Kollektivene, historie, ideologi, hverdag og virkninger

Kollektivene, historie, ideologi, hverdag og

virkninger

Øyvind Hansen, Solliakollektivet


Rusbehandling i kollektiverHvorfor?

• I årene 1965 – 1970 var utbredelsen av illegale rusmidler i spesielle ungdomsgrupper økende, nærmest eksplosiv.

• Og mange unge rusmisbrukere fikk hjelpebehov• Eneste behandlingstilbud var psykiatrisk

institusjon/klinikk• Det oppstod behov for alternative

behandlingsformer



• 1970 - Alternativer dukker opp• Behandlerne ved SKN beskrev situasjonen som

følger: • ”Vi opplever her ved klinikken at det er et

nærmest desperat behandlingsbehov blant unge narkomane. Dette behovet kan vi bare dekke delvis tilstrekkelig her ved klinikken. En av hovedvanskelighetene er at pasientene ved utskrivning ofte vender tilbake til sitt tidligere miljø med tilbakefall som følge.”

• SSBU ser begrensningene i tilbudet til unge rusmisbrukere og starter kollektiv på Frognøya



• I psykiatrisk klinikk ble rusavhengighet forklart som sykdom eller avvik

• Var pasientrollen passiviserende• Ble innholdet opplevd som lite meningsfullt• og lite ansvarliggjørende• Ble behovet for trygge, stabile relasjoner over tid dårlig

ivaretatt• Ble hovedfokus lagt på psykisk helse og medisinering• La en mindre vekt på sosialpedagogiske virkemidler • Oppstod problemer med rusbruk på institusjonen• Ble behandlingsresultatene ofte svake


Rusbehandling i kollektiver

• Uavhengig av hverandre søker Sollia v/SKN og Frognøya v/ SSBU, høsten 1969 om statlig økonomisk støtte til oppstart av hver sine kollektiv.

• ”Kritikken mot institusjonene gjorde det nødvendig å søke etter alternativer som skapte livsbetingelser for å motvirke problemskapende forhold” (Waal / Andresen 1978 Behandlingskollektiv alternativ til institusjon S. 7)


Rusbehandling i kollektiver• Andresen / Waal skriver i 1978 at• ”institusjonene er et resultat av at man i forrige

århundre betraktet menneskelige avviksformer og lidelser som sykdom, vi kan si at behandlerne tidlig trodde at pasienten var et individ med hjernesykdom eller medfødt defekt”.

• ”institusjonene har en egen dynamikk og krever at pasientene tilpasser seg en kunstig tilværelse”

• ”Vi er derfor opptatt av institusjonenes antiterapeutiske virkninger”. Behandlingskollektiv? S. 7.


Menneskesyn• Likeverdige medlemmer av fellesskapet• På Sollia er alle like verdifulle uavhengig av

historie, hudfarge, religion, seksuell legning eller funksjonsevne.

• Vi skal vise respekt for hverandre.• Ingen er håpløse, alle har iboende ressurser

og mulighet til å endre sin livssituasjon.• (I dag: Tilfriskning)

Øyvind og Reidun Hansen 2010

De første kollektivenes ideologiske forankring• Et nytt innhold i livet som gir lyst til å leve et liv uten

rus. Kompetanse, styrke og mot til å klare det. • En forståelse av individets grunnleggende behov for

sosial trygghet og tilhørighet i et fellesskap med andre mennesker.

• I et tett og forpliktende rusfritt bo- og arbeidsfellesskap legge forholdene til rette for personlig endring og utvikling .

• En demokratisk modell der alle inkluderes, deltar i prosessen, og medvirker på likeverdig grunnlag.


De første kollektivenes ideologiske forankring

• Frivillig deltagelse. • Ungdommenes egen vilje og kampkraft er sentral i

endringsprosessen. • Årsakene til misbruket er sammensatte• Samfunnsmessige forhold, rustilgang, aksept, lovverk• Sårbarhet som skyldes problematisk oppvekstmiljø,

rotløshet, omsorgssvikt, tapsopplevelser, utstøting, mangel på tilhørighet med mer.

