r t

\

" "'~IIl

el (~t'j

\j

Organ for Den norske FN-styrkeni Libanon

Ansvarlig utgiver:NORCONTICO, Nagoura

LEDER

Redakt~r: PlO NORCONTICOkaptein Rolf Kristiansen

Redaksjonssekretær: ass PlO,QJ A. QJyst~)

Adresse: PlO-seksjonen,Feltpost 100, Den norske

FN- styrken,0020 Oslo avg utland

Tlf.:

0959724825544 (fra Norge)337402/391191 lj. 353/193

Opplag: ca. 2900

Utkommer 10-12 ganger i ~ret

Lay-out: PIO/Samir A. Sader,PAGI

Sats, repro og trykk:

PAG!, A. Hanna Bldg.Lebanon Street, AchrafiehEast-BeirutTel: 335722/218511P.O.B. 50221

Cable: PagiTelex: Pagi 44554 LE

Det gj~res oppmerksom p~ at inn­sendte artikler, personlig signerteartikler og synspunkter som kom­mer til uttrykk i Blue Beret, ikken~dvendigvis står for utgi vers syn.

Toleranse er et fint ord. Kari og Ola Nordmann er flinke til ~ brukedet ogs~. For det er vel en kjent sak for alle at vi nordmenn er noen av demest tolerante i verden?

Hvis man nedlater seg til ~ sp~rre noen av dem som vi angivelig skalvære tolerante mot, er det slett ikke sikkert at dette er noen kjent sak.Men de vil sannsynligvis ikke stusse over at vi TROR det, den norskeselvgodheten er faktisk verdenskjent.

Men alts~; man m8 nedlate seg til 8 sp~rre. Og slikt gj~r man bareikke, dette vet vi, vi er jo nordmenn!

Det kan være verdt ~ merke seg at mens matematikere og filosofer n~tsin aftenvin i store s~lvbegre, ikke s~ langt fra hvor vi befinner ossnettopp n~, klubbet de f~rste nordmenn hverandre ned i kampen omis-s~rpa i nord.

En sunn toleranse glir over i respekt, noe som er meget vesentlig for

FN-tjeneste i Midt-C/Jsten. Å tolerere og respektere en annen kultur og etannet samfunn enn v8rt eget, burde være et krav til dem som undertegneren kontrakt om 8 tjene fredens sak. Det betyr blant annet at man p~bibeltur, som gjest i et annet land og ikke minst som representant forUNIFIL, ikke spotter andres religion ved bevisst ~ snakke h~ylytt ar­rogant inne i en av de helligste moskeene muslimene har. N~r ved­kommende siden reagerer med sinne over å bli vennlig irettesatt aven avmoskeens prester, da er det flaut å være nordmann.

Toleranse er et fint ord. La det være noe mer.

ForsidebiIdet viser: Hund og hun­def~rer i aksjon. 2. omslag: 4-25 CP.3. omslag: Transport i Chebaa. 4.omslag: veien fram er lang. Bildeneer tatt. av PIO/NORCONTICO:Kapt. R. Kristiansen.

Rolf Kristiansen

Kapt'/PIO~yvind Alexander C/Jyst8

Fenr./Ass. PlO

Gleditsch fra syke-sengen:Av fenrik qJ Alexander qJyst~

Fenrik Rune Gleditsch (24) ble fre­

dag 10. juni saret i h~yre ben under enskyteepisode ved 4-6A. Gleditsch bleskutt og lettere s~ret mens han utf~rte

sin tjeneste som nestkommanderende igeværtropp ved et av bataljonens togeværkompanier.

Vi har m~tt ham p~ UNIFILsfeltsykehus i middelhavsbyen Naqoura.Gleditsch forteller her selv hva som

skjedde den dramatiske fredags for­middagen:

- Jeg var med i en s~kalt f~lgebil,som skulle iitaile» noen kNret~yer fraden israelskst~ttede militsen i omradet.

Vi l~ litt etter; sa da vi kom frem til en~v vare kontrollposter (CP'er), fikk vise at CP-mannskapet var avvæpnet oglagt i bakken.

- Begynte straks a skyteVi stanset Snaue 50 meter bak

CP'en, og jeg gikk ut og stilte meg fo­ran bilen meg AG-3' en pekende rettopp, sier Gleditsch.

Det var tydelig at de ikke hadde settmeg, for da jeg anropte dem begynte destraks og skyte mot meg. Jeg sto heletiden helt i ro mens kulene suste rundt

~rene og pepret bakken rundt f~ttenemine forteller fenriken og fortsetter: -

Plut-selig stanset skytingen, og s~ komdet ett enkelt skudd. Rett etter kjentejeg at det slo i h~yre ben og jeg forstoat jeg var blitt truffet. Jeg kjente ingensmerte, men hinket allikevel inn tilveikanten hvor jeg straks begynte ogforbinde saret, sier den radsnare 24-a­

ringen.

- Skjelte meg utEtter at jeg med hjelp aven sivil som

var med i f~lget til de som skj~t haddeflitt forbundet skudds~ret, kom en avde som hadde skutt bort til meg ogskjelte meg ut. Han sa at jeg var gal og

NK'en i tropp 1KPB led ingen mpd under sykehusoppholdet; her blir han stelt med av sykepleierskene Helen (v) og Ann-Softfra

2

• ,I

hevdet at nest gang ville han drepemeg, sier Gleditsch.

N tir det sil kom flere folk til stedet,deriblant en israelsk lia son-offiser, roet

situasjonen seg ned. Og da tok det ikkelange tiden f9r ambulansen vilr kom ogkj9rte meg til et ventende helikopter,som igjen brakte meg til feltsykehusether i Naqoura, sier fenrik Rune Gle­ditsch.

- Til Norge? Ikke fanken?Og Gleditsch var slett ikke mot19s

der vi traff ham pil Ward l ved detsvenske sanitetskopaniet(SWEDMEDCOY).

- Det gikk jo bra med beinet ditt,men en slik episode setter vel sine spor

- du har ikke vurdert il reise hjem tilNorge etter dette ?

- Til Norge ? A nei, ikke fanken,sier Gleditsch indignert.

- Jeg drar da ikke hjem etter bare enukes tjeneste heller. Nei, skal jeg værehelt ærlig sil ligger jeg her og kjedermeg, forklarer Gleditsch, etter et dr9ythalvd9gn i selskap med de svenskesykepleierskene.

- Jeg hilper at jeg blir utskrevet silraskt som mulig, jeg vil tilbake til guttai troppen min. J eg er da ikke kommet

til Libanon for il ligge pil sykehus, av­slutter fenrik Rune Gleditsch.

- Gleditsch kommer ikke til il fil

noen fysiske men av dette skuddsilret.Det var et «rent» silr, det vil si at detikke er skadet noen vitale deler i benet.

Det er vel det som dere pil norsk kallerkNttsilr, sier legen som behandletGleditsch ved feltsykehuset i Naqoura,Hans Bohe. Bohe opplyser at Gleditschmil ligge i minst fem dager, som erminimum for denne type skader.

Pasienten var helt rolig ogbemerkelsesverdig upilvirket nilr vi tokham i behandling, sier Dr. Hans Bohetil Blue Beret.

SWEDMEDCOY. (foto:fenr. qJ.A. qJyst&)

3

Av fenrik (jJ Alexander (jJyst~

"Doktor" Menzoni behandler alle mulige slags skader på sykestuen, her er det nestlagfører Rune Kløften (24) som/dr ta del iMenzonis legekyndighet. (foto:fenr (j).A. (j)ystå)

En m~rk avgrunn av et skar gapermot oss idet P-4' en setter seg ibevegelse nedover den stupbratte stien.Og nedover veier, stier og dyretrRkk

4

g~r det, mens svette Saqi-henderklamrer seg hvitknoket til hva det n~ eren P-4 har ~ by p~ av sikkerhetsutstyrfor slike ekspedisjoner. Til venstre

gjennom en t~ke av st~v, skimtesSmuglerskaret. Over oss speiler demektige Herman-fjellene seg i dagensf~rste strRler.

Med trenet h~nd f<,)rer kapteinFlaamo troppens Peugeot ned gjennomsteder man f<,)r trodde var forbeholdtsærdeles trenede fjellklatrere; vi f~r seb\lgnende morelltrær, viltre unger somI<,)peretter bilen mens de hviner medskrekk blandet fryd, og eldre som i detrange smugenes kj<,)ligeskygge sendeross luftige vink.

Joda, du har gjettet riktig; vi er iCheeba.

