Kommunal planstrategi og kommunereformen - KS · Web viewKommunal planstrategi har vist seg som et godt verktøy for et bedre og mer effektivt plansystem for kommuner som har tatt

PLANFAGLIGE RÅD

KOMMUNAL PLANSTRATEGI OG KOMMUNEREFORMEN. Notat nr. 2- 2015

Planfaglige råd er en notatserie som utarbeides i samarbeid mellom fylkeskommunene som planfaglig veileder, Forum for kommunal planlegging (FKP og KS.. Hensikten med notatserien er å gi planfaglig påfyll til bruk i på regionale plansamlinger og i løpende veiledning ovenfor kommunene. Notatene finner du på ks.no

KOMMUNAL PLANSTRATEGI OG KOMMUNEREFORMEN

Kommunereformen vil påvirke planleggingen i kommunene den neste valgperioden. I løpet av 2015-2016 vil mange kommuner vurdere og ta stilling til sammenslåing til ny kommune eller ikke. Samtidig skal de nye kommunestyrene i løpet av 2016 vedta ny kommunal planstrategi der det tas stilling til om kommuneplanens skal revideres ut fra kommunens utfordringer og ønsket politikk de kommende årene. Planstrategien blir derved både et viktig verktøy for planleggingen i neste valgperiode og hvordan planleggingen skal forholde seg til kommunereformen.

I dette notatet er det tatt opp erfaringer med kommunal planstrategi, og hvordan kommunereformen og planstrategiarbeidet kan samvirke på en god måte når ny kommunal planstrategi skal utarbeides etter valget i 2015. Notatet er utarbeidet på oppdrag fra KS.

26.03.2015/537377/EP asplanviak.no

NOTAT

Innhold

1. ERFARINGENE MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI................................................................2

1.1 Verktøy for et bedre og mer effektivt kommunalt plansystem....................................2

1.2 De formelle rammene..................................................................................................4

1.3 «Planstrategiåret».......................................................................................................5

1.4 Forholdet til regional planstrategi og nasjonale forventninger....................................6

2. KOMmUNEREFORMEN OG DEN KOMMUNALE PLANLEGGINGEN.......................................7

2.1 Kommunereformen......................................................................................................7

2.2 Forholdet til kommuneplanleggingen..........................................................................8

3. PLANSTRATEGIEN I KOMMUNEREFORMEN.........................................................................9

3.1 «Planstrategiåret» og fasene i kommunereformen...................................................10

3.2 Situasjons- og utfordringsbeskrivelse med underlag fra kommunereformarbeidet...11

3.3 Medvirkning og allmenn debatt om planstrategi og kommunereform......................11

3.4 Skal kommuneplanen revideres eller ikke..................................................................12

3.5 Effektivisering av kommunens plansystem.................................................................12

4. MULIGE KOMMUNEPLANFORLØP I KOMMENDE VALGPERIODE.......................................12

4.1 Delvis revisjon av kommuneplanen............................................................................13

4.2 Felles kommuneplanprosess for kommuner som skal bli ny kommune.....................13

4.3 Avvente kommuneplanarbeid til etter 2019...............................................................14

1. ERFARINGENE MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Kommunal planstrategi kom inn som et nytt virkemiddel gjennom § 10 i plan- og bygningsloven av 2008. Planstrategien setter et tydelig fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt, ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og være tilpasset kommunens situasjon og utfordringer. Planstrategien er det nye kommunestyrets verktøy og skal være vedtatt innen et år etter at kommunestyret er konstituert.

1.1 Verktøy for et bedre og mer effektivt kommunalt plansystem

For mange kommuner har kommunal planstrategi blitt et viktig verktøy for et bedre og mer effektivt kommunalt plansystem. Her har kommunene ikke bare brukt planstrategien til å ta

Kommunal planstrategi og kommunereformen 2

NOTAT

stilling til om kommuneplanen skal revideres eller ikke, men til å gå gjennom kommunenes samlede planbehov knyttet til kommunedelplaner, temaplaner og større arealplaner.

Figur 1. Plan- og styringssystemet og kommunal planstrategi.

Erfaringer fra arbeidet med kommunal planstrategi etter forrige valg viser at planstrategien kan være et viktig effektiviseringsverktøy for det kommunale plansystemet. Det forutsetter at administrativ ledelse bruker planstrategien til dette, og at den har en god politisk forankring. Enkelte kommuner har for eksempel halvert antallet temaplaner gjennom arbeidet med kommunal planstrategi. Det har også blitt større politisk oppmerksomhet om prioritering og tildeling av ressurser til planarbeid.


