Kirkens Nødhjelp magasinet nr 5 2010

Aktuelt

Gaver som forandrer verdentemA

Vann i Tanzaniaportrettet

Ole Paus

Fineli Mwinuka håper barnebarna arver troen på at det er muligå investere i en bedre fremtid. Les om bestemorens drømmerfor fremtiden og hennes tanker om jul.

Bestemors drømFineli Mwinuka håper barnebarna arver troen på at det er mulig å investere i en bedre fremtid. Les om bestemorens drømmer for fremtiden og hennes tanker om jul.

GOd juL

LederGud elsker alle mennesker

Det var alltid frusterende å spørre mor om hva hun ønsket seg til jul. Svaret var aldri bøker eller parfyme eller noe annet håndgripelig, men at hun ønsket

seg snille og friske barn. Men hvordan skulle det kunne pakkes inn og legges under juletreet?

Det er tankevekkende å lese om bestemor Fineli Mwinuka i Tanzania. Hennes høyeste juleønske er at barna skal være friske, og at de får mer tid sammen i familien. Det er jo ønsker som heller ikke er enkle å pakke inn. Men de er nært beslektet med min mors ønske fra 50 år tilbake.

I en tid der mange forståsegpåere også i Norge er opptatt av å definere grenser og murer mellom mennesker og folkeslag, er denne enkle observasjonen om likheten i livsoppfatning og livsfølelse mellom en fattig bestemor i Tanzania og en middelklassemor i Asker i Norge på 1960-tallet viktig. Hovedsaken er at dersom vi lytter til hverandre og ser hverandre, vil vi erfare at vi alle tilhører én menneskehet med langt mer til felles enn det som skiller oss. Det er derfor det er berikende, ikke truende, at ulike mennesker og kulturer lever i samme nabolag og tar ansvar for hverandres liv.

Julens budskap er at Gud ikke er en Gud for en del av menneskeheten, men at Han er alles Gud, og at Gud elsker alle mennesker uansett sosial klasse, kjønn, religion eller kultur. Gud

fødes inn i tiden og historien, men en ung kvinne er sentrum i fortellingen, de som hyller Ham, er alminnelige gårdsarbeidere og vismenn fra Østen. De som forfølger Ham, er de som vil holde Gud for seg selv og som tilhører samfunnets mektige.

Julens budskap er at Gud elsker menneskeheten så høyt at Gud lar seg føde inn i vårt alles liv og gjør menneskenes erfaringer til sine egne. Julens budskap er at slik Gud elsker på tvers av og over grenser menneskene setter mellom hverandre, er vi også utfordret til solidaritet og medfølelse med hele Guds skaperverk og alle mennesker uavhengig av hvor de bor og hvem de er. For vi er alle del av den samme menneskehet, og i en globalisert verden en del av det samme nabolaget.

Takk for støtten dere har gitt verdens fattige og undertrykte gjennom Kirkens Nødhjelp i 2010.

VeLsiGNeT juL øNsKes dere aLLe!

Atle sommerfeldt Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

ansvarlig utgiver: Kirkens Nødhjelp ansvarlig redaktør: Kommunika-sjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang redaksjonsleder: Cathrine Haugeli Halvorseni redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs, Siv Holthe Krogh, Jens Aas-Hansen og Siss Klevandre bidragsytere: Atle Sommerfeldt, Cathrine Bøe Gjesti, Frank Grimstad, Fredrik Glad-Gjernes, Greg Rødland Buick, Hans Petter Hergum, Hilda Kristine Hanssen, Ida Thomassen, Ingunn Brandvoll, John Birchenough, Jorunn Strand Askeland, Kai-Otto Melau, Kjetil Abildsnes, Liv Arnhild Romsaas, Marit Lindheim, Rina Narasimhan, Tore Sveen, Trine Hveem, Wivi Engen

redaksjon avsluttet: 25.10.2010Grafisk design: Siss KlevTrykk: Nr1 TrykkissN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 22 09 27 00e-post: [email protected]: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen?3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett?Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30.

Magasinet trykkes på papir som tilfredsstiller kravene for Svanemerking.

Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på 80 000 eksemplarer, og distribueres vederlagsfritt til givere og støttespillere.

Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen som kontrollerer at Kirkens Nødhjelp følger alle regler for god innsamlings- og regnskapsskikk for ideelle organisasjoner.

NOrad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden.

Forsiden: Fineli Mwinuka er bestemor og forsørger fire barnebarn. Gjennom små lån i en spare- og lånegruppe får hun mulighet til å skape en tryggere fremtid for barnebarna.Foto: Greg Rødland Buick

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

2 | kirkens nødhjelp-magasinet – 05 2010

TeNN eT Lys FOr håP, OG Gi eN juLeGaVe TiL VårT arBeid

ring 820 44 088 (200.-)

Innhold nr 05 2010 2 leder 4 Verden rundt Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 6 I fokus I Tanzania håper bestemor Fineli at barnebarna arver troen på at det er mulig å investere i en bedre fremtid 10 Aktuelt Gaver som forandrer verden 12 portrettet Møt Ole Paus 16 temA Utenfor Dar-es-Salaam søkte norske geologer etter olje, men fant vann. Det kan løse vann- mangelen i området. 26 I fokus Søster Pierra driver helseklinikk i Darfur og har behandlet syke i over 25 år 28 I fokus Biskoper i Guatemala og Tanzania møtes til kamp mot urettferdig gruveindustri 30 tett på Kjell Nordstokke, nyvalgt styreleder i Kirkens Nødhjelp og professor i diakoni ved Diakonhjemmet Høgskole 32 norge rundt Hva skjer i Norge? 33 AndAkt Skrevet av Frank Grimstad, administrerende direktør i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon og styremedlem i Kirkens Nødhjelp 34 kronIkk I høst markeres tiårsjubileum for FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet

6

gAVer som forAndrer Verden: Lurer du på hvilke julegaver du skal kjøpe i år? Geita er et eksempel på gaver som forandrer verden.

»»

»

Bestemors drømmer: Fineli Mwinuka er medlem i en lokal spare- og lånegruppe i Ilula, Tanzania, hvor hun kan ta opp små lån for å sikre mat på bordet og skolegang til de fire barne-barna hun forsørger. Les om bestemorens drømmer for fremtiden og hennes tanker om jul. Foto: Greg Rødland Buick

dråper AV håp:I Dar-es-Salaam, Tanzania, er rent vann forbeholdt den rike delen av befolkningen. I fattige strøk blir mennesker stadig syke av urent vann fra håndgravde, forurensede brønner. Men det finnes unntak, som vannpumpa i Kichangani, og håpet er at i fremtiden kan kanskje alle nyte godt av den enorme vannkilden som ble funnet av norske geologer utenfor byen. Foto: Greg Rødland Buick

ole pAus: I mai besøkte den folkekjære artisten Ole Paus

Haiti sammen med Kirkens Nødhjelp. – En ulykkelig forelskelse kaller han forholdet

til det katastroferammede landet. Foto: Kai-Otto Melau

»

1210 16kirkens nødhjelp-magasinet – 05 2010 | 3

Verden rundt GLIMT FRA KIRKENS NØDHJELPS ARBEID


etiopia: Rehabilitering av kvinnelige sex-arbeidere Kirkens Nødhjelp har siden 2002 støttet prosjektet «Newlife women rehabilitation project», som drives av Mekane Yesus-kirken i Addis Abeba. I 2002 bestemte menigheten seg for å oppsøke sex-arbeidere i nærområdet og invitere dem til kirken, og 42 jenter møtte opp til det første møtet. Med prosjektet ønsket menigheten å bidra til å hindre spredning av hiv, samt å gi jentene opplæring og mulighet til rehabilitering. I år er 83 jenter knyttet til Newlife. I tillegg til opplæring får jentene også støtte til livsopphold, medi-sinsk hjelp og veiledning, og de får tilbud om kontaktfamilier fra menigheten som kan være til støtte etter at rehabiliteringsprogrammet er over.

Mekdes Getachew (28) fikk høre om Newlife-prosjektet gjennom venner, og har nå vært knyttet til det i fem år. Hun ønsket å komme seg bort fra sex-arbeidet, men trengte hjelp og støtte for å klare det. Mekdes fikk opp- læring i silketrykk, og driver nå opplæring i denne teknikken til andre organisasjoner. I dag er hun en av lederne i prosjektet. Gjennom Newlife-prosjektet fikk hun informasjon om hiv og aids, og da hun ble gravid og gikk for å teste seg, viste det seg at hun var hiv-positiv. Mannen hennes er også hiv-positiv, men de to barna har ikke fått overført smitten, takket være god medisinering og behandling. Mekdes er veldig glad for den hjelp og støtte hun har fått gjennom Newlife. Det har blitt hennes andre hjem. Tekst og foto: Marit Lindheim/Kirkens Nødhjelp

Gå med rød sløyfe på

Verdens AIdsdAg

1. desemBer

og vis din solidaritet med

alle som er rammet av

hiv og aids.

norge/pakistan: «Slo et slag» for gjeldspausePakistan er et av verdens mest gjeldstyngede land og skyl-der verdenssamfunnet over 50 milliarder dollar. Etter flom- katastrofen var det mange som reagerte på at landet bruker tre ganger så mye på gjeldsbetjening som de bruker på helse. Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Slett U-landsgjelda (SLUG) startet derfor en kampanje i Norge med krav om gjeldspause for Pakistan i to år. I løpet av en drøy uke hadde over 3000 signert kampanjen, og over 20 organisasjoner stilte seg bak kravet. Underskriftene ble overrakt utviklingsminister Erik Solheim i samarbeid med Norges Cricketforbund, som har en stor andel medlemmer fra det norskpakistanske miljøet i Norge. Cricketforbundet utfordret Solheim til å slå et symbolsk slag for gjeldspause med balltreet – en utfordring statsråden tok.Tekst og foto: Jens Aas-Hansen

nord-mali: Verste tørke i siden 1973 Første del av 2010 har vært ekstremt tørt og har skapt store utfordringer for bønder og sårbare grupper i de nordlige regionene i Mali. 445 familier ledet av enslige mødre, familier som ofte blir glemt når nødhjelp skal fordeles, har til nå mottatt støtte fra Kirkens Nødhjelp. Kvinnene fikk utdelt ris og olje som utgjør basisen i den maliske husholdningen.

«Absolutt ingen hjelp, ingen assistanse har blitt gitt til de virkelig trengende (fattige kvinner) i denne vanskelige perioden, bortsett fra bidraget fra Kirkens Nødhjelp. Vi har ingenting å gi i bytte for denne sjenerøsiteten bortsett fra å si tusen, tusen takk til Kirkens Nødhjelp» (sitat fra en kvinne i Kidal som mottok støtte).

Ved hjelp av lokale ledere har Kirkens Nødhjelp identifisert grupper som vanligvis blir glemt i nødhjelpsammenheng. Sårbare grupper som kvinner, barn og eldre har sjelden midler til transport, og kan derfor ikke ta seg frem til de sentrale områdene hvor matvarer og annet nødhjelpsutstyr blir distribuert. Kirkens Nødhjelps lokale partner i Kidal, Association Sahélienne d’Appui au Décentralisé (ASSADDEC) jobber allerede med kvinnegrupper og har den tillit og kunnskap som trengs for å identifisere mottakerne som trenger støtte mest.

På tross av store tørkeutfordringer i 2010 ser man tydelig positiv utvik-ling siden tørkekatastrofen i 1973. Myndighetene, lokalbefolkningen og nasjo-nale og internasjonale organisasjoner er i dag bedre forberedt på å takle store kriser. Ingen menneskeliv har i år gått tapt i Kidal som direkte resultat av matmangel, i motsetning til krisen i 1973, hvor mange mennesker døde.

Kirkens Nødhjelp har kunnet bidra med krisehjelp i Kidal takket være blant annet egne innsamlede midler og midler fra ACT Alliance. Tekst: Wivi Engen Foto: ASSADDEC

kirkens nødhjelp-magasinet – 05 2010 | 5

Vietnam: Banebrytende bok om hiv og aids Nylig ble boken «Faith-based organizations work with HIV and AIDS» lansert i Vietnam. Dette er den første publikasjonen som bekrefter at trosbaserte organisasjoner spiller en viktig rolle for å bekjempe hiv og aids i Vietnam. Hiv og aids-prosjektet i Viet-nam, støttet av USAID, blir gjennomført i partnerskap med buddhistiske og katolske organisasjoner. Det omfatter arbeid med å redusere stigma og diskriminering, å hindre spredning av hiv, å gi omsorg for hiv-positive og deres familier og å gi religiøse organi-sasjoner opplæring i hiv og aids.

Boken var et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Nødhjelp og Vietnam Committee of the Fatherland Front og er finansiert av den norske ambassaden i Vietnam. Tekst: Ingunn Brandvoll Foto: Pham Van Ty

Vestbredden: Nesbru-elever besøker yrkesskole Tidligere i høst reiste en delegasjon fra Nesbru Vidergående Skole i Asker til Vestbredden. Besøket er en del av et samar-beidsprosjekt med Kirkens Nødhjelp, hvor økonomisk støtte til to palestinske yrkesskoler står sentralt.

Elevene Emilie Garnæs, Lasse A. Eikenes og læreren Agnethe Lund fikk møte elever og lærere ved to palestinske skoler. For Garnæs var det verdifullt å se med egne øyne hva pengene går til: - Det ser jo ut som det blir resultater, for de holder jo på å pusse opp skolen, så det er bra.