Det serveres velduftende kanel-te p~terrassen i 4-7 HQ, og troppsjefFlaamo forteller gjerne om sittnyutnevnte hjertebarn, Cheeba:

- Det er en fascinerende by, omsommeren kommer det oppunder 10000 feriegjester hit. Dette er utflytteresom n~ enten studerer eller arbeider

forskjellige steder i Midt-<;2lsten. Her ervi inne p~ kjenen av det som virker s~tiltrekkende ved Cheeba, nemlig sam­holdet. Innbyggerne, med mouchtarenMohammed Salim Zouchairi i spissen,har lenge vært ub<,)yelige overfor pressutenfra. Den meget sterke mouchtarenvil bare anerkjenne en type styrker ihans omr~de, og det er oss. For 11 un­derstreke dette har han blant annet sagtat hvis vi trekker oss ut, vil han beor­

dre Cheebas innbyggere til Il legge seg igatene og p~ den m~ten sperre til­baketrekningen fysisk, smiler Flaamo.

Det er jo i og for seg ikke s~ rart atinnbyggerne vil ha oss her, vi gir demjo en trygghet, ikke ved ~ være tall­messing sterke, men i egenskap av DeForente Nasjoners <,)yneog <,)rer.

- Og sil har vi sykestua, da. Chee­ba-innbyggerne vet ~ benytte seg avden, og de to sanitetsfolk ene har nok Ilhenge fingrene i. De er populære karer,

blir titulert med «doctor», og slikfungerer __de sannelig ogs~, humrerFlaamo.

- Jeg har ogs~ inntrykk av at sol­datene trives utmerket. Det er klart at

isolasjonen fra resten av AO har sineklare ulemper og at det ofte g~r utoverguttas fritid, men jeg har enn~ til godeIl se noen sure miner. Det hadde likevel

utvilsomt ha vært en kjempefordel hvisinstanser i Saqi hadde kommet ut hit tiloss istedet for at vi drar pil lange dags­turer til Saqi, bare for ~ finne ut atkontorene der holder stengt. Reiseof­fiseren var jo i Cheeba for en tid til­bake, og du store min s~ enkelt detble ~ bestille ferie !, sier Cheeba­troppsjefen.

Flaamo er altsIl meget forn<,)yd medsin nye hjemby, Cheeba. Og etter selv ~ha opplevet byen p~ nært hold, sluttervi oss til Flaamos kortfattede Cheeba­beskrivelse: Alle tiders!

Cheeba-troppens tolk heter Ansona

EI Zouchairi, og er s<,)nnes<,)nn avmouchtaren Mohammed Salim Zou­

chairi. Han er 22 lIr gammel, og harbodd i Cheeba i hele sitt liv.

- Vi innbyggere her i Cheeba haraldri hatt noe tr<,)bbel med FN-soldater,og vi takker dem av hele v~rt hjerte forfreden de har bragt oss, sier Zouchairitil Blue Beret.

Cheeba har nemlig aldri vært noeutpreget rolig sted, heftige familiefeiderhar preget mesteparten av de 300-400Ilrene byen har eksistert.

- Disse familiefeidene tok fors~vidt

slutt for en 30-40 ~r siden, man dastarted som vi vet andre og langt meralvorlige konflikter. Freden innad iCheeba kom omtrent samtidig med at

bestefar overtok som mouchtar, og denytre freden fikk vi ved oprettelsen avUNIFIL for ti ~r siden, sier Zouchairi.

- I Cheeba lever vi nil etter mangeav beduinen es filosofi; nemlig ~ glemmealt det onde, og bare leve i fred. Det

kan p~ det n~værende tidspunkt ikkegj<,)res uten hjelp fra UNIFIL og der­med Norge. Jeg vil derfor p~ vegne avfolket i Cheeba rette en spesiell takk tilden norske regjering og det norske folksom sender oss gode soldater - de hargitt oss en fred vi ikke trodde var mu­lig, avslutter Cheeba-tolken Ansona EIZouchairi.

I en reportasje fra Cheeba kommeren ikke utenom den etterhvert sil ber­

<,)mte «Doctor Menzoni». «Doktoren»bærer i virkeligheten navnet ChristenAndre Menzoni, og er en 21 ~r gammelMoldegutt.

- Her i Cheeba er vi som en eneste

stor familie, med et samhold jeg neppetror man finner s~ mange andre steder,sier Menzoni.

- Det sies at du er blitt litt aven

legende her i byen, hva har du ~ si tildet?

- En legende ? Nei, det er vel littsterkt, ler Menzoni. Vi har en egensykestue her, hvor sanitetsmannen fraSaqi og jeg behandler de sivile for alle

mulige slags skader. Vi syr og lapperog st~r i, og det g~r faktisk riktig bra,smiler Menzoni.

Hva er det som fllr deg til Il villejobbe med blod, sikkel og 'elendighet ?

N ~r jeg s<,)ktemeg til Libanon, tenktejeg at det ville være bedre 11 kunneredde liv enn kanskje 11 m~tte ta dem.

- Og kanskje litt for pengenes skyldda, forteller Cheeba-«Iegen» tilslutt.

5

LAGERARBEIDER OG LÆRERAv kaptein Jarle Elvemo

Like sikkert som solen stiger opp i

~st pil Libanons skyfrie morgenhimmel,er det at Malek Fawaz passerer inngjennom NMC's hovedport klokken07.00. Han lurer seg forsiktig bak deoppstilte troppen, nikker og smiler tilalle og enhver og forsvinner i full fartned mot lagertroppens lokaler. Der erdet denne dyktige, universitets-utdan­nede libaneseren utf~rer sin dont. Hantaler flytende norsk og endrer dialektetter hvem han snakker med. Er du fra

Voss, sil velger Malek il tale pilnynorsk med Vosse-tonefall. Er du fraFinnmark, Tr~ndelag eller andre stederi det langstrakte Norge, sfi ffir du svarsom du selv taler rent dialektisk. Malek

er med andre ord som en tryllekunstnernfir det gjelder sprfiklige forhold. Mendet er ikke nok med dette. Malek

snakker utmerket engelsk, tysk, franskog en del finsk. Med alle dissesprilkkunnskapene var det aldri tvil omhvem NorMaintCoy skulle ha til sinfaste lærer i arabisk og fransk. Hver

kontingent kaster han seg l~s med likestor iver og glede over soldatene i campScorpion og innprenter dem ord og

6

uttrykk pfi de nevnte sprfik. Hvert kurser pil 20 timer. Og Malek er forn~ydmed deltakelsen pil begge kursene.«Det kunne selvf~lgelig med hell havært flere deltakere, men det er riktigbra med ca. 15 pfi hvert kurs i en litenleir som NMC er. Dessuten er det alltidmindre deltakere om sommeren enn om

vinteren, naturlig nok», sier han idethan l~per inn i spisesalen for il ta fattpil en ny time. For Malek blir det oftelange dager, men han er like glad ogforn~yd for det. Som nevnt overbegynner arbeidsdagen kl. 07.00 ogslutter 17.00 Hver mandag og torsdager det undervisning fra kl. 19 til 21.«pfi disse dagene blir det stort sett fikaste seg i loppekassa etter endtundervisning», sier han med et smil,«selv om jeg er nygift, trenger jeg hvileen gang i blant».

Vi ~nsker NMC's utmerkede pe­dagog lykke til, stenger d~ren tilspisesalen idet en rekke franske gloserspruter ut av lærerens munn, menslydh~re elever pr~ver fi f~lge med etterbeste evne.

FRA 78 GRADER NORDOG TIL LIBANONFREDENS TJENESTE

Ove Jomar Sunde, 31 fir gammel, ogAudun Bj~rkfis, 27 fir jobber til dagliginne i gruvene pfi Svalbard, men n~

~nsker de fi pr~ve noe helt nytt. Ogspranget i breddegrader fra den enejobben till den neste er stort, nemlig fra78 grader nord til 33 grader nord.begge er i tjeneste i det norskeverkstedkompaniet i LIBANON.

Ove Sunde har vært to kontingenter iden norske bataljonen i Libanon tid­ligere og en kontigent i verkslted­kompaniet, henholdsvis i 1980, 81 og82. Hva er det sfi som driver en

idrettsmann og gruvearbeider pfi femtefiret pfi Svalbard fra 78 grader nord ogtil Libanon? «Foranoring i arbeidssi­tuasjonen, berde klima og tro pil freds­arbeid er de vektig ste momentene formeg», svarer Sunde. Bj~rk~s som er iLibanon for f~rste gang, er enig ut­talelsen. «Vi tjener faktisk atskilligmindre her enn pfi Svalbard grunnetskatteordningen», f~yer han til, «sil deter i hvertfall ikke pengene som tellermest for oss».

Sunde har sitt arbeid i kompaniets

bergingsseksjon, mens Bj~rkfis er p~reparasjonslaget i kj~ret~ytroppen.Arbeidet trives begge godt med, menBj~rkfis savner Svalbards muligheter tiljakt og fiske. «Her driver de jo nestenbare med dynamittsprenging somfiskemetode; en fæl sak,» sier han ogrister oppgitt pil hodet. «Skulle ha~nsket meg en ordentlig kald nord­avindsblåst i dag», sier Sunde og t~rkersvetten fra pannen. «35 grader iskyggen er i meste laget for en som harbodd 5 fir pfi Svalbard», sier han idethan l~per ut av hovedporten for fi f~seg den daglige treningsdosen.

