HV - Forsvaret.no 2011-04... · GIHV - Generalmajor KrIstIn lund redaKtØr Siv Iren Brænd Faste bIdraGsytere PIo HV-staben Lars William Wroldsen InFoKonsulent HV-staben Vest Tore

Forsvarssjefen foreslår:

MER TRENINGFÆRRE SOLDATER

forsvaret

bladetHV

nr. 4 2011

GIHV - Generalmajor KrIstIn lund

redaKtØrSiv Iren Brænd

Faste bIdraGsytere

PIo HV-stabenLars William Wroldsen

InFoKonsulent HV-staben VestTore Ellingsen

VernePlIKtIG journalIstJonas Sundquist

KommunIKasjonssjeF HV-stabenNils Arne Skaret

PIo HV-staben sydRune Haarstad

VernePlIKtIG journalIstOla Lysberg

PIo HV-staben nordRolf Ytterstad

VernePlIKtIG journalIstTord Tungesvik

ansVarlIG redaKtØrFlaggkommandør Ketil Olsen

redaKsjonsKomIté

Flaggkommandør Ketil OlsenOberst Karl-Henrik FossmannOberst Stig MyrvangOberstløytnant Nils Arne SkaretGeneralsekretær Jørgen Roaldset

HeimevernsbladetPostboks 800Postmottak 2617 lillehammer e-post: [email protected]: 400 28 135

bladetHV

RE

dA

KS

JON

EN

2 HV-bladet // Desember 2011

den siste perioden har vært preget av Forsvars-sjefens fagmilitære råd hvor forsvarssjefens leder-gruppe skisserte hvordan Forsvaret bør utvikles i perioden 2013-2016. Forslaget danner grunnlag for en politisk prosess som skal ende opp i en ny langtidsplan for Forsvaret.

For Heimevernet innebærer forslaget en betyde-lig økning i treningsnivået for områdestrukturen. Områdestrukturen skal gis trening minimum hvert andre år og befalet hvert år. dette er nødvendig! Forutsetningen for et fungerende heimevern med evne til innsats er at organisasjo-nen er godt trent.

det nye treningsregimet gir oss en regelmes-sighet og en forutsigbarhet som gir oss en god evne til å løse oppdrag.

For å finansiere denne kvalitetshevingen må strukturen reduseres. dagens ubalanse i forhol-det mellom oppdrag og ressurser har medført at soldatene de siste årene ikke har fått nødvendig trening, og at materiellanskaffelser har stoppet opp. dette skyldes at strukturen koster mer enn hva budsjettet tillater.

Statsbudsjettet som ble fremlagt i høst ga tydelige signaler om hvilke økonomiske ram-mer Forsvaret kan forvente de neste årene. Her fremkommer det at Heimevernet tildeles et årlig budsjett på 1,1 milliarder.

Mitt oppdrag blir da å utvikle et heimevern med best mulig operativ evne for disse midlene. da vil Forsvaret og samfunnet være bedre tjent med

30.000 godt trente soldater med høy kvalitet og tidsriktig utstyr, enn 45.000 soldater uten tilstrek-kelig trening.

Jeg forstår konsekvensene kuttene får for våre dedikerte ansatte i avdelinger som er foreslått nedlagt eller flyttet. Jeg forstår også reaksjonene fra soldater og befal som nå får sine distriktsho-vedkvarterer lenger unna. Likevel er alternativet til reduksjonene langt mer alvorlige. det dårligste alternativet er en struktur og et budsjett på dagens nivå. da vil vi ikke lenger ha mulighet til fornying, og vi ender opp med et utrent og irrelevant heimevern.

Jeg hører ofte fra dere i områdestrukturen at dere ønsker mer trening og nytt materiell. Nå har vi mulighet til å innfri disse ønskene, men da trenger jeg at dere slutter opp om den foreslåtte endringen og bidrar til at Heimevernet fornyes og forbedres.

Forsvarssjefens forslag gir et HV som får trene på de oppdragene vi skal løse, et moderne HV med kvalitet som kan virke til samfunnets beste.

Nå har julefreden senket seg over de fleste av oss. dette er en tid hvor vi skal ta vare på de rundt oss. Særlig går mine tanker til de mange heimevernssoldatene som tjener landet i viktig arbeid i internasjonale operasjoner langt hjem-mefra denne julen. Takk for at dere stiller opp.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke alle for innsatsen i året som har gått. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år.

Forsvarssjefen vil ha mer trening

Generalinspektør for Heimevernet

Desember 2011 // HV-bladet 3

Innhold

ForsidenØvelse HedmarkenFoto: Ola Lysberg

Opplag53 000

AnnonseringFor priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41

TrykkJohn Grieg AS - Bergen

AnsvArlig

Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: stabssjef for Heimevernsstaben. redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til Hv-bladet sendes til: [email protected]

2 Leder4 På kryss og tvers6 Forsvarssjefens Fagmilitære råd9 FMR- HV12 Enquête16 Heimevernsområder svekkes18 Mer sanitet i HV19 Reell ulykke20 Gry Hege Melaas22 Realistisk øving24 hv.forsvaret.no25 Skuddiskkert heimevern26 HVs utdanning styrkes28 Lederskap i fokus29 Historien dokumenteres29 15 år på trykk30 Yngst på øvelse31 I fiendens rekker32 November soldatene34 HVST i Elverum35 Fokus på sikkerhet36 Trener også ved kai40 Områdesjefen har ordet41 Soldatrepresentant i Landsrådet42 Landsrådet44 HVST Drift46 HVST Plan46 Konkurranse47 Øvelse Kysten48 Tilbakeblikk49 Minneord50 Nytt og nyttig51 Kryssord

s6

s18

s30

s36

Forsvarssjefens fagmilitære råd ble overgitt forsvarsministeren 24. november. Rådet legger frem hvordan Forsvaret mest effek-tivt skal utnytte de ressursene som bevilges fra Staten, og samtidig utføre sine oppdrag.

Saniteten i Heimevernet er i vekst. Innsats-styrkene har fått egne sanitetstropper, og leger på kontrakt. Resultatet blir er bedre fagmiljø og forsterket sanitetsberedskap.

I høst har innsatsstyrke Grebe rekrutterte 50 nye soldater. Menig Tomas Skaret Gustu er en av disse, og han var den yngste soldaten under øvelse Hedmarken.

Det er mye aktivitet i og rundt fartøyene i Reineklassen, Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte. Også ved kai.

4 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 5

Major Magne Larsen og kaptein/områdesjef Geir Heggmo har over tid, og senest under Landsskytterstevnet 2011, gitt Det frivillige Skyttervesen store tjenester.

Under ombudsmøtet for Salten skytters-amlag fikk de tildelt DFS takkediplom for fortjenstfullt virke.

Dette er andre året på rad at laget, som består av personell fra den tidligere 016-avdelingen i HV-12, vinner. Bakgrunnen for deltagelsen er at laget tidligere i høst vant Norwegian Recon Team Competition, det tidligere commando-raidet til NROF.

Formålet med «commando raidet» Raid Cote D’Or er å bringe Natos reservebefal og sol-dater nærmere sammen. Tanken er at fredelig kappestrid skal føre til erfaringsutveksling og økt kjennskap til hverandre.

Commandoraidet var delt opp i to, en del på dagtid, og en del på nattestid. På dagen gikk det mest i enkeltmannsferdigheter, som sanitet, klatring og løsning av caser, men også et ildoverfall var lagt inn. Natten var preget av helhetlig oppdragsløsning med et feltløp som gikk ut på å ta seg usett gjennom et patruljert område, og gjennom hele løpet observere «fiendtlig aktivitet!».

Seminaret ble arrangert 18. - 20. novem-ber av nærkampgruppen Bjørn West Salamander(BWS) i samarbeid med Sjøfors-varets idretts og treningssenter(SITS). Det deltok personell fra innsatsstyrke Bjørn West Salamander, Hæren, Sjøforsvaret, SITS, Gar-den og Marinens Jegervåpen/Kystjegerkom-mandoen. Øverste leder innen nærkamp i Norge, major Trond Mostue fra Hærens våpenskole, TRADOK manøver, deltok også under seminaret.

Fenrik Jens Christian Andersen er høyest instruerende i nærkamp nivå to i Bergen, og han er driver av nærkampgruppen BWS. Han kan fortelle at seminaret ble en stor

suksess. Det at seminaret ble arrangert på det nye treningssenteret løftet kvaliteten til nye høyder. - Dette er noe jeg har jobbet for i lengre tid, både for å kunne tilby mine egne soldater og utøvere bedre fasiliteter, men også for å få til et enda bedre samvirke mellom flere av de avdelingene som er plassert her i Bergen, sier Andersen.

Om du vil lese mer om seminaret og Nærkampsgruppen kan du se hv.forsvaret.noDette er et omfattende kurs som går over to

uker, og har fokus på jobben som lagfører i et geværlag. Kurset startet med å gi de som manglet Forsvarets førerbevis (”blålappen”) et feltvognkurs. Ellers ble det fokusert på grunn-

leggende stridsteknikk, trening i maktanven-delse, utvikling til strid, skytebanetjeneste og SIBO.

Det manglet ikke på glade givere i grønt da TV-aksjonen gikk av stabelen søndag 23. oktober. For på Heistadmoen ble årets trening gjort unna av Mysen HV-område, Fredrikstad HV-område og stabselementet til Askim HV-område. Adm.off. Kjetil Søreng syntes det var for galt at de som var inne til trening ikke skulle få sjansen til å bidra til årets sak, Norsk Folkehjelps ryddearbeid av miner og klasebomber.

- Det er et kjempeflott tiltak av HV. Jeg synes det er veldig allright at Forsvaret viser at de vil bidra til dette formålet. Og det er fint at solda-

tene får muligheten til å gi penger, sa Knut Ole Aasland før han gikk rundt med bøssa inne i leiren. Aasland er innsamlingsansvarlig for TV-aksjonen i området rundt Heistadmoen utenfor Kongsberg.

Øvingsleder fra HV-01, rittmester Anne-He-lene Østby, synes det var et godt initiativ som kom på bordet under treningen.

- Dette er en god sak, og det er et tema vi er opptatt av. Minerydding betyr beskyttelse av sivile, og det er jo nettopp det Heimevernet driver med, sa Østby.

PÅ KRYSS & TVERSI HV-NORGE

Rune Haarstad

Rune Haarstad

Ola Lysberg

Ola LysbergRune Haarstad

Lt Tor Viskum

Lt Tor Viskum

Lars Fossum

Lars Fossum

Hedersbevisning

Seier i hard konkurranse

Nærkampsseminar på Haakonsvern

15 nye lagførere til HV-12

La ned børsa – fylte bøssaI tøff konkurranse med 46 lag, ble soldatene fra innsatsstyrke Rype vinnere i «commandoraidet» Raid Cote D’Or som NATOS reserveoffisersforening (CIOR) arrangerte i Frankrike.

Seminar i nærkamp og Krav Maga ble arrangert på det nye tren-ingssenteret på Haakonsvern. Dette er tredje gang seminaret arrangeres, men første gang på det nye treningssenteret.

Hvert år utdanner heimevernets 11 distrikter et stort antall nye lagførere. Dette er kurs som arrangeres lokalt og gir soldatene kunnskap og erfaring om den viktige lagførerrollen.

Soldater og befal fra HV-01 tok en pause fra børsa og fylte bøssa til TV-aksjonen.

- NROF er en god støttespiller, og den nye samarbeidsavtalen vil opprettholde det gode forholdet. Denne avtalen er viktig på grunn av behovet for personell som kan bistå Heimevernet, og det er viktig for oss å opprettholde samarbeidet, forteller generalinspektøren for HV, generalmajor Kristin Lund.

Den nye avtalen har noen endringer i forhold til den gamle. Hovedpunktene går på antall våpen, og hvor mye materiell HV skal støtte med. God kontroll på ammunis-jon og utstyr er også en viktig del av avtalen.

President i NROF, Sigurd Hellstrøm, er godt fornøyd. – Det er en veldig god mulighet for befal som ønsker å øve mer enn hva som er normalt. NROF kan tilby relevant innhold og mer tid til trening, i tillegg til HV- øvelsene. Jeg vil si at dette er en veldig god ordning, avslutter Hellstrøm.

Torsdag 3. november signerte GIHV og presidenten for NROF avtalen som skal videreføre samarbeidet mellom Forsvaret og Norske Reserveoffisers Forbund.

Avtale mellom Forsvaret og NROF

VINNERLAGET: Fredrik Moen, Håvard Reitan, Odd Magne Liaskar og Anders Stubban.

NYTT BEFAL: Tommy Berg, Oddgeir Bue, Roger Duun, Yngve Flasnes, Kenny Mandal Grenne, Glenn Hervik, Eirik Kjøsnes, Andreas Landrø, Bernd Arne Müller, Alfred Olsen, Tommy Pettersen, Håvard Røstad, Kim Kristoffer Vikman Skjæveland, Vegard Solbue og Odd Arve Trefjord.

BØSSA: Øvingsleder Rittmesterm Anne- Helene Østby og Knut Ole Aasland

TRENBAR: Hovedintruktørene sersjant Rune Lind og Fenrik Jens Christian Andersen.

HEDRET: Fra venstre major Magne Larsen (HV-staben HV14) og kaptein/områdesjef Geir Heggmo


FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE UTVALG: F.v.: viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, generalmajor Kristin Lund, generalmajor Finn Kristian Hannestad, kontreadmiral Louise K. Dedichen, generalmajor John Maxwell Steineger, viseadmiral Jan Eirik Finseth, generalmajor Roar Sundseth, generalmajor Per Sverre Opedal, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, forsvarssjef general Harald Sunde, assisterende direktør Tom Rykken og generalmajor Trond R. Karlsen

Hva er FMR. For hver nye langtidsperiode (hvert fjerde år) legger forsvarssjefen(FSJ) frem et fagmilitært råd til forsvarsministeren.

En arbeidsgruppe, bestående av represent-anter fra alle grenene i Forsvaret, vurderer Forsvaret i en helhet. De legger deretter frem et fagmilitært råd med anbefalinger om utviklingstiltak. Rådet legger frem hvordan Forsvaret mest effektivt skal utnytte de res-sursene som bevilges fra Staten, og samtidig utføre sine oppdrag.

Regjeringen bruker rådet som grunnlag for hva de velger å legge frem til Stortinget, som tar den endelige avgjørelsen om Forsvarets

fremtid. Stortinget vil vektlegge forhold ut over de rent fagmilitære, og følgelig kunne ta beslutning som går på tvers av det FSJ har anbefalt.

Hvorfor har vi FMR. Det er et behov for å videreutvikle Forsvaret i en verden i stadig endring. Forsvaret ville stagnert om det ikke ble gjort forandringer i strukturen. Med en kontinuerlig modernisering vil alltid Forsvaret være kompetent til å utføre sine oppgaver.

Forsvarssjefens fagmilitære råd er enkelt forklart: Hvilke endringer som forsvarssjefen anbefaler for å få et best mulig Forsvar med de ressursene han har fått bevilget.

Tidsplan FMR. I september 2010 besluttet Regjeringen å starte arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Med bakgrunn i dette fikk forsvarssjefen i oppgaveå fremme ett fagmilitært råd.

Fra februar til november 2011 ble det utarbeidet et grunnlag for det fagmilitære rådet og 24. november ble det lagt frem til forsvarsministeren.

Fra desember 2011 og frem til februar/mars 2012 blir langtidsplanen skrevet av regjeringen. De legger frem sin anbefaling til Stortinget våren 2012, hvor den endelige avgjørelsen blir tatt.

Rådet skal sikre plass til militære kapasiteter som det er behov for i fremtiden, innenfor budsjettrammen. Lederne for virksomhet-sområdene i Forsvaret er gitt økonomiske rammer som de må planlegge fremtidige drift og utvikling innenfor. Innenfor for eksempel

materiellanskaffelser skal man ha dekning for behov for eiendom, bygg og anlegg, personell og kompetanse innenfor virksom-hetsområdets forventede årlige økonomiske ramme. I praksis betyr det at Forsvaret som or-ganisasjon må ha like stort fokus på ansvarlig

drift, effektivisering og utfasing, som anskaf-felser. FMR legger opp til en modernisering av Forsvaret som igjen skal skape grunnlag for å redusere antall militære baser. Dermed reduseres utgiftene til ledelse og drift av baser som har mindre operativ verdi.

• Nye kampfly vil være en drivkraft i videreut-viklingen av fremtidens luftmakt, herunder effektivisere Luftforsvarets basestruktur.

• Det anbefales en enbasestruktur for F-35 plassert på Ørlandet. Ørlandet er valgt med bakgrunn i gode øvingsforhold og et potensialet for å samle tilstøtende fagmiljøer innenfor samme baseområde.

• Kontroll- og varslingsstasjonene på Mågerø og Sørreisa foreslås nedlagt til fordel for en nyetablering i tilknytning til Reitan.

• Maritim overvåkning foreslås videreført fra Andøya som i dag. Det samme gjør helikop-tervirksomheten på Bardufoss og Luftfor-svarets skoler på Kjevik og i Trondheim.

• Virksomheten på Rygge reduseres til å omhandle helikopter, mens Gardermoen utnyttes i større grad enn i dag ved at fly-avdelingen for elektronisk krigføring legges dit. Denne er i dag på Rygge.

• Kystvakt- og redningshelikopter videreføres som i dag, men med tilførsel av nytt materiell.

• Hærens kvalitet og tilgjengelighet skal forbedres gjennom et større innslag av gre-naderer, avdelingsbefal og vernepliktige med forlenget tjenestetid.

• Grensevakten, Garden og Krigsskolen videreføres tilnærmet som i dag. Forsvarets kompetanser for logistikk videreføres på Sessvollmoen.

• Østerdalen og Troms blir Hærens fremtidige satsingsområder, med en bataljonsstrids-gruppe i hvert område. Troms vil også være utgangspunktet for en brigadeledelse og støtteavdelinger.

• Organisasjonen skal fokusere mot innfasing av nye fartøyer, helikopter og å oppgraderte undervannsbåter for etablering av maksimal operativ evne.

• Sjøforsvaret vil videreføre sin virksom-het med fokus på Haakonsvern, Sortland, Ramsund og Trondenes. Rekruttutdanningen videreføres ved Madlamoen i Stavanger.

• Sjøforsvaret er ikke et fokusområdet i denne utredningen.

LUFTFORSVARET

HÆREN

SJØFORSVARET

Forsvarssjefens fagmilitære råd

FMR

Økonomi er en viktig faktor i FMR


Med nytt materiell som pansrede kjøretøy, fregatter, maritime helikoptre og F-35 blir det

norske Forsvaret blant de aller mest moderne og best utstyrte i Europa. Det skal sikre norske

interesser, også som del av en forsvarsallianse.

• Etterretning, logistikk, kommunikasjon og støttefunksjoner skal utvikles i forhold til innsatsforsvarets fremtidige behov.

• Forsvarets sanitet skal støtte operasjoner hjemme og ute og levere selvstendige sanitetstjenester i operasjoner. Ut over dette skal felles sivilt-militære løsninger og sambruk av kompetanse og infrastruktur etterstrebes der dette er hensiktsmessig.

• Forsvarets logistikkorganisasjon skal forbedre evne til å anskaffe, forvalte og vedlikeholde

materiell. Det skal også gjennomføres betydelige tiltak for å fornye og forbedre forsyningstjenesten. I dette ligger også ambisjonen om en forbedret materiell- og forsyningsberedskap.