Et formål med turen er å fortelle om prosjektet til medelevene ved Nesbru. Under den internasjonale uka vil Garnæs og Eikenes dele inntrykk fra turen. En dag i den internasjonale uka er satt av til pengeinnsamling, hvor hver elev skaffer 300 kroner til skolepro-sjektet på Vestbredden. Tekst og foto: Tore Sveen

Kirkens Nødhjelp og ACT AllianceKirkens Nødhjelp, Church World Service (CWS) og Diakonie Katastrophenhilfe (DKH), samarbeidsorganisasjoner i ACT Alliance, var raskt til stede i katastrofeområdet og har delt ut tusenvis av tonn med mat, helseutstyr og husholdningsvarer og sikret helsetjenester til over 100 000 mennesker.

Kirkens Nødhjelp og lokale partnerorganisasjoner alene bidrar med: • Matutdelingtil30000menneskeridøgnet• Rentvanntil15000menneskeridøgnet• 23000tepper• 520vinterisolertefamilietelt• Kjøkkenutstyroghygieneproduktertil27500mennesker• Mobilehelseklinikker:førstehjelpogletteremedisinsk

behandling til 10 500 mennesker, fokus på kvinner og barn • Traumebehandlingogpsykososialstøtte• Helseinformasjon,særligknyttettilvannbårnesykdommer

Kirkens Nødhjelp deltar også i WASH Cluster, organisert via FN, som sikrer bedrede sanitære tjenester og rent vann til 3,7 millioner mennesker. Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen Foto: Ghulam Rasool/CWS-ACT International

pakistan: Nødhjelpsarbeidet fortsetter Flommen som rammet Pakistan i slutten av juli, er en av de verste naturkatastrofene i moderne tid. Over 20 millioner mennesker er berørt, 1,9 millioner hus er helt eller delvis ødelagte og minst seks millioner mennesker er avhengig av nødhjelp for å overleve. Behovet for husly er fortsatt en utfordring etter hvert som folk flytter ut fra skoler og statlige bygninger, og man antar at over én million fortsatt behøver telt og tepper.

Siden mer enn 38 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen i Pakistan, har ettervirkningene av flommen medført enorme lidelser for befolkningen. Tilgang til mat, helsetjenester og andre basistjenester er fortsatt utenfor rekkevidde for mange.

Det er utfordrende å møte lokalsamfunns ulike behov, spesielt det å nå mennesker i fjerntliggende områder. Med ødelagte sykehus, skoler og veier og manglende infrastruktur er det krevende å få hjelpen frem. Mange syke når ikke frem til nærmeste helsestasjon, og i mellomtiden stiger antallet mennesker som er berørt av hudsykdom-mer, akutt diaré og luftveisinfeksjoner.

Vinteren er den største bekymringen for mange i den nordlige regionen Khyber Pakhtunkhwa, spesielt mennes-ker i provisoriske tilfluktssteder og telt. Vinteren øker ikke bare behovet for helsetjenester, men er også en trussel for mennesker uten ordentlig beskyttelse, spesielt barn, gamle og syke.

Bestemors drøm


De har mistet noen de var glade i, men de har i det minste hverandre. Bestemor Fineli håper barnebarna arver troen på at det er mulig å investere i en bedre fremtid.

tekst: Cathrine Haugeli Halvorsenfoto: Greg Rødland Buick

I fokus

Jul i Tanzania

Bestemors drøm


Hun har noe sorgtungt og sårbart over seg, Fineli Mwinuka. Men så har hun også kjent på mye smerte i livet sitt. Hun kommer oss i møte på den lille

gårdsplassen. Sturida på sju har allerede rukket å hilse på de fremmede. Sola står i senit, to store og tre små griser hyler fra bingen, høner og haner løper i beina på hverandre, og en katt smyger seg varsomt rundt matmor. Fineli slår blikket ned og rekker ut hånden. Hun er sjenert, men rak i ryggen. Hun ser yngre ut enn sine 62 år.

død og AVhengIghetFineli Mwinuka har født åtte barn til verden, men har sørget over tapet av tre. Tre døtre, mødre til hennes barnebarn, som døde så altfor tidlig. Trolig av aids.

– Det er vondt å miste et barn, men det er noe man bare må akseptere. Døden er der for alle, sier Fineli med rolig stemme. Hun vet godt hva hun snakker om. Selv ble hun foreldreløs og flyttet sammen med sin bestemor da hun var elleve. Savnet og sorgen har hun båret på hele livet. Nå er målet å gi barnebarna den tryggheten hun selv var så avhengig av da hun ble igjen alene i verden. Det er historien som gjentar seg: Som hun var avhengig av sin bestemor, er nå Anold på fjorten, tvillingene Mariam og Magdalene på elleve og

Sturida på sju avhengig av henne. En bestemor, et anker i tilværelsen, som passer på, gir omsorg og tar hånd om bekymringene om fremtiden. Magda-lene er glad hun har bestemor.

– Hvordan vil du beskrive bestemor? – Hun er veldig snill, svarer den sjenerte elleve-

åringen i gul kjole. Det blir en liten pause, men Magdalene har noe mer på hjertet:

– Jeg er glad i henne, hvisker hun frem.

VIl se BArneBArnA VokseSelv om tvillingene Magdalene og Mariam ved første øyekast er helt like, har bestemor god kontroll på hvem som er hvem. – Mariam er veldig lik moren sin, forteller Fineli.

– Noen ganger føler jeg nesten at hun er her ennå gjennom Mariam.

Bestemor stryker barnebarnet kjærlig over ryggen. Hun forteller at det er godt å ha barnebar-na rundt seg. De holder henne unna ensomheten.

– Jeg føler meg yngre og friskere nå. Jeg vet ikke hvor lenge Gud vil gi meg livet, men hvis det skjer etter mitt ønske, vil jeg gjerne se at barna blir voksne og selvstendige før jeg forlater verden. Da blir det ikke en så stor sorg å dø.

Fineli er allerede på overtid i forhold til hva som er forventet levealder for kvinner i Tanzania, 54 år. Hun vet at hver dag er en gave.

Familien eier to store og tre små griser, kjøpt for penger lånt i spare- og lånegruppa. Grisene kan selges ved akutt pengemangel og bidrar til å holde den desperate fattigdommen på armlengdes avstand. Sturida hjelper bestemor med grisene.

Tvillingene Mariam og Magdalene er glad de har bestemor. – Hun er veldig snill, forteller Magdalene i gul kjole.

Fineli Mwinuka er bestemor til fire for-eldreløse barnebarn. Hennes drøm er at ingen blir syke og at hun klarer å skape en trygg fremtid for barnebarna.

lAnge ArBeIdsdAgerFineli og familien bor i en leirhytte med blikk-tak i Sekondari street, Ilula town, to timers rask gange hver vei fra åkerlappen hvor hun fra tidlig morgen til sen kveld dyrker frem mais, ris og ulike kornslag. Dagen starter ved «first bell», cirka klokken fem. Begrepet stammer fra tidlig misjonærtid, da landsbyen ble vekket til faste tider. Ved «second bell», klokken 5.30 er Fineli på vei til arbeidet på åkerlappen. Mannen Micha-el N. Sanga tar ansvar for grønnsakshagen, som ligger en times sykkeltur unna. I grønnsakshagen dyrkes salat, spinat, løk, kål og lokale grønnsaker som mbrenda og mnavo, hovedsakelig til bruk i eget kjøkken.

Om Fineli skulle hatt sykkelen fremfor Michael siden åkerlappen er lengst unna?

– Å, nei … Hun fnyser. – Selvfølgelig skal Micha-el ha sykkelen. Han har skrøpelig helse, og dessu-ten ville alle sett rart på dem om hun kom syklen-de. Hun kan jo ikke en gang sykle ... Fineli trekker på smilebåndet ved tanken.

frA hånd tIl munnBåde arbeidet på åkerlappen og i grønnsakshagen er hardt fysisk arbeid, men begge deler må til for å sikre mat på bordet og noen kroner i hushold-ningskassa. Når familien trenger penger, prøver de å selge en sekk med ris til naboen eller de slakter en gris. Slik lever de, og slik har de levd i generasjoner. Fra hånd til munn. Stadig hyppige-re tørkeperioder gjør imidlertid småbønder som er avhengige av naturen, svært sårbare. Fineli er usikker på fremtiden og takker Gud for hver dag

de har mat på bordet. – Det er ikke alltid det er like god kvalitet på

maten jeg lager, men foreløpig slipper vi å gå sultne til sengs, sier hun og fortsetter: – Det kan godt hende vi dør av sykdommer, det har histo-rien lært oss, men nå har vi i hvert fall mat på bordet.

spAre- og lånemulIgheterI Tanzania lever en stor andel av befolknin-gen under fattigdomsgrensen. Fineli og famili-en er en del av statistikken. Da den tanzanian-ske befolkningen i 2007 ble spurt hva som kunne endre livet til det bedre, svarte 21 % av bøndene at tilgang på små lån ville bidra til å øke livskva-liteten. Med små lån kunne de investere i noe og skape seg inntekt. Siden nærmere 70 % av befolk-ningen mangler tilgang til banktjenester, startet Kirkens Nødhjelp i 2006 opp arbeidet med lokale låne- og sparegruppe, såkalte VICOBA-grupper. Gjennom deltakelse i en VICOBA-gruppe har Fineli fått mulighet til å spare penger og ta opp små lån til å investere i grønnsakshagen og grise-bingen. At de har mat fra grønnsakshagen og i tillegg eier griser, som kan gi inntekt på kort tid, gjør at familien kan holde den desperate fattig-dommen på armlengdes avstand.

utdAnnIng kosterBestemor gjør alt hun kan for å sikre barnebar-nas utdannelse.

– Jeg ønsker at de skal studere og få et godt liv, sier Fineli. Hun tror utdanning er en vei ut av fattigdommen. Tvillingjentene har planene klare:

BefolknIng: 41,9 millionerhoVedstAd: Dodoma (tidligere Dar-es-Salaam)språk: Swahili, kiunguja, engelsk, arabisk og mange mindre språkforVentet leVeAlder: 54 år for kvinner og 51 år for menn fAttIgdom: Cirka 36 %av befolkningen lever un-der fattigdomsgrensenutdAnnIng: 21,9 % kan ikke lese og skriverelIgIon: 35 % mus-limer, 35 % tradisjonell religion og 30 % kristne. På Zanzibar er mer enn 99 % muslimer

tanzania


I fokus

Jul i Tanzania

VIl du gI

dIn julegAVe tIl

kIrkens nødhjelp?

Benytt gavekonto:

1594 22 87248

På forhånd takk for julegaven fra alle

dere som trofast står sammen med

oss i kampen for en rettferdig verden!

VICoBAspare- og lånegrupperVICOBA (Village Community Banks) er spare- og lånegrupper hvor medlem-mene sparer små beløp og kan ta opp lån for å investere i en bedre fremtid. Medlemmene sparer i to ulike fond: et helsefond for rentefrie lån til helse- og skoleutgifter og et utviklings-fond for lån til investeringer som gir direkte avkastning.VICOBA skiller seg fra andre kjente mikrofinans-prosjekter ved at det ikke gis startkapital. Pengene mobili-seres fra og blant deltaker-ne selv, noe som stimulerer kreativitet og sparementalitet. Deltakerne eier selv banken, og renter på lånene som tas opp, kommer alle eierne til gode fremfor at utenforstående bankeiere tjener penger på overskud-det. På denne måten går overskuddet fra prosjektet tilbake til lokalsamfunnene som en del av bekjempelsen av fattigdom. Gjennom lokale partne-re i Tanzania støtter Kirkens Nødhjelp i dag over 1000 VICOBA-grupper med bankbokser, bøker til føring av transaksjoner, grundig opplæring og oppfølging. De fleste medlemmene er kvinner, og nye grupper etableres stadig.


Mariam vil bli lærer, og Magdalene vil bli lege. – Jeg ønsker å hjelpe de syke slik at de blir friske igjen, forklarer Magdalene.

Fineli forteller at kostnadene til utdanning er en byrde. – Vi får stadig beskjed om å betale; kursav-gift, skoleuniform, bord og stol, sikkerhetstiltak... Vi tar én regning av gangen, men noen ganger er kostnadene i høyeste laget. Hun takker VICOBA-gruppen for at de kommer seg over kneikene, slik at barna kan holdes i skolen.

knAppe ressurserDe knappe ressursene i familien dekker kun det aller nødvendigste. Bestemor er lei seg for at hun ikke kan gi barnebarna det de vil ha. – Vi har klær, men vi kan sjelden kjøpe nye – og i hvert fall ikke de klærne de ønsker seg. Da hender det de prøver å overtale meg med å si «hvis mamma hadde vært her nå…». Fineli smiler og rister på hodet. – Men det hjelper ikke, vi har ikke pengene det koster.

tAnker om julMen ved juletider kan det hende det vanker noe ekstra.

– Jeg prøver å putte litt til side til julefeiringen. Da kan jeg gjøre litt ekstra ut av måltidene. Hvis vi har penger til noe mer, kjøper vi noe til barna – helst noe som støtter opp om utdanningen. Om jeg får gaver? Nei, det er jeg som har ansvar for familien, jeg kjøper ikke gaver til meg selv, sier Fineli og ler. Hun henvender seg til tolken. De snakker litt sammen og tolken forklarer:

«Hun lurte på om hun hadde forstått spørs-målet rett. Stemte det at du spurte om hun fikk

gaver? Det var en fremmed tanke for henne, så jeg måtte forklare at det faktisk var det du spurte om.» Jeg nikker til tolken, smiler til den ydmyke kvinnen og spør igjen:

– Men hvis det hadde vært slik at du kunne ønske deg noe til jul, hva ville du ønsket deg da?

