Upload
hesper
View
65
Download
10
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Hensiktsmessige metoder innen rusbehandling. Arvid Skutle Stiftelsen Bergensklinikkene & UiB Presentert på ”Te ka slags nøtte?”, Narvik, september 2005. Bakgrunn: Begynnelsen på 80-tallet Mange reinnleggelser på Hjellestad-Klinikken - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Hensiktsmessige metoder innen rusbehandlingArvid SkutleStiftelsen Bergensklinikkene & UiB
Presentert p Te ka slags ntte?, Narvik, september 2005
arvid skutle
Bakgrunn: Begynnelsen p 80-talletMange reinnleggelser p Hjellestad-Klinikkennsket n folk i en tidligere fase av avhengighetsutviklingenIngen tilbud til denne gruppenStigmatisert problem hy terskel for hjelpInternasjonale studier kontrollert drikkingsterkt avhengige mest nytte av totalavholdmoderat avhengige mest nytte av moderasjon sterkt influert av W. Miller & A. Marlatt, med tilknytning til Hjellestad-klinikken
Prosjekt: Tidlig intervensjon for moderat alkoholavhengighet utprving og evaluering av en ny behandlingsmetode
Referanse: A. Skutle & G. Berg. Training in controlled drinking for early-stage problem drinkers. British Journal of Addiction 1987, 82, 493-501
arvid skutle
MetodeAvisannonser like over nyttr:
Drikker du for mye? Forskspersoner skes til et forskningsprosjekt som skal prve ut nye behandlingsmetoder. M vre tidligere ubehandlet .
Telefonrush, mtt med standard, kort informasjon fra oss. Inklusjons og eksklusjonskriterier. Randomized Clinical Trial (RCT) - prosedyre.
Utsagn i telefonenJeg melder min mann p, han trenger det Jeg lurer p om dette er noe for meg Stiller meg til rdighet for forskningen
arvid skutle
MetodeDesign: oppflging ved 3, 6 og 12 mnd
48 deltakere rekruttert gjennom avisannonsering Drikker du for mye? Forskspersoner skes til Ikke tidligere behandlet
Innledende kartleggingsbatteri og helseunderskelse: ca. 2 timer
Randomized Clinical Trial - tilfeldig fordelt p fire behandlingstilbudBrevkurs i BSCT x 6- biblioterapiBehavioural self control training BSCT- in vivo, terapeutledet gruppe x 6Relapse prevention RP- x 6Kombinasjon BSCT & RP x 8
Felles for alle gruppene: Underskelsen med full tilbakemelding
arvid skutle
Sentral tidlig intervensjonsmetode (TI):Behavioral Self-Control Training BSCT/Atferdsterapi - Selv-kontrollBSCT- Behavioural self control training (William R. Miller). Bok med samme navn- solgte bra i USA.
Norsk tilpasning:Fokus p drikkeatferd
Egenregistrering av inntak, valg av ml
Redusere inntakDrikke senere, unng store slurkerAnnenhver alkoholfritt, kaffe, vann etc.G over til alkoholtyper man ikke liker
Selvforsterkning, belnne fremskritt
Funksjonell analyse av drikkingen, se meningen med ens drikkingForlpere til drikkingidentifisering av risikofaktorerMestringstrategier- unng eller g inn i situasjonenOppsummering av den enkeltes prosess, justeringer
arvid skutle
TI forts.: Relapse prevention/ Forhindre tilbakefallMte med Risikosituasjon Valgets kvaler
Kontrolltapsveien:
Den frste slurkenSelvoppfyllende profetier: one drink, one drunkYtterligere drikkingRedusert mestringsopplevelse: jeg klarer ikke detteDrlig prognose
arvid skutle
TI forts.: Relapse prevention/ Forhindre tilbakefallMte med Risikosituasjon Valgets kvaler
Kontrollveien:
Nei til alkohol, der og daMestring: dette klarte jeg braForsterket mestringsopplevelse: dette skal jeg ogs klare neste gang.Bedre prognose
arvid skutle
TilbakefallsforebyggingMajoriteten fr tilbakefall innen 6 mnd, de fleste av dem innen 3 mnd
Fra glipp til sprekk og tilbakefall: Underliggende sykdomstenkning
Risikoen ligger ikke i situasjonen, men i personens tenkning rundt situasjonen
arvid skutle
Tilbakefallsforebygginghvorfor ruste jeg meg der?Indre (kognitive & emosjonelle) ytre (mellommenneskelige) RI-SI. Negative flelser: angst, uro, irritasjon og sinne, nedstemt etc.Ikke forveksle med drlig selvbilde
hvordan kan det skje igjen?