• Forsvarets informasjonsinfrastruktur skal understøtte nettverksbaserte operasjons-former og bidra til vesentlige forbedringer innenfor operabilitet, fleksibilitet, reaksjon-sevne, mobilitet og deployerbarhet.

• Norges sivile og militære utenlandset-

terretning støtter både sivile og militære etater med informasjon og analyser. Norske nærområder, teknologisk utvikling, globali-sering, klimaendringer, ressursknapphet, regimeendringer og radikale ikke-statlige aktører nevnes som eksempler på fremtidsut-fordringer for organisasjonen.

• For å møte bredden av fremtidens ut-fordringer skal etterretningstjenesten tilstrebe å tilegne seg riktig teknologi og en tilpasset organisasjon.

FMR fremmer behovet for et bredt spekter av personell fra vernepliktige, vervede, ledere, forskere, og sivilt ansatte. Forsvaret vil derfor få et utvidet behov for å kombinere militære og sivile utdanningsløp i fremtiden. Det må tilstrebes variasjon i kompetanse, alder,

sosial og geografisk bakgrunn samt etnisk og religiøs tilknytning.Veteraner skal ivaretas bedre både i forhold til deres erfaringer og kompetanse fra operasjoner, men også etter endt tjeneste. Avdelingsbefalsordningen skal revurderes for

å imøtekomme Forsvarets behov. Herunder å løse utfordringer knyttet til tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Det skal bli mulig med livslang tjeneste for avdelingsbefal gjennom yrkestilsetting.

• Den fremtidige strukturbredden i Forsvaret avgjøres i stor grad av organisasjonens egen evne til å finne økonomisk inndekning gjennom mer effektiv drift og organisering.

• God ledelse er avgjørende for denne måloppnåelsen. I dette skal kommunikasjon av mål, retning og forventninger til resultat nyttes for å motivere og skape engasjement.

• Ledelsesfilosofien skal være intensjonsbasert og bygge på et solid etisk fundament.

• Det sentrale i militær ledelse skal fremdeles være evnen til utøvelse av kommando og kontroll over militære styrker. Innføringen

av NBF øker kravene til god kommando og kontroll. Forsvaret skal derfor videreutvikle denne evnen gjennom utdanning og trening av enkeltpersoner og staber og moderniser-ing av infrastruktur.

• Forsvarets operative virksomhet ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. FOH skal ha en nøkkelrolle innen utøvelsen av kommando og kontroll. I dette ligger ansvaret for døgnkontinuerlig oppbygging og vedlikehold av situasjonsbilde, planlegging og ledelse av operasjoner samt evaluering av oppnådde effekter og resultater. Det skal etableres en permanent kadre for et nasjonalt logistisk ledelseselement som skal

utøve taktisk kommando og logistikkressurser under sjefen for Forsvarets operative hoved-kvarter. Hovedkvarteret skal videreutvikles for å understøtte NATOs fremtidige kommando-struktur.

• Forsvarets høgskole skal være kompetanse-organisasjon og ledende innen kunnskaps-basert planlegging og ledelse av militære operasjoner.

• Forsvarets strategiske ledelse – bestående av Forsvarsdepartement og Forsvarstaben – anses hensiktsmessig organisert. Enheter underlagt sjefen for Forsvarsstaben videreføres på dagens nivå.

Høyteknologisk materiell i fokus

Vitale støttefunksjoner

Personell i toppklasse

Ledelse

FMR FMR-Heimevernet

Forsvarssjefen anbefaler et strukturkutt i Heimevernet, i den hensikt å tilby organisasjonen mer relevant trening. I dag er Heime-vernet på 11 distrikter og 45.000 personell, hvorav 5000 er i innsatsstyrken.

Det årlige budsjettnivået for HV er vurdert til å være på 1.1 milliard i fremtiden. Dette danner grunnlaget for en bærekraftig struktur på inntil sju distrikter og 30.000 personell. Av disse anbefales inntil 3000 i innsatsstyrkene og inntil 27.000 i områdestrukturen.

Ressursene som blir tildelt Heimevernet skal gå til å videreutvikle en struktur som er vel organisert og trent i henhold til sine primær-oppdrag.

Hva vil FMR si for HV?

Rammer og innretning • Heimevernet skal fortsatt utgjøre den lands-dekkende territorielle delen av Forsvaret med hovedoppgaver knyttet til vakthold og sikring av sivile og militære objekter. • Heimevernet skal fremdeles bestå av land- sjø- og luftheimevern, og inneha et bredt

spekter av kapasiteter tilpasset oppdrag og støttebehov.

• Organisasjonen skal være en sentral bidragsyter i det sivil-militære samarbeidet, både ved sin desentraliserte struktur og i sin nærhet til og kontakt med sivile myndigheter.

• Ordningen med frivillige HV-soldater til støtte for forsvarsgrenenes deltagelse i operasjoner i utlandet videreføres. • Det samme gjelder Heimevernets ungdomsorganisasjon.


Strukturreduksjonen skal bidra til at det stilles mer ressurser til disposisjon til trening og øving. Områdestrukturen skal tilbys et økt antall

dager trening og som et minimum trene hvert annet år. Organisasjonen skal være tilgjengelig på kort varsel med soldater som har god lokalkunnskap.

Områdestrukturen skal ta del i alt fra å støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hen-delser til å løse rene militære stridsoppdrag.

FMR

Kilde: Forsvarssjefens fagmilitære råd

• Innsatsstyrkene skal representere en høyere grad av tilgjengelighet, fleksibilitet og mobi-litet enn områdestrukturen. Innsatstyrkene skal kunne møte behov områdestrukturen ikke kan dekke. Den skal kunne løse et bredere spekter av oppgaver, samt forsterke

områdestrukturen ved behov. • Innsatsstyrkene skal fremdeles rekrutteres blant frivillige i Heimevernet. • Det anbefales åtte innsatsstyrker i Land-heimevernet og fire i Sjøheimevernet. Ved HV-03, HV-09, HV-12 og HV-16 foreslås det

samlokaliserte innsatsstyrker fra Land- og Sjøheimevernet.• Reduksjonene skal bidra til en videreut-vikling og forbedring av utrustning, trening og øving.

Distriktsstabene skal planlegge og lede Heimevernets virksomhet i fred, krise og krig. I dette inngår både styrkeproduksjon og operativ virksomhet.

• Operativ virksomhet ivaretas på vegne av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. I dette inngår blandt annet ansvaret for sivilt-militært samarbeid på regionalt nivå.• Distriktsstabene organiseres som operative staber med oppgavetilpasset bemanning og inngår i utøvelsen av sitt operative ansvar som en del av den nasjonale komman-dostrukturen.

•Distriktsstabene ved HV-02, 03, 07, 08, 12, 16

og 17 anbefales videreført. Distriktsstabene ved HV-01, 05, 11 og 14 foreslås nedlagt.

• Nedleggelse av fire distrikter og en styrking av de resterende sju er beregnet til å gi en årlig driftsinnsparing på cirka ti millioner kroner og en positiv nåverdi på cirka 150 millioner i et 20-årsperspektiv. I dette er ikke EBA-tiltak (eiendom, bygg og anlegg) regnet inn.

• HVSKS foreslås flyttet til Terningmoen for intern synergi med Heimevernsstaben og Hærens våpenskole. Flyttingen er beregnet til å gi en årlig innsparing på to millioner kroner og har en negativ nåverdi på cirka 70

millioner kroner i et 20-årsåperspektiv. Tiltaket krever en EBA-investering på cirka 120 millioner kroner.

• Befalsutdanningen anbefales videreført på Porsangermoen.

• Sjøheimevernskommandoen i Bergen i nnrettes mot funksjonen som kompetanse-senter og oppsettende enhet. Operativ ledelse av Sjøheimevernets innsatsstyrker og områder foreslås overtatt av distriktene.

• Reine-klassen vidreføres for å bidra til styrkeproduksjon, materiellforsyning og-forvaltning.

Distriktsstab, skole og kompetansesenter

• Områdestrukturen utgjør fundamentet i Heimevernets operative kapasitet. • Områdestrukturen skal videreutvikles gjen-nom å tildeles beredskapsoppdrag knyttet til et eller flere objekter i sitt distrikt.• Disse oppdragene skal være dimensjo-

nerende for hvordan området organiseres, utrustes og trenes. • Tydeliggjøringen av de operative oppdra-gene skal også styrke den lokale tilknyt-ningen, og dermed også det sivilt-militære samarbeidet på lokalt og regionalt plan.

• Områdestrukturen skal videreutvikles med utgangspunkt i befolknings-/rekrutteringsg-runnlag og prioriterte operative oppdrag.• Styrkene organiseres i taktiske enheter og ledelseselementer gis forbedret mobilitet.

Innsatsstyrkene

Trening og innsats

Områdestrukturen

i Region 1 (Østlandet) videreføres distriktsstaber ved Hv-02 i Oslo og Hv-03 på Heistad-moen ved Kongsberg. stabene overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvar fra distriktsstaben ved Hv-01 på rygge og fra distriktsstaben ved Hv-05 på Terningmoen på Elverum, som begge anbefales lagt ned.

i Region 4 (nord-norge) videreføres distriktsstabene for Hv-16 i Bjerk-vik og for Hv-17 på Porsangmoen i Porsanger. Hv-16 overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvar fra distrikts staben Hv-14 på Drev-jamoen ved Mosjøen, som anbefales nedlagt. Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres.

Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste

videreføres

avvikles

i Region 3 (nord-vestlandet og Midt-norge) videreføres distriktsstaben ved Hv-12 på værnes. staben overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjons ansvaret fra distrikts stab Hv-11 på setnesmoen ved Åndalsnes, som anbefales nedlagt.

Heimevernets skole- og kompetanse senter på Dombås anbefales flyttet til Terningmoen på Elverum.

Utdannings- og kompetanse senteret for sjøheimevernet videreføres på Haakonsvern.

Heimevernets befals utdanning på Porsangmoen videreføres.

Fartøyene av reine-klassen videreføres i sjøheimevernet for å støtte utdanning og logistikk til sjøheimevernet.

i Region 2 (sør- og vestlandet) videre føres distriktsstabene som i dag, med Hv-08 i vatneleiren i sandnes og Hv-09 på Bergenhus festning i Bergen.


Folk i HV om FMRSpørsmål:1. Hvordan vil forsvarssjefens fagmilitære råd påvirker deg og din HV-hverdag?2. Hva synes du om begrunnelsen for at Heimevernet skal reduseres?3. Tror du at vi får et bedre heimevern av forslaget?4. Hva er styrken med forsvarssjefens fagmilitære råd?5. Hva er svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd?

1. Mest sannsynlig så vil min hverdag endres totalt hvis dette tas til følge. Resultat: Nedleg-gelse og ingen HV-hverdag. Noe som vil være meget negativt for områdets engasjerte befal og mannskaper, samt gi redusert reaksjon-sevne i forhold til mitt ansvarsområde. 2. Denne begrunnelsen ble benyttet under forrige kutt, med samme formål. Men resultatet ble heller ikke da som forventet. Hva får dem til å tro at det samme ikke vil skje denne gangen også.

3. Hvis forutsetningen vedrørende økonomi holder som lovet, så vil et heimevern som trener oftere og mer nødvendigvis bli bedre. Viser ellers til svaret i spørsmål 2. 4. Forsvarssjefen har klart med dette utvalget å komme raskere frem til et beslutningsg-runnlag. Hvorvidt hurtighet kommer foran kvalitet er et spørsmål. 5. Som områdesjef er jeg ikke tatt med i vur-deringene, og i min verden vil ikke forslagene for HV region 1 Østlandet, med reduksjon

på 2 av 4 HV distriktsstaber, kunne la seg gjennomføre med den tiltenkte løsning. Spesielt med tanke på koordinering, rekrut-tering, utholdenhet, styrkeproduksjon og reaksjonsevne. Denne metoden gir dårligere forankring med de berørte parter.

1. Slik som forslaget ligger nå så er HV-01 og Polar Bear VI nedlagt, så vi går en usikker fremtid i møte. Dette påvirker selvfølgelig arbeidsplassen. For oss fast ansatte så er det en stor grad av usikkerhet for fremtiden. 2/3. Det er mulig at HV sparer penger eller “frigjør ressurser” ved nedleggelsene, men jeg tror ikke HV blir bedre. Kontrollspennet for de distriktene og I-kommandoene som blir igjen er enormt, spesielt på Østlandet.

Å trene lokalt vil i seg selv bli en utfordring da HV har avviklet de fleste HV-hus, og avtaler med lokale skytebaner. Jeg frykter at med færre distrikter vil evnen til å følge opp og

kvalitetssikre treningene bli mindre, og vi vil være tilbake i det gamle HV-mønstret.

Jeg er spent på om mannskaper fra Polar Bear VI og Grebe melder overføring til HV-02 og HV-03. Vi på Østlandet er relativt bortskjemt når det gjelder avstand til oppsetningssted, og det er tross alt frivillig å være med i I-stryken. En annen ting, politikerne har laget mye støy rundt nedleggelsen av 016-troppene, men det de nå bør bekymre seg om er at det blir lagt ned to innsatsstyrker på sentrale Østlandet. Der har man avdelinger som kan utgjøre en forskjell, og som var klare og trent til å bidra i sikring den 22/7.

4. Jeg har ikke satt meg godt nok inn hel-heten i FMR til å uttale meg om styrken, men det kan se ut til at generalene står samlet om sitt forslag. 5. Som tidligere når Forsvaret har kommet med slike langtidsforslag så holder planen til politikerne begynner å plukke de fra hveran-dre, og alle lokale omkamper starter.

1. Slik anbefalingen ligger i dag vil HV-02 få et større ansvarsområde og flere ansatte. Dette innebærer for meg som sjef et større kontroll-spenn og et bredere ledelsesansvar. 2. Jeg erkjenner at økonomien er slik den er og det er derfor riktig at man reduserer HV sin struktur. 3. Ut fra slik vi har hatt det siste årene mener jeg at vi får et bedre HV ved å redusere struk-turen og frigjøre midler til trening. Et HV med det treningsnivå vi har hatt i 2009-2010

skaper ikke et troverdig HV. Vi vet også at for både 2011 og 2012 er det foretatt reduksjoner på andre områder (oppkledning, Reineklas-sen, kurs etc) for å gi trening til områdestruk-turen. 4. Styrken i det fagmilitære rådet er at FSJ klart tilkjenner hva vi får til og hva vi ikke får til, og hvilke konsekvenser dette innebærer. 5. Svakheten i det fagmilitære råd er at det synes å mangle en tilstrekkelig operativ vurdering. Jeg frykter at det lokale politiske

nivå alltid vil bruke lokale hensyn med tanke på lokalisering av Forsvaret. Jeg mener at rådet ikke i tilstrekkelig grad vil være i stand til å møte argumentene med klare operative vurderinger og konsekvenser.

1. Som yrkesoffiser er jeg vant til å være i omstilling. Dette påvirker ikke yrkesoffiserene i så stor grad, men prosessen viser seg nok en gang å være veldig feil. Jeg møter område-sjefer og HV-soldater i HV-05 som tror de skal legges ned, for det har de lest i avisen. Jeg skulle ønske Forsvaret for en gangs skyld kunne føre en ryddig, åpen og inkluderende dialog. Når det er sagt så vil man merke at stab-skraften går markant ned om forslaget til Forsvarssjefen går gjennom. Det forundrer meg i dag at Heimevernet klarer å ha såpass mange gode, oppegående avdelinger med den stabskraften som er i dag. En ytterligere svekkelse undrer meg stort. 2. Det virker søkt og lite moderne i den tiden vi lever i. Jeg vil si at det er et større behov

for Heimevernet i dag enn det var under den kalde krigen. Jeg er svært skeptisk til at vi i et land som Norge setter oss selv i en situasjon uten å ha soldater til å reagere på bakken. Da tenker jeg på samfunnet i dag som har gro-bunn for terrorsime, økonomiske uroligheter og stor arbeidsledighet. 3. Det å legge ned distriktsstaber gjør at kontrollspennet for de som er igjen vil øke betraktelig. Kontrollspennet er et problem i dag også. Hvordan skal Norge kunne sette inn sine små styrker på rett sted til rett tid om detaljkontrollen på lokalt nivå blir for liten? For Heimevernet er også kvantitet et stikkord. 4. Forsvaret må alltid mene noe om hva Fors-varet ønsker å prioritere og hvordan tildelte midler skal bli brukt. Strukturen i Forsvaret er

for stor, og derfor er det positivt at FMR setter fokus på antall baser. Dette er en arv etter Sverre Diesen sin tid som forsvarssjef. 5. Dette er prøvd før. Forsvarets problem er at man ikke får lagt ned det man vil, strukturen er rett og slett for stor i forhold til forsvars-budsjettet. Det er penger å spare spesielt i Luftforsvaret, det er ikke i Heimevernet de store pengene ligger. For meg virker det som Forsvaret nå prøver seg på ostehøvelprinsip-pet, dette har tradisjonelt vært stortingets jobb.

1. For Heimevernet og meg betyr dette en ny omstilling. Det er viktig at dette planlegges godt og at det gjøres gode forberedelser som inkluderer ansatte og tillitsvalgte. 2. Det kan synes som om det primært er økonomi som er lagt til grunn for størrelsen på Heimevernet. Jeg savner en operativ forankring og vurdering av hvor stort Heime-vernet skal være basert på operative behov og oppgaver. 3. Ja, forutsatt at det nye Heimevernet

“fullfinansieres” og at Heimevernet får fylt oppsettingen med personell og materiell. Ikke minst må trening av hele strukturen gjen-nomføres. Jeg tror samtidig at reduksjonen som er foreslått på innsatsstyrkene medfører at Heimevernet mister handlefrihet og evne til hurtig innsats. 4. FMR legger vekt på helhet for Forsvaret og er meget tydelig på hvilke tiltak og endringer som skal gjøres for å få et best mulig Forsvar. 5. Det synes som om det ikke er godt nok

forankret i Forsvaret, som muligens betyr en rekke omkamper og ikke minst at Forsvarets ansatte ikke er lojale mot FMR. Jeg håper vi nå kan slutte rekkene og at FMR ikke blir for mye endret i den kommende politiske prosess. Det vil etter min mening ikke gavne Forsvaret.

FMR

Kaptein Gunnar Solberg, områdesjef/ Østfold URS, HV-01

Rittmester Anne-Helene Østby, NK i innsatsstyrke Polar Bear, HV-01

Kaptein Roar Solberg, NK Innsatsstyrke Grebe, HV-05

Oberst Stein Erik Lauglo, distriktssjef, HV-02

Major Gaute Gunnarskog, sjef istyrke Bjørn West Salamander, HV-09


1. Konsekvensen av FMR, skulle den bli vedtatt, vil ha en meget negativ innvirkning på Sjøheimevernet (SHV). Dette går spesielt på den foreslåtte endringen i strukturen for styrkeproduksjon og de operative kommandoforhold. Behovet for sjømilitær forståelse i ledelsen samt krav om koordinering med fagmyndigheter under-lagt Generalinspektøren for Sjøforsvaret, er så omfattende at det vanskelig kan la seg overføre til flere distrikter. Således må det arbeides med en løsning hvor de fagmilitære aspektene for sjørelatert tjeneste ivaretas både innen styrkeproduksjon, men også hvordan de maritime kapasiteter best kan benyttes og stilles til rådighet for de operative myndighetene.