I FoU prosjektet «Effektivisering av kommunal planlegging» som Asplan Viak gjennomfører for KS i 2014-15, kom det fram fra studier i 6 utvalgskommuner at kommunal planstrategi har vært et viktig verktøy for å effektivisere det kommunale plansystemet. I en oppfølgende spørreundersøkelse til 36 kommuner svarer 78 % at de har den samme erfaringen.

Planstrategien i praksis Brukes i budsjettarbeid Brukes i strategisamlinger og andre ledersamlinger Brukes i forhold til prioriteringer Brukes når det kommer opp nye forslag om å utarbeide planer fra

politisk ledelse, fagmiljøene og fra stat og fylkeskommune Hvis en plan ikke står i planstrategien; Behandles særskilt om denne

planen skal utarbeides, resursvurdering og prioriteringNarvik kommune

Før planstrategien Dårlig oversikt Lite gjennomtenkt hvilke planer

som hadde prioritet Ad hoc-politisk og administrativt Enkelt å «bestille» en plan uten å

tenke gjennom ressursbruk og prioritering

Planverk utdatert på viktige områder

Narvik kommune

Etter planstrategien God oversikt Planverk aktivt i bruk på strategisk

og operativt nivå Mange planer rullert, utarbeidet

eller avsluttet Ressursbruk vurderes Brukes aktivt i prioritering

Sammenhengen mellom planer og operativ virksomhetsstyring er forbedret

Narvik kommune

NOTAT


NOTAT

Mange kommuner opplever forventninger og press på at det bør utarbeides særskilte temaplaner eller arealplaner for å løse ulike samfunnsbehov uten at dette er sett i sammenheng med kommunens plansystem og prioriteringer. Ved å adressere disse forventningene til kommunal planstrategi sikres det at planbehovene blir vurdert i sammenheng.

1.2 De formelle rammene

Etter § 10-1 første ledd har kommunen plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Kommunen kan revidere planstrategien i kommunestyreperioden om det er behov for det.

Vurderingen av planbehovet

Kommunal planstrategi utformes etter behovet i den enkelte kommune. Det sentrale i lovens første ledd er at det skal ligge en vurdering til grunn for prioriteringene av planbehovet. Første ledd henviser til at denne vurderingen bør drøfte kommunens planbehov i lys av de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon. Kommunen bestemmer selv innholdet i vurderingene.

Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat

Kommunen skal samarbeide med nabokommuner, statlige og regionale organer om å avklare kommunens planbehov. Samarbeidet med nabokommuner er viktig fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. I tillegg vil samhandlingen med regional stat og fylkeskommunen kunne bidra til å få en god dialog om planbehov som følge av nasjonale føringer og regionale utfordringer.

Medvirkning

Kommunal planstrategi skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Kommunestyret bør vurdere om det er behov for bred medvirkning og allmenn debatt ut over dette, men loven setter ingen krav. I mange kommuner vil det heller være naturlig å legge ressurser til medvirkning i planprosessene som følger etter at planstrategien er vedtatt, enn å legge opp til medvirkning om planbehovet.

Kommunestyrets vedtak om kommuneplanen skal revideres

Kommunestyret skal gjennom vedtaket av kommunal planstrategi ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. I tillegg kan kommunestyret ta stilling til behovet for andre planer enten dette gjelder arealplaner eller temaplaner.

Planstrategiens utfordringsbeskrivelse

Kommunal planstrategi skal ha en kortfattet utfordringsbeskrivelse som grunnlag for å vurdere planbehov og prioritere videre planlegging. Utfordringsbeskrivelsen bør drøfte kommunens planbehov i lys av de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon.


NOTAT

1.3 «Planstrategiåret»

Planstrategiåret vil omfatte perioden fra planstrategiarbeidet forberedes av administrasjonen til prosessen påbegynnes med nytt kommunestyre og til den nye planstrategien vedtas. Med «planstrategiåret» menes ikke at det tar et år å utarbeide kommunal planstrategi, men at tidsrommet fra vår/sommer 2015 til sommer/høst 2016 gjennomløper viktige faser som kan ha betydning for kommunens planstrategiarbeid og hvordan det innfases.

