I

Døvel Tidllkrill 6 · tO I 5

NORWAY-

Side 03 Leder

Side 04 Nytt fra Norges Døveforbund

Side 06 Norge rundt

Side 08 Verden rundt

Side 10 Fagdag 2015

Side 13 Døves kulturdager 2015

Side 16 Nordisk seniorleir: Verdens vakreste eventyr

Side 20 Flyktningkrisen: Døve flyktninger velkommen,intervju med Trine S. Austbø

Side 22 Spør advokaten

Side 23 Skråblikk

Side 24 Personalia - og historisk tilbakeblikk

Side 26 Aktuelt: Teater Mqanu med Den stundesløse

Side 28 Spaltist: Maren Oriola

Side 30 Sport: Idrettsseminar, gO-års jubileumog en generalforsamling, alt på en helg!

Forsiden:På NDFs nordiske seniorleir med hurtigruten var disse fire blant de engasjertearrangørene, fra venstre: Thyra Lindstrom, Sveriges Dovas Riksforbund - TomLudwigsen, jarlsberg Reiser - ToralfRingsø, NDF - Signe Mundheim, jarlsberg Reiser.

IlNORGESDØVEFORBUND

DØVES TIDSSKRIFT (Årgang 96)Medlemsblad for Norges Døveforbund II Grensen 9 II 0159 Oslo II Tlf: 23 31 0630 II TUf: 23 31 0640E-post: post@doveforbundet.no II Gavekonto 8200.00.08072 II Leder: Hedvig 3innes II Generalsekretær: Bjørn A. KristiansenRedaktør: jannicke.kvitvaer@doveforbundet.no II Ansvarlig redaktør: bjorn.a.kristiansen@doveforbundeLnoDøves Tidsskrift utkommer den 15. i månedene februar, mars, april,juni, seplc,n'c"" okt.'ber, november og desern"·"·Postadresse: Døves Tidsskrift, Grensen 9, 0159 Oslo II nlf: 2331 0640 II jannicke.kvitvaer@doveforbundet.noAbonnement: Kr 600 per år gjelder skoler, institusjoner og andre.Medlemmer av Norges Døveforbund får bladet inkludert i kontingentenGrafisk design: Andata, Bergen II Trykk: Bodoni AS, Bergen IIISSN 0332-6942

2 Døvcu Tid"klUt 0Wedlemsblad for 1I(s>rges 'Døveforbund 6/2015

LEDER

Døves kulturdageruten teater...

I september ble det gjennomført Døves

Kulturdager i Sandefjord, i år var det

få teaterforestillinger, men istedenfor

teaterforestillinger var det filminnslag.

Åpningen bestod av kortfilmen Roar

produsert av lydløs produksjoner.

En kortfilm som jeg kunne nyte.

Men er døves kulturdager uten amatør­

teater - døves kulturdager? Som en per­

son som har vært tilstede ved 17 kultur­

dager så husker jeg da fagdagen ble ett

nytt innslag - og hvordan utstilling med

stand som en parallell sidearrangement

har utviklet seg de siste årene. Nå er det

ikke lenger kamp om beste teaterfore­

stilling, men om beste stand. Fagdagen

gir oss en frisk påfyll - som vi, som job­

ber med og for døve og hørselshemmede

- og for de som ikke kjenner til døve­

samfunnet, kan ta med videre i vårt

arbeid. Likevel så er det nok flere som

savner amatørteateret og konkurransen

rundt favorittene. Døves Kulturdager

er et arrangement som tar til seg en vid

målgruppe, noen er kanskje mer teater­

frelste enn andre - og noen liker bedre å

lobbe i korridoren med stand.

Jannicke Kvitværredaktør

På side 10-15 kan du få med deg årets

kulturdager og om de nyeste "medlem­

mene" i korridoren som deltok med

stand.

Uken før kulturdagene gikk av stabelen

var Norge og NDFs seniorutvalg vert

for nordisk senioruke, en tegnspråk-

lig møteplass med kulturinnslag ute på

havet. Godt over 200 deltakere fra hele

Norden var med på hurtigruten - og

tilbakemeldingene om turen har vært

enorme. Dette er fornøyde deltakere.

Toralf Ringsø og seniorutvalget skal ha

stående applaus for den innsatsen de

gjorde med arrangementet, på side 16-19

kan du lese om verdens vakreste eventyr.

Det nye med dette nummeret er his­

toriske innslag fra Norges døvehisto­

rie, dette vil bli et fast innslag i bladet

fremover. Få med deg hva som skjedde

i Norge for 100 og 10 år siden.

Gikk du glipp av årets store tegnspråk­

lige møteplasser? Fortvil ikke, du kan bli

med på kulturdagene og andre arrange­

menter neste år - og alle årene etter det.

612015 0'l1edlemsblad for Nsrges 'Døveforbund Døvel Tidllkrift 3

'JID~ nytt frGO:llil norgel Døveforbund

Synet på tegnspråk i endringPetter Noddeland, politisk medarbeider i NDF

som har blitt etablert i Norge. Prosjektet hat mange so­siale tiltak og der er det en pulserende arena for tegnspråk.Prosjektet er et godt eksempel på hvordan lokallag targrep om interessepolitisk arbeid.

Et annet godt prosjekt er iPad kurs for eldre døve. Det eret samarbeidsprosjekt mellom Seniorutvalget i NDF ogNorges Døveforbunds Ungdom (NDFU). NDFU tokinn døve ungdommer som lærte døve seniorer i brukenav iPad. Så var det seniorene sin tur til å lære ungdommerhvordan det var i «gamledager». Igjen var det en pulse­rende arena for tegnspråk.

Slike prosjekter bidrar til nytenkning i hvotdan vi i felle­skap kan skape nye tegnspråklige arenaer. Vi blir dermedi bedre stand til å møte storsamfunnets forventinger tiltegnspråk. Tegnspråk er i medvind, så vi må seile medtegnspråket. Det er på tide å slå på stortrommen.

Storsamfunnet har fått øyene opp for det flotte tegn­språket.

Det er ikke i tvil om at tegnspråk er i medvind. Tidligerehar tegnspråk blitt sett på som et hjelpemiddel, i dag blirdet mer og mer sett på som noe spennende og unikt, samtsom et fullverdig språk av storsamfunnet. Tidligere vardet en skam å bruke tegnspråk ute på gaten, i dag er det etsamtaleemne i vårt møte med storsamfunnet. Da jeg varstudent var tegnspråk mitt verktøy til å møte andre stu­denter. Det var det vi snakket om når vi møtte hverandrefor første gang. Det var jeg - en døv - som var eksperten.Dette står i kontrast til hva som var normen tidligere. Deter fortsatt rester av skammen i samfunnet, men likevelkan vi konkludere med at det går framover.

På den andre siden så er det en - l - statlig døveskoleigjen. Tegnspråk-Norge møter fortsatt veggen i flere delerav offentlige instanser. Noen mener fortsatt at barn børlære seg talespråk først og hvis det ikke virker skal barnlære seg tegnspråk. Det til tross for nyere forskning viserat tegnspråk hjelper på talespråk.

Tegnspråkmiljøene er under press; Tidligere hadde vimange tegnspråklige arenaer der språkoverføring gikknaturlig fra generasjon til generasjon. For eksempel i dø­veforeninger, døveskoler, døveidrett og så videre. Hvordankan vi møte storsamfunnet som tørster etter tegnspråksamtidig som tegnspråkmiljøene er under press?

Jeg begynte som vikar som interessepolitisk medarbeider i høst. I stillingen min får jeg kjennepå kroppen mye av det positive som skjer i tegnspråkverden. Den døve rapperen Signmark herjeri hele verden. Den "døve" TV-serien Switched by Birth vises stadig i reprise verden over. Deninternasjonale Melodi Grand Prix er oversatt til internasjonale tegn. Her i Norge vil den kjenterapperen Ravi bruke tegnspråk i det nye musikkprosjektet sitt. Folk strømmer til tegnspråkligeforestillinger på Teater Manu. Tegnspråkkursene i døveforeningene blir stadig mer populære.Flere og flere foreldre velger å bruke tegnspråk med barna sine.

Enkelte ting har kanskje blitt viktigere enn noensinne,som for eksempel interessepolitisk arbeid. Interessepoli­tisk arbeid kan ikke være noe fjernt som bare de i NorgesDøveforbund (NDF) sentralt driver med. Vi alle måvære med. Det kan gjøres på flere måter, for eksempelgjennom prosjektarbeid. Oslo Døveforening står for etgodt interessepolitisk prosjekt som heter «bedre vilkår fordøve innvandrere». Prosjektmedarbeidere har flere møtermed det offentlige der de jobber for bedre vilkår for døveinnvandrere. Nye innvandrere får møte andre innvandrere

4 Dovcu Tid"k,Ut cMedlemsblad for N,grges 'Døveforbund 6/2015

nytt fIa nOl9.' Døv.folbund

Møte med kunnskapsdepartementetI forbindelse med de tre pilorprosjektene knyttet til tegnspråk iopplæringen har NDF hatt møte med kunnskapsdepartemen­tet, det ble snakket om at det er ulike kriterier for tegnspråk­opplæring i grunnskole og videregående skole. Samt så er denlovteksten som finnes nå, opplæringsloven paragraf 2-6 forgrunnskole og paragraf 3-9 for videregående skole, noenlundeutydelige da det ofte fortolkes på ulike måter. NDF vil bidramed å endre på lovtekstene slik at Norge unngår ulike fortolk­ninger i fremtiden.

TegnspråkbarnehageMed støtte fra Extra­Stiftelsen driverNorges Døveforbundprosjektet "Tegnspråk­barnehage for alle".NDFs oppvekstkon­sulent Aina T. Fos­sum er prosjektleder,prosjektmedarbeiderMegan Matovich­Noddeland fortel-ler at formålet medprosjektet er å skissereretningslinjer og å lageen slags modell for å fåinn tegnspråk i norske

baruehager. Frem til nå har hun jobbet med å finne ulike planersom er ønskelig å tas med til en ny læreplan for tegnspråk i bar­nehagen. Hun har undersøkt ulike læreplaner, hun har hentetinformasjon fra Rammeplan for barnehagen, ulike læreplanerog barnehager som bruker tegnspråk. Etterhvert skal det setressammen en egen plan for å inkludere tegnspråk i barnehagepla­nen.

Hun forteller at det finnes åtte evner innenfor tegnspråk medbarn som hun har valgt å fokusere på, blant annet; - kon-takt med barnet, - se og reagere, - synlige og følelsesmessigesignaler, - verktøy for tegnspråk, - fra tegn til tekst og - barnmed spesielle behov. Hver fokusområde har egne strategiplaner.For eksempel for området kontakt med barnet skal en tenke påhvordan en som voksen forholder seg i kommunikasjon medbarn; sette seg ned slik at den voksne er på høyde med barnet,ha øyekontakt - og naturlig lære barnet hvor lang tid øyekon­takten skal bestå, forklare barnet hodebevegelser som en del avkommunikasjonen - som å nikke og riste med hoder. Langsik­tig vil dette bidra til økt kunnskap hos voksne som jobber medbarn som bruker tegnspråk / har tegnspråk som sitt førstespråk.

Høring - FN-konvensjonen om rettighetertil mennesker med nedsatt funksjonsevneNDFs interessepolitiske rådgiver, Sissel Gjøen (permisjon fremtil l. april 2017) er med i arbeidsgruppen som utarbeider utkasttil skyggerapport til CRPD. Hun deltok nylig på et møte derde gjennomgikk høringsinnspill som skal tas med til skyg­gerapporten, et uferdig utkast ble lagt frem på møtet og flerekommentarer fra møtet skal bakes inn. Norsk gjennomføring avkonvensjonen har fire grunnleggende mangler: - Staten har ikketatt innover seg paradigmeskiftet som gjennomføring av CRPD

innebærer. - Det man­gler handlingsplan forfunksjonshemmede sominneholder tidsavgrensedeog målbare aktiviteter ogmål. - Funksjonshem­mede flr ikke nødvendig­vis rett, selv om de etterretten har rett. - Det ergjennomgående man-gel på dokumentasjon,forskning og statistikkom funksjonshemmede iNorge, samt manglendebruk av rettighetsindika­torer for måling av nasjonal gjennomføring av CRPD..Døve og hørselshemmede blir brukt konsekvent i rapporten.Det kommer frem at det er mangel på tilgang til informasjon,varer og tjenester, som tolking på offentlige møter, arrange­menter og nasjonale hendelser. Det blir her anbefalt å nedsetteet lovutvalg med mandat for å vurdere hvordan lovverket kanendres for å sikre retten til informasjon.

I rapportens fotnote står det at begrepet tolk omfatter båderegnspråktolk og skrivetolk. Rapporten inneholder også at denenorme økningen av audiovisuelt medieinnhold på internett måomfattes av tekstekraver.Blant annet nevner rapporten også - tilgang til rettssystemet,at forskning viser blant annet svakere rerrsikkerhet for døve oghørselshemmede. - Eldre døve og hørselshemmede på sykehjem,det blir anbefalt å innføre tiltak som sikrer reel valgrett forhvor og når tjenesteyting skal skje. - Det kommer også fremkommuner som ikke følger loven og ikke følger opp døve oghørselshemmede elevers rett til opplæring i og på tegnspråk,læringsmiljø og læreres kompetanse i tegnspråk. - Døve foreldrehindres i samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skolepga begrenset tolketjeneste. - Regjeringens tegnspråkpakke måfølges opp med både konkrete tiltak og bevilgninger. - Til­gjengeligheten på TV-programmer, filmer og andre kulturelleprogrammer og oversettelse (skriftlig og tegnspråk) må økes ogat tegnspråkprogrammers sendingstider blir utvider.

NDF, ved Sissel, presiserte ved møtet at det i dag ikke finnesløsninger med nødmeldinger og varsling på sms. Når nesteutkast kommer vil det igjen bli en ny runde med høring. Denendelige rapporten lanseres den 3. desember.