Hun fester blikket i luften og tenker lenge:– Mitt høyeste ønske er at ingen blir syke,

at vi alle holder oss friske så lenge som mulig. Dernest ønsker jeg meg mer tid sammen med familien. Jeg kjenner meg lykkelig når vi har tid til å sitte ned og spise et måltid sammen. For eksempel når hele storfamilien er hjemme i julen, når vi har god tid til å prate – da er jeg lykkelig. Jeg ønsker meg mer av det. Men hvis jeg kunne drømme om noe virkelig stort, da måtte det være elektrisitet som kan gi lys. Da kunne barna gjøre hjemmelekser om kvelden, svarer Fineli forsiktig. Blikket røper at bestemor-drømmer ikke så ofte blir satt ord på.

Tanken på å ønske seg noe til jul var fremmed for bestemor Fineli. Drømmen om elektrisitet er fremmed for oss. Det tar vi som en selvfølge. Men ønsket om å ha familien rundt seg i jula og å ha god tid sammen, det deler vi.

Hver uke går Fineli på møte i den lokale Vicoba spare- og låne-gruppen hvor hun betaler inn sin ukentlige andel til sparekassen.

Grønnsakshagen har Fineli kjøpt for penger hun har lånt i spare- og lånegruppen. Mariam, Sturida og Magdalene hjelper bestemor med å vanne grønnsakene.

Din julegave kan forandre verden. Ved deltakelse i

spare- og lånegrupper kan mennesker i fattige

lokalsamfunn investere i små prosjekter som gir

inntekt og skaper øko-nomisk trygghet. Det

koster 250 kr i uken å drive en gruppe i

oppstartsfasen.

en spAregrIs

tIl jul?

250,-

Å gi hverandre gaver til jul er en flott tradisjon. Gir du en symbolsk gave fra Kirkens Nødhjelps nettbutikk, skaper du også reell forandring der det trengs som mest. Slik kan julegaver forandre verden og din gave skape glede, håp, muligheter og utvikling i livet til andre mennesker. For å hjelpe deg med å finne en gave som det passer å gi til en du er glad i, har vi laget noen gavetips. Du finner flere tips og ideer på nettsiden vår. Gå inn og la deg inspirere!

tIl: gourmetkokkenAlle som er opptatt av mat, setter pris på en god olivenolje. Kirkens Nødhjelp tilbyr Taybeh Extra Virgin olivenolje fra Vestbredden, et fairtrade-produkt av ypperste kvalitet. Vi støtter også Rab-bis for Human Rights, en israelsk organisasjon som hjelper palestinske bønder med å plante oliventrær og høste oliven. Et symbolsk oliventre og en flaske Taybeh olivenolje er en julegave som vi håper faller i smak.

tIl: fInAnsAkroBAtenEn geit er den perfekte gave til dem som er opptatt av lønnsomme investeringer. Geiter gir ikke bare melk, kjøtt, skinn og naturgjødsel. De formerer seg og blir til enda flere geiter. Og de finner mat der ingen skulle tro at noe kunne gro. I flere av prosjektene til Kirkens Nødhjelp skaper geiter positive ringvirkninger i hele lokalsamfunn. Derfor er symbolske geiter en trygg investering som garantert gir høy avkastning.

tIl: hønemorEn lodden liten kylling kan vekke morsinstinktet, selv hos den mest hardkokte. Men en dag blir sjarmtrollet selv en hønemor som kan legge egg og klekke ut enda flere kyllinger. Hvitt kjøtt og egg er en proteinrik kilde til både næring og inn-tekter i fattige lokalsamfunn. Kirkens Nødhjelp gir kyllinger til familier i flere av sine prosjekter. Derfor er en symbolsk kylling en gave som smelter hjerter – og som lett kan bli til fem høns.

300,- 250,- 100,-

nyhet!


Aktuelt GAVER SOM FORANDRER VERDEN

alle gavene kan kjøpes på:

www.kirkensnødhjelp.nohar du spørsmål om symbolske gaver?

send e-post til [email protected] ellerring oss på 22 09 27 00

firmagaver Hva med å gi symbolske gaver fra vår nettbutikk til ansatte eller kundeforbindelser? Dere kan velge om dere vil motta kort i posten eller sende et e-postkort for hver gave dere kjøper. Postkortene blir sendt til firmaet som bestiller. Postkortene kan trykkes med egen tekst og firmalogo.

Firmagavene finner dere på www. gaversomforandrerverden.no/firma Her kan dere enkelt bestille og betale, samt legge inn egen tekst og firmalogo om dere ønsker det.

Symbolske gaver:- er dette ekte gaver?Helt siden vi startet salget av slike alternative julegaver i 2006, har vi lagt vekt på at dette ikke er øremerkede gaver.

Det betyr at selv om vi selger 1000 geiter til nordmenn til jul, sender vi ikke nødvendigvis 1000 geiter til fattige land. Vi spør folk der vi arbeider: Hva skal til for å skape utvikling i ditt lokalsamfunn? Svarene er som regel forskjellige. Ofte trenger folk først tilgang til rent vann. Dernest kommer inntektsgenerering ved hjelp av for eksempel geiter.

Når områder blir rammet av katastrofer, må vi raskt kunne endre planene og bidra med den nødhjelpen innbyggerne trenger der og da. Derfor er det viktig at inntektene vi får fra dere givere i Norge, kan brukes der hvor de trengs mest til enhver tid.

Over 90 prosent av inntektene fra gavesalget går rett til prosjektene våre. I 2009 brukte Kirkens Nødhjelp kun 9,6 % av inntektene på administrasjon, så du kan være trygg på at pengene kommer frem.

tIl: hoBBygArtnerenJatropha-planten er ikke spesielt pen, og den trives nok dårlig i norske hager. Men den vokser i tørr og karrig jord som ikke egner seg for dyrking av mat eller dyrefôr. Nøttene brukes til å fremstille biodiesel, og er en fornybar kilde til miljøvennlig drivstoff og inntekter i tørkeram-mede områder. Kirkens Nødhjelp satser på jatropha-dyrking i våre prosjekter. 125,-

tIl: fAmIlIeøkonomenKirkens Nødhjelp støtter etablering og drift av spare- og lånegrupper i fattige lokalsamfunn. Det er medlemmene selv som skyter inn kapital gjennom månedlige sparebeløp. Lånene investeres i lokale inntektsbringende tiltak etter strenge regler, og renteinntektene kommer lokalsamfunnet til gode. Din gave brukes på materiell og finansiell rådgivning til gruppene. 250,-

FAITRADE-SJOKOLADE: I år kan vi friste med to

herlige varianter: Brazil nuts: Brasiliansk nøtt

trukket i mørk sjokoladeFudge: Myk karamell

trukket i mørk sjokolade med et dryss av havsalt.

FAIRTRADE-KAFFE: Gourmetkaffe dyrket i

Andesfjellene. Passer for både presskanne og kaffetrakter.

en komplett gAVeAlle symbolgavene er ekstra hyggelige å gi bort sammen god fairtrade-kaffe eller fairtrade-sjokolade. Prøv årets nyheter.

nyhet!

tIl: hønemorEn lodden liten kylling kan vekke morsinstinktet, selv hos den mest hardkokte. Men en dag blir sjarmtrollet selv en hønemor som kan legge egg og klekke ut enda flere kyllinger. Hvitt kjøtt og egg er en proteinrik kilde til både næring og inn-tekter i fattige lokalsamfunn. Kirkens Nødhjelp gir kyllinger til familier i flere av sine prosjekter. Derfor er en symbolsk kylling en gave som smelter hjerter – og som lett kan bli til fem høns.

100,-


Gaver som forandrer verden kan kjøpes på:

www.kirkensnødhjelp.no

portrett OLE PAUS

Med et stort hjerte og en sylskarp tunge har han i fire tiår forbarmet seg over de svakeste – og refset de smålige. - Det å la være å hjelpe mennesker man både kan og bør hjelpe, er en utrolig ussel beskjeftigelse, sier Ole Paus.

tekst: Arne Grieg Riisnæs Foto: Kai-Otto Melau

Tusen takk. Jeg liker meg her, sier han mildt til servitøren, mens han forsik-tig salter en tallerken med egg og stekte poteter. For om det er en hel

verden mellom ruinhaugene i Port-au-Prince og en halvbrun kafe ved kanten av en solbadet Oslofjord, er Ole Paus den samme. Den samme ydmyke og utpreget vennlige, som vi i sommer opplevde blant hundretusener av jordskjelvram-mede da han som representant for mange av våre fremste artister og Dugnad for Haiti var med Kirkens Nødhjelp og Røde Kors for å se hva som hadde skjedd med de 22 millionene som ble samlet inn. Noen måneder senere er han forsatt tydelig preget av alt han så, og ikke minst av alle menneskene han møtte.

– Jeg føler stadig en ulykkelig forelskelse til Haiti, og til en hardt rammet befolkning som viste en utrolig overlevelsesevne og tapperhet, sier Paus og rister stille på hodet når samtalen glir inn på den stadige nøden og på hvor mange som fortsatt vil ha behov for hjelp i år fremover.

– Til alle som måtte tenke, tro eller si at hjelpen ikke kommer frem, har jeg bare én ting å si: Dere tar skammelig feil. Jeg har selv sett de virkeli-ge heltene i aksjon: vannekspertene, legene og alle de andre som jobber for Kirkens Nødhjelp og Røde Kors. Jeg har sett vann og telt, prosjek-ter og sykehus, og så mange som får livredden-de hjelp og støtte, sier Paus og kremter nærmest brydd når vi minner om at han selv bidro sterkt til å sette fokus på katastrofen og til å vekke nordmenns givervilje gjennom Dugnad for Haiti. Og med hans egen spesialkomponerte sang «Den stilleste timen».

– Det er jo initiativtakerne og alle de som ga penger som må fremheves. Jeg skrev jo bare

en sang, sier Paus og innrømmer at han var engstelig for om noen kunne misforstå hans eget engasjement.

– Om noen skulle tro at jeg ønsket å fremvi-se min egen hjertestorhet, blir det veldig feil. En sang kan være et nyttig verktøy i noe slikt, men man blir ikke snill av å lage en sang. Det vi opplevde av engasjement og giverglede etter jordskjelvet i Haiti, gjorde meg imidlertid stolt av lille Norge. Så får vi heller leve med at Petter Stordalen brukte mer på sitt eget bryllup enn det vi klarte å samle inn, sier Paus med et skjevt smil. Og med ett kjenner vi igjen ironikeren og provokatøren som helt siden begynnelsen av 70-tallet har latterliggjort og filleristet politikere, samfunnstopper og alskens former for kjendiser. For å nevne noen.

– Om dugnadsånden etter jordskjelvet i januar var flott, råder det en lite forpliktende holdning blant norske artister. Jeg etterlyser at langt flere vil noe med denne planeten og den tiden man har til rådighet her nede. Vi skal ha plass til Jan Thomas, Farmen og Skal vi danse, men så lenge dette i stadig sterkere grad blir tyngdepunktet, så skjer det noe med sjelen vår. Jeg er redd vi har startet en utvikling som ingen vil klare å stanse: Det uforpliktende menneskesynet der troen på det materielle er overordnet det åndelige.

Ole Christian Paus. Født og oppvokst i Oslo, men også i Trondheim og Stockholm, der faren var general og diplomat og jobbet som norsk militærattaché. Da Ole var fem år gammel, døde moren Else av polio.

– Jeg var selv også rammet, og var svak under oppveksten. Det at jeg ikke kunne løpe like fort som alle de andre, og ikke minst det at mor døde da jeg var så liten, har nok preget meg mer

I anstendig- hetens navn

ole paus (63) Gift, fire barn Musiker, visesanger, komponist, forfatter og skuespiller Født og oppvokst i Oslo, samt i Trondheim og Stockholm. Bor i Oslo Utgitt 30 plater og en rekke bøker. Medvirket i (og skrevet for) revyer, filmer, TV og opera Hedret med blant annet Spelemannsprisens hederspris, Spelemanns-prisen, Alf Prøysens ærespris og Tekstforfatterfondets ærespris



portrett OLE PAUS

Etter jordskjelvet gikk norske artister sammen om Dugnad for Haiti, og i

forbindelse med den nor-ske støttekonserten skrev

Ole Paus sangen «Den Stilleste Timen».

– Det vi opplevde av engasjement og giver-

glede etter jordskjelvet i Haiti, gjorde meg imidler-tid stolt av lille Norge. Så

får vi heller leve med at Petter Stordalen brukte mer på sitt eget bryllup

enn det vi klarte å samle inn, sier Paus.

Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp

I mai besøkte Ole Paus det

jordskjelvrammede Haiti. Turen gjorde

inntrykk. – Jeg føler stadig en ulykkelig

forelskelse til Haiti, forteller han. Foto: Arne Grieg Riisnæs/

Kirkens Nødhjelp


enn jeg har vært klar over, sier den halvstuder-te filologen som 23 år gammel debuterte med platen «Der ute - der inne» etter å ha blitt oppda-get av Alf Prøysen og Alf Cranner. I dag, førti år senere, kan han med 30 plateutgivelser og en haug med bøker og revyer skilte med en karriere som en av landets mest produktive og folkekjære artister. Og selv om den særegne stemmen i stor grad har vært preget av poetisk vidd og humor, så har poesien vel så mye kretset rundt forsva-ret av den svakere stilte mann og kvinne. Enten det er narkomane og uteliggere her hjemme eller forfulgte og sultende der ute. Om Jesus skulle komme igjen, og av en eller annen grunn til Norge, tror Paus stadig på at han vil dale ned i Skippergata i Oslo, der han vil føle seg hjemme blant de utstøtte.

