Upload
others
View
5
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Hva skjer i fagfornyelsen nå?
Astri Gjedrem
Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole
Utdanningsdirektoratet
Plan for økten
Fagfornyelsen
Hva går den ut på?
Hvorfor fornyer vi?
Hva fornyer vi?
Hvordan gjør vi det?
Minoritetsperspektivet
Fagfornyelsen – Hva går den ut på?
Fagfornyelsen – mer tid på det viktigste?
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
Hvorfor justere Kunnskapsløftet nå?
Endringer i samfunnet
• Ny teknologi
• Internasjonal mobilitet
• Nye kommunikasjonsformer
Evaluering av Kunnskapsløftet
• Manglende sammenheng mellom de ulike
delene av læreplanverket
• Utydelige og omfangsrike kompetansemål
• De fem grunnleggende ferdighetene
integrert i fagene i ulik grad
• Elevene blir ikke oppfordret til å gå i
dybden
• Sentrale kompetanser for det 21.århundre
mangler
12 år siden innføringen av Kunnskapsløftet (2006)
Hvilken prosess har vi hatt til nå?
2015
NOU : Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser
2016
Stortingsmelding: Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
11.10.2016
Stortingsvedtak – Innstilling 19 S (2016-207)
??
Februar 2017
Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet
August 2017
Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017 - 2021
Februar 2017
Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet
Fornyelse eller reform?
Videreføring av sentrale elementer i Kunnskapsløftet:
• Skolens brede verdigrunnlag skal prege skolehverdagen
• Kompetansebaserte læreplaner med mål for elevenes
forventede læringsutbytte
• Grunnleggende ferdigheter integrert i alle fag
• Tilpasset opplæring et gjennomgående prinsipp
i hele grunnopplæringen
• Lokal handlefrihet og forventning
om lokalt læreplanarbeid
Hvilke endringer legger stortingsmeldingen opp til?
Læreplanverket som helhet:
Bedre sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene
Ny overordnet del – verdier og prinsipper for
grunnopplæringen
• Fastsatt september 2017
• Utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen
• Opplæringens verdigrunnlag
• Prinsipper for læring, utvikling og danning
• Prinsipper for skolens praksis
• beskrive elementer fagene har felles
Målgruppe: alle som har et ansvar for
opplæringen: Lærere, instruktører,
assistenter, skoleledere, skoleeiere o.a.
• Overordnet del skal gjenspeiles tydelig i fagene
• Status som forskrift sammen med resten av læreplanverket
1.2 Identitet og kulturelt mangfold
Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og
bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et
inkluderende og mangfoldig fellesskap.
3.1 Et inkluderende læringsmiljø
Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse,
trivsel og læring for alle.
Eksempler fra innhold i kjerneelementer
Kjerneelement i Grunnleggende norsk for språklige minoriteter:
Språklig og kulturelt mangfold
Fremmedspråk og engelsk:
Interkulturell kompetanse
Kulturforståelse i mat og helse, musikk og kunst og håndverk,
religiøst mangfold KRLE
Hvorfor en fagfornyelse?
• Fornye fagene
• Tydeligere prioriteringer
• Dybdelæring
• Mer fordypning, forståelse og
relevans
• Redusert omfang, men fortsatt
høyt ambisjonsnivå
Dybdelæring
Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at
kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring.
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene
gradvis og over tid utvikler sin
forståelse av begreper og
sammenhenger innenfor et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når
de gjennom dybdelæring utvikler
en helhetlig forståelse av fag, ser
sammenhengen mellom fag og når
de greier å anvende det de har
lært, til å løse problemer og
oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor
et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor
et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor
et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Nytt kompetansebegrep for fagfornyelsen
Kompetanse er å tilegne seg og
anvende kunnskaper og ferdigheter til å
mestre utfordringer og løse oppgaver i
kjente og ukjente sammenhenger og
situasjoner. Kompetanse innebærer
forståelse og evne til refleksjon og
kritisk tenkning
Kompetanse i læreplanverket for
Kunnskapsløftet :
Evnen til å løse oppgaver og mestre
komplekse utfordringer. Elevene viser
kompetanse i konkrete situasjoner ved
å bruke kunnskaper og ferdigheter til å
løse oppgaver.
