© Transportøkonomisk institutt – Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Kollektivtransportens organisering i våre naboland- Hva er annerledes i Norge?

Forskningsleder Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt

Samferdselsdepartementets seminar 27. november 2008

UtgangspunktOversiktskartlegging av organisering og samarbeid om kollektiv og offentlig betalt transport i de nordiske land

Nordens regioner i 2007Norge

19 fylkeskommuner; 5 statlige helseregioner

Finland19 landskapsforbund; 21 helseregioner

Sverige18 landsting + 2 regioner

Danmark5 regioner, tidligere 13 amts-kommuner

Forvaltningsreformer pågår i alle landene!

Nordens regioner1.1. 2007 Norge Finland Sverige DanmarkAntall 19 19 20 5Direkte represent. * - * *Ansvar for: K-forbund

Kollektiv transport ** ** ** **Syketransport */- ** ** **Skoleskyss ** ** ** *TT-transport * * ** *Ansvar: ** Stort * Begrenset - Lite ** Deles med primærkommuner

Nordens kommuner1.1. 2007 Norge Finland Sverige DanmarkAntall 431 415+16 290 96Median innbygg. 4 500 4 900 15 500 43 000Andel < 5000 innb. 57 % 51 % 3 % 3 %Gj. snittlig areal 751 km2 780 km2 449 km2 449 km2

Ansvar for:

Kollektiv transport - ** ** **Syketransport - ** - -Skoleskyss * ** ** *TT-transport * * ** *Ansvar: ** Stort * Begrenset - Lite ** Deles med region/andre kommuner

Sverige”Stadige forbedringer” – bygger videre på tidligere reformer

Lovpålagte, regionale trafikkselskaper med plikt for landsting og kommuner til å samarbeide om kollektivtrafikken – 30 års erfaringer og utviklingsarbeidStørre kommuner og faglig sterke trafikhuvudmännSterke rettigheter/kvalitetskrav, bl.a. i forhold til skoleskyss, TT-transport Regionalt ansvar for sykehusvesenetØkt brukerfokus; Ny oppdatering av kollektivtrafikkloven pågår – for bl.a. å oppnå enklere og mer brukertilpassede transportjenester med nedbygging av sektorgrenserIndustri/næringsliv som ser på kollektivtransporten som et viktig markedOmfattende FoU og forsøksvirksomhet med etterprøving/evalueringStyrket statlig oppfølging av kollektivtransporten; Rikstrafiken; Vägverket, Banverket, nasjonalt bransjesamarbeid etc

Danmark”Det store spranget”

Forvaltningsrevolusjonen 1.1. 2007: Fra 13 Amt + 271 kommuner til 5 regioner og 96 kommuner, sanering av statlig, regional administrasjonRegionalt ansvar for sykehusvesenetRegionale trafikkselskaper med lovpålagt deltakelse fra regionen og kommuneneTrafikkselskapene utvikler en kombinasjon av linjetrafikk og anropstyrt bestillingstrafikk som etter hvert vil løse de aller fleste offentlig betalte persontransportoppgaver med det service- og prisnivået som bestillerne i ulike sektorer er villige til å betale for, bl.a. NT og MoviaBygger på erfaringer fra et mangeårig, desentralisert utviklingsarbeid rundt om i landetHar som forutsetning en IT-teknisk modning og faglig/institusjonell læring fra de tidligere prosjekter og forsøk, som utnyttes i organisasjoner med stordrift og kompetanse

Finland”Stort byråkrati søkes forenklet for brukerne”

Har mange kommuner (som Norge), men ingen regionale, folkevalgteorganer – da trengs det omfattende og komplekse organisasjoner for åløse oppgavene, bla 228 regionale samkommuner (!)Omfattende statlig byråkrati på regionalt nivå; søkes redusertSykehusene styres av kommunale forbundTrygdeetaten (Folkepensjonsanstalten, FPA) er involvert i TT-transport mmReform med mange omlegginger 2007 – 2012, med stor grad av frivillighet og variasjon mellom kommuner og komuneforbund(Meget vanskelig å sette seg inn i for en ikke-finne)

