Kompetanse - Hydros kraftkildereports.huginonline.com/hugin/801241.pdf · 2019-07-16 · Petrokjemi Lettmetall Landbruk Olje og gass Mill. NOK 1) Tallene for årets resultat, rentabilitet

Kompetanse - Hydros kraftkilde

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 1996

Foredling av energi i form av vannkraft, olje og naturgass

er grunnlaget for Hydros virksomhet. Bred kompetanse i

foredling av energi er avgjørende for en effektiv og miljø-

riktig utnyttelse av ressursene og er en nøkkel til å utvikle

produkter og tjenester i takt med kundenes behov.

Selskapets kjerneområder er Landbruk, Olje og gass,

Lettmetall og Petrokjemi. Omsetningen har de siste tre

årene økt med 37 prosent. Særlig markert har fremgangen

vært innenfor gjødsel, olje og gass og foredlede produkter

i aluminium og magnesium.

LandbrukHydro er Europas største produsent og leverandør av

mineralgjødsel. Nærværet er styrket i Sør- og Sentral-

Europa og i vekstmarkeder i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Selskapet har et verdensomspennende nettverk for handel,

transport og rådgivning og markedsfører årlig ca. 16 milli-

oner tonn gjødsel til landbruket. I tilslutning til gjødselpro-

duksjonen fremstilles tekniske nitrater, nitrogenkjemikalier

og industrigasser.

Olje og gassMed hovedtyngde i Skandinavia er Hydro engasjert i

utforskning, produksjon, transport, raffinering og markeds-

føring av petroleumsprodukter. På norsk sokkel har sel-

skapet en egenproduksjon av olje og gass på 270.000 fat

oljeekvivalenter pr. dag. Hydros oljeog gassreserver er

økende.

LettmetallHydro er en betydelig produsent av lettmetallene alumin-

ium og magnesium. Selskapet er integrert i verdikjeden for

aluminium - fra råstoff, gjennom metallproduksjon til vide-

reforedling, blant annet ved fremstilling av avanserte pro-

dukter til bruk i bygg og i transportsektoren. Hydro har

også inngått nært samarbeid med flere av de største bil-

produsentene.

PetrokjemiSelskapet er markedsleder i Nord-Europa for råstoffet VCM

og plastmaterialet PVC og utvikler et betydelig nærvær i

Asia. Plasten benyttes hovedsakelig i bygg og til vann- og

avløpssystemer.

I tillegg til kjerneområdene driver Hydro virksomhet

innenfor lakseoppdrett, spesialkjemikalier og forsikring.

Hydro Seafood er verdens største produsent av oppdretts-

laks.

2Norsk Hydro 1996

Dette er Norsk Hydro

3Norsk Hydro 1996

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

19961995199419931992

Driftsresultat

Mill

. NO

K

-5

0

5

10

15

20

25

30

35

19961995199419931992

Resultat i kroner pr. aksje

NO

K

Resultat – Millioner kroner 1996 1995 1994 1993 1992Driftsinntekter 84.840 79.732 69.463 61.946 59.653Driftsresultat 9.653 10.704 7.152 3.926 2.952Årets resultat 1) 6.204 7.150 3.909 2.996 (195)

Driftsresultat pr. virksomhetsområde– Landbruk 2.667 2.742 1.564 481 (215)– Olje og gass 5.631 3.275 3.241 3.037 2.651– Lettmetall 1.253 3.655 1.635 453 545– Petrokjemi 287 1.138 898 381 292– Andre virksomheter og ufordelte kostnader (185) (106) (186) (426) (321)

Finansielle hovedtallKontantstrøm fra driften 11.452 11.450 6.835 6.792 6.519Investeringer 2) 12.847 8.745 7.215 7.816 8.330Langsiktig gjeld/egenkapital 3) 0,41 0,45 0,60 1,03 1,15

RentabilitetPå bundet kapital 4) 14% 16% 11% 11% 6%På egenkapital 1) 5) 16% 21% 15% 14% (1%)

Data pr. aksje – Kroner

Resultat 1) 27,10 31,20 17,90 14,60 (0,90)Utbytte 6) 7,00 6,00 4,25 3,50 3,00RISK-beløp (1,24) 7) 12,34 9,96 2,31 (3,47)Egenkapital 181,40 162,20 134,70 110,70 98,20Aksjekurs Oslo Børs Høy 345,00 288,50 268,00 227,00 177,00

Lav 263,50 218,50 210,00 152,50 116,50

0

3000

6000

9000

12000

15000

19961995199419931992

Salg fordelt på markeder

EU 61,4 %

Norge 13,0 %

Øvrige 5,3%

Øvrige Europa 3,0 %

Asia 6,2 %

Nord-Amerika 11,1 %

Investeringer

Øvrige

Petrokjemi

Lettmetall

Landbruk

Olje og gass

Mill

. NO

K

1) Tallene for årets resultat, rentabilitet på egenkapital, samt resultat pr. aksje er for 1995, 1994 og 1992 eksklusiv akkumulert effekt av endrede regnskapsprinsipper i US GAAP.

2) Investeringer i varige driftsmidler, langsiktige verdipapirer og immaterielle eiendeler pluss lån til, og aksjekapitalinvesteringer i tilknyttede selskaper.3) Rentebærende langsiktig gjeld i forhold til egenkapital pluss minoritetsinteresser.4) Resultat før skatt pluss finanskostnader ekskl. tap på verdipapirer minus valutagevinst i prosent av gjennomsnittlig totalkapital minus kortsiktig rentefri gjeld.5) Årets resultat i prosent av gjennomsnittlig bokført egenkapital.6) Hydro-aksjen handles eksklusiv utbytte fra 22. april 1997. American Depositary Receipts (ADR) handles eksklusiv utbytte fra 17. april 1997.7) Foreløpig beregning.

Regnskapsinformasjon i denne årsrapporten er, med mindre annet er angitt, presentert i henhold til amerikanske regnskapsprinsipper – US GAAP.

■ Målet for forbedringsprogrammet Hydro Pluss om et

driftsresultat i størrelsesorden 10 milliarder kroner er inn-

fridd. Andre viktige Hydro Pluss-mål ble imidlertid ikke

nådd. Selskapet intensiverer derfor arbeidet med effektivi-

sering og inntektsgivende tiltak.

■ Hydro har i dag en sterk finansiell stilling. Forholdet

mellom langsiktig rentebærende gjeld og egenkapital er

redusert til 0,41 ved utgangen av 1996 fra 1,15 i 1992.

Selskapets markedsverdi er økt fra 31 milliarder kroner

31.12.1992 til 79 milliarder kroner 31.12.1996.

■ Høsten 1996 lanserte Hydro et program for langsiktig,

lønnsom vekst. Målsettingen er å fordoble forretnings-

volumet over en tiårsperiode og samtidig oppnå en

avkastning på bundet kapital på 15 prosent før skatt.

■ I allianse med det statseide selskapet Temasek i

Singapore etablerte Hydro et selskap for forretningsutvik-

ling i Asia. Partene vil utnytte Hydros industrikompetanse

og Temaseks forretningsmessige nettverk og regionale

kunnskap og vil særlig engasjere seg i prosjekter innenfor

Hydros kjerneområder. Hydro eier 65 prosent av selska-

pet.

■ 1996 medførte en markert opptrapping av investeringer

i landbaserte virksomheter for å styrke kvaliteten i fremti-

dig virksomhet.

■ Hydro styrket sin markedsposisjon i Sør-Europa gjen-

nom overtakelse av EniChems fire gjødselfabrikker i Italia.

Oppkjøpet vil gi en produksjonsøkning på ca. 15 prosent.

Også i Nord-Amerika styrket Hydro sin stilling ved å over-

ta det kanadiske gjødselselskapet Nutrite.

■ På Oseberg-feltet demonstrerte Hydro avansert bore-

teknologi ved å bore verdens første horisontale flergrens-

brønn. Også andre kostnadseffektive løsninger for utbyg-

ging og drift ble tatt i bruk i Nordsjøen.

4Norsk Hydro 1996

MEDARBEIDERNES KOMPETANSE er nøkkelen til de resultatfor-bedringer som er oppnådd og gir grunnlag for videre vekst i denærmeste år.

HYDRO INNGIKK ET LANGSIKTIG SAMARBEID med GeneralMotors om økt anvendelse av magnesium i bil.

■ Hydro overtok eierandeler i de kanadiske oljefeltene

Hibernia og Terra Nova. En samarbeidsavtale mellom

Petro-Canada og Hydro danner grunnlaget for kompe-

tanse- og erfaringsoverføring mellom de to selskapene.

■ Den 1. oktober startet gass-produksjonen på Troll hvor

Hydro har en andel på 7,69 prosent. Feltet vil levere gass

til Europa de neste 40 år.

■ Oseberg, med Hydro som operatør, fikk ansvaret for

drift og oppfølging av en viktig gass-salgskontrakt til det

tyske markedet. Leveransene startet i 1996.

■ Selskapet sikret fortsatt tilgang på tre milliarder kilo-

watt-timer elektrisk kraft frem til år 2046 gjennom en

investering på 1,2 milliarder kroner. Kraften legger grunn-

laget for fortsatt, langsiktig aluminiumproduksjon i Årdal.

■ Hydro satser kraftig på transportsektoren, blant annet

gjennom leveranser av kjøle- og klimaanlegg og alumin-

ium-strukturer til nye bilmodeller. Det ble inngått en lang-

siktig avtale med General Motors om leveranser av mag-

nesium. Avtalen bekrefter bilindustriens økende interesse

for magnesiumkomponenter.

■ Innsatsen for å fremme energieffektiv produksjon, lave

utslipp og utvikling av miljøriktige produkter i et livsløps-

perspektiv fortsatte. Selskapets miljøkompetanse har gjort

det mulig å redusere utslippene og bedre arbeidsmiljøet.

Fraværsskadene ble i 1996 redusert til fem pr. million

arbeidstimer, mot seks i 1995 og syv i 1994.

5Norsk Hydro 1996

Hydro i 1996

SPISSKOMPETANSE innenfor offshore-utbygging og drift varutslagsgivende da Hydro ble valgt som partner for Petro-Canadafor store, forestående utbygginger av oljefeltene Hibernia ogTerra Nova på Grand Banks utenfor Newfoundland.

NYE MEDARBEIDERE I ITALIA, der landbruksvirksomheten styrker sin stilling.

6Norsk Hydro 1996

Til aksjonærene

Da Norsk Hydro lanserte sitt forbedringsprogram Hydro Pluss i 1993 var de mest umiddelbare og synlige mål å for-

bedre inntjeningen og styrke selskapets finansielle stilling. I hovedsak er disse målene oppnådd, selv om vi fortsatt

må arbeide hardt før vi kan si oss helt fornøyd med oppnådde kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger.

Programmet har, i tillegg til de konkrete målbare resultater, også hatt varige og viktige virkninger for holdninger i

Hydros organisasjon:

■ For det første har ledere og øvrige medarbeidere fått ny innsikt i, og oppfatning av hva som er en tilfredsstil-

lende avkastning. I dagens Hydro er det en bred forståelse for at 15 prosent avkastning på bundet kapital er et

nødvendig resultatmål over tid.

■ For det andre har Hydro Pluss vært en kraftig stimulans til forretningsutviklingen i konsernet. Idéene om nye

produkter, nye markeder og investeringsmuligheter innenfor eksisterende industriell struktur, har øket i antall,

kvalitet og omfang i de siste årene.

■ For det tredje har vår tro på egen evne til å nå ambisiøse mål fått et kraftig løft. Det vil vi se i de mål våre

forretningsenheter nå utarbeider for de kommende år.

Med den sterke finansielle stilling selskapet nå har, vil disse utviklingsmuligheter gi grunnlag for en ny vekstperiode

i Hydro. Utfordringene blir å sørge for at kvaliteten i den løpende virksomhet holdes på et høyt nivå med hensyn til

avkastning, driftsregularitet, kundepleie, sikkerhet og miljøforhold, samtidig som vekstmulighetene forfølges.

I denne utviklingen vil vi ha stor nytte av de erfaringer vi har vunnet og de holdninger som er skapt i Hydro Pluss-

programmet. Dette skal skape de verdier som skal gi fortsatt god avkastning for våre aksjonærer i de nærmeste

årene.

7Norsk Hydro 1996

Nye målÅrets driftsresultat ligger på linje med Hydro Pluss-målsetningen på 10 milliarder kroner. Resultatet pr. aksjeer imidlertid 13 prosent lavere enn fjorårets. Viktige del-mål i Hydro Pluss ble ikke innfridd fullt ut, og selskapetintensiverer derfor arbeidet med effektivisering og inn-tektsgivende tiltak. Samlet sett er styret likevel fornøydmed nivået på avkastningen for 1995 og 1996.

Hydros opparbeidede posisjoner gir nå grunnlag for etstort antall prosjekter med god lønnsomhet innenfor vårekjerneområder. Organisasjonen utvikler seg raskt i retningav flatere struktur med mer rendyrkede enheter, størregrad av internasjonalisering og høyere krav til kompetanseog samarbeidsevne hos medarbeiderne. Aktiviteten i nyegeografiske markeder har økt, og selskapet har innledetsamarbeid med langsiktige, strategiske partnere i slikeområder. Dette gir tilgang til verdifull kompetanse og nyemuligheter.

I løpet av Hydro Pluss-perioden, som startet i 1993, erdet lagt til rette for ny vekst ved at forholdet mellomegenkapital og gjeld er bedret og gjennomsnittlig tilbake-betalingstid for lån forlenget.

I lys av dette har styret i 1996 tatt stilling til de målorganisasjonen som helhet bør strekke seg mot for åoppnå langsiktig, god avkastning til eierne. Vår ambisjoner at avkastningen på bundet kapital over tid tilsvarer 15 prosent. Det er styrets oppfatning at selskapets publi-serte aksjonærpolitikk om å utbetale gjennomsnittlig 30prosent av resultatet etter skatt i utbytte til aksjonærene,bør ligge fast. For å sikre selskapets finansielle handlekrafti ulike konjunktursituasjoner, legges det vekt på at langsik-tig, rentebærende gjeld over tid ikke bør overstige ca. 50prosent av egenkapitalen. På denne bakgrunn har styretfunnet det forsvarlig med et investeringsnivå for 1996 somligger 56 prosent høyere enn gjennomsnittet for de foregå-ende fem årene. Styret vil gå inn for et fortsatt høyt inves-teringsnivå i kommende periode.

Året 1996Årets resultat preges av at oljeprisen gjennom 1996 lå klarthøyere enn i 1995. Resultatet for Olje- og gass-segmentetviste markert fremgang til tross for nedskrivning og avset-ning til nedstengning og fjerning av anlegg i Frigg-områ-det. På den annen side har prisene på aluminium og PVCvært vesentlig lavere enn gjennomsnittet for året før og

Lettmetall- og Petrokjemi-segmentene hadde derfor bety-delig svekkede resultater. Lettmetall-segmentets resultat erogså preget av lavere produksjon av el-kraft på grunn avsvært lite nedbør. Prisene for gjødsel lå noe over fjoråretsnivå. Resultatet for Landbruk-segmentet ble likevel noelavere enn i 1995, hovedsakelig på grunn av sterkt re-dusert resultat for KFK.

Resultatet i tilknyttede selskaper ble svekket særlig pågrunn av lavere priser. Hydro realiserte 213 millioner kro-ner som gevinst ved salg av selskapets andel av gullgruve-selskapet Terra Mining AB.

Resultatet etter skatt preges av høy skattebelastning påinntektene fra oljeog gassvirksomheten. Dette er i 1996delvis motvirket av en regnskapsmessig engangseffekt iform av redusert utsatt skatt knyttet til innføringen av nykraftverkbeskatning i Norge. Over tid ventes imidlertidomleggingen av beskatningen å gi økt skattebelastning for Hydro.

Kontantstrømmen fra driften var på 11.452 millionerkroner mot 11.450 millioner kroner i 1995. De samledeinvesteringer, inkludert aktiverte kostnader til utforskningetter olje og gass samt aktiverte renter, var på 12.847 milli-oner kroner. Dette er en økning på 47 prosent fra 1995.Økningen knytter seg blant annet til konsesjonsforlengelsefor fire kraftverk og oppkjøp av produksjons- og markeds-føringsvirksomhet innen gjødsel- og oljeområdene.

I løpet av 1996 er netto rentebærende gjeld steget fra16,7 milliarder til 18,7 milliarder kroner. Selskapets egen-kapital er imidlertid økt, slik at forholdet mellom langsiktigrentebærende gjeld og egenkapital sank til 0,41 mot 0,45ved utgangen av 1995.

Det vises ellers til styrets forslag til regnskap med noterpå sidene 46 til 76.

RegnskapsprinsipperHydros regnskaper blir utarbeidet etter både norske ogamerikanske regnskapsprinsipper. Forskjellene liggerhovedsakelig i behandlingen av urealiserte gevinster knyt-tet til valuta, varekontrakter og børsnoterte verdipapirer,samt i behandlingen av kostnader til utforskning av oljeog gass og renter knyttet til anlegg under oppføring. Deter redegjort nærmere for forskjellene mellom disse regn-skapsprinsippene i notene til konsernregnskapene, som erfremstilt under ett på sidene 52 til 72, særlig note 27. Medmindre annet er oppgitt, gjelder styrets kommentarer til

Styrets beretning for 1996

investeringer, kontantstrøm og forretningsområdenes utvik-ling uavhengig av hvilket regnskapsprinsipp som legges tilgrunn.

Resultat etter norske regnskapsprinsipper (N GAAP)Hydros samlede driftsinntekter i 1996 var 84.840 millionerkroner, en økning på seks prosent siden 1995. Drifts-resultatet var på 10.280 millioner kroner, som er 10 pro-sent lavere enn i året før.

Konsernets netto finansielle kostnader var 1.060 milli-oner kroner, en nedgang på 251 millioner kroner fra 1995.Årsaken til nedgangen er hovedsakelig høyere realisertgevinst ved salg av aksjer.

Avsetning til betalbar og utsatt skatt var 4.034 millionerkroner i 1996 mot 3.714 millioner kroner i 1995. I forbin-delse med innføring av ny kraftverkbeskatning ble grunn-laget for skattemessige avskrivninger oppjustert. Detteresulterte i en inntektsføring av utsatt skatt på 776 milli-oner kroner i 1996

Hydro hadde et resultat etter skatt på 6.009 millionerkroner. Eksklusiv engangseffekt av endringen i kraftverk-beskatningen var resultatet etter skatt 5.233 millioner kro-ner. I 1995 var resultatet etter skatt 7.129 millioner kroner.For forklaring av de regnskapsmessige effekter av endretkraftverkbeskatning, se note 9.

Norsk Hydro ASA hadde et overskudd før skatt på591 millioner kroner sammenlignet med et overskudd på150 millioner i 1995.

Etter inntektsføring av betalbar og utsatt skatt på 38millioner kroner, hadde Norsk Hydro ASA i 1996 et over-skudd på 629 millioner kroner. 1995 viste et underskuddpå 19 millioner kroner.

Resultat etter amerikanske regnskapsprinsipper (US GAAP)Konsernets driftsinntekter var 84.840 millioner i 1996, seksprosent høyere enn i 1995. Driftsresultatet ble redusertmed 10 prosent til 9.653 millioner kroner.

Netto finansielle kostnader gikk ned med 50 prosent til219 millioner kroner i 1996, hovedsakelig på grunn avhøyere realisert gevinst ved salg av verdipapirer.

Avsetning til betalbar og utsatt skatt var 4.053 millionerkroner i 1996 mot 3.861 millioner kroner i 1995. Den økteskatten skyldes i første rekke et relativt høyere resultat fra

oljeog gassvirksomheten, mens redusert, utsatt skatt i for-bindelse med innføring av ny kraftverkbeskatning var medpå å redusere skatteprosenten i 1996, se note 9.

Hydro hadde et resultat etter skatt på 6.204 millionerkroner (27,10 kroner pr. aksje). Eksklusive engangseffektav endringen i kraftverkbeskatningen var resultatet etterskatt 5.428 millioner kroner. Sammenlignbare tall for 1995var 7.133 millioner kroner (31,10 kroner pr. aksje).