2. Det er en gang slik at statsbudsjett bestem-mer omfang. At FSJ er tvunget til å foreslå kutt i organisasjonen for å kunne gi et kvalitativt forsvar innenfor rammen, er beklagelig men nødvendig. 3. Nei. Selv om fokus på færre vil gi økt kompetanse på de gjenværende, vil dessverre dette medføre at HV mister utholdenhet og opparbeidet kompetanse. Selv dagens styrke er ikke tilfredsstillende for å løse dagens oppgaver. For SHV sin del, har FMR så store konsekvenser både innen fagmiljøet og organisasjonen som helhet, at det nåværende forlaget frarådes på det sterkeste.

4. En evaluering av Forsvaret er nødvendig. Det er et selvsagt forhold i enhver organ-isasjon som bør utbedres og effektiviseres, dog mener jeg at konklusjonen i FMR er noe drastisk. 5. Svakheten er dessverre at konklusjonen for SHV sin del, ikke virker til å være særlig «fagmilitært». Den unisone reaksjonen i SHV OPL/K understreker dette.

1. Det skaper frustrasjon og uro på ar-beidsplassen, og i heimen for øvrig, når distriktets fremtid ikke avgjøres i Stortinget før til våren. Jeg vil, om valgte løsning besluttes, søke stillinger i andre grener i Forsvaret på grunn av den økte reisebelastningen. 2. Den er underbygget på et alt for tynt grunnlag, da forslaget skal gi en betydelig økning i treningsnivået for hele strukturen. Dette ble også fremmet på siste omstill-ing. Hvordan kan den foreslåtte løsningen øke reaksjonsevnen og utholdenheten, når den reduseres fra 45.000 til 30.000 samtidig som man øker avstanden til den operative ledelsen og treningssentrene?

3. Nei. Hovedtyngden av styrkestrukturen og ledelseselementene blir sentralisert rundt de største byene. Vi går fra et desentralisert HV til et sentralisert HV, lokalkjennskapen som er HVs sterke side bortfaller i distriktene. 4. Intensjonen er god, men om måloppnåelsen er mulig med tanke på økt evne til å yte assistanse ved kriser, konflikter og katastrofer er vel heller usikker. Styrken er at treningsnivået får en betydelig økning for hele den gjenværende strukturen. Ønsket om å investere og oppgradere materiellet er positivt.

5. Sivilt-militært samarbeid er en faktor som ikke må undervurderes. Dette er av vesentlig betydning for opprettholdelse av trover-dighet og forsvarsvilje. Å sentralisere og distansere dette arbeidet vil helt klart virke mot sin hensikt. Det er ikke en tilfredsstillende løsning at mannskaper og befal i Heimever-net skal administreres fra en ledelse som sitter åtte til ti timer unna.

1. Håper på flere øvelser på oss i om-rådestrukturen. Vi ser ikke så mye av det som skjer i Forsvaret og kun de bruddstykkene som kommer gjennom media. Vi er soldater og vi gjør det vi blir bedt om!

2. Hvilken begrunnelse? Jeg tror ikke jeg har sett en begrunnelse. Jeg er generelt opptatt av at det tar lengre tid å bygg opp enn å rive ned. Hva skjer om noen år dersom behovet for et Heimevern blir større? Hva om vi får en virkelig stor krise å håndtere?

3. Det blir en vurdering av kvalitet og kvanitet. Håper at mer trening gir økt kvalitet og kontinuitet på områdene. Politikerne må jo ha dette som en ønsket utvikling. Flate budsjet-ter gir nedbygging av HV.

4. Fokus på best mulig bruk av tildele midler, virker som om det har vært en bred prosess som ser på akkurat dette.

5. Savner faglige vurderinger opp mot økonomi. Hvor er de militærfaglige betrakt-

ningene for at vi klarer oss med 30 000 HV-soldater? Virker som om det kun dreier seg om budsjetter.

1. Hvis Drevjamoen legges ned som dis-triktsstab, vil vi få lang vei til distriktsledelsen og øvingsanlegg. Det blir nok vanskelig for ny distriktsstab å opprettholde den samme oppfølgingen av områdene og områdesta-bene med tanke på trening og utdanning av mannskaper. 2. Begrunnelsen med økte ressurser til trening og øving i Heimevernet vil kun gjelde for de syv utvalgte distrikter og innsatsstyrker.

Økt evne til innsats lokalt vil da kun gjelde for de områdene der Heimevernet er lokalisert. 3. Med forslaget mister vi den nærheten vi har i dag til distriktsstaben som er avgjørende for at områdene i Heimevernet skal fungere og være operative.

Det vil i Heimevernet bli vanskelig å opprett-holde områdene med mannskaper.

4. En økonomisk gevinst for forsvarsbud-sjettet. 5. Svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd er den militære tilstedeværelsen lokalt og i nordområdene.

1. Hvordan den endelige områdestrukturen kommer til å bli blir spennende å se, og jeg ser at anbefalingen underbygger etablerin-gen av et kadrekonsept (befalstrening) også på områdenivå i fremtidens Heimevern. Å iva-reta avdelingens befal, mannskaper og kollek-tive erfaring og kunnskap på en god måte kommer til å bli en enda større utfordring. Jeg tror også at det blir vanskeligere å rekruttere til sentrale befalsstillinger. 2. Begrunnelsen er relevant og gjennom-tenkt, og reflekterer en ordning som vi allerede har sett starten på i vårt distrikt. Jeg mener forslaget er betydelig bedre enn at

distriktenes pengepott smøres tynt ut over hele organisasjonen uten å klare å øke den operative evnen. 3. At den enkelte avdeling dimensjoneres, utrustes og trenes i henhold til en gitt ambis-jon tror jeg kommer til å resultere i et bedre Heimevern på sikt. 4. Styrken ligger vel i dokumentet selv; anbe-falingen fra FSJ er et sterkt signal til forsvars-grenene - og samfunnet forøvrig - om hvilken retning den militære ledelsen i landet ønsker at Forsvaret skal ha i årene som kommer.

5. Svakheten med FSJs anbefaling, slik jeg tolker den, er at den gir for mange anbefalin-ger som fremstår som åpenbart økonomisk motivert. Det kommer en tid da vi blir nødt til å innse at et relevant nasjonalt forsvar ikke kan opprettholdes på sparebluss, og jeg hadde håpet at den tiden var kommet allerede nå.

1. Ettersom jeg er sjef for et 1 til 1 område er jeg helt sikker på at dette vil påvirke min avdeling i positiv retning. Årsaken til dette er at vi som avdeling får en garanti for årlig trening. Dette er særdeles viktig. 2. Jeg har alltid vært en tilhenger av kvalitet fremfor kvantitet. Hvis dagens økonomiske rammer ikke gir rom for å trene mer en 30000 soldater hvert år, så er jeg for en reduksjon. Skal vi fremstå som en troverdig militær avdeling er det et minimum at vi for trene hvert år.

3. Ja, trening hvert år og tilførsel av “nyere materiell” skaper motivasjon, gode verdier og holdninger. Skal vi være i stand til å løse de oppdrag vi er tildelt, samt fremstå som en troverdig ressurs både militært og sivilt må vi trene hvert år. 4. Bedre kvalitet i alle ledd, dette baserer jeg på årlig trening for befal og mannskaper. 5. Med et antall på 30 000 HV-soldater snakker vi ikke lengre om lokal forankring. De geografiske ansvarsområdene blir større, noe som vil medføre visse utfordringer. Stikkord

her er K2 (kommando og kontroll), samband, utrykningstid, støtte til det sivile samfunn eks. paragraf 13 oppdrag. På generelt grunnlag kan disse utfordringene bare kompenseres med årlig trening og tildeling av mer mate-riell.

Spørsmål:1. Hvordan vil forsvarssjefens fagmilitære råd påvirker deg og din HV-hverdag?2. Hva synes du om begrunnelsen for at Heimevernet skal reduseres?3. Tror du at vi får et bedre heimevern av forslaget?4. Hva er styrken med forsvarssjefens fagmilitære råd?5. Hva er svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd?

FMR

Major Ørjan Skoglund, G-6 , HV-11

Tom Benjaminsen, områdesjef HV-16211

Løytnant Øystein Iversen, Gaula HV-område, HV-12

Tor Magne Langø, sjef Snøhvit HV-område 17202, HV-17

Fenrik Grete Alstad, NK i Saltfjellet HV-område, HV-14.

Kpt/lt Jens Ch Mikkelsen, sjef Indre Oslofjord SHV-Område


Menig Ole Johan Steinås deltok på øvelsen.- Jeg syns det er kjipt når innkallingen kom-mer, og jeg må dra på øvelse. Når jeg møter de andre soldatene skjer det likevel en positiv forandring som gjør det hele helt greit. Vi finner motivasjon i hverandre og gjør det beste ut av øvelsen. For ellers er det ingen vits å være her, konkluderer han med.

Fenrik Bjørg Johnsen er et av befalene som ser viktigheten i god motivasjon.- Vi er klar over problemet med manglende motivasjon hos mange. Det tar vi tak i når

de kommer, og jeg ser det hjelper, de blir fort innstilt i rett øvelsemodus. Hadde vi hatt øvelser årlig, hadde vi ikke hatt problemet med at livet i Forsvaret blir fjernt for solda-tene. Det igjen hadde ført til økt motivasjon og kompetanse, mener Johansen.

I HV er det mange soldater som får stillinger som kler den sivile utdanning de har. Dette gjelder blant annet sersjant Per-Harald Simonsen. Til daglig jobber han som syke-pleier, og på øvelser underviser han i sanitet. - Jeg syns det er bra at Heimevernet utnytter

min sivile kompetanse som sykepleier. Sanitet har jeg holdt på med lenge og soldatene nyter godt av det. Min stilling gjør det lett for meg å fortelle om reelle situasjoner. Da blir det enklere å forstå viktigheten i det jeg lærer bort. Det er ikke bare til fordel for Heimever-net, men samfunnet da soldatene blir mer samfunnsnyttig, sier Simonsen..

Det er tirsdag morgen, en fuktig oktoberdag like utenfor Harstad. Befalet ved området 16206 forbereder seg på å ta imot innkalte soldater i Trondenes leir. 109 soldater har mottatt innkallingen, 76 har møtt opp; ingen nye ansikter er heller å se. Det er kaptein Terje Thomsen som er sjef for området – han tjener i Heimevernet på vanlig vis; én ukentlig innkalling i året og en del administrasjon og kursing året rundt. Sivilt er han ansatt som førstelektor ved Høgskolen i Harstad.- Et ønskelig antall soldater i området er 170, sier Thomsen. Altså ligger området nesten hundre soldater etter det ønskelige målet. Det er også flere som permitteres på oppmøtet – de aller fleste etter legebesøk, så antall deltakende ligger på rundt 70.- Den største årsaken til det svekkede opp-møte er at vi ikke får tilført nye soldater. Det er færre som gjennomfører førstegangs- tjenesten, og da er det også færre som blir overført til HV. Dette er et stort problem for avdelingens videre utvikling, forklarer Thomsen.

Kommer ikke videre- En annen vanskelighet er at det blir bevilget

svært lite midler til øvelse, fortsetter kaptein-en. – Dette fører til at det går lang tid mellom hver innkalling, og nå er det hele tre år siden sist vi øvde mannskapene. Følgene blir at ferdighetene hos soldatene sitter dårligere, og undervisningen må dermed fokusere på repetisjon og terping av gamle kunnskaper, heller enn videreutvikling av soldatene. Sånn blir de heller ikke bedre, forklarer områdesje-fen.

Tre år siden sistPersonelloffiseren i området, fenrik Martin Andreassen, følger også med på utviklingen med kritiske øyne. Som følge av for lite et-terfylling av nye soldater, kan han raskt peke ut flere svekkende faktorer.

- At det er dårlig oppslutning av soldater fører først og fremst til at området blir mindre, forteller Andreasen.

– Det blir færre som deltar, og dette påvirker Heimevernets evne til å løse oppdrag. Det er hele tre år siden noen nye ble rekruttert til oss, og at det ikke kommer nye soldater betyr også at gjennomsnittsalderen på deltagerne

øker. Alle har blitt tre år eldre siden sist innkalling. Mange går etter hvert av for alders-grensen, og om en tilføring av nye soldater ikke finner sted, er det ikke folk igjen til å delta på øvelser, sier han.

Vanskelig å være borte- En annen grunn til at det ikke er flere deltagende, er at det er mange som ikke har mulighet til å tjenestegjøre i HV, forteller Andreasen.

– Flere sliter med helsa, og dette er også en grunn til at det ble et lavere oppmøte. For enkelte er det vanskelig å være borte fra jobb. Mange i Harstad jobber i småbedrifter som er avhengig av å ha folk tilstede for at bedriften skal gå rundt. Å bli innkalt for å delta på øvelse kan fort bli økonomisk ugunstig for bedriften, sier personelloffiseren (totalt fikk fire stykker innvilget permisjon grunnet forhold knyttet til arbeid. Journ. anm.).

Heimevernsområder svekkes

Ola Lysberg

Jonas Sundquist

SANITET: sanitetsbefalene sørger for at soldatene sitter igjen med best mulig utbytte av opplæringen. AG3: skyting er en viktig del av soldatlivet, derfor ble en hel dag dedikert til skytebanetjeneste. soldatene fikk prøve seg på Ag3, Mg3 og skarpskyttermerket.

I uke 41 var soldater fra Heimevernsdistrikt 16, Harstadområde, innkalt til øvelse. Det var tre år siden sist, og oppmøte viser til et faktum som bekymrer mange i HV: Antall HV-soldater er i ferd med å minimaliseres.

Tre på øvelseØVELSE: Menig Ole Johan steinås, fenrik Bjørg Johnsen og sersjant Per-Harald simonsen.

Jonas Sundquist

Ola Lysberg


Ulykken fant sted 30 meter unna der soldatene fra innsatsstyrke Rype trente, og førte til at sanitetstroppen i ettertid bestemte seg for å gjennomføre kurs i skadestedsledelse. Korporal Trond Sverre Grudt tok ledelsen ved ulykken, og forteller at ulykken viste viktigheten av skadestedsledelse, noe kurset poengterer.

Livreddende førstehjelpSoldatene fra innsatsstyrke Rype startet med livreddende førstehjelp og hadde kontroll på skadestedet til politiet kom. De fem mennene som satt i ulykkesbilen ble sendt til sykehus med bruddskader. – Det var veldig tilfeldig og heldig for de involverte at vi var der med godt utdannede folk. Vi hadde kontroll på situasjonen, og at en av oss tok ansvaret

som skadestedsleder tror jeg spilte en stor rolle for det gode resultatet, sier Grudt.

Relevant for befal Grudt var også med som deltaker på skadestedsledelses-kurset, sammen med troppssjefer, befal og vanlige soldater fra innsatsstyrken. Kursleder løytnant Geir Gulbrandsen forteller at kurset er veldig relevant for befal, og at det er viktigst for dem å trene på skadestedsledelse.

– Det er alltid en sjanse for å møte på slike ulykker når man trener ute der folk ferdes, slik som Heimevernet gjør, og da er det ofte befalet soldatene vil snu seg til på et skadested, sier Gulbrandsen.

Noen av innsatsstyrkene hadde allerede en sanitetstropp, men det har nå vært en solid økning i form av syv nye tropper. Totalt kan Heimevernet nå stille med 25 sanitetstropper. I tillegg er nye kurs og nytt materiell på vei inn.

Tilhørighet og godt miljø – For oss som brenner for faget har dette vært en god periode, sier stabsoffiser sanitet i HV, kaptein Geir Ove Malvik. Sanitetspersonellet har ofte følt en manglende tilhørighet, der de har vært plassert i både stabstropper og i trentropper. Med egne sanitetstropper, nytilførte leger, nye kurs og nytt materiell, samt kapasiteter som mobil hjelpeplass, tror kaptein Malvik at sanitetstjenesten i HV blir en ressurs som vil bli lagt merke til, og trekke til seg enda flere ressurspersoner.

– Heimevernet har stor pågang av dyktige folk innen sanitetsfeltet, og flere av sanitetstroppene har folk på ”venteliste”, forteller Malvik, og legger til, - innsatsstyrkene trener realistisk og har svært gode miljøer innen faget, dette trekker til seg de rette folkene.

Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund har uttalt at hun ønsker en stor, god og robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet. Det er også et NATO-krav at det skal være en sanitetsressurs av denne størrelsen i øvende avdelinger, som innsatsstyrkene i HV.

Nytt materiell, nye kurs Heimevernets skole og kompetansesenter har startet flere nye kurs, som hjelpeplasskurs og troppsjef sanitet. I tillegg sendes folk til kurs i krigskirurgi og til Sverige for kurs innen drift av sanitet-OPS (PEC), som kan sammenlignes

med en militær AMK (alarmsentral) som skal håndtere alle sanitetscaser, og ha oversikt over egne ressurser i operasjonsområdet

Mobile hjelpeplasser er på plass i alle innsats-styrkene. – Akkurat nå er pleiemottaksmodu-ler på vei inn. Noe som gir oss muligheten til å beholde soldater til mer langvarig behand-ling, og isolering av de med smittefare. Men det er fortsatt rom for forbedringer, mener kaptein Malvik.

– Det som enda ikke er kommet på plass, og som er viktig for oss er ambulanser til alle innsatsstyrkene.

Godt miljø og realistisk treningSanitetstroppen i innsatsstyrke Rype er fullt oppsatt med flere på kandidater på venteliste. – Mye på grunn av kameratrekruttering av dyktige fagfolk fra avdelingene på St. Olavs Hospital, forteller troppssjefen, kaptein Geir Gulbrandsen. – Vi har få som slutter fordi sanitetstjenesten blir verdsatt og brukt og fordi vi har ett godt miljø i troppen.

Innsatskommandoene i HV er bevisste

Reell ulykke

Mer sanitet i HVMOBIL HJELPEPLASS: Førstelinjes sanitet i aksjon med figuranter under øvelse Gjallarhorn, men saniteten i HV har også en viktig funksjon i den skarpe beredskapen under øvelser (foto: Anton Ligaarden, FMS).

Ola Lysberg

Rune Haarstad

Rune Haarstad

Under en øvelse var heimevernssoldater de første på stedet etter en bilulykke. Erfaringene resulterte i eget kurs i skadestedsledelse.

Saniteten i Heimevernet er i vekst. Alle innsatsstyrkene har fått egne sanitetstropper, og leger på kontrakt. Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitets-beredskap under øvelser og operasjoner.

SKADESTEDSLEDER: Soldatene delte seg i en gruppe markører og en gruppe behan-dlere. Behandlerne bestemte seg i mellom om hvem som skulle være skadestedsleder.

på å bruke sanitetstroppene til å støtte innsatstroppene i deres oppdragsløsning. Det vektlegges derfor mye grønn tjeneste i troppene. – Både ambulansene og hjelpeplassen er ute og støtter troppene, og må kunne enkeltmannsdisipliner og felttjeneste på lik linje med innsats- og jegertroppene, forteller Gulbrandsen.– Vi har valgt å vektlegge førstehjelp i strid, og har tilpasset de amerikanske TCCC-prinsippene til bruk i Heimevernet. Med stridsvest, våpen og lys- og lyddisiplin øker utfordringene. – Opplevelsen blir noe annet for deltagerne når de må ut i mørket og trene på patrulje hvor de får skadde, forklarer troppsjefen. Troppen har også evakueringsdukker som kan sminkes og ligge ute i skogen uansett vær. – Dette gir oss flere realistiske oppdrag å trene på. Utfordringen framover i Heimevernet er å bruke sanitetsressursene korrekt både med tanke på oppdrag og utdanning.


