Høsten i Søreide menighetfellesmenighetsblad.no/arkiv/soreide_4-17.pdfsøreide 4-17_refleks.qxp 05.09.17 16:29 Side 2 4/17 † 3 - Det har jo litt med hvilke erfaringer jeg har ut-enom

Magasin for Søreide menighetNr 4/17 - årgang 47www.soreidekirke.no

4 -17

Høsten i Søreide

menighet

søreide 4-17_refleks.qxp 05.09.17 16:09 Side 1

2 • 4/17

RefleksUtgis av menighetsrådet i samarbeidmed BKF og fem andre menigheter iFana prosti. Bladet er et informasjonsor-gan som sendes alle hjem og regnesikke som uadressert reklame.

Levering av stoff:Leveres menighetskontoret eller sendes [email protected]

Lokalredaksjon: Lokalredaksjon: Staben i menigheten.Kontaktinformasjon: Se side 24

Annonser side 5 -16: Frode Høyte - [email protected]

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor 922 94 877 - [email protected] Kun henvendelser ang. «fellesstoff» side5-12. All annen kontakt: Se lokalredaksjon

Grafisk produksjon: Dragefjellet Media AS 55 23 25 47 - [email protected]

Trykk: Molvik Grafisk

Deadline neste nummer: Kontakt lokal-redaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 21. november

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 69

9

Søreide menighet ønsker vel-

kommen en ny medarbeider

i stillingen som menighets-

pedagog. Eva Stokke-Zahl

skal vikariere i Geir Endre

Kristoffersens permisjon.

TEKST: Gunnar Mindestrømmen

U ndertegnede tar en prat med Eva en regntung mandag da det ellers erganske stille i kirken. Jeg møter henne i ivrig trening med bongotrommen som forberedelse til første babysang.

- Kan du si litt om deg selv?

- Jeg er tretti år, gift med Øyvind og vi har to barn. Phillip (6 år) og Ella (2,5 år). Jegbor på Laksevåg og er oppvokst i Olsvik.

- Hva har du gjort tidligere?

- Mye forskjellig. Studert lenge, jobbet på advokatkontor, i politiet, og på barne- og ungdomsskole

- Studert lenge sier du: Hva slags

utdanning har du?

- Jeg har en bachelor i spansk og latin-amerika-studier. Master i sosialantropologiog praktisk-pedagogisk utdanning.

- Med en slik utdanning, hva er det

da som får deg til å søke jobb som

menighetspedagog?

REFLEKSJON: Gunnar Mindestrømmen

Søreide kyrkjelyd har også hattfire temakveldar og skal påein studietur til Wittenberg imånadsskiftet september-oktober.

Prestane i Bjørgvin bispe-dømme har vore gjennom etter-utdanning om reformasjonen og denne hausten blir det fire temagudstenester i tilknyting til sentrale emne som reforma-sjonen sette søkelyset på.

Innføring av reformasjonen iNoreg i 1536 har vore framstiltsom eit kongeleg vedtak overhovudet på innbyggjarane. Det er noko sant i det, men sam-stundes unyansert. Ikkje minst i Bergen var vegen kort mellomendringane i Nord-Tyskland ogHanseatane på Bryggen. Im-pulsar gjekk fort og Bergen varein open og internasjonal by.Kong Christian III som innførtereformasjonen hadde ei mjuk tilnærming og let både prestar og kyrkjemedlemmer finne ut av den nye læra litt etter litt. Forkongen var det nok viktigare åsikre seg eigedommar og rikdomsom kyrkja hadde erverva seggjennom lang tid.

500 år er lang tid og samfunns-tilhøva har forandra seg mykje.Språkbruk og referanserammefor å forstå 1500 talet sitt verds-bilete er så annleis at mykje avdet som vart skreve den gongenikkje er like lett tilgjengeleg forlesarar i vår tid. Likevel er detmange viktige oppdagingar somvi kan takke reformasjonen for.

Eit av dei mest sentrale punktafor Martin Luther var forståingaav innhaldet i Romarbrevet. Sær-leg Rom 1.17: 17 For i det blirGuds rettferd openberra, av trufrå først til sist, som det stårskrive: Den rettferdige skal levaved tru.

Dette førte til at han tok eit opp-gjer med avlatshandelen, menogså med ei form for gjernings-kristendom som hadde fått ut-vikla seg innanfor den romersk-katolske kyrkja. For oss som leveri dag kan ein tenkje at det å søkjeein rettferdig Gud ikkje er nokomenneske i vår tid snakkar mestom. Men vi vi menneske har eininnebygd tendens til å heile tidatenkje at vi må gjere oss fortent til det eine og det andre. Å møteein bodskap om at alt er gjeve ossutan at vi skal prestere noko ernoko framandt for oss. På denmåten kan det vere vanskeleg åfå tak på.

Men det er slik det er. I dåp og nattverd møter Gud oss ikkjefordi vi har gjort oss fortent tildet, er flinke nok eller gode nok.Gud møter oss der vi er i våre liv,men sigrar og nederlag. Det ernåde.

Det er sagt at nåde det er å blisett, omfamna og utfordra. Eghåper det fellesskapet vi har iSøreide kyrkjelyd kan gje menn-eske ei slik oppleving av nåde.

Slik sett kan vi la oss inspirere av reformasjonen til å byggje kyrkjelyden vår på Søreide. ●

Denne hausten vil vi i kyrkja markere at det er 500

år sidan Martin Luther la fram dei 95 tesene som

starta reformasjonen. Bergen er reformasjonsbyen

i Noreg og har markert dette på ulike måtar.

Nåden åleine

På plass i


4/17 • 3

- Det har jo litt med hvilke erfaringer jeg har ut-enom studiene. Jeg var veldig aktiv i Olsvik fremtil vi fikk barn. Så engasjementet for kirken haralltid vært der. Jeg trives med å formidle til an-dre, og jeg brenner for at barn og unge skal finnesin plass i kirken.

- Hva bruker du fritiden på?

- Som småbarnsmor så blir det mye klesvask oghverdagslige ting. Jeg er mye med familien min,og når kvelden kommer så gode serier på Netflixer fin avkobling.

- Hva er det du skal jobbe med dette

året?

- Det blir jo juniorkonfirmanter, familiemiddag,babysang, søndagsskole, barnehageandakter, ogmange andre tiltak i Søreide menighets trosopp-læring.

- Nå har du vært på jobb noen dager her

i Søreide menighet. Hva er ditt første inn-

trykk av menigheten?

- Jeg har møtt mange engasjerte og hyggeligemennesker som jeg gleder meg til å bli viderekjent med. Så langt trives jeg veldig godt oggleder meg til fortsettelsen.

- Hva er det du gleder deg mest til i

jobben?

- Jeg gleder meg mest til kontakt med barna, ogfå gjennomføre ting og kanskje være så heldig atjeg får oppleve at noen barn «blomstrer».

- Hvordan kan vi få kontakt med deg om

det er noe vi lurer på om trosopplæringen

i Søreide menighet?

- Jeg er på jobb stort sett alle dager og foresatteeller andre må gjerne ta kontakt med meg på tele-fon 55 59 71 04 eller via mail [email protected] ●

I forbindelse med

kulturdagene i Fana

og Ytrebygda inviterer

Jubilate og Politikoret

i Bergen til et spenn-

ende program under

tittelen «Vannfall».

Kulturdagene arrangeres iFana og Ytrebygda 21. – 29.oktober og Jubilate-kon-serten er i Søreide kirke 29. oktober kl. 19.00

Temaet for konserten er«Vannfall», med alle dets fa-

setter og innfallsvinkler.Sammen med Jubilate del-takere «Kor è politiet» medgjester.

Det loves en flott kveld medmye sang, musikk og lyriskeinnslag.

Sett av kvelden allerede nå,og ta gjerne med venner ogkjente. Alle er hjertelig vel-kommen.

Gratis adgang – kollekt

ved utgangen. ●

BlomsterdalenSenter

tlf. 55 99 14 24

SØ

RE

IDE

i Søreide

Kulturdagene 2017: Konsert med Jubilate


Rettferdiggjeringslæra

Utgangspunktet for heile reforma-sjonen er munken Luther sin kamp forå finne ein rettferdig Gud. Som munkkjempa Luther mykje med denne pro-blemstillinga, og gjennom ulike botsøv-ingar og åndelege øvingar i klostersys-temet freista han å finne fred for sittindre menneske. Det har blitt hevda atLuther kanskje i denne tida lei av eiform for depresjon eller angst med detveit vi ikkje sikkert. Det som er tydeleger at avlatshandelen og måten kyrkja iRom freista å tene pengar på vargnisten som tende Luther sitt engasje-ment for å reformere kyrkja.

