Upload
others
View
25
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
JUS2111 (Folkerett)
Forelesning 1
Folkeretts karakter
Malcolm LangfordProfessor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo
Direktør, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI
Læringsutbytte: Web
• Ferdigheter
• Generell kompetanse
• Kunnskaper
Kritiskanalyse?
• Det er ikke særling inkludert i læringsutbytte
• Men teorioppgaver krever ofte kritiskanalyse• Man må identifisere problemstillingen
• Finner pro/contra argumenter og perspektiver
• Veier argumenter og perspektiver
• Kritiskanalyse kan hjelpe med forståelse av:• Utforming av juss og
• Rettsdogmatiske problemstillinger.
• Fakultetet forventer at man utvikler denne
kompetanse”Forstå og vurdere sammenhenger mellom retten og samfunnet”
”Reflektere over jussens forhold til andre fag”
”Identifisere etiske og yrkesetiske problemstillinger relatert til jussen.
Man dekker også kritikk i JFEXFAC04
Pensum – Alternativ I
• Innføringslitteratur – Lowe, International Law: A Very
Short Introduction, OUP, 2015.
• Hovedlitteratur– Ruud og Ulfstein: Innføring i folkerett (4
utg.,2011).
Pensum – Alternativ II
• Innføringslitteratur – Sondre Torp Helmersen: Folkerett i et
nøtteskall, Gyldendal Juridisk (2014).
• Hovedlitteratur– James Crawford, Brownlie’s Principles of
International Law, Oxford University Press,
2012.
Primærkilde
• Traktatsamling– Fauchald and Tuseth, Global and
regional treaties 2016
– Internett: f.eks. https://treaties.un.org/Pages/ParticipationStatus.
aspx?clang=_en
• Rettspraksis
– ICJ: http://www.icj-
cij.org/homepage/index.php
Struktur av JUS2111(folkerett)
Trestegs rakett
Rocketsteg: Lesing, forelesning og kursLesing Forelesning Kurs
Ruud/Ulfstein: Kap. 1, 12 (+3 valgfri)
Crawford: 2, 7 (1 + 3 valgfri)
1. Folkerettens karakter, IOs
Ruud/Ulfstein: Kap. 4, 5
Crawford: 2, 16
2. Folkerettens kilder og
traktatrett
Dag 1 - Folkerettslig metode
Ruud/Ulfstein: Kap. 6, 7, 8, 9
Crawford: Kap. 4, 5(1-2), 6(1-4), 11,
13(1-2)
3. Folkerettens subjekter,
statsbegrepet, havrett
Dag 2. Folkerettens subjekter,
rettigheter og plikter, havrett
Ruud/Ulfstein: Kap. 10, 18, 19
Crawford: Kap. 17(1-5), 19(4), 21,
22(1-2), 25, 31
4. Ansvar, tvisteløsning,
Statenes representanter
Dag 3 - Internasjonale
domstolers
Ruud/Ulfstein: Kap. 11 og 14
Crawford: Kap. 32, 33(1-3,5)5. Bruk av makt og Krigens
folkerett, sikkerhetsråd
Dag 4. Staters ansvar ved
brudd på folkeretten
Introduksjons forelesning
• Hvorfor er folkerett viktig?
• Hvor kommer folkerett fra?
• Kan vi definere hva er folkerett?
• Hva inneholder folkerett?
• Vi skal returnere delvis til alle disse spørsmålene
underveis.
Forelesning 1: Tre Spørsmål
1. Hva er strukturen av folkerett?
2. Hva er suverenitetsprinsipp og
hvordan opererer det?
3. Hva er forhold mellom folkerett
og norske rett?
I. Folkeretts struktur
Nasjonalesystem
Domsmyndighet
Lovgivningsmyndighet
Tvangsmyndighet
Borgere
Rettssubjekter Myndighet
Kjennetegn til den nasjonale
• Et vertikalt system
Statsmyndighet
Borgere
• Kontroll:
• Et flertall kan binde et mindretall eller
• En statsleder kan binde alle
Internasjonalesystem
Stater
Stater
Rettssubjekter Myndighet
Stater
Kjennetegn til den internasjonale:
• Et horisontalt system
• Et flertall kan ikke binde et mindretall og en
stat kan ikke bestemme alt.
Stat Stat
Hovedkildene i folkerett er horisontalt
• Avtaler mellom stater
• Sedvanerett - demonstrert ved generell
praksis og akseptert som rett
• Alminnelig juridiske prinsipper
• Juridiske avgjørelser og teori fra de mest
kvalifiserte forfattere er en subsidiær kilde
• På en måte er det en ’primitiv’ rettssystem
• F. eks. vurdere vedlikehold på en privat vei i
Norge:
• 30 husholdninger
bruker veien
• Mens 2 av dem
er grunneier
• Alle har bruksrett
• Kommune vil ikke
• Hvem burde ta ansvar
for vedlikehold?