Ut av komfortsonen

For ett år siden var dette kun en tanke. Nå har hun vært ute av komfortsonen flere ganger på veien til å bli soldat og militærlege i Hei-mevernet. Kommandorop og forkortelserHennes første møte med Heimevernet var under vinterøvelsen i Haltdalen i fjor. – Det var en stor overgang fra varme og komfort-able omgivelser hvor jeg vanligvis utfører min jobb, sier Gry Hege Melaas. – I tillegg til de åpenbare temperaturforskjel-lene var det som å komme inn i et ukjent uni-vers der det aller meste var fremmed for meg, forteller hun. – Bare det å kle seg i uniform på korrekt måte. Få oversikt over alt utstyret og ikke minst våpen var unektelig en utfordring for en som ikke har vært i befatning med dette tidligere, smiler hun. – Så kan du plusse på det uforståelige militære språket i form av kommando-rop, hyppig bruk av forkortelser og akronymer jeg aldri hadde hørt før. Så læringskurven har vært bratt!Et knapt år senere har hun kommet et langt stykke på veien til å bli soldat. Det hele startet med et ønske om å utfordre seg selv på nye områder. – Gjennom en kollega, som også jobber som lege i Forsvaret, ble jeg introdusert for tanken om å tjenestegjøre i Forsvaret. Dette skapte en nysgjerrighet og interesse som ledet meg inn i Heimevernets innsatsstyrker SoldatfagetAlle som tilhører Heimevernets innsatsstyrker må ha grunnleggende soldatferdigheter på plass. Siden Gry Hege ikke har førstegang-stjeneste var det først noe uklart om hun kunne tjenestegjøre i I-styrken, og hvordan dette skulle legges opp. Det ble etter hvert

laget en egen utdanningsplan, med blant annet leksjoner i grunnleggende soldatferdi-gheter i henhold til kravene for Grunnleggen-de Soldat Utdanning (GSU), selvstudium, samt et grunnkurs i ledelse. I tillegg har hun gjennomført de vanlige opptakstester for innsatsstyrkene. – Det var så absolutt et overveldende første møte. Da det er sagt så vil jeg fremheve måten jeg ble tatt imot av sanitetstroppen, de har vært enestående, smiler hun og legger til, - De har vist stor forståelse for min manglende militære erfaring og stor vilje til å forklare, veilede og undervise meg underveis.Hun er takknemmelig for å ha en solid, kunnskapsrik og behjelpelig gruppe med personer rundt seg på veien til å beherske sol-datrollen. Det å utfordre seg på denne måten handler om å bli kjent med egne grenser og å få et forhold til egen mestringsevne og styrke. – Mitt møte med grønn tjeneste har hatt en slik funksjon. Det har gitt meg en rik erfaring når det gjelder både kunnskap, ferdigheter, og teamarbeid. Det å sprenge egne grenser har bidratt til en personlig utvikling som jeg kan integrere i hverdagen, både på jobb og i privat sammenheng, poengterer hun.

Lært mye Det er utvilsomt en synergieffekt mellom rol-lene som sivil lege, og militærlege mener den nye legen i innsatsstyrke Rype. – Øvelsene i sanitetstroppen har lært meg mye som jeg kan anvende sivilt. Særlig med tanke på den praktiske tilnærmingen til prehospital behandling. Med min legebakg-runn har jeg en medisinskfaglig kompetanse som styrker min evne til å møte medisinske utfordringer under militærtjeneste.I tillegg til legejobben er Gry Hege treningsin-struktør. Der får hun også bruk for erfaringene

fra sitt møte med I-styrken, gjennom psykolo-gien i det å motivere andre til å prestere. - Det handler om testing av egne grenser under trening. Særlig ved høyintensitetsøkter som intervalltrening. Det er min oppgave å motivere kundene til å bli bevisst på at det finnes et stort residuallager av krefter, når man egentlig tror det er tomt og grensen er nådd. Når man lykkes med å formidle budska-pet, og får kundene til å erfare dette er det en givende og tilfredsstillende opplevelse å være motivator. – Man må ut av komfortsonen for å gjøre seg denne erfaringen, og det unner jeg de fleste å få prøve. VelkommenHege forteller om mange humoristiske episoder i forbindelse med sin inntreden i «grønt». – Det er nok ingen overdrivelse å påstå at jeg har bidratt til opptil flere episoder av en viss underholdningsverdi, smiler hun. Nå skal det også sies at flere av gutta i troppen har hatt stor glede av å bedrive vranglære. For å teste hvor langt de kunne gå i å villede meg under begrunnelsen «dette er Forsvarets reglement». Jeg har ledd og lært mye av disse situasjonene, og tar det hele som et uttrykk for omfavnelse, som et «velkommen». Selv er hun trygg på at ydmykhet for egen uvitenhet, og det å vise respekt for et ukjent system ikke er det samme som naivitet, selv om det lett kan forveksles. – Og jeg har mine metoder for revansj!

Rune Haarstad

Rune Haarstad

– Som voksenpersoner oppholder vi oss hovedsaklig i trygge og kjente miljøer. Jeg tror de fleste kan ha nytte av å sette seg i en situasjon hvor man må ut av komfort-sonen i blant, sier lege og soldat Gry Hege Melaas i Heimevernets innsatsstyrke Rype.

SOLDAT OG LEGE: Alle HVs innsatsstyrker har nå leger på kontrakt. Gry Hege Melaas gikk en noe uvanlig vei for å tjenestegjøre i Forsvaret.


Heimevernet har prioritert sanitet «nivå to» utdanning på alle innsatstyrkene. Dette kurset skiller seg fra vanlige nivå to kurs.

Fokus på stridInnsatsstyrke Rype fokuserer på førstehjelp i strid, og har tilpasset de amerikanske TCCC (tactical combat casualty care)-prinsippene til bruk i HV. Korporal Trond Sverre Grudt kan fortelle at dette kurset er bygd på stridsreelle caser hvor deltakerne alltid har på grunnutrustning, våpen og sårsminke. Kurset foregår mest ute

og inneholder lite klasseromsundervisning. - Vi har en mal vi må forholde oss til på sanitet nivå to, men vi har bygd ut selve kurset. Vi legger mye vekt på «care under fire», altså behandling mens soldatene blir skutt på. Soldaten skal føle på kroppen hvor vanskelig og stressende det faktisk er i en krigssituasjon, sier Grudt.

Anbefales Grudt anbefaler denne kursvarianten for resten av Forsvaret. Han forteller at soldatene ikke forventet et slikt kurs, og at kurslederne

har fått gode tilbakemeldinger i etterkant. - Vi fokuserer sterkt på den taktiske biten av sanitet og ferdighetsnivået på enkelt-mannsdisipliner. Vi bruker taktiske caser, gjerne med store traumer fordi det er i skik-kelig trening lærdommen ligger. Det skaper også god motivasjon, avslutter Grudt. Sersjant Atle Egge var en av deltakerne på kurset. Han har vært gjennom flere sanitet-skurs tidligere.- Dette er det beste kurset så langt. Vi har mer praksis enn andre kurs og mindre undervisn-ing i klasserom. Det er noe vi definitivt får mye mer ut av. Drill er gull, konkluderer Egge.

Det var ikke mangel på gode ord fra stabs-sjef og flaggkommandør Ketil Olsen, da han takket major Hans Arentz Waaler for en lang innsats i Forsvaret. Avskjeden ble markert under stabsmøtet mandag 07.11.11, og stabslegen fikk GIHVs crest som takk. Olsen poengterte at Waaler har utvist bred kompe-tanse og dyktighet i sitt fagfelt, og at han aldri var redd for å «bringe saker fram på bordet.» Slik har han vært med å forme Heimevernet

til hva det er i dag, og særlig saniteten har fått en markant kvalitetsheving.Waaler selv virket svært takknemlig for den varme rosen fra stabssjefen. Riktignok uttrykte han at det ikke var synd på han, da han også hadde en jobb som psykiater ved siden av Forsvaret, og nå fikk mer tid til sitt sivile liv. Han har rukket å være innom både Luft- forsvaret i Bardufoss og på Værnes, i Afghanistan og Sudan, og avsluttet nå vemodig sin karriere i Heimevernet.

Ola Lysberg

Ola Lysberg

Jonas Sundquist

Tord Tungesvik

Mer realisme

Takket for innsatsen

Innsatsstyrke Rype har valgt å fokusere på førstehjelp i strid. Kuler, krutt og jukseblod skal gi mer realistisk trening enn klasseromsundervisning.

Major Hans Arentz Waaler, stabslege i Heimevernet, har tjent Forsvaret siden 1972. I år har han «falt for aldersgrensen», som ble markert med en uformell tale fra stabssjefen i HVST.

FULL ACTION: Soldatene må passe på fiender, seg selv, markørene og sine egne ører. Her smeller det.

AVTAKKET Stabssjef Ketil Olsen takker Hans Arentz Waaler for lang og tro tjeneste i Heimevernet.

Desember 2011 // HV-bladet 2524 HV-bladet // Desember 2011

Heimevernet møtte mye kritikk da det ble klart at flere soldater stilte uten skuddsikre vester da de sikret sentrale bygg i Oslo etter 22. juli. Riktignok var et nytt innkjøp av vester allerede planlagt, men ikke på plass. Høsten 2012 vil vestene endelig være klare til bruk. Aldri uten vestI anskaffelsen av vestene har Sjur Glenjen vært prosjektleder. - Heimevernet har aldri vært uten vester, men den mest moderne løsningen har ikke vært tilgjengelig før nå. Valget sto mellom å oppgradere de gamle vestene, eller å kjøpe nye. De gamle vestene har en begrenset levetid, og ved å kjøpe nye vester, har vi utstyr som holder i 10 til 15 år til, forteller Glenjen.

MollesystemDe nye vestene er basert på et mollesystem, likt som de nåværende stridsvestene. Det betyr at det er mulig å feste lommer utenpå vesten, som gjør det mulig å bringe med seg alt fra magasiner til sanitetskit. Skuddsikre keramikkplater vil være mulig å feste på innsiden, formet slik at de best mulig beskyt-ter vitale organener hvis en soldat blir skutt. I tillegg beskyttes hals og skuldre.- Vesten må brukes ut i fra en risikovurdering, forteller Glenjen. Soldatene som får mulighet til å bruke de skuddsikre vestene vil også kunne bruke de ordinære stridsvestene. Den skuddsikre vesten blir dermed et tilbud en kan bruke når det er absolutt nødvendig. SpesialstørrelserDe nye vestene kommer i to forskjellige modeller, normal - og spesialstørrelse, som er ment å passe forskjellige figurer. Den normale vesten, M/07 versjon 3, vil komme i fire størrelser, som igjen forekommer i kort og lang. Spesialstørrelsen, M/07-F1 lages i ti

størrelser, og dekker alle utenfor måltabellen. Dette skaper muligheter for bedre komfort og mobilitet, da flere soldater vil få vester som er godt egnet for deres egen kroppsfassong. - Slik er vesten bedre tilpasset de som ikke har en helt “gjennomsnittlig figur”, opplyser Glen-jen. - Her er Norge litt i front, ingen andre land har spesialtilpassede vester, legger han til.Vesten kommer i den nye feltfargen, BK-93, som ligner beige, og er standardfarge for alle nye vester i produksjon. Fordi fargen er like kamuflerende i skogsomgivelser som i ørkenen.Vestene vil være klare mot høsten 2012, og kommer i et opplag på rundt 4500. De er beregnet for soldater i skarpe oppdrag, og er ikke utstyr som vil bli anvendt på vanlige øvel-ser uten videre.

Lars Kroken har det siste halvåret vært funger-ende webmaster i Heimevernsstaben, og har jobbet aktivt med å få nettstedet hv.forsvaret.no (hv ekstranett) på beina. Riktignok har dette vært et pågående prosjekt de siste to årene, men i januar vil den endelige relanser-ingen finne sted.

Enkel informasjon- Hensiktet er å knytte HV-soldaten tettere opp mot organisasjonen de arbeider for, sier Kroken. Han understreker også at siden vil ligne på Forsvarets eget hovedområde, men vil være rettet mot Heimevernet. På HV-sidene vil en enkelt kunne finne frem til fakta om HVs organisasjon; alt fra informasjon om det enkelte HV-området, til Heimevernets støttefond, så vel som HV som helhet. Her vil også informasjon om øvelser bli tilgjengelig for soldatene; alt for å bevisstgjøre og knytte tettere bånd mellom soldatene og Heimev-ernet.- Vi ønsker at nettområdet skal fungere som indremedisin for HV, og dette er en enkel måte for soldatene å holde seg oppdaterte på hva som foregår i organisasjonen, sier Kroken. –Det finnes så mange enkle løsninger over nettet at det skulle bare mangle at Heimev-ernet ikke følger med. Sidene vil jevnlig op-pdateres med nyhetssaker av intern interesse for HVsoldatene, og vil informere om hva som foregår i Heimevernet.

TodeltVisjonen bak webområdet er allikevel todelt. Internettsiden er innledningsvis en

informasjonsplattform, men på sikt har den også en helt konkret kommunikativ hensikt. Internettsiden åpner etter hvert for mulighet til kontakt mellom administrasjonen og den enkelte HV-soldaten, og slik vil organisasjonen bli tettere knyttet sammen. Det blir lettere for administrasjonen å ha oversikt over soldatene, og det blir lettere for soldatene å ha kontakt med sin områdesjef.

Bedre informasjonDet er oberstløytnant Nils Arne Skaret som har det overordnede ansvaret for at arbeidet med hjemmesiden går sin rette gang. Han forteller at siden blir svært nyttig for fremtidig kommunikasjon med soldatene, og innrøm-mer at tidligere metoder å informere solda-tene på ofte har vært dårlige og mangelfulle.- Enkelte av soldatene har kun mottatt infor-masjon I form av innkalling til årlig trening. En lav øvingsfrekvens har dermed bidratt til et informasjonsvakuum. Det arbeides nå med å få informasjon om de enkelte øvelsene tilgjengelig for hver enkelt soldat over nett. Slik blir det lettere å korrespondere i en travel hverdag. Skaret konkretiserer riktignok at slik informasjon på sikt vil foregå på lukkede inter-nettområder, og kun en innloggingsmekan-isme vil gi tilgang. Slik får soldatene kun tak i informasjon som angår deres egen tjeneste.

Mer oppdatertI tillegg til at soldatene kan sjekke hva som angår dem og deres tjeneste på en mer ryddig måte, vil også områdesjefen eller troppssjefen kunne kontakte sine soldater via

e-post eller SMS. - Forhåpentligvis kan vi også gjennomføre en elektronisk innkalling til øvelse via innlog-gingsfunksjonen. Dette vil spare HV for mye administrasjon.- Vi ønsker å skape en bedre kontakt med sol-datene, forteller Skaret videre. – HV-soldaten har en travel hverdag og vi må legge forhold-ene til rette med tidlig og korrekt informasjon om de aktiviteter som planlegges. Videre håper han også at systemet skal støtte soldat-ens kontakt med eget befal i området.

Større enn forventetProsessen med å få siden i gang har vart i bortimot to år, og et midlertidig utkast har ligget på nettet siden i våres. Riktignok har denne siden stadig vært under utvikling, og den endelige lanseringen finner sted ved åpningen av det nye året. Webmaster Kroken understreker at det er beklagelig at siden har ligget tilgjengelig uten særlig mye reell in-formasjon i såpass lang tid, og innrømmer at dette skyldes at prosjektet har vist seg å være mer omfattende enn først antatt.- Prosessen har tatt lengre tid en forventet, men vi holder fast ved at siden kommer til å stå klar ved åpningen av det nye året, avslut-ter Kroken.

Sjekk ut: http://hv.forsvaret.no

Høsten 2012 får HV 4500 skuddsikre vester til soldater på oppdrag.

1. januar 2012 er Heimevernets nettsider klare til disposisjon. Sidene vil på sikt tjene et dobbelt formål, både som informasjonskilde og kommunikasjonsplattform.

Skuddsikkert heimevern

Ekstranett til Heimevernet

BEDRE BESKYTTELSE: Det er mulig å feste skuddsikre keramik-kplater på vestene, som også kan beskytte hals og skuldre.

RISIKOVURDERING: Vestene er tyngre enn de vanlige stridsvestene, og vil bare bli brukt under spesielt farlige situasjoner.

SPESIALTILPASSET: Major Per Erik Bjerkås og menig Jonas Sundquist med de nye skuddsikre vestene til Heimevernet.

Jonas Sundquist

Tord Tungesvik

Jonas Sundquist

Tord Tungesvik


- 2011 har vært et godt år for Heimevernets våpenskole, kan skolesjef og oberstløytnant Malmo bekrefte tilfreds. -Vi har utdannet 1200 befal, og hatt et svært godt oppmøte på hele 93 prosent. Malmo understreker at æren for dette hviler på et tett samarbeid mellom utdanningsplanleggerne ved skolen og de forskjellige distriktene. Slik har HV-befal med riktig kompetanse fått plass ved våre mange kurs. Heimevernets skole – og kompetanse-senter (HVSKS) er lokalisert på Dombås, og driver både utdannings – og uviklingsarbeid som Heimevernets operative våpenskole.

Skolesjefen selv er godt fornøyd med året som har gått, og ser fremover til videre progresjon i 2012. – Målet for neste år er å utdanne 1300 soldater, understreker oberst-løytnanten. For året har han en klar visjon; å fortsette å levere kvalitet til Heimevernet med fokus på styrket troppeførerutdanning, som er selve kjernen i organisasjonen. Noe av utdanningen vil bli styrket, og det vil bli lagt vekt på nivellert standpunkt og noe økt vekt

på praksis. I tillegg er det stor forventning til en del av de 40 prosjektene som HVSKS har en sentral rolle i.

Aktiv høst- 2011 har vært et nokså aktiv år, forteller utdanningsplanlegger Guttorm Bentdal. Han, i likhet med skolesjef Malmo, er også godt fornøyd. – Men tryk-ket har allikevel hvilt på det siste halvåret, fortsetter han. Omtrent 60 prosent av kursene ble gjennomført etter sommeren – HVSKS fikk her inn mer pen-ger langt ut i året. Det gjorde at skolen fikk midler til å øke leveal-deren på noen kurs, og iverksette nye.

Trenger sjeferBåde skolesjef Malmo og utdanningsplanleg-

ger Bentdal kan opp-lyse om at det har vært og vil fortsette å være en prioritert tropps-førerutdanning ved skolen. - Det siste året har vi prioritert tropps-førerkurs, bekrefter Bentdal. – Grunnen til dette er at satsen i områdestrukturen øker, og da blir det større etterspørsel et-ter befal som kan lede dem. Han understreker videre at å utdanne troppsførere øker kvaliteten på trenin-gene, og at i enkelte distrikt er det mangel på ledere. – Dette er riktignok

- Først var utvekslingen et tilbud om ekstra-utdanning, opplyser Bentdal. HVSKS har i lengre tid vært en del av prosjektet, og har hatt flere utveklingselever både fra Sverige og Danmark. Dette for å skape motivasjon og styrke Heimevernet i alle de tre lan-dene.– I utgangspunktet tok man først et kurs i Norge, før man utdypet seg i omtrent det samme kurset i Sverige eller Danmark, klargjør han. Først i 2010 ble kursene likestilt. Det ble da mulig å få enkelte kurs godkjent i andre land, som en del av grunnutdan-ningen.