AppbiblioteketNorges Døveforbunds Arbeidslivsutvalg forteller at NAV Kom­petansesenter for tilrettelegging og deltakelse har i samarbeidmed Statped Læringsressurs laget en appbibliotek som er enoversikt over apper til smarttelefon og nettbrett for menneskermed funksjonsnedsettelser, www.appbiblioteket.no.

NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse er etkompetansesenter tilknyttet NAV. Det skal bidra til at men­nesker med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i utdanning ogarbeidsliv. Kompetansesenteret bistår i komplekse brukersakerfor funksjonshemmede i utdanning og arbeidsliv, men også forde som ikke kan delta i arbeidslivet (Kilde: Wikipedia)

6/2015 UWedJemsblad for 7X9rges 'Døveforbund Døv,"1 Tidllkrift 5

ROlte lundlMasteroppgave om mislykket integrering

Nettsiden adressa publi­serte den 20. september enartikkel om Siv BenedikteMittets masteroppgave ommislykket integrering avdøve i den videregåendeskole. Siv Minet har masteri samfunnsfagdidaktikk. Ioppgaven hennes, som ogsåbestår av intervjuer meddøve og hørselshemmedeungdommer, kommer detfrem at døve og hørselshem­mede får mindre faglig ogsosialt utbyne ved integre­ring fordi de er avhengig

av det tolken kan formidle og taper mye av kommunikasjonenelever mellom. Døves Tidsskrifr har tan en prat med Siv Mit­tet, hun forteller at hun selv vokste opp som integrert - og at dahun begynte i en klasse med døve som 19-åring gjennomgikkhun en «identitetskrise». Plutselig måne hun lære seg mye nynpå en gang, blant annet et nyn språk - tegnspråk. Tidligere vardet tegn som støne til tale som hun trodde var normalt og rik­tig. Hun fant seg selv og etablerte identiteten fullt ut som døvførst som 27-åring. Siv takker Al folkehøyskole for dene, hunvar 21-år da hun startet på Al, om dene sier Siv: «ja, det tok sintid å finne meg selv».

Med oppgaven vil hun gi en stemme til de integrerte, hun for­teller videre at det finnes flere dokumenter om det faglige, meningen har til nå forsket på identitetsdannelses-biten. «Dene ernoe som kan bli følgende konsekvenser for mange unge enerNorges nedleggelse av døveskolene» påpeker Siv. Hun siervidere at hørsels tekniske hjelpemidler er kommet for bli, menat det er veldig viktig å se på hele mennesket og identitetsdan­nelse også, <<friheten til å velge er viktig. Hørende barn ogvoksne kan frivillig velge å lære seg tegnspråk, men døve oghørselshemmede barn får ingen valgfrihet fra fødselen av. Døveog hørselshemmede barn kan aldri bli hørende, hva skjer dendagen de oppdager hvor nødvendig tegnspråk er for å tilhøre enminotitetsgruppe fullt ut?».

Siv håper folk leser oppgaven hennes, hun mener den kan bli entankevekker hos de som jobber med døve og hørselshemmedebarn/unge. Siv nevner at det bør etableres flere regionale skolermed egne tegnspråkklasser, hvor både døve og hørselshemmede,samt coda-barn kan ta del av «dene kan bidra til en faglig ogsosial læringsmiljø - noe som gir et godt grunnlag for å klareseg i livet». Siv opplever at folk som jobber i høye posisjonerrelatert til døvesamfunnet fortsan har et medisinsk perspektivder funksjonshemming dominerer, men at på universitetet og iden akademiske verden, møter hun daglig folk som sier «åja, sådet er sånn det er?», og de menneskene lyner. Sivavsluner medå si: «Den dagen storsamfunnet tar døve og hørselshemmede påalvor, er den dagen vi løser mange problemen>.

Norges Døveidrettsutvalg

Fra venstre: Bjørn Røine, Margareth Hartvedt, Ingvild Laresen Skjong ogPetter Sørensen.

Onsdag 30.september gjennomførte NDI-utvalget sin før-ste møte med tre nye medlemmer, to nye representanter frasærforbundene, i tillegg til de gamle medlemmene av utval­get. Utvalget består nå av Margareth Hartvedt(leder), BjørnRøine(nest1eder), Unni Helland, Ingvild Larsen Skjong ogPener Sørensen, i tillegg er også Erik Garder fra NorgesBowlingforbund og Anne Ragnhild Kroken medlemmer.Norges Idrensforbund har også med en representant i utval­get, idrenstyremedlem Marcela Bustos. Tore Aasen 0deruder utvalgets sekretær - og samarbeider ten med Linda Torege,begge er ansane hos Norges Idrensforbund. Totalt teller utval­get ni medlemmer. Utvalget kommer til å ha fire møter hvertår, neste møte vil finne sted i Oslo 5. desember. Utvalget skal itingperioden 2015-2019 jobbe med å synliggjøre idren for døveog hørselshemmede, og mulighetene som finnes nasjonalt oginternasjonalt.

lO-års jubileum for CODA-Norge.CODA-Norge (foreningen hørende barn av døve) har lO-årsjubileum fredag 30. oktober i Bergen, programmet for jubile­umsfagdagen består av tilbakeblikk i foreningens barndomsår ­hvor de også skal rette blikket mot et kommende ungdomsopp­rør. Innslag med ulike foredragsholdere, blant andre TommyKrångh som i tillegg til å være foredragsholder også skal ha etshow på kvelden. For mer informasjon besøk hjemmesiden tilCODA-Norge: www.coda-norge.no

Hilde Haualands disputas på norsk tegnspråkNasjonalbiblioteket i Oslohar publisert opptak fra HildeHaualands disputas.Hilde Haualand er den førstedøve som har disputert fordoktorgraden ved et norskuniversiret og hun forsvarte sinavhandling på norsk tegnspråk.I tillegg til den historiskeverdien, har opptaket stor verdiinnen både tolking og språkvi­tenskap. Link til opptaket kanfinnes på NDFs hjemmeside,www.deafnet.no

6 Døvel Tidllk,ifl LUecllemsblacl for 7X9rges 'Vøveforbuncl 6/2015

Nytt fra DØVES MEDIA

Husker dere en av de populære seriene; Bamse B eller Maris venner?

Endeligfinnes det en egen streamingtjeneste for døve og tegnspråkbrukere, nemlig DMTV.

DMTV er vårt nye videosystem. Herkommer vi til å legge ut alt vi har produ­sert siden 1989. Vi legger ut 30 videoerom gangen, så streamingstjenesten fyllessakte, men sikkert opp med alle god­bitene våre! Vi kommer også til å leggeut våre fremtidige produksjoner. Detvil også komme en app for iPhone ogAndroid ganske snart. Privatpersoner måregistrere seg - og det koster ingenting!Kom og registrer dere med e-postadresse,samt for- og etternavn, deretter vil du hatilgang til dette overalt, både på mobilog data.

Våre NRI{ produksjoner:Vi håper dere likte "Gode Venner" somhar blitt vist på NRK Super de siste

«Hvordan ble solsystemet til? Og hvor stor eregentlig sola? Zara og Christoffer kommer til­bake til tårnet etter å ha værtpå ferie, ogfinnerut atprofessoren og Celine har bygd om tårnettil en rakett. Sammen flyr de opp i verdensrom­metfOr å installere en ny satellitt fOr Barne-TV,men alt går ikke som planlagt..."

fredagene? Fredag den 25.september bleUndringstårnet sesong 2 vist på NRKSuper kU7.15, det vil bli vist fem freda­ger fremover. Går dere glipp av det, kandet også ses på NRK nett-tv.

Den nye sesongen av Snakkis:"Snakkis" er et 19-minutters talkshowsom skal vises på NRKI høsten 2015,med Paal R. Peterson som programle­der. Målgruppen er døve i Norge, menprogrammet er både tekstet og dubbet forå nå et bredere publikum. Døves Mediahar laget to sesonger av Snakkis tidligereog har hatt god respons fra publikum,både fra seere på TV, ulike diskusjons­forumer på nett, samt på sosiale medier.Vi forventer intet mindre av sesong 3.Gjestene er: Signmark, Thomas Kold,Harald Vik, Lubna Mehdi, Liisa Kaupin­nen, Peter Hauser og Thorbjørn J. San­der. Nytt av året er at vi i hvert programkun skal ha en gjest, som sammen medprogramlederen vil belyse forskjelligeog spennende temaer. "Bak kulissene"har blitt lagt ut på DMTV som en litensmakebit før programmet kommer påNRK i høst.

Nå til høsten blir dokumentaren "Eriksarv" vist på NRK. Erik Call er fra USAog skrev den norske dramaserien Møkka­kaffe, som ble vist på NRK høsten 2013.I denne dokumentaren følger vi Eriksrøtter fra USA tilbake til Norge.

For neste prosjekt; Vi har begynt påproduksjon for Gode venner sesong 2 forår 2016. Det blir 10 nye episoder med togutter og jenter. Vi gleder oss til produk­sjonen.

Kjærlighet på tvers på landegrensene blekjøpt av svensk TV! SVT har kjøpt lisensfor å vise vår DMTV produksjon, somNRK ikke ønsket å vise:

Kjærlighet på tvers av landegrensene blirstadig mer vanlig. Petter Noddeland fraNorge og Megan Matovich fra Califor­nia i USA, giftet seg i juli 2014. DøvesMedia fulgte dem i tiden før og etterbryllupet. Dette kan dere se på vår hjem­meside.

Vi informerer fortløpende på vår hjem­meside www.dovesmedia.no og på face­book: www.facebook.com/dovesmedia

"Nesten 200 år tidligere, midt på l800-tallet,emigrerte Eriks tippoldefar, Andrew Call, fraNorge til USA.»

6/2015 0l1"edlemsblad for N.grges 'Døveforbund Døve,", Tidllk,in 7

Verden rundt

Verdens døvesam.funn m.arkerer!Den internasjonale døveuken (International week of the deaf) ble markert og feiret

i samtlige land verden over. Dette er ikke en ny feiring, men det har kanskje skapt

forvirring siden markeringen nå blir mer og mer synlig på sosiale medier.

Den internasjonale døveukenble første gang markert i 1958- og markeringen er alltidden siste uken i september.Formålet med markeringener at det er den eneste ukeni året hvor døvesamfunnetkan fokusere på å synliggjørearbeidet rundt døvesamfunnetsamtidig - verden over. Bådelokalt, nasjonalt og internasjo­nalt, samt på individuelt nivå.Døveuken skal løfte fremsaker rundt menneskerettig­heter, tegnspråk og oppnådderesultater, samt bidra til atdøvesamfunnet når fremtil storsamfunnet gjennommedia.

I Norge har vi lenge markertdøves dag - den siste sønda­gen i september, som er en delav samme markering, mar­keringen i Norges døvefore­ninger er varierende. I Sverigehar de D6vas Dag som er til­svarende Døves Kulturdageri Norge, men svenskene hardette arrangementet den sistehelgen i september hvert år ogmarkerer den internasjonaledøveuken på denne måten.

Døves Tidsskrift mottokspørsmål om verdens tegn­språk dag (World Day of SignLanguage: WDSL) som blesynlig markert i Sverige i år.WDSL ble startet i Sverige ­og ifølge Verdensforbundetfor døve (WFD) så blir dennedagen ikke markert overalt,men den internasjonale tegn­språkdagen kan ses på somen del av den internasjonaledøveuken.

Gallaudet Universityfeirer døveukenI forbindelse med deninternasjonale døveukenfeiret universitetet Gallaudeti Washington D.C., USA,med å gi rabatt på ulike varerog bøker. Gikk du glipp avdette så kan du følge med forliknende tilbud neste år.

Demonstrasjoni KøbenhavnDen 21. September demon­strerte flere hundre personer iKøbenhavn mot nedleggelseaven 200 år gammel skole,Langelinieskolen, som ogsåtilbyr undervisning til døve

Døves Dag i Lillestrøm år 2008

og hørselshemmede barn ogunge.

Det finske døve­forbundet i en tøffperiodeDøveforbundet i Finland(FAD) har kommet med enkunngjøring om økonomiskeinnstramninger som har på­virket forbunder. Fritt oversattfra kunngjøringen:

FAD forteller at de endrerorganisasjonen og redusererbemanningen.Organisasjonen er i endringpå grunn av samfunnsendringog harde tider for den økono-

miske situasjonen. I begyn­nelsen av 2016 skal de brukeen ny organisasjonsmodell- og for å oppnå en økono­misk balanse skal de endre påbemanningen i forbunder. Dereduserer bemanningen med13 ansatte, samt vil de endrepå arbeidsbeskrivelser til an­satte. Hovedadministrasjoneni forbundet vil også oppleveen del forandringer.

De forteller at forbundsstyrettok endelig beslutning omdette den 26. september, denye endringene tas i kraft 1.januar 2016.

8 Døvet Tidllkrill 0I1edlemsblad for Jo.(grges 'Døveforbund 6/2015

Fagdag 2015:

Fra et funksjonshemmet perspektivtil språklig mangfold

Jannicke Kvitvær

Temaet for årets fagdag var "fra funksjonshemning til språk, kultur og mangfold". Vestfolddøveforening stod som arrangør og arrangementet ble gjennomført på Hjertnes Kulturhus iSandefjord. Og slik som vi kjenner til, den nyere, tradisjonen var det også utstilling og standi "korridoren" mens fagdagen pågikk. Med litt forsinkelser i programmet ble det gjennomførten fagdag som begynte fra et perspektiv på døve som funksjonshemmede til perspektiv på døvesom språklig mangfold.