Det er særleg Luther sitt møte medteksten frå romarbrevet som skapar eikonkret ny erkjenning.

For i det blir Guds rettferd open-berra, av tru frå først til sist, som detstår skrive: Den rettferdige skal levaved tru. Rom 1,17:

Dette skriftordet blir eit gjennombrotfor Martin Luther. Her blir det tydelegat kyrkja si vektlegging gode gjerningar,botsøvingar og avlatshandel er ei av-sporing i høve til det Paulus gjer tydelegsom grunnlaget for kristen tru.

Luther oppdaga på ny at kristen truikkje er ein gjerningsreligion men eintrusreligion. I den augsburgske ved-kjenninga kjem dette klår til uttrykk iartikkel Cofessio augustana (CA) ar-tikkel IV:

Like ens lærer de at menneskeneikke kan bli rettferiggjort ovenforGud ved egne krefter, fortjenestereller gjerninger, men at de blir rett-ferdggjort uten vederlag for Kristiskyld ved troen når de tror at de blirtatt til nåde, og at syndene blir for-latt for Kristi skyld, han som ved sindød har gjort fydelst for våre synder.Denne tro tilregner Gud som rett-ferdighet for seg Rom 3 og 4. (Kon-kordieboken Lunde 1985)

Ser ein nærare på dette i dag så vil einoppdage at i dei økumensike prosess-ane har den romersk katolske kyrkja ogdei lutherske kyrkjene nærma seg kvar-andre i dette spørsmålet. I felleserkjær-inga om rettferdiggjeringslæra som bleiinngått mellom Det luteherske Verd-ensforbund og Den romersk katolskekyrkje 31 oktober 1999 viser at det someigentleg var utgangspunktet for re-formasjonen på mange måtar har kometil ein ende med denne erklæringa.

No kan ei stille spsørsmål med om men-neske i dag er fortvila over å ikkje finneein rettferdig Gud. I våre dagar nyttar vi eit anna språk om slike problem-stillingar. Kanskje heller livskriser ogtap av meining i tilværet er nærare ennden ordbruken vi finn frå 1500- talet.Når vi samstundes kastar blikket pådagen situasjon i kyrkja så vil en kunneoppdage at sjølve grunnproblemstill-inga som Luther reiste den gongenframleis er aktuell. Det er slik at vimenneske heile tida har ein hang til åskulle skape strukturar og former forulike gjerningar som kan kvalifisere osstil å kalle oss kristne menneske.

I min oppvekst på bedehuset var dettesærs aktuelt. Då vart slengbukser, hår-lengde, kino og kortspel gjort til ab-solutte og klare kriterier som skildekristne og ikkje kristne. Den tid ertruleg forbi. Men problemstillingadukkar opp i våre dagar også. Ved sistekyrkjevalet var det ein diskusjon omstemmerett og kven som skulle verekvalifiserte for å vere ein del av kyrkje-styret. Då dukka det opp synspunkt påat det eigentleg var dei som var fastekyrkjegjengarar som kunne ta del i kyr-kjelege val, og at andre som ikkje gjekk ikyrkja så ofte ikkje burde stille opp somkandidatar ved vala. I forlenginga avdette vart frå kyrkjeleg hald under-streka at det var og er dåpen som er deteinaste kriteriet for kyrkjemedlemskap.Her ser vi igjen at spørsmålet omgjerningar som kvalifiserande for kvensom kan kalle seg kristne dukkar opp.Igjen er Luther si tydeleggjering av

frelse i dåpen, av berre nåde som eitviktig korrektiv til aktuelle problemstill-ingar.

Ei anna spørsmålsstilling som også gjerdenne problemstillinga aktuell er disku-sjonen om kyrkja sitt sosialetiske enga-sjement. I første omgang kunne ein ten-kje at dette meir ville røre med spørs-målet om toregimentslæra enn om ref-ferdiggjerings læra men det er likevelein link her.

Det vil alltid vere ein diskusjon om korlangt kyrkja, og ikkje minst prestane siforkynning skal gå i retning av å kon-kretisere trua i kvardagen. Vegen erkort frå dette til å hamne i «burdisme»(Magerøy, 2017). Altså utsegner somseier at vi som kristne menneske burdegjere ditt og datt, ha dei og deimeiningane om flyktningar eller klima-krise. Sjølvsagt skal trua få konsekv-ensar, og sjølvsagt er verdigrunnlaget ivår kristne tru avgjerande for kva hald-ningar vi har til aktuelle spørsmål.

Men læra frå Luther kan og må vere eitviktig korrektiv til oss i all slik tilnærm-ing. Det er så lett for at vi går frå«burdisme» til at det å vere samde iaktuelle spørsmål blir vilkår for å vereein rett kristen.

Eg skulle ønskje at vi pussa støvet av ar-tikkel IV i (CA) også når vi nærmar ossdesse konkrete utfordringane i dagleg-livet. Her må vi som lutherske kyrkjervere klare og tydelege på kva dettehandlar om.

Varemerket vårt som lutherske kyrkjerer at det er trua som er grunnlaget forvår frelse. Og denne trua blir gjeve ossgjennom ord og sakrament. Til grunnfor den nye innsikta til Luther liggmåten han nærmar seg bibeltekstanepå. Det er difor relevant å sjå nærare pådei prinsippa som Luther byggjer siskrifttolking på. I neste artikkel somkjem i neste nummer av Refleks skal egsjå nærare på det. ●

Å vere luthersk i dag

4 • 4/17

Denne reformasjonshausten vil vi presentere tre artiklar om ulike sentrale emne om det

å vere Luthersk kyrkje i dag. Vi ser nærare på tre sentrale prinsipp som reformasjonen

gav oss. På desse områda var det eit prinsipielt brot med den Romersk-Katolske kyrkja.

Først ut er ein artikkel om rettferdiggjeringslæra til Luther. Seinare kjem ein artikkel

om skriftprinsippet og til slutt ein artikkel om tilhøvet mellom lekfolk og prestar

Gunnar Mindestrømmen


4/17 • 5

TEKST: Magne Fonn HafskorFOTO: Arne Håberg

B akgrunnen for denne reisen er at Skjold menighet har en tilknytningtil Anafora retreatsenter, som ble startetav biskop Thomas for nesten tjue årsiden. Biskop Thomas har tidligere be-søkt Skjold kirke, og kommer tilbake27. oktober (se egen sak).

Via personlige kontakter ble Sunn-fjord Folkehøgskule utfordret til å leggetil rette for en slik tur. De har arrangertstudiereiser til Egypt nesten årlig sidentidlig på 1990-tallet. Riktig nok tokdette slutt etter revolusjonene for noenår siden. Planen er å starte disse tureneopp igjen i 2018. Etter oppfordring fraSkjold menighet vil skolen tilby enreise 7.-15. april 2018, med inspektør

Arne Håberg som reiseleder. Det blirogså mulighet for andre utenfra menig-heten å melde seg på. Turen vil ha 20plasser.

Anses som trygt reisemål– Egypt har en stund ligget i media-lysets skygge, selv om landet har værtgjennom store forandringer i løpet avde siste seks årene, forteller Håberg.

Kirken der allefarger møtes

FARGER PÅ KIRKE-GULVET: De fargerike

teppene i Anafora-kirkensymboliserer at alle verd-

enshjørner og fargerkommer sammen i det

hvite korset i midten.

Skjold menighet ønsker få i stand en reise til Kairo for å styrke både menighetens og

andre interessertes tilknytning til misjonsprosjektet Anafora, og for å øke kunnskapen

om «koptisk» (egyptisk) kristen kultur og levesett.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 5

6 • 4/17

Revolusjonene i 2011 og 2013 førte tilenorm nedgang i turismen, som er enbærebjelke i egyptisk økonomi. På top-pen av det hele fikk de i 2015 en fatal flystyrt over Sinai som rammet russisketurister.

– Det har også vært noen triste hend-elser som har rammet kirker og kristneforsamlinger i nyere tid, sammen medpolitistasjoner, regjeringskontorer og offentlige steder.

Turismen er nå på vei oppover igjen, og landet har fått nye overføringer og tillit fra Det internasjonale pengefondet.