Dette kan handle om å mestre
utfordringer på konkrete områder
innenfor utdanning, yrke og
samfunnsliv eller på det personlige
plan.
Hva kan dybdelæring og det nye kompetansebegrepet innebære for
minoritetsspråklige elever og lærlinger?
Ta 3 minutter, snakk litt med personen ved siden av
Dybdelæring
Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at
kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring.
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene
gradvis og over tid utvikler sin
forståelse av begreper og
sammenhenger innenfor et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når
de gjennom dybdelæring utvikler
en helhetlig forståelse av fag, ser
sammenhengen mellom fag og når
de greier å anvende det de har
lært, til å løse problemer og
oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Faser i fagfornyelsen
Fase 1: 2017-18
•kjerneelementer i fag
•sammenheng mellom verdigrunnlaget og fag
•grunnleggende ferdigheter
• tverrfaglige tema
Fase 2: 2018-19
• læreplanutvikling
• læreplanutkast
•veilednings og støtteressurser
Fase 3: 2019-20
•forberede bruk av læreplanverket
Foreslå personer som kan være med å utvikle læreplaner
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/foresla-
personer-som-kan-vare-med-a-utvikle-lareplaner/
Foreløpig få forslag til fagpersoner for minoritetsplanene
Norsk for språklige minoriteter m kort botid: 5
Grunnleggende norsk for språklige minoriteter: 13
Morsmål for språklige minoriteter: 0
Frist i dag!! 9. april!
Nor s k for s pr.min m kort botid 5
Gr unnl. nor sk for s pr.min 13
Mor s mål for spr.m in 0
Hva er kjerneelementer i fag?
• Det elevene må lære for å kunne
mestre og anvende faget
• Det mest betydningsfulle faglige
innholdet elevene skal arbeide
med på skolen
• Sentrale begreper, metoder,
tenkemåter, kunnskapsområder
og uttrykksformer i faget
Hva er status for arbeidet med kjerneelementene?
Siste utkast av kjerneelementer er ute på høring nå.
Høringsfrist 17. april
Vi har foreløpig mottatt 1 300 svar per 8. april 2018.
Høringsuttalelser oppsummeres
1. samling for læreplanutvikling 11.-12. juni
Hvilke endringer vil vi se i læreplaner for fag?
Dybdelæring
• Fagenes kjerneelementer skal
tydeligere fram
• Tydeligere prioriteringer i fagene
• Færre kompetansemål
Tverrfaglige tema
• Demokrati og medborgerskap
• Bærekraftig utvikling
• Folkehelse og livsmestring
Alle fagene i grunnopplæringen og de gjennomgående fagene i videregående
opplæring skal gjennomgås og fornyes.
Demokrati og medborgerskap
• Demokrati og medborgerskap
Elevene skal stimuleres til samfunnsdeltakelse på ulike aktuelle
arenaer og i lokalsamfunnet. Temaet demokrati og medborgerskap
skal gi elevene forståelse av de utfordringene som ligger i å leve
sammen i et fellesskap og betydningen av at alle har den samme
retten til å delta i utformingen av samfunnet. Oppslutning om
demokratiske verdier og prinsipper binder borgerne sammen og er
en forutsetning for at demokratiet skal fungere godt.
Hvordan foregår endringsprosessen?
KD har utviklet en strategi for involvering:
• Fagfornyelsen skal skje i nært samarbeid med sentrale parter i og utenfor skolesektoren
• Partene er: Sametinget, KS, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk lektorlag, Skolelederforbundet, Nasjonalt råd for lærerutdanning og Elevorganisasjonen
• Lærere, skoleledere og skoleeiere skal få eierskap til endringene
• Det skal settes av god tid til endringene
Hvordan har vi jobbet med kjerneelementer
- Faggruper på rundt 100 personer
samlet har jobbet med
kjereelementer
- Publisert utkast fra første stund
- Bred involvering til alle
interesserte
- I tillegg har faggruppene brukt
referansegrupper på ulike måter.