Bj~rklls som er fra Hattfjelldal iNordland, gfir langsomt ned motvaktbvgningen: «35 grader er for myeselv om man «bare» har bodd tre fir p~Svalbard. Om nettene dr~mmer jeg omordentlig kalde vindgufs, ekteSvalbard-vind. Tenk nfir teperaturenpasserer 40». Jeg tr~ster hammed atden varmeste dagen her nede hittil vardet 48 grader i skyggen. Han ruster pilhodet, plasserer vllpenet tvers overbrystkassen og gj~r seg klar til Il glI pilvakt.

Denførste kvinnelige troppsjefi det norske verkstedkompaniet i Libanon, kaptein BeatheAndestad.

NORSK KVINNE SOMTROPPSSJEFI FN-STYRKEN

I LIBANONAv kaptein Jarle Elvemo

Med lette, korte steg beveger hun segnedover mot hovedporten. Hun stillervaktsoldatene pR en rekke, kontrollererv~pnene med stor erfarenhet, ser etterat alt er i orden og beordrer 1. vaktenp~ post Alt gRr smertefritt og greitt for

den 29 ~r gamle Beathe Andestad, ekteTrondhjemsjente, med kapteins grad.Hun tjenestegj~r i den 21. kontingenteni FN-styrkene i Libanon, nærmerebestemt i verkste'dkompaniet som liggerhelt i s~r mot den israelske grensen. 1

de 10 Rrene dette kompaniet har værtstasjonert i Libanon, har det vært flerekvinner med, men ingen av dem harvært troppsjef. Den f~rste kvinne somfikk den store oppgave palagt seg,samtidig en meget ansvarsfull jobb, blealtsaR en fullblods tr~nder.

Bak seg har hun en solid militærutdannelse. Hun tok befalsskolen i

Hærens VRpentekniske Korps (HVK) idet aller f~rste kull som gav gr9nt lysfor kvinnelig deltakelse. Dette var i1977/78. Selv sier hun at det var kun

en tilfeldighet som f~rte til at hunvalgte militær utdannelse. Egentlig varhennes mRI R komme inn i politiet, ogbefalsutdannelsen var tenkt som opp­samling av poeng for a komme inn pilpolitiskolen. Fort oppdaget hunimidlertid at Forsvaret var en arbeid­

splass som det var verdt a satse p~ slikat ett ar etter befalsskolen gjennomf9rtehun det som i dag heter Krigsskolenslaveste avdeling pa Heistadmoen.

To ilr senere drev nysgjerrighet ogopplevelsestrang henne til FN-styrken iLibanon hvor hun var i ett ilr i lager­troppen i verkstedkompaniet "I l~petav det ~ret i Libanon i 1982/83 fikk jegenormt mange erfaringer som jegkunne bygge videre p~ i mitt arbeidhjemme i Norge. Dessuten glemmer jegaldri de intense vennskapsbilndene somble knyttet med mennesker fra en rekkeandre nasjoner med helt andre kul­turbegreper enn hva vi har, ghanesere,irer, franskmenn, nepalesere og ikkeminst libanesere. Alle disse tingene harjeg ikke blitt kvitt i ettertiden, sil jegm~tte tilbake igjen, og her st~r jeg fem~r etterp~", sier den allsidigeidretts kvinnen og musikkelskeren fraTrondheim. 1 parentes kan det nevnesat hun trakterer bilde trekkspill, blil­seinstrumenter og trommer pR en ut­merket mRte.

For ett ilr siden gjennomf~rte hunforvaltningsul tdannelse i Hæren, ognoen m~neder senere fikk hun tid til a

gifte seg. "Vet du at jeg tar faktiskbryllupsreisen min i Libanon? Jeg harmin ektemake med meg her nede. Haner troppsjef i kj~ret~ytroppen iverkstedkompaniet og 'heter ViggoElstad", sier hun idet portvakten roperhemme opp over radioen: "Dagha­vende m~t i hovedporten". Hun l~perhurtig nedover i den glohetekveldsstunden. Vilrt intervju er slutt

7

TIB~I~E:En. by i Cremgan.g

Av kaptein Jarle Elvemo

Gamle folk i omra~det sier at Tib­

nine ble grunnlagt for mer enn 1300 ~rsiden. I historieb~kene er byenbeskrevet p~ korsfarernes tid. Fra dentiden er Tibnine Castle eller mer kor­rekt The Castle of Toron, det mest

kjente monument. Mange historikerehar skrevet om denne borgen som blebygget av den franske prinsen HughesSt. Omar i tlr 1109.

I USA og Europa har Tibnine blittvel kjent etter at UNIFIL ble etablert i1978. F~r dette ~r bodde det ca.15.000 mennesker i byen. N~ bor detca. 8-9000, men antallet ~ker stadig. Idet omr~det som ligger nærmest Tib­nine, bor det godt og vel 30.000 men­nesker (Irish batt's AO). I ferietiden ogved bestemte h~ytider ~ker folketallet iregionen betraktelig, for da kommer

mange av omr~dets tidligere innbyggeretilbake.

Fra Tibnine-omr~det har ca. 15.000

bosatt seg i USA, 1.000 i Europa og iDen arabiske gulf og ca. 5.000 arbeideri Libanons hovedstad, Beirut. De somer tilbake i omr~det, arbeider medjordbruk,ptl kontorer og i handels­virksomhet. NMC'S tolk). Fawas Fa­was forteller videre at en hovedgrunn til

The Tibnine Castle eller som den het tidligere, The Castle ofToron.

8

Verkstedkompaniets

libanesiske tolk,

Fawas Fawas,

sammen med.

to barn fra Tibnine.

at folketallet ~ker relativt hurtig i re­gionen er UNIFIL's tilstedeværelse. ­Det er et meget rolig liv her i Tibnine,og UNIFIL's tilstedeværelse gir oss eth~p om en bedre fremtid for v~re barn,sier Fawas.

1. mai 1978 ble verkstedkompanietfra Norge etablert i Tibnine. Den f~rsteuken i juli samme gr ankom den 43.irske bataljonen. Den 12. oktober varen merkedag i byen. Denne dagen i1978 feiret irene sin f~rste medalje­parade. i Tibnine, nærmere bestemt ifestningen. Årene etter 1978 hgr med­f~rt mye positivt for omr~det. Someksempel nevner han at i tidsrommet1981-84 ble mer enn 60 nye butikker

og hus bygget her.Fawas Fawas sier videre uten ~

trekke pusten: - Husk at vi her i Tib­nin har en hel rekke offentlige insti­

tusjoner. Og s~ setter han i gang med gregne opp en masse. Jeg tillater meg idenne sammenhengen bare g nevnenoen fg av de offentlige kontorer m.m.:

Hospital, post, telefon,jordbrukskontor, sosialkontor, sivil ogreligi~s domstol, sivilt forsvarssenteretc. Han nevner videre at byen harbarnehage, en statlig grunnskole medsm~skole - og mellomtrinn (400elever), to private grunnskoler med ca.700 elever og en ungdomsskole/gymnasmed rundt 400 studenter.

Vel sg kjent som de institusjonenesom er nevnt over, er K vinnesenterethvor det arrangeres en rekke kurserm.m. I tillegg er det gamlehjem, kirkeog landbruksbygning. Disse siste insti­tusjonene m.fl. har den norske Stat yttst~tte til gjennom flere ~r.

Omrgdet har Mayour (~verste om­r~deleder) og byen Tibnine enMoukthar (ordf~rer). Begge dissekommer fra den st~rste slekten i Tib­nine som er benevnt Fawas. En annen

kjent personlighet fra byen er lederenfor Amal, Mr. Nabih Berry. FawasFawas fortsetter ivrig: - "Vet du?" sierhan; "at fra Tibnine kommer det 30

offiserer i den libanesiske hær og po­litiet, 25 ingeni~rer, 15 leger, 200lærere, 10 jurister, 100 andre offentligetjenestemenn og, og, og". Plutseligknitrer det i leirens h~yttaleranlegg.Fawas Fawas stopper br~tt sin enetaleog lytter med skarpe ~rer. Den mestkjente setningen i campen lyder ut overeteren: "Fawas Fawas to the

main-gate"! Den lille, spinkle lærerenfra Tibnine, NorMaintCoy's libanesisketolk, spretter opp av stolen og l~per utmed FN-lua i handa. "Goodbye, cap­tain. See you to-morrow"! En ellerannen st~r sikkert i porten og venter p~ham for ~ f~ greie p~ ett eller annet."The photo, we should shoot a photo"!roper jeg etter han, men det hjelper s~lite, for han er snart nede ved hoved­porten. Vel, vel, fotograferingen f~rvente til neste dag. Det viktigste oghyggeligste i budskapet fra FawasFawas er nok at Tibnine by og om­r~det rundt den er i fremgang takketvære UNIFIL.