– Den norske regjeringens offisiellereiseråd har stått uendret i lengre tid,der våre reisemål anses som trygge, detvil si at det ikke frarådes å reise, opp-lyser Håberg, og legger til at SunnfjordFolkehøgskule alltid følger de offisiellereiserådene.

Åpent for alleNår biskop Thomas kommer på besøk tilSkjold kirke i oktober, vil han naturligvisfortelle mer om Anafora og Egypt. Det vil da bli lagt frem et ferdig prospekt påturen, og bli mulig å melde seg på. Prisenvil da også være klar. I skrivende stund erikke all planlegging i boks, men forbered-elsene er godt i gang, og Håberg kan opp-lyse at de har fått bekreftelse på at de ervelkommen til et opphold på Anaforasom en del av reisen.

– Dette retreatsenteret er åpent for alle,uansett tro eller andre ståsted, forteller

han. Turen vil slik aktualisere hvor-dan kristne (10 prosent) og muslimer (90 prosent) innretter seg som beboereav samme land, der de kristne ikke harsamme rettigheter som muslimene.

– Vi vil få høre både om konflikterog om den gode sameksistensen, såkan vi jo velge om vi vil framhevesplittelse eller de forenende kreftene.Vår skole lar seg inspirere av bro-byggeren Jesus.

Anafora er preget av ro og kon-templasjon. De driver selvforsyn-ende økologisk jordbruk, de produ-

TEKST: Magne Fonn HafskorFOTO: Stefanusalliansen

Skjold menighet har i mange år værten trofast støttespiller til BiskopThomas sitt arbeid i Egypt. Han er enuredd talsmann for sosial rettferdighetog religiøs frihet, og driver blant annet etstort retreat senter, Anafora Farm.

På samme område har han startetAnastasia, som er et kurssenter der ubemidlet koptisk ungdom fra ØvreEgypt får yrkesrettet trening og grunn-leggende hjelp til å klare seg i samfunnet.

Her holdes det egne kurs og samlingerfor unge, koptiske kvinner - og seminarerom menneskerettigheter, demokrati ogsivilsamfunn.

Fikk StefanusprisenBiskop Thomas mottok Stefanusprisen i 2005. Han besøker nå en rekke norskekirker i forbindelse med at salmedikterenEyvind Skeie, i samarbeid med Stefanus -alliansen, har skrevet en bok om ham.Denne er er klar for utgivelse. Bokenstittel er «I kjærlighetens sirkel», som ogsåblir overskriften på møtet i Skjold kirke.

På formiddagen samme dag blir det eteget program i Johanneskirken. Bjørgvinbispedømme og Stefanusalliansen invit-erer da til egne forelesninger ved biskopThomas og Eyvind Skeie, der hensiktener å se nærmere på hvordan et kirkesam-funn utenfor våre evangeliske fellesskapkan lære oss å verdsette vår egen arv oghjelpe oss til å møte nye utfordringer nården kristne enhetskultur trues. ●

Mer informasjon: bishopthomas.wordpress.com og stefanus.no

Biskop Thomas besøker Skjold Kryss av i kalenderen for 27. oktober kl. 19.00. Da kommer den koptisk-ortodokse

biskop Thomas, med sete i bispedømmet El-Qussia i Øvre Egypt, til Skjold kirke.

REISEGLAD TURLEDER: – Vi vil få hørebåde om konflikter og om den godesameksistensen, sier Arne Håberg, herpå besøk i Quito i Ecuador. (Foto: Privat)

MIDTØSTENS STØRSTE KIRKE: Grottekatedralen i Mokattam sies å ha 20.000 sitteplasser.


4/17 • 7

serer en del varer for salg, de harflere kirker og sakrale rom, bibliotek,svømmebasseng og mye mer. Gjest-ene er med på daglige gjøremål hvisde vil, og alle måltidene er felles.

Kirke med plass til 20.000Mange kjenner Mamma Maggie(«Egypts Moder Theresa») etter å ha møtt henne i Skjold kirke eller via Eyvind Skeies bok om henne.Boken har gjort oss kjent med byensfattigste kristne befolkning; «søppel-folket» i Mokattam. De aller fleste

som befolker denne bydelen kom fraøvre Egypt i forrige århundre, og haren kristen identitet.

– Vi vil også besøke denne bydelen,hvor den imponerende Grottekate-dralen med plass til 20.000 menn-esker er lokalisert.

På en slik reise er det ellers naturlig å besøke det gamle koptiske Kairo,med den hengende kirken og kryptender Jesu familie etter tradisjonenbodde under eksilet i Egypt.

Håberg ser også for seg et besøk iden kjente ikonmaleren MagdyWilliams verksted.

– Det går heller ikke an å reise tilEgypt uten å se pyramidene og andreikoniske attraksjoner, avslutter ArneHåberg.

– Her vil bare tiden være en be-grensning for hvor mye vi kan få med oss. ●

KOMMER TIL SKJOLD: Biskop Thomas er en uredd talsmann for sosial rett-ferdighet og religiøs frihet.

SYMBOL: Skulptur av det kristne fiskesymbolet ved Grottekatedralen.

KUNSTNER I ARBEID: IkonmalerenMagdy William viderefører de gamleog kompromissløse teknikkene.

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:[email protected]

Menighetsbladene søker

AnnonseselgerDette bladet er et samarbeidsprosjektmellom seks menigheter i Fanaprosti: Birkeland, Bønes, Skjold,Slettebakken, Storetveit og Søreide.

Bladet er todelt. Åtte sider er lokal-stoff for hver enkelt menighet, deresterende sidene utgjør fellesdelen,og er like for alle. Bladene kommer utfem ganger årlig. Totalopplaget forhvert nummer er vel 30 000 eks.

Det er store utgifter forbundet med ågi ut bladene, og annonseinntekter erviktig for å sikre driften.

Vi søker derfor en dyktig annonse-selger som vil arbeide med salg avannonser til fellesdelen. Honorar erprovisjonsbasert

Kontakt Tove Elin Nygaard, [email protected] dette er noe for deg!


8 • 4/17

TEKST OG FOTO: Thrude Deisz

B are båtturen opp til Florø er ren terapi. Hjertet eser av stolthet over alt det vakre vi ser; trivelige små-samfunn langs kysten og på øyene ut-enfor, der fiskere og småbrukere, medseig utholdenhet og stoisk ro har takletelementene i hundrer av år.

Vel fremme på Kinn går vi den smaleveien langs sjøen fra fergeleiet og inn tilmiddelalderkirken. Det er som om vi erpå vandring inn i en annen verden. Enenslig bil tar seg langsomt frem på densmale veien. Vi skjønner nødvendig-heten, men later som om vi ikke ser den.

Hele bygden stiller oppEtter 20 minutters gange åpner land-skapet seg. Kinnaklova, de to fjelltopp-ene skilt av en dyp kløft, ruver mot oss.Den djerve fjellformasjon er skapt av naturen selv, og har vært landemerkefor sjøfarende i årtusener. Jeg lover meg selv at neste gang vil jeg opp der,315 meter over havet, og få den store utsikten over øyriket.

Det virker som om hele bygdesam-funnet på en eller flere måter er enga-sjert i denne årvisse begivenheten, som

også stimulerer tilhørighet og fellesskap.Flere av hovedaktørene kommer fraSogn og Fjordane Teater, andre er «importert» for anledningen, men defleste hører til lokalbefolkningen.

«Songen ved det store djup», som erden poetiske undertittelen på spelet,handler om da reformasjonen kom tilKinn en dag i 1537. Vi lever med i bygde-folkets opprør når danskekongens futgjør sitt inntog og vil ta fra dem alt dehar trodd på og støttet seg til. Pavekirk-ens tid er forbi. Kongen skal nå eie altkirkegodset, og en ny luthersk prest inn-settes. Bygdefolket slår spontant ringom presten sin. Han står steilt mot over-makten, og nekter å utføre den symbol-ske handlingen det er å gi fra seg kirke-nøkkelen.

Her er også et snev av besk humor;«prestefrillen» Margrete er ramm i replikkene, og den eneste som hilser reformasjonen velkommen - fordi huntror at hennes katolikkprestemann davil gifte seg med henne.

Legenden om St. SunnivaSom et spill i spillet kommer bygdefolk-ets «kirkespill», der vi blir tatt tilbake til900-tallet, da den kristne prinsesse

Sunniva fra Irland flykter fra viking-kongen Ramn, som vil ha henne tildronning. Sammen med følget leggerhun ut på havet i båter uten seil, ror eller årer, og lar vind og havstrømmerråde. Båtene driver i land på Selja. Senere blir hun St. Sunniva, helgen forVestlandet. Søsteren Borni driver i landpå Kinn, og skal etter legenden værehun som fikk bygget Kinnakyrkja.