• Sårbarhet som skyldes personlige forhold. (tilpasningsvanskeligheter som følge av psykiske plager, personlighet, arv, osv)


Innhold og organisering i kollektivene

• Liten gruppe der alle er synlige • Medlemmene (ansatte og elever) bor og samhandler

på stedet• Medbestemmelse. Allmøte tar demokratiske

beslutninger i saker som gjelder dagliglivet• Meningsfullt og nødvendig produktivt arbeid• Fritid med mye samvær og felles aktiviteter• Sosiale spilleregler og krav om absolutt rusavhold på

stedet• Klare rammer og grenser for dagliglivet


UKEPLAN SOLLIAKOLLEKTIVET Fjøsgruppa

klokka mandag 1 mandag 2 tirsdag onsdag torsdag fredag

600 Arbeid Arbeid Arbeid Arbeid Arbeid Arbeid

730 Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost

800 Morgenmøte Psykolog - Morgenmøte Morgenmøte Morgenmøte Morgenmøte

830 Arbeid samtaler Arbeid Arbeid Elevmøte Lege

1045 Skole Allmøte

1130 Individualsamtaler/ Individualsamtaler/ Ev - naturmedisin

naturmedisin naturmedisin

1300 Middag Middag Middag Middag Middag Middag

1345 Fritid Fritid Fritid Fritid Allmøte forts. Fritid

1530 Arbeid Arbeid Arbeid Arbeid Fritid Arbeid

1800 Kveldsmat kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat

1830 Skole Skole Fritid Gruppemøte/ Fritid Fritid

1900 Evaluering eller

2030 jente / guttegruppe

2100


UKEPLAN SOLLIAKOLLEKTIVET Utegruppa

klokka Naturmedisin/ Fritid mandag 2: tirsdag onsdag torsdag fredag

730 Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost

800 Morgenmøte/ samtale Psykolog/ Morgenmøte/samtale Morgenmøte/samtale Morgenmøte Morgenmøte

900 Arbeid samtaler Arbeid Arbeid Elevmøte Lege

1100 Skole Allmøte

1300 Middag Middag Middag Middag Middag Middag

1345 Arbeid Arbeid Arbeid Arbeid Allmøte forts. Arbeid

1615 Naturmedisin/ Fritid Naturmedisin/ FritidNaturmedisin/ Fritid Fritid Naturmedisin/ Fritid Naturmedisin/ Fritid

1800 Kveldsmat kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat

1830 Skole Skole Naturmedisin/ Fritid Gruppemøte Naturmedisin/ Fritid Naturmedisin/ Fritid

1900 Evaluering eller

2030 gutte/ jentegruppe

2100


Det sosiale fellesskapet

• Et aktivt levefellesskap gir grunnlag for personlig vekst og utvikling

• Mennesket er et grunnleggende sosialt vesen. (stammetilhørighet har vært livsviktig i utviklingshistorien) Per Fugelli: «Det å tilhøre flokken er det viktigste for et menneskes livskvalitet og helse»

• Gir trygghet og tilhørighet• Alle skal inkluderes og etter beste evne bidra til et

godt levemiljø på kollektivet• Det sosiale fellesskapet gir verdifull erfaring og læring


Viktige endringsverktøy på Sollia

• Fokus på ressurser og funksjonsevne • Trygghet i et tett og nært forpliktende levefellesskap • En hverdag med meningsfylt innhold• Et levende demokrati og ansvarliggjøring i hverdagen• Arena for utvikling av sosiale ferdigheter• Arena for utvikling av praktiske ferdigheter• Arena for personlig utvikling og økt selvinnsikt• Arena for endring av holdninger og selvbilde• Gradvis tilbakeføring til deltagelse i samfunnet


Rusavhold• 0 – toleranse til rus • Kollektivet må holdes rusfritt. Gjelder alle

rusmidler også alkohol• Rusfritt miljø = trygghet• Alle må passe på at stedet er rusfritt• Rus på kollektivet ødelegger for alle• Den som velger å ruse seg på stedet saboterer

og undergraver formålet og må forlate kollektivet. (hensynet til gruppa viktigst)


1970 – 80 alternativ, idealisme og anerkjennelse.

• 1970 – 73 forsøksprosjekt adminstrert av SKN• 1973 – 78 Løsrivelse og idealisme• 1978 Finansiert med prosjektmidler og godkjent

som rehabiliterings/attføringstiltak under KAD• 1979 «Behandlingskollektiv? alternativ til

psykiatrisk klinikk» (Waal, Andresen 1979)• Behandlingskollektiv, hverdag og virkninger (Waal,

Andresen,Kaada 1981) 67% har en tilfredstillende russituasjon etter opphold på Sollia/Frognøya.

Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005

Waal et al 1981: etter- undersøkelse av 35 personer som hadde opphold over 1 mnd på

Sollia i perioden 1970 – 76, gjennomsnittsalder 18,3 år

Tilstand ved etter- undersøkelsen (DTES)

Skalatype tilfredsstillende uavklart Ikke tilfredsstillende

Rusmiddelbruk (67) - 54 - (46) (25) - 17 - (17) (8) - 29 . (37)

Sosial funksjon (71) - 57 - (49) (17) - 11 - (11) (13) - 31 - (49)

Sosial tilhørighet (54) - 43 - (37) (38) - 34 - (26) (8) - 23 - (37)


Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal, Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn:

• Tidligere har jeg vært ensom, mye institusjoner.• Fellesskapet var noe å bygge videre på• Solidariteten, vennskapet, trygghet, ærlighet

og arbeidsfellesskap.• Sjansen til fellesskap, det å bo med andre unge.• Samholdet i gruppa.• Det var kontakt og samliv• Man kunne ikke skjule seg, for gruppa utfordret

deg til å delta.



• Jeg fikk noe å sette istedenfor stoffer• Jeg ble mer optimistisk• Jeg slutta å flykte fra problemene• Det å kjenne at jeg var nyttig, det å få ros• Oppleve engasjementet i gruppa• Det å lage vårt sted, å jobbe med mening• Det å oppleve samarbeid og samhold i gruppa



• Jeg betydde noe, følte meg respektert• Det ble forventet noe av meg• På Sollia er en person og menneske, ikke

pasient• Alle ville hjelpe meg på Frognøya• På Sollia var det kjærlighet og samhørighet• Jeg fikk interesser og meninger• Jeg fikk selvtillit


1980 – 90 Hasselamodellen: tvang i solidaritet med ofrene

• Anton Makarenko, kjent russisk pedagog. (Gorkikolonien, Veien til livet, Pedagogisk poem)

• «Vi står ikke rolig å ser på at et menneske drukner, vi redder det på land»

• «Et menneske som er i ferd med å drukne roper på hjelp og trenger ikke tvinges opp»

• «Først tilbud til alle som ber om det»• «Vi har ikke råd til å vente, unge mennesker

går til grunne foran øynene våre»


Felles trekk ved «Hassela-kollektivene»

• Tett på – levefellesskap (ledergruppa jobber 4-1 eller 6-2)

• Gruppeinntak• Innkjøringsleir• Grundig oppgjør med ruskulturen• Inkluderende men konfronterende • Utdanning – menneskekunnskap• Ingen skulle slippe unna


1980 – 90 tallet. En ny generasjon kollektiver dukker opp. Alle finansiert gjennom direkte tilskudd fra KAD/ Sos.Dep.

Klokkergården Tyrilikollektivet Renåvangen (ble

senere TS) Hiimsmoen Lamokollektivet Fossumkollektivet Skjerfheimkollektivet Svalestuen

Selbukollektivet Sørlandskollektivet Storbuankollektivet Lofotkollektivet Flonikollektivet Finnmarkskollektivet Langørjan Gård Kvamsgrindkollektivet

Kamp for oppfølging/ettervern

På 80 – tallet ble vi i stigende grad klar over et stort udekket behov for etteroppfølging.

Alle som er tilknyttet rusfeltet så behovet men lite ble gjort.

Hverken stat eller fylkeskommune ville bidra. Kollektivene og TS’ne organiserte selv slike

tilbud, og inngikk avtaler som forpliktet henvisningskommunene til å finansiere dette.

Omorganisering og reformer

• 1970 Administrert og drevet som avdelinger under SKN og SSBU. Rusmisbruk er definert som sykdom.

• 1978 Prosjektstøtte fra KAD. Rusmisbruk er definert som Yrkesmessig og sosial funksjonshemning.

• 1980 Ideelle stiftelser• 1984 Direkte støtte fra Sosialdep. Definert som sosialt eller

atferdsmessig problem• 1988 Fylkeskommunene overtar ansvaret. Ny LOST. • 2002 Sykehusreformen – rusreform 1• 2004 Rusreform 2. Ansvaret over til staten v/ RHF’ene. (Rusmisbruk er

på nytt definert som sykdom)• Ansvaret over til BUF etat (ungdom under 18 år)• Anbudssirkuset begynner


Fra 2014: Løpende avtale m. HSØ rhf 24 døgnplasser


T.V: Behandlingskollektiver inntatt på fylkeskommunale planer.T.H: Behandlingskollektiver som har avtale med et RHF

• Tallene er hentet fra NIDaR rapport 1/2000 • Navn: plasser:• Fossumkollektivet 40• Arken 8• Tyrilistiftelsen 45• Solliakollektivet 15• Kimerud 12• Finnerud 10• Våks - Våle 10• Hiimsmoen 18• Veiviseren a s 40• Flonikollektivet 18• Kalfarkollektivet 9• Langørjan 15• Kvamsgrind 20• Finnmarkskollektivet 6• 14 enheter 266 plasser

• Tallene er hentet fra hjemmesidene 2014

• Navn: enheter: plasser:

• Tyrilistiftelsen 6 135 • Fossumkollektivet 6 65• Solliakollektivet 3 24• Kvamsgrindkollektivet 1 22• Arken 1 10• Finnmarkskollektivet (Utgår) ( 11)• Langørjan Gård (utgår) ( 10)• Floen (Helse Bergen) 1 18• Totalt 274 plasser



Hvem kommer til kollektivene?