– Det er jo blant de såkalt svake at de mest interessante menneskene finnes. Det er der histo-riene lever. For meg handler det om noe så enkelt som at jeg aldri har klart å gå forbi noen. I politis-ke kretser er det typisk å snakke om at alle på en eller annen måte blir sett, men det er så uende-lig feil. Jeg hadde ikke sett en katastrofe på nært hold før jeg reiste til Haiti som 63-åring, men jeg visste jo på forhånd mye om hva jeg ville komme til å se. Det handler om å ta ansvar for det vi ser, og ikke late som noe annet.

– Hvordan står det egentlig til med den norske rausheten?

– På en skala fra en til ti tror jeg landet vårt ligger på en firer. Ikke mindre, men heller ikke mer. Vi har et stort forbedringspotensial, for å si det sånn.

Og det handler også mye om hvordan vi tar imot de som kommer til landet vårt, sier Paus og rister igjen stille på hodet. Denne gang over diskusjonen om hvem som bør flytte inn i Grotten, statens æresbolig for kunstnere.

– Jeg mener det bør bli Erik Hillestad i Kirke-lig Kulturverksted eller Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp. Jeg beundrer Skauen kollosalt, liker å kalle meg hans venn, og skulle ønske at han fikk en mye større plass i den norske folkesjela. Det arbeidet Petter Skauen og Kirkens Nødhjelp gjør ute i verden, er sivilisasjonsbygging på et høyt nivå. Kirkens Nødhjelp som organisasjon er helt uunnværlig, fordi mens kirken forvalter evighe-ten på en altfor tungvint måte, så forholder Kirkens Nødhjelp seg til den nøden et kristent menneske er nødt til å forholde seg til. Vi har ikke lov til å se bort.

– Det er flere politikere på Stortinget som mener at vi ikke skal gi så mye som en krone i bistand, annet enn når katastrofen rammer.

– De skal være fryktelig glade for at de ble født på denne siden av gjerdet, for å si det sånn. Det følger et ansvar med å være samtidig på denne planeten, og vi har et soleklart ansvar for

«Til alle som måtte tenke, tro eller si at hjelpen ikke kommer frem, har jeg bare én ting å si: Dere tar skammelig feil. – Ole Paus


å hjelpe dem som ikke kan hjelpe seg selv. Det å la være å hjelpe mennesker man både kan og bør hjelpe, er en utrolig ussel beskjeftigel-se. Man kan gjerne være hensynsløs, men det finnes ingen unnskyldning for å være hjerteløs, sier mannen som det siste året også har brukt storslegga mot kraftutbyggingen i Hardanger, og blant annet proklamert at «det finnes mange drittsekker i regjeringen».

– Du har ikke parkert refseren i deg?– Jeg liker ikke å tenke på meg selv som noen

refser, fordi refseren ofte har nok med seg selv. For min del håper jeg det handler mer om en refleksbasert antiautoritær holdning, og at jeg til tider kan bli nokså krakilsk på vegne av alle dem som rammes av autoriteter og og overgri-pere. Med utbyggingen i Hardanger opplever vi en skremmende maktarroganse og en energi-minister som ikke bare gir begrepet tabbekvo-te et ansikt, men et helt nytt innhold. Det er en skamløshet og et overgrep som jeg ikke tror vi har sett maken til noen gang i norsk politikk.

Om aldri så hardtslående har den rustne og særegne stemmen skrevet og sunget seg inn det norske publikummets ører og hjerter gjennom en hel mannsalder.

– At noen bruker begrepet folkekjær, er ikke noe jeg forholder meg til. Jeg har opplevd å være både skjønnheten og udyret i norsk offentlig-

het, og tror vel at jeg foretrekker å være folkekjær heller enn forhatt. Når det er sagt, savner jeg noen ganger å være litt mer udyr igjen. Jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre noe så oppsiktsvekkende at jeg ble det. I det minste for en liten stund, sier poeten som nå er i ferd med å sette en endelig sluttstrek for sin førti år lange karriere som plate-artist. Og i god Paus-ånd gjør han det med et solid spark.

– For meg handler dette ganske enkelt om en norsk musikkbransje som jeg har fått mer enn nok av. En bransje som handler om å fylle luft inn i et tomt rom. Samtidig som jeg med dette ønsker å formidle hva jeg mener om bransjen, er det ikke et fnugg av raseri i dette forholdet fra min side. Jeg har bare innsett at vi ikke kan leve sammen mer, sier Paus og forteller om det aller siste prosjektet som skal materialiseres som en trippel-CD.

– Det er et prosjekt som tar lang tid. Fordi jeg vil at den aller siste skal bli bra. Veldig bra. Jeg liker tanken på å ha regi på min egen avslutning. Og slik blir det.

den stilleste Timen Tekst og melodi: Ole Paus

Det var Den Stilleste Timen gaten lå tom og forlatt dagen var dag

men så med et slag stanset tiden og dagen ble natt

De var på feil side av gaten de var på feil side av meg og på noen sekunder gikk jordkloden under

og Gud så en annen vei

Vi er ingen del Vi er det hele

Vi nærmer oss hverandre skritt for skritt

Jeg ser deg min venn Og jeg kjenner meg igjen Når jeg ser på deg med innsiden av

hjertet mitt

Alle vet hva som skjedde ingen vet hva som skjer

men under en sky av støv lå en by

og den byen finnes ikke mer

Så tenn et lys for de døde tenn et lys for hvert liv

gi dem et håp vis dem din gråt

og gi dem en skjerv av din tid




hjertet mitt

Det var Den Stilleste Timen timen da ingenting skjer skitne og medtatt står vi og vet at det er våre egne vi ser




hjertet mitt


temA VANN I TANZANIA

Dråperav håp


For fattige mennesker i Dar-es-Salaam er ikke rent vann en selvfølge. Håpet er at alle en dag kan nyte godt av den enorme vannkilden som ble oppdaget ved en tilfeldighet av norske geologer i jakten på olje.

BId

rA

gs-

yter

e

ImaidroJorunnStrandAskelandogCathrineHaugeliHalvorsentilTanzaniasammenmedfotografGregRødlandBuick.Måletmedreisenvarå snakke med mennesker som deltar i spare- og lånegrupper for å forberede informasjonsmateriell til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2011. Den siste dagen besøkte teamet Kimbiji Well utenfor Dar-es-Salaam, og dagen ble en jakt på det rene vannet. Jorunn har skrevet teksten på side 20-21 om vannkilden som ble funnet i 2006, og Cathrine har skrevet om vannpumpa i Kichangani på side 22-23. Kirkens Nødhjelps rådgivere Fredrik Glad-Gjernes og Hans Petter Hergum har levert teksten på side 26 om påvirkningsarbeidet knyttet til «retten til vann».

Unge menn gjør business av å kjøpe vann fra andre steder i byen som de selger til menneskene i Tandale. Et problem som oppstår, er at man ikke vet om vannet kommer fra en ren kilde eller fra en forurenset brønn, altså om noen ser sitt snitt til å tjene enkle penger.

For 15 år siden var det rent vann i krana i Tandale. Når ledere i lokalsamfunnet har klaget til myndighe-tene, har det hendt at vannet har blitt skrudd på noen få dager, så skrudd av igjen. – Det er ikke noe galt med infra-strukturen her, rørene fungerer. Det handler om priori-teringer, sier folk i Tandale.

I Dar-es-Salaam er kontrastene store. I de rikere strøk av byen brukes rent vann i badebassengene og på golfmatta. I fattigere strøk blir mennesker stadig syke av urent vann fra håndgravde, forurensede brønner.

I Tandale, et av de fattigste strøkene i Dar-es-Salaam, bor 50 000 mennesker som ikke har vann i springen. De fleste familier i Tandale bruker omtrent én dollar om dagen på rent vann, penger de trenger til mat, medisiner, skoleavgift eller klær til barna. Mennesker som ikke har penger til vann, opplever stadige utfordringer med kloakkvann som forurenser vannet i de håndgravde brønnene.



Hawa Idrisa (35) bruker nesten 30 % av familiens budsjett på rent vann. Når én dollar går med til å kjøpe en 200 liters kanne med rent vann hver dag, strekker ikke husholdningsbudsjet-tet på tre og en halv dollar dagen særlig langt. – Jeg ville heller brukt pengene på skolegang til barna, sier hun. – Myndighetene skrur på vannet når det er valg hvert femte år, i et forsøk på å få oss til å stemme på dem, og etter valget skrur de vannet av igjen. Det gjør oss sinte, men hva kan vi gjøre med det? Vi er bare glad for å ha vannet så lenge det varer, sier Hawa.

Daglig kamp for rent vann


BefolknIng: 41,9 millionerhoVedstAd: Dodoma (tidligere Dar-es-Salaam)språk: Swahili, kiunguja, engelsk, arabisk og mange mindre språkforVentet leVeAlder: 54 år for kvinner og 51 år for menn fAttIgdom: Cirka 36 %av befolkningen lever un-der fattigdomsgrensenutdAnnIng: 21,9 % kan ikke lese og skriverelIgIon: 35 % mus-limer, 35 % tradisjonell religion og 30 % kristne. På Zanzibar er mer enn 99 % muslimerVAnn: 46 % av befolknin-gen har ikke tilgang til rent vann

tanzania

Hussein Juma Salum (80) dyrker medisinplanter utenfor huset. Plantene vannes med vann fra en grunn, håndgravd brønn. I Tan-dale har de fleste utendørs latriner som ofte går lekk slik at kloakk-vann renner ut og forurenser drikkevannskil-den. I regntiden, når latrinene blir fulle og flommer over, er dette pro-blemet spesielt stort.

For fire år siden fant File-mon A. Kutona en jordlapp ved siden av et ødelagt vannrør i den rike delen av Dar-es-Salaam. Han star-tet å dyrke grønnsaker på jordlappen og lever i dag av inntektene som salget av bananer, sukkerrør og andre grønnsaker gir. File-mon mener rasjonering av vann har å gjøre med hvor mye penger du har. – Vi som har lite penger, får ikke tilgang til rent vann, forteller han. Filemon frykter hver dag at han blir jaget fra jordlappen. Da mister han både inntekts-grunnlaget og tilgangen til det dyrebare vannet.

Søkte olje, fant rent vannDer oljeselskaper hadde gitt opp å finne olje, fant norske geologer et vannreservoar med rent, fornybart vann så digert at det kan forsyne hele millionbyen Dar-es-Salaam.

Vann er et av de første ordene barna i Dar-es-Salaam lærer, blir det sagt. I den tanzanianske byen er rent vann forebeholdt

noen få rike i store mengder, mens andre må ta til takke med tomme rør og gule plastkanner med dyrt vann som de ikke en gang vet om er rent. Byens mangel på rent vann og folks problemer med å få tak i det kan bli større ettersom byen opplever en stadig befolkningsvekst. Men nå ligger mulighetene i grunnen utenfor millionbyen.

– Mange mennesker får ikke vann i det hele tatt og må ta til takke med å kjøpe vann på kanner som ofte ikke er rent. Dermed er det stadig utbrudd av kolera i noen områder av byen. I tillegg får barn øyepro-blemer og vanskeligheter med å følge med på skolen på grunn av vannmangel, forkla-rer Tina Mohsa, som er leder for program-arbeidet til Kirkens Nødhjelp i Tanzania. Særlig kvinner og barn sliter mye av dagen med å lete etter vann og å bære det hjem.

– Selv om mange er vant til situasjonen, og nærmest har resignert, kommer frustra-sjonene frem når myndighetene gir løfter om vann uten at noe skjer. I mitt boligom-råde får vi vann to ganger i uka. Men noen ganger uteblir vannet, og da får vi proble-mer, forteller Mohsa.

I sommer fikk fotograf Greg Rødland Buick et oppdrag fra oss i Kirkens Nødhjelp å lage en fotoreportasje om de fatti-ges kamp for rent vann i Dar-es-Salaam. Kontrastene var lette å finne, og historie-ne om tøffe forhold satt løst: – Jeg møtte familier som bruker en tredel av lønnin-ga si på urent vann, mens golfbaner blir holdt grønne og svømmebasseng blir fylt i nabohusene. For i Dar-es-Salaam ligger de

aller fattigste strøkene ofte både mellom og vegg i vegg med de rike, forteller Buick.

stor utfordrIngVannreservoaret som ble oppdaget, har fått navnet Kimbiji Deep Aqufer. Det ble funnet under prøveboring i området i 2006 av norske Norconsult og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Til hjelp hadde de seismologiske kart fra det tanzanianske petroleumsdirektoratet. Der det ikke fantes olje, var det altså vann:

– Det er mellom 1000 og 2000 kubikki-lometer vann der nede, og kilden er forny-bar. Til sammenlikning har Mjøsa 30 kubik-kilometer, sier hydrologen, brønnboreren og prosjektlederen Fridtjov Ruden. Norske myndigheter har støttet myndighetene i Tanzania i et forprosjekt for å kartlegge omfanget og mulighetene i dette funnet. Det er en stor jobb å få til en slik opera-sjon. Ruden kritiserer myndighetene for å være trege:

– Forbrukernes interesser synes å komme i siste rekke i alle disse vurdering-ene. For det har ikke stått på kunnskap, sier Ruden. Kirkens Nødhjelps Tina Mosha har derimot tro på at myndighetene i Dar-es-Saalam vil drive dette prosjektet frem:

– Akkurat nå venter de på å få lån fra Verdensbanken. Dette er et omfattende og krevende utviklingsarbeid som krever både økonomi og spesialkompetanse. Vi må ikke glemme at denne millionbyen vokser hver dag, sier Mosha.

håpet om rettferdIg VAnn Testbrønnene ble plugget igjen i påvente av en utvinningsløsning. Men det viste seg at fra ett av borehullene ble vannet pumpet

opp av grunnen som i en pulsåre, såkalt arterisk vann. Etter hvert som nyheten spredde seg, ble det et stort press på myndighetene om å utvinne og fordele vannet så fort som mulig. Kirkens Nødhjelp ble av tanzanianske myndigheter bedt om å sørge for at dette vannet ble utnyttet, og tok på seg rollen som pådriver og koordinator for prosjektet, med økonomisk støtte fra den norske ambassaden. Og i sommer kunne to landsbyer ved et av borehullene skru opp nye kraner og hente rent, godt vann fra nye rør. Det er de første to eksemplene på hva dette reservoaret kan bidra med i fremtiden.