Figur 2. Hovedfaser i «Planstrategiåret»

2-3 KVARTAL 2015. Forberedende planstrategiarbeid

I denne fasen forberedes planstrategiarbeidet av administrasjonen. Aktuelle tema vil være

− Forslag til hvordan planstrategiarbeidet kan innfases denne gangen.− Faglig beskrivelse av kommunens situasjon og utfordringer de kommende årene

som grunnlag for diskusjon i det nye kommunestyret.− Samarbeid med nabokommuner, fylkeskommunen og aktuelle statlige organ om

utfordringer og planbehov, og vurdering av hvilken betydning de nasjonale forventningene vil ha for kommunens planlegging.

− Hvilken betydning de nye nasjonale forventningene vil ha for kommunens planlegging. De nasjonale forventningene skal foreligge innen 01.07.2015.


1-2 .KVARTAL 2016Planstrategiprosess nytt kommunstyre

2-3.KVARTAL 2016Ny planstrategi 2016 vedtas

2-3.KVARTAL 2015Forberedende planstrategiarbeid

4. KVARTAL 2015Nytt kommunestyret konstitueres

NOTAT

− Om erfaringene med gjeldende kommuneplan skal evalueres. Skal det sittende kommunestyret spørres om dette må evalueringen gjøres før det sittende kommunestyret fratrer.

4 KVARTAL 2015. Kommunestyret konstitueres

For mange kommuner vil det være naturlig å koble planstrategiarbeidet til å sette nye politikere inn i kommunens plansystem og bli kjent med den gjeldende kommuneplanen sett i sammenheng med utfordringer og øvrige prosesser. For det nye kommunestyret vil dette også være en anledning til å drøfte behovet for endringer i kommuneplanen som følge av ønske om en annen politikk i kommunen.

1 -2 KVARTAL 2016. Planstrategiprosess med nytt kommunestyre

Planstrategiprosessen gjennomføres med nytt kommunestyre. Noen kommuner vil ha påbegynt arbeidet allerede i 4 kvartal 2015.

2-3 KVARTAL 2016. Vedtak ny kommunal planstrategi 2016

Planstrategi vedtas avhengig av prosess og innfasing i de enkelte kommunene.

1.4 Forholdet til regional planstrategi og nasjonale forventninger

Kommunen har en samrådsplikt i planstrategiarbeidet og skal innhente synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer. Samarbeidet med nabokommuner er viktig fordi det kan bidra til å identifisere og avklare behovet for å løse planoppgaver i fellesskap. I tillegg vil samhandlingen med regional stat og fylkeskommunen kunne bidra til å få en god dialog om planbehov som følge av nasjonale føringer og regionale utfordringer.

For eksempel vil statlige samferdselssatsinger, regionale planer og oppgaver som følger av ny lovgivning kunne ha direkte innvirkning på kommunens planbehov innenfor både samfunn og arealforvaltning. Nye arealrettede regionale planer (som for eksempel samordnet bolig, areal- og transport, villreinfjellene, kystsonen) kan også gi et direkte behov for å revidere deler av arealdelen til kommuneplanen som følge av nye regionale planføringer.

I denne valgperioden vil kommunereformen også få betydning for planstrategiarbeidet.

Regional planstrategi

I regional planstrategi avklares de regionale planbehovene i fylkestingsperioden, herunder hvordan pågående og nye regionale planoppgaver skal følges opp. Samordning av planstrategiarbeidet i en region vil være viktig for å få til en god avklaring av de regionale utfordringene og planbehovet i regionen, og hvordan disse best kan løses enten gjennom regional plan, interkommunalt plansamarbeid eller kommunalt planarbeid. For at denne samordningen skal fungere i praksis er det viktig at fylkeskommunen i en forberedende fase av


NOTAT

planstrategiarbeidet klargjør viktige regionale utfordringer som grunnlag for dialog med kommunene.

Fylkeskommunene har et særlig ansvar for å legge til rette for nødvendig samhandling mellom kommunene, fylkeskommunen og regionale organer i regionens samlede planstrategiarbeid.

Nasjonale forventninger

De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging (§ 6-1) skal utarbeides hvert fjerde år, og skal foreligge innen 01.07.2015. Den nasjonale politikken som formidles gjennom forventningene vil kunne gi kommunen utfyllende grunnlag for å vurdere utfordringer og planbehov i kommunen og i samarbeid med andre kommuner og regionale myndigheter.