Fra å med 2012 skal avtalen utvides yt-terligere. Da skal enkelte kurs, bestående av flere nivåer, fordeles utover de forskjellige landene. Slik vil alle kursdeltakere få ta del i utvekslingen. Bentdal er svært positiv over utviklingen.

- Avtalen vil bli mer forpliktende, kan sko-lesjef Magne Steiner Malmo understreket. I tillegg til å drive en felles troppssjefsutdan-ning vil de nemlig også drive med utveks-ling av instruktører. Håpet er å gi befalet bredere innsyn i hvordan Heimevernet fungerer også utenfor riksgrensen, og å skape ny impulser.

- Et HV-befal som har medvirket i dette, vil få en styrket kompetanse, understreker Bent-dal ytterligere. – Å få se andre heimevern bringer med seg bedre innsyn, og man kan forholde seg til andre tankesett. Han mener også at disse kursene øker motivasjonen. – Alle soldatene jeg har snakket med har vært udelt positive, avslutter han fornøyd.

Fornøyd: Skolesjef oberstløytnant Magne Steiner Malmo er tilfreds med skolens prestasjoner det siste året. Nå ser han frem til nye utfordringer.

NYE IMPULSER: Det skandinaviske samarbeidet vil gi soldatene bedre innsikt og nye impulser.

UTDANNER TROPPSJEFER: Heimevernets skole – og kompetansesenter har den siste tiden fokusert sterkt på utdanning av troppsførere.

Heimevernets utdanning styrkes

«Samskandia» knytter bånd

- Utdanning er selve ryggraden i Heimvernet, påstår skolesjef Magne Steiner Malmo ved Heimevernets skole – og kompetansesenter. Nå ønsker han å fortsette å levere kvalitet.

I 2008 ble det opparbeidet en formell samarbeids-avtale mellom Norge, Sverige og Danmark. Avtalen, som først tillot utvekslingselever mellom landene, skal nå utvides.

Jonas Sundquist

Jonas Sundquist

Jonas Sundquist

Jonas Sundquist

ikke kritisk, legger han til.Skolesjefen selv påpeker at dette også vil vedvare i året som kommer: -Til nyåret vil det bli en enda høyere produksjon, og selv om skolen vil ivareta mange av de kjente kursene, vil mange av disse også forsterkes og forlen-ges, konkretiserer Malmo.

Fornuftig pengebrukUtdanningsplanleggeren innrømmer at grunnen til det produktive året har vært en fornuftig omsetting av midlene HVSKS har fått. – Det er ingen tvil om at HV stiller ster-kere etter dette året, og befalsutdanning er nødvendig for at organisasjonen skal fungere, understreker han.


Det er kaptein Trond Setså som har ansvaret for det nye bokprosjektet, som skal illustrere HVs historie mellom 1997 og 2011.- Jeg finner prosjektet både interessant og spennende, men det følger også med en del utfordringer, opplyser Setså. Han er interessert i historien, og har bred kunnskap om Forsvarets utvikling. – Det er HV etter kvalitetsreformen i 1997 som er interessant for dette prosjektet. Her har organisasjonen

fått oppleve store omprioriteringer, påpeker kapteinen.Boken vil romme en detaljert innføring i de mangfoldige reformene som har funnet sted, men vil også inneholde både bilder og artige historier som HV-soldater selv har opplevd.

Ønsker du å bidra med relevante historier, artige opplevelser eller private bilder til prosjektet? Heimevernet oppfordrer alle,

Boken, som er på cirka 300 sider, gjengir en rikt illustrert historie om HV-02. - Hensikten med boken er å dokumentere historien til Oslodistriktet, forteller forfatter og oberst Arne Olav Hagtvedt. – HV-02 er Norges største Heimevernsdistrikt, og drøyt 90 000 soldater har vært gjennom rullene. Alle disse har pårørende og familier, så mange men-nesker er påvirket av denne historien. En litt mindre og enklere bok ble gitt ut under HVs 40-årsjubileum, men opplaget var begrenset og til internt bruk i HV. Nå er historien samlet i en enhet, og til alles eie.Hagtvedt forteller at han håper mange vil kjenne seg igjen, men også at de finner bo-ken lærerik og nyttig. Mye av arbeidet baserer seg på tidligere og nåværende soldaters gjengivelse av livet i HV, men verket forteller også om distriktets organisasjon og utvikling gjennom alle disse årene – alt fra nikkers og egne støvler til dagens utstyr.

- Soldatene i Heimevernet er vernepliktige, så for mange er deltakelsen alt annet enn frivillig. Et av målene er å gjengi HV på godt og vondt, slik at leserne kan kjenne seg igjen i historien, understreker Hagtvedt. – Vi prøver å få med mye, alt fra HV-ungdom-men og musikkorpset til samarbeid med an-dre militære og sivile enheter. Boken skildrer en historisk utvikling i Heimevernet, og prøver å gi svar på ikke bare hva, men også hvorfor. Slik håper vi å beskrive årsaken til at Heimev-ernet har blitt den organisasjonen den er i dag, avslutter Hagtvedt.Har DU stoff du mener burde være med i boka? Ta kontakt med Arne O. Hagtvedt på e-post snarest ([email protected]).

I tillegg til de militærfaglige kunnskapene som stridsteknikk, skyting og disiplin skal elevene ved Heimevernets befalsskole (HVBS) i tillegg lære å utføre godt lederskap. De aller fleste som noen gang har jobbet, både sivilt eller militært, kjenner verdien av godt lederskap. Dette kommer ikke av seg selv. Gjennom hele skoleperioden blir elevene ut-dannet innen ledelse. Hver elev får med jevne mellomrom prøvd seg i lederrollen, enten som lagfører eller gjennom andre aktiviteter som krever ledelse.

LederskapsseminarÅ utdanne seg som leder er en lang prosess som krever at den enkelte selv forstår hvordan man fremstår som leder, og hvordan eget lederskap og fremtoning påvirker undergitte og kollegaer. En viktig del av denne proses-sen er å få tilbakemelding på eget lederskap, både hva man gjør bra og hva som kan gjøres bedre. Dette er hva lederskapsseminaret set-ter i fokus. Øvelsen gir den enkelte elev muli-ghet til å få tilbakemelding fra resten av laget. Tilbakemeldingene fokuserer på lederrolle, lederegenskaper, selvforståelse, mestring og holdninger. Dette er de fem fokusområdene som ligger til grunn for vurdering av den en-keltes lederskap. Tilbakemeldingene kan nok noen ganger oppleves som en utfordring, et-tersom andre kan oppleve deg litt annerledes enn det du hadde forventet. Øvelsen er ikke bare en utfordring i å motta, men også det å kunne gi gode, konstruktive tilbakemeldinger. Elevene skal ikke bare gjøre dette verbalt, men hver og en skal også få en skriftlig uttalelse. Dette er god lærdom da man senere i befalsyrket svært ofte må gi medarbeidere og kollegaer tilbakemeldinger i hverdagen.

Takt og toneI tillegg til å ha fokus på lederskap har HVBS lagt inn undervisning i «takt og tone». Semin-aret avsluttes med en avdelingsmiddag som elevene skal forberede og gjennomføre. Alt fra invitasjoner og kjøreplaner, til toastmaster-jobb og underholdningen, er det elevene selv som står for. Elevene gjennomførte dette på en meget bra måte, og det satt heller ingen

demper på stemningen, verken hos elevene eller befalet, da elevene parodierte befalet. Det er helt klart at det finnes en revystjerne eller to i dette kullet. Etter lederskapsseminaret går tiden fort mot jul og uteksaminasjon. Det går altså raskt mot slutten av tiden som befalselev før en etter-

lengtet juleferie kan benyttes for å lade opp batteriene til nye utfordringer som venter i praksisperioden etter nyttår.

Heimevernet har følt på store forandringer de siste femten årene. Nå skal historien dokumenteres.

I begynnelsen av 2012 står boken «Historien om Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02» klar i bokhyllene.

En befalsutdanning legger stor vekt på lederskap. For elevene ved Heimevernets befalsskole var det i uke 42 klart for «Lederskapsseminar». En øvelse som var ganske så annerledes enn knappetelt, sovepose og feltrasjoner.

15 år på trykk

Historien dokumenteresLederskap i fokus

HISTORIKER: Oberst Arne O. Hagtvedt er forfatter av boken ”Historien om Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02”

ETIKETTE: Klart for høytidelig middag.

Jonas Sundquist

Jonas Sundquist

Lt. René Normann Skistad

Befalselev Bjørn Opstad

Dette heftet gir et historisk tilbakeblikk på HVUV. Innledningsvis beskrives prosessen rundt opprettelsen av avdelingen.

Hoveddelen av heftet har fokus på befals- og mannskapsutdanning, spesielt knyttet opp mot “kvalitetsreformen". Det er også skrevet

om de spesielle begivenhetene ved HVUV gjennom disse årene.

Heftet vil bli trykket opp og distribuert til alle HV sine avdelinger.

Historien om HVUVHeimevernets kraftsenter på Værnes var arbeidsplassen for mange i perioden 2002 - 2009. Nå foreligger denne historien som et hefte.

både deltakende og pensjonerte soldater, til å sende inn bidrag til prosjektleder Trond Setså. Kontakt: [email protected]

Heimevernets befalsskole


- Markører er viktig for reell trening. Det er ingen vits å ha soldater på vakt som ikke gjør annet enn å stirre i et tre, uttaler sjef for Løten HV-område Bjørn Kåre Forbord.

Kaptein Forbord er engasjert, og når han ser en mulighet griper han den. Slik ble det til at han frivillig meldte på Løten HV-område til markørtjeneste under øvelse Hedmarken. - Jeg er veldig positiv til markørtjeneste. Når vi får markører mot oss på øvelse blir det lettere for mine soldater å se helheten fordi de har vært markører selv. Markørtjeneste er en veldig god måte for soldatene å lære på. I tillegg får vi flere befal som hjelper til på soldattreningen, da de ikke trengs ute på markørtjenesten, sier kaptein Forbord. Soldatene ble delt i to grupper, der den ene fungerte som markører, mens resten trente på soldatdisipliner. Etter to dager byttet gruppene.

Demonstrasjoner, forskansing i hus,

slåsskamper og hissig diskusjoner var noen av utfordringene soldatene måtte bryne seg på. - Markørrollen var en spennende erfaring. Det ga oss ny innsikt i hvordan en HV-soldat bør opptre mot rasende sivilister, ettersom vi selv opplevde hva som trigget og hva som virket dempende, forteller sol-datene Øyvind Johnsen, Stian Sebuøygard, Morten Midtlien, Jon Magne Sjøend og Christian Sandberg. Gjennom markørrollen fikk de også se hvordan alle ledd i troppene de spilte mot fungerte. Slik satt markørene igjen med fornyet og konkret militær lærdom.

I høst har innsatsstyrke Grebe rekrutterte 50 nye soldater. Mening Tomas Skaret Gustu er en av disse, og han var den yngste soldaten under øvelse Hedmarken.

Hvorfor meldte du deg inn i innsatsstyrke Grebe?På grunn av interessen jeg har for Forsvaret. Under førstegangstjenesten var jeg adminis-trasjonsassistent i Kampeskadronen (KESK), og allerede da sendte jeg søknad til Grebe.

Hvordan var det å være ny i innsatsstyrken og være med på din første HV-øvelse?Selv om jeg kom rett fra førstegangstjenesten følte jeg meg litt som en nybegynner, og jeg lærte utrolig mye på de fire dagene øvelsen

varte. I Grebe møtte jeg et profesjonelt miljø hvor soldater og befal innehar høy militær kompetanse. Jeg merket også at mannskapet brakte med seg god erfaring fra det sivile liv. I tillegg har jeg fått innblikk i et nytt miljø med mange hyggelige mennesker, og litt andre systemer og rutiner i forhold til hvordan det var i KESK.

Hvordan vil du beskrive øvelse Hedmarken?Oppdragene dreide seg om de oppgavene Heimevernet har. Det var objektsikring, overvåkning og kontroll og pågripelse. I tillegg til Grebe, så deltok også Oppland-ske utryknings-område, og vi samarbeidet med politiet. Løten HV-området stilte med særdeles gode markører. Situasjoner oppstod

hele tiden og vi måtte løse de underveis i oppdraget. Øvelsen var intensiv og bra.

Hva syntes du om at store deler av øvelsen foregikk midt i Hamar sentrum?For min del var det et helt nytt scenario. Forskjellen mellom trening i en SIBO (strid i bebygd område) landsby og øvelse i en trafikkert og befolket by er stor. Dette bød på utfordringer. Vi som er soldater må være ekstra på vakt siden man i liten grad ser forskjell på hvem som er ”terrorist” og sivilist i gata. Personell som forskanser seg i et bolighus var relativt nytt for meg, og det var veldig spennende å se hvordan situasjoner som dette ble løst.

Kan du fortelle om noen av casene du var med på? Den første situasjonen jeg var med på var ved Statens Hus. Mens vaktskiftet langsomt pågikk mellom troppene, oppdaget flere av vaktene våre mistenkelige biler og personer. Vi fant ut at de hadde tilholdssted bare et steinkast unna oss. Vi fattet fort mistanke ettersom det ble sett både våpen, paramilitære personer og ellers stor aktivitet ved dette huset. Vi startet isolering av huset med observasjons-støtte fra skarpskyttertroppen. Like før noen av innsatslagene gikk til aksjon mot huset oppsto det en demonstrasjon. Dette var tilhengere av de som skulle pågripes. Disse ble raskt fjernet og straks gikk to av lagene til aksjon mot huset. Flere ble pågrepet og brakt i sikkerhet.På Løten foretok tre av troppene en koor-dinert aksjon på tre forskjellige steder. Vi opplevde en relativt aggressiv situasjon hvor det ble løsnet skudd. Jeg ble imponert over måten troppen løste dette. Ettersom jeg er sambandsmann i staben var det min opp-gave og løpe hakk i hæl på troppssjefen. Med sambandet på ryggen var jeg et bindeledd mellom troppen og Grebe-kommandoen som hadde tilholdssted på Åker gård i Hamar.

I «fiendens» rekker

Yngst på øvelse Hedmarken

Jonas Sundquist

Jonas Sundquist

Tord Tungesvik

Tord Tungesvik

- Jeg begynte i Grebe samme dag som øvelse Hedmark-en startet. Det var en heftig start som ny sambands-mann i innsatsstaben. Utfordringene sto i kø og læring-skurven var bratt. På kun fire dager lærte jeg utrolig mye, forteller Tomas Skaret Gustu (20).

Når: Uke 43Hvor: Hamar, Løten og TerningmoenHvem: cirka 500 soldater fra både innsatsstyrke Grebe og Opplandske utrykningsområde. Løten HV-område stilte som markørerUnder øvelsen trente HV-05 på Heimev-ernets hovedoppgave, å beskytte men-nesker og viktige samfunnsfunksjoner. Sikring av Statens Hus i Hamar sentrum og Vernepliktsverket på Storhamar sto derfor sentralt under øvelsen.

√ FAKTA

DEMONSTRASJON: At Løten HV-område spilte mot innsatsstyrke Grebe og Opplandske utrykningsområde bidro til økt realitet, og gjorde øvelsen mindre kunstig fordi soldatene ikke kjente hverandre fra før.

URBANT: Grebe trener i Hamar sentrum

En annen spennende case var situasjonen i SIBO landsbyen på Terningmoen hvor fienden var godt befestet. Utrykningsområdet slo en sikring rundt hele området, skarpskyttere dek-ket fra utkantene og inn i landsbyen, mens innsatsstyrken skulle gå til aksjon hus for hus. Her var det massiv ild fra begge kanter mens innsatslagene gjorde taktiske forflytninger gjennom hele landsbyen. Selv satt jeg som et tent lys i bakgrunnen hvor jeg fikk et lite innblikk i hvordan troppssjefene vurderte situasjonen fortløpende, og hvordan de la nye slagplaner underveis for lagene sine. Dette var svært interessant.

Hva var positivt med øvelsen?Det var positivt å se hvordan Grebe funge-rer, hvor seriøst og motiverte soldatene og befalet tar tjenesten i Grebe, og ikke minst møte de nye kollegaene jeg skal jobbe med i innsatsstyrken. Det var nok spesielt lærerikt å være med i et urbant oppdrag med mange soldater og mye spennende aktivitet.

SAMBAND :Mening Thomas Gustu konsulterer med troppssjef løytnant Ståle Størdal.


Heistadmoen er en av de utvalgte leirene som det satses på. Her trener både befalse-lever, gardister og HV-soldater. Et tegn på at leieren blir mer brukt, er den gode maten kantinepersonellet disket opp med under de fire dagene HV-soldatene trente her.

HV03-211Nedre Telemark HV-distrikt er en av avde-lingene som har hatt flest øvelser. Distriktet har også vært med på reelle oppdrag som flommen i Kongsberg i 2007 og grunnstøtin-

gen til skipet «Full City» utenfor Langesund. – Selv om mange av soldatene var på ferie i utlandet, ringte mange og meldte seg til tjeneste, uttaler kaptein Øystein Skottmyr, som har vært områdesjef i 20 år og ikke har noen planer om gi seg enda.

Øvelsen– Årets trening er en ordinær repetisjon-søvelse der ferdighetene til enkeltmann og lagene står i fokus, forteller Skottmyr i et hektisk, men muntert møte med områdesta-

ben. Soldatene skal øves i samband, sanitet, orientering, skyte- og vaktpost-ferdigheter. Øvelsen avsluttet med patruljeløp torsdag, der ukens leksjoner skulle prøves.

Bilder forteller mer enn 1000 ord, her presen-terer vi noen av mannskapene, stemningene og hendelsene under øvelsen.

Mandag 14. november troppet 113 soldater opp til øvelse på Heistadmoen, ulykkestallet tretten hadde ingen påvirkning på værgudene denne gangen. Heistadmoen strålte i vakker vintersol.

November-SOLdater

Per Stian Johnsen

Per Stian Johnsen

ALT ER LOV: I krig og fred er alt lov, her googles det intenst på en av postene under patruljeløpet.

STAB: Personelloffiser Knut Henning Buen, en mann å stole på.

KALDT: Med elleve minus på stokken kom forsvarets nye baclava til stor nytte.

SKYTEBANEN: Kruttrøyken ligger tett over skytterbanen i det fine novemberværet.

AVMELDING: Områdesjef kaptein Øystein Skottyr holder øvelsens første oppstilling. TRAVEL: Adm.off. Stian Størsth er en kar med mange gjøremål.

LÆRERIKT: Soldatene får prøve seg på filmskytterbanen. Etter endt scenario gikk man igjen-nom den realistiske øvelsen. Tilbakemeldingene her var at dette var svært lærerikt.

STAB2: Kontoret til personelloffiser Knut Henning Buen ble «nntatt» av områdets økonomi avdeling. Fra venstre ser vi påtroppende økonomi assistent Kjetil Sjetne, økonomi assistent Rune Tollnes, Knut Henning Buen og assisterende assistent Ronny Jørstad.

PATRULJELØP: November-solen strålte hele øvelsen, her ser vi lag 3 fra tropp 1 under det avsluttende patruljeløpet.


12. desember marsjerte HVST inn i Terning-moen leir, like utenfor Elverum sentrum. Flyt-tingen er en del av ideen om et desentralisert forsvar, hvor også Hæren, Sjø- og Luftforsvaret har flyttet ut av hovedstaden.

