Ernæring Riktig kosthold gir stabile ansatte

HMS-ledelseHva blir fremtidens HMS-utfordringer?

Innred riktigErgonomiske produkterreduserer sykefraværet

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

LEDERENS HMS-ANSVAR

Nr. 3 / des. ’10

Lederstil: Marit Breivik forteller hvordan du kan få alle ansatte til å jobbe mot et felles mål.

ALLE SKAL VÆRE MED

FOTO

: AN

DE

RS

EN

GE

N R

AS

CH Lederansvar

Skap en attraktiv arbeidsplass for dine ansatte

Krisetider Slik ble de ansatte påvirket av fi nanskrisen

BEDRE HMS I BEDRIFTEN

GE

N R

AS

CH

BEDREE HHMS I

5TIPS TIL

KARL GLADINGRID FINBOE SVENDSEN

NÅ KAN DU FÅ ELIXIA PÅ JOBBEN OGSÅ!ELIXIA PÅ JOBBEN kan skreddersy et treningstilbud som passer nettopp for din bedrift og dine medarbeidere.

Ta kontakt i dag, så kan vi komme til din bedrift for en uforpliktende demonstrasjon av energigym!ELIXIA PÅ JOBBEN | Tlf: 23 27 69 70 | martin.dalsbotten@elixia.no www.ELIXIA.no

2 · DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

UTFORDRINGER

Ta lederansvar, skap en attraktiv arbeidsplass

En forutsetning for å drive lovlig virksomhet i Norge, er at lederen også arbeider systematisk for at ingen ansatte skal bli syk eller skadet på grunn av arbeidet.

Bedriften blir en at-traktiv arbeidsplass når medarbeider-ne får anledning til å utvikle seg gjen-nom jobben. Det er trygt for alle å vite

at ledelsen gjør sitt ytterste for at alle ansatte skal beholde god helse og kunne gjøre en god jobb – ikke bare fordi det er en lovpålagt plikt, men fordi det er fornuftig.

Arbeidsgiver har det totale an-svaret for helse, miljø og sikker-het for alle ansatte – et ansvar som ikke kan velges bort eller delege-res. Regelverket utfordrer lederen til å utvikle en arbeidsplass der det er godt å arbeide. Det er godt å se at mange tar utfordringen.

Søk kompetanse aktivt

1 En dyktig leder er ikke nød-vendigvis ekspert på alle felt som vedkommende har ansvar for. Den gode lederen bruker andres kompetanse aktivt. For eksempel er det ikke bare lovpålagt, men og-så rasjonelt og lønnsomt å bruke bedriftshelsetjenesten til å vurde-re hvordan arbeidet skal utføres når man planlegger ny produksjon eller ombygging.

Det kan spare virksomheten for store utbedringsutgifter sene-re og den enkelte ansatte for unø-dige helseplager. Arbeidsgiveren skal jevnlig sørge for å få kartlagt

alle arbeidsoperasjoner for å fi nne ut hva som eventuelt kan være en helsebelastning.

Videre skal han eller hun vur-dere risiko og sette opp en priori-tert handlingsplan for å rette opp forhold som kan føre til helsefare. Denne jobben er det fornuftig å gjøre sammen med en represen-tant for de ansatte, vanligvis ver-neombudet.

Følg opp arbeidsmiljøet

2 Tre enkle spørsmål er alt som skal til for å klarlegge hva som må skje for å sikre en systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet:

Hva kan gå galt, ■ hvor sann-synlig er det og hva er konsekven-sene?

Hva kan vi gjøre ■ for å hindre dette eller redusere sannsynlighe-ten for at det skjer?

Hva kan vi gjøre ■ for å redusere konsekvensen dersom noe skjer?

Arbeidsgiveren skal sammen med en representant fra arbeids-takerne vurdere arbeidsmiljøet og bestemme seg for tiltak basert på den risikoen som er til stede. Syste-matikken innebærer også at disse spørsmålene må gjentas jevnlig.

Tidligere var vi mest opptatt av emner som ulykkesrisiko, kjemisk eksponering og arbeidstid når vi snakket om arbeidsmiljø. Etter hvert er vi blitt oppmerksomme på at også organisering av arbeidet,

tidspress og psykososiale forhold mennesker imellom har stor be-tydning for helsetilstanden på ar-beidsplassen.

Velg riktig leverandør

3 Alt dette krever kompetanse som arbeidsgiveren må knyt-te til seg og bruke til å redusere ri-sikoen for at medarbeiderne kan få helseskader på jobben. For å bli en dyktig leder også på arbeidsmiljø, krever loven at også arbeidsgive-ren skal ha dokumentert opplæ-ring i helse, miljø og sikkerhet.

I jungelen av tilbud på marke-det er det avgjørende å velge en le-verandør som faktisk har noe å lære bort. En kvalitetssjekk på forhånd vil lønne seg. Det er å kaste penger ut gjennom vinduet å betale for en opplæring uten innhold – som kan-skje heller ikke dekker lovens krav.

Det er i alles interesse at norske arbeidsplasser produserer god hel-se og gir trygghet og utviklings-muligheter for den enkelte. Slike arbeidsplasser er attraktive å søke seg til, og virksomhetene får mot-iverte arbeidstakere som yter sitt beste. Det er mange måter å lede en bedrift på. Det er ikke Arbeidstilsy-nets oppgave å fortelle norske le-dere hvordan de skal gjøre jobben sin. Men en moderne leder må væ-re seg sitt arbeidsmiljøansvar be-visst – det gir som regel også mer penger i kassa.

”I sykefraværs-arbeidet har vi fokus på både forebygging og oppfølging. Nærvær er utrolig viktig i begge faser.”

Johan Swärd,HMS-direktør i Posten Norge

VI ANBEFALER

SIDE 8

Trening s. 4Slik får du alle med på bedriftstreningen.

God helse s. 17Bedriftshelsetjensten gir friskere ansatte.

”En moderne leder må være seg sitt arbeids-miljøansvar bevisst – det gir som regel også mer penger i kassa.”

Ingrid Finboe Svendsen,direktør i Arbeidstilsynet

NettOpp – Nettbasert opplæring fra AOFNettOpp - AOFs egen nettskole utviklet i samarbeid med DataPower Learning

NettOpp - for deg som ønsker kurs når som helst og hvor som helst

NettOpp - en fleksibel ogspennende måte å lære på

Vi takker Posten for nye spennende oppdrag og gratulerer med de gode HMS resultatene.

Kontakt AOF23 06 12 50arbeidsliv@aof.nowww.aof.no

LEDERENS HMS-ANSVAR3. UTGAVE, DESEMBER 2010

Adm.dir.: Elisabet RosenqvistRedaksjonssjef: Emma WirenhedRedigerer: Lii TreimannProsjektleder: Tian Wahlmann

Telefon: 22 59 30 05E-post: tian.wahlmann@mediaplanet.com

Distribueres med: Ukeavisen LedelseTrykk: Dagblad-trykk Korrektur: Slett og rett, Storslett

Kontakt MediaplanetTelefon: 22 59 30 00Faks: 22 59 30 01E-post: synspunkter@mediaplanet.com

Vi hjelper våre lesere til å lykkes!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

Stadig flere gjør det på jobben

- tar en Bwell PowerNAP, fordi det gir økt overskudd hele dagenHva er Power nap ?”Tenk deg et produkt som gjør deg mer oppmerksom, setter i gang kreativiteten, reduserer stressnivået, øker tilstedeværelsen og bedrer hukommelsen. Bedrer sexlivet, får deg til å se yngre ut, reduserer risiko for å få hjer-teinfarkt og hjelper folk å ta bedre avgjørelser. Tenk deg et produkt fritt for kjemikalier og uten farlige bivirknin-ger. Denne mirakelmedisinen er faktisk ikke annet enn en power nap”, sier Dr. Sara Mednick.

House of Coffee fant formen med BwellBwell PowerNAP er verktøyet for å finne den mentale balansen, samt å bygge overskudd til at ansatte kan ta vare på seg selv.

Olympiatoppen - sammen om de store prestasjonene”Det som avgjorde valget av Bwell PowerNAP var den faglige kompetansen bak utarbeidelsen av massasjestol”, sier Bjørn Fossan, sjefsfysioterapeut ved Olympiatoppen.

Her er noen andre som også gjør det:Aftenposten, Aleris Helse, Aker Solution ASA, Bedriftshelsetjenesten for departementene, Ernst & Young, Forsvaret, Gjensidige, ISS Facility Services, Jernbaneverket, Legevakten, Lillestrøm barnehage, Norgesgruppen, Oslo Kommune, Oslo Universitetssykehus, Sintef, Snøhetta, TVNorge, UDI og mange flere.

Bwell - Holder friske medarbeidere friske

www.bwell.noBwell Norge ASTlf: 67 83 24 20 post@bwell.no

4 · DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Ifølge stipendiat Hilde Rossing ved avdeling for coaching og psykolo-gi ved Norges Idrettshøyskole, er det få studier i Norge med entydige resultater på eff ekten av trening på arbeidsplassen.

– Det er ingen tvil om at tre-ning og mosjon har en positiv ef-fekt på den enkeltes helse, triv-sel, mestring og stressreduksjon, og dette vil kunne komme ar-beidsplassen til gode,konstaterer hun imidlertid.

En utfordring er å få med de lavaktive, som potensielt kan få størst utbytte av moderat trening. Rossing og kollegene er derfor i gang med en studie for å undersø-ke hvilke sosiale betingelser som må ligge til rette for at trening på arbeidsplassen skal motivere fl ere til å bli aktive.

15 minutter gjør forskjellMange stillesittende jobber betyr en høy andel potensielt aktive. På arbeidsplassen kan man nå store deler av den voksne befolkningen.

– For muskel- og skjelettplager

kan 15 minutter rett utenfor kon-tordøren gjøre en positiv forskjell for den enkelte.