2. KOMMUNEREFORMEN OG DEN KOMMUNALE PLANLEGGINGEN

I dette kapittelet er det gitt en kort oversikt over hovedinnholdet i kommunereformen og berøringspunktene med kommuneplanleggingen.

2.1 Kommunereformen

Kommunereformen ble satt i gang i 2014 og varer fram til det er fattet nasjonale vedtak innen 1. januar 2018. Regjeringens mål for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. I figur 3 er det gitt en oversikt over milepælene i reformen.

Figur 3. Milepæler i kommunereformen. Kilde: Kommunereform.no.

Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp1:

1 Kilde: KMD, Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess.


NOTAT

1. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon

Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018.

Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren 2015. En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar 2017.

2. Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017

I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. Dette vil gjelde når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen.

Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020.

Alle kommuner skal gjennomføre lokale prosesser for å vurdere kommunesammenslåing. I departementets veileder for utredning og prosess pekes det på at hovedelementer i prosessen bør knyttes til:

− Gjennomgang av status innenfor kommunens fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena.

− Prosess som involverer kommunestyret, medarbeidere og innbyggerne i bred forstand.− Lage felles framtidige mulighetsbilder som synligjør hvorfor det er ønskelig med en

større kommune og hva en vil oppnå− Tilrådning, informasjon og høring

Generelt understrekes betydningen av innbyggerdeltakelse og medvirkning og departementet har fått utarbeidet et opplegg for innbyggerundersøking knyttet til reformen.

2.2 Forholdet til kommuneplanleggingen

Kommunereformen vil få stor betydning for planleggingen i kommuner som slår seg sammen til en ny kommune. Viktige oppgaver vil være knyttet til;

− Etablerte plankulturer i de enkelte kommunene skal integreres til en felles plankultur− Det må etableres et nytt felles plansystem− Det må tas stilling til når det skal utarbeides ny felles samfunnsdel og arealdel for den

nye kommunen


NOTAT

− Innarbeidet innbyggerdeltakelse i enkeltkommuner må videreføres på en god måte i den nye kommunen

Situasjonen vil være svært ulik for kommuner som velger å slå seg sammen. Noen kommuner vil allerede ha hatt et tett samarbeid om planlegging, mens for andre vil dette være nytt. Forholdet til planleggingen vil også bli påvirket av om det er kommuner med en viss likeverdig størrelse som slår seg sammen, eller om det er en stor kommune som slår seg sammen med en eller flere små.

Gjeldene kommuneplaner (herunder arealdelen) i sammenslåtte kommuner vil gjelde inntil det nye kommunestyret har vedtatt en ny kommuneplan for den nye kommunen2. Det gir fleksibilitet for når en ny kommuneplan for den sammenslåtte kommunen innfases.

I departementets veileder for utredning og prosess av kommunereformen legges det vekt på at gjeldende kommuneplan bør brukes i arbeidet med statusbeskrivelse i kommunen. Ut over dette sies det ikke noe om hva kommuner bør gjøre dersom utredninger knyttet til kommunereformen skjer parallelt med pågående kommuneplanrulleringer. I enkelte kommuner3 er det valgt å integrere utredninger knyttet til kommunereformen inn i arbeidet med en lettere revisjon av kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i kommunens gjeldende planstrategi. Hovedbegrunnelsen er å sikre innsyn og åpenhet om utredningene gjennom prosessregelen i plan- og bygningsloven. Det legges vekt på at kommunestrukturprosessen og kommuneplanprosessen er to adskilte prosesser. Andre kommuner4 har samkjørt innbyggermedvirkning og grendemøter i tilknytning til arbeidet med kommuneplanen.

Det er neppe mange kommuner som er i en situasjon der det er aktuelt å koble kommuneplanprosess og kommunereformprosess fordi de faktisk ikke går parallelt. Koblingen reiser også en del andre spørsmål, blant annet knyttet til om hvor hensiktsmessig dette er, og om det bør gjøres koordinert med de kommunene som vil inngå i en ny kommune.

Her vil planstrategiarbeidet trolig kunne åpne helt andre muligheter enn selve kommuneplanleggingen.