Resultatet i de enkelte virksomhetersammenlignet med 1995Driftsresultatet for Landbruk var 2.667 millioner kroner, ennedgang på tre prosent sammenlignet med 1995. Re-sultatet ble positivt påvirket av høyere gjødselpriser, mendette ble motvirket av økte kostnader knyttet til innføringav ny informasjonsteknologi, nye aktiviteter og av reduser-

8Norsk Hydro 1996

HYDROS STYRE, samlet til møte i Oslo 19.12. 1996. Fra venstre:Egil Myklebust, Inge Olav Ljostad, Torvild Aakvaag, styreformann,

te rater for selskapets ammoniakkskip. Pris- og avsetnings-forhold i Vest-Europa svekket seg noe mot slutten av året.Driftsresultatet for Korn- og Foderstof Kompagniet (KFK)var betydelig svakere, mens Industrikjemis resultat varsterkere enn i 1995. Deleide selskaper utenfor Europaviste resultatfremgang på grunn av høyere priser.

Driftsresultatet for Olje og gass var 72 prosent høyereenn i 1995. Økningen skyldes høyere oljeog gasspriserog økt produksjon. Nedjusteringer av gjenværende reser-ver i Frigg-området i 1996 førte til nedskrivninger og tapsom ble belastet driftsresultatet med 1 milliard kroner. I1995 ble driftsresultatet belastet med 755 millioner kroner inedskrivning på gassfeltet Lille-Frigg. Før nedskrivningervar driftsresultatet i oljeog gassvirksomheten 65 prosenthøyere i 1996 enn i 1995. Hydros andel av resultatet i til-knyttede selskaper i oljeog gass-segmentet, som i det

vesentlige utgjøres av Hydro Texaco, var vesentlig lavereenn i 1995.

Driftsresultatet for Lettmetall utgjorde ca. en tredjedelav resultatet i 1995. Hovedårsakene til nedgangen er lave-re aluminiumpriser, svakere tradingresultater og et vesent-lig svakere resultat for selskapets vannkraftbaserte elektri-sitetsproduksjon i Norge, som følge av usedvanlig lite ned-bør. En viss prisoppgang på aluminium metall mot sluttenav året vil ikke gi resultateffekt før senere i 1997. Resul-tatet for salg av videreforedlet aluminium viste også ned-gang. Hydro har intensivert utviklingen av lettmetallpro-dukter for anvendelse i bil. Denne satsningen har i 1996påvirket resultatet negativt. Resultatet for den øvrige press-verk-virksomheten bedret seg i andre halvår. Høyere reali-serte magnesiumpriser og forbedret drift ved magnesium-fabrikkene bidro positivt. Resultatet i det 50 prosent eide

9Norsk Hydro 1996

Svein-Kåre Finnebråten, Einar Kloster, Tom Wachtmeister, Per Wold, Benedicte Berg Schilbred og Leif Haraldseth.

S t y r e t s b e r e t n i n g f o r 1 9 9 6

10Norsk Hydro 1996

Sør-Norge Aluminium A/S var betydelig redusert som følgeav lavere priser.

Petrokjemis driftsresultat utgjorde ca. en fjerdedel avresultatet i 1995, hovedsakelig på grunn av lavere priserpå hovedproduktene og høyere kostnader til vedlikehold.

Forskning og utviklingSelskapets forskningsinnsats er forsterket. Kostnadene stegmed ni prosent fra 703 millioner kroner i 1995 til 767 mil-lioner i 1996. Hydros forskere arbeider i økende grad inær kontakt med kundene. Særlig oppmerksomhet rettesmot å finne helhetlige løsninger på kundenes miljøutfor-dringer.

Helse, miljø, sikkerhet og ansatteHensynet til helse, miljø og sikkerhet er integrert i ledel-sesbeslutningene i Hydro. Det legges vekt på å fremmeselskapets konkurransedyktighet ved å videreutvikle pro-duktenes miljøegenskaper.

Også i 1996 har det forekommet noen uhellsutslipputen at disse forårsaket vesentlig miljøskade. Selskapet bleilagt en bot på 300.000 kroner som følge av en lekkasje avkalsiumnitrat i Porsgrunn i 1994.

I året som gikk skjedde to dødsulykker blant selskapetsansatte og en blant entreprenøransatte. En av ulykkeneskjedde under tjenestekjøring. Arbeidet med å gjøre Hydrotil en sikrere arbeidsplass er forsterket, blant annet gjen-nom intensivert opplæring i sikkerhetsledelse. Også i årble antallet skader med fravær pr. million arbeidstimer (H-verdien) redusert. Gjennomsnittet for konsernet gikk nedfra seks i 1995 til fem i 1996. Dette skjedde til tross for atstatistikken inkluderer flere bedrifter med høy skadefre-kvens som Hydro ervervet i løpet av året. Målet for 1997er å komme ned i en H-verdi på fire. Generaldirektørenssikkerhetspris for 1996 gikk til Oseberg C feltorganisasjon.

På side 29 redegjøres det mer inngående for arbeidetmed helse, miljø og sikkerhet. Samtidig med årsrapportenutgir selskapet også en særskilt miljørapport som innehol-der en utførlig redegjørelse for utslipp fra virksomheten,selskapets miljøtiltak og Hydros miljøprinsipper som angirretningen for selskapets miljøarbeid.

Ved utgangen av 1996 hadde Hydro i alt 35.400 ansatte,ca. ni prosent flere enn i 1995. I morselskapet var det8.514 ansatte.

FremtidsutsikterSelskapets finansielle struktur og forretningsmessige mulig-heter i markedet gir rom for et betydelig høyere investe-ringsnivå i de kommende år, sammenlignet med årene1993-1995. Det legges derfor opp til en periode med ster-kere vekst. En overveiende del av investeringene vil rettesmot gjødsel, olje og gass og lettmetall med sikte på åoppnå internasjonalt ledende posisjoner. Selskapet vurde-rer også et økt engasjement i verdikjeden for gass og elek-trisitet, med utgangspunkt i strukturendringer i de viktige,europeiske energimarkedene.

Innenfor kjerneområdene Petrokjemi, Industrikjemi ogRaffinering og markedsføring er selskapets ambisjon åvidereutvikle virksomheten i regionale markeder.

EUs beslutning om å tilbakeføre halvparten av jord-bruksarealet som er lagt brakk, vil ventelig føre til øktgjødselforbruk. Fortsatt høy produksjon i Vest-Europa oghøy import fra landene i det tidligere Sovjetunionen ogØst-Europa, skaper likevel usikkerhet rundt prisutviklingenfor gjødsel.

Etterspørselen etter råolje er økende, men økningenkan dekkes av eksisterende kapasitet. Prisutviklingen forråolje vil derfor i stor grad være avhengig av OPECs pro-duksjon og av beslutninger rundt FNs blokade av irakiskoljeeksport.

Etterspørselen etter aluminium ventes å stige i 1997.Ventet økning i ny kapasitet i 1997 og midlertidig ned-stengt kapasitet gjør imidlertid prisutviklingen usikker.Magnesiumindustrien er preget av økte lagre og et visstpress på prisene. Hydros vannmagasinfylling har bedretseg på grunn av økt eksternt kjøp av kraft og mer nedbør.

Til tross for relativt sterk etterspørselsvekst, ventes detfortsatt press på prisene for PVC og VCM som følge avgjennomførte og pågående utvidelser av produksjonskapa-sitet i USA og Asia.

Styret vil i de neste årene legge stor vekt på å sikre atveksten i selskapet ikke svekker oppmerksomheten motproduktivitet, ressurseffektivitet og lønnsomhet. Med enflatere organisasjonsstruktur vil det bli lagt større vekt på å sørge for effektiv utnyttelse av selskapets samlede erfa-ringer og kunnskaper.

11Norsk Hydro 1996

Bedriftsforsamling, styre og aksjonærforholdI løpet av 1996 trådte Fredrik Thoresen, Brit Denstad ogHelga Hernes ut av bedriftsforsamlingen. Åse Bjøntegårdog Svein Steen Thomassen ble valgt som nye medlemmer.Styret ønsker å uttrykke sin anerkjennelse for det arbeidde uttredende medlemmene av bedriftsforsamlingen harutført for Hydro.

Opplysninger om aksjonærforhold, godtgjørelse tilgeneraldirektør, styre, bedriftsforsamling og revisor, samtestimert RISK-beløp for 1996 er angitt i note 8 på side 75.

For 1996 foreslår styret å betale utbytte med 7,00 kro-ner pr. aksje. Kursen på Norsk Hydros aksjer var 266 kro-ner ved inngangen til 1996 og 345 kroner på årets sistedag.

DisponeringerHydros konsernoppgjør og årsregnskapet for Norsk HydroASA er inntatt på sidene 46 til 76. Ifølge regnskapet forNorsk Hydro ASA står det til disposisjon:

Regnskapsmessig overskudd 1996 Kr. 629.355.000Konsernbidrag mottatt Kr. 350.000.000Aksjonærbidrag avgitt Kr. (8.805.000)Fri egenkapital forrige år Kr. 2.274.433.816

Kr. 3.244.983.816

Styret vil foreslå følgende anvendelse for generalforsamlingen:

Utbytte 7,00 kroner pr. aksje Kr. 1.603.508.718Avsetning til reservefond Kr. 460.195.000Overføring fra tilbakeføringsfond Kr. (18.528.000)Overføres til fri egenkapital Kr. 1.199.808.098

Kr. 3.244.983.816

S t y r e t s b e r e t n i n g f o r 1 9 9 6

Oslo 19. mars 1997

Torvild Aakvaag Einar Kloster Svein-Kåre Finnebråten

Leif Haraldseth Inge Olav Ljostad Egil Myklebust

Benedicte Berg Schilbred Per Wold Tom Wachtmeister

L a n d b r u k

Selskapet vil være en langsiktig, sikker leverandør av et

bredt spekter av gjødsel, nitrogenkjemikalier og industri-

gasser. Gjennom eget distribusjonsapparat i mer enn 50

land tilstreber Hydro å levere produkter med høy kvalitet

kombinert med god service og teknisk brukerstøtte.

Gjennom mer enn 90 år har Hydro vært involvert i gjød-

selproduksjon og har vedvarende utviklet sin kompetanse

innenfor agronomi, miljøspørsmål, markedsføring og pro-

duksjonsteknologi. I løpet av 1990-årene har selskapet

foretatt en omfattende restrukturering av gjødselvirksom-

heten, og siden 1993 har resultatene vist fremgang som

følge av en forbedret kostnadssituasjon og bedret balanse

i gjødselmarkedet.

Selskapets samlede omsetning av gjødsel var i 1996

ca. 16 millioner tonn, hvorav 10,4 millioner tonn ble pro-

dusert i egne anlegg. 9,1 millioner tonn ble solgt i Europa.

Hydro har også sterke posisjoner i markeder i Afrika, Asia,

Nord-Amerika og Latin-Amerika.

Produksjons- og markedsføringssystemet i Europa legger

særlig vekt på kundeservice og effektive systemer for

innkjøp og logistikk. Bedre utnyttelse av informasjons-

teknologi gir en enda bedre service for kundene. Hydros

produksjonsanlegg i Vest-Europa er gunstig lokalisert, nær

høy-produktive landbruksområder i Frankrike, Tyskland,

Nederland, Italia, Storbritannia og Skandinavia.

Hydro har i 1996 overtatt EniChems markedsapparat og

fire produksjonsanlegg for mineralgjødsel i Italia. Over-

takelsen øker årlig produksjonskapasitet med ca. 1,7 milli-

oner tonn gjødselprodukter og 600.000 tonn ammoniakk.

Hydro er med dette den viktigste leverandøren av gjødsel

til det italienske landbruket.

Etter nedgang i første del av 1990-årene er det på ny vekst

i etterspørselen etter mineralgjødsel i Sentral-Europa.

Hydro har i de senere år etablert et markeds- og distribu-

sjonssystem i åtte land i regionen.

Gjennom det 62 prosent eide danske selskapet A/S Korn-

og Foderstof Kompagniet (KFK), som omsetter korn, fôr

og gjødsel, er Hydro engasjert i sluttbrukermarkeder i

Norden. KFK utvidet i 1996 sitt engasjement i Sverige ved

kjøp av selskapet Svenska Foder AB.

Moderniseringen av ammoniakkanleggene i Nederland og

Tyskland ble fullført i 1996 og gir ca. 100.000 tonn økt

ammoniakk-kapasitet.

Erfaring fra deltakelse i prosjekter og samarbeid med

lokale selskaper har gitt Hydro kunnskap om gjødsel-

industrien utenfor selskapets tradisjonelle markeder. Denne

kompetansen gir grunnlag for internasjonal vekst og er

med på å danne bakgrunn for ambisjonen om å fordoble

forretningsvolumet i landbruksområdet fra 1995 til 2005.

13Norsk Hydro 1996

0

2

4

6

8

10

19961995199419931992

L a n d b r u k

Salg av gjødselprodukter (inkl. tredje parts produkter)

Europa

Utenfor Europa

Mill

. ton

n

MARKEDS-LEDER: Hydroer en interna-sjonalt ledendeleverandør avmineralgjødsel.

Markedsleder i plantenæring Gjennom aktiv utvikling av gjødselprodukter, ressursbevisst drift, rådgivning og

effektiv distribusjon spiller Hydro en viktig rolle for landbrukets mulighet til å

forsyne verdens økende befolkning med mat. Selskapet satser globalt på pro-

duksjon og markedsføring av mineralgjødsel.

I 1996 solgte Hydro 7,1 millioner tonn gjødsel i Asia,

Afrika og på det amerikanske kontinent. En vesentlig del

av salget av gjødsel og ammoniakk kommer fra Hydros

fabrikker i Europa og Canada og fra deleide selskaper i

Qatar, Trinidad & Tobago og USA. Utenfor Europa er sel-

skapet også engasjert i handel med nitrogen- og fosfatpro-

dukter.

Parallelt med utvikling av internasjonal handel er det fore-

tatt omfattende investeringer i skip, havneanlegg og termi-

naler for gjødsel. I Vietnam er Hydro deleier i landets før-

ste private havn som nylig ble satt i drift. Med sin 25 pro-

sent eierandel i Qatar Fertiliser Company S.A.Q (Qafco)

deltar Hydro i byggingen av nye anlegg for ammoniakk

og urea i Qatar. Utvidelsen sikrer Hydro langsiktig tilgang

på produkter, og Qafco blir etter utvidelsen Midt-Østens

største gjødselprodusent.

Ammoniakk transporteres og lagres i gassform. Hydro dis-

ponerer en flåte på 15 gasskip. To nye skip er tatt i bruk

det siste året, og ytterligere ett er under bygging.

Lokal markedsføring, blandingsanlegg og gode systemer

for forsyning og transport er viktig i Hydros internasjonale

gjødselvirksomhet. Selskapet samarbeider med lokale

interesser om markedsføring og salg av gjødsel i mange

internasjonale markeder. Hydros blandingsanlegg benytter

importerte halvfabrikata og fremstiller gjødsel med et

næringsinnhold som er tilpasset lokale forhold. Hydro har

nå slike hel- og deleide anlegg i 16 land, blant annet

Argentina, Brasil og Thailand.

14Norsk Hydro 1996

KUNDEKONTAKT: Hydro gir råd til kunder i alle gjødselmarkedermed sikte på effektiv og miljøtilpasset bruk av produktene.

ENERGI TIL PLANTER: Hydros gjødselprodukter er energi til plan-ter, tilpasset lokale plantevekster og lokale agronomiske forhold.

Industrikjemi - kreative prosesser

Hydros gjødselproduksjon gir grunnlag for verdifull frem-

stilling av tekniske nitrater, nitrogenkjemikalier og industri-

gasser. En fellesnevner for kjemikalie- og industrigass-

området er kundetilpasning gjennom utvikling av nye pro-

dukter og anvendelser.

Industrikjemis viktigste kjemikalieprodukter er nitrater til

sivile sprengstoffer, urea til fremstilling av lim, samt sal-

petersyre og ammoniakk til ulike industriformål.

Gassproduktene karbondioksid, nitrogen, oksygen og

argon blir brukt i næringsmidler, til drikkevarer og til mil-

jøforbedring. Også prosess- og metallurgisk industri og

mekaniske verksteder gjør seg nytte av disse gassene.

Vann- og avløpsbehandling er et forretningsområde i

vekst. Produktet Nutriox™ er utviklet for å fjerne lukt og

helsefarlige gasser fra avløpsvann og for å motvirke korro-

sjonsskader på rørledningsnett.

I 1996 er det investert i anlegg for produksjon av karbon-

monoksid i Frankrike og for resirkulering av saltsyre i

Tyskland. Selskapets distribusjonssystem for flytende kull-

syre er styrket ved anskaffelse av et nytt spesialskip og

ved bygging av terminaler i Sverige og Polen.

Hydros samlede investeringer i Landbruksegmentet var

2,9 milliarder kroner i 1996.

15Norsk Hydro 1996

L a n d b r u k

NY VIRKSOMHET: I Glomfjord ble et anlegg for utvinning av sjeldne jordarter satt i produksjon høsten 1996. Anlegget er basert på egenutvikletteknologi.

FERSKE KJØTTVARER: Kjøttvarer oppnår vesentlig bedre holdbarhet når karbondioksid tilsettes ved pakkingen.

O l j e o g g a s s

Selskapet har deltatt i utforskning på norsk kontinental-

sokkel og produksjon av olje og gass siden midten av

1960-tallet. Virksomheten omfatter utforskning, utbygging,

produksjon, transport, samt raffinering og markedsføring

av petroleumsprodukter. Olje- og gassutvinningen er kon-

sentrert om norsk kontinentalsokkel der Hydro deltar i

nær halvparten av lisensene og er operatør for 27 av

disse.

I 1996 hadde Hydro en samlet produksjon på 13,5 milli-

oner tonn oljeekvivalenter (toe), som tilsvarer 270.000 fat

pr. dag. Dette er en økning på 11 prosent fra 1995.

Økningen skyldtes blant annet at gassproduksjonen på

Troll-feltet kom i gang, og at oljeproduksjonen fra feltet

viste sterk stigning.

På grunn av bytte av reserver mellom Petro-Canada og

Hydro ventes Hydros produksjon i 1997 å ligge på nivå

med produksjonen i 1996. Etter 1997 vil produksjonen

igjen vise stigning. Selskapets målsetting er å fordoble pro-

duksjonen frem til 2005. På det tidspunktet ventes Hydro

å operere 15 produksjonsplattformer, mot fem i dag.

Gassproduksjonen fra Troll og Sleipner Vest kom i gang i

1996. I 1997 starter oljeproduksjonen fra Vigdis, Norne,

Njord og Hibernia.

For organisasjonen er det en utfordring å fortsette å øke

utvinningsgraden for produserende felt og å fase inn gass-

prosjekter som er tilpasset utviklingen i det europeiske

gassmarkedet.

Ved utgangen av året var selskapets gjenværende påviste

reserver av olje og gass 227 millioner toe, en økning på

fire prosent fra året før. Økningen i de totale reservene

oversteg produksjonen, og forholdet mellom produksjon

og reserver var 1:17.

Ved tildelingen av lisenser i 15. runde på norsk sokkel

fikk Hydro andeler i seks nye lisenser, hvorav tre som

operatør. Enkelte av lisensene ligger i områder med hav-

dyp på opptil 1.500 meter og stiller krav til anvendelse av

nye, avanserte lete- og produksjonsmetoder.

Hydro har i senere år arbeidet kontinuerlig med tiltak for

å redusere kostnadene. Forbedringene omfatter lavere

utbyggingskostnader, høyere utvinningsgrad, samt redu-

serte letekostnader. Driften av de tre feltene Hydro opere-

rer, Oseberg, Brage og Troll Olje, har hatt meget høy

regularitet. Feltkostnader pr. fat på Hydros portefølje er i

løpet av 1996 redusert med seks prosent.

Produksjonen av olje fra Troll har siden høsten 1995 økt

fra 190.000 til 250.000 fat pr. dag. Erfaring med oljepro-

duksjon fra de tynne, oljeførende lagene i Troll-feltet har

vist at det kan utvinnes mer enn tidligere antatt og fra sta-

dig tynnere oljeførende lag. Som operatør har Hydro

levert en plan for ytterligere utvidelse av oljeproduksjonen

på Troll-feltet. De gjenværende utvinnbare oljereservene

anslås i dag til 150 millioner tonn.