9

NMC's "skytshelgen" i Tel Aviv sammen med sin norske ektemake,fenrik Olaf Torvik,tidligere velferdsoffiser iNMC.

NORMAINTCOY'S"SKYTSHELGEN"

Av kaptein Jarle Elvemo

Brennende het sommer. Skyfrihimmel hver eneste dag fra mai manedog til midten av oktober. Temperaturmidt p~ dagen mellom 35 og 40 graderi skyggen. Brunsvidde jorder over alt.B9nder lengtende etter vann for &.kvikke opp avlingene p&.~krene p&.hverbondeg&.rd. St9vete og nedslitte lan­deveier. Opphetede FN-soldater isamtlige bataljoner.

Med andre ord; en helt vanligsommer her i Midt-<fIsten. A'rstall:1986.

Det spesielle ved denne sommerenvar at flykapringer og den 9vrige uro i

10

Orienten f9rte til at amerikanske tu­rister nærmest uteble fra Israel. Tu­

ristnedgangen fra USA var faktiskantydet til hele 80%. Man skulle medandre ord tro at mulighetene til inn ­og utreisebilletter fra Tel Aviv skullevære lette ~ f&. tak i denne varme

sommeren. Men hva skjedde? Jo, eneksplosjon av reisende fra Israel og tilalle mulige land rundt omkring i ver­den. Flyavgangene ble fylt opp til sisteplass. Overbookingen var enorm b&.demed El Al, SAS, KLM, Air France,British Airways, Swiss Air, Luft-Hansaog flere.

I juli m~ned startet NorMaintCoy's

leavereiser. Hovedtyngden av mann­skapene 9nsket ~ dra hjem til Norge ognyte 2-3 uker i eget hjemland. Pro­blemet som oppstod, var at det &.skaffebilletter var nærmest en umulighet. Icamp Scorpion ble det krisestemning.Hjemme satt m9dre og fedre, ektefellerog barn og ventet p~ sine kjære somtjenestegjorde i Libanon. Disse i sin turventet pa at en fortvilet velferdsoffiserskulle greie &. fli bekreftet billetter tilNorge.

Situasjonen var mildest talt helsvart!Men s&. skjedde det noe heltekstraordinært. Som lyn fra klarhimmel dalte plutselig 19sningen ned ileiren, og velferdsoffiseren sendte denene soldaten etter den andre hjem tilfedrelandet med billetter over London,Amsterdam, Ziirich, Frankfurt, Parisetc. En ung dame, Shlomit Sabati, an­satt ved King David Tours i Tel Aviv,satte himmel og jord i bevegelse oggreidde pli den m~ten ~ skaffe billetterb~de til Per og P~l og Espen Askeladdfra det h9ye nord. Den sommeren blefaktisk de norske soldatene i NMC

kjent over store deler av verden undersine leave-reiser uten &.anne det minste

om det p&. forh&.nd. Men det viktigsteav alt var at alle kom vel hjem tilNorge og helskinnet tilbake igjen.

Den sommeren fikk vlir hjelpende

s9ster i Tel A viv tilnavnet "NMC'sskytshelgen", og hun ble en meget h9ytaktet og æret person b~de blant befalog soldater.

To lir senere, i mai 1988, m9ter jeghenne igjen i Tel Aviv, lykkelig giftmed en tidligere norsk velferdsoffiserfra NMC. Hun forteller gledesstr&.lendeat hun er tilsatt ved Shiri Tours, og for9yeblikket ordner hun med alle bill­ettbestillinger b~de for NMC og Nor­batt. "Jeg sender norske soldater overhele verden, ja, til alle muligekontinenter", utbryter hun med storiver. Jeg b9yer hodet i dyp ære og re­spekt for den p&.g&.endeog tjenestevill­ige lille damen fra Tel Aviv, "NMC'sskytshelgen", som gaven sterkhjelpende hlind den gang n9den varst9rst. For meg selv er det umulig 11

glemme hennes innsats for &. hjelpenorske befal og soldater med billetterhjem til Norge den utrolig vanskeligesommeren i 1986.

Takk for innsatsen og lykke til viderefor v&.rlille s9ster i Tel Aviv!

NY NK I NORMAINTCOY

oow OO~ ~ oo@~~~~oo~©@w

1IIIIilillilii:~il!:I~IIIOOllm~millllll

PENGEGAVE TIL KREFTSYKE BARN

FRA FN-SOLDATER I LIBANON

Givergleden blant de norske FN-soldatene i verkstedkompaniet i Libanon er uhyre stor.

Major Arnold Hagen overtok som NK iNorMaintCoy fra 1.6.88.

A v kaptein Rolf Kristiansen

I kontingent XXI som startet l. junid.R. overtok major Arnold Hagen somNK i NorMaintCoy.

Arnold Hagen er f~dt 080330 i NewYork. Han har vokst opp i Finsland iVest-Agder. Etter realskoleeksamengikk han Infanteriets befalsskole iKristiansand 1950/51. I 1951/52 var

han 1/2 Rr i Tysklandsbrigaden. I1956/58 tok han ingeni~rutdannelse iG~teborg pR maskinlinjen. Senere harhan gjennomf~rt 2-a:rig EDB-utdan­nelse ved Hærens Forsyningskom­mando (1973.:.95), Hærens Forvalt­ningsskole (1978) samt en rekkemilitære kurser.

Siden 1964 har major Hagentjenestegjort i HVK, fra 1.2.87 som sjeffor Arsenalet S~rlandet.

Han er bosatt i Lillesand.

I 1961-63 arbeidet major Hagen somlærer i Mel~y kommune i Nordland.

A v kaptein J arie Elvemo

For et snaut Rr siden ble det for den

norske offentlighet kjent at barne-av­delingen ved Radiumhospitalet slet medsvært dgrlig ~konomi. Denne mel­dingen kom ogs8 soldatene ved detnorske verksted kompaniet i Libanonfor ~re h~sten 1987. Helt spontantsatte de 160 soldatene og befalet i gangen innsamling til inntekt for barneav­delingen med spesiell tanke pR R st~tteinnkj~p av leker samt til generell rek­reasjon for de smg. Innsamlingensst~rrelse ble pg kr. 25.744.

I forbindelse med hjemreiser tilNorge under tjenesten i Libanon harsoldatene i kontingent XX samlet innpenger til en sRkalt "forsikringskasse" itilfelle uheldige omstendigheter skulle

oppstR for enkeltsoldater under reise,

f.eks. sykdom. Alle reisene forl~pimidlertid normalt, og ved kontingen­tens slutt inneholdt pengekassen kr.8.795, -. Kompaniet bestemte segumiddelbart for at disse pengene skulleg8 til samme form RI som tidligere,nemlig til innkj~p av leker og rekreas­jon for kreftsyke barn ved Radium­hospitalets barneavdeling.

Nok en gang har norske FN-soldatervist sin givervilje til barn i sitt egethjemland som pg ingen mRte har det

.godt. Verkstedkompaniet i Libanonoppfordrer alle andre norske soldaterog befal i bRde inn og utland R gi tilden samme sak.

Il

Av kaptein Jarle Elvemo

THEY

LOVE

WALKINGUtmarsjentusiastene. Fra venstre: Fenr. Lund, menig Grøtta, korp. Mathisen og menigFagerli. Den sistnevnte har Tibninerekorden med 80 runder på en kontingent.

L

SolstrRlene brenner mot brunbarkede

menns hud. Temperaturen ligger pR ca.30 innmari varme grader i skyggen. Isolveggen mB. det være minst 45. Denyankomne soldatene fra Norge pustertungt n~r de beveger seg opp bakkene iTibnine. Deres snylhvite hud har aller­ede antatt ryldfarge som fyllge av tredagers intens soling i NorMaintCoy.

Utenfor hovedporten til verksted­kompaniet myltte jeg dem; fire vil­jesterke unge soldater med marsj-re­korder lysende ut av intens blli nordiske<ilyne.De stod der, p~kledd GRU medAG 3, klare til ~ g~ den etter hvertber<ilmte Tibnine-marsjen-en strekningp~ l2,5km med utgangspunkt i NMCog videre passering av Harris, Ha­datha, Tibnine og tilbake til NMC.

Er det ikke for varmt B. gR i detteantrekket nli? spylr jeg dem med un­dring i blikket. De bare ser mistroisk ognoe nedverdigende p~ meg. Ingen av

dem avgir noe svar. Jeg tar de nyld­vendige bilder av dem og pr<ilver pa

12

nytt ~ fli samtalen i gang.

Etter hvert begynner jeg B. forstlihvorfor mine innledende sP<ilrsmB.lharvirket noe malplasserte. De fire; menigCato Gryltta, korp.