3. PLANSTRATEGIEN I KOMMUNEREFORMEN

Arbeidet med kommunal planstrategi dreier seg om å få oversikt over kommunens situasjon, utfordringer og planstatus, og at det nye kommunestyret på bakgrunn av dette tar stilling til kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategiarbeidet vil følgelig ha en direkte sammenheng med kommunereformen selv om dette er helt ulike prosesser. Gjennom planstrategiarbeidet kan kommunereformens utredningsunderlag være med å gi kommunens utfordringsbeskrivelse et videre perspektiv, planstrategiprosessen kan brukes til debatt og

2 Jfr. kgl. res.24. juni om sammenslåing av Harstad og Bjarkøy kommuner3 For eksempel Rindal kommune, fastsatt planprogram for kommuneplanens samfunnsdel 20144 Meldal. Kilde: Distriktssenteret


NOTAT

samarbeid om kommunes situasjon og utfordringer på tvers av kommunegrensene, og planbehovet i neste valgperiode kan avklares koordinert og tilpasset de valgene kommunen gjør om kommunestruktur.

I det etterfølgende er det gått gjennom noen momenter som vil være viktig for bruk av planstrategien i tilknytning til kommunereformen.

3.1 «Planstrategiåret» og fasene i kommunereformen

Kommunereformen har i den første fasen hatt hovedvekt på utredninger og diskusjon i kommunene. En viktig fase vil gå fra juli 2015 til mai 2016 der det forutsettes kommunale vedtak om sammenslåing. Denne fasen vil i stor grad sammenfalle med «planstrategiåret» jfr. figur 4.

2015 20161 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1

112

Figur 4. «Planstrategiåret» og milepæler i kommunereformen.

Alle kommunene vil ha gjort eventuelle vedtak om ny kommune i løpet av mai 2016 slik at vedtak om ny kommune eller ikke vil foreligge før ny planstrategi skal være vedtatt i oktober 2016.

For det praktiske planstrategiarbeidet vil det ha betydning når eventuelle kommunale vedtak om ny kommune blir fattet;

− Foreligger vedtaket under det forberedende planstrategiarbeidet eller før planstrategiprosessen med nytt kommunestyre påbegynnes vil vedtaket være en premiss for planstrategiarbeidet.

− Pågår arbeidet med planstrategien og prosesser om ny kommune parallelt bør de koordineres.

Planstrategiarbeidet vil denne gangen kreve et annet samarbeid med nabokommuner enn etter 2011 valget. Dette samarbeidet kan omfatte;

− Samordning av planstrategiprosessene


Forberedende planstrategiarbeid

Planstrategiprosess nytt kommunestyre

Vedtak Planstrategi

2016

Juli 15 - mai 16Kommunale vedtak om sammenslåing

NOTAT

− Felles situasjons- og utfordringsbeskrivelse som gjennom underlaget fra kommunereformarbeidet kan gis et utvidet perspektiv,

− Felles debattmøter− Koordinering av planbehovet i kommende valgperiode

3.2 Situasjons- og utfordringsbeskrivelse med underlag fra kommunereformarbeidet

Situasjons- og utfordringsbeskrivelsen til planstrategien hadde i forrige runde naturlig nok hovedfokus på kommunens situasjon og utfordringer. Som en følge av utredningsarbeidet knyttet til kommunereformen sitter de fleste kommunene i dag med et bredere underlag som gir en bedre forståelse av kommunens situasjon og muligheter.

Essensene fra kommunereformutredningene bør få en egen omtale i planstrategi 2016. Det bør også vurderes om innholdet bør samordnes med nabokommuner der situasjonen tilsier det.

3.3 Medvirkning og allmenn debatt om planstrategi og kommunereform

Kommunal planstrategi skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Kommunestyret bør etter loven vurdere om det er behov for bred medvirkning og allmenn debatt ut over dette. Ved forrige runde med kommunal planstrategi er inntrykket at de fleste kommunene ikke så behovet for å legge opp til allmenn debatt knyttet til planstrategien, men at dette ble gjort i oppfølgende kommuneplanarbeid.

I kommunereformen blir det lagt vekt på involvering gjennom hele prosessen og involvering av innbyggere, lag, organisasjoner og næringsliv5. Også kommuner som har knyttet utredninger om kommunereformen inn i arbeidet med en kommuneplanrevisjon har begrunnet dette med at en ønsker å bruke prosessregelen i plan- og bygningsloven til å sikre åpenhet og innsyn i kommunestrukturdebatten.