– Lettelsen og helseeffekten i landsbyene gir oss en visjon om hva som kan skje hvis alle får tilgang på rent vann. Vi må fortsette å håpe på en rettferdig fordelig av vannres-sursene, sier Tina Mosha.


Fotograf Greg Rødland Buick har tatt bildene fra Tanzania for Kirkens Nødhjelp.

Tina Mosha er leder for programarbeidet til Kirkens Nødhjelp i Tanzania.


I fremtiden kan barna i Dar-es-Salaam slippe å slåss om vann

Vannprosjektet utenfor dar-es-salaamUnder en prøveboring i 2006 fant norske Norconsult og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) et enormt vannreservoar fra en fornybar kilde i Temeke-distriktet utenfor Dar-es-Salaam.Vannkilden viste seg å ha kapasitet til å forsyne store deler av området med rent vann. Fra ett av borehullene ble grunnvannet satt under trykk fra en artesisk kilde, slik at det ble presset til overflaten. Det rene vannet som strømmet ut, bidro til å legge press på tanzanianske myndigheter om å utvinne og fordele vannet.Kirkens Nødhjelp fikk i oppdrag fra den norske ambassaden i Tanzania å koordinere prosjektet, og Kirkens Nødhjelp inngikk en avtale med Dar-es-Salaam Water and Sewerage Authority (DAWASA) og DonConsult. Kirkens Nødhjelp har stått ansvarlig for prosjektet overfor ambassaden. I juni ble vannprosjektet Kisarawe II Ward i Temeke-distriktet i Dar-es-Salaam offisielt åpnet, og rent vann er i dag tilgjengelig for mennesker i landsbyene Kichagani og Mwaninga.Vannprosjektet ble implementert som en del av Water Sector Development Programme (WSDP) i Tanzania og har som mål å bidra til oppnåelsen av FNs tusenårsmål om rent vann og sanitære tjenester til alle. Prosjektet vil redusere fattigdom og bidra til utvikling og forbedrede levekår for innbyggerne i distriktet.


BAKGRUNN

Herbert Kisamu skrur den røde tappen mot venstre, og rent vann fosser ut av krana. Flere barn kommer til. De blir våte og kalde, men det gjør da ingen verdens ting. Mødrene vil ikke rive barna vekk fra den glade leken. Det er en kveld utenom det vanlige i Kichangani.


Mens resten av Dar-es-Salaam fortsatt venter på rent vann fra det underjodiskevannhvelvet, har drømmen blitt virkelighet for landsbyboere i Kichangani.


Dagen er på hell, og vi jakter på rent vann i utkanten av Dar-es-Salaam, byen som huser omlag en tredjedel av all industri i Tanzania og cirka tre

millioner av landets innbyggere. Svetten pipler i pannen på vannoffiser Chekeni Mwasongwa, som har tatt turen sammen med oss til Kimbiji Well, stedet der norske geologer lette etter olje, men fant vann. Aggregatet som pumper opp vann fra vannkilden som kan forsyne hele byen med vann i hundrevis av år, har gått tom for diesel.

for godt tIl å Være sAnt?Vi vurderer å snu med uforrettet sak. Det rene vannet kan synes å være en drøm man er i ferd med å våkne opp fra. Forventningene. Forsinkel-sene. Forklaringene ... Etter noen hektiske telefon-samtaler og litt venting kommer den japan-ske bygglederen kjørende. Diesel skal det nok vanskelig gjøres å skaffe på kort tid, men hvis vi er villige til å kjøre noen ekstra kilometer, så er han ganske sikker på at vannpumpa i Kichan-gani har rent vann. Artesisk vann er grunnvann under trykk, som presses til overflaten. Vannet i vannpumpa i Kichangani er ikke avhengig av aggregatet. Vi hiver oss i bilen.

Da vi når frem til Kichangani, er solen i ferd med å gå ned, og noen kvinner tapper vann i fargerike bøtter. Det rene vannet fosser ut av

pumpekrana. Rent vann i massevis. Kvinnene er på vei hjem til matlaging og kveldsstell, men vil gjerne snakke om vannet. Kvinnene uttryk-ker stor takknemlighet og forteller om hvordan rent vann gjør livet så utrolig mye enklere, bare det at de slipper å koke ... Mama Feruzi er likevel bekymret: Dette er da for godt til å være sant?! Hun er glad at hun slipper å gå langt etter vann og at dette vannet ikke trenger å kokes, men: – Vil det bli gratis? Når kommer noen og tar det slik at det blir for dyrt for oss vanlige folk, spør hun.

redder lIV med rent VAnnAt rent vann renner ut av en pumpe, til fri bruk, er så absolutt ingen selvfølge. Vannoffiser Mwasongwa bedyrer at vannet er i landsbyens eie, og at de sammen må stå for vedlikehold og bli enige om en pris alle kan ha råd til.

Mens de voksne snakker sammen, benyt-ter Herbert Kisamu anledningen til å leke med det dyrebare vannet. Hvis han skrur den røde tappen mot venstre, fosser vannet ut i strie strømmer. Det kiler så herlig i hodet og nakken. Herbert ler. Han blir våt og kald, men det gjør da ingen verdens ting. Dette er en kveld og en lek helt utenom det vanlige.

Lilian Kisamu kommer løpende mot oss, strålende blid, når hun ser at vi er kommet for

Vannpumpa i Kichangani

Herbert Kisamu skrur den røde tappen mot venstre, og rent vann fosser ut av krana. Flere barn kommer til. De blir våte og kalde, men det gjør da ingen verdens ting. Mødrene vil ikke rive barna vekk fra den glade leken. Det er en kveld utenom det vanlige i Kichangani.


å se på pumpekrana. Hun jobber på klinikken i landsbyen og vet hvor mye rent vann betyr i det daglige. – Før måtte vi pumpe rent vann for hånd; leger, sykepleiere, alle måtte pumpe. Så måtte vi bære de tunge bøttene til sykehu-set og koke alt vannet. Det tok ganske mye tid og var ganske tungt. Når det handler om liv og død, så kan rent vann virkelig bety en forskjell, sier hun.

foreBygger og reduserer smItteKlinikken, Chekeni Mwasonga Dispensary, betjener en pensjonatskole for jenter, Kichan-gani og landsbyene i distriktet rundt. Legen forteller at de tar seg av cirka 350 pasienter i løpet av en måned. – Hit kommer folk med hiv eller aids, folk med malaria eller magesyk-dommer og jenter som skal føde, forteller hun. De har omtrent 30 fødsler i måneden, eller én fødsel per dag. – Ved fødsler trenger vi mye rent vann. Jeg vil anslå at vi bruker om lag fem-seks bøtter à tyve liter. Du kan jo bare forestille deg forskjellene mellom at vi ansatte må springe de 150 metrene over plassen for å pumpe vann for hånd, inn igjen for å koke, og ut igjen for å hente mer – og at vi nå kan tappe rent vann fra den innlagte krana i klinikken.

Hun forteller også om hvor nøye de er med hygiene. Hiv og aids er et stadig større problem,

og magesykdommer sprer seg raskt. Forebygging og reduksjon av smitte står høyt i bevisstheten til de ansatte. Derfor er tilgangen til rent vann ekstra viktig.

Mens vi snakker med Lilian, har leken ved vannpumpa utartet. Flere barn har kommet til og løper, hopper og danser gjennom det rene vannet som fortsatt strømmer ut av krana. Mødrene står og ser på og vil ikke rive barna vekk fra den glade leken. Solen går ned over Kichangani, og vi takker for oss. Så vidt jeg vet, er vannpumpa fortsatt drømmen som ble til virkelighet. For store og små.

Lilian Kisamu jobber på klinikken i Kichangani. Hun vet at rent vann kan bety forskjellen på liv og død.

Mama Feruzi er takknem-lig for det rene vannet, men er bekymret: Dette er da for godt til å være sant?!

Chekeni Mwasongwa jobber for vannmyndighetene i Dar-es-Salaam.

1000,-

Din julegave kan forandre verden. Tilgang

på rent vann kan bety forskjellen mellom liv og

død. 1000 kroner dekker kostnadene til en enkel

håndpumpe som kan forsyne en landsby

med rent vann hele dagen.

enVAnnpumpe

tIl jul?


Vann i verdenOmkring én milliard mennesker er uten tilgang på rent drikkevann 88 prosent av alle sykdommer er forårsaket av urent drikkevann, uholdbare sanitærforhold og dårlig hygiene, og koster utviklingsland fem milliarder arbeidsdager per årVeien til rent vann blir lengre og lengre for innbyggerne i storbyer i utviklingsland verden overEn europeer bruker gjennomsnittlig 200 liter vann per dag, en nordamerikaner 400 liter og en gjennomsnittsfattig i utviklingslandene bruker 10 literFN og Verdensbanken advarer om at mangel på vann blir den globale krisen i dette århundret Kilde: Transparancey International, McNeill/SUM



– Dette er en stor seier i kampen for en rettferdig verden, sier Atle Sommerfeldt etter at FNs menneskerettighetsråd enstemmig har anerkjent en resolusjon om at vann er en menneskerett.

Dette betyr at vann som menneskerett nå blir nedfelt i allerede eksisterende traktater og derfor er binden-de, legger Sommerfeldt til. Kirkens Nødhjelp har, sammen med Ecumenical Water Nettwork (EWN),

arbeidet iherdig for at vannrettighetene skal formaliseres. – Nå har vi lyktes, sier Sommerfeldt. Det var Bolivia som tidligere i år først fremmet et forslag for FNs generalforsamling som endte i en resolusjon som Generalforsamlingen enstemmig vedtok. Dette er nå videreført av FNs menneskerettighetsråd og nedfelt i lovverket.

joBBe gjennom nettVerkKirkens Nødhjelp var med på å starte Ecumenical Water Network, et tverrkirkelig vann-nettverk under Kirkenes Verdensråd, som jobber for beskyttelse, ansvarlig forvaltning og rettferdig forde-ling av vann. Nettverket legger til rette for og utveksler informa-sjon mellom søsterorganisasjoner. Dette nettverket har jobbet mye og systematisk for at FN eksplisitt skal anerkjenne retten til vann og sanitærtjenester.

I Norge er Kirkens Nødhjelp tilsluttet ForUM for Utvikling og Miljø, og innenfor dette lobbynettverket har det vært gjort god beslutningspåvirkning. Norge spilte derfor en konstruk-tiv rolle i behandlingen av resolusjonsforslaget fra Boliva.

– Å forankre retten til rent vann i lovverk og reguleringer skaper et rammeverk for handling, sier Hans Petter Hergum, politisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp. – Men dette er bare en start. Verken et internasjonalt eller nasjonalt legalt rammeverk bidrar i seg selv til å løse utfordringene innen vannsektoren. Utfordringen er å få landene til å prioritere investeringer til vannsektoren, spre kunnskap om retten til vann og etablere ordninger for å sikre at retten til vann blir gjennomført i praksis, fortsetter Hergum. Resolusjonen, som nå er bindende, vil gi Kirkens Nødhjelps partnere et kraftfullt redskap i sin videre kamp for tilgang på og rettferdig fordeling av vann.

systematisk arbeid for å nå målet om vann til alleMye gjenstår, og Kirkens Nødhjelp vil arbeide systematisk for å nå målet om rent vann og trygge sanitærforhold for alle. Sammen med trosbaserte partnere vil Kirkens Nødhjelp arbeide for å påvirke politiske flaskehalser som er årsakene til at folk ikke får tilgang på vann. Her en noen eksempler: Hva hjelper det med vannboring når industri og myndigheter forurenser grunnvannet? Mange selskaper som forurenser vann, er store investeringsobjekter for det norske oljefondet (SPU Statens pensjonsfond utland). Sammen med sine partnere påvirker Kirkens Nødhjelp både SPU og de enkelte selskapene for å stoppe dette. Hva hjelper det med budsjettmidler til vann om lokale myndigheter bruker pengene på noe annet? Sammen med sine partnere har Kirkens Nødhjelp startet lokalt beslutningspåvirkningsarbeid som sporer og følger offentlige penger som skal gå til vann og sanitærforhold. Denne arbeidsformen ble nylig presentert av Kirkens Nødhjelp i Tanzania under et FN-møte i Genève. Hva hjelperdet å høste regnvann når regnet ikke kommer fordi klimaendringene eskalerer? Kirkens Nødhjelp driver et omfattende politisk påvirkningsarbeid for å sikre reduksjon i klimagassutslipp og midler til klimatilpasning.

erIk solheIm, miljø- og utviklingsminister

hva vil regjeringen gjøre for at retten til vann nå nedfelles i en konvensjon og gjøres bindende?Norge har vært pådriver for å sikre retten til vann. Jeg er glad for at FNs menneskerettighetsråd er enige i at retten til vann og skikkelige sanitærforhold er viktig. Rapportene til FNs uavhengige ekspert Catarina Albuquerque er gode, og kan bidra til å skape debatt. Vi må legge stein på stein. Men det virker som om en konvensjon er vanskelig å få til.

hva kan Norge gjøre for å legge press på land og samarbeidspartnere om å prioritere investeringer innen vann og sanitær?En av sju mennesker drikker skittent vann. To av fem har ikke tilgang til toaletter. Menneskerettigheter er viktig for oss i utviklingssamarbeidet. Hvert år bruker vi 250 millioner kroner på forvaltning av vannressurser, vann og sanitærforhold. Nå kan vi slå den nye FN-resolusjonen i bordet og minne andre land på at retten til vann ikke bare er knyttet til retten til liv, men også til FNs tusenårsmål.

