Innholdsfortegnelse

Første studieår: Institutt Delemne-ansvarlig E-post

Ex.phil 10 stp

MED-100 50 stp

HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no

Introduksjon IMB Karen Sørensen karen.sorensen@uit.no

Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB Gaute M Hansen gaute.hansen@uit.no

Celleproliferasjon og kreft IMB Maria Perander maria.perander@uit.no

Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1 IMB Kirsti Ytrehus kirsti.ytrehus@uit.no

Inflammasjon, infeksjon og reparasjon IMB Ørjan Olsvik orjan.olsvik@uit.no

Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no

Legerollen trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

Pasientmøte trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

Andre studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post

MED-200 60 stp

Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk

IMB Yngve Figenschau yngve.figenschou@uit.n

o

Samfunnsmedisin ISM

Bevegelse IMB Lill-Tove Busund lill.tove.busund@uit.no

Sanser og nervesystem 1 IKM Terje Christoffersen

terje.christoffersen@unn

.no

Mentale funksjoner 1 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no

Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi

Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no

Legerollen trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

Pasientmøte trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

Tredje studieår: Institutt Delemne-

ansvarlig E-post

MED-300 60 stp

Respirasjon 2 IKM Ulf Aasebø ulf.aasebo@unn.no

Sirkulasjon 2 IKM Henrik Schirmer henrik.schirmer@unn.no

Ekskresjon 2 IKM Bjørn Oddvar Eriksen bjorn.o.eriksen@unn.no

Blod og immunforsvar IKM John-Bjarne Hansen

john-

bjarne.hansen@unn.no

Endokrint system IKM Rolf Jorde rolf.jorde@unn.no

Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM Jon Florholmen jon.florholmen@unn.no

Temauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving.

Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no

Legerollen trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

Pasientmøte trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

Fjerde studieår: Institutt Delemne-

ansvarlig E-post

MED-401 International semester 30 stp

Emergency medicine IKM Torkjel Tveita torkjel.tveita@unn.no

Mother and Child IKM Trond Flægstad trond.flaegstad@unn

.no

Global health

Valgfritt delemne 2 ISM

MED-402 30 stp

Hud IKM Barbara Gasior-Chrzan

barbara.gasior-

chrzan@unn.no

Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM Nils Kolstrup Nils.kolstrup@uit.no

Sanser og nervesystem 2 IKM Ellisiv Mathiesen ellisiv.mathiesen@un

n.no

Mentale funksjoner 2 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no

Temauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, “Nye sykdommer” (ME og lignende), Reseptskrivning

Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no

Legerollen trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

Pasientmøte trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

.

1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til

de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert.

2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og

beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer.

3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra

behovet for metabolitter og energi.

4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose

foregår.

5. forstå funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene

regulerer blodsukkernivået.

1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i

forhold til magesekken og tynntarmen.

2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket

næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette.

3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under:

a. Glykolyse (og Glukoneogenese)

b. Sitronsyresyklus

c. Oksydativ fosforylering

a. Glukose

b. Pyruvat

c. Acetyl-CoA

d. O2

e. H20

4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under.

5) (Biokjemi) For hvert reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en

som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer,

med tanke på cellens behov for energi.

6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv:

a. Allosterisk regulering

b. Feedback-inhibasjon

c. Produkt inhibasjon

d. Substrat-aktivering

7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i

form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev

lagres glykogen primært?

8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke

andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose?

9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike

substratene til å lage glukose.

10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan

reaksjon reguleres.

11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å

omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak – redegjør for disse.

12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under.

13) (Biokjemi) Forklar hvorfor

sitronsyresyklusen

er avhengig

oksygen.

14) (Biokjemi)

Citrat er et substrat

i

sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert

av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig?

15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADH-molekyl

produseres fra et glukose-molekyl?