På Oseberg C nådde selskapet et gjennombrudd da ny,

avansert boreteknologi ble tatt i bruk for boring av den

17Norsk Hydro 1996

0

3

6

9

12

15

19961995199419931992

Produksjon olje og gass Reserveerstatning

Gass

Olje

O l j e o g g a s s

0

50

100

150

200

19961995199419931992

Mill

. toe

Pro

sent

Kompetanse i dybde og breddeGjennom satsing på nye utbyggingsløsninger og avansert boreteknikk har

Hydro kunnet øke produksjonsvolumet og redusere kostnadene ved produk-

sjon av olje og gass.

første horisontale flergrens-

brønnen. Den nye teknolo-

gien vil redusere brønn-

kostnadene og øke utvin-

ningen fra feltene gjennom

lavere investering og større

fleksibilitet i utbyggings-

fasen.

Oljeproduksjonen fra

Oseberg er ventet å avta

mot slutten av 1997. Hydro

har utviklet planer for utbyg-

ging av nærliggende fore-

komster i Oseberg-området

som skal fases inn etter

hvert som det blir ledig pro-

sesskapasitet på feltsenteret. Produksjonen av olje fra

Oseberg Øst er planlagt å starte høsten 1998, mens olje-

produksjonen fra Oseberg Syd og gassproduksjonen fra

Oseberg er planlagt å starte rundt år 2000. Gjenværende,

påviste reserver for Oseberg-området er 127,8 millioner

tonn olje og 111 milliarder kubikkmeter gass.

Prosjektene Njord og Visund bygges ut med bore- og

produksjonsplattformer i stål. Njord er beregnet satt i drift

i oktober 1997, mens produksjonen på Visund vil starte i

1998.

Resultatet for 1996 er belastet med 1 milliard kroner for

nedskrivning og avsetning for fremtidig fjerning i Frigg-

området. Belastningen kommer i tillegg til en nedskrivning

på Lille-Frigg på 755 millioner kroner i 1995.

På letesiden har Hydro i de senere år oppnådd betydelige

innsparinger. Kostnadene pr. kvadratkilometer for innsam-

ling og prosessering av seismikk er redusert med 57 pro-

sent i forhold til 1993. En betydelig del av kostnadene ved

letevirksomheten er knyttet til boring av brønner, hvor

kostnadene er redusert ved

høyere borehastighet.

Hydro deltok i 14 letebrønner

på norsk sokkel i 1996 og var

operatør for 5 av disse. Det

er gjort flere interessante

funn, noen av dem i områder

der tilknytning til eksiste-

rende infrastruktur er mulig.

Frem til år 2000 vil eksport av

gass fra Norge til Europa øke

fra 40 til i overkant av 60 mil-

liarder kubikkmeter årlig. En

betydelig del av disse leve-

ransene vil komme fra Troll-

feltet, hvor Hydro har en eierandel på 7,69 prosent.

Hydro har på vegne av Oseberg-lisensen fått operatøran-

svaret for gassleveransene til Verbundnetz Gas i Tyskland.

Dette gir Hydro mulighet til å styrke sin kompetanse

innenfor det europeiske gassmarkedet, et marked som vil

bli stadig viktigere i takt med økende salg av gass.

Hydro inngikk i 1996 avtale med Petro-Canada om et

langsiktig samarbeid. Avtalen innebærer blant annet at

Hydro vil bli sterkt engasjert i utforskning og feltutvikling i

Grand Banks-området på kanadisk sokkel utenfor

Newfoundland. Hydro overtar en andel på fem prosent i

Hibernia-feltet og 15 prosent i Terra Nova. Hibernia er

planlagt å komme i produksjon i 1997 og Terra Nova i år

2000. I tillegg overtar Hydro 30 prosent av Petro-Canadas

andeler i øvrige lisenser i Grand Banks-området. Som en

del av oppgjøret overtar Petro-Canada Hydros ni prosent i

Veslefrikk og 7,5 prosent i Njord. I tillegg bærer Hydro en

andel av Petro-Canadas utbyggings- og utforskningskost-

nader knyttet til Hibernia og Terra Nova. For Hibernia

utgjorde dette om lag 220 millioner kroner.

18Norsk Hydro 1996

EFFEKTIV PRODUSENT: Kompetanse bygd opp gjennomtre tiår gjør i dag Hydro til en kostnadseffektiv produ-sent av olje og gass.

FLERGRENSBORING, kombinert med stadiglengre horisontale brønner, har satt Hydro

i stand til å utvinne olje fra stadig tynnere oljelag.

I tillegg til Canada prioriterer Hydro lete- og feltutviklings-

samarbeid i Angola, Russland og Venezuela. Selskapet har

en 10 prosent andel i Blokk 17 utenfor Angola, hvor det i

1996 ble gjort et betydelig funn. Som medeier i Timan

Pechora Company er Hydro med og forhandler om en

avtale for produksjon i Nordvest-Russland. I Venezuela

deltar Hydro med 15 prosent i en gruppe som vurderer

tungoljeproduksjon fra Orinoco-området. Engasjementene

i Egypt og Vietnam ble avsluttet i 1996.

Leverandør av drivstoff og varmeHydro er engasjert i raffinering og internasjonal handel

med råolje, oljeprodukter og våtgass. I Skandinavia og de

tre baltiske land markedsføres bensin, autodiesel og fyr-

ingsolje direkte til forbrukerne gjennom datterselskapet

Norsk Hydro Olje i Sverige og det 50 prosent eide selska-

pet Hydro Texaco i Danmark, Norge og Baltikum.

Markedsføringsselskapene forsynes i hovedsak fra

Scanraff, hvor Hydro er deleier. Scanraff er et av

Skandinavias største raffinerier og ligger på den svenske

vestkysten, sentralt i Hydros markedsområde.

I Skandinavia har Hydro og Hydro Texaco opparbeidet en

god posisjon for bensin, diesel, smøreoljer og fyringsoljer.

Drivstoffmarkedet betjenes både gjennom fullservice-

stasjoner med tilknyttet butikk, bilvask og andre tjenester

og gjennom en raskt voksende kjede av selvbetjente,

prisgunstige stasjoner. Produktene markedsføres under

merkene Hydro, Hydro Texaco og Uno-X. I 1996 åpnet

Hydro Texaco 15 bensinstasjoner i Estland, Latvia og

Litauen og planlegger ytterligere utbygging av denne

kjeden i 1997.

Hydro overtok i 1996 bensinstasjonkjeden Uno-X i

Sverige, slik at antallet Hydro-stasjoner i Sverige nå er ca.

575. Hydro Texaco betjener markedet gjennom ca. 425

stasjoner i Norge og i overkant av 630 stasjoner i

Danmark. Etter etableringen av Hydro Texaco i 1995 og

oppkjøpet av Uno-X betjener Hydro skandinaviske bilister

gjennom et stasjonsnett med bedre geografisk dekning og

til lavere kostnader enn tidligere.

Som et ledd i sin profilering overfor danske og norske for-

brukere lanserte Hydro Texaco et nytt designkonsept for

bensinstasjoner. Arkitektur, farge- og skiltbruk bygger på

kvalitet og respekt for omgivelsene. Stasjonene skal byg-

ges om i løpet av 1997.

Hydro deltar i utvikling av alternative energibærere.

Selskapet er engasjert i utprøving og markedsføring av

biodiesel, naturgass og hydrogen som drivstoff for biler og

kombinerte leveranser av olje, biobrensel og elektrisitet til

varmemarkedet. I Göteborg i Sverige ble den første

Hydro-stasjonen med tankingsanlegg for naturgass satt i

drift i november 1996.

Hydros samlede investeringer i Olje- og gassegmentet var


19Norsk Hydro 1996

HYDROTEXACO lanserte en nydesign forsine bensin-stasjoner iNorge ogDanmark -tilpasset lokaleomgivelser.

L e t t m e t a l l

I samarbeid med kunder forbedrer og utvikler Hydro pro-

dukter i aluminium og magnesium. Miljøhensyn er en av

drivkreftene til å øke bruken av disse metallene i trans-

portindustrien. Hydro har for neste tiårsperiode satt som

mål å fordoble volumet innenfor lettmetallområdet.

Produktiviteten skal økes og kostnadsposisjonen for-

bedres.

AluminiumHydro er en ledende leverandør av aluminium og alumin-

iumprodukter i Europa og driver videreforedling gjennom

støperier, pressverk og valseverk.

Fire heleide og ett deleid smelteverk i Norge er kjernen i

selskapets europeiske metallsystem. Hydro har kapasitet til

å fremstille 675.000 tonn primæraluminium pr. år. På-

gående moderniseringer øker kapasiteten til ca. 735.000

tonn i andre halvår 1997. Moderniseringene vil gi bedre

energieffektivitet og lavere utslipp til miljøet.

I tillegg til produksjon av primæraluminium ved elektro-

lyse er Hydro sterkt engasjert i handel, resirkulering og

omsmelting. Fra 1996 er et omsmelteverk i Luxembourg

en del av Hydros aluminiumnettverk i Europa. Anlegget

tilbyr omsmelting av prosesskrap fra foredlingsverk og

ligger sentralt i markedet.

Totalt omsatte Hydro 1,3 millioner tonn aluminium i 1996.

I Europa har selskapet markedsandeler på over 20 prosent

forr pressbolt, tråd og støpelegeringer. Pressbolt brukes til

fremstilling av aluminiumprofiler, mens tråd anvendes til

kraftkabler, og støpelegeringer i stor utstrekning brukes i

bilindustrien.

Posisjonen som ledende metalleverandør til Europa ble

styrket i 1996. Hydro medvirket til å etablere moderne stø-

perier i Slovakia og Slovenia. Gjennom et omfattende tek-

nisk og markedsmessig samarbeid bidrar disse til å styrke

Hydros stilling som metalleverandør i Sør- og Sentral-

Europa. Prosjektene illustrerer hvordan Hydros teknologis-

ke kompetanse gir selskapet en foretrukket stilling som

leverandør av råstoff og markedsfører av støperiprodukter.

Fra 1997 er Hydros stilling i aluminiummarkedet i Nord-

Amerika styrket gjennom en 10-årig avtale som gir Hydro

rett til å markedsføre 160.000 tonn aluminium pr. år.

Selskapet har 50 prosent egendekning av råstoffet alumin-

iumoksid gjennom deleide selskaper. 50 prosent dekkes

gjennom langsiktige kontrakter. Hydro arbeider også med

nye prosjekter for økt egenforsyning av oksid, blant annet

i India.

Hydro er en ledende leverandør av aluminiumprofiler med

tyngdepunkt i Europa og USA og har produksjon i 12

land. Selskapet samarbeider nært med kunder i bygg-,

transport- og industrisektoren for å utvikle og forbedre

produkter. En større kontrakt inngått med Maersk

21Norsk Hydro 1996

L e t t m e t a l l

0

100

200

300

400

500

600

700

19961995199419931992

Aluminiumproduksjon og videreforedling

Primæraluminium Videreforedling

1000

tonn

AVANSERTEANVENDELSER:Hydro har medproduksjon i 12land en solid posi-sjon som produsentav aluminiumprofiler.

Energieffektive metallerFra en sterk stilling i Europa tar Hydro sikte på å bli en global leverandør til

kunder innenfor transport, bygg og annen industriell videreforedling av

metall.

Container i Danmark for levering av ca. 5.000 tonn

profiler til kjølecontainere illustrerer resultatet av et lang-

siktig utviklingsarbeid. Wicona-selskapene, som arbeider

med byggsystemer,

lanserte et nytt fasa-

desystem som gjen-

nom et nyskapende

konsept kombinerer

isolasjon og absorb-

sjon av solenergi.

Satsingen i geograf-

iske vekstmarkeder

ble videreført i 1996.

Hydro åpnet et nytt

pressverk i Polen og

innledet samarbeid

med selskapet Indal

om fremstilling og

distribusjon av profi-

ler og byggsystemer i

India.

Bruk av aluminium i bil er i sterk vekst. Metallet har gode

bruksegenskaper, gir vektbesparelse og dermed lavere for-

bruk av energi. Hydro har inngått langsiktige leveranseav-

taler med flere store bilprodusenter og satser betydelige

midler på å bygge ut sin virksomhet innenfor dette områ-

det. Selskapet er en ledende leverandør av rør og kompo-

nenter for kjøle- og klimaanlegg i biler i Europa og Nord-

Amerika. Systematisk oppbygging av kompetanse over

lang tid med hensyn til varmevekslere for biler har gitt

mulighet for utvikling av andre typer klimaanlegg.

Fra 1996 leverer Hydro bærende konstruksjoner i alumin-

ium til flere nye bilmodeller og vil gjennom datterselska-

pet Hydro Raufoss Automotive være en stor leverandør av

støtfangersystemer til bil.

Det arbeides med langsiktige utviklingsprogrammer for å

fremme bruk av lettmetall i skip, blant annet i hurtig-

gående ferger.

Et eget teknolo-

gisenter og to

forskningssentre

bidrar med kom-

petanse innenfor

produksjon, pro-

duktutvikling,

omsmelting og

resirkulering. De

norske valsever-

kene baserer en

vesentlig del av

sin produksjon

på bruk av

omsmeltet og

resirkulert metall,

noe som reduse-

rer både energi-

forbruket og

kostnadene. Samlet kapasitet er på ca. 120.000 tonn valse-

de aluminiumprodukter i året.

MagnesiumHydro er verdens største produsent av magnesium.

Selskapets to smelteverk i Canada og Norge har kapasitet

til å produsere 85.000 tonn primærmagnesium. I tillegg

har hvert av smelteverkene anlegg for å oppgradere ca.

10.000 tonn returmetall fra selskapets støperikunder.

I 1996 var Hydros samlede magnesiumproduksjon 83.000

tonn. Det benyttes egenutviklet produksjons- og rense-

teknologi som gjør Hydros produksjonsanlegg til de minst

forurensende i bransjen.

Som for aluminium kreves det vesentlig mindre energi til å

gjenvinne magnesium enn til å produsere primærmetall.

Grunnet lav vekt har materialene fordeler ved bruk i trans-

22Norsk Hydro 1996

0

50

100

150

200

250

300

350

199619951994

Omsmelting av aluminium

1000

tonn

STERKPOSISJON:Kompetanse innenvarmevekslere til bil utnyttes nå tilen ny generasjonkjøle- og luftkondi-sjoneringsanlegg

TUNG KOMPETANSE I LETTE METALLER: Hydro leverer konstruksjoner i aluminium tilLotus' bilmodell Elise.

23Norsk Hydro 1996

L e t t m e t a l l

Norsk Hydros krafttilgang - 20,3 TWh

Egen produksjon40%

Annen tilgang60%

portsektoren og er gunstige i et livssyklus-perspektiv.

Økt bruk av magnesium støtter opp om bilindustriens

anstrengelser for lettere og mer miljøvennlige kjøretøyer.

Hydro er engasjert

i dette arbeidet

blant annet gjen-

nom en 24,4 pro-

sent eierinteresse i

Meridian

Technologies, som

er en ledende pro-

dusent av bildeler

i presstøpt magne-

sium i Nord-

Amerika og

Europa. Selskapet

tilbyr bilindustrien

avanserte produkt-

løsninger som

utnytter materialets

unike egenskaper.

I 1996 inngikk Hydro en langsiktig avtale med General

Motors om leveranser av magnesium til produksjon av bil-

deler. Strategisk samarbeid med bilindustrien er viktig for

å oppnå langsiktig vekst i bruken av magnesium i bil.

Bred metallurgisk kompetanse er grunnlaget for Hydros

sterke stilling innenfor bruk av magnesiumlegeringer.

Elektrisitet - råstoff og handelsvare23 hel- og deleide kraftverk, som i 1996 produserte 8,1

TWh, er basis for Hydros kraftintensive industrivirksomhet

i Norge. Selskapets aluminiumverk er største kunde, men

Petrokjemi og Magnesium er også betydelige forbrukere.

Etter at det norske elektrisitetsmarkedet ble åpnet for fri

konkurranse, har Hydro forsterket sin kompetanse for å

møte utfordringene i dette markedet og er i dag en av de

største aktørene på den nordiske kraftbørsen.

Vinteren 1995/96 var det svært lite nedbør i Norge. Høyt

kraftforbruk og en tørr sommer i 1996 førte til høye priser

i det norsk/svenske kraftmarkedet. Hydros egenproduk-

sjon ble sterkt redu-

sert. Selskapet sikret

tidlig el-forsyningen

til eget behov gjen-

nom disponering av

egne kraftressurser

og ved innkjøp av

kraft.

Hydro er i en spesi-

ell posisjon som en

betydelig bruker av

gass og elektrisk

kraft og samtidig en

stor produsent av

elektrisitet, naturgass

og olje. Ved eventu-

ell liberalisering av

gass- og kraft-

markedet i Europa vil dette gi muligheter for kommersiell

utnyttelse av selskapets posisjon og kompetanse innenfor

energiområdet. Selskapet har etablert handelsenheter for

el-kraft i Sverige og England.

Som energiselskap har Hydro engasjert seg i utvikling

av gasskraftprosjekter og er medeier i selskapet Natur-

kraft AS. Naturkraft fikk høsten 1996 konsesjon for

bygging av to gasskraftverk på Vestlandet. Konsesjons-

vedtaket er påanket, og endelig avgjørelse ventes i løpet

av første halvår 1997. Hydro bygger også opp kompetanse

og aktivitet innenfor fornybare energikilder som bioenergi

og vindkraft.

Hydros samlede investeringer i Lettmetallsegmentet var


UTNYTTER VANNKRAFT-RESSURSER: Hydro forsterker sin kompetanse som en aktivaktør på den nordiske kraftbørsen.

P e t r o k j e m i

Hydro har gjennom flere tiår utviklet stadig mer kostnads-

effektiv produksjon av plastmaterialer. Virksomheten har

oppnådd positive resultater også i tider med lave priser.

Forskning og produktutvikling har gjort Hydro til en inter-

nasjonal aktør for riktig produksjon og behandling av PVC

og tilhørende produkter.

Som produsent av plast er selskapet engasjert i alle ledd

- fra råstoff til gjenvinning av brukt materiale. Salt og våt-

gass fra Nordsjøen brukes til å fremstille mellomproduk-

tene etylen, klor og vinylkloridmonomer (VCM). Av VCM

produseres PVC og PVC-compound (PVC blandet med til-

satsstoffer). En del av VCM-produksjonen selges i marke-

der i Europa og Asia. Resirkulering av plastmaterialer er i

vekst. Hydro deltar i flere slike prosjekter, blant annet

gjennom selskapet Retroplast i Skien.

I det nordiske og britiske PVC-markedet har Hydro en

sterk posisjon. Selskapet selger også i de viktigste euro-

peiske markeder og har eierinteresser i vinylproduksjon i

Portugal.

.

I det sterkt voksende markedet for plastmaterialer i Asia

har Hydro et godt fotfeste gjennom produksjon i

Singapore, Kina og India. Ved årsskiftet 1996/97 inngikk

selskapet avtale med en fransk og to lokale partnere om

bygging av et petrokjemi-anlegg i Qatar. Hydro deltar i

prosjektet med 29,7 prosent. Prosjektet har en kostnads-

ramme på i overkant av tre milliarder kroner. Virksom-

heten ventes satt i produksjon i 2001. Anlegget skal pro-

dusere råvarer for plast basert på lokale gassforekomster.

Hydro er gjennom datterselskapet Mabo en av de største

produsenter av rør og rørdeler i plast i Norden og

Østersjø-området. Produktene anvendes hovedsakelig til

vannforsyning og avløp, i installasjoner i hus, i landbruket,

til kabelbeskyttelse og i anleggsvirksomhet generelt.

I Wales er Hydro produsent av plastbasert maling for

belegging av bygningsplater i stål og aluminium.

Et ambisiøst forbedringsprogram er lansert for å redusere

kostnader og styrke markedsposisjonene. Selskapet vil for-

sterke samordningen av teknologi og produktspekter ved

produksjonsstedene og styrke kundeorienteringen.

Modernisering og utvidelser fører til at Hydros produk-

sjonskapasitet for S-PVC økes med 20 prosent i 1997.

Installasjon av ny teknologi vil gi miljøgevinster og større

effektivitet.

25Norsk Hydro 1996

Fordeling av salg på markeder

Kontinental Europa 17 %

Sentral-Europa 2 %

P e t r o k j e m i

Storbritannia 26 %

Norden 36%

Øvrige 2 %Nord-Amerika 2 %

Asia 14%

Plastmateriale for fremtidenPlastmaterialet polyvinylklorid (PVC) har en rekke samfunnsnyttige anven-

delser. Rør til drikke- og avløpsvann, vindusrammer, gulvbelegg, klær til ute-

bruk, film til emballasje, blodposer og annet medisinsk utstyr viser spenn-

vidden i materialets muligheter. Hydro arbeider aktivt for å utvikle PVC

med bred anvendelighet og gode miljøegenskaper.