Kirkens Nødhjelp er del av et tverrkirkelig nettverk som jobber for ansvarlig forvaltning og rettferdig fordeling av vannressursene. hvor viktig er dette arbeidet?Kirkens Nødhjelp og andre gjør en vanvittig viktig jobb. God styring av vannressurser må løses lokalt, regionalt og mellom stater. Organisasjoner som Kirkens Nødhjelp er med på å gjøre folk klar over egne rettigheter. Dere legger press på regjeringer både i fattige og rike land. For ikke lenge siden la vi frem forslaget til bistandsbudsjett for neste år. Der foreslår vi å bruke over 1,7 milliarder kroner på samarbeidet med frivillige organisasjoner. Det sier noe om hvor viktig denne regjeringen synes samarbeidet med organisasjonene er.

KIRKENS NØDHJELPUTFORDRER

Foto: Berit Roald, Scanpix/ Statsministerens kontor

Retten til vann anerkjent av FN

Dalittkvinnene Kalabai Nikalje og Yashodabai

Waghmare demonstrerer for sin rett til rent vann i India. Kvinnene får hjelp

og støtte av Kirkens Nødhjelps partner CASA.

Foto: Heidi Bye/ Kirkens Nødhjelp

!

BESLUTNINGSPÅVIRKNING

En enestående kvinne i DarfurHun kom tomhendt til Sudan i 1984, og siden har Sudan vært hennes liv. Søster Pierras helsetjenester, kunnskap og store hjerte har betydd mye for syke og sårede i det krigsherjede Darfur.

tekst og foto: John Birchenough, ansatt ved Kirkens Nødhjelps kontor i Sudan

Solen står høyt på himmelen idet jeg ankommer den Sudanaid-støttede helse-klinikken «Catholic Church Clinic» i Nyala for å intervjue søster Pierra. Søster Pierra

driver klinikken, og Sudanaid er en lokal organi-sasjon som er støttet av Kirkens Nødhjelp. Søster Pierra møter meg ved inngangen og viser meg rundt i klinikken. Hun viser meg de forskjellige seksjonene, venterommet, området for mødre og laboratoriet, og hun presenterer meg for legene og de andre ansatte på klinikken. Jeg spør om hun har tid til å fortelle meg litt om bakgrunnen sin og om arbeidet i Darfur. Selv om hun tydelig-vis er veldig travel, tar hun seg tid til en prat med Dr. Babiker fra Sudanaid og meg.

Ankom khArtoum I 1984Søster Pierra kom til Khartoum i Sudan i januar 1984. Hun var den første fra ordenen The Sisters of Charity of St. Giovanna Antida Thour-

et som kom til landet, og i ti år pleiet hun syke på et militærsykehus i Khartoum. Søster Pierra kommer opprinnelig fra Padua i Italia. Der jobbet hun som sykepleier og sykehusadministrator i tjuefem år før hun reiste den lange veien til Sudan. Reisen endte ikke før i 1994, da hun kom til Nyala i Sør-Darfur i det vestlige Sudan. Hun hadde avsluttet jobben sin i Khartoum da hun ble kallet til Nyala. Der jobbet The Sisters of Charity i den katolske kirken med pleie av syke og første-hjelp til mennesker som hadde behov for det. Søster Pierra var heldig i den forstand at jobben hennes var fleksibel og tillot henne å hjelpe de som trengte det mest. Hun kunne derfor reise til fjerne landsbyer når det var nødvendig. I dag er det fire søstre i hennes gruppe. Ordenen har også tre andre grupper, én i Malakal og to i Khartoum.

frA 30 tIl 130 pAsIenterI 1998 startet søster Pierra en klinikk i Nyala.

Kvinner venter på

behandling utenfor en

klinikk i Vest-Darfur.

Foto: Christopher

Nyamandi

helseklinikken i nyala Hicinema-klinikken i Nyala er en av tre Sudanaid-klinikker som Kirkens Nødhjelp støtter i Darfur. Første halvdel av 2010 behandlet klinikken 5942 pasienter; 3080 kvinner og 2862 menn. Hicinema-klinikken er en delvis spesialisert klinikk som mottar et stort antall pasienter med ulike hudsykdommer.I første halvdel av 2010 behandlet klinikken hovedsaklig hudsykdommer, mageinfeksjoner, øyeinfek-sjoner og malaria. Klinikken er åpen fire ganger i uka.

Da konflikten brøt ut i Darfur i 2003, valgte Kirkens

Nødhjelp å satse sammen med felleskirkelige partnere over hele verden for å ivareta

behovene til sivilbefolkningen. Det var første gang et

slikt bredt samarbeid fant sted blant de kirkebaserte

hjelpeorganisasjonene. I dag har Kirkens Nødhjelp og ACT/

Caritas hjelpearbeid på 33 forskjellige steder i Darfur.

Foto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp


I fokus HELSEARBEIDER I DARFUR

– Mange mennesker kom til oss for å få hjelp, erindrer hun. Med økonomisk støtte fra jesuit-tene og en gruppe italienske velgjørere kjent som “India Group” begynte søstrene å bygge en klinikk. I starten behandlet de tjue eller tretti mennesker om dagen, men nå får mellom 120 og 130 pasienter behandling per dag. Søster Pierra forteller meg at hun leste mye og jobbet hardt for å lære mer om tropiske sykdommer. Dette arbeidet har definitivt gitt resultater. I dag har klinikken et godt rykte for behandling av hudsyk-dommer, og mennesker kommer fra alle deler av Sør-Darfur for å få hjelp.

utrygg sItuAsjonJeg spør søster Pierra om endringene hun har opplevd de siste ti årene. I tillegg til å nevne økningen i pasienter som oppsøker klinikken, som hun mener er et resultat av klinikkens utvidete tjenester og gode omdømme, beskriver hun øyeblikket i 2003 da hun var i Radom, på grensen til Sør-Sudan. Frem til da hadde søstrene en mobil klinikk, og søster Pierra hadde reist over hele Sør-Darfur og besøkt rundt 150 landsbyer på egenhånd. Hendelsen i Radom endret dette. Søster Pierra hørte et skudd og ble fortalt at konflikten hadde startet. Dessverre måtte hun gi opp den mobile klinikken i 2004 på grunn av den usikre situasjonen, og hun har ikke reist tilbake til disse landsbyene i Sør-Darfur siden den gang.

AttrAktIV klInIkkNår jeg spør henne om fremtiden, forteller hun at hun vil fortsette arbeidet med å hjelpe mennesker så lenge hun kan. Hun håper at hun en dag kan reise tilbake til landsbygda for å bistå menneskene som bor der. – De trenger virkelig hjelp, sier hun.

Sudanaid har støttet klinikken og bistått med ansatte, medisiner, utstyr og logistikk siden 2007. Siden Sudanaid ble involvert, har klinik-ken utvidet sitt tilbud av tjenester. Opprinne-lig tilbød ikke klinikken et fullstendig primært helsetjenestetilbud, men med støtte fra Sudanaid ble dette mulig. Sudanaid og nettver-ket ACT/Caritas bidro til utvidelse og rehabilite-ring av klinikken og kunnskapsbygging hos de ansatte. Alt dette har bidratt til å gjøre klinik-ken attraktiv for pasienter, og den er så populær at noen pasienter har spurt om de kan komme igjen på et senere tidspunkt.

Bygger lokAl kunnskApSøster Pierra, som administrerer klinikken, er takknemlig for hjelpen. Hun forteller at hun prioriterer kvaliteten på klinikkens tjenester, men at det er nødvendig med økonomisk støtte for å kunne tilby god service.

Selv om mitt fokus i denne artikkelen er søster Pierra som person og klinikken hennes, minner hun meg på den viktige rollen til alle de andre som jobber på klinikken. Uten dem vil ingenting fungere. – De ansatte er kompetente og energis-ke, forteller hun. – Det ser vi av kvaliteten på arbeidet vi utfører. Men vi må huske å fortsette med å utvikle lokal kapasitet og kunnskap hvis arbeidet vårt skal være bærekraftig.

Flere ganger i løpet av samtalen vår, som skjer på engelsk, italiensk, fransk og arabisk – med assistanse av Dr. Babiker, understreker hun at jeg må takke alle som har støttet klinik-ken. Hun kunne ønske hun kunne takke dem personlig. Jeg tenker imidlertid at jeg burde takke denne fantastiske kvinnen, som jobber så hardt sammen med teamet sitt for å hjelpe mennesker langt unna sitt hjemland.

Søster Pierra har behandlet syke i Sudan i 25 år.

BefolknIng: 42 millionerhoVedstAd: Khartoum språk: Arabisk (60 %), en rekke afrikanske språk, engelsk er utbredt i sørforVentet leVeAlder: 49 årfAttIgdom: 40 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensenutdAnnIng: 40 % av befolkningen over 15 år er analfabeter (30 % menn, 50 % kvinner).relIgIon: Islam (70%), kristendom og animistiske religioner styre: Sudan har siden fredsavtalen i 2005 hatt en samlingsregjering i Khartoum ved Government of Sudan (GoS) og en semi-autonom regjering i sør ved Government of South Sudan (GoSS). Landet skal ha folkeavstemming i 2011 om Sør-Sudan skal bli et selvstendig land eller om det fortsatt skal være en del av et samlet Sudan.

sudan


Din julegave kan forandre verden. En helsejekk er

en fast del av tilbudet for mødre med barn i flykt-

ningleirene i Darfur. For 120 kroner får mødre

råd om barnets helse og kan være trygge

på om barna er friske.

en helse-sjekk tIl

jul?

120,-

I fokus UNIKT MØTE OM GRUVEINDUSTRIEN

urettferdig gruvevirksomhet: I tAnzAnIA er det, med Kirkens Nødhjelps støtte, påvist alvorlig miljøforurensning ved Barricks gruve i Nord-Mara etter et utslipp våren 2009. De berørte har gått sammen om et søksmål mot selskapet. Ved AngloGold Ashantis gruve i Geita ble over 80 familier tvangsflyttet uten varsel eller kompensasjon sommeren 2007. De fleste av dem bor fortsatt i telt rundt en forlatt rettsbygning midt i Geita by. I guAtemAlA har den katolske miljøorganisasjonen COPAE funnet høye verdier av tungmetaller i vannet rundt Marlin-gruven til Goldcorp i San Marcos, og folk klager over hudproblemer. Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen krever at Guatemala stanser driften ved gruven inntil man er trygg på at driften er sikker. Goldcorp ønsker å utvide gruven, noe som skaper ny konflikt ettersom lokalbefolkningen ikke ønsker noen gruve. I Guatemala er det gjennomført mange lokale folkeavstemninger. Ved samtlige har det vært en overveldende majoritet mot gruvedrift. Den internasjonale arbeidsorganisa-sjonen (ILO) mener Guatemala krenker urfolks rettigheter, ILO-konvensjon 169, ved ikke å ta hensyn til disse avstemningene. Alle selskApene BetAler sVært lAVe skAtter. I Tanzania legger selskapene igjen under 10 prosent av gullets verdi i landet. I Guatemala er nivået enda lavere – like under 6 prosent i 2008. stAtens pensjonsfond utlAnd solgte seg ut av Barrick i 2009, men kan ha tjent over 330 millioner kroner på investeringen. Statens pensjonsfond utland eide ved årsskiftet aksjer for 472,4 millioner kroner i Goldcorp og 479 millioner i AngloGold Ashanti.


foto: Allan Lissner

Biskoper for rettferdighetKonsekvensene av gruvedrift er like brutale i Afrika og Latin-Amerika. Begge steder taler religiøse ledere folkets sak. I september møttes biskoper fra Tanzania og Guatemala for første gang, og gruveindustri var temaet.

tekst: Kjetil G. Abildsnes

Formålet med møtet var både å lære av hverandre og å diskutere kirkens og religi-øse lederes rolle og videre samarbeid. Det ble et unikt møte om konsekvensene av

gullgruvedrift og kirkens rolle med kirkeledere fra Tanzania og Guatemala og lokale organisasjo-ner. På hver sin kant har de kjempet den samme kampen: mot miljøforurensning og ødeleggel-ser, for høyere skatt, mot tvangsflytting og for rettferdig kompensasjon for de som må flytte.

tAler folkets sAkI begge land har kirkeledere talt folkets sak når det har vært vanskelig og farlig for folk selv å gjøre det. I Guatemala har den katolske kirken og biskop Álvaro Ramazzini fra San Marcos sammen med kirkens egen miljøorganisasjon COPAE dokumentert forurensning og kjempet for folks rettigheter. I Tanzania etablerte Kirkens Nødhjelps partnere, det katolske, lutheranske og muslimske rådet, en komité for økonomisk rettferdighet og beskyttelse av skaperverket.

tIl sAmfunnets BesteErkebiskop Paul Ruzoka fra Tanzania, leder av den interreligiøse komiteen, var en av deltaker-ne på møtet.

