1

Helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv

Kan det tenkes at tiltak har virkning?

Psykologspesialist Erik Iversen

Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid, Oslo, 7 – 8 november 2013

Gjennomsnittlig alkoholkonsum 1997-2008

0

1

2

3

4

5

6

7

8

Jenter Gutter

Lit

er

1992

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Etter SIRUS: Rusmidler i Norge 2008 / www.sirus.no, 2008 E.Iversen, 2009

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Gut

ter -

99

Gut

ter -

02G

utte

r -04

Gut

ter -

06G

utte

r -08

Gut

ter -

10

Jent

er -9

9Je

nter

-02

Jent

er -0

4Je

nter

-06

Jent

er -0

8Je

nter

-10

aldriEn gang2-4 ganger5-10 ganger> 10 ganger

Tydelig beruset pTydelig beruset pTydelig beruset pTydelig beruset påååå alkohol siste halvalkohol siste halvalkohol siste halvalkohol siste halvåååår 8. klasse. r 8. klasse. r 8. klasse. r 8. klasse. ProsentProsentProsentProsentSammenligning av undersSammenligning av undersSammenligning av undersSammenligning av undersøøøøkelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010

Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Gut

ter -

99

Gut

ter -

02G

utte

r -04

Gut

ter -

06G

utte

r -08

Gut

ter -

10

Jent

er -9

9Je

nter

-02

Jent

er -0

4Je

nter

-06

Jent

er -0

8Je

nter

-10

aldrien gang2-4 ganger5-10 ganger> 10 ganger

Tydelig beruset av alkohol siste halvTydelig beruset av alkohol siste halvTydelig beruset av alkohol siste halvTydelig beruset av alkohol siste halvåååår 10. klasse. r 10. klasse. r 10. klasse. r 10. klasse. ProsentProsentProsentProsentSammenligning av undersSammenligning av undersSammenligning av undersSammenligning av undersøøøøkelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010

Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Gutter1999

Gutter2002

Gutter2004

Gutter2006

Gutter2008

Gutter2010

Jenter1999

Jenter2002

Jenter2004

Jenter2006

Jenter2008

Jenter2010

Ingen ganger

1-3 ganger

Mer enn 3

Bruk av cannabis 8. klasse. ProsentSammenlikninger 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 201 0

Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Gutter

199

9

Gutter 2

002

Gutter

200

4

Gutter 2

006

Gutter 2

008

Gutter

201

0

Jente

r 1999

Jente

r 2002

Jente

r 2004

Jente

r 2006

Jente

r 2008

Jente

r 2010

Ingen ganger

1-3 ganger

Mer enn 3

Bruk av cannabis 10. klasse. ProsentSammenlikninger 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 201 0

Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013

2

Bergen municipality, health and care dept.:

“Bergen schools are rather active onprogram efforts”:

• Community based, networking with FAU (parents) and sport and other leisure activities

• School “kjentmann” responsible for substance knowledge• Local coordination officers• School health teams• Measures against digital bullying, and for “wits on the net”• Several preventive etc. programs:

– Olweus anti-bullying; VÆR røykFRI / FRI; Sterk&Klar; Kast Masken; Rusfri diil; Kolon; MOT; Tidsbrytere; Zippys venner; etc., etc.

E.Iv

erse

n, 2

009

E.Iv

erse

n, 2

009

Connect (Respekt) Utgitt av Senter for Atferdsforskning, Universitetet i Stavanger

Det er mitt valg Utgitt av Stiftelelsen "Det er mitt valg", Lions

Du og jeg og vi to Utgitt av Kari Lamer

Fristil Utgitt av Juvente

FRI (tidligere VÆRrøykFRI) Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet, avd tobakk

Kjærlighet og grenser Utgitt av Borgestadklinikken

LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) Utgitt av Lillegården kompetansesenter, Statped

KREPS (Kreativ problemløsning i skolen) Utgitt av Høgskolen Stord/Haugesund

Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd Utgitt av Olweus-gruppen, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen

Skolemegling Utgitt av Utdanningsdirektoratet

PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) Utgitt av Atferdssenteret, Universitetet i Oslo

Steg for Steg Utgitt av Nasjonalforeningen for folkehelse

Program for foreldrerettleiing (ICDP programmet) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

