Idrettsplan bergen kommune 2010 2019

IDRETTS PLAN

BERGEN KOMMUNE

2010-2019

Idrettsbyen bergen – et steg foran

HENNING WARLOE Byråd for finans, kultur og idrett

BERGEN KOMMUNE hAR I MANGE åR SETT BETyDNINGEN Av IDRETT OG fySISK AKTIvITET. det er derfor skapt en solid kompetanse på bygging og drifting av idrettsanlegg og aktivitet.

Byrådet i Bergen vil at byen skal fremstå som frisk, spenstig og attraktiv, og dermed en god by å bo i og å besøke. Vi vil arbeide for å tiltrekke oss større nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer både på bredde- og toppnivå. lokale frivillige krefter og idrettslag er viktig for å få til dette. de frivillige kreftene utløser en enorm verdi og innsats, som det offentlige alene ikke kan makte å gjennomføre. dette vil igjen kunne ha store synergieffekter for andre virksomheter i Bergen. dette vil og gjøre byen mer levende, i ordets rette forstand.

idretten har i likhet med mange andre sektorer behov for å tenke nytt og kreativt. Jeg brenner særlig for ut-vikling av talenter og toppidrett som vil gjøre at Bergen blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Vi møter hele tiden nye trender både innen aktivitet og anlegg, og det er derfor viktig å synliggjøre nye aktivitets-trender og vise aksept og forståelse. ikke alle finner seg til rette i en konkurranseorientert idrettskultur. andre arenaer for å kunne utfolde seg fysisk er derfor viktig. Jeg har sett at fysak konseptet har gitt grobunn for en ny type egenorganisert aktivitet for ungdom som ikke stiller høye krav til deltakelse. dette gir behov for å skape moderne og fleksible idrettsanlegg, som i større grad kan romme flere aktiviteter og aldersgrupper.

Jeg ønsker at idrettsplanen skal være et godt redskap å jobbe etter, når visjonen «idrettsbyen Bergen – et steg foran» skal realiseres. dette vil kreve hardt arbeid og engasjerte mennesker som har tro og vilje på at dette lar seg gjennomføre. Med frivillige krefter, og det private og offentlige hånd i hånd, er det meste mulig!

Ved utløpet av denne planperioden skal Bergen kommune være et steg foran i arbeidet for en offensiv, fremtidsrettet satsing på idrett og fysisk aktivitet. Jeg håper de frivillige og idretten vil være med på å bringe oss dit!

«JEG BRENNER SæRLIG fOR UTvIKLING Av TALENTER OG TOPPIDRETT SOM vIL GJøRE AT BERGEN BLIR LAGT MERKE TIL BåDE NASJONALT OG INTERNASJONALT»

BjøRN F. HOLmvIk koMMunaldirektør

BERGEN KOMMUNES IDRETTSPLAN 2010-2019 er et dokument knyttet til Plan- og bygningslovens § 20-1 om krav til den løpende planlegging med sikte på å samordne fysiske, økonomiske, estetiske og kulturelle områder. da kultur- og kirkedepartementet i 2007 utarbeidet en egen kulturlov, ble idrettsfeltet av uforklarlige grunner ikke inkludert. Plan- og bygningslovens fortolkning av «kulturelle» inkluderer området idrett.

Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett er ansvarlig for å utarbeide forslag til særplaner/ fagplaner hvilket har resultert i en rekke fremragende fagplaner og som det styres etter både på kort og lang sikt. fagplanene, som omfatter deler av kommunens virksomhet, regulerer derfor kommunens ambisjoner, tiltak og forslag til økonomiplan slik dette fremkommer i kommunelovens kapittel 8, § 44-46.

Byrådsavdelingens ansatte i idrettseksjonen har arbeidet energisk med idrettsplanens ambisjoner og innhold. Jeg benytter anledningen til å takke alle involverte, og særlig idrettsdirektør rune titlestad og planansvarlig spesialkonsulent nina iren øverberg for godt utført arbeid.

Jeg håper og tror at virkningene av idrettsplanen skal positivt påvirke mange menneskers liv i Bergen og omegn.

31. «idrettsByen Bergen – et steg foran»

DEL 1 «IDRETTSByEN BERGEN – ET STEG fORAN» 6

1.1 idrettsdirektørens ord 9

1.2 idrettsPlanens oPPBygging 9

1.3 Planens forankring 9

1.3.1 PlanProsess 10

1.3.2 organisering 10

1.4 definisJoner og BegreP 10

1.5 saMMendrag aV idrettsPlan 11

1.6 Bergen Bystyres BeHandling aV saken 12

del 2 IDRETTSPOLITIKK fRA ULIKE PERSPEKTIv 20

2.1 statlig idrettsPolitikk 22

2.2 fylkeskoMMunal idrettsPolitikk 22

2.3 norges idrettsforBund og olyMPiske og ParalyMPiske koMitÉ 22

2.4 koMMunale Planer 23

2.5 andre Planer og dokuMenter 23

del 3 EvALUERING Av IDRETTSMELDINGEN 2000 24

3.1 HVa er oPPnådd? 26

3.2 HVa gJenstår? 27

del 4 vISJON OG hOvEDMåL 28

del 5 ORGANISERT IDRETT 30

5.1 idrettens økonoMiske raMMeBetingelser 32

5.2 tilskudd oVer tJenesteoMrådet idrett – generell del 33

5.3 Barne- og ungdoMsidrett 34

5.3.1 Barneidrett 35

5.3.2 ungdoMsidrett 35

5.4 idrett for Voksne og eldre (Bredde- og MosJonsidrett) 36

5.5 idrettens Betydning soM saMfunnsaktør 36

5.6 godt og rent idrettsMilJø – en inkluderende og åPen idrett 36

del 6 fIKS BERGEN 40

6.1 fiks Bergen: fysisk aktiVitet, idrett, koMPetanse og sunnHet 43

6.1.1 fiks Barn (6-12 år) 43

6.1.2 fiks ung (13-25 år) 44

6.1.3 fiks unik 45

6.1.3.1 flerkulturelle 45

6.1.3.2 utViklingsHeMMede 46

6.1.3.3 fysisk funksJonsHeMMede 46

6.1.3.4 Barn og ungdoM Med oVerVekt 46

6.1.3.5 Personer Med Psykiske lidelser 47

6.1.4 fiks liVsstil (Voksne og eldre) 47

6.1.5 sVøM Bergen 48

6.1.6 fellestiltak for fiks Bergen og organisert idrett 48

del 7 IDRETT, NæRING OG MILJø 50

7.1 idrett, fysisk aktiVitet og friluftsliV soM selVstendig Produkt for nÆrings- og idrettsutVikling 52

7.2 idrettsturisMe 53

7.3 Bergen og Bergensregionen soM VertskaPsoMråde 54

7.4 idretts- og friluftsorganisasJoner soM arBeidsMarked 54

7.5 toPPidretten og Markedet 54

7.6 idrettsanlegg og nÆring 54

7.7 MilJø- og kliMaforHold 55

del 8 ANLEGGSUTvIKLING 56

8.1 anleggsdekning 58

8.2 By - og BydelsoVersikt 58

8.2.1 BergenHus Bydel 59

8.2.2 årstad Bydel 59

8.2.3 åsane Bydel 60

8.2.4 arna Bydel 60

8.2.5 fana Bydel 60

8.2.6 ytreBygda Bydel 61

8.2.7 fyllingsdalen Bydel 61

8.2.8 lakseVåg Bydel 61

8.3 reHaBilitering /VidereutVikling aV eksisterende idrettsanlegg 62

8.4 idrettsanlegg, status og BeHoV 62

8.4.1 sVøMMe- og Badeanlegg 62

8.4.2 idrettsHaller/flerBruksHaller/idrettsBygg 62

8.4.3 fysak/aktiVitetsBygg 63

8.4.4 sPesialHaller/anlegg innendørs 64

8.4.5 garderoBeanlegg 64

8.4.6 fotBallanlegg 64

8.4.7 gressBaner 65

8.4.8 fotBallBaner til Barne-, ungdoMs- og BreddeaktiVitet 65

8.4.9 innendørs fotBallBaner 66

8.4.10 ski-, tur-, trenings-, og lysløyPer 66

8.4.11 friidrettsanlegg 66

8.4.12 isanlegg 66

8.4.13 innendørs Byarena 67

8.4.14 sykkelanlegg 68

8.4.15 idrettsParker 68

8.4.16 MotorsPort 68

8.4.17 skytteranlegg 69

8.4.18 VannsPortanlegg 69

8.4.19 HestesPortanlegg 69

8.4.20 luftsPortanlegg 70

8.4.21 golfanlegg 70

8.4.22 nÆrMilJøanlegg – nÆrMilJøPark 70

del 9 DRIfT OG vEDLIKEhOLD Av IDRETTSANLEGG 72

9.1 utfordringer På drift og VedlikeHold 74

9.1.1 salg aV tJenester 75

9.2 idrettsHaller 75

9.3 sVøMMeHaller/Basseng 75

9.4 isanlegg 76

9.5 kunstgressBaner 76

9.6 friidrettsanlegg 76

9.7 gressBaner 76

9.8 nÆrMilJøanlegg 77

del 10 øKONOMI 78

10.1 status 80

10.1.1 inntekter 81

10.1.2 økonoMiPlan 2009-2012 81

10.1.3 inVesteringer 81

10.1.4 sPilleMidlene 81

10.2 økonoMiske PlankonsekVenser 82

10.2.1 Planlagte inVesteringer 82

10.2.2 driftsBudsJett 83

del 11 vEDLEGGSDEL 84

englisH suMMary 112

INN

hO

LDfORORD 3

4

5

«idrettsByen Bergen - et steg foran»Idrettsplanen gir visjoner, mål, strategier og tiltak for arbeidet med fysisk aktivitet i Bergen og bergens-regionen fram til 2019. Idrettsplan 2010-2019 legger føringer for Bergen kommunes virksomhet på feltet, og er retningsgivende for kommunal planlegging for hele idrettsfeltet. «Idrettsbyen Bergen – et steg foran» – gir uttrykk for idrettspolitiske og idrettsfaglige ambisjoner og prioriteringer. Formålet er å lage et nytt og oppdatert styringsverktøy for idrettspolitikken i Bergen kommune.

1.

66

7

Idrettsplanen gir prioriteringer for tilrettelegging av fysisk aktivitet og idrett og skal:

√ Beskrive mål og forslag til tiltak

√ Vise mål for aktivitets- og anleggsutvikling og sikring av arealer for idrett og fysisk aktivitet

√ Inneholde en resultatvurdering av den forrige idrettsmeldingen

√ Inneholde kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktivitet

√ Inneholde et prioritert handlingsprogram for idrettsanlegg og aktiviteter, og liste over uprioriterte langsiktige behov

√ Vise lokalisering av eksisterende anlegg og forslag til nye

√ Vise en økonomisk oversikt over rehabiliteringsbehov for innendørs og utendørs idrettsanlegg

ambisjonen er å tilrettelegge for at alle, både unge og gamle som selv ønsker det, skal kunne være fysisk aktive. Hovedfokus vil være tilrettelegging for fysisk aktivitet for barn og ungdom. fremtidens idrettsanlegg må derfor gjenspeile kommunens akti-vitetspolitikk og ønsket bevegelseskultur. «Morgendagens» idrettsanlegg bør bli noe mer enn anlegg for idrett alene. idretts-anleggene bør inneha fasiliteter som gjør at flere kan møtes på tvers av alder, kjønn og kultur. et eksempel på dette er fysak-bygget på slettebakken, årstad bydel og Vitalitetsenteret i Bergenhus bydel. i planen vurderes alternativer for flere slike anlegg i andre deler av Bergen kommune.

det er ønskelig at flest mulig barn, ungdom, voksne og eldre i Bergen skal kunne finne et egnet tilbud, tilpasset den enkeltes behov. Planen vil sette fokus på utviklingstrekk og endringer innen fysisk aktivitet og idrett. i en tid der trender og behov for å drive fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv endres raskere, er det en utfordring å finne smarte, fleksible og funksjonelle løsninger. sam-funnsutviklingen gir behov for nytenkning innen aktivitetsutvikling og anleggsutvikling.

for å sikre en god byutvikling er det en viktig forutsetning at det settes av areal og områder som blir prioritert til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i tilknytning til skoler, barnehager og nye bo-områder. anleggsutvikling og områdeutvikling er viktige virke-middel for å kunne skape trygge og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. det handler om å «bygge» gode miljøer. flaktveit i åsane er et godt eksempel på positiv områdeutvikling, der an-leggsutvikling er inkludert på en god måte. for å møte behovet for nye idrettsanlegg i en by med arealknapphet, vil utvikling av idrettsparker og eksisterende anlegg være den beste løsning. i nye utbyggingsområder bør idrettsanleggene være en integrert del av utbyggingen.

en prioritert oppgave er å legge til rette for at de minste barna kan bevege seg trygt fra bolig til idrettsanlegg eller nærmiljøan-legg, og at mindre lokale idrettsflater og varierte nærmiljøanlegg plasseres i lokalmiljøet i tilknytning til skoler og bo-områder. for å sikre barn og unge trygge veier til idretts- og aktivitetsflater bør økt utbygging av gang- og sykkelveier fra boligområder til idrettsanlegg og friluftsanlegg bli prioritert. Ved nybygging og rehabilitering av skoler bør flerbrukshaller erstatte de tradisjo-nelle gymsalene. uteområdene må utvikles for å ivareta barn og ungdoms behov for variert fysisk aktivitet og idrett. det vil blant annet kunne gi gevinster i form av bedre læringsmiljø, og være en god samfunnsmessig ressursutnyttelse.

en god toppidrett i Bergen er viktig for byens omdømme som idrettsby og forutsetter målrettet og langsiktig satsing og setter krav til gode og stabile rammer. dette krever et samarbeid mel-lom kommune, fylkeskommune, idretten, høgskole, universitet og andre samarbeidspartnere.

Planambisjonen er å skape og tiltrekke seg større nasjonale og internasjonale idretts- og kulturarrangementer. Behovet for en ny byarena er derfor vurdert i en slik sammenheng. realisering av kostnadskrevende anleggsprosjekter vil kreve nye samarbeidsformer, og synergieffekter med andre fagfelt som kultur, næringsliv, skole og frivillige organisasjoner.

idrettsplanen viser ambisjoner om å få realisert noen større, kompliserte og kostnadskrevende anlegg. det er i en slik sam-menheng nødvendig å se nærmere på alternative modeller for drift av disse anleggene. det bør derfor utredes drift gjennom kommunal virksomhet eller gjennom en foretaks- eller selskaps-modell.

Ved realiseringen av det nye Hovedanlegget for svømming og stup vil Bergen kommune sette fokus på svømmedyktighet blant barn i Bergen. i planperioden vil det bli arbeidet for en enhetlig forvaltning og bruk av svømmebassengene. Målet er å sikre en best mulig utnyttelse av kompetanse og bruk av svømmeanleg-gene. Videre vurderes det å utarbeide et større opplæringspro-gram for svømmeopplæring i samarbeid med svømmeidretten, byrådsavdeling for barnehage og skole og de enkelte skoler og byrådsavdeling for helse og omsorg. Med dette ønsker Bergen kommune å utvikle seg til «svømmebyen» Bergen.

Bergen kommune har som mål å styrke frivilligheten i idretten gjennom gode rammebetingelser, særlig for barne- og ung-domsidrett. dette vil gjøres gjennom å bygge og drifte anlegg og sikre at tilskuddsordninger innrettes mot de utfordringer som idretts- og friluftsorganisasjonene står overfor. Bergen kommune vil også støtte idrettsorganisasjonens arbeid for å få gjennomslag for momsfritak for frivillige organisasjoner.

idrettens gratis bruk av kommunale idrettsanlegg innenfor ved-tatte rammetider har siden 1974 vært et vesentlig bidrag til den organiserte idretten. forsiktig beregnet er dette i 2009 vurdert til kr. 73 mill. Bergen kommune vil videreføre prinsippet om gratis bruk for den organiserte idretten, men vil innføre en annen kost-nadsfordeling i bruk av anleggene for bedriftsidretten, bruk av anlegg til større idrettsarrangement og bruk som gjennomføres utover den ordinære trenings- og konkurransevirksomheten, eksempelvis inntektsbringende tiltak i regi av idretten og private aktører.

Bergen kommune vil videre arbeide for å legge forholdene til rette for at idrettsorganisasjonene i så stor grad som mulig kan basere sin drift på egeninntekter gjennom dugnad, egeninnsats og reklamebasert sponsorstøtte.

Bergen kommune ønsker å bidra til et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og myndighetene for å utvikle arbeids- og innsatsområdene idrett og næring. det vil særlig settes fokus på idrettsturisme, utvikling av aktivitetsprodukter og Bergen og ber-gensregionen som vertskapsområde. i tillegg vil tilrettelegging av næringsvirksomhet i tilknytning til idrettsanlegg, bli fokusert.

8 1. «idrettsByen Bergen – et steg foran»

1.1 IDREttsDIREktøRENs ORD

det er for meg og mine medarbeidere, en stor glede og et stolt øyeblikk, å få presentere Bergen kommunes idrettsplan 2010-2019. Planen skal vise hvor vi ønsker være i 2019 og hva vi må gjøre for å komme dit. ti år høres lenge ut, men for å utvikle akti-viteter og anlegg, er veien frem til 2019, relativt kort.

Målet er at Bergen i 2019 skal være en av nordens mest at-traktive idrettsbyer, med et rikt og variert idretts- og friluftsliv. Vi ønsker å ha godt tilrettelagte anlegg og områder som inspirerer til aktivitetsutfoldelse for både store og små, unge og eldre. idrettsparker inkludert anlegg for ballspill, isaktiviteter, turn, klat-ring samt fysakelementer blir særdeles spennende å utvikle.

engasjement og begeistring skal i 2019, prege innbyggere og tilreisende når kvinnelige og mannlige utøvere kjemper om med-aljene i nasjonal og internasjonal idrett. gode idrettsprestasjoner kommer ikke av seg selv. Bak utøverne står det som oftest et stort apparat med mange engasjerte ledere, trenere og foreldre. det er dette engasjementet som også kreves for at barn og ungdom skal oppleve gode og trygge idrettsmiljøer.

den omfattende og positive frivillige innsatsen som preger det organiserte idretts- og friluftslivet i dag, kan ikke tas som en selv-følge i fremtiden. dersom byen i 2019 skal være et steg foran, er det avgjørende å tilrettelegge gode rammebetingelser for de tusener av frivillige som gjør en stor innsats for idretten i Bergen. det viktigste er å tilrettelegge for varierte og funksjonelle idretts-anlegg, økonomiske støtteordninger og bidrag til kompetanse-heving.

for å bruke idrettsterminologien har det vært mange harde tak, stor innsats og et utall av utfordringer for å få idrettsplanen i mål. en spesiell takk til dem som har ledet og deltatt i arbeidet og alle de som har bidratt med innspill. uten alle disse bidragene ville det ikke blitt en idrettsplan.

det er mitt ønske at planen blir brukt aktivt som grunnlag for å realisere Bergen, som en av nordens mest attraktive idrettsbyer. det blir en spennende utfordring å ta fatt på.

det største «idrettsanlegget» i Bergen er naturen som byen er omkranset av. når vi nå i tillegg får et nytt hovedanlegg for svøm-ming og stup, vil det gi enda flere muligheter til fysisk aktivitet. svøm Bergen og fiks Bergen er nyskapende aktivitetskonsept

som vil supplere det allerede store mangfoldet den organiserte idretten representerer. til sammen gir dette innbyggerne gode muligheter til å utfolde seg.

1.2 idrettsPlanens oPPBygging

det er tidligere laget to idrettsmeldinger i Bergen, i 1992, som var norges første idrettsmelding, og i 2000. dette er den tredje store planen for idrettsfeltet i Bergen kommune. Planen vil ha et 10 års perspektiv, gjeldende fra 2010-2019, og skal rulleres før-ste gang i 2013.

kapittel 1 beskriver formålet. Videre vises planens forankring og definisjon av viktige begreper og uttrykk. i kapittel 2 er den stat-lige og den fylkeskommunale idrettspolitikken beskrevet. i tillegg belyses norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité idrettspolitikk (nif). i kapittel 3, gis en evaluering av idrettsmeldingen 2000, over hva man har oppnådd og hva som gjenstår. kapittel 4 inneholder visjon og hovedmål. kapittel 5 omhandler den organiserte idrettens omfang, utfordringer og tiltak for å styrke dens rammevilkår. kapittel 6 fiks Bergen be-skriver betydningen av fysisk aktivitet, og forslag til tiltak, fiks Bergen, for økt fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. i kapittel 7 om idrett, næring og miljø beskrives ulike muligheter for hvordan idrett og næring kan kobles sammen, og hvordan Bergen kom-mune skal møte utfordringene i forhold til miljøspørsmål. kapittel 8 beskriver behov for idrettsanlegg, prioriteringer og tiltak for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. kapittel 9 inneholder utfordringer og tiltak på daglig drift og vedlikehold av idrettsan-legg. i kapittel 10 beskrives de økonomiske plankonsekvensene for Bergen kommune. Vedleggsdelen inneholder statistikker, tabeller og kart.

1.3 Planens forankring

Bystyret vedtok i møte 11. desember 2006 at det skulle igangsettes arbeid med ny idrettsmelding i løpet av 2007. idrettsplan 2010-2019 har status som en sektorplan.

Planarbeidet har vært organisert med en prosjektgruppe fra høsten 2007 som har bestått av representanter fra idrettseksjonen, idrettsrådet i Bergen, Hordaland idrettskrets og Byrådsavdeling for barnehage og skole.

Helleren. Vinnerutkastet for 50-meters svømme- og stupeanlegg av KHR arkitekter på Nygårdstangen. Anlegget inkluderer ny fylkeskommunal videregående skole og ny flerbrukshall.


i tillegg har Bkni hatt en arbeidsgruppe. den har bestått av rune titlestad, Jan Haugland, frode karlsen, ronny lockert, steinar Bergsvik, Hildegunn odland, kurt forsberg, geir Berntsen og terje fredheim. spesialkonsulent nina iren øverberg har hatt prosjektlederansvaret med planen fra 1. januar 2008.

1.3.1 PlanProsess

det har under hele planprosessen vært god involvering fra aktører i Bergen, og byråden for kultur, næring og idrett (Bkni) og idrettseksjonen arrangerte i mai 2008 fire bydelsvise møter for Bergenhus/ årstad, laksevåg/fyllingsdalen, arna/åsane og fana/ytrebygda. Her ble idrettslag og andre aktører invitert til å gi innspill til idrettsplanen. i tillegg ble det gjennomført et møte 11. april 2008, som omhandlet planer og ideer for større prosjekter av byovergripende karakter. andre byrådsavdelinger har uttalt seg til konkrete punkter i planen.

samarbeidsutvalget ble opprettet i 2008 som et samarbeidsorgan mellom Bergen kommune og idretten i Bergen, som en erstatning for den tidligere prioriteringskomiteen for idrettsanlegg. Mandatet er å drøfte sentrale plan- og utviklingsområder innenfor hele idrettsfeltet, både bredde- og toppidrett, og saker av gjensidig interesse. utvalget består av Byråd for kultur, næring og idrett som leder utvalget, og fire representanter oppnevnt av idrettsrådet i Bergen og direktør ved idrettseksjonen i Bkni. utvalget kan suppleres med andre berørte byrådsavdelinger og idrettsorgansa-sjoner. idrettseksjonen ved Bkni utøver sekretariatsfunksjon.

1.3.2 organisering

Bergen innførte i 2000 byparlamentarisme, med et byråd an-svarlig for all kommunal drift. Byrådet i 2009 består av 7 byråds-avdelinger, blant annet Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett. idrettseksjonen er etablert med oppgavefordeling på to nivåer. På nivå 1: - generelle idretts- og anleggspolitiske spørs-mål, gjennomføringsansvar for nye idrettsanlegg, utarbeidelse av retningslinjer og prinsipper for bruk av idrettsanlegg, tildeling av tilskudd, internasjonalt samarbeid og forsknings- og utviklings-arbeid. På nivå 2: resultatenhetene fysak-enheten og idretts-service. fysak-enheten skal være Bergen kommunes kompetanse-senter for utvikling av fysisk aktivitet for barn og ungdom som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten. fysak-enheten har ansvar for å utvikle og gjennomføre aktivitetstilbud for spesielle målgrupper som utviklingshemmede, flerkulturelle og fysisk in-aktive. åpen hall, aktivitetsdager og aktivitetsleirer i ferie og fritid utgjør andre tjenester. idrettsservice primære oppgaver er drift og vedlikehold av idrettsanlegg, fordeling og forvaltning av all idrettslig bruk av idrettsanleggene, samarbeidsavtaler, informasjon og markedsføring.

1.4 definisJoner og BegreP

bergensregIonenNabokommuner og i tillegg omliggende kommuner til Bergen som det til enhver tid er naturlig å samarbeide med. I forbindelse med opprettelsen av Business region Bergen valgte følgende kom-muner å gå inn på eiersiden; Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Vaksdal, Os, Fusa, Samnanger, Stord og Austevoll. På idrettsfeltet tenkes det først og fremst på kommuner som grenser til Bergen, eller der hvor innbyggerne tenker på Bergen som sitt servicesenter, og hvor Bergen er en naturlig del av et felles arbeids- og bomarked. I tillegg til ovennevnte kommuner er Voss og Kvam naturlig å trekke inn i en idrettslig sammenheng.

byarenaEt anlegg som har infrastruktur og kapasitet til å kunne gjennomføre større nasjonale og interna-sjonale mesterskap for hallidretter og konserter. Et slikt anlegg kan være multifunksjonelt ved at det tilrettelegges for annen idrettsaktivitet som og/eller annen aktivitet, eksempelvis konserter, messer og andre kommersielle arrangement.

bydekkende anleggEr spesialanlegg som dekker en eller flere idretter og som skal ivareta bruks muligheter for hele Bergen og bergensregionen.

egenorganIsert aktIvItet Defineres som aktiviteter som kan bedrives på egenhånd eller sammen med andre, uten spesielle (formelle) krav og regler til prestasjon.

flerbrukshallHall som kan brukes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten klargjøring / omgjøring med tap av brukstid (løpende vekselbruk). Parallell sambruk av ulike aktiviteter inngår også i dette begrepet.

frIluftslIvDefineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (miljøverndepartementet 2007).

frIluftsorganIsasjonenBrukes som et overordnet begrep om de formelle strukturene innenfor de ulike friluftsorganisasjonene som f.eks Den norske turistforening, Bergen Turlag og Bergen og Omland Friluftsråd.

frIvIllIghetUbetalt arbeid, i form av dugnad og andre verv i idretten.

fysIsk aktIvItet«All kroppslig bevegelse i skjelettmuskulaturen som resulterer i en vesentlig økning i energi- forbruket utover hvilenivå» (Idretts-pedagogikk, Sigmundsson & Ingebrigtsen, 2006).

IdrettEr betegnelsen på organisert idrett som foregår i idrettsorganisasjonens regi. Idrett er aktiviteter i form av trening eller konkurranse.

IdrettenIdretten brukes som et overordnet begrep på idrettsorganisasjonen i Norge.

IdrettsanleggI planen brukes ordet idrettsanlegg om både innendørs og utendørs idrettsanlegg.

IdrettsorganIsasjonenBrukes om de formelle strukturene i den organiserte idretten, som for eksempel Norges idretts-forbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), særforbund og idrettskrets og idrettslag.

IdrettsparkOmråder som inneholder flere ulike idretts- og aktivitetsflater inne og ute.

nærmIljøanleggUtendørs anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsaklig beliggende i tilknyt-ning til bo- og/eller oppholdsområder. Området skal være fritt tilgjengelig og er primært for barn og ungdom 6-19 år (Kultur- og kirkedepartementet).

nærmIljøparkAnlegg som skal ivareta lokale behov for møteplasser og variert fysisk aktivitet, og som består av flere nærmiljøanlegg.

offentlIg prIvat samarbeId (ops)En samarbeidsform mellom offentlig myndighet og private aktører. Samarbeidet har en form hvor private finansierer, bygger, drifter og vedlikeholder større byggeprosjekter. I et OPS beholder det offentlige eiendomsretten til prosjektet. Modellen er et alternativ til tradisjonell offentlig finansiering av prosjekter (Horisont nr. 1/2003). Hovedmålet med OPS er bedre kvalitet og mer tjenesteyting av hver offentlig forvaltet krone (Nærings- og handelsdepartementet, 2003).

spesIalhallHall med planløsning, utforming og materialvalg for primært å tilfredsstille en spesiell særidrett (f.eks. ishall, svømmehall, tennishall, fotballhall, friidrettshall).

særskIlte grupperUtviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, overvektige, personer med psykiske lidelser og barn og ungdom som trenger særskilt tilrettelagt aktivitet.


1.5 saMMendrag aV idrettsPlan

Bergen kommune vil være et steg foran som idrettsby der målet i løpet av planperioden er å være en av nordens mest attraktive idrettsbyer.

Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for organisert idrett og fysisk aktivitet for øvrig i form av egenorganisert fysisk aktivitet.

ORGANISERT IDRETT

Bergen kommune vil tilrettelegge for at den organiserte idretten skal ha gode rammevilkår, sikre at tilskuddsordningene under-støtter frivilligheten i idrettslagene og at det bygges idrettsanlegg i tråd med behov innen aktivitetsutviklingen. det vil særlig bli fo-kusert på å utvikle idrettsparker og videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor å bygge nye anlegg.

Bergen kommune vil prioritere anleggsutbygging fremfor å gi store økninger i tilskudd. det legges likevel opp til en moderat økning av tilskudd samtidig som relevante tilskuddsordninger slås sammen, forenkles og spisses mot de mål og ambisjoner som idrettsplanen innebærer. det vil gi en bedre og mer over-siktlig søknads- og tildelingsprosess. Barn og ungdom vil være gjennomgående prioriterte målgrupper for tilskudd fra Bergen kommune, men der ungdom får en større vekting ved tildelinger.

Bergen kommune vil samarbeide med idretten om et kompetanse-løft for trenere og ledere, særlig med fokus på ungdomsidrett og unge trenere og ledere. det vil også bli igangsatt et prosjekt under arbeidstittelen «rene og gode idrettsmiljøer» som et tiltak på å skape gode lokale idrettsmiljøer som forebygger barn og ung-doms bruk av dop, tobakk og alkohol.

for å ivareta og utvikle den idrettsinteressen som er blant barn og ungdom ønskes det å få i gang egne idrettsklasser i et utvalg av byens grunnskoler på ungdomstrinnet. det vil initieres som et samarbeid mellom idrett og skole. På samme måte er det ønskelig å utvikle samarbeidet mellom idrett og skole som en del av anleggsutvikling og i utvikling av aktivitetstiltak tilrettelagt etter skoletid og eller som samarbeidstiltak mellom idrettslag og skoler/ sfo.

en god toppidrett i Bergen er viktig for byens omdømme som idrettsby og forutsetter målrettet og langsiktig satsing, og setter krav til gode og stabile rammer. Bergen kommune vil i idrettsplanen videreføre og styrke innsatsen for å gi utøvere bosatt i Bergen og lag tilhørende i Bergen, mulighet for å utvikle seg til toppidretts-utøvere.

Bergen kommune vil også legge til rette for å utvikle Bergen og bergensregionen som et godt vertskapsområde gjennom å skape og tiltrekke seg større nasjonale og internasjonale idretts-arrangementer. det initieres derfor i denne sammenheng å opp-rette et prosjekt under arbeidstittel «Bergen sports events» som et profesjonelt apparat for å bistå arrangører i prosses fra søknad til gjennomføring av slike arrangementer.

gjennom idretten skapes det allerede positive ringvirkninger for næringslivet i Bergen og bergensregionen. det er i idrettsplanen satt fokus på å styrke arbeidet gjennom et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og Bergen kommune.

fIKS BERGEN

i tillegg har Bergen kommune et ansvar for å tilrettelegge for fysisk aktivitet for øvrig. dette vil også være god samfunnsøkonomi i forhold til forebygging. fiks Bergen er et samlebegrep på de tiltak som vil gjøres for innbyggere i Bergen som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten og de kommersielle trenings-sentrene. fiks Bergen har innlemmet ordene fysisk aktivitet, idrett, kompetanse og sunnhet. dette er kjerneområdene for til-rettelegging på idrettsfeltet i Bergen kommune. Hver enkelt har ansvar for egen helse, men Bergen kommune vil ved idrett-


det er i tillegg satt av midler til anlegg i nye utbyggingsområder i slutten av perioden, og en rekke nærmiljøanlegg/-parker vil finne sin løsning i tilknytning til idrettsparker, skoler og bo-områder.

Bergen kommune ønsker å legge til rette for at Bergen skal frem-stå som idrettsbyen i norge for flere idretter enn svømming og stup som nå får ferdigstilt nytt hovedanlegg i 2012. det er imid-lertid ikke funnet plass til å realisere en byarena på grunn av stor usikkerhet i forhold til finansiering og drift av anlegget, men der-som det legges frem et prosjekt med ekstern finansiering vil kommunen arbeide for å lokalisere tomt til formålet.

det er ikke tatt høyde for tak over isanlegget ved slåtthaug. det vil imidlertid bli videreutviklet som et funksjonelt og attraktivt utendørsanlegg.

det er i planen heller ikke funnet løsning for kajakkanlegget ved langevann i åsane bydel. det blir i stedet vurdert annen lokalisering, primært til området rundt nordåsvannet. utvikling av et allerede eksisterende anlegg, eller et samarbeid med andre kommuner i bergensregionen vil bli foretrukket.

arbeidet med idrettsplanen har dokumentert et behov for reha-bilitering av idrettsanlegg. dette er delvis imøtekommet gjennom de tiltak som i 2009 er iverksatt som en del av tiltakspakken for å øke sysselsettingen i Bergen. det er videre gjennom satsing på å videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor å bygge helt nye anlegg, tatt et betydelig grep for å imøtekomme det doku-menterte vedlikeholdsetterslepet.

Bergen kommune har og vil få store utfordringer med å drifte byens idrettsanlegg i årene som kommer. det har derfor i arbeidet med idrettsplanen som nå legges frem, vært spesielt fokusert på driftskonsekvensene i alle nye forslag til investeringer i planperioden og det er innarbeidet ulike tiltak til vurdering for å oppnå en best mulig kostnadseffektiv drift av kommunens idrettsanlegg.

seksjonen bistå og sørge for at det finnes et variert aktivitetstilbud for egenorganisert fysisk aktivitet, ved å tilby aktivitetstilbud for barn, ungdom, voksne, eldre og særskilte grupper som utviklings-hemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, barn og ung-dom med overvekt, personer med psykiske lidelser, enten i regi av idrettslag, friluftsorganisasjoner eller i kommunal regi.

fiks Bergen vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene fiks barn (6-12 år), fiks ung (13-25 år), fiks unik (særskilte grupper), fiks livsstil (voksne og eldre) og svøm Bergen (svøm-meopplæring 1.-5. trinn). dette er en videreutvikling av allerede eksisterende tiltak og nye spennende aktiviteter, spesielt for ung-dom.

ANLEGG OG DRIfT

for å ivareta fremtidens aktivitets- og bevegelsesbehov i Bergen, er det nødvendig å finne smarte, funksjonelle og fleksible anleggs-løsninger. det er særlig krevende i en by med arealknapphet. løsningen for Bergen kommune er derfor å videreutvikle eksi-sterende idrettsanlegg fremfor nybygging. det er i idrettsplanen lagt opp til å videreutvikle en rekke slike anlegg. Blant disse er laksevågshallen; laksevåg bydel, fana stadion; ytrebygda bydel, arna stadion; arna bydel og fyllingsdalen stadion; fyllingsdalen bydel.

utvikling av idrettsparker er et annet sentralt satsingsområde i idrettsplanen. idrettsparker kan bli viktige møteplasser i bydelene. det vil gi store driftsfordeler, bedre sambruk og større variasjon for fremtidig bruk av anleggene.

Blant de største satsingene er utvikling av slåtthaug idrettspark med ny flerbrukshall, ny infrastruktur rundt isanlegget, utbygging av turløype, rehabilitering av svømmehallen og videreutvikling av fotball- og nærmiljøanlegg i området.

idrettsparken på slettebakken, årstad bydel vil bli videreutviklet med fotball- og nærmiljøpark i tilknytning til fysak, samt tilrette-legging for utvikling av tennis i området.

i slutten av planperioden vil det igangsettes arbeid for å videre-utvikle idrettsparken i alvøen, laksevåg bydel med ny flerbruks-hall og videreutvikling av tur- og lysløyper i tillegg til fotball- og friidrettsanlegget som ble rehabilitert i 2008.

i fyllingsdalen bydel vil området rundt fyllingsdalen idrettshall og stadion bli videreutviklet gjennom utvidelse av idrettshall som åpner muligheter for mindre arealkrevende idretter og fysak-elementer som del av videreutviklingen. i tillegg vil stadion opp-graderes.

i åsane vil området på Myrdal ved Vestlandshallen få ny ishall, stor flerbrukshall med klatre-, turn- og fysakelementer som en del av idrettsparken.

det er et mål å legge til rette for mindre idretter som turn, bordtennis, dans, kampsport og fysakelementer som en del av videreutviklingen av eksisterende anlegg og idrettsparker.

det legges ellers opp til realisering av skytedalen idretts- og nærmiljøanlegg i indre sædal, fana bydel, flerbrukshall i Mulen, Bergenhus bydel, garderobebygg ved nesttun fotballanlegg, fana bydel og gjennom erverv av areal vil det tilrettelegges for at eikås Motorsportsenter i åsane bydel, kan videreutvikles i privat regi som regionanlegg. utbygging av hestesportanlegg vil det tilrettelegges for gjennom erverv av areal, hjelp til planlegging og regulering. utbygging av slike anlegg forutsettes i privat regi.

i tillegg til Varden amfi; fyllingsdalen bydel og seimsmyrane i arna bydel vil det bli lagt til rette for å oppgradere Myrdal stadion, åsane bydel til toppfotball kvinner og menn og stemmemyren idrettsplass som arena for toppfotball kvinner og breddeanlegg fotball i Bergenhus bydel.


1.6 Bergen Bystyres BeHandling aV saken

bergen bystyre behandlet saken i møtet 220609 sak 127-09 og fattet følgende vedtak:

1. Bergen kommunes Idrettsplan 2010-2019, «Idrettsbyen Bergen – et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår

2. «Idrettsbyen Bergen – et steg foran» 2010-2019 skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet

3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter

4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen – et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år 2013

5. Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede ved-tatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Moder-nisering av bergensskolen 2007-2016» bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idretts-budsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk

6. Endringer og tillegg i plandokumentet:

a) idrettsplanen kap. 8.4.19, Hestesportanlegg, resultatmål, punkt 2:Tilrettelegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regu-lering, for i fremtiden å oppnå fullverdige hestesportanlegg i flere bydeler.

b) idrettsplanen kap. 8.4.12, isanlegg, resultatmål, retting i punkt 3:Begrepet «utendørsanlegg» på Slåtthaug isbane kan virke be-grensende på den videre utviklingen av anlegget og foreslåes fjernet. Det er viktig at det ikke legges begrensninger på anlegget før reguleringsarbeidet er gjennomført.

c) idrettsplanen, nytt kapittel 8 (med endring av nummerering for de følgende kapitler i planen):

friluftslivInaktivitet er av Helsedirektoratet definert som en av de største trusler mot folkehelsen, og dermed også en vesentlig utfor-dring for helsevesenet. Inaktivitet skaper dårlig helse som igjen forsterker inaktivitet. Nordmenn lever lenger, men svekket helse kombinert med høyere levealder vil medføre dramatiske økninger i helsekostnadene.

Bergen Turlag er Vestlandets største friluftsorganisasjon med over 22 000 medlemmer (des. 2008), hvorav ca 17 500 er bosatt i Bergen kommune. Organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet Turistforeningen for Bergen By og Stift. Bergen Turlag er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT). Foreningens formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Naturvern er også et viktig arbeids-område.

resultatmål:√ Styrke forvaltingen og drifting av Byfjellene.

√ Sikre vern av byfjellene og bynære friluftsområder.

√ Øke samarbeidet mellom Idrettseksjonen og Grønn etat i forhold til støtte til friluftstiltak og Bergen Turlag sine aktiviteter.

√ Øke støtten til synliggjøring av de muligheter som ligger for friluftsliv i Bergen kommune og stimulering til økt bruk av friluftsområdene i Bergen.

d) idrettsplanen kap. 8.4.18, vannsportanlegg, resultatmål:

√ Utrede og legge til rette for regionsanlegg i Nordåsvannet for padlere og roere, som blant annet betinger en arealutvidelse nord og sør for Fana Roklubbs anlegg samt permanent banesystem.

√ Det avsettes 3 mill. kr. til prosjekteringsmidler til ro- og kajakkanlegg i Nordåsvannet i 2010 og 5 mill. i 2011 og 5 mill. i 2012 til investering og sluttføring av anlegget.

Planframleggets punkt 2 blir punkt 3.

e) idrettsplanen kap. 6.1.1:Benevnelsen «FIKS Kids» endres til «FIKS barn».

f) avsnittet om friluftsliv plasseres på pkt. 6.1.6 i stedet for som nytt kap. 8.

MERKNADER MED fLERTALL I KOMITÉ fOR KULTUR, IDRETT OG NæRING

trude H. drevland (H) fremsatte på vegne av H og krf følgende merknad som også fikk tilslutning fra a. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Bystyret ber byrådet legge frem sak hvor det vurderes om idretter tilsluttet Norges Idrettsforbund som finansierer sine investeringer og drift med egne midler, i fremtiden bør kunne søke om tilskudd fra Bergen kommune.Slike investeringer fra idrettslagene er ofte finansiert via stor dugnadsinnsats, og en eventuell tilskuddsordning vil kunne lette dugnadsinnsatsen noe. Andre anlegg innenfor idretten fi-nansieres også med tippemidler, men i tilegg ofte finansiert nærmest 100% av kommunen, det vil derfor være rimelig at de «selvfinansierte» anleggene har tilgang til en støtteordning.»

trude H. drevland (H) fremsatte på vegne av H, frP og krf føl-gende merknad som også fikk tilslutning fra V og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Bystyret ber Byrådet å legge frem en sak om de driftsordnin-gene som foreligger for idrettsanleggene, herunder brukstider og begrensninger samt om idretten selv bidrar til en effektiv drift av anleggene. Hensikten er å få vurdert om man kan oppnå rimeligere drift og dermed at flere midler går direkte til idretts-formål.»

trude H. drevland (H) fremsatte på vegne av H, frP og krf føl-gende merknad som også fikk tilslutning fra a og V:

«Bystyret ber byrådet utrede og fremme en sak om idrettsanlegg kan etableres innenfor en ramme av OPS-prosjekt.»

trude H. drevland (H) fremsatte på vegne av H, frP og krf føl-gende merknad som også fikk tilslutning fra V:

«Hvordan private initiativ kan bidra til å etablere idrettsanlegg og hva tilligger kommunen å bidra med?

Om slike prosjekter gir tilsvarende rammevilkår som heleide kommunale anlegg?

Og om hvordan kan OPS organiseres i en slik sammenheng?»

trude H. drevland (H) fremsatte på vegne av H, frP og krf føl-gende merknad som også fikk tilslutning fra a, sV, V og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Det må legges frem en egen sak for bystyret om Bergen kom-munes plan for nærmiljøanlegg for for eksempel skating, bmx, dirtjump sykling og lignende.»

trude H. drevland (H) fremsatte på vegne av H, frP og krf føl-gende merknad som også fikk tilslutning fra a+sV+V+r. (i by-styrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Bergen bystyre ønsker egen sak om fremtidig «Storhall» eller «Byarena», for å ta stilling til både innhold og plassering av en eventuell slik arena. Avgjørelse vedrørende Byarena utsettes derfor inntil videre. Sak fremlegges senest første halvår 2010.

Saken må også inneholde en realistisk finansieringsplan.»

trude H. drevland (H) fremsatte på vegne av H, frP og krf føl-gende merknad som også fikk tilslutning fra a+sV+V+r. (i by-styrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Bystyret ber om sak vedrørende de videre planene for bane-


område ved Krohnsminde snarest og senest innen utgangen av 2009 etter avklaring med idretten selv.»

trude H. drevland (H) fremsatte på vegne av H, frP og krf føl-gende merknad som også fikk tilslutning fra a+sV+V+r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Bystyret ser absolutt behovet for idrettsarealer i det raskt vok-sende området i Sædalen. I arbeidet med kommuneplanens arealdel i løpet av 2010 vil bystyret vurdere prioritering av eg-nede arealer i området.»

ruth sølvi Brudvik fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, krf, sV, V og r (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra frP og sp):

«Bystyret forutsetter at kampsportmiljøet i Bergen sentrum sikres nytt kampsportanlegg som erstatning for eksisterende lokaler i Sentralbadet.

Bystyret ber byrådet fremlegge en sak om alternative lokaler til kampsportmiljøet i Bergen sentrum.»

ruth sølvi Brudvik fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, frP, krf, sV, V og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

»Arna karateklubb er en aktiv klubb med en økende medlems-masse. Nå brukes blant annet Indre Arna skole til treningslo-kale, men klubben vil miste dette tilbudet når skolen blir lagt ned. Arna karateklubb trenger egnet øvingslokale eller tilrette-legging av en sentral tomt til bygging av nytt klubbhus. Bystyret ber byrådet fremlegge en sak om alternative lokaler til Arna karateklubb.»

ruth sølvi Brudvik fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, frP, sV, krf, V og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Bygging av nye idrettsanlegg må spesielt ses i sammenheng med befolkningsutviklingen i de ulike bydelene, og rapport om levekår.»


«Bystyret ber byrådet legge frem en statusrapport, innen 1. no-vember 2009, for Komité for kultur, idrett og næring angående utskifting av avfallsmassene ved idrettsparken på Slettebakken.»


«Bystyret ber byrådet inngå en bruker/driftsavtale med Hordaland fylkeskommune for bedre samhandling mellom fylke og kommune til bruk av skolegymsaler og idrettshaller.»

ruth sølvi Brudvik fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, sV, krf, V og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Søreide er et område med stor befolkningsøkning og vekst i elevtallet. I forbindelse med utbygging av ny skole er det viktig at det også blir lagt til rette for idrettsaktivitet. Bystyret ber by-rådet legge frem sak om nærmiljøanlegg med kunstgressdekke på Søreide.»

ruth sølvi Brudvik fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, sV, krf, V og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Bystyret ønsker at Bergen kommune i sitt samarbeid med idretten om kompetanseløftet for trenere og ledere retter sær-skilt oppmerksomhet på å utvikle kvinnelige trenere/ledere og trenere/ledere med flerkulturell bakgrunn.»


«Komiteen ber om at byrådet legger frem en sak om integrering av fysisk funksjonshemmede i idretten.»

MERKNAD MED fLERTALL fREMSATT I KOMITÉ fOR MILJø OG ByUTvIKLING

Per stiegler fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, krf, V, sp og sV:

«Areal til idrettsformål må i sterkere grad prioriteres ved Kommuneplanens arealdel og etablering av større boligfelt.»

dag skansen fremsatte på vegne H og krf følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, a, krf, frP, V, sp og sV:

«Idrettsplanen fremstår med en rekke gode planer og formål for ivaretakelse av behov for idrett, rekreasjon og friluftsliv.

Komité for miljø og byutvikling mener det bør tilrettelegges for det formål Idrettsplanen tar frem i forbindelse med behandling av plansaker herunder kommuneplanens arealdel. Ved saker som omhandler arealutvikling, herunder planlegging og regu-lering av områder med utvikling og endring av boligkonsentra-sjon, må det innarbeides arealdisponering til idrettsformål. Hensikten med dette vil være at man også innenfor idrettens behov kan etablere et tilfredsstillende tilbud innenfor sektoren i forkant, særlig for å tilfredsstille barn- og unges oppvekstvil-kår. Rekkefølgebestemmelser til dette formålet kan også være et nyttig virkemiddel for å oppnå de mål som Idrettsplanen fremmer.»

MERKNAD MED fLERTALL fREMSATT I KOMITÉ fOR OPPvEKST

abdelmajid Jerad fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, a, frP, sV, krf og V:

«Det er svært viktig at Bergen kommune satser på idrettshall til flerbruk på Løvstakken på Ny Krohnborg skole. Området har store ufordringer knyttet til levekår, og har størst tetthet i Bergen av mennesker med flerkulturell bakgrunn, og man må raskt legge til rette for arenaer for aktivitet og inkludering. Det er der-for av stor betydning at idrettshallprosjektet på Ny Krohnborg fortsetter som planlagt.»

MERKNADER MED fLERTALL fREMSATT I KOMITÉ fOR hELSE OG SOSIAL

Pål Hafstad thorsen fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, frP, sV, krf og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Idrettsplanen for Bergen kommune 2010–2019 peker på en del gode og viktige tiltak hvor man ser på det nære samspillet mellom en aktiv fritid og god helse for bergenserne.

Bystyret mener at det i et folkehelseperspektiv må legges til grunn at ernæring, livsstil og fysisk aktivitet er viktig i helse-fremmende og forebyggende arbeid. Samtidig som at idrett er en viktig faktor, og mulighetene for at det er fritt frem for en aktiv fritid for alle – så må det utarbeides planer som knytter ernæring- og livsstilsrådgivning sammen med mulighetene som Idrettsplanen for Bergen kommune gir til å ta grep for en bedre folkehelse.

Bystyret ønsker derfor at det som et ledd i kompetanseheving for frivillige, trenere og ledere som er knyttet til idrettsbevegelsen i Bergen, skal legges til rette for et tilbud om skolering i helse-fremmende arbeid. Med fokus på folkehelsen, for kompetanse-heving innen kunnskapen om (- strategier som kan) brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid.»

Pål Hafstad thorsen fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, frP, sV, krf og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):


«Bystyret mener at planene om FIKS Bergen (6.1) er spennende som aktivitetstiltak for barn, ungdom og voksne. Det legges til rette for FIKS barn/ung/unik/livsstil og Svøm Bergen.

I forbindelse med FIKS Bergen lyder det følgende i Idrettspla-nen: FIKS Bergen vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsom-rådene FIKS barn (6-12 år), FIKS ung (13-25 år), FIKS unik (særskilte grupper), FIKS livsstil (voksne og eldre) og Svøm Bergen (svømmeopplæring 1.-5. trinn).

Videre: «Bergen kommune ser nye behov for aktivitetstiltak og vil i større grad bringe inn en kreativ nytenkning på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. For å imøtekomme noen av behovene vil Bergen kommune legge til rette for at det finnes et alternativ til de kommersielle tilbudene, og for de som ikke finner seg til rette i den tradisjonelle organiserte idretten.»

«Bystyret foreslår at byrådet vurderer å starte opp en byomfat-tende FIKS frivillighetssentral, som et supplement og en mulig-het for å samle nok mannskap og frivillige til å gjennomføre alle de spennende planene og prosjektene i FIKS Bergen.

En frivillighetssentral utløser betydelige statlige midler, sammen med minimum 40 % lokal finansiering av driften. En slik sentral kan bli et lokalt kraftsenter for FIKS Bergen.»

MERKNADER MED MINDRETALL fREMSATT I BySTyRET

ruth sølvi Brudvik fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra sV, r, sp, Jarle Veivåg (uaV) og stine akre (uaV):«Bystyret ønsker å utvikle Krohnsminde stadion til et fullverdig idrettsanlegg både for ball- og friidrett og vil derfor ikke gjen-nomføre salget av tomten til tribuneområdet ut mot Ibsensgate.»

amir Payan fremsatte på vegne av sV følgende merknad som også fikk tilslutning fra stine akre (uaV):

«Bystyret har merket seg at Bergen kommune så langt ikke har bidratt med investeringsmidler til etablering av hestesportan-legg i kommunen. Bystyret ønsker å bidra til å styrke anleggs-dekningen innenfor hestesporten, blant annet gjennom å åpne for at det kan søkes om kommunale tilskudd til investeringer i hestesportanlegg. Forutsetningen må være at anlegget i ho-vedsak brukes til rideundervisning på skolehester.»