– Vi i komiteen forsøker å engasjere sivilsam-funnet i Tanzania. Befolkningen som bor ved gruvene, håper og stoler på at vi som religiøse ledere vil snakke på deres vegne, sier Ruzoka.

I Tanzania har biskopene og sheikene organi-sert møter med politikere og bestilt rapporter og filmer for å opplyse om situasjonen. Ikke alle er enige i at dette er en rolle religiøse ledere bør spille. Ruzoka avviser at kirken blander seg opp i politikk.

– Vår rolle er å sørge for at våre ledere tar hensyn til samfunnets felles beste. Når politike-re svikter samfunnet, må religiøse ledere spille en slik profetisk rolle, sier han. Vi lever ikke adskilt fra samfunnet. Vi drikker det samme vannet. Våre liv er òg berørt, sier Ruzoka.

fortsAtt sAmArBeIdSamtidig føler han et ansvar for å informere trosbrødre i rike land.

– Dagens investorer kommer hovedsakelig fra vestlige land, der også kristendommen kom fra – gud, kjærlighet og menneskehet. Men investorene har ingen kjærlighet overfor folkene de jobber med. De må slutte å true folket og samfunnet og oppføre seg rettferdig, sier Ruzoka.

Ruzoka mener myndigheter og selskaper bør lytte om de er opptatt av samfunnets felles beste. I motsatt fall risikerer de økt konflikt og et land som blir umulig å styre. Han lover fortsatt samarbeid mellom religiøse ledere i Guatemala, Tanzania og resten av verden, og har allerede invitert Biskop Ramazzini til Afrika. Dette er et globalt problem der religiøse ledere bør snakke med én stemme.

– Ødelegges miljøet i Guatemala, vil det føles i Afrika òg, sier han.

Kirkens Nødhjelps arbeid for rettferdig gruveindustri:Forventer at Statens pensjonsfond utland bidrar til å forbedre situasjonen ved gruver som i San Marcos og i Geita eller selger seg ut av selskapet. Mener at Norge har et ansvar for folk som rammes av norske investeringer, selv etter at man selger seg ut. Vi krever rettshjelp fra Norge for de rammede, slik at de kan søke erstatning fra selskapene gjennom domstolene. Støtter arbeidet i den interreligiøse komiteen i Tanzania og kirkeledere regionalt i Afrika. I 2010 ble det for første gang arrangertet møte for sivilsamfunn i Cape Town under den årlige gruvemessen i byen. Der møtte våre representanter rundt 40 statsråder fra hele Afrika med ansvar for gruvedrift. Finansierer studier avmiljøkonsekvensene avgruvedriften og kapasitets- bygging for lokale partnere, og gir støtte til å forfølge rettighetsbrudd juridisk. Bidrar med nødhjelp til de interne flyktingene i Geita. Samarbeider med kanadiske kirkeorganisa-sjoner. En stor andel av verdens gruveselskaper kommer fra Canada.

FRA VENSTRE: borgermesteren i Antigua, erkebiskop Paul Ruzoka, biskopen i Antigua José Ramiro Pellecer Samayoa, vise-ordføreren i Antigua, biskop Stephen Munga fra den lutherske kirken i Tanzania, Jarle Eskeland (sønn av vår stedlige representant), Programme Officer Moreblessings Chidaushe fra Kirkens Nødhjelps kontor i Sør-Afrika, webmaster i Antigua og turistsjef i Antigua. BAK FRA VENSTRE Kjetil G. Abildsnes og områderepresentant Sveinung Eskeland.


foto: Allan Lissner

tett på KJELL NORDSTOKKE

Han nølte ikke lenge da han ble spurt om å ta over som ny styre-leder i Kirkens Nødhjelp. – En ære å få ta del i den felles kampen mot fattigdom og urettferdighet, sier professor Kjell Nordstokke.

tekst: Arne Grieg Riisnæs foto: Henriette Bjerke

Med meterbred erfaring i såvel styrer som stell hadde Kjell Nordstokke (64) i utgangspunktet ingen planer om å ta på seg flere verv, men tvert imot

bestemt seg for å trappe ned på den slags. Da han tidligere i år ble spurt om å ta over roret etter avtroppende styreleder Inger Johanne Wremer, klarte han likevel ikke å si nei.

– Jeg er glad og stolt over å ha blitt valgt inn i denne rollen. Kirkens Nødhjelp er et knute-punkt mellom aktører i vårt kirkelige landskap, og tilsvarende i land preget av fattigdom og urettferdighet. Et internasjonalt nettverk binder partnerorganisasjoner sammen med en felles visjon om en mer rettferdig verden – og gir unike muligheter og evner til å påvirke myndigheter og beslutningstakere, sier profes-soren ved Diakonhjemmet Høgskole. Og trekker frem det siste som noe av det som engasjerer ham aller mest med Kirkens Nødhjelps arbeid.

– En særlig utfordring i vår tid er å se hvordan påvirkningsarbeid kan ha slagkraft – ikke bare i form av tomme ord og fraser, men på bakgrunn av erfaring og faktisk handling.

sentrAlt BIndeleddKirkens Nødhjelp er langt fra et nytt landskap for mannen som trådte sine barnesko på Karmøy, ble misjonær i Brasil og etter hvert en markant figur innen diakoni og internasjonalt samarbeid, emner han har undervist i i en rekke land og skrevet flere bøker om. Foruten en periode som styremedlem på nittitallet har den nye lederen blant annet hatt tette relasjoner til organisasjo-nen gjennom vannprosjekter i Etiopia, mangeå-rig arbeid i Brasil og Det Lutherske Verdensfor-

bund i Genève. – Kirkens Nødhjelp er en av Norges viktigste

aktører innen internasjonalt samarbeid, og det sentrale bindeleddet mellom norsk kirkeliv og bistandsmiljøet.

mAngfold AV kompetAnse– Det er en ære å få ta del i dette arbeidet, sier Nordstokke og understreker samtidig at hans nye rolle blir alt annet enn et sololøp.

– Jeg håper og tror at jeg med min bakgrunn og erfaring kan levere et viktig bidrag. Etter å ha ledet mitt første møte er jeg imidlertid ikke i tvil om at det er et stort mangfold av kompe-tanse i styret. Resultatene av det kommende arbeidet vil på ingen måte bare avhenge av meg.

menneskeVerdet– Kynisme, svarer Nordstokke kontant på spørs-målet om hva som opprører ham.

– Et godt eksempel er politiske ledere som bedyrer hjelp og støtte til ulike formål, men som så snart TV-kameraene er slått av, ikke føler seg forpliktet til å følge opp noen av sine fagre løfter, sier den nye styrelederen og mener det ligger klare utfordringer i det å fortsette å utvikle en bistandsprofesjonalitet som ikke er ovenfra og ned, men som er lydhør for de rettighetsbærere man ønsker å hjelpe.

– Å se at mennesker som i utgangspunktet er avskrevne, reiser seg som skapende og kreati-ve. Mennesker som demonstrerer menneske-verdet, og en evne til å selv håndtere de store utfordringene i livet. Det er av tingene som gjør meg aller mest glad.

Mann for sitt styre

Alder: 64kommer frA: Karmøyyrke: Professor i diakoni ved Diakonhjemmet Høgskole, professor II ved Misjonshøyskolen i StavangerBAkgrunn: Har undervist i en rekke land, særlig om temaer knyttet til diakoni og kirkelig internasjonalt samarbeid, blant annet i Brasil, Sør-Afrika og Taiwan. Har vært rektor ved Diakon-hjemmets Høgskolesenter, forstander for Stiftelsen Det norske Diakonhjem og direktør for avdelingen for misjon og utviklingsarbeid i Det Lutherske Verdens-forbund. Fra 2003 til 2006 var han med i det regje-ringsoppnevnte stat/kirke-utvalget. Har gitt ut flere bøker og skrevet en rekke artikler om temaer knyttet til diakoni og internasjonalt samarbeidAktuell: Ny styreleder i Kirkens Nødhjelp

kjell nordstokke


tett på: 1. hvilke nettsider sjekker du jevnlig?Alle slags nyhetsmedier

2. hva leste du sist?«Utrenskningen» av Sofi Oksanen

3. en film som har gjort inntrykk?Jesus fra Montreal

4. hva gjør du for å slappe av?Jeg slapper av med barnebarna, samt med klassisk musikk

5. hvilken sak engasjerer deg mest?Troverdige politiske grep knyttet til miljøutfordringene


kirkens nødhjelps styre og representantskap KIrKENS NøDHJElP har norske kirkesamfunn og organisasjoner som sine oppdragsgivere.

KJEll NOrDSTOKKE er nyvalgt leder av organisasjones styre, valgt av Kirkens Nødhjelps representantskap, det høyeste organ i Kirkens Nødhjelp.

rEPrESENTANTSKAPET møtes en gang i året for blant annet å godkjenne årsregnskap og å velge styre for organisasjonen.

STyrET bESTår AV: Kjell Nordstokke (styreleder), brita bye, billy Taranger, Martin Kulild, Paul Dahlø, Frank Grimstad, Kjersti lindøe, bente Heibø Modalsli, Kjersti Thoen, Markus Nilsen (Changemakers valgte leder), Siv Engebråten bonde (ansatt) og liv Snesrud (ansatt)

rEPrESENTANTSKAPET bESTår AV: Fra bispedømmerådene: Inger Anne Naterstad (Oslo), Nils Tore Andersen (borg), bjørn Ingvald Eidsvåg (Hamar), Sigrun Volden (Tunsberg), Jan Olav Olsen (Agder), Arve Dalby (Stavanger), Ivar August bye (bjørgvin), Erling Sølvik (Møre), britt Arnhild Wigum lindland (Nidaros), Torkel Irgens (Sør-Hålogaland) og Oddhild Klevberg (Nord-Hålogaland)

Fra Den norske kirkes kirkemøte: Henny Koppen, Sissel Hodne Steen, Stig lægdene, berit Hagen Agøy, Per Oskar Kjølaasrepresenterer Samisk Kirkeråd: John Erland boineUngdomsrepresentant: Gunnhild Nordgaard Hermstad

Den Indre Sjømannsmisjon: roald øvrebø Norges Samemisjon: bøye Vigdal Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag: Karl Johan bjørgeNorges KFUK-KFUM: Anja Elise Husebø Den Evangelisk lutherske Frikirke: Dagfinn Stærk De Frie Evangeliske Forsamlinger: Kjell Ohldieck Det Norske baptistsamfunn: Jan Sæthre Det Norske Misjonsforbund: Viggo Koch Frelsesarméen: bernt Olaf ørsnes Metodistkirken i Norge: Tove Odland Pinsebevegelsen i Norge: Trond Filberg og Hanne Mirjam Andersen

Observatører: rolf Ekenes (NOrME), Olav rønhovde (Global Aid Network) og ørnulf Steen (Norges Kristne råd)

norge rundt

Barnehager samlet flasker for pakistan Tidligere i høst samlet Steinerud og Borgenveien barnehage i Oslo inn flasker til Kirkens Nødhjelps arbeid blant de flomrammede i Pakistan. Flaskene ble overlevert til regionskonsulent Liv Arnhild Romsaas under høsttakkegudstjenesten på Diakonhjemmet Høgskole 22. september. Flaskeinnsamlingen resulterte i 1283,50 kroner. Kirkens Nødhjelp takker for pengegaven.Foto: Lina Nordlie

operasjon dagsverk gjennom-ført over hele landet 28. oktober gikk Operasjon Dagsverk av stabelen, og 120 000 elever i cirka 700 ungdomsskoler og videregå-ende skoler over hele landet samlet inn penger til Kirkens Nødhjelps prosjekter til fattig storbyungdom i Brasil. Før OD-dagen ble ODs informasjonskampanje, Internasjonal uke, avholdt på skolene. Målet med Internasjonal uke var at elevene skulle få nok kunnskap om årets tematikk og prosjekter til bevisst å kunne velge om de ønsket å jobbe i solidaritet med brasiliansk storbyungdom på OD-dagen eller ikke.

Under Internasjonal uke var ansatte og frivillige i Kirkens Nødhjelp på informasjonsturné og holdt til sammen over 250 foredrag for skoleelevene. Kirkens Nødhjelp takker alle som har deltatt for stort engasjement.

medisinerstudentene støtter sykepleiere i malawiMedisinerstudentenes årlige aksjon Medhum gikk i år til Kirkens Nødhjelps arbeid med sykepleierutdanning i Malawi.