To do or not to do Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

Unge og rus Utgitt av Nordnorsk kompetansesenter – Rus

Ditt liv Utgitt av Kreftforeningen og Sosial- og Helsedirektoratet

ZERO Utgitt av Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger

Fryspunkt Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene og Bryggeriforeningen

Zippys venner Utgitt av Voksne for barn

Full kontroll Utgitt av Forebyggende mot narkotika

MART - Agression Replacement Training Utgitt av Diakonhjemmet høgskole, Rogaland

Hvem blir Norgesmester? Utgitt av Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund

De utrolige årene (Webster Stratton) Utgitt av Universitetet i Tromsø

Kast Masken Utgitt av Motorførernes Avholdsforbund

Familieråd Kolon Teater Utgitt av Kolon Teater, Juvente

Funksjonell familieterapi (FFT)MOT Utgitt av Stiftelsen MOT

MST - Multisystemisk terapiRusfri Diil Utgitt av Juvente

PMTO (Parent Management Training -Oregon modellen)Rusprat Utgitt av Alkokutt og Rogalandsforskning

Slå tilbake Utgitt av Ungdom mot narkotika

Sterk & Klar Utgitt av IOGT i Norge

Ansvarlig vertskap Helsedirektoratet avdeling rusmidler

Sette grenser.no Utgitt av Helsedirektoratet

Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis:

Tre hovedstolper:

Beste forskningsevidens

Klinisk ekspertise

Pasientens egenskaper, verdier og kontekst

EI 22.08.06

For de fleste forhold som gjelder psykisk helse består årsaksbildet av kompliserte kjeder av sammenhenger mellom variabler av fysiologisk, psykologisk, sosial og samfunnsmessig karakter. Oftest gjelder det relasjoner og kontekst.

Det gir da sjelden stor mening å bruke metoder for effektevaluering som er designet for å unngå effekter fra kontekst – men for å rendyrke sammenhengen mellom enkeltvariabler…

Erik Iversen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013

Beste forskningsevidens:

Ulike forskningsdesign bidrar ,

og ulike forskningsmetoder er i forskjellig grad egnet til å belyse ulike problemstillinger .

Egnete metoder omfatter bl.a.:

• Klinisk observasjon (inkludert individuelle kasusst udier) • Forskning i psykologiske og andre basaldisipliner• Kvalitativ forskning• Systematiske kasusstudier• Ettkasus eksperimentelle design• Epidemiologisk forskning• Prosess-utkomme design• Forskning på intervensjoner under naturalistiske (na turlige) forhold• Randomiserte kliniske studier og kontrolldesignstud ier • Metaanalyser

EI 22.08.06

Folkehelselovens (FHL 1.1. 2012) § 1. Formål

Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

3

Ansvar: FHL §4

• Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning påhelsen.

• Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.

• Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

HELSEFREMMENDE TILTAK (HEALTH PROMOTION) BETYR:Å bygge opp en sunn helsepolitikkHelsefremmende arbeid strekker seg lenger enn til h elseomsorg. Det plasserer helse på sakslisten til de bestemmende organer på alle områder og nivåer , leder dem til bevissthet om konsekvensene av de a vgjørelser de tar og får dem til å akseptere det ans var de har for helse. En helsefremmende politikk knytter sammen forskjellige, men utfyllend e tiltak som omfatter lovgiving, økonomiske tiltak, beskatning og organisasjonsmessige endringer. Det er bare en samordnet handlingsplan for helse-, inntekts- og sosialpolitikk som kan føre til en stør re rettferdighet. En felles plan bidrar til å sikre sunnere varer og tjenester, og et renere, mer trive lig miljø.En helsefremmende politikk forutsetter en påvisning av negative helsefaktorer på alle felter i samfunnet og måter å redusere eller fjerne disse på. Målet må være å gjøre valg som gagner helsen til de lettest e valg, også for de bestemmende organer.