• Tidlig rusdebut• Lang ruskarriere• Flere psykiske plager• Lærevansker• Lavt utdanningsnivå• Relasjonsskader• Ubearbeidede traumer


Alder ved første gangs rusbruk, Alle elever

innskrevet 1997-2002. N=52 (Fauske 2004)

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

Ant

all p

erso

ner

Alder første gangs rusbruk 1 4 2 11 11 6 7 3 0 1 1 5

7 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år19 år

+Ukjent


Antall år med problemfylt rusbruk, alle elever innskrevet 1997-2002 N=52 (Fauske 2004)

0123456789

101112

Ant

all p

erso

ner

Problemfylt rusbruk 2 5 7 8 9 8 10 3

2 - 3 år 4 - 5 år 6 - 7 år 8 - 9 år 10-11år 12-15år 15år + Ukjent


Psykisk helse før inntak, alle elever 1997-2002 N=52 (Fauske 2004)

0

5

10

15

20

25

An

tall p

erso

ner

I løpet av siste 4 uker

I løpet av livet

I løpet av siste 4 uker 11 15 16 6 6 3 18

I løpet av livet 18 23 20 20 14 16 17

Alvorlige depresjoner

Alvorlig angstAlvorlige

spenninger i kroppen

Vrang-forestillinger/-

hallusinasjoner

Har fått foreskrevet medisiner

Alvorlige selvmords-

tankerNei / ukjent

Mest brukte rusmiddel N=52 (Fauske 2004)

02468

10121416182022242628303234363840

An

tall p

ers

on

er

Mest brukt

Nest mest

Tredje mest



Andel rusfrie beregnet ut fra ulike utvalgsstørrelser etter antall år etter

utskriving. Prosent., 52 av 52 (samtlige) elever inntatt på Solliakollektivet

i perioden 1997 - 2002 (Fauske 2004)Antall år etter

utskriving fra kollektivet

Spørreskjema

Spørreskjema og ufullstendige opplysninger

Spørreskjema, ufullstendige opplysninger

og døde

Alle

1 - 2 år 60 56 56 45

3 - 4 år 78 80 73 67

5 - 6 år 88 58 39 35

Andel totalt 72 63 53 46

N 32 38 45 52


Russituasjon etter hvem som har stått for oppfølging

elever ved Solliakollektivet 97-02, (Fauske 2004)

Russituasjon

Hvem har bistått med oppfølging?

Kollektivet Hjemkommunen Andre Ubesvart Total

Rusfri 13 4 1 1 19

Lettere rusmisbruk 0 1 0 0 1

Tyngre rusmisbruk 0 0 1 0 1

N 13 5 2 1 21


Behandlingskollektiv & virkningerSelbukollektivets ungdommer 5 år etter

endt tilmålt tid. (Gro Lie 1999)

• 76% lever en tilværelse som ikke er preget av rus

• 72% bodde i egen bolig• 68% hadde fått nytt sosialt nettverk• 48% lever av eget arbeid/studielån +

annen støtte• Særtrekk ved Selbu:• Liten gruppe, tett på, lang tilmålt

tid, oppfølging, et ”hjem” å vende tilbake til ved behov.


Flere resultater

• Hiimsmoen: 53% er ute av misbruk (Lone 2003)

• Frankmo: 56,8% er rusfrie 5 år etter (Rokkan, Brandsberg-Dahl 2003)

• Skjerfheim: 15 av 22 ungdommer 68%, innskrevet fra 1997 – 2001 er rusfrie 1 – 5 år etter. Dette på tross av manglende oppfølging. (Rønningen, Øygard, HENÆR –rapport nr 7 / 2003 )

• Tyrili: 45% er rusfrie 5 år etter (Tjersland 1995)

Ny oppfølgingsundersøkelse

Halvor Fauske Professor Høgskolen i Lillehammer Oppfølgingsundersøkelse av elever

ved Solliakollektivet utskrevet i perioden

2006 – 2009

Oppfølgingsundersøkelse (Fauske 2010)

Hvor fornøyd er du med oppholdet ditt på Sollia?