hva skal jeg vre spesielt oppmerksom p, indre-ytre faktorer
hvilke mestringsstrategier kan jeg ta i bruk? Flukt, eller konfrontasjon?
hvordan mestret jeg det sist?
arvid skutle
Gjennomsnittlig ukes alkoholforbruk i standard alkoholenheter (SAE) for alle gruppene
arvid skutle
Gruppene samlet- gjennomsnittlig alkoholforbruk i SAE
arvid skutle
En motiverende tilnrmingUnng stigma. Overordnet: begreper som alkoholisme og alkoholiker erstattet av alkoholavhengighet, fra moderat til alvorlig: Du har en moderat til alvorlig alkoholavhengighet, jfr. din skre p MAST. Du har hatt et hyt alkoholforbruk den senere tid, og du nevner hva dette har gjort med deg.
Ikke sykdom, men lrt atferd, med kognitive innslag: Det som kan innlres, kan avlres. Drikkingen kan oppleves som automatisk, noe som styres av ubevisste vaner, men la oss se p alternative handlinger i den situasjonen.
arvid skutle
Er svaret en motiverende tilnrming?Understreke kognitiv dissonans, gjennom kartlegging, tilbakemelding og refleksjon: Du tilhrer den 1%-gruppen i befolkningen som drikker s mye. Hva tenker du om det?
Individuell ansvarlighet, ikke hjelpeslse ofre: N nr du vet mer om din situasjon, br du sette deg et klart ml for drikking.Du nsker mer kontroll, eller totalt avhold, hvordan skal du klare det?Ansvarliggjring i forhold til fortid og fremtid
Bedring tilskrevet pasientens innsats- intern attribuering: Den siste uken har du gjort en flott innsats.Dette var imponerende, hvordan fikk det til?
arvid skutle
Det motiverende intervju sentrale delerStrategierpersonlig, motiverende feedbackhndtering av ambivalensutvikling av selvmotiverende tenkninghjelpe til ta en beslutninghjelp til planlegge endring
Kommunikasjon/micro skillspne, utforskende sprsmllytte, aktivt reflekteresammenfatte pasientens historie
Grunnliggende prinsipperEmpatiDiskrepansUnng argumenteringSttte opplevelse av mestring
arvid skutle
Kasus mann 40 rArbeid offshore, skilt, to barn
Inntak:Alkoholmnster: jevnt i friperioden, avlst av strre konsum i helgene. MAST 21- alvorlig problemdrikking, 56 SAE i snitt pr. uke. i friperiodenRisikofaktor: drlig konflikthndtering med eks-ektefelle
Oppflging: Det jevne forbruket redusert, fylla borte. Snitt 9 SAE pr. uke
arvid skutle
Kasus kvinne 49 r Arbeider i helsevesenet, ugift, 14-rig datter
Inntak:Alkoholmnster: jevnt i friperioden, avlst av strre konsum i helgene. MAST 18- alvorlig problemdrikking, 21 SAE i snitt pr. uke.Risikofaktor: drlig selvtillit, lav selvhevdelse, engstelig og rastls. Gledet seg til komme hjem fra arbeid, og til helgene. Sug/craving.
Oppflging: Ved 3 mnd- snitt 2-3 SAE x 2 pr. uke, mer selvhevdende. Mer penhet i forhold til venner. Drakk mye te. Etter ett r- bestemt seg for totalavhold, ftt det bedre med seg selv.