God kompetanseStabssjef i HVST, flaggkommandør Ketil Olsen, er blant de som har deltatt i flytteprosessen. – Jeg har sett frem mot flyttingen, og tror tiden i Elverum blir spennende, sier Olsen. – Flere i staben pendlet fra mjøsområdet da vi holdt til i Oslo, og disse har endelig kommet hjem.Nå er flaggkommandøren selv ukependler, og han er ikke alene; 23 av 30 ansatte har sagt seg villige til å pendle til Elverum, noe flag-gkommandøren er godt fornøyd med.

– Slik beholder vi mye god kompetanse, og vi har også fått tilført mye nytt, lokalt og kompetent personell. Staben består i dag av 45 ansatte, forteller han.

- Vi ønsker å skape et kraftsenter for Heimev-ernet i Elverum, og av den grunn har general-inspektøren i HV (GIHV), generalmajor Kristin Lund, foreslått å flytte HV-skolen på Dombås til samme område, fortsetter stabssjefen. Han understreker at når skolen er nærmere Østerdsalen garnison, vil det skapes gode synergier mellom HV-stab, skole og utvikling-savdelinger. – Her må riktignok en del på plass, innrømmer Olsen.

Moderne lokaleDet er oberstløytnant Terje Kristoffersen som har hatt det formelle flytteansvaret i HV-staben. – Det har først og fremst innebåret proble-mer i tilknytning til fasiliteter som kontor og bosted til pendlerne, forteller han. – Dette medførte at vi måtte se på hvor mange som skulle jobbe fast i staben, og hvor mange av disse som kunne pendle. Videre har en vurdering av byggene i leiren blitt gjennomført. Konklusjonen ble at staben heller skulle få nye lokaler heller enn å bruke

allerede eksisterende, sier oberstløytnanten. Her kan Kristoffersen fornøyd konstatere at HV-staben vil få benytte topp moderne kontorlokaler i tiden fremover.

Marsjerte inn i leirenPå innflytningsdagen marsjerte HV-staben sammen med GIHV inn i Terningmoen leir i samlet tropp. Der ble de blant annet møtt av ordføreren i Elverum og generalinspek-tøren i Hæren (GIH), som sto for den offisielle overrekkelsen av stabens nye lokaler. GIHV selv uttrykte at hun satte pris på å få staben ut i distriktet, og at hun så frem til å bidra i Østerdal garnison.

HVSTs adresse i Elverum: Besøksadresse: HVSTTerningmoen 2411 Elverum

Postadresse:HVST Postboks 800Postmotak 2617 Lillehammer

I høst har 26 represen-tanter fra Heimevernet blitt kurset i sikker ammunisjonsforvaltning på Forsvarets Ammunisjon – og EOD skole (FAES) ved Sessvollmoen.

Høsten 2010 ble det bestemt av Heimevernsstaben (HVST) skulle flyttes ut av Oslo. I midten av desember var de på plass i Elverum.

- Hensikten med kurset er å opplyse om rutiner, regelverk og de rammene som allerede er satt. I tillegg til å heve kompetanse og holdninger knyttet til forvaltning av ammunisjon, påpeker Heimevernets sikkerhetsinspektør, oberstløytnant Trond Albert Fure. Han legger til: - Ulykken utenfor i Harstad i juni, hvor skarp – og øvings- ammunisjon ble sammenblandet, har blitt konstatert som et engang-stilfelle, og er ingen gjennom-gående trend. Allikevel ønsker vi å understreke at vi tar slike sikkerhetsbrudd alvorlig, og det har dannet grunnlaget for kurset.

Deltakermassen var spredt fra nytilsatte, til

de som har jobbet med ammunisjonshånd-tering i over 20 år. For mange var det derfor mye repetisjon, for andre var det mye nytt .

Instruktørenes kompetanse på ammunisjonsforvaltning var på et

meget høyt nivå. Etter endt kurs var likevel tilbakemeldingene fra

deltakerne at kurset burde ha vært mer vinklet mot Heime-

vernet. Det var ønskelig med mer praksis og mindre teori, i tillegg

til flere oppgaver og diskusjon rundt nødvendig rutiner i HV.

Rittmester Geir Haakon Svendsen var en av HV-01 sine representanter på kurset.- Jeg tror aldri det har vært kurs i ammunis-jonsforvaltning tidligere, så det er på mange måter hensiktsmessig og det har vært greit å få en skikkelig innføring i rutinene. Likevel er det en del av oss som kan det meste fra før, og som til enhver tid har utvist god sikkerhet, konstaterer Svendsen.

Fokus på sikkerhet

HVST i ElverumHeimevernet

Ola Lysberg

Jonas Sundquist

Heimevernet

PRAKSIS: Under den praktiske delen av kurset inspiserte elevene et ammunisjonslager

MARSJ: Flyttingen fra Oslo til Terningmoen fant sted 12. desember, hvor staben ble ønsket velkommen av både GIHV og Generalmajoren i Hæren (GIH).

Vi i Equipnor Equipnor Equipnor Equipnor Equipnor Equipnor Equipnor Equipnor Equipnor vil gjerne vil gjerne vil gjerne vil gjerne vil gjerne vil gjerne vil gjerne vil gjerne vil gjerne vil gjerne få takke få takke få takke få takke

Vi i Equipnor vil Vi i Equipnor vil Vi i Vi i Equipnor vil Vi i gjerne få takke for et gjerne få takke for et gjerne få takke for et

Equipnor gjerne få takke for et

Equipnor Equipnor gjerne få takke for et



Equipnor godt samarbeid i året godt samarbeid i året Equipnor godt samarbeid i året Equipnor Equipnor godt samarbeid i året Equipnor Equipnor godt samarbeid i året Equipnor Equipnor godt samarbeid i året Equipnor Equipnor godt samarbeid i året Equipnor Equipnor godt samarbeid i året Equipnor som har vært og ønsker som har vært og ønsker som har vært og ønsker som har vært og ønsker som har vært og ønsker som har vært og ønsker som har vært og ønsker som har vært og ønsker vil gjerne som har vært og ønsker vil gjerne vil gjerne som har vært og ønsker vil gjerne vil gjerne som har vært og ønsker vil gjerne vil gjerne som har vært og ønsker vil gjerne vil gjerne som har vært og ønsker vil gjerne dere alle en riktig god dere alle en riktig god vil gjerne dere alle en riktig god vil gjerne vil gjerne dere alle en riktig god vil gjerne vil gjerne dere alle en riktig god vil gjerne vil gjerne dere alle en riktig god vil gjerne vil gjerne dere alle en riktig god vil gjerne vil gjerne dere alle en riktig god vil gjerne vil gjerne dere alle en riktig god vil gjerne vil gjerne dere alle en riktig god vil gjerne jul og godt nyttår!jul og godt nyttår!jul og godt nyttår!få takke jul og godt nyttår!få takke få takke jul og godt nyttår!få takke få takke jul og godt nyttår!få takke w w w . e q u i p n o r . n o

PMS 465C9 M29 G66 K26R179 G153 B93

PMS 378C48 M11 Y98 K70 R85 G96 B28

PMS 619 C17 M14 Y93 K41R155 G143 B46

Er du en vanlig selvbevisst kvinne over 16 år?

Jenter som tør- vil

- kan

Norges Lotteforening

www.lottene.no

Hva får du?Hva gir det deg? Nysgjerrig?Spør ossMail:[email protected]


Sjøheimevernfartøyet Olav Tryggvason ligger til kai i Harstad midt under en øvelse. Der skal den faktisk ligge en god del.

Sjøheimevernskommandoen deltok for første gang på øvelse Gram.

Rolf K. Ytterstad

Rolf K. Ytterstad

Vegard Oen Hatten

– Orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef for SHV-gruppe Nord-Norge. Har HV kjøpt katta i sekken når de nye, dyre og store fartøyene ligger mye ved kai?– Nei, på ingen måte. Det er faktisk veldig mye aktivitet i og rundt fartøyene. Også ved kai. Begge våre fartøy i Reineklassen, Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte, er flytende klasserom. Besetningen er ved behov instruktører for de som er inne og øver. Slik som denne uken (uke 45, red. anm) når Nord-Troms SHV-område er inne til trening i Harstad. Mye av det vi driver med er teoriop-plæring og prosedyretrening. Det gjøres like godt ved kai som ute på sjøen.

– Hvilke fag snakker vi om da?– Besetningen om bord kan det meste som et SHV-område skal trenes i. Er det et fagområde områdebefalet ikke dekker, så vet besetnin-gen som regel det som trengs å vite, og stiller som instruktører. Teori som for mange fast ansatte offiserer er selvfølgeligheter, vil ikke være det for personell i et SHV-område som ikke har trent på flere år. Vi bruker for eksem-pel mye tid på fag som samband, sanitet,

sjømannskap, bildeoppbygging, og kanskje ikke minst maritim maktanvendelse, både i teori og praksis.

– Kan du utdype dette?– La oss si at vi trener på å bygge opp et sjøbilde. Altså skaper oss en oversikt over hva som befinner seg på havet i et gitt område. Da må vi ha ut en del sensorer. For eksempel patruljer til lands og båter til vanns, som observerer og melder hva de ser inn til en kommandoplass. I dette tilfellet kommando-plassen ombord i Olav Tryggvason. De som sitter i fartøyet og tar i mot meldingene kan like gjerne gjøre dette ved kai, hvor som helst langs kysten. Klasserommet og kommando-plassen tar vi nemlig med oss uansett hvor vi er. Vi slipper da leieutgifter til noe bygnings-masse som vi hadde før, sier Ellingsen.

– SHV har fremdeles tilgang til et stort antall rekvirerte sivile fartøyer i en beredskaps-situasjon, selv om dette antallet er kraftig redusert de siste ti årene. Hvem er det som skal bemanne disse skøytene, fraktbåtene og lignende fartøyer?

– Det er primært besetninger tilhørende SHV-områdene som skal om bord i de rekvirerte båtene og bemanne disse. Hvert område har fire fartøysbesetninger av varierende størrelse, avhengig av hvilken fartøystype de skal bemanne. Disse besetningene trenes på for eksempel Olav Tryggvason for å kunne betjene et av de sivile fartøyene. De øver da på å løse militære oppdrag, som for eksempel vaktoppdrag for objekter med sjøside, styrke-beskyttelse av allierte fartøy, overvåking av et havområde innaskjærs og i gitte tilfeller kon-troll av utenlandsk sivil skipstrafikk. I tillegg kommer mer detaljert trening i å betjene våpen, samband og det å rapportere korrekt. De fleste av de sivile fartøyene rekvireres med navigatør og teknisk personell om bord. Dermed er det ikke så stort behov for at be-setningene tilhørende SHV-områdene trener navigasjon på Reine-klassen, og fartøyene kan da i deler av en treningsperiode benyttes like godt ved å ligge til kai.

– Er det andre deler av områdestrukturen som trener på Reine-klassen?– Ja. Operasjonsstaben i områdene skal trenes

For første gang har Sjøheimevernskom-mandoen deltatt på Forsvarets operative hovedkvarters årlige kommandostab- øvelse, øvelse Gram. - Sjøheimevernskommandoen er med på denne øvelsen fordi vi har behov for å trene våre oppgaver som en taktisk kom-mando, og for å vise vår relevans overfor hovedkvarteret, sier kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen, sjef for Sjøheimev-ernskommandoen.

Trener taktiskDet er rollen som taktisk kommando som er i fokus på øvelsen. Staben er organisert i en såkalt ”N-struktur”, fra N1 til N9, der oppgaver som operasjoner, personell, samband og planlegging er tildelt hver sin rolle i strukturen. Hovedutfordringen er å disponere Sjøheimevernets styrker i forhold til de ordrene staben mottar fra hovedkvarteret etter hvert som øvelsess-cenarioet utvikler seg. - Sjøheimevernets styrker opererer langs hele kysten, men vi klarer ikke å dekke alle mulige behov og oppgaver på en gang, sier Jacobsen.

I krise og krigI de to ukene øvelsen har pågått har Forsvarets operative hovedkvarter ledet styrkene i krig mot Rohanske styrker. Det fiktive landet, sammen med terrororgan-isasjonen Balrogen, har laget problemer for Forsvaret i stor skala. Tidlig i uken ble Finnmark innvadert. Jacobsen mener at Sjøheimevernet har en klar definert rolle om det skulle bryte ut en slik krig. - I krise og krig er objektsikring for å støtte landheimevernet viktig, men også å støtte marinens operasjoner og FOHs behov for å kontrollere kystsonen, sier Jacobsen. øvelse Gram er en simulert komman-dostabøvelse der man øver på såkalt kommando og kontroll. Ingen reelle fartøy, fly eller soldater er i sving. Alle sty-rkebevegelser og våpenengasjementer simuleres av et dataprogram.

Effektivt kailigge

Første gang på Gram

i både å planlegge og å lede militære ope-rasjoner. Dette kan vi gjøre på en god måte ved å benytte det store operasjonsrommet på Reineklassen, og også her kan den faste besetningen bidra som instruktører. I tillegg får også områdenes ”visitasjonslag” mye av sin trening og undervisning ut fra Reineklas-sen. Visitasjonslagene er de som skal kunne gå om bord i utenlandske sivile fartøyer for å kontrollere disse på vegne av norske myndi-gheter, på samme måte som Kystvakten gjør til daglig i fredstid.

– Men Reineklassen skal jo ikke bare ligge ved kai. Hva gjør fartøyet når det er ute på havet?– En hel del. Mye av seilingen foregår når skipene seiler fra øvelse til øvelse. Olav Tryg-gvason har base i Ramsund i Nordland, og skal primært operere mellom Kirkenes og Trondheim. Det sier seg selv at det tar litt tid å bevege seg over slike distanser. Fartøyene fungerer også selv som sensorer i bildeop-pbygging ved øving og trening. Altså ved å observere og rapportere trafikk inn til en kommandoplass. Reineklassen vil også bli

benyttet til å overvåke, beskytte, vokte og kontrollere, på lik linje med de rekvirerte far-tøyene og flerbruksfartøyene. Alt fartøysper-sonell som skal trenes, både i I- og F-styrke, kan i tillegg få noe av sin våpenopplæring- og trening om bord på Reineklassen mens disse seiler.

– Hva med innsatsstyrkene til SHV under øvelser. Bruker de Reine-klassen?– Ja visst, men for dem er fartøyene i større grad et kommandoplassfartøy hvor sjefen og hans stab leder operasjoner fra, enn et klasserom. Det er et meget godt verktøy for kommunikasjon, kontroll og ledelse, men også, blant annet, et målfartøy/objekt for trening for bordingstroppene tilhørende innsatsstyrkene.

TIL KAI: Olav Tryggvason en like effektiv plattform på kjøl og til kai. BRO: Lars Ellingsen til venstre er svært fornøyd med det nye fartøyet.


MEN HER INNEDET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGE FINNES IKKE HER OPPE

Våpen kan ikke alene forsvare et land. Det norske forsvar er summen av de verdier, holdninger og prinsipper som bor i hver enkelt av oss. Og forsvarets styrke kan måles i vår vilje til å stå opp for dem.

Vi er et land rikt på naturressurser, og vi har mye å forsvare både til lands og til havs. Men et lands grenser finnes ikke bare på et kart, de finnes inne i hver enkelt av oss.

Den største rikdommen vi har, er den vi ofte tar for gitt: Vår rett til å tro, mene og si det vi vil. Denne friheten forsvarer vi som enkeltindivider hver dag, ofte uten å tenke på det. Og når vi gjør det, er vi også med på å forsvare de verdiene som dette landet er bygget på.

I dag består Forsvaret av om lag 17.000 ansatte, 10.000 vernepliktige og 45.000 heimevernssoldater. Dette er en nasjonal beredskap som verner om mennesker, naturressurs er og infrastruktur.

Kravene til å bli en del av Forsvaret vil i årene som kommer bli store. Nye tider bringer med seg nye trusler, og Forsvaret skal bestå av mennesker som kan håndtere dem. Den viktigst e egenskapen vil fortsatt være den som overgår alle typer våpen: Evnen til å bruke hodet.

Forsvaret har et vidt spekter av oppgaver, les mer om utdannin g og jobbmuligheter på forsvaret.noForsvarets m

ediesenter Ref. 0728


ILLUSTRASJONSFOTO: HV-område klar for årets trening i Vatneleiren.

Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. [email protected]

SoldatrepresentantI LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG

I neste nummer av HV bladet håper

jeg å kunne presentere en formell struktur for

tillitsvalgte i Heimevernet. Helt siden Heimevernet ble opprettet har soldater,

valgt av soldater, fungert som tillits-valgte. Dagens forskrift til Heimev-ernsloven knytter imidlertid rollen til

områdeutvalget, enten som leder, nestleder, medlem eller sekretær. På siste møte i Land-srådet for Heimevernet tok soldatrepresent-antene til orde for at rollen som tillitsvalgt i Heimevernet må bli tydeligere. GIHV vil lytte til innspill i forhold til beskrivelse av oppgaver og i forhold til struktur med tanke på best mulig samhandling med Heimevernet på rette nivå.

Den observante leser har merket seg at denne spalten har endret navn med virkning fra forrige nummer. «Tillitsvalgte på trykk» kommer forhåpentligvis tilbake fra neste nummer i form av korte aktuelle innlegg fra Heimevernsdistriktenes soldatrepresentanter i Landsrådet. Dette blir en god måte å presen-tere soldatrepresentantene på, og ikke minst til å sette fokus på saker som er aktuelle i de ulike distriktene.

Vi er på full fart inn i det nye året. Det er fremdeles viktige saker som angår soldatene i Heimevernet som fremdeles er uløste:Lønn under trening; Følgende siteres fra gjeldende langtidsplan for Forsvaret, St.prp. nr. 48 (2007-2008):«Forsvarsdepartementet vil i perioden vurdere behovet for endring av økonomisk kompensa-sjon for mannskaper inne til HV- og repetisjons-øvelser».

Regjeringen er ellers stolt over å ha innfridd alle løfter i langtidsplanen. Det skulle tilsi at vurderingen foreligger om ikke alt for lenge. Jeg venter i spenning.

Kurs for tillitsvalgte: Kunnskap om ret-tigheter og plikter er avgjørende for å kunne

fungere som representant for medsoldater. Kurset har ligget på is i flere år. Det er frem-deles verken ferdigstilt eller implementert i treningsplaner. Dette forventer jeg at endres med virkning fra 2012.

Bonus for innsatsstyrker: Beslutningen om å utsette beslutningen om avviklingen av bonusordningen kom brått på de fleste. Det ligger i kortene at det vil komme en ny beslutning om avvikling, videreføring eller endring av bonusordningen. Bonusordningen er verdifull for de fleste som har meldt seg frivillig til tjeneste i innsatsstyrken. Jeg håper og tror at den kommende beslutningen i større grad tar med seg innspill fra de innstatstyrker som denne beslutningen angår.

Refselser i Heimevernet: Treningsnivået for 2011 har vært økende sett i forhold til tidli-gere år. Til neste år ligger kravet til trening på minst 50 % av områdestrukturen. Forsvarlig saksbehandlingen innenfor disiplinær myn-dighetsutøvelse er viktig. Det stilles krav om likebehandling av like saker i Heimevernet. Det må også stilles krav til at områdeutvalge-ne involveres i alle saker om refselser slik som forskriften til heimevernsloven legger opp til. Jeg håper at jeg i løpet av det kommende året kan melde tilbake at sentrale retnings-linjer er besluttet basert på en prosess som også har involvert valgte representanter for soldatene.