Spelet blir slik en litt innfløkt sam-mensetning av legende og forfatterensspinn om denne, men stram regi, en-tusiastiske deltakere, musikken - og ikke minst naturen omkring - gjør dethele levende. Scenene der horder av vik-inger stormer opp fra sjøen, med bygde-folket som en diger murrende masse ibakgrunnen, og munkenes veldige kor -samt futen og hans følge av truende sol-dater; det er virkelig et imponerendeskue. ●

«Kinnaspelet - Songen ved det storedjup» er skrevet av Rolf Losnegård, ogfremføres årlig utendørs på Kinn i etsamarbeid mellom Sogn og Fjordaneteater, musikere og over 160 lokaleaktører. Mer informasjon:www.kinnaspelet.no

Et heldags eventyr ytterst i havgapet

HELE LOKAL-SAMFUNNET:

Det virker som omhele bygde-

samfunnet på eneller flere måter

er engasjert iKinnaspelet.

«Turen til Kinn og teateret ved havet er ei oppleving du sjeldan finn make til» står det i

programheftet til Kinnaspelet. Dette er et utsagn som jeg gladelig slutter meg til, etter

å ha overvært årets forestilling på den lille øyen Kinn lengst vest i havet.


4/17 • 9

Ønsker mer samarbeidmellom menighetene

TEKST OG FOTO: Dag Eugen Vaula

P rostens kontor i Fana menighets- hus er lyst, trivelig og fullstendigryddig. Den nye prosten er kommet igod tid før intervjuet, og viser segstraks som omsorgsperson ved å by på kaffe som hun selv henter fra kjøkk-enet. Hun er lett og interessant å snak-ke med, slik at man nesten glemmer de spørsmålene man har forberedt. De viktigste fakta kommer likevel etter-hvert klart fram.

Hun var 25 år gammel da hun 2. jule-dag 1997 ble ordinert i Birkeland kirke.Deretter var hun prostiprest i Sunnfjordi 2½ år. Som prostiprest deltar man imange virksomheter i mange menig-heter, noe som gir anledning til å samleerfaring og til å vurdere hva man vilsatse på videre.

Biskopens representantDa hun ble innsatt som prost i Fana,hadde hun virket 16 år som prest iFridalen menighet, først som kapellanog senere som sogneprest. Med etter-hvert fem barn i familien var dette entravel, men trivelig periode, der hun ble godt kjent med ansatte og frivillige i menigheten. Hun fant også tid til envidereutdanning i veiledning vedHaraldsplass, noe som klart er nyttig for en nybakt prost.

– Hva er egentlig en prost og hva

gjør hun?

– Prostene er biskopens representanteller forlengede arm mot prestene ihvert sitt prosti, men skal også sam-

arbeide med de andre ansatte, som diakoner, kateketer og organister.

Biskopen er arbeidsgiver for alleprestene i bispedømmet, mens de andreansatte i menighetene har fellesrådeteller menighetsrådet som arbeidsgiver.Prostens viktigste oppgave er å støtteprestene i deres arbeid ved veiledning,oppfølgning og forhåpentligvis inspira-sjon. Rent praktisk må prostene ogsåarbeide en del med administrasjon i for-bindelse med ansettelser, vikariater ogannet.

Imponert over ungdomsarbeidet– Hva har du gjort hittil og hva

ønsker du å gjøre videre?

– Jeg prøver først å bli kjent medmenighetene i prostiet, og har vært påen besøksrunde. Selv om menigheteneer forskjellige og har ulike utfordringer,tror jeg det er viktig å ha felles møte-punkter og tradisjoner i prostiet, bådefor prestene, de andre yrkesgruppene og for alle kirkemedlemmene.

Som et lite eksempel nevner hunolsoktradisjonen som den forrigeprosten, Per Barsnes, etablerte.

– Hvordan dette kan beholdes og videreutvikles vil avhenge av den om-struktureringen som er på full gang.

Prostiet vil trolig først miste fem menigheter idet Bønes, Fyllingsdalen,Slettebakken, Storetveit og Sælen gårinn i det nye Bergensdalens prosti, ogderetter vil prostiet få en ny menighetnår Os og Fusa blir slått sammen.

– Når så mye er nytt og under

forandring, er det kanskje ikke så

lett å legge langsiktige planer, men

ser du likevel noe som det kan

være fruktbart å satse på

framover?

– Jeg er imponert og glad for ung-domsarbeidet i menighetene, og hertror jeg at et samarbeid om større fellesarrangementer kan være nyttig, menerhun.

– Det er viktig for de unge å ha fellesopplevelser, å føle at de er med i enstørre sammenheng og inspirere hver-andre. I Fana er det tradisjon for å invi-tere tensing-korene i prostiet til gospel-night. I oktober skal jeg være med pågospelnight, og da inviterer vi ung-dommer fra hele prostiet. ●

FELLES ARRANGEMENTER I PROSTIET: – Jeg er imponert og glad forungdomsarbeidet i menighetene, og her tror jeg at et samarbeid om større

felles arrangementer kan være nyttig, sier Kristin Sævik Litlere.– Selv om menighetene er

forskjellige og har ulike

utfordringer, tror jeg det

er viktig å ha felles møte-

punkter og tradisjoner i

prostiet, sier Kristin

Sævik Litlere. 5. februar

ble hun tilsatt som ny

prost i Fana prosti.


TEKST OG FOTO: Magne Fonn Hafskor

og Eli-Johanne Rønnekleiv

Den kjære kantoren i Slettebakkenmenighet, Olav Martin Øgaard, om-kom i en tragisk ulykke i 2015. Han haddeda nylig gått av med pensjon etter å havært organist og korleder i Slettebakkenmenighet gjennom mer enn femti år.

Engasjementet strakk seg imidlertidlangt lenger enn dette. Han haddegjennom årene flere styreverv i musikk-livet, han underviste både ved lærerhøg-skolen og ved musikkonservatoriet, oggjennom en periode på tretti år dirigertehan Bergen Kristelege Landsungdoms-lags kor.

Hundre korsangereHan var også leder for Bjørgvin kirke-sangforbund i mange år, og ble utnevnttil æresmedlem i 2014. Nå vil forbundethedre ham med en egen konsert, ledet avdirigent Harald Jacob Holtet. Et prosjekt-kor satt sammen av rundt 100 korister fraen rekke kirkekor vil, sammen med Fanakammerorkester, fremføre Vivaldiskjente korverk «Gloria» (RV 589).

– Olav Øgaard var en veldig god kol-lega, en som på en særlig måte så de an-dre kantor-kollegene og var der og opp-muntret og heiet de frem, sier korpro-sjektets dirigent, Harald Holtet.

– Som tillitsvalgt blant kantorene her iBergen var han en som lyttet, og som manikke kvidde seg for å dele åpent og ærligmed om ting som lå en på hjertet. Sommenighetsmusiker var han et forbilde foross alle; det finnes vel knapt noen som såtrofast har lagt ned et helt livsverk på enog samme arbeidsplass slik han gjorde.Han var en sann menighetsbygger somsatte spor etter seg. Det var et stort tap forveldig mange å miste ham.

Minnepris til ung kirkemusikerOlav Øgaard mottok Kongens fortjeneste-medalje i sølv og Årstad bydels kulturprisfor sin innsats. Etter Olavs bråe bortganghar familien hans opprettet et minnefond(se faktaboks), med en egen minnepris på 15.000 kroner. Denne utdeles forførste gang etter konserten i Slettebakken1. oktober. Mottakeren vil være «en ungorganist/utøver som vil videreutvikle seginnen orgelspill og kirkesang».

– Det er med stor takk at vi kan fort-sette å ære hans minne gjennom hansminnefond, sier Holtet.

10 • 4/17

-

-

-

-

-

-

-

Et byrå for hele Bergen og omegn Døgntelefon 55 13 40 04

Vi har lang erfaring og rimeligere priser.

www.ff-begravelsesbyraa.no

HEDRES MED KORSANG: OlavØgaard hadde nylig gått av med pen-sjon som organist og korleder i Slette-bakken da han omkom i en tragiskulykke. ARKIVFOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Søndag 1. oktober skal et stort

prosjektkor synge Vivaldis

kjente korverk «Gloria». Dette

blir også første gang Olav

Øgaards minnepris deles ut.