Leder i Vestfold døveforening, Finn Arild Thordarson, åpnetfagdagen med velkomstord hvor han forklarte temaet for dagenog sa blant annet «jeg er 41 år og har 40 års erfaring som døv»da han nevnte hvor viktig det er med både faglig kompetanseog egenopplevde erfaringer. Programlederne Thomas Blix ogErling Jacobsen førte fagdagens deltakere gjennom hele dagenmed ulike forelesere:

"7 år etter språkmeldingen- hvor står vi nå?"

Arnfinn Muruvik Vonen viste oss en oversikt med punktersom har skjedd siden SpråkrneIdingen kom i 2008 (Stortings­melding nr 35 (2007-2008)). Blant annet: - Fått en tegnspråk­rådgiver i Språkrådet, noe som har resultert i et tettere info- ogsamarbeid. - Mastertilbudet i tegnspråk er borre, men nasjonaltfagråd for tegnspråk og tolking er nå opprettet. - 3 av 4 døvestatlige døveskoler lagt ned, tegnspråktilbudet til hørende barnvokser. - Tegnspråkarbeid i sentrale virksomheter og rådgivningtil foreldre med døve og hørselshemmede barn øker. Vonennevnte også at det i Norge er mer forskning på tegnspråk og dø­vesamfunnet nå enn tidligere. Vonen er lingvist og jobber medtegnspråk v~d i Høyskolen i Oslo og Akershus og har tidligereværr direktør/or Språkrådet (2011-2015).

"Marginaliserte grupper- mangfold og diskriminering"Eli Knøsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet(LDO) pratet om mangfoldet i det norske storsamfunnet - ogom usynlig diskriminering. Hun sa blant annet at det er tohovedårsaker til at funksjonshemmede utestenges i storsamfun­net: - Man mangler fremdeles et kraftig lovverk. - Funksjons­hemmede er ikke tilstede i mangfoldsperspektivet. Knøsenpratet også om å reagere på diskriminering - og hva som kandefineres sqm diskriminering: «Usaklig eller urimelig forskjells­behandling, av individer på grunnlag av deres kjønn, religion,tilhørighet til etniske grupper, språk, nasjonalitet, nedsatt funk­sjonsevne, seksuelle orientering, trans og kjønnsuttrykb. Hunnevnte også at det er vektlegging av samfunnsholdninger: blantannet at det trengs politisk handling, at det må bli bevisst-het rundt det at alle er borgere av et samfunn og at ingen er"brukere", at vi mennesker har frihet og rett til å egne valg, hakontroll og styring over sine egne liv.

"Fra en medisinsk til en sosial forståelse."

Ann Kristin Krokan, politisk leder i den ideelle interessepo­litiske organisasjonen ULOBA. Organisasjonen kjemper forlikestilling av funksjonshemmede. Krokan snakket om densosiale forståelsen av funksjonshemming, og hvordan dette skalses på i forbindelse med synet på døve som språklig og kulturell

10 Døvcu Tid"luift <.5}1edlemsblad for ?{srges 'Døveforbund 6/2015

minoritet. Hun hadde et fokus på forskjellen mellom individ­og samfunnsnivå: <<jeg tar ikke tog fordi jeg bruker rullestol»til å tenke: «Jeg tar ikke tog fordi de er ikke tilgjengelige forrullestolbrukere». Hun stilte også et retorisk spørsmål om altville vært perfekt hvis det var egne landsbyer for hvert eneste

gruppe?

Vi kan nok tenke oss en egen døvesamfunn, men skulle detinkludere, for eksempel, døve rullestolbrukere?

"Deaf Gain"

Joe Murray, førsteamanuensis i avdelingen for amerikansktegnspråk og døvestudier ved Gallaudet University. Murray gaoss en innledning av begrepet Deaf Gain (Døv Fordel) og gaoss en dypere forståelse av hvordan de som har kognitive ogspråklige ferdigheter (blant andre døve) kan bidra i samfunnetved bruk av disse ferdighetene, og hvordan samfunnet igjenkan vinne på det. Han åpnet ved å stille spørsmål til deltakerne:"Rekk opp hånden dersom du er hvit, 180 cm høy, hører bra,har bra økonomi, har en gjennomsnittlig IQ og er mann". Få isalen rakte opp hånden. Deretter fortsatte han med å forklarebegrepet normalitet i forhold til mangfold. Spørsmålet hanstilte i åpningen er det som betegnes som normalitet - og savidere at de som i dag ikke tilhører normaliteten blir ekskludertfra mangfoldet. Deaf Gain er å endre normaliteten til å se fraandre perspektiver.Blant annet nevnte han at tegnspråk ikke er døves språk, men etspråk for alle mennesker - og henviste blant andre til codabarnsom også har tegnspråk som modersmål, og henviste igjen til aten av CODA-Norges saker er at codabarn har rett til tegnsprå­kopplæring i skolene. Videre nevnte han det forspranget døvehar ved visuell-manuell undervisning, der han her henviste tilen forskning som har testet ut tre ulike undervisningsmetodermed hørende barn: Ingen visuell undervisning, mindre visuellundervisning, visuell undervisning - og det med best utfall forhørende barn var de siste to alternativene. Det ble også nevnt atkognitive annerledes mennesker - ofte er de som tenker utenforrammene og henviste til eksempler på mennesker med dysleksi- og hvordan de som mer kreative og oppmerksomme på visuellmateriale har bidratt til i samfunnet. Og hva døves bidrag tilsamfunnet er å omdefinere språkdefinisjonen, visuelle filmerog tegnspråklige samfunn. Samt kollekrivisme - der døveslevemåte inneholder sterk tilhørighet til hverandre.

Programlederne Thomas Blix og Erlingjacobsen

En bok om dette emnet ble utgitt i 2014: "Deaf Gain: Raisingthe Stakes for Human Diversity", redaktører for boken er JoeMurray og Dirksen Bauman.

«Kommuniser med hverandre!!»Døves Tidsskrift tok en prat med Joe Murrayetter foredragetog stilte to spørsmål. l. Kan hørende bevisst forstå begrepetDeaf Gain? 2. Hvordan vi kan plassere Deafhood i forhold tilDeafGain?«Ja, det kan de hvis de kjenner til det'} svarer Joe på spørsmålnummer l og forteller om en hendelse på Gallaudet Universityder det var en volleyballkamp mellom to lag, et lag beståendeav døve og et lag bestående av hørende. Det døve laget knustedet hørende laget og gikk av med seier, underveis hadde trene­ren for det hørende laget stoppet kampen et par ganger og sagt:"Kommuniser med hverandre!! Det andre laget ser og kommu­niserer med hverandre hele tiden!".Om hvordan Deafhood kan plasseres i forhold til Deaf Gainforteller Joe at han har pratet med Paddy Ladd (mannen bakDeafhood) om dette, og det kan kanskje ses på som at Deaf­hood er en underdel av Deaf Gain, Deaf Gain handler mer omhvordan samfunnet kan vinne på ved å se fordeler ved et mang­fold. «Forstår du det ene - vil du forstå det andre» avslutter Joe.

"Signmark: From impossible to possible"Marko Vuoriheimo aka Signmark, er en verdenskjent musikk­artist i sjangeren rap. Han er døv og bruker tegnspråk i sangenesine. I hans foredrag fikk vi høre om hans liv - veien fra detumulige til det mulige. Han begynte med å fortelle om sitt livmed døve foreldre og hørende besteforeldre, når det var familie­tilsetninger så husker han at døve og hørende familiemedlem­mer satt hver for seg selv. Bestemoren satt alltid ved pianoetved juletider, som liten gutt gikk Vuoriheimo bort til henneved pianoet, da fikk han føle og smake på musikken. På skolenville han ta i bruk musikkinstrumenter, det fikk kjeft han for ­både av skolen - og deretter også hjemme. Han opplevde at folkrundt ham ikke forsto hans interesse for musikk. Men i smygfortsatte han med å se på musikkvideoer på vhs i skolen, under

6/2015 Vl1edlemsblad for 1'{grges 'Døveforbund Døvel TidIIkrUt 11

friminuttene og etter skoletid, og begynte etterhvert å oversettesanger fra tekst til tegnspråk.

Vuoriheimo fortalte at det første albumet hans, som utkom i2006, betalte han selv for. Det måtte han gjøre for å bli sett.Han hadde prøvd plateselskaper, men ingen var interesserte.Når han så hadde CD-ene i havn rok det tid før han ble oppda­get, det var en tung vei å gå - men absolutt verdt det. Vuori­heimo demonstrerte hans vei med ett visuelt eksempel: Dersomdu når roppen uten problemer - og en dag møter et hinder 1en skuffelse - er fallet til bunnen og terskelen til smerte veldiglangt. Dersom du når roppen med hindringer og skuffelser påveien - så har du falt flere ganger vil da fall og terskel for smertebli mindre - og du som person er sterkere.

Musikken til Vuoriheimo/Signmark er basert på hans verdiersom døv, en av sangene inneholder temaet sterilisering og at detvar forbudt for døve å gifte seg med hverandre i Finland fremtil 1960-tallet. En annen sang handler om hans liv og veien tildet umulige - og som også kan kjennes igjen fra andre grup­per i samfunnet. Vuoriheimo avsluttet med at musikk førermennesker sammen, døve som hørende, døve og hørende. Ogsa blant annet at srorsamfunnet ikke skal behandle døve somfunksjonshemmede, men som språklig minoritet med egen his­torie og kulturarv. Foredraget ble avsluttet med å gi et liveshowtil stor begeistring for deltakerne ved fagdagen.

Ingen flere album?Døves Tidsskrift rok en prat med Vuoriheimo etter foredraget,på spørsmålet om det blir et fjerde album svarer han med atdet troligvis ikke blir en ny album. Han vil satse på å opptrelive da det i dag er gammeldags med albumer: «Alle laster nedmusikk fra internett og henger på youtube, og å opptre live ermorsommere». Vuoriheimo gir også workshop, han har lære­rerfaring som kommer godt med. Vuoriheimo ga et workshopunder døves kulturdager, samt har han hatt tre workshop medgruppen i visuell musikk. «Jeg har hatt workshop med voksneflere ganger - og eldre ungdommer. Men å ha workshop med

yngre ungdommer og barn gir meg et innblikk i at barn letterefinner sin rytme og har raskere for å våge å vise seg frem. Jegmåtte selv gå den harde veien med prøve meg frem og danneregler innenfor tegnspråklig rap - og disse reglene lærer jeg bortunder workshopene mine».

I albumene hans kan vi se en slags utvikling, det første albumetbestår av finsk tegnspråk, sang og musikk, det andre albumeter på engelsk og ASL (amerikansk tegnspråk). Det tredje ogsiste albumet består blant annet av kinesisk tegnspråk, samt eralle sangene tekstet på engelsk. På spørsmålet om hvorfor hanvalgte kinesisk forteller Vuoriheimo at folk i den asiatiske delenav verden ikke har råd til å reise for å få med seg hans live­opptreden, samt det at de ikke reiser betyr at de ikke har fåttmuligheten til å lære seg andre tegnspråk. Og derfor kom hanpå å levere musikken hans direkte til publikum i Asia - og avnaturlige årsaker ble det kinesisk tegnspråk, siden de har flest ibefolkningstall: «Å lære seg kinesisk tegnspråk var utfordrende,jeg lærte meg det aven kineser som er bosatt i Østerrike».

«Fagdagen for hvem?»Døves Tidsskrift stilte spørsmål til Pia Ingelin Veronica Schrø­der (Niltedal), som var deltaker ved fagdagen - om hva slagstanker hun nå har etter fagdagen:

«Jeg synes det var en fin dag, men jeg savner å lære noe nytt.Deaf Gain og Signmark var bra. SpråkrneIdingen var interes­sant, men jeg fikk ikke frem så mye. Hva er egentlig resultatetetter 7 år? Og hva med tegnspråkstudier for døve på høyskolersom nå er lagt ned, det ble ikke nevnt. Så lure jeg på hvem fag­dagen egentlig er for? For politikere, for hørende eller for døve?Jeg håper det i fremtiden kan bli mer fokus på det som skjer iandre land. Som for eksempel anbudssystemet i den svenskerolkeservicen, er det systemet bra? Skal det systemet komme tilNorge og hva skal vi være obs på. Jeg savner å få vite mer om se­niorpolitikken, som tegnspråklige syke- og omsorgshjem. Samtmer lys på psykisk helse.»

12 Døvcu TidllkliEt 0l1edlemsblad for 1I(grges 'Døveforbund 6/2015

Workshop, motorsykler,livesendinger og quiz hele veien!

Jannicke Kvitvær

Tidenes yngste person på scenen?Mira Zuckermann var en av kulrurdagenes programledere, enscenevant person med urstråling som eide scenen og hadde kon­takt med publikum, som sammen med Torbjørn Thomassenledet oss gjennom to dager. Kulturdagene ble åpnet med tale frablant andre Norges Døveforbunds nestleder Bjørn Stensvoll ogpolitisk rådgivet i kulturdepartementet - Kjersti Aastad.

Mia Røine og Mira Zuckermann leverer håndgjort veske tilpolitiskrådgiver fra kulturdepartementet

Men den som stjal showet under åpningen var 5-åringen MiaRøine, tidenes yngste på scenen ved en åpning av kulturdagene,hun og Mira delte ur takkegave til talerne. Før talene ble detvist en kortfilm som en humoristisk innledning der hvor Miaogså var med - sammen med Mira og Torbjørn Thomassen.Vestfold døveforening ga nærproduserte gaver til foredragshol­dere og talere, det ble tydelig sagt at gavene er gjort av døve.

Før åpningen ble avsluttet fikk publikum more seg med kortfil­men Roar av Dag Bøe og lydløs produksjoner. Som handler omen ny daglig leder (spilt av Espen Rosvold) i Bergen Døvesen­ter - som har en stor oppgave foran seg for å fylle plassen etterRune Anda, men ting går bare feil for den unge mannen. Der­etter fikk vi se flotte klipp fra ungdommene i Visuell Musikksom lanserte sine musikkvideoer på kulturdagene.