Ernst Mathisen, fem. Jan-Erik Lundog menig Vidar Fagerli, har gjennom­fylrt henholdsvis 55, 42, 41 og 80Tibnine-runder i kontingent 20. I tillegghar fem. Lund g~tt 60 runder i kont­ingent 19. Svetteperlene renner nedovermitt hvite, men dog helnorske brystbare ved tanken pli alle disse rundene.Totalt har disse fire bolde soldatene

gB.tt 218 Tibnine-runder i l<ilpet av 6m~neder. Hva vil i realiteten det si? Jo,

det er lett li multiplisere seg frem till2725 km hvilket er lenger enn fraLindesnes til Nordkapp.

Qvrige sammenligninger i distanseskan være mange rent aktualitetsmessig,men la oss som eksempel nevne at dissefire soldatene har g~tt ca. luft strek ­ningen fra Oslo til Beirut. Litt aven

bragd! Hurra for gutteneNorMaintCoy!

Den gamle Tibnine-rekorden var frakontingent 17. Kaptein Elvemo, vel­ferdsoffiseren, hadde den gangen

gjennomfylrt 71 runder. N R er VidarFagerlis rekord pB. 80 runder hvilket vilsi nylyaktig 1000 km. I veistrekning iNorge tilsvarer dette avstanden fraOslo til Drevja, nord for Mosjylen. Ethylyst respektabelt resultat i lylpet av 6m~neders tjeneste i Libanon.

I NMC g~r det n~ rykter om atkaptein Elvemo vil prylve li ta tilbakeTibnine-rekorden. Selv sier han at han

ikke vil prylve pB. B. gB. mer enn 80runder rundt Hadatha i denne kont­

ingenten. Han driver nli med maraton­l<ilping og vil heller prylve li op­prettholde lylpeformen fremfor ~ trene iutmarsj sammenheng. Gratuler Fagerlis~ mye med rekorden. A vegen erfaringvet Elvemo hvor mye svette han harmistet for li greie og oppnli dette re­sultatet.

HVOR SKAL UNIFIL's

HOVEDKVARTER LIGGE?Av kaptein Rolf Kristiansen

Det er 11. mars 1978. Det er sli tid­

lig på liret at den sterke varmen enn liikke har inntatt midt-~sten. Akkuratdenne dagen vil imidlertid grave seg inIli Libanons historie for evig fremtid, fordet var da 11 PLO-medlemmer kom

seg sj~veien inn i Israel og foretoklandgang nær Tel Aviv på Haifaveien.De hijacked en israelsk buss og 37 bledrept og 76 skadet. Av de 11 PLO­medlemmene ble 9 drept. 15. marssamme år informerer ledelsen i IDF om

«Operasjon Litani». Den samme dagensender den libanesiske regjeringen ensterk protest mot den israelske in­vasjonen til Sikkerhetsrlidet i FN medbegrunnelse at de ikke kan ta ansvarfor PLO's baser i S~r-Libanon.

19. mars vedtar Sikkerhetsrlidet plioppfordring fra FN resolusjon 425 og426/78 om fullstendig respekt for ter­ritorial integritet, suverenitet og politiskuavhengighet for Libanon innen detsinternasjonlt anerkjente grenser, berIsrael trekke seg ut av Libanon ogforeslår opprettelsen av UNIFIL.

General Erskine, sjef for UNTSO-s­taben på det tidspunkt, oppnevnes sommidlertidig sjef for UNIFIL 19 mars ogoppretter umiddelbart hovedkvarter igrenseomrlidet mot Israel langs Mid-

delhavskysten, nærmere bestemt påstedet N aqoura, hvor det på daværendetidspunkt allerede var 45 FN-obser­vat~rer i området. I tillegg f~res 19observat~rer fra UNTSO til UNIFILsamt en iransk avdeling knyttet tilUNDOF, en svensk enhet og en ka­nadisk enhet fra UNEF.

23. mars: En fransk styrke an­kommer Libanon.

30. mars: Nordmennene er pli plass.15. april: Nepaleserne ankommer

Libanon.

8. april 1978 består UNIFIL av1800 mann, 17. april av 2502 og 1.mai av 4016. 6. juni ankommer irene.

sli f~lger enheter fra Fiji-~yene, Nigeriaog Senegal. 15. juini best~r UNIFIL av5.900 personer.

Etter hvert blir ett av hovedpro­blemene li bli enig om hvorhovedkvarteret til UNIFIL skal ligge.Forslagene er: Naqoura, Tyr og Zah­ram.

Naqoura bestod i 1978 hovedsakeligaven libanesisk tollstasjon, og for­holdene b~de bygnings- og kommu­nikas jonsmessig var d~rlig egnet for etgodt fungerende og effektivt operas­jonelt hovedkvarter. I byen Tyr var detbrukbare muligheter til et hovedkvarter,men bLa. grunnet den sterkePLO-konsentrasjonen i området plidaværende tidspunkt, ble forslagetdroppet.

Zahrani ligger 40 km nord for Tyrog noen fli kilometer fra Saida. TaplineOljeselskap tilb~d gode bygninger tilgratis bruk. Frholdene her virketideelle, men to grunner f~rte til atZahrani ikke ble valgt:

a. Sikkerheten for UNIFIL's kom­

munikasjonlinjer.b. En del av bygningene som mlitte

tas i bruk, var opptatt av The ArabDeterrent Force, og disse nektet ~ for­late bygningene.

Dermed var det i realiteten bare ett

valg, nemlig Naqoura som den gangbestod av noen ytterst fli hus knyttet tiltollstasjonen, men som i dag er en helby, ofte kalt UNIFIL-byen på Mingystreet. Nordmenn velger imidlertid likalle N aqoura Libanons svar pli"RQs~nes by", Molde, [9r. ingen andresteder i dette landet finnes det vel s~

mange vakre rosebed samlet på ett stedsom akkurat i N aqoura.

Av kaptein Jarie Elvemo

Hans navn er Einar D~ving, og haner en velkjent menig soldat i Nor­MaintCoy. Ikke bare fordi han ermunnrapp og ofte kommer med tref­fende bemerkninger pli ordentlig

vestlandsk målf~re, men fordi han alltidsier: «I alt som går i stykker, finnes deti det minste en god reservedel. Med­soldatene og offiserene har lagt merke

HAN DRIVER JAKT PA RESERVEDELERtil at D~ving vanligvis f~r rett. Noen av ~delagte kj~ret~yer.leserne sp~r sikkert nok seg selv: Nå, Han plistlir at "Skroten" er en veldighva slags arbeid har denne soldaten i viktig ressurs i arbeidet for li skaffe tilhæren ? Selvf~lgelig har du helt rett veie bildeler, og han gj~r med uhyrehvis du sier at han jakter pli reser- viktig mine oppmerksom på at enhvervedeler fra kondemnerte kj~ret~yer. Og ting som kan bli brukt om igjen, blirdette er en jakt som faller i god smak tatt vare pli.hos Einar D~ving. Hver dag st lir denne Alle reservedeler blir naturligviskraftige og smilende soldaten i full kontollert og testet aven spesialenhet iuniform oppe på "Skroten" i camp NMC, så det er ingen fare for at svakeScorpion og skrur ut brukbare deler fra reservedeler skal bli tatt i bruk igjen.

13

o

PA FIRE HJUL FOR NORBA TTAv kaptein Rolf Kristiansen

- Situasjonen er omtrent som vanlig.Av l O sm~biler har vi fem p~ CTa iN aqoura (st~rre teknisk ettersyn) ogdermed har vi bare 50 prosent av dissekj~ret~yene tilgjengelig i en to til fireukers tid, svarer transportoffiser iNorbatt, l~ytnant Roar Selliseth fraTrondheim p~ sp~rsm~let fra BlueBeret om tingenes tilstand.

Men i tillegg har vi ogs~ tre lastebilerNorMaintCoy til ettersyn og et

kj~ret~y har kj~reforbud, sier Sellisethsom er oppgitt over at selv noe s~ en­kelt som en punktering skal rapporteressom trafikkuhell - og pil grunn av

akutt dekkmangel - ogsil f~re tilkj~reforbud pil et kj~ret~y.Selliseth er ikke forn~yd med at f. eks.dette med punktering skal rapporteressom kj~reuhell eller p~ "accidentreport", som det heter p~ engelsk.