arvid skutle
Vurdering av 31 ulike typer strategier og tiltakTiltakenes effektivitet - hvor stor effekt kan oppns? (vist i gode studier) Hvor stor er bredden i antall studier og hvor konsistente er funnene? Konsistens p tvers av kulturer, land, regioner, befolkningsgrupper? Kostnader ved implementere og opprettholde tiltaket
aRating Scale: 0, +, ++, +++, (?)b Rating Scale: Low, Moderate, High
Behandling og tidlig intervensjon
arvid skutle
Behandling av alkohol och narkotikaproblem
Frfattare: Berglund M (ordfrande), Andrasson S, Franck J, Fridell M, Hkanson Ingrid (projektassistent), Johansson B-A, Lindgren A, Lindgren B, Nicklasson L, Rydberg U, Salaspuro M, Thelander S (projektsamordnare), jehagen A Kontaktperson: Sten Thelander E-mail: [email protected] Publiceringsdatum: 2001 ISBN: 91-87890-73-9 Rapportnummer: 156 (2 vol)
arvid skutle
Psykosocial behandling mot alkoholberoende
Den stora mngd behandlingsmetoder som ingr i begreppet psykosocial behandling kan indelas i fljande grupper:
1.De metoder som tillmpas fr att motivera till frndring.
2.De som r inriktade p att ndra sjlva missbruksbeteendet.
3.De som fokuserar p frmodade bakomliggande faktorer till missbruket.
4.Allmnt stdjande metoder.
5.Behandling som r inriktad p partner och anhriga.
arvid skutle
Avhengighet1.Behov av allt strre dos fr att uppn ruseffekt.
2.Abstinensbesvr nr bruket upphr.
3.Intag av strre mngd eller intag under lngre tid n vad som avsgs.
4.Varaktig nskan, eller misslyckade frsk, att minska intaget.
5.Betydande del av livet gnas t att skaffa, konsumera och hmta sig frn bruket av alkohol eller narkotika.
6.Viktiga sociala, yrkesmssiga eller fritidsmssiga aktiviteter frsummas.
7.Fortsatt anvndning trots kroppsliga eller psykiska skador.
arvid skutle
Misbruk1.Upprepad anvndning av alkohol eller narkotika som leder till misslyckande att fullgra sina skyldigheter p arbetet, i skolan eller i hemmet.
2.Upprepad anvndning av alkohol eller narkotika i riskfyllda situationer, exempelvis vid bilkrning eller i arbetslivet.
3.Upprepade kontakter med rttsvsendet som en fljd av missbruket.
4.Fortsatt anvndning trots terkommande problem.
arvid skutle
Riskfylld alkoholkonsumtion
Ingen vetenskapligt fastlagd definition av riskfylld alkoholkonsumtion, men ett samfrstnd om en sdan inom forskarsamhllet:
ett glas vin per dag fr kvinnor och tv glas vin per dag fr mn inte medfr ngon risk utan kan ha viss skyddande effekt mot hjrt-krlsjukdom.
I olika studier om riskfylld alkoholkonsumtion har man ofta tillmpat fljande grnser:
MennTre flaskor vin per vecka, eller 9-12 burkar starkl per vecka, eller 75 cl starksprit per vecka
Kvinnertv flaskor vin, eller6-9 brukar starkl, eller50 cl starksprit per vecka fr kvinnor.
arvid skutle
tgrder motHar behandling effekt?Vilken behandling r bst?Antal studierRiskfylld alkoholkonsumtionJaIdentifiera riskfylld konsumtion, informera om risker, ge rd och motivation om hur minska eller upphra25Alkoholberoende---Farmakologisk behandlingJaAkamprosat Naltrexon Disulfiram (behandling under vervakning)80Psykosocial behandling fokuserad p beroendetJaSpecifika metoder139Abstinens behandlingJaBensodiazepiner95Ospecifik stdbehandlingNej--
arvid skutle
Heroinberoende---Farmakologisk behandlingJaMetadon, buprenorfin Levoacetyl metadol Naltrexon71Psykosocial behandling fokuserad p beroendetJaOmlrande behandling68AbstinensbehandlingJaKlonidin Buprenorfin Metadon33Ospecifik stdbehandlingNej--Kokainberoende---Farmakologisk behandlingNejIngen40Psykosocial behandlingJaOmlrande behandling44AmfetaminberoendeEj studeratEj studerat0Cannabisberoende---Farmakologisk behandlingEj studeratEj studerat0Psykosocial behandlingNejIngen7
arvid skutle
The effectiveness of psychological therapies on drug misusing clients
National Treatment Agency for Substance MisuseWanigaratne et al,. June 2005
arvid skutle
Konklusjonerenhver form for PT bedre enn ingen, selv om det ikke fins bare en form for psykoterapi/PT for alle stoffproblemer