Nærhet i tid og sted er viktig for deltakelse. Det viser seg at folk tre-ner oftere på fritiden hvis de passe-rer rett forbi treningssenteret enn om de må ta noen kilometers om-vei. Ifølge Rossing bruker også fl e-re og fl ere arbeidsplasser arbeidsti-den og egne lokaler til trening.

Viktig å bli sett– Det at dine behov blir helt kon-

kret sett er en fordel, påpeker Ros-sing. Det gir også muligheter for individuell oppfølging ved at in-struktøren kommer ut på arbeids-plassen. Dessuten gir det sosial støtte når kollegaen ved siden av sier ”Hei, bli med, du òg!”

–En kultur som inkluderer tre-ning er også viktig. Noen ansatte synes at trening er en privatsak, mens andre synes det er OK at ar-beidsgiver tar ansvar.

– Mange ansatte er pliktopp-fyllende, men tid til trening kan gi energi til ekstra innsats på ar-beidsplassen.

Det er også en utfordring at ar-beidsplassen består av sammen-satte arbeidsgrupper. Gruppepro-sesser kan fremme eller hemme deltakelse. I tillegg til egen moti-vasjon, har sosiale faktorer i for-hold til press, stress, arbeidsopp-gaver, støtte fra kolleger og rolle-modeller i ledelsen betydning.

Forankre treningenRossing har merket seg at det er de tilbudene der svært entusiastiske personer følger opp som går bra. Det er gjerne ildsjeler på ledelses-nivå som brenner for det.

– De får til veldig masse, konsta-terer hun. – I tillegg må bedriften tenke langsiktig og forankre tre-ning på samme måte som de for-ankrer andre HMS-tiltak, under-streker hun, og legger til at de an-satte må se at ledelsen virkelig mener alvor med dette.Studien skal foregå i to år til.

– Høsten 2010 vil vi ha et klarere bilde av sosiale forutsetninger og betingelser for at vi også skal kun-ne nå de lavaktive. Vi er på god vei, mener Rossing.

Selv om man gjerne ikke ser di-rekte sammenheng mellom tre-ning og reduksjon i sykefraværet, er trening et positivt tiltak for den enkelte og for arbeidsplassen.

HildeRossing,stipendiat ved avdeling for coaching og psykologi på Norges Idretts-høyskole

SLIK FÅR DU ALLE MED PÅ TRENING EN

GUNN IREN KLEPPE

redaksjonen@mediaplanet.com

■ Spørsmål: Hvordan når du de som vil ha størst utbytte av å delta på bedriftstrening?

Svar: ■ Tilrettelegging, nærhet i tid og sted, forankring, sosial støtte og en kultur som inklu-derer trening er noen faktorer som fremmer deltagelse.

NYHETER

TREN MED JOBBEN

EDIAPLANET

TRTRRENENNENENEN MMMMM MEEDEDEDED

1TIPS

Flere tydelige ledere i 2011?– Vi bidrar til varige endringer!

CoachPartner hjelper bedrifter bl.a. med å utvikle» Verdiforankret ledelse» Coachende ledere» Trygge og tydelige ledere» Flere kvinner som ledereVi tilbyr coaching og utviklingsprosesser tilpasset din bedrift.Tlf: 4000 3744 - post@coachpartner.no - www.coachpartner.no

Margaret PaaschePartner, coachog prosessveileder

Nina TomterPartner, coachog prosessveileder

Senter for arbeidsmiljøkompetanse - 30 års erfaring innen bedriftshelsetjeneste

SAMKO er en bedriftshelsetjeneste i Rogaland med to avdelinger, på Klepp og i Egersund.

Vårt team har en bred faglig sammensetning og mange års erfaring.

Vi leverer tjenester til både små og store, private og offentlige virksomheter og bistår i de fleste arbeidsmiljøutfordringer våre bedrifter står overfor. Vi arrangerer også kurs og opplæring innen ulike tema.

Besøk vår nettside: www.samko.no eller ta kontakt med oss på telefon. SAMKO avd. Egersund 51462880 SAMKO avd. Klepp 51788340

Sammen for et helsefremmende arbeidsmiljø

DESEMBER 2010 · 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

LEGG TIL RETTE– Bedriften må tenke lang-siktig og forankre trening på samme måte som de foran-krer andre HMS-tiltak, sier Hilde Rossing (i hvit t-skjor-te), stipendiat ved NIH. Her sammen med Marianne Karset (t.v.) fra Arca og Ingrid Modig fra SSB. FOTO: MADELEINE REUTERDAHL

– Andre kvartal 2007 var sykefravæ-ret oppe i 11,8 prosent. Da tenkte vi at her måtte vi gjøre noe, forteller over-tannlege Torunn Gaarden. Målet for tannhelsetjenesten i Hordaland var å komme ned i 7 prosent sykefravær i løpet av 2009.

– Vi tenkte at vi måtte fi nne noe som alle kunne være med på, forkla-rer hun.

– Det måtte derfor være i arbeids-tiden, og det måtte være med pro-fesjonell trener for å få den rette re-spekten.

Programmet startet ■ rett før jul 2007, og de har nå holdt på i tre år.

Det er pausegym en ■ gang i uken for alle ansatte.

Gymnastikken varer ■ i 15 mi-nutter med instruktør. De ansatte har pasienter helt frem til og rett et-ter gympausen. Instruktøren kjører ut til de forskjellige klinikkene, for-delt på to dager i uken. Totalt tar det 20 arbeidstimer i uken.

Ser tydelige resultater – I 2007 hadde vi et årsfravær på 9,8 prosent, det vil si 6,4 årsverk kon-stant ute av produksjon. I løpet av to år hadde vi redusert fraværet med 1,7 årsverk til 4,7, forklarer Gaarden.

I 2009 nådde de et sykefravær på rundt 7,5 prosent. Gaarden lurer på om det høye sykefraværet kan skyl-des relativt høy alder på de ansatte, i snitt 47 år. Imidlertid er det ikke de eldste – eller de yngste – som ligger høyest.

– Vi investerer 20 arbeidstimer i uken og i tillegg ca. kr 200 000 for tje-nesten per år. Vi har 1,7 årsverk mer i arbeid, og de ansatte gir uttrykk for stor glede og trivsel.

Gaarden mener det kan være mange faktorer som spiller inn, men treningen er noe folk gleder seg til. – I og med at sykefraværet er redusert, må det være noe med det, konstate-rer hun. Det kan også ha en innvirk-ning at man har satt tydelig fokus på sykefraværet og at arbeidsgiver har vist at man har lyst til å gjøre noe med det.

– Vi kan påvirke produktet vi leve-rer dersom fl est mulig deltar, og med økt produktivitet kan vi tilby fortsatt trening og ekstra kurs.

Bedre trivsel– Nå er vi nede i en sykafraværs-

prosent på 6,2 prosent etter tredje kvartal i 2010, sier overtannlege Met-te Skønberg Vallentisen, som er ny leder siden september i år. – De an-satte er fremdeles like interesserte og stiller opp og er med. Vi synes vi har god nytte av det, og vil fortsette.

Hun tror de øvelsene de gjør sammen gir bedre trivsel.

– Trivsel på arbeidsplassen tror jeg også er med på å skape lavere syke-fravær, konkluderer hun.

Få produktive ansatte med pausegym

GUNN IREN KLEPPE

redaksjonen@mediaplanet.com

Mange arbeidstakere øn-sker trening i arbeidstiden. Ved Tannhelsedistrikt Vest har de fått ønsket oppfylt. De hadde tidligere prøvd med subsidier av trenings-kort, men det førte bare til at de som trente fra før, trente enda mer; de nådde ikke de som ikke var aktive.

Slik kommer du igang ■med bedriftstrening:

Hva vil de ansatte?

1 Kartlegg hva de ansatte ønsker av aktiviteter.Planlegg godt

2 Inkluder de ansatte i utarbeidelse og implemen-tering. Opprett gjerne en prosjektgruppe med interesser-te fra alle deler av bedriften.

Kom igang

3 Oppfordre til lavterskel-aktiviteter, gjerne ”kom-i-gang” grupper hvor ansatte får prøve ut nye aktiviteter.

Konkurrer!

4 Ha uhøytidelige konkur-ranser som gir poeng for å ta trappen, gå tur i lunsjpausen, gå med beskjed istedenfor å maile, osv.

Gjør det enkelt

5 Legg aktivitetene i eller rett rundt arbeidstiden og gjer-ne i umiddelbar nærhet til de ansattes arbeidssted, som kanti-ne, ombygd lager eller uteareal.

Bruk gode instruktører

6 Bruk stabile instruktører med god erfaring i å tilret-telegge og følge opp lavaktive grupper.

Gjør det ordentlig

7 Samarbeid gjerne med be-driftshelsetjeneste, organi-sasjoner eller lei inn profesjo-nelle tjenester.

Dra med folk

8 Sosial støtte - kolleger kan oppfordres til å ta med si-demannen.

HILDE ROSSINGS TIPS

8

Smarte, varige, resultatorienterte, gøyale treningsmetoder for ALLE i bediften

www.pilatespilotene.no

HMS-grunnopplæring for • verneombud og AMU-medlemmerLederopplæring iht AML § 3 – 5 • Skreddersydde arbeidsmiljøkurs • for mellomledereAlle våre kurs kan også kjøres • bedriftsinterntKonsulenttjenester•

FOR MER INFORMASJON OG PÅMELDING, SE:www.hms-konsulent.no

Bedriftsrespons, Evenrudvegen 42827 Hunndalen

Tlf: 907 49 556 E-post: fi rmapost@hms-konsulent.no

6 · DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

TILTAK MOT STILLESITTENDE ARBEID1. Inger Texmon, Gro Flatebø og Ingrid Modig (i røde topper f.v.) fra SSB forebygger helseskader med bedriftstrening. Foran ser vi Hilde Rossing.2. Marianne Karset fra Arca viser styrke-øvelse med ball. Variasjon i treningen er viktig.3. Mensendieck fysioterapeut Nina Aus-land, instruktør fra Arca, sjekker at SSBs Ingrid Modig trener riktig med strikk.ALLE FOTO: MADELEINE REUTERDAHL

TIPS

2 3

Siden 2003 har de 600 ansatte ved SSB i Oslo hatt gratis treningstilbud 1 time i uken mot at de tre-

ner 1 time privat. Siden starten har deltagelsen økt fra 50 påmeldte til over 170.

