Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 538 – bokmål

Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel-

og skjelettlidelser

Innhold

INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Hva er ergonomi ? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Fysiske forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Konsekvens av dårlige ergonomiske forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Arbeidstilsynets mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5Hensikten med brosjyren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

HOVEDREGLER FOR Å FOREBYGGE MUSKEL- OG SKJELETTLIDELSER 6Organisering av arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Tilrettelegging av arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

TUNGT ARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Eksempler på tungt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Tungt arbeid kan medføre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Eksempler på arbeidsplasser med tungt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

FOREBYGGING AV HELSESKADER VED TUNGT ARBEID . . . . . . . . 8Tungt arbeid i stående og gående stilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

– Skyv/trekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8– Bruk forflytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8– Noen prinsipper ved forflytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Tungt arbeid ved løfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Tungt arbeid ved bæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Tungt arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

ENSFORMIG GJENTAKELSESARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Noen kjennetegn på ensformig gjentakelses arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Ensformigheten kan medføre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11– Eksempler på arbeidsplasser med slikt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

2

FOREBYGGING AV HELSESKADER VED ENSFORMIG ARBEID . . . . . 12Ensformige arbeidsbevegelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12– Eksempel: Kontorarbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Tilpasning av arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Fastlåste/uhensiktsmessige arbeidsstillinger og krav til kraftbruk . . . . . . . . . . . 13– Eksempel: Arbeid ved utgangskasser i butikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Arbeid med høyt presisjonskrav, konsentrasjonskrav, synskrav og høyt tempo . 14– Eksempel: Arbeid ved produksjons bånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

SETT HELSE-, MILJØ- OG SIKKHETSARBEIDET I SYSTEM . . . . . . . . . 15Regelverket krever at virksomheten skal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

AKTUELLE FORSKRIFTER OG VEILEDNINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

3

Innledning

Hva er ergonomi?Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeids-miljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader hos de ansat-te, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi.

Fysiske forholdMan må ta hensyn til at arbeidsplassens utforming, omgivelser, lysforhold, tek-niske hjelpemidler og utstyr er tilpasset den enkelte arbeidstakers fysiske og psy-kiske forutsetninger og den oppgaven som skal utføres. Det vil si at arbeidsstil-linger og -bevegelser, arbeids form (for eksempel tempo), arbeidstaker ens styrkeog kroppsmål samt arbeids oppgaver må vurderes samlet, slik at arbeidstakerenikke påføres helseskader.

OrganiseringDessuten skal organisering av arbeidet og det psykososiale arbeidsmiljøet tilpas-ses arbeidstakeren og de oppgavene som skal utføres.

Konsekvens av dårlige ergonomiske forholdDårlige ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet er en av arbeidslivets største syk-doms- og fraværsprodusenter.Ingen seriøs arbeidsgiver ønsker at arbeidstakerne blir syke eller uføre på grunnav arbeidet. Og ingen arbeidstaker hadde vel tenkt at sykdom og helseskaderskulle være det som satte preg på arbeidet deres? Hvorfor tar vi da ikke merhensyn til kroppens rammebetingelser? Muskel- og skjelettplager er årsak til rundt halvparten av sykefraværet(Rikstrygdeverket) og store deler av uføretrygden. I 2001 utgjorde trygde -utbetalinger 23,7 milliarder kroner. Mer enn 2/3 av tilfellene skyldtes muskel-og skjelettplager eller psykiske plager. Uførestønad kostet 35,4 milliarder kroner.Nesten 60% til sykdommer knyttet til muskel- og skjelettlidelser eller psykiskelidelser (2000).I tillegg til de konsekvenser dette har for mennesket som rammes, får arbeidsgi-ver tilleggskostnader i forbindelse med fra været.I mange bransjer vil ansatte med muskel- og skjelettlidelser bli uføretrygdet, ofteetter perioder med langtidssykmeldinger. Disse personene selv, arbeidsmiljøet

4

og økonomien i virksomheten ville hatt godt av at disse medarbeiderne kunnevære i arbeid noen år lenger.

Arbeidstilsynets mål:Redusere antall yrkesrelaterte muskel- og skjelettplager.

Belastning er sunt, og bevegelse er nødvendig. Det er feilbelastninger og stadiggjentatte bevegelser vi har som mål å redusere. Tungt og ensformig arbeid erspesielt uheldig.

