Inntrykk fra Strålevernets

tilsyn av CT bruken

Anders Widmark 1,2 , Reidun Silkoset 1, Hilde M. Olerud 1,3

1 Statens strålevern: Reidun.Silkoset@nrpa.no

1, 2 Høgskolen i Gjøvik: Anders.Widmark@nrpa.no

1, 3 Høgskolen i Sørøst-Norge: hol@hbv.no

Kvitfjell, februar 2016

Forskrift om strålevern og bruk av stråling av

21. november 2003 – Revidert 29. oktober 2010

• Godkjenning av mer avansert strålebruk - melding av apparatur/strålekilder

• Krav til organisasjon, internkontroll- og kvalitetssystemer

• Kompetansekrav knyttet til leger, radiografer, medisinsk fysiker og andre brukere

– Apparatspesifikk opplæring og årlig vedlikehold av kompetanse i strålevern og strålebruk

• Rapportering og tilretteleggelse for tilsyn

– Strålevernkoordinator funksjon

– omfang av medisinsk strålebruk

– administrert aktivitet, forbruk LAB, utslipp

• Krav til utstyr, vedlikehold og kvalitetskontroll

– Kildeoversikt, mottakskontroll, status kontroll og periodisk kontroll av utstyr

• Krav til dosimetri og doseregistrering

– Representative doser/aktivitet, doseplan ST

• Protokoller og metodebøker i stråleterapi, NUK og røntgen diagnostikk

– Kliniske revisjoner

Systemtilsyn i 2004 etter ny forskrift

• Ny Strålevernforskrift 2004

• Godkjenning av alle virksomheter basert på

«selvangivelse» - prosjekt over fem år

• Systemtilsyn alle modaliteter – fem HF

Tema for tilsyn på CT i 2015/16

Hensikt:

Gjennomgang av virksomhetens arbeid med strålevern og implementering av

strålevernforskriften

Temaer:

• Organisering av strålevern, strålevernsfunksjoner, strålevernsforum,

ressurser

• Strålevern i Internkontroll, kvalitetssystem og HMS-arbeid

(Avvikshåndtering og rapportering)

• Berettigelse og henvisning

• Kompetanse og krav til opplæring i strålevern

• Kvalitetskontroll av utstyr

• Optimalisering

• Etablering av representative doser

• Dosemonitorering

Strålevernorganisasjon -

Kvalitetssystem - Avvikssystem

• HF’ ene driver avansert

bildediagnostikk på ganske spredte

lokaliteter

– ikke alltid synergi mellom enhetene

for utnyttelse av kompetansen

• Bra fokus på utvikling av

kvalitetssystem og strålevern

organisasjon de siste 10 åra

– Prosedyrene på plass men trenger

noen steder revisjon

• Ulike grensesnitt mellom sentral

strålevernkoordinator, kontakter,

fysikere og klinikken

– Noen steder lever strålevern

organisasjonen litt sitt eget liv

• Strålevernavvik meldes i ulike grad

Sykehuset Innlandet HF

Kompetanse - Opplæring

TILGJENGELIG KOMPETANSE

• Kan være vanskelig å rekruttere nok legespesialister i distriktene

– Turnus- og assistentleger tillegges (for) tungt ansvar på kveld/natt

• Bemanning av medisinsk fysiker er fremdeles svak i enkelte

områder

– Eller klinikere bruker ikke potensialet i fysikeravtalen

• Mange sterke fagradiografer med videreutdanning i CT

OPPLÆRING OG VEDLIKEHOLD AV KOMPETANSE

• Mye bra på apparatspesifikk opplæring og generell

strålevernundervisning, men ikke alltid skriftlig dokumentert eller

relevant for CT

– Mange sliter med fortolkning av «årlig relevant opplæring i strålevern

og strålebruk»

Strålevern PERSONELL og 3.person

• Bygningsmessig skjerming, klassifisering og merking

– Bygningsmessig skjerming – klassifisering og merking

• Persondosimetri, verneutstyr, HMS

– persondosimetri – verneutstyr – HMS

Strålevern for PASIENT:

Berettigelse

• Høy bevissthet rundt berettigelse blant fagradiografer og radiologer i

avdelingene

• Manglende henvisningskriterier eller manglende klinisk informasjon

på henvisningene for å kunne vurdere berettigelsen av CT

undersøkelser

– radiolog må ofte etterspørre informasjon, lete opp i RIS eller ringe

henvisende lege

• Pågående diskusjon «henvisning» versus «rekvisisjon»

– radiolog trenger støtte til å stå for egne vurderinger

– skal turnusleger kunne henvise til CT og MR?