Anropstyrt bestillingstrafikk er under utviklingCa 20 regionale reiseservicesentraler skal etableres for samordning av ”alle” offentlig betalte transporter og radikal forenkling for brukere og bestillere

Hva er annerledes i Norge? - HypoteserStaten styrer mer av økonomien i regioner og kommuner

Statlig sykehusvesen og fem helseregionerStrenge rammer for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet og økonomi

Staten styrer mindre til fordel for kollektivtrafikkenMindre koordinert og svakere sentrale fagetater, jfr. Trafikstyrelsen i DK og Rikstrafiken/Vägverket/Banverket i SAll persontrafikk på jernbane er statligMindre aktiv utvikling av lovverk og forskrifter, jfr. hyppige oppdateringer av lovverket i S, nye reformer i DK og SFLigger etter mht nasjonal ruteinformasjonMindre FoU-innsats og svakere kompetanseutvikling, jfr. særlig SStørre regional frihet til valg av løsninger, mer parallelt utredningsarbeid

Hva er annerledes i Norge? - HypoteserDet regionale nivået

Et mangfold av organisasjonsløsningerMer oppdelt ansvar for offentlig betalte transporterStatlig syketransport-”vesen” ; helt ulikt SF, DK, SSvakere mulighet for å kunne tilby attraktiv og rasjonell kollektivtransport i tynt befolkede distrikter

Kommunenes rolleUklar/svak involvering av kommunene; helt ulikt DK, S

Hva er annerledes i Norge? - HypoteserDet regionale nivået

Et mangfold av organisasjonsløsningerMer oppdelt ansvar for offentlig betalte transporterStatlig syketransport-”vesen” ; helt ulikt SF, DK, SSvakere mulighet for å kunne tilby attraktiv og rasjonell kollektivtransport i tynt befolkede distrikter

Kommunenes rolleUklar/svak involvering av kommunene; helt ulikt DK, S

Den norske svakhetenPga sterkt varierende geografi, næringsliv og demografi er behovet for lokal/kommunal tilpasning av transportystemet større enn i resten av NordenDermed er ulempene ved manglende kommunalt engasjement, liten økonomisk handlefrihet og svakere faglig/administrativ, statlig støtte særlig store i Norge

To nivåer for samordning1. Samordning av reiser, for å utnytte transporttilbud og

kapasitet best mulig2. Samordning av systemer og bruk av ressurser

Pasienttransportene og transporttilbudet i distriktene må ses i sammenheng. Selv om ansvaret er delt mellom sektorer med ulike interesser!

Et forbedret kollektivtilbud gir mindre behov for spesialtilbud.

Det tredje nivået for samordning!!1. Samordning av reiser, for å utnytte transporttilbud og

kapasitet best mulig2. Samordning av systemer og bruk av ressurser

3. Enkelt og helhetlig system for brukerneEt forbedret og mer fleksibelt kollektivtilbud er integrering i praksis, og et svar på den nye antidiskrimineringsloven.

Et enhetlig og samlet system med felles ressursbruk og kompetanse er nødvendig for å kunne tilby folk i distriktene et anstendig alternativ til omfattende bilbruk og/eller redusert tilgang til samfunnsgodene.

Visjonen: Ett samlet reisenettverk for hele regionen – enklere og mer for pengene

Fra ”virvar” til samordnet reisenettverk?

Ett system for sømløse reiser med taktet linjetrafikk og fleksibel bestillingstrafikk

Mål for nasjonal transportplan 2006 – 2015”Eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle og eit transporttilbod som gjer det mogleg å leva eit aktivt liv.”

Hvordan oppnå best mulig samspill bruker – system?

Brukerkrav Systemegenskaper

Bestillingstrafikken må forenkles!

Bestillingstrafikken må forenkles!