Navneendring

Soldatrepresentant nyttårsforsetter

Struktur for tillitsvalgte i Heimevernet?

Områdesjefen har ordet

Området har sitt utspring i Ørsta og Volda Kommune på Sunnmøre med henholdsvis 10400 og 8700 innbyggjarar. Ein områdestab, stabstropp og tre overvåking og kontrolltrop-per utgjer styrken. Det har i alle år vore ei klar målsetjing å ha utdanna personell i alle stillingar i krigsoppsetjingsplanen (KOP).

Rett person på rett plass er ei utfordring som er viktig for å løyse dei oppdrag vi skal vere i stand til å løyse. Det er derfor viktig at områ-desjefen kjenner sine soldater, snakkar med dei og motiverar dei til si oppgåve i organisa-sjonen. Områdesjefen har ei stor oppgåve i å motivere sitt mannskap til å ta kurs som krevst i den enkelte stilling. Distriktet, HV-11, og HV-skulen på Dombås, arrangerar kurs med svært

Ørsta og Volda HV-område 11211 er eit HV-område med motiverte, innsatsvillige og dyktige mannskap.

Oddbjørn AamOmrådesjef 11211.

høg kvalitet. Mannskapa som kjem heim etter slike kurs, har utan unntak meldt tilbake at dei har heva sin kompetanse både militært og sivilt gjennom denne utdanninga.

Det har dessverre blitt mindre trening for Heimevernet dei siste åra. Trening kvart år, som tidligare var regelen, er no avvikla. Dette har ikkje landet råd til. Dette har vore grunnla-get for at mannskapa opprettheld motivering og evne til å løyse oppdrag. Vårt område har trent annankvart år siste åra, 2008, 2010 og vi håper på trening i 2012. Vi har ein svært god frammøteprosent på treningane, utsetjing av årets trening er unntaket for dei fleste. Dette kjem og av det gode kameratskapet i området, og ikkje minst av den gode jobben mine medbefal gjer i planlegging og utføring av treningane. Mannskapa føler at treningane er meiningsfullte.

Eg er svært bekymra over forsvarssjefens framlegg til framtidig heimevern i dette landet.Ein reduksjon frå 45.000 til 30.000 mannskap, vil etter mi meining klart svekke vår beredeskap. Det vil vere mykje lengre avstand frå der HV-mann-skapa bur og til dit dei skal løyse oppdrag, og i tillegg færre mannskap å setje inn. Områda

vil bli færre og mykje større, og dei vil verte leia av personell som sit langt unna, med mindre lokalkunnskap, og ikkje har høve til den nære kontakten med den enkelte. Dårligere leiing og støtte av HV-områda med resultat, dårligare beredskap.

Heimevernet er ein svært viktig del av det norske forsvaret og har si organisering og forankring m.a. på følgende grunnlag:• eiga lov og forskrift lokal forankring.• god kjennskap til oppdragsområda.• svært rask mobilisering kontakt og hjelp til det sivile samfunn ved behov.

Heimevernet skal være tilgjengelig på kort varsel, og soldater med god lokalkjennskap skal kunne ta del i alt fra å støtte det sivile samfunn ved katastrofer og større hendelser, til å løyse reine militære stridsoppdrag.Eg er redd for at mykje av dette vil bli vanskeleg, bortimot umo-geleg, med det framlegg som no skal til politisk handsaming.

Eg set min lit til at politikarane vil gå imot framlegget og behalde det heime-vernet vi har i dag.

Verner – Virker - Vokter


Landsrådets uttalelse september 2011

Landsrådet for Heimevernet mener den lang-siktige satsingen på et landsdekkende kvali-tetsreformert Heimevern, slik det framgår av stortingsproposisjon (St.prt) 48 (2007/2008), må videreføres.

StatusHeimevernet har fått tildelt lokalt territoriellt ansvar for landområdene. Forutsetningene for å oppfylle denne oppgaven er et relevant og godt trent heimevern. Som er godt utrustet, har evne til å reagere raskt og er tilstedevæ-rende over hele landet. Til tross for ambisjo-nene i St.prp. 48 har Heimevernets oppgaver i denne langtidsperioden ikke vært tilstrekkelig finansiert. Dette har gått ut over trening av styrkene i perioden.Det var svært positivt at Heimevernet fikk bevilget i overkant av 40 millioner kroner i Revidert nasjonalbudsjett. Gjennom disse midlene har Heimevernet økt gjennomført trening fra 38 % til 45 % av mannskapene i inneværende år og kledd opp cirka 1000 nye HV-soldater. Heimevernet viser dermed god evne til å oppfylle Stortingets målsettinger og på en effektiv måte omsette midlene til handling. Budsjett 2012Det er fortsatt et gap mellom pålagte oppgaver og tildelte ressurser i Heimevernet. Heller ikke budsjettet for 2012 gir rom for å nå målsettingene i langtidsplanen.En av de alvorligste konsekvensene er at stans i tilførsel og oppkledning av personell vil gi negative effekter for Heimevernet i 2012 og påfølgende år. Dette vil gi Heimevernet et etterslep som er umulig å ta igjen innenfor de ordinære rammene. Landsrådet vil også trekke fram at midler til kurs og kompetanse-heving er redusert til et meget lavt nivå både for 2011 og 2012. Dette gjør at HV ikke klarer å stanse nedgangen i befal og spesialister i styrkestrukturen. Landsrådet er bekymret for konsekvensene av at det ikke blir tilført tilstrekkelig nytt personell for å kompensere

for det naturlige frafallet. Dette vil medføre en faktisk styrkereduksjon. Heimevernets fartøyer i Reineklassen er nylig anskaffet for å fylle en logistikkfunksjon og fungere som klasserom ved øving av mannskaper. Det er meget dårlig utnyttelse av denne nye kapasiteten at Reineklassen også i 2012 får et begrenset antall seilingsdøgn.

Landsrådet mener at summen av budsjettilta-kene og overordnede føringer for 2012 vil gi HV en redusert evne, og grunnlaget for kvali-tetsreformen forlates. Heimevernet må derfor tilføres nødvendige budsjettmidler for å fullføre målsetningene i langtidsplanen om et landsdekkende, kvalitetsreformert heimevern. Innsatsstyrkene må trenes årlig. Det samme må minimum 68 % av områdestrukturen for å gi HV en tilstrekkelig reaksjonsevne. Ny langtidsplan for ForsvaretEtter terroraksjonene 22.7.2011 er alle deler av samfunnet i ferd med å ta opp til ny vurdering hvordan sikkerhet og beredskap faktisk funge-rer og om det er satt av nok ressurser til gjen-nomføring av disse nødvendige oppgavene. Dette må også være et viktig bakteppe for ny langtidsplan for Forvaret som skal framlegges våren 2012, og for Heimevernets ansvar og oppgaver i forhold til samfunnssikkerhet.

Heimevernets evne til å yte bistand i akutte krisesituasjoner er ikke ansett som en di-mensjonerende oppgave. Det vil si at disse oppgavene løser Heimevernet på vegne av Forsvaret innenfor dagens organisasjon, uten å få midler som spesielt ivaretar samfunnssik-kerhetsarbeidet.

Landsrådet er kjent med at Generalinspek-tøren for Heimevernet har fått i oppdrag av Forsvarssjefen å utrede hvilket Heimevern hun kan få til innenfor en ramme av 1.1 milli-ard kroner. Denne rammen er ikke blitt endret etter 22. juli, og Landsrådet er sterkt bekymret for at arbeidet med beredskap nok en gang

blir en salderingspost og en «venstrehånds-oppgave» sett fra Forsvarssjefens side.Landsrådet vil sterkt anbefale at HVs støtte til det sivile samfunnet også blir en dimensjo-nerende oppgave og at nåværende prinsipp endres i ny langtidsplan for Forsvaret. Det må settes klare mål for Heimevernets bidrag til samfunnssikkerhetsarbeidet og kontakten med det sivile samfunnet (såkalt sivil-militært samarbeid), samtidig som framtidige budsjet-ter må ta høyde for dette. DistriktsstrukturenLandsrådet mener det er en stor fare for at Forsvarssjefen vil foreslå en reduksjon av antall HV-distrikter i ny langtidsplan, siden rammen på 1,1 milliard ikke gir rom for både dagens struktur og trening av 50 % av områdestyr-kene. Landsrådet er enig i at en ikke former framtidas Heimevern gjennom å bruke “oste-høvel”, men faktisk må gjøre reelle prioriterin-ger for å skape en balanse mellom produk-sjon og struktur i Heimevernet. Landsrådet vil imidlertid sterkt fraråde en større nedska-lering av distrikts- og områdestrukturen for å oppfylle Forsvarssjefens budsjettretningslinjer.

Konsekvensene av et nedskalert Heimevern vil bli at “det lokale fotavtrykket” ikke opp-rettholdes, med langt færre HV-distrikter og en betydelig mindre HV-styrke. Evnen til å ivareta det territorielle ansvaret vil bli vesent-lig redusert, noe som vil få konsekvenser for hele landets forsvarsevne og tryggheten i samfunnet. Ikke minst vil det gå ut over det sivil-militære samarbeidet som samfunns-sikkerhet og beredskap.

Landsrådet vil understreke at HV må ha en reaksjonstid som er i tråd med samfunnets forventninger. I så måte må det stilles spørs-målstegn ved om en reaksjonstid på sju dager for områdestyrkene er relevant i dagens samfunn. Det er sterkt ønskelig at ny langtids-plan tar høyde for en kortere reaksjonstid.

Heimevernet - leverer trygghet over hele landet

Trening og materiellSt. meld 48 (2007/2008) forutsetter en årlig øving på minimum 50 prosent av område-styrkene. Landsrådet forutsetter at dette ambisjonsnivået videreføres i ny langtidsplan med tilstrekkelig finansiering.Måltallet på 50 prosent trening er et gjen-nomsnittstall. Det må være innenfor GIHVs ansvarsområde å sette delmål for denne treningen og gjennomføre den på en måte som gir størst mulig effektivitet for HV og ivaretar HVs reaksjonsevne. Det gjelder både hvilke kategorier som skal trenes, når og på hvilken måte.Dersom det ved inngangen til en ny langtids-plan vil være et større etterslep på oppkled-ning av mannskapene og manglende avde-lingsmateriell, vil det være undergravende for HV s mulighet til å oppfylle sine framtidige mål. Landsrådet forutsetter at HV settes i stand til å løse sine framtidige oppgaver, både med materiell og nødvendig støttestruktur.

Oppsummering Heimevernet har gjentatte ganger vist at det er i stand til å produsere og levere den

tryggheten samfunnet forventer. Landsrådet mener at det er en grunnleggende forutset-ning at framtidige rammevilkår må gi rom for reelt å ivareta lokalt territorielt ansvar for landområdene og støtte det sivile samfunnet, både når det gjelder budsjett 2012 og ikke minst i ny langtidsplan. Også støtten til det sivile samfunnet må bli dimensjonerende for Heimevernet.Heimevernets distriktsstruktur er en forutset-ning for å ivareta Forsvarets lokale fotavtrykk og det sivil-militære samarbeidet. Dagens struktur med 11 distrikter gir grunnlag for trygghet i hele landet. Landsrådet vil advare sterkt mot å rive ned denne grunnmuren av sikkerhet og beredskap. Alle deler av landet må ha rett til denne tryggheten.

Med vennlig hilsen Gerd KristiansenLandsrådsleder

Heimevernet er i dag en kompetent og kostnadseffektiv militær organisasjon basert på verneplikt, men er helt avhengig av å bli gitt nødvendige rammevilkår for å beholde denne kvaliteten.

VERNER VOKTER VIRKER: Landsrådet for Heimevernet var samlet på Heistadmoen 9. -10. september.

LandsrådsmøteFra 9. til 10. september var Land-srådet for Heimevernet samlet på Heistadmoen i Kongsberg.

Her ble forsvarssjefens fagmilitære råd, Forsvaret i 2012 og Heimevernets plass i samfunnet diskutert.Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund, og representanter fra HV-distriktene, samt Landsrådet var til stede. Leder for Landsrådet Gerd Kristiansen ønsket velkommen. GIHV, samt sjef for HV-03, Vidar Dahl, talte til rådet. Siste dag holdt statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdeparte-mentet et innlegg rundt HVs posisjon og oppgave i samfunnet i fremtiden. Under møtet var det stort engasjement, og mange meninger om fremtiden til Heimevernet.


Drift av Heimevernet i 2012

Kvitteringsfornyelse av våpen – et nødvendig onde?

Heimevernet ble i 2011 tilført 40 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Dette for å øke årlig trening av områdestrukturen, samt oppkledning av nytilført personell med personlig utrustning og bekledning (PBU). Det konkrete resultatet av disse midlene er år-lig trening av 28 HV-områder og oppkledning av cirka 850 soldater. I sum vil i overkant av 45 prosent av områdestrukturen gjennomføre årlig trening i 2011.

Den positive trenden i trening og øving av områdestrukturen fortsetter også i virksom-hetsåret 2012, som er det siste året i innevæ-rende langtidsplan (LTP 09 - 12) for Forsvaret.

I forslaget til stortingsproposisjon for bud-sjettåret 2012 er Heimevernets planramme på 1109 millioner kroner.

Innenfor denne planrammen er rom for å gjennomføre følgende hovedoppdrag og aktiviteter:

• Årlig trening for minimum 50 prosent av HV-områdene, med prioritet til de områdene som ikke har vært øvet i langtidsperioden. Det er i budsjettsammenheng planlagt med fire tjenestegjørende dager for mannskaper og

seks tjenestegjørende dager for befal.Det er verd å merke seg at regjeringen legger opp til at minimum 50 prosent av område-strukturen skal øves årlig fra og med 2012, slik at hele områdestrukturen trenes over en toårsperiode.

• I 2013 planlegger Heimevernet å trene den andre halvdelen av HV-områdene.Generalinspektøren for Heimevernet har på bakgrunn av dette forholdet pålagt distrikter/kommando å gjennomføre befalstrening i 2012 med de områdene som skal gjennom-føre årlig trening i 2013.

• Innsatsstyrkene skal videreføres på samme nivå som i 2011. Unntaket er de innsatsstyrke-ne som har en personelloppfylling på under 75 prosent. Disse styrkene har fått i oppdrag å rekruttere personell inntil 75 prosent oppfyl-lingsgrad. Innsatsyrkene skal i snitt trene 15 tjenestegjørende dager for mannskaper og 20 tjenestegjørende dager for befal. Region 1, 2 og 3 skal sette sammen hver sin innsats-styrke på cirka 250 soldater for deltakelse på øvelse Cold Response 2012. Disse styrkene vil gjennomføre en strategisk forflytning til øvingsområde i Troms.• Det gjennomføres fire regionsøvelser. Disse

er øvelse Mjøsa ved HV-05, øvelse Bjørgvin ved HV-09, øvelse Mørejarl ved HV-11 og øvelse Jerv ved HV-17. Generalinspektøren for Heimevernet planlegger med at alle distrikts-staber og SHV-kommando skal delta på stabsøvelse GRAM i 2012.

Det er innefor planrammen marginalt med midler for gjennomføring av kurs og kompe-tanseheving på lokalt og regionalt nivå. Disse aktivitetene må planlegges som risikoaktivite-ter i 2012. Generalinspektøren for Heimever-net har imidlertid besluttet å prioritere midler til Heimevernets skole og kompetansesenter (HVSKS) slik at kursaktivitetene videreføres på 2011 nivå.

Heimevernet har for 2012 fokus på økt tre-ning av områdestrukturen. For å få til denne prioriteringen er det en rekke områder som redusert eller kuttet for å komme innenfor budsjettrammen, spesielt kurs og kompe-tanse på regionalt og lokalt nivå er redusert i 2012. Det er med andre ord ikke samsvar mel-lom summen av oppdrag og planrammen.

Heimevernsstaben ønsker alle HV-venner et godt trenings- og øvingsår i 2012.

Deler av strukturen har re-kvittert ved person-lig fremmøte i forbindelse med årlig trening. Prosessen har vært omfattende og tidkreven-de, og det har kanskje med rette blitt reist en del spørsmål rundt nødvendigheten av en slik prosess. For å kunne besvare det spørsmålet er det viktig at man sier litt om bakgrunnen for prosessen.

Forsvaret har etter politiske beslutninger startet med innføringen av et felles integrert forvaltningssystem som skal understøtte Forsvarets virksomhet. Denne prosessen gjennomføres stegvis ved at det innføres forskjellige forvaltningsmoduler til forskjellig tid. Heimevernet implementerer de samme modulene som Forsvaret for øvrig, og har blant annet gjennomført en kontroll av de stamdata som ligger i systemet. I denne sam-menheng er stamdata samsvar mellom fysisk utleverte våpen og registerte data i forvalt-ningssystemet på person og våpennummer. Stamdata ble konvertert inn fra de gamle regnskapssystemene som Heimevernet be-nyttet. Gjennom den pågående prosessen ble

det avdekket at feil fra de gamle systemene også ble konvertert inn. Således var det sær-deles viktig for Forsvaret og Heimevernet å få avdekket den riktige status per våpennum-mer, samt å sørge for at stamdata mot person ble oppdatert. Den eneste rette metoden for å avdekke riktig status var derfor å kontakte alle i Heimevernet.

Når status nå er avdekket og stamdata opp-datert er det nærliggende å spørre om hvor-dan Forsvaret/Heimevernet skal opprettholde riktig status for fremtiden. Her er det kravene i forvaltningsbestemmelsene som må legges til grunn. Rent generelt er våpen, sammen med øvrig bekledning og utrustning som er disponert mot en person, et personlig ansvar. Ansvaret for at materiellet blir oppbevart og forvaltet riktig tilligger personen uavhengig om kvitteringsfornyelse er gjennomført eller ikke. Det er derfor Forsvarets behov for regnskapsmessig kontroll som er styrende for hvordan Heimevernet må forholde seg vedrørende kvitteringsfornyelser. På lik linje som at Staten avkrever en selvangivelse innen

godtgjørelser og fradrag, avkrever Forsvaret en bekreftelse på at stamdata stemmer. Spørsmålet om nødvendigheten av kvitte-ringsfornyelse er da besvart. Det er nødven-dig å gjennomføre kvitteringsfornyelse for å få bekreftet at stamdata (våpen mot person) stemmer.

Denne bekreftelsen gjennomføres ved at personellet gjennomfører kvitteringsforny-else ved fremmøte til årlig trening, eller ved at tilsendte blankett returneres ferdig utfylt. Man kan også med rett hevde at vi i 2011 bør kunne gjennomføre denne bekreftelsen elektronisk, enten ved å gå inn via «Min Id» eller andre elektroniske løsninger, men en slik løsning er i skrivende stund ikke på plass.

For å summere opp, Heimevernet må på regulær basis bekrefte at stamdata stemmer. Måten Heimevernet har besluttet å gjennom-føre dette på er å gjennomføre kvitteringsfor-nyelse av alle utleverte våpen, enten gjennom personlig fremmøte på trening eller ved at personellet returnerer en kvitteringsforny-else. Heimevernet ber om forståelse for valg av metode og anmoder alle om å returnere tilsendte blanketter så fort som mulig.

Økt trening av områdestrukturen står sentralt for HV i 2012. Kurs og befalstrening vil da bli redusert.

