltidsskrift. Hun har hovedfag i spesialpe-dagogikk (cand.polit.) fra Universitetet i Oslo og M.Sc. i Gestalt Psychothe-rapy fra Derby, England. Foruten erfaring fra arbeid på alle alderstrinn i skolen, har hun mange års praksis som terapeut og veileder i egen bedrift, samt to år som terapeut i Psykisk Helsearbeid i Elverum kommune. De siste årene har hun vært ansatt som høgskolelektor og undervist ved veileder- utdanningene ved Høgskolen i Lillehammer.

Gro Skottun

er medgrunnlegger av Norsk Gestaltinstitutt, prorektor og førstelektor ved NGI Høyskole og redaktør av Norsk Gestalttidskrift. Hun er utdannet sosio-nom, gestaltterapeut, veileder og M.Sc. i Gestalt Psychotherapy fra Derby, England. Hun underviser som lærer ved høyskolen og har skrevet flere arti-kler om gestaltterapi i NGT og artikkelsamlingene Den flyvende hollender og “Gestaltterapi, teori og praksis.

Elisabeth Helene Sæther

er utdannet pedagog, supercoach, og gestaltterapeut. Hun har også utdan-ning i psykosyntese og drømmearbeid. Hun har erfaring innenfor toppidrett med formasjonshopping (fallskjerm). Hun går nå andre året på etterutdan-ningen ved NGI. Arbeider som gestaltterapeut og coach i egen praksis.

Beret Wicklund

er utdannet psykoterapeut fra Norsk Institutt for Psykosyntese i 2008 og drømmeterapeututdanning ved Høvik Kurssenter i 2010, og er med i Norsk Institutt for Kreativt Drømmearbeid. Hun er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og har mange års lærererfaring fra grunnskole, videregående skole, universitet og høgskole og spesiell fordypning innen psykoanalytisk littteraturforskning, Ibsenforskning, feministisk litteratur-teori, myter og eventyr.

iNformasjoN

Vil du skrive i Norsk Gestalttidsskrift?

Vil du skrive i Norsk Gestalttidsskrift kan du henvende deg til redaktørGro Skottun, [email protected] Påfør manuset fullt navn, adresse ogtelefonnummer.

Redaksjonen i tidsskriftet gir deg gjerne skriveveiledning. Denne prosessenkan ta tid, send derfor første utkast i god tid før utgivelse. På nettsidenwww.gestalt.no finner du tekstmal, samt rettledning for rettskrivning,referanser i løpende tekst og referanseliste.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å bestemme layout og har også ansvarfor den endelige utformingen av teksten før den sendes til trykking. Vitilstreber konsekvens i språk og uttrykk og følger gjeldende normer forrettskrivning.

Vi forutsetter at tekster som er trykket i tidsskriftet ikke blir publisertandre steder før det er gått ett år. Ved senere publisering skal detopplyses at teksten har vært publisert i Norsk Gestalttidsskrift, årgang ognummer.

Vi venter spent på ditt bidrag!

Her er adresser du kan bruke for å abonnere british Gestalt joUrNalPO Box 420BS99 7PQEngland E-post: [email protected]: www.britishgestaltjournal.com iNterNatioNal Gestalt joUrNalPO Box 1045Highland, NY 12528-0990USA E-post: [email protected]: www.igjournal.org/subscribers Gestalt reviewGestalt International Study CenterPO Box 515,South Wellfleet,MA 02663USA E-post: [email protected]: www.gestaltreview.com

adresser til noen aktuelle journaler og tidsskrifter

Årgang IXnr 2 • HØST 2012


Norsk G

estalttidsskrift Høst 2012

Design og illustrasjoner: Tove S. H

olmøy - w

ww

.tegneglede.now

ISSN-1503-8912

Innhold

Fra redaksjonen

TeorI oG PraksIs Terapi av situasjonen – arbeid med oppmerksom respons Heidi Gaupseth

Gestaltorientert veiledning i kriminalomsorgenHilde Pande-Rolfsen

«Gud seg forbarme, slikt noe gjør man da ikke» – introjeksjon som figur i terapirommet Line Sofie Adams

Hallo, er du der? – arbeid med egotismeAnette Berger

InTerVjU Ansvar, respekt og verdighet – en titt innenfor «murene» på Bastøy Et intervju med Arne Kvernvik Nilsen Bodil Fagerheim

lesernes resPons Respons på Elisabeth Eies artikkel:Betyr felt og situasjon det samme? Gro Skottun

BokoMTale Empathy in Psychotherapy: How Therapists and Clients Understand Each Other Frank-M. StaemmlerOmtalt av Åshild Krüger

Den lille drømmehåndboken – en veiviser til egen visdomskildeNini Marie Torp Omtalt av Beret Wicklund og Elisabeth Helene Sæther

BIdraGsYTere

akTUelle adresser

InForMasjon

Documents

Heidi Gaupseth Norsk - Gestalt · 2017. 12. 12. · Empathy in Psychotherapy: How Therapists and Clients Understand Each Other 65 Frank-M. Staemmler Omtalt av Åshild Krüger Den