16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering

foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien.

a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protoner

b. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til

pumping av protoner ut av mitokondriematrix

c. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere pH i rommet mellom den indre

og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrix

d. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pi

e. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere

over den indre mitokondriemembranen

17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt

blodsukker.

G av teknikken bak røntgen, gjennomlysning, ultralyd, CT og MR. Det ses også på hvilke bruksområder disse teknikker har i dag, og hva man må tenke på når man henviser til en undersøkelse. Historisk utvikling og metoder under utvikling vil også bli belyst.

RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS (2 TIMER)

RØNTGEN OVERSIKT ABDOMEN, TYNNTARM OG COLON (2 TIMER)

ENDOKRIONOLOGI OG NUKLEÆRMEDISIN (1 TIME)

KURS 14 (GYNEKOLOGI OG OBSTETRIKK)

FAGLAN INFEKSJONSSYKDOMMER

Ansvarlig: Institutt for klinisk medisin (IKM) ved Johan N. Bruun Forkunnskaper: Det kreves bestått henholdsvis MED-100, MED-200, Med -300 og MED-400 eller tilsvarende Plassering og varighet: Enkeltforelesninger i 2., 3., og 4. studieår i tilknytning til ulike organkurs og forelesninger og seminarer i 6. studieår. Hovedundervisningen i infeksjonssykdommer gis 6. studieår med professor II ved Seksjon for infeksjonssykdommer som ansvarlig.

Det gis i 2., 3. og 4. studieår undervisning i innenfor fagområdet infeksjonsmedisin under organkursene. Denne undervisning er til dels overlatt til mikrobiologer og spesialister i de ulike organrelaterte spesialiteter da det ikke har vært tilstrekkelige resurser ved Infeksjonsmedisinsk seksjon til å ta ansvar for all denne undervisning.

1. Overordnet målsetning for undervisning i infeksjonssykdommer

Studenten skal ved endt studium være i stand til å diagnostisere og behandle de vanligst forekommende infeksjonssykdommer. Studenten skal også kunne vurdere hvilke tilstander som bør henvises videre til undersøkelse og behandling ved spesialavdeling/spesialist i infeksjonssykdommer.

2. Definisjon av faget

Infeksjonssykdommer omfatter generaliserte og systemiske infeksjoner samt infeksjoner i ulike organsystemer (hjerte-kar, blod og bloddannende organer, sentralnervesystem, luftveier, urinveier, magetarmtraktus, lever-galleveier).

3. Målbeskrivelse

Studenten skal kjenne til epidemiologi, klinikk, diagnostikk og behandling inklusive indikasjoner for og prinsipper for valg av antimikrobielle midler ved ulike infeksjoner

Studenten skal kunne ta adekvate prøver til diagnostikk ved infeksjonssykdommer, mikroskopere og vurdere relevante Gram og Ziehl-Nielsen fargete preparater av puss, ekspektorat og spinalvæske, sentrifugert urin og blodustryk ved ulike infeksjoner.

4. Undervisningsmetoder og omfang

Infeksjonsrelatert undervisning i studieår 2-4:

Infeksjoner i ben og ledd

Infeksjoner i sentralnervesystemet

Hud og bløtdelsinfeksjoner

Endokarditter

Gastroenterale infeksjoner

Infeksjoner i lever og galleveier

Urinveisinfeksjoner

Denne undervisning gis dels av mikrobiolog og organspesialister

Undervisning i infeksjonssykdommer i 6. studieår:

Forelesninger (6 timer):

Seminarer (3 seminarer på 3 timer)

1. Malaria og importsykdommer

Hvilke infeksjonssykdommer fås hyppigst i utlandet og hvem får dem.

Hyppigste meldepliktige importsykdommer (Campylobakter, salmonella, andre bakterielle

tarminfeksjoner, hepatitter)

Viktigste symptomer og funn(feber, diaré, utslett – innsektstikk). Årsaker til ”importfeber”

(Malaria, tyfoidfeber, denguefeber m.m.). Viktige diagnostiske undersøkelser (blodkultur,

malariadiagnostikk, fæces undersøkelser, MRSA screening, u.s. på seksuelt overførte

sykdommer).