BySTyRETS BEhANDLING

følgende representanter tok ordet:

Trude H. Drevland (H), Ruth Sølvi Brudvik (A), Helen G. Wathle Kongshavn (FrP), Tina Åsgård (SV), Jan Sverre Stray (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Terje Valen (R), Kjersti Toppe (Sp), Nils Gunnar Knutsen (A), Amir Payan (SV), Grete Kvilvang (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Per Stiegler (A) og Pål Hafstad Thorsen (A).

trude H. drevland (H) fremsatte følgende tilleggsforslag:

«Nytt pkt. 6f:Avsnittet om Friluftsliv plasseres på pkt. 6.1.6 istedet som nytt kap. 8.»

ruth sølvi Brudvik (a) tok opp igjen pkt. 1-2 i sitt tilleggsforslag fremsatt i komité for kultur, idrett og næring:

1) «Bystyret mener at prinsippet om gratis bruk av kommunale idrettsanlegg må videreføres i sin helhet, og at det således ikke må åpnes for en annen kostnadsfordeling i bruk av anleggene for voksne, toppidrett og større arrangement.»

2) «Bystyret vil understreke de unike mulighetene byfjellene byr på og viktigheten av det arbeidet Bergen turlag gjør for friluftslivet i Bergen kommune. I den sammenheng er det viktig å sørge for:

a) økt samspill mellom Bergen kommune og Bergen turlag.

b) støtte til å sikre et friluftslivets hus i Bergen

c) Økte ressurser til friluftslivstiltak.»

amir Payan (sV) tok opp igjen sitt alternative forslag i 14 pkt. fremsatt i komité for kultur, idrett og næring:

1. «Planen vert å kalla «Idrettsbyen Bergen – eitt steg fram.»

2. Endring i punkt 1, 2 og 4 (endring i bi-tittel).

(Grunngjeving: Dette er i tråd med realitetane og framdrifta i planen og kan representera eit sunt og rettkome brot med «Best av»-retorikken. Når det gjeld Bergen som idrettsby, må vi ta eitt steg fram før vi evt. tek sikte på å koma eitt steg framom – og dit fram krevst det både ressursar og mykje hardt arbeid.)

3. Dagens organisering av Nærmiljøprosjekt Idrett har vore ein suksess og vert vidareført. Det er viktig for synergi-effektar og fleksibilitet at dei kommunale NIB-midlane og dei statlege midlane til inkludering i idrettslag vert forvalta i samanheng. Den frivillige innsatsen frå idrettslaga i denne samanhengen utgjer eit verdfullt tilskot til inkludering av born og unge (ikkje minst jenter) og representerer eit viktig samfunnsmessig meir-verdi som bystyret vil ta vare på ved å vidareføra organiseringa.

4. a) Bystyret understrekar at folkehelseperspektivet er ein berebjelke for Idrettsplanen. Folkehelsearbeidet er sektor-overgripande og skal fremja tryggleik og medverknad for den einskilde og gode oppvekstvilkår for born og unge. I folkehelseperspektivet ligg også livsløpsperspektivet, og alle inn-byggjarar er inkluderte. I eit overordna folkehelseperspektiv er det i planperioden viktig å vidareutvikla samarbeidet med fri-luftsorganisasjonane og idrettslaga som har gode tiltak for fri-luftsliv for befolkninga.

b) Bergen kommune sitt kommande partnarskap med Horda-land Fylkeskommune og frivillige organisasjonar om folkehelse og Bergen Kommune sitt eige arbeid med folkehelse skal bli særskilt prioriterert i planperioden, og bør få ein meir sentral plass ved neste rullering av «Idrettsbyen Bergen – eitt steg fram».

5. Bystyret ber byrådet vera særs merksame på å leggja til rettes nye hallar med sosiale rom og ha med den grunnleggjande tanken bak FYSAK-konseptet i gjennomføringa av Idrettsplanen.

6. Nye hallar skal ha eit generasjonsperspektiv. Ein vil motverke passiv henting og venting ved å ha tilbod om barnepass, trening for vaksne samstundes som ulike barneaktivitetar går føre seg.

7. Bystyret meiner det er viktig at idrettsanlegg vert finansierte på ein så rimeleg måte som råd. Anlegga må ha ei eigarform som er langsiktig og føreseieleg for brukarane. Det er difor ikkje ønskjeleg med eigarmodellar som involverar privat kapital med avkastningsmotiv i finansiering av idrettsanlegg.

8. Bystyret ber byrådet balansera «kluster-tankegangen» mot «nærmiljøperspektivet» for å ivareta borns behov for leik og aktivitet i nærmiljøet, for å styrkja bomiljøet og nærmiljøet – og også for å redusera transportbehovet i samband med aktivitetar.

9. a) Bystyret åtvarar sterkt mot den spissing og utskiljing i for tidleg alder som finn stad også i Bergens-idretten. Ei slik spis-sing/utskiljing har ikkje rotfeste i forsking og svekkar idretten som ein arena for inkludering, samhald og utvikling for born og unge.

b) Bystyret ber om å få seg framlagt ei eiga sak om eventuelt oppretting av eigne idrettsklassar i eit utval av byens ungdoms-skular før det vert sett i verk eit evt. konkret planarbeid om dette.»

10. Bystyret ser positivt på eit samarbeid mellom idrettslag og SFO. Ved planlegginga av eit slikt samarbeid må ein ta omsyn til planane om og utviklinga av ein ny skuledag/heildagsskule.

11. Bystyret understrekar at når det gjeld utviklinga av Slåtthaug må ein fullt overbygd hall vera eitt av alternativa i det igangve-rande planarbeidet.

12. Bystyret ber om at ordningane med at kommunen ved fleire


av idrettsanlegga har ei avdeling til å forvalte eigarskapet og ei anna avdeling til å stå for den daglege drifta vert evaluert. Det kan vere eventuelle økonomiske gevinstar og eventuell auka kvalitet for brukarane i å fjerne fordyrande marknadsliknande styringsprinsipp.

13. Bystyret stadfester at bygging av idrettshall/fleirbrukshall knytt til Ny Krohnborg skule skal gjennomførast som føresett i Idrettsplanen.

14. Bystyret ber byrådet evaluera satsinga på ballbingar som nærmiljø-anlegg og -tiltak.»

Hans-Carl tveit (V) tok opp igjen sitt tilleggsforslag pkt. 2-5 fremsatt i komité for kultur, idrett og næring:

2. «Bystyret er innstilt på at kommunens medvirkning i realise-ringen av en byarena skal finansieres utenom de ordinære idrettsbevilgningene.»

3. «Bystyret opprettholder de tidligere planene om etablering av anlegg i Toppeområdet.»

4. «Innendørs Kunstisbane på Slåtthaug

Utbyggingen av Kunstisbanen på Slåtthaug må gjennomføres på en slik måte at anlegget bygges ut etappevis med sikte på at det skal være under tak ved planperiodens utløp. Dette gjøres ved at de enkelte elementene som er foreslått bygget i planen utføres som en etappevis utbygging av et helhetlig anlegg som det i siste byggetrinn legges tak på.»

5. «Kunstgress på Arna Stadion

Det etableres kunstgress på sidefeltet til Arna Stadion i perioden 2013-2014»

Hans-Carl tveit (V) fremsatte følgende tilleggsforslag:

«Det legges frem egen sak om etablering av treningslokaler for Arna Karateklubb. Bystyret ber om at en vurderer mulighetene for etablering av eget anlegg på kommunal grunn. Alternativt i samarbeid med Fri som etter Bystyrets vedtak skal få utvide idrettshallen på Espeland.»

terje Valen (r) tok opp igjen Mathias Hunskår fureviks tilleggs-forslag pkt. 1-3 fremsatt i komité for kultur, idrett og næring:

1. «Bygging og etablering av 50-meters svømme- og stupean-legg skal ikke gå ut over andre investeringer til idrettsformål. «Midler som overføres fra 50 m svømmeanlegg» og «Tiltak som omdisponeres eller forskyves i tid», totalt 186,5 millioner, blir kompensert full ut, slik at planlagte investeringer 2010-2019 styrkes tilsvarende og gjennomføres slik opprinnelig planlagt. Bystyret vedtar at dette også skal gjelde for fremtidige ekstraordinære behov til nytt svømme- og stupeanlegg. (Pla-nen side 92.)»

2. «På bakgrunn av de problemer som har oppstått ved gjen-nomføring av bystyrets vedtak om bygging av 50-metersbas-seng ber bystyret byrådet om å få utarbeidet en ekstern evalu-ering av den politiske og administrative prosessen frem til nå.»

3. «Bystyret vedtar en opptrappingsplan slik at alle idrettslag med over 750 medlemmer innen 2015 har minst en driftsres-surs i full stilling.»

kjersti toppe (sp) fremsatte følgende tilleggsforslag i seks pkt.:

1. «Bergen bystyre vil understreke at selv om en i Idrettsplanen legger opp til at en skal prioritere å utvikle eksisterende spille-flater, må dette ikke være til hinder for å etablere spilleflater i boligområder med veldig stor underdekning av baner og/eller der det av hensyn til levekårsundersøkelsen er ønskelig med en nærmiljøsatsing.»

2. «Bergen bystyre ber om en helhetlig sak som viser totalt ved-likeholdsetterslep på idrettsanlegg og idrettsbygg og en plan for hvordan dette vedlikeholdsetterslepet skal fjernes.»

3. «Bergen bystyre ber om egen sak om behov og status for skolebasseng og svømmehaller i alle bydeler, slik at elever i Bergens-skolen minimum sikres svømmeopplæring i tråd med

kravene i Kunnskapsløftet.»

4. «Bergen bystyre går i mot at Stemmemyren, Landåshallen og et eller to av skoleanleggene vurderes nedlagt, slik Idretts- planen skisserer.»

5. «Bergen bystyre viser til det store frafallet i organisert idrett ved overgang til tenårene. Det er velkjent at topping av lag, kanskje særlig innen fotball, bidrar til dette frafallet. Mange unge slutter med idrett fordi de ikke er «gode nok». I et folke-helseperspektiv er dette et problem fordi det bidrar til mer pas-sivitet. Bystyret ber byrådet særlig prioritere tiltak og idrettslag som ivaretar bredden og kan vise til planer som oppretter et aktivitetstilbud for alle.»

6. «Bergen bystyre slutter seg ikke til å opprette egne idretts-klasser på ungdomskolen før opplegg og konsekvenser er mer nøyaktig skissert i en egen sak. Det er avgjørende at undervis-ningen blir foretatt av pedagoger med idrettsutdanning der-som dette eventuelt skal gjennomføres.»

vOTERING

Amir Payans alternative forslag pkt. 1, 2, 6, 7 og 14 fikk 9 stem-mer (SV+R+Sp) og var dermed falt.

Amir Payans alternative forslag pkt 3, 4, 5, 11 og 13 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp+ Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Amir Payans alternative forslag pkt 8, 9 og 12 fikk 10 stemmer (SV+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Amir Payans alternative forslag pkt 10 fikk 8 stemmer (SV+ R(1)+Sp).

Innstillingen pkt. 1-5 ble vedtatt enstemmig.

Innstillingens pkt. 6a, 6c, 6 d og 6 e ble vedtatt enstemmig.

Innstillingens pkt. 6b ble vedtatt med 63 stemmer (H+A+FrP+ SV+R+Sp+Pp+Jarle Veivåg (UAV) og Stine Akre (UAV)).

Trude H. Drevlands tilleggsforslag, nytt pkt 6f, ble vedtatt en-stemmig.

Ruth Sølvi Brudviks tilleggsforslag pkt. 1-2 fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Hans-Carl Tveits tilleggsforslag pkt. 2 fikk 21 stemmer (A+V+ Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Hans-Carl Tveits tilleggsforslag pkt. 3 og 5 fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Hans-Carl Tveits tilleggsforslag pkt. 4 fikk 12 stemmer (SV+ V+R+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Hans-Carl Tveits tilleggsforslag vedr karate fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Terje Valens tilleggsforslag pkt. 1 og 2 fikk 8 stemmer (SV+R+ Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Terje Valens tilleggsforslag pkt. 3 fikk 2 stemmer (R) og var dermed falt.

Kjersti Toppes tilleggsforslag pkt 1, 2 og 4 fikk 26 stemmer (A+ SV+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Kjersti Toppes tilleggsforslag pkt. 3 fikk 30 stemmer (A+SV+ V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt.

Kjersti Toppes tilleggsforslag pkt. 6 fikk 20 stemmer (A+R+Sp) og var dermed falt.

komité for kultur, idrett og næring behandlet saken i møtet 150609 sak 59-09 og avga følgende innstilling:

1. Bergen kommunes Idrettsplan 2010-2019, «Idrettsbyen Bergen – et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår.

2. «Idrettsbyen Bergen – et steg foran» 2010-2019 skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet.


3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter.

4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen – et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år 2013.

5. Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede ved-tatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Moder-nisering av bergensskolen 2007-2016» bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idretts-budsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk.

6. Endringer og tillegg i plandokumentet

f) Idrettsplanen kap. 8.4.19, Hestesportanlegg, resultatmål, punkt 2:Tilrettelegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regu-lering for i fremtiden å oppnå fullverdige hestesportanlegg i flere bydeler.

g) Idrettsplanen kap. 8.4.12, Isanlegg, resultatmål, retting i punkt 3:Begrepet «utendørsanlegg» på Slåtthaug isbane kan virke be-grensende på den videre utviklingen av anlegget og foreslåes fjernet. Det er viktig at det ikke legges begrensninger på anlegget før reguleringsarbeidet er gjennomført.

h) Idrettsplanen, nytt kapittel 8 (med endring av nummerering for de følgende kapitler i planen):

friluftslivInaktivitet er av Helsedirektoratet definert som en av de største trusler mot folkehelsen, og dermed også en vesentlig utfor-dring for helsevesenet. Inaktivitet skaper dårlig helse som igjen forsterker inaktivitet. Nordmenn lever lenger, men svekket helse kombinert med høyere levealder vil medføre dramatiske økninger i helsekostnadene.

Bergen Turlag er Vestlandets største friluftsorganisasjon med over 22 000 medlemmer (des. 2008), hvorav ca 17 500 er bosatt i Bergen kommune. Organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet Turistforeningen for Bergen By og Stift. Bergen Turlag er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT). Foreningens formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Naturvern er også et viktig arbeids-område.

resultatmål:√ Styrke forvaltingen og drifting av Byfjellene.

√ Sikre vern av byfjellene og bynære friluftsområder.

√ Øke samarbeidet mellom idrettsetaten og Grønn etat ift. støtte til friluftstiltak og Bergen Turlag sine aktiviteter.

√ Øke støtten til synliggjøring av de muligheter som ligger for friluftsliv i Bergen kommune og stimulering til økt bruk av friluftsområdene i Bergen.

i) Idrettsplanen kap. 8.4.18, vannsportanlegg, resultatmål:

√ Utrede og legge til rette for regionsanlegg i Nordåsvannet for padlere og roere, som blant annet betinger en arealutvidelse nord og sør for Fana Roklubbs anlegg samt permanent banesystem.

√ Det avsettes 3 millioner kr. til prosjekteringsmidler til ro/kajakkanlegg i Nordåsvannet i 2010 og 5 mill. i 2011 og 5 mill. i 2012 til investering og sluttføring av anlegget.

Planframleggets punkt 2 blir punkt 3.

j) Idrettsplanen kap. 6.1.1:Benevnelsen «Fiks Kids» endres til «Fiks barn».

MERKNADER MED MINDRETALL fREMSATT I KOMITÉ fOR KULTUR, IDRETT OG NæRING

ruth sølvi Brudvik fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra sV og r. (i bystyrets møte fikk merk-naden også tilslutning fra sp):

«Regulering av idrettsanlegg fører til urimelig høye kostnader for de enkelte idrettslag, grunnet stor arealbruk. Bergen by-styre ber byrådet i forbindelse med behandling av kommunens gebyrregulativ legge frem en generell regel der det legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av reguleringskostnadene av idrettsanlegg.»

ruth sølvi Brudvik fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra sV, V og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Skateparken i Fyllingsdalen oppgraderes fra treramper til be-tongramper.»


«Bystyret ber om at prioritering av flerbrukshall i Mulen i sam-arbeid med idrettslaget Varegg blir opprettholdt.»


«Videre ber bystyret byrådet om å legge frem fremdriftsplan for arbeidet med nytt kunstgressdekke på idrettsanlegget på Slettebakken.»

amir Payan fremsatte på vegne av sV følgende merknad som også fikk tilslutning fra a, V og r. (i bystyrets møte fikk merkna-den også tilslutning fra sp):

«Sikre området kring lærarhøgskulen til idrettsformål.Høgskolen i Bergen si avdeling for lærarutdanning vil truleg verte flytta til det nye høgskolebygget. Bystyret ber om at idrettsområdet ved den gamle lærarhøgskulen held fram med å verte nytta til idrettsformål også etter flyttinga.»

amir Payan fremsatte på vegne av sV følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, r:

«Minska bruk av privatbil til idrettsanlegga.Både av klima- og nærmiljøomsyn er det ønskeleg med minska bruk av privatbil til idrettsanlegga. Det må difor verte betre lagt til rette for bruk av kollektivtrafikk, sykkel og for gåande. Ei par-keringsavgift ved idrettsanlegg vil kunne ha negative konse-kvensar for trafikktryggleikssituasjonen kring anlegga og bør ikkje verte innført. Inndraging av parkeringsplassar og fysiske sperringar mot parkering er langt betre tiltak.»

amir Payan fremsatte på vegne av sV følgende merknad som også fikk tilslutning fra a, r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Svekking av idrettens grunnverdiar.Bystyret åtvarar sterkt mot den spissing og utskiljing i for tidleg alder som mykje tyder på finn stad også i Bergens-idretten. Ei slik spissing/utskiljing har ikkje rotfeste i forsking og svekkar idretten som ein arena for inkludering, samhald og utvikling for born og unge.»

amir Payan fremsatte på vegne av sV følgende merknad som også fikk tilslutning fra r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Viktige nærmiljøtiltak.Krohnsminde er viktig både som idrettsplass og som eit nær-miljøtiltak/-anlegg for området Danmarksplass – Løvstakken – Kronstad. Når tribunen mot Ibsensgate vert riven, vil det bli rom for å anleggja eit park- og leikeanlegg i tilknyting til Krohnsminde idrettsplass. Det er viktig at dette området vert


teke vare på til allmenne føremål og nytte for bebuarane, både born, unge og vaksne.»

Hans-Carl tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra sv og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):«Ro- og kajakkanlegg – NordåsvannetKomiteen tar til orientering om at det er enighet om å etablere et felles ro- og kajakkanlegg i Nordåsvannet og slutter seg til denne lokaliseringen.»

Hans-Carl tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Ryttersportanlegg.Komiteen viser til tidligere vedtatt plan for ryttersportanlegg og ber om at den rulleres i 2010 med sikte på å få en jevnere fordeling av anlegg i kommunen.»

Hans-Carl tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad:

«Komiteen viser til de initiativ som er tatt fra så vel private som fra Idrettslag om etablering av en byarena i Bergen. Komiteen forutsetter at en endelig avklaring av kostnadene med og lokali-seringen av en slik arena fremlegges som egen sak for Bystyret i løpet av første kvartal 2010.

Uavhengig av dette legger komiteen til grunn at de tidligere vedtatte planene for et sykkelanlegg ved Fana Stadion fortsatt øremerkes til formålet.»

Hans-Carl tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra frP og r:

«Bystyret ber byrådet om å ta opp med regjeringen mulighe-tene for å styrke ordningen med spillemidler slik at en kan få bort det store etterslepet som det er på refusjonen til allerede etablerte anlegg.»

Hans-Carl tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Komiteen gir sin tilslutning til hovedlinjene i uttalelsen fra Hordaland Fylkeskommune og ber Byrådet hensynta disse i det videre arbeidet med realiseringen av Idrettsplanen i årene som kommer.»

Hans-Carl tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra a, sV og r. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Bystyret ser positivt på planens intensjon om å etablere idretts-parker i bydelene, men vil understreke behovet for fortsatt å sikre gode nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler og sentrale boligområder.»

Hans-Carl tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra r:

«Det legges frem egen sak om etablering av treningslokaler for Arna Karateklubb. Bystyret ber om at en vurderer så vel mulighet for etablering av eget anlegg på kommunal grunn, alternativt med et samarbeid med Gneist i en utvidelse av idrettshallen på Espeland.»

Mathias Hunskår furevik fremsatte på vegne av r følgende merknad som også fikk tilslutning fra a og sV. (i bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra sp):

«Bystyret viser til at Idrettsplanen kun beskriver idrettslagenes økonomi i et delkapittel, og at planen ikke inneholder konkrete tiltak for å styrke den frivillige idrettens økonomi. Bystyret ber byrådet legge frem en egen sak om økonomi og tilskudd til idrettslag. Saken kan gjerne kombineres slik at den omtaler både tilskudd og rammebetingelser til det frivillige idretts- og kulturlivet.»

komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet 110609 sak 194-09

Saken ble tatt til orientering.

merknad med mindretall fremsatt i komité for miljø og byut-viklingPer stiegler fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, sp og sV:

«Mange idrettsareal er arealkrevende og medfører urimelig høye kostnader for å gjennomføre reguleringsarbeid. Kommunen bør lage en generell regel der man legger til grunn et skjønn som gjenspeiler de reelle kostnadene ved regulering av idrettsanlegg, eventuelt at kommunen tar reguleringskostan-dene.»

Per stiegler fremsatte på vegne av a følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, sp og sV:

«Ved rullering av kommuneplanens arealdel bør det være et mål at 80% av befolkningen har tilgang på en grønn lunge.»

kjersti toppe fremsatte på vegne av sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra a, V, sp og sV:

«Bergen bystyre synes det er positivt at prinsippet om idrettens gratis bruk av kommunale idrettsanlegg blir videreført. Bystyret vil ikke åpne opp for å vurdere annen kostnadsfordeling i bruk av anleggene for voksne, toppidrett og større arrangement slik byrådet foreslår. I tilfelle må det først konkretiseres hva dette egentlig betyr i praksis.»


«Bergen bystyre ber om egen sak for idrettssatsing i områder som kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsen.»

kjersti toppe fremsatte på vegne av sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra a, sp og sV:

«Bergen bystyre viser til at fotballbane i forrige plan var prioritert høyt i Toppe/Mjølkeråen området, og ber om at denne nå blir etablert. (Dette også med henvising til levekårsundersøkelsen).»

kjersti toppe fremsatte på vegne av sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra a, sp og sV:

«Bergen bystyre mener at Fana Stadion bør utvikles til en mo-derne friidrettsarena.»


«Ved lokalisering av nye idrettsanlegg må også kollektivdek-ning være et av kriteriene.»


«Bergen bystyre ber om egen sak som viser totalt vedlikeholds-etterslep på idrettsanlegg og idrettsbygg, også skoleanleggene, og en plan for hvordan dette vedlikeholdsetterslepet skal fjernes.»

kjersti toppe fremsatte på vegne av sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, sp og sV:

«Bergen bystyre viser til at det i opplæringsloven er konkrete, og høye, krav til svømmeopplæring. Det er blant annet krav til svømmeopplæring også på ungdomsskolen. Bergen bystyre ber om egen sak som viser behovet for svømmearenaer/svømmehaller – også i bydelene – for at alle skoleelever skal sikres svømmeopplæring i tråd med kravene i opplæringslov.»

komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet 110609 sak 72-09

Komite for oppvekst tok saken til orientering.


komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet 100609 sak 77-09

Saken ble tatt til orientering.

byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:

1. Bergen kommunes Idrettsplan 2010-2019, «Idrettsbyen Bergen – et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår

2. «Idrettsbyen Bergen – et steg foran» 2010-2019 skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet

3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter

4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen – et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år 2013

5. Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede ved-tatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Moder-nisering av bergensskolen 2007-2016» bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idretts-budsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk


idrettsPolitikk fra ulike PersPektiV

2.

20

21

2.1 statlig idrettsPolitikk

en rekke statlige dokumenter peker på viktigheten av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

ST. MELD. 14 (1999-2000), IDRETTSLIvET I ENDRINGMeldingen setter fokus på statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. den overordnede visjonen er «idrett og fysisk aktivitet for alle». Visjonen er et uttrykk for at det ikke bare er idretten i regi av idrettsorganisasjonene som berettiger offentlig støtte. selv om hovedmålet er idrett for alle, peker staten på at ikke alle målgrupper er like viktige. i dette ligger det en prioritering, som må skje på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Målgruppene som det er valgt å ha et særlig fokus på er, og har vært barn 6-12 år og ungdom 13-19 år. staten ser på idretten ut fra to ulike verdibe-traktninger: idrettens egenverdi og idrettens nytteverdi. idrettens egenverdi handler om gleden av å være i aktivitet i seg selv, og det å føle felleskap med andre mennesker. dette har en verdi i seg selv, og bidrar til å skape trygge og sunne oppvekstmiljøer. idrettens egenverdi i form av glede og trivsel kan føre til en ge-vinst for samfunnet når det gjelder helse generelt. nytteverdien av idrett, sett fra statens side er knyttet til helseperspektivet. dette dreier seg om å spare samfunnet for utgifter knyttet til dårligere helse blant befolkningen. Både egenverdien og nytteverdien ut-fyller hverandre som verdier på denne måten. statens oppgave er først og fremst å sørge for best mulig rammevilkår for den medlemsbaserte idretten og å legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og trening.

ST. MELD. NR. 16 (2002-2003), RESEPT fOR ET SUN-NERE NORGE fremhever verdien av sunt kosthold og fysisk ak-tivitet som en kilde til folks helse og livskvalitet. dette er et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet.

ST.MELD. NR. 39 (2006-2007), fRIvILLIGhET fOR ALLE Meldingen setter fokus på omfanget og betydningen av det frivil-lige arbeidet innen den organiserte idretten.

hANDLINGSPLAN fOR fySISK AKTIvITET 2005-2009, SAMMEN fOR fySISK AKTIvITET Her har 8 departementer gått sammen og vurdert en del av de utfordringene som knytter seg til fysisk aktivitet og helse. det gjøres et helhetlig forsøk på å se dette feltet i et mye større perspektiv. arbeidet med hand-lingsplanen munnet ut i 108 konkrete tiltak på en rekke plan, for å få en mer aktiv hverdag, fritid og et mer aktivt nærmiljø og mer aktiv ut fra egne evner.

2.2 fylkeskoMMunal idrettsPolitikk

revisjon av fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett, og friluftsliv for perioden 2008–2012 ble gjort med grunnlag i vedtak i fylkestinget 10. oktober 2006. Planen ble vedtatt i fylkestinget 14. oktober 2008.

Visjonen til fylkeskommunen er å skape en «aktiv kvar dag» ved å legge til rette for at alle i Hordaland kan være mer aktiv i hver-dagen. Hovedmålet er at innbyggerne i Hordaland skal kunne være aktive etter egne ønsker og forutsetninger på allment til-gjengelige områder i naturen og i anlegg i nærhet til bosted.

planen legger vekt på satsingsområdene:

PARTNERSKAP fOR fOLKEhELSEfylkeskommunen vil inngå forpliktende partnerskap for folke-helse med kommuner og frivillige organisasjoner, samt gjøre de aktive valgene lettere med spesielt fokus på barn og unge. Her legges det spesielt vekt på personer innen psykisk helsevern, ut-viklingshemmede og eldre.

fySISK AKTIvITET, IDRETT OG fRILUfTSLIvidretten skal være en aktiv medspiller i utviklingen av det lokale og regionale partnerskapet for folkehelse. Barn, ungdom og personer med spesielle behov skal få et allsidig aktivitetstilbud

i idretten i Hordaland. Videreutvikling av idrettens hus som re-gionalt kompetansesenter for idrett og legge til rette for at unge lovende idrettsutøvere får utvikle seg i lokalmiljøet/ regionen.

ANLEGG fOR IDRETT OG fRILUfTSLIvanlegg for idrett og friluftsliv skal være tilgjengelig for folk i deres nærmiljø. Videre vil fylkeskommunen redusere etterslepet i det statlige tilskuddet til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet og bidra til en formålstjenlig drift og vedlikehold av idretts- og friluftslivsanlegg.

«Bergen kommune er den største kommunen i Hordaland med 8 ulike bydeler, med ulikt innbyggertall og befolkningsstruktur. dette krever en differensiert anleggsutbygging og gir spesielle utfordringer for Bergen som storby. Bergen har dårlig dekning av anlegg for idrett og friluftsliv i forhold til folketallet» (fylkes-delplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012). fylkesdelplanen beskriver i tillegg konkrete anleggstyper med konkrete føringer for behov. dette vil beskrives nærmere i an-leggskapittelet.

2.3 norges idrettsforBund og olyMPiske og ParalyMPiske koMite

norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (nif) er norges øverste organ for den organiserte idretten, og norges funksjonshemmedes idrettsforbund (nfi) ble oppløst fra og med 31.desember 2007 og det formelle ansvaret for funksjonshemmede i idretten er nå underlagt de 56 særforbun-dene i nif.

i følge idrettspolitisk dokument for tingperioden 2007-2011 er visjonen «idrett for alle». Hovedmålet er en åpen og inkluderende idrett. dette skal oppnås gjennom å gi flere barn og ungdom et bedre tilbud ved å styrke idrettens barnerettigheter og bestem-melser om barneidrett samt prioritere grupper som ikke finner seg godt til rette i idrettslagene, vise respekt for menneskever-det og sikre like muligheter for vekst og utvikling, samt øke det frivillige engasjementet og den lokale verdiskapningen. i tillegg er det lagt stor vekt på at dersom idretten skal løse slike opp-gaver forutsetter det gode økonomiske rammebetingelser. Målet er derfor å arbeide for å øke finansieringen fra det offentlige og sponsorer slik at verdiskapningen gjennom det frivillige virke kan styrkes.

hORDALAND IDRETTSKRETS IDRETTSPOLITIKKHordaland idrettskrets er fellesadministrasjonen for alle idretter i fylket og bygger sin idrettspolitikk rundt idrettspolitisk dokument 2007-2011.

hordaland Idrettskrets vil blant annet arbeide konkret for:

√ En mer aktiv skolehverdag, ved å gi økonomisk støtte til idrettslag som ønsker å bidra med aktivitetstiltak

√ Kurs og utdanning av instruktører i SFO og skole

√ Aktivitetstilbud som er tilpasset egne ønsker, behov og forutsetninger

√ Tilby skoleklasser, idrettslag og andre interesserte, informasjon om idrettens antidopingarbeid, i samarbeid med Antidoping Norge og oppfordre alle idrettslag til å bli med i forebyggingsprogrammet «Rent idrettslag»

√ Å tilby en fellesidrettslig lederutdanning for ungdom

√ Tilrettelegging og formidling av spisskompetanse på toppidrett fra universitet og høgskole, til utøvere, trenere og ledere

√ Utdanne Treningskontakter

22 2. idrettsPolitikk fra ulike PersPektiV

2.4 koMMunale Planer

Flere byrådsavdelinger i kommunen har overlappende interes-ser med hensyn til fysisk aktivitet. En rekke kommunale planer og dokument er tatt hensyn til i arbeidet med Idrettsplanen. De mest sentrale kommunale plandokumentene i denne sammen-heng er:

MODERNISERING Av BERGENSSKOLEN 2007-2016er en av de viktigste planene i forhold til planlagte aktivitetsflater/arealer i tilknytning til utbygging av barnehager og skoler. det sentrale element i forhold til fysisk aktivitet er oppføring av fler-brukshaller fremfor gymsaler i tilknytning til skoler.

LEvEKåRSUNDERSøKELSEN LEvEKåR OG hELSE I BERGEN 2008Bergen kommune ved idrettseksjonen har i en viss grad overlap-pende interesser med helsesektoren, der folkehelse er et sentralt begrep. levekårsundersøkelsen viser til områder i Bergen som har god og dårlig levekårsindeks. fysisk aktivitet som forebyg-gende helsetiltak er i denne sammenheng aktuelt.

fRILUfTSMELDINGENS hANDLINGSPROGRAM 2005- 2009Meldingen setter fokus på friluftslivets betydning og planer for tilrettelegging av friluftsområder og tilgjengelighet i naturen. det vil være naturlig å se på sammenfallende interesser med hensyn til nærmiljøanlegg og turstier i tilknytning til idrettsanlegg.

STRATEGISK NæRINGSPLAN fOR BERGEN 2006-2009 – BERGENSREGIONEN MOT 2020legger vekt på at bergensregionen skal være en verdiskapende og slagkraftig region, ved å være en av de fremste arenaer for kunnskapsbasert nyskaping og kreativitet på satsingsområdene. Planen setter fokus på opplevelsesnæringene kunst, kultur, natur og idrett for regionens egne innbyggere, eksisterende nærings-liv, etablerere og tilreisende.

fOR INKLUDERING OG MANGfOLD, hANDLINGSPLAN MOT DISKRIMINERING Av hOMOfILE, LESBISKE OG BIfILE 2008-2011Planen setter fokus på hvordan Bergen kommune kan bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile og bifile. idrettsor-ganisasjonen i Bergen vil gjennomføre anti-homofobi prosjekter, etter modell av arbeidet mot rasisme i idretten.

fRIvILLIGhETSMELDING LA DE TUSEN BLOMSTER BLOMSTRE 2006Hensikten med meldingen var å samle kunnskapen om frivillig-hetsfeltet i Bergen, og å legge bedre til rette for å stimulere frivillig sektor. Meldingen beskriver endringer og utviklingstrekk og ut-fordringer kommunen har for å utvikle og forbedre samarbeidet mellom Bergen kommune og frivillige organisasjoner. idretten i Bergen beskrives som den klart største frivillige organisasjonen.

STUDENTMELDINGEN «STUDENTEN MOT 2020» 2008setter fokus på områder der kommunen har et ansvar for å legge til rette for at studenter skal rekrutteres til byen, optimalisere stu-dieoppholdet og legge til rette for at de skal bosette seg i byen og bruke kompetansen de har ervervet seg til beste for bergens-regionen. Meldingen setter konkret fokus på studentidretten, og Bergen kommunes bidrag til denne.

SyKKELSTRATEGI fOR BERGEN 2010-2019det overordnede planverket er nasjonal transportplans nasjonale sykkelstrategi. Målet er å tilrettelegge for at syklende i Bergen tredobles.

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2006-2017er veiledende i forhold til reguleringsplaner, infrastruktur og bolig-utbygging, som igjen er et redskap for å kartlegge behov for aktivitets- og anleggsutvikling.

alle kommuner som søker spillemidler må ha en overordnet plan for idretts- og friluftsanlegg. slike planer foreligger i ulikt omfang og form i hver enkelt kommune i bergensregionen.

2.5 andre Planer og dokuMenter

Andre planer og dokumenter som har betydning for feltet idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv:

LANDSLAGET fOR BAD, PARK OG IDRETT som en landsomfattende medlemsorganisasjon, der blant an-net Bergen kommune er medlem, vektlegger i sitt målprogram at aktiviteter i tilknytning til bade-, svømme-, idretts- og frilufts-anlegg har en dokumentert helsegevinst, særlig gjennom sin forebyggende funksjon. det understrekes særlig betydningen av svømmeferdigheter som livbergende ferdighet, idrett og friluftsliv som grunnlag for sosialisering, trivsel og gode oppvekstkår. det fremheves nødvendigheten av å legge til rette for idrett og fri-luftsliv gjennom planlegging, utbygging og drift av idrettsanlegg som en del av samfunnsplanleggingen.

BERGEN REISELIvSSTRATEGIHar som mål å øke antall tilreisende til Bergen, spesielt i kjøpe-sterke segmenter og i lavsesong. Bergen reiselivslag vil bidra til å gi tilreisende positive opplevelser, via produktkoordinering. i til-legg vil en stimulere og styrke medlemsbedriftenes lønnsomhet og konkurranseevne gjennom informasjon og markedsføring av Bergen i inn- og utland.

232. idrettsPolitikk fra ulike PersPektiV

eValuering aV idrettsMeldingen 2000Idrettsmeldingen for Bergen kommune fra 1992, var den første kommunale idrettsmeldingen i Norge, og dannet med det «skole» for andre kommuner og idrettsråd for idé og gjennomføring av Idrettsmeldinger. Idrettsmeldingen fra 1992 har hatt stor betydning for idrettspolitisk fokus på idrett og fysisk aktivitet, og bidro til et løft for feltet som helhet. I dette kapittelet vil det være Idretts-meldingen 2000 som evalueres.

3.

24

25

3.1 HVa er oPPnådd?

et av målene var å øke aktivitetstilbudet til egenorganiserte og nye brukergrupper. aktivitetstilbudet til barn og unge i ferier har økt. en rekke leirer og tiltak har blitt startet opp og videreført.

etter 2000 har følgende tiltak blitt startet opp:

2003: Villmarksleir, 2004: «skidagene» for 4. klassinger i skolene i Bergen, 2005: fun Camp, 2005: idrettsfestivalen. i 2008 deltok rundt 3 200 barn på disse arrangementene og den totale kostnaden i perioden 2003-2008 på disse arrange-mentene har vært på ca. kr. 1,8 mill.

tiltak for utviklingshemmede og flerkulturelle har blitt videreut-viklet. utviklingshemmede har fått et kvalitativt bedre tilbud, med flere tilbud, spesielt for barn, og tilrettelegging for 1:1 bemanning. i 2008 deltok 8 085 utviklingshemmede enten på arrangement eller ukentlig aktivitet i forhold til idrettslag og i regi av fysakenheten. tilsvarende tall for flerkulturelle var 8 485. Budsjett i perioden 2001-2008 har vært på totalt kr. 6,16 mill.

et eksempel på tilbud for andre brukergrupper er tilbud om fysisk aktivitet for overvektige barn og unge. i 2003 ble «stor og sprek prosjektet» startet opp som et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og turn og idrettsforeningen Viking og har utviklet seg positivt fra en deltakelse på rundt 10, til en fast del-takelse på 35 barn og unge fra 6-18 år per 2008. den totale budsjettrammen fra 2003-2008 har vært på kr. 0,77 mill. til dette formålet.

«åpen hall» tilbudet har i perioden 1998-2008 økt. tallet på åpne haller har økt fra 7 haller i 1998 til 16 i 2008. dette er et populært gratis aktivitetstilbud for barn, ungdom og barnefamilier. enkelte åpen hall tiltak er spesielt tilrettelagt også for ungdom på kveldstid. tilbudene finnes i dag i flaktveithallen (åsane bydel), Vikinghallen (Bergenhus bydel), olsvikhallen (laksevåg bydel) og i rollandshallen (åsane bydel). åpen hall hadde i 2008 et besøkstall på 104 066. Budsjettrammen i 2008 var på kr. 1,5 mill.

nærmiljøidrett i Bergen (niB) er et samarbeidsprosjekt mel-lom idrettsrådet i Bergen og idrettseksjonen i Bergen kommune. Målet er å tilrettelegge for at barn og ungdom mellom 6-25 år skal få muligheten til å drive idrett og fysisk aktivitet. idrettslag og andre grupper kan søke på midler for å tilrettelegge for aktivitets-tilbud for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet. niB har i perioden hatt en jevn økning med tanke på antall aktivitetstiltak og deltakelse. i 1998 hadde niB en deltakelse på 105 000, i 2008 var deltakelsen på 326 339, dette utgjør en økning på 311%. nærmiljøidrett i Bergen har i perioden 2004-2008 (kostra tall) hatt en totalkostnad på ca. kr. 16,3 mill.

for å ivareta barn og unges muligheter for å utøve idrett har opprettelsen av et utstyrsdepot i 2001 med forskjellige typer idretts- og aktivitetsutstyr til utlån for barnehager, skoler, institusjoner og frivillige organisasjoner, vært en suksess. i perioden 2001-2008 er det registrert 29 000 utlån. de totale kostna-dene har utgjort kr. 3,04 mill. kostnadene inkluderer internhus-leie, innkjøp, drift og vedlikehold av utstyr.

kompetanseheving for trenere og ledere i utvalgte klubber, har bidratt til å heve nivået i idrettslaget. i alt 15 idrettslag har fått støtte til ansettelse av trenerkoordinatorer i prioriterte idrettslag. 8 av idrettslagene har fått sin støtte gjennom niB, mens 6 av idrettslagene har fått direkte støtte til kompetanseheving for toppidrett og talentutvikling. dette mener Bergen kommune har vært med på å øke kvaliteten på tjenesten som idrettslaget har levert, samt økt medlemskap og utvidet tilbud i enkelte idrettslag. i 2008 ble det tildelt ca. kr. 1,3 mill. til dette formålet.

det er satt i verk flere drift og vedlikeholdstiltak. det driftes i dag flere anlegg med færre ansatte og nye energiøkonomise-rende tiltak er satt i gang. et tiltak er bruk av fjernvarme, hvor en tar hensyn til miljø, fordi avfallet i forbrenningsanleggene omdannes til varme, og benyttes til oppvarming av idrettsanlegg. dette har gitt en reduksjon i belastningen på det offentlige linjenettet. i tillegg har det vært en optimalisering av sd anlegg (sentral driftstyring av idrettsanlegg), samt lysstyring i idrettsanlegg, og nye aggregater i svømmehaller.

flere drifts- og bruksavtaler med idrettslag. i dag eksisterer det 16 slike avtaler, inklusiv Vestlandshallen og iskanten, som er stiftelser. for 2008 utgjorde denne drifts- og bruksstøtten til sammen ca. kr. 7,5 mill.

i perioden 2000-2008 er det blitt en mer effektiv bruk av idrettsanleggene. økte rammeåpningstider gir rom for mer aktivitet. rammeåpningstidene i 2009 er mandag-fredag kl. 16.00-22.00, lørdag kl. 08.00-17.00 og søndag kl. 13.00-22.00. i 10 kommunale idrettshaller har rammeåpningstidene blitt utvidet med en time fra kl. 15.30-22.30. i 2008 var det en total bruk av de kommunale idrettsanleggene på 4 627 000, hvorav utendørs bruk utgjorde 2 915 000, og haller, basseng og is 1 712 000. i 2007 ble det tilført kr. 2,1 mill. for økte ramme-åpningstider i enkelte kommunale idrettsanlegg.

i perioden 2000-2008 har det vært større fokus på planleg-ging og bygging av idrettsanlegg i samarbeid med skole og barne-hage. 4 volleyballhaller (apeltun i fana, krokeide i fana, rådalslien i fana og nygårdslien i laksevåg) og 1 idrettshall (kalandshallen i fana) er etablert i tilknytning til skoler eller barnehager siden 2000, og flere er under planlegging.

i idrettsmeldingen 2000 ble det satt fokus på nærmiljøanlegg, og det har som følge av dette blitt avsatt en årlig budsjettpost til dette. Budsjettposten var i 2008 på kr. 3,3 mill.

i perioden 2004-2008 har Bergen kommunes tilsagn på statlige spillemidler vært ca. kr. 121 mill. dette utgjorde 38 % av Hordalands andel av spillemidlene.

tilskuddskapittelet til idrett og fysisk aktivitet har i perioden 2000-2007 vært på kr. 13 mill. i 2007 ble tilskuddskapittelet styrket med 13 nye millioner og utgjør i 2009 kr. 26 mill. økningen er ment å være en kompensasjon for bortfall av automatinntekter i idrettslagene og å styrke det frivillige arbeidet.

en rekke idrettsanlegg er realisert i perioden fra 2000-2008:

√ Nye kunstgressbaner, alle bydeler, (31 baner i full størrelse og 8 små baner)

√ Vestlandshallen, garderober til Myrdal og Åsane Stadion i Åsane bydel

√ Flaktveithallen i Åsane bydel

√ Ishall, Vestkanten i Laksevåg bydel

√ Garderobebygg Gravdal i Laksevåg bydel

√ Garderobebygg Liland i Fana bydel

√ Kaland idrettshall I Fana bydel

√ Rehabilitering Alvøen idrettspark i Laksevåg bydel

√ Fysak allaktivitetshus, på Slettebakken i Årstad bydel

√ Nymark møteplass, rehabilitering av småbaner med scene og tribune i Årstad bydel

√ Bjarghallen i Fana bydel

√ Vitalitetsenteret i Bergenhus bydel

√ Slåtthaug kunstisbane, nytt islagt innerfelt i Fana bydel

26 3. eValuering aV idrettsMeldingen 2000

3.2 HVa gJenstår?

et behov som ble påpekt i idrettsmeldingen fra 2000, var målet om aktivt å bidra til at flere og større arrangementer og idretts-konferanser skulle legges til Bergen, og tilrettelegge for toppidretts-utvikling i Bergen. det har fra 2000 og frem til i dag vært en rekke nasjonale og noen internasjonale arrangement, og fokuset på toppidrettsutvikling har blitt bedre. Men Bergen bør ha et enda større potensial for større arrangementer og idrettskonferanser, samt profilering og styrking av toppidretten.

Idrettsanlegg som er under planlegging og bygging:

√ Planlegging av Hovedanlegg for svømming og stup på Nygårdstangen, Bergenhus bydel er under prosjektering og forventes ferdigstilt høsten 2012

√ Sentralidrettsanlegg i Arna (fotball og friidrett) ble påbegynt i 2007, og ferdigstilles i 2009

√ Fotballbane på Kringlebotn, i Fana bydel, ferdigstilles 2010

√ Fotballbane på Hordvik, Åsane bydel, reguleringsarbeid pågår, forventes ferdigstilt i 2012

Idrettsanlegg som gjenstår fra Idrettsmeldingen 2000:

√ Kajakkanlegg, Langevann i Åsane bydel

√ Idrettshall Leikvang i Åsane bydel er utsatt for å sees i sammenheng med fremtidig skoleutbygging i området

√ Sykkelanlegg

Visjonen for idrettsmeldingen 2000 var «gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet». Hovedmålet var å «aktivt tilrette-legge, stimulere og utvikle anlegg, aktivitet og tiltak for idrett og annen utfoldelse». evalueringen viser at meldingen har hatt stor gjennomførbarhet og at bredden i tilbudet har økt. en rekke nye idrettsanlegg er oppført, eksempelvis fysak allaktivitetshus og flere aktivitetstiltak i form av ulike fritids- og ferietilbud. i tillegg ble tilskuddskapittelet til idrett og fysisk aktivitet doblet fra kr. 13 mill. til 26 mill. i 2007, noe som har vært et viktig bidrag for å styrke frivilligheten i idrettslagene. tilbakemeldingene og resultatene vist ovenfor viser at «idrettsmeldingen 2000», som politisk og admi-nistrativt styringsverktøy, har fungert godt. noen av idrettsanleg-gene på prioriteringslisten vil bli vurdert på ny i idrettsplanen.

Bergen Turlags Newtoncamp på Vending i Bergsdalen.

Alexander Dale Oen, sølvmedalje på 100 m bryst i OL i Beijing 2008

273. eValuering aV idrettsMeldingen 2000

VisJon og HoVedMål

4.IDRETTSByEN BERGEN – ET STEG fORANBERGEN KOMMUNE vIL TENKE NyTT, væRE OffENSIv, OG TILRETTELEGGE TIL BESTE fOR DEN ORGANISERTE BREDDE- OG TOPPIDRETTEN, DEN EGENORGANISERTE fySISKE AKTIvITETEN OG fySISK AKTIvITET fOR SæR-SKILTE GRUPPER.

28

bergen kommune vil forsterke bergens posisjon som en av nordens mest attraktive idrettsbyer innen 2019 ved å:

√ Tilrettelegge for gode rammebetingelser for idretts- og friluftsorganisasjoner, innen 2011

√ Være Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, innen 2014

√ Tilby moderne, varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg innen 2016

√ Være Norges beste vertskapsby som tiltrekker seg viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftslivs- arrangement, innen 2019

de viktigste målgruppene i den kommunale idrettspolitikken er barn og ungdom. det skal spesielt legges til rette for et variert til-bud innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for barn (6 - 12 år) og ungdom (13 - 19 år). det skal særlig legges vekt på å rekruttere og beholde ungdom.

Innen tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er utfordringen å:

√ Engasjere inaktive barn, unge, voksne og eldre, å tilrettelegge for variasjon og attraktivitet i aktivitetsmangfoldet

√ Sikre nye areal til anleggsutvikling og utvidelse av eksisterende idrettsanlegg

√ Planlegge utbygging av nye idrettsanlegg som del av nye utbyggingsområder

√ Imøtekomme toppidrettens lisenskrav, med betydelig økning i investeringskostnader

√ Møte nye behov for anleggsutbygging i bydelene og byen som helhet

√ Sikre at anlegg og aktivitetsmuligheter kan være et viktig virkemiddel i levekårsutfordringene

√ Legge bedre til rette for privat og annen offentlig måte å finansiere bygging av store kostnadskrevende anlegg ved for eksempel offentlig privat samarbeid (OPS)

√ Legge til rette for talentutvikling og toppidrett

idrettsplanen vil foreslå løsninger på de viktigste utfordringene som Bergen kommune står overfor i planperioden 2010-2019.

29

organisert idrett

5.

30

”all reasons tHat stoP us froM exerCising are exCuses”urho kaleva kekkonen (1900-1986), tidligere finsk president

31

det har vært stabil vekst i medlemstallene for den organiserte idretten i Bergen fra 2000 til 20071. fra tusenårsskiftet har antall ordinære idrettslag økt fra 321 til 3582 idrettslag i 2007. antall medlemmer har økt fra 67 073 til 89 026 i samme periode. dette utgjør en økning i medlemstallet på ca. 33 %. for bedrifts-idretten viser tallene en nedgang på antall lag fra 385 registrerte lag i 2000 til 304 lag i 2007. det er likevel registrert en økning i antall medlemmer i bedriftsidretten fra 18 526 til 23 250 i fra 2000 til 2007. økningen utgjør ca. 25 %. noen få, men store idrettslag står for en vesentlig andel av medlemskapene, og en stor andel av idrettslagene er relativt små (idrett, samfunn og fri-villig organisering, 2007).

eksempler på store idrettslag i Bergen er gneist - ytrebygda bydel, flaktveit - åsane bydel, arna/Bjørnar - arna bydel, Viking tif - Bergenhus bydel, fana il - fana bydel, loddefjord il - laksevåg bydel, fyllingen il - fyllingsdalen bydel og Bergens turnforening - årstad bydel.

en sammenligning mellom de 6 største byene i norge: Bergen, oslo, trondheim, stavanger, kristiansand og tromsø med hen-syn til medlemstallet i forhold til befolkningen, viser at Bergen kommer ut på en 4. plass med 35,9 % av innbyggerne som er medlemmer i idrettslag.

medlemstall i forhold til befolkningstall per 1.1.2008

Befolkning Medlemstall %

oslo 560 484 216 659 38,7

Bergen 247 746 89 026 35,9

trondheim 165 191 73 282 44,4

stavanger 119 586 34 145 28,5

kristiansand 78 919 28 971 36,7

tromsø 65 286 19 807 30,3

en sammenligning med all øvrig fritidsaktivitet i Bergen (korps, kor, speidere, teater m.m) viser at antall medlemskap i idretten, er større enn alle frivillige organisasjoner til sammen. st.meld. nr. 39, 2006-2007, frivillighet for alle, lister idretten som den klart største frivillige bevegelsen i norge, og nif er landets største barne- og ungdomsorganisasjon. i en undersøkelse utført av synovate i 2008, svarte 74 % av de spurte at det er viktig å satse på organisert idrett i Bergen.

idrettsrådet i Bergen er idrettslagenes fellesorgan i kommunen og alle idrettslag som er organisert i norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennom idrettskretsen, og som er underlagt nifs lover og bestemmelser, blir automatisk medlem i idrettsrådet i Bergen. idrettsrådets styre velges på idrettsrådets årsmøte der alle idrettslagene har stemmerett. idrettsrådet er rådgivende organ i forhold til ulike tilskuddsordninger og tilde-ling av treningstid i kommunale idrettsanlegg. Bergen kommune har god erfaring fra samarbeidet med idrettsrådet i Bergen og ser det som viktig å ha et slikt fellesorgan for idretten i Bergen. det vurderes som viktig for idrettsutviklingen i Bergen å videre-føre en slik arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og kommunen og mellom lagene og idrettskretsen.

den formelle dialogen mellom Bergen kommune og idretten i Bergen er i 2009 organisert gjennom samarbeidsutvalget som ble etablert i 2008. det vil være naturlig å trekke friluftslivets organisasjoner inn i samarbeidsutvalget, som tidligere er etablert mellom Bergen kommune og idretten i Bergen.

den frivillige innsatsen som idretten og andre frivillige organisa-sjoner utøver, representerer en grunnleggende egenverdi og gir en god nytteverdi for samfunnet. idretten bidrar til å styrke felles-skapet i lokalmiljøene, og gir innsikt i demokratiske prosesser og er med dette viktige samfunnsaktører og meningsdannere (st.meld. nr. 14, 1999-2000, idrettslivet i endring). frivilligheten i idrettslagene i Bergen er omfattende, men i endring (Hordaland

idrettskrets, handlingsplan 2008 - 2010). det er registrert flere frivillige, men som hver for seg legger ned færre timer enn tidligere, og som i større grad enn tidligere ønsker å arbeide frivillig inn mot selve kjerneaktiviteten.

idrettens omsetning på nasjonalt plan målt i økonomi, verdiskapning og frivillig dugnadsinnsats er i 2007 stipulert til ca. 16 milliarder kroner fordelt på:

√ Spillemidler 1,2 milliarder kroner

√ Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner ca. kr. 480 mill.