Dette bringer oss inn p~ en lite

hyggelig rapport og det hadde vært fintom rette vedkommende hadde sett litt

pil dette forholdet, sier Selliseth.Transporten i N orbatt rilr over i alt

27 kj~ret~yer, derav to belteg~endekNret~yer (bandvagner). Man di­sponerer ni lastebiler, tankbiler, enseptikbil og' typene Cj (jeep) Cherokee,VW transporter, busser og ni lastebilerherav ~tte Mercedeser og en Renaultsamt to M6 (militære lastebiler) og en

Gutta pli transporten. Hadde hlindskriften vært like bra som sjlif?regenskapene, hadde vi.!3-tt med navnet pli samtlige korrekt:lf?lge deres egne «hieroglyffer» og anvisninger er mannskapetforanfra v: T. Haug., L. Opstad, B. Johansen, G. Jensen, T. Hansen,O. Nyland og H. Ingvaldsen. Bakfra v: L. Pedersen, J. Heideglird, K. Edvardsen, L. Sigmundstad, R. Kristiansen. Lajord, V. Vik,H. Eng. Heltforan sitter Transportens «Rocke-Feres)). (foto: R. Kristiansen).

14

Transportens daglige ledelse: Fra v. Korporal Helland, «Rocke-Feres», løytnant Sell­

iseth ogfenrik Weberg. (Foto: R. Kristiansen)

Berliet. Sistnevnte er i sil dilrlig for­fatning at man har valgt ikke il brukeden til annet enn lagringsplass fordrivstoff.

Norbatt AO omfatter bl.a. noen av

UNIFILs desidert d~rligste veier-ogdette gir seg utslag pil slitasjefrek­vensen.

- Men vi er imponert over Mer­cedesene. De har i snitt giltt vel250000 kilometer og tikker og gilrufortn~dent. Det hadde ikke vært noensak om de andre typene hadde værtlike slitesterke, sier Selliseth med et­tertrykk.

- Hva er dere minst forn~yde medn~r det gjelder drifts forholdene her piltransporten?

Det tar for lang tid il f~ reparert ogvedlikeholdt kj~ret~yene, sier Sellisethog f~r med en gang medhold av sinNK, fenrik Asbj~rn Weberg fra Svelvikved Drammen og korporal Ketil Hell­and fra Bergen.

Dessuten f~r vi nesten ikke lov til il

r~re kj~ret~yene, sier Selliseth. Vi kanVtføre Aog B-service, men ingen re-

parasjoner . Alle lastebilene mil tilNMC og Vw, Cj samt Cherokee mil tilNaqoura.

Alle de tre drivende krefter pil tran­sporten er skj~nt enige om at b~detTCO i Naqoura og det vedlikehold/reparasjoner som utf~res i N aqoura tarfor lang tid.

Dessuten er det generell delmangel ­og det gj~r ikke saken enklere. Sellisethkommer tilbake til at et punktert hjul erdet samme som kj~reuhell i UNIFILsrapporter.

- Vi kom fra Naqoura med en las­

tebil. H~yre fremhjul eksploderte. Detteer if~lge "reglene" kj~reuhell. Det erimidlertid manko pil reservehjul og detvil raskt gil 14 dager ~ fil tak i nytthjul. Dermed er det ikke sil rart atstatistikken sier 34 "kj~reuhell" sidenl. januar nilr man i tillegg vet at ba­

taljonens 34 kNret~yer har tilbakelagt709.846 kilometer fra ~rsskiftet til ogmed mai m~ned. A v denne distansen

har Clene i snitt g~tt 3000 kilometer.Tallene blir kanskje ogs~ mer for­

sdielige iir man vet at Norbatt, som

ligger desidert lengst unna alleforsyningsledd og UNIFIL HQ, har~tte mil p~ ekstremt dilrlige veier barefor ~ n~ frem til forsyningsenhetene.

Det legges ikke skjul p~ at tran­sporten har en krevende jobb. P~ vin­teren ligger r~dbrun gj~rme i tykke lagpil kj~ret~yene bare etter noen fil meter- og pil sommerstid er det kanskjeenda verre-fin-fint st~v trenger seg innover alt. Mange er det i Swedmedcoyog Swedlog i N aqoura som har sperret

~ynene opp n~r Norbatts sjilf~rer an­kommer med et utseende som om deskulle ha vært i 40 ars sammen­hengende sandstorm!

Har, ~yne, nese er fulle av st~v, oguniformen er det i likhet med nevnte

kroppsdeler bare en ting il gj~re noemed - nemlig vaske, og selv etter flereminutter i dusjen blir man ikke ren. Det

ser man nar man t~rker seg medh~ndkleet.

Bortsett fra gj~rme og st~v er detogsa andre forhold som gjor det slitsom~ jobbe i transporten. Det blir myekNring i forbindelse med rotasjon avavdelingene. Leavene skal avvikles ogdet kNres 60-timere til Tel A viv ogNetanya i ett kj~r. Men dette er ikkealt. Norbatts sjaf~rer mil'ogsil sitte pilap, gil "Blilstreif' i Saqi (vaktpatrulje)og delta i den ~vrige vakttjenesten ibataljonshovedkvarterest i Ebel es Saqi.

Det er heller ikke uvanlig at entransport til Tibnine eller N aqoura milreturnere umiddelbart. Det kan bli

lange skift og lite mat og huvile.Men transportbrukerne gj~r det

,. -o·~'-'· " o .~heller ikke enkelt a v~re pa transpor-ten. Ofte kommer innmeldingen avtransportbehov i seneste laget.

I de hardeste stundene er det ikke

rart at de to offiserene og de 22 ~vrigekorporaler og menige ikke f~ler at ar­beidet blir tilstrekkelig verdsatt og deter heller ingen ufarlig jobb il kNregjennom vestre AO med noen skarve

AG 3 til a verne seg med. Og mens vibedriver v~r reportasje kommer ensvett og sliten sj~f~r inn. Han har stattfem og en halv time i stekende sol pilMetulla gate og ventet pa bergingsbil.Det ble ikke noen lunsj, men derimotvarmt, veldig varmt.. ...

- Hvis noen skulle ~nske det kan jeginvitere pil lastebiltur til Naqoura ogtilbake til Norbatt AO n~r det skal

være, sier l~ytnant Selliseth med et

15

60 TIMERDet er ikke bare bare nar Norbatt-personellet skal pa «60 - timen>.

Bildet er tatt i det denfrjrste puljen i kont. XXI gjør seg klar.I alt 90 stykker til, Tel A viv og'Netaniya. Her er det MP som sjekker bagasjen.

(Foto: R. Kristiansen)

SINGEL OG SAND

- Alex -

- Neida det er ikke «et slags». Deter et nystartet kor i Saqi, og vi ~ver heri den Gresk-Ortodokse kirken hver

torsdag klokken 1930.- Hvilke kvalifikasjoner kreves det

for ~ bali med her, da ?- Absolutt ingen ! Bortsett fra ~ væ

re glad i sang, spell og moro da na­turligvis. S~ for dere som er det, m~topp i kirken p~ torsdag klokken 1930and check it out !, oppfordrer en en­tusistisk Garlid til slutt.

Kjente Taube-toner str~mmer ut i enklar Saqi-aften: «Tenk at jag dansarmed Anderson, lilla jiig, lilla jiig medFritjof Andersson ...»

- Vi ~ver vi skj~nner du, forklareren bredt smilende major; BataljonsprestEinar Garlid.

- J aha, hva ...- J a, vi ~ver i koret.- Koret ??

Du vil ikke si at du ikke har h~rt omSaqi Singel & Sang?

- Eeh, er det et slags ...

- Ingen av oss vet hva vi skal gj~reog man vil sikkert f~ minst 70forskjellige reaksjoner hvis noen plut­selig begynner ~ skyte p~ en transport,sier gutta. Sikkerheten er etter deresoppfatning i alt for stor grad overlatt tilden enkeltes skj~nn - og en ting til ­gutta klandrer ikke sitt eget befal fortingenes tilstand, men mener atansvaret ligger h~yere opp.

Allikevel, alt er ikke like negativt.

Gutta f~ler seg priviligierte som f~r settmye b~de av S~r-Libanon og av Israel.Dessuten er samholdet i tran­

sportgjengen ualminnelig bra. De harogsa mye positivt ~ si om sitt eget befalog setter pris p~ l~ytnant Selliseth fordihan har evne og vilje til ~ synge ut n~rnoe er galt eller f~les urettferdig.

glimt i ~yet.

En prat med gutta m~ ogs~ til og p~sp~rsm~l om hva som st~r h~yest p~~nskelisten for tiden svarer en nestenfulltallig gjeng unisont: Shorts! Spesieltnar vi kWrer, men gjerne ogsa p~ an­nen tjeneste Gutta pa transporten synesdet blir for mye vakter i tillegg tiltransportoppdragene. De mener at detburde vært et eget vaktlag i transporteneller i bataljonen for ~ ta av seg dendelen av jobben. En klar konsekvens avvaktbelastningen er vedlikeholdet sometter de flestes oppfatning kunne værtbedre - hvis man hadde hatt tid. Slik

det er n~ gir man blaffen, hevdes det,

og sj~f~rene selv innr~mmer at det m~være galt n~r en slik mentalitet brerseg.