Strålevern for PASIENT:

Optimalisering og dosemonitorering

• Spørsmål knyttet til bemanning av

radiologer og diagnostikk fysiker

• noen mangler flerfaglig arenaer for

CT optimalisering

• CT protokollene er enten lagt inn i

elektronisk kvalitetshåndbok, eller er

arkivert på annen måte

• Finnes protokoller for de viktigste

spørsmålstillingene

• Finnes eksempler på at de ikke er

revidert på en stund

• Lokale representative doser er etablert

nylig flere steder, men

• det mangler verdier for flere av de

hyppigste undersøkelsene

• Lokale representative doser står

sjelden oppført i protokollene,

• og er ikke alltid brukt aktivt i

optimaliseringsarbeidet

• Ikke alle gjør dosemonitorering for

individuelle pasienter, men

• de fleste dokumenterer pasientdoser

(CTDIvol og DLP) som bilde i PACS

Apparatur og utstyr

• Sykehusene har systemer for oppfølging av elektromedisinsk

apparatur og utstyr mht vedlikehold i utstyrets levetid

– Administreres gjerne av medisinsk teknisk avdeling

• Strålevernkoordinator har gjerne som funksjon å melde utstyr inn i

Strålevernets elektroniske meldesystem (EMS)

– Noen steder lar man i stedet medisinsk teknisk avdeling stå for dette

• Status kontroll på CT gjøres over alt – spørsmål knyttet til

periodisitet, metode og konstanskontroll

– Det finnes steder som overhode ikke gjør lokal konstanskontroll mellom

årlig statuskontroll på CT

– Og steder med ulike testregime/lite kommunikasjon mellom MedTek,

fysiker og leverandør

Avvik og anmerkninger

Tema Avvik Anmerkning

Opplæring i strålevern og strålebruk 3

Kvalitetskontroll/Konstanskontroll 2 1

Optimalisering 1 2

Henvisning og vurdering av berettigelse 1 2

Representative doser 2

Melding av uønskede hendelser 2

Kompetanse innen medisinsk fysikk 1

Strålevernsorganisasjon 1

Strålevernprosedyrer 1

Systemet for persondoseovervåkning 1

• Med jurist på laget har Strålevernet blitt en tydeligere tilsynsmyndighet

• Tilsyn er et av flere verktøy for å skape forbedringer

Konklusjon

• Sammenlignet med resultater fra systemtilsyn i forkant av

godkjenningsprosess i 2004 (StrålevernRapport 2005:11)

indikerer de foreløpige funnene er klar positiv utvikling

• Strålevernforskriften med tilhørende veiledere antas å ha virket til

dette, bl.a. med tilsyn som virkemiddel.

• Kravene til strålevernkoordinator og diagnostikkfysikk

kompetanse antas å ha bidratt til bedre strålevern på CT

• Videreutdanning av radiografer i Høgskolesektoren de siste 10

årene har også gitt fagradiografer av høy kvalitet på CT i mange

virksomheter.

• Det er imidlertid forskjeller mellom sykehus og ulike deler av

landet, spesielt når det kommer til arenaer for flerfaglige

utviklingsprosjekter, noe videre tilsyn i 2016 vil fokusere på.

Størrelsesorden av stråledose

Stråleterapi - ekstern, intern

Bildediagnostikk - Røntgen, CT, nukleærmedisin

Yrkesmessig eksponering per

prosedyre

Gy/Sv mGy/mSv mGy/mSv

• Innen stråleterapi har medisinsk fysiker i lang tid vært del av flerfaglig team

for å sikre dosimetri og kvalitet på behandling

• Diagnostikkfysikktjenestene er bygd opp etter Strålevernforskriften (2004)