√ Tilskudd fra sponsorer ca. kr. 800 mill.

√ Egenfinansiering - kontingenter, lotterier og lignende ca. kr. 6 milliarder

√ Dugnadsinnsatsen er beregnet til ca. kr. 7,5 milliarder omregnet til ca. 24 000 årsverk

for Hordaland er det frivillige arbeidet i idrettslagene stipulert til å være ca. 2 250 årsverk med en anslått verdi på kr. 675 mill. (Hordaland idrettskrets 2008). for Bergen er tallene beregnet til å være henholdsvis 1 250 årsverk frivillig innsats og med en beregnet verdi på kr. 369 mill. (irB-2007).

5.1 idrettens økonoMiske raMMeBetingelser

idrettslagenes inntekter kommer i hovedsak fra egeninnsats, som lotterier, dugnader, medlems- og treningsavgifter. i tillegg henter idrettslagene i varierende grad, støtte fra eksterne samarbeids-partnere og givere. det foreligger ikke en samlet dokumentasjon på omfanget og fordeling av inntektene til idretten i Bergen.

for mange idrettslag i Bergen har bortfallet av automatinntekter medført store utfordringer for å skaffe til veie ny finansiering av klubbenes drift. Hordaland idrettskrets opplyser at idrettslag i Hordaland, årlig mottok rundt kr. 100 mill. de siste årene med automatinntekter. det var midler som kom de idrettslagene som hadde automatavtaler, til gode. overskuddet av fremtidige auto-matinntekter og fordelingen av disse skjer på nasjonalt nivå og prinsippet er at det skal komme alle idrettslag til gode. gjennom bortfall av automatinntektene er det en fare for at idrettslagene må bruke mer tid på inntekstbringende arbeid, fremfor tid til kjerne-virksomhet.

norsk tipping innførte fra 1. januar 2009 «grasrotandelen». Hver enkelt tipper kan velge å gi sin grasrotandel til et idrettslag, der 5% av innsatsen vil tilfalle idrettslaget man støtter. for at lag og organisasjoner skal kunne motta midler, må disse være registrert i frivillighetsregisteret i Brønnøysund.

det pågår i 2009 fortsatt en debatt om frivillige organisasjoner skal få momsfritak eller momskompensasjon. argumentet for momsfritak er at dagens ordning hemmer den frivillige virksom-heten. Bergen kommune vil støtte idrettsorganisasjonens arbeid for å få gjennomslag for dette. Veldedige og allmennyttige institusjoner eller organisasjoner er i 2009 fritatt for å betale arbeidsgiveravgift for lønnsutbetalinger som ikke er knyttet til organisasjonens eventuelle skattepliktige økonomiske virksomhet (næringsvirksomhet). fritak for arbeidsgiveravgift gjelder bare dersom hele organisasjonens totale lønnsutgifter er under kr. 450 000 (kr. 300 000 i 2007) og under kr. 45 000 (kr. 30 000 i 2007) i lønnsutbetalinger per arbeidstaker, med-regnet verdien av fri kost og losji og utbetalte feriepenger.

Bergen kommune har i perioden 2000-2008 fordelt kr. 37 982 000 gjennom tilskuddsordningene Barne- og ung-domsmidler, Husleierefusjon (ved trening i egne eller private lokaler), dugnadsmidler, refusjon av reiseutgifter til handikappede og idrettstipend3. i 2008 ble tilskuddskapittelet økt med 100%, en ramme som ble videreført i budsjettet for 2009. Begrunnelsen for økningen var å styrke frivilligheten og kompensere for deler av bortfallet av automatinntektene.

1 se vedlegg nr. 1, over medlemstall-utviklingen fra 2000-2007 i Bergen2 se vedlegg nr. 2, over idrettslag i Bergen i 2007.3 se vedlegg nr. 3, oversikt tildelinger fra Bergen kommune til Barne- og ungdomsmidler, Husleierefusjon, dugnadsmidler, refusjon reiseutgifter handikappede og idrettstipend.

32 5. organisert idrett

innenfor vedtatte rammeåpningstider er bruken av idrettsanlegg og gymsaler i Bergen, gratis for idretten. Verdien av gratis bruk er beregnet til kr. 73 mill. i 2008. tilsvarende beregninger i 1998 var kr. 35 mill. gratis bruk av idrettsanleggene er et betydelig bidrag fra Bergen kommune til idretten.

gratis bruk for den ordinære organiserte idretten videreføres i planperioden. for å sikre rammene til fremtidig drift av idretts-anlegg, vil Bergen kommune innføre en annen kostnadsfordeling for bedriftsidretten, bruk av anlegg til større idrettsarrangement og bruk som gjennomføres utover den ordinære trenings- og konkurransevirksomheten, eksempelvis inntektsbringende tiltak i regi av idretten og private aktører.

en vurdering som nevnt ovenfor vil inkludere retningslinjer for salg og reklame i og ved idrettsanleggene. en sunn profil skal gjenspeiles i retningslinjene, eksempelvis restriksjoner mot salg av sukkerholdig mat og drikke i kommunale idrettsanlegg, og røykfrihet i kommunale idrettsanlegg og tilliggende områder.

idrettslagene mottar støtte fra de statlige spillemidlene gjennom ordningen lokale aktivitetsmidler (laM)4. denne ordningen ble innført i 2000. 10 prosent av overskuddet fra norsk tipping for-deles gjennom ordningen. summen som hvert idrettsråd har til fordeling beregnes på grunnlag av antall innbyggere i kommunen i aldersgruppen 6 - 19 år. Hensikten er å legge til rette for aktivitet og deltagelse i, og etter initiativ fra, medlemsbaserte foreninger som arbeider for barn og ungdom. staten legger i liten grad føringer på anvendelsen av støtten, utover enkelte overordnede målset-tinger. tilskuddsordningen er ment å understøtte organisasjonens primæraktiviteter. i perioden 2000-2008 har det totalt blitt tildelt kr. 42 906 884 i laM midler til idrettslag i Bergen.

5.2 tilskudd oVer tJenesteoMrådet idrett – generell del

i 2009 har Bergen kommune 11 ulike tilskuddsordninger på tje-nesteområdet idrett som alle idrettslag tilknyttet idrettsrådet i Bergen, kan søke på.

formålet med tilskuddsordningene har vært å stimulere frivillig-heten i idrettslagene, med vekt på ulike aktivitetstiltak for ulike målgrupper som f.eks, barn og ungdom, utviklingshemmede, innvandrere, fysisk funksjonshemmede, utveksling mellom våre vennskapsbyer, stimulering til talenter innenfor ulike idrettsgrener, støtte til større arrangementer og dugnadsarbeid i forhold til vedlikehold på egne anlegg.

Bystyret vedtok i desember 2007 å doble tilskuddene til idretten i Bergen fra kr. 13 mill. til kr. 26 mill. fra og med 2008. Begrun-nelser for styrkingen var å:

√ Styrke frivilligheten

√ Opprettholde idrettslagenes aktivitetstilbud for barn og ungdom

√ Rekruttere og beholde trenere, ledere og andre frivillige

√ Bidra til en åpen og inkluderende idrett

√ Kompensere for delvis bortfall av idrettslagenes automatinntekter

I 2009 har bergen kommune følgende tilskuddsordninger:

√ Bidrag til barne- og ungdomsarbeid kr. 12,27 mill.

√ Dugnadsmidler kr. 0,46 mill.

√ Husleierefusjon ved trening i egne eller private anlegg / lokaler kr. 2,16 mill.

√ Tilskudd til drift av lysløyper kr. 0,15 mill.

√ Idrettsaktivitet funksjonshemmede kr. 0,08 mill.

√ Idrett for utviklingshemmede kr. 0,37 mill.

√ Idrettsaktivitet flerkulturelle kr. 0,19 mill.

√ Bidrag til nye idrettstiltak og uorganisert aktivitet kr. 1,18 mill.

√ Vennskapsbyarrangement kr. 0,1 mill.

√ Idrettsstipend og talentsatsning kr. 1,73 mill.

√ Støtte til større idrettsarrangement i Bergen kr. 0,55 mill.

det gis i tillegg:

√ Grunnstøtte til Idrettsrådet i Bergen (IRB), kr. 0,84 mill.

√ Driftstilskudd til private anlegg basert på avtaler med Bergen kommune. I 2008 utgjorde støtten kr. 2,06 mill.

√ Støtte til idrettens bruk av skolelokaler utover ramme- åpningstider. I 2009 utgjør støtten kr. 0,3 mill.

√ Støtte til brukermedvirkning Olsvikhallen kr. 0,14 mill.

√ Støtte til prosjekter som inngår i Nærmiljøidrett i Bergen (NIB), kr. 3,9 mill. Midlene går til prosjekter i idrettslag, samarbeidsprosjekter på tvers av idrettslag og til aktivitetsrettede tiltak i regi av Bergen kommune, innrettet mot egenorganisert idrett og fysisk aktivitet

√ Støtte til vennskapsutveksling ungdom kr. 0,07 mill.

√ Idrettsleir / kursvirksomhet barn og ungdom kr. 0,18 mill.

det vurderes at tilskuddsordningene gjeldende i 2009, delvis er overlappende og i mindre grad innrettet mot de hovedsatsnings-områder idrettsplanen legger opp til.

Bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv er viktig for å gi innbyggerne i Bergen mulighet til å være fysisk aktive, drive idrett, rekreasjon og ivareta egen helse. det er samtidig en utfor-dring å legge til rette for og utvikle Bergen som vertskapsby på området idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. idretts- og friluftsorga-nisasjonene står sentralt i dette arbeidet. en styrking av deres rammevilkår gjennom tilskudd og gunstige vilkår for bruk av idrettsanlegg, er vesentlige bidrag fra Bergen kommune.

RESULTATMåL

bergen kommune vil legge til rette for følgende tilskudds-områder /-formål innen området fysisk aktivitet, idrett og fri-luftsliv:

Grunnstøtte til Idrettsrådet i Bergen og friluftslivets paraplyor-ganisasjon i Bergen

Støtte til barne-, ungdoms- og breddetiltak innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Toppidrett og talentarbeid

Tilskudd fra Bergen kommune skal understøtte hovedutfor-dringene i den kommunale idrettspolitikken, ved å stimulere til økt aktivitet, både innen barne- og ungdoms-, bredde- og toppidrett

tilskudd til Idrettsrådet i bergen og friluftslivets paraply- organisasjon

tilskuddet innenfor dette formålet skal benyttes til sentrale ar-beidsoppgaver og drift av idrettsrådet i Bergen (irB). det er i 2009 avsatt kr. 840 000 til formålet. irB har som sin viktigste oppgave å være koordinerende organ for sine medlemsorgani-sasjoner som er idrettslag tilsluttet norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. det forutsettes at irB priori-terer sin strategiske og koordinerende rolle overfor idrettslagene. irB utøver også rollen som idrettens rådgivende organ overfor Bergen kommune på tildeling innen de ulike støtteordninger og bruk av kommunale idrettsanlegg. det forventes av Bergen kommune, at irB skal bidra til at idretten kan nå grupper som i dag ikke er aktive.

Bergen og omland friluftsråd (Bof) får grunnstøtte gjennom medlemskontingent fra Bergen kommune ved byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling (grønn etat). i 2008 utgjorde denne kontingenten ca. kr. 3 mill. Bof er ansvarlig for å drifte og vedlikeholde utvalgte friluftsområder i Bergen og omland, i til-legg driver Bof enkelte aktivitetstiltak for barn og ungdom.

4se vedlegg nr. 4 over fordeling av lokale aktivitetsmidler fra 2000-2008.

335. organisert idrett

Bergen turlag fikk fra ovennevnte byrådsavdeling i 2008 grunnstøtte, aktivitetstilskudd, administrasjonsstøtte og støtte til aktiviteter for pensjonister (fra grønn etat). totalt utgjorde dette kr. 219 000,-. Bergen turlag tilbyr et bredt spekter av friluftsakti-viteter for barn, ungdom og voksne.

i tillegg til denne støtten vil det fra Bergen kommune bli åpnet for at friluftsorganisasjoner skal kunne søke om støtte til aktiviteter innen friluftsliv.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Styrke Idrettsrådets rolle som strategisk og koordinerende samarbeidspartner

På tjenesteområdet Idrett åpne for at friluftsorganisasjonene kan søke om støtte via tilskuddsordninger. Det forutsettes at formålet ikke er støtteberettiget fra andre byrådsavdelinger

5.3 Barne- og ungdoMsidrett

Barn og ungdom utgjør den største andelen av medlemskap i bergensidretten, og det er et bredt spekter av idretter som tilbys. fotball er den største idretten både for gutter og jenter i alderen 6-19 år. fotball (14 138) er i 2008 fire ganger større enn nest største idrett for denne aldersgruppen som er håndball (3 743), fulgt av svømming (2 740), gymnastikk og turn (2 660), kamp-sport (1 745), basketball (1 452) og friidrett (1 448), ridning (886), volleyball (625) og ski (403) (alle tall er hentet fra nifs med-lemsregistrering for 2007).

for gutter i aldersgruppen 6-19 år er fotball (9 997) mer enn syv ganger større i utbredelse enn de påfølgende idretter, som er svømming (1 314), kampsport (1 137), håndball (1 115), friidrett (753) og basketball (742).

Blant jentene er det en jevnere tilstrømning til flere idretter. fot-ball er likevel den største idretten også for jenter i norge. i Bergen viser tall fra nif i 2007 at fotball (4 141) er størst for jenter 6-19 år, fulgt av håndball (2 628), gymnastikk og turn (2 228), svøm-ming (1 466), ridning (886), basketball (710), friidrett (695) og kampsport (617).

gjennom ulike undersøkelser utført av nif, synovate med flere trekkes det frem noen hovedgrunner for barn og unges delta-kelse i idrett. disse er:

√ trivsel / ha det gøy

√ å være sammen med venner / felleskap

√ å holde seg i form / helse

det vurderes derfor at idrettslag/-miljøer som klarer å tilrette-legge et tilbud i tråd med disse grunnleggende faktorene, vil stå seg sterkt blant barn og unge i fremtiden.

studier (dr. eli thorild Hellandsjø Bu 2003) viser at miljø- og personforutsetninger som har stor betydning for barn og unges deltakelse i idrett, er:

√ godt samhold i idrettsmiljøet

√ støtte fra personer rundt miljøet

√ orden og struktur rundt utøverne

√ gode rollemodeller

det erfares videre fra idrettslag som har deltatt i program for im-plementering av disse miljø- og personforutsetningene at det gir utøvere som:

√ har lyst til å fortsette

√ stiller opp for hverandre

√ synes det er gøy å komme på trening

√ er sosiale og ikke mobber hverandre

√ er opptatt av fellesskapsprestasjoner

i tillegg viser disse miljøene at trenere, ledere og foreldre er for-nøyde.

dette er kvaliteter som av Bergen kommune vurderes å være sentrale i det videre arbeid med å utvikle barne- og ungdoms-idretten i Bergen.

Helleneset


5.3.1 Barneidrett

Med barneidrett legger Bergen kommune til grunn norsk idretts egen definisjon for barneidrett, der barneidrett defineres som idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

idrett er populært blant barn i Bergen. tall hentet fra idrettens aktivitetsregistrering, viser at de mest populære idrettene for jenter i alderen 6-12 år er:

√ fotball (2 435)

√ gymnastikk og turn (1 896)

√ håndball (1 559)

√ svømming (1 242)

for guttene i samme alder, er de største idrettene:

√ fotball (6 090)

√ svømming (1 106)

√ håndball (739)

√ kampsport (664)

√ friidrett (474)

√ basketball (454)

flere av byens største idrettslag, gir tilbud om organiserte idretts-skoler for barn. det registreres samtidig at særidretter gir paral-lelle tilbud til samme målgruppe og at det er vanskelig å få slike tilbud koordinert i lokalmiljøene. det erfares også fra samarbeidet med idretten at flere idrettslag tilbyr og/eller tilrettelegger idretts-tilbud i skolenes sfo- tid og/eller som egne fritidsordninger. interessen for å utvikle denne type tilbud synes å være økende og begrunnes gjerne med ønsket om å gi barn et bedre idretts-tilbud og sikre idrettslagene bedre økonomi. På samme måte er idrettens organiserte tilbud om kortvarige idrettsskoler i skolenes ferieperioder, økende. eksempler på dette er fotball- og hånd-ballskoler. dette er tilbud som gis utover de tilbud som Bergen kommune selv står for. de kommunale idretts- og friluftsleirene bygger i større grad på allsidighet og tilbys til lavere pris for del-takelse.

nif vedtok i 2007 idrettens barnerettigheter og nye bestem-melser om barneidrett. Bergen kommune ser på disse som gode virkemidler for å utvikle en helhetlig og god idrett på barns pre-misser og vil aktivt understøtte idrettens arbeid på dette området ved å bidra til å sikre:

√ At alle barn inkluderes i idrettslaget uavhengig av ambisjoner og behov

√ Et mangfoldig idrettstilbud uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnets og foreldrenes kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering, fysiske utvikling og funksjonshemming

√ Et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom trenere, ledere og foreldre om tilrettelegging av tilbud og om hvilke verdier som skal prege barneidretten i Bergen

RESULTATMåL

bergen kommune forutsetter som vilkår at:

idrettslag som mottar støtte og / eller benytter kommunale idrettsanlegg, skal kunne dokumentere at virksomheten drives i tråd med ovennevnte grunnlag og vil innarbeide dette som sentrale forutsetninger i fordelingspolitikken på idrettsområdet

5.3.2 ungdoMsidrett

Bergen kommune definerer ungdomsidrett i denne idrettspla-nen til å være idrettsaktiviteter for aldersgruppen fra og med det året de fyller 13 år til og med det året de fyller 19 år.

idrettstilbudet til ungdom, 13-19 år, i Bergen omfatter både tilbud til ungdom som vil satse på en idrettskarriere, og ungdom som på den andre siden ønsker et lavterskeltilbud. Hovedtyngden av idrettstilbudet til aldersgruppen, er likevel et ordinært trenings- og konkurransetilbud i regi av idrettslag. i tillegg til idrettslagene gir kretser, regioner og olympiatoppen Vest ulike supplerende tilbud innen organisert ungdomsidrett.

for jenter i aldersgruppen 13-19 år er fotball (1 706) og håndball (1 069) de to største og de eneste idrettene med mer enn tusen aktive. ridning, volleyball, basketball og gymnastikk & turn følger deretter med aktivitetstall på mellom tre og seks hundre aktive utøvere. for gutter i samme alder troner fotball på toppen med (3 907) en oppslutning som er nesten ti ganger større enn de etterfølgende idrettene kampsport (473), håndball (376), basket-ball (288) og friidrett (279).

idrettstilbudet for unge gutter vurderes på denne bakgrunn som noe smalt og at det er en utfordring for andre idretter å konkur-rere med fotballtilbudet. fotballen har vært flink til å drive virk-somheten differensiert, målrettet, strukturert og fremstår i hoved-sak med åpne og inkluderende tilbud. det er likevel en utfordring at fotball har en slik dominant posisjon og at mange idretter sliter med å bevare en bredde i deltakelsen ved overgangen fra barne-idrett til ungdomsidrett. eksempelvis har flere idretter stor aktivitet blant barn, men er små idretter for ungdom. dette kan skyldes flere forhold. en mulig årsak kan være at tilbudet spisses for mye, en annen at det mangler kompetente trenere og ledere og/eller at organisasjons- og anleggskapasitet ikke er tilstrekkelig for å utvikle et bredere tilbud.

i et samfunn der endringer skjer raskere enn tidligere utfordres også idretten av nye bevegelsesformer og aktivitetstrender. det gir idretten økt konkurranse fra andre miljøer og gir utfordringer for Bergen kommune i forhold til hvilke aktiviteter som bør prio-riteres fremover, eksempelvis i forhold til støtteordninger og til prioritering av hvilke aktiviteter det skal fysisk tilrettelegges for.

et annet fokusområde i planen er kompetanse og opplæring for unge trenere og ledere. På fritidskonferansen i Bergen i 2006, ble det vedtatt å endre vennskapsbyutvekslingen fra å gjelde ungdomsutøvere i 12-14 års alder til å gjelde unge trenere og le-dere fra 18-25 år. den nye ordningen vil tre i kraft fra høsten 2009. Vennskapsbyutvekslingen er ment å gi inspirasjon og motivasjon til egenorganisert og organisert ungdom som ønsker å bli trenere eller ledere. Her skal ungdom kunne hente inspirasjon fra andre byer i skandinavia, i forhold til hvordan det skal jobbes for å motvirke drop-out fra den organiserte idretten og hvordan en kreativt kan få flere ungdommer i fysisk aktivitet.

RESULTATMåL

bergen kommune vil i samarbeid med idretten i bergen:

Vurdere ulike tiltak for å sikre et mer differensiert og variert idrettstilbud for barn og ungdom i Bergen

Vurdere å iverksette tiltak for å styrke aktivitets- og anleggs-situasjonen for flere små og mellomstore idretter slik at barn og ungdom skal få reell mulighet til å velge

Vurdere tiltak overfor idretter som har høy deltakelse av barn, og idretter der det er lav deltakelse av ungdom

Gjennomgå retningslinjer for tildeling av brukstid i idrettsanleggene, for å sikre at nye aktiviteter og behov blir ivaretatt. Dette vil særlig bli vurdert i sammenheng med implementering av nytt bookingsystem


5.4 idrett for Voksne og eldre (Bredde- og MosJonsidrett)

Med idrett for voksne og eldre defineres i idrettsplanen som idrettens organiserte aktivitetstilbud til voksne fra og med det året de fyller 20 år. det organiserte og medlemsbaserte aktivitets-bildet endrer seg noe mellom de ulike aldersgruppene av voksne og eldre. utover tilbudet innen toppidrett og konkurranseidrett på høyt nivå, er det trening og ordinær konkurranseidrett som også dominerer idrettstilbudet for voksne.

i aldersgruppen 19-25 år er fotball fortsatt den største idretten, med dans som nummer to, og kampsport like etter. dette gjelder for gutter og jenter totalt. for jenter er dans den mest populære idrettsgrenen. Håndball og fotball er henholdsvis nummer to og tre i aldersgruppen. for guttene er det fotball som dominerer et-terfulgt av kampsport og dans. det registreres ellers relativt lav deltakelse i det organiserte tilbudet for denne aldersgruppen og deltakelsen avtar oppover i aldersgruppene.

det organiserte idrettstilbudet for voksne opplever sterk konkur-ranse fra private aktører, eksempelvis fra private treningsstudioer. det er særlig kvinner i alderen 25-35 år som velger trenings-sentre. Ved innhenting av informasjon fra byens treningsstudioer var det i 2008 registrert ca 35 000 voksne medlemmer i private treningsstudioer.

enkelte, men få idrettslag gir et modernisert mosjons- og aktivitets-tilbud utover det ordinære breddeidrettstilbudet. det er særlig idrettslag som disponerer egne idrettslokaler som tilrettelegger for alternative trenings- og aktivitetsformer. gode eksempler på dette er turn- og idrettsforeningen Viking i Bergenhus bydel og flaktveit idrettslag i åsane bydel. det erfares også at ulike bredde-idrettsarrangementer, eksempelvis sykkelarrangementer, stoltze-kleiven opp, fana-milen med flere har god oppslutning. dette er eksempler på idrettsarrangementer som Bergen kommune ser positivt på, og som også omtales under idrett og næring.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Styrke den viktige medlemsbaserte aktiviteten som idrettslagene representerer, og det vil være et sentralt grep å få videre-utviklet og fornyet aktivitetstilbudet for voksne i idrettslagenes nedslagsfelt

5.5 idrettens Betydning soM saMfunnsaktør

Bergen kommune ser betydningen av å bidra til å sikre idretten gode rammevilkår slik at idrettslagene kan ha fokus på utvikling av sin kjernevirksomhet som er å tilby medlemmene et godt og variert aktivitetstilbud. idretten peker på tre områder som det er ønskelig å sikre gode rammevilkår for. disse er å:

√ Sikre tilgang til idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet og friluftsliv

√ Sikre idrettslagene en stabil basisfinansiering

√ Sikre rekruttering og utvikling av trenere, ledere og tillitsvalgte

regjeringen la i st.meld.nr. 39, (2006-2007) frivillighet for alle, frem forslag om frivillighetsmilliarden. dette for å sikre de frivillige organisasjonenes inntekter. Viktige formål med stortingsmeldingen var å gi frivillig sektor anerkjennelse og understreke sektorens selvstendighet, og bedre rammebetingelsene. st.meld.nr. 39 frivillighet for alle er den største gjennomgang av frivilligheten noen gang i norge.

selv om antall frivillige er økt, vurderes det som en utfordring for mange idrettslag at det skjer en avskalling/bortfall av tradisjo-nelle ildsjeler, og at idrettslagstilhørigheten ikke synes å være like grunnfestet som tidligere.

det er for den organiserte idretten en stor utfordring å rekruttere trenere, ledere og tillitsvalgte. idretten i Hordaland og Bergen melder om stort behov for et kunnskaps-/kompetanseløft med trenere og ledere som hovedmålgrupper. et kunnskaps-/kom-petanseløft vurderes som et sentralt virkemiddel for å opprett-holde ungdoms deltakelse i organisert idrett. dette understrekes også i en undersøkelse gjort ved institutt for samfunnsforskning (2007).

en annen undersøkelse utført av synovate i Bergen i 2008, viser at det er et potensial i rekrutteringen av trenere, ledere, instruktører og tillitsvalgte. i alt var det totalt 19% som var aktive trenere, ledere, instruktører eller tillitsvalgt, mens 26% kunne tenke seg å være det. Potensialet er størst i den yngste aldersgruppen (under 25 år) der 13% er aktive, mens 46% kunne tenke seg å være aktive. dette understreker behovet for å satse på unge trenere og ledere. idretten har dermed en andel av befolkningen som kunne tenke seg å engasjere seg som trenere og ledere, men som ikke er det. en av utfordringene er å nå fram til denne mål-gruppen.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Stimulere frivilligheten gjennom tilskuddsordninger til barne-, ungdoms- og breddetiltak

Iverksette arbeid med fokus på «ung trener og leder» rekruttering tidlig i planperioden

5.6 godt og rent idrettsMilJø – en inkluderende og åPen idrett

Bergen kommune er positiv til idrettens mål om nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming. likeså er målet om en ærlig og dopingfri idrett et viktig mål både for idretten og samfunnet. en ærlig og dopingfri idrett vurderes til å være et sterkt og positivt bidrag til utvikling av gode oppvekstmiljøer.

idretten har i en årrekke hatt en rekke holdningskampanjer innen forskjellige temaer. Blant noen av temaene kan nevnes rus og tobakk, antidoping, rasisme og idretten mot homo-hets. som et ledd i holdningsskapende arbeid har idretten vedtatt å innføre politiattest for alle som utfører oppgaver som i vesentlig grad innebærer et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige fra 1. januar 2009. Pålegget gjelder uavhengig av om vedkom-mende er ansatt, tar oppdrag eller er frivillig i idretten.

Holdningsskapende arbeid er av vesentlig betydning både innen organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet. i Byrådets til-tredelseserklæring fra 2007 vises det til at: «alkohol er et økende problem blant barn og unge. Holdningsskapende arbeid blant barn og unge må opptrappes og intensiveres. Bergen kommune ønsker også å øke støtten til rusfrie tiltak og arrangement for barn og unge. samtidig bør det i ennå større grad legges til rette for flere rusfrie soner i samfunnet generelt. Prinsippet om rusfri idrett skal være gjeldende i Bergen. Prinsippet om alkolholfrie soner og en alkoholfri idrett i Bergen, bør derfor videreføres».

fra protokoll om bystyrets behandling av Idrettsplanen 22.06.09:

Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av (A) følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp):

«Bystyret ønsker at Bergen kommune i sitt samarbeid med idretten om kompetanseløftet for trenere og ledere retter særskilt oppmerksomhet på å utvikle kvinnelige trenere/ledere og trenere/ledere med flerkulturell bakgrunn.»


idrettslagene spiller en viktig rolle i verdi- og antidopingarbeidet. Her skapes utøverens verdier og holdninger for år fremover. doping er en utfordring i ungdoms- og treningsmiljøer i norge, og ikke bare i internasjonal toppidrett. Bergen kommune har felles interesser med idretten i å utvikle et verdi- og holdningskapende arbeid som grunnlag for all aktivitet i idrettslagene. Bergen kom-mune ønsker derfor å bidra til å gjøre idrettslagene i stand til å være tydelige verdiformidlere for «rene» og gode idrettsmiljøer.

lykkes idrettsorganisasjoner med å utvikle rene og gode idretts-miljøer representerer dette en svært viktig faktor i utviklingen av Bergen som en god by å vokse opp i. undersøkelser om idrett alkohol og tobakk (www.timeout.as), viser at idretten i seg selv kan være en forebyggende arena, ved at idrettsungdom debuterer senere med alkohol og tobakk, og røyker og drikker mindre enn ungdom utenfor organisert idrett. utsatt debut fører til mindre forbruk og skader av alkohol, samt færre helseskader tilknyttet tobakk senere i livet. det er dokumentert at gode idrettsmiljøer slik de er beskrevet foran i dette kapittelet både har en forebyg-gende effekt i forhold til unges bruk av tobakk og alkohol, og på barn og unges deltakelse i organisert idrett.

Prosjektet «rent og godt idrettsmiljø» foreslås på denne bak-grunn iverksatt i planperioden.

det vil bli søkt å skape en brei allianse i arbeidet ved å trekke inn relevante etater og avdelinger i kommunen og ha et tett samar-beid med idretten og antidoping norge!

for prosjektet foreslås det å etablere en prosjektgruppe med representanter fra idretten i Bergen, Bergen kommune, særkretser, Hordaland idrettskrets, politi, næringsliv, helse og skolesektoren. arbeidet forutsettes evaluert fra kompetent forskningsmiljø.

RESULTATMåL

bergen kommune vil sammen med idretts- og friluftsorgani-sasjonene og private aktører:

Vurdere tilbud til grupper som i dag ikke finner seg til rette, eller som ikke klarer å dra nytte av det tilbudet som gis

Samordne, forenkle og spisse de ulike tilskuddsordningene

Være «et steg foran» i arbeidet med å bli den første «rene» kommunen i Norge som velger å sette fokus på antidoping og som aktivt vil arbeide for å utnytte gode idrettsmiljøers poten-sial som forebyggende arena mot rus og tobakk

nye tiltak barne-, ungdoms- og breddeidrett

«Beste praksis», spredning av kunnskap og erfaring gjennom møter, konferanser og seminarer

Iverksette «ung leder og trener»-rekruttering

Idrettsklasser i ungdomsskolen

Iverksette prosjektet «Rent og godt idrettsmiljø»

Utarbeide nytt ordens- og bruksreglement for idrettsanlegg på basis av de føringer som Idrettsplanen 2010 - 2019 gir

Utarbeide og iverksette en felles markeds- og informasjons-profil for alle idrettsanlegg

Tilskudd til barne-, ungdoms- og breddetiltak innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv - fra og med 2010

Barn og ungdom er prioriterte målgrupper for den kommunale politikken for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. gjennom ulike støtteordninger innenfor dette satsningsområde er det et mål å rekruttere og beholde flere i aktivitet i regi av idrettsbevegelsen og friluftslivsorganisasjoner.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Videreføre støtteordingen barne- og ungdomsmidler i planpe-rioden. Støtte skal gis som direkte tilskudd til idrettslagenes og friluftsorganisasjoners medlemsbaserte aktivitet for barn og ungdom 6-19 år. Ordningen skal gjenspeile ungdom som prioritert målgruppe, og idrettslag som driver med allsidige idrettstilbud for barn og ungdom skal tilgodeses. Det er i 2009 avsatt kr. 12,27 mill.

Fra og med 2010 samle tilskuddspostene dugnadsmidler, hus-leierefusjon og tilskudd til drift av lysløyper, til en refusjonsord-ning i 2010. Det vil forenkle søknads- og tildelingsprosessen, samt gi bedre oversikt over tilskudd til enkeltorganisasjoner. Det er i 2009 satt av kr. 2,77 mill.

Tilskuddspostene; idrettsaktivitet funksjonshemmede, idrett for utviklingshemmede og idrettsaktivitet flerkulturelle, innarbei-des fra og med 2010 i FIKS Bergen. Mål, prinsipper og kriterier for arbeidet blir videreført og samordnet under FIKS unik. Det er i 2009 satt av kr. 0,64 mill. til formålet

Videreføre tilskuddsposten «Bidrag til nye idrettstiltak og uor-ganisert aktivitet». Det er en ambisjon å utvikle nyskapende til-tak og prosjekter, og forbedre kvalitet i eksisterende virksomhet. Posten skal være «åpen» og vurderes etter et idretts- og frilufts-faglig skjønn. Målgruppen for ordningen er barn, ungdom, familier og eldre (60+). Idretts- og friluftsorganisasjoner som har særlige satsninger for å øke deltakelse av funksjonshem-mede og bedre kjønnsbalansen blant aktive deltakere, vil bli prioritert. Ordningen skal utformes slik at områdene «nyska-pende friluftsaktivitet i regi av idrettslag og friluftsorganisasjo-ner» ivaretas:

√ Nyskapende aktivitetstiltak, med fokus på lavterskeltilbud for inaktive barn, ungdom og voksne. Tiltakene skal skje i regi av idrettslag og friluftsorganisasjoner hjemmehørende i Bergen

√ Tiltak innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv etter skoletid / SFO tid, som er i regi av idrettslag og friluftsorganisasjoner. Det er i 2009 satt av kr. 1,18 mill. til formålet

Fra og med 2010 etablere en ny tilskuddsordning for ungdom og ungdomsgrupper kalt AVSPARK. Ordningen skal utformes etter ide fra støtteordningen Kjapt Svar som er blitt en suksess på kulturfeltet

Omdøpe støtteordningen vennskapsbyarrangement til arran-gementsstøtte for barne-, ungdoms- og breddeidrett. Det er i 2009 satt av kr. 0,1 mill. Målet er å øke deltakelsen i spesielle arrangementer nasjonalt og internasjonalt, og etablere / videre-utvikle nasjonale og internasjonale arrangementer for mål-gruppen, i Bergen og bergensregionen

Videreføre ordningen med driftstilskudd til private anlegg. Til-skuddene er basert på avtaler mellom Bergen kommune og idrettslag / anleggseier. Det er i 2009 avsatt kr. 2,06 mill. til oppfølging av inngåtte avtaler

Foreslå at drift av Olsvik idrettshall, overføres fra BBS til BKNI i 2010 ved Idrettservice og eksisterende avtaler med idrettslag vedrørende tilsyn vil bli revurdert. Det er i 2009 avsatt kr. 0,14 mill. til formålet

Overføre tilskudd gitt gjennom Nærmiljøidrett i Bergen (NIB), kr. 3 908 700 til satsningsområdet FIKS Bergen under FIKS barn, FIKS ung og FIKS unik fra og med 2010

Overføre tilskudd til vennskapsutveksling ungdom kr. 0,07 mill. til arbeid med «ung trener og leder» fra og med 2010

Overføre støtte til idrettsleir / kursvirksomhet for barn og ung-dom kr. 0,18 mill. i 2009 til FIKS Bergen under FIKS barn, FIKS ung og FIKS unik


BUDSJETTKOSTNAD

I 2009 er det satt av kr. 19,65 mill. til barne, ungdoms- og breddeidrett. Planens tiltak legger opp til en økning på kr. 1,7 mill. i planperioden, til totalt kr. 21,35 mill. i 2019.

5.7 toPPidrett og talentutVikling

Med toppidrett menes det i denne planen utøvere og lag som hevder seg i nasjonal og internasjonal toppidrett. talentutvikling er utøvere som dokumenterer forutsetninger og vilje til å utvikle seg til nasjonal og internasjonal toppidrett.

utøvere som er fra, eller bor i Bergen gjør det godt både på nasjonalt og internasjonalt nivå. i den norske troppen under de olympiske og paralympiske leker i Bejing i 2008, var ti av utøverne fra klubber i Bergen. i en undersøkelse utført av synovate svarer 59% av de spurte at det er viktig å satse på profesjonell idrett. det er derfor viktig å tilby toppidretten tilfredsstillende trenings- og kampforhold slik at utøverne velger å bo og trene i Bergen, og videre få frem gode talenter og rekruttere innen prioriterte idrettsgrener.

den generelle tilbakemeldingen fra idretten i Bergen om talent-utvikling, er at det i Bergen er en rekke utøvere og grupper som holder et høyt prestasjonsnivå frem til 15-16 års alderen. utfor-dringen for disse talentene er å videreutvikle seg i overgangen mellom junior og senior nivå.

for å utvikle fremtidige toppidrettsutøvere vurderes det av Bergen kommune som nødvendig å arbeide målrettet i et langsiktig per-spektiv. en god toppidrett i Bergen vurderes som viktig for byens omdømme, som idrettsby, og setter store krav til gode og stabile rammevilkår.

erfaring fra arbeidet med toppidrett i Bergen, er at de økono-miske forutsetningene for å nå fram, kan være ulike fra idrett til idrett, fra miljø til miljø og fra utøver til utøver. det vil derfor være aktuelt å foreta en økonomisk behovsvurdering ved tildeling av offentlige tilskudd til formålet.

Bergen kommune samarbeider med olympiatoppen Vest-norge (oltV) som er idrettens felles faglige enhet for toppidrett i regionen. i samarbeidet fokuseres det på:

√ Beste praksis

√ Kompetanseutvikling

√ Utvikling av faglige kravspesifikasjoner

√ Kontinuitet, kvalitet og kreativitet

Bergen kommune vil bidra til å videreføre det gode etiske og faglige grunnlaget som oltV har bygget opp på tvers av idretter. det vil forsterke toppidretten som en positiv identitetskaper i Bergen og bergensregionen.

toppidretten i 2009 stiller større krav og kvalitet til de enkelte utøverne. ressursene er ikke uutømmelige og det forslås derfor å begrense ressursspredningen slik at innsatsen settes inn mot prioriterte miljøer, der utøvere og/eller lag kan dokumentere at de har forutsetninger for å hevde seg. idretter som har et klart utviklingspotensial og tiltrekningskraft i markedet blant publikum, media og samarbeidspartnere, vil naturlig inngå i et slikt arbeid.

svømming og stup er helt naturlige satsingsområder innen topp-idrett når hovedanlegg for svømming og stup står ferdig i 2012. dessuten vil Bergen kommune prioritere følgende idretter spesielt: friidrett, håndball, fotball, sykkel, skøyter, volleyball, basketball og i tillegg enkelte kampidretter. alle disse idrettene utenom sykkel, har tilgang til idrettsanlegg i Bergen. utfordringene for sykkel-sporten er å ha sikre anlegg/veier å trene på, samt kostnader ved større arrangementer, som f.eks politivakthold og utbedring av veistandard, jamfør kapittel om idrett og næring. langrenn, alpint og skiskyting må ses i sammenheng med et utstrakt samarbeid med kommuner i Hordaland, som for eksempel Voss kommune.

Mange nye idretter er under utvikling. eksempelvis hevder ut-øvere fra Bergen seg godt innen mindre attraktive idretter, der markedspotensialet er relativt beskjedent både sett i relasjon til medias, publikums og samarbeidspartneres interesse.

en sentralisering av toppsatsning forutsettes fulgt opp med å ut-vikle selvstendige lokale utviklingsmiljøer og det sees på som viktig å få til et godt samarbeid mellom toppidrettsklubber/-miljøer og utviklingsklubber/-miljøer der kompetanseflyt og spredning av beste praksis, sikres. det er også naturlig å se toppidrettsmiljøer innen samme idrett for kvinner og menn i en sammenheng og i et fremtidsperspektiv vil det være naturlig å vurdere sammenslåing av klubber/miljøer og samlokalisering av arenatilbud. det vurderes at dette lar seg gjøre innenfor idrettsorganisasjonens lovverk.

innen satsning på toppidrett og talentutvikling er det en forutsetning for god resultatoppnåelse at en lykkes med å utvikle et tett og godt samarbeid med grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og universitetet i Bergen. en egen ressursgruppe innen topp-idrett / talentarbeid nedsettes for å koordinere dette arbeidet, slik at utøvere og lag fra Bergen, skal gis muligheter til å kvalifisere seg til og hevde seg i nasjonal og internasjonal toppidrett.

RESULTATMåL

bergen kommune vil i samarbeid med oltv:

Utvikle et kompetansenettverk for toppidrett og talentutvikling i Bergen og bergensregionen

Prioritere idretter / miljøer, utøvere og anlegg som skal være ledende i Norge

Gi faglig støtte og bistand til enkeltutøvere og lag som vokser frem utenom utvalgte miljøer

NyE TILTAK

Etablere kompetansenettverk for talentutvikling, toppidrett og utdanning

Tilskudd til Toppidrett og talentutvikling fra og med 2010

Bergen kommune gir i 2009 en grunnstøtte på kr. 200 000 til olympiatoppen Vest som er idrettens faglige koordinerende kompetanseenhet for toppidrett i Bergen og Vestlandsregionen.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Videreføre stipendordning for toppidrett og talentutvikling med de kriterier og økonomiske rammer som lå til grunn for tildeling i 2008

Bergen kommunes idrettsstipend skal være en anerkjennelse av Bergens fremste og mest talentfulle idrettsutøvere, lag, trenere, ledere og dommere. stipendet skal gi mottaker stimulanse og muligheter for videreutvikling i den valgte idrett. Bergen kom-mune delte i 2008 ut 27 stipend fordelt slik:

√ 9 toppidrettsstipend à kr. 40 000,-

√ 9 utviklingsstipend til unge lovende talenter à kr. 20 000,-

√ 2 idrettslagsstipend à kr. 30 000,-

√ 4 stipend til trener-/leder-/dommergruppen à kr. 25 000,-

√ 1 Ildsjelpris à kr. 15 000,-

√ 1 stipend til ung lovende idrettsleder à kr. 10 000,-

√ 1 Fysak prisen à kr. 10 000,-

det skal legges vekt på oppnådde resultater nasjonalt og inter-nasjonalt, utviklingspotensial, idrettslige planer for videre satsing, uttalelser fra trenere, ledere og eventuelt særkrets. de som tildeles stipend skal representere en idrettsklubb hjemmehørende i Bergen. det er i 2009 satt av kr. 730 000 til stipendordningen.


som en del av bystyrets vedtak 17. desember 2007, om å styrke tilskuddet til idrettsorganisasjonen i Bergen med kr. 13 mill. ble det også vedtatt å sette av midler til å styrke og utvikle talentarbeidet i utvalgte idrettslag og miljøer.

dette ble av byrådet i sak nr. 1200708 fulgt opp ved en avsetning på kr. 1,0 mill. til talentutvikling, den såkalte «talentmillionen». Midlene skal i hovedsak gå til kompetanseheving for trenere og ledere, basistrening for ungdomstalenter, direkte støtte til treningssam-linger/ treningsopphold og til idrettslag som søker om utviklings-prosjekter innen talentutvikling. ordningen skal forvaltes av Bergen kommune ved idrettseksjonen i samarbeid med olympiatoppen Vest-norge. det er avsatt kr. 1 000 000 i 2009.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Styrke ordningen med støtte til større idrettsarrangement. Utø-vere og arrangører understreker betydningen av arrange-mentsstøtten. Avsetningen til denne ordningen har gjennom flere år vært for liten i forhold til de behovene søknadsmeng-den viser. Bergen kommune foreslår at tilskuddsposten økes betydelig, og den øvre grensen for å kunne søke bør settes til kr. 0,5 mill. Det er satt av kr. 0,55 mill. i 2009

Videreføre støtteordningen til idrettens bruk av skolelokaler utenom rammeåpningstider. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for at toppidrettsutøvere kan benytte skoler til tre-ning i perioder der skolene er stengt. Ordningen omfatter i stor grad bruk av skolebadene. Det vil være naturlig å vurdere ord-ningen ved den varslede gjennomgangen av fremtidige drifts-modeller for bad og svømmeanlegg

Styrke toppidrettsarbeidet for funksjonshemmede og det for-utsettes at det avsettes nødvendige ressurser til dette. Når det gjelder idrettsstipend og talentmillionen forutsetter Bergen kommune at disse tildeles jevnt mellom kvinner og menn og at utviklingsstipend gis høy prioritet

BUDSJETTKOSTNAD

I 2009 er det satt av kr. 2,48 mill. til satsing på toppidrett. Planens tiltak legger opp til en økning på kr. 0,9 mill. i planperioden, til totalt kr. 3,38 mill. i 2019.


fiks Bergen

6.

40

”tHose wHo tHink tHey HaVe no tiMe for Bodily exerCise will sooner or

later HaVe to find tiMe for illness”edward stanley (1826-1893), tidligere engelsk statsminister

41

fiks Bergen er et samlebegrep på de tiltak som vil gjøres for innbyggere i Bergen som ikke finner seg til rette i den organi-serte idretten og de kommersielle treningssentrene. fiks Bergen har innlemmet ordene fysisk aktivitet, idrett, kompetanse og sunnhet. dette er kjerneområdene for tilrettelegging på idretts-feltet i Bergen kommune. Hver enkelt har ansvar for egen helse, men Bergen kommune vil ved idrettseksjonen bistå og sørge for at det finnes et variert aktivitetstilbud for egenorganisert fysisk aktivitet, ved å tilby aktivitetstilbud for barn, ungdom, voksne, eldre og særskilte grupper. særskilte grupper defineres som utviklings-hemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, barn og ung-dom med overvekt, personer med psykiske lidelser. tiltakene vil skje i regi av idrettslag, friluftsorganisasjoner eller kommunal regi.

fiks Bergen vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene fiks barn (6-12 år), fiks ung (13-25 år), fiks unik (særskilte grupper), fiks livsstil (voksne og eldre) og svøm Bergen (svøm-meopplæring 1.-5. trinn). dette er en videreutvikling av allerede eksisterende tiltak og nye spennende aktiviteter, spesielt for ung-dom.

utviklingstrekkkroppen er fra naturens side skapt for bevegelse, og fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for fysisk og psykisk velvære. regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler. fysisk aktivitet kan fore-bygge risikoen for overvekt, diabetes type 2, hjerte og karsyk-dommer, og flere kreftformer (st.meld. nr. 16, 2002-2003, resept for et sunnere norge). Videre er det godt dokumentert at fysisk aktivitet kan virke forebyggende ved milde og moderate former for depresjon og kronisk tretthetssyndrom. det er også påvist at fysisk aktivitet er et godt alternativ til tradisjonelle behandlings-metoder i forhold til psykiske lidelser (Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, sammen for fysisk aktivitet).

en undersøkelse utført av synovate5 viser at innbyggerne i Bergen beveger seg mer enn landsgjennomsnittet, hvorav 85% driver friluftslivsaktivitet, eller mosjon og fysisk aktivitet inntil 5 ganger eller mer per halvår, i forhold til landsgjennomsnittet på 67%.

dette understøttes også av nasjonale data som viser at for alders-gruppen over 15 år er det stort sett de egenorganiserte aktivitetene som dominerer aktivitetsbildet. de mest populære aktivitetene både blant kvinner og menn er fotturer i skog og mark, sykling, skiturer i skog og fjell og fotturer på fjell og vidde (Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, sammen for fysisk aktivitet).

samtidig viser nasjonale data at det fysiske aktivitetsnivået generelt er lavt, selv om en stor del av befolkningen rapporterer om mer fysisk aktivitet på fritiden i form av organisert eller egenorganisert trening. det generelle aktivitetsnivået i hverdagen har blitt lavere i form av mer stillesittende jobb, mindre fysisk aktivitet i skolen, og transport til og fra fritidsaktiviteter. i tillegg er dataspill og tv-titting konkurrenter og tidsstjelere til den fysiske aktiviteten.

foreldre/ foresattes forhold til fysisk aktivitet og sunt kosthold har betydning for kunnskapen barn og ungdom har på disse områ-dene og forskning viser at foreldres/ foresattes sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, hvor barn av dem med høyest sosioøkonomisk status er mest fysisk aktive (sigmundsson og ingebrigtsen, 2006). dette innebærer blant annet at økonomi spiller en sentral rolle for deltakelse i fysisk ak-tivitet og idrett. Holdningsskapende arbeid vil derfor være et sentralt fokus i planperioden. Bergen kommune vil legge til rette for ulike lavterskeltilbud, der krav til deltakelse og kostnad er lav.

i dagens travle samfunn er opplevelse og gjøremål ofte knyttet til effektivitet. det er ønskelig å få med seg så mye som mulig på kortest mulig tid. friheten og fleksibiliteten til å «komme og gå når man vil» gjør at markedet for egenorganisert fysisk aktivitet som gå- og sykkelturer i skog og mark, samt treningsstudio, får økt oppslutning. dette henger sammen med en individualisering av livsstil i befolkningen generelt. generelt sett er den egenorganiserte fysiske aktiviteten vanskeligere å tallfeste enn den organiserte idretten. alle idrettslag som er organisert i norges idrettsforbund har ansvar for å registrere aktivitet som skjer i idrettslagene. status på den egenorganiserte aktiviteten er ofte basert på spørreundersøkelser eller telling av antall deltakende på eksisterende tilbud. Mange spørreundersøkelser mangler derfor en oversikt over aktiviteten for de under 15 år, da det må innhentes samtykke for at de skal kunne delta i slike undersøkelser.

omfanget av fortjenestebasert virksomhet har de senere årene økt, og nye aktiviteter kommer til. de kommersielle tilbudene i form av treningssentre, behandler den deltakende som en kunde som betaler for en tjeneste, og kan på denne måten være en konkurrent til den frivillige idretten, der den deltagende selv må bidra for å skape det tilbudet som benyttes (st.meld.nr. 14, 1999-2000, idrettslivet i endring). det er et behov for markedsbasert og uforpliktende fysisk aktivitet, men prisen for å være med er varierende, og det vil derfor være viktig å vurdere hvilke tiltak som kan gjøres i forhold til å tilby flere i Bergen et tilbud om fysisk aktivitet. emnet fysisk aktivitet og idrett som produkt, er nærmere omtalt under kapittelet om idrett og næring.