- Målet er ikke at de som allerede er aktive skal benytte seg av tilbudet, men at lavaktive skal delta og forebygge typiske helseskader man får av den stil-lesittende jobbingen vi gjør her, sier Greta Horntvedt som er personalansvarlig for treningen hos SSB.

Variasjon og tilpasning til de ansattes ønsker er vik-tig for at nye skal benytte seg av tilbudet og at de som er godt i gang skal fortsette å benytte seg av tilbudet, forteller Horntvedt videre.

– Det er også veldig viktig at de som har ansvaret for treningen i bedriften er engasjert, og følger opp de an-satte. Dette gjør at de føler seg sett og blir lettere mo-tivert til å delta på treningen, og det gjør instruktøre-nes jobb enkel, legger Hilde Rossing til, stipendiat fra Norges idrettshøyskole.

ARBEIDSMILJØ

Få mer fornøyde ansatte med organisert trening

INSPIRASJON

1

Gjør som SSB– tren med Arca på arbeidsplassen!Bedriftshelsetjeneste, trening og sunn livsstilArca aktivitet og helse – totalleverandør i helse-tjenester på arbeidsplassen

Se www.arca.no for tjenester og referanser eller kontakt oss på telefon 22 65 66 51

Energi på jobben!

Lær det du trenger for å lykkes med nye utfordringer

Slik synliggjør du HRs verdi og funksjon i virksomheten, og gjør HR til en verdifull medspiller

Lær eff ektive metoder for kompetansestyring, planlegging og kunnskapsdeling

Ny i HR og personalfaget?

Mer informasjon og påmelding:

www.confex.no/HRADu kan også ringe vår kundeservice på 05877

Skandinavias ledende utvikler og leverandør av åpne kurs og konferanser i arbeidslivet

Kurset gåri Oslo

3. og 4. mai 2011

8 · DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Kuttet sykefraværet med en tredjedel

I 2004 hadde Posten Norge et syke-fravær på hele 10,4 prosent. Etter at de satte HMS øverst på agendaen, er nå sykefraværsprosenten på 7,1. Det-te er også for første gang under na-sjonalt gjennomsnitt. – Det høye sykefraværet skap-te frustrasjon i avdelingene, både hos ledere og medarbei-dere. Vi så at dette i seg selv bi-dro til et dårligere arbeidsmiljø, sier HMS-direktør i Posten Norge, Johan Swärd.

Lederen må følge oppLedelsen bestemte seg for å fi nne ut hvorfor bedriften hadde fl ere pro-sent høyere sykefravær enn gjen-nomsnittet i resten av landet.

– Vi iverksatte en rekke tiltak, bå-de i forhold til de som allerede var sykemeldt og de som var i jobb, sier Swärd.

– I sykefraværsarbeidet har vi fo-kus på både forebygging og oppføl-ging. Nærvær er utrolig viktig i beg-ge faser; lederen skal være tett på og ha hyppig kontakt, ikke bare den før-ste tiden, men gjennom hele syke-meldingsperioden. For å sikre kva-litet i oppfølgingsarbeidet, har vi ut-viklet det vi kaller ”Postmodellen”

– en rutinebeskrivelse som ivaretar riktig oppfølging, ansvarsforhold og bruk av NAV og bedriftshelsetje-nesten. Dette har også vært en viktig suksessfaktor, sier Swärd.

Jobb målrettetHøsten 2006 innførte bedriften et arbeid kalt ”Det nytter”. I dette ar-beidet var målet å jobbe mer mål-

rettet og systematisk med de tyng-ste fraværssakene. Her ble det fokusert på å dele kompetanse og å bruke de rette instanser og verk-tøy for å sikre kvalitet i oppfølgings-arbeidet og å få til varige løsninger. For å få dette til, måtte de ha kom-petente ledere. Posten har satset på kontinuerlig kompetanseheving av ledere på alle nivåer i konsernet.

– Kombinasjonen av måling og opp-følging har vært og er viktig. På den ene siden er sykefravær en viktig KPI for lederne, og på den andre siden ut-vikler vi verktøy som ivaretar godt sykefraværsarbeid. Denne kombina-sjonen har hatt stor eff ekt. Vi har år-lig HMS-lederopplæring og kontinu-erlig fokus på kompetanseheving av lederne. HMS er øverst på agendaen på ledermøter, sier Swärd.

– Trivsel på arbeidsplassen er vel-dig viktig. Parallelt med nedgangen i sykefravær, har organisasjonsun-dersøkelsen vår vist stigende resul-tater, og vi har hatt mer fokus på å holde de ansatte friske, sier HMS-di-rektøren.

– Det er medarbeidere og ledere på alle nivåer i organisasjonen som er grunnen til den gode utviklingen. Vi er ydmyke overfor den gode tren-den som våre tall viser, og vi holder fortsatt høyt fokus på området, sier Swärd.

Har fokus på HMS– Oppskriften som har fungert for oss, har vært å sette HMS øverst på agendaen. Våre ledere har vært tett på den sykemeldte tidlig og sett et-ter løsninger og muligheter. Det-te har vi gjort i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV. Dess-uten er det viktig å fokusere på fore-bygging og friskvern. Til slutt er det også essensielt å ha kompetente ledere og utvikle disse videre, sier Swärd.

”Oppskriften som har fungert for oss, har vært å sette HMS øverst på agendaen.”Johan Swärd,HMS-direktør i Posten NorgeFOTO: BIRGER MORKEN, POSTEN NORGE AS

HOLDER DE ANSATTE FRISKEFokus på forebygging av syk-dom og tett oppfølging av de som er ute i sykemelding har fått ned sykefraværet i Posten.FOTO: POSTEN NORGE AS

NYHETER

HEGE KOFSTAD

redaksjonen@mediaplanet.com

■ Spørsmål: Hvordan skal din bedrift få ned sykefraværet?

Svar: ■ Posten Norge hadde fl ere prosent høyere sykefra-vær enn landsgjennomsnit-tet. To år senere er statistikken langt hyggeligere.

I PRAKSIS

SETT HMS PÅAGENDAEN

A MEDIAPLANET

SEETTTTTTTTT HHHHH HMSMSMSMSMSMS PPP PÅÅÅÅ

2TIPS

FAKTA

■ Det totale sykefraværet var på 6,3 prosent i 2. kvartal 2010, en nedgang på 10,7 prosent fra i fjor.

Det egenmeldte ■ fraværet ut-gjorde 0,8 prosent, en økning på 2 prosent fra samme kvartal i fjor. Legemeldt sykefravær sank fra 6,3 prosent i 2. kvartal 2009 til 5,5 prosent i 2. kvartal 2010. Dette innebærer en prosentvis nedgang på 12,3 prosent.

Sykefraværet ■ er nede på samme nivå som i 2. kvartal 2005. Sykefraværet har nå falt

markant i to kvartaler på rad. Legemeldt sykefravær for ■

kvinner på 7,1 prosent og 4,3 prosent for menn. . Kvinner er generelt noe mer syke på grunn av svangerskap.

Sykefraværet i ■ 2. kvartal var høyest innen helse og sosiale tjenester med 7,7 prosent og lavest innen eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting med 3,4 prosent, samt og informasjon og kommunikasjon med 3,4 prosent.KILDE: NAV.NO

Sykefraværet minsker

– Manglende inntak av måltider kan være årsaken til at arbeids-oppgaver ikke blir gjennomført. En klassisk feil er om arbeids-takerne ikke spiser frokost, sier Helle Gulbrandsen, daglig leder i Smart Trening AS.

Ustabil prestasjonDropper de ansatte frokost, fun-gerer ikke hjernene eller krop-pene deres på grunn av mangel på drivstoff . Drikker man kaff e og tar en bolle, skyter blodsuk-keret og energinivået i været, før det etter en liten stund faller like raskt. Svingningen i blod-sukkeret fører også til svingnin-ger i arbeidsprestasjon og hu-mør.

Jevn energiEt godt kosthold gir jevn ener-gi, og stimulerer også til økt ak-tivitet etter jobb fremfor å lande i sofaen. Dette fører igjen til ro-ligere søvn fordi man har brukt kroppen. Ved å innta riktige næ-ringsstoff er, fungerer immun-forsvaret bedre og sjansene for å bli syk, trett og utmattet redu-seres.

Kostholdstips Spis alltid frokost! Karbohydra-ter, proteiner, litt fett og gjerne et eple. Spis frokost, mellommål-tid, lunsj, mellommåltid num-mer 2, middag og kvelds. Ta med deg en yoghurt til mellommål-tid før lunsjen og et eple og noen nøtter etter lunsj før middag. La det alltid være proteiner, grønn-saker eller sunt fett i måltidene, og spis dobbelt så mye grønnsa-ker som du spiser i dag.

Helle Gulbrandsen,daglig leder, Smart Trening ASFOTO: MONICA LARSEN

ERNÆRING

Presterer bedre med riktig mat i magenFor at arbeidstakerne skal prestere best mulig, må de ha et sunt kosthold. Har du tenkt over at man-glende engasjement, lite energi og laber arbeids-innsats kan være knyttet til feilaktige matvaner?

KJERSTI NELSON

redaksjonen@mediaplanet.com

I 15 år har Løvetann AS jobbet med å gjøre lunsjen til dagens høydepunkt for bedrifter i Oslo og omegn.

De bedriftene som bruker Løvetann har en dedikert kantinebestyrer som vier all tid på sine kunder. – Våre medarbeidere får eierskap til sine kantiner, og har stor fokus på ”hjemmelaget” mat og service, sier Løvetanns gründer og daglige leder Merete

Anfinnsen.Noen ser på løvetann som ugress. Hadde de visst hva den kan kurere, hadde de endret sitt syn på denne vakre, gule vårblomsten. Den er noe av det mest standhaftige som finnes i naturen. Det er intet tilfeldig navnevalg.