substitusjonsbehandling og psykoterapi/PT: kombinert behandling som regel bedre enn bare en av dem
ved cannabis og sentralstimulerende: positive effekter av PT
MI og RP effektivt overfor de fleste former for stoffavhengighet
familieterapeutisk tilnrming positiv, avh. bl.a. familiens sttte og pasientens kjnn
ved blandingsmisbruk: best med kombinerte tiltak, nettverksbygging, rehabilitering
arvid skutle
arvid skutle
Psykoterapi er effektivt, men hvorfor?den medisinske modellenpasienten presenterer sitt problemden psykologiske forklaringen p problemeten endringsprosess kan skissereset spesifikk terapeutisk tiltak blir iverksatt i overensstemmelse med forklaringentiltaket blir det effektive remediet
Men empiri viser at den den spesifikke intervensjonen forklarer bare en liten del av behandlingsresultatet
arvid skutle
den kontekstuelle modellenmlet for behandling er f det bedre og fungere bedre
modellenen emosjonelt ladet pasient-hjelper relasjonen behandlingssetting som leder til en forventning om assistanse og bedringen plausibel forklaring, om enn ikke sann, p problemet og p lsningeneet rituale eller metode
Betydningen av felles, kontekstuelle faktorer vesentligterapeuteffekterterapeutisk alliansepasienteffekter
arvid skutle
Forklart utfallsvarians ved terapiLambard, 1992Ekstra terapeutiske faktorer, 40%Hp og forventning, 15%Metode, 15%Terapeutisk relasjon, 30
Diagram1
15
15
30
40
Ark1
15
15
30
40
Ark1
0
0
0
0
The Big Four
Ark2
Ark3
Felleskomponenter i behandlingDen terapeutiske relasjon og allianse:samarbeidet pasient behandleremosjonelle bndenighet om behandlingsml og innhold/oppgaver
Utenom-terapeutiske forhold:viktige livshendelser, sosial sttte, samt indre faktorer som egeostyrke
Hp og forventninger til behandlingpasientens viten om at han/hun er i behandling
Innholdet i behandlingsprogrammet
arvid skutle
Den terapeutiske alliansen og troenForklarer behandlingsresultat bedre enn terapimetode, erfaringer og profesjonell holdninger
Pasientens opplevelsen av alliansen viktigere enn behandlers opplevelse. Project Match- beste prediktor ved 12 mnd
Pasientens og terapeutens tro p behandlingsmetoden mer enn dobbelt s viktig som selve metoden.
.men, metoden fremdeles viktig
Taxonomi av terapeutvariablerMachado & Neufeld, 1994Fra generelle til behandlinsgspesifikke faktorerFra objektive kjennetegn til subjektive
ForskingOm det som erDet som gjeld for mangeM tru p tvilenPraksisOm det som br bliDet som gjeld for den enkelteM tru p hpetSunn kunnskapsutvikling: erkjenne at forsking og praksis er ulike kontekstar med ulike freml. Praksis m lre av forskinga, og forskinga lre av praksis
A Meta-Analysis of Research on Motivational Interviewing (MI) Treatment Effectiveness (MARMITE)Jennifer HettemaJulie SteeleWilliam R. Miller
Annual Review of Clinical PsychologyVol 1, 2005 (in press)
Specified Characteristics of Motivational InterviewingBeing collaborativeClient centeredNonjudgmentalBuilding trustReducing resistanceIncreasing readinessIncreasing self-efficacyReflective listeningIncreasing discrepancyEliciting change talkExploring ambivalenceExpressing empathyMARMITE
Who delivered MI?Paraprofessionals / students (8)Masters level (6)Psychologists (6)Nurses (3)Physicians (2)Dietician (1)Mixed (22)
MARMITE
Sample Characteristics (N = 14,267)N = 21 to 952Mean = 198Males = 54.8% Range = 0 to 100%Mean Age = 34Range = 16 to 62Ethnic minorities: 43%(N = 37)
MARMITE
Conclusions1. Robust and enduring effects when MI is added at the beginning of treatment
MI increases treatment retentionMI increases treatment adherenceMI increases staff-perceived motivationMARMITE
Conclusions2. The effects of motivational interviewing emerge relatively quickly(This is also true of other treatments)MARMITEProject MATCH Outcomes
Conclusions2a. The effects of motivational interviewing emerge relatively quickly
This may not be true for certain problem areas or dependent measures where sleeper effects occur (e.g., effects of diet and exercise)MARMITE