I løpet av 2010 og deler av 2011 har mannskap og befal i Heimevernet blitt tilskrevet for å gjennomføre kvitteringsfornyelse av personlig utleverte våpen.

TFIRD Driftsavdeligens hovedoppgaver er:• Virksomhetsplanlegging, virksomhetsstyring• Drifting og planlegging av eiendom, bygg og anlegg (EBA)• Organisasjonsforvaltning• Personellforvaltning• Kontinuerlig forbedring og rapportering• Intern drift av Heimevernsstaben

Sjef driftavdelingen Oberst Stig Myrvang

Oberst Stig Myrvang Sjef Driftsavdelingen

Major Gunnar Laugen


Beredskapsarbeid i Heimevernet

GIHV for en dag

Øvelse Kysten

Tilfeldig samarbeid

- Heron er ute i feltet og øver på opptreden på vaktpost. De sikrer også objekter, har oppklaring av områder og overvåker fienden. Samtidig er det mye å gjøre for oss her ved basen på Drevjamoen, sier distriktssjef oberst-løytnant Tor Edvald Aal.Nestkommanderende i distriktet, stabssjef major Magne Larsen, opplyser at hensikten med øvelsen er å bidra til videreutvikling av operativ forståelse. Trene samarbeids- og koordineringslinjer mellom distriktet og eksterne samarbeidspartnere. Militære avdelinger skal spesielt øve på kommando og kontroll, planprosesser, samarbeidsrutiner og engasjementsregler.

- Øvelsen dreier seg i hovedsak om samarbeid med politiet. Vi kjører også et samarbeid med havnefogden angående sikring av havnen, samt oljevernsbasen, sier Sjef i Heron, major Svein Richard Rogne, og legger til at øvelsen var etterspurt av både politiet og havneve-senet.

- Vi har utdannet en egen gruppe markører, de kalles figuranter. Med gode markører blir det bedre øving. Figurantene opptrer som om casen skulle vært på en filmskytebane, hvor soldatene som står vakt virkelig får prøvd seg på maktanvendelse, sier Aal.

- Dette er en forberedende øvelse til Cold Respons i slutten av mars, sier Aal. – Øvelse Kysten har gått bra, men det er jo ingen vits å trene hvis alt går etter planen. Et aggregat ble slått ut og det oppsto noen småproblemer vi måtte håndtere, men det ligger jo trening i det også. Vi har fått noen nye soldater i Heron som det er godt å få integrert i styrken før Cold Respons, avslutter Rogne.

Det var de Nederlandske amfibiestyrkene ved øvelse Flotex-Silver som fant veien inn til Helgelandskysten der HV-14 hadde sin egen øvelse.

Ikke planlagtDistriktssjef i HV-14 oberstløytnant Tor Edvard Aal forteller at øvelsene ikke var samkjørt, men når de går felles i tid og sted er det en enkel måte å samarbeide på uten store forberedelser.- Parallelt med vår øvelse kjører Forsvarets

operative hovedkvarter (FOH) øvelse Flotex-Silver, som er en maritim øvelse med Nato avdelinger. Nederlenderne øver på land-gangsoperasjoner. Vi kombinerer i noen grad sanitetsstøtte, militærpoliti(MP) oppdrag og markørapparat tilknyttet landgangsoperas-joner. Det er en god opptrapping mot øvelse Cold Respons, sier Aal.

Brukes som «fiende»- Vi bruker Nederlenderne som et spill der de er fienden. Vi observerer og følger med

på hva de gjør. Vi støtter dem også med et skarpt sanitetslag. Selv om de er i Heron er de ikke med på vår øvelse, men passer på om noe skulle gå galt på Flotex-Silver, sier sjef i innsatsstyrke Heron, major Svein Richard Rogne.

Ola Lysberg

Ola Lysberg

√ FAKTA ØVELSE KYSTEN:

Øvelse Kysten fant sted på Helgeland, og strakte seg mellom Mo i Rana, Drev-jamoen leir ved Mo sjøen og Sandness-jøen. Deltagerne var innsatsstyrke Heron og distriktsstaben med mobiliseringstillegg. Totalt deltok cirka 170 befal og mannska-per fra HV-14 på øvelsen.

Heimevernets beredskap er regulert gjennom klartider gitt av Forsvarsdepartementet (FD). Innen den angitte klartiden skal avdelingene ha møtt, fått sin utrustning og de skal være trent for de oppdragene de skal være i stand til å løse. I uke 47 arrangerte HV-14 øvelse Kysten. Innsatsstyrke

Heron hadde høyt fokus på støtte til politi under terror og krisesituasjoner, og å overta sikring av viktige sam-funnsfunksjoner.

Samtidig som HV-14 arrangerte øvelse Kysten var årest største militære øvelse i Norge, Flotex-Silver, allerede godt igang. Dette var noe begge parter utnyttet og øvelsene ble i noen grad kombinert.

NALP Plan- og strukturutviklingsavdeligens hovedoppgaver er:• Utarbeide GIHVs policy, prioriteringer og føringer, utdanning, trening og øving.• Bidra med innspill til Forsvarets overordnede dokumenter og planverk.• Forestå Heimevernets langtidsplanlegging og strukturutvikling.• Forestå strategisk planlegging og prosjektering av eiendom, bygg og anlegg og materiellanskaffelser.• Kartlegge behov for evaluering og analyse av Heimevernets avdelinger og kapasiteter.• Forstå samabeidet med forsvarsgrener og deres planleggings- og utviklingsmiljø.

Sjef planavdelingen Oberst Karl-Henrik Fossmann

Avdelingene skal være i stand til å yte bistand til sivile myndigheter på svært kort varsel uten våpen. Dette kan omfatte leteaksjoner, ulykker, naturkatastrofer og lignende. Slik bistand er imidlertid ikke styrende for hvordan Heimevernet organiseres og gjennomfører trening.

Ved akutte kriser i samfunnet, kan det også være behov for væpnede styrker på kortere varsel enn klartidene tar høyde for. I slike situ-asjoner påligger det militære sjefer å støtte samfunnet for med den kapasitet hun/han er i stand til å etablere. 22. juli 2011 ble deler av Heimevernet stilt overfor dette kravet. Erfarin-gene viser at HV-soldatene stiller tjenestevillig opp på svært kort varsel når dette kreves.

Samtidig ble evnen til å sette opp militære avdelinger hurtig og uten forvarsel, satt på prøve. Her viser erfaringene at det innenfor enkelte områder finnes forbedringspotensial.Våre øverste militære myndigheter har for en god stund tilbake tatt initiativ til å se på ulike

forhold knyttet til beredskap. Hendelsene 22. juli gjør imidlertid at dette arbeidet har blitt tillagt ytterligere vekt.

Planverk for styrkeoppbyggingEvnen til å sette opp avdelinger innenfor gitte klartider bygger på en rekke forhold: Eksempelvis personellets tilgjengelighet, avdelingens treningsstandard og ikke minst tilgjengelighet på materiell og forsyninger. HV-distriktene og SHV-kommandoen har sin hovedplan for styrkeoppbygging (HSO) som beskriver og regulerer styrkeoppbyggingen. HSO danner igjen grunnlag for enhetsplaner for styrkeoppbygging (ESO). Den beskriver og regulerer oppsetningen og treningen av det enkelte HV-området og den enkelte I-styrke i landet.

Generalinspektøren for Heimevernet har iverksatt revisjon av planverket for styrkeop-pbygging. Heimevernets overordnede HSO vil komme ut i revidert utgave for 2012. For avdelingene i heimevernet vil dette innebære

nye og betydelig mer konkrete forutsetninger for planverket enn tidligere.

BeredskapskontrollTemaet beredskap omfatter ikke bare styrkeoppbygging. Heimevernet har også planer for handling ved akutte situasjoner som krever våpenbruk, altså mer krevende oppdrag enn støtte til sivile myndigheter ved ulykker og naturkatastrofer.Heimevernet skal gå gjennom rutiner for regelmessig gjennomgang av alle forhold knyttet til beredskap. Denne beredskaps-kontrollen vil omfatte planverket knyttet til handling ved akutte situasjoner og planverket for ordinær styrkeoppbygging. Fokus vil være på forhold som påvirker evnen til å stille i henhold til gjeldende klartider, og på evnen til å håndtere uforutsette situasjoner. Samtlige HV-distrikt vil i løpet av 2012 bli kontrollert.

Oberstløytnant Stein Sanner, Sjef materiell- og strukturutviklingsseksjon

Nå har DU en gylden mulighet til å ta del i ledelsen av Norges største militære organisasjon.

Finner DU alle fem generalmajor-distinksjonene gjemt i bladet kan DU bli trukket ut til å få et unikt innblikk i generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lunds hverdag. DU tar over ledelsen, og får bli med på en spennende dag som GIHV.

Send inn postkort, eller mail inn svarene, og DU kan vinne denne

eksklusive opplevelsen.Skriv på postkort eller mail på hvilke sider du fant generalmajor-distinks-jonene, og delta i konkurransen om å bli GIHV for en dag!

Mail svar til: [email protected] eller send svar til:HV-BladetHVSTPostboks 3932403 Elverum

FINN OG VINN!

?


TILBAKEBLIKK

25Nr. 10 Oktober 1986

50Nr. 3 mars 1961

tide at det gjøres noe med den motsvarende borgerrett: De som krever seg strøket fra de militære ruller, bør derfor samtidig strykes fra valgmanntallet. Og de bør være utestengt fra stemmeretten så lenge som de normalt skulle ha stått i mobiliseringsoppgjøret, de vil si til de er 35 år.

(HV 12 sikret Norge) Gull i patrulje-VM Det ble igjen HV 12 – denne gangen med en etnedøl i spissen – som sikret Norge gull i patrulje-VM. Mesterskapet ble avviklet i Andermatt i Sveits siste søndag i februar, og Norges 1.-patrulje som besto av fenrik Mikkjel Thon, H. M. Kongens Garde, korporal Årstein Berg og soldatene Olav Storli og Rolf Gaustad, alle fra HV 12, Sør-Trønderlag, vant en overlegen seier – og forsvarte med glans Stokken-patruljens mesterskap fra Saalfelden i fjor.

Etter et velberegnet løp og med fullt hus på skytebanen, kom vår vinnerpatrulje inn godt og vel 2 ½ minutt for Sveriges 1. patrulje,

som tok 2. plass bare 4 sekunder foran Sveits II. Sveitserne som hadde startnummer foran både svenskene og nordmennene, gjorde en ypperlig innsats da de klarte å sikre seg bronse – til tross for et skibrekk som kostet dem minst 1 minutt.

Norges 2.-patrulje, med fenrik Ing-var Bøe som fører, ble nr. 8, og vår reservepatrulje, som ble ledet av oberstløytnant Gunnar Giljarhus, hadde en sluttid som ville ha gitt dem 10.-plassen. Det deltok 18 patruljer fra 8 nasjoner.

Lesernes spalte – Militær nekting Denne gangen kreves det rett til situasjonsbestemt nekting. På sett og vis er det ikke så vanskelig å innrømme dette kravet. Særlig for de vernepliktige må det være litt av et tankekors, kanskje en dag å måtte dele grop med én som egentlig er en militærnekter. Han vil neppe være den mest ønskelige våpenfelle. Da er det bedre å slippe å ha dem i avdelingen.

Men skal verneplikten uthules ytterligere, så er det sannelig på

MINNEORD

Til minne om Erik Gjems-Onstad

Orlogskaptein Espen Wold, operasjonsoffiser (G-3/7) i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 (HV-08), gikk brått og uventet bort søndag 4. desember 2011 bare 47 år gammel. Han etterlater seg kone og et barn.

Han begynte i Sjøforsvaret i 1983 som kadett ved Sjøkrigsskolen i Bergen.Etter uteksaminering i 1987 og frem til år 2000 gjen-nomførte Espen sjøtjeneste, både i norske og inter-nasjonale farvann, hovedsaklig i fregattvåpenet. Han avsluttet sin sjøtjeneste som nestkom-manderende om bord på fregatten KNM Narvik.

Espen hadde i denne perioden innehatt stillinger som batterioffiser, navigasjon-soffiser, våpenoffiser og operasjons-offiser. Han har også tjenestegjort som skipssjef på KNM Hessa, og i en periode ved sjøforsvarets skoler ved KNM Torden-skjold på Haakonsvern.

I 2000 startet Espen sin tjeneste ved Nato hovedkvarteret på Jåttå i Stavanger. Han tjenestegjorde i flere stillinger ved Sjøoperasjonssentret i FKS også etter omorganiseringen til FOHK på JÅTTÅ.

I 2005 kom Espen til Kristiansand hvor han få år tidligere hadde bosatt seg. Han tjenestegjorde som etterretningsoffiser (G-2) i Agder heimevernsdistrikt 07 (HV-07) frem til sammenslåingen av Agder og Rogaland heimevernsdistrikter sommeren 2009. Han måtte pendle, nå til Vatneleiren i det nye HV-08, hvor han var frem til sin død 4. desember.

Han har en rekke kurs og videreutdanning i Norge og utlandet i løpet av sin tjenestetid, blant annet Sjøforsvarets stabsskole I, nasjonalt logistikkurs, navigasjonskurs på Canadian Fleet Force School og videregående taktikk og våpenkurs fra Søværnets taktikkskole i Danmark. Espen glemte aldri at han var sjøoffiser og han har delt mange opplevelser og morsomme historier fra sin sjøtjeneste med oss.

Espen har vært en meget markert og dyktig offiser med stor arbeidskapasitet.

Ingen som har møtt Espen vil glemme ham for hans ærlighet og meningers mot.

Sjelden har vi møtt et menneske med et slik engasjement og interesser, aktiv i foreningslivet som tillitsvalgt i Befales fellesorganisasjon og medlem i Kristiansand militærforening. Han engasjerte seg også i en rekke sivile aktiviteter, senest for Tall Ship

Race, i 2011 i Stavanger.

Hans deltakelse og omsorg for våre områdetreninger og positive samvirke med sivile myndigheter vil bli husket til beste for Forsvaret. Espens meget gode egenskaper som stabsoffiser har også betydd mye for HV-08.

Espen hadde en fantasisk evne til å ta initiativ og gjennomføre aktiviteter for

sine kolleger. Han var viktig i arbeidet med å bygge organisasjonskultur og samhold i distriktsstaben, og som formann i Messestyret tok han initiativ til mange humørfylte aktiviteter.

Espen tok raskt initiativ blant sine pendlerkolleger fra Kristiansand i Vatneleiren. Han var selvskrevet til å bli husfar, Chef og organisator for kontingenten i kvarter- tømmerhyttene i leiren.

Espen elsket å være aktiv og stortrivdes med alle mulighetene som lå i livet. Pendlerlivet ga utfordring-er i det å være fysisk til stede i familien, men Espen var alltid til stede selv om han var borte flere dager i uken.

De mange kolleger og venner i Forsvaret gjennom snart 28 år vil huske Espen som en meget dyktig offiser og god kollega. Vi savner han dypt!

Våre tanker og medfølelse går til hans kone Kari og sønn Erik!

Orlogskaptein Espen Wold ble bisatt torsdag 15. desember i Oddernes kirke i Kristiansand.

Motstandsmann under krigen og tidligere kaptein i Heimevernet, Erik Gjems-Onstad, døde 18. november 2011, 89 år gammel.

Gjems-Onstad var høyt dekorert for sin innsats un-der andre verdenskrig, med blant annet ST. Olavs-medaljen med ekegren og den britiske MBE, i tillegg til Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd.

Erik Gjems-Onstad dro til England i 1941. Der ble han med i britisk Special Forces, Norwegian Independ-ent Company (senere kalt Kompani Linge). Han ble sersjant i 1943, og fenrik i 1944. Gjems-Onstad ble beordret til Trondheim som radiotelegrafist for organ-isasjonen LARK som organiserte hjemmestyrkene i

Trøndelag. Erik Gjems-Onstad ble etter hvert leder av organisasjonen, og dermed sjef for Milorg i Trønde-lag. Han var også med å starte DURHAM i 1944, en gruppe som drev med psykologisk krigføring mot tyske soldater. Mot krigens slutt deltok og ledet han flere sabotasjeaksjoner, spesielt rettet mot jernban-estrekninger som ble benyttet av tyske tropper.

Gjems-Onstad var etter krigen høyesterettsadvokat og stortingspolitiker. Han regnes også som grunleg-ger av ”Den store styrkeprøven”, sykkelrittet mellom Trondheim og Oslo, hvor han deltok flere ganger selv.

Erik Gjems-Onstads bisettelse fant sted i Asker kapell 6. desember 2011.

Rolf C. WoldOberst

Sjef Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08

50 HV-bladet // Desember 2011

SaberCut Trenger du å rydde skog effektivt? Da kan du gjøre det med stil ved å bruke SaberCut. Sagen er håndoperert og bladene kutter og rydder i begge retningene. Bladene er selvrensende for en rask og smidig skogsrydding. Du får kjøpt den på www.ultimatesurvival.com.

Nytt og nyttigGadgets – vinteren

Vinterens

Heatseat Denne stolen holder deg varm i skogen med varmelementer både i stol og rygg. Heatseat er veldig lett og brettes enkelt sammen til en liten handybag. Stolen har tre varmeinnstillinger og en batterilevetid på tre - fem timer. Stolen har også lomme til mobil, lommebok, mp3-spiller og andre ”luksuriteter” du tar med deg ut. Du får kjøpt den på www.theseatheater.com.

Toe Warmer Når vinteren nærmer seg, er ingenting mer bekvemt enn varme føtter på feltøvelse. Med de unike tåvarmerne fra Coleman kan du enkelt holde et komfortabelt miljø for tærne i felt; bare tre omslaget over sok-ken! Disse er tilgjengelig på coleman.com

Yaktrax Traction Device Lei av vinterens glatte føre? Yaktrax Traction Device er enkle og hånd-terbare isbrodder som raskt og diskré festes under skosålen, og gjør det lett å ferdes på vinteren uten å snuble. Aldri mer blir de iskledde og slumfulle turene et problem igjen. Utstyret kan kjøpes på yaktrax.com, hvor de er tilgjengelige i flere varianter.

Navn:

Adresse:

Poststed:

Løsningen sendes innen 15. januar til:

Terningmoen, postboks 393, 2304 Elverum(merk: «kryssord»)

Løsning x-ordforrige nummer

I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter.Heimevernsbladet gratulerer

Blant mange riktige løsninger på x-ordet ble det plukket ut en vinner:Hans Erik Sandberg Premie på vei i posten.HV-bladet gratulerer!

SydRune Haarstad: 95254010

[email protected]

Skjer det noe i HV-Norge?Kontakt oss!

VestTore Ellingsen: 92837981

[email protected] HVSTLars Wroldsen: 98427111

[email protected]

HV-blad redaktørSiv Iren Brænd: [email protected]

[email protected]

NordRolf Kulseng Ytterstad: 99589510

[email protected]

KommunikasjonssjefNils Arne Skaret: [email protected]

FlyTTe?Meld ny adresse til Folkeregisteret.Skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen og ammunisjon før avreise!

B-BladReturadresse:HeimeVeRNBladeT acTioNceNTeR2975 VaNg i ValdReS

www.facebook.com/Heimevernet

les også våre nettsider:

hv.forsvaret.no

Documents

HV - Forsvaret.no 2011-04... · GIHV - Generalmajor KrIstIn lund redaKtØr Siv Iren Brænd Faste bIdraGsytere PIo HV-staben Lars William Wroldsen InFoKonsulent HV-staben Vest Tore