Hensikten med brosjyrenArbeidstilsynet ønsker at brosjyren skal fungere som et hjelpemiddel i arbeidslivet, forå forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettplager.

5

Hovedregler for å forebygge muskel- og skjelettplager

1. Fjern årsaken til muskel- og skjelettplagene. • Unngå tungt arbeid og ensformig gjentakelsesarbeid.

2. Finn eventuelt en erstatning: • Bytt ut tunge objekter med lettere, få hjelp av andre eller bruk hjelpe-

midler til tunge løft.• Variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress.

3. Beskytt deg mot faren for belastningsplager:• Arbeidsgiver har ansvar for at du får opplæring i forflytning/riktige

løft og ellers legge til rette arbeidet slik at du får minst mulig ensfor-mig gjentakelsesarbeid.

• Arbeidstaker må selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd.

Organisering av arbeidetEn god måte å unngå belastningsplager på, er å legge tilrette for samarbeid, vari-erte arbeidsoppgaver og frihet. Ved å rotere mellom ulike arbeidsoppgaver(jobbrotasjon) og ved å utvide med nye arbeidsoppgaver (jobbutvidelse), fårarbeidstaker større arbeidsmessige utfordringer og brukt forskjellige muskelgrup-per. Ved belastende arbeid der variasjon ikke er mulig, må det være tid til nød-vendig hvile og restitusjon. Små og ensformige bevegelser, fastlåste arbeidsstil-linger og presisjonsarbeid over tid, øker risikoen for muskel- og skjelettplager.Tidspress kan også føre til muskelspenninger, noe som igjen kan gi økt risikofor helseskade.

OpplæringDet skal gis opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk, bruk av hjelpemidler oginformasjon om risikofaktorer forbundet med arbeidet.

Tilrettelegging av arbeidsplassenDet finnes mange gode arbeidsstillinger, det viktigste er å få anledning til varia-sjon. Arbeidsplassen skal tilpasses slik at hver enkelt arbeidstaker skal kunne hanaturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger- og bevegelser. Risikoen for åutvikle belastningsplager har sammenheng med hvor lenge belastningen varer,hvor ofte den gjentas, hvor stor belastningen er og hvordan man belaster. Alle

6

mennesker er forskjellige, og det er viktig å lytte til kroppens signaler og ta hen-syn til disse. Utstyr skal kunne reguleres slik at det kan tilpasses den enkelte.Hensiktsmessige hjelpemidler skal være tilgjengelige ved behov, og det skal væreplass til å bruke dem effektivt.

Tungt arbeid

DefinisjonTungt arbeid er en eller flere arbeidsoperasjoner som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet og gi helseskade hosarbeidstaker.

Eksempler på tungt arbeid• skyving og/eller trekking• forflytning• tunge løft• bæring• arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde

Tungt arbeid kan medføre• muskel- og skjelettplager både i rygg, hofter, knær, nakke, skuldre osv.• leddslitasje i rygg, hofter, knær, skuldre osv.• uspesifikke ryggplager, f.eks. lumbago/andre bløtdelsskader• prolaps• økt belastning på hjertet

Eksempler på arbeidplasser med tungt arbeid• helsesektoren• bygg og anlegg• transport og lager• jordbruk/skogbruk• butikker

7

Forebygging av helseskader ved tungt arbeid

Tungt arbeid i stående og gående stillingStående og gående arbeid gir stor belastning på blodomløpet og leddene i bena.Belastningen på ryggen er mindre enn i sittende arbeid. Eksempel på forebyg-gende tiltak er bl.a. bruk av gode sko med støtdempende såler, eventuelt støt-dempende matter.

Skyv og trekkVed stadig skyving eller trekking av gjenstander med høy vekt anbefales hjelpe-midler eller at man er to om jobben.

Ved skyving og trekking kan bruk av egen kroppsvekt lette arbeidet;

• hold ryggen rett ogskyv fra med bena

• grep i albuhøyde girbedre styring

• flytt kroppen i beve-gelsesretning slik atgjenstanden er rettforan deg når du sky-ver.

Det anbefales at skyve-kraft ved igangsettingog vedlikehold av sky-ving ikke har høyerevekt enn 150 Newton.( l0 N = ca. 1 kg.)