Årsaker til langvarig feber som evt. oppstår etter lengre tid (HIV, tuberkulose, brucellose).

Hvordan erverves vanlige ”importsykdommer” – smittemåte?

Malaria typer (benign-vivax m.fl., malign-falciparum, cerebral) og symptomer, feberkurve.

Malariadiagnostikk (Blodutstryk, antigen hurtigtester, a. funn (trombopeni, økt LDH))

Malaria profylakse (medikamenter, myggstikkprofylakse), behandling (meflokin,

Malarone, kinin, artemesinin)

2. Antibiotikabehandling - prinsipper for valg av antibiotika og valg ved alvorlige

infeksjoner.

Årsaker til resistensutvikling. Antibiotikaforbruk i Norden og i andre land (EU, USA) –

sammenheng med resistensforhold – utbredelse av MRSA og penicillinresistente

pneumokokker. Aktuelle resistensproblemer i Norge.

Hovedgrupper av antibiotika. Faktorer av betydning for valg av antibiotika – effekt in vitro

og in vivo, terapeutisk virkningsbredde, farmakokinetikk, resistensutvikling,

postantibiotika effekt, tids og konsentrasjonsavhengig bakteriedrap. Kontroll av

serumkonsentrasjon – årsaker til terapisvikt.

Valg av antibiotika ved kjent mikrobe, ut fra sannsynlig utgangspunkt og ved ukjent

utgangspunkt og mistanke om sepsis. Valg av antibiotika ved ulike bakterier.

Valg ved luftveisinfeksjoner, meningitt, hud og bløtdelsinfeksjoner,

urinveisinfeksjoner/urosepsis, gastroenteritt. Alternative valg ved sepsis med ukjent

utgangspunkt.

3. HIV infeksjon og AIDS.

Oppdagelse av AIDS, identifikasjon av årsak(HIV), global utbredelse av AIDS, betydning

for levetidsutsikter. Patogenese og infeksjonsmåter, virus oppbygning, diagnostikk,

antivirale midler. AIDS og HIV i Norge – epidemiologi fra 1983 til nå, risikogrupper,

smittemåter, profylaktiske tiltak.

Definisjon av AIDS, stadieinndeling ved HIV infeksjon, kliniske manifestasjoner i de ulike

stadier og relasjon til grad av immunsvikt. Primær infeksjon og senere symptomer på

grunn av selve HIV-infeksjonen. Opportunistiske infeksjoner og opportunistiske cancere -

symptomer funn og diagnostikk ved symptomer fra ulike organsystemer. Spesielle

diagnostiske problem pga immunsvikten. Oppfølging og kontroll av pasienter med HIV-

infeksjon.

Behandling. Typer av antivirale midler – virkemåte. Indikasjoner for oppstart av

behandling. Behandlingsprinsipper og kontroll. Effekt av behandling på levetidsutsikter.

Bivirkninger av behandlingen på kort og lang sikt. Profylaktisk behandling mot

opportunistiske infeksjoner. Interaksjonsproblemer ved HIV behandling. Indikasjoner for

HIV testing.

4. Streptokokk og stafylokokkinfeksjoner.

Streptokokker – typer, hvilke infeksjoner de forårsaker. Symptomer og funn ved

erysipelas, nekrotiserende fasciitt, impetigo, scarlatina, endokarditt. Immunologske

komplikasjoner – sykdomsbilder som følge av streptokokkinfeksjon.

Stafylokokker. Infeksjoner fremkalt av Staphylococcus aureus – klinikk, funn, sepsis,

osteomyelitt, endokarditt, toksisk sjokk syndrom. Nosokomiale stafylokokkinfeksjoner,

epidemiologi, profylakse. MRSA profylakse, screening, bærerbehandling.