4/17 • 11

Gloria til heder og ære

Styreleder i minnefondet er Olav Øgaardskone, Hildegunn Melvær Øgaard, Hun for-teller at kirkemusikk og kirkemusikere all-tid stod Olavs hjerte nær.

– Han var en romslig mann som alltidhadde tid til unge mennesker som viste in-teresse for orgelet. Vi håper derfor atfondet kan stimulere unge organistspirer.

– Hva tenker du om «Gloria»-pro-

sjektet? Er det i Olavs ånd?

– Ja! Alle kirkekor er ikke like store, ogslike prosjekter gjør det mulig å fremførestørre verk enn hvert kor kan klare på egen-hånd.

Fellesskapet i kirkesangenBåde Olav og familien hans har alltid værtsterkt engasjert i Bjørgvin kirkesangfor-bund, der de har fått oppleve fellesskapet ikirkesangen.

– Det handler dypest sett om kristen-domsforståelsen vår; det at alle kan deltamed den troen som de har. Din stemme ermed som en del av helheten.

– Korsangen er kanskje det beste mid-delet til å kunne dele med andre felles opp-levelser, og til å forenes i å skape noe vakk-ert sammen, og å dele felles sinnsstem-ninger, gleder og sorger, legger Holtet til,og forklarer at fellesnevneren for all kirke-sang er denne sangens mål og hensikt; åopphøye den levende Gud, og gjennomsangen og musikken takke ham for frelsen,som er gitt oss i hans sønn, Jesus Kristus.

Innenfor den kirkelige vokalmusikkenstår Johann Sebastian Bach på en suveren

førsteplass. I hans gudstjenestemusikk erdet et uuttømmelig mangfold av uttrykk ogkvaliteter som overgår alt annet som erskrevet både før og etter ham. Når detgjelder Vivaldis «Gloria», mener Holtet atdette definitivt er et av de store kirkemusik-alske verkene fra epoken.

Uante rikdommer og dybdeTeksten til «Gloria» er hentet fra den latin-ske messen, og er en eneste stor lovprisningav Den treenige Gud. Åpningsordene erhentet fra englenes lovsang, slik gjeterneopplevde å høre den på Betlehemsmarkeneda Jesus ble født.

– Messeteksten blir etter hvert mer ogmer konsentrert om vår frelse og Jesu sted-fortredende død. Teksten avsluttes så meden trinitarisk lovprisning, forklarer Holtet.

– Den største utfordringen for oss somskal fremføre musikken 300 år etter at denble skrevet, er å forstå det barokke tone-språket. Musikken er full av ulike retoriskevirkemidler som var helt opplagte formennesker på 1700-tallet å forstå. Vi måimidlertid oppdage denne musikken pånytt. Klarer vi det, vil vi straks oppdage atdet er uante rikdommer og dybder i dennemusikken som er utrolige interessante.Dette gjelder nær sagt all musikk som erskrevet i barokken. ●

Slettebakken kirke, søndag 1. oktober kl. 17.Prosjektkoret sammen med Fana kammer-orkester fremfører også «Gloria» i Åsanekirke dagen før, lørdag 30. sept. kl. 17.

Bjørgvin Kirkesangforbund:

• Paraplyorganisasjon for 25 kirkekormed totalt vel 600 sangere, ledet avkantor i Gro Anthun. Personlig med-lemskap er også mulig.

• Forbundet støtter lokale kirkekor ogorganiserer fellesprosjekter.

• Samarbeider med andre kororgan-isasjoner gjennom Koralliansen.

• Lokallag av Norges kirkesangfor-bund.

• Mer info: kirkesang.no/bjorgvin

Olav Øgaards minnepris:

• Gjennom over 50 år som kantor iSlettebakken inspirerte Øgaardmange, både innenfor kor- og kirke-musikalsk arbeid, i organisasjonsar-beid og som medmenneske.

• Olav Øgaards minnefond for ungekirkemusikere ble formelt opprettet6. desember 2016 for slik å hedrehans gode virke og minne.

• Fondet skal stimulere til interesseog forståelse for og utøvelse avkirkemusikk i Norge, primært ved å dele ut en årlig minnepris på kr.15 000 til en ung organist/utøversom vil videreutvikle seg innen orgelspill og kirkesang.

• Gaver til fondet kan settes inn påkonto 1503.58.57114. Mer info: lottstift.no/stiftelsesregisteret/vedtektssok > søk etter «Øgaard»

12 • 4/17

Det var nettopp de egen-

skaper som samtiden kriti-

serte ham for, som gjorde

Geble Pederssøn (1490-

1557) til slik en god bro-

bygger ved overgangen

til protestantismen.

TEKST: Lise McKinnon

Hele dette året skal stå i reformasjon-ens og den opprørske tyske munkenMartin Luthers tegn. En nordmann somfikk stor betydning for vår egen overgangtil den nye lære (som ikke skjedde offisi-elt før i 1536) var Geble (eller Gjeble)Pederssøn, som må ha vært Luthers rakemotsetning når det gjaldt temperament,fredsæl som han var.

Pederssøn får æren for at overgangentil protestantismen gikk forholdsvissmertefritt på vår kant av landet, i mot-setning til i Nidaros, hvor den krigerskeerkebiskopen Olav Engelbrektsson tilslutt måtte rømme landet.

Hovedkilden til biografisk materialeom Pederssøn er fem brev, samt det hansnevø og pleiesønn Absalon PederssønBeyer skrev skrev om ham i sin dagbokog i en minnetale.

Viet til katolsk biskopGeble ble født omkring år 1490 på Helge-land, «aff Welbyrdige ærlige Forældre,hvis Fader var Raadmand vdj Bergen,hans Moder heed Margrethe ocsaa affAdel». Han gikk først på skole i Trond-heim, deretter i Bergen. Så dro han tilNederland, hvor han studerte teologi,matematikk, naturfag og musikk, før han vendte tilbake til Bergen som ma-gister i filosofi i 1517. I Nederland må Geble ha blitt kjent med humanismen;blant annet studerte han i Leuven, hvorErasmus Rotterdamus muligens opp-holdt seg samtidig.

På vei til Leuven var han innom etkloster hvor abbeden ville overtale hamtil å bli munk. «Hvorpaa M. Gieblehannem tackede, oc sagde sig endnuingen Lyst at haffve der til, men hellerendnu meere sig udj Bogen at for-fremme». Dette med å forfremme seg iboken, kan sikkert stå som motto for Ge-

ble. Han arbeidet hele sitt videre liv forbåde andres og egen kunnskapsutvikling.

Etter hjemkomsten var Geble en korttid rektor ved latinskolen, så ble hankannik og sokneprest i Mariakirken. Dabiskop Olav Torkildssøn døde i mai 1535,ble han domkapitlets kandidat som nybiskop i Bergen. Han reiste til Danmarkfor å bli viet til biskop i den katolskekirke, og opplevde det forunderlige (ogsikkert forvirrende) å komme hjem somlutheransk superintendent med den nyekongen i Danmark, Kristian 3., som øv-erste myndighet.

Ikke nok med det: Han reiste fra landetNorge, og kom hjem til det som i mellom-tiden var blitt en dansk provins! Den nyekongen hadde allerede bestemt at Norgevar «så forringet» at det måtte være«under Danmarks krone til evig tid».

Reagerte på «kjetteriet»Geble ble det eneste geistlige «overhode»i Norge som gikk direkte over fra en ka-tolsk stilling til en luthersk. De andre bis-kopene ble avsatt, men måtte etter noenår gjeninnsettes (som superintendenter)fordi det ikke fantes kvalifiserte menn tilå overta.

Det første brevet vi har etter ham er tilerkebiskop Olav av Nidaros, datert 14.april 1531. Her skriver han om det somskjer på den politiske front i Danmark ogEuropa. I en bisetning nevner han alt«kjetteriet» som spirer frem, og at hanhåper at uroen og opprørene vil kommetil en «god fred og endrektighet».

Brev nummer to til erkebiskopen (i etfremdeles katolsk Norge) er datert 13. de-sember 1535, og gjelder bispevalget iBergen. Det hadde vært store problemer

Vår første lu t

GEBLES BERGEN: Hieronymus Scholeus’ kjente kobberstikk fra 1581, 24 år etter atGeble døde. Stikket viser blant annet de nå forsvunne Nikolaikirken og Martinskirken.


4/17 • 13

både i og utenfor kirken i de tolv åreneOlav hadde vært biskop. Kirkens mennble behandlet respektløst, og klostreneforfalt. Det Geble ønsket var orden ogtrygghet i stiftet, og han avslutter brevetmed at han og domkapitlet aldri vil «falleifra Eders Nådes råd».