Workshop for barn og ungeLørdag var det tid for workshop, flere workshoper ble holdt pa­rallelt. Vestfold Døveforening satset på tilbud til barn og unge.Døves Tidsskrift var en kort stund med på workshopet for deminste - teaterkurs for barn. På grunn av forfall i siste litenstilte Casper Lund sporty opp som workshopansvarlig. Tre barndeltok på teaterkurset, de fikk spille teater hentet fra eventyr påegne premisser. Dyktig med barn spurte Casper dem underveis:"Skal du stå der? Kan publikum se deg?", når barna svarte:"Nei, de kan ikke se oss" så spurte Casper: "Hva skal dere gjøreda?" og barna fikk da tenke ut løsninger på egen hånd.

Tidenes yngste teatergruppe. Fra venstre: Casper Lund, Matheo Røine,

Mia Røine, Kim Roar Strøm, Espen Rosvold og Emma Ricika-Vold.

Workshopet varte i et par timer som resulterte til tre teaterfo­restillinger, de ble vist frem på scenen på lørdags ettermiddagunder kulturdagene: Tidenes yngste teatergruppe med EmmaRicika-Vold (4 år), Mia Røine (5 år) og Matheo Røine (7 år).Det ble spilt "De tre bukkene bruse", "Gullhår og de 3 bjør­nene" - og "3 små griser". Kim Roar Strøm og Espen Rosvoldbidrog også i forestillingene siden det manglet folk.

Casper Lund forteller etterpå at workshopet var dagens høy­depunkt. Det var få barn med på workshopet, men det blelikevel fint gjennomført. «Ideen bak workshopet er å gi barnastyringen, de fikk velge eventyr selv og så fikk de tenke utløsningen) fortalte Casper. Løsninger på for eksempel at det varfor få personer, barna sprang rundt for å lete etter en person tilsom kunne være med i bukkene bruse. «De løp rundt og spurteden første de så, alle de spurte sa nei. Frem til de spurte EspenRosvold» Casper fortsetter: «Barn spør hvem som helst. Skullevoksne gjøre det samme? Og når en jobber med barn kan ense hvordan normer har vokst frem hos dem, at voksne rollemo­deller påvirker med hvordan voksne generelt tenker. Barn har

Barna trivdes på scenen.

6/2015 0J.1edlemsblad for 1I0rges 'Døveforbund Døve,", TidIIkrUt 13

DØVES~ KULTURDAGER2015

egentlig ingen begrensinger, men når det kom til Gullhår ogde 3 bjørnene så ville begge jentene spille Gullhår. Jeg foresloat de kunne spille sammen som to personer; "Nei det går ikke,bare en person kan spille Gullhår". Jeg er opptatt av å gi barnvalgmuligheter for slike muligheter lar kreativiteten vokse. Barner kreative».Casper Lund, en nordmann som bor i Sverige, har erfaringinnenfor wotkshop med barn, han har workshop for ulike grup­per daglig med Wonderland i Orebro.

Deaf Riders tok plass i korridorenMange stand, Bere hadde quiz og andre konkurranser. Forførste gang deltok det en ny gruppe i korridoren, med motor­sykler oppstilt på rekke og rad. Deaf Riders spradet rundt ogpratet motorsykkelspråk. De fortalte at de har 14 medlemmer,både døve og hørende. Det er ulike rang på medlemskapet,for å komme seg opp i rang avhenger det av at medlemmet foreksempel har motorsykkel og motorsykkellappen. En kan sehvilket rang det gjelder på motorsykkeljakkene - som er mer­kede. På baksiden av jakken står det "Deaf Riders".

DeafRiders.

Deaf Riders har en klubbhus i Stavern, som de deler med andremotorsykkelklubber. De arrangerer treff i blant der hvor alleer velkomne. De hadde et sommertreff på St. Hans nettopp isommer og mange ikke-medlemmer kom. - Det var en koseligsosial møteplass, forteller Torkel Hoff som er et av medlem­mene med høyere rang.

Andre standNDF, NDFU, ND!, Døves Media og NRK Tegnspråk varblam de faste gjengangerne i korridoren. I år hadde de quiz ogspørsmål som var veldig populære - og som tiltrakk publikum.Nykommeren SuperVisuell gjennomførte live-sending fra kul­turdagene, en Bott måte å tiltrekke oppmerksomhet på fra folksom ikke var tilstede.

TeaterforestillingerI år var det ikke mange teaterforestillinger, to amatørteater­grupper stilte opp. Vestfold døveforening og teater Eureka.Vestfold viste en ironisk teaterstykke om hvordan det ville værtmed personlig tegnspråktolk 24/7. For teater Eureka er det 11.

Worksop med Signmark.

år på rad de stilte opp med et teaterstykke under kulturdagene,i år viste de to ulike forestillinger. Thomas Johannessen, somhar va::rt med i Eurekas teateroppsetninger 10 ganger og værtteatersjef i fem år, forteller at det er synd det er så få amatørtea­tergrupper som vil satse på kulturdagene. Han tror det skyldesmangel på tid, reisekostnader, spenning rundt det å stå på enscene og instruktører. Mest tror han det er på grunn av svaketilbakemeldinger fra publikum. Han nevner også det at folkkanskje mister motivasjon og stiller høyere krav til seg selv - ogtil andre amatører siden Norge har det profesjonelle tegnspråk­teateret teater Manu.Thomas forteller at han var litt skeptisk til stykket de viste fremi år, det var litt over grensen, han fikk kommemar om det fratrøndere. I programmet står det aldri aldersgrense - han håperdet kan settes opp mer krav til aldersgrenser i programmet ifremtiden slik at det blir lettere å velge frem varierte temaer ogmanus.«Eureka betyr "jeg fam" - og vi satser på å finne på nye ting,fokuset mitt er å løfte opp scenespråket og å utvikle våre skue­spillere, samt tenke visuelt» sier Thomas. Han vil samarbeidemed andre døveforeninger om å opprette amatørteatergruppersom en undergruppe til døveforeningene, han er villig til å reiserundt og å gi workshop om dette - samt snakke om instruktør­kompetanse.

Visuell MusikkUngdommene i Visuell Musikk lanserte musikkvideoer som dehar jobbet med under tre helgeworkshop på ett år. Visuell Mu­sikk hadde også et workshop med yngre ungdommer - sammenmed Signmark fikk de være med på å lede workshopet.Visuell Musikk-gjengen består av Fernando Agudo (25 år),Marie Holst (23 år), Tonje Merete Utsi (20 år), Fie Sennels (20år), Julie Ane Holst (22 år), Ingrid Grønning By (22 år). Detblir ingen band forteller de lattermildt på spørsmål om de skaldanne band. De har ulike sjangre og vil i fremtiden skrive egnesangtekster.De var alle nervøse innen lanseringen, men er fornøyd medresultatet av musikkvideoene. Og forteller at dette var en finavslutning etter ett år sammen og at tiden virkelig har gått fort.De er enige i at de har lærr mye om seg selv - og har fått smakepå ulike utfordringer. Marie forteller om en av erfaringene hunhusker godt fra workshopene: «En person gikk ur av rommetog kom inn igjen, personen skulle fremføre en sang - men

14 Døve.., Tidllk,ift 0I1edlemsbJad for 7'X9rges 'Døveforbund 6/2015

Visuell Musikk med Signmark etter lansering.

plutselig forstyrret de andre rundt med visuelle bevegelser. Foreksempel så så de ikke på sangeren, men de så en helt annen vei- og personen måtte fremføre sangen uten at noen så på ved­kommende. Alle fikk prøve seg på denne øvelsen og hver gangvar det ulike forstyrrelser. Det var like forstyrrende hver gang».Dette var noe Sign mark ville at de skulle få en smakebit på, forhan selv har opplevd ulike scenarioer ved sine live-show.Gjengen har valgt ulike sanger med ulike sjangre, men Fernan­do Agudo skrev sin egen sang. Ingrid Grønning By fokuserte påtegnspråkpoesi. Musikken til de to sistnevnte ble lagt til etterat de hadde gjort videoene. Det er Kristoffer Lo som står bakmusikken.

Visuell Musikk-gjengen var på scenen med Signmark pålørdagskveld og fremførte refrenget i Signmarks sang "Backagainst the wall".

Tre lykterBåde fredagskveld og lørdagskveld tilbrakte deltakerne detsosiale samværet på hotellbaren "Tre Lykter" med program. Påfredagskvelden var det stand-up med Casper Lund, personer isalen fikk spontant stille opp og fortelle morsomme historier.Et par morsomme historier kom frem - og det var historier somfolk kunne relatere seg til- da det meste handlet om situasjo­ner som døve møter i møte med hørende. Og på lørdagskveldfikk deltakerne oppleve Signmark live som en avslutning påkulturdagene.

Ny arrangørkomiteArrangørkomiteen besto av Thomas Blix, Finn Arild Thordar­son, Vivi Hurtley, Jim Vold og Anne Kari Hammer - etterhvertogså Michael Haukeland og Bruno Ottesen. Thomas Blixforteller at grupen er helt ny og at det var en fin erfaring å gjen­nomføre dette arrangementet, det ble flere endringer i program­met i siste liten på grunn flere forfall. Han tror at deltakerantal­let ble påvirket av at det var flere arrangementer som ble holdtsamtidig, samt var det kanskje flere som valgte å ikke delta påårets kulturdager etter å ha vært med på senioruken på havet.På spørsmålet om hvilke tanker han har rundt det lave antal­let amatørteaterforestillinger sier han at det kanskje er på tideå tenke nytt, for kanskje en ikke skal forvente seg like mangeteaterforestillinger i fremtidige Døves Kulturdager.

Stafettpinnen for neste år går til Stavanger.

Stavanger Døveforening hadde stand for neste års kulturdager.Neste år går stafettpinnen til Stavanger og datoen er 21-23 ok­tober. På fredagskveld viste de frem film med småplukk av hvafolk kan forvente seg til neste år - og de satser med et programsom kan tiltrekke publikum fra grupper som sjeldent er tilstedeved kulturdagene.Det ble også diskusjon rundt hvor mange kulturdager som erblitt arrangert etter spørsmål fra arrangørkomiteen i Stavanger.Følgende spørsmål: Bergen feirer 50 årsjubileum i 2017, men erdet kulturdager nummer 50 i 2017?Regner en antall ganger kulturdager, så er det i 2017 nummer51, men det er fremdeles 50 års jubileum da det er 50 år sidenkulturdagene (unge døves kulturdager) for første gang blearrangert - og det ble arrangert i Oslo i 1967.

Døves Tidsskrift har mottatt innspill: I 1982 ble det ikkearrangert kulturdager nasjonalt, men det ble arrangert uoffisiellmini-kulturdager i Harstad for regionen Nord-Norge. Ifølgelisten over arrangerte kulturdager er mini-kulturdagene regnetsom kulturdagene.

Sandefjord Døvekirke ble vigslet av Oslo biskop, Ole Christian Kvarme,på Søndag. Her ser vi alle som var aktive i gjennomfØringen av vigslings­gudstjenesten. Foto: Anders Kjøndal.

Bladet har gjort en statistikk fra årets fagdag og døves kultur­dager: Antall deltakere, fagdag og kulturdagene: cirka 550.Antall deltakere under kulturdagene: cirka 450.FagdageAs foredragsholdere: 2 døve (2 menn), 3 hørende (2kvinner + 1 mann). Fagdagens programledere: 2 døve (2 menn).Lørdagskveiqens konferansier: 2 døve (2 menn)

Neste års kulturdager, 21-23 oktober6/2015 0l1edlemsblad for N.grges 'Døveforbund Døvcu Tidllktift 15

«Det var en gang...» Slik begynner eventyrene, og slik vil deltakerne på NDFs nordiske senior­leir fortelle eventyret om turen Bergen- Kirkenes - Bergen til barn, barnebarn og oldebarn. 250deltakere og 20 tegnspråktolker og ledsagere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Islandopplevde kysten med hurtigruteskipet Finnmarken i strålende sensommervær. Været fulgte osspå turen hele veien nordover, ja på Helgelandskysten skulle man tro vi var på cruise i Syden. Selvmåtte jeg hoppe av skipet i Kirkenes, men de andre fulgte ferden tilbake til Bergen og rapporte­rer om supert vær også sørover. Bare i Trondheim kom det litt lykkeregn og ved Ålesund merketman for første gang bølger, men alle som håpet på en skikkelig høststorm på havet ble skuffet.

helge.herland@doveforbundet.no

I{jempefornøyde deltakereSmilene blant deltakerne ble bare bredere og bredere jo lenger mot nord vi stevnet. Ved avsluttet tur i Bergen stod jeg på kaien ogville sjekke om humøret fortsatt var på topp? Ja, det var tommelen opp fra alle vi møtte: en opplevelse for livet, sa deltakerne.

Audhild og Olaf Letterud,Sandefjord- Det er fantastisk å oppleve kystnatu­ren, vi ser hele tiden noe nytt. På skipet

er vi samlet med god tid til å prate medmange, både gamle og nye venner. Det erviktig å komme seg ut og få nye opp­levelser, selv om det koster litt. Vi skalikke bli som onkel Skrue som putter alt ipengebingen og ikke unner seg noen go­der. Det er så flott med tegnspråktolketeutflukter, vi lærer mye nytt.Olaf forteller at han er en ekte land­krabbe og derfor er takknemlig for atværet viser seg fra sin beste side - ognår de snakker om utflukter: Hurtigru­ten har til sammen 68 anløp av havnerpå turen fram og tilbake. Ved flere avstedene ligger båten så lenge at det er

mulig å delta på organiserte turer medgaid og tegnspråktolker. Vi kan nevneutflukter til fantastiske Hjørundfjorden,Nidarosdomen, havsafari til Saltstrau­men, havørnsafari, Ishavskatedralen,Nordkapp - som nok var turens høyde­punkt for de fleste, Den russiske grenseni Kirkenes - og for ikke å glemme trangeTrollfjorden med sine høye fjell som vifikk oppleve nordover ved midnatt medstjerneklær himmel og nordlys - og pådagtid sørover.