Særlig i Nord-Europa har det i lengre tid vært en diskusjon

om miljøeffekter ved produksjon, bruk og avfallsbehand-

ling av PVC-baserte produkter. Nyere offentlige utred-

ninger i Sverige anbefaler utfasing av noen tilsatsstoffer

over tid, men ingen generelle tiltak rettet mot PVC.

Hydro driver et omfattende utviklingsarbeid om PVC og

miljøforhold. Selskapets PVC- og miljø-forskning har blant

annet som mål å bidra til utvikling og bruk av miljøriktige

tilsatsstoffer. Som et ledd i dette deltar Hydro i lanseringen

av en stabilisator uten tungmetaller til bruk i blant annet

PVC-rør.

De samlede investeringer innenfor Petrokjemi var 1,1 mil-

liarder kroner i 1996.

26Norsk Hydro 1996

RENT VANN: Hydro er engasjert i effektiv vann- og avløpshåndte-ring og har i 1996 fullført et prosjekt i landsbyer i Eritrea, hvorvannrør av PVC gir befolkningen rent drikkevann.

BRANNTESTING: Hydros forskningssenter i Porsgrunn foretar branntesting avulike typer PVC.

Hydro SeafoodHydros lakseoppdrettvirksomhet i Europa vokste sterkt i

1996. Produksjonen i hel- og deleide selskaper kom opp i

48.000 tonn mot 23.000 tonn året før. 90 prosent av den

totale produksjonen ble solgt i Europa. Ekspansjonen er

blant annet et resultat av oppkjøp av Frøya Holding AS.

Hydro Seafood har nå produksjon i Norge, Irland,

Skottland og på Shetland og er verdens

største oppdrettselskap for laks.

PronovaPronovas hovedprodukter er alginat,

flerumettede Omega-3 fettsyrer, estere

og tekniske fettsyrer. Produktene er for

en stor del rettet inn mot tekniske

anvendelser, næringsmidler og legemid-

ler. Markedsføringen av alginat har i de

siste årene vært dreid mot krevende

anvendelser hvor det også oppnås høy-

ere priser.

SkadeforsikringKonsernet dekker sitt behov for skade-

forsikring gjennom heleide forsikrings-

selskaper. Virksomheten omfatter land-

basert og offshore eiendomsforsikring,

ansvarsforsikring og sjøforsikring.

Selskapene sørger selv for å reassurere deler av forsikring-

ene som tegnes, og har dessuten et begrenset volum inn-

gående reassuranse. Omfanget av forsikringsvirksomheten

har vokst i de senere årene i takt med Hydros økende

aktivitet.

De samlede investeringer innenfor øvrige virksomheter var


Hydro har bygd opp betydelig intern kompetanse innenfor

forskning, utvikling, informasjonsteknologi og ingeniørtje-

nester. Slike tjenester selges i noen grad også til eksterne

kunder.

27Norsk Hydro 1996

ULTRARENT: Pronova fremstiller et ultrarent alginat som blant annet benyttes i behandling av flere typer hormonelle sykdommer.

STØRST: Etterspørselen etter laks fra Hydro fortsetter å stige.Hydro Seafoods produksjon av laks kom i 1996 opp i48.000 tonn.

Øvrige virksomheter

Gjennom lønnsomhet og vekst skal Hydro skape økono-

miske verdier for aksjonærene, de ansatte og samfunnet.

Selskapet vil stille høye krav til lønnsomhet og finansiell

styrke.

Hydro skal utnytte og utvikle selskapets posisjoner innen-

for kjerneområdene og skape ny virksomhet der selskapet

har spesielle forutsetninger.

Aksjonærenes avkastning bør gjenspeile verdiskapningen i

selskapet og vil komme til uttrykk som utbytte og kurs-

stigning på aksjen. Utbyttet bør vise en jevn utvikling i

takt med veksten i selskapets resultater, samtidig som det

tas hensyn til behovet for en god finansiell beredskap

og til muligheter for verdiskapning gjennom nye investe-

ringer. Over tid vil verdiskapningen i større grad gi seg

uttrykk i kursstigning enn gjennom utdelt utbytte. Styret

anser det naturlig at utbyttet i gjennomsnitt over noen år

utgjør omkring 30 prosent av selskapets nettoresultat.

For å oppnå størst mulig verdiskapning over tid er det

nødvendig at selskapet til enhver tid har tilstrekkelige,

disponible finansielle ressurser. Kravet til finansiell bered-

skap forutsetter at selskapet opprettholder et godt forhold

til aksjonærene og egenkapitalmarkedene og en posisjon

som alltid gir tilgang til nødvendig lånekapital på attrak-

tive vilkår.

Gjennom børsnotering i mange land og nær kontakt med

aksjemarkedene søker selskapet å holde vedlike interessen

for aksjene for å sikre en best mulig omsettelighet og god

geografisk spredning.

28Norsk Hydro 1996

Aksjonærpolitikk

0

1

2

3

4

5

6

7

8

19961995199419931992

0

5

10

15

20

19961995199419931992

50

100

150

200

250

19961995199419931992

HYDRO

OSLO

Utbytte pr. aksje

Rentabilitet på bundet kapital

Aksjeutvikling i Oslo og Oslo Børs Totalindeks

NO

KP

rose

ntIn

dek

s

Norge-stat 51,00%-privat 18,41%USA 11,18%Storbritannia 8,60%Frankrike 2,41%Sveits 1,56%Tyskland 1,51%Danmark 0,86%Sverige 0,82%Andre 3,65%

Aksjekapital pr. 31.12.96 fordelt på land

Selskapet har utarbeidet egne prinsipper for arbeidet medhelse, miljø og sikkerhet og gir dette området stor opp-merksomhet.

Utslippene fra flere av selskapets produksjonsanlegg bleredusert i 1996. Energieffektiviteten i produksjonen er økt.Det har forekommet noen uhellsutslipp, men ingen avdisse har forårsaket betydelig miljøskade.

Arbeidet med livsløpsvurderinger for alle hovedprodukterer forsterket i 1996. Resul-tatene brukes til å finne fremtil miljøgunstige og kostnads-effektive tiltak i verdikjeden.Ved å kombinere miljøkunn-skap med produkt- og forret-ningsutvikling utarbeidesblant annet løsninger for resir-kulering av lettmetaller.

Hydro har fortsatt sitt interneutviklingsprogram innen mil-jøledelse, og nye oppfølgings-systemer er under utvikling.Flere enheter arbeider medsertifisering av produksjons-prosessene etter internasjo-nale miljøstandarder.

Antall personskader med fra-vær var 300 mot 324 året før.Pr. million arbeidstimer varantallet skader med fravær(H-verdien) fem i 1996 motseks i 1995.

Ved siden av å følge opp ska-der med fravær retter Hydrooppmerksomheten mot å redusere skader som fører til

medisinsk behandling, og skader som fører til at arbeids-takeren må gis alternativt arbeid.

85 av virksomhetene har ikke hatt skader som har medførtfravær i 1996. Dette er syv flere enn året før. I treårsperi-oden 1996-1998 har selskapet som mål å halvere hyppig-heten av fraværsskader.

Antallet alvorlige hendelser i form av arbeidsulykke,brann/ eksplosjon, uhellsutslipp og annet har økt fra 31 i

1995 til 50 i 1996. Av tredødsfall skjedde ett i trafik-ken.

En rekke nye virksomheterer i løpet av det siste åretkommet med i selskapetssikkerhetsstatistikk. Noenav de nye fabrikkene harforeløpig en skadefrekvenssom er betydelig høyereenn gjennomsnittet forHydro.

Gjennomsnittlig sykefraværi 1996 var 3,8 prosent, detsamme som året før.

Selskapet utgir en særskiltmiljørapport sammen medårsrapporten. Miljø-rapporten inneholder enutførlig redegjørelse forutslipp fra virksomheten ogselskapets miljøtiltak, samten oversikt over selskapetsarbeid og resultater innensikkerhet.

29Norsk Hydro 1996

Helse, miljø og sikkerhet NORSK HYDRO 1996

Hydro utgir en særskilt miljørapport sammen med

årsrapporten.

ØVELSER er et viktig innslag i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet.

"Vi vil legge hensynet til miljøet og fremtidige generasjoner til grunn

for vår virksomhet". Hydros miljøprinsipper.

Miljørapport

30Norsk Hydro 1996

Operative enheter

HYDRO AGRI EUROPE:

Per-Ivar Åbyholm

HYDRO AGRI

INTERNATIONAL:

Audun Sørbotten

INDUSTRIKJEMI:

Paul Petter O.Aas

UTFORSKNING

OG PRODUKSJON NORGE:

Tore Torvund

RAFFINERING

OG MARKEDSFØRING:

John O. Ottestad

UTFORSKNING

OG PRODUKSJON

INTERNASJONAL:

Morten Ruud

Organisasjon og ledelse

Konsernledelse

GENERALDIREKTØR:

Egil Myklebust

ADM. DIREKTØR:

Torstein Bergem

KONSERNDIREKTØR:

Thor Håkstad

KONSERNDIREKTØR:

Leiv L. Nergaard

KONSERNDIREKTØR:

Trygve Refvem

KONSERN

Landbruk

Hydro Agri Europe

Hydro Agri International

Industrikjemi

Olje og gass

Utforskning og produksjonNorge

Utforskning og produksjonInternasjonal

Raffinering ogmarkedsføring

Lettmetall

Aluminium Metal Products

AluminiumExtrusion

AluminiumRolled Products

AluminiumAutomotiveStructures

Magnesium

Energi

Petrokjemi Øvrige virksomheter

Teknologi og utbygging

Hydro Seafood

Pronova

Industriforsikring

KONSERNDIREKTØR:

Thorleif Enger

31Norsk Hydro 1996

TEKNOLOGI OG UTBYGGING:

Ole Rønning

HYDRO ALUMINIUM

ROLLED PRODUCTS:

Carl Ludvig Kjelsen

HYDRO ALUMINIUM

AUTOMOTIVE STRUCTURES:

Arvid Moss

O r g a n i s a s j o n o g l e d e l s e

HYDRO ALUMINIUM

METAL PRODUCTS:

Eivind Reiten

MAGNESIUM:

Jean Claude Raimondi

ENERGI:

Reidar Sæther

PETROKJEMI:

Håkon Langballe

HYDRO ALUMINIUM

EXTRUSION:

Ivar Hafsett

NORSK HYDRO SINGAPORE

CORPORATE OFFICE:

Per Christian Endsjø

Konsernfunksjoner

ØKONOMI:

Kjell Ramberg

FINANS:

Georg Størmer

INFORMASJON OG

SAMFUNNSKONTAKT:

Odd S. Gullberg

PERSONAL OG

ORGANISASJON:

Hans Jørn Rønningen

JURIDISK OG

DIREKSJONSSEKRETARIAT:

Odd Ivar Biller

HELSE, MILJØ OG

SIKKERHET/FORSKNING

OG UTVIKLING:

Ole H. Lie

Operative enheter

Antall beslutningsnivåer i organisasjonen er i desenere år redusert og samarbeidet mellom enheteneer styrket. Endringene reflekterer nye krav til fleksi-bilitet og handlekraft.

Utviklingen i retning av en flatere struktur illustreresved at det er opprettet seks nye divisjoner/forret-ningsenheter de to siste årene. Dette øker ledelsensoppmerksomhet på de operative enhetene.

32Norsk Hydro 1996

NORSK HYDRO KONSERN

Ledelsens finansielle gjennomgang

1996 sammenlignet med 1995

– Konsernet 33-34

– Landbruk 34-36

– Olje og gass 36-38

– Lettmetall 38-41

– Petrokjemi 42-43

– Øvrige virksomheter 43

1995 sammenlignet med 1994 43-44

Finansiering og likviditet 44-45

Amerikanske regnskapsprinsipper

(US GAAP)

– Konsolidert resultatregnskap 46

– Konsolidert balanse 47

– Kontantstrømanalyse for konsernet 48

Norske regnskapsprinsipper

(N GAAP)

– Konsolidert resultatregnskap 49

– Konsolidert balanse 50

– Kontantstrømanalyse for konsernet 51

Noter til konsernregnskapene

(alfabetisk rekkefølge)

– Andre betalingsmidler note 10 61

– Andre driftskostnader note 6 59

– Andre inntekter og kostnader note 8 59

– Annen kortsiktig gjeld note 18 65

– Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld note 17 65

– Betingede forpliktelser note 21 67

– Bygninger, maskiner, inventar, o.l. note 15 64

– Børsnoterte aksjer note 13 62

– Finansielle inntekter og kostnader note 7 59

– Finansielle instrumenter og risikostyring note 24 68

– Forskuddsbetalt pensjonog andre anleggsmidler note 16 65

– Informasjon om virksomhets- områdene og geografisk fordeling note 4 57

– Kjøp og salg av virksomheter note 2 55

– Konsernets egenkapital note 3 56

– Kontraktsforpliktelser og bevilgninger til fremtidige investeringer note 23 67

– Langsiktige lån note 19 65

– Markedsverdi av finansielle instrumenter note 25 69

– Nedskrivninger og restruktureringskostnader note 5 59

– Oversikt over forskjeller i regnskaps-prinsipper og avstemming mellom US GAAP og N GAAP note 27 71

– Pantstillelser og garantiansvar note 22 67

– Pensjonskostnader og -forpliktelser note 20 66

– Regnskapsprinsipper note 1 52

– Skatt note 9 60

– Tilknyttede selskaper note 14 62

– Tilleggsinformasjon om oljeog gassvirksomheten note 26 69

– Varebeholdninger note 11 61

– Verdipapirer note 12 61

NORSK HYDRO ASA (N GAAP)

Resultatregnskap, balanse og kontantstrømanalyse 73

Noter til regnskapet 74-76

Revisjonsberetning 77

Volumtabeller 78-79

Finansiell del

I N N H O L D Side Side

Finansiell gjennomgang

33Norsk Hydro 1996

1 9 9 6 S A M M E N L I G N E T M E D 1 9 9 5

K O N S E R N E T

Konsernets driftsinntekter økte med 6 prosent til 84.840 mil-

lioner kroner i 1996, mens driftsresultatet ble redusert med

10 prosent til 9.653 millioner kroner. Som nevnt i styrets beret-

ning skyldtes nedgangen først og fremst lavere resultat for

Lettmetall og Petrokjemi. For Olje og gass var resultatet markert

høyere, mens det for Landbruk var noe lavere enn året før.

Millioner kroner 1996 1995 1994

Driftsresultat 9.653 10.704 7.152

Tilknyttede selskaper 630 744 605

Rentekostnader (-inntekter), netto 791 354 1.278

Valutatap (-gevinst), netto 120 248 (124)

Tap (gevinst) på verdipapirer, netto (671) (238) 41

Øvrige, netto (21) 78 59

Netto finanskostnader (-inntekter) 219 442 1.254

Andre poster 213 83 –

Resultat før skatt 10.277 11.089 6.503

Betalbar og utsatt skatt (4.829) (3.861) (2.526)

Skatte-effekt av endring ikraftverkbeskatningen 776 – –

Minoritetsinteresser (20) (78) (68)

Resultat etter skatt 6.204 7.150 3.909

Resultat i kroner pr. aksje 1) 27,10 31,20 17,90

1) Eksklusiv engangseffekt av endring i regnskapsprinsipp i 1995 og1994.

Finansposter o.l.

Resultatene i tilknyttede selskaper ble redusert til 630 millioner

kroner fra 744 millioner kroner året før. Sterk priskonkurranse

og pressede marginer i det norske bensinmarkedet i annet

halvår ga lavere resultat for markedsføringsselskapet Hydro

Texaco. Søral (Sør-Norge Aluminium) og det norske selskapet

Dyno viste også svakere resultat, mens Hydros deleide gjødsel-

selskaper utenfor Europa viste resultatfremgang i 1996.

Netto finansielle kostnader var 219 millioner kroner mot

442 millioner kroner i 1995. Nedgangen skyldtes hovedsakelig

netto realisert gevinst ved salg av aksjer på 544 millioner

kroner mot 158 millioner kroner året før. Totalt hadde Hydro i

1996 en netto gevinst på verdipapirer på 671 millioner kroner

mot 238 millioner kroner i 1995. Dette omfattet realiserte

gevinster og tap ved salg av alle typer verdipapirer, samt

urealiserte gevinster og tap på verdipapirer for trading-formål.

Netto rentekostnader var høyere i 1996 enn i 1995. Dette

skyldtes hovedsakelig renteinntekter på 290 millioner kroner

fra en vunnet skattesak i 1995 og en avsetning på 115 millioner

kroner i 1996 til renter i forbindelse med omgjøring av tidligere

års ligninger. Aktiverte renter var i 1996 på samme nivå som

året før.

Svingninger i valutakursene førte til et netto realisert og

urealisert kurstap på 120 millioner kroner i 1996 mot 248 mil-

lioner kroner i 1995. Kursen på USD steg i 1996 fra 6,33 kroner

pr. USD i begynnelsen av året til 6,45 kroner pr. USD ved

slutten av året, mens den i 1995 falt fra 6,77 kroner pr. USD

til 6,33 kroner ved årsslutt. Gjennomsnittskursen på USD var

6,46 kroner i 1996 mot 6,34 kroner i 1995. Kurstap som følge

av sterk USD og engelske pund mer enn oppveiet kursgevins-

ter fra kronens sterke stilling i forhold til annen europeisk

valuta.

Andre inntekter i 1996 på 213 millioner kroner skyldtes

gevinst ved salg av Hydros eierandel på 42 prosent i gullgruve-

selskapet Terra Mining AB. I 1995 hadde Hydro andre inn-

tekter på 83 millioner kroner som skyldtes gevinst ved salg av

Hydros fôrfosfatvirksomhet i Nederland, samt justering av

kjøpspris på et tidligere oppkjøp.

Skatt og årets resultat

Resultat før skatt og minoritetsinteresser ble redusert med 7

prosent til 10.277 millioner kroner i 1996. Avsetning til betalbar

og utsatt skatt tilsvarte 39 prosent av resultat før skatt i 1996.

I 1996 ble det vedtatt, med virkning fra 1997, å innføre en

egen grunnrenteskatt på kraftverk. Denne skatten, som kom-

mer i tillegg til ordinær inntektsskatt, utgjør 27 prosent av

avkastning utover en stipulert normalavkastning. Over tid

ventes dette å gi noe økt skattebelastning for Hydro.

I forbindelse med innføringen av grunnrenteskatten foretas

det en oppjustering av de skattemessige anleggsverdiene. Just-

eringen vil senere komme til fradrag i beregningen av både

ordinær- og grunnrenteskatt i form av økte avskrivninger. Den

utsatte skattefordelen av slike fremtidige fradrag skal inngå i


34Norsk Hydro 1996

utsatt skatt i den perioden nye skatteregler vedtas. Hydro har

derfor inntektsført 776 millioner kroner i utsatt skatt i fjerde

kvartal 1996.

Eksklusiv effekten av endret kraftverkbeskatning var

skatten 47 prosent for 1996 sammenlignet med 35 prosent i

1995. Økningen i skatteprosenten i 1996 skyldtes Olje- og gass-

virksomhetens høyere relative andel av det totale resultatet.

Inntekter fra sokkelen belastes med en særskatt på 50 prosent i

tillegg til den generelle selskapsskatten på 28 prosent.

Årsresultatet for 1996 var på 6.204 millioner kroner

(27,10 kroner pr. aksje) sammenlignet med resultat før effekt

av endring i regnskapsprinsipper i 1995 på 7.150 millioner

kroner (31,20 kroner pr. aksje). Justert for tidligere års effekt

av endring i regnskapsprinsipper var årsresultatet for 1995 på

7.133 millioner kroner (31,10 kroner pr. aksje).

Endring i regnskapsprinsipper

Med virkning fra 1. januar 1995 innførte Hydro Statement of

Financial Accounting Standards (SFAS) No. 121, "Accounting

for the Impairment of Long-Lived Assets and for Long-Lived

Assets to Be Disposed Of". Innføringen av SFAS 121 hadde

ikke vesentlig effekt på regnskapet. Se note 1 til konsern-

regnskapet, “Endring i regnskapsprinsipper”, for ytterligere

opplysninger.