Den gode stridGeble var den nærmeste til å bli utnevnttil ny biskop i Bergen, men i riksrådetsatt det sterke motstandere (blant annetVincens Lunge) som ville bruke utnevn-elsen som en brikke i sitt politiske spill.Om Geble skrev de at det var «jintet

mandelight hierthe ellerraadt j hannem». Hanmanglet altså mot, besluttsomhet oghandlekraft.

De nye super-intendentenefikk til hoved-oppgave å«prædike Gudsrene Ord forMenighederne». I det fjerde brevet vi har etter Geble,skrevet til en ung islandskvenn, Gissur Einarsson i 1538,er tonen blitt helt i Luthers ånd: «Arbeidi Herrens vingård og strid den godestrid! Så ut hans rene ord, for at det engang kan bære frukt i ditt land, med tål-modighet! Herren Jesus Kristus vil gikraft og styrke». Gissur ble få år senereden første lutherske superintendenten påIsland.

Alle de katolske prestene i Norge somønsket det fikk bli i sine stillinger. Dettekrevde mye rettledning; i tillegg komopplæring av en ny generasjon prester.Mange danske prester var uvillige til åreise hit; lønnen var lavere i Norge og detvar et farlig folk som «sloge Præster ogandre ihiel».

Fikk beholde inntektenePrestene var nå blitt embetsmenn løn-net av staten. Geble nøt derimot godt avdenne overgangsfasen; han fikk blantannet inntekter fra munkelivgodset og enfjerdedel av fisketienden «som gaaer afToldbode Paa Bergen». Til gjengjeld be-kostet han reparasjoner av Domkirken og et nytt orgel der. Han anla en fin hage,ansatte en flamsk gartner, og fikk innførtfrukttrær, blomster og urter. Han var in-teressert i botanikk, og tok sitt herbariummed på sine reiser.

Selv en vinranke skaffet han seg. Vin-druene ville ikke modnes i vår norskesommer, men han tok inn de umodnedruene og hang dem over bordet sitt, og,forteller Absalon: «lod fremmde Folcksee, at Windruer kunde ocsaa voxe iNorrig. Men strax hand døde, forvisnedeWintræet, ligesom det ville haffvesørget, for hans Død».

Mye penger brukte Geble også til å be-koste videre utdannelse i Danmark ogTyskland for begavete gutter fra latin-

skolen. Denne skolen varjo for en stor del beregnet på

blivende prester.

Ingen fanatikerGeble giftet seg aldri. Når noen spurteham om hvorfor, viste han til de ungesom hadde vært elever ved latinskolen ogsa: «Disse er mine børn». De møttes tilsamtaler, og når Geble oppdaget at engutt var spesielt musikalsk, bekostet Geble undervisning til det unge talentetvar «fuldkommelig udlærd paa Orgel-værck».

Etter et slagtilfelle i 1555 ba Geblekongen om å bli løst fra sitt embete, noekongen avslo, men han tillot ham å brukesoknepresten på Voss (som også varkannik i domkirken) til vikar i embetet. I 1557 skriver Absalon: «9 Martij dødeM. Geble».

Mange nyere tids historikere har mentat det var nettopp de egenskaper somsamtiden kritiserte ham for, som gjordeGeble til slik en god brobygger ved over-gangen til protestantismen. Han varingen fanatiker, ville ikke rive ned, menfinne gode og fredelige løsninger på pro-blemer når de oppsto. La oss håpe han fårall den ære han fortjener når Norge skalfeire sin egen reformasjonsfest i 2036! ●

Kilder: • Steinar Imsen: Da reformasjonen

kom til Norge (Cappelen, 2016)• Sigrun Høgetveit Berg:

Reformasjonen (Samlaget, 2017)• Absalon Pederssøn: Dagbok og

Oration om Mester Geble (Universitetsforlaget, 1963)

• Terje Ellingsen: Gjeble Pederssønskriver brev (artikkel trykket i Bjørgvin, 1986)

• Norges historie (Cappelen, 1980)

therske kirkeleder

«Geble Pederssøn varingen fanatiker, ville ikke

rive ned, men finne godeog fredelige løsninger på

problemer når de oppsto.»

SEGL OG SIGNATUR: Geble Pederssøns segl

og navnetrekk (øversttil venstre på side 12)er hentet fra et brevfra 1539, oppbevart

i Riksarkivet. Dethar ikke vært mulig

å finne portretterav Geble.


14 • 4/17

AdvokatfirmaetVegard Austgulen AS• Arv/gaver • Familierett• Samboeravtaler/testamenter• Ektepakter • Samlivsbrudd• Kontrakter • Kjøp/salg

15 prosent rabatt til nye klienterfra søndre bydel, der jeg voksteopp! Jeg kan også besøke klienterhjemme om ønskelig.

Kontoradresse: Sandviksbodene 1H-Slaktehuset, 5035 Bergen

Telefon: 55 70 63 64 - 924 59 483E-post: [email protected]

www.byadvokaten.net

www.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

70

TEKST: Edvin Bratli

V i har hørt disse og flere andre spørsmål de siste årene. Her skaljeg forsøke å gi noen enkle svar påhvordan det er i dag.

Hvem bestemmer?Tidligere var Staten øverste organ i Den norske kirke. Biskoper og prosterble utnevnt (= tilsatt) i Statsråd, derKongen og statsrådene satt. Kirke-departementet administrerte kirken. Nå er det Kirkemøtet som er vårt øverste organ. Kirkemøtet samles til et seks dagers møte hvert år. Kirke-møtet har 116 medlemmer, og er det

øverste demokratisk valgte organet iDen norske kirke.

Mellom de årlige møtene må noen ad-ministrere Den norske kirke. Dette erdet Kirkerådet som gjør. Kirkerådet for-bereder de sakene som skal behandlesav Kirkemøtet, iverksetter Kirkemøtetsbeslutninger og leder arbeidet mellomKirkemøtets samlinger. Dermed er detKirkerådet som nå foretar tilsettinger avbiskoper og proster.

Bispedømmerådene tilsetter prestene ihvert bispedømme. Det har også ansvarfor å fordele penger/lønn til prester, dia-koner, kateketer, til dem som arbeiderinnenfor trosopplæring og diverseannet. Slik har det væt i mange år.

De kirkelige fellesrådene, som detfinnes ett av i hver kommune, har hellerikke opplevd endringer ved skillet mel-lom Staten og kirken. De har ansvar fordrift av kirker, gravplasser, og person-alet som arbeider i kirken, unntatt prest-ene. Soknerådene opplever heller ingenendring nå.

Pengestrømmen?Hvem lønner hvem nå? Hvor kommerpengene fra? Her er det egentlig kun én endring ved skillet mellom Staten ogkirken. Før bestemte Stortinget (i Stats-budsjettet) hvor mye penger Statenskulle bruke på kirken. Kirkedeparte-mentet fordelte de mange utbetalingene

t+ Stat + kirke = slutt!Hva betyr det for oss kirkegjengere at kirken er skilt fra Staten? Hva er det som

har skjedd i forholdet mellom Staten og kirken det siste tiåret? Hvem styrer og

bestemmer hva i dag?


4/17 • 15

VI TRENGER FRIVILLIGE.

Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? ig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

VI TRENGER FRIVILLIGE.

Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon

og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

Et av de vanligste og vanskeligstespørsmålene er: Hvordan kandet finnes en allmektig gud somstyrer alt og som elsker alle menn-esker når det samtidig skjer så myetragisk og vondt i verden? Hvordankan en allmektig gud tillate alt detonde som rammer mennesker såtilfeldig? Jeg har ikke gode svar.

Når jeg en sjelden gang vågermeg ut i en diskusjon med menn-esker som ikke tror, blir jeg gjernesatt fast. Stadig ender jeg opp i pa-radokser og selvmotsigelser. Detskjer forresten ikke bare i disku-sjoner med andre. Jeg møter ogsåselvmotsigelser når jeg for meg selvprøver å få orden på hva jeg egent-lig tror på. Det blir problematisk åtro det jeg tror at jeg tror på.

I ordboken finner jeg at «para-doks» betyr «en tilsynelatendeselvmotsigende påstand som vednærmere ettertanke viser seg åinneholde en viss sannhet». Nårjeg sammen med resten av menig-heten under søndagens gudstjen-este leser trosbekjennelsen høyt,kan jeg oppdage at noe av sann-heten i troens paradoks faktisk kanvære at jeg ikke av meg selv kan

makte å tro det jeg bekjenner at jegtror på. Gud selv eller Jesus måstadig gi meg troen og tro for meg.