16 Døvet Tidllluift 0l1edlcmsblad for ~9rges 'Døveforbund 6/2015

Sydenstemning i badebassenget. ToralfRingsø, men det står en kvinne bak: Marta Ringsø.

Klara Gjøen og Kari SynnøveDammen, OsloDe to gode venninnene deler lugar påturen. Greit å være to som kan passe påhverandre når man er godt voksne også.Vi lovet å ikke skrive alderen på damene,men kan røpe at de om 3 - 4 år blir 90.Klara: -Tidligere har jeg vært så langtnord som til Tromsø med bil, men det er27 år siden.

Klara Gjøen og Kari Synnøve Dammen.

Kari: - Jeg var til Nordkapp i 1965, mendet var med bil, det er første gang medhurtigruten. Det er deilig å være ombord, vi har dobbel lugar med separatesenger, toalett, dusj, skap-plass og sånyter vi den gode matenKlara: - Det er nydelig å være med påturen - vi prater med så mange, går tilduk og dekket bord og sover godt - så jegangrer absolutt ikke på turen. Det kosterlitt å delta, men vi har spart til turenlenge. Vi legger penger til sides hvermåned og da går det greit.De to spreke pensjonistene røper at traner viktig for å beholde helsen, og for desom rynker på nesen av det kan vi fortelleat fastlegen deres også anbefaler et bittelite glass rødvin om dagen, med strekunder bitte lite da, sier damene og ler.

Anne Marit og Terje Karlsen,Nittedal- Jeg er født i Sørreisa i Troms fylke, så vihar vært i Nord-Norge mange ganger­men aldri besøkt Nordkapp. Da vi leste iDøves Tidsskrift at det ble fellestur med

Anne-Marit og Terje Karlsen.

hurtigruten måtte vi benytte anlednin­gen til å delta. Som skolejente tok jegskipet mange ganger fra Finnsnes tilTrondheim, nå vil jeg oppleve hele kystensom voksen, forteller Anne Marit.- Vi har vært rundt omkring mangesteder på ferieturer, men reiser aldrimed en tolk i kofferten. Det å få besøkehistoriske steder med tegnspråktolk løfterhele opplevelsen for oss. I tillegg til altdet vakre vi ser får vi ny kunnskap fortaltpå en spennende måte, supplerer Terje ogfortsetter:- Jeg har truffet en finsk deltaker påturen som jeg i yngre dager konkurrertemye med i langrennssporet - og da vi låtil kai i Trondheim kom det enda flerelangrennsvenner fra den gang da, slikter gøy.- Heldigvis er det trimrom på båten, formaten er farlig god, slutter kona.

Gunhild Pedersen,Stavanger- Jeg har deltatt på turen med hurtigru­ten tre ganger før, men denne turen erspesiell med så mange døve, så mange åprate med og det fine sosiale samværet vihar. Jeg er født i Malangen ved Tromsøog som skolejente tok jeg skipet tilTrondheim da jeg dro hjem om somtene,resten av året bodde vi på døveskolen,også i julen, beretter Gunhild og fortellerom en tid som var helt annerledes for

Gunhild Pedersen.

døve barn enn i dag.- Det er ekstra fint at døve fra hele Nor­den får se hvor fin natur vi har i Norge ­og så blir det mange gode gjensynsklem­mer på et slikt arrangement. Om det erdyrt å delta? Det ville kostet om vi skullehatt det nordiske treffet på et hotell også.Jeg har en grei pensjon og klarer meg bra,og barna mine sier: reis og bruk pengenepå deg selv!

Vilhjalmur G. Vilhjalmson,Island

Gustav og Vilhjalmur.

Vilhjalmur sammen med en annen is­landsk deltaker Gustav V. Kristjanson.- Vi fra Island er som alle de andredeltakerne svært fornøyd med turen. Vihar sett så mye vakker natur og vi harlært mye om norsk historie og næringsliv.Om Nord-Norge med fiske og småbruk,Midt-Norge med industri og store fabrik­ker og historikken om olje-Norge, sierVilhjalmur.

6/2015 0l1edlemsblad for 7'0rges 'Døveforbund Døvcu Tidllium 17

Hans Birger Nilsen feiret fØdselsdag om bord og kelnerne sang! NDF hadde egen resepsjon på båten der aLLe kunnefl hjelp.

- Du vet, på Island har vi ikke skog, allehusene er bygget av mur. For meg harderfor husene i Nord-Norge fascinertmeg spesielt. Så mange trehus, byggeti samme enkle stil, samme farger - ogsentrum på de mindre stedene ganske liktplanlagt med hus, kirke, butikk og kaiensom viktige livsnerver.

Karl-Erik Carlsson ogChristina Ekholm, Sverige

Karl-Erik Carlsson og Christina Ekholm.

- Et fint samhold på skipet i 11 dager,rolige dager uten stress og ekstra mor­somt med et skipspersonalet som var såpositive til å lære seg tegn. Mange tilbudom utRukter har gitt oss valgfrihet. Vihar kunnet velge bort turer vi har værtpå tidligere, er budskapet fra Karl-ErikCarlsson - for mange bare kjent somKK, og tidligere forbundsleder i SverigesDovas Riksforbund.

«Der ingen kunne tru at nokon kunne bu»

- Men noe negativt må det vel være å siom et så stort arrangement, provosererjeg?- På skipet blir vi som en stor familie, vier på en måte «hjemme» - vi skal ingensteder, vi har god tid til å spise og pratesammen, nyte naturen og gemenskapen.- Men noe negativt må det vel være .....- Hmmmm, tja kanskje det burde værtavsatt litt bedte tid til informasjonsmø­tene om bord. Kanskje opplevde noentidspress på bussutRuktene vi hadde.- Men forsvant ikke mye av det tradi­sjonelle ved nordiske pensjonsleirer bortgjennom et slik tur?

Men før KK får svart på det spøtsmåleter hans bedre halvdel Christina Ekholmpå banen med svar:- Jeg tror det er bra at vi våger å forandretradisjonene. Sverige har 80 deltakeremed på turen, det viser at turen dekker etstort behov. De tradisjonelle rapportenepå leirene der hvert land orienterer omsituasjonen for eldre hat før tatt lang tid.Vi har regelmessige nordiske møter forto representanter fra hvert land. Der erdet mer hensiktsmessig å informerer ogutfordter hverandre på aktuelle senior­spørsmål, argumenterer Christina.

ToralfRingsø leder spørrekonkurransen i skipets møterom.Ved Polarsikelen ble alle døpt med iskaldt vann nedover ryggen. Først utvar Gunvald Gjedrem.

18 Døve", Tidllk,ift 0l1'edlemsblad for 1'{grges 'Døveforbund 6/2015

Klar for middag!

«Det var en gang jeg deltok på nordiskleir for seniorer på hurtigruten langsNorges fantastiske kyst. Det var midti september og vi hadde med oss klærav ull, lue, regntøy og sjøsyketabletter.Men hva opplevde vi? Dag etter dag medsolbading på akterdekket der kulissenevar kystens skjær og holmer, høye fjellog trange viker, hus og småbruk der mankunne tro at ingen kunne bo. Vindstillei nesten 11 døgn slik at vi knapt merketat vi sov på et skip. Sosialt samvær påtegnspråk døgnet rundt, tegnspråktol­king av all informasjon gitt aven kunn­skapsrik reiseleder og et skipsmannskapsom la alt til rette for at det skulle bli eneventyrtur for deltakerne. Og det bledet: Verdens fineste eventyr på verdensvakreste sjøreise.

Hjørungfjorden: Erna og Kjell Nilsen nyter naturen.

De dyktige nordiske tegnspråktolkene samletpå dekk.

Faktaboks* Nordisk seniorleir arrangeres

annet hvert år på omgang i denordiske land.

* Årets leir ble avholdt på hurtigru­teskipet Finnmarken 9. - 20. sep­tember med NDF som arrangør.

* Til sammen 270 deltok: Island 4,Finland 9, Danmark 9, Sverige80, Norge 158 og 20 tolker ogledsagere.

* Nordisk leir i 2017 blir på Gotlandi Sverige.

Terningkast 6 til NDFs seniorutvalg Boblebadet varpopulært.

med leder Toralf Ringsø i spissen, godtassistert av utvalgsmedlemmene IngridBodin, Unni Gran og Jon Pettersen - ogdet fantastiske tolketeamet ledet avLene Hartvedt. Og selvsagt til JarlsbergReiser med reiseleder Tom Ludwigsen ogassistent Signe Mundheim. Og sist, menikke minst bidro alle deltakerne medsin gode vilje til å skape et godt nordiskfellesskap. Snipp, snapp, snute - nei!Eventyret er ikke ute, det vil leve viderehos deltakerne som et minne for livet.»

6/2015 0I1edlemsblad for 1I(s>rges 'Døveforbund Dovel Tid"ktUt 19

Flyktningkrisen:'ØfJS REFUGt~

;s Døve flyktninger~lCO,p velkommen!

Bildet er htmtetfrafacebookgruppen:DeafRefugees Weuome Jannicke B. Kvitvær

Under flyktningkrisen er det mange som, gjennom internettog sosiale medier, har brukt tid på å danne hjelpenettverkfor flyktninger som kommer til Norge.

Døves Tidsskrift har tatt en prat med Trine S. Austbø som eren av de veldig aktive ..... og spesielt er hun aktiV' for å få tilen informasjonspakke for døve flyktninger.

Tine er døv, bosatt i Oslo og jobber påarkivet til Helse- og omsorgsdepartemen­tet. Via nettavisen oppdaget hun gruppenRe/ugees Welcome to Norway (RWTN).Oversatt til norsk: Flyktninger Velkom­men til Norge. Det er en aktiv gruppebestående av folk som bor i Norge, grup­pen har administratorer som via sosialemedier informerer om det som skjer iByktningkrisen og hva som trengs avhjelp og støtte. Samt setter de opp listerog ordner oversikter med folk som vilhjelpe til.

Da Trine fant RWTN-gruppen haddeden bare 800 medlemmer, nå er gruppenoppe i 86 500 medlemmer. Tidlig sendteTrine en e-post til gruppens administratorog spurte om gruppen og hjelpeorganisa­sjonene hadde ordnet med tegnspråktol­ker og mellomtolker. «Det gikk ikke såbra, de skjønte ikke helt behovet... Så jegsatte meg opp på hjelpelisten som frivilligmellom- tegnspråktolk. Slik at de kankontakte meg dersom de møter på døveByktninger».

Videre forteller Trine at det er dannet enBerspråklig undergruppe under RWTN,om denne undergruppen forteller Trine:«De lager informasjonspakker på ulikespråk, og her kommer jeg til å bidra med

informasjonspakke på tegnspråk». Trineer også aktiv i denne undergruppen,hun samler blant annet viktige linkertil informasjon som kan veilede døveByktninger som kommer til Norge. Førstmå informasjonspakken med linkenekomme på plass før hun går videre meden informasjonsvideo på tegnspråk. Ognår denne videoen kommer inn på hjem­mesiden til RWTN så vil dette nå frem tildøve Byktninger.

Rspørsmålet om Trine har truffetnoen døve Byktninger - forteller hunat hun en dag mottok en melding fraRWTN om at en mann trengte tegn­språktolk. «Det var en hastesak, jeg spurteom det skulle gå bra ettersom jeg er døvog ikke en utdannet tegnspråktolk. De saat jeg bare måtte komme siden de trengtenoen som kunne snakke med ham. Jegdro dit og jeg ventet der fra klokken femtil ni, men det vat ingen døve Byktningerder den kvelden.,>

Tine har også opprettet en egen under­gruppe på facebook for døve Byktningersom kommer til Norge (Gruppen heter:DeafRefugees Welcome to Norway),gruppen er ikke så synlig og har ikke fåttså mye oppmerksomhet enda. Hun vil at

gruppen skal være en direkte undergrup­pe under RWTN, men det har tatt langtid for RWTN å godkjenne Trines forslagtil gruppenavn. "Administratorene villeat gruppen skulle hete noe med hearingimpaired (hørselshemmet red. anm) iste­denfor å ha ordet døv... Men når dennegruppen blir offentlig godkjent så regnerjeg med at Bere døve i Norge blir meraktive» forteller Trine. Døves Tidsskrifthar i ettertid av intervjuet fått informa­sjon om at gruppen nå er blitt offentliggodkjent av RWTN».

Gruppen er for døve Byktninger somkommer til Norge, her kan de letterefinne informasjon om rettigheter og kon­takte folk direkte som kan veilede videre.

Trine forteller at hun vet om tre døveByktninger som er kommet til Norgeog at de nå er på vei til Al folkehøyskole.Trine har avtalt med Al folkehøyskole atdersom hun treffer på døve Byktningerså skal hun orientere det videre til dem.Hun har også tatt kontakt med Skul­lerud voksenopplæringssenter (Oslo) foret samarbeid. Samt har hun tatt kontaktmed Vetland skole for å høre om hvilkerettigheter døve flyktningbarn har, barn iOslo kommune kan begynne på Vetlandskole hvis de gir beskjed til den skolen deer tilknyttet til. For kommunet utenfor

20 Døvel Tidllluift (Medlemsblad for 7\0rges 'Døveforbund 6/2015

Trine S. Austbø

Oslo kan de sende inn en søknad, dettegjelder også for andre skoler i Norge.Barnet må da ha hatt et opphold i Norgei mer enn tre måneder. Det neste sommå gjøres er å kontakte UDI fortellerTrine. <Ni må undersøke hvordan de tari mot døve flyktninger, for frem til nå såhar det ikke vært lett å få kontakt meddøve flyktninger. Mottakene som tar imot flyktninger har rutinekontroll påhelsesjekk, de sjekker for hvilke vaksinersom er tatt, samt sjekker de synet, mende sjekker ikke hørselen. Jeg skulle ønskemottakene kunne ta med hørselstester irutinekontrollen. Kanskje dette er noeNDF kan løfte opp?»

