Kroppens viten (bodily knowing)

If you bring forward that which is within you, Then that which is within you Will be your salvation.

If you do not bring forth that which is within you,Then that which is within you,Will destroy you

Du kan oppdage mer om en person gjennom en times lek enn gjennom et r med konversasjon / samtale(- Platon)

Kroppen minKroppen forteller sin egen historie.Forteller via mten jeg str, sitter, gr, lper, leker og arbeider. Via mimikk, pust, fakter.Kroppen vi viser omgivelsene vre er formet av livserfaringer og opplevelser, inkludert glemte minner. Det vi ikke vil vise andre eller oss selv holder vi inne ved spenne muskler og begrense pusten.Vi husker andre mennesker gjennom hvordan vi oppfatter kroppsholdning, bevegelser og fakter.To hovedproblemer: Flelsen av vre for mye, og flelsen av vre feil, samt flelsen av at det ikke nytter. (maktesls). Kroppen kan reagere med trekke seg sammen, trekke seg unna(puste mindre), gjre seg mindre eller strre. Bli fjern og skyggelagt. Vi kan bli stramme eller slappe i musklene eller begge deler.Vi gjemmer unna uakseptable bevegelser og flelser fra vi er sm, og lever dermed begrenset i forhold til vrt virkelige potensiale.PUSTENPusten og pustemnsteret ditt er like individuelt som fingeravtrykkene dine. Temperert og dempet av erfaring og flelser.En avspent pustesyklus bestr av innpust, utpust og hvile. Repeterer seg selv. Uanstrengt.Den frie Pusten kommer fra en uanstrengt bevegelse i Diafragma og er ikke noe vi gjr.Hvis Diafragma blir spent, vil muskulatur rundt brystkasse, nakke/hals og skuldre tre inn for hjelpe til puste.Diafragma reagerer umiddelbart via det autonome nervesystemet nr vi fler, ikke vil fle, utsettes for stress eller anstrenger oss.Hver gang vi tar oss sammen, strammes Diafragma.Hvis vi kan vre avspent, tilstede her og n, legger vi til rette for en slipp i Diafragma.Fordi pusten bde er automatsk og viljestyrt, kan vi si den er bindeleddet mellom det ubevisste og det bevisste i oss.Den frie pusten som er gitt oss fra fdselen, handler om en tilstand av ren vren.

OPPMERKSOMHETSBASERT KROPPSBEHANDLINGEn indre kroppslig selvoppmerksomhet (embodied self awareness) er like viktig for overlevelse som det puste og spise. Nkkelen til endring. Svekkes lett v. kognitiv /mental grubling. Prestasjon. Stress. Traumer.Den indre kroppslige selvoppmerksomheten m aktivt holdes ved like = trene vr toleranse til vre i kroppen, her og n. (Utvider vr egen toleranse)Oppmerksom p hva jeg fornemmer her og n. Hvordan oppleves det. Ikke hvorfor. Senke Tempo. Ikke for fort, for mye eller for raskt. Dvs. God tid, sm porsjoner. Forberedelse. Jobbe aktivt med bli ved/ titrere det gode/ de positive opplevelsene.Ml: Selvregulering av ANS med frihet i pust, muskler og bevegelser.F kontakt med kroppens naturlige avspenningsrespons uten bli over veldet.Finne tilbake til essensen av hvem jeg er.SpiseforstyrrelserForsk p regulere et nervesystem i ubalanse.Er som sitte fast i en virvelstrm. Som ha mistet sin naturlige beskyttelse/grense mot omverdenen.Behov for skape grenser i interpersonlige relasjoner.Ndvendig for holde tilbake eller regulere flelser.Demper ubehag fra kroppslige sensasjoner.(kortvarig)Rop om bli hrt. Ikke utenfra men innenfra.Gir i seg selv en nrmest kronisk tilstand av stress i organismen.Sult/overspising og oppkast er katastrofer for organismen og vil fremme opplevelse av hjelpelshet.La oss ikke sprre hvorfor men hvordan. Individualitet.7

Kroppen vet alt(kroppsminne)Tenk p noe som er viktig for deg. Legg hnden din mellom brystet og magen. Nr du holder slik, hva kjenner du i kroppen din.

Si Hallo til det du kjenner. Jeg vet du er der. si Hallo til det du kjenner betyr ikke at du m like det.Bekreft intensiteten i det du kjenner.Jeg senser noe i meg som er irritert / trist / engasjert osv.Du er ikke flelsen. Noe i deg kjenner det slik. Noe annet i deg kjenner noe annet.

Kroppen er en organisme i et kontinuerlig samspill med alt rundt deg.

9Einstein We can not solve problems by using the same kind of thinking as we used when we created them.