5 synovate har på oppdrag fra Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett undersøkt kultur og idrettsinteresser i befolkningen i Bergensområdet. undersøkelsen ble utført fra 14. februar til 28. mars 2008. 2 500 tilfeldig utvalgte personer i Bergen og 2 500 tilfeldig utvalgte personer fra nabokommu-nene ble bedt om å svare på et spørreskjema per post eller på internett. svarprosenten var på 31 % (1534 respondenter). flere kvinner enn menn har svart og de under 25 år er underrepresentert, mens de over 60 år er overrepresentert.

i resultatet er utvalget vektet for å utlikne skjevheter i forhold til kjønn, alder og det relative styrkeforholdet mellom kommunene.


Pål Hafstad Thorsen (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp):

«Bystyret mener at planene om FIKS Bergen (6.1) er spennende som aktivitetstiltak for barn, ungdom og voksne. Det legges til rette for FIKS barn/ung/unik/livsstil/og Svøm Bergen.

I forbindelse med FIKS Bergen lyder det følgende i Idrettsplanen: fIks bergen vil være varemerket for bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene fIks barn (6-12 år), fIks ung (13-25 år), fIks unik (særskilte grupper), fIks livsstil (voksne og eldre) og svøm bergen (svømmeopplæring 1.-5. trinn).

Videre: «bergen kommune ser nye behov for aktivitetstiltak og vil i større grad bringe inn en kreativ nytenkning på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. for å imøtekomme noen av behovene vil bergen kommune legge til rette for at det finnes et alternativ til de kommersielle tilbudene, og for de som ikke finner seg til rette i den tradisjonelle organiserte idretten.»

Bystyret foreslår at byrådet vurderer å starte opp en byomfattende FIKS frivillighetssentral, som et supplement og en mulighet for å samle nok mannskap og frivillige til å gjennomføre alle de spennende planene og prosjektene i FIKS Bergen.

En frivillighetssentral utløser betydelige statlige midler, sammen med minimum 40% lokal finansiering av driften. En slik sentral kan bli et lokalt kraftsenter for FIKS Bergen.»

42 6. fiks Bergen

6.1 fiks Bergen: fysisk aktiVitet, idrett, koMPetanse og sunnHet

Bergen kommune ser nye behov for aktivitetstiltak og vil i større grad bringe inn en kreativ nytenkning på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. for å imøtekomme noen av behovene vil Bergen kommune legge til rette for at det finnes et alternativ til de kommersielle til-budene, og for de som ikke finner seg til rette i den tradisjonelle organiserte idretten. Bergen kommune vil foreslå tiltak for økt fysisk aktivitet for flere aldersgrupper. dette søkes løst gjennom fiks Bergen. området skal settes i en ny kontekst og bryte med tradisjonelle skillelinjer, og favne om flere i Bergen. Barrierene for å drive fysisk aktivitet skal senkes og føre til en sunnere by. fiks Bergen vil bestå av tiltak som enten vil skje i kommunal regi ved Bkni fysakenheten, eller frivillig regi i form av idrettslag eller fri-luftsorganisasjoner.

Bergen kommune vil ha et særlig fokus på spennende og utradi-sjonelle aktiviteter for ungdom. i tillegg vil det legges til rette for et større og mer variert tilbud for barn. Med enkle grep skal også de gruppene som ikke har vært høyt prioritert tidligere, voksne og eldre, få et bedre tilbud. Bergen kommune vil i større grad tilrettelegge for mangfold, ved å fokusere på grupper som har andre forutsetninger og behov (utviklingshemmede, fysisk funk-sjonshemmede, flerkulturelle, personer med psykiske lidelser og overvektige barn og ungdom).

det vil med utgangspunkt i en idrettspolitisk profil prioriteres føl-gende satsingsområder fra og med 2010:

√ FIKS barn

√ FIKS ung

√ FIKS unik

√ FIKS livsstil

√ Svøm Bergen

nærmiljøidrett i Bergen (niB) er en tilskuddsordning på kr. 3,9 mill. i 2009, som Bergen kommune og idrettsrådet i Bergen (irB) samarbeider om. det ytes tilskudd til barn og ungdom 6-25 år med formål å drive idrett og fysisk aktivitet. ordningen retter seg spesielt inn mot inaktive barn og ungdom og inkluderer både organisert og egenorganisert fysisk aktivitet. det ytes til-skudd til nyskapende aktivitet for barn og ungdom som faller utenom de ordinære idrettstilbudene. det vektlegges at aktiviteten er et lavterskeltilbud, med vekt på allsidighet, regelmessighet og samarbeid.

i tillegg samarbeides det om den statlige ordningen «tilskudd til inkludering i idrettslag» som idrettsrådet i Bergen forvalter på vegne av norges idrettsforbund. niB-midlene og «tilskudd til inkludering i idrettslag» har blitt forvaltet i en sammenheng, hvilket har gitt større fleksibilitet i saksbehandlingen og styrket idretts-lagenes mulighet for økt samfunnsengasjement.

for at den samlede innsatsen for barn og ungdom skal styrkes er det viktig å ha en klar og entydig organisering. den fremtidige organiseringen av niB bør derfor sees i sammenheng med de utfordringer og mål Bergen kommune har i forhold til å realisere fiks Bergen.

RESULTATMåL

For bedre å synliggjøre Bergen kommunes tiltak på disse om-rådene og en samkjøring av tiltak rettet spesielt mot ungdom, foreslås det at ressurser og forvaltningsansvar overføres til resultatenheten Fysak fra og med 2010. Videre foreslås det at Åpen hall skilles ut som et eget tiltak

For å få til forbedringer på området fysisk aktivitet og folkehelse, bør alle kommunale forvaltninger og frivillige organisasjoner, arbeide sammen. Det foreslås derfor å opprette et tverrsektorielt prosjekt med en arbeidsgruppe for å koordinere innsats og sikre at kunnskap og erfaringer, blir ivaretatt i planlegging av byens fysiske rammer og i gjennomføring av tiltak. Prosjektet bør være en spleiselagsmodell og må ha som formål å bedre Bergen kommunes samlede innsats på feltet

Vurdere å starte opp en byomfattende FIKS frivillighetssentral, som et supplement og en mulighet for å samle nok mannskap og frivillige til å gjennomføre alle de spennende planene og pro-sjektene i FIKS Bergen

6.1.1 fiks Barn (6-12 år)

fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for den fysiske, psykiske og sosiale utviklingen til barn og unge (Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, sammen for fysisk aktivitet). til tross for barns naturlige behov for fysisk aktivitet, viser forskning at det fysiske aktivitetsnivået hos barn har blitt lavere og den fysiske yteevnen har blitt svekket. fysisk inaktivitet i barndommen viser seg å fortsette i voksenlivet. det er derfor viktig å satse på regel-messig fysisk aktivitet i et helsefremmende og forebyggende perspektiv.

det er et behov for å tilrettelegge for barn som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten eller som ønsker et uforpliktende aktivitetstilbud som fokuserer på allsidighet og variasjon.

Bergen kommune har som sitt primære mål å få flest mulig barn fysisk aktive. for å få til dette må det settes inn tiltak der barna er. Både barnehage og skole står sentralt som arenaer for fysisk ut-foldelse for barn og unge, og skolen er den arenaen som i ut-gangspunktet når alle barn. det foreslås å tilby kunnskap og er-faring mellom idrettslag og skole, ved å opprette den fysiske skolesekken etter modell av den kulturelle skolesekken under navnet fiks skolesekk.

en slik skolesekk vil kunne tilby elever i grunnskolen en introduksjon til ulike varianter av fysisk aktivitet og idrett. i Bergen er det store muligheter for å tilrettelegge aktiviteter i idrettsanlegg og i friluft for barn og unge med det mangfold av anlegg, fjell og fjorder som finnes. det vil derfor være naturlig at slike arenaer benyttes.

fiks skolesekk vil kunne inneholde ulike elementer som:

√ aktivitetsdager med fokus på friluftsliv

√ presentasjon av ulike idrettsgrener

√ aktivitetsdager og idrettsarrangement for skoler og familier

√ presentasjon og tilbud på aktiviteter i Bergen


Pål Hafstad Thorsen (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp):

«Idrettsplanen for Bergen kommune 2010 – 2019 peker på en del gode og viktige tiltak hvor man ser på det nære samspillet mellom en aktiv fritid og god helse for bergenserne.Bystyret mener at det i et folkehelseperspektiv må legges til grunn at ernæring, livsstil og fysisk aktivitet er viktig i helsefremmende og forebyggende arbeid. Samtidig som at idrett er en viktig faktor, og mulighetene for at det er fritt frem for en aktiv fritid for alle – så må det utarbeides planer som knytter ernæring- og livsstils-rådgivning sammen med mulighetene som Idrettsplanen for Bergen kommune gir til å ta grep for en bedre folkehelse.

Bystyret ønsker derfor at det som et ledd i kompetanseheving for frivillige, trenere og ledere som er knyttet til idrettsbeve-gelsen i Bergen, skal legges til rette for et tilbud om skolering i helsefremmende arbeid. Med fokus på folkehelsen, for kompetanseheving innen kunnskapen om (- strategier som kan) brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid.»

436. fiks Bergen

i 2009 arrangeres det blant annet skidager for 4. trinn i Bergens-skolen. dette kan inngå i skolesekken som et tilbud til skolene. idrettshaller og utendørs aktivitetsarealer kan i større grad benyttes på dagtid. ordningen med utlån av idrettsutstyr er med på å gi skoler, idrettslag og frivillige organisasjoner mulighet til å låne utstyr til de som ikke har eget utstyr. i tillegg eksisterer det en rekke aktivitetstilbud for barn og unge i ferie og fritid. et eksempel på dette er åpen Hall, som nå eksisterer i 16 av byens idrettshaller. åpen hall er et gratis tilbud i helgene som er spesielt tilrettelagt for barn og barnefamilier, der idrettshallene er utstyrt med for-skjellige typer aktivitetsutstyr. åpen hall er et enkelt, uforpliktende aktivitetstilbud for barn og barnefamilier, som primært har vært lagt til helger og ferier. På dagtid i tidspunktet mellom kl. 14.30-16.00 er noen idrettshaller og utendørs aktivitetsarealer ledig for bruk, da den organiserte idretten ikke har begynt treningen. dette tidspunktet vil kunne benyttes til åpen hall-konseptet.

det arrangeres også idrettsleirer i 9 kommunale idrettshaller, og friluftsleirer som Villmarksleir og fun Camp som arrangeres på eget leirsted. dette er et godt tilbud til familier som velger å til-bringe ferien i Bergen. aktivitetene skal preges av allsidighet og variasjon og det vil bli vurdert støtte til idrettslag som kan legge opp til varierte og allsidige aktivitetstilbud for barn i ferie og fritid.

det vil også bli økt fokus på aktivitetstiltak innrettet mot familier. Ved å utvikle idrettsparker, som inneholder flere typer idrettsanlegg, vil en tilrettelegging for ulike arrangement mot familier kunne gi tilbud om variert fysisk aktivitet til flere aldersgrupper. for nærmere beskrivelse om idrettsparker, se kapittel 8 om anleggsutvikling.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Nå ut med informasjon til barn som ikke driver med fysisk aktivitet på fritiden

Skape aktivitetstilbud som fenger

EKSISTERENDE TILTAK

Idretts- og aktivitetsleirer i feriene

Åpen hall for barn i helg og ferie

Utstyrsordning med utlån av idretts- og friluftslivsutstyr til skoler, idrettslag og andre frivillige organisasjoner

NyE TILTAK

Åpne idrettsanlegg etter skoletid (kl. 14.30-16.00)

Byovergripende familiearrangement

Arrangere aktivitetsdager i samarbeid med skoler og idrettslag, med økt fokus på aktivitet innen friluftsliv

6.1.2 fiks ung (13-25 år)

dagens ungdom stiller større krav til å kunne «shoppe» ulike ak-tivitetstilbud. dette stiller større krav til den organiserte idretten og det offentlige for tilrettelegging av nye aktiviteter. ungdom i dag har en rekke valgmuligheter på fritiden og ønsker flere opp-levelser per tidsenhet, og kalles gjerne «zappe»-generasjonen. noen av årsakene til at ungdommen velger seg bort fra den or-ganiserte idretten er at idretten ikke klarer å innfri forventningene til ungdommen eller motsatt; de forventningene idretten har til ungdommene. eksempler på dette er negative forhold i laget, dårlige trenere og ledere, konkurransepress, for dårlige tilbud og at det ikke er gøy lenger. det positive er at over halvparten av de som velger bort den organiserte idretten fortsetter å være fysisk aktive (idrett, samfunn og frivillig organisering, 2007). det vil fokuseres på større selvbestemmelse ved at ungdommen selv skal ta initiativ til egen aktivitet og at ungdom i større grad skal engasjere ungdom. På den måte kan ungdom få større innflytelse og være en inspirasjon for hverandre.

for at en tilrettelegging for ungdom skal bli best mulig er det viktig å vite hva ungdommen ønsker. i en undersøkelse gjennomført i 20086 om ungdom og rusmidler ble det undersøkt en rekke forhold rundt ungdommers meninger om eget nærmiljø. Både gutter og jenter mente at bedre treningsanlegg ute, idrettshall og trenings-studio var svært viktig av nye tiltak. i gjennomsnitt svarte 63 % av ungdommene at dette er tilbud som er ’svært viktig’ for dem. nest etter idrettsanlegg er steder hvor ungdom kan holde til, som ungdomshus, ungdomskafé eller fritidsklubb viktig for de unge. undersøkelsen viste ingen store forskjeller på hvilke tiltak jenter eller gutter mener er viktige eller ikke.

fysak7 allaktivitetshus på slettebakken i bydel årstad har prøvd å kombinere både aktivitetsflater og møteplasstenkningen. Bygget består av en stor skatehall, og 3 treningssaler + sandvolleyball-baner ute, og ivaretar mye av det ungdommen ønsker i undersø-kelsen. inne er det internettcafé og sofagruppe med tV. Profilen til fysak er å tilby nye spennende og utradisjonelle aktivitetstilbud som fenger ungdom og i tillegg få flere jenter til å drive aktivitet. ungdommer kan komme på egenhånd for å drive aktivitet og hallen har i dag enkelte faste aktivitetstilbud for barn, ungdom og barnefamilier, samt noe organisert idrett og ledig tid der ung-dommer selv kan booke inn sin aktivitet. i 2008 hadde fysak et besøkstall på 60 000. allaktivitetshuset skal være i kontinuerlig utvikling når det gjelder barn og ungdoms behov for egenorga-nisert aktivitet. resultatenheten fysak skal også tilrettelegge for byovergripende aktiviteter og aktiviteter for særskilte grupper. fysaks popularitet i dag skyldes blant annet at det er gratis bruk, gode åpningstider og at ungdom har et møtested å komme til uten for mye organisering, lover og regler.

Bergen kommune ønsker å benytte aktivitetskoordinatorer for å skape aktiviteter for egenorganisert ungdom i nærmiljøet. i leve-kårsundersøkelsen ble det pekt på enkelte områder, der levekårs-indeksen er dårlig. områder med høyest indeks for opphoping av ulemper er Breistein, flaktveit, Mjølkeråen, slettebakken, ytre arna, nordre fyllingen, olsvik, laksevåg, solheim nord og loddefjord. det vil derfor være naturlig å vurdere tiltak i disse områdene. for i større grad å engasjere ungdommer til å lage sin egen aktivitet, vil tiltaket «Bydelskampen» settes i gang. dette vil være en idrettskonkurranse mellom ungdom fra de ulike byde-lene i Bergen. Videre vil det vurderes premiering av idrettslag som setter i gang varierte aktivitetstilbud. åpen hall for ungdom eksisterer i 2009 i Vikinghallen, flaktveithallen, olsvikhallen og rollandshallen på kveldstid i helger.

Bergen kommune ser også et behov for en fleksibel tilskudds-ordning som gjør at ungdom kan søke på midler til å skape sin egen aktivitet, under navnet «avspark». det er i hovedsak små beløp som skal hjelpe enkeltungdommer eller idrettslag i gang med en aktivitet eller happening. tilsvarende ordning eksisterer på seksjon for kultur, under navnet «kjapt svar».

Bergen har 4 vennskapsbyer på idrettsområdet: gøteborg, århus, turku og reykjavik.

en vennskapsbyutveksling med fokus på inspirasjon og motivasjon til egenorganisert og organisert ungdom som ønsker å bli trenere eller ledere, er et satsingsområde både på organisert og egenor-ganisert idrett. Her skal ungdom kunne utveksle erfaringer og hente inspirasjon fra andre byer, i forhold til temaer som drop-out fra den organiserte idretten og hvordan en kreativt kan få flere ungdommer i fysisk aktivitet.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Utarbeide konsepter for idrettsarenaer som tilfredsstiller ung-doms behov for nye aktivitetstrender

6 stiftelsen Bergensklinikkene har i 2008 på oppdrag fra byrådsavdeling for helse og omsorg gjennomført en undersøkelse om ungdom og rusmidler. i undersøkelsen ble det undersøkt en rekke forhold, blant annet ungdom-mers meninger om nærmiljøet. På spørsmål om «dersom det skulle starte opp et nytt tiltak for ungdom i din by-del, hva ønsker du deg?» ble det listet opp en rekke tiltak som ungdommene ble bedt om å krysse av for, som «svært viktig», «litt viktig» og «ikke viktig».

7 det nye fysak-bygget på slettebakken ble åpnet 1. oktober 2007. fysak-bygget er et resultat av at idrettsetaten vant en idèkonkurranse om aktivitetsbygg for barn og ungdom utlyst fra kulturde-partementet i desember 2001. Bergen kommune utarbeidet et ideforslag som inkluderte skate-, sand- og kampsport i et større allsidig konsept. aktivitetsan-legget skulle blant annet legges til rette for sambruk mellom organisert og egenorganisert aktivitet og kunne til-passes nye aktiviteter og trender.

44 6. fiks Bergen

EKSISTERENDE TILTAK

Åpen hall for ungdom (13-18 år) i helger og ettermiddager

Kompetanse og opplæringsprogram / vennskapsbyutveksling for unge trenere og ledere

NyE TILTAK

X3M Youth til nye bydeler med fokus på spennings- og utradi-sjonelle aktiviteter for ungdom

Idrettsfaglig aktivitetskoordinator/ leder som skal skape aktivitet i nærmiljøet for ungdom

Bydelskampen for ungdom

«Avspark»: tilskuddsordning til ungdom eller ungdomsgrupper

6.1.3 fiks unik

fiks unik handler om å tilrettelegge for fysisk aktivitet for men-nesker som av ulike grunner har en ekstra utfordring når det gjelder fysisk aktivitet, enten det er fysisk, psykisk eller kulturelt betinget. dette gjelder utviklingshemmede og fysisk funksjons-hemmede, flerkulturelle, personer med psykiske lidelser og overvektige barn og ungdom. tiltakene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes forutsetninger, samtidig som det skal leg-ges til rette for at det skaper en tilhørighet i et sosialt fellesskap. sentralt i utformingen vil være brukermedvirkning.

RESULTATMåL

bergen kommune ønsker:

I større grad å skape flere uformelle møteplasser for fysisk aktivitet og legge til rette for fysisk aktivitet med utgangspunkt i brukerens behov og ressurser

6.1.3.1 flerkulturelle

språk, arbeid og utdanning er viktige redskap for å integrere innvandrere inn i det norske samfunnet, men aktiv fritid kan også være med på å knytte bånd til norske verdier og felleskap. idrettens integrasjonspolitikk har vært vellykket med hensyn til å integrere gutter inn i idrettslagene. i 2002 var 45% av gutter med norske foreldre med i idrettslag, mot 39% av gutter med innvandrer-bakgrunn. for jentene var 37% med norske foreldre med i idrettslag, mot bare 11% av jentene med ikke-vestlig bakgrunn. det er på bakgrunn av dette naturlig å vurdere tilrettelegging for jenter spesielt.

i følge Bergen kommunes befolkningsstatistikk, bodde det i 2008, 13 420 ikke-vestlige innvandrere i Bergen. 61% bor i Bergenhus, laksevåg, og årstad bydel.

Bergen kommune har i 2009 samarbeid med idrettslag, der hovedfokuset er tilrettelegging av idrettslig aktivitet og inklude-ring av flerkulturelle i ordinære idrettslag. for idretten har det lenge vært viktig å trekke med flere unge fra etniske minoriteter. som tidligere nevnt er nifs inkluderingsmidler til for å stimulere til økt aktivitet for flerkulturelle. i 2008 fikk prosjektet 1,7 mill. kr. fra kultur og kirkedepartementet.

erfaringer viser at det i fremtiden må brukes ressurser på å jobbe direkte i feltet for å motivere, og drive oppsøkende virksomhet på individnivå. da vil en kunne få direkte kontakt med målgrup-pen og deretter kunne tilpasse aktivitetene etter hvilke behov og utfordringer hvert enkelt individ har for å kunne utøve idrettslig aktivitet i et idrettslag. det ønskes derfor å videreføre prosjektet «street motivator» hvor det systematisk skal jobbes på individnivå, for å rekruttere nye medlemmer til idretten. i tillegg til å rekruttere flerkulturelle inn i idrettslagene, vil det også være et behov for å fokusere på egenorganiserte aktiviteter for flerkulturelle i nær-miljøet.

Aktivitetsdag i Vestlandshallen i 2007.

456. fiks Bergen

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Rekruttere flere flerkulturelle inn i idrettslagene med spesielt fokus på jenter

Etablere samarbeidsstrukturer og rutiner mellom skoler og of-fentlige etater, idrettslag og innvandrermiljøer for å samkjøre tiltak mot innvandrer jenter og gutter

NyTT TILTAK

Utvikle idrettsaktiviteter i nærmiljøet for integrering av innvan-drerjenter og gutter i bydelene

6.1.3.2 utViklingsHeMMede

Bergen kommune ved fysakenheten tilrettelegger i 2009, 14 aktiviteter ukentlig. eksempler på aktiviteter er fotball, håndball, boccia, svømming med mer. Ca 24% benytter seg av ukentlig aktivitet. det arrangeres rundt 50 ulike arrangementer som enten er en del av et seriesystem, turneringer, kamper eller turer og til-rettelagte aktiviteter sommer og vinterstid. gjennom ulike arran-gement antas at ca 80% av de registrerte brukere benytter seg av ett eller flere idrettstilbud. likevel favner tiltakene bare deler av gruppen.

det er derfor et behov for å fokusere mer på de brukerne som ikke faller inn under de eksisterende aktivitetene som er i dag. utviklingshemmede er en sammensatt gruppe og det kreves et tettere samarbeid med kompetanseenhetene for psykisk utviklings-hemmede, de ulike kulturkontorene, lokale idrettslag og skoler som har elever med spesielle behov i Bergen. Behovet for en samordning er viktig for at en i felleskap kan skape de beste for-utsetninger for kommunal tjenesteproduksjon for målgruppen. Bergen kommune vil ha fokus på varierte og frie aktiviteter og vil se på muligheten for å tilrettelegge med ulike typer idrettsutstyr i enkelte idrettshaller.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Se Bergen i et mer helhetlig perspektiv, med et tettere samar-beid med de instanser som produserer tjenester til denne mål-gruppen

EKSISTERENDE TILTAK

Idrettsarrangement

NyE TILTAK

Styrke tilretteleggingen for brukere med et stort hjelpebehov, som brukere med 1-1 bemanning, autister med psykisk utvi-klingshemming og multihandikappede

Flere idrettstilbud for målgruppen

Talentarbeid for aldersgruppen 12-25 år

Kompetanseheving til trenere for målgruppen

6.1.3.3 fysisk funksJonsHeMMede

særforbundene har fra 1. januar 2008 tatt ansvar for å tilrette-legge idrettsaktiviteter for funksjonshemmede. i 2009 er ca. 10 idrettslag aktive på tilrettelegging for fysisk aktivitet for fysisk funksjonshemmede innen Bergen kommune. idrettslagene er positive til inkludering, men trenger veiledning og hjelp i den praktiske tilretteleggingen. det er behov for utvidet samarbeid med idrettslag for inkludering.

forskning viser at funksjonshemmede har utformet et eget verdi-syn på sitt forhold til idretten. idrett er først og fremst en måte å styrke identitet og kontroll over eget liv på. selvrealisering er viktig, og idrettsaktivitetene må tilpasses ulike funksjonshemminger slik at det blir meningsfullt for den enkelte å delta.

Mange har oppfatninger om at det er vanskelig å tilrettelegge for funksjonshemmede i idrettslagene, men ofte er det små justerin-ger som skal til. det er derfor viktig å føre dialog med flere idrettslag og fysisk funksjonshemmede for inkludering mot mål-gruppen.

konkrete eksempler på god integrering er Vestkantsvømmerne som praktiserer full integrering. alpingruppen i loddefjord il er også et eksempel på god integrering.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Kartlegge hvor de funksjonshemmede befinner seg

Skape et engasjement og motivasjon til deltakelse i den organi-serte idretten

EKSISTERENDE TILTAK

Samarbeid med idrettslag for tilrettelegging for fysisk funksjons-hemmede

NyE TILTAK

Kjøp av treningstid/treningsutstyr

Treningskontakter

Fokus på universell utforming av anlegg, se også kapittel om idrett, næring og miljø

6.1.3.4 Barn og ungdoM Med oVerVekt

en indikator på vektøkningen som har skjedd de siste ti årene er at andelen overvektige 8. klassinger i norge har økt fra 7,5% i 1993 til 11,5% i 2000 (Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009). det er ingen grunn til å tro den generelle nedgangen i fysisk aktivitet på nasjonalt nivå avviker mye fra aktivitetsbildet i Bergen.

erfaring viser at dersom man får tak i de overvektige er den største jobben å beholde dem. det trengs derfor stor grad av oppfølging på dette feltet. Per dags dato er det ikke opplysninger om hvor mange eller hvilke aldersgrupper som trenger særskilt tilrette-legging. en slik kartlegging vil derfor bli et prioritert område i planperioden.

i 2009 tilrettelegges det for regelmessig aktiviteter hele året for overvektige. stor og sprek prosjektet er et aktivitetstilbud til over-vektige barn og unge mellom 6-18 år. Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune idrettseksjonen og turn- og idretts-foreningen Viking som startet i 2003. Prosjektet har som mål å skape en følelse av mestring og glede over å bevege seg. del-takerne får tilbud om ukentlig trening i Vikinghallen, samt infor-masjon om sunt kosthold. i tillegg arrangeres det hytteturer og andre sosiale begivenheter.

stor og sprek prosjektet har potensial til å kunne overføres til andre deler av byen, med en videreutvikling og videreføring av kompetansen som er bygd opp gjennom dette prosjektet.

Ved eventuell etablering i andre bydeler er kompetanseoverfø-ring fra eksisterende tilbud viktig. det er også ønskelig å evaluere eksisterende tilbud, for å fange opp områder eller utfordringer, slik at prosjektet kan styrkes ytterligere.

46 6. fiks Bergen

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Komme i kontakt med, og motivere disse barna og ungdom-mene til å delta i fysisk aktivitet

TILTAK

«Stor og sprek» aktivitetsprosjekt for overvektige barn og ung-dom videreutvikles

6.1.3.5 Personer Med Psykiske lidelser

Personer med psykiske lidelser er en sammensatt gruppe som består av forskjellige grader av psykiske lidelser. det er vanskelig å anslå hvor stor en slik gruppe er, og hvilke aldersgrupper og kjønn som trenger tilrettelagt aktivitet. tiltakene bør derfor favne vidt.

fysisk aktivitet som behandlingsmetode har vært benyttet ved enkelte psykiatriske institusjoner og rusinstitusjoner i flere år. god fysisk helse er med på å styrke den psykiske helsen.

fysisk aktivitet gir positive effekter som blant annet (Brosjyre tre-ningskontakter, Hordaland idrettskrets):

√ bedre livskvalitet

√ bedre selvbilde og selvtillit

√ sosialt fellesskap

√ økt følelse av mestring

√ bedre sosial funksjon

√ bedre søvn

√ mindre angst og depresjon

√ mindre bruk av rusmidler og demper abstinens

det vil fokuseres på spennende og utfordrende opplevelser og aktiviteter som er enkle og morsomme.

tidligere hadde idrettseksjonen et aktivitetstilbud kalt dagtrim-men som hadde en målsetting om å gi et aktivitetstilbud på dagtid i et forebyggende og rehabiliterende perspektiv. tilbudet gjaldt for personer som ønsket mosjon på dagtid, som for eksempel: arbeidssøkende, turnusarbeidere, hjemmeværende, eldre, inn-vandrere og grupper innen psykiatri, geriatri, rusmiddelomsorg osv. til tross for gode tilbakemeldinger gikk dette ut på grunn av økonomiske årsaker. i 2009 har Bergen kommune ved idrett-seksjonen ingen særskilt tilrettelagt fysisk aktivitet, for denne gruppen.

Hordaland idrettskrets treningskontaktordning er en ordning som skal bidra til tilpasset fysisk aktivitet for mennesker med spesielle behov. ordningen er et samarbeid med stiftelsen Bergensklinik-kene og Helse Bergen. dette gjelder særlig mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. og som tidligere nevnt kan ordningen brukes i forhold til fysisk funksjonshemmede. det vil være viktig å styrke samarbeidet med byrådsavdeling for helse og omsorg. det vurderes å opprette en tverrsektoriell ressurs-gruppe i forbindelse med dette arbeidet.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Nå frem med informasjon og kartlegge i hvilken grad og på hvilken måte det skal tilrettelegges

NyE TILTAK

Tilrettelegge idretts- og spenningsaktiviteter

Treningskontakter

6.1.4 fiks liVsstil (Voksne og eldre)

friluftsliv har en særstilling som fritidsaktivitet hos byens befolkning. i en undersøkelse utført av synovate i 2008 mener 80% av de spurte at det er viktig å satse på friluftsliv. i samme undersøkelse svarte 53% at de bruker byfjellene halvårlig eller oftere.

etterspørselen etter arrangerte gåturer, skiturer, klatreturer etc. har økt de senere år og det har også oppstått en større tendens til organisering innen friluftslivet. Positive tiltak for tilreisende og egne innbyggere kan være arrangerte gåturer med gåguider og idrettslag som stiller egen hytte til disposisjon for mosjonister. friluftsorganisasjonene i Bergen har som frivillig organisasjon signalisert et ønske om et tettere samarbeid med Bergen kommune.

i planperioden vil derfor Bergen kommune knytte sterkere bånd til de frivillige friluftsorganisasjonene og idrettslagene som har gode tiltak i forhold til friluftsliv for Bergens befolkning.

de frivillige organisasjonene bør derfor spille en sentral rolle når det gjelder å legge til rette for og ta i bruk naturen. naturen bør være en viktig arena for både store og små hvis den brukes på den rette måten. et eksempel på dette er at over 8 000 men-nesker gjennomførte 7- og 4-fjellsturen i 2008 i regi av Bergen turlag. stoltzekleiven er også en av byens mest brukte «trenings-anlegg» med sin vakre utsikt og krevende oppstigning. Mulighetene er mange og allsidige. sjøen er også en sentral arena for vannaktivi-tet, og fritidsfiske betyr mye som friluftsaktivitet i hele Hordaland.

Bergen kommunes friluftsarealer forvaltes i dag av Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling ved grønn etat. i dette ligger det også sikring av arealer til friluftsformål innenfor kommunegrensen.

Hos voksne og eldre foregår ofte den fysiske aktiviteten på egenhånd. de dominerende aktivitetene er gjerne gåturer i skog og mark, sykling, skiturer i skog og fjell og fotturer på fjell og vidde (Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, sammen for fysisk aktivitet).

fysisk aktivitet i ulike former er et godt virkemiddel for en bedre og sunnere alderdom. for eldre er det å kunne utvikle og vedlike-holde muskelstyrke viktig for en god livskvalitet. eldre mennesker kan ha større problem med å være mobile, og tilbud i regi av idretten og treningssentre kan være vanskelig å komme seg til. tilbud i nærmiljøet vil derfor bli prioritert. det vil være nødvendig å etablere et nettverk som kan ivareta aktivitetstilbud i nærmiljøet.

i 2009 eksisterer det få tilbud om fysisk aktivitet for voksne og eldre i kommunale idrettsanlegg. Bergen kommune vil derfor se på alternativer til egenorganisert fysisk aktivitet som ikke nødvendigvis knyttes opp mot den kommersielle og medlemsbaserte aktiviteten.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Oppnevne en arbeidsgruppe med representanter fra byråds-avdeling for kultur, næring og idrett og byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling for å sikre en bedre samkjøring når det gjelder fysisk tilrettelegging av friluftsområder. Det vurderes å utarbeide egne tilskuddsordninger for idretts- og friluftsorga-nisasjoner som tilrettelegger for fysisk aktivitet i friluft

Tilrettelegge for tilbud som kan passe for flere aldersgrupper

NyE TILTAK

Lavterskeltilbud «den daglige dose» i ulike bydeler med fokus på en time fysisk aktivitet daglig

Prosjektkoordinator

Tilskudd til friluftsorganisasjoner og idrettslag som tilrettelegger for fysisk aktivitet i friluft

Tverrsektorielt samarbeid, på statlig og kommunalt nivå vil være viktig slik at tilbudet til brukerne blir enda bedre og tydeligere

476. fiks Bergen

6.1.5 sVøM Bergen

nyere forskning viser at svømmeferdighetene til barn og unge i norge ikke er tilfredsstillende. svømmeopplæringen foregår i grunnskolen og i form av svømmekurs initiert av svømmeklub-bene på ettermiddag/ fritid. en undersøkelse utført av opinion i desember 2007 viste at nær halvparten av de som underviser i svømming er allmennlærere uten fordypning eller tilleggsopp-læring. for 7 av 10 skoler er det kommunen som arrangerer kurs i livredning for lærere. større skoler sender i større grad lærere på kurs i livredning til andre arrangører enn kommunen. Mer enn 4 av 10 skoler har ikke livredning og/eller førstehjelp som en del av svømmeundervisningen. flere skoleledere savner et metodisk opplegg og veiledning, samt kriterier og kompetansemål for svømmedyktighet. en opplevelse av lite midler og tid er også vesentlig.

svøm Bergen skal være et systematisert kompetanse og svømme-opplæringsprogram for barn i skolen. et slikt opplæringsprogram vil måtte utarbeides i et tett samarbeid med svømmeidretten. dette opplæringsprogrammet vil tilbys skoler som har et behov eller ønske om en tettere oppfølging og kursing i forhold til svømmeopplæring. På denne måten kan svømmesporten utvikles, og opplæring og helse vil kunne være et viktig innhold i svømme-hallene, både mot skole, idrett og publikum på fritiden. Bergen kommune vil foreslå ulike tiltak for å utvikle, vedlikeholde og bedre svømmeferdighetene. for å få gjennomført svøm Bergen kreves det et utstrakt samarbeid med skole. en nærmere utredning på hvordan dette skal organiseres vil ses i sammenheng med det nye hovedanlegget for svømming og stup på nygårdstangen.

svømmeopplæringen fra skole til skole kan variere, og utfordrin-gene går på:

√ Transport

√ Kompetanse og oppfølging av svømmeferdighetene før og etter gjennomføring av svømmekurs

√ Svømmebassengene i Bergen er koordinert fra flere avdelinger og en forvaltning og koordinering av tid og bruk er derfor viktig

RESULTATMåL

bergen kommune ønsker å:

Utvikle et eget svømmeopplæringsprogram for barn mellom 1. - 5. trinn

NyE TILTAK

Utarbeide svømmeopplæringsprogram i samarbeid med svøm-meidretten, der alle barn innen 5. trinn skal kunne svømme, samt kunne grunnleggende selvbergingsferdigheter

Gjennomføring svømmeopplæringsprogram i samarbeid med Byrådsavdeling for barnehage og skole og svømmeidretten

Kompetanseheving for instruktører

for hele fiks Bergen kreves det en nærmere utredning på hvordan oppgaver skal organiseres og løses. kartlegging og markedsføring vil være en naturlig del av alle satsingsområdene.

BUDSJETTKOSTNAD

For allerede eksisterende tiltak, (som fra 2010 går under FIKS Bergen) er det satt av kr. 3,3 millioner i 2009. For å gjennom-føre FIKS Bergen vil det kreve en økning på kr. 6,1 mill. i plan-perioden til totalt kr. 9,4 mill. i 2019.

6.1.6 fellestiltak for fiks Bergen og organisert idrett

markedsføring / annonsering

en bredere markedsføring og annonsering er viktig for å kunne nå ut med informasjon til de målgrupper som søkes nådd, både når det gjelder organisert og egenorganisert fysisk aktivitet. for en best mulig tilrettelegging er det nødvendig å kartlegge om-fang og behov for aktivitetstilbud blant befolkningen i Bergen, med et særlig fokus på barn og ungdom.

det vil derfor være hensiktsmessig å ha en egen post til slikt arbeid.

forsknings- og utredningsarbeid

Ved utforming av idrettspolitikk er det en forutsetning at informasjon og dokumentasjon om ulike felter innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er av nyere dato. en sterkere tilknytning mot fagmiljøene på høgskole og universitet på disse feltene er derfor viktig fremover. i tillegg er det viktig å ha midler som kan benyttes til utredning for Bergen spesielt, slik at aktivitetsbildet i Bergen tolkes mest mulig riktig.

friluftsliv

inaktivitet er av Helsedirektoratet definert som en av de største trusler mot folkehelsen, og dermed også en vesentlig utfordring for helsevesenet. inaktivitet skaper dårlig helse som igjen forsterker inaktivitet. nordmenn lever lenger, men svekket helse kombinert med høyere levealder vil medføre dramatiske økninger i helse-kostnadene.

Bergen turlag er Vestlandets største friluftsorganisasjon med over 22 000 medlemmer (des. 2008), hvorav ca 17 500 er bosatt i Bergen kommune. organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet turistforeningen for Bergen By og stift. Bergen turlag er tilknyttet den norske turistforening (dnt). foreningens formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og natur-vennlig friluftsliv. naturvern er også et viktig arbeidsområde.

tilskudd friluftstiltak

det foreslås å opprette en tilskuddordning for friluftsaktiviteter for alle aldersgrupper.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Styrke markedsføringen på idrettsfeltet

Knytte sterkere kontakt med fagmiljøer i Bergen på idrettsfeltet

Styrke forvaltingen og drifting av Byfjellene

Sikre vern av Byfjellene og bynære friluftsområder

Øke samarbeidet mellom Idrettseksjonen og Grønn etat i for-hold til støtte til friluftstiltak og Bergen Turlag sine aktiviteter

Øke støtten til synliggjøring av de muligheter som ligger for friluftsliv i Bergen kommune og stimulering til økt bruk av fri-luftsområdene i Bergen

BUDSJETTKOSTNAD

Fellestiltak for FIKS Bergen og organisert idrett der støtte til Idrettsrådet i Bergen inngår, utgjør kr. 0,84 mill. i 2009. Det legges opp til en økning på kr. 0,4 mill. i planperioden, til totalt kr. 1,24 mill. i 2019.

48 6. fiks Bergen

496. fiks Bergen

50

idrett, nÆring og MilJø

7.

”i’Ve Missed More tHan 9,000 sHots in My Career. i’Ve lost alMost 300 gaMes. 26 tiMes i’Ve Been trusted to

take tHe gaMe winning sHot and Missed. i’Ve failed oVer and oVer and oVer again in My life and tHat

is wHy i suCCeed.”Michael Jeffrey Jordan (f. 1963), tidligere amerikansk basketballspiller

51

i dette kapittelet omtales seks områder med betydning for utvikling av området. disse er:

√ Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som selvstendig produkt for nærings- og idrettsutvikling

√ Idrettsturisme

√ Bergen og bergensregionen som vertskapsområde

√ Idretts- og friluftsorganisasjoner som arbeidsmarked

√ Toppidrett og næring

√ Idrettsanlegg og næring

RESULTATMåL

bergen kommune ønsker:

Å bidra til et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og myndighetene og derved utvikle arbeids- og innsatsområdene idrett og næring. Det vil også bli vurdert bruk av ulike virkemidler for å stimulere til en vekst på området

NyTT TILTAK

Skape årlige nasjonale og regionale møteplasser for erfarings- og kunnskapsspredning om idrett og næring

7.1 idrett, fysisk aktiVitet og friluftsliV soM selVstendig Produkt for nÆrings- og idrettsutVikling

det er en kjensgjerning at attraktive tilbud innen idrett, fysisk ak-tivitet og friluftsliv vil kunne gi grunnlag for økt trivsel, tilflytting og næringsutvikling. dette underbygges blant annet av den ameri-kanske samfunnsforskeren richard florida som har påpekt at:

«de kreative sentrene har en tendens til å være vår tids økono-miske vinnere. De kreative sentrene lykkes fordi kreative men-nesker ønsker å bo der. Bedriftene følger så menneskene, eller blir startet av dem».

kvalitet og tilgjengelighet til tilbudene gir økt oppslutning og skaper grunnlag for videre vekst og utvikling av et fremtidig aktivitetstilbud. idretten, kommunen og næringsinteresser står overfor ulike ut-fordringer, og samarbeid vil kunne være av stor betydning for alle parter.

det vurderes at utvikling av aktivitetstilbud innen idrett, fysisk ak-tivitet og friluftsliv, vil kreve økt innslag av næringsmessig tenk-ning for å nå frem til flere og nye målgrupper med aktivitetstilbud. det kan gi bedre aktivitetstilbud for befolkningen, økt grunnlag for lokalt medlemsbasert virke, og gi næringsmessige gevinster.

utvikling av aktivitetstilbud i idrettslag a la tif Viking sitt nye trenings-konsept, samarbeidet mellom Bergen kommune og private tre-ningssentre (nautilusmodellen i sentralbadet og i åstveithallen) og private treningsstudio er alle gode eksempler på hvordan kvalitet i tilbudet, kan gi bedre oppslutning. det kan genere økte inntekter for idretten, styrke kommunens driftsinntekter og utvikle næringsvirksomhet i byen.

idretts- og friluftsaktiviteter er populære i seg selv, men for at or-ganisasjonene skal ivareta og utvikle dette til flere og nye mål-grupper, bør tilbudene videreutvikles og skreddersys etter mål-gruppenes behov. kvalitet og tilgjengelighet vil være sentrale stikkord. nyskapende tilbud innen idrett, fysisk aktivitet og frilufts-liv vil i en slik kontekst, kunne gi foreninger nytt liv, nye inntekter og flere kompetente medarbeidere.

i et slikt utviklingsperspektiv blir det viktig å se på samarbeidsmu-ligheter og finne en naturlig grenseoppgang mellom den med-lemsbaserte idrettsaktiviteten og næringsutvikling. å finne nye grenseoppganger som kan ivareta det offentlige regelverket for næringslivskonkurranse og foreningslivets eget regelverk blir avgjørende for å videreutvikle dette området.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Stimulere til aktivitets- og produktutvikling innen idrett og næring

Utvikle ulike bruksprofiler for barn, ungdom, voksne og familier ved idrettsparker i Bergen gjennom konsept og anleggsutvikling

NyE TILTAK

Legge forholdene til rette for at idrettslag og «idrettsgründere» får bedre tilgang til nettverk, kompetanse og kapital for å utvikle konkrete prosjekter

Samarbeid med idrettslag og friluftsorganisasjoner for å bedre tilbudet for fysisk aktivitet i tilknytning til sjø, fjell og natur i Ber-gen og bergensregionen. Idretts- og friluftsorganisasjoner kan benytte tilskuddsordning til nyskapende tiltak under organisert idrett, til formålet

7.2 idrettsturisMe

Bergen har et stort turistpotensial, og lever godt på sitt rykte som: «gateway to the fjords, Bryggen som world Heritage site og det faktum at byen var en av europas største cruisehavner med 231 skipsanløp og 199 000 passasjerer i 2007. i følge tall fra Bergen reiselivslag har og Bergen en økning på 25% i antall gjeste-døgn frem til og med 2007. Byen besøkes årlig av et stort antall internasjonale turister fra usa, Japan, tyskland og storbritannia. Videre er sør-europa (spania, frankrike og italia), nederland, russland, kina og korea, godt representert i tillegg til norges skandinaviske vennskapsland, danmark og sverige. reiselivet utfordres til å utvikle et bredt spekter av opplevelser og tilbud slik at oppholdet i Bergen og bergensregionen blir mest mulig positivt.

Mye tyder på at fremtidens turister ikke bare vil se, men selv opp-leve aktiviteter i naturen. Byfjellene og Bergen som inngangsport til fjellheimen i Hordaland og sogn og fjordane utgjør således et potensial for økt fokus på idrettsturisme. det samme utgjør nær-heten til sjø. det finnes flere eksempler på hvordan hoteller og reiselivsbedrifter tilbyr «pakker» som inkluderer elementer av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv sammen med mer tradisjonelle reiselivsprodukter. det finnes og flere gode eksempler på hvordan idrettsforeninger etablerer aktivitetstilbud som «selges» til turister i form av eventsopplegg, eksempelvis njørd sitt havkajakktilbud, turlagenes aktivitetstilbud i fjellheimen, kommunens bade- og is-tilbud.

i Bergen og bergensregionen vil et samarbeid mellom reiselivs-næringen, organisasjonene, kommunene og fylkeskommunen kunne gi positive effekter eksempelvis ved å utnytte forenings-hytter, kart, skiløyper, bade-, vannsport- og alpinanlegg.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Være positiv til initiativer for å utvikle idrettsturisme i Bergen og bergensregionen. Samarbeid på tvers av ulike aktører vil bli prioritert

Ta initiativ til å vurdere ulike former for selskapsdannelser for å utvikle næring knyttet til ekstremsport, vannsport, friluftsliv, ski, ballidretter med mer

NyTT TILTAK

Vurdere ulike former for etablerings- og tilskuddsordninger for slik virksomhet. Det vil alternativt vurderes å etablere en prosjekt-gruppe med ulike aktører for å utvikle fellestiltak og handlings-program for en slik virksomhet

52 7. idrett, nÆring og MilJø

7.3 Bergen og Bergensregionen soM VertskaPsoMråde

regjeringens reiselivsstrategi viser at turisme og reiseliv utgjør en stor økonomisk sektor i verden. arrangementer og opplevelser er blitt en viktig del av destinasjoners turistportefølje. dette under-strekes ved den satsning som mange gjør for å tiltrekke seg store nasjonale og internasjonale arrangementer. idrettsarrangementer fører både til økte besøkstall og til en større kjennskap til destina-sjonen i markedet. spesielt er dette tilfellet ved store arrange-menter.

rapporter fra store internasjonale begivenheter viser at idretts-arrangementer kan gi store økonomiske ringvirkninger. det gjelder i stor grad både direkte og indirekte forbruk fra deltakere og publikum, og offentlige og private investeringer. i tillegg kommer medieoppmerksomhet, en styrking av identitet, det vil si stolthet til et sted, økt involvering i sport og tilgang på ny idrettslig infra-struktur. Mange land og byer satser derfor ressurser for å tiltrekke seg idrettsarrangementer. eksempler på dette er göteborg, århus, Manchester, liverpool, trondheim og oslo.

i et historisk perspektiv har Bergen allerede et godt ettermæle som arrangementsby for store begivenheter. Byen var europeisk kulturhovedstad i 2000, tall ships races i 1993, 2001 og 2008, vertsby for Melodi grand Prix i 1986, Bergen Bislett games i 2004 og erfaringer med mange store fotball- og hånd-ballarrangementer. i tillegg er byen kjent for sine internasjonale festspill i mai/ juni og mange andre arrangementer som Bergens-fest, Bergen internasjonale filmfestival, og nordiske Mediedager.

til tross for dette aktivitetsmangfold er det uttalt at:

Bergen og bergensregionen har et stort, ikke utnyttet potensial, som vertskapsområde for større og mindre arrangementer, stevner, konferanser og seminarer innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, gjennom hele året. det gjelder både å tiltrekke seg toppidretts- og breddeidrettsarrangementer, utvikling av eksisterende og skape nye lokalt initierte arrangementer.

det er en ambisjon å styrke arbeidet med å tilrettelegge for at Bergen sikres flere nasjonale og internasjonale idrettsarrange-menter. et tiltak som vurderes er å opprette «Bergen sport events» og kanskje som et samarbeidsprosjekt mellom aktører i regionen. utredningen kan bli sett i sammenheng med tilsvarende innen kultur- og næringsfeltet. det kan vise seg hensiktsmessig for å gjøre Bergen til en sterkere aktør, og som en mer attraktiv vertskapsby.

Bergen kommune ser følgende forhold som sentrale på området:

√ Utøvere fra Bergen, regionen og Norge må være gode nok til å hevde seg i nasjonal og internasjonal toppidrett

√ Idrettsanleggene må ha kvalitet og kapasitet som tilfredsstiller krav for nasjonal og internasjonal idrett for arrangementer innen toppidrett, barne- og ungdoms- og breddeidrett

√ Idrettsledere må inneha nødvendig nasjonal og internasjonal kompetanse

√ Ressurser, infrastruktur, politisk vilje og kompetanse som kreves for å tiltrekkes nasjonale og internasjonale arrangement

det er stor konkurranse om å arrangere og tiltrekke seg arrange-menter og events. i arbeidet vil konkurransesituasjonen vurderes og det bør føres dialog med særforbundene i norge for å identi-fisere hvilke anlegg Bergen har i 2009, som kan utnyttes til na-sjonale og internasjonale arrangementer.

fotballforbundene i norge og sverige, vil søke om å arrangere eM i fotball i 2016. Bergen er en potensiell vertskapsby i denne sammenheng. dersom Bergen sitt kandidatur opprettholdes i en søknad vil det kreve et omfattende utredningsarbeid i samarbeid med ulike aktører lokalt, regionalt og nasjonalt. dersom norge og sverige ikke blir tildelt mesterskapet i 2016, kan det bli aktuelt å søke om å få tildelt mesterskapet i 2020.

innovasjon norge har et utstrakt samarbeid med blant annet Bergen reiselivslag, og det vil være viktig å få utviklet denne samarbeidsrelasjonen enda bedre for å oppnå gode resultater i arbeidet med å få profilert Bergen som en attraktiv idrettsby.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Arbeide strategisk med å utvikle Bergen som vertskapsby, der det vil bli lagt opp til partnerskap med lokale og regionale nærings-interesser, salgsorganisasjoner, regionale og nasjonale myndig-heter og idretts- og friluftsorganisasjoner

NyE TILTAK

Utarbeide felles strategi med andre aktører for å få store ar-rangementer til Bergen og bergensregionen

Etablere prosjektet «Bergen Sport Events» i samarbeid med andre for å bistå arrangør i prosess fra søknad til gjennomføring

European Team Championship 1st League, Fana stadion 19.-20. juni 2009. Norge endte på 3. plass og kvalifiserte seg til superligaen i 2010.