Døve mer utsattei flyktningskrisen?Når flyktninger registrerer seg somflyktninger i et land og flykter videretil et annet land, blir de sendt tilbaketil det landet de først ble registrert i, tildette tror Trine at døve er mer utsatte forfeilbehandlinger og risikerer dermed å blitilbakesendt til et annet land enn det deførst hadde tenkt seg på grunn av kom­munikasjonssvikt.

Internasjonalt nettverkDet finnes også en internasjonal gruppepå facebook for døve flyktninger iEuropa, gruppen heter "Deaf RefugesWelcome!", dette er en stor gruppe medflere aktive medlemmer. Trine var alleredeaktiv i flyktningkrisen før den interna­sjonale gruppen ble opprettet. «Da dendukket opp ble jeg glad. Jeg fikk kommei kontakt med andre døve som også villeengasjere seg» Trine fortsetter «det er etpar til i Norge som er veldig aktive, blantandre, Roy fra Kristiansand og Lubna fraOslo. Internasjonalt er det mange flereaktive, de drar til togstasjoner og ønskerfolk velkomne, så langt har vi ikke kom­met i Norge enda... Det internasjonalenettverket orienterer folk i andre land omat døve er på vei dit, for Norge er det jolitt annerledes da Norge er en "endesta­sjon''".

Takket være den internasjonale gruppenså vet Trine om en døv familie som harflyktet til Finland. Og at det er tre døveflyktninger som har funnet seg til rette iSverige. Det er fem til seks døve i grensenved Tyrkia. En døv familie med fire døvebarn som sist ble sett i Hellas og som nåer på vei oppover nord Europa. «Det komogså beskjed om at en far med en døv guttvar på vei til Norge fra Sverige, men jeghar ikke sett noe til dem» avslutter Trine.

Etter intervjuet med Døves Tids-skrift skal Trine dra til Tøyen i Oslo forå gi klær som hun ikke har bruk for, enregnjakke og regnstøvler som noen kan haglede av.

#Deaf Refuges Welcome!Døves Tidsskrift har også tatt kontaktmed de som står bak den internasjonalegruppen på facebook, Mia Modig ogPerla Orlegård, begge to er fra Sverige.De forteller at det startet med at Miaskrevet par innlegg om flyktningkrisenpå facebook - og Petra kommenterte medspørsmål om noen som vet hva som skjermed døve flyktninger - og hva slags støttede får. «Da kom vi frem til at det var etbehov for et nettverk der folk kunne gitips til hverandre, informere og gjøredet en kan for å hjelpe døve flyktninger.Hedvig Ledung (også svensk red. anm) blefort en del av vår administrasjonsgruppefor hun hadde allerede vært engasjert oghar et stort nettverk blant ulike frivilligeorganisasjoner.

Nettverker har gitt bra resultater, det harkommet nye nettverk i Norge og Finlandinspirert av vårt nettverk. Mange føler at

de vil gjøre noe, men flyktningkrisen erfor stort for at bare en person alene kanpåvirke. Nettverket ble derfor en konkretsak for mange som føler at de kan bidramed kunnskap, hjelpe til å spre informa­sjon og å skape egne krets i sine byer.Det finnes kretser i de større byene somnettverker daglig for å følge opp døveflyktninger og å bistå med hjelp når detblir aktuelt.

Det viktigste med denne gruppen er åinformere andre frivillige flyktningsnett­verk om at de kan kontakte vårt nettverknår de møter på døve flyktninger, slik atvi kan hjelpe til med kommunikasjonenog også gi informasjon om ulike mulig­heter for døve. Dette har for eksempelbidratt til innsamling av klær og hygiene­artikler for døve asylsøkere på VastanvikFolkehøyskole (Sveriges svar på Al folke­høyskole red.anm).

Da nettverket fikk mer enn 1000 med­lemmer på er døgn så forstod vi at det fin­nes et stort interesse, at folk identifisererseg med døve og også vil kunne gjøre detsom kan gjøres.»

6/2015 0l1edlemsblad for 70rges 'Døveforbund Døvel Tid"k,Ut 21

Spø, advollateno Jeg ønsker en gratis vurdering om jeg har en god sak

O Jeg ønsker besvart et juridisk spørsmål til kr 199*

Send e-post til post@stub-christiansen.no eller send brev tilPb. 2017. 3087 Holmestrand.

Skriv ditt fulle navn, mobil nummer og adresse/e-postadresse.*Se vilkår og prisliste på www.stub-christiansen.no

Rene Stub-ChristiansenAdvokatMNA

Purregebyrfor kommende årjeg har ikke betalt en regning som gjeldermedlemskontingent for neste år og harfått purring. Er det lov å sende inkasso formedlemskontingent som gjelder neste år?

Advokat Stub-Chr;stiansen svarer:

Kreditor kan ikke sende purring førkravet er forfalt. Etter at det er sendtpurring så må det gå rimelig tid, van­ligvis 14 dager. før saken kan sendes tilinkasso. Det avgjørende er altså ikkeom kravet gjelder medlemskap nesteår eller i år - det avgjørende er hvasom er forfallsdato og om kreditor harvarslet inkasso i rimelig tid før sakensendes til inkasso. Kreditor kan ikkevarsle om inkasso før kravet er forfalt.Du kan sjekke betalingsbetingelseneder du er medlem og se om det er rik­tig at kontingenten som gjelder nesteår forfaller allerede i år.

Minstelønnjeg har fått tilbud om jobb som pizzabudmed lønn kr 125 per time. Arbeidstid erkl. 15-23 fra onsdag til søndag. Er det lovmed så lav lønn?

Advokat Stub-Chr;stiansen svarer:

Ja. det finnes ingen regler om minste­lønn for pizzabud. Det er heller ingenlovregler som gir rett på tillegg vedkveld, natt eller helg. Du bør sjekkeom bedriften din er bundet av tariff­avtale som forplikter ham til høyerelønnsnivå. men hvis de ikke har inngåtttariffavtale så er lønnstilbudet lovlig.Det er imidlertid noen yrker som harminstelønn. f.eks. renholdere over18 år, som er ansatt i privat renholdsbedrift, har krav på minst kr 169,37 pertime + kr 26 per time dersom du job­ber mellom klokken 21 og 06.

Røyking i arbeidstidenog e-sigaretterjeg er røyker og har benyttet røykerommetpå jobben, men nå sier arbeidsgiver at devil stenge røykerommet og jeg har ingensteder å røyke lenger. Kan arbeidsgivergjøre dette? Eventuelt kan jeg bruke e­sigaretter på arbeidsplassen i stedet for?

Advokat Stub-Christ;ansen svarer:

Arbeidsgiver skal sørge for at ar­beidsplassen er røykfri og han haringen plikt til å tilrettelegge slik atrøykere kan røyke i arbeidstiden. Dusom ansatt kan heller ikke kreve å fårøykepauser. Fra I. juli 2014 ble detforbudt med røykerom og røykebok­ser på arbeidsplassen, unntatt tilfellerder arbeidstaker ikke har muligheterfor å forlate arbeidslokalet i løpet avarbeidstiden. Til tross for unntaket såkan likevel ikke arbeidstaker kreve atarbeidsgiver lager eget røykerom ellerrøykeboks. Det er hensynet til arbeids­miljøet som veier tyngst.

Når det gjelder ditt spørsmål ome-sigaretter så vet man for lite omskadevirkningen av å bli utsatt for røyk­dampen fra e-sigarettene. E-sigarettermed nikotin og e-væske er uansettforbudt i Norge, så spørsmålet er omdu kan røyke e-sigaretter uten nikotinpå jobben. Antar at dette ikke er veldiginteressant for deg med mindre duønsker å slutte. Bruk ave-sigaretterinnendørs er ikke nødvendigvis for­budt, men arbeidsgiver kan nekte degå bruke lovlige e-sigaretter innendørsi kraft av sin styringsrett. Det er mu-lig arbeidsgiver også kan ha plikt til ånekte innendørs bruk ave-sigaretterav hensyn til arbeidsmiljøet for andreansatte. Helsedirektoratet fraråderselv lovlige e-sigaretter til innendørsbruk så jeg vil anta at de fleste arbeids­givere vil inkludere e-sigaretter i sittrøykeforbud.

GavekoatoNorges Døveforbunds gavekonto er82000608072. Srore og små gavermorras med takk.

Norges Døveforbund arbeider blantannet for en bedre tolketjeneste, Reretekstede og tegnspråkrolkete TV­programmer, et bedre skoletilbudtil døve og hørselshemmede barn ogbedre informasjon til foreldrene, etmer tilgjengelig samfunn for døve oghørselshemmede, eldre døves rett til åvelge sykehjemsplass i hjemkommuneneller i en kommune der de har syke­hjem med tegnspråkmiljø, styrking avnorsk tegnspråks stilling på alle nivåerog mange andre oppgaver.

NDFs arbeider for at døve og hørsels­hemmede skal få det bedre.

DT beklager:

Døves Tidsskrift nummer 4-2015 stårdet at Ole Christian Tronde Andersenblir 70 år, det er feil. Han blir 70 årneste år.

Døves Tidsskrift nummer 5-2015:Bildebeskrivelsen til Joe Murray ermisvisende. Det er Rere personer iWFD- og WFDYS-styret som harpersoner som er bosarr i andre landenn nominasjonslandet, ifølge WFDsvedtekter skal en person være statsbor­ger i det landet som nominerer en.

22 Døve", TidllklUt 0I1edlemsblad for ?'{srges 'Døveforbund 6/2015

Du forteller på tegnspråk om hvordan en bil kjører frem fra

høyre, oppover, så ned mens bilen rister, humper og skren­

ser, mens du bruker egne munnstillinger; da viser du et

eksempel på proform. Her bruker du en flathånd. Før vi går

videre, repeterer vi hva vi mener med

Pr%rmerAv Odd-Inge Schroder

1. Faste tegnDe er ett- eller flermorfemiske tegn som er bygget opp avfonologiske enheter:

Tegnet HUS består av små enheter i artikulasjonssted, hånd­form og bevegelse. De enkelte fonologiske enheter betyr iseg selv ingenting, men satt sammen har de fått en symbolskverdi, nemlig 'hus' som utgjør ett morfem eller en betyd­ning.

Vi har i tegnordboken en grunnform HUS som kan modifise­res til å bety et stort hus eller et lite hus. Flertallstegnet HUS(reduplikasjon) har to morfemer - det ene HUS i seg selv, ogmorfemet flertall. Vi kan skrive det siste eksemplet slik HUS­HUS eller HUSflertall. Vi bruker som regelordbilde /hus hus/på munnen. Disse tegn inngår i setninger.

2. Proformverbhar i motsetning til vanlige tegnverb ingen grunnform.Proform består aven stamme med minst et steds - og etbevegelses-morfem. Stammen består aven håndform - deter et stort, men bestemt antall håndformer i hvert tegnspråksom kan brukes som proformstamme.

1. Stammen (refererer bestandig til et substantiv e.l.) ogutgjør et morfem

2. Stedsmorfem (hvor «stammen» er eller er ut/inn/opp/nedfra stedet)

3. Bevegelsesmorfem. (hvordan «stammen» beveger seg)

Det betyr at proform kan ha en masse bevegelser, retningerog steder, samt interne bevegelser som alle har sine betyd­ninger (dvs. morfemer). Betydningene kommer så fort ogtett efter hverandre at tolkene naturlig nok kan ha proble­mer med å henge med.

3. Eksempler:Se på disse eksemplene med stammen som er en flathånd

BILpf ARKpf HANGGLIDERpf BLADpf SYKKELpf

Hvis vi ikke viser til hva vi refererer, kan det ofte være van­skelig å vite om det f.eks, er BIL opp bakken eller ARK somblåses oppover. Pf betyr proform. Proformer utføres innenen kontekst eller har referanse til slik at vi forstår dem. Vikan normalt ikke starte en setning med proform uten at vikan vise til hva den refererer til.

Ikke alle lands tegnspråk har samme utvalg av håndformertil proformer, f.eks. bruker ASL 3-håndform som BIL-pf. Ikunstnerisk sammenheng kan vi se uvanlige proformer,f.eks. "Rødtop" Nilsens bruk av DILIGENCE-pffor å fortelleom Castbergs reiser i Europa på slutten av 1700-tallet med4-håndform i krumming for å vise hesteben.

Bilder som henger på veggen, blir hos norske tegnspråk­brukere vist med en flathånd (håndflaten ut) plassert på entenkt vegg; våre svenske tegnspråkbrukere vil klaske denflate proformhånd (håndflaten inn) inn på den tenkte veg­gen.

på tegnspråk velger man proformer ut fra lignende overvei­elser som når man velger verb på norsk "hesten står, slangenligger, ekornet sitter". I begge språkene ser man på hvilkentype gjenstand det er og på hvordan gjenstanden befinnerseg, beveger seg eller beveges, men uttrykksformene erforskjellige fordi det ene språket er auditivt og det andrevisuelt.

Det er vanlig at vi i utførelsen av proformverb, bruker egnemunnstillinger, mens det vi refererer til får ofte ordbilde påmunnen. De som har tegnspråk som sitt andre språk ellerbruker TSS, bruker proformer mye mindre (Lars Wallin somtok doktorgrad på polysyntetiska tecken). Norsk kan liggenærmere faste tegn, mens norsk er virkelig langt unna pro­former. Proform er ikke pantomime eller «dårlig tegnspråk»,men en gruppe tegn som må oversettes med ofte innvikledesetninger på norsk.

Proform er efter min mening det som gjør NTS levende ogmalerisk.