10RessurserHva gir meg noe?Hva liker jeg?Hva gir meg stolthetsflelse?Hva gir meg flelse av velbehag?Nr kjenner jeg god flelsen i magen?Hva gir meg spenning?Hvordan kan jeg f til gjre mer av det jeg nsker meg mer av.SelvoppfattelsenDonald Winnicott (1876-1971)Embodied Self awarenessFlte fornemmelsen/ kropps sansingConseptuell self awareness(konseptet jeg har om meg selv)= det sanne selvetIndre kroppsfunksjoners reaksjon p en situasjon. (Hjerteslag, Pusterytme)Basert p sansing, flelse og handling.Konkret her og n.Utvikler seg over tid i samspill i interpersonlige relasjoner fra spebarnsalder.

= Det falske selvetHistorien jeg forteller om meg selv.Ofte ikke sannheten om vre sensasjoner og flelser her og n.Rasjonelt, logisk, forklarbartAbstrakt. Forbi det nvrende yeblikket 12Det autonome nervesystemetParasympatisk del (PNS)Sympatiske del (SNS)Bremsepedal.Hjelper oss slappe av .Utlade overskuddsenergi.Muskelspenninger slipperHjerterytme og blodtrykk synker.ker temp. i huden. (varme)Letter fordyelsen .Pusten roligere og dypereImmunsystemet normaliseres.Utskillelse av kroppsveske.

GasspedalKroppen klar for action.ker opphisselse / arousal positivt eller negativtForbereder oss p mte ndsituasjoner og trussel.ker hjerte rytmen og blodtrykk.Blodstrm vekk fra fordyelsessystem over til musklene for raskere bevegelse.Blodrene i huden trekker seg sammen(blek og kald)Pupillene utvides, blikket fokuseres.13Sympaticus aktivering /stress responsVed ekstrem pvirkning av SNS, vil PNS virke som en ndbremsmekanisme. Denne vi automatisk skru ned alle kroppsprosesser. Resulterer i at kroppen gr i en freeze respons. (traume = overveldende flelse av hjelpeslshet)

Spiseforstyrrelser kan resultere i en kronisk hyperaktivering av det sympatiske nervesystemet. Dette vil fre til at kroppen reagerer som om den str i en konstant trusselsituasjon.

Symptomer oppstr nr overskuddsenergi fra aktivering av SNS ikke finner noen mte utlades fra kroppen p. (mat- sult-oppkast)Energien blir fanget i nervesystemet og skaper Kaos i kropp og sjel.

AWARENESSLet us not see back with anger,Let us not see forward with fear,Let us look around us with awareness

AvspenningsresponsenKroppens naturlige bevegelse mot en tilstand av dyp hvile. (Herbert Benson,MD)Er en fysisk tilstand av dyp hvile som forandrer den fysiske og flelsesmessige responsen p trussel. Metabolismen i hvilemodus, hjerterytme, pusterytme roes ned. Muskelspenning avtar. (oxytocin - velvre, tilknytning)Magen roes ned og en indre opplevelse av fredfull, behagelig ro skapes i organismen.Avspenningsresponsen m vi aktivt legge til rette for, og bruke tid p utvikle kontakt med. Vi m rydde plass i livene vre resten av vr tid.Stressresponsen aktiveres nemlig mye lettere. Umiddelbar aktivering. (prestasjoner, krav, lyder, bilder,tempo)Den flte fornemmelse:

En flt fornemmelse er en kroppslig opplevelse / bevisshet om en situasjon, et menneske eller en begivenhet.Som en indre aura, som omfatter alt man fler og vet om et bestemt emne p et bestemt tidspunkt.Den flte fornemmelse er en sammensling av det meste av den informasjonen som former din opplevelse.

Fornemmelses sprkKompakttyktflytendestrmmendendelsflagrendenervsKvalmendeprikkendeflytendeTungutvidetelektriskFlytendeddtrangSvimlendefyldtboblendeOmtketrystenderoligStramusikkerenergifyltSmertendevarmvarmKvelendesummendelysSitrendesammentrukketkaldKnudreteisendebrusendeBlokerthultreaktigAvbruttsvettendeDen flte fornemmelse: vre oppmerksom p kroppen og dens fornemmelser gjr enhver opplevelse mer intens.Din opplevelse av velvre kommer fra din flte fornemmelse. (ikke et ytre objekt/ handling).Selv nr du ikke er bevisst oppmerksom p den flte fornemmelse, forteller den deg , hvordan du har det, og hva du fler p et bestemt tidspunkt.Den formidler organismens generelle opplevelse i stedet for fortolke det som skjer ut fra enkelte delers synspunkter.Den er opplevelsen av vre i en levende kropp som forstr nyansene i sine omgivelse, gjennom sine reaksjoner p disse .Den flte fornemmelseBestr av komplekse og sammensatte synsinntrykk, lyd, lukt, berring, smak, kroppens stilling, muskelspenninger, bevegelser, temperatur osvEr ikke en tanke eller flelse. Endrer seg hele tiden. Varierer i intensitet.Den flte fornemmelse er s forbundet med vr opplevelse av vre mennesker at vi tar den for gitt. leve uten den flte fornemmelse er som miste den grunnleggende flelsen av vre i live.Hvilken fornemmelse i min kropp forteller meg at jeg har det ok?22Den flte fornemmelseHvordan skille en fornemmelse fra en flelse eller tanke:Lokalisere den i kroppen og oppleve den direkte fysisk.Eks: kjenner meg nervsNr jeg fler meg nervs, hvordan vet jeg s at jeg fler meg nervs. Hvor i kroppen fler jeg det?(Jeg kjenner en slags sitring i armene og bena. Kraftlshet. En slags klump i halsen og kvalmeaktig uro i brystregionen. )Nr jeg kjenner meg bra ? Hvor i kroppen kjenner jeg det?(Kjenner meg varm i hender og ftter. En rolig og jevn strm gjennom meg. pent og stille i bryst og mage)