Fullført eller ikke fullført opplegget

Fullført Ikke

fullførtTotal

Jeg er svært fornøyd 10 8 18

Jeg er fornøyd 8 2 10Jeg er verken fornøyd eller misfornøyd 0 2 2

Jeg er misfornøyd 0 1 1

Jeg er svært misfornøyd 0 0 0

Vet ikke 0 1 1

N 18 14 32Øyvind Hansen, Solliakollektivet

Oppfølgingsundersøkelse (Fauske 2010)


1 LÆRING - SOSIALE FERDIGHETER

2 VERDIFULLE OPPLEVELSER

3 PERSONLIG UTVIKLING

4 LÆRING - PRAKTISKE FERDIGHETER

5 SLUTTET MED RUSMIDLER

6 NYTT SOSIALT NETTVERK

7 ANNET

8 LITE - HVILEPERIODE

0 5 10 15 20 25 30 35 40

38

21

19

37

28

28

10

5

HVA VAR DET VIKTIGSTE DU FIKK UT AV OPPHOLDET PÅ SOLLIA 56 PERSONER HAR GITT 109 SVAR

SVARFORDELING I %

Figur 3: Vurdering av ulike sider ved stedet 6 mnd etter inntak. Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken fornøyd eller misfornøyd,

4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. Svar 72%

Figur 4: Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak. Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken

fornøyd eller misfornøyd, 4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. svar 72%

Figur 5: Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak. Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd,

2 = Fornøyd, 3 = verken fornøyd eller misfornøyd,

4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. svar 72%

Tabell 7:

Russituasjon 6 måneder etter utskriving. Absolutte tall og prosent totalt.

Oppholdets varighet absolutte tall.

Hvordan er din misbrukssituasjon nå? Under 1 år

1-2 år 2-3 år Alle Total i prosent

Rusfri, totalt avholdene 3 5 3 11 28

Rusfri, sjelden alkohol 3 14 7 24 62

I legemiddelassistert rehabilitering 1 0 0 1 3

Lettere misbruk/sprekkpreget misbruk i kortere perioder

1 0 1 2 4

Regelmessig/periodepreget misbruk 1 0 0 1 3

Omfattende misbruk 0 0 0 0 0

Total (N) 9 19 11 39 100(39)

Tabell 8: Russituasjon 6 måneder etter utskriving fra kollektivet.

Absolutte tall. Brukes ikke

Sjeldnere enn 1 ganger pr. måned

1 – 3 ganger pr. måned

Ukentlig

Daglig Ubesvart

Sum

Alkohol 12 5 15 4 0 3 39

Cannabis 36 2 1 0 0 0 39

Beroligende/vanedannende medikamenter

36 1 1 1 0 0 39

Sentralstimulerende midler

38 0 0 1 0 0 39

Hallusinogener 38 1 0 0 0 0 39

opiater 38 0 0 0 1 0 39

løsemidler 39 0 0 0 0 0 39

Kollektivene’s plass i TSB

• Jobben og hjemmet vårt på anbud • Noen kollektiv har de seneste 10 år blitt

institusjons lignende med ulike turnusordninger eller dagarbeidere.

• I anbudene vektlegges antall helsepersonell, medisinhåndtering, journalrutiner, behandlingstid og pris i større grad enn sosialfaglig innhold, etteroppfølgingstilbud og resultat.

• Fra lang tid til kort tid, fra sosialfag til medisinering

• Effektivitet, pasientflyt, liggetid, diagnoser, medisinering,

• Vanskelig å rekruttere helsefaglige medarbeidere til levefellesskap.

• Fokus på funksjonsevne og personlig utvikling endres til fokus på diagnose og medisinering.

Fra sosialpedagogikk tildiagnoser og medisinering

• I løpet av de siste 10 årene har rusfeltet blitt berørt av en rekke statlige reformer. Alle disse har i hovedsak bidratt til å innsnevre perspektivet på behandling av rusmiddelavhengighet til å dreie seg om diagnostisering og medisinering. Vårtt anliggende er at pendelen nå må gis anledning til å svinge tilbake. Tiltak som baserer sitt arbeid på en helhetlig forståelse av mennesket og den kontekst vi lever i har derfor en stor og påtrengende utfordring i forhold til å sikre sin rettmessige posisjon i det norske rusfeltet. (Arne S. Andresen 2011)


Solliakollektivet 43 år med levefelleskap

Documents

Kollektivene, historie, ideologi, hverdag og virkninger