Bruk forflytning Ved forflytning prøver man å unngå løft og ta utgangspunkt i de fysiske lovene,som f.eks. tyngdeloven, balansen og vårt naturlige bevegelsesmønster.Forflytning skal i prinsippet ikke være tungt når det gjøres riktig.

8

Noen prinsipper ved forflyt-ning:• redusere friksjon• bruke skråplan• bruke kile• bruke vektstang• bruke hjul• tekniske hjelpemidler skal

brukes ved behov

Ved forflytning av pasienterbør dette gjøres i forhold tilpasientens eget bevegelses-mønster. Har pasienten nedsatt all-menntilstand bør det være topersoner ved forflytning. Eksempler på hjelpemidler: glidematte, stikklaken,dreieplater, forflytningsbrett osv.

Tungt arbeid ved løftingI utgangspunktet bør arbeidet organiseres slik at tunge løft unngås. I ståendestilling er et løft på 25 kg under optimale forhold forsvarlig for de fleste. Forgjentatte løft eller høyere vekt anbefales bruk av hensiktsmessige hjelpemidlersom f.eks. hydrauliske løfteanordninger, vogner med separat bunn som kan høy-dereguleres, transportør, rullebord, taljer og truck. Ved tunge løft og løft avuhåndterlige gjenstander bør man være to.

For å unngå feilbelastning er dette viktig:• å ha gjenstanden rett foran og nær kroppen• stabil løftestilling, bredbent, en fot foran den andre • lett bøyde knær - kraften er størst ved bøyde knær inntil 90º vinkel • rett rygg (unngå bøyde og vridde stillinger)• solid grep om gjenstanden• når gjenstanden settes ned igjen, hold ryggen rett og ha gjenstanden nær krop-

pen.Sittende løft og enhåndsløft på mer enn 3 kg bør unngås.

9

Tungt arbeid ved bæringMye bæring bør unngås. For å lette arbeidetanbefales bruk av løfte- og transportinn retninger,som f.eks. transportbånd, vakuumløftere, trallerosv. NB! Gulvet må være sklisikkert og uten storenivåforskjeller.

For å unngå feilbelastning er dette viktig:• riktig hentehøyde, slik at man slipper å bøye

ryggen - bruk heller bena • bær gjenstanden nær kroppen• hold kroppen rett, og unngå skjevstillinger.

Tungt arbeid over skulderhøyde eller under kne-høydeStadig gjentatt eller langvarig arbeid med armeneover skulderhøyde eller arbeid under knehøyde,bør unngås. Der hvor dette ikke kan unngås, børarbeidet varieres eller det må gis tid til hvile ogrestitusjon.

Slikt arbeid fører tilstor statisk belast-ning på muskel- ogskjelettsystemet ogover tid kan dette gihelseskade. Vedarbeid over skulder-høyde kan hjelpe-midler som f.eks.forlengningsarm forhåndverktøy, stillaserosv. benyttes.Arbeidshøyden kantilpasses med platt-former o.l. Når det gjelderarbeid under kne-

10

høyde bør arbeidet flyttes opp i god arbeidshøyde hvis mulig, eller det måbenyttes hensiktsmessige hjelpemidler, f.eks. rullerende reoler, liggevogn, lav stolmed hjul, knebeskyttere osv.

Ensformig gjentakelsesarbeid

DefinisjonDette er arbeid som består av en enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner somgjentas i så høyt tempo eller utføres så lenge at det kan føre til helseskade.

Dette har tidligere vært betraktet som lett arbeid, men når de samme små mus-kelgruppene stadig belastes blir også dette tungt arbeid over tid.

Noen kjennetegn på ensformig gjentakelsesarbeid• enkle arbeidsoperasjoner• få og ensformige arbeidsbevegelser• fastlåst/uhensiktsmessig arbeidsstilling• høyt presisjonskrav• høyt tempo• konsentrasjonskrevende• synskrevende• krav til kraftbruk• lav selvbestemmelse

Ensformigheten kan medføre• vedvarende muskelspenninger• nedsatt oppmerksomhet/dårlig reak-

sjonsevne • tretthet• synsplager

Eksempler på arbeidsplasser med slikt arbeid• kontorarbeid, som f. eks. arbeid ved dataskjerm• utgangskasser i butikk • produksjonsbånd, som f. eks. i fiskeindustrien• konfeksjonsindustrien

11

Forebygging av helseskader ved ensformig arbeid

Ensformig gjentakelsesarbeid kan utføres både i stående og sittende stilling, men fore-går oftest i sittende.