Dette er ingen ny og original opp-dagelse. Den har vært kjent og er-fart av mange opp gjennom tidene.Martin Luther sier det slik: «Jegtror at jeg av egen kraft ikke kantro». Troen blir skapt og vedlike-holdt av noe utenfor mennesket.Gud er den kraften som skaper tro imenneskets hjerte. Han bådeskaper troen og holder den ved like.Vi kan kalle det troens gave.

Dermed løses ikke alle trosspørs-mål. Fortsatt er det mye som slettikke kan forstås. Mange spørsmåluten gode svar blir tilbake som noeav mystikken i troen. Men vi kanovergi våre vanskelige trosspørs-mål til Gud. Vi behøver ikke heltalene kjempe så hardt hverken foreller imot troen. Troen som opp-rettholdes av Gud gir trygghet.Troen skal være til å hvile i. ●

Nils Magnus Ulvik, som skrevdenne teksten, døde 28. august,etter et kort sykeleie. Menighets-bladene lyser fred over hansminne. Red.

Min tromon tro?Min tro er et tvilsomt prosjekt. Stadig støter

jeg på problemer. TEKST: Nils Magnus Ulvik

tanker om tro

til diverse formål, og lønn til biskoper,proster og prester. Derfor kunne prestenesi at de var statsansatt.

Nå bevilger Staten fortsatt et beløp somskal gå til Den norske kirke. Det blir be-stemt i Statsbudsjettet hvert år. Dette ut-betaler de så direkte til Kirkerådet, somforvalter og fordeler og betaler ut lønn tilalle geistlige og til dem som arbeider ad-ministrativt i kirken og på bispedømme-kontorene. Prestene har nå fått Den norskekirke som sin nye arbeidsgiver.

På lokalplanet, i hver kommune, er detingen endring når det gjelder økonomien.Fellesrådet får sine årlige bevilgninger frasin kommune til drift av kirkene, grav-plassene og til sine tilsatte. ●

STAT OG KIRKE HAR SKILT LAG: Ved års-skiftet var det slutt på tiden da Den norskekirke også var statskirke.


TEKST: Anne Karin Corneliussen

K ullet ligger i lag om-trent som fyllet mellomlagene i en kake. Øverst påfjelltoppen står det skog, såfølger et lag med jord,deretter et lag med stein, ogendelig et leie med kull. Nåret gruveselskap får tillatelsetil drift på denne måten, gårde til angrep på fjellet medall slags tungt utstyr.

Først bruker de bulldoseretil å renske vekk all skogen,så jorden og til sist all stei-nen. Nå ligger kullet opp idagen og kan taes vekk. Såkan neste lag med steinrøskes vekk til det dukkeropp et nytt kulleie. Trærne,jorden og steinmassene blirofte kastet ned i dalene ogblir til det som kalles dal-bunnfyllinger. Disse øde-legger vegetasjonen, ut-rydder dyrelivet og tetter tilnaturlige bekker og elver.

En ny miljøkata-strofe er resultatet.Det er ikke uvanlig å sprenge vekk de øverste 150 meterneav en åstopp. Det kangå utover drikke-vannet og gjøre om-råder ubeboelige.

Romanen handler om en ung advokat,Samantha, som ar-beider i et stort advok-atselskap i New York.En finanskrise gjør atmange selskaper gåroverende, og advokat-

ene må finne seg annet ar-beide. Samantha får en jobbi den lille byen Brady iAppalachia-fjellene. Derskal hun jobbe gratis for etlite småbyfirma som tilbyrfri rettshjelp for ubemidl-ede. Det varer ikke lenge førhun får stifte bekjentskapmed kullindustrien.

I bokomtalen står det at iForvandlingen introdusererGrisham den «kuleste helt-innen» siden Pelikanrap-porten og «verden trengerGrishams helter».

I dag, når mennesker harfått øynene opp for hva vigjør mot skaperverket, erdette en viktig bok. Kan vifinne eksempler på «rov-drift» av naturen i vårt egetland? Hva skjer for ek-sempel i Førdefjorden? Hvamed vår oljeutvinning? ●

16 • 4/17

Knut Helge Espen Heine Cathrine Polden Polden Polden Polden Misje

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. SOTRA2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATTwww.abbedissen.no

Rovdrift på Guds skaperverkJohn Grishams Forvandlingen (Gray

Mountain, 2014) handler om miljø-

kriminalitet innen kullindustrien i USA.

I stedet for vanlig kullgruvedrift under

bakken, blir hele fjelltopper fjernet.


4/17 • 17

MENY DOLVIKEN Man - fre 08 - 22 (09-20)

• Stor ferskvareavdeling • Rikt assortert frukt og grønt• Hyggelige ansatte som er med på å gi en god handleopplevelse

VelkommenMENY DOLVIKEN

Dolvikv. 36, 5252 Søreidgrend

Telefon: 55 52 62 00

Menighetskontoret: 55 59 71 00 [email protected]

Sokneprest GunnarMindestrømmen55 59 71 02 900 14 146 [email protected]

Kapellan Lars Martin Hol55 59 71 01 996 03 671 [email protected]

Administrasjonsleder Elisabeth R. Andersen55 59 71 84 951 51 [email protected]

Kantortvikar Ivar Mæland481 82 533,[email protected]

Menighetspedagog Eva Stokke-Zahl, 55 59 71 04466 20 [email protected]

Kirketjener/frivillighets-koordinator Ann Kristin Hovland454 16 158 [email protected]

Menighetsrådsleder Lidveig Tjørve900 73 006 [email protected]

Søreide menighets-barnehage. StyrerIngrid Rosseland [email protected]

Kirkeskyss: 41 60 42 27 Søndager fra kl 10.00

Hvem-hva-hvor i Søreide Kontortid: tirsdag – fredag 9–15 • www. soreidekirke.no • Bank: 1644.25.11768

Aurdalslia 12 - 5253 Sandsli - 55 22 65 10

Vi kan hjelpe til med rådgivning og tilrettelegging ved begravelser og bisettelser.

Døgnvakt 55 27 28 29www.gravferdshjelpen.no

Ikke gå glipp av noe!Middager, turer, ungdomsmesser, konserter,

forestillinger for barn ... Det skjer mye i kirken,

og det skal noe til å få med seg alt. Få varsel

på sms og/eller epost når aktiviteter er på gang,

slik at du ikke går glipp av noe.

På nettsiden er det en knapp man kan trykke på for å registrere mobilnummer og/eller e-postadresse. Da kommer det varsel om spesielle ting som skal

skje i kirken. De som registrerer seg blir ikke pepretmed meldinger. Det er aktiviteter som

er åpne for alle og som ikke skjer hele tiden, viønsker å informere om her.

For å motta meldinger registrererman seg på info.soreidekirke.no

På forsiden til www.soreidekirke.no er det også lett å finne registreringsknappen.

Vi håper mange vil benytte seg av muligheten! ●

Seniorsøndag17.septemberEr du «godt

voksen» eller har

du en senior i

familien eller i

nabolaget?

Da kan vi anbefale senior-søndagen i Søreide kirke17.sept. Det blir vanliggudstjeneste for alle kl 11 –og så blir det fest med mid-dag og litt underholdningfor de eldre fra ca 12.15-14. Det går an å komme på bare en avdelene, hvis det blir for lenge å sitte for noen. Det koster ikkenoe (men det er mulig å gi kollekt i gudstjenesten). Vi prøverå få til kirkeskyss til dem som trenger det. Ring til Tobben909 153 09 eller Sølvi 55 12 05 38

FOTO

: IA

N L

IVES

EY /

FLIC

KR


BabysangDet blir babysang hver torsdag fra i kirkerommet. Kl 10.00 er det babysang forbabyene som er mellom 6-7 -12 måneder og kl 10.45starter babysang for de somer mindre. Påmelding på vårenettsider.

HjerteromHver torsdag mellom11.00 – 12.00 erkirken åpen forsosialt sam-vær. Det blirsom regelservertvafler ogkaffe/te.Hjerteromavsluttes meden liten samlingi kirkerommet medlystenning, bibellesningog stille bønn.