Conclusions3. The between-group effects of motivational interviewing tend to diminish over 12 months
This is also true of other treatmentsBetween-group differences diminish in part because control/comparison groups catch up over timeThis may not be true of MIs additive effects with other treatmentMARMITE
Conclusions4. The effects of MI are highly variable across sites and providers
This is also true of other treatments, but may be more true with MIProvider baseline characteristics do not predict effectiveness with MITreatment process variables doManuals may not be a good idea MARMITE
Forbedring av behandlingstilbudIngen golden standard/behandling som gjelder alle med rusmiddelavhengighet
Dagens tilbud varierer med hensyn til innhold, varighet, intensitet, ml, setting, mlgruppe og ansatte
Institusjoner med bare en behandlingstype. Pasientgrupper som passer: bra resultater. De som ikke passer: Hy drop-out
arvid skutle
Rusfeltet ikke uniktPasienttilfredshet viktig for kunne st i behandling/rehabilitering, ikke like viktig for behandlingsutfall
Problem med compliance/flge opp regime. Gjelder det meste av medisinsk eks. hypertensjon, diabetis, epilepsi - og psykiatrisk behandling. Kun 7% av diabetispasienter er helt pliktoppfyllende
arvid skutle
Komponenter i behandlingTid og varighet: Positive behandlingsresultater avhenger av god matching
Behandlingsintensitet: Tilsvarende - Behandling p riktig niv
Kort intervensjon/Brief intervention: Fokus p alkoholproblemer Mlgrupper: alvorlige avhengige uten annen hjelp, moderat alkoholavhengigeSetting: PHT, poliklinikkBredde: alkoholbruk som del av livsstilIntensitet: kortvarig & fokusert, eller lavintensiv & over tid
arvid skutle
Valg av behandlingMatching viktig: riktig pasient til riktig behandling
Prosjekt Match alkoholavhengighet: Tidenes strste behandlingsevalueringsprosjekt (Project Match Researc Group, 1997, Babor et al.) 1726 pasienter
tolv-trinnsprogrammet/AA 12 sesjonerkognitiv atferdsterapeusik program 12 sesjoner motiverende/endringsfokusert tilnrming 4 sesjoner
Noen pasient-behandling match, andre ikke, tilfeldig. Paradoks! Kortidsbehandling, poliklinisk
Randomisert studie, fant bedring i alle tre hovedprogrammer, men ingen matching effekt.
Tilfeldig henvisning neppe virkeligheten. Ubesvarte sprsml: Hvem passer best for gruppebehandling, langtids behandling, innleggelse
arvid skutle
Valg av behandlingInnleggelse: komorbide lidelser/sykdommer, enten store psykiske vansker eller akutte medisinske problemerSosialt ustabile uten komorbide lidelser: vern, bolig, god sosial oppflging
Poliklinisk behandling:Sosialt stabile, avgrensede komorbide lidelser
Trinnvis tilnrming/stepped care:Starter p det laveste effektive omsorgs-/behandlingsniv, beveger seg evt. oppover i systemet ved behov
American Society of Addiction Medicine Matchingskriterier:Akutt intoks/abstinens, medisinske eller emosjonelle problemer, atferdsvansker, aksept av behandlingstilbudet motivasjon, risiko for tilbakefall, pasientens nrmilj
arvid skutle
Completion of long-term inpatient treatment of drug abusers: a prospective study from 13 different units
Edle Ravndal, Per Vaglum, Grethe LauritzenFullfring av behandling en viktig prediktor for et senere positivt forlp.
Prospektiv studie fra 13 dgntiltak, 307 stoffmisbrukere fulgt fra inntak til behandlingen til fullfring eller frafall.
Gjennomsnittlig fullfringsprosent for alle tiltakene var 40 (20-71%)
ingen forskjeller i fullfring mellom frstegangsinnlagte (debutanter) og klienter med flere opphold bak seg (veteraner). Blant debutantene var antall r med daglig eller nesten daglig heroinbruk en negativ prediktor for fullfring. Blant veteranene var det vre eldre, og en hyppig bruker av amfetamin, selvstendige positive prediktorer for fullfring av behandlingen, mens det ha en eller flere personlighetsforstyrrelser og flere tidligere institusjonsopphold var negative prediktorer.