537. idrett, nÆring og MilJø

7.4 idretts- og friluftsorganisasJoner soM arBeidsMarked

det er registrert at antall ansatte i idretten øker både lokalt, regionalt og sentralt. det gjelder både i topp- og breddeidrett. organisa-sjonene ansetter daglige ledere, sportskoordinatorer, sports- direktører, trenere, instruktører og markedskonsulenter etc. spesielt i større idrettslag, -grupper, og toppidrettsrelatert virksomhet registreres det en slik utvikling. krav til kvalitet i tilbud gir etter-spørsel etter kvalifisert personell i virksomheten. denne utviklingen er på mange måter positiv både for prestasjons- og breddeidretten. svømmemiljøet i Bergen kan til en viss grad sees i sammenheng med profesjonaliseringen på trener/ instruktørsiden.

innen toppidretten for øvrig er kravene til profesjonalitet blitt så store at idrettsorganisasjoner i større grad utvikles til «små og mellomstore bedrifter». den samme utviklingen registreres i barne-, ungdoms- og breddeidretten der ambisjoner og krav til kvalitet og god tilrettelegging øker behovet for ansatte. den beskrevne utvikling er positiv sett i relasjon til det store antall ungdommer som i dag utdannes innen idrett. Mange høyskoler og universitet tilbyr utdanning på ulike nivåer og behov for arbeidsplasser er stigende for å møte det antall som er under utdanning. dette er en ny kompetanse som vil være viktig for Bergen å sikre seg.

Bergen kommune ser positivt på at det etableres arbeidsplasser i idretts- og friluftsorganisasjonene.

NyTT TILTAK

Tilrettelegge i samarbeid med organisasjonene, for kompetanse- og organisasjonsutvikling for å styrke idrettslagenes posisjon som arbeidsgivere

7.5 toPPidretten og Markedet

nrk, tV2, Ba og Bt og internett bruker mye tid og ressurser på idrett og sport. for bedriftene og vertskommuner i dette markedet, medfører det arbeidsplasser og nye skatteinntekter. Media- selskapene satser stort på idrett som marked. konkurransen er stor og gir grunnlag for ulike mediebedrifters vilje til å satse og ekspandere. internasjonalt er det stor konkurranse om å sikre seg rettigheter til idrettsarrangementer. de største arrangementene som olympiske leker, eM og VM i fotball generer alle enorme inntekter knyttet til arrangementene. for pressede kommersielle og lisensfinansierte tv-kanaler som tV 2 og nrk er nyheten slående. sammenlignet med ol i 2006 og 2008 har prisen steget 43%, for å skaffe seg rettighetene til et slikt arrangement. i usa var det den amerikanske tv-kanalen nBC som sikret seg rettig-hetene til lekene i 2010 og 2012. det var fem kanaler som var interesserte i rettighetene. til slutt ble prisen det amerikanske tv-nettverket måtte ut med nærmere 18 milliarder kroner.

i Bergen er sportsklubben Brann i en særstilling gjennom den store veksten fotballnæringen har hatt de siste årene. Bak sk Brann er markedet annerledes. Mange idretter og miljøer sliter med å oppnå medias lys og velger å kjøpe seg tid og plass i medienes produkter. eksempelvis måtte arrangørene av sykkel nM betale kr. 315 000 til nrk for reportasje fra nM i sykkel i Bergen i 2008.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Tilrettelegge for økt synlighet og profilering av toppidretten i Bergen

TILTAK

Profileringstiltak i samarbeid med utøvere og arrangører. Be-nytte eksisterende ressurser i Bergen kommune og støtteord-ning til idrettsarrangement

Utarbeide et konsept for en idrettsgalla Vest i samarbeid med idretten i Hordaland, fylkeskommunen og næringslivet i Bergen

7.6 idrettsanlegg og nÆring

utbygging, bruk og drift av idrettsanlegg er et viktig og stort marked for ulike bransjer og for privat og offentlig sektor. Hvert år investeres det milliardbeløp i idrettsanlegg i norge. Både store og små prosjekter er interessante for anleggs- og bygge-bransjen.

Virksomheten gir grunnlag for arbeidsplasser innen drift-, vedlike-holds- og rehabiliteringsvirksomhet. Bergen kommune valgte i 2009 å benytte kr. 64 mill. til rehabiliterings-/vedlikeholdsar-beid på idrettsfeltet, for å stimulere arbeidsmarkedet innen an-leggs- og byggebransjen.

idrettens egne fastsatte lisenskrav setter nye krav til inntekstkilder for mange lokale idrettsaktører. i norge har det vært en omfat-tende utbygging av fremtidens fotballarenaer. flere er satt opp i samarbeid mellom idretten, offentlige og private aktører. i tillegg til å delta i finansiering av nye anlegg er det økt fokus på å knytte opp næringsvirksomhet i og/eller ved idrettsanleggene på en måte som gjør at næringsinntekter kan kobles opp mot videreut-vikling av idrettsproduktet.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Legge til rette for kombinasjonen næringsvirksomhet i idretts-anlegg, forutsatt at normale spilleregler for næringsutvikling ivaretas og at risikoen for å utvikle denne type virksomhet bæres av idretten og næringsinteresser selv

Utvikle idrettsparker med ulik profil, der det kan legges til rette for idrettsrelatert næring, eksempelvis trenings- og velvære-sentre, reiselivs-, kurs- og konferansevirksomhet

Vurdere selskapsdannelser for å utvikle næring knyttet til ekstrem-sport, vannsport, friluftsliv, ski, ballidretter m.fl.

Vurdere å gi prosjekttilskudd til opprettelse av «Bergen Sport Events» som vurderes etablert i samarbeid mellom ulike aktører i regionen

Sette av midler til produktutvikling og utviklingsstøtte til pro-sjekter som omfattes av Bergen kommunes ambisjoner på området idrett og næring

NyE TILTAK

Tilrettelegge for utvikling av næring i tilknytning til utvalgte idrettsanlegg

Utarbeide konsepter for inntektsbringende tiltak ved utvalgte idrettsanlegg med særlig fokus på hovedanlegget for svøm-ming og stup og idrettsparker

BUDSJETTKOSTNAD

I 2009 utgjør budsjett for idrett og næring kr. 0. Planen legger opp til en økning på kr. 1,25 mill. fra 2010 til 2019.

54 7. idrett, nÆring og MilJø

7.7 MilJø- og kliMaforHold

utfordringer for Bergen kommune vil være å legge til rette for trygge tilkomstveier frem til idrettsanleggene, slik at persontran-sporten i langt større grad kan utføres miljøvennlig (gang og sykkel). for å styrke aktivitetstilbudet og å bidra til redusert Co

2 utslipp,

vil det i planen bli vektlagt å avsette areal til turtraseer og korridorer. det betyr «bilfritt ut i naturen, til butikk, til kollektivtilbud og til idrettsanleggene».

idrettstransport utgjør i dag en stor andel av den totale transporten som foregår på kveldstid og i helgene. det bør være et mål å få ned bruken av privatbiler ved idrettstransporter og transport til utfartsområder for fysisk aktivitet. Bruk av kollektiv transport vil kunne gi en utstrakt miljøgevinst. i tillegg vil det kunne bety langt sikrere og tryggere transport av tusenvis av barn og unge på veinettet i Hordaland. fylket bør i samarbeid med organisasjoner og kommuner vurdere ulike virkemidler.

et konkret eksempel kan være Voss Cup i fotball, eller tilsvarende store arrangementer i fylket: det deltar nærmere 700 lag i Voss Cup i fotball. inkluderes spillere, støtteapparat og familier flyttes ca. 15 000 personer, i hovedsak med privatbiler til Voss denne ene helgen. en av begrunnelsene for bruk av privat transport er at dette faller rimeligere ut for klubbene. i alt kan det beregnes at ca 4 000 biler brukes til transporten. de fleste bilene kommer fra Bergen og bergensregionen. i alt vil disse belaste veinettet med ca. 90 000 mil. dersom transporten i hovedsak flyttes over til tog og eller buss vil det kunne tas ut en vesentlig miljøgevinst. Ved et antall busser/ tog på rundt 300, vil det gi en bussbelast-ning på veinettet på ca 7000 mil og en bilbelastning på ca. 17 000 mil. samlet gevinst vil være 75% i reduksjon i antall kilo-meter belastning på veinettet. i tillegg vil idrettsmiljøet kunne be-rikes gjennom økt fokus på felles reiseopplevelse, og busselskap/ jernbane vil kunne ta gevinsten ut i økt transportgrunnlag og re-kruttering av nye kunder for fremtiden.

fra fylkeskommunen er det signalisert at idrettsanlegg som har en miljøprofil eller ny arkitektur kan bli vurdert støttet med fylkes-kommunale midler.

de fleste kunstgressbanene er anlagt i perioden 2000-2009. det bør etableres et rehabiliteringsprogram for kunstgressbaner i planperioden, og det forutsettes at plan for etterbruk av det gamle gresset vil inngå i programmet.

lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjons-evne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) er ment å fremme likestilling og likeverd. loven skal sikre like muligheter og rettig-heter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter. Bergen kom-mune vil følge dette opp ved å fokusere på universell utforming ved bygging av nye og rehabilitering av gamle anlegg.

når det gjelder energibruk og energibesparelse er Bergen kommune en del av enoVa-prosjektet, som er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energipro-duksjon i norge. enøk-tiltak i de bygg som har deltatt i prosjektet med enoVa har i perioden 2002-2007 hatt en besparelse på totalt 1 080 865 kwH, tilsvarende ca. 25-30 eneboliger/år normalt forbruk.

tiltakene har vært:

√ opplæring av ansatte

√ investering i SD-anlegg

√ oppdatering av anlegg

√ utskifting av nedslitte tekniske løsninger i anlegg

√ installasjon av detektorer på lys noen steder

√ overgang fra olje til fjernvarme

√ møter med brukere for bevisstgjøring av enkle tiltak på energisparing

Besparelser på forbruk av energi fortsetter i 2009 og i årene som kommer. tiltak er foreslått og noen er igangsatt. en forutsetter at tiltakene skal bringe forbruket ytterligere ned, og derigjennom bidra med gode og positive resultater for lokalt og globalt miljø-arbeid.

norges forskningsråd og enoVa har lagt 10 millioner i en pott for å inspirere til bruk av ny teknologi for energisparing. energief-fektivisering er blinket ut som mål, og flere penger kan komme hvis prosjektet blir en suksess.

RESULTATMåL

Bergen kommune vil være aktive i forhold til å ta miljøvennlige beslutninger og vil ved bygging og rehabilitering av idretts-bygg ha fokus på følgende områder med hensyn til miljø:

√ miljøstyring av byggeprosjekter

√ byggeskikk og estetikk

√ lokalisering og plassering på tomten

√ materialbruk

√ energieffektivitet

√ avfall

√ vann og avløp

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Etablere egen kunstgressgruppe for oppfølging av arbeidet med eget kunstgressprogram. Det vil være aktuelt å inngå et utvidet samarbeid med fylkeskommunen og omkringliggende kommuner på drift og rensing av kunstgressbaner og rensing av dekker på friidrettsanlegg

EKSISTERENDE TILTAK

Videreutvikling av eksisterende energiøkonomiserende (ENØK) tiltak

NyE TILTAK

bergen kommune vil:

Vurdere innføring av parkeringsavgift på kommunale idretts-anlegg, for å redusere privatbilismen og oppfordre til bruk av kollektivtransport

Vurdere innføring av miljøbillett for personer / organisasjoner som benytter kollektiv transport til idrett og fysisk aktivitet. Pris og tilgjengelighet er sentrale faktorer i en slik vurdering

Innføre miljøkrav ved tildeling av støtte til arrangører av idretts- og friluftsarrangementer og vurdere tilskudd til arrangører som utvikler gode miljøtiltak i denne forbindelse, dette formålet vil bli lagt inn i tilskuddsordninger omtalt i formål 2 under barne-, ungdoms-, bredde-, toppidrett og talentutvikling

BUDSJETTKOSTNAD

Det vil i samarbeid med andre byrådsavdelinger bli tatt initiativ til å søke ekstern støtte til gjennomføring av miljø- og klimatiltak

557. idrett, nÆring og MilJø

56

anleggsutVikling

8.

57

i planperioden vil Bergen kommune prioritere utbygging og videre-utvikling av eksisterende idrettsanlegg. idrettsparker prioriteres fremfor spredt utbygging, hvilket er i tråd med fylkesdelplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012.

problemstillinger som vurderes i plandokumentet er:

√ Hvorfor skal det bygges og hvor?

√ Hva skal bygges og for hvem?

√ Hvordan utforme idrettsanleggene?

√ Hvilke samarbeidspartnere finnes?

√ Hvilke økonomiske rammer foreligger?

bergen kommune vil legge følgende kriterier til grunn ved prioritering av nye idrettsanlegg:

√ Videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg

√ Utvikle idrettsparker

√ Befolkningsutvikling i prioriterte målgrupper som barn og unge

√ Levekårsforhold

√ Kommuneplanens befolkningsprognoser generelt

√ Prioritere flerbrukshaller fremfor gymsaler ved nybygging og rehabilitering av skoler

√ Utbygging av idrettsanlegg i planlagte boligområder

√ Nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler og idrettsparker

√ Økt fokus på nye idretter og aktivitetstrender gjennom anlegg med fleksible løsninger

√ Idrettsanlegg skal gi mest mulig fysisk aktivitet per investerte krone

bergen kommune ønsker å møte nye trender og behov og vil utvikle idrettsparker med ulik brukerprofil. det er flere gode grunner til samlokalisering av idrettsanlegg:

√ Det kan dras nytte av allerede eksisterende infrastruktur, idrettsmiljø, og driftsfordeler som for eksempel bemanning

√ Anleggene kan gjøres mer tilgjengelig for flere typer idrettsaktiviteter på tvers av kjønn og alder

√ Bergen har knapphet på areal

i planen vil det fokuseres på et bredere aktivitetstilbud for alle alders-grupper ved å bygge idrettsparker som har flere tilbud. det bør igjen kunne øke den fysiske aktiviteten i Bergens befolkning.

8.1 anleggsdekning

Behovsanalysene er gjort i tilknytning til anleggs- og aktivitetsut-vikling og basert på eksisterende aktivitetstilbud og anleggstyper i hele byen som helhet (byovergripende behov) og i hver enkelt bydel. Behovene er videre basert på aktivitetsutvikling (medlems-tall og aktivitetstall) og innspill8 fra de ulike idrettsgrenene, are-naer for egenorganisert aktivitet og befolkningsvekst9 i ulike al-dersgrupper. Ved siden av den organiserte idretten har tilbudet til den egenorganiserte aktiviteten de senere årene hatt større fo-kus og tilbudene har økt betydelig. til sammen har dette ført til et betydelig økt brukspress på idrettsanleggene. fra år 2000, er det bygget nye og oppgradert gamle idrettsanlegg, som fotball-anlegg, flerbrukshaller og svømmebasseng. Med foreslåtte tiltak i plandokumentet vil anleggsdekningen i 2019 være relativt god.

8.2 By- og BydelsoVersikt

Her presenteres fakta og nødvendig bakgrunnsmateriale for vi-dere planlegging av idrettsfeltet. først presenteres byen i et hel-hetsperspektiv, deretter behovene i hver enkelt bydel. de ulike idrettsanleggene er ulikt fordelt i de enkelte bydelene. dette gjelder både antall og type anlegg10.

befolkning i bergen:

folketallet 22.9 - 1999: 227 202folketallet 15.8 - 2008: 250 000Barn og unge under 19 år i 2008: 62 508

folketallet har økt med ca 23 000 mennesker siden år 2000. folketallet inkludert bergensregionen ca. 350 000

prognoser 2008 - 2019

2008 2019 endring endring %

arna 12 592 15 551 2 959 19

Bergenhus 33 890 33 955 65 0,2

fana 36 724 41 517 4 793 11,5

fyllingsdalen 28 767 28 054 -713 -2,5

laksevåg 37 275 41 021 3 746 9,1

ytrebygda 23 964 26 330 2 366 9

årstad 35 002 37 607 2 605 6,9

åsane 38 750 46 172 7 422 16

befolkningsutviklingen kan oppsummeres slik:

√ Befolkningsmessig er bydelen Åsane størst, og Arna minst

√ Arna er bydelen med størst prosentvis økning i folketallet, Åsane nummer 2

√ Åsane og Fana har hatt størst økning i antall innbyggere i perioden fra 2000 – 2008, og begge bydelene samt Ytrebygda bydel har en stor andel barn og unge

√ I planperioden er Åsane, Fana og Arna de bydelene med størst planlagt boligutbygging

√ Årstad og Bergenhus er de to bydelene med færrest barn og unge og med lavest planlagt boligutbygging i kommende planperiode

√ Fyllingsdalen er den eneste bydelen som i følge prognosene vil ha en nedgang i folketallet fra 2008-2019

økningen i totalt antall innbyggere er størst i åsane, fana og laksevåg, og minst i Bergenhus, ytrebygda, årstad og arna, mens prognoser over fyllingsdalen viser at bydelen vil ha en nedgang i antall innbyggere. for nærmere oversikt over befolkningsprog-noser, se vedlegg 6.

I planperioden er det i kommuneplanens arealdel 2006-2017 forutsatt at boligutbyggingen planlegges som følger:

√ Åsane får en tilvekst med 4400 boligenheter

√ Fana med 3 231 boligenheter

√ Arna med 2 545 boligenheter

√ Laksevåg med 2 060 boligenheter

√ Ytrebygda med 1 095 boligenheter

√ Fyllingsdalen med 300 boligenheter

idretten er i hovedsak byovergripende i sin form. lagidretter som fotball og håndball er gode eksempler på dette. det spilles årlig tusenvis av kamper over hele byen uavhengig av lagenes lokale tilhørighet. i mange av de mindre idrettene utøves idretten i andre bydeler enn der man bor. dette skyldes flere forhold:

√ idrettenes utbredelse

√ antall aktive

√ tilgjengelighet til anlegg, trenere og ledere

8 se vedlegg nr. 5, liste over alle mottatte innspill fra idrettslag og andre under planprosessen9 se vedlegg nr. 6, befolknings-prognoser for 2008 og 2019, i alle bydeler og aldersgrupper10 se vedlegg nr. 7, anleggsoversikt for eksisterende idrettsanlegg i alle bydeler


Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av (A) følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp):

«Bygging av nye idrettsanlegg må spesielt ses i sammenheng med befolkningsutviklingen i de ulike bydelene, og rapport om levekår.»

58 8. anleggsutVikling

dette gir et godt bilde på hvorfor det er nødvendig å se idretts-anlegg og bruken av disse i et byovergripende perspektiv. det er og viktig å utvikle gode lokale idrettsmiljøer med vektlegging på mestring og trygghet og med utgangspunkt i et lokalt og miljø-messig perspektiv.

det er en sammenheng mellom godt fungerende lokale idretts-miljø og trivsel i et område. i Bergen kan det pekes på arbeidet gjort over tid i flaktveitområdet og rundt Møhlenpris. leve-kårsundersøkelsen «levekår og helse i Bergen» fra 2008 viser de 10 sonene med best helse og de 10 med dårligst helse. i alt har 5 av 8 bydeler områder med dårlig helse- og levekår. laksevåg, åsane og årstad kommer dårligst ut. områder med høyest indeks for dårlige helse- og levekår er Breistein, flaktveit, Mjølkeråen, slettebakken, ytre arna, nordre fyllingen, olsvik, laksevåg, solheim nord og loddefjord (levekår og helse i Bergen 2008).

8.2.1 BergenHus Bydel

befolkning totalt

innbyggere i 2008: 33 890 Prognose for 2019: 33 955endring: + 65

barn og unge under 19 år

antall i 2008: 5 414 Prognose for 2019: 5 215 endring: - 199

Barn og unge under 19 år utgjør i 2008 16 % av befolkningen i Bergenhus, og andelen vil i perioden (2008-2019) minske med -3,8 %, i følge befolkningsprognosene for Bergen kommune.

sentrum av Bergen har i idrettslig sammenheng utfordringer i form av mye trafikk og lite egnede arealer for idrett og fysisk ak-tivitet. skolene i området har små og lite egnede arealer for fysisk utfoldelse, og fasilitetene innendørs er mangelfulle med små aktivitetsrom. det må vurderes å bevare eksisterende idrettsflater/ arealer og utvikle nye arealer for lek, fysisk aktivitet og rekreasjon i forbindelse med omdannelse av tidligere næringsområder.

Bydelen har ingen soner som er rangert som de som har dårlig helse- og levekår i levekårsundersøkelsen 2008.

organisert idrett

antall idrettslag i bydelen er 139. noen av disse lagene er byover-gripende. den organiserte idretten i bydelene preges av en overvekt av voksne medlemmer og lav andel barn og unge. der er mange, men små idrettslag som kan karakteriseres som «kompis» og «venninne» klubber. det finnes relativt få store fleridrettslag. turn og idrettsforeningen Viking har vokst frem som en av byens og regionens mest moderne idrettslag med en stor medlems- og aktivitetsutvikling. det er god dekning av private treningstilbud i sentrum for voksne gjennom private treningssentre og gjennom studentsamskipnadens ulike tilbud.

Idrettsanlegg

Bydelen har sitt største «idrettsanlegg» i nærheten til Byfjellene. Bydelen har fått nye idrettshaller på Møhlenpris og nordnes som et resultat av siste idrettsmelding. det er bygget to student-idrettsanlegg ved Handelshøyskolen og på nygårdshøyden som også inkluderer et 25 meters svømmebasseng.

tif Viking sin idrettshall er blitt rehabilitert og gjennom moderni-sering er det blitt mulig å gi et fremtidsrettet aktivitetstilbud i sentrum.

det er planlagt ny fylkeskommunal flerbrukshall som del av det nye Hovedanlegget for svømming og stup på nygårdstangen som skal ferdigstilles i 2012. Varegg idrettslag har initiert ny fler-brukshall under den eksisterende Mulebanen, som etter ombyg-ging ønskes lagt med kunstgressdekke. Bergen kommune har i 2009 besluttet å oppgradere øvre grusbane på stemmemyren

(dumpen) til kunstgress og rehabilitere nordnes sjøbad.

det pekes fortsatt på behov for en større fotballbane i bydelen og il sandviken ønsker å utvikle en kvinnefotballarena på dagens grusbane på stemmemyren. deres planer omfatter utbygging av et moderne fotballstadion designet for kvinner og inkluderer planer for idretts- og helserelatert næringsutvikling som del av anlegget.

det er ønskelig med en ytterligere utvikling av skansemyren som et anlegg for egenorganisert aktivitet for ulike mål- og alders-grupper. området er særlig egnet for egenorganiserte aktiviteter, og som utgangspunkt for turaktivitet i byfjellene. fløyen og nær-området er et velegnet område for utvikling av tur- og lysløyper til helårsbruk, samt utvikling av et lavterskeltilbud for byens be-folkning og tilreisende.

området rundt store lungårdsvann kan ytterligere utvikles med nærmiljøanlegg, turstier og tilrettelegges for vannbaserte aktiviteter. Videre utbygging av nærmiljøanlegg i bydelen bør prioriteres til ytre sandviken/ lønborg og nøstet. det bør vurderes å legge til rette for bedre tilgjengelighet til vannbaserte aktiviteter i sjøen, samt å videreutvikle nordnes og sandviken sjøbad.

8.2.2 årstad Bydel

befolkning totalt

innbyggere i 2008: 35 002 Prognose for 2019: 37 607 endring + 2 605


antall i 2008: 6 753 Prognose for 2019: 6 825 endring +72

Barn og unge under 19 år utgjør i 2009 19,3 % av befolkningen i årstad, og andelen vil i perioden (2008-2019) øke med 1 %.

det er planlagt en fortetting i boligområdene sør for slettebakken idrettspark og langs bybanetraseen. Bydelen har to områder med lav levekårsindeks. disse er slettebakken og nordre solheim.

organisert idrett

antall idrettslag i bydelen er 42. Bydelen har en bredt sammen-satt idrettslagsstruktur med mange særidrettslag og få store fler-idrettslag. det preger idrettstilbudet. områdene rundt danmarks-plass og løvstakken nord har lav idrettsdeltakelse. Her bør det iverksettes tiltak for å utvikle et bedre tilbud for barn og unge, innvandrere og for jenter. de relativt korte avstandene til sentrums-nære tilbud må utnyttes, og det er også store muligheter for å kunne utnytte Byfjellene til aktiviteter ut fra nærheten til disse.

Idrettsanlegg

Bydelen har samlet sett en god dekning av idrettsanlegg og har fått realisert fysak allaktivitetshus på slettebakken, kunstgress-baner på krohnsminde og på nymarksbanene, ny basketballhall på slettebakken i regi av gimle Basket, boblehall over to av tennis-banene og BMx bane på slettebakken. slettebakken idrettspark har et stort potensial til videreutvikling. det er under planlegging ny flerbrukshall ved ny-krohnborg skole. Bergen kommune vil i 2009 oppgradere grusbanene på landås og gyldenpris fra grus- til kunstgressdekke, og rehabilitere garderobebygget på nymarksbanen.

Bergen kampsportsenter er i 2009 flyttet til kronstad og fått nye moderne lokaler. det planlegges i kommunal regi å bygge nye garderober ved krohnsminde idrettsplass, og fylkeskommunen har planer om å utvide idrettslokalene ved årstad Vgs. Bergen kommune samarbeider med fylkeskommunen om å gjøre disse tilgjengelige for idretten. det er særlig behov for å utvikle møte-plasser/sosiale rom som en del av arenaene i området danmarks-plass og løvstakken.

598. anleggsutVikling

idretts- og grøntanleggene ved nymarksbanene skal videreutvikles. Haukelandshallen har gjennomgått omfattende rehabili-tering siste årene og er godkjent som lisensanlegg for en rekke idretter, men vurderes idrettsfaglig å ha utspilt sin rolle som arena for større internasjonale arrangementer.

8.2.3 åsane Bydel

befolkning totalt

innbyggere i 2008: 38 750 Prognose for 2019: 4 6172 endring +7 422


antall i 2008: 10 846 Prognose for 2019: 12 387 endring +1 541

Barn og unge under 19 år utgjør i 2009 28% av befolkningen i åsane, og andelen vil i perioden (2008-2019) øke med 12,5%.

Bydelen er byens største, med et stort antall barn og unge. åsane er den bydelen med størst planlagt boligutbygging i planperioden. det er foruten området ulset vest planlagt utbygging fra Haukås og nordover mot Hylkje, Hordvik og tellevik. i levekårssammen-heng nevnes tre utfordrende soner i åsane. disse er Breistein, flaktveit og Mjølkeråen.

organisert idrett

antall idrettslag i bydelen er 49. Byen har flere store idrettslag og et bredt spekter av aktiviteter. det meldes likevel om «kø» ved flere av bydelens idrettstilbud, særlig for hallidretter som håndball, gymnastikk og turn.

Idrettsanlegg

det er utviklet en rekke kunstgressbaner siden 2000. det er anlagt slike baner i eidsvåg, Myrdal, tertnes, salhus og flaktveit. flaktveit har fått en moderne idrettspark. åstveit idrettspark er videreutviklet med nytt garderobehus, nytt treningsstudio i idrettshallen og tertnes sitt klubbhus er et godt supplement til aktiviteten i området.

det er bygget en stor innendørs fotballhall på Myrdal (Vestlands-hallen) og nærmiljøanleggene ved idrettsparkene på flaktveit og åstveit er anerkjente. det er mange innspill for utvikling av idrettsfasiliteter i Myrdalsområdet, blant annet forslag til ny fler-brukshall, ishall, spesialrom for klatring og turn som omtales i denne planen. det foreligger flere planer for å utvikle en idretts-park på leikvang. Planene innbefatter blant annet en innendørs friidrettshall (vedtatt av bystyret i 2008).

8.2.4 arna Bydel

befolkning totalt



antall i 2008: 3 479 Prognose for 2019: 4 119 endring + 640

Barn og unge under 19 år utgjør i 2009 27,6 % av befolkningen i arna, og andelen vil i perioden (2008-2019) øke med 15,5 %.

arna bydel er arealmessig den nest største bydelen i Bergen, men den har lavest innbyggerantall. det er i planperioden plan-lagt utbygging i områdene indre arna, lone og espeland. det er vedtatt å bygge nytt dobbeltspor for jernbanen gjennom ulriken. det vil bedre tilgjengeligheten for bydelen til sentrum. i leve-kårsundersøkelsen fra 2008 nevnes ytre arna som en sone med lav levekårsindeks.

organisert idrett

antall idrettslag i bydelen er 9. Håndball, fotball, friidrett, karate og svømming er de største idrettene i bydelen. det er vekst i nye individuelle idretter. arna har få men aktive og vitale idrettslag.

Idrettsanlegg

idrettsanlegget på seimsmyrane ferdigstilles i 2010. anlegget vil tilfredsstille nasjonale arenakrav for stevner i friidrett og fotball-kamper på høyt nivå. Volleyballhall på lone skole er bygget etter 2000, og det er lagt kunstgress på ådnamarka ballbane. det foreligger planer for rehabilitering av idrettsanlegget i ytre arna og på espeland. det er foreslått utvidelse av Bjørnarhallen og lokaler for kampsport.

gymsalen i en skole er stengt og en til er planlagt stengt. det må derfor søkes å finne erstatningslokaler for idrettene som benytter disse lokalene.

anleggsdekning pr. innbygger er god i bydelen, men befolknings-strukturen med relativt store avstander mellom idrettsanleggene, gjør at presset på anlegg er størst i indre arna. Her er det behov for å utvikle mindre nærmiljøanlegg.

8.2.5 fana Bydel

befolkning totalt



antall i 2008: 11 260 Prognose for 2019: 12 958 endring + 1 698

Barn og unge under 19 år utgjør i 2009 30,7 % av befolkningen i fana, og andelen vil i perioden (2008-2019) øke med 13,1 %.

det er stor utbygging av boliger i områdene sædal, nattland og apeltun. i dyngelandsåsen og i apeltunområdet er det og plan-lagt stor boligbygging. dette er områder med lav dekning av idrettsanlegg. i vedtatt kommuneplan er det forutsatt fortetning av sentrale boligområder ved Hop, nesttun og skjold. fanabygda og rå nevnes blant de 10 beste sonene i levekårsundersøkelsen.

organisert idrett

antall idrettslag i bydelen er 45. Bydelen har et rikt og variert idrettstilbud, men er en av de bydelene der det meldes om «kø» for å få delta i organisert idrett. to av byens største idrettslag fana il og Bjarg il holder til i bydelen. Bydelen har flere private trenings-sentre.

Idrettsanlegg

idrettsparken på stavollen er videreutviklet med utendørs- og innendørsanlegg. Hordnesmarken har fått et godt utbygd turveinett med lys på deler av det. idrettsbanene på nesttun er rehabilitert, men mangler tilfredsstillende garderobeforhold. Hele idrettsområdet med randsoner er under regulering. idrettsparken på slåtthaug er utvidet med ny kunstgressbane, klubbhus for smørås il og en mindre ballbane. det er planlagt flere tiltak ved og på isbanen på slåtthaug, og gjennomføring av disse vil avklares i arbeidet med reguleringsplan for området. det er reist en volleyballhall og en mindre ballbane på apeltun. utbygging av fotballbane, kunst-gress på kringlebotn ferdigstilles i 2009.

det er under utbygging en flerbrukshall og en 40x60 fotball-bane ved indre sædalen skole. det foreligger et innspill om ny fotballbane i full størrelse med diverse nærmiljøelementer i skyte-dalen, som også ligger i indre sædal like ved der hvor idrettshallen bygges. det er bygget en ny volleyballhall ved rådalslien skole, og ny 40x60 fotballbane ved skolen som ferdigstilles i 2009.


som del av skoleutbyggingen er det vedtatt å bygge ny basket-ballhall ved Hop skole, og det er planlagt ny flerbrukshall ved skjold skole, ny flerbrukshall og fotballbane på sørås. idrettsan-legget på kalandseid er utviklet med idrettshall og ny kunstgress-bane. Planer om ytterligere utvidelse av anlegget foreligger i 2009. det foreligger også planer om å oppgradere grusbanene på apeltun og Paradis til kunstgress. i tillegg vil svømmehallen på slåtthaug bli rehabilitert.

fana sportsskytterlag har omfattende planer for å utvikle sports-skytteranlegg på kismul.

tur og løypenettet ved totland, frotveit/riple ønskes videreutviklet og representerer et stort potensial som turområde både sommer og vinter.

8.2.6 ytreBygda Bydel

befolkning totalt




Barn og unge under 19 år utgjør i 2009 34,1 % av befolkningen i ytrebygda, og andelen vil i perioden (2008-2019) øke med 4,5 %.

det største utbyggingsområde er planlagt til rå og Blomsterdalen. Bydelen er preget av stor bedriftsetablering og mye trafikk knyttet til disse områdene og flesland flyplass. Bybanetraseen er planlagt til lagunen med en mulig videreføring til flyplassen.

organisert idrett

antall idrettslag i bydelen er 12. Bydelen har et av landets største idrettslag i gneist, med 3120 medlemmer, men har ellers få idrettslag sammenlignet med øvrige bydeler. det bør vurderes å se på idrettslagsstrukturen i bydelen for å ivareta ulike lokalmiljø-ers behov. Bydelen har flere private treningstilbud.

Idrettsanlegg

det er bygget to kunstgressbaner på liland med nytt garderobe-anlegg, og nytt garderobebygg på Hjellestad (dalenbanen). ny fotballbane i Petedalsmyren ferdigstilles i 2009. golfbanen på skeie er ferdigsstilt. Bystyret har vedtatt utvidelse av sandslihallen med ferdigstillelse 2010/2011. fana stadion vurderes videre-utviklet som byens representasjonsanlegg til friidrett og kamp-arena for toppfotball. området vurderes videreutviklet med flere idrettsfasiliteter, blant annet en fremtidig multifunksjonell byarena. fortetningen av området rundt søreide har skapt behov for å utvikle bedre infrastruktur og idrettsanlegg.

i forbindelse med vannsportaktiviteter (Hjellestad) er det tilret-telagt for nye motoriserte vannsportaktiviteter i området. det er fortsatt behov for ytterligere nærmiljøanlegg i deler av bydelen, spesielt på søreide, grimseid og Milde.

8.2.7 fyllingsdalen Bydel

befolkning totalt

innbyggere i 2008: 28 767 Prognose for 2019: 28 054 endring - 713


antall i 2008: 7 160 Prognose for 2019: 5 613 endring - 1 547

Barn og unge under 19 år utgjør i dag 24,9 % av befolkningen i fyllingsdalen, og andelen vil i perioden (2008-2019) minske med -21,6 %.

Bydelen har hatt minst vekst i befolkningen siste periode og har negativ prognose for videre vekst. største utbyggingsområde i planperioden er i ytterkant av straume sør i bydelen. i dette om-rådet er det lav idrettsaktivitet og dårlig anleggsdekning. lyshovden, krohnegården og løvås er i kommuneplanen utpekt som frem-tidige fortetningsområder til boliger.

organisert idrett

antall idrettslag i bydelen er 23. Bydelen har store idrettslag som er godt representert på høyt nivå i ulike idretter som for eksempel håndball, fotball og basket.

Idrettsanlegg

det er de siste årene etablert ny kunstgressbane ved fjellsdalen skole. Varden idrettspark er utviklet med to nye kunstgressbaner, den gamle kunstgressbanen er rehabilitert, og ombygging av Varden amfi pågår til et moderne fotballstadion. sammen med framohallen fremstår Varden idrettspark som en moderne idrettspark med hovedfokus på ballidretter.

det planlagte fotballanlegget i lynghaugparken blir ikke realisert på grunn av uforholdsmessige store byggekostnader. som alter-nativ vurderes oppgradering av fyllingsdalen stadion.

det foreligger planer for ny flerbrukshall ved Bønes skole (ved-tatt av bystyret i 2008).

idrettsfasiliteter i bydelens vestre område på Bjørge og Bjørn-dalsskogen er mangelfulle.

Bydelen har god tilgang til friluftsområder. det vil vurderes enkelte nærmiljøanlegg i området.

8.2.8 lakseVåg Bydel

befolkning totalt




Barn og unge under 19 år utgjør i dag 25,3 % av befolkningen i laksevåg, og andelen vil i perioden (2008-2019) øke med 1,6 %.

i kommuneplanen er den største boligbyggingen planlagt i Hetlevikåsen, Harafjell /fagerdalen og i Banuren. levekårsunder-søkelsen fra 2008 viser til utfordringer i loddefjordområdet og i deler av sentrale laksevåg.

organisert idrett

antall idrettslag i bydelen er 33. det er et rikt idrettsliv i bydelen med mange kraftfulle og dynamiske idrettslag. idrettslagene har naturlige geografiske nedslagsfelt, og infrastrukturen gjør at mo-biliteten utover nærmiljøet for barn og unge er vanskelige uten bruk av privattransport.

Idrettsanlegg

det er bygget et nytt idrettsanlegg med kunstgressbaner og frøyahallen ved Melkeplassen, ny kunstgressbane og garderobe-anlegg på lyngbø, ny privat kunstgressbane i kjøkkelvik, ny grusbane olsvik, ny kunstgressbane og rehabilitering av hoved-banen i alvøen, kunstgressbane og idrettshall i Mathopen, is- og curlinghall ved Vestkanten og nytt privat rideanlegg i alvøen. det er i tillegg bygget ny baskethall i fylkeskommunal regi i olsvikåsen, samt sandvolleyballanlegg ved kjøkkelvik skole.


olsvikhallen ble i 2008 rehabilitert. i 2009 vil en oppgradere grusbanen på olsvik, samt rehabilitering av nygårdsmyren idrettsanlegg med kunstgressdekke på fotballbanen og kunst-stoffdekke for friidrett.

8.3 reHaBilitering/VidereutVikling aV eksisterende idrettsanleggdet er pekt på et stort rehabiliteringsbehov av idrettsbygg11 og idrettsanlegg12. noen av behovene er knyttet til lovpålagte regel-verk og må gis prioritet. noen av de eldste anleggene vil ut fra en tilstandsanalyse og funksjonalitet vurderes med henblikk på en total renovering eller riving av eksisterende bygninger. På anleg-gene utendørs vil det bli vurdert å skifte toppdekker fremfor ny-bygging. det vil vurderes om salg av nedslitte anlegg skal inngå i planer for å få bygget nye anlegg, i områder der anleggskapasi-teten er dårlig.

Bygningsmassen i idrettsanleggene har meget variert standard. eksempelvis ble enkelte garderobeanlegg bygget med en kjerne av brakker, og noen av disse bør rives fremfor å bli reparert. rehabiliteringsbehovene gjelder både av bygninger og av fast-montert idrettsutstyr. ansvaret for å rehabilitere idrettsbyggene ligger både til BkB og til Bkni ved idrettseksjonen. i noen av de eldste idrettshallene er kvaliteten på bygning og utstyr så dårlig, at kostnader ved en oppgradering blir ganske store. at situasjonen til dels er mindre bra for noen haller, skyldes ikke bare normal slitasje, men og av ytre påvirkninger, uheldig materialbruk og bygningstekniske løsninger. i laksevåg idrettshall, som er en av Bergens eldste haller, har det i de siste årene forekommet vann-inntrenging av overflatevann til underetasjen ved store nedbørs-mengder. dette har medført store vannskader i underetasjen, og laksevåg idrettshall er derfor den hallen som bør vurderes for ytterligere rehabilitering, eller bygges opp igjen med ny utførelse. i Bergenshallen bør det foretas bygningsmessige utbedringer av vegg og tak. det vil redusere fremtidige energikostnader i hallen. det planlegges å gjennomføre en mindre ombygging for å få innpasset kontorlokaler til idrettservice og fysakenheten.

slettebakken idrettsbaner ligger på en gammel søppelfylling. det foreligger statlig pålegg om å separere sigevannet fra fyllingen. det er to alternative løsninger for å løse det, enten full masseut-skifting hvor den gamle fyllmassen deponeres annet sted, eller at det velges en annen løsning for sigevannet. det er bare masseut-skifting som vil gi de beste utviklingsmuligheter for området til et fullverdig idrettsanlegg.

8.4 idrettsanlegg, status og BeHoVkapittelet gir en beskrivelse av idrettsanleggenes tilstand og registrerte behov for oppgradering av eksisterende bygnings- og anleggsmasse, samt behov for nye anlegg i bydelene.

8.4.1 sVøMMe- og BadeanleggBergen kommune eier og driver i dag 9 innendørs 25-meters-basseng. i tillegg kommer nordnes sjøbad og elsero i sandviken. Bassengene på slåtthaug, stemmemyren, åstveit og sentralbadet drives av Bkni v/ idrettservice og alle er tilrettelagt for publikum, ulike brukergrupper og skoler. i tillegg er det 5 basseng på 25 meter, 9 opplæringsbasseng på 12, 5 eller 16 meters lengde ved skoler og institusjoner, 2 statlige 25-metersbasseng (Haakons-vern og studentsenteret) og 1 statlig opplæringsbasseng (Høg-skolen i Bergen). i tillegg kommer Vestkanten badeland, tre hotell-basseng og basseng knyttet til private treningsstudioer. når det nye hovedanlegget for svømming og stup på nygårdstangen er ferdig, er det forutsatt salg av sentralbadet. det kan i denne sam-menheng og bli nødvendig å utrede status til andre bad og svømmeanlegg. de anleggene som kan bli aktuelt å vurdere er stemmemyren, landås og et eller to av skolebadene.

gjennom bruk og drift av nytt hovedanlegg for svømming og stup på nygårdstangen fra 2012 vil kapasitet og kvalitet for svømming, stup, fritid, terapi og opplæring bli vesentlig forbedret.

dette vil forsterke Bergen sin posisjon som den fremste svømme-byen i norge. Bergen kommune vil da være et naturlig valg som vertskommune for større nasjonale og internasjonale mester-skap. kommunens ambisjon er å gjøre Bergen til den mest kompe-tente byen på svømmeopplæring og å nytte faglig kompetanse til å gi et medisinsk og fysikalsk tilbud ved rehabilitering av yrkes-skader etc. anlegget vil da i et folkehelseperspektiv fremstå som et godt tilbud til befolkningen i Bergen og bergensregionen.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Vurdere statusen på alle bydelsbassengene. Drift av svømme-anlegg krever ekspertise av flere faggrupper. Bergen kommune har god kompetanse på drift av bassenger, men i dagens drifts-modell er ansvaret delt mellom skolebassengene (BBS) og de offentlige badene (BKNI). Det bør derfor utredes å samle driftsansvaret for samtlige bassenger i en driftsorganisasjon for å optimalisere effektiviteten ved driften. Hovedanleggets driftsprofil bør og ses i en helhetlig sammenheng

Rehabilitere og videreutvikle Nordnes Sjøbad til et moderne utendørs badeanlegg. Det vil videre bli vurdert muligheter for å videreutvikle / rehabilitere Sandviken Sjøbad, og badefasili-teter i Store Lungårdsvann i tilknytning til det nye hovedanlegget

INvESTERINGSRAMME

I perioden er det lagt opp til en investeringsramme på kr. 4 mill. for Sandviken Sjøbad. Nordnes Sjøbad finansieres av regjeringens tiltakspakke med kr. 8 mill. i 2009. Det nye hovedanlegget for svømming og stup på Nygårdstangen er tidligere vedtatt. Det er i tidligere år og i vedtatt økonomiplan satt av kr. 500 mill. I planforslaget er det tilført ytterligere kr. 100 mill.

8.4.2 idrettsHaller/flerBruksHaller/idrettsBygg

Bergen kommune idrettseksjonen har ansvar for i 2009 20 idrettshaller/flerbrukshaller hvorav 12 driftes av Bergen kommune idrettsservice, og 8 av hallene driftes gjennom samarbeidsavtaler mellom Bergen kommune idrettsservice og lokale idrettslag. de eldste hallene ble bygget på 60-70 tallet. disse hallene har etter hvert et behov for rehabilitering, og fremstår som til dels lite funk-sjonelle i forhold til dagens krav og bruk.

det er i «modernisering av bergensskolen 2007-2016» lagt inn følgende prosjekter i tilknytning til skoler:

√ Ny-Krohnborg idrettshall, Årstad skal ferdigstilles i 2011 og er et samarbeidsprosjekt mellom skole, idrett og kultur

√ Tunesflaten flerbrukshall, Ytrebygda. Anlegget er planlagt som del av skoleutbygging for ny barneskole og er lagt inn i økonomiplan fra 2012. I og med at det nå kun skal bygges skole for barnetrinnet, vil det kunne bli aktuelt å vurdere en volleyballhall istedenfor en flerbrukshall

√ Skjold flerbrukshall v / Skjold skole, tidligst ferdigstilt i 2013

√ Fortetningen av området rundt Søreide har skapt behov for å utvikle bedre infrastruktur og idrettsanlegg. Dette søkes ivaretatt ved utbygging av ny skole i området, hvor det også er planlagt en ny flerbrukshall i tilknytting til skolen. Planlagt ferdig i perioden 2012-13

I følgende idrettshaller er det avtalt at kostnadene til drift av hallene skal fordeles mellom skolebudsjettet og idrettsbud-sjettet:

√ Flerbrukshall ved Storlia skole i Indre Sædalen, Fana, skal være ferdigstilt i 2010. Hallen ligger i BBS investerings program. Driftskostnader er splittet på skole og idrett

√ Bønes flerbrukshall v / Bønes skole, Fyllingsdalen skal ferdigstilles i 2010. Hallen ligger i BBS investeringsprogram

√ Hop basketballhall v / Hop skole, Fana skal ferdigstilles

11 se vedlegg nr. 8, registrert rehabili-teringsbehov idrettsbygg 2008.12 se vedlegg nr. 9, rehabiliteringsbehov idrettsanlegg, større arbeider.


i 2010. Hallen ligger i BBS investeringsprogram

√ Ved bygging av ny skole på Leikvang er det planlagt ny flerbrukshall. Hallen er budsjettmessig et spleiselag mellom byrådsavdelingene barnehage, skole og kultur, næring og idrett

i tillegg til disse hallene skal idrettshallen på sandsli påbygges med en ny hall. i forbindelse med utbygging av hovedanlegget for svømming og stup, skal det bygges en flerbrukshall i regi av fylkeskommunen. denne skal være ferdigstilt i 2012. fylkeskom-munen vil eie hallen og det bør vurderes om Bergen kommune skal forvalte bruk av hallen utenom skoletiden.

det arbeides med å få realisert en hall i Mulen (Varegghallen). i forbindelse med riving av tribuner/garderober ved krohnsminde idrettsplass er det gjennom rekkefølgebestemmelser vedtatt at det skal bygges garderober enten ved utvidelse av årstad Videre-gående skole (åVgs) eller Helse Vest (HV) sitt nye bygg som skal reises ved idrettsplassen. det vurderes som om en plassering i tilknytning til åVgs vil være det gunstigste for idretten. det bør vurderes et samarbeid med skolen om videreutvikling av idretts-bygget slik at det kan omfatte garderober for utendørsanlegget, sosiale rom, aktivitetslokaler for små idretter m.fl.

Bygging av nye idrettshaller bør primært lokaliseres slik at de kan inngå i idretts- og aktivitetsparker og i tilknytning til skoler. arealmangel og driftsmessige fordeler gjør det aktuelt å vurdere å utvikle allerede eksisterende haller fremfor å bygge nye. frem-tidens flerbrukshaller i Bergen bør gjenspeile Bergen kommunes aktivitetspolitikk for området idrett, fysisk aktivitet i skole og fritid. Hallene bør utformes og tilrettelegges for en reell flerbruk. nye aktiviteter/aktivitetstrender må «fanges opp» og legges til rette for i flerbrukshallene. spesielt viktig er det å se på idrettsanlegget som en møteplass med sosiale rom, kafeteria, foajeer, tilstøtende lekearealer/-rom og aktivitetsrom tilpasset mindre idretter, ek-sempelvis kampsport, bordtennis, dans med mer. tilleggsarealer tilpasset gymnastikk og turnaktiviteter kan med fordel bygges til noen av hallene. da vil en imøtekomme behovet til at hallene må dekke andre aktiviteter enn de tradisjonelle «ballhallene». i tilknytning til hallene vil en vurdere at det tilrettelegges for muligheter for å leie ut til idrettsrelatert næringsvirksomhet enten i regi av det of-fentlige, idretten og/eller private. et eksempel vil kunne være treningssentre, solarier, velvære/spa m.fl. Behovet for slike trenings-aktiviteter og tilbud er stort og det vil være naturlig å samlokalisere noe av denne virksomheten med ordinær idrettsbruk. dette kan gi fremtidige inntekter. se nærmere om dette i kapittel idrett, næring og miljø.

bergen kommune vil i planperioden fastsette som prinsipp:

√ at det ved nybygging og rehabilitering av skoler i Bergen vurderes flerbrukshaller fremfor gymsaler, samt at skolenes uterom bør tilrettelegges slik at de inspirerer til økt og variert fysisk aktivitet i skole-, SFO- og fritid. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk

√ at det ved nybygging og rehabilitering av flerbrukshaller vurderes å bygge lokaler for barnehage og SFO virksomhet i tilknytning til idrettshallene for å øke mulighetene for sambruk og flerbruk

√ at det ved nybygging og rehabilitering av flerbrukshaller vurderes å bygge lokaler for idretts- og helserelatert næring i tilknytning til hall

RESULTATMåL

bergen kommune vil fullføre følgende utbyggingsprosjekter i løpet av planperioden:

Utbygging av ny flerbrukshall på Slåtthaug, enten i tilknytting til garderobeanlegget til isbanen, eller som en selvstendig hall i mulig samarbeid med barnehage

Utvidelse av Fyllingsdalen Idrettshall, Fyllingsdalen bydel

Rivning / ombygging av Laksevågshallen, inkludert basishall turn og spesialhall for bordtennis i Laksevåg bydel

Utbygging av ny flerbrukshall ved Myrdal, Åsane bydel. Anleg-get bør utvikles til et multifunksjonelt anlegg under prosjekt-navn Arena Nord, som kan ivareta arenafunksjon for topp-håndball, volleyball samt inneholde elementer for turn, klatring og Fysak. Anlegget planlegges lokalisert på Bergen kommunes eiendom nord og øst for Vestlandshallen i samarbeid med grunneier på østsiden i området. Det forutsettes salg av Åsane-hallen som en del av prosjektet

Utbygging av en flerbrukshall på Leikvang tilpasset befolk-ningsøkningen og utbyggingsprogrammet for skole, Åsane bydel

Påbygg av Sandslihallen, Ytrebygda bydel, med ny flerbrukshall

Krohnsminde, Årstad bydel, garderober og møteplass, sosiale rom, aktivitetslokaler for småidretter, dans etc.

Vurdere utbygging av ny flerbrukshall i Mulen, Bergenhus bydel

Flerbrukshall i Alvøen som et multifunksjonelt anlegg under prosjektnavn Arena Vest i Laksevåg bydel

andre prosjekter som er vurdert å ha en behovsmessig be-rettigelse, men som ikke er foreslått:

Utvidelse av Bjørnarhallen på Garnes i Arna Bydel

INvESTERINGSRAMME

I planperioden er det lagt opp til nye tiltak på kr. 360 mill. (i beløpet ligger også investeringer knyttet til punkt 8.4.3 og 8.4.4). Påbygg av Sandslihallen er tidligere vedtatt og kommer i tillegg til denne rammen. I tillegg skal de hallene som er nevnt innledningsvis i avsnittet realiseres over byrådsavdeling for skole og barnehage sitt budsjett.

8.4.3 fysak/aktiVitetsBygg

Bergen kommune har vært landets fremste eksponent på å drive «åpen Hall» dvs tilrettelegge for at publikum, familier, barn og unge kan få slippe til i idrettshallene i helger og utvalgte kvelder. i tillegg er fysak aktivitetsarena en stor suksess som en åpen arena for ungdom.

det vil i planperioden vurderes å iverksette tilvarende kon-septer i:

√ Åsane, primært som en del av utbyggingen på Myrdal

√ Fyllingsdalen / Laksevåg vil bli vurdert som del av prosjektene rundt Fyllingsdalen idrettshall / Laksevågshallen

√ Fana / Ytrebygda primært vurdert ved Slåtthaug isbane


Abdelmajid Jerad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, FrP, SV, KrF og V:

«Det er svært viktig at Bergen kommune satser på idrettshall til flerbruk på Løvstakken på Ny Krohnborg skole. Området har store utfordringer knyttet til levekår, og har størst tetthet i Bergen av mennesker med flerkulturell bakgrunn, og man må raskt legge til rette for arenaer for aktivitet og inkludering. Det er derfor av stor betydning at idrettshallprosjektet på NyKrohnborg fortsetter som planlagt.»


RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Bygge ut Fysak-elementer integrert i 3 av de planlagte idretts-hallene i Myrdal i Åsane bydel, Laksevåg i Laksevåg bydel og Fyllingsdalen i Fyllingsdalen bydel

INvESTERINGSRAMME

Finansiering ligger inne i forslaget til investeringsramme for flerbrukshallene.

8.4.4 sPesialHaller/anlegg innendørs

i Bergen kommune finnes det i 2009 2 innendørs friidrettsan-legg (Høyehallen ved fana stadion og waltherhallen ved lakse-vågshallen). det er vedtatt bygget en friidrettshall på leikvang i åsane. av andre spesialhaller er det bygget en «turnkasse» for spesialtrening og konkurranser innen turn, og en hall for basket, begge på slettebakken. det finnes og 2 private tennishaller på Paradis og Bønes, og en boblehall over to av tennisbanene på slettebakken. i tillegg finnes det spesialhall «Buehallen» for bad-minton i åstveit idrettspark.

I planperioden vurderes følgende:

√ Nye spesialhaller dersom de inngår som en del av anleggsmassen i en idrettspark

√ Spesialhaller for turn, bordtennis og klatring som tilleggshaller til eksisterende haller eller som selvstendige haller i idretts-. parker. Dette for å optimalisere bruk og driftsmessige fordeler

√ Tilrettelegge for utvidelse av aktiviteter for tennis ved Slettebakken

√ Bygningsmessige arealer / rom for kampsport og mindre idretter til haller

√ Innendørs anlegg for sandvolleyball

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Bygge anlegg for turn, bordtennis, kampsport og klatring i hal-lene på Myrdal og Laksevåg

INvESTERINGSRAMME

Finansiering ligger inne i forslaget til investeringsramme for flerbrukshallene

8.4.5 garderoBeanlegg

de fleste større idrettsanlegg har tilgang til garderobeanlegg, enten ved et eget garderobebygg, eller at det er integrert i idrettshall eller skole. enkelte av garderobebyggene som i sin tid ble oppført av brakker, er nå i en slik forfatning at videre repara-sjoner og flikking av bygningsmassen ikke vil være forsvarlig bruk av offentlige midler. norges fotballforbund har også lisenskrav til størrelse av garderober til arenaer godkjent for spill på toppserie-nivå. Ved gjennomføring av arrangementer for toppidrett stilles det svært høye krav til garderobenes størrelse og til standard for å få godkjent anleggene til slike arrangementer.

det er etter 2000 gjennomført oppgradering/nybygg av flere garderobebygg. eksempler på dette er garderobeanlegg på Hjellestad, liland, åstveit og Varden amfi. Men garderobean-leggene på leikvang, nesttun, slåtthaug isbane, nymarksbanene, riple/frotveit med flere er i dårlig forfatning. noen av disse er så dårlige at det ikke er lønnsomt å bruke midler til utbedringer, men at det i stedet bygges nytt.

RESULTATMåL

bergen kommune vil i løpet av planperioden oppruste / byg-ge nye garderober til følgende anlegg:

Nymark

Frotveit skianlegg

Leikvang

Krohnsminde

Varden Amfi

Nesttun idrettspark

Slåtthaug isbane

INvESTERINGSRAMME

Garderoben på Nymark er finansiert gjennom regjeringens tiltakspakke for 2009, og garderoben på Leikvang i forbin-delse med friidrettshallen. I perioden er det lagt opp til en in-vesteringsramme på kr. 77 mill. I denne rammen ligger også forbedret infrastruktur til Slåtthaug isanlegg.

8.4.6 fotBallanlegg

fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom i Bergen og bergensregionen. i tillegg til fotball har rugby etablert et miljø i Bergen for barn og ungdom, og er også representert på nasjonalt og internasjonalt nivå. for å utbre og videreutvikle aktiviteten er det behov for å tilrettelegge en gressbane/spesialkunstgress-bane for aktiviteten. dette vil bli vurdert i forbindelse med opp-gradering av eksisterende gress- og grusbaner. Ved årsskiftet 2008/2009 finnes det 31 kunstgress spilleflater i full banestør-relse og en rekke mindre spilleflater. gjennom «kunstgressrevo-lusjonen» er kvaliteten og bruken av kommunale fotballbaner blitt vesentlig forbedret både til organisert og egenorganisert aktivitet. Bruken av fotballbaner utgjør mer en 50 % av all bruk av kom-munale idrettsanlegg i 2008.

det finnes i alt 25-30 fotballbaner med grusdekke som ikke er like attraktive som kunstgress, og blir derfor i mindre grad benyttet til fotball. det er derfor ikke lenger en prioritert oppgave å opp-føre nye grusbaner. der det tidligere var grusbaner er flere lagt om til kunstgressdekke. klubber uten tilgang til kunstgress blir skadelidende fordi barn og ungdom trekkes mot klubber med kunstgresstilbud. det bør derfor vurderes å legge kunstgress på flere av grusbanene, slik at flere klubber kan ha en kunstgress-bane som sin hjemmearena.

det finnes kun 7 gressbaner for fotball i Bergen. disse er Myrdal stadion og leikvang stadion i åsane bydel, arna stadion på gaupås i arna bydel, fana stadion i ytrebygda bydel, alvøen idrettspark i laksevåg bydel, Brann treningsfelt, nymarksbanene og Brann stadion i årstad bydel. Brann stadion er privat. i tillegg bygges en ny gressbane i indre arna som skal tilfredsstille lisens-kravene til fotballforbundet til toppserien for kvinner. anlegget blir ferdig i 2010. Varden amfi er under utbygging til toppfotball-arena og vil tilfredsstille norges fotballforbunds lisenskrav for å spille fotball i de øverste divisjonene for menn og kvinner. i tillegg til disse to anleggene trenger Bergen kommune å utvikle topp-fotballanlegg for kvinner og menn da de aktuelle klubber foruten Brann, spiller på kommunalt eide anlegg. det gjelder for klubber som fana, åsane og sandviken.

idrettslaget sandviken har lagt frem planer for en arena tilrette-lagt spesielt for kvinnefotball på stemmemyren. det er et stort engasjement rundt planene og det er ønsket å kombinere arena-utvikling med idretts- og helserelatert næringsvirksomhet. det vurderes at infrastruktur og areal i området er for lite til å utvikle et anlegg basert på det volum som hittil er presentert. Bergen kommune ønsker derfor sammen med idrettslaget å se på mulig-


heten for en utbygging i mindre skala og som i hovedsak kan realiseres i kommunal regi.

Bergen kommune vil ikke bygge lisensgodkjente arenaer i alle bydeler til alle klubber som spiller seg opp på toppnivå.

RESULTATMåL

bergen kommune vil for følgende arenaer:

Videreutvikle Varden Amfi i Fyllingsdalen bydel til toppfotball kvinner og menn

Ferdigstille Seimsmyrane i Indre Arna til toppfotball kvinner og menn

Utvikle Fana stadion som en kombinert kamparena for toppfot-ball, nasjonalt seriespill, landskamper i rugby og arrangements-arena for nasjonale og internasjonale stevner i friidrett

Utvikle Stemmemyren til et kombinert anlegg for kvinnefotball på toppnivå og breddeanlegg for klubber i Bergenhus bydel

Legge om gressbanen ved Vestlandshallen (Åsane stadion) i Myrdal til kunstgress og videreutvikle anlegget i tråd med krav for spill i høyere divisjoner

dessuten vil bergen kommune vurdere:

√ Muligheter for utvikling av næringsvirksomhet til disse anleggene

√ Å tilrettelegge for et utvidet samarbeid rundt arenautvikling for toppfotball i Bergen på tvers av klubber og bydeler

INvESTERINGSRAMME

I planperioden legges det opp til en investeringsramme kr. 248 mill. til fotballanlegg. I tillegg kommer anlegg som er finansiert tidligere, men som ferdigstilles i planperioden.

8.4.7 gressBaner

Bergen kommune ønsker å utvikle nåværende gress- og grus-arealer i tilknytning til Brann stadion og nymarksbanene til et fleksibelt gress treningsfelt, som skal benyttes som treningsarenaer for toppfotball og talentutvikling. den eksisterende grusbanen i området vil inngå i planen. gressbanene på fana stadion, leikvang, alvøen og indre arna sentralidrettsanlegg bevares som gress-baner da disse inngår i prioriterte konkurranseanlegg for friidrett. gressbanen på Myrdal i åsane bydel vil bli vurdert omlagt til kunstgress og videreutviklet som kamparena for spill i høyere divisjoner. arna stadion i ytre arna vil bli vurdert omlagt til kunst-gress for barne, ungdoms og breddefotball og for alternativ bruk til andre lagidretter, eksempelvis amerikansk fotball. utover dette har Bergen kommune ingen ambisjoner om å utvikle flere gress-baner i planperioden.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Utvikle gressfeltet på Nymark til treningsarenaer for toppfot-ball og talentutvikling

Vurdere om gressbanen på Myrdal i Åsane bør bli lagt om til kunstgress

Vurdere om Arna Stadion bør omlegges til kunstgress

8.4.8 fotBallBaner til Barne-, ungdoMs- og BreddeaktiVitet

Bergen kommune vil prioritere å utvikle eksisterende spilleflater fremfor å bygge nye baner i boligområdene som er ferdig utbyg-get. det planlegges å legge om en del av de eksisterende grus-banene til kunstgress, mens andre mindre brukte til fotball skal

utvikles til andre idrettsformål. i planen prioriteres områder og klubber som har lavest tilgjengelighet til kunstgress og se disse i sammenheng med befolkningssammensetning, «dekningsgrad» og grad av tilgjengelighet til andre idretts- og fritidstilbud. klubber hvor hjemmearenaen har grusdekke vil bli prioritert høyere enn de som allerede har bane med kunstgress.

bergen kommune har på bakgrunn av regjeringens tiltaks-pakke, besluttet i 2009 å oppgradere fra grusdekke til kunst-gress:

√ Fana bydel; Paradisbanen og Apeltun ballbane

√ Årstad bydel; Landåsbanen og Gyldenpris grusbane

√ Bergenhus bydel; Stemmemyren øvre bane benevnt Dumpen

√ Laksevåg bydel; Nygårdsmyren og Olsvikbanen

√ Fana bydel; ny 7-er bane i tilknytning til Kalandseid Idrettsanlegg

RESULTATMåL

forøvrig vil en også ut fra nevnte kriterier prioritere at føl-gende baner legges om fra grusdekke til kunstgress i løpet av planperioden:

Leikvang i Åsane bydel

Fyllingsdalen Stadion i Fyllingsdalen bydel

Espeland idrettsplass i Arna bydel

Ytrebygda bydel – Sandsliområdet «7-er bane»

eksisterende grusbaner på arna stadion i ytre arna vil bli vur-dert benyttet til nye og mindre idretter, eks. bueskyting, paintball etc. det vil også bli vurdert å oppgradere en eller to grusbaner til gress for rugby spill. disse bør være sentralt plassert i Bergen. andre grusbaner som er vurdert å legge om til kunstgress, men som det ikke funnet dekning innenfor foreslått ramme er banene på Hjellestad (dalenbanen) og sandsli i ytrebygda bydel, rolland i åsane og Bønes i fyllingsdalen bydel.

Bergen kommune vil bare prioritere nye fotballbaner i områder hvor det finner sted en vesentlig endring av befolkningsstrukturen. Ved rehabilitering og utbygging av skoler er det naturlig å legge til rette for eventuelle nye baner av ulik størrelse der areal og for-holdene gjør det mulig. Her må spesielt indre sædal og utbyg-gingsområdet i dyngelandsåsen vies stor oppmerksomhet når strukturen i områdets bebyggelse og infrastruktur skal planlegges.

kunstgressbaner for breddefotball er beregnet å ha en levetid på 10 - 15 år avhengig av bruk, kvalitet på produktet og vedlikehold. for toppfotballen er beregnet levetid 5-10 år. i planperioden vil det fra 2013 iverksettes et kontinuerlig rehabiliteringsprogram for anlegg som er bygget etter år 2000. det anslås å være behov for å skifte toppdekke på noen baner årlig.

for øvrig er det vedtatt å bygge to «7-er» baner, en i indre sædal, og en ved rådalslien skole som er innarbeidet i tidligere budsjetter. det vil bli vurdert ytterligere et par baner i bydelene fana og ytrebygda som har den største andelen av aktive.

for å legge til rette for egenorganisert fotballaktivitet for ungdom og voksne vil det vurderes å utvikle en «fotballpark» med baner i ulike størrelser for fleksibel og funksjonell bruk. fotballparken vil inngå i kommunens planer om å utvikle området rundt fysak og slettebakken idrettspark til et aktivitetsområde for egenorgani-sert aktivitet for alle aldersgrupper og for bedriftslag. innerfeltet på skansemyren idrettsplass kan også bli vurdert utviklet til en minipark for egenorganisert idrettsaktivitet.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Bygge ny bane: Åsane bydel – Hordvik utvidelse til 11’erbane


Bygge nye baner: Fana bydel – Nesttun 7’erbane og 11’erbane i Sædalen

Utvikle «fotballpark» på Slettebakken

Utvikling av minipark for egenorganisert idrettsaktivitet på Skansemyren

8.4.9 innendørs fotBallBaner

Bergen kommune er en av stifterne i stiftelsen Vestlandshallen. Bergen kommune vil i planperioden utøve en aktiv rolle overfor stiftelsen med sikte på å få optimalisert bruk av hallen i tråd med stiftelsens formål og behov for anlegget. det vil ikke bli prioritert flere innendørs fotballbaner i planperioden.

8.4.10 ski-, tur-, trenings- og lysløyPer

Bergen kommune eier lysløypene på fløyen, Montana og på frotveit-riple. lysløypene driftes av Bkni v/ idrettservice. i til-legg finnes også lysløyper på gulfjellet som driftes av en lokal skigruppe.

lysløypene på frotveit og totland er nå bundet sammen med en skogsbilveg. i området Bontveitdalen og mellom frotveit–riple er det opparbeidet flere skogsbilveier. det er inngått samarbeid mellom grunneiernes veilag og kommunen om bruksrettigheter av skogsbilveiene til allsidig bruk for idrett og friluftsinteresser både sommer og vinter.

samarbeidet med grunneiere som har dannet veglag for å bygge skogsbilveger har vært en ubetinget suksess. Med statlige, kom-munale og private midler er det bygget veganlegg i Hordnes-marken , totland-frotveit området , stendafjellet og smøråsfjellet. deler av løypetraseen i Hordnesmarken er lyssatt, noe som har medført at et populært tur- og trimområde har fått utvidet brukstid. det finnes også lysløyper i loddefjord og alvøenområdet som er mye brukt.

i planperioden vil en stimulere til videre utbygging og sammen-binding av allerede anlagte løyper. På de høyestliggende løypene i fjellområdene vil en vurdere å etablere sammenhengende lys-løyper som kan gi gode treningsforhold for lagrenn på vinterstid. utenom vinterstid er tur- og løypenettet gode rekreasjonsanlegg til trening for både fotturer, sykkel og aktiviteter med hest. det er og anlagt en turløype på Hjortland i åsane som vurderes opprustet.

det er tidligere kommet innspill om å bygge anlegg for å kunne legge kunstsnø ved fløyen og eller ved anlegget på frotveit. slik de klimatiske værforholdene utvikler seg, finner en det ikke riktig å investere i slike anlegg med kommunal finansiering fordi brukstiden ikke anses å stå i forhold til investeringen og driftskostnadene. andre anlegg som er populære å benytte til aktivitet på ski ved snøfall er golfbaner. Her bør en vurdere om disse ytterligere kan tilrettelegges for å bedre tilgjengeligheten for skiaktiviteter.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Etablere et mulig interkommunalt samarbeid med de nærmeste skianleggene i Kvam og Voss

Bygge lysanlegg på de deler av løypene / skogbilveiene som er reservert som skiløyper ved snødekke

Prioritere midler til opparbeidelse av planlagt utvidelse og re-habilitering av lysløypene på Totland og Fløyen for at disse også kan nyttes til andre aktiviteter

Utvikle tur / lysløyper i området Flaktveit / Hjortland / Gaupås

Utvikle tur / lysløyper i randsonen til golfanlegg

Utvikle trenings- og lysløype på Slåtthaug

INvESTERINGSRAMME

Det er i planforslaget innarbeidet kr. 22 mill. (sum inngår i bud-sjettrammen andre tiltak).

8.4.11 friidrettsanlegg

det eksisterer i 2009 friidrettsanlegg på leikvang og åstveit i åsane bydel, skansemyren i Bergenhus, fana stadion i ytrebygda og alvøen i laksevåg bydel. dessuten er det anlegg for friidrett på espeland i arna, på ytre arna stadion, nygårdsmyren i laksevåg, fyllingsdalen stadion ved oasen og på krohnsminde som et del-anlegg. Bergen kommune drifter samtlige anlegg. det er vedtatt å bygge et sentralidrettsanlegg i seimshola i indre arna som blir et fullverdig fridrettsanlegg klart i 2010.

det er planlagt et mindre friidrettsanlegg på espeland, betegnet «friplassen». når friidrettsanlegget i indre arna er ferdigstilt, vil det ikke bli videre utvikling av friidrettselementene i stadionsan-leggene på gaupås eller espeland.

andre friidrettsanlegg er walterhallen i laksevåg, hvor det er anlagt 4 løpebaner med fast dekke i 600 meters lengde i transport-tunnelen for avløp. Høiehallen ved fana stadion i ytrebygda har løpebaner i 100 meters lengde, anlegg for stavsprang, kulekast og høydehopp.

Bystyret har vedtatt å bygge en ny friidrettshall på leikvang og å ruste opp idrettsanlegget på nygårdsmyren.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Gjennomføre utbedringer av idrettsflaten på Fyllingsdalen sta-dion, som skal utvikles med friidrettselementer og rundbane. Andre elementer for nærmiljøet vil også bli vurdert i anlegget

Vurdere utbygging av Fana Stadion til en internasjonal arran-gementsarena i kombinasjon med å være en kamparena for toppfotball

Friidrettsarealet ved Arna Stadion, Ytre Arna vil bli omdispo-nert til andre idretts- og aktivitetsformål

når disse tiltakene er gjennomført er det etter Bergen kommunes vurdering at anleggsdekningen av friidrettsanlegg da er tilstrek-kelig i kommunen.

INvESTERINGSRAMME

Innarbeidet ramme kr. 43 mill.

8.4.12 isanlegg

På slåtthaug er det bygget et kunstisanlegg med en 400 m utendørs rundløpsbane, og hvor ca 2/3 av innerfeltet islegges. det finnes to ishaller, Bergenshallen og iskanten. anleggene på slåtthaug og Bergenshallen er kommunale anlegg. iskanten eies og drives av en stiftelse og Bergen kommunes bruk er regulert i egen avtale. Bergen kommune er representert i stiftelsen.

fylkeskommunen har uttalt at det er ønskelig å utvikle Bergen is-senter (slåtthaug) til et mer attraktivt aktivitetsanlegg for brukerne i bergensregionen. Bergen er en aktiv skøyteby med aktive skøy-temiljøer og isaktivitet er populært blant Bergens befolkning. Be-søkstallene i anlegget viser store variasjoner etter værforholde-ne. en utbygging vil kunne gi et bedre tilbud for brukere og potensialet for økt bruk vurderes å være tilstede. anlegget vil ved utbygging kunne være arena for større internasjonale mester-skap, noe Bergen kommune vil dra positive veksler av som vert-skapsby. skøyteidretten har fremlagt forslag til tak over kunstis-banen på slåtthaug. det er igangsatt en reguleringsprosess for slåtthaugområdet som blant annet vil utrede om dette er realiser-


bart i forhold til omgivelsene til anlegget, samt at planen skal foreslå utbedringer av infrastrukturen til og omkring anlegget.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Bygge en ny ishall på Myrdal i Åsane for å øke tilgjengeligheten til isflater for denne delen av byen. Det vil bli vurdert mulige gevinster ved å bygge spesialanlegg for turn og klatring samt en ny større innendørsarena/flerbrukshall i tilknytning til hallen/-området

Ferdigstille reguleringsprosess for Slåtthaug-området

Videreutvikle Slåtthaug isanlegg som et moderne isanlegg med utbygging av nye trenings-, garderobe-, drifts- og service-fasiliteter

INvESTERINGSRAMME

I planperioden er det forslag om investeringsmidler på til sammen kr. 80 mill. for ishallen (inngår i posten spesialhaller).

8.4.13 innendørs Byarena

Bergen mangler en «storstue» som har infrastruktur og kapasitet til å kunne gjennomføre større nasjonale og internasjonale mester-skap for hallidretter. Haukelandshallen som nå fungerer som byens storstue ved større mesterskap i håndball, basket og volleyball, har verken den tilskuerkapasitet eller funksjonalitet som dekker behov og krav som stilles for å kunne arrangere større interna-sjonale mesterskap, eksempelvis mellomspill / finalespill i hånd-ball eM for menn og kvinner.

det er nødvendig å få utredet muligheter til å bygge en ny arena dersom Bergen i fremtiden skal være vertskapsby for større nasjonale og internasjonale arrangementer. en byarena kan gi positive ringvirkninger for Bergens næringsliv ved gjennomføring av større mesterskap, og vil dermed til liks med svømmeidretten, kunne «sette byen på kartet» i en internasjonal målestokk.

for å konkurrere om denne type idrettsarrangement vil det kreve et anlegg med kapasitet på 8 000-12 000 tilskuere som kan tilfredsstille internasjonale idrettsfunksjonelle krav og krav til sik-kerhet, service, media, leger og kontrollører, samt inneha en infra-struktur med god tilkomst og parkering og serveringsarealer og rom for spesielt inviterte gjester.

I prinsippet er det to ulike tilnærmingsmåter til en vurdering av en fremtidig løsning for en byarena. en byarena kan enten løses som:

√ En multifunksjonell hall / arena primært tilrettelagt for idrett og som i hverdagen kan dekke mange idretters behov for trening og konkurranser, samt raskt kan gjøres om til en arrangementsarena for idrett og andre kommersielle formål

√ Eller som en multifunksjonell arena med et innhold primært tilrettelagt for kommersielle aktiviteter og som i tillegg kan bli gjort om til en idrettsarena ved spesielle anledninger

innspillet som Bergen kommune har fått fra sykkel- og friidretts-miljøet vil være et anlegg som primært bygger på det første prin-sippet, en hall primært tilrettelagt for idrett. en slik hall vil kunne erstatte andre utbyggingsprosjekter i den delen av byen som anlegget blir lokalisert til.

å løse behovet for en mesterskapsarena ved å bygge en kombinert messe-, konsert og idrettsarena, vil for idrettens egen del være en arena for de store anledningene. et slikt anlegg vil ikke erstatte andre utbyggingsprosjekter som kan dekke idrettens behov for trenings- og konkurranseanlegg til den bydelen som anlegget lokaliseres til.

Byggekostnadene for en byarena vil være store. innenfor idretts-planens rammer er det ikke mulig å realisere hallen med kom-munale midler.

i den første modellen vil idretten være den største brukergruppen. idrettslig bruk mandager - torsdager og kommersiell bruk fredag - søndag, vil gi en bruksmodell på 4/7 deler til idrett. det vil derfor være naturlig at Bergen kommune uavhengig av valg av drifts-modell står for tilsvarende andel av driftskostnadene.

i den kommersielle modellen vil det være naturlig at Bergen kommune kjøper en andel av brukstiden og/eller leier anlegget ved store anledninger og betaler sin markedsandel tilsvarende den brukstid som trengs ved planlagte arrangement.

sykkel- og friidrettskretsen har utarbeidet et forslag til en multi-arena lokalisert ved fana stadion. dette er oversendt som et innspill til idrettsplanen. i gjeldende kommuneplan er dette arealet disponert til idrettsformål, men storparten av det eies privat. i samarbeid med grunneier er det startet et reguleringsarbeid med formål å kunne realisere bygging av en byarena her, samt å regulere idrettsarealene tilhørende fana stadion til idrettsformål i samsvar med dagens bruk/ formål. i forbindelse med regulering av området ved fana stadion, vil det bli krevd at det skal utredes andre mulige lokaliseringsvalg i kommunen for arenaen. Myrdal i åsane og slettebakken idrettspark i årstad bydel vil også kunne være naturlige områder å vurdere. alle tre områder er innenfor Bergen kommunes planer om kollektivsatsning. Vesentlige kriterier som er førende for lokaliseringsvalget er at det ivaretar god til-gjengelighet med hensyn til infrastruktur, og at anlegget etableres i tilknytning til et allerede bemannet idrettsanlegg. det vil effektivi-sere drift av anlegget.

Ved valg av den kommersielle modellen vil det være naturlig å planlegge en lokalisering i sentrum av Bergen. et slikt bygg bør i så fall være et signalbygg med en sentral plassering der bygget inngår som et byutviklingsprosjekt. Bergen kommune har tidligere gjennomført en lokaliseringsutredning av en byarena for toppfot-ball som alternativ til utbygging av Brann stadion. utredningen viste at det ikke er tilgjengelige arealer til et så stort anlegg i sentrum. Men andre alternative plasseringer som må drøftes er dokken-området dersom havnevesenet vil frigjøre dette innen planperioden. det bør og vurderes om det er mulig med en arrangementsarena i forbindelse med et nytt messehallkonsept som nå planlegges i solheimsviken. det bør utredes om det finnes andre alternativer ved ytterligere utfylling av store lungegårdsvann ved nygårds-tangen i tilknytning til hovedanlegget for svømming og stup som skal bygges der.

det er vurdert å bygge ut mindre «storhaller» som kan dekke de fleste idrettslige arrangementene innendørs med en tilskuerka-pasitet på 2 000-4 000 mennesker i to eller tre områder i byen. en arena nord i åsane for topphåndball og volleyball. en arena sør og en arena Vest vil også kunne være aktuelle prosjekter til en slik vurdering. et slikt hallkonsept vil kunne dekke ballidrettenes behov til trenings- og konkurranseformål, samt kunne kombineres med mindre næringsrelatert virksomhet som messer, konserter, konferanser etc. i noe mindre skala. denne type konsept vil da bli et tilskudd og supplement til Haukelandshallen, som ved arran-gementer rommer et tilsvarende tilskuerantall. slike arenaer vil ikke gi Bergen en utvikling for å oppnå større arrangementer, men kan fungere som hjemmearena for bydelslag som spiller på toppnivå i håndball, basket eller volleyball.

Bergen kommune har med interesse vurdert mottatt hallkonsept til en byarena for flere idretter. På den ene siden ønsker kommunen å kunne arrangere større internasjonale mesterskap i ulike idretts-grener, og å gi et tilbud til et bredt spekter av idrettsgrenene, men på den annen side må en også vurdere at investering og drift står i forhold til bruk/nytteeffekt. slike arrangement kan gi store ring-virkninger for reiselivsnæringen og for deler av næringslivet i regionen, men kravene til størrelse av arenabygget med nødvendige


fasiliteter og infrastruktur blir så store at kommunen ikke kan påta seg å stå for utbygging av et slikt stort prosjekt. Bergen kommune vurderer innspillet fra Hordaland Cyklekrets som et spennende og dristig prosjekt.

Bergen kommune ønsker å legge til rette for at Bergen skal fremstå som idrettsbyen i norge for flere idretter enn svømming og stup. det er derimot ikke funnet plass innenfor idrettsplanens investerings-ramme til å kunne realisere en byarena for innendørs idretter, men Bergen kommune vil arbeide for å lokalisere tomt til formålet og gjennomføre nødvendige reguleringsmessige tiltak, samt vur-dere erverv av areal.

fotballforbundene i norge og sverige, vil søke om å arrangere eM i fotball i 2016. Bergen er en potensiell vertskapsby i denne sammenheng. det er fra fotballforbundet signalisert at en søknad om å få arrangere eM vil stå langt sterkere om det utvikles en ny arena med kapasitet på mellom 30 000 og 40 000 tilskuere i Bergen, fremfor å bygge om Brann stadion. det må derfor i 2009 foretas en utredning av mulig lokaliseringsvalg for en slik arena, hvor det kan legges til rette for et innhold og en infrastruktur som et slikt anlegg krever. en slik arena vil innholdsmessig måtte ha med seg kultur- og opplevelsesnæring. områder som peker seg ut for utredning til lokalisering er fleslandområdet og i til-knytning til store lungårdsvann og andre store områder som skal transformeres.

en arena for eM i fotball, vil med den størrelse og utførelse av anlegget som det forventes blir krevd, legge beslag på store arealer både til selve anlegget og tilhørende infrastruktur. kost-nadene med å bygge et slikt anlegg med tilhørende parkerings-arealer og tilkomst er vanskelig å vurdere ut fra det som er til-gjengelig nå. imidlertid kan en fastslå at kostnadene vil bli meget store, trolig dreier det seg om beløp i størrelsesorden fra kr. 1 milliard eller mer.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Arbeide for å lokalisere tomt til formålet og gjennomføre nød-vendige reguleringsmessige tiltak, samt vurdere erverv av areal

INvESTERINGSRAMME

Det er satt av kr. 5. mill. til formålet.

8.4.14 sykkelanlegg

Bergen kommune ser at sykkelsporten ikke er særlig tilgodesett med anlegg eller forslag til tiltak i dette plandokumentet. Bergen kommune vil derfor i forbindelse med planarbeidet som er igangsatt for arealene vest for fana stadion, legge føringer for at det kan realiseres et treningsanlegg for sykkel slik reguleringspla-nen eventuelt vil gi mulighet for. det forutsettes at sykkelkretsen utarbeider et revidert forslag til et treningsanlegg for sykkel.

8.4.15 idrettsParker

en idrettspark skal inneholde flere ulike typer idrettsanlegg. i tillegg til de anlegg som er opplistet i definisjonen, bør den også ha om-liggende areal til tur/ jogge/ride/skiløyper, og en arealreserve der nye trender/aktiviteter kan etableres. det er flere av dagens idrettsanlegg i Bergen som kan utvikles til idrettsparker. i planen er det ambisjon om å utvikle et eksisterende idrettsanlegg til idrettsparker i hver bydel. ambisjonene er å gi flest mulig innen-for alle aldergrupper, anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet for bedre helse og økt trivsel. idrettsparker vil kunne gi bruks- drifts- og vedlikeholdsgevinster.

det bør og vurderes om enkelte anlegg i utforming og drift skal prioriteres for å ta i mot enkelte brukergrupper som er bevegelses-hemmet, pensjonister eller andre. lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjen-gelighetsloven) er ment å fremme likestilling og likeverd. loven

skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. en spesialisering av enkelte anlegg med kvalifisert driftspersonell vil kunne gi helsemessige fortrinn.

følgende etablerte idrettsanlegg og idrettsparker i bydelene vurderes mulig for videreutvikling:

√ Åsane bydel – Flaktveit, Myrdal, Leikvang, Åstveit

√ Fana bydel – Slåtthaug, Stavollen

√ Ytrebygda bydel – Fana stadion, Sandsli

√ Fyllingsdalen bydel – Varden, Fyllingsdalen stadion

√ Laksevåg bydel – Alvøen, (Nygårdsmyren)

√ Bergenhus bydel – Skansemyren, Stemmemyren

√ Årstad bydel – Slettebakken, Nymark

√ Arna bydel – Arna stadion

RESULTATMåL

bergen kommune vil at anleggene utredes etter følgende prioritet:

1. Slåtthaug i Fana bydel

2. Fyllingsdalen Stadion i Fyllingsdalen bydel

3. Myrdal i Åsane bydel

4. Slettebakken i Årstad bydel

5. Alvøen i Laksevåg bydel

det vil bli foretatt en nærmere prioritering av tidspunkt for gjen-nomføring av anleggene hvor det vil bli vektlagt om man retter utviklingen inn mot spesielle grupper som omtalt.

INvESTERINGSRAMME

Forslag til investeringsrammer er innarbeidet i planens omtalte enkeltprosjekter og i rammen for nærmiljøtiltak.

8.4.16 MotorsPort

Bergen kommune har et anlegg for motorsport på eikås i åsane bydel. intensjonene for motorsportsanlegget er at dette skal kunne videreutvikles som fylkesanlegg for kjøretøyer med både 2 og 4 hjul. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vurderer aktivitetstilbudet på eikås som svært viktig for barn og ungdom, særlig gutter og voksne. kommunen og eventuelt fylkes-kommunen kan være viktige aktører i arbeidet for å sikre at motor-sportsanlegget kan realisere utbyggingsplanene til et fullverdig fylkesanlegg. interessen for motorsport er stor i hele fylket, og anlegget har også en viktig rolle i trafikkopplæring.

lokalisering av motorsportsanlegg er konfliktfylt i forhold til om-givelsene. det er derfor viktig å sikre at det godkjente og etablerte anlegget på eikås gis rom til videre utvikling, slik det er lagt til rette for i vedtatt reguleringsplan for anlegget og i kommuneplanen. en videreutvikling av motorsportanlegget på eikås må skje i sam-arbeid med norsk Motorsport klubb Bergen, grunneiere i om-rådet, Bergen kommune, og fylkeskommunen. for å sikre aktiviteten på eikås bør Bergen kommune kjøpe det området som i dag er regulert til motorsport, ca 140 da. eikås motorsportsenter er et prioritert motorsportsenter for hele Hordaland. det vil ikke bli prioritert større motorsportsenter i planperioden.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

At Eikås motorsportsenter som fylkesanlegg kan videreutvikles for flere greiner av motorsporten i samsvar med de opprinnelige forutsetninger for anlegget

Iverksette tiltak med sikte på erverv av areal til anlegget


Tilrettelegge for supplerende aktiviteter med tanke på å utvikle variasjonsbredden i anlegget både i forhold til aldersgrupper og kjønn

INvESTERINGSRAMME

Det er innarbeidet forslag til investeringsramme for videreut-vikling av motorsportsanlegget med kr. 5 mill. (sum inngår i budsjettrammen andre tiltak).

8.4.17 skytteranlegg

i Bergen er det største skytteranlegget etablert i Jonahola mellom åsane og arna. Videre finnes det skytebaner på krohnegården i laksevåg, et mindre anlegg i ytre arna, og en skiskytterarena på riple ved totland i fana, samt skytteranlegg på stend. forsvarets anlegg er ikke medtatt. det er videre planlagt et skytteranlegg på kismul i fana. dette er planlagt å bli et aktivitetssenter med skyte-baner blant annet for opplæring og trening til jegerprøven. reguleringsplan for skytter-anlegget er vedtatt. anlegget er ikke opparbeidet, men er under planlegging og prosjektering. Bergen kommune sin eventuelle medvirkning i anlegget er ikke avklart, men det vil bli utredet tidlig i planperioden.

Jonahola skytteranlegg er tilrettelagt med baner for rifleskyting og pistolskyting. det er bygget parkeringsplasser, klubbhus og lagerbygg på området. reguleringsplan for Jonahola skytebane som ble vedtatt i Bergen bystyre i 2007, viser område for oppar-beidet areal og områder for fremtidig utvikling av skytteranlegget. Jonahola har utviklingspotensial innenfor regulert areal til å kunne dekke de fleste aktiviteter innen skytesporten. Jonahola er den arena for skytesporten i Bergen som kan ha kapasitet til å arrangere større mesterskap.

skytteranlegget i krohnegården er i hovedsak tilrettelagt for rifle- og pistolskyting. Bergen kommune har ikke planer om å medvirke ved eventuell oppgradering av eksisterende baneanlegg. utover dette vil det i planen til enhver tid bli vurdert muligheter for å inn-passe arealer for innendørs skyteaktiviteter i forbindelse med utvikling av flerbrukshaller og i anlegg i idrettsparker.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Bidra til å videreutvikle Jonahola skytebane som en hovedarena for skytesporten og sportsskyttere i Bergen

Vurdere å tilrettelegge for innendørs skyteaktiviteter ved utbyg-ging av flerbrukshaller og idrettsparker

Tilrettlegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regule-ring. Utbygging, bruk, og drift forutsettes i privat regi

INvESTERINGSRAMME

Det er tidligere år avsatt midler til skytteranlegg, det er i tillegg avsatt en ramme til udefinerte anleggsprosjekter i planperioden. Skytteranlegg vil kunne bli vurdert i denne sammenheng.

8.4.18 VannsPortanlegg

Med vannsport omtales her idrett for kajakk, roing, seilsport og motordrevede aktiviteter.

I bergen er det etablert vannsportanlegg ved følgende steder:

√ Laksevåg Kajakklubb ved Gravdalsvannet

√ Fana Roklubb ved Nordåsvannet

√ Fana Kajakklubb ved Fanahammeren (spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede)

√ Bergens Roklubb

√ Hjellestad Seilforening ved Hjellestad kai ved Raunefjorden

√ Bergens Seilforening ved Hjellestad

√ Alvøen Roklubb ved Håkonshella / Alvøypollen

√ Hjellestad vannscooterområde

√ Milde båtlag ved Fanafjorden

det er planlagt et kajakkanlegg ved langevann i åsane. dette var et av anleggene i idrettsmeldingen 2000 som ikke er realisert. kajakkanlegget på langevann foreslås ikke gjennomført i denne idrettsplanen, dels på grunn av store anleggs- og byggekostnader. Bergen kommune prioriterer derfor økt satsing på å utvikle eksisterende treningsanlegg for kajakk og roing foran en nyin-vestering i et kostnadskrevende konkurranseanlegg på langevann, hvor det heller ikke er etablert et kajakkmiljø i området. for kon-kurranseanlegg i Bergen/Bergensområdet, vil det vurderes om det er mulig å utvikle et av dagens treningsanlegg, særlig anlegg i og rundt nordåsvannet, eller satse på et samarbeid for et felles fylkesanlegg med en eller flere kommuner i Hordaland.

i planen vil det i samsvar med de føringene som ligger i regule-ringsplanen for store lungegårdsvann, vurderes om det er mulig å legge til rette for å utvikle ulike typer anlegg innen vannsporten. kombinert med hovedanlegg for svømming og stup, vil området kunne fremstå som Bergens nye opplevelseshjerte.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Utrede regionsanlegg i Nordåsvannet, og legge til rette for padlere og roere, som blant annet betinger en arealutvidelse nord og sør for Fana Roklubbs anlegg samt permanent bane-system

Det avsettes kr. 3 mill. til prosjekteringsmidler til ro- og kajakk-anlegg i Nordåsvannet i 2010, kr. 5 mill. i 2011 og kr. 5 mill. i 2012 til investering og sluttføring av anlegget

Utrede muligheter og legge til rette for vannsportaktiviteter i Store Lungårdsvann

INvESTERINGSRAMME

Det er innarbeidet en ramme på kr. 5 mill. i planperioden for tiltak til vannsport (sum inngår i budsjettrammen andre tiltak).

8.4.19 HestesPortanlegg

I bergen er det etablert hestesportanlegg / ridesenter på føl-gende steder:

√ Alvøen ridesenter ved Alvøen hovedgård

√ Bergen rideklubb ved Sletten sør for Flesland flyplass

√ Åsane rideklubb i Hjortlandsdalen

√ Sætregården hestesportsklubb, Sætre i Åsane

dessuten er det etablert stallanlegg i området ved frotveit- Bontveit-totland med gode ridemuligheter på skogsbilveiene som er anlagt i dette området. Bergen kommune stiller seg positive til videre utbygging av skogsbilveier, som også kan brukes for gående og syklende.

epona rideklubb arbeider med å etablere seg på unneland i arna, og fana ryttersportklubb/fana ridesenter har planlagt et større ryttersportsenter ved Hamreveien i fana bydel. i kommune-planens arealdel 2006-2017 er det avsatt areal til nytt ridean-legg på Vallaheiane.

ingen av hestesportsanleggene er kommunale. Bergen kommune har derfor ikke bidratt med investeringsmidler til slike anlegg. fylkeskommunen uttaler i fylkesplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012, at det er nødvendig å styrke anleggs-dekningen innenfor hestesporten, spesielt fordi dette er en aktivitet som tiltrekker mange jenter.


RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Legge til rette for godkjent ordning for deponering av heste-avfall

Tilrettlegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regule-ring for i fremtiden å oppnå fullverdige hestesportanlegg i flere bydeler

INvESTERINGSRAMME

Det er avsatt en ramme på kr. 4 mill. (sum inngår i budsjettram-men andre tiltak).

8.4.20 luftsPortanlegg

luftsportsaktiviteter som hanggliding og paragliding trenger trygge landingsplasser og fremkommelighet til startområdene. slike områder er ikke regulert eller vist som arealbrukskategori i kommuneplanen. i Bergen benyttes nesheia, tverrmeisa og toppen av ulriken som startplasser. nymark og unneland be-nyttes som landingsplasser. sporten har ikke behov for å eie areal for å utøvelse, men har behov for bruksrett til start og landings-plasser.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Arbeide for å inngå avtaler som sikrer utøvelse av sporten, eventuelt i samarbeid med andre kommuner

8.4.21 golfanlegg

det er 2 golfbaner og noen mindre treningsanlegg i Bergen. i tillegg finnes 5 golfanlegg i bergensregionen. alle banene er anlagt for private midler, og eventuell videreutvikling eller nybygging av golfbaner er ikke et satsningsområde i idrettsplanen.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Ta initiativ til at golfanlegg kan åpnes til ski og aking som vinter-aktivitet, dersom eier tillater det, samt vurdere tilrettelegging for turmuligheter i randsonen

8.4.22 nÆrMilJøanlegg – nÆrMilJøPark

nærmiljøanlegg og nærmiljøparker er tiltenkt egenorganisert aktivitet med varierte aktivitetsmuligheter. i idrettsplanen er nær-miljøanlegg og nærmiljøparker et satsingsområde. anlegget på skansemyren og åstveit er gode eksempler på hvordan nærmiljø-anleggsparker kan utformes, ved at flere varierte nærmiljøanleggs-elementer er lokalisert til samme sted.

Bergen kommune har et stort antall ballbinger, mindre ballbaner og skolebaner. disse er i hovedsak lokalisert i tilknytning til skoler og boligområder. Bergen kommune vil prioritere utvikling/reha-bilitering av eksisterende baner fremfor å bygge nye. i noen nye områder vil det være et mål å utvikle mindre anleggselementer (nærmiljøanlegg) i tilknytning til boligområder, skoler og eksiste-rende idrettsanlegg.

det er utprøvd to plastisflater som nærmiljøanlegg i Bergen. den ene flaten skal ligge på festplassen i sentrum i vintersesongen. den andre isflaten som ble lagt ved løvås skole er midlertidig flyttet til slåtthaug kunstisbane på innerfeltet når banen ikke er islagt. På bakgrunn av de erfaringer en får med disse anleggene de nærmeste årene, vil en eventuell videre utbygging av flere plast isflater i nærmiljøparker og idrettsparker bli vurdert. det er

imidlertid viktig at man tilegner seg mer kompetanse og erfaring ved drift av de to isflatene før det oppføres nye plastisflater. klatre-pyramiden ved åstveithallen er relativt ny, men har vært et populært innslag i nærmiljøparken både for skoleelever og uorganiserte på kveldstid og helger.

det foreligger mange innspill til utvikling og rehabilitering av nærmiljøanlegg/-parker13 for gjennomføring i planperioden. disse vil bli lagt til grunn for videre prioriteringer og utbygging.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Prioritere nye nærmiljøanlegg i tilknytning til idrettsparker, skolenes uterom og bo-områder

Gjennomføre rehabiliteringsprogram av eksisterende nærmiljø-anlegg

anlegg som krever avklaring eller samarbeid med andre fag-avdelinger:

√ Ballbaner ved Ortun skole og Sælen oppveksttun, avklaring mellom skole, Grønn etat og Idrettseksjonen

√ Ballbane grus ved Sandgotna skole bør oppjusteres, eventuelt omprioriteres til annet nærmiljøanlegg

√ Hillerenbanen liten grusbane foreslås oppjustert (avklaring med Grønn etat)

√ Ballbane Nattland skole (samarbeid med skole)

√ Fridalsbanen bør få en oppjustering (avklaring på ansvar og drift mellom skole og idrett)

√ Øyjorden ballbane bør oppjusteres og eventuelt bygges om til et kombinert anlegg for ballspill og lek (avklaring med Grønn etat på ansvarsforhold)

RESULTATMåL


Avklare med skolene og Grønn etat i forhold til enkelte uav-klarte ansvarsforhold på nærmiljøanlegg

Samle all drift og vedlikehold til en forvaltningsenhet

INvESTERINGSRAMME

I planperioden er det innarbeidet en investeringsramme på totalt kr. 30,5 mill.

13 se vedlegg 10, liste over innspill til nærmiljøanlegg



drift og VedlikeHold aV idrettsanlegg

9.72

73

idrettsanleggene brukes både til organisert og egenorganisert idrett, trening og konkurranser, generell fysisk aktivitet for skoler og barnehager, og tilbud om ekstra tilrettelagte aktiviteter.

innenfor vedtatte rammeåpningstider er det gratis bruk av idrettsanleggene for brukerne, med unntak av bruk av svømme-haller, bad og isanleggene for publikumsaktiviteter. gjeldende rammeåpningstider er hverdager kl. 0800-2300, lørdager kl. 0800-1800 og søndager kl. 1300-2300. søndagene gis det i de fleste idrettsanleggene tilbud om «åpen Hall» mellom kl. 1000 og 1300.

Bergen kommune ønsker å tilby gode og trygge idrettsanlegg. innenfor de ressurser som stilles til disposisjon, er det nødvendig å drifte anleggene effektivt.

det er flere forhold som har betydning for driftskostnadene:

√ Anleggets utforming, omfang og type bruk av anleggene

√ Beliggenhet for anleggene, samlokalisering av anlegg for å øke driftseffektiviteten i anleggene

√ Valg av bygningsmessige løsninger, tekniske kvaliteter og materialvalg, og effektive tekniske løsninger og energieffektive anlegg

√ Ivaretakelse av idrettsfunksjonelle krav til anlegget

√ Kvalitet og omfang av løpende drifts- og vedlikeholds oppgaver

√ Den teknisk / faglige kompetansen og tilgang til relevant og funksjonelt driftsutstyr

√ Kvalitative driftsmodeller

√ Ressurssituasjonen, god ansvars- og rollefordeling mellom involverte parter i arbeidet med bruk, drift og vedlikehold av anleggene

dette er faktorer som må legges til grunn når en videre skal vur-dere status og utfordringer for drift og vedlikehold av idrettsan-legg i Bergen kommune.

drifts- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til idrettsanlegg, nær-miljøanlegg, gymsaler og bad i bergen er i hovedsak organi-sert ved at:

√ BKNI v / Idrettservice forvalter bruk, aktivitet og drift av kommunale idrettsanlegg. Innenfor dette driftsansvaret er det etablert samarbeidsavtaler med en rekke idrettslag for tilsyn og utførelse av enklere driftsoppgaver

√ Bergen kommunale bygg (BKB) har det bygningsmessige ansvar for vedlikehold av garderobeanlegg, bad og idrettsbygg

√ Idrettservice ivaretar en helhetlig driftsmodell der alle typer oppgaver inngår i det daglige arbeidet som renhold, service, tilsyn, kontroll, tilrettelegging for bruk, klargjøring av anlegg

√ Idrettservice sitt driftsansvar gjelder de kommunale idrettsanlegg. Gymsaler til skoler og skolebad ligger utenfor BKNI sitt ansvarsområde. Det samme gjelder noen ballbinger, mindre ballbaner og noen nærmiljøanlegg som forvaltes av Grønn etat

9.1 utfordringer På drift og VedlikeHold

Bergen kommunale Bygg har beregnet et etterslep på ca. kr. 56 mill. i 2009 til vedlikehold av idrettsbygg og bad som Bkni v/ idrettservice forvalter og drifter. i denne beregningen er det ikke inkludert alle utendørs idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, ballbinger og ballbaner som Bkni idrettservice forvalter og drifter. i be-regningen fra BkB er ikke vedlikeholdsetterslepet av gymsaler, skolebad, ballbinger/ballbaner og nærmiljøanlegg som forvaltes av Byrådsavdeling for barnehage og skole og grønn etat tatt med.

etterslepet er samlet sett relativt stort, og det er trolig nødvendig å gjennomføre en del større rehabiliterings arbeider på en del av anleggene, slik at forskriftsmessige og idrettsfunksjonelle krav

Bergen kommune har lang og god tradisjon for å stå for drift og bruk av de kommunale idrettsanleggene. likeså er det utviklet et godt samarbeid med idrettsorganisasjonene med hensyn til bruk, tilsyn og noen enklere drift og vedlikeholdsoppgaver ved en del av idretts-anleggene både innendørs og utendørs.

registrerte besøkstall for de kommunale idrettsanleggene i Bergen viser at 4,6 mill. brukere benyttet anleggene i 2008. tilsvarende be-regning i 2000 var 3,8 millioner. i dette tallet er ikke besøkstall for hallene med samarbeidsavtaler medregnet. denne statistikken viser at den enkelte bruker i gjennomsnitt benytter idrettsanleggene mellom 15 - 20 ganger i året. Bruken fordeler seg slik på de ulike anleg-gene:

bruk av idrettsanlegg 2008:

Anleggstype Org.idrett Egenorg. Betalende Skoler Arrangement Totalt

Bad 67 044 58 013 115 227 118 297 14 027 372 608

isanlegg 31 385 97 624 40 582 29 850 199 441

idrettshaller 372 000 68 000 115 000 494 000 114 000 1 149 000

fysak 60 000 60 000

sum 1 721 049

Anleggstype Dagtid Kveld Helg Totalt

kunstgressbaner 408 000 1 098 000 568 480 2 074 480

kunstgress og grus små 490 000

friidrettsanlegg/grusbaner 100 000

nærmiljøanlegg 200 000

sum 2 864 480

74 9. drift og VedlikeHold aV idrettsanlegg

av omkringliggende kommuner. Her har kommunen også til-fredsstillende utstyr for å drifte disse banene.

drift av kunstgressbaner og friidrettsdekker krever både egnet utstyr og kompetanse. Bergen kommune har ikke maskiner til renhold av friidrettsdekkene. dette arbeidet leies derfor inn fra private aktører. Videre disponerer ikke Bergen kommune over rensemaskin til å rense kunstgressdekkene, noe som bør gjøres årlig for å bedre funksjonaliteten og levetiden på dekket.

RESULTATMåL


Inngå et samarbeid med fylkeskommunen og omkringliggende kommuner til Bergen, for å etablere en relevant maskinpark og kompetanse for å utføre dette arbeidet i egen regi. Formålet vil være å redusere egne kostnader på sikt, samt være en mulig inntektskilde

9.2 idrettsHaller

den samlede bruken av de kommunale idrettshallene i 2008 var vel 1,150 mill. brukere, noe som gir et snitt på over 100 000 brukere av hver hall i året. som nevnt foran er det behov for å gjennomføre omfattende oppgradering og rehabilitering av en rekke idrettshaller for å gjøre anleggene mer driftsøkonomiske, idrettsfunksjonelle og attraktive for brukerne. for de eldste idrettshallene eksempelvis laksevågshallen må det vurderes om ikke riving og nybygging vil være et bedre alternativ enn å gjen-nomføre rehabilitering av eksisterende hall.

i enkelte idrettshaller bør det vurderes å skifte gulv som er over 20 år gamle, oppdatere omkledningsrom og dusjer for blant an-net å ta hensyn til mennesker med spesielle behov. det er en utfordring å gjennomføre tiltak for å oppnå universell utforming av de gamle anleggene. det vil derfor ved bygging av nye idrettsanlegg fokuseres på universell utforming.