Sunt og godtFrokost er kanskje blant dagens viktigste måltider, men lunsj er det måltidet som skal bidra til en hyggelig pause midt i arbeidsdagen, og sørge for at energien holder seg jevn. Løvetann har ingen kasse. Det gjør at det heller er fokus på trivsel og god mat enn penger og kø. Det er i tillegg mer hygienisk uten kontakt mellom penger og mat. Med Løvetann på laget blir det heller ikke typiske, usunne kioskvarer å få. – Vi arbeider også

med å unngå flest mulig kunstige tilsetningsstoffer i maten, sier Merete.

Internasjonalt susMange av Løvetanns ansatte ”løvetenner” har forskjellig etnisk bakgrunn. Kundene elsker nye smaker fra Asia, Europa og andre verdensdeler. – De viser alle en imponerende omsorg for de menneskene de lager lunsj til. En innsats de får mye igjen for i form av ros og positive tilbakemeldinger.Løvetann tilbyr et skreddersydd kantinekonsept tilpasset den enkelte bedrifts behov, i tillegg til prosjektering og analyse. – Vi har holdt oss til Løvetann-konseptet i 15 år, og har tilfredse medarbeidere og tilfredse kunder. Av samme årsak har vi et veldig lavt sykefravær blant våre egne ansatte.

Lunsj med omsorg

I tillegg drifter vi kantiner og er underleverandør til bakerier, kurs/konferanse og møtevirksomhet.

Vi tilbyr catering til både bedrifter og private, og kan levere alt du/dere trenger til deres arrange-menter. Vi skreddersyr event etter deres ønsker, og stiller med alt av utstyr og personell.

Vår spesialitet – Lunsj: Vi leverer et lunsjtilbud som er komplett for kunden Hjelper kunden med nye løsninger for kan-tine, driftet eksterntAlltid ferske produkter av høy kvalitet Hjemmelaget sunn mat fra eget kjøkken Personlig service til hver enkelt kunde Spennende og nyskapende produkter Stor variasjon og alltid noe nytt

Klappet og Klart produserer og distribuerer fersk lunsj til bedriftsmarkedet. Eksempelmeny 1 kr 39,50

Uke 1Mandag: Ciabatta med egg, bacon og salatTirsdag: Pastasalat med kylling og pestoOnsdag: Foccaciabrød med salami, soltørket tomat og kremostTorsdag: Grønn salat med krepsehaler og urtedressingFredag: Grov baguette med Jarlsberg og røkt skinke

Konsept 2 kr 47,50Minibuffet/påleggsfatPris er per person/dag (min. 20 personer) ekskl. MVADette er et lunsjkonsept hvor de ansatte forsyner seg selv med pålegg, brød, smør oggrønnsaker. Pålegget kommer anrettet på fat - en delikat og hygienisk måte å forsyneseg på. Vi beregner i snitt 4 brødskiver til hver samt 5 – 6 typer pålegg. tomat, agurk,paprika etc. kommer ferdig oppskåret ved siden av.

Konsept 3 kr 58.50“Full pakke”Pris er per person/dag ekskl. MVAMinibuffet/påleggsfat + fredagskos, varm mat en gang i uken, drikke og fruktkurv.

Klappet og Klart AS Grenseveien 73, 0663 Oslo Kontor: 22 18 11 11 Mobil: 91 35 43 42 Fax: 22 65 86 09 e-post: mail@klappetogklart.no www.klappetogklart.no

10 · DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

PROFILMaritBreivik

Alder: ■ 55 årStilling: ■

Coach lag-spillidretter, Olympiatoppen. Tidligere hoved-trener for det norske håndball-lanslaget gjennom 15 år.

Meritter: ■ Siden gjennom-bruddet med EM-bronse i 1994 er det blitt fi re EM-gull, ett VM-gull og totalt 13 internasjo-nale medaljer. Norge var under Breiviks ledelse regjerende europamester frem til desem-ber, er regje-rende olympisk mester og vant dessuten VM i 1999.

Spørsmål: Hvordan får Marit Breivik unike, individuelle talenter til å bli unike lagspillere?Svar: Gjennom å defi nere individuelle behov og arbeidsoppgaver sammen med spillerne.

Etter å ha samlet edelt metall i 15 år, satte Marit Breivik kronen på sitt tre-nerverk med olympisk gullmedalje i Beijing 2008.

Hvor mange ganger håndballjentene har entret seierspallen har suksesstre-neren selv mistet oversikten over, men hun tror at mer enn 70 spillere har tatt medalje under hennes trenergjerning. Hva er så forklaringen på denne formi-dable suksesshistorien?

– Forklaringen er rimelig enkel, sier hun og forklarer, helt enkelt:– Det har vært mange som har bidratt med det beste i seg selv for at laget skul-le nå felles mål.

Involver den enkelteSom trener for et lag av Norges fremste håndballtalenter hadde Breivik like-vel et særskilt ansvar for å dyrke frem det beste i alle disse bidragsyterne. In-volvering er et viktig stikkord, og selv mener hun at hun også som leder gjen-nomgikk en utvikling i løpet av sin trenergjerning.

– Jeg ble bedre og bedre til å involvere den enkelte som skal bidra til resultatet. Det å være trener og leder blir en person-lig sak, stilt direkte overfor den som skal prestere og levere mye av seg selv. Det

gjelder å være veldig konkret på oppga-venivå, terpe på hvordan vi skal gjøre job-ben og hva som kreves av den enkelte for at laget skal nå et felles mål, sier Breivik.

Lag konkrete avtalerBryt laginnsatsen ned i konkrete opp-gaver for enkeltspillere. Det høres kan-skje enkelt ut, men krever selvsagt spil-lere som er dyktige individuelt. Å skape et nummer 1-lag av en gruppe spillere som hver for seg er enere, er ikke gjort av seg selv.

– Mine erfaringer er at en må stimu-lere til individuelle ambisjoner og se på hva som er spillernes individuelle behov. Dette knyttes sammen med hvil-ke av spillerens styrker som må til for at laget skal nå målet. Dette er meget vel mulig å kombinere, sier Marit Breivik.

Individuell dyktighet ■ kommer på mange plan, samarbeidsevne er også en individuell evne.

– Dyktighet bør fi nnes både i opp-gaver alene og i oppgaver i samspill. Jeg har blitt nysgjerrig på de indivi-dene som i utgangspunktet kan frem-stå litt egoistiske. Hvis en går inn i et samarbeide med dem ser en at de har en brennende lyst til å bli god. Selvre-aliseringskraften deres er det viktig å lede inn i samspill. Det har gjort la-get vårt enda bedre, og har blant annet medført at vi har kunnet stabilisere

oss på et veldig friskt nivå.

Ha en åpen lederstilÅpenhet er nøkkelen til å håndtere eventuelle primadonnaer, når og hvis de skulle dukke opp.

– Hvis noen kun blir opptatt av sin egen prestasjon, er det en lederrolle å dra dem inn i gruppen og få dem med i fellesskapet. Da handler det igjen om å være konkret og åpen, sier Breivik, nå coach ved Olympiatoppen.

– En lærer mer om spillerne, og de om seg selv, i slike situasjoner. I hvor stor grad tar vi medansvar? I hvor stor grad forklarer vi feil med svikt hos andre? Vi fi kk til en veldig god kultur for dette på landslaget, med ikke å fi nne synde-bukker, men ta ansvar over hele linjen, forklarer hun.

Det er lov å feileEtter x antall gull- og sølvmedaljer, hvordan holder man så motivasjonen oppe over tid?

– Motivasjonen øker når selvtilliten øker. Og for å få selvtillit er det viktig å ha fokus på det en mestrer. Det går ikke an å leve livet, eller spille håndball, uten å gjøre feil eller mislykkes i noe, men det går an å være så godt rustet at en tåler å mislykkes, sier hun.

Man må tåle at ikke all innsats blir belønnet med glitrende gull, og sam-

tidig ha pågangsmot til å strekke seg ekstra langt etter gullet neste gang.

– Det gjelder å være åpen på hva som foregår, og konkretisere hva vi kan få gjort noe med. Jobben til lederen går ut på å få med hele laget i forhold til det en tror kan skape fremgang, eller snu en trend.

– Er det fordeler på lang sikt med å møte motgang?

– Hvis vi samlet erkjenner at det er noe som ikke er godt nok, og samler oss om hvordan vi kan løfte oss, da har motgan-gen styrket både fellesskapet og arbeids-moralen. Man må være dristig for å bli en god leder. Dristig i forhold til å stole på medmennesker, og dristig i forhold til å prøve ut nye ting. Man må være villig til å stå i uvisshet og se hvordan ting går. Min erfaring er at det er det som skaper utvik-ling, og da kan en ikke gardere seg hele tiden. Man må til og med tåle at det kan gå dårligere enn du hadde håpet på.

– Når er det riktig for en leder å gi seg?

– En leder skal ha lyst og evne til å stimulere, inspirere og utfordre. Hvis du mister den lysten eller utviklingen stop-per opp, vil det være bedre å slippe andre til. Det er et klart lederansvar å oppnå resultater, men du skal ha glede av å lede.

Få alle til å bidra medsitt beste for å nå målene

ANDERS RASCH

redaksjonen@mediaplanet.com

LEDER TIL LEDEROSLO

INSPIRASJON

INKLUDER ALLEINKLUDDERER AALLE

3TIPS

Flere tydelige ledere i 2011?– Vi bidrar til varige endringer!