Sittende arbeid gir stor belastning på leddene i ryggen, spesielt korsryggen.Stillesittende arbeid reduserer blodomløpet generelt i kroppen, og mange fallersammen i ryggen og får da belastninger på nakke og skuldre. Dette kan forebyg-ges ved bruk av stol som gir mulighet for varierte sittestillinger. Sørg for godplass til ben og føtter ved å regulere arbeidshøyden, både ved stående og sittendearbeid.

Ensformige arbeidsbevegelserEksempel: KontorarbeidsplassenDette er typisk stillesittende arbeid. Bruk av datamus og tastatur kan gi ensformig belastning.Forslag til hjelpemidler:underarmsstøtte, fotstøtte, hodetelefoner.

Tilpasning av arbeidsplassen Bord:• høyderegulerbart og uten sarg for å gi plass til lårene• så stort at det er plass til underarmsstøtte ved bruk av tastatur og datamus,

eventuelt påmontert stol eller bord• hjelpemidler skal kunne plasseres slik at en hensiktsmessig arbeidsstilling kan

opprettholdes• lavtreflekterende flateStol:• regulerbar i høyde- og dybde • skråstilling av sete og rygg • stødig• kunne påmonteres underarmsstøtteBelysning:• god allmenn- og plassbelysning• unngå reflekser og sjenerende blending

12

Fastlåste/uhensiktsmessige arbeidsstillinger og krav til kraftbrukEksempel: Arbeid ved utgangskasser i butikkArbeidet bør tilrettelegges slik at de ansatte kan skifte mellom forskjellige typerarbeid i løpet av dagen, f.eks. rydding, prising, etterfylling av varer o.l.Store rekkeavstander eller vridde/unaturlige arbeidsstillinger må unngås.Hjelpemidler som underarmsstøtte og fotstøtte bør stilles til rådighet.

Ved utgangskassen bør følgende gjøres• kort rekkeavstand til produktene• la diskens transportbånd gjøre mest mulig arbeid• transportbåndets hastighet bør kunne reguleres• innstill stolens høyde i forhold til tastaturet og bruk underarmsstøtte• gode plassforhold for bena• unngå vridninger

Scanner og vekt bør helst være nedfelt i transportbåndet, og dermed ikke med-føre ekstra håndtering av varene. Tastaturet bør plasseres slik at vridning av ryg-gen unngås.

13

Normalt arbeidsområde: 20-25 cm fra diskforkant

Arbeid med høyt presisjonskrav, konsentrasjonskrav, synskrav og høyt tempo

Eksempel: Arbeid ved produksjonsbåndDette arbeidet gir liten mulighet for variasjon og individuell kontroll medarbeidsoppgaven.Arbeidet bør tilrettelegges i form av jobbutvidelse (se også side 6; organiseringav arbeidet). Hvis dette ikke er mulig, børarbeidstempoet tilpasses eller detmå gis tid til hvile og restitusjon.

Forslag til hjelpemidler:I stående stilling: ståsittestol, avlastnings-matte, sko.I sittende stilling: underarmsstøtte, fotstøtte.

Produksjonsbåndet bør kunneskråstilles og høydereguleres, hvismulig, også for stående arbeidsstil-ling.

Utforming av håndtak og hendlerer viktig. Plasseringen av disse børvære nær arbeidstaker, og de børvære passe store, gode å holde i,kulde-/varmeisolert og vibrasjonsisolert.

14

Sett helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i system

Arbeidsgiver har ansvar for et godt arbeidsmiljø, men det forutsettes bred medvirk-ning fra arbeidstakerne. For å holde orden i eget hus, må en arbeide systematisk medå finne de utfordringene i arbeidsmiljøet som arbeidsgiver og de ansatte står overfor.Dette er et krav som gjelder alle virksomheter med ansatte (Forskrift om systematiskhelse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter).

I vårt tilfelle er det aktuelt å begynne det systematiske arbeidet med spørsmå-lene:

• Har vi belastningsplager på vår arbeidsplass?• Hva er årsaken?• Hva kan vi gjøre for å bedre forholdene?• Hvem skal ha ansvaret? • Når må dette gjøres, og i hvilken rekkefølge?