Vi kommer inn p~ sikkerhet og herhar gutta en god del p~ hjertet: For detf~rste skWnner ingen vitsen med ~ bliekskortert aven jeep med tre MP-sol­dater. Det kan umulig gi tilstrekkeligsikkerhet etter deres oppfatning. Selvmed VAB mener de at sikkerheten blir

d~rlig ivaretatt-og i Vestre AO vet manaldri hva som dukker opp.

- De tyngste kj~ret~yene m~ kWref~rst og bestemme farten. Slik som deter n~ kommer som regel de med st~rstlast bakerst og det oppst~r luker som

gj~r det lett ~ splitte kolonnen. VABenb~r kj~re bakerst og slippes frem der­som det skjer noe. Gutta kritiserer ogs~opplæringen n~r det gjelder sikkerhet, f.eks. ved ildoverfall.

16

EN EPOKE ER FORBI

Av kaptein Rolf Kristiansen

I slutten av juni kom avtroppendeForce Commander, generallc;;ytnantGustav Hagglund, p~ avskjedsbesc;;k tilNorbatt. Han ble mottatt aven

æres vakt p~ helipad fire og turen gikkvidere til Befalsmessen i Saqi der dennorske bataljonssjefen Jan Erik Karlsenhadde laget i stand en utstilling avendel av det materiell norske styrker harf~tt i sin besittelse i lc;;pet av ti ~rsvirksomhet.

Her sees Hagglund (lys uniform)sammen med oberst Karlsen (t.v.) i detde ankommer Befalsmessen. Hagglundtok seg ogsli tid til 11 SI11 aven prat medNorbatts kvinnelige MP-konstabel,Mette Sevaldson helt til venstre.

Det er blitt en del v&pen i Norbatts varetekt etter ti &rs virksomhet

og typene varierer i kjente merker fra alle verdens tenkelige

v&penprodusenter. (Foto: R. Kristiansenj

17

Reiseoffiser Roar Schei var her i Norbatt I:

Av fenrik qJ Alexander qJyst~

FQJR: Bildet er tatt for ti &r siden, og p& trappen i Villa Karam sitter fra venstre Ziad

Nahra (n& student ved Ingeniørhøgskolen i Trondheim), løytnant Roar Schei og MaherToma (n& sersjant i DFF).

Tidlig p~ v~ren satte israelerne igang«Operasjon Litani», og rullet inn overLibanons grenser med store styrker.

I de Forente Nasjoner i New Yorksatte man hjulene i gang for a danne enflernasjonal, uavhengig fredsstyrke, ogonsdag fc;;r Skjærtorsdag gikk inn­kallingsordren ut fra NRK , til denorske FN-soldatene som var i ber­edskat.

Ni dager senere satt den 26-arigeIc;;ytnant Roar Schei pa Herc'en pa: veimot Sc;;r-Libanon.

Blue Beret har mc;;tt ham igjen ti a:rsenere, i NORBA TT XXI er hanreiseoffiser, og fremdeles Ic;;ytnant.

- Det jeg ble mest overrasket over,var i hvor stor grad Saqi byer blittgjenoppbygget. J eg hadde aldri trodd atlivet i Saqi kunne bli s~ pulserende, ogmer - sa fredelig !, sier Schei.

Jeg husker jo godt hvordan det sa: uther na:r vi kom hit i begynnelsen avapril 78. Da hadde mesteparten avbyen ligget brakk siden 1976, og vivasset i sc;;ppel og dyreekskrementer.Jeg tc;;r p~sta at det da ikke var etteneste hus i Saqi som hadde unng~ttden tunge artilleri-beskytningen. Men vifikk da innkvartert oss etterhvert.

Forsyningene bC;;d imidlertid pa: etstc;;rre problem. Jeg husker at vi haddeWasa knekkebrc;;d som eneste fastefc;;dei 14 dager, sier Schei. - pa grunnav den ensidige kosten var det mangeav gutta som blc;;dde fra tannkNttet, ogden fc;;rste skikkelige proviant-tran­sporten ble mc;;tt med stor lettelse.Lc;;ytnant Schei var Velferdsoffiser i detre fc;;rste manedene i NORBA TT I, ogi de tre siste var han vakthavende of­

fiser i bataljonsopsen. Det er flereepisoder som har gjort inntrykk p~ham, og mesteparten av dem opplevethan faktisk som velferds-offiser; - Jeghusker særlig en gang jeg var ute ved4-3 HQ ute ved Tall Qeizi, jeg over­nattet sammen med den troppen som lader. I gralysningen bestemte PLO seg

18

for a angripe oss. Vi ble utsatt forganske tung beskytning,og PPK-pa­truljen som kom fra Saqi ble beskuttmed RPG- 7. Det samme ble jeepen tilbataljonssjefen, som kjc;;rte frem for aforhandle. Skuddvekslingen varte iomtrent en time, og p~ den tiden bledet skutt 7 000 skudd fra den norske

troppen. Det er rimelig a anta at detvar endel av PLO-soldatene som falt

den morgenen i Tall Qeizi, fortellerSchei.

Men det var ikke bare krig og elen­dighet for den fc;;rste norske FN-ba­taljonen i Sc;;r-Libanon. De hadde leavede ogsa, og som velferdsoffiser huskerSchei godt kveldene i Tel Aviv: - Det

var i mange tilfeller verre pa: Hof Barda enn det vi kan se idag. Det var visom tilfeldigvis snublet innom Hof i- 78, som da var en helt ordinær for­

tausrestaurant. Tel Avivs lettere gardefant imidlertid rask ut at her kunne de

f~ en rask omsetning p~ sine tjenester,og dermed var det hele igang. Og atFN-soldatene p~ den tiden kjc;;pte dissetjenestene, var i og for seg forsta:elig. ILibanon var det jo rett som det var fullkrig, og det er klart at gutta var jævligfrustrerte og at de matte ha en slagsutbl~sning av og til. Jeg har imidlertidvanskelig for ~ forst~ dagens utskeiel­ser, de virker meningslc;;se og latterligep~ meg - det virker som om det er en

o

· VI MA BYGGE Opp LIBANON

OG NÅ: Dette er utrolig, jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme tilbake til Libanon, sier Schei idag.

del vikarierende motiver ute og g~r, sierSchei.

Og «Ram bo-soldater» har han lite tilovers for - Libanon er ikke noe sted

for oppbl~ste t~ffinger, jeg m~ si at jegf~r frysninger n~r jeg ser soldater somkommer inn p~ kontoret mitt med AG'en pekende rett frem, sier Schei ogfortsetter raskt:

- Men det er helt klart at flestepar­ten av soldatene her gj~r en kjempe­jobb, de oppf~rer seg virkelig somprofesjonelle FN -soldater.

- Bare det viser jo at vi fortsatt haren_misjon i S~r-Libanon, det atUNIFIL har best~tt i ti ~r betyr ikken~dvendigvis at vi ikke har klart ~

oppfylle v~rt mandat, vi st~r overfor eu

konflikt som ikke lar seg l~seumiddelbart.

- Jeg tror at v~r viktigste oppgavefremover n~ blir ~ hjelpe til med ~bygge opp et nytt Libanon, avslutterreiseoffiser og NORBA TT I-veteranRoar Schei.

19

Fo; en-del ~viN~soldate;;e erodette en gammel kjenning. Merkava'en var selvf?lgelig pli plass i Tel A viv-utstillingen.

I krig og fred

Et israelskprodusert «Stalinorgebi var ogsli utstilt.

20

(Foto: R. Kristiansen)

Av kaptein Rolf Kristiansen

Staten Israel kunne 14. mai 1988markere sin 40-års eksistens som

selvstendig stat. I anledning jubileetlagde israelske myndigheter en st<;lrreutstilling i Tel Aviv som viste et snitt avde f<;lriårenes historie i krig og fred.

En gruppe offiserer fra Norbatt bleinvitert til å bivåne utstillingen og medegen liason-offiser fra Metulla gate, blevi guidet gjennom en interessant ogallsidig utstilling.

Det må innr<;lmmes at det ga enunderlig f<;llelse å stå der og se på telttatt i bruk av de f<;lrsteimmigranter slikdet er beskrevet i boken «Exodus» av

den j<;ldiske forfatteren Leon Uris. In­trykk gjorde også IDF-kavalkaden framotstandskampen mot engelskmenneneog utstyr og fra Seksdagers-krigen ogYom Kippur.

Utstillingen inneholdt mange innblikki Ndisk kultur og tradisjon, men detsom nok vakte st<;lrst oppmerksomhetfra norsk side var den delen av utstill­ingen som omfattet «DefeneeIndustry». Selv den israelske liasonof­tiseren ble overrasket over at man viste

frem så mange detaljer, og det vartillatt å ta bilder av det meste. Det var

alt fra elektroniske og avanserte optiskehjelpemidler/ildledningsutstyr, raketter

for bruk fra bakke, luft - og sj<;l,minefeller, tyngre våpen og til is­

raelskproduserte håndvRpen.