CoachPartner hjelper bedrifter bl.a. med å utvikle» Verdiforankret ledelse» Coachende ledere» Trygge og tydelige ledere» Flere kvinner som ledereVi tilbyr coaching og utviklingsprosesser tilpasset din bedrift.Tlf: 4000 3744 - post@coachpartner.no - www.coachpartner.no

Margaret PaaschePartner, coachog prosessveileder

Nina TomterPartner, coachog prosessveileder

DESEMBER 2010 · 11DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ALLE MÅ BIDRA– Jeg ble bedre og bedre til å involvere den enkelte som skal bidra til resulta-tet, forklarer Marit BreivikFOTO: ANDERS RASCH

Marit Breiviks tips til ■god ledelse i motgangstider:

Involver alle

1 Skap innsikt og forståelse for situasjonen gjennom å involvere medarbeidere i realitetene.

Kartlegg situasjonen

2 Fremstill en oversikt over hvilke vanskeligheter eller utfordringer vi står overfor.

Kartlegg ressurser

3 Få oversikt over og ta i bruk de ressurser som finnes internt i forhold til å finne konstruktive muligheter i situasjonen.

Skap engasjement

4 Led gruppen mot engasje-ment og skap oppslutning om hvilke prioriteringer som må til for å nå nye mål.

Skap en kultur

5 Motiver gruppens medlem-mer til å bruke energi på det en får gjort noe med.

BREIVIKS BESTE TIPS

5

12 · DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

INSPIRASJON

Ledere må være beinharde i krisetider

DemotiverteEn undersøkelse gjennomført av Right Management viser at norske ansatte var blant de aller minst mot-iverte til å gå gjennom omstillings-prosesser under krisen. Over halv-parten av alle ansatte føler seg de-motivert og frakoblet etter omstil-ling og nedbemanning. HMS-bran-sjen har hatt en nærmest eksplosiv utvikling de siste årene, og mange bransjefolk er nå bekymret for at HMS blir et nedprioritert område i kjølvannet av fi nanskrisen.

Ja takk, begge delerTidligere direktør for Næringslivet hovedorganisasjon (NHO), Karl Glad, har vært gjennom fl ere perioder med røff sjø i norsk og internasjonalt næringsliv. – Det går an å få til begge deler, sier han.

Glad peker på at ansatte alltid blir påvirket av dårlige tider og at mange føler utrygghet. – Slike omstendig-heter er selvfølgelig aldri positivt for arbeidsmiljøet, sier han. Nærings-livslederen mener likevel at det går an å komme gjennom dårlige tider

uten at det blir krise for arbeidsmil-jøet og sikkerheten.

En annerledes kriseFinanskrisen skiller seg fra tidligere erfaringer Glad har gjort seg. – Min

erfaring fra tidligere har først og fremst vært nedgangstider som har skyldtes faktorer inne i bedriften.

Han mener at restrukturering og omstilling i slike tilfeller kan frem-stå som positivt for de ansatte – at

ansatte ofte får følelsen av at ”nå skjer det noe”. Finanskrisen har deri-mot vært en utvendig trussel. Derfor mener han at denne krisen har vært vanskeligere å håndtere.

Fortsatt tøffe takNæringslivslederen sier at det fort-satt er veldig tøff e tider i mange bransjer, spesielt for bedrifter som møter internasjonal konkurranse. Han forteller at det fortsatt er man-ge selskaper som strever og som må gjøre kostnadstilpasninger og kutt for å overleve.

Må være beinhardeI vanskelige tider er det spesielt vik-tig at ledere gir klare beskjeder og tar de grepene som må til. – Mitt råd til ledere i krisetider, er rett og slett at de må bestemme seg for å gjøre det som er nødvendig for å komme i mål med lavere inntekter, sier den tidli-gere NHO-direktøren.

– For å komme dit, må de være beinharde, sier Glad.

Ikke glem HMSNæringslivslederen understre-ker at det er viktig å holde hodet kaldt og ikke la innsparing gå ut over HMS dersom man opplever en krisesituasjon. – Lederne må klare å komme gjennom kriser og ned-skjæringer uten at det går på be-kostning av ansattes sikkerhet og helse, sier han.

”Ledere bør klare å komme gjennom kriser uten at det går på bekostning av sikkerhet.”

Karl GladTidligere direktør for NHO

Finanskrisen har vært en tøff utfordring for bedrifter og ledere, og mange selska-per må fortsatt kutte i stab og kostnader. Siden før kri-sen satte inn, har arbeids-ledigheten økt med 65 pro-sent i Norge.

KJERSTI NELSON

redaksjonen@mediaplanet.com

ARBEIDSMILJØPERMITTERINGER

FAKTA

De første tegn ■ på en fi -nanskrise begynte å gjøre seg gjeldende sommeren 2007, men den ble akutt i september 2008. Nå, i siste del av 2010, synes fortsatt klare ringvirkninger et-ter krisen.

Redusert etterspørsel ■ fra husholdninger, bedrifter og fra utlandet medførte kraftig fall i produksjonsnivået. Dette førte i sin tur til fall i etterspørselen et-ter arbeidskraft, og mange ble stående uten jobb.

Sammenlignet med ■ tall fra før krisen satte inn sommeren 2007, ser vi at det i juni 2007 var

44 273 personer helt uten jobb i Norge, mens det i juni i år var 71 627 ledige.

I oktober 2010 ■ var det regis-trert 69 800 ledige. Dette utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken og er en økning på nesten 65 prosent siden før krisen.

Det er ventet svak vekst ■ i norsk økonomi fremover, noe som sammen med en forven-tet voksende arbeidsstyrke vil føre til ledighetsvekst. For 2011 er den registrerte ledigheten an-slått å utgjøre 2,9 prosent av ar-beidsstyrken.KILDE: NAV.NO

Arbeidsledighet fra september 2008 til dags dato:

– Posten har lang erfaring med omstillingsprosesser. Å væ-re redelig overfor de ansatte er nøkkelordet, sier HMS-direk-tør i Posten Norge, Johan Fred-rik Swärd. – Dette området har vi jobbet med i minst 10 år. Et-ter hvert har vi opparbeidet oss mye kunnskap og gode erfarin-ger.

Åpne prosesser, størst mulig forutsigbarhet og god dialog er viktige forutsetninger for trygg-het, tillit og aksept ved omstil-ling. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsgiver skal sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig i en slik situasjon.

– Vi har vært ryddige i proses-sene og hatt sterkt fokus på re-delighet overfor våre medarbei-dere. Postens ledere har gjen-nom hele perioden vi har jobbet med dette, hatt et langsiktig perspektiv innenfor HMS-ar-beidet. Det har hatt stor betyd-ning for at vi opplever at det går så bra i de fl este tilfellene, sier han.

I en situasjon med potensi-elt store forandringer, er gode medspillere essensielt. – I om-stillingsprosesser er det spesi-elt viktig å fremheve et åpent og godt trepartssamarbeid mellom vernetjenesten, fagforeningene og arbeidsgiver.

– Men det aller viktigste er kanskje å huske på at vi arbei-der med mennesker, og at en åpen dialog mellom leder og medarbeider er oppskriften på suksess når det gjelder å fi nne gode løsninger, sier Swärd.

OMSTILLING

Slik unngår du misfornøyde ansatte Lang erfaring har overbe-vist ledelsen i Posten om at redelighet varer lengst.

VÆR LØSNINGSORIENTERT– Mitt råd til ledere i krisetider, er rett og slett at de må bestemme seg for å gjøre det som er nødvendig for å komme i mål med lavere inntekter, sier Karl Glad, tidligere direktør i NHO.FOTO: WWW.SHUTTERSTOCK.COM

FOTO: WWW.SHUTTERSTOCK.COM

FOTO: WWW.SHUTTERSTOCK.COM

14 · DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

NYHETER

Noen av årsakssammenhengene er knyttet til fysisk belastning, andre til mer stillesittende arbeid. Sta-

dig mer forskning tyder på en sam-menheng med generelt stress.

– Jobber man mentalt, så øker den muskulære belastningen, si-er Knut Inge Fostervold, fagsjef og nestleder i Norsk forening for ergo-nomi og human factors (NEHF).

Ha god belysning Sammenhengen mellom synskre-vende arbeid og resten av det mus-kulære systemet kan nå dokumen-teres. For å redusere visuell slitasje, anbefaler Fostervold tilfredsstil-lende belysning, å unngå blenden-de lys (også indirekte), at synshjel-pemidler tilpasses korrekt og at du tar mikropauser ved å kikke på noe på avstand. Det er gunstig å kunne se delvis ned på en skjerm, og stør-

re skrift gir mindre belastning.Dagens ergonomiske møbler er

av god kvalitet, men bord bør tilret-telegges aktiviteten. Bord med fl at front passer ikke til dataarbeid.

– Du bør ha bue å sitte i så det blir naturlig å bruke bordplaten til underarmsstøtte. Der er det fortsatt en del å hente, spesielt for folk som driver med repetitivt arbeid.

Vanlig mus krever fi nmotorikk og langvarig statisk aktivitet er skadelig. Du bør derfor variere med funksjonstastene.

– Poenget er at det reduserer sta-tisk belastning på fi nmotorikken.

Vær i aktivitetKroppen er ikke skapt for statisk aktivitet. Fostervold anbefaler

avvekslende aktiviteter. – Vi har samme slags egenskaper

som huleboerne hadde, forteller han. – Selv om vi tilsynelatende er svært tilpasningsdyktige, stresser det systemet når tilpasningene går på tvers av det naturlige. Sannsyn-ligvis har det en akkumulerende ef-fekt og kan slå ut i uhelse og stress.

Ergonomi trekkes ofte inn et-ter at man har fått problemer. Det man oppnår da er kompromisser.

– Å få inn ergonomi i planleg-gingsfasen er det aller viktigste grepet man kan gjøre for å reduse-re belastninger i forhold til kontor-arbeid. Man må bli proaktiv.

Slik unngår du muskel- og skjelettplager

GUNN IREN KLEPPE

redaksjonen@mediaplanet.com

■ Spørsmål: Muskel- og skje-lettskader er en av hovedgrun-nene til det høye norske sy-kefraværet. Hvordan kan man forebygge dette?