Reisetyper i offentlig betalt transport – Västra GötalandÅpen anropstyrt trafikk: 8 ulike tilbud/produkter”Flextrafik”: 3 kommuner med egne regelverkKommunal ”färdtjänst” (TT-transport): Tradisjonell, sittende/liggende + ”nødtillstånd” utenom kontortidKommunal sysselsetting: Arbeidsreiser + Omsorgsreiser; ulike tjenesterIkke-kommunal ”färdtjänst”: Reise i annen kommune + Regionfärdtjänst + Riksfärdtjänst + Booking i Norge (Strömstad)”Sjukresor” (pasienttransport): 14 ulike tilbud/regelsett for individer + gruppereiser for sykehjem + spesialtransport til grunnskole og spesialskole og tilbringer til linjetrafikkPersonalreiser: Kommune + Region + Tjenestereiser VästtrafikSpesialtransporter: Erstatningstrafikk (ved buss/togstans) + Beskyttede identiteter + Godstransporter

Kilde: FOKAT = ”Förutsättningar för och krav på IT-stöd för anropstyrd trafik”(Sluttrapport 2006)

Svensk snuoperasjon for kraftig markedsvekst“Sektorns produktionstänkande måsteändras till servicetänkande”

FINALFullständig integrering av anropsstyrd trafik och linjetrafik

Hela

resa

n sk

all h

änga

ihop

Lösningen!Anropsstyrd trafik + Linjetrafik

Nitton samarbetsparter i FINALVästtrafik Halda/TrancometerDalatrafik KGK FordonssystemLänstrafiken i Norrbotten StructabSkånetrafiken MalmatorX-Trafik TrapezeSLTF Planit

DOSKLunds Tekniska Högskola Forsler & StiernaChalmers Människa-Tekniksystem TransportidéITN Teknik o Naturvetenskap UNICON

Trafik som skall samordnas

Anropsstyrd resa i ett område

Anropsstyrd flextrafikmed mötesplatser Byte till/från

linjetrafik

Anropsstyrda turerpå linje

För vem är FINAL:s lösningar planerade?

Målgrupperna är resenärer som …… erbjuds anropsstyrd linje vissa tider

… har färdtjänst men kan åka linjetrafik

… önskar anslut-ning till linjetrafik

… saknar linjetrafik

Olika trafikformer kan samordnas

Linjetrafik Skolskjuts

Färdtjänst Sjukresor

Alla resor kan ske i kollektivtrafik

Alla resenärer ges möjlighet boka hjälp och anslutningsresorAlla resor prissätts på enhetligt sätt”Färdtjänst” och ”sjukresor” är subvention av hjälp och anslutningsresor som alla kan boka

Viktiga slutsatser

Kombinerade resor är ett organisatoriskt problem, inte ett tekniskt Trygg resa kräver en samlad organisationPlanering för linjetrafik, anropsstyrd trafik, skolskjuts, färdtjänst och sjukresor bör samordnasFärdtjänstregler i 74 % av kommunerna hindrar alternativa trafiklösningar.Bättre kommunikation mellan alla som medverkar att tillhandahålla resanByte endast vid i förväg bestämda hållplatserEnkel lösning för betalning av kombinerade resor i fordon med taxameter

Hemsida: www.port.se/final

FINALFullständig integrering av anropsstyrd trafik och linjetrafik

Anropsstyrd resa i ett område

Anropsstyrd flextrafikmed mötesplatser Byte till/från

linjetrafik

Anropsstyrda turerpå linje

Noe for Norge?1. Samle ansvaret for all kollektiv og offentlig betalt transport i

ett regionalt selskap pr region, med deltakelse/eierskap fra alle relevante offentlige kjøpere av slike transporttjenester? Jfr. Sverige og Danmark

2. La kommunene få en mye sterkere rolle – politisk, faglig og økonomisk – i utviklingen av kollektivtransporten? Jfr. Sverige og Danmark

3. Utvikle samlende, regionale reisesentraler som en felles ressurs for all linje- og bestillingstrafikk i regionen? Jfr. Finland, Danmark (og Sverige)

Statlig lederskap og FoU-virksomhet er nødvendig! – jfr. SverigeStørre, felles nordisk FoU-satsing vil være gunstig!

Takk foroppmerksomheten!

gni@toi.no