Ved denne utarbeidelsen av kommunal planstrategi kan det for mange kommuner være en løsning å bruke planstrategiprosessen til medvirkning og allmenn debatt om kommunens situasjon og utfordringer, herunder de utredningene som er gjort eller skal gjøres i tilknytning til kommunereformen. Planstrategiens konklusjon, dvs. vedtaket om kommuneplanen skal revideres helt eller delvis og eventuell prioritering av kommunens øvrige planlegging i valgperioden er neppe egnet til tilsvarende debatt, og bør trolig knyttes til lovens krav om at kommunal planstrategi skal gjøres kjent i 30 dager før kommunestyret gjør vedtak.

5 Kilde: KMD, Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess.


NOTAT

3.4 Skal kommuneplanen revideres eller ikke

Kommunestyret skal i kommunal planstrategi i løpet av 2016 ta stilling til om gjeldende kommuneplan skal revideres eller videreføres helt eller delvis. Kommunens vedtak om kommunestruktur vil være avgjørende for dette vedtaket.

Kommuner som vedtar ny kommune må samordne dette med samarbeidende kommune(r). For de fleste kommunene som velger å bli en ny kommune vil det trolig være mest hensiktsmessig å fase inn arbeidet med ny kommuneplan når det foreligger kgl.res. om sammenslåing og det eventuelt er avholdt nytt kommunevalg. Alternativt kan kommunene i fellesskap starte opp arbeidet med en felles ny kommuneplan som vedtas endelig av det nye kommunestyret. I kapittel 4 er det vist mulige planforløp for kommuneplanleggingen i kommende valgperiode

For kommuner som ikke berøres av sammenslåing tas det stilling til kommuneplanrevisjon på vanlig måte.

3.5 Effektivisering av kommunens plansystem

Kommunal planstrategi har vist seg som et godt verktøy for et bedre og mer effektivt plansystem for kommuner som har tatt den i bruk til dette. For kommuner som ikke går inn i en sammenslåingsprosess vil det være viktige at planstrategien videreutvikles til dette.

For kommuner som går inn i en sammenslåingsprosess vil hovedoppgaven være et nytt felles plansystem og plankultur med en eller flere nabokommuner. Hvordan dette legges opp vil være situasjonsbetinget, og må tilpasses i hvert enkelt tilfelle.

4. MULIGE KOMMUNEPLANFORLØP I KOMMENDE VALGPERIODE

Noen kommuner vil velge å vedta ny kommune tidlig og kan derved få kommunevalg sammen med Stortingsvalget i 2017. For disse kommunene vil det være naturlig at arbeidet med ny kommuneplan påbegynnes etter at kommunestyret for den nye kommunen er konstituert. Dette bør da gå frem av vedtaket av en felles planstrategi som kommunene som inngår i den nye kommunen vedtar i løpet av 2016.

For mange kommuner vil vedtaket om ny kommune komme senere slik at valget til kommunestyre for den nye kommunen vil være i kommunevalget i 2019. For disse kommunene vil det kunne være ulike forløp for kommuneplanarbeidet i kommende valgperiode. For mange kommuner vil også hensynet til behovet for nødvendige planavklaringer i kommende valgperiode være viktig slik at planleggingen ikke går inn i en 4-årig «stillstand». Kommunene som inngår i en ny kommune bør da utarbeide og vedta en felles planstrategi i løpet av 2016 som avklarer dette. I det etterfølgende er det vist noen mulige planløp i den kommende valgperioden for kommuner der valget til kommunestyre for den nye kommunen vil være kommunevalget i 2019


NOTAT

4.1 Delvis revisjon av kommuneplanen

For enkelte kommuner som har vedtatt ny kommune kan det være behov for å revidere for eksempel deler av kommuneplanen før kommunevalget i 2019. Dette kan være knyttet til viktige spørsmål i samfunnsdelen eller arealdelen, for eksempel at deler av kommunen trenger strategiske arealavklaringer i kommende valgperiode.

I figur 5 er det vist et planløpet for 3 kommuner som vedtar å bli en ny kommune der 2 av kommunene hver for seg trenger en delvis kommuneplanrevisjon i denne valgperioden. Den tredje kommunen viderefører gjeldende kommuneplan.

Planforløpet forutsetter at de tre kommunene koordinerer planstrategiarbeidet og tilpasser egen planstrategi til kommunens situasjon og behov for å revidere kommuneplanen i kommende valgperiode. Kommune 1 og 2 vedtar i planstrategien delvis revisjon av kommuneplanen, mens kommune 3 viderefører gjeldende kommuneplan jfr. kapittel 4.3.