European Addiction Research , 2005, Vol. 11, s. 180-185
arvid skutle
Forts.
Spesifikke strategier for involvere klienter med personlighetsforstyrrelser i behandling er ndvendig, og klienter med tre eller flere institusjonsopphold burde tilbys en annen form for behandling som for eksempel substitusjonsbehandling i kombinasjon med velegnede psykososiale tiltak.
arvid skutle
En retrospektiv underskelse av elever ved TyrilikollektivetOdd Arne Tjersland. Rapport for SH-dir, 1995113 av 119 elever oppsport, 2-5 r etter utskrivning, bde de som fullfrte og de som droppet ut etter kort tid
Stikkord, bakgrunn: vanskelige sosiale forhold, vokst opp med en forsrger, barnevern, plassert utenfor hjemmet, mobbing, fysisk avstraffelse, seksuelle overgrep
Men: store individuelle variasjoner. Ingen forskjell i ved oppflging mellom de mest og minst belastede:
Alle elever, uansett bakgrunn, har en mulighet til forandre seg og livet sitt.Kriminalitet og soning ingen klar sammenheng med utfall
Tid i misbruk og tid med intravenst misbruk > 6 r, viktige prediktorvariabler
10% dde, 52% rusfri/moderat rusmiddelbruk (2-3 g. i mnd), 9% lettere/sprekk (korte perioder med rusing, sjelden bruk av cannabis, alkohol, beroligende, 3% metadon
arvid skutle
Oppsummert Tyrili42% ute av misbruk, 47% i misbruk
4% i metadon
7% dde
42% jobb/studieln viktigste inntektskilde
51% i jobb, skole, hjemmevrende, eller kombinasjoner62% egen bolig
44% hovedsakelig edrue venner
40% har partner med misbruksproblem
12% har barn som de lever med
arvid skutle
Oppsummert TyriliTrend etter 5 r:Flere forlater misbruket, flere begynner i jobb eller skole, mer nyktre venner, flere etablerer en familiesituasjon
En tredjedel ute av misbruket, en tredjedel faller tilbake, en tredjedel fram og tilbake
Lav drop-out- fortsatt i behandling etter to r. Hvorfor?Noen p tvang/soning
Trusler om g ikke mtt med trusler, mer overtalelse, det er jeg som ber deg om bli, raushet, entusiasme, tro p endring, fokusering p elevens ressurser
Det nytter bry seg
arvid skutle
arvid skutle
Early intervention among female problem drinkers: The process of change.Arvid Skutle & Elin WormnesThe Bergen Clinics FoundationNorwayArvid Skutle:Rio
arvid skutle
arvid skutle
Kartlegging og dialog i rusmiddelarbeidet
arvid skutle
Etiske dilemmaMakt vs. AvmaktSubjekt vs. ObjektKontroll vs. KontrolltapPrivat vs. OffentligTaushet vs. penhetOmsorg vs. EffektivitetGrenser vs. Overskridelser/ grensels
arvid skutle
Hva skal vi kartleggeProblemer og ressurserRusbruk og rusens funksjonDemografiske forholdSosiale relasjoner kvantitet og kvalitetPsykisk helse ressurser og svakheterKognitiv fungering skader?Tidligere traumerTidligere tiltak vellykket eller mislykket
arvid skutle
Hvordan kartlegger vi?
Se og hre: Kroppssprk og talemterPasientens historieInitiativForandringer gjennom timenKartleggingsinstrumenter som supplementHvordan blir behandler pvirketKlientens kontakt-evneKlientens behov for sttte
arvid skutle
Hva er god kartlegging?Vite forskjellen mellom hypoteser og fakta
Systematisk gjenkjenning av mnstre som trengs for utfre oppgaven. Klienten skal f den diagnosen hun trenger
Det handler ikke om kategorisere i god drlig, verdifull - verdils
arvid skutle
Fordeler med kartleggingHypotesedannende og hypotesetestende
Bedre grunnlag for behandlingsvalg
Systematisk info om ressurser og begrensninger
Rutiner og strukturFokuserende, sparer tid
Intervensjonsverdi
Budsjett-dokumentasjon
Motiverende og ker bevissthet
Evaluere og dokumentere tiltak
arvid skutle
Ulemper med kartleggingKan miste helheten for mye fokus p delaspekter
Klienten som objekt vs. Subjekt
Kan produsere avmakt
Jakten etter feilene
Hyne terskelKartleggingsredskap fr mer makt enn det fortjener
Informasjon forplikter
Konsekvenser for dialogen og likeverdet i relasjonen
arvid skutle
Vi m se hele mennesket, ikke bare rusmisbrukerenHva er viktig se?Hva vil klienten at vi skal se?Hva tler vi se?Hva tler klienten at vi ser?Hva kan vi se?Hva nsker vi se?