106 mm rekylfri kanon spilte en vesentlig rollefor utfallet av Seksdagers-krigen. våpenet

er forfIvrig også godt kjent fra norske oppsetninger i etterkrigstiden. Blant annet er ar­tikkel-forfatteren spesialutdannet på dette meget treffiskre og pålitelige anti-panservå­pen. (Foto: R. Kristiansen)

Faksimiler av aviser fra Seksdagers-krigen. Her er det to berømtheter som er avbildet,Yitzhak Shamir (t.v.) og den herostratisk berømte krigshelt og senere politiker MosheDayan. (Foto: R. Kristiansen)

21

Det israelske flagget ble tidlig plantet iområdet.o

(Foto: rpAJpysta)

22

Av kaptein Rolf Kristiansen

Det er enkelte stunder da problemero

lc;lses og man far en klar fc;llelse av atdet nytter. Fredsbevarende arbeid erofte komplisert, anstrengte situasjonerkan fort oppst~ og ofte forblir pro­blemene ulc;lste. Det er derfor med stortilfredshet man kan konstatere at takket

være en riktig håndtering av situas­jonen som oppsto ved posissjonen 4-14i Norbatt i juni fra· fc;lrste til siste stund,så ungikk man en eskalering som fortkunne blitt unc;ldig dramatisk.

Troppssjef, kompanisjef, operas­jonsoffiser (S-3), bataljonsledeise ogderetter norske, israelske og internas­jonale myndigheter (FN) - bidro alletil at situasjonen ble roet ned. Viktigvar det her at vi fikk se at det som

foregikk på topp-plan i UNIFIL-regi ivesentlig grad bidro til lc;lsningen.

I mellomtiden fikk vi oppleve atmange ledd på norsk side fungerte somde skulle. Mannskapene p~ posisjonengjorde jobben sin og alle forsterkningerog forsyningsledd fulgte opp.

Hele tiden fulgte UNIFIL HQ nc;lyemed og tilstedeværeisen av majoreneKaldager og Christensen ga det helenc;ldvendig tyngde.

Sistuasjonen vakte stor mediaopp­merksomhet både i Norge og i utlandet.Som så ofte fc;lrviste det seg at det ervanskelig å f~ gjennomslag for det somvirkelig har skjedd slik det egentligskjedde. Det interessante denne gangvar at israelske medier i vesentlig gradholdt. seg til v~re versjoner, noe somlover godt for alle parter.

I tillegg til bilder fra situasjonenrundt vei-og stillingsbyggingen ved 4-14OP, har vi denne gang valgt å bringefaksimiler aven del av de telexer som

gikk verden rundt i de hektiske juni­dagene i 1988.

I ettertid ma det innrømmes at heller ikke motparten gikk tankeløst frem - et godt tegn.(Foto: rp.A. rpysta)

...men de norske styrkene lot seg ikke rokke.

23

fe ('

Torsdag 16. juni 1988

T,;;\'A'

. t-·' ~

Roligere for NorbattUtenriksdepartementet mottok Iga.r en t~reløblg rap­port om at Israel har trukket seg'tilbake fra den norske

FN-posten som ble beleiret I SØt.~b~on,*,-andag etter­middag. - Vi har fått signÅtet om at mrholdene I Sør­Libanon har roet seg nediAlertunrerenq,epressetals­mann I UD, Bjørn Skogmo. tt1:.Aftenpostem\~,.' '.

Sjefen for FN-styrkene i ,sor~Ltbanonr(fen finske ge­

neral Gustav Hagglund. hlt4de bnidag:-et møte undertire øyne med øverstkommapdt!rinde}of'den israelskenordkommandoen, general rois1;P'eled,\ ~61'konflikten,mellom Norbat~ og de isrlt-elilte Itv~eM,":området bledrøttet. Partene ble ~nlge omUfiåk ftjt'ibrlnge konflik­

ten ut av verde~')~elder Aft~J?bbqtbM·Midt-Østen-kor­respondent. U~latalsm~l.'lmur' ~k8el. opplysertil Attenposten,e-t ~en&.1 ~~utmed hva slagstiltak det erta1'Ctfomi~Xstedl . '. Imidlertid ha gått

med på å stan8~~l~ygglnK~()r .' )Smd,er Innenforden nor8~u~;~:~opeq.;.\ . '~•.Jijt. : .~~. ,~'6;;;'~ .•ft-l"

(j\IFIL? iS130SZ

7 ~,.i~ '~I

0000 ryfi"de ryfic. 05'5 l'~182Cznr UU' ..HJl.

o 151~15z jun RPfm nc.rl:;attto r1f,."/f0/r;re~se og informasjonsavd.ryfi";/ ro/:;.tat-svdktenzen/norcoY) tlc()bt

ref: .'~70')/::::>1l/1)0/pi(;_ norconticofor~olrJct :-r:eLLor.~ c.Je'nor~,8 fn-soLdatene og den israf=L~'<l:sorr' f()r~oc'>,te 3(j bY'Jge stiLlinger innenfor (;:;.t r::r:~J~

orr:r.aad '2t j_ soer-LiLanon, har naa roet 50] neu.onsdaj le ~el ~vhuldt et ~oete melLom u'ljfiL~ 00v;~

kO~"lnnd?rondc, JcnaraLloeytnant haggLund 0<] Sj8f~~ risr~eLskQ nordkc~M~I~dosn, generaLmajor peled.lomder d'~tte rrostet bl,.:: d::;t flmnet lonsni'1ger '"or :(~iarl)e~det videre med.

sjefen fer den '1ors~'e fn-h2.taLjonen, 0':)8rst jarl €r-l'ga onsdag etterMidd3g ordre om t1Lbaketr~kninG ~v de -r

forster~nlngene som f rhindret at det bL~ ~y~J isr2~l_stillinger paa hoeyJe ~rti~t vast fer c!l~baa.

stra~s etter bLe d0 i r~2L~t'0 3tyr!'ene tru~\(ut ut G~

pago 0') rjfi(.~ 05'~ u:r1dortomra <.:ct '/Clr tOITlt fcr i:>rJ.8ls1<e :C':~d().t8r OJ norakr;kl 1 3A, LokaL tid.

det r~ '):)2 iDjen ro i det Y)nr:-;k~ ::,"sv,-:r:;',lr1':--.:i:.:tdr:t.~t005,::5

•0549 . 16<)O(;JO

Jun 138'

uu"'yfla

jf1cwuuuuu)330z

uu00 ryfiade ryfic" 055~ 16(,1810znr uuuuu

o 141900z jun ppfm norbatt

to ryfia/fo/presse og informasjonsavdryfia/fo/stabsvakten

info zen/norconticobt

uoradert

det er oppnaadd enighet mellom israelske militaere myndigheter

og den nor9ae bataljonssjefen i soer-libanon obesrt jan-erik karlsen,om at de israeLske stillingsarbeldene 1 det norske omraadet skaloppheve umiddelbart. '

dette ble klart etter intens moetevirksomhet paa ettermiddagenog utover kvelden tirsdag. man ble og sa. enige om,at den israelske

grensestasjonen ved metulla i nord-israel igjen sKel aapnes forfn personell.

det sam~e gjelder kontrollposte 11-5 like syd for det norskebataLjonsomraadet.

s3ntidig hle det klart at forhandlingene mellom israelske militaere

myndigheter og u~ifil vil fortsette med sikte paa aa loesekonfLikten.

GEN.

Ti-W

A F H T E RIGHT

H SE R 1 Y••, h: t:'f!r·: t·JT

IS

IT wIT!--l

j'NIFl1 ~~ U~k"C:!i,i'-i n~ 1""'1="_ ... -- - ._ .._-- -, .,.-

y; '·GRHEGI ,., "RO KE

P~OIJING A R CK ~ H

'='. ',l E TH F! ER:E:- -

~ '='~·I

-AT.

r-J

j.~.,R

5E

FRO

LOO

I DF .

D I

E 1"

C.l l;

c .=

HE

! '::::.'A i:'. 7 !'.t ~,- - - - - ~-

-. .-.",.. .- ~ r","."'''' -.,,,,',

T;.4 i=" ; ;.j ,- l T; =- ~.; T.. - ... - ~- - ,paqe 02 ryficN 055P ugradert

en ~indre israeLsk styrke befinner seg sent tirsdag kveld fortsatti det norske omraadet, men de forholder seg helt rolig.

de israeLske styrkene utfoerte bare minimale gravearbelder

tirsdag bl.3 som foelge av at norske soldater satte seg oppepaa plogskjaeret tiL den israeLske buLLdozeren som har vaertbrukt i stillinasarbeidene.

de norske styrkene i det aktuelle omraadet er fortsatt forsterketog beredskapssituasjonen for disse er uendret.pio/norconticobto0055°

24