Det vil være naturlig at intensjonsavtalen for den nye kommunen legges til grunn både for planstrategiarbeidet og i planprogrammene for de to kommunene som velger delvis kommuneplanrevisjon.

For de kommunene som vedtar delvis kommuneplanrevisjon gjennomføres planprosessen på vanlig måte og revidert kommuneplan vedtas i de enkelte kommunestyrene.

2015 2016 2017 2018 2019 2020

Figur 5. Planforløp der 2 av 3 kommuner som har vedtatt ny kommune har behov for delvis kommuneplanrevisjon før 2019 valget.

4.2 Felles kommuneplanprosess for kommuner som skal bli ny kommune

For noen kommuner kan det være ønskelig å påbegynne en kommuneplanprosess for en ny kommune allerede i neste valgperiode. Dette kan for eksempel være en måte å følge opp intensjonsavtalen for den nye kommunen og sikre medvirkning med innbyggere, næringsliv og berørte myndigheter.


Vedtak koordinert Planstrategi 2016 alle 3 kommuner

Planprosess delvis kommuneplanrevisjon for kommune 1 og 2

PLANPROGRAM, PLANFORSLAG, HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

Vedtak i kommunestyre

kommune 1 og 2

Vedtak Planstrategi ny kommune 2020

kommuner

NOTAT

Planforløpet må forankres i en felles planstrategi som vedtas i hver av kommunene og felles planprogram som må fastsettes i hver av kommunene.

2015 2016 2017 2018 2019 2020

Figur 6. Planforløp der 3 kommuner har vedtatt ny kommune og påbegynner arbeidet med felles ny kommuneplan i kommende valgperiode.

Vedtas den nye kommuneplanen før kommunevalget i 2019 vedtar hvert kommunestyre arealdel for egen kommune, men visjon, mål og satsingsområder kan være felles. Kommunestyret for den nye kommunen «ratifiserer» den felles kommuneplanen gjennom planstrategi 2020.

Vedtas planen etter kommunevalget i 2019 vil det være kommunestyret for den nye kommunen som vedtar planen samlet. Da bør det nye kommunestyret både legge planen ut til høring og offentlig ettersyn og vedta den. Kommunestyret for den nye kommunen tar stilling til dette gjennom planstrategi 2020. Det forutsettes da at prosessreglene i plan- og bygningsloven anses oppfylt gjennom prosessen de samarbeidende kommunene har gjennomført i fellesskap før kommunestyret for den nye kommunen gjør vedtaket.

4.3 Avvente kommuneplanarbeid til etter 2019

For noen kommuner kan det være aktuelt å utsette arbeidet med ny kommuneplan til kommunestyret for den nye kommunen er konstituert etter valget i 2019. Dette tas det stilling til i planstrategi 2016 som koordineres mellom kommunene. I praksis blir da arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i kommende valgperiode stilt i bero.

I figur 7 er dette planforløpet illustrert.


Vedtak felles Planstrategi 2016 alle 3 kommuner

Felles planprosess for kommuneplan ny kommune gjennomføres i alle 3

kommunenePLANPROGRAM, PLANFORSLAG, HØRING OG

OFFENTLIG ETTERSYN

ALTERNATIV 1Vedtak felles

kommuneplan i alle 3 kommuner

Vedtak Planstrategi ny kommune 2020

kommuner

ALTERNATIV 2Høring og vedtak kommuneplan ny

kommune

NOTAT

2015 2016 2017 2018 2019 2020

Figur 7. 3 kommuner som har vedtatt ny kommune velger å utsette kommuneplanarbeid for felles kommune til etter 2019 valget.

Ulempen ved å avvente å revidere eller utarbeide kommuneplan til etter kommunevalget i 2019 er at det vil gå lang tid før en ny kommuneplan vil kommer på plass.


Vedtak koordinert Planstrategi 2016 alle

3 kommunerKommuneplanrevisjon

igangsettes ikke

Vedtak Planstrategi ny kommune 2020 Kommuneplan ny

kommune igangsettes

Documents

Kommunal planstrategi og kommunereformen - KS · Web viewKommunal planstrategi har vist seg som et godt verktøy for et bedre og mer effektivt plansystem for kommuner som har tatt