6/2015 0l1edlemsblad for 7'{c;>rges 'Døveforbund Døvel Tidllk,Ut 23

DødOdd Gunnar Sæther, Oslo, født 15.januar 1961, døde 03. september 2015

Runde år

95 årWillie Søtland, Fredrikstad,blir 95 åt den 3. november.Aase Monsen, Bergen,blir 95 år den 13. november.

85 årKirsten 0rsnes, Trondheim,blir 85 år den 23. oktober.

80 årNelly Skatsvåg, Afjord,blir 80 år den 28. oktober.

70 årAnne Oddveig Folland, Drammen,blir 70 år den 19. oktober.Gerd Jorunn Nygård, Kragerø,blir 70 år den 3. november.Kjell Olav Olsen, Langevåg,blit 70 år den 12. november.

Dette skjedde i Norge...

for 200 år siden:- Undervisningen av døve elver i

Norge startet i Trondheim i 1815,

den private undervisningen ble

senere (år 1825) til A.C. Møller­

Norges første døveskole...

Kilde: Tegnspråkets fremtid - vår felles

ansvar

for 50 år siden:- Drammen Døves Sportsklubb blir

opprettet den 15. august 1965...

- Skolestyrer Per Bjørndal ved Alm

offentlige framhaldsskole skriver

om erterutdanning for døve. Han

tar opp spørsmål om felles nordisk

videregående skole for døve og hør-

Svein Arne Petetson (bildet), Oslo,blir 70 åt den 26. oktober.

60 årOlav 0vetlid, Steinkjer,blir 60 år den 12. november.Ida Sofie Tertnes, Tertnes,blir 60 år den 15. november.

selshemmede og ber om at det blir

debatt rundt denne saken...

Kilde: Tegn og Tale (tidl. navn på Døves

Tidsskrift) nr. 16/1965

for 30 år siden:

- Kongstein videregående skole i

Stavanger feirer 40 års jubileum den

2. oktober 1985 (Kongstein vgs. ble

nedlagt år 2003) ...

- Døves Alders- og sykehjem i Ber­

gen utlyser en stilling for hvilende

nattevakt. I utlysningen står det at

søkere må kunne tegnspråk...

- Norsk Døvetolkforening avd. Møre

og Romsdal sender åpent brev til

Kirke- og undervisningsminister

Kirsti Kolle Grøndahl om behov for

50 årRagnhild Sperstad, Fåvang,blir 50 år den 25. oktober.

Bryllup

Vi har giftet oss i NordlyskatedralenAlta kirke, lørdag den 1. august.Bibbi og Marko Hagerupsen

å få flere utdannede tegnspråktolker

og ber om økonomisk bevilgning på

dette området...

Kilde: Døves Tidsskrift nr. 41/1985

for 10 år siden

- SAFT (Sosialt Akademisk Forum

for Tegnspråkbrukere) ble startet i

gang i Oslo...

- Ungdomsklubben i Bergen

(BDUK) ble gjenopprettet med et

nytt ungdomsstyre bestående av seks

personer. ..

- "Norske kinofilmer fortsatt uten

tekst", filmprodusenter søker ikke

om tilskudd for teksting fordi det er

forstyrrende med tekst...

Kilde: Døves Tidsskrift nr. 9/2005

24 Døvel Tidllk,m 0I1edlemsblad for JX9rges 'Døveforbund 6/2015

Putti-Plutti-Pott forestillinger i 2015:

... Tromsø Kulturhus 10.nov.2015 k1.16.30

... Trondheim i Olavshallen 15.nov. k1.16.30

... Stavanger Konserthus 21.nov.kI.15.30

... Bergen i Grieghallen 29.nov.kI.15.30

... Skien i Ibsenhuset 6.des.kI.15.30

... Oslo Spektrum 19.des.kI.18.00

Tolkene er med på turne dette året

TM-Touch for iPad / android er en kjempeløsningfor døve / hørselshemmede, synshemmede.

Video- / bilde-kommunikasjon spesielt utvikletfor døve, hørselshemmede, synshemmede.

o Våre løsninger er standardiserte oghar varsling via lyssignaler / vibrasjon (med Pebble Watch).

o Kommuniserer med video, bilde, tekst i sanntid.o Videosvar ( video, bilde eller tekst ).o Posisjoneringssysten (SOS) til nødetat / video-tolk.o NAV-godkjente som hjelpemiddel.

Du kan søke NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke fortildeling av programvare for PC med Windows, iPad,iPhone og androide modeller.Trenger du hjelp til å søke, spør ditt lokale NAV kontor.Tolketjenestene kan også hjelpe.

TM Touch og TM-Mobile foriPhone / Android fungerer påsamme måte som de andreløsningene. I tillegg vibrererde når noen ringer inn.

Se våre nettsider: t-meeting.no og tmeeting.seTM-PC for Windows gir topp HD kvalitet. Super på Be om å få tilsendt brosjyre på e-post !kontoret og til videokonferanser på møterom. For video- / bildetelefoni til oss: 0406930440

-- - - -

www.t-meeting.noITlf / SMS: 995 16 100 I I E-mail: post@t-meeting.no

6/2015 0Wedlemsblad for N,srges 'Døveforbund Døvel Tid"k,Ut 25

Teater Manu l11ed «Den Stundesløse»Jannicke Kvitvær

Teater Manus største satsing noensinne; Den stundesløse, en 300 år gammel klassisk - kom­plisert komedie skrevet av Ludvig Holberg, regissert av Bentein Baardson og som nå er påteaterturne i Norge.

Det er lenge siden teater Manu har visten klassiker. Forestillingen får en til åtrekke på smilebåndet og å humre forseg selv. Humoren her treffer publikum.Kulissene er behagelige i bakgrunnen.Dialogene og scenespråket mellom alle deti skuespillerne er en fryd å få med seg.

Ipek D. Mehlum er suveren i rollen somhushjelpen Pernille - som leder oss gjen­nom hele forestillingen. Lars Otterstedtslutter aldri å imponere, for andre gangfår vi oppleve Otterstedt på norsk scene.Og Ronny P. Jacobsen med den krevenderollen som stressende herr Vielgeschrei- får det hele til å virke lekende lett. Deter fantastisk å se disse skuespillerne påscenen. Og alltid er det like hyggelig åha gjensyn med Paal Richard Peterson,som fyller godt i rollen som regnskaps­fører Peder. Mens Mira Zuckermann ogOlgeir]. Hatvedt er helt ugjenkjenneligei mindre roller. Stemmeskuespillerne kanbladet ikke kommentere, men KjerstiFjeldstad som er en av stemmeskuespil-

lerne - har i tillegg en rolle som brukertegnspråk på scenen. En imponerendeog hyggelig overraskelse å se henne i enhelt annen rolle. Det er flere skuespil­lere, Truls Yggeseth og Agata Wisny irollene som kjærlighetsparet Leander ogLeonora, begge to har tidligere vært medi Teater Manu.

Det er andre gang teater Manu har enforestilling av den norsk-danske forfat­teren Ludvig Holberg. 12001 var TeaterManu på teaterturne med tragikomedienJeppe på Ejerget.De to komediene har flere likhetstrekk,men med forestillingen den stundesløsehar teater Manu våget mer. Scenesprå­ket er på norsk tegnspråk, men underforestillingen ser vi tegn hentet fra andretegnspråk, som dukker opp her og der.Samt er replikker blitt endret - slik at detfaller naturlig inn i døvehumoren.

Regissør Baardson forteller at bruk avulike språk er naturlig - da selve komedi-

en er skrevet på ulike språk, blant anneter en del replikker på latinsk. Det blir forkomplisert hvis det skal staves latinsk påscenen, derfor ble det valgt en annen vri.Ahente frem tegn fra andre tegnspråkog å bruke dem i denne forestillingen erpasselig her.

Holbergs komedier har et gammelt språk- og mye av innholdet er tungt. Språk­konsulenten Sølvi Zuckermann fortellerat det først ble direkte oversatt til tegn­språk og deretter ble det igjen moderni­sert oversatt til tegnspråk på nytt slik atdet lettere skulle passe inn i scenespråket.Mange replikker ble tatt bort da de somgammeldagse ikke er helt relevante idagens forestilling. Og noen replikker erblitt tilpasset slik at humoren skal treffepublikum, både døve og hørende.

Teater Manus tidligere store forestillin­ger, blant andre: Jack og Bønnestengelen(2012), Pinocchio (2009) og Peer Gynt(2006).

26 Døvel Tidllk,ift <..Medlemsblad for 7X9rges 'Døveforbund 6/2015

Døves Tidsskrift har tidligere skrevet om BeSeen, BeSeen utvikler sine tilbud og tilbyr nå sinekurser i flere byer i Norge. BeSeen er et firma eid av Petter og Megan Matovich-Noddeland,Petter er daglig leder og Megan er styreleder. Det er deres firma som står for Norges tilbud iBabytegn (BabySign) .

Jannicke Kvitvær

Det er flere firmaer, samt døveforeninger,rundt i verden som tilbyr BabySign, menfå av disse, som driver firma med det til­budet, er døve selv. Petter og Megan er enav de få - og vi er heldige som har døvesom driver et slikt tilbud her i Norge.

Målgruppen for Babytegn er alle barn ialdersgruppen 0-2 år, tilbudet rikter segtil hørende foreldre og barn som ikkekan tegnspråk, men det er også åpent forforeldre med døve og hørselshemmedebarn. Babytegn lærer bort tegn fra detnorske tegnspråket, samt har de leker ogandre morsomme aktiviteter med tegn,barn under 2 år har mye lettere for åbruke tegn enn å snakke verbalt. Det kanogså være en fin overgang for foreldre frasjokkfase til å synes det er helt ok å læreseg tegnspråk. <Ni har møtt ulike delta­kere på kursene våre, for eksempel babyermed eksrra behov og babyer som erurolige. Fellesnevneren er at disse barnablir rolige når de lærer seg og tar i bruktegnspråk» forteller Megan, og fortsetter«vi møter foreldre som synes det er fintå lære seg tegnspråk». Petter legger til:«Det er en gruppe som døvesamfunnetaldri har fokusert på tidligere, vi er deførste i Norge som fokusere på dette, på

å tilby tegnspråkkurs til alle foreldre ogsmåbarn uavhengig om barna er døve /hørselshemmede eller hørende.»

Babytegn har vært et aktivt tilbud iOslo de siste to årene, nå har de utvidettilbudet med avdelinger i Kristiansand,Bergen og Sandefjord. Tilbudet vil ogsåkomme til Stavanger og etterhvert even­tuelt i den nordlige delen av Norge. Devil satse på å samarbeide med døvefore­ningene i Norge forteller Petter og sier«vi vil bruke døveforeningenes lokaler ogandre ressurser, detre vil bli en vinn-vinnsituasjon for begge parten>.

Nå i høst er der førstegang dette rilbudet starteropp utenfor Oslo, BeSeensatser i første runde påfrilansere som skal drivederte i de andre byene.Disse frilanserne har egnefirmaer, enkelrmannsfo­retak, konseptet er slik atjo mer de bidrar - jo merfår de ut av dette selv.

Nå samarbeider de meddøveforeningene, men de

har større ambisjoner. De vil samarbeidemed helsestasjoner og sykehus, de vilmarkedsføre tegnspråk med forskningersom veier opp for tegnspråk, slik at tegn­språk i fremtiden blir valgt med en selv­følge av foreldre til døve og hørselshem­mede barn. «Målet er at vårt tilbud skalfinnes i alle større byer - og samarbeidervi med helsestasjoner og sykehus vil dettetilbudet bli gratis» forteller Megan.

Folk er nysgjerrige på tegnspråk nå somdet er mer og mer synlig, for Petter ogMegan er det viktig å fange opp dette.

BeSeen: www.beseen.no

6/2015 0l1edlemsblad for 'l'{grges 'Døveforbund Døvel Tidllk,Ul 27

Norges fravær under EFSLI-I{onferansen...Av Maren Oriola

Jeg satt og så meg rundt. Det var mange deltakereder, rundt 270 personer fra ulike land i Europa. Jegville se etter deltakere fra Norge. Jeg fant et par, ogsenere fant jeg tre andre. Norges Døveforbund sendteto representanter dit. De tre andre var ansatte fraHøgskolen i Sør-Trøndelag. Vi var altså bare seksnorske deltakere i konferansen. Var det ikke flere nor­ske deltakere? Hvorfor ikke? Hvorfor plaget Norgesfravær meg? Hvorfor var det så viktig for meg å se atdet kom deltakere fra Tolketjenesten og Tolkeforbun­det fra Norge?

Årets tolkekonferanse ble holdt i Polens hovedstad,Warszawa, i forrige måned. EFSLI står for europeiskforum for tegnspråktolker, og denne gangen haddeEFSLI-styret besluttet at konferansen skulle fokuserepå stemmetolking: «Å si eller å ikke si?» var altså helepoenget med konferansen.

Jeg var der i forbindelse med prosjektet hos OsloDøveforening som handler om døve tegnspråktol­ker som en yrkesretning, samt utdanningsprogramfor døve tegnspråktolker. Nivået på konferansen varganske høyt. Mange foredragsholdere baserte seg påforskning. Mye informasjon derfra var en selvfølgefor meg, men som jeg tidligere ikke hadde tenkt over.Det er her disse erfaringene som ingen snakker omblir hentet frem i søkelyset.

Mye av konferansens innhold blir ikke snakket - ogdiskutert om her i Norge. Det er to ting som harfestet seg på netthinnene mine. Det første er at visamarbeider med tegnspråktolker for stemmetolking,vi bruker ikke tolkene. For det andre handler det ommin egen stemme, fra et hørendes perspektiver tolkenmin stemme.