Disse spørsmålene er nødvendige for å kartlegge arbeidsmiljøet, vurdere risikoenog lage en handlingsplan for å bedre situasjonen.

Det er meget viktig at handlingsplanen er konkret, slik at man hele tiden kan seom planene blir fulgt eller ikke. Den må derfor stadig følges opp av ledelsen isamråd med de ansatte. Det kan være nødvendig å prioritere enkelte tiltak fram-for andre, også dette skal skje i samarbeid med de ansatte.

Når noen erfarer at de må løfte for tungt, at avtalt samarbeid eller andre rutinerikke fungerer, må dette meldes til de som har ansvar for det systematiske HMS-arbeidet, slik at feilene kan unngås i framtiden.

Bruk eventuelt verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjenesten) aktivt i arbeidetmed å kartlegge arbeidsmiljøet og å finne gode løsninger. Husk likevel at utenaktiv medvirkning fra de ansatte, blir det sjelden noe godt resultat. «Den vetbest hvor skoen trykker som har den på.»

Regelverket krever at virksomheten skal:1. sørge for at de lover og forskrifter i HMS-lovgivningen som gjelder for virk-

15

somheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktig-het for virksomheten

2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i detsystematiske HMS-arbeidet, herunder informasjon om endringer

3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaringutnyttes.

De følgende punktene skal dokumen teres:4. fastsette mål for HMS5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, opp-

gaver og myndighet for arbeidet med HMS er fordelt6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utar-

beide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene7. iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav

fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivningen8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å

sikre at den fungerer som forutsatt.

Aktuelle forskrifter og veiledningerForskrift med veiledning om «Tungt og ensformig arbeid», best.nr. 531

Forskrift om «Arbeid ved dataskjerm», best.nr. 528

Veiledning til forskrift om «Arbeid ved dataskjerm», best.nr. 540

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhets-arbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), best. nr. 544

Forskrift om bruk av arbeids utstyr, best. nr. 555

Publikasjonene finnes på Internett: www.arbeidstilsynet.no. De kan bestilles via Internett eller fra Gyldendal Akademisk (se baksiden av dennebrosjyren)

16

17

NOTATER:

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

18

NOTATER:

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

19

Kontakt Arbeidstilsynets svartjeneste tlf. 815 48 222.Fagfolk svarer på spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeids-plassen, om arbeidsavtaler, arbeidstid, ferie, oppsigelse, kjemisk helsefare, ergonomi, kraner, maskiner, verneombud, mobbing, røyking på arbeidsplassen og mye annet.Du kan også sende oss dine spørsmål på e-post. Adressen er: svartjenesten@arbeidstilsynet.dep.no

Besøk våre nettsider: www.arbeidstilsynet.noHer kan du • finne alle lover og forskrifter vi forvalter• laste ned kommentarer, veiledninger og annet hjelpemateriell• finne svar på vanlige spørsmål om arbeidsmiljø og HMS• bestille publikasjoner og skjema• lese om kampanjer og artikler om arbeidsmiljø• se statistikk, pressemeldinger m.m.Du kan også abonnere på nyheter. Da får du informasjon om regelverkog annet aktuelt stoff om arbeidsmiljø rett til din egen e-postkasse.

Abonner på vårt fagblad Arbeidervern. Her finner du aktuelle artikler om arbeidsmiljøet, om psykososiale forhold, omstilling og HMS. Emnene er belyst gjennom intervjuer ogreportasjer. De faste spaltene ”Arbeid og helse”, ”Forskning” og ”Jus”tar opp nyttig og populært stoff fra arbeidslivet. – Troverdig, interessant og viktig, sier våre lesere om bladet i en leserundersøkelse utført av MMI.Bladet kommer ut 6 ganger i året.

Telefon 815 48 222www.arbeidstilsynet.no

Arbeidstilsynet

Publikasjonene bestilles hos:Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass0130 Oslo

Ordretelefon: 23 32 76 61Ordrefaks: 23 32 76 98Sentralbord: 22 03 43 00

E-post: kundeservice@gyldendal.no

Publikasjonene kan også bestilles over Internett:www.gyldendal.no/arbeidsliv eller

www.arbeidstilsynet.no

ØST

FOLD

TR

YKK

ERI AS – 04-2006 – 1500