Bergen kommune har samarbeidsavtaler vedrørende tilsyn og enklere driftsoppgaver i idrettshaller.

det ytes kompensasjon for idrettslagenes dugnadsinnsats, eksempelvis ved følgende anlegg:

√ Flaktveithallen i Åsane

√ Bjørnarhallen i Arna

√ Bjarghallen i Fana

√ Kaland idrettshall i Fana

√ Mathopen idrettshall i Laksevåg

√ Nordneshallen i Bergenhus

√ Vadmyrahallen i Laksevåg

√ Vitalitetsenteret i Bergenhus

√ Åsanehallen i Åsane

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Gjennomgå omfang og prinsipper for videreføring av denne type avtaler

9.3 sVøMMeHaller/Basseng

bergen kommune ved Idrettservice forvalter og står for driften av følgende svømmehaller og bad:

√ Sentralbadet – Bergenhus

√ Stemmemyren – Bergenhus

√ Åstveit – Åsane

√ Slåtthaug – Fana

√ Landås – Årstad

ivaretas. dette vil gi brukerne trygge og funksjonelle anlegg. lovregulerte krav med hensyn på brannsikkerhet, HMs, bygg-forskrifter, samt idrettens lisenskrav og standarder knyttet til an-legg for konkurranser, gir utfordringer i driften både med hensyn til økonomi, mengde og form på oppgaver.

etterslepet på vedlikehold og drift av utendørs idrettsanlegg er ikke like stort som for innendørs idrettsanlegg. Behovet for reha-bilitering av utendørsanleggene utgjør ca. kr. 7 mill.

i anleggskapittelet er flere av utfordringene i dette kapittelet tatt med i vurderingen.

idrettsbygg og idrettsanlegg utgjør en vesentlig andel av Bergen kommunes bygnings- og eiendomsmasse. det er en omfattende bruk av alle typer idrettsanlegg og områder tilrettelagt for fysisk aktivitet, noe som gir stor slitasje på anlegg og områdene. tilfanget av nye idrettsanlegg og krav til standard på driftsoppgavene er kontinuerlig til vurdering i forhold til disponible ressurser. enkelte idrettslag som det er samarbeidsavtaler med, har meldt tilbake at det er en utfordring å følge opp drift av anlegget i tråd med sam-arbeidsavtale, i tillegg til å drive idrettslagets kjernevirksomhet. det gir enda større utfordringer for idrettseksjonen, og bekymringen går på at slitasje på anleggene vil kunne bli større en det idrett-service klarer å holde. Mangel på prioritering og gjennomføring av det løpende vedlikeholdet vil kunne medføre kostnadskrevende vedlikehold og investering til rehabilitering over tid.

forvaltning av bruken i de kommunale idrettsanleggene er utviklet i tett samarbeid med idrettsorganisasjonene. Bergen kommune har manglet et helhetlig elektronisk verktøy for å håndtere bruk- og statistikkføring av idrettsanleggene. i 2009 er det satt av in-vesteringsmidler til innkjøp av et nytt bookingsystem. dette er utviklet i samarbeid med kultur, og vil være tilrettelagt for andre byrådsavdelingers behov. driftskonsekvenser er innarbeidet på de aktuelle tjenesteområdene.

Bergen kommune har en rik og lang tradisjon på å drive faglig opplæring av ansatte på idrettsfeltet. fagopplæring og kompe-tanseheving av personell ble i de to forrige idrettsplanene (1992 og 2000) fremhevet som viktige satsingsområder. Ved Bkni resultatenhetene idrettservice og fysak er det i 2009 utdannet mer en 70 fagarbeidere. resultatet av en slik satsning er at Bergen kommune har etablert en kompetent driftsorganisasjon for hele idrettsfeltet. slik kompetanse etterspørres i ulike sammenhenger både regionalt og nasjonalt.

Mange av de større idrettsanleggene er teknisk kompliserte og krever egne spesielle bruksstandarder i henhold til ulike idretters krav. drift av spesielle anlegg krever kompetente fagpersoner. Bergen kommune har foretatt en omfattende faglige etterutdanning av ansatte ved idrettsanleggene for å kunne drive disse optimalt økonomisk og utnytte stordriftsfordeler best mulig.

utfordringene vil i hovedsak løses gjennom tiltak i investerings-programmet, særlig ved å videreutvikle allerede eksisterende idretts- og nærmiljøanlegg.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Utvide hele avdelingens spisskompetanse til det beste for virke-feltet idrett og fysisk aktivitet og ikke minst for brukerne av idretts-anleggene. For å nå fastsatte mål innen tjenesteområdet vil det derfor legges til rette for kompetanseutvikling på alle nivå, her-under opplæring, kurs, utvikling og annen etterutdanning

9.1.1 salg aV tJenester

Bergen kommune v/ idrettservice har opparbeidet god kompe-tanse på drift og vedlikehold av kunstgressbaner, friidrettsanlegg med elastiske faste dekker og på stell av naturgressbanene. Bergen kommunes kompetanse på stell av naturgressbaner er etterspurt

759. drift og VedlikeHold aV idrettsanlegg

√ Sjøbadene på Nordnes og i Sandviken – Bergenhus

√ Fra og med 2009 er det inngått drifts- og bruksavtale for bassenget ved Vestlandsheimen – Åsane

i følge BkBs behovsvurdering har svømmeanleggene nevnt ovenfor en del etterslep på vedlikehold. for å tilfredsstille gjel-dende krav i lov og forskrifter, er det behov for oppjusteringer og utskifting av tekniske elementer i badene på stemmemyren og slåtthaug. det ble avsatt midler til slåtthaug i tiltakspakken bystyre-sak 35/09. det er behov for rehabilitering av tekniske forhold i sentralbadet inntil nytt hovedanlegg åpnes på nygårdstangen i 2012. nordnes sjøbad er under rehabilitering og forventes ferdig rehabilitert i løpet av økonomiplanperioden 2009-2012. sandviken sjøbad, elsero er i kraftig forfall og omfattende reha-bilitering/restaurering er nødvendig for å sikre videre bruk av anlegget for publikum. i planen legges det opp til omfattende rehabilitering og det er avsatt kr. 4 mill. til dette. Jamfør punkt 8.4.1.

de kommunale svømmehallene som ikke er nevnt i oversikten, forvaltes og driftes av skolene. Bergen kommune har lang erfaring og god kompetanse i å forvalte og drifte svømmeanlegg. Bad- og svømmeanlegg er kompliserte og kostbare anlegg å drifte og vedlikeholde.

det nye hovedanlegget for svømming og stup består av et hoved-basseng på 50x25 m, et stupebasseng på 25x20 m, et opp-læringsbasseng på 12,5x14,5 m, et barnebasseng, vannsklier, faste tribuneplasser, område tørrtrening og for plassering av midlertidige tribuner til bruk ved større arrangement. det blir to heve- og senkbare bunner og brygger som vil gi muligheter for en fleksibel bruk. anlegget vil være universelt utformet og få vrimle- og service-arealer for brukerne, publikum og forbipasserende. anlegget vil gi et mangfold av bruksmuligheter. for den fremtidige drift av anlegget er internleien den største utfordringen, mens valg av driftskonsept vil være avgjørende for de øvrige driftskostnader.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

I 2009, vurdere å samle alle svømme- og badeanleggene i en forvaltnings- og driftsorganisasjon, og se dette i sammenheng med det nye hovedanlegget for svømming og stup som skal ferdigstilles i 2012. Dette for å oppnå en optimal drift av samtlige svømmeanlegg

9.4 isanlegg

isanleggene i Bergen er populære. over 200 000 brukere i 2008 har hatt gleden av å benytte de to kommunale isanleggene i 2008, slåtthaug i fana og Bergenshallen i årstad. slåtthaug står for 130 000 brukere og Bergenshallen for 70 000. Begge anleggene driftes av Bkni v/ idrettservice. i tillegg kommer bru-kerne av iskanten is- og curlinghall i laksevåg bydel som driftes av en stiftelse, hvor Bergen kommune er representert i stiftelsen.

isanleggene i Bergenshallen i årstad og slåtthaug- fana (uten-dørs) har henholdsvis 8 og 6 måneders sesong for aktivitet på is. slåtthaug er et av anleggene i europa med lengst sesong sammen-lignet med andre utendørsanlegg. isidrett er populært i bergens-regionen, noe som og gjenspeiler en positiv utvikling og utbredelse av den organiserte idretten. tiden som idretten får til disposisjon i anleggene begrenser publikums tilgang. det gir reduserte billett-inntekter som igjen gir utfordringer for kommunen med hensyn til å innfri inntektskravene til anlegget.

Bergenshallen har et stort etterslep på vedlikehold av bygnings-massen. det er behov for utbedringer, og bygningsmessige ut-bedringer vil også gi mindre energiforbruk. utendørs isanlegg bruker store mengder energi i driften. det er vanskelig å forutsi energibehovet i forkant av sesongen, fordi dette henger sammen med de klimatiske forholdene i Bergen. et tak over anlegget kan gi stabile driftsforhold og større forutsigbarhet ved forbruk av

energi. forholdene rundt isanlegget på slåtthaug er ellers lite til-fredsstillende når det gjelder, garderober, oppholdsrom for be-søkende, driftsbygninger og tribuner. det er behov for utbedringer for å forbedre drift og bruk av anlegget, uavhengig av mulig utvi-delser. det arbeides med en reguleringsplan som på sikt vil legge føringer for hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre anlegget i sin helhet. dette blir delvis imøtekommet gjennom investerings-programmet.

9.5 kunstgressBaner

Bergen kommune ved idrettsservice har ansvar for bruk, drift og vedlikehold av 42 kunstgressbaner. kunstgressbanene gir økt brukstid og kvalitet for både organisert og egenorganisert fotball i Bergen. Med over 2,3 mill. brukere i 2008 utgjør dette ca 50 % av all bruk av de kommunale idrettsanleggene.

idrettservice har opparbeidet god kompetanse på drift og vedlike-hold av anleggene, men er helt avhengig av å ha tilgjengelig funksjonelt utstyr for å gjennomføre et kvalitativt vedlikehold. an-leggenes levetid er avhengig av anleggenes utforming, gress-kvalitet, bruksfrekvens og bruksmåte, driftsrutiner og kvalitet i driftsarbeidet.

det er stipulert 10 - 15 års levetid på kunstgressdekket for bredde-fotball, og 5 - 10 år for baner som skal tilfredsstille toppfotballens krav. levetiden kan forlenges vesentlig ved et kompetent drifts- og vedlikeholds program.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Utarbeide program for etterbruk av kunstgressdekker

i forslag til planen er det lagt inn årlig avsetning på kr. 6 mill. til rehabilitering av kunstgressdekkene.

9.6 friidrettsanlegg

friidrettsanleggene i Bergen hadde samlet ca 100 000 brukere i 2008. krav til vedlikehold av kunststoffdekker på friidrettsan-leggene er store. dette gjelder spesielt rengjøring av dekkene. Ved tildeling av statlige spillemidler er det et krav at slikt arbeid utføres rutinemessig. Bergen kommune leier i 2008 inn eksterne firmaer til å utføre dette arbeidet.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Utføre vedlikehold av kunststoffdekker på friidrettsanleggene

9.7 gressBaner

gressbanene til Bergen kommune brukes årlig av 50 000 brukere. Banene krever et intensivt og kompetent drifts- og vedlikeholds-program. Bergen kommune har høy faglig og etterspurt kompe-tanse på området. Blant annet kjøper sportsklubben Brann tje-nester av Bkni ved idrettservice til å utøve drift av gressbanen på Brann stadion. det er en anerkjennelse i nasjonal og internasjonal sammenheng, at private kjøper kommunale tjenester på drift av denne typen idrettsanlegg.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

I samarbeid med Sportsklubben Brann selge tjenester på drift av gressbanen på Brann Stadion

76 9. drift og VedlikeHold aV idrettsanlegg

9.8 nÆrMilJøanlegg

det er estimert at det er ca 200 000 brukere i Bergen kom-munes nærmiljøanlegg som forvaltes av Bkni v/ idrettservice. det er tilrettelagt mange kommunale nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler, eksisterende idrettsanlegg og boområder. anleggene er spredt over hele byen, noe som gir ekstra utfordringer for driften. Mange av anleggene er plassert ved skoler som ikke har eget driftspersonell til formålet.

antall ballbinger og andre nærmiljøarenaer er betydelig, og slitasjen er stor. dette henger sammen med en svært intensiv bruk. noen av anleggene forvaltes av idrettservice og andre av grønn etat. det er hensiktsmessig å se på den totale ressursbruken for drift og vedlikehold av nærmiljøanlegg, ballbinger og ballbaner. en løsning er å samle oppgaver og ressurser til drift og vedlikehold av nærmiljøanlegg til en enhet. dette vil bli nærmere utredet. en forutsetning for en utredning er å redusere kostnader og utnytte alle ressursene bedre.

RESULTATMåL

bergen kommune vil:

Sikre lavere energibruk

Forebygge og bekjempe Legionella

Sikre at arbeid i henhold til HMS relaterte krav i plan- og bygnings-lov samt andre lov/forskrifter til sertifisering og dokumentasjon, blir videreutviklet

Sikre at en i den fysiske randsonen til kommunale idrettsanlegg får en koordinert og mest mulig effektiv drift og vedlikehold av idrettsbygg/-anlegg mellom ansvarlige kommunale avdelinger/-etater

Sikre en funksjonell utstyrs- og maskinpark for å ivareta grunn-leggende kvaliteter i drift og vedlikehold av idrettsanleggene, inne- og ute

Oppnå bedre bruks- og driftsfordeler, dokumentasjon av bruk og FDV dokumentasjon

TILTAK

Iverksetting av relevante ENØK tiltak i idrettsbyggene. Tiltak vil også bli vurdert ut fra et miljømessig perspektiv

Sikre tekniske løsninger som tilfredsstiller forskriftsmessige krav til løsninger i aktuelle anlegg

Etablere et nytt bookingsystem som skal tas i bruk for alle større anlegg som Idrettseksjonen forvalter

14 se vedlegg nr. 11, energibruk og besparelse i 15 idrettsbygg fra 2002-2007.

14

779. drift og VedlikeHold aV idrettsanlegg

78

økonoMi

10.

Tommy Urhaug (f. 1984) vant bronsefinalen i individuell bordtennis under Paralympics i Beijing 2008.

79

kapittelet gir en oversikt over økonomisk status de siste årene innen drift og investering. det omhandler også spillemiddelord-ningen, og tilslutt gir det en oversikt over kostnadene knyttet til tiltakene som er skissert i idrettsplanen.

10.1 status

regnskap 2005-2008.

Mill. 2008-kroner 2005 2006 2007 2008Endring 2005-08 absolutt og prosent

netto driftsutgifter 127 144 152 179 52 40,8%

Brutto driftsutgifter 163 176 206 239 76 47,0%

Budsjettavvik -3 1 2 0

netto driftsutgifter har økt gjennom hele perioden, totalt kr. 52 mill. fra 2005 til 2008 målt i faste 2008-priser. den årlige realveksten har i gjennomsnitt vært 12 %.

ressursbruk/prioritering

Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-20 år. 2008-kroner. Kostra (Kommune-Stat-Rapportering)

2005 2006 2007 2008 Endring 2005-07

Bergen 503 552 614 111

oslo 500 493 478 -22

stavanger 487 574 712 225

trondheim 456 419 491 35

landet 386 407 435 49

av de største byene er det bare stavanger som bruker mer på idrettsformål, og Bergen brukte i 2007 kr. 179,- mer enn lands-gjennomsnittet, regnet pr. innbygger 6-20 år. når det gjelder aktivitetstilbud til barn og unge (inngår i kulturformål) ligger Bergen noe under asss-gjennomsnittet (aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner).

totalt er det avsatt 229 mill. kr. (brutto) til drift på tjenesteområdet idrett i 2009. Bergen bruker netto 186 mill. kr. til idrett, og dette utgjør 1,4 %. figuren til venstre viser andel av total netto budsjett-ramme fordelt på tjenesteområdene 1-17, inkl. deler av BkB (Bergen kommunale bygg) og firma 90 – sentrale budsjettposter.

dette fordeler seg slik:

√ Drift av idrettsanlegg kr. 159 mill.

√ Tilskudd til lag og organisasjoner og uorganisert virksomhet kr. 26 mill.

i tillegg stiller Bergen kommune alle idrettsanleggene og en del skoleanlegg gratis til disposisjon for idretten innenfor vedtatte rammeåpningstider. i kroner vurderes dette for viktigere enn de rene tilskuddene. gratisprinsippet ble innført 1/1 1974 med bak-grunn i Berggreen komiteens innstilling.

dette betyr at idrettslagene kun betaler for aktivitet ut over denne rammeåpningstiden. i dag ligger prisen mellom kr. 150-1 000 pr. time avhengig av anleggstype. idrettseksjonen har beregnet gra-tisbruken til å utgjøre ca. kr. 73 mill. pr. år, hvis en legger til grunn de timeprisene som i dag gjelder for bruk av anleggene utover rammetiden, basert på tildelte tider til organisert trening, konkur-ranser og arrangement.

det gjennomføres heller ikke internfakturering av skolens bruk av idretts- og svømmeanleggene på dagtid, eller idrettslagenes bruk av skolenes gymsaler og svømmebasseng på kveldstid som inngår i rammeåpningstiden.

eldre og særlig omsorgstrengende 35,3% Barnehage og skole 29.6% sosialtjeneste 7,4% administrasjon 6,8% Byutviklingssenter 5,6% Barnevernstjeneste 4,0% Helsetjeneste 4,0% øvrige tjenesteområder 3,1% kultur 2,9% idrett 1,4%

80 10. økonoMi

10.1.1 inntekter

Brukerbetaling og salgs- og leieinntektene utgjorde i 2009 kr. 12,3 mill.

inntektene er hovedsakelig knyttet til billettsalg fra svømme- og isanlegg, utleie av idrettsanlegg til fylkeskommunale skoler, utleie til kommersielle og ideelle arrangement, utleie og samarbeids-avtaler med treningsstudio, reklameinntekter og brusautomater.

10.1.2 økonoMiPlan 2009-2012

fram til 2012 står en ikke overfor de helt store utfordringene innenfor tildelt budsjettramme. Men med ferdigstillelse av flere større anlegg i 2012/13, vil driftskonsekvensene slå inn for fullt. en har i vedtatt økonomiplanen 2009-2012 et uløst budsjett-problem med manglende dekning på kr. 40 mill. i 2012. dette vil øke i 2013 som følge av investeringene som er innarbeidet i 2012. den største utfordringen er knyttet til åpningen av Hoved-anlegget for svømming og stup på nygårdstangen. Hvor store disse tilslutt blir, avhenger av byggekostnad, størrelse på eksterne tilskudd fra stat og fylke og valg av driftskonsept for anlegget.

10.1.3 inVesteringer

tall fra Bykassen og BBe15 viser netto investeringene for Bergen fra 2003 tom 2008 utgjør totalt kr. 575 mill.

nettoinvesteringer idrett

Både idretten selv og private givere har gjennom gaver og for-skuttering av spillemidler, gitt betydelige bidrag til bygging av idrettsanlegg i Bergen kommune i disse årene. i perioden 2005-2008 utgjør dette kr. 199 mill. Mens bergensidretten i perioden 2004 -2008 har fått tilsagn på kr. 120 mill. i spillemidler, av disse er kr. 70 mill. gått til kommunale anlegg. arbeidet med å sikre spillemidler til Bergensidretten er et viktig arbeid.

15 BBe (i dag BkB) var i periodene 2003 t.o.m. 2006 kommunalt foretak og inngår ikke i bykassen sine oversikter. Vi har innhentet tall bra BBe og inkludert disse for å få et samlet bilde.

2004 2005 2006 2007 2008 Akk. i perioden

tildelte midler Hordaland i mill. kr. 59,47 62,34 63,54 64,3 70,87 320,52

Bergen kommune andel i mill. kr. 23,60 22,98 22,76 22,47 29,14 120,95

Bergen kommune andel i % av fylket 39,68 % 36,86 % 35,82 % 34,95 % 41,12 % 37,74 %

Mill. kr. til kommunale anlegg 13,15 12,19 11,61 20,18 13,41 70,54

Mill. kr. til andre 10,45 10,79 11,15 2,29 15,73 50,41

% Bk andel til kommunale anlegg 55,71 % 53,05 % 51,01 % 89,81 % 46,02 % 58,32 %

% Bk andel til andre 44,28 % 46,95 % 48,99 % 10,19 % 53,98 % 41,68 %

10.1.4 sPilleMidlene

kirke- og kulturdepartementet (kkd) har bemyndiget fylkes-kommunene til å foreta detaljfordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv. kkd har definert faste satser knyttet til enkelte stønads-berettigede anleggstyper.

den fylkesvise fordelingen av midler til ordinære anlegg blir beregnet på bakgrunn av følgende kriterier:

√ Godkjent søknadssum (vektes med 50 prosent)

√ Antall innbyggere i fylket (vektes med 25 prosent)

√ Antall personer som bor spredt i fylket (vektes med 15 prosent)

√ Anleggsdekning (vektes med 10 prosent)

fylkesvis fordeling spillemidler 2008

160.00

140.00

120.00

100.00

80.00

60.00

40.00

20.00

0,002003 2004 2005 2006 2007 2008

tabell over viser fylkesvis fordeling (tildeling) av spillemidlene i 2008 fordelt på ordinære søknader og søknader på nærmiljø-anlegg.

Mellom 35 - 40 % av spillemidlene til Hordaland tilfaller idretten i Bergen.

Bergens andel av spillemidler i fylket, bør bedre gjenspeile be-folkningsmengden og idrettsaktiviteten i Bergen i forhold til øvrige kommuner i Hordaland. i en slik sammenheng utgjør Bergens befolkning 53,6 % (2008) av Hordaland fylke sin totale befolkning. tilsvarende utgjør idrettsaktive medlemmer i Bergen 54,4 % (2007) av den totale medlemsmassen i Hordaland fylke. Befolk-ningsutviklingen viser at veksten skjer i Bergen og bergensregionen.

Bergen kommune har og vil bygge større anlegg, eksempelvis svømmeanlegg, isanlegg m.fl. som også benyttes av idretten og befolkningen i nabokommunene.

Bergen kommune har en totalkostnad og søknadssum hvert år som utgjør en betydelig andel av Hordaland fylkeskommune sin søknad om spillemidler. Bergen kommune har som målsetting å videreføre størst mulig godkjente spillemiddelsøknader. et tettere samarbeid mellom idrett, skole og grønn etat vil være viktig for å få frem gode prosjekter som er tilskuddberettiget. dette gjelder spesielt for ordinære nærmiljøanlegg og forenklet nærmiljøordning.

0

1 000 0000

2 000 0000

3 000 0000

4 000 0000

5 000 0000

6 000 0000

7 000 0000

Østf

old

Akershus

Oslo

Hedmark

Oppland

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsd

al

Sør -Trø

ndelag

Nord-Trø

ndelag

Nordland

Troms

Finnmark

Ordinære anleggNærmiljøanlegg

Mill. kr.

8110. økonoMi

10.2 økonoMiske PlankonsekVenser

Planforslaget omhandler perioden 2010-2019 og vil dermed også omfatte tiltak som er innarbeidet i økonomiplanen 2009-2012. en del tiltak som naturlig ville vært med i planen blir alle-rede realisert i 2009 som følge av Bergen kommunes tiltaks-pakke jfr. Bystyresak 35/09. totalt utgjør dette kr. 64 mill. fordelt på 11 anlegg. i tillegg er noen av anleggene som ferdigstilles i planperioden allerede helt eller delvis finansiert gjennom avset-ninger tidligere år. tidligere avsetninger er ikke tatt med i denne tabellen.

10.2.1 Planlagte inVesteringer

i planen er det innarbeidet følgende brutto investeringer fordelt på anleggstyper, oppgitt i millioner kroner (2009 kroner)16 :

16 se vedlegg 12, detaljert oversikt på anlegg

Investeringstiltak

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Totalt

tiltak i økonomiplan 2009-2012

50 m svømme- og stupeanlegg 100,0 205,0

idretts- og flerbrukshaller 46,0 8,0

spesialhaller

fotballanlegg 8,0 8,0 5,0

garderobeanlegg 5,0 5,0

andre tiltak 18,0 31,8 3,0

nærmiljøanlegg 3,6 3,6 3,4

friidrettsanlegg

annet 16,7 14,8 80,6

sum vedtatt økonomiplan 2009-12 197,3 268,2 100,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Midler som overføres til 50m svømmeanl. -15,0 -25,0 -60,0

styrking 50 m svømme- og stupeanlegg 100,0

tiltak som omdisponers eller forskyves i tid -24,8 -32,6 -29,4

nye tiltak i Idrettsplanen

idretts- og flerbrukshaller 0,0 25,0 62,0 85,0 70,0 70,0 28,0 20,0 360,0

spesialhaller 40,0 40,0 80,0

fotballanlegg 6,0 5,0 45,0 24,0 13,0 33,0 18,0 56,0 35,0 235,0

garderobeanlegg 9,0 16,0 12,0 30,0 10,0 0,0 77,0

andre tiltak 12,0 2,0 5,0 7,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 38,0

nærmiljøanlegg 4,3 5,0 3,5 4,5 2,2 2,0 2,4 1,3 3,5 1,8 30,5

friidrettsanlegg 10,0 3,0 30,0 43,0

udisponert 11,2 11,2

sum nye tiltak planperioden 2010-2019 31,3 7,0 13,5 137,5 142,2 102,0 137,4 101,3 102,5 100,0 874,7

brutto investeringer totalt 2010-2019 188,8 217,6 124,1 137,5 142,2 102,0 137,4 101,3 102,5 100,0 1 353,4

netto investeringer totalt 2010-2019 167,5 173,7 121,5 129,6 120,3 98,8 90,2 83,6 83,4 90,3 1 158,9

82 10. økonoMi

samlede brutto investeringer (vedtatt i økonomiplanen + nye til-tak) for hele perioden 2010-2019 er på kr. 1,35 milliarder. nye tiltak utgjør kr. 874 mill. totalt ligger det inne kr. 600 mill. til Hovedanlegg for svømming og stup (kr. 195 mill. er avsatt tidligere år, i vedtatt økonomiplan kr. 305 mill. og kr. 100 mill. nye, som er omdisponert fra investeringsrammen). gitt høyeste foreløpige kjente estimat på svømmeanlegget, er svømmeanlegget ikke fullfinansiert.

Prosjektene langevann kajakkanlegg, sykkelanlegg i fana og sportsskytteranlegg som lå i vedtatt økonomiplanen i 2010 og 2011 er tatt ut, og midlene er overført til Hovedanlegg for stup og svømming. i tillegg er fotballbane sørås/ytrebygda tatt ut, og midlene brukt til andre tiltak. fotballbane toppe/Hordvik og fler-brukshall leikvang er forskjøvet ut i forhold til vedtatt økonomi-plan.

forventede spillemidler er tatt med i finansieringen, og teknisk er dette lagt på det enkelte prosjekt. i de tilfeller investering tas over flere år, er spillemidlene lagt inn siste året. samlet sett er det inn-arbeidet forventede spillemidler på kr. 159 mill. og investerings-tilskudd fra andre kr. 11 mill. Med dette gir planforslaget netto in-vesteringsutgifter på kr. 1,18 milliarder for Bergen kommune.

10.2.2 driftsBudsJett

nye investeringer medfører økte kapitalkostnader (kalkulatorisk rente/internleie), og eventuelle nye driftskostnader (bemanning, energi, vedlikehold mm) knyttet til at anleggsmassen utvides ved at nye anlegg tas i bruk. som følge av investeringene øker drifts-utgiftene med kr. 49 mill. i perioden 2010-2019. en har da tatt hensyn til avvikling av åsanehallen og forutsetter at driften over-føres til Myrdal.

innen resten av driftsfeltet er det lagt opp til en økning på kr. 15 mill. fra 2010 til 2019. en har da allerede omdisponert kr. 3,9 mill. (niB) innenfor dette området. denne økningen er knyttet til driftstiltak, aktivitetstiltak og tilskudd. det innføres betaling for bedriftsidretten fra og med 2013 og det er innarbeidet forventet årlig inntekt på kr. 2 mill. det er i tillegg forutsatt inntekter fra etablering av trenings-sentre i nye flerbrukshaller. dette vil utgjøre kr. 4 mill. årlig. de samlede driftskonsekvensene av planforslaget i 2019 er kr. 58 mill.

dette innebærer en akkumulert økning på brutto driftsramme på 26 % i forhold til vedtatt budsjett 2009. i tillegg har vi et uløst tilpasningsbehov i økonomiplanen 2009-2012 på kr. 40 mill.

det er i planforslaget ikke innarbeidet alternativ inndekning av økningen.

driftstiltak – endring i forhold til 2009-budsjett

Akkumulerte tall 2009 kr. i mill. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

endrede driftskonsekvenser som følge av endr. inv. økplan -1,1 -1,2 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3

driftskonsekvenser av nye inv. tiltak i idrettsplan 2,8 3,3 4,7 8,7 18,1 18,9 30,9 43,8 45,7

sum driftskonsekvenser av investeringer 1,7 2,1 8 12 21,4 22,2 34,2 47,1 49

driftskonsekvenser knyttet til andre anlegg 0,0 0,0 3,8 4,3 4,3 4,8 4,8 4,8 4,8

fiks Bergen 1,7 2,7 2,7 1,5 2,7 2,7 6,1 6,1 6,1 6,1

tilskudd og aktivitetstiltak barn, ungdom og breddeidrett 0,9 1,1 1,1 0,4 1,1 1,1 1,7 1,7 1,7 1,7

tilskudd og tiltak toppidrett 0,7 0,8 0,8 0,1 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9

tilskudd og tiltak idrett og næring 1,3 1,3 1,3 0,5 0,8 0,8 1,2 1,2 1,2 1,2

fellestiltak og Basistilskudd mm 0,2 0,5 0,5 0,0 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4

Betaling bedriftsidrett -2,0 -2,0 -2,0 -2,0 -2,0 -2,0 -2,0

etablering av nye treningssentre -1,0 -1,0 -2,0 -4,0 -4,0

sum drifts- og aktivitetstiltak 4,6 6,3 6,3 4,3 8,0 7,0 12,0 11,0 9,0 9,0

sum totalt nye tiltak i Idrettsplanen 4,6 8,0 8,4 12,3 20,0 28,4 34,2 45,2 56,1 58,0

uløst i økonomiplan 2009-2012 40,0 40,0 40,0 40,0 40,0 40,0 40,0 40,0

totalt tilpasningsbehov idrett 4,6 8,0 48,4 52,3 60,0 68,4 74,2 85,2 96,1 98,0

8310. økonoMi

Vedleggsdel

11.

84

År Kvinner Menn Sum

0-5 6-12 13-19 20-25 26- 0-5 6-12 13-19 20-25 26- K M Totalt

2000 1 745 8 650 5 129 3 456 7 811 1 332 12 243 8 1 10 6 522 17 397 26 791 45 604 72 395

2001 1 185 9 611 5 931 3 612 7 735 933 13 421 8 739 5 728 16 971 28 074 45 792 73 866

2002 1 449 9 450 6 165 3 999 8 808 1 467 12 723 8 799 7 034 18 181 29 871 48 204 78 075

2003 1 716 10 964 6 659 2 810 8 644 1 435 14 541 9 970 5 175 19 377 30 793 50 498 81 291

2004 2 372 12 028 8 208 4 901 10 500 1 695 15 305 10 952 7 108 20 056 38 009 55 1 16 93 125

2005 1 983 12 063 8 252 4 939 10 637 1 41 1 14 927 11 407 7 029 20 600 37 874 55 374 93 248

2006 1 737 12 712 7 783 4 092 9 987 1 344 14 784 10 595 6 390 20 109 36 311 53 222 89 533

2007 1 802 12 472 7 753 4 244 9 636 1 434 14 698 10 655 6 509 19 823 35 907 53 1 19 89 026

vEDLEGG 1

MedleMstall utVikling 2000-2007, organisert idrett

vEDLEGG 2

oVersikt oVer idrettslag i Bergen sortert etter Bydel

nB! enkelte idrettslag plassert under Bergenhus er byovergripende lag.

oversikt over idrettslag i bergen 2007:

BERGENhUSBergen BadmintonklubbBergen BiljardklubbBergen BokseklubbBergen Bowling ClubBergen Brannkorps ILBergen Brazilian Jiu Jitsu KlubbBergen BåtsportklubbBergen Capoeira KlubbBergen CastingklubbBergen Cykleklubb

Bergen Døves DanseklubbBergen Døves IdrettsklubbBergen Freestyle DanseklubbBergen Freestyle KlubbBergen HandicapidrettslagBergen Hang-Paraglider KlubbBergen HSL (Helsesportslag)Bergen Judo KlubbBergen Kali Arnis Eskrima klubbBergen Karate & Kampsport KlubbBergen KarateklubbBergen KendoklubbBergen Kickboxing KlubbBergen Kung-fu ToaBergen MaskindanseklubbBergen MiniatyrskytterlagBergen MountainbikeklubbBergen Nordre SkytterlagBergen og Omegn Masters

Bergen og Omegn ModellbilklubbBergen Pensjonist BowlereBergen PistolklubbBergen Politi ILBergen Rugby KlubbBergen SandvolleyballklubbBergen SnowboardBergen SportsdykkereBergen SportsfiskereBergen SportsklubbBergen Squash KlubbBergen StupeklubbBergen Tae Kwon-Do KlubbBergen Taiji og WushuklubbBergen TrekkhundklubbBergen Trial TeamBergen Wheelers RullestolbasketlagBergens AtletklubbBergens Sparta Spkl

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

100 000

90 000

80 000

70 000

60 000

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

0

Ant

all m

edle

mss

kap

72 395 73 86678 075

81 291

93 125 93 24889 533 89 026

medlemsskapstall 2000-2007

8511. Vedleggsdel

Bergens Svømme ClubBergensvømmerneBidragskamerateneBjørgvin CykleklubbBjørgvin FKBryggen BallklubbBSI - BadmintonBSI - Boblen UndervannsrugbyBSI - FrisbeeBSI - OrienteringBSI - RugbyBSI - SeilingBSI - SUBBSI - TaijiBSI-BasketBSI-FektingBSI-FriluftBSI-HåndballBSI-InnebandyBSI-JudoBSI-KarateBSI-PadlingBSI-SportsdansBSI-VolleyballCapoeira na ChuvaCentrum Tae Kwon-DoDansetreffDjerv SpklFjellkameraterneFjellsiden FotballklubbFjellsiden KarateklubbFloppen SKFløyen Mountainbike KlubbGalgen, SportsklubbenGular, ILHasunds Hund FKHavsulen Dykker KlubbHellen BasketballklubbHiBI RugbyHill SportsdansereHøgskolen i Bergen IdrettslagIdrettslaget SandvikenJustitia Roklubb BergenKI-BergenKrabbetor FotballklubbKung-Fu Boxing KlubbMascot BowlingklubbMeyermarken FotballklubbMusketer FekteklubbMædicinernes CykleklubbNordnes BowlingklubbNordnes ILNordnes KarateklubbNordnes VolleyballklubbNorges Handelshøgskoles FotballklubbNorges Handelshøgskoles RoklubbNorges Handelshøyskoles IdrettsforeningNorske Offiserere Pistolkl. BergenNyborg VBKNygård BowlingclubNygårdshøyden FKNøstet BeachOrion SpklOrkan, FotballklubbenPuddefjorden FotballklubbRaballder Bergen, ILRagnarok Fotball KlubbRock’n Rolf DanseklubbSandviken Bordtennisklubb

Sentrum Ju Jitsu KlubbSentrum Kobu Do Kan Karatekl.Sentrum Pensjonist BowlereShaky LegsSkansemyren BKSkuteviken Skøite ClubSlutt FotballklubbSpiro DykkerklubbStormkast - Bergen FrisbeeklubbTornado Bergen FotballklubbTrappen InnebandyklubbUglen FlyklubbUniversitetets KarateklubbVaregg AllianseidrettslagVaregg FleridrettVaregg FotballVestl. Blindeforb.HelsesportlagViking, TIFVilje BiljardklubbXXX DykkeklubbYngve KFUM Bergen T.I.L. Åsen Innebandyklubb

SUM =139

åRSTADBaune SportsklubbBergen BandyklubbBergen BueskyttereBergen HKBergen Ishockeyklubb/EliteBergen Ishockeyklubb/UngdomBergen Kjelkehockey KlubbBergen KlatreklubbBergen Kunstløp KlubbBergen StyrkeløfterklubbBergen TempoBergens FekteklubbBergens TurnforeningBjørgvin AKBjørgvin Styrkeløft KlubbBrann SpklDigg FotballEpona RideklubbGimle BasketballklubbHardy SpklHaukeland Innebandy KlubbHeros Spkl.Landås BbkMann, SKNattland BasketballklubbNornen Gymnastikk og Turn, ILNornen InnebandyNornen, Idrettslaget (allianseidr.lag)Norrøna HåndballNorrøna ILNy-Krohnborg ILNymark ILOdin StyrkeløftklubbSt. Olav VolleyballklubbTrane SpklUlriken BasketballklubbUlriken EaglesUlriken FotballklubbUlriken UngViggo SportsklubbÅrstad ILÅrstad Tennisklubb

SUM = 42

åSANE4H - Volley, HordalandBergen GolfklubbBergen LeirdueklubbBergen Nord Ride og KjøreklubbBergen Nord Taekwondo-klubbBergen Nord, FKEidsvåg ILFlaktveit IdrettsklubbGrønne Stjerner, Fotballklubben Hordvik BallklubbHordvik ILHordvik Padle klubb (Tertnes allianseidr.lag)Hovding Turn og IdrettslagMidthordland HestesportslagMorvik ILMyrdal FotballklubbNjørd ro- og kajakklubbNMK BergenNorna-Salhus IdrettslagRolland FotballklubbSalhus Turn & IdrettslagSætregården HestesportsklubbTertnes AlpinTertnes Fotball DamerTertnes Fotball HerrerTertnes HåndballTertnes Håndball EliteTertnes Idrettslag AllianseTertnes TurnU. Pihl BBKUlset BBKUlset FotballklubbVågen Taekwondo KlubbÅsane Amerikansk Fotball KlubbÅsane Bowling KlubbÅsane Cykle KlubbÅsane FotballÅsane Fotball DamerÅsane Fotball GutterÅsane IL (allianse-idrettslag)Åsane Ishockeyklubb Åsane PistolklubbÅsane RideklubbÅsane SeilforeningÅsane SportsskytterlagÅsane Squash KlubbÅsane TurnÅsane VektløfterklubbÅstveit Svømmeklubb

SUM = 49

86 11. Vedleggsdel

ARNAArna - Bjørnar, Allianse IdrettslagArna KarateklubbArna Svømme Og Livredn.klubbArna Turn & IdrettslagBjørgvin Håndbak KlubbBjørnar, ILFri ILGullfjell ILGustur Islandshestlag

SUM = 9

yTREByGDABergen AeroklubbBergen FallskjermklubbBergen RideklubbBergen WakeboardklubbBergens SeilforeningBjørgvin Båtsport KlubbFlesland PistolklubbGneist, ILHjellestad SFMilde BåtlagSandsli, SportsklubbenYtrebygda Basketballklubb

SUM = 12

fANABergen Dressur KlubbBergen ModellflyklubbBergen SkøyteklubbBergens RoklubBergens SkilagBFG FanaBjarg ILBjøllebotn ILBjørgvin DressurklubbFana FotballFana GolfklubbFana GTF Taekwon - Do klubbFana Handicap ILFana IL (allianseidr.lag)Fana IshockeyklubbFana Ju Jitsu KlubbFana Kajakklubb

Fana Karate KlubbFana Kickboxing KlubbFana RoklubbFana RyttersportsklubbFana SportsskytterlagFana TennisklubbFK 71Frotveit SslHjellestad Jet Ski KlubbHop BasketballklubbKalandseid ILKeum Gang Taekwondo-NesttunKirkevoll BasketballklubbKringlebotn ILKrokeide ILKrokeide Yrkesskole H J LMinde ILNordås Karate KlubbNordås Wakeboard KlubbNordåsgrenda InnebandyklubbParadis TennisklubbRå VBKSmørås ILStoretveit KarateklubbSvømmeklubben DelfanaSædalen IdrettslagSørås Karate og KampsportklubbUnneland Rideklubb

SUM = 45

fyLLINGSDALENBergen Amerikansk FKBergen Sør Fotballklubb (Fyllingen allianseidr.lag)Bergen Vest TaekwondoBergens Svøm. Og Livredn. KlubbBergens TennisklubbBjørgvin Karate KlubbBjørndalsskogen BBKBønes basketballklubbBønes IdrettslagDalen VolleyballklubbFrisk FriidrettslagFrøya BasketFrøya FotballFyllingen Bowling Club

Fyllingen FotballFyllingen HåndballFyllingen KarateklubbFyllingen Kickboxing KlubbFyllingen VolleyballInter Bergen ILKråkenes IdrettslagLøv-Ham FotballLøv-Ham Håndball

SUM = 23

LAKSEvåGAlvøen RideklubbAlvøen RoklubbBergen Curling ClubBergen Vest DanseklubbBergen Vest FotballklubbBergen Vest RideklubbHolmen RoklubbHåstein IdrettslagKjøkkelvik ILLaksevåg BTKLaksevåg KajakklubbLaksevåg Sports SkytterlagLaksevåg TILLoddefjord ILLyderhorn IshockeyklubbLyderhorn KarateklubbLyderhorn VolleyballklubbLyngbø SpklMathopen ILMilo ILNop/HaakonsvernOlsvik IdrettslagSjøkrigsskolen SeilforeningVadmyra ILValkyrien IdrettslagVestkant - TrialVestkanten BasketballklubbVestkanten BowlingclubVestkanten CurlingklubbVestkanten FKVestkanten Snowboard TeamVestkantsvømmerneØvre Holen Curlingforening

SUM = 33

vEDLEGG 3

oVersikt tildelinger 2000-2008 På Barne- og ungdoMsMidler, HusleierefusJon, dugnadsMidler, refusJon utgifter HandiCaP og idrettstiPend

oversikt tildelinger 2000-2008

Årstall B&U Husleie Dugnad Handikap Idrettstipend

2000 2 100 000 1 100 000 400 000 40 000 325 000

2001 2 100 000 1 100 000 460 000 40 000 325 000

2002 2 100 000 1 100 000 460 000 40 000 250 000

2003 2 100 000 1 200 000 460 000 40 000 325 000

2004 1 900 000 900 000 460 000 40 000 150 000

2005 2 100 000 1 100 000 460 000 40 000 325 000

2006 2 100 000 1 100 000 460 000 40 000 325 000

2007 2 600 000 1 200 000 460 000 40 000 312 500

2008 12 270 000 2 200 000 460 000 40 000 735 000

suM 29 370 000 11 000 000 4 080 000 360 000 3 072 500

8711. Vedleggsdel

vEDLEGG 4

lokale aktiVitetsMidler 2000-2008 til idrettslag i Bergen

lam midlene er fordelt slik fra 2000-2008:

2000 3 976 100

2001 4 155 400

2002 4 336 637

2003 5 176 969

2004 6 055 277

2005 6 022 818

2006 6 032 004

2007 6 274 364

2008 8 777 275

vEDLEGG 5

innsPillsliste

idrettseksjonen inviterte til fire bydelsmøter i forbindelse med idrettsplanen, samt et eget møte som omhandlet større byover-gripende prosjekter. formålet med møtene var å fange opp inn-spill, og behov for møter med idrettseksjonen og idrettsbyråden.

i forhold til den organiserte idretten er anlegg og arealer selve hovedessensen for å kunne drive med idrett på både bredde og topp nivå. i så måte må behovet for dette ses i forhold til be-folkningsstruktur og utvikling av den organiserte idretten. i tillegg er det viktig å kunne bygge anlegg som også dekker behovet for egenorganisert fysisk aktivitet.

i forbindelse med idrettsplanen har det kommet inn en rekke muntlige og skriftlige innspill. alle innspillene er vurdert ut fra en helhetlig sammenheng i forhold til tilgjengelige økonomiske res-surser og befolkningsvekst. ikke alle innspillene har nådd opp på grunn av prioriteringskriterier Bergen kommune har valgt. det er knyttet store utfordringer til realisering av alle innspillene, og det er derfor viktig å se på dette i et langsiktig og helhetlig perspektiv, driftskonsekvenser, investeringskostnader og realiseringsmulig-heter. det er innkommet forslag om langt flere prosjekter enn det er mulig å realisere i løpet av perioden 2010 – 2019 innenfor en realistisk investeringsramme.

samtlige av de innkomne innspill er vurdert og vektet i forhold til behov, anleggsdekning, befolkningsgrunnlag etc.

total oversikt over innspill:

BAUNE Kunstgress på Landåsbanen og fotballbane ved høgskolen i Bergen

BøNES IDRETTSLAG Sittetribune Bøneshallen, Bønes aktivitetshall

fyLLINGEN KARATEKLUBB Trenger treningsarealer

hORDALAND IShOcKEyKRETSNy ishall i Åsane, + Bergenshall nr. 2, (og ishaller i alle bydeler) Prioritert liste

IL BJøRNARUtvidelse av Bjørnarhallen

LAKSEvåG TURN OG IDRETTSLAGHall ved siden av Laksevåg idrettshall

LODDEfJORD ILAlvøen Idrettspark

MINDE IL Prioriteringsliste over grusbaner som ønskes med kunstgress

PARADIS TENNISKLUBB Boblehall på Slettebakken

SæDALEN ILNærmiljøanlegg og kunstgress

ARNA BJøRNAR fOTBALLSeimsmyrane og kunstgress Indre og Ytre Arna

ARNA KARATEKLUBB Trenger treningsarealer

BERGEN KLATREKLUBBNytt stort klatreanlegg

BERGEN OG OMEGN MODELLBILKLUBBTrenger treningsarealer

BERGEN Rc BILKLUBBTrenger treningsarealer

fANA ILBergen Issenter (tak over Slåtthaug)

fANA KIcKBOxING KLUBBTrenger treningsarealer

fAU MJøLKERåENFlerbrukshall i Morvik, Mjølkeråen, Toppe og Salhus/Hordvik området

fRIIDRETTSLAGET fRISKOpprustning Fyllingsdalen Stadion

fROTvEIT TOTLANDSkianlegg

hORDALAND fOTBALLKRETS Prioriteringer i ny anleggsplan

hORDALAND RyTTERKRETSTrenger arealer avsatt til rideanlegg

hORDALAND BASKETBALLKRETSTrenger treningsarealer

hORDALAND SKIKRETSSkileikanlegg

hORDALAND SKøyTEKRETSBergen Issenter

hORDALAND vOLLEyBALLKRETS Hall ved siden av Laksevåg idrettshall

IDRETTSLAG I åSANEBasishall turn i Åsane

IDRETTSLAGET GNEIST Utvidelse Sandslihallen, 2 nye kunstgressbaner i bydelen, idretts-hall ved Hjellestad/Milde

IDRETTSLAGET SANDvIKEN Sandviken Arena på Stemmemyren

IDRETTSRåDET I BERGEN Generelle anbefalinger, samt fullføring av gjenstående anlegg fra idrettsmeldingen 2000

IL BJARG Idrettshall på Stavollen,nærmiljøanlegg, anlegg for klatring, klubbhus

IL fJELLKAMERATENE Bordtennishall ved Fyllingdalen Idrettshall

88 11. Vedleggsdel

TENNISKLUBBENEEn ny innendørs hall, trenger tomt

NORGES håNDBALLfORBUND REGION vESTByarena i Bergen, samt innspill på idrettshaller i hver bydel

KALANDSEID IL11 er bane og 7er bane (ferdig?) og utvidelse av Kalandshallen

KAMSPORT REGION vESTØnsker permanente treningslokaler

LAKSEvåG BORDTENNISKLUBBKombinert volleyballhall og bordtennishall ved Laksevåg idretthall

NMK BERGENVidereutvikling av Eikås motorsportsenter

SALhUS TURN OG IDRETTSLAGFlerbrukshall i Toppeområdet

SANDvOLLEyBALLBANER BøNES (fLERE)Sandvolleyballbaner

SMøRåS ILKunstgress på Slåtthaug og Apeltun, samt idrettshall i Smørås/Apeltun området

SPORTSKLUBBEN TRANEKunstgress på Slettebakken

ST. OLAv vOLLEyBALLKLUBBSandvolleyballbane i Årstadområdet

TERTNES ILTreningshall på Tertnes

Ulset basketballklubbØnsker treningstid (gjerne Rollandshallen)

vAREGG fLERIDRETTMobile aktivitetsanlegg

vAREGG IDRETTSLAGVaregghallen

åRSTAD IDRETTSLAGLage tilleggshall til Haukelandshallen, med lagerkapasitet, kafe-teria, klubbkontor etc.

åSANE ARBEIDERPARTIFokus på Åsane bydel

hORDALAND cK OG fK Byarena ved FanaStadion

KJøKKELvIK ILØnsker flerbrukshall ved Kjøkkelvik skole

OLSvIK ILProsjekt Lyderhall

SAMARBEIDSPROSJEKTHest i bynære strøk – etablering av flerbruksveier etc.

vEDLEGG 6

BefolkningsPrognoser

befolkningsprognose 2008 og 2019

0 - 5 6 - 12 13 - 19 20 - 29 30 - 39 40 - 59 60 - 66 67 - 80+ Sum

arna 2008 979 1 201 1 299 1 331 1 612 3 330 1 043 1 797 12 592

arna 2019 1 329 1 482 1 308 1 716 1 665 4 319 1 178 2 554 15 551

Bergenhus 2008 1 950 1 548 1 916 7 622 6 415 7 776 2 150 4 513 33 890

Bergenhus 2019 1 943 1 604 1 668 8 397 6 551 7 663 2 124 4 005 33 955

fana 2008 3 443 3 922 3 895 3 854 5 375 9 845 2 150 4 240 36 724

fana 2019 4 042 4 671 4 245 4 675 5 929 10 905 2 781 4 269 41 517

fyllingsdalen 2008 1 915 2 335 2 910 3 141 3 692 8 243 2 456 4 075 28 767

fyllingsdalen 2019 1 886 1 889 1 838 3 083 3 767 8 006 2 575 5 010 28 054

laksevåg 2008 2 868 3 142 3 413 5 128 5 924 9 765 2 927 4 108 37 275

laksevåg 2019 3 181 3 206 3 188 5 902 5 840 11 261 2 874 5 569 41 021

ytrebygda 2008 2 334 3 134 2 705 2 272 3 372 6 546 1 399 2 202 23 964

ytrebygda 2019 2 551 2 984 3 027 3 072 3 364 6 959 1 701 2 672 26 330

årstad 2008 2 590 1 986 2 177 7 028 6 183 8 006 2 046 4 986 35 002

årstad 2019 2 555 2 135 2 135 7 446 7 649 9 037 2 516 4 134 37 607

åsane 2008 2 997 3 885 3 964 4 346 5 240 10 649 3 096 4 573 38 750

åsane 2019 3 882 4 363 4 141 5 393 5 318 12 225 3 707 7 143 4 6172

SUM 2008 19 076 21 153 22 279 34 722 37 813 64 160 17 267 30 494 246 964

SUM 2019 21 369 22 334 21 550 39 684 40 083 70 375 19 456 35 356 270 207

tabellen viser befolkningsprognoser for 2008 og 2019 i alle bydeler og definerte aldersgrupper.

8911. Vedleggsdel

BERGENhUS

Anleggsnavn Mål m2 Merknad Antall

Idrettshaller 6

stemmemyren 45x25 1125 komm.

studentsenteret 43x22,5 967 stat.

Vikinghallen 29x14 650 Priv.

nordneshallen 44x22 968 Priv.