DiakonatetOppstart for Diakonatet er tirsdag 12. september kl 19.00. Diakonatet driverpraktisk diakoni i menighetenog har sitt eget hjelpeprosjektder det strikkes tepper til ny-fødte barn i et svært fattig om-råde i Nepal. Det er samlinghver 2. tirsdag i måneden.

Cafe 19Cafe 19 er et møtested for

unge i 5-7.klasse i kirkensungdomslokaler. Her er detandakt, leker, bordtennis,spill med mer. Cafe 19 er hver fjerde fredag. Datoenefor høsten er 29.september, 27. oktober, 24. november.

FamiliekorDet blir familiekor annen-hver tirsdag (partallsuker).Øvelsen starter med fellessang kl. 17.30, før koret delesi to etter alder på barna. Øvelsen avsluttes med enliten samling og felles kvelds-måltid.

JubilateVoksenkoret Jubilate har

øvelser i kirken annen-hver mandag (odde-

tallsuker) 19.30 –21.30. Først-

kommendeøvelse er 11.september.

KRIKKRIK )Kristen

Idrettskontakt)Søreide har to grup-

per, en for ungdomsskole-alder og en for dem som erover 25 år. Begge gruppenetrener på Sandsli sportssenteronsdager kl. 20.00 - 21.00.

SøndagsskolenDet er planlagt søndagsskole ihøst på følgende søndager:

17. september, 22. oktober,19. november og 3. desember.

TenSingTenSing øver hver onsdag ikirkerommet fra kl 18.00.

FamiliemiddagDet blir familiemiddag ann-enhver tirsdag (oddetalls-uker) fra kl 16.00 - 18.00.Middag for en familie kosterkr. 60,- og kr. 30,- for enkelt-

personer. Oppstart 12.september.

Lokalhistorisk ForumOppstart for LokalhistoriskForum: 20. september kl 19.

BibelgruppeDen første tirsdagen i må-neden er det samling rundtbibeltekstene for påfølgendesøndag.

18 • 4/17

Finn dine aktiviteteri Søreide kirke


Åpen KirkeDet er anledning til å delta på ytterligere tre temakvelderdenne høsten. Neste tema-kveld er ved Atle Rossnes,tirsdag 26. september kl 19 i menighetssalen. Tema forkvelden er: Psykiater og teolog.

HverdagsmesseHver onsdag kl 21 er detenkel hverdagsmesse ikirken. Her gis det rom forstillhet, bønn, sang, lystenn-ing og nattverd.

For mer utfyllende

opplysninger og kontakt-

person, besøk gjerne

vår nettside under

«aktiviteter.»

4/17 • 19


DåpSofie Mikkelsen TorsvikLilly Løseth EnglaugstadLukas Eriksen IsakssonAda Higgins JohannessenAslaug Aavik LindebottenHenrik Solheim FalchSander Soldal MagnussenLiam Kristoffer T. MossHanna BolstadLudvik Tolo HjulstadEllie Kåsin SivertsenAxel Haglund SøreideWilliam Rød StunnerAbel KristiansenEmmelie VekaWilliam Unneland OlsenElla Unneland OlsenHermine Fredrikke SalthellaLinnea BørsheimVilde Ryste BrunstadJonathan Kalgraff NorgårdIngrid RettenbergerJennifer Eliassen SmestadConrad Espevik Vestgård

VielserEirin Tjørve og Stian Hargaut

BegravelserElse Rafshol EideÅsta Lillian Daae StensenPer Åsmund AnderssonRita Karin WichmanReidun LundvangWenche HavreJorunn Einy AndresenAagot GarmannVigdis HeldalPer Ivar StorakerOdd Eidissen

GudstjenesterSøndag 17. sept. kl 11.00Tema: «Skaperverket er ikketil salgs». Hovedgudstjenestev/Gunnar Mindestrømmen.Dåp og nattverd. Seniordag-en. Søndagsskole. Offer:Menighetsarbeidet. Mid-dag for seniorer.

Onsdag 20. sept. kl 21.00Hverdagsmesse. Nattverd.

Søndag 24. sept. kl 11.00Hovedgudstjeneste v/LarsMartin Hol. Dåp og nattverd.Offer: VID Misjonshøgskolen.Kirkekaffe.

Onsdag 27. sept. kl 21.00Hverdagsmesse. Nattverd.

Søndag 1. okt kl 11.00Familiegudstjeneste v/Hol.Høsttakkefest. Dåp. Offer:Menighetsarb. Kirkekaffe.

Onsdag 4. okt. kl 21.00Hverdagsmesse. Nattverd.

Søndag 8. okt kl 11.00Hovedgudstjeneste v/Minde-strømmen. Dåp, nattverd. Off-er: Ung Kirkesang. Kirkekaffe.


Søndag 15. okt kl 11.00Temagudstjeneste: «Frelsener ikke til salgs». Høymessev/Hol. Dåp, nattverd. Offer:Menighetsarb. Kirkekaffe.


Søndag 22. okt kl 11.00Hovedgudstjeneste v/Minde-strømmen. Dåp og nattverd.Søndagsskole. Offer: TV-ak-sjonen. Kirkekaffe.


Søndag 29. okt kl 11.00Bots- og bønnedag. Hoved-gudstjeneste v/Hol. Offer:Menighetsarb. Kirkekaffe.

Onsdag 1. nov. kl 21.00Hverdagsmesse. Nattverd.

Søndag 5. nov. kl 11.00Allehelgensdag. Hovedguds-tjeneste v/Mindestrømmen.Offer: Strømmestiftelsen.Kirkekaffe. Jubilate.


Søndag 12. nov. kl 11.00Familiegudstjeneste v/Hol.Dåp. Utdeling av 2-års-CD og kirkebok. Offer: Menig-hetsarbeidet. Kirkekaffe.Familiekoret.


Søndag 19. nov. kl 11.00Temagudstjeneste. «Men-nesker er ikke til salgs».Hovedgudstjeneste v/Minde-

strømmen. Dåp og nattverd.Offer: Menighetens misjons-prosjekt. Kirkekaffe.

KalenderTorsdag 14. september10.00 Babysang11.00 Hjerterom

Søndag 17. september12.00 Fest for seniorer

Tirsdag 19. september17.30 Familiekoret

Onsdag 20. september19.00 Lokalhistorisk Forum

Torsdag 21. september10.00 Babysang11.00 Hjerterom

Tirsdag 26. september16.00 Familiemiddag19.00 Åpen kirke

Torsdag 28. september10.00 Babysang11.00 Hjerterom

Fredag 29. september19.00 Café 19

Mandag 2. oktober14.30 Juniorkonfirmanter

Tirsdag 3. oktober17.30 Familiekoret19.30 Bibelgruppen

Torsdag 5. oktober10.00 Babysang11.00 Hjerterom

Tirsdag 10. oktober11.00 Andakt, Søreide

seniorsenter19.00 Diakonatet

Tirsdag 17. oktober17.30 Familiekoret

Onsdag 18. oktober19.00 Lokalhistorisk Forum


Søndag 22. oktober11.00 Søndagsskole

Tirsdag 24. oktober11.00 Andakt, Søreide

seniorsenter16.00 Familiemiddag


Fredag 27. oktober19.00 Café 19

Søndag 29. oktober19.00 Konsert «Vannfall»

Se omtale side 2-3

Tirsdag 31. oktober17.30 Familiekoret19.00 Åpen kirke

Torsdag 2. november10.00 Babysang11.00 Hjerterom

Mandag 6. november14.30 Juniorkonfirmanter

Tirsdag 7. november11.00 Andakt Seniorsenteret16.00 Familiemiddag19.30 Bibelgruppen


Tirsdag 14. november17.30 Familiekoret19.00 Diakonatet

Onsdag 15. november19.00 Lokalhistorisk Forum


Søndag 19. november11.00 Søndagsskole

Tirsdag 21. november11.00 Andakt Seniorsenteret16.00 Familiemiddag

Åpen kirke høsten 2017Alle dager i Søreide kirke,menighetssalen, kl. 19 – 21:

Tirsdag 26. september Psykiater og teolog. Ved Atle Roness.

Tirsdag 31. oktober Om Hans Nilsen Hauge. Ved Ola H. Grytten.

Tirsdag 28. november Fugler i bibelhistorien i ord og bilder. Ved Bjarne B.L.Andersen.

Menighetskalender


Documents

Høsten i Søreide menighetfellesmenighetsblad.no/arkiv/soreide_4-17.pdfsøreide 4-17_refleks.qxp 05.09.17 16:29 Side 2 4/17 † 3 - Det har jo litt med hvilke erfaringer jeg har ut-enom