Balansen

Hydros langsiktige rentebærende gjeld var ved utgangen av

1996 på 17.330 millioner kroner. Dette var på samme nivå som

året før. Kortsiktige banklån og første års avdrag på langsiktig

gjeld økte med 17 prosent til 4.956 millioner kroner ved

utgangen av 1996.

Minoritetsinteressene steg med 3 prosent til 1.184 millioner

kroner i 1996.

Egenkapitalen utgjorde 41.547 millioner kroner ved utgang-

en av 1996, en økning på 12 prosent i forhold til 1995.

L A N D B R U K


Driftsinntekter 37.858 34.354 29.577

Driftskostnader eks. avskrivninger 33.705 30.195 26.664

Avskrivninger 1.486 1.417 1.349


Andel resultat itilknyttede selskaper 491 424 277

Investeringer i varige driftsmidler 2.778 1.301 1.136

Omløpsmidler 16.011 13.434 11.348

Anleggsmidler 14.198 12.787 12.424

Sum eiendeler 30.209 26.221 23.772

Rentabilitet på bundet kapital 13% 16% 10%

Antall ansatte 11.262 9.563 9.346

Landbruk hadde i 1996 driftsinntekter på 37.858 millioner kro-

ner, tilsvarende en økning på 10 prosent fra 1995. Av økningen

var 8 prosent relatert til gjødselvirksomheten, 1 prosent til KFK

og 1 prosent til Industrikjemi. Av den totale omsetningen kom

67 prosent fra gjødselvirksomheten.

Driftsresultatet for Landbruk ble svekket med 3 prosent,

hovedsakelig på grunn av betydelig redusert driftsresultat for

KFK. Effekten av høyere gjødselpriser ble mer enn oppveiet av

noe økte kostnader, samt reduksjon i resultatet fra ammoni-

akkhandel og shipping. Industrikjemi oppnådde et bedre resul-

tat. Driftsresultatet for Landbruk ble i 1995 belastet med 79 mil-

lioner kroner for bonus til de ansatte.

Tilknyttede selskaper innen Landbruk hadde på grunn av

høyere priser bedre resultater i 1996 enn i 1995.


35Norsk Hydro 1996

GJØDSELVIRKSOMHETEN

Inntekter og markedsforhold

Driftsinntektene for gjødselvirksomheten steg med 13 prosent

fra 1995 til 1996, hovedsakelig som følge av høyere priser og

høyere volum på grunn av overtagelsen av Enichems gjødsel-

aktivitet i Italia høsten 1996. Ca. 3 prosent av driftsinntektene

skyldtes salg fra de nye virksomhetene i Italia. Salg av egen-

produsert gjødsel utgjorde 10,4 millioner tonn mot 10,3 mil-

lioner tonn i 1995. Av egenprodusert vare ble 78 prosent solgt i

Europa mot i overkant av 80 prosent i 1995. Salget av gjødsel

fra eksterne produsenter og tilknyttede selskaper var 5,8 mil-

lioner tonn i 1996, en økning på 0,9 millioner tonn i forhold til

året før.

For kalenderåret 1996 var de totale gjødselleveransene til

de viktigste markedene i Vest-Europa ca. 6 prosent lavere enn i

1995. Forbruket i Vest-Europa var i første halvdel av 1996

negativt påvirket av en kald og nedbørfattig vår. Til tross for

dette var leveransene i Vest-Europa for gjødselsesongen juli

1995 til juni 1996 på samme nivå som foregående sesong.

I andre halvdel av 1996 ble leveransene negativt påvirket av

noe større lagre av gjødsel ved inngangen til sesongen.

Importen til Vest-Europa var i gjødselsesongen juli 1995 til

juni 1996 fortsatt på et høyt nivå. Importen fra Sentral-Europa

og landene i det tidligere Sovjetunionen økte med om lag

8 prosent i forhold til foregående gjødselsesong. Den økte

importen, og produksjonsøkning blant vest-europeiske produ-

senter som følge av mer effektiv drift, har bidratt til noe økt

tilbud i Vest-Europa.

Forbruket av gjødsel i Øst-Europa steg i gjødselsesongen

1995/96 med 8–10 prosent. Hydros leveranser til dette området

økte fra om lag 0,2 millioner tonn i 1995 til om lag 0,4 mil-

lioner tonn i 1996.

Prisnivået i Hydros hovedmarkeder i Europa har gjennom

1996 ligget på et noe høyere nivå enn i 1995, men var mot

slutten av året noe lavere enn på samme tid i 1995. I marked-

ene utenfor Europa har de gjennomsnittlige gjødselprisene vært

noe høyere i 1996.

Importen av urea til Kina, som er verdens største gjødsel-

marked, har i 1996 vært lavere enn i 1995, mens det fortsatt var

stor import av DAP.

Prisen på ammoniakk, som er den viktigste råvaren for nitro-

gengjødsel, økte gjennom 1996, men gjennomsnittlig pris for

året var likevel lavere enn gjennomsnittet for 1995. Prisen på

ammoniakk har liten effekt på Hydros driftskostnader siden

selskapets produksjon og forbruk av ammoniakk er godt balan-

sert. Driftsinntektene for Hydros internasjonale ammoniakk-

handel ble redusert som følge av lavere gjennomsnittspriser,

noe som bare delvis ble motvirket av høyere salgsvolum.

Driftsresultatet for gjødselvirksomheten i 1996 var noe

bedre enn i 1995. Resultatet ble positivt påvirket av økte priser

på gjødsel, men dette ble delvis motvirket av økte kostnader

knyttet til nye aktiviteter, innføring av nye informasjons-

systemer og svakere resultater for ammoniakkhandel og

shipping. Resultatet for shippingvirksomheten viste nedgang

som følge av lave fraktrater.

Driftskostnader

Gass er den viktigste råvaren for produksjon av nitrogengjødsel

og ammoniakk. I tillegg brukes betydelige mengder fosfat og

kalium til produksjon av NPK. Prisene på disse råvarene var i

1996 på om lag samme nivå som foregående år. Kostnadene

totalt innen gjødselvirksomheten viste noe stigning i 1996.

Dette skyldtes blant annet oppbygging av salgs- og distribu-

sjonsapparatet i Sentral-Europa, satsing på spesialgjødsel, og

utvikling av integrerte, databaserte informasjonssystemer.

Hydros produksjonsanlegg hadde høy kapasitetsutnyttelse i

1996, og produksjonen var totalt sett på samme nivå som året

før.

Fremtidsutsikter

EUs beslutning sommeren 1996 om å redusere brakkleggings-

arealet fra 10 til 5 prosent er isolert sett forventet å gi et økt

gjødselforbruk på opptil 2 prosent. Under forutsetning av

normale vær- og markedsforhold for landbruksprodukter vil

dette kunne bidra til økt forbruk av gjødsel i Vest-Europa i

inneværende gjødselsesong. Høyere produksjon og fortsatt høy

import fra landene i det tidligere Sovjetunionen vil imidlertid

motvirke dette slik at prisene i første halvår 1997 ventes å ligge

noe under fjoråret.


36Norsk Hydro 1996

I forbindelse med fullføringen av kapasitetsutvidelsen ved

Qafco i Qatar i april 1997 vil Hydro stå for markedsføringen

av ytterligere 300.000 tonn urea pr. år.

En fortsatt høy oljepris vil gi økte råvarekostnader for

Hydros ammoniakkproduksjon. I 1997 vil forsknings- og

utviklingsaktivitetene styrkes ytterligere.

KFK

Driftsinntektene fra AS Korn- og Foderstof Kompagniet (KFK)

økte med 3 prosent fra 1995 til 1996 hovedsakelig på grunn av

høyere salgsvolum. Driftsresultatet ble betydelig redusert.

Reduksjonen var i hovedsak knyttet til økte priser for korn og

andre råvarer for fôrproduksjon, samt sterkere konkurranse.

Også fiskefôrvirksomheten viste svekkede resultater, blant

annet som følge av innføring av fôrkvoter i den norske opp-

drettsnæringen, samt økte avskrivninger knyttet til nye fiskefôr-

fabrikker og tap på fordringer.

INDUSTRIKJEMI

Driftsinntektene for Industrikjemi økte med 6 prosent i forhold

til 1995. Salget av industrigasser økte med 9 prosent, hoved-

sakelig som følge av overtakelse av ICIs engelske sluttbruker-

marked for karbondioksid i juli 1995 og generell vekst i det

norske markedet for industrigasser. Salget av kjemiprodukter

var på samme nivå som året før.

Driftsresultatet for Industrikjemi viste en god forbedring i

1996 sammenlignet med 1995. Bedre marginer på nitrogen-

baserte produkter og volumøkning for produkter til vann- og

avløpsbehandling var viktige årsaker til forbedringen. Innen

industrigasser kom bedringen som en følge av høyere volumer,

mens marginene var lavere. Totale råstoffkostnader økte fra

1995 til 1996, hovedsakelig på grunn av høyere volum.

O L J E O G G A S S



Driftskostnadereks. avskrivninger o.l. 7.615 6.042 6.167


Nedskrivning og tap 1.000 755 –



Investeringer i varige driftsmidler 4.695 4.148 4.175

Utforskningsaktivitet 910 604 874

Omløpsmidler 4.692 3.884 3.583

Anleggsmidler 30.848 30.612 30.052

Sum eiendeler 35.540 34.496 33.635


Antall ansatte 2.139 2.123 2.141

I 1996 hadde Olje og gass driftsinntekter på 17.764 millioner

kroner. Dette tilsvarer en økning på 35 prosent i forhold til

1995. Økningen skyldtes høyere oljeog gasspriser og økt pro-

duksjon. Driftsresultatet i 1996 utgjorde 5.631 millioner kroner,

en økning på 72 prosent i forhold til året før. Operatørens ned-

justeringer av gjenværende reserver i Frigg-området i 1996 førte

til nedskrivning og tap som belastet driftsresultatet med

1 milliard kroner. Av dette beløpet skyldtes om lag 200 milli-

oner kroner økning i anslagene knyttet til fjerning og nedbe-

manning. I 1995 ble driftsresultatet belastet med 755 millioner

kroner i nedskrivning og tap på gassfeltet Lille-Frigg. Drifts-

resultatet før nedskrivningene var 65 prosent bedre i 1996 enn

i 1995. Driftsresultatet for Raffinering og markedsføring viste en

forbedring i forhold til 1995. Driftsresultatet for Olje og gass ble

i 1995 belastet med 22 millioner kroner for bonus til ansatte.

Hydros andel av resultat i tilknyttede selskaper, som hoved-

sakelig består av markedsføringsselskapet Hydro Texaco, var

vesentlig svakere enn i 1995. Resultatene var lavere både i

Danmark og Norge. Den største nedgangen kom i Norge og

skyldtes sterk konkurranse og vedvarende prispress på bensin

gjennom annet halvår.


37Norsk Hydro 1996

UTFORSKNING OG PRODUKSJON


Driftsinntektene for Utforskning og produksjon økte med

34 prosent fra 1995. Fremgangen skyldtes høyere priser og økt

produksjon. I 1996 realiserte Hydro en gjennomsnittlig oljepris

på USD 20,90 pr. fat mot USD 17,00 året før. Oljeprisen i

norske kroner var 135 kroner pr. fat i 1996 mot 108 kroner i

1995. Også gjennomsnittlige gasspriser var høyere i 1996 enn i

1995. Hydros totale produksjon steg til 13,5 millioner tonn olje-

ekvivalenter (oe) fra 12,2 millioner i 1995. Økningen i produk-

sjonen var først og fremst knyttet til økt produksjon fra Troll

Olje og Sleipner Øst og oppstart av feltene Troll Gass og

Sleipner Vest.

Oljens andel av den totale produksjonen utgjorde 79 pro-

sent i 1996 mot 82 prosent i 1995. Gassproduksjonen økte med

32 prosent til 2,9 millioner tonn i 1996 fra 2,2 millioner tonn

oljeekvivalenter i 1995. I tillegg leverte Hydro og fikk godtgjør-

else for 0,4 millioner tonn oe gass for bruk til injeksjon i andre

felt både i 1996 og i 1995.

Verdens totale produksjon av olje økte fra ca. 69,9 millioner

fat pr. dag i 1995 til 71,9 millioner fat pr. dag i 1996. Olje-

produksjonen utenfor OPEC økte med 1,1 millioner fat pr. dag,

mens økningen innenfor OPEC var på om lag 0,9 millioner fat

pr. dag.

Til tross for den relativt kraftige økningen i verdens olje-

produksjon i løpet av 1996 steg råoljeprisen betydelig. En kald

og langvarig vinter 1995/96 bidro til en nedgang i verdens

petroleumslagre, og frykt for knapphet på olje presset spot-

prisen for råolje opp. Oljeprisen sank noe da en begrenset

irakisk eksport av olje ble påbegynt i desember 1996, men tok

seg deretter raskt opp igjen på grunn av sterk etterspørsel etter

olje i vintersesongen.

EU-landene utgjør det viktigste markedet for norsk gass.

Foreløpige tall viser at gassforbruket i dette området økte med

10 prosent i 1996 sammenlignet med 1995. Leveransene fra

norsk sokkel, hvorav Hydro hadde 9 prosent, økte med

29 prosent.

Driftsresultatet for Utforskning og produksjon, før nedskriv-

ningene i 1996 og 1995, forbedret seg med 62 prosent.

Driftskostnader

Gjennomsnittlige feltkostnader (kostnader knyttet til drift av

felt- og transportinstallasjoner, eksklusive avskrivninger, inklu--

sive CO2-avgift, forsikring og transport-tariffer (netto-tariffer))

utgjorde 31 kroner pr. fat oe i 1996 mot 32 kroner i 1995.

Reduksjonen skyldtes lavere kostnader og økt produksjon.

Avskrivninger var 34 kroner pr. fat oe i 1996 mot 32 kroner pr.

fat oe i 1995.

Samlede utgifter til leting etter olje og gass og avgrensing

av funn utgjorde 948 millioner kroner i 1996 mot 604 millioner

kroner i 1995. Av de samlede utgifter ble 729 millioner kroner

kostnadsført i 1996 mot 517 millioner kroner året før. Kostnads-

føringen i 1996 inkluderer borekostnader i Egypt fra tidligere år

på i alt 90 millioner kroner.

Fremtidsutsikter

Den inngåtte bytteavtalen med Petro-Canada vil gi bortfall av

produksjon fra Veslefrikk og deler av Njord. Produksjonen i

1997 ventes derfor å ligge på nivå med realisert produksjon i

1996.

For 1997 forventes verdens oljeetterspørsel å øke med

2,7 prosent, dvs. ca. 2 millioner fat pr. dag. Økningen vil

kunne dekkes av oljeproduksjon fra land utenom OPEC. I til-

legg kan markedet bli tilført ca. 0,7 millioner fat pr. dag som

følge av en eventuell fullstendig oppheving av FNs oljeblokade

av Irak. Prisutviklingen på råolje vil derfor i stor grad være

avhengig av OPECs oljeproduksjon.

Eksportprisen på norsk gass er i all hovedsak knyttet opp

mot utviklingen i oljeprisen. På grunn av etterslep i prisfast-

settelsen på gass vil råoljeprisene i siste halvår 1996 slå positivt

ut i gassprisene for første halvår 1997.

I 1996 inngikk Norge to nye langsiktige gasskontrakter.

Frem til 2008 utgjør disse kontraktene ca. 1,6 milliarder Sm3 pr.

år, hvoretter volumet økes til ca. 3,6 milliarder Sm3 pr. år. Dette

innebærer at med dagens kontraktfestede volum vil leveranser

fra norsk sokkel utgjøre i underkant av 70 milliarder Sm3 i år

2005. Hydros andel av fremtidige leveranser er noe usikker

fordi ikke alle kontrakter er fordelt på leveransefelt, men det

forventes at Hydros gjennomsnittlige andel vil utgjøre ca.

9 prosent av totale leveranser.


38Norsk Hydro 1996

RAFFINERING OG MARKEDSFØRING

Driftsinntektene var 33 prosent høyere i 1996 enn i 1995. Økn-

ingen skyldtes høyere priser og økt salg av råolje og oljepro-

dukter. Driftsresultatet viste en betydelig forbedring i forhold

til 1995. Resultatfremgangen skyldtes dels bedre resultater fra

detaljmarkedsføring av oljeprodukter i Sverige, gode resultater

innen internasjonal handel med råolje og våtgass samt noe

bedre raffinerimarginer.

Hydros raffinerimargin målt i USD pr. fat var 14 prosent

høyere enn i 1995. Produksjonen av raffinerte oljeprodukter

økte med 3 prosent. Perioder med kraftig prisoppgang på

råolje, bensin og gassolje har også gitt positive resultateffekter

for handelsaktivitetene.

Prispresset i det svenske bensinmarkedet avtok gjennom

1996, men markedet er fortsatt preget av sterk konkurranse og

liten vekst. Hydros salg av bensin i Sverige økte med 33 pro-

sent som følge av overtagelsen av bensinstasjonkjeden Uno-X

i mai 1996.

Råvarekostnadene økte med 32 prosent som følge av økt

salgsvolum og økte priser, mens andre driftskostnader var på

nivå med 1995. Avskrivningene økte med 64 prosent hoved-

sakelig på grunn av oppkjøpet i Sverige.

Det ventes ingen vesentlig bedring i raffinerimarginene i

1997. Markedet i Vest-Europa er fortsatt preget av overskudd

på raffinerikapasitet. Dette, sammen med lav markedsvekst,

gjør at presset på marginene i det skandinaviske markedet for

drivstoff og fyringsolje er forventet å vedvare.

L E T T M E T A L L



Driftskostnader eks. avskrivninger o.l. 19.635 20.123 18.236


Restrukturerings-kostnader – – (184)



Investeringer i varige driftsmidler 2.990 1.435 982

Omløpsmidler 9.988 10.169 9.229

Anleggsmidler 12.412 10.248 9.673

Sum eiendeler 22.400 20.417 18.902


Antall ansatte 14.280 13.866 13.151

I 1996 hadde Lettmetall driftsinntekter på 22.026 millioner kro-

ner, en reduksjon på 11 prosent i forhold til 1995. Av de totale

inntektene kom 84 prosent av inntektene fra Aluminium. Drifts-

resultatet for Lettmetall ble redusert med 66 prosent i forhold til

i 1995. Nedgangen i resultatet skyldtes primært lavere priser for

aluminium og et vesentlig svakere resultat for Energi. Resultat

fra salg av videreforedlet aluminium viste også en nedgang.

Høyere magnesiumpriser og forbedret drift ved anleggene

bidro positivt. I 1995 ble driftsresultatet belastet med 140 milli-

oner kroner for bonus til ansatte.

Andel resultat i tilknyttede selskaper viste en betydelig

reduksjon i forhold til 1995 som følge av lavere salgspriser for

aluminium i det 50 prosent-eide Sør-Norge Aluminium A/S.

I desember i 1996 solgte Hydro sin eierandel på 42 prosent

i gullgruveselskapet Terra Mining AB. Gevinsten på 213 milli-

oner kroner er inkludert i posten "Andre inntekter og kost-

nader".


39Norsk Hydro 1996

ALUMINIUM


Aluminiums driftsinntekter i 1996 viste en reduksjon på 13 pro-

sent fra 1995. Av totalen utgjorde driftsinntektene fra produk-

sjon og handel med primæraluminium 49 prosent, ekstruderte

produkter og komponenter til bilindustrien 42 prosent og vals-

ede produkter 9 prosent.

Driftsinntektene fra salg av primærmetall ble redusert med

13 prosent. Nedgangen skyldtes lavere aluminiumpriser og

reduksjon i produkttilleggene. Tre måneders prisen på London

Metal Exchange (LME) var i gjennomsnitt USD 1.540 pr. tonn i

1996 mot USD 1.830 pr. tonn i 1995. Frem til juni 1996 var

prisen stabil omkring USD 1.600. Prisen falt til USD 1.470 pr.

tonn i annet halvår, men tok seg opp mot slutten av året. Ved

utgangen av 1996 var prisen USD 1.545 pr. tonn. Produkttil-

leggene på støperiprodukter fra metallverkene ble også redu-

sert. Dette medførte at Hydros realiserte priser gikk ned med

16 prosent sammenlignet med 1995. Økningen i USD-kursen

på 2 prosent har hatt en begrenset positiv effekt.