Å skape et støttende miljøVåre samfunn er komplekse og vevet inn i hverandre. God helse kan ikke holdes adskilt fra andre målsett inger. De sterke bånd som eksisterer mellom folk og miljø danner grunnlaget for en sosio-økologi sk tilnærming til helsespørsmålet. Det viktigste, l edende prinsipp både for verden, nasjonene, regionene og lokalsamfunnene, er behovet for å oppmu ntre til gjensidig støtte – å ta vare på hverandre, vå re samfunn og vårt naturlige miljø. Bevaring av de naturlige ressurser i verden bør understrekes som et globalt ansvar.Skiftende livs-, arbeids- og fritidsmønster har en av gjørende innvirkning på helsen. Arbeid og fritid bør være en kilde til god helse for folk, Den måten samfunnet organiserer arbeidet på bør bidra til å ska pe et sunt samfunn. Helsefremmende arbeid (Health Pr omotion) skaper leve og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og t rivelige. En systematisk vurdering av et hurtig skif tende miljøs innvirkning på helsen - særlig påområdene teknologi, arbeid, energiproduksjon og urb anisering er vesentlig og må følges opp med handling for at folks helse skal sikres. All helsefremmende strategi må ta sikte på å beskytte gode miljøer og bevare naturlige ressurser.

Å styrke lokalmiljøets muligheter for handlingHelsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet nå r det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tilta k og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse. Det viktigste er å gi det enkelte lokal samfunn den nødvendige makt og kontroll over egen f remtid. For å utvikle lokalsamfunn må man benytte seg av de eksisterende menneskelige og mate rielle ressurser slik at evne til selvhjelp og sosi al støtte økes, og til å utvikle fleksible systemer for å styrke folke medvirkning i helsespørsmål. Dett e krever åpen adgang til informasjon, læringsmuligh eter på helseområdet, samt økonomisk støtte

Å utvikle personlige ferdigheterHelsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosi al utvikling ved å sørge for informasjon, helseopply sning og kunnskap om mestringsteknikker. Dette øker folks muligheter til å få større kontroll over egen helse og eget miljø, og til a foreta de v alg som fører til god helse. Det å kunne gjøre folk i stand til å lære gjennom hele livet, forberede seg f or alle livets stadier og klare seg gjennom kronisk syk-dom og skader, er helt avgjørende. Dette er noe som må fremmes i skole, hjem, arbeidsliv og i lo kalmiljøet.Det er nødvendig med ulike tiltak innen skole, fagm iljøer, kommersielle og frivillige sektorer.

Å tilpasse helsetjenestenAnsvaret for det helsefremmende arbeid innen helset jenesten deles av individer, lokalsamfunnsgrupper, helsepersonell, institusjoner og off. myndigheter. De må samarbeide om et system for helse omsorg som bidrar til å bedre helsen. Helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kl iniske og kurative tjenester. Helsetjenesten må ha e t utvidet mandat som respekterer og er følsomt overfor de kulturelle behov. Dette mandat bør støtt e de behov som individer og lokalsamfunn har for et sunnere liv, og bør åpne for et bredere samarbeid mellom helsesektoren og andre sektorer på de sosiale, politiske, økonomisks og miljømessige f elter. En tilpasning av helsetjenesten krever også en større oppmerksomhet om helsemessig forsknin g, så vel som endringer i den faglige utdanning og o pplæring. Dette må føre til en holdnings- og organisasjonsendring innenfor helseves enet, som igjen setter søkelyset på individets totalb ehov ut fra en helhetstenkning.

LEVEKÅRRISIKO-

FAKTORERPROBLEMER

Område for helsefremmende innsats

Område for forebyggende

innsats

Etter NOU 1991: 10

BESKYTTELSES-FAKTORER

MIKRO-nivået

MESO-nivået

EKSO-nivået

MAKRO-nivået

Historie / kultur / samfunnssystem

Bronfenbrenners

økologiske modell (1979):

KommuneJobb

Hjelpetjenester

Venner / fritidSkole

Familie

Nettverk

(Etter Helge Kr. Smebye, PPT Fredrikstad)

Psykiske vansker

Alkoholproblemer

Kriminalitet

Stoffproblemer

Ulykker

Globale, fjerne mål

Skoletrivsel

Økonomi

Boligforhold

Sosiale nettverk

Familie

Fritid, rekreasjon

Organisasjonsliv

Nære, håndterlige målErik Iversen, 1994, 2004

Skolevei

Inneklima

Klasserom

Veiledning

Regelverk

Håndhevelse

Utviklingsmuligheter

Skolegård

Lærerkompetanse

Ledelse

Lokale forhold:

.

.

.

.

.

.