Vitalitetssenteret 44x22 968 komm.

lehmkuhlhallen stat.

svømmeanlegg/basseng 3

sentralbadet 25x14,2 355 komm.

stemmemyren 25x12,5 300 komm.

studentsenteret 25x12,5 300 stat.

grusbaner stor 1

stemmemyren (dumpen) 98x63 6178 komm.

grusbaner red. størrelse 6


skansemyren 40x20 800 komm.

Christinegaard 70x45 2320 komm.

øyjorden 50x30 1500 komm.

Haukeland skole 50x30 1500 komm.

dumpen 50x70 3500 komm

kunstgress 5


stemmemyren (liten) 75x50 3750 komm.

Møhlenpris 105x56 5936 komm.

nordnes 50x30 1500 komm.

Møhlenpris (småleken) 55x30 1800 komm.

sjøbad 2

nordnes sjøbad 25x10 250 komm.

sandviken sjøbad komm.

frIIdrettsanlegg 1

skansemyren 400x8 3200 komm.

sandvolleyballbaner 1

skansemyren x 3 sandvolleyball 21x15 830 komm.

tennIsbaner 1

stemmemyren x 2 asfalt 36x36 1296 komm.

skytebaner 4

stemmemyren idrettshall 10 m 100 komm.

stemmemyren 10 m 100 komm.

koengen 25 stat.

Helleveien tilfluktsrom 10 m 100 Priv.

vEDLEGG 7

anleggsoVersikt for HVer enkelt Bydel

90 11. Vedleggsdel

garderobeanlegg 8

skansemyren x 3 800 komm.

stemmemyren x 2 400 komm.

stemmemyren 100 Priv.

Christinegård 80 komm.

Mulen 100 Priv.

Møhlenpris 150 komm.

nordnes 80 komm.

Vitalitetssenteret x6 200

skIanlegg 1

fløien 5 km 18000 komm

klubbhus 2

il sandviken 1000 Priv.

Varegg il 500 Priv.

gymnastIkkhaller 14

sentralbadet x2 800 komm.

Christikrybbe skole 105 komm.

Møhlenpris 280 komm.

nygaard 412 komm.

nordnes 200 komm.

rothaugen 320 komm.

norrønahallen 300 stat.

Hellen skole 280 komm.

lønborg 118 komm.

krohnengen 105 komm.

Haukeland skole 285 komm.

katedralskolen fylkeskomm.

sydneshaugen uiB

Hans tanks fylkeskomm.

nærmIljøanlegg/ballbInger 5

fredens Bolig Binge 21x13 273 komm.

Balløkke Jægermyren komm.

Balløkke skytterveien komm.

Balløkke lønborglien komm.

Ballbinge koengen 273 komm.

dIverse 9

Bergens sparta tren. senter 250 Priv.

samhold Budo Bergen karate 250 Priv.

kalfarbakken Budo 150 Priv.

Bellevue Budo 150 Priv.

Vestre strømkai Budo 100 Priv.

ynlingforeningen Budo 200 Priv.

nordnesboder Budo 200 Priv.

nygårdsgaten Bowling Parkett Priv.

skanselien tilfluktsrom Priv.

9111. Vedleggsdel

åRSTAD


Idrettshaller 3

Haukelandshallen 75x45 3375 komm.

landåshallen 43x22 946 komm.

turnhallen 45x25 1125 Priv.

spesIalhaller 4

turnkassen 29x29 800 Priv.

gimlehallen 500 Priv.

Bergenshallen 15x25 425 komm.

fysak bygget 2225 komm.

svømmeanlegg/basseng 3

landåshallen 12,5x8 100 komm.

lærerhøgskolen 12x8 96 komm.

ny krohnborg komm. (lite)

gressbaner 3

Brann stadion 107x67 7169 Priv.

nymark 105x66 6825 komm.

Brann tren.felt 100x60 6000 komm.

grusbaner stor 7

nymark 100x60 18000 komm.

slettebakken x 4 100x60 24000 komm.

landåsbanen 90x60 5400 komm.

rautjern 98x58 5684 komm.

fotballbaner red. størrelse 4

Montana 55x30 3300 komm.

fridalen 70x25 1750 komm.

kristianborg 50x30 1500 komm.

gyldenpris 60x40 2400 komm.

kunstgress 8

krohnsminde 109x65 7035 komm.

lærerhøgskolen 60x45 2700 stat.

nymark x 4 (2x11’er, 2x7’er, 1x5’er) komm.


nykrohnborg skole (løvstakklien)

frIIdrettsanlegg 3


turnhallen 110x8 880 Priv.

lærerhøgskolen 80x8 640 stat.

tennIsanlegg 3

slettebakken 40x50 2000 komm.

slettebakken boblehall Priv.

årstad 2590 Priv.

92 11. Vedleggsdel

garderobeanlegg 6

Haukelandshallen 800 komm.

nymark 400 komm.

Bergenshallen 1200 komm.

rautjern 150 Priv .

landåshallen 250 komm.

gyldenpris 200 komm.

skIanlegg 2

Bjørneseth 12000 komm.

Montana alpin komm.

skyteanlegg 1

fridalen skole 25m 250 komm.

klubbhus 4

årstad il. 260 Priv.

Baune il 80 komm.

nymark il 50 komm.

trane klubbhus

gymnastIkksaler 11

Haukelandshallen 710 komm.

landåshallen 210 komm.

fridalen skole 200 komm.

krohnstad skole 130 komm.

nattland skole 180 komm.

slettebakken skole 499 komm.

Bergen lærerhøgskole 569 stat.

solhaug skole 110 komm.

Minde skole 60 komm.

nykrohnborg skole 268 komm.

Haukeland skole 200 komm.

Isanlegg 1

Bergenshallen 60x30 4000 komm.


Minde skole ballbinge 273 komm.

slettebakken skole ballbinge 273 komm.

dIverse 8

Bergenshallen Vektløfter 200 komm.

Haukelandshallen Vektrom 100 komm.

Bergen kampsport senter 500 Priv.

idrettens Hus kontorer 211 Priv.

Bergenshallen klatrehall komm.

slettebakken BMx komm.

ulriken mountainbike Priv.

sandvolleyball fysak x 3 945 komm.

9311. Vedleggsdel

åSANE


Idrettshaller 3

åstveithallen 45x21 945 komm.

åsanehallen 44x23 1012 komm.

flaktveithallen 44x23 1012 komm.

spesIalhaller 3

Buehallen 38x22 836 Priv.

Vestlandshallen 7000 stiftelse

salhushallen Priv.

svømmehaller 3

åstveithallen 25x12/12x6 372 komm.

rolland skole 128 komm.

Vestlandsheimen 128 fylke

fotballbaner gress 4

leikvang 105x68 7140 komm.

Myrdal 104x64 6656 komm.

Haukås gård 100x60 6000 Priv./komm.

tellevik 60x40 2400 komm.

fotballbaner grus stor 6

Marikollen 90x50 4500 komm.


rolland 100x60 6000 komm.

flaktveit x 2 100x60 12000 komm.

Myrdal 100x60 6000 komm.

fotballbaner grus red. størrelse 6

tertnes ballbane 48x28 1384 komm.

åstveit idrettspark 45x25 900 komm.

li ballbane 60x40 2400 komm.

Hordvik ballbane 60x40 1500 komm.


rolland 50x30 1500 Priv.

kunstgress 9

eidsvåg + liten (30x50) 100x60 6000 komm.

salhus 105x60 6300 komm.

åstveit idrettspark x 2 105x67 7035 komm.

flaktveit 104x64 6656 komm.

Myrdal x 2 100x60 12000 komm.

flaktveit skole 50x30 1500 komm.

frIIdrettsanlegg 3


åstveit idrettspark 400x8 3200 komm.


sandvolleyball 2

Myrdal sand 21x13 273 komm.

flaktveit (Breimyra) 21x13 273 komm.

garderobehus 5

salhus 150 komm.

tertnes 80 komm.

leikvang 100 komm.

Myrdal, Vestlandshallen 100 komm.

åstveit idrettspark, åstveithallen komm.

94 11. Vedleggsdel

skIløyper/lysløyper 1

Hjortland 2 km 4000 Priv.

skytebaner 3

Jonahola 200/100/50/25m komm.

åstveithallen 10 150 komm.

skeetbane Jonahola (åsane Pistolklubb-bane) Priv.

klubbhus Priv. 6

åsane il 400 Priv.

tertnes il 300 Priv.

åsane/Hord. sk. 300 Priv.

eidsvåg il 200 Priv.

Bergen nord salhus 75 Priv.

leikvang 150 Priv.

gymsaler 20

tertnes skole 165 komm.

salhus skole 176 komm.

Mjølkeråen skole 203 komm.

Marikollen skole 228 komm.

eidsvåg ungdomsskole 160 komm.

eidsvåg skole 280 komm.

kalvatreet skole 158 komm.

åstveithallen 180 komm.

åsanehallen 80 komm.

ulset skole 157 komm.

rolland skole x 2 528 komm.

li skole 218 komm.

kyrkjekrinsen skole 164 komm.

Hordvik skole 158 komm.

Haukås skole 85 komm.

Haukedalen skole 200 komm.

Blokkhaugen skole 280 komm.

flaktveit skole 200 komm.

Vassdalen ungdomsskole 250 Priv.

nærmIljøanlegg/ballbInger komm. 6

Ballbinge åstveit idrettspark 273 komm.

Ballbinge kalvatreet 273 komm.

Ballbinge kyrkjekrinsen skole 273 komm.

Ballbinge Haukås skole 273 komm.

toppe Binge kunstgress 273 komm.

ulsetåsen Binge kunstgress 273 komm.

dIverse 9

Bergen golfklubb 9 hull Priv.

eikås Motorsportsenter 85000 komm.

Bergen travpark 12000 Priv.

squashbane x 4 500 Priv.

eidsvåg klubbhus/naust 100 Priv.

Hjortland rideanlegg Priv.

Myrdal Møterom 100 Priv.

klatrepyramide åstveit idrettspark komm.

sætregården rideanlegg Priv.

9511. Vedleggsdel

ARNA


Idrettshaller 2

Bjørnarhallen 44x23 1012 komm.

espelandshallen Priv.

spesIalhaller 1

lonehallen, volleyballhall 24x16 384 komm.

svømmehaller 2

garnes ungdomskole svømmehall 25x12 300 komm.

ytre arna skole. komm.

gressbaner 2

arna stadion fotballbane gress 107x65 6955 komm.

arna stadion fotballbane 50x30 1500 komm.

grusbaner stor 2

arna stadion fotballbane grus 90x50 4500 komm.

espeland fotballbane grus 93x52 4836 komm.

fotballbaner red. størrelse 2

arna stadion fotballbane 60x40 2400 komm.

skulstad fotballbane grus 70x45 3150 komm.

kunstgress 3

garnes fotballbane 93x51 4783 komm.

garnes fotballbane 50x30 1500 komm.

ådnamarka fotballbane 65x40 2600 komm.

frIIdrettsanlegg 2

arna stadion friidrett grus 400x8 3200 komm.

espeland friidrett grus 333x5 1665 komm.

garderobeanlegg 3

Bjørnarhalllen 300 komm.

arna stadion x2 400 komm.

espeland 150 komm.

skIanlegg 2

gullbotten skianlegg 4 km 12000 komm.

ytre arna skianlegg 2 km 6000 komm.

klubbhus 4

arna t&il 80 Priv.

x 2 Bjørnar il 300 Priv. 300 Priv.

il fri 80 Priv.

gymnastIkksaler 8

ådnamarka skole 200 komm.

unneland skole 76 komm.

ytre arna skole 94 komm.

tunes 160 komm.

Haugland 200 komm.

garnes 224 komm.

garnes ungdomskole 210 komm.

espelandshallen 250 Priv.

skytebaner 1

arnastemma 200 Priv.

96 11. Vedleggsdel

yTREByGDA


Idrettshaller 2

sandslihallen 45x25 1125 komm.

sandsli sportsenter 41x23 902 Priv.

spesIalhaller 1

Høiehallen 128x12 1536 komm.

svømmehalller 2

ytrebygda skole 25x12 300 komm.

nordåstunet 212 fylke

gressbaner 2

fana stadion 105x67 7035 komm.

fana stadion treningsfelt 80x40 3200 komm.

grusbaner stor 3


sandsli (feråsmyra) 106x60 6360 komm.

Hjellestad 90x50 4500 komm.


Petedalsmyra 60x40 2400 komm.

Barkadalen 2000 komm.

søviktjernet 50x30 1500 komm.

kunstgress 2

liland x 2 100x60 6000 komm.

frIIdrettsanlegg 2


fana stadion kastfelt komm.

skytebaner 1

Bergen Pistolskytebane Priv.

garderobeanlegg 4

fana stadion x 3 400 komm.

liland (2 sett) 60 komm.

sandslihallen 250 komm.

Hjellestad 150 komm.

klubbhus 4

fana stadion Bfg 100 Priv.

liland gneist il. 200 Priv.

Bergen roklubb Priv.

fallskjermklubben Priv.

gymnastIkksaler 7

fana stadion 200 komm.

Hjellestad skole 177 komm.

liland skole 170 komm.

rå skole 258 komm.

søreide skole 180 komm.

ytrebygda skole 185 komm.

skeie skole 200 komm.

9711. Vedleggsdel


fanatorget Binge 21x13 273 komm.

Hjellestad skole ballbinge 21x13 273 komm.

rå skole ballbinge 21x13 273 komm.

liland skole ballbinge 21x13 273 komm.

Hjellestad dalen banen 21x13 273 komm.

dIverse 11

fana stadion arrangementbygg 180 komm.

fana stadion Møterom 56 komm.

fana stadion Vektrom 50 komm.

sandsli sportsenter squashbane x 4 250 Priv.

Bergen seilforening seilsportanlegg Priv.

Hjellestad seilforening seilsportanlegg Priv.

Milde Båtlag seilsportanlegg Priv.

sletten ridesenter Priv.

sandslihallen klatre- og buldrevegg komm.

sandslihallen Vektrom komm.

sandvolleyball sandsli komm.

fANA


Idrettshaller: 4

slåtthaughallen idrettshall 45x23 983 komm.

fantoft idrettshall 45x25 1125 stat.

kalandshallen 45x25 1125 komm.

Bjarghallen 44x23 + sal 1500 komm.

spesIalhaller 6

tennis Paradis tennisbane x 5 3000 Priv.

kringlebotten skole Baskettballhall 25x20 500 komm.

fantoft klatrehall klatrehall 12x20 240 Priv.

rådalslien volleyballhall 24x16 384 komm.

apeltun volleyballhall 24x16 384 komm.

krokeide volleyballhall 24x16 384 komm.

svømmehaller 3

slåtthaughallen svømmehall 25x12 300 komm.

storetveit skole svømmehall 25x16,5 412,5 komm.

rå skole svømmehall 16,7x8 212 komm.

gressbaner 0

grusbaner stor 1

Paradis fotballbane 100x55 5500 komm.


storetveit fotballbane 80x50 4000 komm.

ulsmåg fotballbane 62x40 2480 komm.

Hop fotballbane 40x20 800 komm.

nattland skole fotballbane 40x20 800 komm.

kristianborg fotballbane 50x30 1500 komm.

kunstgress 11

kringlebotn 100x60 6000 komm.

slåtthaug fotballbane 45x35 1575 komm.

98 11. Vedleggsdel

nesttun fotballbane 102x63 6423 komm.

slåtthaug fotballbane 100x60 6000 komm.

kalandseidet fotballbane 100x56 5600 komm.

kalandseidet fotballbane (liten) 50x30 1500 komm.

stavollen fotballbane 100x64 6400 Priv.

stavollen fotballbane 90x48 4320 komm.

stavollen fotballbane 48x35 1680 komm.



tennIsbaner 3

fana tennisklubb tennisbane x 3 2400 Priv.

stavollen tennisbane 800 Priv.

Paradis racketsenter tennisbane 36x18 648 Priv.

skøyteanlegg 1

slåtthaug kunstisbane 400x10 4000 komm.


riple langrenn 5 km 15000 komm.

frotveit skiskyting 2 km 6000 komm.

grindåsvegen komm.

totland komm.

garderobehus 5

slåtthaug isbane garderobebygg 400 komm.

Paradis garderobebygg 100 Priv..

nesttun garderobebygg 100 komm.

stavollen garderobebygg 125 komm.

smørås/slåtthaug Priv.

skytebaner 3

stend skytebane Priv.

stend Miniatyrskyting Priv.

riple skytebane (skiskyting) komm.

klubbhus 4

slåtthaug smørås il 100 Priv.

fana tennisklubb 120 Priv.

nesttun fana il 200 komm.

stavollen Bjarg il 125 Priv.

gymnastIkksaler 14

Helldalen skole 66 komm.

Hop skole 200 komm.

kaland skole 98 komm.

Midtun skole 160 komm.

ulsmåg skole 200 komm.

Paradis skole 182 komm.

skjold skole 177 komm.

smørås skole 100 komm.

tveiteråsen skole 190 komm.

storetveit skole 274 komm.

storetveit ung.skole 200 komm.

kirkevoll skole 127 komm.

nattland skole 180 komm.

rå skole 258 komm.

9911. Vedleggsdel


Vallaheiene Binge 21x13 273 komm.

fantoft Binge 21x13 273 komm.

kringlebotn Binge kunstgress 21x13 273 komm.

sandalsbotn 21x13 273 komm.

kirkevoll skole 21x13 273 komm.

kaland binge 21x13 273 komm.

apeltun skole 21x13 273 komm.

riple skole 21x13 273 komm.

dIverse 8

skjold rideklubb Priv.

roligheten ride klubb Priv.

slåtthaug grendahus 200 komm.

tennis Paradis squashbane x 4 300 Priv.

fana kajakkl. 150 Priv.

stend ridehall og bane

Milde Båtlag Priv.

Plastis slåtthaug komm.

fyLLINGSDALEN

anleggsnavn Mål m2 Merknad antall

Idrettshaller 3

framohallen 49x48 2380 Priv.

fyllingsdalen idrettshall 44x24 1056 komm.

Bønes idrettshall 45x25 1125 komm.

spesIalhaller 1

Bergen racketsenter 5000 Priv.

svømmehaller 2

ortun skole 25x12 300 komm.

løvås skole 12x6 72 komm.

gressbaner 1


fyllingsdalen stadion 105x67 7035 komm.

Bønesbanen 100x60 6000 komm.

nordnesdalen 83x50 4150 komm.

Varden 100x60 6000 komm.

fotballbaner red. størrelse komm. 2

ortunparken 60x46 2760 komm.

lynghaug skole 52x30 1560 komm.

kunstgress 5

Varden 3 stk 104x64 6656 komm.

Varden 60x40 2400 komm.

fjellsdalen 100x60 6000

frIIdrettsanlegg: 1

fyllingsdalen stadion, grus 400x8 3200 komm.

tennIsbaner 1

Bønes x4 2592 komm.

100 11. Vedleggsdel

garderobeanlegg 4

Varden x3 500 komm.

Varden (adecco ligaen) komm.

Bønes 100 komm.

fana roklubb 80 Priv.

skytebaner 1

laksevåg/krohnegården skyteanlegg 300/100/50 Priv.

klubbhusanlegg 3

klubbhus fyllingen il 400 Priv.

laksevåg skytterlag klubbhus 150 Priv.

fana roklubb klubbhus 150 Priv.

gymnastIkksaler 8

Bønes skole x2 186 komm.

lynghaug skole x2 406 komm.

lyshovden skole 200 komm.

løvås skole 200 komm.

seljedalen skole 256 komm.

sælen skole 164 komm.

Varden skole 150 komm.

ortun skole 200 komm.


lynghaugparken Binge kunstgress 21x13 273 komm.

Bjørndalstreet Binge kunstgress 21x13 273 komm.

dIverse 2

framohallen allrom 212 Priv.

fyllingsdalen idrettshall Møterom 80 komm.

LAKSEvåG

anleggsnavn Mål m2 Merknad antall

Idrettshaller 8

Vadmyrahallen 44x23 1012 komm.

olsvikhallen 44x23 1012 komm.

Mathopen 43x23 989 komm.

laksevåg 49x23 1127 komm.

Haakonsvern 45x25 1125 stat.

sjøkrigsskolen 45x25 1125 stat.

frøyahallen 44x23 1012 Priv.

nygårdslien skole volleyballhall 24x16 384 komm.

svømmehaller 8

loddefjord skole 12,5x8 100 komm.

damsgaard skole 12,5x8 100 komm.

sandgotna skole 25x12,5 312,5 komm.

Håstein skole 12,5x8 100 komm.

lyderhorn skole 12,5x8 100 komm.


kjøkkelvik skole komm.

Vestkanten Priv.

10111. Vedleggsdel

gressbaner 2

alvøen 105x67 7035 komm.



alvøen skole 101x62 6262 komm.

nygaardsmyren 100x60 6000 komm.


olsvikbanen 100x64 6400 komm.


sandgotna skole 60x40 2400 komm.

låksevåg idrettshall 60x50 3000 komm.


sjøkrigsskolen 70x40 2800 stat.

kunstgress 11

Vadmyrabanen 100x60 6000 komm.

kjøkkelvikbanen 100x60 6000 Priv.

kongsmyren 90x50 4500 komm.

gravdal 103x60 6180 komm.

tjønnen 90x60 5400 komm.

Vadmyra x3 50x30 150 komm.

alvøen idrettspark 60x40 2400 komm.

tjønnen x 2 komm.

frIIdrettsanlegg 3



Haakonsvern stat.

sandvolleyball 2

laksevåg idrettshall 21x15 325 komm.

kjøkkelvik sandvolleyballbane x 3 975 komm.

tennIsbaner 1


garderobeanlegg 8

alvøen garderobene x 2 komm./priv.

laksevåghallen komm.

Vadmyrahallen 80 komm.

kjøkkelvik 200 Priv.

kongsmyr 100 komm.

nygaardsmyren 240 komm.

tjønnen 80 Priv.

lyngbø komm./priv.

Isanlegg 2

iskanten ishall 45x14 630 Priv.

iskanten curlinghall 60x30 1800 Priv.


alvøen 3000x3 9000 komm.

klubblokaler 9

klubblokale loddefjord il 200 Priv.

klubblokale Mathopen il 100 Priv.

kjøkkelvik klubblokale kjøkkelvik il 200 Priv.

Vadmyra klubblokale Vadmyra il 215 Priv.

tjønnen klubblokale frøya il 120 Priv.

102 11. Vedleggsdel

laksevåg kajakk-klubb Priv.

klubblokale laksevåg kj.kl. 100 Priv.

laksevåg il nygårdsmyren Priv.

lyngbø il Priv.

gymnastIkksaler 11

alvøen skole 162 komm.

loddefjord skole 226 komm.

Mathopen skole 240 komm.

sandgotna skole 211 komm.

Vadmyra skole 215 komm.

damsgård skole 200 komm.

Håstein skole 362 komm.

lyderhorn skole 210 komm.

Bjøndalskogen skole 162 komm.

nybø skole 200 komm.

nygaardslien skole 130 komm.


Bjørndalstreet Binge 21x13 273 komm.

kjøkkelvik skole ballbinge 21x13 273 komm.

loddefjord skole 21x13 273 komm.

dIverse 11

olsvikhallen Vektrom 100 komm.

laksevåg idrettshall Møterom 119 komm.

laksevåg idrettshall styrkerom 30 komm.

alvøen roklubb klubbhus/naust 150 Priv.

Bergen squashsenter squashbane x 4 300 Priv.

alvøen rideklubb ridesenter Priv. Priv.

alvøen ridehall og bane Priv.

walterhallen 800x5 4000 komm.

Banuren ridesenter Priv.

Bjørndalen ridesenter Priv.

gravdalsvannet kajakkanlegg komm.

10311. Vedleggsdel

registrert rehabiliteringsbehov idrettsbygg 2008

idrettsbygg: tall i 1000 kr.

Arna stadion Garderobehus dusjer, garderober, enøk, etc. 375

Bergenshallen fasader, tak, elarbeid, garderobe, etc. 2 330

Bergenshallen klatrevegg skifte plater, ventilasjon, innv. skader 2 425

Bjarghallen Vegger i garderober 100

Bjørnarhallen yttervegger, tak, defekte dører, innv.arb. 750

Bøneshallen Vegg og tak utv., innvendige mangler 500

Christinegården garderobe diverse arbeider 240

Fana stadion nytt vektrom, garasje, gymsal + el.kabling 8 500

Fyllingsdalen idrettshall div. bygn.arb. nye skilleveger, gard.el.arb. 1 715

Gyldenpris garderobehus innv. rehabilitering 1 150

Haukelandshallen sprekker vegg, skifte va-rør, vent, tekking 1 880

Jonahola skytebane div. arbeider 95

KIL-hallen taklekkasjer 100

Landåshallen generell rehab. av bygning 3 000

Mathopen idrettshall idrettsgulv 800

Nesttun garderober eks.rives, nye bygges 8 000

Nordnes Sjøbad rehab. pågår, inngår i tiltakspakken 8 000

Nymark garderobehus rehab. inngår i tiltakspakke 2 000

Nymark garasje div. arbeider 350

Stemmemyren garderobehus rehab. gulv og vegger 300

Stemmemyrshallen oppgradere vannbeh. ventilasj. div.arb. 3 000

Sandviken Sjøbad rehab. av bygg 500

Skansemyren garderobehus div. arbeider 290

Sentralbadet nødvendige arb. for å oppretth. drift til 2012 1 000

Sandslihallen enøk tiltak 150

Slåtthaug idrettshall div bygningsm. arb, ventilasjon og enøk-tiltak 3 680

Slåtthaug kunstisbane utstyrsbygg, elanlegg maskinrom, alarmanl. 2 600

Varden garderober diverse bygningsmessige arbeider 600

Åstveithallen diverse bygningsmessige arbeider og vvs 1 870

total sum 56 300

vEDLEGG 8

reHaBiliteringsBeHoV idrettsBygg

104 11. Vedleggsdel

Innmeldt rehabiliteringsbehov på større arbeider:

Anlegg/bydel Rehabiliteringsbehov Kostnad Sum

arna stadion oppjustering av gjerder ved grusbane 50 000

arna asfalt parkeringsplass og vei ned til bane 300 000

oppjustering av område nord for gressbane 40 000

sette opp rulleport på redskapshus 30 000

sum 420 000 420 000

slåttHaug kunstisBane gummimatter/benker/bord 90 000

fana sikkerhetsputer 120 000

lys 100 000

flomlys 500 000

sum 810 000 810 000

esPeland stadion nytt toppdekke grusbane og løpebane 50 000

arna nye og større kummer, som også må heves 50 000

oppjustering av gjerder 50 000

ny garasjedør 10 000

ny sarg løpebane 60 000

sum 220 000 220 000

fana stadion drenering, ny profil, sarg 100 000

ytrebygda sandfangkummer 100 000

gjerde rundt hele området 100 000

ny traktor, mobil høytrykksspyler 380 000

sum 680 000 680 000

åstVeit stadion oppjustering sarg, etterfylling av granulat 150 000

Åsane asfaltere parkeringsplass og vei til mannskapsstasjon 400 000

Mobile kasser til matter for høydehopp og stav 50 000

sum 600 000 600 000

leikVang stadion utbedring av drenering gressbane 35 000

Åsane ny gjerdenetting rundt løpebane 40 000

reparasjon av flomlysanlegg 100 000

nye mål grusbane 30 000

sum 205 000 205 000

salHus fotBallBane lime skjøter og fylle på granulat 50 000

Åsane gjerdearbeid + støyskjerm mot nabo 500 000

reparere bom, oppjustering av uteareal rundt hus. 20 000

område mot sør asfalteres 50 000

sum 620 000 620 000

vEDLEGG 9

reHaBiliteringsBeHoV idrettsanlegg

10511. Vedleggsdel

Innmeldt rehabiliteringsbehov på større arbeider:

Anlegg Rehabiliteringsbehov Kostnad Sum

sandsli fotBallBane Vaskemaskin hall 90 000

ytrebygda dårlige kummer 50 000

asfaltering, lys parkering 100 000

slitt, trenger opprustning, basketballbane, sandvolleybane 50 000

sum 290 000 290 000

dalen fotBallBane nytt toppdekke, mål etc. 100 000

ytrebygda sum 100 000 100 000

slåttHaug uteoMråde utelys hele området 500 000

fana asfaltering av huller 50 000

skuremaskin 25 000

sum 575 000 575 000

HordVik fotBallBane toppdekke 30 000

Åsane sette ned sandfangkummer 40 000

oppjusteres 20 000

nytt flomlys, armaturer 100 000

sette opp redskapsbod 20 000

sum 210 000 210 000

sandsli skateBoard- ramper 50 000

Bane

ytrebygda sum 50 000 50 000

åstVeitHallen etablere lys til anlegget, flomlys 100 000

uteoMrådet sum 100 000 100 000

Åsane

garnes rifter i skjøter må limes, m.m. 100 000

kunstgressBane diverse gjerdearbeid 50 000

arna sette opp redskapshus/garasje 150 000

asfaltere rundt binge og klubbhus 50 000

sum 350 000 350 000

Myrdal fotBallBaner fjerne topplaget på gressbanen, legge nytt gress 1 000 000

Åsane legge ned kummer langsmed vei 50 000

flytte sandvolleyballbane for å utvide parkering 20 000

asfaltere veier 300 000

fjerne jordvoll 50 000

sum 1 420 000 1 420 000

sum rehabiliteringsbehov uteanlegg 6 650 000

106 11. Vedleggsdel

vEDLEGG 10

Bergen koMMune ønsker å utrede følgende nÆrMilJøanlegg for iVerksetting i løPet aV PlanPerioden:

Utvikle en nærmiljøpark på Slettebakken i tilknytning til Fysak Arena. BMX- bane vurderes å bli flyttet fra nåværende sentrale plassering til området mot Fysak. Hoppbakke for alpin/snow-board med over-renn i plast og under-renn med snø fra Bergens-hallen. Andre nærmiljøelementer vil også inngå i planene. Oppstart planlegges i 2009

Fyllingsdalen Stadion, området rundt det ordinære anlegget bør vurderes med nærmiljøanlegg elementer

Indre Arna Sentralidrettsanlegg, områder rundt det ordinære anlegget kan tilrettelegges med små nærmiljøanlegg elementer

Alvøen idrettspark. Det bør planlegges flere nærmiljøanlegg i idrettsparken

Nesttun idrettsplass, det er startet opp arbeid med ny regule-ringsplan for området, og i det videre arbeid bør arealer for nærmiljøanlegg planlegges

Slåtthaug idrettspark, nærmiljøanlegg bør etableres når et eventuelt nytt anlegg for skøytesporten skal komme

Myrdal, det bør planlegges nærmiljøanlegg i forbindelse med annen utbygging av idrettsanlegg i området

Varden, områdene rundt de ordinære idrettsanleggene bør tilrettelegges for nærmiljøanlegg

Skansemyren idrettsplass, kan videreutvikles som en nærmiljø-park for flere alders- og brukergrupper, eksempelvis styrketre-ningsapparater utendørs (folkehelse) og klatrepyramide

Åstveit stadion utvikles videre med sandvolleyballbane, flytting av streetbasket med oppbygging av bane i tartandekke. BMX/sykkelbane i nordøst enden av kunstgressbanene

Bøneshallen Fjellsdalen, bør utvikles til en bedre løsning mellom parkering, nærmiljøanlegg og gammel tennisbane

Krohnsminde idrettsplass, i reguleringsplan for området er det to små områder som er regulert til friareal. Her kan det bygges nærmiljøanlegg etter at området har blitt brukt til brakkerigg/ tørrgarderober

Leikvang, området skal få ny friidrettshall og skole. Det bør opparbeides flere nærmiljøanlegg i tilknytning til utbyggingen

Nymark, helikopterplassen og området rundt bør utvikles til nærmiljøanlegg

Fana stadion, nærmiljøanlegg rundt stadionanlegget og en evt. ny byarena bør etableres

Laksevåghallen, området rundt hallen bør tilrettelegges med nærmiljøanlegg

totalkostnad ut fra estimerte tall er på kr.28,5 mill.

følgende nærmiljøanlegg vil bli vurdert rehabilitert i plan-perioden:

Sandsli idrettspark, streetbasket område og skateanlegg. Det vurderes ytterligere nærmiljøanlegg i området

Skranevatnet skole har de senere år også opparbeidet mange små nærmiljøanlegg

Olsvik idrettspark. Ballbingen må rehabiliteres/oppjusteres. Skateanlegget som nå er tatt bort og benyttes som parkering for den «midlertidige» barnehagen bør erstattes med ny skate-bane i betong

Lynghaugparken oppjusteres. Skateparken i tre kan erstattes av betongramper i plass-støp etter spesifikasjoner fra skatemiljøet. Ballbingen må rehabiliteres

Nordnes Sjøbad, det vurderes rehabilitering av minigolf- banene ved Nordnes Sjøbad. Grønn etat rådes til å se på mulighetene for aktivitetsflater i Nordnesparken Varden Idrettspark, gammel tennisbane kan ombygges til nær-miljøanlegg

Montana ballbane og streetbasket bør oppgraderes med tartan dekke på basket banen og kunstgress på ballbanen. Liten sykkel-løype i asfalt rundt hele baneområdet

Montana alpinbakke er ikke i bruk i dag - men det vurderes å se på mulighetene for akebakke/sykkel løype eller andre aktivitets-elementer

Fløien, gammel radiostasjon blir nå oppjustert til et bygg som kan ta imot skoler og barnehager på dagtid, samt at organisasjoner kan bruke det som utgangspunkt for trening og friluftslivsaktivi-teter. Samarbeid mellom Grønn etat og Idrettseksjonen på deler av konseptet. Radiostasjonen skal fungere som et nær-miljøanlegg med muligheter for å låne kanoer, kart og kompass og enkelt friluftslivsutstyr

totalkostnad ut fra estimerte tall er på kr. 12,9 mill.

vEDLEGG 11

energiBruk og energiBesParelse

energibruk og energibesparelse bergen kommune 2002-2007 i 15 idrettsbygg:

16 450 000

14 450 000

12 450 000

10 450 000

8 450 000

6 450 000

4 450 000

2 450 000

kWh

2002 2003 2004 2005 2006 2007

16 8

40 3

96

16 4

77 5

77

15 6

15 9

23

15 7

53

95

8

15 7

53

95

8

16 3

33 6

63

15 7

59

53

1

0 362 819 1 224 473 1 086 438 506 733 1 080 865

Besparelse kWhForbruk kWh

10711. Vedleggsdel

Anlegg Tidligere 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Idrett og flerbrukshaller

alvøen 10,0 20,0

fyllingsdalen idrettshall – påbygg 20,0 12,0

flerbrukshall leikvang 18,0

laksevågshallen - nybygg med spes.anlegg 40,0 30,0 10,0

Mulen, Varegghallen 20,0

Myrdal flerbruksh.+anl.for turn,klatring, fysak 5,0 50,0 45,0 40,0

ny krohnborg idrettshall (idrett) 11,0 11,0

Påbygg sandslihallen 35,0

flerbrukshall slåtthaug 40,0

sum idretts- og flerbrukshaller 46,0 0,0 0,0 25,0 62,0 85,0 70,0 70,0 28,0 20,0

spesIalhaller

Byarena 5,0

ishall Myrdal 40,0 40,0

sum spesialhaller 0,0 0,0 5,0 40,0 40,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

fotballanlegg

arna stadion 10,0 3,0

espeland idrettsplass 3,0

fotballbane toppe/Hordvik 1,0 8,0

kunstgressbane sædalen 4,0

leikvang 6,0

Myrdal stadion 20,0 10,0

nesttun, 7 event. 5-er bane 6,0

Program rehab. kunstgressdekker 6,0 8,0 8,0 8,0 8,0 8,0 8,0

sandsli 7,0

slettebakken 45,0

stemmemyren 10,0 5,0 25,0

stemmemyren 11-er bane 6,0

sædalen/skytedalen 11erbane 20,0

sum fotballanlegg 1,0 10,0 0,0 8,0 45,0 24,0 13,0 33,0 18,0 56,0 35,0

garderobebygg

garderobebygg

krohnsminde og klubbhus 3,0 12,0

nesttun idrettspark 9,0

slåtthaug isbane 13,0 30,0

Varden amfi 10,0

sum garderobebygg 9,0 0,0 3,0 25,0 0,0 0,0 30,0 0,0 10,0 0,0

andre tIltak

fløyen lysløyper 1,0

Hestesportanlegg 2,0

Motorsportanlegg eikås 5,0

sandviken sjøbad 4,0

sportskytterlanlegg fana

turløype slåtthaug 3,0

tur/skiløyper, årlig avsetning 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0

Vannsport 5,0

sum andre tiltak 0,0 12,0 2,0 5,0 7,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0

vEDLEGG 12

Brutto inVesteringer i Mill. kr.

108 11. Vedleggsdel

Anlegg Tidligere 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

nærmIljøanlegg

alvøen idrettspark 2,0

Bøneshallen 2,0

fana stadion 1,0 1,0

fløien nærmiljøpark 0,2 0,0 0,0

fyllingsdalen idrettspark 2,0

indre arna sentralidrettsanlegg 1,0

krohnsminde idrettsplass 1,6

laksevåghallen 0,8

leikvang idrettspark 0,8

lynghaugparken 1,3

Montana alpinbakke 0,5

Myrdal/åsane idrettspark 2,0

nesttun idrettspark 3,0

nymark idrettspark 1,3

samarbeidsanlegg 2,5

skansemyren idrettsplass 2,0

slåtthaug idrettspark 1,5

Varden idrettspark 2,0

åstveit idrettspark 2,0

sum nærmiljøanlegg 0,0 4,3 5,0 3,5 4,5 2,2 2,0 2,4 1,3 3,5 1,8

frIIdrettsanlegg

fana stadion 3,0 30,0

fana stadion, vekt-/treningsrom 10,0

sum friidrettsanlegg 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 3,0 30,0

annet

adm. av kommunale utleieobjekter 1,0 0,5

enøk-tiltak 2,0 2,0 2,0

forskrift for badeanlegg m.m 1,0 1,0 1,0

kjøp av maskiner 0,8 0,6 0,6 0,6

Montering av vannmålere 1,0 1,0

Portal nyttetjenester 2009-2011 i Bkni 0,6 0,4

Prosjektering, grunnundersøkelse 2,0 2,0 2,0 2,0

udisponert 11,2

annet 7,5 5,6 2,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11,2

Hovedanlegg svømming og stup 195,0 100,0 205,0 100,0

totalt 188,8 217,6 127,1 146,5 130,2 102,0 137,4 101,3 102,5 100,0

10911. Vedleggsdel

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲▲

▲

▲

●●●●

●

●

●

●

●

●

●

●

SKULSTAD BALLBANE

TRENGEREID SKOLE

GULLBOTN SKIANLEGG

ÅDNEMARKA BALLBANE

ÅDNEMARKA SKOLE

LONE SKOLE

ESPELAND IDRETTSPLASS

HANGGLIDNINGSENTER

YTRE ARNA

ÅSHEIM

GARNES

TUNES

ARNA STADION

BJØRNARHALLEN

SEIMSMYRANE

UNNELAND

▲

▲

▲

▲

▲▲

▲

▲

▲

▲

●

●

●●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

LØNNBORG SKOLE

HELLEN SKOLE

STEMMEMYREN

ROTHAUGEN SKOLE

KROHNENGEN SKOLE

SKANSEMYREN

HAUKELAND SKOLE

NORDNESHALLEN

SENTRALBADET

STUDENTSENTERET

MØHLENPRIS SKOLE

MØHLENPRIS IDRETTSPLASS

VIKINGHALLEN

SANDVIKEN SJØBAD

MULEBANEN

▲NORDNES SJØBAD

▲BERGEN TENNISKLUBB

▲▲▲▲▲▲

▲

▲

▲

▲

▲▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

DYNGELAND

SLÅTTHAUG IDR.ANLEGG

HOP SKOLE

SKJOLD

NESTTUN

STEND

HELLDAL

FANTOFTIDRETTSHALL

FROTVEIT SKIANLEGG

RIPLE SKYTEBANE

KALANDSTAVOLLEN

HATLESTAD

FANAHAMMEREN

FANATENNNIS

▲TENNISPARADIS

KRINGLEBOTN

ULSMÅG

RIDEANLEGG

FANA SKYTTERANLEGG

RIDEANLEGG

APELTUN

SEDAL SKOLE

KROKEIDE SKOLE

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

▲▲

▲

▲

▲▲

▲

▲

▲▲

▲

▲

▲

▲

NORDNESDALEN

LAKSEVÅG SKYTTERLAG

FRAMOHALLEN

VARDEN SKOLE

FYLLINGSDALEN STADION

SELJEDALEN SKOLE

FJØSANGER

BØNES IDRETTSHALL

FANA ROKLUBB

BØNES SKOLE

LYSHOVDEN SKOLEVARDEN IDR.ANLEGG

IDRETTSHALL

FJELLSDALEN

LØVÅS SKOLEl

vEDLEGG 13 idrettsanlegg og skoler i Bydelene

arna

fana

BergenHus

fyllingsdalen

idrettsanlegg skoler

110 11. Vedleggsdel

●●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

▲

▲

▲▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲▲▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲▲

▲

KJØKKELVIKBANEN

OLSVIK SKOLEOLSVIKBANEN/HALLEN

HÅKONSVERN

MATHOPEN SKOLE

KONGSMYR

ALVØEN RIDESENTER

ALVØEN ROKLUBB

ALVØEN IDR.ANLEGG

VADMYRA IDR.ANLEGG

LODDEFJORD SKOLE

FRØYAHALLEN

LAKSEVÅG KAJAKK

LAKSEVÅG IDRETTSHALL

NYGÅRDSMYREN

KJØKKELVIK

TJØNNEN

GRAVDAL

▲SANDVOLLYBANE

ISKANTEN

▲▲▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲▲

▲▲▲

▲

▲

▲

▲▲

▲

●

●

●

●●

●

●

●

●

●FLESLAND

HJELLESTADBANEN

SLETTENRIDESENTER

KOKSTAD

FANA STADION

SANDSLI

STEINSVIK

BLOMSTERDALEN

MILDE

SØRÅSSKRANEVATNET SKOLESANDSLIHALLEN

FANA GOLF

LILAND

VANNSPORTSENTER

SEILFORENING

SØREIDE

●●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

KROHNSMINDE IDRETTSPLASS

GYLDENPRIS IDRETTSBANE

NY KROHNBORG SKOLE

HAUKELANDSHALLEN

BRANN STADION

FRIDALSBANENLANDÅSHALLEN

TURNHALLEN

MINDE SKOLE

LØVSTAKKEN

FANTOFT

SLETTEBAKKEN IDRETTSANLEGG

SLETTEBAKKEN SKOLE

HAUKELAND

LÆGDENE

LÆRERHØGSKOLEN

▲

▲NYMARK

RAUTJERN

▲KRISTIANBORGBANEN

BERGENSHALLEN

▲ GIMLEHALLEN

FYSAK

▲

▲

▲

▲▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲▲

▲

▲

▲▲▲

▲

▲

▲

▲ ▲

▲

▲

▲

▲

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

●

● ●

●

●

●

●

●

●●

●

●

●

●

SALHUS SKOLE

HORDVIK SKOLE

HORDVIK BALLBANE

SALHUSBANEN

TOPPE

JONAHOLA SKYTEBANE

BERGEN MOTORSPORTSENTER

KYRKJEKRINSEN SKOLE

ULSET

ULSETÅSEN

TERTNES SKOLE

ÅSANEHALLEN

HAUKÅS

FLAKTVEIT

LI SKOLE

ROLLANDSBANEN

ÅSTVEIT

BERGEN GOLFKLUBB

EIDSVÅG

LEIKVANG

BERGEN TRAVSPORT

MYRDAL IDR.ANLEGG

NJØRD

MARIKOLLEN

lakseVåg ytreBygda

årstad åsane

11111. Vedleggsdel

ATTAchMENT 14

rÉsuMÉ – City of Bergen in norway - sPorts Plan 2010- 2019

the City of Bergen wants to be ”a step ahead” as a city of sports. in the course of the planning period we intend to become one of the nordic regions most attractive cities of sports.

the Cities goal is to strengthen both organised sports and physical activity in general in the form of self organized physical activity.

ORGANIzED SPORTS

the city of Bergen will establish a strong framework for sports organizations, ensure that financial support models are supportive of voluntary work in sports organizations, and ensure that sports facilities are built in tangent with the user’s interests and activities. the city will focus on expanding existing sports facilities and parks, and not on new stand-alone facilities.

the city will give priority to facilities instead of to greater financial support to sports organisations and teams. there will be a moderate rise in grants and a simplification of the grant structure into fewer support-programs focused on the main goals of the sports plan. this will result in a simpler application and allocation process. Children and young people will be the priority groups in all support from the city, with a greater relative weight given to young people.

the City of Bergen will collaborate with sporting organisations in strengthening the competence of leaders and trainers, with a special focus on youth sports and young leaders and trainers. a ”Clean and strong sports environment” program is to help create high quality local sports environments and reduce children and young peoples use of drugs, tobacco and alcohol.

”sports classes” are planned for a number of secondary schools as a way of supporting and developing young peoples sports interests. this will be a school - sports organisations collaboration. in addition collaboration between the school sector and the sports sector in the building of sports facilities will enable the city to establish sports activities outside of school hours and outside of the organized schools ”free-time” programs.

a strong elite sports milieu is important for Bergen’s sports profile. long term strategies and a stable framework are necessary here. the City of Bergen will continue and strengthen its support for elite sportspeople living in Bergen or who are part of Bergen teams, making it possible for these to reach the highest levels.

the City of Bergen will also contribute to Bergen’s role as a pre-mium host area for national and international sports events. the establishment of a professional support service, under the work-ing title of ”Bergen sports events” will be a partnership between the city and relevant milieus, and be the foundation for a greater number of large scale and international events.

sports already have a positive value for the cities and the regions businesses. the sports plan will support the establishment of new partnerships and common projects between the city, sports organisations and the commercial sector.

fIKS BERGEN

the city also has a responsibility to support and strengthen none-organized physical activity. the social and health value of this is not to be underestimated. fiks Bergen is an umbrella for a group of programs that will create opportunities for those people that are not at home in organized or commercial sports and activities. fiks Bergen combines physical activity, sports, com-petence and health, and is a core area in the cities programs for sports in Bergen.

every individual has a responsibility for their own health, but the city of Bergen will ensure that there is a varied supply of activities, provided by sports and outdoors organisations or the city itself, for self organized physical activity for children, young people, adults, and the elderly and for groups with special needs, including the physically and mentally handicapped, immigrants, individuals of all ages with weight problems, and the mentally challenged.

fiks Bergen is to be the cities trademark for programs for the above groups, divided into fiks barn (6 - 12 years old), fiks ung (13 to 25 years old) fiks unik (people with special needs), fiks livsstil (adults and old people) and svøm Bergen (primary 1 to 5 swimming classes). these programs will build on existing projects as well as expanding with new activities and events, es-pecially for young people.

fAcILITIES AND OPERATION

we need smart, functional and flexible facilities to be able to meet the needs of the future. this is a challenge in a city that lacks space to build (most of Bergen is mountains and fjords; building land is at a premium). the solution for Bergen is to develop and expand existing sports facilities. the ”sports plan” points to a number of such facilities, amongst them laksevåg hall and the stadium areas in fana, arna and fyllingsdalen.

developing ”sports parks” is another central theme in the ”sports plan”. sports parks are to be important meeting areas in cities many districts. this will result in lower running costs, more cooperation and greater variation in use.

one of the greatest challenges is the development of slåtthaug sports park with a new multi-use hall, new infrastructure around the ice facility, building a walking route, rehabilitating the swim-ming pool and developing the football and local user’s facility in the area.

the sportspark at slettebakken in årstad district will be developed with a football and local users facility connected with fysak (hall for none organised users and new youth oriented sports), as well as tennis courts.

towards the end of the planning period work will start on the sports parks at alvøen in laksevåg district. a multi-use hall, walking and lighted ski routs are planned, in addition to rehabilitating the foot-ball and athletics facilities rehabilitated last in 2008.

in the fyllingsdalen district the sports hall and stadion of that name will be developed with an expanded sports hall with space for less space demanding sports and for elements pioneered at fysak. the stadion will be rehabilitated.

in åsane district the area at Myrdal by Vestlands-hall will be the home of a new ice hall, a large multi-use hall with climbing, athletics and fysak activities. a goal is to establish ”smaller” sports like athletics, table tennis, dance, martial arts and fysak elements as part of the development of the existing facilites.

in addition it is a goal to implement the skytedalen sports- and local activities facility in inner sædalen (fana district), a multi-use hall at Mulen (Bergenhus), changing-rooms at nesttun football facility (fana), and by securing sites for eikås motor-sports centre in åsane district. the motor-sports center is to be privately developed as a regional facility. the development of a equestrian sports facility is also to be by the private sector, but with city assistance in securing a site, and in planning the project.

football facilities to be rehabilitated include Varden amfi (fyllingsdalen) and seimsmyrane (arna). Myrdal stadium (åsane) is to be developed into a top football facility for both women and men, stemmemyren sports grounds (Bergenhus) is to be developed into a top football facility for women and a local facility.

112 11. Vedleggsdel

towards the end of the planning period money has been set aside for facilities in new and expanding areas of the city - amongst other things for neighbourhood facilities and parks connected with schools, sports parks and housing areas.

the new national arena for swimming and diving opens in Bergen in 2012. the city of Bergen wishes to make Bergen ”the” city in norway for more sports. a new ”City arena” is not planned for the current planning period due to uncertainty in financing and running costs, but the city will support an externally financed project and localize a building site.

the ice skating facility at slåtthaug will be developed as an attractive outdoor rink, but will not be roofed in the current planning period.

the plan has not found a solution for the kayak facility at lange-vann in åsane, but suggests using an alternative locality around the nordås lake. developing an existing facility or collaboration with other municipalities around Bergen is to be preferred.

the processes that lead to the current sports plan have docu-mented a need to rehabilitate many sports facilities. this need has been partially met by the extra financial support from the state to support jobs in the face of the financial crisis/interna-tional recession. the plans focus on developing existing facilities instead of building new facilities has the same effect of meeting the rehabilitation arrears.

the City of Bergen will have substantial challenges in running the cities sports facilities in the coming years. the sports plan has therefore focused on the financial consequences of all invest-ment proposals, and suggests a number of projects to reduce the running costs of the cities facilities.

11311. Vedleggsdel

kOLOFONpublisert av Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett, postboks 7700, 5020 Bergenprosjektleder Idrettsplannina iren øverbergarbeidsgrupperune titlestad, Jan Haugland, ronny lockert, frode karlsen, Hildegunn odland, steinar Bergsvik, kurt forsberg, terje fredheim og geir BerntsenIllustrasjon og fotoingebjørg nyhammer, scanpix, øyvind ganesh eknes, Bergen og omegn friluftsråd, frode andersen, Martin aronsen/digitidope.com, Bergen turlag/torill refsdal aase, Paul sigve amundsen/Bergens tidende, nils-erik Bjørholt/innovation norway, kHr arkitekter as, tor Høvik/Bergens tidende og idrettseksjonen Bergen kommune.

art directionMk Bergen reklamebyrå as

engelsk sammendragwilliam Hazelltrykkdesigntrykkeriet

opplag2 000trykket på lessebo linné og Colorplan

mILjømERkEt svANEN Bergen kommune idrettsplan 2010-2019 er merket med det offisielle nordiske miljømerket svanen.

designtrykkeriet, som trykker denne planen, er godkjent som svanemerket bedrift.

det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.

Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene og svanemerket er beviset på at Bergen kommune idrettsplan 2010-2019 er produsert på en best mulig måte.

MILJØMERKET

241 734

trykksak

Åpningen av skatehallen i Fysak allaktivitetshus juni 2009

Documents

Idrettsplan bergen kommune 2010 2019