arvid skutle
Et fenomenologisk-feministisk utgangspunktBehandler og klient samarbeider
Klient er ekspert p seg selv, behandler er ekspert p metoder
Respekt for klientens problemsforstelse og valgKlienten skal utvikle makt til handle og ta ansvar for eget liv
Klienten trenger informasjon for foreta gode valg
Det psykologiske paradoks: vr den du er
arvid skutle
Kvalitet i relasjon Engasjement vise hverandre interesse
Ekthet kjenne til og dele erfaringer med hverandre
Vitalitet Flelsen av levende, energisk, opplevelse av glede og hyggeEmpati kjenne den annens flelser og tanker, og samtidig vre i seg selv
Empowerment styrke hverandres evne til handling
Forskjellighet respektere og akseptere ulikhet i flelser og mening
arvid skutle
Significant life problems Intake and follow-upINTAKEDepression - 90 %Exhausted - 80%Anxiety - 60 %Bored - 60 %Sleeping probl.- 60%Memory - 55 %Self-assertion - 50%FOLLOW-UPSleeping probl. - 58%Health probl. - 58%Exhausted - 58 %Anxiety - 53 %Depression - 42 %Memory - 42 %Bored - 42 %
arvid skutle
Substance abuse - follow up95 % follow up
Significant decrease in consumption of alcohol from 29 su (range 4 - 104) to 16.8 (range 0 - 73) in regular weeks
Decreased alcohol consumption - 14 slightly increase - 3
68 % report moderate substance abuse
AUI: 100% 4th decentile or lower
arvid skutle
Relational profiles
arvid skutle
Prediction of substance abuse at follow upDemographic variables - no predictive value
Severety of abuse at intake - a significant predictor F= 3,0 p < 0,01
The extent of severety of life problems at intake added to the prediction F=2,4 p
Female case pre-postSignificant life problemsPre: 9 vs. post: 5
Substance abuseNormal weeks, pre 36 AUs vs. Post 5 AUsExtreme weeks: pre 73 AUs vs. Post 30 AUs
MCMISubstantial improvement on axis I and II
arvid skutle
Female case- summary scales AVI: pre-post
arvid skutle
ConclusionsWomen with a more moderate substance abuse are attracted by newspaper announcements
Assessment and reflection may serve as an early intervention strategy for more moderate women substance abuser and seem to influence the recovery process from substance abuse and psychological problems
Substance abuse and life strains at intake predict substance abuse at follow up.
arvid skutle
ConclusionsThe changers report more subjective social and psychological life strains in the intake situation
Feelings of vitality in the close relationship is related to recovery
Motivation to change may be related to the womans awareness and contact with internal psychological and relational conflicts
arvid skutle
Evaluation of the project Women and relationThe importance of the contact with the interviewer and their own reflections upon the findings
The least important factor was the concrete advices
The experience of being met in a respectful way
A positive confirmation of their value
A rephrasing and reflections on the abuse problem
Emotional support - a start of a positive change-prosess
arvid skutle
Kliniske implikasjoner
Selv om klienten opplever en krise, trenger du ikke bli fanget inn av denne - Det er klientens krise, ikke din.