Til skriftlig tilbakemeldinger, som
mer aktive sparringsparter,
- Kjerneelementene er nå på sin
siste høring.
1300 innspill så langt.
Mange interesserer seg for innhold i
mange fag
Hvordan foregår arbeidet med KE-elementene?
Samarbeid i storgruppe norsk
• om felles kjerneelementer
Samarbeid i undergrupper norsk
• Førstespråkplaner
• Andrespråkplaner (likeverdige
• planer/parallellplaner)
• Planer for særskilte målgrupper
Samarbeid på tvers av fag
En bredt sammensatt gruppe arbeider overordnet med kjerneelementer for alle
læreplanene under norskparaplyen. De deler seg i undergrupper som samarbeider om
planer som har fellestrekk eller som er rettet mot særskilte målgrupper. De
samarbeider også på tvers av fag som har berøringspunkter inn mot norskfaget.
Kjerneelementer norsk
Hørsels-hemme
de
Samisk/
finsk
Studieforb/
yrkesfag
Minoritets-
språklige
De viktigste endringene i innholdet i norskplanene
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-mener-
du-skal-vare-det-viktigste-i-faget/norsk--forslag-til-kjerneelementer/
Gi innspill?
Tidsplan for kjerneelementene:
• Høringsfrist for innspill til
høring: 17. april
• Omfatter læreplanene
Grunnleggende norsk,
morsmål og kort botid-vgo
• Kjerneelementene skulle etter
planen fastsettes av KD i juni
2018. Litt utsatt pga. en
ekstra runde bearbeiding.
Hva skjer framover?
Når skal nye læreplaner tas i bruk?
Takk for oppmerksomheten
Kjerneelementene har mange fellestrekk med faget norsk, men er
tilpasset målgruppa i utforming, forklaringer og faglige
innholdsmomenter.
Dette skiller kjerneelementene i GNO fra norsk 1:
• Muntlig kommunikasjon er løftet fram som første kjerneelement –
siden det muntlige utgjør et fundament for videre språklæring.
• Lesing dekker Tekst i kontekst og Kritisk tilnærming til tekst i faget
norsk, da disse kategoriene er for ambisiøse for en begynnerplan i norsk.
• Digital læring og kommunikasjon er lagt inn som et eget
kjerneelement på linje med andre språklæringsplaner.
• Språklig og kulturelt mangfold skal gi et komparativt perspektiv på
egne erfaringer fra hjemlandet i møte med norsk språk og kultur.
De viktigste endringene
• Justeringer av nivå
Evalueringer har vist at nivå 1 i gjeldende læreplan ligger noe for høyt i forhold til nyankomnes behov. Forslaget innebærer derfor at begynnernivået ligger noe lavere enn i gjeldende læreplan. Tilbakemeldinger på bruk av planen viser også at nivå 3 ligger unødvendig høyt sammenlignet med den ordinære læreplanen i norsk. Nivå 3 er derfor også justert noe ned i forhold til gjeldende læreplan.
• Det tverrfaglige perspektivet
Å kunne forstå og uttrykke seg presist på fagspråk er viktig for alle elevers utvikling. I tråd med tilbakemeldinger på førsteutkastet til kjerneelementer i GNO, er derfor det tverrfaglige perspektivet tydeliggjort i forhold til gjeldende læreplan.
• Digital kompetanse
Digital kompetanse er løftet fram som eget kjerneelement. Mange nyankomne trenger grunnleggende opplæring i bruk av tekstbehandlingsprogram og andre digitale verktøy. Det finnes mange flerspråklige ressurser som kan bidra til å utvikle ordforråd og begrepsapparat på norsk, og elevene må bli kjent med disse og bruke dem aktivt.