Her i Norge har jeg stor variasjon i mine erfaringerom å samarbeide med tolker når det kommer til åstemmetolke for meg. Mange av disse erfaringene erikke noe å skryte av, heldigvis finnes det noen få averfaringer jeg virkelig kan skryte av. Utfordringenmin gjenstår fortsatt - hva var det egentlig tolken sa?Jeg kan kontrollere ved å få respons fra den perso­nen jeg snakker til. Det har blitt gjort en test medstemmetolking ved å skrivetolke det tegnspråktolken

tolket, og på den måten kan den døve kontrollere hvasom ble sagt. Til og med ordene mellom selve ordene,som for eksempel «mmm», «øøø» og liknende. Jegkunne gjerne ha testet dette på denne måten for åforstå hvordan den hørende identifiserer meg gjennomtolken. Sa tolken «mmm» eller «øøø" da tolken varmin stemme? Sa jeg det virkelig? Hvem er jeg? Er jegmeg selv eller tolkens stemme?

Å samarbeide med tolkene er nesten som å si at godplanlegging er det halve arbeidet. Er samarbeidetgodt, vil stemmetolkingen flyte. Men hvordan skal jegsamarbeide med en tolk? Under konferansen kom detfrem flere konkrete eksempler og tips som blir veldignyttig å ta med videre her i Norge.

Nå sitter jeg med en helt annen holdning til stem­metolkingen. Problemet mitt er at vi var bare seksdeltakere (pluss to tolker) fra Norge som var der. Tilhvilken nytte har det når jeg er den eneste som har enannen holdning til stemmetolking enn de tolkene jegsamarbeider med for å få stemmetolkingen til å flyte?

Det er derfor Norges fravær plaget meg. Det var der­for det var viktig for meg at Tolketjenesten og Tolke­forbundet skulle sende noen deltakere dit. Det gjordede ikke. Etter å ha snakket med min kollega har hankommet med et godt spørsmål; Hvem er det som haransvar for tolkekvaliteten her i Norge? Er det Tolke­tjenesten? Eller Tolkeforbundet? Eller er det høyskolersom har ansvar for tegnspråk- og tolkeutdanning? El­ler er det departementet som har ansvar for tolkekva­liteten? Jeg håper at den rette vedkommende tar fatt idenne problemstillingen.

Men til sist og ikke minst viktig: Hvem er det somtaper på dette? Jo, vi i døvesamfunnet.

Nå som jeg skriver om EFSLI vil jeg gjerne informereat neste år vil EFLSI-konferansen bli holdt i Aten,Hellas, i september. Og der forventer jeg at det blirflere enn 6 norske deltakere. I samme slengen vil jegogså informere om at det blir et arbeidsseminar fordøve tegnspråktolker i Zagreb, Kroatias hovedstad, imars eller april.

Vi sees i Aten, ikke sant?

28 Dov,", Tid"k,Ut 0l1edlemsblad for 7'0rges 'Døveforbund 6/2015

CI~KA AIS.LUTT NI;:STI;:N K~USI;:.ULL

VISN INGSTIDER

~1 ~2 ~3 ~4DATO TID DATO TID DATO TID DATO TID0410 kl 1300 0710. kl 1730 1410. kl 1730 1910. kl 173004·10 kl 16.00 0810. kl 1730 1510 kl 1730 20.10. kl 1730

09·10. kl 1730 16.10 kl 1730 21.10 kl 1730 med tegnspråktolk10.10. kl 13.00 1710. kl 1300 2410. kl 13.001010. kl 1600 1710 kl 16.00 2410 kl 16.0011.10 kl1300 18.10. kl 1300 2510 kl 130011.10 kl 1600 18.10 kl 1600 25·10 kl 1600

Billetter finnes på UKA.no

6/2015 <..Medlemsblad for Ngrges 'Døveforbund Døve", Tidllklin 29

SPOI'Idrettsseminar, 9D-års jubileum oggeneralforsamling, alt på en helg!Ingvild Larsen Skjong

Helgen 11. - 13. september på Gardermoen NORWAYsamlet representantene fra døveidrettslageneseg til en helg med mye på programmet, i regiav Norges Døves Idrettsutvalg (NDI) _

Fredag ved ankomst ble det føtst servert middag til deltakerne,og senere på kvelden vat det en time med gjennomgang avhelgens program, og man kunne stille spørsmål hvis det var noeman lurte på før programmet ble avsluttet for fredagen.

Etter en god natts søvn og en god hotellfrokost, ble idretts­seminaret satt i gang presis klokken 9 lørdagsmorgen med enrask gjennomgang av dagens program, før ordet ble gitt tilMarcela Montserrat Fonseca Bustos, medlem av idrettsstyret iNorges Idrettsforbund med en presentasjon av nytt idrettspoli­tisk dokumentOPD) som et grunnlag for ny handlingsplan forNDI, deretter en pause på 15 minutter før det ble sparket i gangmed en debatt med en dyktig debattleder, Knut Bjarne Kjødesom kjørte diskusjon rundt spørsmålet "Er samfunnets utvik­ling til hinder eller fordel for mennesker med hørselshemning,og hva betyr denne utviklingen for døveidretten?". 4 repre­sentanter fra ulike organisasjoner satt i panelet som diskutertespørsmålet; Norges Døveforbunds leder, Hedvig Sinnes, nevnteMarcela Bustos fra idrettsstyret, Roar Råken, organisasjons­sjef fra Hørselshemmedes landsforbund i tillegg til NDls leder,Margareth Hartvedt. Dessverre var den avsatte tiden altforkort, og debatten måtte stoppes på overtid. Et interessant tema,som forhåpentligvis kan drøftes videre ved en senere anledning!

Etter en kort pause var det tid for en runde med Linda TOt"?f"

fra Norges Idrettsforbund som satte i gang en diskusjon rundtNDls handlingsplan for perioden 2015-2019. Deltakerne bleher delt opp i grupper på 4-5 personer, og skul drøfte punk­ter som de mener er viktig å ha med videre i handlingsplanen.Innimellom arbeidet ble det også tid til lunsjpause før allegruppene la fram punktene de hadde diskutert Her så man atdet var mye fokus på rekruttering, og anerkjennelse - spesieltfor landslagene for døve, som i en årrekke har hatt utfordrin­ger med sitt særforbund, Norges fotballforbund. Det ble også

Nå har NDI en logo som viser tydelig entilknytning til NIF som moderorganisasjon,på lik linje som målgruppene under NIF;Paralympics-utøvere, Spesial-Olympies-utøve­re, og nå døveidretten med Deaflympies, somalle benytter den samme logoen - NIFs logo.

snakket om døveidrettslags ansvar rundt rekruttering, hvordanman kan rekruttere nye idrettsutøvere. Deltakerne fikk her hørelitt om hvordan Oslo Døves Sportsklubb har valgt å gjøre dette,spesielt med tanke på de som ønsker å gjøre andre ting ennfotball/futsal og bowling. De kan ta kontakt med Oslo DøvesSportsklubb, som igjen tar kontakt med et lokalt idrettslag,f.eks. innen innebandy og får på plass en avtale mellom idretts­utøver og klubb om trening, og tillegg tilbyr også Oslo DøvesSportsklubb muligheten for en dialog/kurs om hvordan mansom trener/klubben forholder seg til døve og hørselshemmedeidrettsutøvere.

Kanskje et eksempel flere idrettslag kan følge, så vi får flereutøvere i ulike idrettsgrener? Unge ledere ble også trukket framsom et viktig punkt i arbeidet fremover rundt rekruttering, enting er å rekruttere idrettsutøvere, men det trengs samtidig ogsåflere ledere i døveidrettslag og nasjonalt. Etter en rask oppsum­mering med Linda var det igjen pause. Etter pausen kom StineFjerdumsmoen fra Antidoping Norge som fortalte deltakerneom ulike former for doping, de ulike midlene, og hvilke utfor­dringer en kan møte som idrettsutøver når man bruker medisi­ner, men også hvordan man kan løse dette - søknad om fritak,og hvordan man går fram for å få ordnet dette. Prosessen når enutøver blir kalt inn til dopingkontroll ble også gjennomgått, ogher var det flere interesserte idrettslag som satte i gang t"nkerom å vurdere å ha noen dopingkontroller under mesterskap slikat man kan sikre en mest mulig ren døveidrett i Norge.

Etter dagens siste pause var det tid for "åpen time" i regi avNDI-utvalget. Her kunne døveidrettslagene få stille spørsmål,dele tanker og drøfte ting. Seminaret ble avsluttet klokken17.00.

JubileumsmiddagLørdags kveld klokken 19.00 invitert~ "JDI til jubileumsmid­dag, el aftet! Fylt med taler og tre-ret :.~ meny, helt i takt med

30 Døvel Tid"k,Ut <.Medlemsblad for 1'0rges 'Døveforbund 6/2015

Spo,1en 90-års jubileumsfeiring. Etter sykdom hos konferansier tokTore Solem sporty imot utfordringen som kveldens toastmasterpå kort varsel, en oppgave som han vel mestret! Gjestene ble lo­set trygt gjennom middagen og alle talere. Tom Tvedt, nyvalgtpresident i Norges Idrettsforbund(NIF) og ekspedisjonssjef iKulturdepartementet, Marit Wiig var to av kveldens gjester,sammen med representanter fra flere av særforbundene underNIF (blant annet kampsport, vektløfting, ski og bowling).Flere æresgjester, bl.a. Oskar Nilsen, ble også invitert til å feirejubilanten NDI.

Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbunddeltok også, de takket NDI for arbeidet og uttrykte ønske om åøke fremtidig samarbeid på flere områder. Utover kvelden bøddet også på noen mindre og større overraskelser - utdeling avhederstegn til6 personer. NDI-leder, Margareth Hartvedt ognestleder, Bjørn Røine delte ut hederstegn til disse; Ole Theo­dor Sponberg (friidrett og langrenn), Petter Sørensc;n (skøyter),Trude Nilsen (bowling), Geir Age Sinnes (pistol), EdvardRundhaug(styrearbeid), og sistemann Bjørn Røine fikk ogsåutdelt en hederstegn av idrettspresident Tom Tvedt for sitt en­gasjement innen døveidretten både nasjonalt og internasjonalt.Disse ble hedret for sine resultater og innsats, Norge har mangeflotte idrettsrepresentanter, disse må vi huske på å løfte fram ogfortelle fremtidens generasjoner om, mange flotte forbilder forde unge!

GeneralforsamlingSøndagsmorgen var det tid for NDls generalforsamling. Totalthadde 12 representanter fra døveidrettslagene stemmerett. Førstble årsberetningen gjennomgått, og vedtak om at arbeidet fort­setter med handlingsplanen pr. e-post med innspill fra døvei­drettslagene før NDI-utvalget vedtar den endelig. Så ble ordetgitt til to dyktige herremenn.

Valgkomiteen ved Knut Bjarne Kjøde og Edvard Rundhaughadde det store ansvaret for å gjennomføre valget av de femrepresentantene til NDI-utvalget som velges av døveidrettsla­gene. Først ble valgprosessen gjennomgått klart og ryddig, førdet var tid for kandidatpresentasjoner. Kun ett idrettslag haddesendt inn forslag på kandidat til valgkomiteen, og valgkomiteenmåtte da ut aktivt og finne flere kandidater. Klart et områdehvor idrettslagene kan bli bedre på!

Fem kandidater ble presentert av Knut Bjarne Kjøde, ogderetter ble selve valgeil,gjennomført uten noen benkeforslag.Margareth Hartvedt ble gjenvalgt som leder for en fireårsperio-

de, enstemmig vedtatt. Bjørn Røine tar fatt på atter en periodeetter å ha fått 11 stemmer, en person med stor idrettsglede, hele31 års fartstid - og en enorm innsats for døveidretten i Norge!Unni Helland, Ingvild Larsen Skjong og Petter Sørensen blevalgt inn som nye medlemmer av utvalget, enstemmig vedtatt.Astri Garaguso og Gunnar Hansen ble behørig takket for inn­satsen de har lagt ned som utvalgsmedlemmer.Generalforsamlingen ble unnagjort på to timer, alt gikk somsmurt - flott planlagt og gjennomført med en eminent EdvardRundhaug som møteleder!

Ny logo!Under generalforsamlingen på Gardermoer, presenterte NIFved Tore Aasen 0derud en ny logo til bruk for NDI, ogorienterte også om bruken av denne i forhold til NIFs logo, ogutdelt pins med den nye logoen. NDI-utvalget vedtok understyremøte 12.05.2015 å benytte en ny logo etter å ha mottatt etforslag fra NIF om en ny logo for NDI. Det har vært ønskelig åha en logo knyttet opp mot Norges Idrettsforbunds moderlogo,slik at det blir synlig at døveidrett og Deaflympics er en del avnorsk idrett, på lik linje som alle andre. NIFs visjon lyder slik"Idrettsglede for alle!".

NDls tidligere logo har ikke vært i tråd med NIFs logosystem,og nå har NDI en logo som viser tydelig en tilknytning til NIFsom moderorganisasjon, på lik linje som målgruppene underNIF; Paralympics-utøvere, Spesial-Olympics-utøvere, og nådøveidretten med Deaflympics, som alle benytter den sammelogoen - NIFs logo. Hver gruppe har nå fått individualisertelogoer som benyttes under internasjonale mesterskap og vedkontakt med organisasjoner i Europa/verden.

Den nye logoen som presenteres her skal brukes i forbindelsemed Deaflympics og kontakt med EDSO/ICSD (EuropeanDeaf Sport Organization/International Committee of Sportsfor the Deaf). Utenom dette vil NDI-utvalget bruke NIFs logosom hovedlogo. Under internasjonale mesterskap i en idrettvil logoen for det aktuelle særforbundet brukes (fotball, futsal,skyting, bowling, svømming osv.)

6/2015 0l1edlemsblad for 'JI(9rges 'Døveforbund Døvel Tidllklin 31

-' Returadresse:Norges DøveforbundGrensen 90159 OSLO

o..:~o..:~

~~O postenz