Det skjer naturlige, positive bevegelser
Sm tiltak kan gi store endringer
Det terapeutiske paradoks: Vr den du er
Timing Rett tiltak til rett tid
arvid skutle
Kliniske implikasjoner
Motstand som en mulighet for kunnskap og endring
Vektlegging av klientens egne valg
Makt til handling i eget liv
Relasjonen gir muligheter som hjelper videre
Gi rom for selvrefleksjon og egeninteresse
arvid skutle
The stages of change: The transtheoretical modelPrecontemplators: do not want advice or lectures about change:
Reluctance: unaware, lack of knowledgeRebellion: aware, do not like to be told what to doResignation: overwhelmed by the problem, hopeless, too lateRationalization: harm minimization, others fault
arvid skutle
The stages of change: The transtheoretical modelContemplators: resist changes for which they are not ready
Action: need concrete advices on how to change behavior
arvid skutle
NRP
The National Registration Program for patients in treatment for alcohol and drug addiction
Arvid Skutle and Erik Iversen The Bergen Clinics FoundationBergen, Norway
Presented at the meeting of the European Working Group on Treatment of Alcohol Dependence, Amsterdam 17-18 June 2005
arvid skutle
Treatment and rehabilitation centres in NorwayAbout 200 centres:
The majority privately owned , the remaining owned by the health regions/state and the municipalities
Main funding source: the state
A range of treatment ideologies and programs
Treatment & rehabilitation spanningfrom mere bed and breakfastto specialised treatment centres run by professionals, psychologists/psychiatrists: inpatient and outpatientless than ten percent of the personnel have formal therapeutic training
A wide range of treatment capacities
arvid skutle
arvid skutle
The National Documentation System
Method Small and simple registration form
Comprehensive manual
Data collection, including data onintake situationdemographymental healthaddiction profilesituation at the end of treatmentTraining courses in all regions:
purposes of the system use of the registration form and manualadministrative routines the data program for electronic registrations
arvid skutle
OrganisationA national working group, comprising representatives from all the seven national competence centres
A network of key/contact persons at the treatment centres
Regional courses in purposes of the system use of the registration form and manualadministrative routines the data program for electronic registrations
arvid skutle
Benefits: National and local pictures National reports showing:number of referrals for treatmentnumber of patients treatedaggregated data file, sorted by gender, region and type of treatment centrecharacteristics of the patient populationLocal reports showing: waiting time and time in treatment substance abuse social conditions health conditionshow the treatment was ended
arvid skutle
Focus on the patients and the treatment
As a former alcoholism treatment centre, more than 50% now are substance abusers
Gender-specific profiles: male and female patients have different profiles
Heavy emphasis on matching treatment programs to patient needs
Documentation of the treatment offered, more emphasis on evidence-based treatment
arvid skutle
NRP 2003115 institutions included. All seven national regions
68 institutions not included
Types of institutions In-patient and out-patient Collectives and Therapeutic communitiesCare institutions
A total of 29034 referrals for treatment20504 cases of treatment started
arvid skutle
N=34618 uten uregistrerte (Kvinner: 10240; Menn: 24378)
arvid skutle
N=34738 (Kvinner: 10277; Menn: 24461)
arvid skutle
N= 19803 / 25383 / 22440 / 27564 / 26913 / 33756
* For 1999 og 2000 var veiledning og rdgivning del av kategorien annen behandling
arvid skutle
N = 12048 / 14978 / 13132 / 17096 / 15543 / 18975
arvid skutle
N = 14209 / 16878 / 14258 / 16671 / 16812 / 20562
arvid skutle
N = 14563 / 16760 / 13741 / 16597 / 16629 / 20154
arvid skutle
N = 3385 / 4062 / 5030 / 4023 / 5044 / 5189 / 6285
arvid skutle
N = 8904 / 10093 / 12052 / 10015 / 11762 / 11823 / 14571
arvid skutle
N = 6285 / 14571 / 20856
arvid skutle
N = 17874Figur 9. Sprytebruk 2004 Prosent
arvid skutle
Basert p N = 16138 - 17254
arvid skutle
N = 15.441
arvid skutle
Rusbehandling i europeisk perspektivHvem er ruspasientene i Norge? Noen glimt fra de senere rs utviklingFokus p selve behandlingsprogrammet med stor BHvorfor endrer noen seg, uavhengig av behandlingBetydningen av behandlerrelasjonen
arvid skutle
Arvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleHere the inpatient males are included in the analysis - all 4 groups:
Significant differences between the female controls and the three others on - authenticity - except inpatient men- empathy- empowerment- engagement - exc. inpatient men- vitality - exc. inpatient men and newspaper- diverity - no sign. diff. between any of the groups
The differences reflect mostly their perception of their own investment into the relationship,- relatively low in the female control group, rather than their perception of what the other defined person invests.Arvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid Skutle