Pengene fra aksjonen bidrar til å bøte på den dramatiske mangelen på sykepleiere i landet.- Mange ressurssterke ungdommer i Malawi ønsker å bli sykepleiere, men mangler skoler og materiell. Det vil vi hjelpe dem med, sier leder for innsamlingsaksjonen Malin Holm, som sitter med sterke inntrykk etter besøk i Malawi:- Vi besøkte sykehus der én sykepleier hadde ansvar for 40 pasienter. På andre sykehus kunne de ikke ha fullt belegg fordi de manglet helepersonell, forteller Holm.

deTTe har FOLK TrO På!Nå har medisinerstudentene arrangert konserter, foredrag, bamsesykehus og appeller, legeslipp og ikke minst sendt mange ivrige bøssebærere ut i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo. - Det var veldig gode dager. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvor engasjert folk var på lørdag i Oslo da vår høye beskytter Jan Egeland oppfordret folk til å gi så det svir, forteller Holm. Hun har selv gått mye med bøsse og har fått mye positiv respons på at innsamlingen går til sykepleierutdanning i Malawi.

deTTe er hVa BisTaNd haNdLer OM!- Vi er glade for at medisinerstudentene forstår at det å styrke helseutdanningen vil være det beste grepet for å bedre helsesituasjonen for fattige i Malawi. De viser at de har forstått hva bistand handler om, sier generalsekretær i

Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt, som syns det er viktig å understreke at denne sykepleierutdanningen bidrar til at helsepersonell blir i landet og demmer opp for

hjernetyveri fra nord. Kirkens Nødhjelp takker medisinerstudentene for innsatsen.Foto: Magnus Nakkim

Skolekomiteer i Møre og Romsdal er

klare til innsats for Operasjon Dagsverk. Foto: Bente Hjertenæs/

Kirkens Nødhjelp


salg av blåbærmuffins til inntekt for pakistan Alexander, Elise, Sofie, Emma og Kai i Kroken i Tromsø bakte blåbærmuffins av selvplukkede bær som de solgte til naboer. Muffinssalget innbrakte 255 kroner. Pengene ga barna til Kirkens Nødhjelps arbeid for de flomrammede i Pakistan. Kirkens Nødhjelp takker barna for pengegaven og for engasjementet. Foto: Sissel Hansen

stort engasjement på klimaseminar i moss En lørdag i oktober gikk det første av høstens ti lokale klimaseminarer av stabelen i Moss. 30 engasjerte deltagere utfordret sine folkevalgte politikere på klima- og utviklingsspørsmål.

Seminaret åpnet med en samtale med Stephen Mwake-si fra Kenya, som fortalte om hvordan mennesker i Kenya opplever klimaendringer i dag. Biskop Helga Byfuglien innledet om kirkens klimaengasjement. – Klimaspørsmå-let er så viktig at vi som kirke må engasjere oss, var hennes budskap.

Seminaret i Moss var det første i rekken av ti lokale klimaseminarer i regi av Kirkens Nødhjelp denne høsten. Et viktig tema på seminarene har vært hvordan vi kan påvirke lokalt for å skape endringer globalt. Mer enn 300 mennes-ker deltatt på seminarene i Moss, Trondheim, Oslo, Runde, Toten, Arendal, Stavanger, Sortland, Bergen og Nøtterøy, og over 30 stortingspolitikere har blitt utfordret til å ta nye grep i sitt klima- og utviklingsarbeid.Foto: Ida Thomassen/Kirkens Nødhjelp

Jeremia 29,11 «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Nådige GudKom og vær med oss på veien Så vi kan håpe på og være med å skape din gode framtid

Teksten handler om å leve i forventning, tillit og tro på framtiden. Fordi Gud kommer til oss. I adventstiden kommer Gud til oss som et lite barn. Vi vet at han som en gang kom, kommer oss i møte.

Vi vet at håpet gir livsmot og håp gir kraft til å forandre.

I håpet og tilliten til Han som kommer, ligger hemmeligheten til å se menneskeverdet i det vi er, og ikke i det vi gjør.

Den franske filosofen Descartes formulerte tanken om at «Jeg tenker, altså er jeg». Adventstidens omsetningsstatistikker peker vel i retning av at identiteten ligger i «Jeg shopper, altså er jeg». Adventstidens budskap burde få oss til å erkjenne: «Jeg er elsket, altså er jeg». Ved erkjennelsen av dette kan engasjement utløses. Engasjement til å gjøre verden til et litt bedre sted. Advent er ikke tid for å skape dårlig samvittighet, men å rydde plassen for tanken på å være elsket og å slippe taket i selvopptattheten.

Under avslutningen for biskop Rosemarie Køhn i Hamar Kulturhus banet biskopen seg vei opp på scenen og hadde en setning til slutt som hilsen: «Dere i Hamar, dere tror nok!».Det var frigjørende.

Vi lever i forventning til Han som setter oss fri og som gir oss mot og kraft til å forandre.Tro setter mennesker i bevegelse. Tro er en drivkraft for engasjement for livet – ikke en distanse til livet.

Holger Lissner uttrykker det slik i en salme:Men der hvor han kommer får mennesker modOg slutter seg gjerne til kædenOg de som må humpe på ømmeste fodBlir båret av rytmen og glædenOg dansen går ind i Guds rige

å leve i advent er å leve i håpet om den gode fremtid og å skape den gode fremtid.

å leVe I forVentnIng og hA tro på forAndrIng

AndaktFrank Grimstad,

administrerende direktør i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

og styremedlem i Kirkens Nødhjelp

» kIrkens nødhjelp tAkker for 25775 kroner som ble gitt i anledning Sigrid og Sigve Tjelles store dag i oktober. Gaven er øremerket gjenoppbyggingsarbeidet etter jordskjelvet i Haiti.


Fortsatt en lang vei å gå

For nøyaktig ti år siden sto jubelen i taket hos fredsorganisasjoner og kvinnebevegelser verden over. I en årrekke hadde de kjempet for å

synliggjøre at vold mot kvinner i krig er et spørsmål om internasjonal sikkerhet, og at kvinner hører naturlig med rundt forhand-lingsbordet i fredsprosesser. Endelig hadde de fått gjennombrudd for sin iherdige kamp: Kvinner, fred og sikkerhet var nå på den internasjonale agenda og hadde fått sin egen resolusjon: FNs resolusjon 1325. Forventningene var høye. Ti år senere er jubelen stilnet.

guttekluBB Ved forhAndlIngsBordet Tradisjonelt er det menn som samles rundt forhandlingsbordet når fred skal skapes. Det er mannens perspektiv som ligger til grunn, mannens hensyn som ivaretas, og mannens metoder som brukes for å oppnå fred. Kvinnene blir i liten grad tatt med på råd. Dermed mister man kvinnenes perspektiv på hva som skal til for å skape varig fred. 50 prosent av befolkningen blir ikke hørt.

FNs resolusjon 1325 skulle gjøre noe med dette problemet. Et viktig mål for resolusjonen var å øke kvinneandelen

rundt forhandlingsbordet. Kvinner skulle med på alle nivåer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I dag ser vi imidlertid at kun 2,1 prosent av alle fredsavtaler er signert av kvinner. Heller ikke i FN er tallene spesielt oppløftende. Bare seks prosent av toppstil-lingene er besatt av kvinner.

mIslykkes I å Beskytte Et annet sentralt anliggende i resolusjonen er at alle parter i en væpnet konflikt har ansvar for å iverksette særlige tiltak for å beskytte kvinner mot vold og seksualiser-te overgrep. I dagens konflikter rammes sivilbefolkningen stadig hardere, og de blir i mange tilfeller utsatt for systema-tiske overgrep. Kvinner og barn er ofte de mest sårbare. Senest i august i år måtte FNs sikkerhetsråd innkalle til krisemøte etter avsløringen av at 500 kvinner hadde blitt massevoldtatt i løpet av bare noen få dager i et gruveområde i Øst-Kongo. FNs fredsbevarende styrke oppholdt seg bare få kilometer unna. FN innrømmet til slutt at de hadde mislyktes i sitt oppdrag med å sørge for sikkerheten til sivilbefolkningen.

mAngel på sAnksjonerKort tid etter at resolusjon 1325 trådte i

kraft, kom FNs generalsekretær med en klar anbefaling til stater om å utvikle egne nasjonale handlingsplaner for å følge opp målene i resolusjonen. Så langt er det kun 24 av FNs 192 medlemsland som har laget slike handlingsplaner. Dette betyr at 90 prosent av landene mangler en plan for hvordan resolusjonen skal settes ut i livet. Da er det kanskje ikke rart at resultatene lar vente på seg. Det er hver enkelt stat som har ansvar for å følge opp resolusjon 1325 i sitt eget land. Men manglende oppfølging får ingen konsekvenser. Land som ikke utvikler nasjonale handlingsplaner, risike-rer ingen sanksjoner. Heller ikke land som bryter med prinsippene i resolusjonen, for eksempel ved å utestenge kvinner fra forhandlingsbordet, trenger å bekymre seg for straffetiltak. Uten bedre sanksjonsme-kanismer blir det umulig for FN å håndheve oppfølgingen av resolusjon 1325.

Bedre orgAnIserIng og rAmmeVerkSamtidig må vi ikke glemme at det også har vært lyspunkter i de ti årene som har gått, særlig når det gjelder koordinering og internasjonale rammeverk. Tidligere lå ansvaret for å følge opp kvinner, fred og sikkerhet hos en rekke ulike enheter innen-

«Uten penger og ansvar vil handlingsplanen aldri bli mer verdt enn papiret den er skrevet på


kronIkk TI ÅR FOR FNS RESOLUSJON 1325

I år er det ti år siden kvinner, fred og sikkerhet ble satt på agendaen gjennom FNs resolusjon 1325. Men det hjelper lite med velmente resolusjoner når verdens stater ikke følger opp med handling.tekst: Wenche Fone, leder i Utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelpfoto: Bente Bjercke, Gøril Trondsen Booth, Hege Opseth, Heidi B. Bye og Janet Cousens (Kirkens Nødhjelp/ACT)

for FN-systemet. Dette førte til ansvarsfra-skrivelse og mangel på handling. Gleden var derfor stor da FN i sommer oppret-tet UN Women, som samler kvinneenhete-ne under én felles paraply. Dette tror vi vil bedre kvinners rettigheter verden over.

I tillegg har det internasjonale ramme-verket blitt styrket de senere årene. Nye resolusjoner slår fast at seksualisert vold som brukes som et våpen i krig, er en trussel for internasjonal fred og sikkerhet. Likevel ser vi, som i Kongo, at det inter-nasjonale samfunn ikke makter å straffe overgriperne som voldtar.

sVAk hAndlIngsplAnNorske myndigheter er en viktig pådriver i arbeidet for å fremme kvinners rettighe-ter og beskyttelse verden over, og regje-ringen har gjort flere grep for å følge opp resolusjon 1325. I mars 2006 la Norge, som ett av de første landene i verden, frem en handlingsplan.

Den norske handlingsplanen har imidler-tid en rekke svakheter. Den mangler tydelige mål, klar ansvarsfordeling, fremdriftsplaner og ikke minst et budsjett. Kirkens Nødhjelp har, sammen med andre organisasjoner, bedt om en revisjon av

planen. Regjeringen har ikke etterkommet dette ønsket, men de har lovet å legge frem en strategi i forbindelse med tiårsmarke-ringen av resolusjon 1325. Det er Kirkens Nødhjelp glad for, og vi forventer at den nye strategien både er målbar og sier noe om hva som er viktigst å prioritere. Vi håper selvsagt også at det følger med midler og en tydeligere ansvarsfordeling. Uten penger og ansvar vil handlingsplanen aldri bli mer verdt enn papiret den er skrevet på.

1325 I prAksIsEn internasjonal resolusjon har betyd-ning for dagliglivet til mennesker over hele verden kun dersom den blir anvendt i praksis. Også Kirkens Nødhjelp har ansvar for å synliggjøre resolusjon 1325 i folks liv. Å styrke kvinners deltakelse både på lokalt og nasjonalt plan er sentralt for vårt arbeid. For eksempel har vi organisert et møtepunkt der kvinner fra Burma og Sudan fikk utveksle erfaringer med hvordan kvinner kan delta i fredsforhandlinger. I Midtøsten samarbeider vi med kvinneorga-nisasjoner og kirkesamfunn om kvinners rett til deltagelse og beskyttelse i konflikt-områder. Vi arbeider også for at lokale myndigheter skal ansvarliggjøres og utvikle

handlingsplaner for resolusjon 1325. De fem neste årene vil Kirkens Nødhjelp

fortsette å synliggjøre sammenhengen mellom internasjonale resolusjoner og betydningen de får på nasjonalt nivå. FN-resolusjoner og konvensjoner er vikti-ge globale rammeverk fordi de bidrar til å lage internasjonale kjøreregler som stater er forpliktet til å følge opp nasjonalt.

forsterket InnsAts Kirkens Nødhjelp har store forhåpninger til at Norge vil være en aktiv pådriver i det videre arbeidet for kvinner, fred og sikkerhet. Norges nye strategi er en viktig milepæl, og det er avgjørende at vi intensiverer innsatsen for å ansvarliggjøre FNs medlemsland slik at de følger opp resolusjonen.

Med resolusjon 1325 tok verden det første, viktige skrittet på veien mot et samfunn der kvinner får delta i freds-forhandlinger og får den beskyttelse de har krav på. Nå må ordene omsettes til handling. Det er på tide at resolusjonen virkelig skaper forandring i kvinners liv.

«I dag ser vi at kun 2,1 prosent av alle fredsavtaler er signert av kvinner

Fortsatt en lang vei å gå


kronIkk TI ÅR FOR FNS RESOLUSJON 1325





returadresse: Kirkens Nødhjelp-magasinet

Postboks 7100 St. Olavs plass, N-0130 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

b-postabonnement

Telefonnummer: 22 09 27 00, E-post: [email protected], Internett: www.kirkensnødhjelp.no

Vårt ArBeIdLangsiktig utvikling (64,9 %)

Nødhjelp (24,3 %)

Beslutningspåvirkning (10,8 %)

Ved å kjøpe en geit, gris,kylling eller en annen

symbolsk gave fra Kirkens Nødhjelps

nettbutikk kan du bidra til å skape håp, muligheter og

utvikling i livene til andre mennesker.

Du kan gi noe meningsfullt til den som har alt – og gaven din kommer

de som trenger det mest til gode.

KjøP åreTs juLeGaVer

www.kirkensnødhjelp.no

har du spørsmål om symbolske gaver?

send e-post til

[email protected] eller

ring oss på

22 09 27 00

Documents

Kirkens Nødhjelp magasinet nr 5 2010