Svar: ■ På kontorarbeidsplas-sene er stillesittende arbeid med langvarig statisk aktivitet det største problemet.

■ Ergonomi søker å tilpas-se miljø, produkter og arbeids-systemer til mennesket. Formå-let er å fremme helse, forebygge plager og bedre komforten. Be-driftsfysioterapeut Anne Bol-stad, styremedlem i Faggruppen for ergonomi, gir deg tipsene:

Vær føre var

1 Det er bedre å søke gode fy-siske og organisatoriske ar-beidsbetingelser i utgangspunk-tet enn å reparere skader i etter-kant.

Planlegg godt

2 Du oppnår best nytte når be-driftsfysioterapeuter og-ergonomer sammen med aktuelle ansatte deltar i planleggingsfasen ved design av nye arbeidsplasser, produkter og utstyr samt ved en-dringsprosesser og nyinnkjøp.

Forbedre

3 I andre instans kan bedrifts-fysioterapeuter og -ergono-mer hjelpe med kartlegging og forslag til forbedring av eksiste-rende arbeidsmiljøer. De kan og-så bistå med opplæring i forhold til innstilling og bruk av arbeids-utstyr, arbeidsteknikker, stress-mestring og treningstiltak.

Kartlegg

4 Gjør systematiske kartleg-ginger, opplæringstiltak og forbedringstiltak på forhånd istedenfor å vente til ansatte har fått plager og sykefravær.

Ta grep – tjen mer

5 Vi vet at komfort, trivsel og god sikkerhet øker kvalite-ten og produktiviteten i arbeidet og reduserer faren for plager, syke-fravær, ulykker og turnover. God ergonomi er derfor god økonomi.

ERGONOMI-TIPS

5

Knut IngeFostervol,fagsjef og nestle-der i Norsk foren-ing for ergonomi og human factors

En undersøkelse utført av det danske arbeids-miljøinstituttet fant at styrketrening kan redu-sere muskelsmerter i nakken betraktelig. Del-tagerne utførte fem bestemte øvelser over en periode på 10 uker.

Rehabiliter med trening

2. ÉNARMSTREKK Stå med et kne på en benk og støtt deg med armen på samme side. Vekten trek-kes med den frie armen mot nedre del av bryst-kassen. Når vekten rører brystkassen, senkes den kontrollert.

3. SKULDERTREKK Stå med armene utstrakt med håndvektene nede foran kroppen. Vektene løftes i en rett linje tett inn-til kroppen til de når midt-en av brystkassen, før de senkes igjen. Albuene skal peke opp og ut, og vekte-ne skal under hele øvelsen være plassert lavere enn albuene.

5. SKULDERABDUKSJONStå med håndvektene hengen-de ned på hver side av krop-pen. Vektene løftes ut til siden og opp til armene er vannrette.Senk dem så kontrollert ned igjen. Albuene skal ha en lett bøy under hele bevegelsen.

4. SKULDER - BAKSIDELigg på en benk 45° foroverlent, med håndvektene hengende ned mot gulvet. Vektene løftes ut til siden og opp til armene er vannrette, før de senkes kontrollert igen. Albuene skal ha en lett bøy under hele øvelsen.

---

1. SKULDERLØFT Stå oppreist med vektene langs kroppen. Løft skuldrene i en jevn bevegelse mot ørene og senk dem så kontrollert.

Det er viktig at øvelsene utføres riktig, ta derfor kontakt med en instruktør. Optimalt bør du trene 3 ganger i uken, med øvelse 1, 2 og 5 den ene dagen, og øvelse 1, 3 og 4 den neste dagen. Start med 2 sett av hver øvelse, 12 repetisjoner. Øk så til 3 sett, og etter 4 uker kan du redusere antall repetisjoner (8-10 stk.) og øke vekten på manualene.

FOREBYGG PLAGER

MEDIAPLANET

FOFOOREREEREREREBYBYBYBYBYBYGGGGGGGG

4TIPS

GRAFIKK: ERLEND LANS PEDERSEN

A Brand of Scandinavian Business Seating

HÅG CAPISCO PULS™

Ønsker du både design og ergonomi?

HÅG lanserer HÅG Capisco Puls.

For mer info: www.hag.no

Design: Peter Opsvik

Foto

: Per

Gun

nars

son

pgfo

togr

af.c

om

PASSION FOR MOVEMENT

Besøk vår hjemmeside

Hos oss finner du gode ergonomiske løsninger for kontor, lager og industri!

16 · DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

EKSPERTPANEL

Uavhengig av bransje og størrelse er den største utfordringen å styrke den hel-sefremmende delen av HMS-arbeidet. Ar-beid gir helse når det er meningsfullt og håndterbart. Mange virksomheter er fl in-ke til å begrense risiko. Færre har hoved-fokus på faktorer som fremmer helsen til de ansatte, selv om dette defi neres som et hovedmål i arbeidsmiljøloven. En helse-fremmende tilnærming utløser engasje-ment og en positiv utvikling. Vi tror dette engasjementet kan brukes til å styrke det tradisjonelle HMS-arbeidet.

Vi vet at bevissthet rundt sykefraværs-rutiner er viktig. Det er en god idé å sam-le de ansatte til et møte for å gå gjennom regler og gjensidige forventninger. Tema-et kan så tas opp med jevne mellomrom, f.eks. på personalmøter. Videre må ledere ha tett oppfølging av sykemeldte og he-le tiden spørre hva som kan gjøres for å få den ansatte tilbake på jobb. Det er vik-tig å være raus med tilretteleggingstil-tak, spesielt fordi det fra politisk hold nå kommer krav om mer aktivitet gjennom gradert sykemelding.

Det er mange utfordringer når det gjelder lysterapi-/dagslyslampebransjen. Den største er å få forståelse for hvor vik-tig lys er for alle når vi er inne i mørke-tiden. Den vanlige innebelysningen som man ofte har på kontoret/arbeidsplassen lyser sikkert veldig godt, men den man-gler det hvite naturlige lyset med rik-tig styrke, minst 2500 lux. Øynenes opp-tak av naturlig lys påvirker og regulerer mange ting, blant annet søvn, humør, jetlag, energi og ikke minst døgnrytme.

Ansatte som merker mørketiden ne-gativt på kroppen, påfører gjerne bedrif-ten sykefravær. Når man vet hva en fra-værsdag koster, er ikke regnestykket når det gjelder inntjening så vanskelig. En god enmanns lysterapilampe koster rundt 2000 kroner. Det fi nnes også dyre-re varianter der fl ere kan benytte sam-me lyskilde. Husk at én dags sykefravær koster mer enn innkjøpet av en lystera-pi-/dagslyslampe. Det fi nnes også lyste-rapibriller med full bevegelsesfrihet som man kan benytte mens man jobber.

Undersøkelser viser at halvparten av norske arbeidstakere sliter med en el-ler fl ere stressplager. Vi er slitne. I dag er mangelen på tid til å hente seg inn igjen i en hektisk hverdag et større problem enn vår fysiske og psykiske belastning. Vi må lage rom for å hente ny kraft og energi. Jeg ser det som svært viktig at helsefrem-mende arbeid får større fokus og kommer inn i bedriften som et strategisk virke-middel. Fokus på god helse må forankres på ledernivå.

Man må tilrettelegge og ha fokus på tiltak som oppfordrer ansatte til å ta an-svar for egen helse. Informer og tilrette-legg for at ansatte kan få forståelse for hva det innebærer. Sats på helsefremmende tiltak som forebygger stress, slitenhet, eff ektivitetslekkasje, uoppmerksomhet samt forebygger muskel- og skjelettpla-ger – tiltak som har fokus på velvære og det å kunne hente seg inn igjen. Mange trenger overskudd og motivasjon for å gjøre nødvendige endringer i egen livs-stil.

Det er viktig å skape prosesser der både ledere og ansatte deltar aktivt for å fi nne frem til hva som fremmer helse på den enkelte arbeidsplass. Det gjelder å ut-forske mulighetene i et bredt og langsik-tig perspektiv. Organisering og kontinu-erlig utvikling av selve virksomheten er like viktig for helsen som det sosiale ar-beidsmiljøet. Ledere må legge til rette for et aktivt medarbeiderskap, bli godt kjent med de ansatte og inkludere dem i beslut-ningsprosesser.

Bedriftsledere bør kanskje forstå at personer reagerer forskjellig på lysman-gel i de mørkeste månedene. Forskjel-len på menn og kvinner er stor. Kvinner har 60 prosent større plager i mørketiden enn menn. Vær oppmerksom på at leng-de og styrke på sesjonene er individuelt, men alle har behov for hvitt lys. Det fl yt-ter kroppen fra sovende til våken tilstand. Det er selvfølgelig mye psykologi i denne terapien, men det påvirker også kroppens kjemiproduksjon. Den er annerledes når kroppen hviler enn når den presterer.

Konkrete tiltak som ivaretar individuelle behov og som kan bli en del av deres hverdag. Sett ty-delige mål med de tiltak som settes i gang og sørg for at medarbeiderne føler eier-skap til det som skal gjennomføres. Endre fokus generelt fra fravær til nærvær. Bruk ressurser på å holde friske medarbeidere friske. Det er viktig å tilrettelegge, sam-tidig som man må stille tydelige krav og sørge for at viktig informasjon foredles fra kunnskap til kompetanse og foran-kres i bedriftens kultur. Her må lederen selv være deltakende.

Spørsmål 1:Hvilke utfordringer ser du som de største innenfor HMS-arbeidet i din bransje?

Spørsmål 2:Hva vil du anbefale bedrifts-ledere å satse på for å bedre sitt HMS-arbeid?

Spørsmål 3:Hvilke tiltak anbefaler du ledere som ønsker å redusere sykefraværet i sin bedrift?

Anne-Grete Martinussen, fagansvarlig, Idébanken

Jostein Lynum, daglig leder,Lynums Intrum

Åse Schiefloe, fysioterapeut, Bwell Norge AS

mle i enSett ty-

Idébanken er en inspirasjonskilde og verktøykasse

for alle som jobber for et mer inkluderende arbeidsliv

Sett tydelige mål!