23Den flte fornemmelse eksempel:Tenk p to mennesker som har hatt stor betydning i livet ditt. La oppmerksomheten din g mellom disse to.Legg merke til den indre fornemmelsen din nr du stopper ved den ene, det er fornemmelsen av alt om Mamma/Pia.Merk deg forskjellen nr du stopper ved den andre. En helt forskjellig indre fornemmelse.24 utvikle kroppsbevissthet gjennom den flte fornemmelseFinn en ting som gir deg en flelse av velvre, eller som betyr noe spesielt for deg. (sten, smykke,bilde, blomst )Rett oppmerksomheten mot kroppen. Forsk kjenne huden, musklene, fttene med jordforbindelse. Forsk kjenne at hele kroppen har jordforbindelse.Se p / kjenn p din trygge gjenstand. Flytt oppmerksomheten mellom gjenstanden og kroppen.Spr deg selv. Fr gjenstanden meg til fle meg mer solid, sentrert eller gir den meg bedre jordforbindelse.Skifte fokus mellom fornemmelser og trygg gjenstand = pendulering. Gir en opplevelse av overkommelighet og avgrensning. PenduleringPendulering = Naturlig svingning mellom ubehag og behag. Spenning og avspenning. Sammentrekning og utvidelse. Nervesystem i balanse.Spiseforstyrrelser; eks:(flelse av sitte fast ofte til stede.) Lre forbli oppmerksom p fornemmelsen lenge nok, til at den begynner forandre seg.( frst sterkere - s avtar /endrer den seg)Terapeuen m srge for at pasienten ikke gr for fort mot en utvidelse i systemet. (modulator)En fastlst fornemmelse vil alltid begynne endre seg nr vi blir oppmerksom p den, fordi det er dens natur.Med velse kan vi separere tanker og flelser fra underliggende sensasjoner.Klarer vi bevege oss under de overveldende flelsene og touche inn p de fysiske fornemmelsene skjer det et grunnleggende skifte i vr organisme. Flelsen av flyt- Som komme hjem.

INNSJForestill deg Innsjen som flelsene dine.Du sitter p kanten av innsjen.Uansett hvor stor innsjen er har du et valg: Du trenger ikke hoppe ut i vannet.Du kan sitte p kanten si: HalloJeg ser hvor stor du er.

risikere le er risikere bli tatt for vre dum. grte er risikere bli oppfattet som sentimental. komme en annen i mte er risikere bli involvert. vise flelser er risikere blottlegge sitt egentlige jeg. gi utrykk for sine ideer og sine drmmer, er risikere tape ansikt. gi kjrlighet er risikere ikke f noe igjen. leve er risikere d. hpe er risikere fortvilelse

Men du m risikere noe, for den strste faren i ditt liv er ikke risikere.Den personen som ikke risikerer, gjr ingenting, har ingenting, er ingenting.Han kan kanskje unng lidelse og sorg, men han kan ikke forandre seg, fle, vokse, elske ,- leve.

Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.Bare en person som risikerer er fri.

Litteratur henvisningerBercelli, David: Trauma releasing exercises www.tensionprevention.comFogel, Alan: The psychophysiology of selfawareness. Rediscovering the lost art of body sence. 2009.Gendlin, Eugene: Focusing www.focusing.orgGendlin, E: The primacy of the body (art. Men and World 25, 3-4 (2006)Gendlin, E: The pilosophy of the implicit.Kabat-Zinn, John: The mindful way through depression.Levine, Peter: Wakening the Tiger. www.somaticexperiencing.comLevine, Peter: Helbredelse av Traumer (da)Levine, Peter: In an unspoken voice.Levine, Peter and Maggie Philips: Freedom from pain.Moberg, Kerstin Uvns: Lugn og berring. Oxytocinets virkning.Porges, Stephen: The polyvagal theoryScaer, Robert: Hidden Wounds and Human Recillience.Siegel, Daniel: Interpersonal neurobiologyRosen, Marion and Brenner Susan: The Rosen method of movements.