Skipningene fra vestlige produsenter var lave i første halv-

år, men tok seg opp mot slutten av året. Samlet falt skipning-

ene med 2,4 prosent fra 1995 til 1996. Reduksjonen skyldtes i

hovedsak at videreforedlingsbedrifter reduserte sine lagre av

aluminium. I tillegg var konjunkturutviklingen svak, spesielt i

Tyskland og Frankrike.

Produksjonen i aluminiumindustrien steg gjennom 1996

som følge av oppstart av midlertidig stengt kapasitet og ny

kapasitet. Hydro har siden mai 1994 hatt midlertidig stengt en

årlig kapasitet på 70.000 tonn primæraluminium.

Produksjonen og skipningene i industrien var i noenlunde

balanse i 1996. Registrerte lagre hos vestlige produsenter og på

LME var stabile på ca. 2,6 millioner tonn gjennom 1996.

Handelsaktiviteten viste et svakt overskudd i 1996. Dette

var en nedgang på over 400 millioner kroner sammenlignet

med 1995. Dette skyldtes lavere aktivitet innen oksid- og alu-

miniummarkedet, delvis bortfall av leieproduksjon i USA og

reduserte produkttillegg. Nedgangen i aluminiumprisen i 1996

førte til nedskrivning av verdien på fremtidige LME kontrakts-

forpliktelser.

Hydro har som målsetting å være leverandør for både råvare,

aluminiummetall og bearbeidede produkter. For å nå denne

målsettingen handler Hydro både med aluminium og andre

tilknyttede råvarer. Handelsvirksomheten omfatter kjøp og salg

av fysisk metall og handel på LME. Formålet med handels-

virksomheten er å minimalisere logistikkostnadene, styrke

markedsposisjonene og sikre marginene på kontrakter om

fysisk levering. Det siste oppnås ved å inngå motsvarende

avtaler på LME. Den totale handelsvirksomheten styres som en

portefølje, hvor det inngås kontrakter på LME basert på Hydros

netto eksponering. Av denne grunn har det vært vanskelig å

oppfylle kravene til sikringsbokføring. For regnskapsmessige

formål blir derfor alle kontrakter inngått på LME vurdert til

markedsverdi, og tilhørende gevinster eller tap har blitt resul-

tatført som en del av driften. Store svingninger i aluminium-

prisen kan således resultere i betydelige resultatsvingninger

som følge av vurderingen til markedsverdi. Hydro forventer

imidlertid at effekten av prisendringer for fremtidige fysiske

metallkjøp og -salg langt på vei vil utligne resultatføringene

som følge av markedsverdivurderingen av kontrakter inngått

på LME hvor Hydro har en tilsvarende fysisk posisjon. Hydro

dekker også fastprisforpliktelser for leveranse av metall til

kunder med kontrakter inngått på LME. I tillegg inngås kon-

trakter for spekulative formål. Omfanget av slik handel er

begrenset og innenfor rammer definert av Hydros ledelse.

Regnskapsmessig blir også disse kontraktene vurdert til mar-

kedsverdi. Resultatsvingninger som følge av denne handelen

vil ikke utlignes av andre transaksjoner. I 1997 forventer Hydro

å benytte sikringsbokføring for en begrenset del av handels-

aktivitetene.

Driftsinntektene og driftsresultatet for ekstruderte produkter

viste en nedgang på grunn av lavere priser og marginer. Ned-

gangen ble delvis motvirket av økningen i salgsvolum på

3 prosent. Omtrent halvparten av Hydros ekstruderte produkter

selges til bygningsindustrien i Vest-Europa. Aktiviteten i dette

markedet var lav i første halvår av 1996, men ordreinngangen

viste økning i annet halvår.

Driftsinntektene og driftsresultatet for strukturelle kompo-

nenter til bilindustrien var i 1996 preget av betydelige omstil-

linger og oppstartingskostnader i forbindelse med innkjøring av

nye produkter.


40Norsk Hydro 1996

Driftsinntektene for valsede produkter viste nedgang i 1996 i

forhold til 1995. Driftsresultatet var lavere på grunn av over-

kapasitet i markedet. Lave priser og marginer ble bare i liten

grad kompensert av volumøkninger.

Aluminiums samlede driftsresultat viste i 1996 en nedgang

på 70 prosent i forhold til 1995. Reduksjonen var spesielt be-

tydelig for primærmetallproduksjonen og handel.

Driftskostnader

Aluminiumoksid og energi er de viktigste råstoffene ved pro-

duksjon av primæraluminium. Hydro dekker ca. 50 prosent av

sitt oksidbehov gjennom deleide oksidverk på Jamaica og i

Guinea. Forøvrig dekkes behovet for oksid gjennom langsik-

tige kontrakter koblet til prisutviklingen på primæraluminium.

Oksidkostnadene falt med ca. 9 prosent i 1996, mens

energikostnadene økte med ca. 11 prosent som en konsekvens

av et strammere energimarked i Norge. De totale driftskost-

nadene var på nivå med foregående år.

Fremtidsutsikter

En bedring i konjunkturutviklingen i Europa og Japan forven-

tes å gi høyere skipninger i 1997. Kapasiteten i industrien for-

ventes å øke i 1997. Dette, sammen med mulig innfasing av

betydelig utkoblet kapasitet skaper usikkerhet om balansen i

markedet. Ny kapasitet ved Hydros anlegg, tilsammen ca.

50.000 årstonn, vil bli satt i drift høsten 1997. Økende etter-

spørsel fra europeiske kunder og økt metallbehov ved egne

videreforedlingsvirksomheter i Norge gjør at Hydro gradvis vil

starte opp ledig produksjonskapasitet ved de norske metall-

verkene. I løpet av første kvartal 1997 ble kapasitet tilsvarende

ca. 20.000 tonn pr. år startet opp. Tidspunktet for innfasing av

Hydros resterende ledige kapasitet på i alt 50.000 tonn vil bli

vurdert fortløpende.

MAGNESIUM


Driftsinntektene i 1996 viste en økning på 5 prosent sammen-

lignet med 1995. Dette skyldtes høyere gjennomsnittspriser.

Salgsvolumet var på samme nivå som i 1995.

Etterspørselen etter magnesium i den vestlige verden i 1996

var på 295.000 tonn, 3 prosent lavere enn i 1995. Etterspør-

selen etter legeringer økte med 13 prosent i 1996, men denne

økningen ble mer enn oppveiet av nedgangen i etterspørselen

etter renmagnesium. Lavere etterspørsel etter renmagnesium og

økt produksjon, i første rekke fra Kina, førte til at prisene falt

gjennom 1996, spesielt i siste halvdel av året. Nedgangen var

størst for renmagnesium, mens prisene på legerte produkter,

som hovedsakelig selges under langsiktige kontrakter, var mer

stabile. I gjennomsnitt var oppnådde salgspriser 9 prosent

høyere enn i 1995. Prisene svekket seg mot slutten av året og

var omtrent 3 prosent lavere enn ved begynnelsen av året.

I siste halvdel av 1996 ble produksjonsnivået redusert såvel i

Kina som i den vestlige verden.

I 1992 ble det innført en dumpingavgift på 31 prosent for

salg av renmagnesium fra Hydros kanadiske produksjonsan-

legg til USA. Dumpingavgiften ble i 1996 redusert til 0 prosent

etter en gjennomgang utført av det amerikanske handels-

departementet. Det kreves 3 år med 0 prosent i revidert margin

for at dumpingsaken skal bortfalle. Den ilagte utjevningstollen

på ren- og legert magnesium produsert av Hydro i Canada,

solgt til USA, ble i 1996 redusert fra 7,61 prosent til 4,01 pro-

sent. Denne tollen antas å bli gradvis redusert i årene frem-

over. Dumpingavgiften har sterkt begrenset selskapets salg av

renmagnesium til USA fra anlegget i Canada.

Driftsresultatet for Magnesium viste en vesentlig økning i

1996 i forhold til 1995, hovedsakelig på grunn av høyere priser.


41Norsk Hydro 1996

Driftskostnader

Enhetskostnadene var i 1996 noe lavere enn i 1995. Økningen i

prisnivået på elektrisk kraft for fabrikken i Norge virket imid-

lertid negativt inn, mens bedre produksjonsstabilitet ved anleg-

gene både i Norge og Canada bidro positivt. Kostnadene for

råstoffet magnesitt er fortsatt negativt påvirket av Kinas eks-

portavgift som ble innført i 1995.

Fremtidsutsikter

Etterspørselsøkningen etter legert magnesium, blant annet til

bilindustrien, ventes å fortsette. Renmagnesium benyttes i

aluminiumlegeringer, og etterspørselen er derfor sterkt påvirket

av etterspørselen etter aluminium. Økt magnesiumkapasitet er

antatt å møte den forventede veksten i etterspørselen. Kina er

blitt en vesentlig aktør i markedet, og det er usikkert om Kina

vil fortsette å ta markedsandeler ved å holde lave priser. Utvik-

lingen i dumpingavgiften og den særskilte tollen på renmag-

nesium importert til USA fra Hydros anlegg i Canada vil ha

betydning for dette anleggets langsiktige utviklingsmuligheter.

ENERGI


Driftsinntektene for 1996 økte med 4 prosent i forhold til 1995.

Omsetningsøkningen skyldtes større handel med kraft på kraft-

børs og økt omfang av bilaterale kontrakter.

En kald vinter og nedbørsmengder langt under det normale

førte til lav magasinfylling i vårsesongen 1996. Egenproduk-

sjonen sank med 30 prosent i forhold til 1995. Produksjonen på

8,1 TWh er 1,7 TWh mindre enn i et normalår. Den knappe

krafttilgangen i Norge førte til høye priser. Gjennomsnittlig

spotpris i 1996 var 25,4 øre/kWh mot 11,8 øre/kWh i 1995.

Aktiviteten på det nordiske kraftmarkedet økte i 1996 etter at

grensetariffene opphørte. Dette, sammen med et stramt kraft-

marked i Norge, førte til at nettoimport til landet utgjorde

9 TWh mot netto eksport på 7 TWh i 1995.

Hydros totale omsetning av kraft i 1996 på 20,3 TWh var på

samme nivå som i 1995. Av dette var 8,1 TWh produsert ved

egne kraftverk mot 11,6 TWh i 1995. For Hydro var omsetn-

ingen av kraft i andre nordiske land betydelig høyere i 1996

enn i 1995.

Driftsresultatet ble i 1996 redusert med 600 millioner kroner

i forhold til 1995 på grunn av redusert egenproduksjon. For å

sikre kraftbehovet til egen industri og oppfyllelse av inngåtte

leveranseavtaler kjøpte Hydro kraft i markedet til forholdsvis

høye priser.

I 1996 ble det inngått forlik i den siste av de tre pristvist-

sakene Hydro har vært involvert i. Forliket førte til en bedring

av resultatet for 1996 på 50 millioner kroner. Tilsvarende effekt

i 1995 var på 100 millioner kroner.

Driftskostnader

Driftskostnadene økte som følge av større eksternt kjøp av

kraft samt økte avskrivninger som følge av investering i utvidet

konsesjonstid for fire kraftverk i Norge.

Fremtidsutsikter

De tre første kvartalene i 1996 var uvanlig nedbørsfattige, og

vannmagasinene for Norge som helhet hadde ved inngangen

til vintersesongen 18 prosent lavere fyllingsgrad enn i et

normalår. Tilsiget var noe bedre i siste kvartal, men det var

fortsatt lavere magasinfylling enn normalt ved utgangen av

året, og markedet er avhengig av import for å gå i balanse.


42Norsk Hydro 1996

P E T R O K J E M I



Driftskostnader eks. avskrivninger 4.954 4.824 4.464

Avskrivninger 281 252 243

Driftsresultat 287 1.138 898


Investeringer i varige driftsmidler 1.073 474 280

Omløpsmidler 1.875 1.797 1.971

Anleggsmidler 3.636 2.678 2.350

Sum eiendeler 5.511 4.475 4.321


Antall ansatte 2.854 2.753 2.690

Driftsinntektene for Petrokjemi var 5.522 millioner kroner i

1996. Dette var en nedgang på 11 prosent i forhold til 1995.

Driftsresultatet gikk ned med 75 prosent til 287 millioner kro-

ner i forhold til året før. Nedgangen skyldtes vesentlig lavere

priser på hovedproduktene S-PVC, VCM og natronlut og høy-

ere kostnader til vedlikehold. Resultatet for 1995 ble belastet

med 23 millioner kroner i kostnader for bonus til ansatte.


Lavere driftsinntekter skyldtes hovedsakelig reduserte priser,

som delvis ble motvirket av noe høyere salgsvolum for S-PVC.

Hydros hovedmarkeder for PVC er Norden og UK, mens VCM

selges på det europeiske kontinentet og i Asia.

Vest-europeiske produsenters gjennomsnittlige kontrakts-

priser for S-PVC var ca. 30 prosent lavere i 1996 enn i 1995,

men gikk noe opp mot slutten av året. De lave S-PVC-prisene i

1996 skyldtes i første rekke ny kapasitet i industrien. Også mar-

kedet for P-PVC i Vest-Europa var i 1996 under press, og over-

kapasitet i markedet medførte en viss prisnedgang.

I 1996 var den globale PVC-etterspørselen 7 prosent høyere

enn i 1995, men med regionale forskjeller. I USA var økningen

12 prosent, i Vest-Europa 5 prosent og i Asia 6 prosent. Salget

av PVC fra USA til Asia og Europa var lavt i 1996 som følge av

det lave prisnivået i disse markedene og den høye innen-

landske etterspørselen i USA.

VCM-markedet og prisene følger i hovedtrekk S-PVC-mar-

kedet. Gjennomsnittlig markedspris basert på spot- og kon-

traktsleveranser for VCM i Vest-Europa steg noe i løpet av

1996, men lå 25 prosent under gjennomsnittet for foregående

år.

Prisene for natronlut i Vest-Europa gikk noe ned i 1996,

spesielt mot slutten av året, grunnet svakere utvikling enn

ventet innen treforedling og aluminiumoksidindustrien. Kon-

traktsprisene var gjennomsnittlig 5 prosent lavere enn i 1995.

Driftskostnader

Råvarekostnadene for Petrokjemi var 5 prosent lavere i 1996

enn i 1995. Reduksjonen skyldtes hovedsakelig lavere priser på

innkjøpt etylen og mellomproduktet EDC. Prisen på innkjøpt

klor virket i negativ retning. Energikostnadene var samlet noe

høyere enn i 1995 på grunn av økt skatt på produk-sjon av

energi i Sverige.

Vesentlig økt vedlikehold og høyere aktivitet førte til at

totale faste kostnader gikk opp i forhold til 1995. Avskriv-

ningene økte 12 prosent sammenlignet med 1995, hoved-

sakelig som følge av kapasitetsutvidelser ved anleggene på

Rafnes og i Stenungsund.

Prisene på råvarene klor og etylen var i 1996 lavere enn i

1995, men lå fortsatt på et relativt høyt nivå. Sammen med lave

priser for VCM og PVC førte dette til gjennomgående svake

marginer i hele 1996.

Fremtidsutsikter

Betydelige utvidelser i VCM- og PVC-kapasiteten i USA og Asia

antas å medføre fortsatt prispress de nærmeste årene, selv om

det ventes en global etterspørselsvekst på 4-5 prosent årlig.

Noe prispress ventes også for natronlut.


43Norsk Hydro 1996

I løpet av første kvartal 1997 satte Hydro i drift ny S-PVC

kapasitet på tilsammen 75.000 årstonn, tilsvarende en kapasi-

tetsøkning på vel 20 prosent. En betydelig del av denne ton-

nasjen er tiltenkt det engelske markedet, som er netto importør

av PVC.

Ø V R I G E V I R K S O M H E T E R

Øvrige virksomheter omfatter virksomheter som ikke naturlig

faller inn under Hydros fire hovedsegmenter, samt ufordelte

kostnader for konsernstaber og fellestjenester. I 1996 belastet

dette området driftsresulatet med 185 millioner kroner. Tilsvar-

ende belastning i 1995 var på 106 millioner kroner. Tallet for

1995 inkluderer en avsetning på 37 millioner kroner for bonus

til ansatte.

Hydro Seafoods driftsresultat var i 1996 vesentlig lavere

enn i 1995. Lavere priser ble bare delvis motvirket av høyere

volum. Norsk oppdrettsnæring ble i 1996 anklaget for pris-

dumping i EU-markedet, og det ble påstått subsidiering av den

norske næringen. En avgjørelse ventes i 1. halvår 1997. Dersom

straffetoll innføres, vil dette påvirke Hydro Seafoods resultater

negativt.

Pronovas driftsresultat viste en forbedring i 1996, hoved-

sakelig på grunn av redusert forskning og utvikling og redu-

serte driftskostnader. Realiserte priser viste nedgang, mens

salgsvolumet har gått noe opp.

Hydros skadeforsikringsvirksomhet hadde et

driftsresultatet på linje med foregående år. I 1996 hadde

forsikringsvirksomheten brutto premieinntekter på 714 mil-

lioner kroner. Samlet forvaltningskapital ved utgangen av

året var på 3.363 millioner kroner.

1 9 9 5 S A M M E N L I G N E T M E D 1 9 9 4

Hydro hadde samlede driftsinntekter på 79.732 millioner kro-

ner i 1995, en økning på 15 prosent sammenlignet med 1994.

Driftsresultatet økte med 50 prosent til 10.704 millioner kroner

i 1995. Høyere priser på alle hovedprodukter, med unntak av

olje, og effekten av egne forbedringstiltak ga Hydro et vesent-

lig høyere driftsresultat i 1995 enn i 1994. Driftsresultatet ble i

1995 belastet med 300 millioner kroner for bonus til ansatte.

Resultatet i tilknyttede selskaper viste en økning på 23 pro-

sent fra 1994. Forbedringen skyldtes i hovedsak gode resultater

i deleide gjødselselskaper utenfor Europa.

Konsernets netto finansielle kostnader ble i 1995 redusert

med 65 prosent til 442 millioner kroner. Nedgangen skyldtes

hovedsakelig lavere netto rentekostnader. Gjennomsnittlig ute-

stående gjeld var vesentlig lavere i 1995 fordi en del av kapital-

tilførselen fra aksjeemisjonen i 1994 og kontantstrømmen fra

driften ble brukt til å nedbetale gjeld. Netto rentekostnader ble

i 1995 positivt påvirket av renteinntekter på 290 millioner

kroner fra en vunnet skattesak i tilknytning til boreriggen Polar

Pioneer. I tillegg økte aktiverte renter med 117 millioner kroner

sammenlignet med 1994 på grunn av at flere store prosjekter

var i avslutningsfasen. Svingninger i valutakursene førte til et

netto realisert og urealisert kurstap på 248 millioner kroner i

1995 mot en gevinst på 124 millioner kroner i 1994. I løpet av

1994 falt kursen på USD fra 7,53 kroner pr. USD ved begynn-

elsen av året til 6,77 kroner ved utgangen. I løpet av 1995 falt

kursen til 6,33 kroner. I 1995 hadde Hydro en netto gevinst på

verdipapirer på 238 millioner kroner, mot et netto tap på

41 millioner kroner i 1994. Dette omfatter realiserte gevinster

og tap ved salg av alle typer verdipapirer samt urealiserte

gevinster og tap på verdipapirer for trading-formål.

Andre inntekter i 1995 utgjorde 83 millioner kroner og

skyldtes gevinst ved salg av Hydros fôrfosfatvirksomhet i

Nederland og justering av kjøpspris på et tidligere oppkjøp.

Resultat før skatt og minoritetsinteresser var 11.089 mil-

lioner kroner i 1995, en økning på 71 prosent sammenlignet

med 1994. Avsetning til betalbar og utsatt skatt tilsvarte 35 pro-

sent av resultat før skatt, sammenlignet med 39 prosent for

1994. Skatten i prosent av resultat før skatt var forholdsvis lav

både i 1995 og 1994. Dette skyldtes først og fremst økt inntjen-

ing fra landbasert virksomhet hvor skatteprosenten er lavere


44Norsk Hydro 1996

enn for oljeog gassvirksomheten. I tillegg var skatteprosenten

i 1995 påvirket av avsetning for nedskrivning og tap på Lille-

Frigg og skattesaken i forbindelse med Polar Pioneer.

Resultat før effekt av endring i regnskapsprinsipper var

7.150 millioner kroner, tilsvarende 31,20 kroner pr. aksje.

Tilsvarende resultat var i 1994 på 3.909 millioner kroner.