DESEMBER 2010 · 17DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

– Om jeg hadde visst det jeg vet i dag om gode helse-, miljø- og sik-kerhetsteknikker (HMS), hadde det gjort jobben min som leder i politiet mye enklere, sier Vibe-ke Hein Bæra, som nå er region-direktør for Arbeidstilsynet Sør-Norge. Bak seg har hun mange års ledererfaring som blant annet på-taleleder i politiet før hun startet i Arbeidstilsynet.

Ingenting for pengene– Vi i Arbeidstilsynet stiller oss un-drende til hvorfor så mange fi rma-er betaler for bedriftshelsetjenes-ter (BHT), men ikke benytter seg av dem, sier Hein Bæra. Arbeidstilsy-net synes også det er rart at mange bedrifter velger å ikke støtte seg til BHT i det hele tatt.

Et annet problem er ifølge til-synsdirektøren at ledere ser på BHT og HMS-prosedyrer som noe lovpålagt og påtvunget, samt at lederne ofte ikke forstår hvordan bedriften deres kan få utbytte av tilbudet. – For å overleve morgen-dagens kamp om de fl inkeste og stadig mer kresne medarbeiderne, må bedriftslederne ha kunnska-pen og verktøyene som skal til for å skape en attraktiv arbeidsplass, sier direktøren.

En bedre bunnlinje Arbeidstilsynet minner om at sel-skaper som opplever krisesaker på grunn av dårlig oppfølging av de

ansattes helse, miljø og sikkerhet, ofte blir uthengt i mediene og fal-ler kraftig på børs. Mindre bedrif-ter risikerer også store tap som

følge av slike kriser, og det kan for mange være snakk om vinn eller forsvinn.

Tilsynet ser at det er viktig for al-

le typer bedriftsledere å få inn pro-fesjonell hjelp fra BHT til å kart-legge problemmomentene på den enkelte arbeidsplass. – Nedsatt ar-beidsevne eller trivsel hos de an-satte kan skyldes mange forskjel-lige grunner, sier Hein Bæra. Blant annet nevner hun musearm og stiv nakke fra kontorarbeid, fare for å kutte av seg fi ngre på et sag-bruk, belastningsskader eller fare for å få noe i hodet på byggeplas-ser og risikofaktorene ved gå inn i hjem med vold, møte folk med kniv, skytevåpen eller lignende i politiet, som Hein Bæra selv kjen-ner godt til.

Et verktøy for lederneEn bedriftshelsetjeneste vil ifølge Arbeidstilsynet hjelpe alle ledere på forskjellige nivåer med å kart-legge risikofaktorer i bedriften el-ler avdelingen. – Ledere er ofte de fl inkeste innen sitt felt, enten de er ingeniører, økonomer eller mure-re, men deres felt er ikke nødven-digvis HMS, sier Hein Bæra.

Hun sier at det derfor vil gjøre lederens jobb mer oversiktlig om man får inn spesialister fra BHT som kan hjelpe dem med disse pro-blemstillingene. – For å få en bæ-rekraftig arbeidsplass som er rus-tet for fremtidens strenge krav og konkurranse, må lederne slutte å tenke på HMS som noe kjedelig og lovpålagt, sier hun.

– Fremtidens ledere vil være av-hengige av å ha et kontinuerlig og systematisk HMS-arbeid hvor be-driftshelsetjenestene er benyttet for alt de er verdt, avslutter tilsyns-direktøren.

En verdifokusert lederstil gir morgendagens suksess

BENYTT MULIGHETEN. – Fremtidens ledere vil være avhengige av å ha et kontinu-erlig og systematisk HMS-arbeid hvor bedriftshelsetjenestene er benyttet for alt de er verdt. FOTO: JØRN FOUGNER

NYHETER

KJERSTI NELSON

redaksjonen@mediaplanet.com

Spørsmål: ■ Hvordan vinne kampen om morgendagens fl inkeste og stadig mer kresne arbeidstakere?

Svar ■ : Ved bruke bedrifts-helsetjenesten til å gjøre din bedrift mer trygg, behagelig og attraktiv for de ansatte.

UTNYTT HELSE-TJENESTEN

EDIAPLANET

UTNYNYYYTTTTTTTTTTT HHHHH HEELELELELSSSE-

5TIPS

FAKTA:

Kartlegge arbeidsmiljøet ■ ved din bedrift og vurdere risiko for helsekader

Måle fare for ■ hørselsskader ved hjelp av en støymåler

Måle luftkvalitet ■ på arbeids-plassen ved hjelp av luftmå-lingsapparat

Hjelpe til med å ■ fjerne farlige stoffer som f.eks. asbest, som var vanlig å bruke i vegger på 1960- og 1970-tallet

Foreslå og ■ arbeide for tiltak som kan forebygge helseskader

Vurdere sittestillinger, ■ av-stand til dataskjerm, mosjon, tøy og strekk

Overvåke og ■ kontrollere hel-

sen til arbeidstakerne i forhold til arbeidet de utfører

Følge opp personer ■ som blir utsatt for høyt stressnivå, fysisk belastning eller farlige stoffer

Gi tips o ■ g råd til ledere og an-satte

Tilpasse arbeidet ■ for hver og en arbeidstaker og deres livssi-tuasjon

Lære opp ledere ■ og perso-nell til å jobbe etter gode HMS-rutiner

Hjelpe til med ■ bedriftsinternt attføringsarbeid

! Les mer påwww.arbeidstilsynet.no

Dette kan BHT gjøre for deg:

Hva sier loven om HMS i ■bedrifter? Arbeidsgiver er bl.a. pliktig til å si-kre en helsefremmende arbeids-situasjon og trygghet mot skader, samt til enhver tid å holde en vel-ferdsmessig standard i samsvar med utviklingen i samfunnet. Lo-ven er omfattende og det er nød-vendig å forstå bestemmelsene. Se arbeidstilsynet.no/regelverk. Ar-beidsmiljølovens § 1.1, 4.3 og 4.4 er spesielt verdt å merke seg.

Hvordan kan Bedriftshel- ■setjenesten hjelpe lederne til å holde seg innenfor lo-ven? Bedriftshelsetjenesten informe-rer, kartlegger og tilrettelegger for bedriften slik at den kan holde seg innenfor lovbestemmelsene. Tje-nestene har personell som kjen-ner loven og kan veilede og hjelpe.

Hvordan vet jeg at tjenes- ■ten er lovlig og godkjent? Tjenestene må ha nødvendig kompetanse for det enkelte fi r-ma. Godkjente tjenester fi nnes på www.arbeidstilsynet.no/bht-reg. Fra 2011 vil tilsynet reise ut og kontrollere helsetjenestene.

Kan Bedriftshelsetjenes- ■ten brukes som sakkyndig? Ja, Bedriftshelsetjenesten kan ek-sempelvis vurdere om arbeids-takere oppfyller visse helsekrav, f.eks. helsekrav og fysiske krav i tjeneste som røyk- og kjemikalie-dykkere.

BHT OG NORGES LOVERBirgit Espejord Jensen, jurist og leder for svar- og veiled-ningstjenesten i Arbeidstilsynet

Vi jobber for å:· Fjerne sykdomsfremkallende faktorer i arbeidsmiljøet· Forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og plager· Fremme helse og trivsel

Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester innen tradisjonellebedriftshelsetjenester med spesiell vekt på rådgivning, kurs og konsulenttjenester knyttet til HMS, sykefravær, arbeids-miljø og trivsel på arbeidsplassen. Alt tilrettelagt for din bedrift. Besøk vår nettside for mer informasjon!

www.hmsfinnmark.no

E-post: firmapost@hmsfinnmark.no Avd. Vadsø, Henry Karlsens plass 1, 9800 Vadsø

Avd. Mehamn, Værveien 15, 9770 Mehamn

Vi bistår til økt trivsel, produktivitet og verdiskapning i arbeidslivet.

HELSE MILJØ

SIKK

ER

HE

T

Agder Bedriftshelsetjeneste

NÅR ERFARING OG KOMPETANSE TELLER!siden 1977

et tverrfaglig ressurssenter for din bedrift•

• lokal forankring

• fast ansatt fagteam

on. e

nil n

o@t

hbre

dga

Østre Strandgate 75,4608 Kristiansand

tlf. 38 12 88 50 faks 38 12 88 60www.agderbedriftshelsetjeneste.no

En sterk, ærlig, utradisjonell og utfordrende bok om det å ta lederskap. I salg nå!

Skal du lese en bok om ledelse i år, så er dette boka.Bestill på: www.caf.no

18 · DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

FAGLIG INNSIKT

Skap en bærekraftig HMS-ledelse i fremtiden

I min bok ”Systematisk HMS-arbeid. Ledelse for organisatorisk bære-kraft” (Høyskoleforlaget 2010) hevder jeg at bærekraftige virksomheter krever nye ledelsesformer og åpenhet om økonomiske, sosiale og miljø-messige hensyn og motiver basert på fem prinsipper.

1. Bærekraftig HMS-le-delse skal sikre fremgang over tidDet norske HMS-regimet forut-setter ikke at enhver virksomhet har karismatiske ledere. Tvert om antar HMS-lovgivningen at ledel-sen må gjøres uavhengig av hvem som til enhver tid er ansvarlig le-der. HMS-forbedring er ikke noe som blir borte når ”HMS-ridder-ne” forsvinner. Det er ledelses-prinsippene, ikke minst prinsip-pet om kontinuerlig forbedring, som skal styre utviklingen i riktig retning.

2. Bærekraftig HMS-ledel-se forsterker andre områ-der for ledelseHMS-lovgivningen setter opp ideelle mål og krav, men på langt nær alt er spesifi sert og angitt. En god praksis for HMS-forbedring i en virksomhet kan fort bli mo-dell for andre virksomheter eller for andre ledelsesområder i egen virksomhet. Modeller for vellyk-ket HMS-ledelse vil vandre slik institusjonaliserte oppskrifter of-te gjør. Dessuten er bærekraftig HMS-ledelse et felles ansvar – dets endringskraft bygger på at ideene om forbedring, langsiktighet, ba-lanse og mest mulig lukkede pro-duksjonssløyfer deles av fl est mu-lig.