Seminarene gir undervisningen knyttet til aktuelle kasuistikker med systematisk gjennomgang av

følgende områder:

1. Infeksjonsmedisinsk klinikk og diagnostikk med utgangspunkt i kasuistikk med nedre

luftveis infeksjon.

Generell symptomatologi – ulike feberkurver differentialdiagnostikk.

Laboratorieforandringer ved bakteriell og viral infeksjon (hvite, differentialtelling, CRP,

SR)

Lokalsymptomer. U.s. av spinal-, pleura-, ledd- og peritoneal-væske. Anamnese.

Etiologisk diagnostikk (farging av utstryk, antigenpåvisning, dyrkning, immunologisk

diagnostikk). Behandling av nedre luftveisinfeksjoner.

Demonstrasjon av gramfarget ekspektorat og puss.

2. Urinveisinfeksjoner.

Typer – øvre, nedre, ukomplisert, komplisert. Diagnostikk av ulike typer – urinstix,

mikroskopi, mikrobiologiske undersøkelser, klinisk kjemi. Aktuelle antibakteriell midler.

Følsomhet hos vanlige bakterier som gir urinveisinfeksjon. Faktorer av betydning for valg

av behandling, behandlingsvarighet og kontroll. Indikasjoner for og valg av supplerende

undersøkelser/utredning. Sensitivitet, spesifisitet og usikkerhet ved diagnostiske

undersøkelser. Differentialdiagnostikk, andre årsaker til pyuri. Mikroskopisk diagnostikk

av urin.

3. Hepatitter.

Laboratoriefunn ved hepatitt/parenkymatøs leverskade.

Oversikt over infeksiøse og andre årsaker.

Virale hepatitter – oversikt over typer smittemåte, inkubasjonstid og prognose.

Oppfølging, kontroll og behandling spesielt ved hepatitt B og C.

4. Gastroenteritter.

Forekomst, epidemiologi og betydning nasjonalt og internasjonalt. Meldeplikt. Bakterielle,

virale, parasittær og toksiner som årsak.

Klinisk bilde, funn, årsaker, diagnostikk og behandling ved inflammatorisk og ikke

inflammatorisk diaré.

5. Meningitt og andre infeksjoner i sentralnervesystemet.

Infeksjonstyper (meningitt, encefalitt, hjerneabscess, myelitt, epidural abscess,

radiculoneuritt). Årsaker (mikroorganismer) til meningitt.

Symptomer og funn ved meningitt. Diagnostikk, spinalvæskeforandringer ved meningitt,

etiologisk diagnostikk. Infeksjonsmåte. Behandling. Bakterielle meningitter med atypiske

spinalvæskeforandringer.

Encefalitt – årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling

Forebyggende tiltak mot meningitt (vaksinasjon, antibiotikaprofylakse).

Differentialdiagnostikk ved spinalvæskeforandringer.

6. Sepsis og endokarditt.

Definisjon, SIRS, avgrensing fra bakteriemi. Utgangspunkt, infeksjonsmåte og etiologi.

Symptomer, manifestasjoner fra ulike organsystemer. Laboratorieforandringer,

diagnostikk. Spesielle forhold ved endokarditt. Komplikasjoner, patogenese og stadier ved

septisk sjokk. Klinisk og laboratoriemessig oppfølging og overvåking.

Antibiotikabehandling i ulike situasjoner, annen behandling.

I tilknytning til seminarene demonstreres mikroskopi av relevante preparater (Gram og Ziehl-

Neelsen farget ekspektorat, Gramfarget puss og spinalvæske, undersøkelse ved mistenkt oral

candidiasis). Studentene forutsettes også å kunne mikroskopere urin ved urininfeksjon og

blodutstryk ved mononukleose og malaria.

Det gis også et seminar i regi av sosialmedisinsk avdeling om sosialmedisinske problemstillinger

ved HI/AIDS.

5. Arbeidskrav

Seminarer.

6. Eksamen

Inkludert i eksamen for indremedisin se fagplan for indremedisin.