I 1994 var resultat pr. aksje 17,90 kroner. Etter justering for tid-

ligere års effekt av endring i regnskapsprinsipper var resultatet

7.133 millioner kroner i 1995, tilsvarende 31,10 kroner pr.

aksje. For beskrivelse av endring i regnskapsprinsipper hen-

vises til note 1 i konsernregnskapet.

Egenkapitalen utgjorde 37.154 millioner kroner ved ut-

gangen av 1995, en økning på 20 prosent i forhold til 1994.

Driftsresultat i de enkelte virksomheter

Driftsresultatet for Landbruk ble forbedret med 75 prosent til

2.742 millioner kroner. Fremgangen skyldtes i hovedsak høyere

priser på gjødsel både i de vest-europeiske og i de internasjo-

nale markedene som følge av økt etterspørsel og bedre mar-

kedsbalanse. KFKs driftsresultat var høyere enn i 1994, mens

Industrikjemi oppnådde et noe svakere resultat.

Olje og gass hadde et driftsresultat i 1995 på 3.275 milli-

oner kroner, som var en svak bedring i forhold til året før.

Driftsresultatet ble i 1995 belastet med 755 millioner kroner for

nedskrivning og tap på gassfeltet Lille-Frigg, mens resultatet i

1994 ble belastet med 198 millioner kroner i forbindelse med

sletting av lagerforpliktelser. Noe lavere oljepriser i norske

kroner enn i 1994 ble motvirket av 6 prosent høyere produk-

sjon og reduksjon i utforsknings- og andre driftskostnader.

Driftsresultetet for raffinering og markedsføring var på samme

nivå som året før.

Lettmetalls driftsresultat viste en økning på 124 prosent til

3.655 millioner kroner. Økningen i resultatet skyldtes primært

høyere priser for aluminium, men også bedre markedsforhold

for magnesium og elektrisk kraft. I 1994 ble resultatet positivt

påvirket av en tilbakeføring av tidligere avsatte restrukturer-

ingskostnader i Magnesium på 184 millioner kroner. I 1995

realiserte Hydro en aluminiumpris som lå 28 prosent over

nivået for 1994. Driftsresultatet for Aluminium steg med

175 prosent i 1995, hvorav det meste refererte seg til primær-

metall. Korrigert for effekten av tilbakeførte restrukturerings-

kostnader i 1994 var driftsresultatet for Magnesium i 1995 klart

bedre enn året før. For Energi økte driftsresultatet med 53 pro-

sent i 1995 på grunn av høy produksjon av elektrisk kraft, god

markedstilpasning gjennom handelsaktivitet og prissikring, et

forlik med to kunder, samt en kostnadsrefusjon som tilsammen

medførte en positiv effekt på resultatet med 100 millioner

kroner.

Petrokjemi økte sitt driftsresultatet med 27 prosent til

1.138 millioner kroner. Bedringen skyldtes i hovedsak høyere

gjennomsnittspriser på hovedproduktene VCM, S-PVC og

natronlut, men ble delvis motvirket av lavere salgsvolum og

høyere råvarekostnader.

Hydros øvrige virksomheter viste resultatfremgang

hovedsakelig som følge av bedrede resultater for skade-

forsikring.

F I N A N S I E R I N G O G L I K V I D I T E T


Kontantstrøm tilført fra driften 11.452 11.450 6.835

Kontantstrøm benyttet til investeringer (11.355) (6.724) (7.465)

Kontantstrøm tilført fra (benyttet til) finansiering (1.413) (4.658) 455

Økning (reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (1.258) 81 (155)

Rentabilitet påegenkapital 16% 21% 15%

Rentebilitet påbundet kapital 14% 16% 11%

Langsiktig gjeld/egenkapital 0,41 0,45 0,60

Netto rentebærende gjeld (rentebærende gjeld minus kontanter

og kortsiktige bankinnskudd) økte til 18.748 millioner kroner

fra 16.713 millioner kroner i 1995. Økningen skyldtes hoved-

sakelig et vesentlig høyere investeringsnivå i 1996 enn i 1995.


45Norsk Hydro 1996

Fra 1994 til 1995 ble netto rentebærende gjeld redusert med

4.128 millioner kroner. Nedgangen skyldtes hovedsakelig

tilbakebetaling av lån ved kontantstrøm fra driften og med

midler fra kapitalutvidelsen i 1994.

Hydro bestreber seg på å opprettholde en tilfredsstillende

kredittvurdering. I dag er Hydro vurdert til A2 av Moodys og A-

av Standard & Poor's. Forholdet mellom langsiktig rentebær-

ende gjeld og egenkapital ble i 1996 forbedret til 0,41 fra 0,45 i

1995.

Kontantstrøm

Kontantstrøm tilført fra driften utgjorde 11.452 millioner kroner.

Dette var på samme nivå som i 1995.

Netto kontantstrøm fra driften var uendret til tross for lav-

ere resultat i 1996. Dette skyldtes hovedsakelig høyere andel av

kostnader uten kontanteffekt, som av- og nedskrivninger. I

1994 var netto kontantstrøm fra driften 40 prosent lavere enn i

1996 og 1995 på grunn av lavere inntjening.

Arbeidskapitalen har påvirket netto kontantstrøm fra driften

negativt i hvert av de tre årene. Effekten var i 1996 mindre enn

i 1995 og 1994 hovedsakelig på grunn av en mindre økning i

kundefordringene.

Kontantstrøm benyttet til investeringer økte med 69 prosent

i forhold til 1995 og med 52 prosent i forhold til 1994. Invester-

inger i bygninger, maskiner, inventar, o.l. utgjorde 10.958 mil-

lioner kroner i 1996, en økning på 48 prosent i forhold til 1995

og 63 prosent i forhold til 1994. Langsiktige investeringer, som

inkluderer kjøp av datterselskaper og investeringer i andre

virksomheter, økte i 1996 til 2.223 millioner kroner. Økningen i

forhold til 1995 skyldtes hovedsakelig investeringer i forlenget

konsesjon for fire kraftverk i Norge og oppkjøp av produk-

sjons- og markedsføringsvirksomheter innenfor Landbruk- og

Olje og gassegmentene. Investeringene for Olje og gass ut-

gjorde 42 prosent av totale investeringer i bygninger, maskiner

og inventar i 1996 mot henholdsvis 55 prosent og 60 prosent i

1995 og 1994. Økningen i investeringene i 1995 sammenlignet

med 1994 ble mer enn oppveiet av økningen i netto kontant-

strøm tilført fra forfalte tidsinnskudd i banker.

I 1996 ble 1.413 millioner kroner benyttet til finansierings-

aktiviteter, det vil si opptak og nedbetaling av lån og betaling

av utbytte. Til sammenligning ble det i 1995 benyttet 4.658 mil-

lioner kroner, mens det i 1994 ble tilført kontantstrøm fra

finansiering, hovedsakelig som følge av kapitalutvidelsen

Hydro gjennomførte dette året.

Nedbetalinger på lån utgjorde 2.346 millioner kroner i 1996,

mens opptak av kort- og langsiktige lån utgjorde 2.307 milli-

oner kroner. Den største transaksjonen i 1996 var opptak av et

obligasjonslån på 300 millioner USD med forfall i år 2016 og

fast rente på 7,5 prosent.

Langsiktige lån er fordelt på forskjellige valutaer. Lånebeløp

i USD står for 55 prosent av totalen. Bevegelser i USD vil der-

for ha effekt på den totale gjelden omregnet til norske kroner

og vil kunne innebære valutagevinster eller -tap. Hydros totale

eksponering i USD avhenger av i hvilken utstrekning de lang-

siktige lånene i USD oppveies av motsvarende valutabytte-

avtaler (se note 24 til konsernregnskapet), andre finansielle

instrumenter, kortsiktige lån og arbeidskapital i USD. Hydros

totale eksponering i USD og europeiske valutaer, som også

påvirker valutagevinster og -tap, vil variere over tid.

Utsiktene fremover

I 1997 forventer Hydro et fortsatt høyt investeringsnivå. Som i

1996 vil en stor del av investeringene skje innenfor Hydros

landbaserte virksomhet. For kontraktsforpliktelser og godkjente

investeringer pr. 31. desember 1996 henvises til note 23 til

konsernregnskapet.

Kontantstrøm tilført fra driften, pluss eksisterende kreditt-

avtaler, forventes å være tilstrekkelige til å oppfylle alle plan-

lagte investeringer og andre finansielle forpliktelser i 1997.

Norsk Hydro ASA og datterselskaperUS GAAP

46Norsk Hydro 1996

KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP

Beløp i millioner kroner (unntatt for resultat pr. aksje) Noter 1996 1995 1994

Driftsinntekter 4 84.840 79.732 69.463

Driftskostnader:

Råvarer og energikostnader 50.025 46.244 41.420Lønn og lønnsavhengige kostnader 20 10.280 9.565 9.087Planmessige avskrivninger 4, 15 6.725 5.992 5.896Andre driftskostnader 6 7.157 6.472 6.092Nedskrivning og tap 5 1.000 755 –Restruktureringskostnader 5 – – (184)

Sum driftskostnader 75.187 69.028 62.311

Driftsresultat 4 9.653 10.704 7.152

Andel resultat i tilknyttede selskaper 4, 12, 14 630 744 605Finansielle inntekter (kostnader), netto 7 (219) (442) (1.254)Andre inntekter (kostnader), netto 8 213 83 –

Resultat før skatt og minoritetsinteresser 10.277 11.089 6.503

Betalbar skatt 9 (4.153) (3.096) (1.583)Utsatt skatt 9 (676) (765) (943)Skatte-effekt av endring i kraftverkbeskatningen 9 776 – –Minoritetsandel av årets resultat (20) (78) (68)

Resultat før effekt av endring iregnskapsprinsipper 6.204 7.150 3.909

Effekt av endring i regnskapsprinsipper:

Nedskrivning 1 – (17) –Børsnoterte verdipapirer og vissefremtidige ytelser til ansatte 1, 10, 13 – – 127

Årets resultat 27 6.204 7.133 4.036

Resultat pr. aksje:

Før effekt av endring i regnskapsprinsipper 27,10 31,20 17,90Effekt av endring i regnskapsprinsipper – (0,10) 0,60

Resultat pr. aksje 3 27,10 31,10 18,50

De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet.


47Norsk Hydro 1996

KONSOLIDERT BALANSE

31. desember 31. desemberBeløp i millioner kroner Noter 1996 1995

EIENDELER

OmløpsmidlerKontanter og bankinnskudd 25 3.538 4.796Andre betalingsmidler 10, 25 2.953 3.231Kundefordringer, etter avsetning for tap på 514 og 472 25 15.197 14.195Varebeholdninger 11 13.194 10.699Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 25 4.148 3.215Utsatt skattefordel 9 152 727

Sum omløpsmidler 39.182 36.863

AnleggsmidlerVerdipapirer 12-14, 25 7.889 8.025Bygninger, maskiner, inventar, o.l. etter fradrag

for akkumulerte avskrivninger 15 52.053 47.596Forskuddsbetalt pensjon og andre anleggsmidler 16, 20 5.886 6.107Utsatt skattefordel 9 454 116

Sum anleggsmidler 66.282 61.844

Sum eiendeler 4 105.464 98.707

GJELD OG EGENKAPITAL

Kortsiktig gjeldBanklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 17, 25 3.610 3.166Første års avdrag på langsiktig gjeld 19, 25 1.346 1.055Annen kortsiktig gjeld 18, 25 18.729 16.856Utsatt skatt 9 66 9

Sum kortsiktig gjeld 23.751 21.086

Langsiktig gjeldLangsiktige lån 19, 25 17.330 17.288Påløpte pensjonsforpliktelser 20 1.501 1.403Annen langsiktig gjeld 25 3.264 3.256Utsatt skatt 9 16.887 17.376

Sum langsiktig gjeld 38.982 39.323

Minoritetsinteresser 1.184 1.144

EgenkapitalAksjekapital og bundne fond 12.522 12.062Fri egenkapital 29.025 25.092

Sum egenkapital 3, 27 41.547 37.154

Sum gjeld og egenkapital 105.464 98.707



48Norsk Hydro 1996

KONTANTSTRØMANALYSE FOR KONSERNET

Beløp i millioner kroner Noter 1996 1995 1994

Kontantstrøm fra driften:

Årets resultat 6.204 7.133 4.036

Justeringer for å avstemme årets resultat mot nettokontantstrøm fra driften:

Planmessige avskrivninger 4, 15 6.725 5.992 5.896Nedskrivning og tap 5 1.000 755 –Restruktureringskostnader (57) (45) (495)Andel resultat i tilknyttede selskaper 14 (630) (744) (605)Effekt av endring i regnskapsprinsipper 1, 10, 13 – 17 (127)Utsatt skatt 9 (100) 765 943Tap (gevinst) ved salg av anleggsmidler (508) (118) 141Tap (gevinst) på valutatransaksjoner 7 120 248 (124)Netto salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer 247 (447) (614)Andre poster (287) (187) 102Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld:

Fordringer (373) (1.777) (2.255)Varebeholdninger (1.178) (1.122) (1.043)Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (504) (324) 423Annen kortsiktig gjeld 793 1.304 557

Netto kontantstrøm tilført fra driften 11.452 11.450 6.835

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter:

Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (10.958) (7.387) (6.734)Andre langsiktige investeringer (2.223) (1.396) (452)Netto salg (kjøp) av kortsiktige investeringer 347 877 (1.216)Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l. 174 241 372Andre salg 1.305 941 565

Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (11.355) (6.724) (7.465)

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter:

Opptak av lån 2.307 1.770 2.966Nedbetaling av lån (2.346) (5.454) (6.468)Kapitalutvidelse 3 – – 4.676Betalt utbytte 3 (1.374) (974) (719)

Netto kontantstrøm tilført fra(benyttet til) finansieringsaktiviteter (1.413) (4.658) 455

Valutakurseffekter på kontantstrømmen 58 13 20

Netto økning (reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (1.258) 81 (155)

Kontanter og bankinnskudd pr. 1. januar 4.796 4.715 4.870

Kontanter og bankinnskudd pr. 31. desember 3.538 4.796 4.715

Kontante utbetalinger:Renter (etter fradrag for aktivert beløp) 622 681 1.257Betalt skatt 3.618 2.012 1.675


Norsk Hydro ASA og datterselskaperNorske regnskapsprinsipper

49Norsk Hydro 1996

KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP


Driftsinntekter 4 84.840 79.732 69.463

Driftskostnader:

Råvarer og energikostnader 50.563 46.334 41.714Lønn og lønnsavhengige kostnader 20 10.280 9.565 9.087Planmessige avskrivninger 4, 15 5.852 5.170 5.102Andre driftskostnader 6 7.043 6.479 6.017Nedskrivning og tap 5 822 755 –Restruktureringskostnader 5 – – (184)

Sum driftskostnader 74.560 68.303 61.736

Driftsresultat 4 10.280 11.429 7.727

Andel resultat i tilknyttede selskaper 4, 12, 14 630 744 605Finansielle inntekter (kostnader), netto 7 (1.060) (1.311) (1.385)Andre inntekter (kostnader), netto 8 213 83 –

Resultat før ekstraordinære poster 10.063 10.945 6.947

Effekt av endring i regnskapsprinsipper:

Nedskrivning 1 – (24) –Visse fremtidige ytelser til ansatte 1 – – (90)

Resultat før skatt og minoritetsinteresser 10.063 10.921 6.857

Betalbar skatt 9 (4.153) (3.096) (1.583)Utsatt skatt 9 (657) (618) (1.071)Skatte-effekt av endring i kraftverkbeskatningen 9 776 – –Minoritetsandel av årets resultat (20) (78) (68)

Årets resultat etter norske regnskapsprinsipper 27 6.009 7.129 4.135

De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet i samsvar med norske regnskapsprinsipper. Se note 27 for avstemmingog forklaring av forskjeller i regnskapsprinsipper mellom US GAAP og norske regnskapsprinsipper.


50Norsk Hydro 1996

KONSOLIDERT BALANSE

31. desember 31. desemberBeløp i millioner kroner Noter 1996 1995

EIENDELER

Omløpsmidler Kontanter og bankinnskudd 25 3.538 4.796Andre betalingsmidler 10, 25 2.548 3.031Kundefordringer, etter avsetning for tap på 514 og 472 25 15.197 14.195Varebeholdninger 11 13.194 10.699Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 25 3.770 2.985


Anleggsmidler Verdipapirer 12-14, 25 6.987 7.142Bygninger, maskiner, inventar, o.l. etter fradrag

for akkumulerte avskrivninger 15 44.466 39.669Forskuddsbetalt pensjon og andre anleggsmidler 16, 20 5.886 6.107Utsatt skattefordel 9 190 239


Sum eiendeler 4 95.776 88.863


Kortsiktig gjeldBanklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 17, 25 3.610 3.166Første års avdrag på langsiktig gjeld 19, 25 1.346 1.055Annen kortsiktig gjeld 18, 25 18.729 16.856Avsatt utbytte 1.604 1.374Urealisert valutagevinst 368 125


Langsiktig gjeldLangsiktige lån 19, 25 17.330 17.288Påløpte pensjonsforpliktelser 20 1.501 1.403Annen langsiktig gjeld 25 3.264 3.256Urealisert valutagevinst 363 443Utsatt skatt 9 9.993 10.221


Minoritetsinteresser 1.184 1.144

EgenkapitalAksjekapital og bundne fond 12.522 12.062Fri egenkapital 23.962 20.470

Sum egenkapital 3, 27 36.484 32.532




51Norsk Hydro 1996

KONTANTSTRØMANALYSE FOR KONSERNET


Kontantstrøm fra driften:


Justeringer for å avstemme årets resultat mot nettokontantstrøm fra driften:

Planmessige avskrivninger 4, 15 5.852 5.170 5.102Nedskrivning og tap 5 822 755 –Restruktureringskostnader (57) (45) (495)Andel resultat i tilknyttede selskaper 14 (630) (744) (605)Effekt av endring i regnskapsprinsipper 1 – 24 90Utsatt skatt 9 (119) 618 1.071Tap (gevinst) ved salg av anleggsmidler (508) (118) 141Tap (gevinst) på valutatransaksjoner 7 207 433 (310)Borekostnader og renter 1) 886 796 741Netto salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer 247 (447) (614)Andre poster (168) (169) (178)Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld:

Fordringer (373) (1.777) (2.255)Varebeholdninger (1.178) (1.122) (1.043)Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (343) 6 415Annen kortsiktig gjeld 805 941 640

Netto kontantstrøm tilført fra driften 11.452 11.450 6.835

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter:

Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (10.958) (7.387) (6.734)Andre langsiktige investeringer (2.223) (1.396) (452)Netto salg (kjøp) av kortsiktige investeringer 347 877 (1.216)Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l. 174 241 372Andre salg 1.305 941 565

Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (11.355) (6.724) (7.465)

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter:

Opptak av lån 2.307 1.770 2.966Nedbetaling av lån (2.346) (5.454) (6.468)Kapitalutvidelse 3 – – 4.676Betalt utbytte 3 (1.374) (974) (719)

Netto kontantstrøm tilført fra(benyttet til) finansieringsaktiviteter (1.413) (4.658) 455

Valutakurseffekter på kontantstrømmen 58 13 20

Netto økning (reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (1.258) 81 (155)

Kontanter og bankinnskudd pr. 1. januar 4.796 4.715 4.870

Kontanter og bankinnskudd pr. 31. desember 3.538 4.796 4.715

Kontante utbetalinger:Renter (etter fradrag for aktivert beløp) 622 681 1.257Betalt skatt 3.618 2.012 1.675

1) Borekostnader og renter aktivert i US GAAP er inkludert i kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter. [Note 27 (a) og (c)].


52Norsk Hydro 1996

Norsk Hydro ASA og datterselskaperNoter til konsernregnskapet

1. REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsernregnskapet for Norsk Hydro ASA og datterselskaper(Hydro) utarbeidet i henhold til amerikanske regnskapsprin-sipper (US GAAP) er vist på sidene 46-48. Konsernregnskapetutarbeidet i henhold til norske regnskapsprinsipper (N GAAP)er vist på sidene 49-51. Ved utarbeidelsen av regnskapet måledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirkebokført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samtnoteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser.De tilhørende noter gir de tilleggsopplysninger som kreves

både i henhold til US GAAP og N GAAP og er en integrert delav begge konsernregnskapene. Regnskapsprinsippene er likefor US GAAP og N GAAP når ikke annet er beskrevet.