3. Bærekraftig HMS-ledel-se handler om sosial lik-het og rettferdighetEt ”fullt forsvarlig arbeidsmiljø”, ”føre var-prinsippet” og prinsip-pet om at ”forurenseren betaler” er eksempler på ideer som ideelt sett skal sikre likhet i tilgangen til gode og akseptable HMS-for-hold. Utfordringen for bærekraf-tig HMS-ledelse er å redusere av-standen mellom idealer og reali-teter på disse områdene. Derfor dreier HMS-ledelse seg også om å skape grunnlag for andre til å kunne oppnå akseptable forhold – det handler altså om sosial likhet og rettferdighet.

4. Bærekraftig HMS-ledel-se utvikler menneskelige og materielle ressurserKlodens ressurser har ulike vil-kår for å kunne forvaltes forsvar-lig. I moderne virksomheter drei-er det seg om å utvikle og forbe-dre kompetanse for å optimalise-re ressursbruken. Det krever be-lønningssystemer som anvender både indre og ytre insentiver (dvs. motivasjon, penger, berømmelse, status osv.) slik at kompetanseka-pitalen vokser i takt med behovet for bærekraftige løsninger. Dessu-ten er ledelse i seg selv ikke alltid belønnende. Bærekraftig HMS-le-delse må praktiseres slik at leder-

ne selv oppfatter forbedringene som forsvarlige. Da vil selve ledel-sesfunksjonen også være bære-kraftig.

5. Bærekraftig HMS-ledel-se sikrer naturens mang-fold Bærekraftig ledelse fremskaf-fer innovative løsninger tilpasset det naturgrunnlag, den teknologi og kompetanse som fi nnes lokalt. Det er en ledelsesidé som er for-skjellig fra en industriell logikk knyttet til standardisering av kompetanse, produksjon og pro-dukter. Bærekraftig HMS-ledelse anerkjenner, utvikler og anvender erfaringer og innsikter i hvordan naturens og det sosiale systemets lokale mangfold best kan sam-menføyes til løsninger som også på lang sikt er ønskelige.

Bærekraftig HMS-ledelse er en ny måte å lede virksomheter på. Det nye ligger i at virksomhetens driftsmodell er uendelig åpen, bå-de territorielt, bransjemessig og tidsmessig, og at virksomheten iakttar fl ere motiver og hensyn enn bare fortjeneste i sin verdi-skaping. Slik sett inneholder bæ-rekraftig HMS-ledelse ingen mo-ralsk pekefi nger, men et sett av prinsipper for den langsiktige og gjensidige avhengighet av natur, teknologi og sosiale systemer.

”Bærekraftig ledelse frem-skaffer innova-tive løsninger tilpasset det naturgrunnlag, den teknologi og kompetanse som fi nnes lokalt.”

ARBEIDSMILJØ

Skap en helhetlig HMS-ledelse

1Fokuser på humanressur-sene, kvalitetsforbedring i prosesser, produkter og

tjenester og på virksomheters samfunnsansvar for et bærekraf-tig arbeidsliv.

Håndter dine egne HMS-trusler først

2Hvor og hvor lenge skal vi godta uønsket risiko? HMS-ledelse bør om-

handle både helsetrusler og helse-fremmende tiltak.

Vis hvordan du kan øke lønnsomheten gjennom systematisk HMS-arbeid

3Enhver virksomhet har en ”skjult HMS-fabrikk”, men regnskapssysteme-

ne for HMS mangler. Unngå at HMS-økonomien blir ren retorikk og festtale, snarere enn metodikk og måling.

Vær bevisst på hvilket HMS-regelverk som gjelder

4Tilsynsorganene er spred-te og nisjefokuserte og metoder, tilsynspraksiser

og sanksjonsmidler varierer. Utfordringen ligger i å være tyde-lig på forventningen til tilsynsor-ganene.

Profesjonaliser HMS-ledelsen

5HMS-lederen er blitt en nøkkelperson.HMS-ar-beidet må systematiseres,

dokumenteres og synliggjøres, og det gjøres best av en person som har lært moderne HMS-ledelse.

TIPS FOR VELLYKKET HMS-LEDELSE

5

Coda gir mange muligheter. Med behagelig gyngefunksjon i sete - gjør Coda lange møter og konferanser til en komfortabel sitteopplevelse. Leveres i flere forskjellige farver – ensfarvet eller i tofarvekombinasjon,

med eller uten stopping. Med armlener har Coda opphengsfunksjon for bord. Rekkekobling er standard.

w w w. n c p . n o

CODA

Jan Erik Karlsen,professor ved Universitetet i Stavanger og forfatter av Systematisk HMS-arbeid.

FOTO: UNIVERSITETET I STAVANGER

Hva bør jeg gjøre hvis jeg mistenker at en kollega er ruset på jobb? Hvordan

håndterer jeg en bekymringsmelding om at en av mine

ansatte drikker for mye? Vil blodprøven jeg avga under en helsesjekk hos

bedriftshelsetjenesten kunne avsløre bruk av illegale rusmidler? Hvordan tar jeg opp mistanke om rusproblemer med en ansatt? Hvordan kan jeg tilrettelegge for en ansatt med rusproblemer? Hvordan

går jeg frem for å innrømme rusavhengighet overfor min arbeidsgiver? Hva

kan jeg gjøre for å hjelpe en ansatt som er pårørende til

en rusmisbruker? Hvilke rusbehandlingstilbud finnes? Hvilke rettigheter og plikter har en ansatt med rusproblemer? Hvordan skal jeg håndtere drikkepress på jobben? Hvordan kan jeg

hjelpe en kollega som ikke vil innrømme sitt rusproblem?

Hvordan kan jeg avsløre bruk av illegale rusmidler blant mine ansatte?

SPØRSMÅL OM RUS? RING RUSTELEFONEN PÅ 08588! RUStelefonen er en landsdekkende opplysningstjeneste om rus og hjelpetiltak. Åpningstiden er mandag til søndag mellom kl. 11.00 og 19.00. Profesjonelle veiledere svarer på spørsmål relatert til både alkohol- og narkotikaproblematikk. Både rusbrukere selv, pårørende og profesjonelle er velkomne til å ta kontakt. Vi garanterer full anonymitet!

Du kan også kontakte oss på SMS. Send på SMS til 08588, for personlig svar i åpningstiden, eller til 08588, for automatisk svar hele døgnet (tjenesten koster kr. 1,- pr. svar). På www.rustelefonen.no har du dessuten anledning til å stille spørsmål via vår anonyme spørretjeneste.

www.rustelefonen.no

RUStelefonen finansieres av Helsedirektoratet og driftes av Rusmiddeletaten i Oslo kommune.

Hvordan kan vi forebygge rusproblemer i vår bedrift?

Den neste ulykken kan skje i din bedrift

8 av 10 har for dårlige førstehjelpskunnskaper

Røde Kors Førstehjelp gjennomfører kurs i hele landet og vi har kapasitet på dagtid, om kvelden og i helgene. Vi benytter oss av dyktige lokale instruktører som har bakgrunn fra ambulanse-faget eller har annen helsefaglig bakgrunn. Våre instruktører er alle svært gode på formidling, og skaper en motiverende og deltagende ramme omkring undervisningen. Instruktøren vil utstede kursdokumentasjon til deltakerne i etterkant av kurset.

I en situasjon som krever kunnskap om første-hjelp vil det ofte være nyttig å ha riktig utstyr tilgjengelig. Røde Kors Førstehjelp har utviklet en rekke førstehjelpsprodukter som kan være nyttig for deg. Røde Kors har over 100 års erfaring i hva du har behov for og hva som virker. Alt vårt overskudd tilbakeføres Røde Kors og vårt humanitære arbeid.

Ved å kjøpe førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr gjennom oss er dere samtidig med på å støtte oppunder lokalt og nasjonalt Røde Kors.

Førstehjelpskurs, Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for kontoransatte, Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for servicenæringen; handel, overnatting, servering osv. Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for bygg- og anleggspersonell Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for elektropersonell Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for rørleggere Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for lagerarbeidere Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for industripersonell Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for varetransportnæringen Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for persontransportnæringen Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for helsepersonell Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for personer som har ansvar for barn Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for personer som har ansvar for eldre Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Førstehjelpskurs for båtfolk/ båtførere Livreddende 3 t./ Grunnkurs 5 t.

Norsk Grunnkurs i halvautomatisk hjertestarter 4 t./ 6 t.

Industrivernkurs, alle klasser Ihht NSO retningslinjer

Videregående kurs i førstehjelp Etter avtale

Førstehjelpsforedrag - 1 t.

Førstehjelpsdemonstrasjon - 2 t.

Kursoversikt

Totalleverandør av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr til bedrifter og privatpersoner, ring 05003 eller se www.rodekorsforstehjelp.no for mer informasjon

Send en sms med

KURS til 2221

og få tilbud på fø

rstehjelpskurs

Det viser en stor og landsdekkende undersøkelse blant over 1000 nordmenn og 1000 bedriftsledere utført av Visendi for Røde Kors Førstehjelp. Røde Kors Førstehjelp tilbyr standard kurs av ulik varighet, men har også en rekke kurs tilpasset og skreddersydd ulike behov i ulike virksomheter.

Ifølge arbeidsmiljøloven kan det være naturlig å ha førstehjelpsutstyr plassert lett tilgjengelig på arbeidsplassen når det er nødvendig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Ansvaret for at førstehjelpsut-styret er på plass og er komplett til enhver tid påhviler arbeidsgiveren (arbeidsmiljøloven § 2-1). På alle ar-beidsplasser bør det til enhver tid være et passende antall utdannede førstehjelpere. Kilde: Arbeidstilsynet.no