Pålsrødveien Grøft & Grus Komiteen
• Løsning:
– Veiavtale og komiteen
– Alle betaler i en fond
– Pris er basert på hvor mye av veien man bruker
– Valgt sekretær betaler et medlem til å ta ansvar
for veien
• En typisk løsning i folkerett!
Internasjonal Organisasjoner
• Råd/Forsamling
– Med alle eller enkelte stater
– Begrenset lovgivnings og tvangsmyndighet
• Administrativ sekretariat
– En internasjonalt byråkrati
• Domstoler
– F.eks. ICJ, EMD
Husholdninger
Rettssubjekter Myndighet
Husholdninger
Lignende eksempel fra folkerett
Husholdninger
Rettssubjekter Myndighet
Husholdninger
Gjensidighet
• Gjensidig avtaler basert på samtykke er
kjernen av folkerett
Horisontalt system: Fordeler
• Småstater eller mindretall av stater blir
respektert
• Gjensidige løsninger kan ble implementert
• Det er ofte insentiver for begge parter (gulrot)
• Partene kan straffe hverandre hvis det er et brudd
(pisk)
• Sosialnormer kan bli forsterket på grunn av felles
deltagelse i lovgivning (prekestolen)
• Nasjonale domstoler kan også anvende
folkerett
Ulemper
• Folkerett er et konservativ system
– Alle relevante stater må bli enig om løsning!
• Ingen sterk tredje part til å tvinge
implementering, særlig et problem hvis:
• Insentiver er ikke balansert
• En part kan ikke straffe den andre
• Det for kostbart
• Traktater åpner ikke for det (f. eks. MR)
• Avtalen eller regelen er ikke populært intern
1. «Den del av retten som regulere
rettsforholdene mellom stater, i
deres sådanne» (Castberg, 1948)
2. «Folkeretten de rettsregler som er
bindende for statene i deres
innbyrdes forhold, og bindende
for FN og andre internasjonale
rettssubjekter» (Oppsahl, 1995)
Men folkerett har gradvis utviklet seg.
B. Rettssubjekter og rettsskapere
• Utvikling av rettssubjekter:
• Individer (både rettigheter og plikter)
• Utenlandske investorer (rettigheter)
• Internasjonale organisasjoner (plikter)
Regionale systemer
B. Rettssubjekter og rettsskapere
• Utvikling av rettsskapere
• Fagforeninger og
arbeidsgiverne (ILO)
• NGO og selskaper kan ofte
delta men ikke bestemme
C. Kilder
• Ikke alle folkerettslige kildene er basert på
gjensidighet og samtykke. For eksempel:
• Jus cogens prinsipp
• Alminneligprinsipp (Art. 38 ICJ Statutten)
– Kan særlig utvikle seg fra rettspraksis i regimer
der ikke alle stater er med.
• Eldre sedvanerett er bindene for nye stater
• Pragmatisk tilnærming til utvikling av
sedvanerett
• Flertallsvedtak i FN, EU.
Det blir fragmentering
• Utvikling er ofte tema eller regional-basert
– Løsnings-orientert
• Så det blir mange rettssystemer i folkerett
• Systemer kan bli:
– delvis overlappende
– delvis i konflikt
• Plus mange lucana
– Ingen regler på noe tema!
Og husk: på syvende og sist er stater alltid sentralt
II. Mer om
Suverenitetsprinsippet
Freden i Westfalen (1648)
Prinsippet
• Stater er suverent folkerettsubjekt
• Alle stater er suverene og ikke underkastet noen
annen vilje enn sin egen
• Men statene kan bestemmer å:
• La seg underkaste bindende rettslige ordninger
• Gi avkall på suvereniteten
• Avtale innskrenkinger i suvereniteten
Praktisk betydning
• Statene har myndighet innenfor sitt eget
territoriet (Territorialhøyhet)
– Se f.eks. FN pakten om tvangsmyndighet
• Statene har begrenset autoritet utenfor sitt
eget territoriet
– Se f. eks. Lotus-saken
FN Pakt, artikkel 2(4)
Alle medlemmer skal i sine internasjonale
forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av
væpnet makt mot noen stats territoriale
integritet eller politiske uavhengighet eller på
noen annen måte som er i strid med de
Forente Nasjoners formål.