4

Psykiske vansker

Alkoholproblemer

Kriminalitet

Stoffproblemer

Ulykker

Globale, fjerne mål

Skoletrivsel

Økonomi

Boligforhold

Sosiale nettverk

Familie

Fritid, rekreasjon

Organisasjonsliv

Nære, håndterlige målErik Iversen, 1994, 2004, 2010

Naturstier

Treningsstudioer

Idrettshall

Svømmehall

Tilgjengelighet

Tilrettelegging

Samarbeid

Frivilligorganisering

Idrettslag

Ledelse

Lokale forhold:

.

.

.

.

.

.

90

5

77

5

51

7

16

40

29

57

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Ikke vært beruset Vært beruset mer enn 4ggr

Pro

sent

Får aldri noengang brukealkohol

Får ikke brukealkohol før 18 år

Får ikke brukealkohol før 16 år

Kommer an påmin oppførsel

Kan gjøre somjeg vil

EI, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010

Bergen 2010: Sammenhengen mellom elevenes oppfatning av sine foreldres holdning til når de un ge kan

drikke alkohol, og hvor ofte elevene har vært tydel ig beruset siste 6 måneder

Regler hjemme om unges forhold til alkohol 2004-2010

13

61

16109

64

1512

9

68

13109

71

10 9

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Aldri noen gangalkohol

Ikke alkohol før 18 Ikke før 16/Kommer an

på/Som vil/Annet

Vet ikke

Pro

sent

2004 2006 2008 2010

Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010 Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013

74

36

61

Ullensvang2012

7984828074Foreldre bør kunne hente

3736334438Jeg lytter mer til jevng. enn til foreldre om rus

6565676062Jeg lytter mer til foreldre enn til jevngamle om rus

Bergen 10

Lindås 10

Meland 10

Fitjar 09

Odda 09

Oppfatninger om foreldre, prosent

Tysnes 2011: Kor viktig er det for deg å rette deg e tter foreldres eller veners meining og haldning når det g jeld

ditt syn på… (prosentandel som svarer ”Svært viktig)

1116

13

54

27

1915

7

32

4

12 1317 17 16

24

4

17

0

10

20

30

40

50

60

70

Religi

on

Kva ein

et

Klede

Rusm

iddel

Høve

man

n/kv

inne Sex

Mus

ikk

Politik

k

Utdan

n ing/yr

ke

Foreldre Vener

Stiftelsen Bergensklinikkene, 2012

Øygarden 2011 : Kor viktig er det for deg å rette de g etter foreldres eller veners meining og haldning når det

gjeld ditt syn på… (prosentandel som svarer ”Svært viktig)

1217

7

53

2115

10 9

33

5 4

1813

10 915

3

10

0

10

20

30

40

50

60

70

Religi

on

Kva ei

n et

Klede

Rusm

idde

l

Høve

man

n/kv

inne Sex

Mus

ikk

Politik

k

Utdan

n ing/yr

ke

Foreldre Vener

Stiftelsen Bergensklinikkene, 2012

5

Vågsøy kommune 2012: Kor viktig er det for deg å rett e deg etter foreldres eller veners meining og haldning når det g jeld ditt syn

på… (prosentandel som svarer ”Svært viktig)

7

20

13

42

16 16 15

5

34

5

1419 17

813

22

3

17

0

10

20

30

40

50

60

70

Religi

on

Kva e

in et

Klede

Rusm

idde

l

Høve

man

n/kv

inne Sex

Mus

ikk

Politik

k

Utdan

ning/

yrke

Foreldre Vener

Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013

Kunnskapssenteret (2012) har i motsetning til Nordahlutvalget (2006) og forskerkommisjonen (NOU 4/2003) konkludert med at det finnes:- skolebaserte tiltak som er effektive, - tiltak som trolig er effektive, - tiltak som muligens er effektive,- tiltak som trolig ikke er effektive, og- tiltak hvor effekten ikke kan bestemmes.

Erik Iversen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013

Hvorfor har alkoholkonsumet blant tenåringene gått ned de siste 10 årene, motsatt av trenden ellers i

samfunnet?

Ser vi effekten av mange tiltak over lang tid, som virker sammen i konsert?

Jeg tror det er en av forklaringene!

Erik Iversen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013

☺

Takk for oppmerksomheten!