Fastdomstolen
Lotus saken (1927)
“Now the first and foremost restriction imposed by
international law upon a State is that – failing the
existence of a permissive rule to the contrary – it may
not exercise its power in any form in the territory of
another State. In this sense jurisdiction is certainly
territorial; it cannot be exercised by a State outside its
territory except by virtue of a permissive rule derived
from international custom or from a convention.” (para
45)
Syria: Case Study
Bombing
Bombing
Bombing
Bombing
Nasjonaliteten av ofrene]:27 Har USA rett til å bombe IS i Syria?
Begrunnelser
• Samtykke - Eksplist
– Bare USA i Iraq; Russland i Syria
• Samtykke – Implisitt?
– ICJ: DRC v. Uganda saken
– Syria protesterte ikke USAs bombing mot ISIS i
Syria
– Men bare opp til 16 Sept 2015. Sendte brev til
FN.
• Kapittel VII tillatelse?
– Internasjonal fred
• ”Article 39. The Security Council shall determine the
existence of any threat to the peace, breach of the
peace, or act of aggression and shall make
recommendations, or decide what measures shall be
taken in accordance with Articles 41 and 42, to maintain
or restore international peace and security.”
– Men resolusjon om Syria var ikke under Kapitel
VII
UN security council resolution 1973
(2011) on Libya
4. Authorizes Member States that have notified the
Secretary-General, acting nationally or through regional
organizations or arrangements, and acting in cooperation
with the Secretary-General, to take all necessary
measures, notwithstanding paragraph 9 of resolution 1970
(2011), to protect civilians and civilian populated areas under
threat of attack in the Libyan Arab Jamahiriya, including
Benghazi, while excluding a foreign occupation force of any
form on any part of Libyan territory, and requests the Member
States concerned to inform the Secretary-General
immediately of the measures they take pursuant to the
authorization conferred by this paragraph which shall be
immediately reported to the Security Council.
Resolution 2249 (2015) on Syria
5. Calls upon Member States that have the capacity to do so to
take all necessary measures, in compliance with international
law, in particular with the United Nations Charter, as well as
international human rights, refugee and humanitarian law, on the
territory under the control of ISIL also known as Da’esh, in Syria
and Iraq, to redouble and coordinate their efforts to prevent and
suppress terrorist acts committed specifically by ISIL also known
as Da’esh as well as ANF, and all other individuals, groups,
undertakings, and entities associated with Al-Qaida, and other
terrorist groups, as designated by the United Nations Security
Council, and as may further be agreed by the International Syria
Support Group (ISSG) and endorsed by the UN Security Council,
pursuant to the statement of the International Syria Support Group
(ISSG) of 14 November, and to eradicate the safe haven they have
established over significant parts of Iraq and Syria;”
• Selvforsvar?
– Article 51– Nothing in the present Charter shall impair the inherent right of individual
or collective self-defence if an armed attack occurs against a Member of
the United Nations, until the Security Council has taken measures
necessary to maintain international peace and security. Measures taken by
Members in the exercise of this right of self-defence shall be immediately
reported to the Security Council and shall not in any way affect the
authority and responsibility of the Security Council under the present
Charter to take at any time such action as it deems necessary in order to
maintain or restore international peace and security.
– Har Syria angrepet USA?
• Nei...
Selvforsvar II
• Ny sedvanerett? – Det er en rett til selvforsvar når en stat er ”unwilling or unable” å
regulere ikke-statlig aktører som er en trussel
• Muligheter:
– Kollektiv selvforsvar med Iraq som er truet av ISIS
fra Syria.
– Kanskje også individuell forsvar (f. eks. angrep i
Paris) og så kollektiv forsvar av et NATO land.
• Argument er kontroversielt men se:
– bevis for og mot sedevanerett her, diskusjon av
Ulfstein i Aftenposten og UDs vurdering.
III: Forhold mellom norske rett og
folkerett
• Folkerett er sett av regler som har
internasjonal gyldighet og som gjelder ut
over de nasjonal rettssystemer (Fleisher,
2005)
• Monism
– Folkerett få direkte gyldighet i et stats rettssystem
• Dualism
– Folkerett er adskilt fra et lands rettssystem
• Norge er dualist men
– Sektormonism
• Se f. eks. straffeprosesslovens § 4 (lov av 22. mai 1981
nr. 25),
Monism v Dualism
Transformasjon eller inkorporasjon
• Aktiv
– Norsk oversettelse i norsk lov
• Passiv
– Trenger ikke endring i norsk
– Oppheving av enkelte bestemmelser i norske lov
– Instruks eller andre metoder
• Inkorporasjon
– F. eks. MR loven, EØS loven
Presumsjonsprinsipp
• Norsk rett skal formodes å være i samsvar
med folkeretten
• Ofte det betyr en innskrenkende fortolkninger
av en norsk regel
• https://www.facebook.com/groups/1379396338783372/