Avstemming og forklaring til vesentlige forskjeller i resultat ogegenkapital mellom US GAAP og N GAAP fremgår av note 27.

KonsolideringsprinsipperKonsernregnskapet omfatter Norsk Hydro ASA og dattersel-skaper hvor Norsk Hydro ASA eier direkte eller indirekte merenn 50 prosent. Andeler i oljeog gasslisenser behandles etterbruttometoden. Alle vesentlige transaksjoner og mellomvær-ende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet eier fra 20 til 50 pro-

sent av den stemmeberettigede aksjekapital og hvor konsernethar betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper) behandles etteregenkapitalmetoden.

Omregning av regnskaper i utenlandsk valutaKursgevinster eller -tap som oppstår ved omregning er tattmed i egen post under egenkapitalen. I denne posten inngårogså kursgevinster eller -tap som oppstår på transaksjoner sombetraktes som valutasikring av en nettoinvestering i et uten-landsk selskap.

Kontanter og bankinnskuddKontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinn-skudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Andre betalingsmidlerAndre betalingsmidler omfatter bankinnskudd og alle andrebetalingsmidler med forfallsdato mellom tre og tolv månederfra anskaffelse, samt Hydros portefølje av børsnoterte verdi-papirer klassifisert som omløpsmidler. Denne porteføljenbetraktes som kortsiktige plasseringer for trading-formål ogverdsettes til markedsverdi. Endringer i urealiserte kurs-gevinster og kurstap resultatføres løpende sammen med annen avkastning.

I N GAAP vurderes porteføljen av børsnoterte verdipapirersamlet til det laveste av historisk kost og markedsverdi.[Note 27(f)].

VarebeholdningerBeholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter"først inn-først ut" (FIFO) prinsippet, og netto salgsverdi. Kost-pris er direkte materialer, direkte lønn samt andel av indirektetilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskostfor innkjøpte varer.

VerdipapirerVerdipapirer inkluderer andeler i tilknyttede selskaper ogHydros portefølje av langsiktige investeringer i børsnoterteaksjer hvor eierandelen er mindre enn 20 prosent. Denne porteføljen betraktes som langsiktige investeringer som ikkeinngår i trading-porteføljen, og vurderes til markedsverdi.Urealiserte kursgevinster og kurstap etter fradrag for skatt føresdirekte mot en egen post under egenkapitalen og er derforikke inkludert i årets resultat. Realiserte gevinster og tap vedsalg resultatføres på salgstidspunktet og beregnes som salgs-pris med fradrag for kostpris basert på FIFO-prinsippet. Øvrigavkastning på verdipapirer resultatføres løpende.

I N GAAP vurderes denne porteføljen samlet til det laveste avhistorisk kost og markedsverdi. [Note 27(f)].

Bygninger, maskiner, inventar o.l.Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kostetter fradrag for planmessige avskrivninger. Ved varig verdifallforetas nedskrivning til virkelig verdi etter kriteriene iStatement of Financial Accounting Standards (SFAS) No. 121.

Kostnader forbundet med periodisk vedlikehold og repara-sjoner på produksjonsutstyr periodiseres. Kostnader forbundetmed normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kost-nadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser somøker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidlersom erstattes, kostnadsføres.

Aktiverte renter Renter som knytter seg til anlegg underoppføring, blir aktivert som en del av kostprisen.

I N GAAP kostnadsføres renter etterhvert som de påløper. [Note 27(c)].

Leieavtaler Driftsmidler som leies på betingelser som i detvesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelsertil Hydro (finansiell leasing), aktiveres under bygninger, maskiner, inventar, o.l. og medtas som forpliktelse under rentebærende langsiktig gjeld til nåverdien av minimumsleien.Driftsmidlet avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen redu-seres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad.

Miljøinvesteringer Miljøinvesteringer som øker anleggetslevetid, kapasitet eller sikkerhet, blir aktivert. Miljøinvester-inger i forbindelse med forhold som har oppstått på grunn avtidligere virksomhet, blir kostnadsført. Når miljøavgifter elleropprensking er sannsynlig, og forpliktelsen kan estimeres, blirbeløpet kostnadsført.

I N GAAP ble miljøinvesteringer foretatt før 1992 løpende kost-nadsført. [Note 27(b)]. Dette medfører forskjell i avskriv-nings-kostnad sammenlignet med US GAAP.

Utforskning og utbygging av oljeog gassreserverHydro benytter "successful efforts" metoden for behandling avutforsknings- og utbyggingskostnader i oljeog gassvirksom-het. Utforskningskostnader, unntatt kostnader knyttet til ut-forskningsbrønner, blir løpende kostnadsført. Borekostnaderknyttet til utforskningsbrønner blir aktivert i påvente av resul-tatet av boringene. Dersom det ikke påvises drivverdige reser-ver av oljeog gassforekomster, blir borekostnadene kostnads-ført. Alle kostnader for driftsforberedelser, utbygging av brøn-ner, plattformer og utstyr aktiveres sammen med tilhørenderenter.

I N GAAP blir alle kostnader til utforskning etter olje og gassløpende kostnadsført. [Note 27 (a)].

Avskrivninger Planmessige avskrivninger foretas på lineærbasis med følgende prosentsatser:

Maskiner og utstyr 8 – 25 prosentBygninger 2 – 5 prosentAndre 10 – 20 prosent

Installasjoner i forbindelse med oljeog gassutvinning avskri-ves etter produksjonsenhetsmetoden beregnet for det enkeltefelt fra det tidspunkt produksjonen settes igang. Avskrivning-ene inkluderer også avsetninger til kostnader for fremtidignedstenging og fjerning av oljeinstallasjoner.

Immaterielle eiendelerImmaterielle eiendeler, hvor det er identifisert en målbar sam-menheng med fremtidige inntekter, som goodwill i dattersel-skaper og patenter, blir aktivert. Goodwill og andre immateri-elle eiendeler blir avskrevet lineært over antatt økonomisklevetid, men ikke lengre enn 10 år.

Produksjonsavgifter for olje og gassDriftsinntektene for olje og gass rapporteres netto etter fradragfor produksjonsavgiftene.

Forskning og utviklingKostnader forbundet med forskning og utvikling kostnadsføresløpende.

Andre inntekter (kostnader), nettoVesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenhengmed den ordinære virksomheten, er klassifisert som andre inntekter og kostnader.

Eiendeler og gjeld i fremmed valutaRealiserte og urealiserte kursgevinster og -tap som oppstår påtransaksjoner, eiendeler eller gjeld i en annen valuta enn denvaluta den enkelte enhet innen konsernet fører sine regn-skaper i, er inkludert i årets resultat.

I N GAAP inntektsføres ikke urealiserte valutagevinster. [Note 27 (d)].

SkattUtsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold tilStatement of Financial Accounting Standards (SFAS) No. 109.Ifølge gjeldsmetoden beregnes utsatt skatt/utsatt skattefordelpå grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskaps-messige og skattemessige balanseverdier av eiendeler og gjeld.Årets resultateffekt fremkommer som årets endring i utsattskatt/utsatt skattefordel i balansen. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser føres over resultatet når endringener vedtatt. Hydro hensyntar effekten av friinntekt, et spesieltfradrag som gis for petroleumsskatteformål, på investerings-tidspunktet. Det avsettes normalt ikke for utsatt skatt på til-bakeholdte overskudd i datterselskaper fordi det forutsettes atoverskuddene vil forbli investert i selskapene.

I N GAAP benytter Hydro Norsk RegnskapsStiftelses (NRS) reviderte foreløpige standard for skatt som i likhet medSFAS No. 109 bygger på gjeldsmetoden. [Note 27 (g)].

Finansielle instrumenterHydro benytter forskjellige finansielle instrumenter i den øko-nomiske styringen av konsernets totale valuta- og renteekspo-nering.

Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner verdsettes tilmarkedsverdien på balansedagen. Urealiserte valutagevinstereller valutatap inngår i finansielle inntekter og kostnader.

I N GAAP inntektsføres ikke urealiserte gevinster. [Note 27 (d)].

Rentebytteavtaler (renteswaper) og valutabytteavtaler(valutaswaper). Netto resultateffekt av renteinntekter ogrentekostnader som er knyttet til bytteavtaler, periodiseresover kontraktenes løpetid. Valutabytteavtaler er omregnet tilnorske kroner til balansedagens kurs. Urealiserte gevinstereller tap som oppstår, inngår i finansielle inntekter og kostna-der.

I N GAAP inntektsføres ikke urealiserte gevinster. [Note 27 (d)].

VarekontrakterInnen de forskjellige virksomhetsområder inngår Hydro futures- og opsjonskontrakter knyttet til råvarer. Gevinster og tap på sikringskontrakter periodiseres i samsvar med densikrede transaksjonen. Gevinster og tap på kontrakter somikke behandles som sikring, inngår i driftsinntekter eller drifts-kostnader.

I N GAAP er gevinster og tap knyttet til kontrakter som ikkebehandles som sikring, motregnet innenfor porteføljene og netto urealisert gevinst for den enkelte portefølje, er ikke inn-tektsført. [Note 27 (e)].


53Norsk Hydro 1996

54Norsk Hydro 1996


Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelserPensjonskostnader beregnes i henhold til Statement of Finan-cial Accounting Standards No. 87.

I N GAAP er de samme prinsipper lagt til grunn. Dette er isamsvar med den foreløpige regnskapsstandarden fra NRS.

Endring i regnskapsprinsipper1995. Med virkning fra 1. januar 1995 innførte Hydro State-ment of Financial Accounting Standards (SFAS) No. 121,"Accounting for the Impairment of Long-Lived Assets and forLong-Lived Assets to Be Disposed Of". SFAS 121 gir bestemtekriterier for i hvilke tilfeller nedskrivning skal foretas, samt forhvordan nedskrivningsbeløpet skal beregnes. Vurdering av omkriteriene foreligger foretas når endringer i fremtidsutsiktereller andre forhold av vesentlig betydning gir indikasjoner påat en eiendels verdi er overvurdert. Nedskrivning i henhold tilSFAS 121 skal foretas når en eiendels bokførte verdi overstigerakkumulert udiskontert kontantstrøm, eksklusive renter, fraeiendelen. Dersom kriteriene foreligger, skrives eiendelen nedtil markedsverdi, dersom denne er tilgjengelig, alternativt tilnåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer. Innføringen av denne standarden med virkning fra 1. januar

1995 medførte en nedskrivning av varige driftsmidler med 24 millioner kroner. Etter skatt utgjorde nedskrivningen 17 mil-lioner kroner (0,10 kroner pr. aksje), som ble bokført som"Effekt av endring i regnskapsprinsipper".

I N GAAP er skatteeffekten av endring i regnskapsprinsipp endel av årets skattekostnad.

1994. Med virkning fra 1. januar 1994 innførte Hydro State-ment of Financial Accounting Standards (SFAS) No. 115,"Accounting for Certain Investments in Debt and Equity Securi-ties". Innføringen av denne regnskapsstandarden innebærer at

børsnoterte verdipapirer verdsettes løpende til markedsverdi.Urealiserte kursgevinster og kurstap på kortsiktige plasseringersom defineres som beholdninger for trading-formål, resultat-føres, mens verdiendring etter skatt knyttet til andre børs-noterte verdipapirer føres direkte mot egenkapitalen. Hydrohar ikke obligasjoner klassifisert som investeringer som skalholdes til forfall.

Innføringen av denne standarden ga en engangseffekt somførte til at egenkapitalen økte med 724 millioner kroner etterutsatt skatt på 279 millioner kroner. Av dette var 192 millionerkroner (0,90 kroner pr. aksje) knyttet til kortsiktige plasser-inger og ble derfor resultatført ved innføringen som effekt avendring i regnskapsprinsipp, mens de øvrige 532 millionerkroner ble ført direkte mot egenkapitalen pr. 1. januar 1994.Fra 1. januar 1994 innførte Hydro også SFAS No. 112, "Emp-

loyers' Accounting for Postemployment Benefits", for behand-ling av estimerte kostnader for visse fremtidige ytelser til “fri-stilte” og andre ansatte. Dette medførte en negativ effekt avendring i regnskapsprinsipper på 65 millioner kroner etterutsatt skatt på 25 millioner kroner, eller 0,30 kroner pr. aksje.

I N GAAP er skatteeffekten av endring i regnskapsprinsipp endel av årets skattekostnad.

ReklassifiseringerI 1995 ble tidligere års resultatregnskap og balanser reklassi-fisert for å presentere resultatene av Hydros markedsførings-og distribusjonssystem for oljeprodukter i Norge og Danmarksom tilknyttet selskap. Reklassifiseringen medførte at en fårsammenlignbare tall etter fusjonen med tilsvarende aktiviteter iTexaco Inc. i 1995. (Note 2).

Enkelte andre poster i tidligere år er reklassifisert for å væresammenlignbare med regnskapet for 1996.

2. KJØP OG SALG AV VIRKSOMHETER

Følgende vesentlige kjøp og salg av virksomheter er foretattetter 1. januar 1994. Alle oppkjøp er regnskapsmessig behand-let etter oppkjøpsmetoden, dersom ikke annet fremgår avbeskrivelsen nedenfor.

1997 Oppkjøp Hydro har i februar 1997 inngått avtale omkjøp av virksomheten i Raufoss Automotive AS for 698 mil-lio-ner kroner. Avtalen omfatter også visse fremtidige trans-aksjoner mellom kjøper og selger. Hydro eier 40 prosent avselskapet. Kjøpet betinger konsesjon fra norske myndigheter.

1996 Oppkjøp Hydro kjøpte følgende vesentlige dattersel-skaper eller eierandeler for en samlet kjøpesum på 1,6 milli-arder kroner:

Selskap Land Forretningsområde

Svenska Foder AB Sverige Korn, fôr og gjødselArnyca S.r.l. Italia Nitratgjødsel/

KjemikalierNouvo Terni Industrie Italia Nitratgjødsel/Chimiche S.r.l. KjemikalierUno-X Sverige Bensinstasjoner

Hydro økte sine eierandeler i Nutrite, Inc. (gjødsel) fra 25 pro-sent til 100 prosent og i Frøya Holding a.s (fiskeoppdrett) fra53,48 prosent til 90 prosent.

1996 Salg Hydro solgte sin gjenværende 42,3 prosent eieran-del i Terra Mining AB for 286 millioner kroner. Salget ga engevinst før skatt på 213 millioner kroner.

1996 Bytte av eierandeler Med virkning fra desember 1996byttet Hydro og Petro-Canada eierandeler i lisenser iNordsjøen og utenfor Newfoundland. Petro-Canada overtokHydros 9 prosent eierandel i Veslefrikk og 7,5 prosent andel iNjord. Hydro vil også bære deler av Petro-Canadas kostnader

i Hibernia og Terra Nova. Som motytelse overtok Hydro 5 pro-sent i Hibernia og 15 prosent i Terra Nova. I tillegg overtokHydro 30 prosent av Petro-Canadas andel i alle vesentlige lete-områder i Jeanne d’Arc-bassenget. Regnskapsmessig er trans-aksjonen behandlet som et bytte av like eiendeler og de opp-rinnelige bokførte verdier er videreført. (Note 22).

1995 Oppkjøp og fusjoner Med virkning fra 1. januar 1995dannet Hydro og Texaco Inc. et felles kontrollert selskap for åsamle de to selskapenes markedsførings- og distribusjons-systemer for oljeprodukter i Norge og Danmark. Hvert selskapeier 50 prosent av det felles kontrollerte selskapet. Fusjonenble regnskapsmessig behandlet etter kontinuitetsmetoden.Selskapet presenteres som et tilknyttet selskap etter egen-kapitalmetoden i resultatregnskap og balanse.

Hydro kjøpte følgende vesentlige datterselskaper eller eier-andeler for en samlet kjøpesum på 728 millioner kroner:

Selskap Land Forretningsområde

Portalex-gruppen Portugal Aluminium videre-foredling

ICIs sluttbrukermarkedfor karbondioksid Storbritannia Industrigasser

Hydro økte sin eierandel i Pronova a.s fra 77 prosent til 100 prosent. Hydro kjøpte også en 40 prosent eierandel iRaufoss Automotive AS.

1995 Salg Hydro solgte sin fôrfosfatvirksomhet i Nederland.Salgssummen var 107 millioner kroner. Salget ga en gevinst førskatt på 55 millioner kroner.

Proforma regnskapstall (ikke revidert)Dersom de ovennevnte kjøp og salg i 1997, 1996 og 1995 had-de funnet sted 1. januar 1994, ville effekten på driftsinntekter,totale eiendeler, resultat og fortjeneste pr. aksje i 1996, 1995og 1994 ikke vært vesentlig.


55Norsk Hydro 1996


56Norsk Hydro 1996

3. KONSERNETS EGENKAPITAL

Beløp i millioner kroner Ordinære aksjer Bundne fond i Annen Sumunntatt antall aksjer Norsk Hydro ASA Norsk egen- Øvrige Omregnings- egen-i hele tusen Antall Beløp Hydro ASA kapital

1)poster differanser kapital

2)

Egenkapital 31. desember 1993 205.394 4.108 2.783 15.339 – 505 22.735

Årets resultat 1994 – – – 4.036 – – 4.036Betalt utbytte for 1993(kr. 3,50 pr. aksje) – – – (719) – – (719)

Kapitalutvidelse 23.679 473 4.203 – – – 4.676Netto urealiserte kursgevinster (tap)på verdipapirer; og annet – – – – 382 – 382

Omregningsdifferanser – – – – – (244) (244)Avsatt til reservefond – – 309 (309) – – –

Egenkapital 31. desember 1994 229.073 4.581 7.295 18.347 382 261 30.866

Årets resultat 1995 – – – 7.133 – – 7.133Betalt utbytte for 1994(kr. 4,25 pr. aksje) – – – (974) – – (974)

Netto urealiserte kursgevinster (tap)på verdipapirer; og annet – – – – 212 – 212


Egenkapital 31. desember 1995 229.073 4.581 7.481 24.320 594 178 37.154

Årets resultat 1996 – – – 6.204 – – 6.204Betalt utbytte for 1995(kr. 6,00 pr. aksje) – – – (1.374) – – (1.374)

Netto urealiserte kursgevinster (tap)på verdipapirer; og annet – – – – 13 – 13


Egenkapital 31. desember 1996 229.073 4.581 7.941 28.690 607 (272) 41.547

1) Inkluderer tilbakeføringsfond for Norsk Hydro ASA med 19 millioner kroner og 38 millioner kroner i henholdsvis 1995 og 1994.

2) Se note 27 hvor egenkapital i henhold til US GAAP er avstemt mot egenkapital i henhold til N GAAP.

Pr. 31. desember 1996 og 1995 besto Norsk Hydro ASAs aksjekapital av 229.072.674 ordinære aksjer à kr. 20,00, hvorav samtligevar utstedt. 51 prosent av aksjene i Norsk Hydro ASA er eiet av den norske stat.Aksjekapital og bundne fond omfatter Norsk Hydro ASAs aksjekapital og reservefond og kan ikke benyttes til utdeling av utbyt-

te. I konsernets frie egenkapital inngår reservefond og tilbakeføringsfond på 3.825 millioner kroner fra datterselskaper som ikkekan benyttes til utdeling av ubytte.Norsk Hydro ASA gjennomførte i juni 1994 en kapitalutvidelse med fortrinnsrett for selskapets aksjeeiere og innehavere av stif-

ter- og tegningssertifikater. Det ble lagt ut 23.678.706 aksjer og antall aksjer økte fra 205.393.968 til 229.072.674 etter utvidelsen.Kapitalutvidelsen tilførte selskapet 4.676 millioner kroner etter fradrag for emisjonskostnader. Beløpet ble tillagt aksjekapital ogreservefond med henholdsvis 473 millioner kroner og 4.203 millioner kroner. Resultat pr. aksje er beregnet basert på gjennom-snittlig antall aksjer for hver periode som følger:

1996 1995 1994

Antall aksjer benyttet ved beregning av resultat pr. aksje 229.072.674 229.072.674 218.238.855


57Norsk Hydro 1996

4. INFORMASJON OM VIRKSOMHETSOMRÅDENE OG GEOGRAFISK FORDELING

VirksomhetsområdeneInterne leveranser blir bokført til antatt markedsverdi. Inntekter og kostnader som ikke fordeles til virksomhetsområdene og geo-grafiske områder, vedrører hovedsakelig renteinntekter og -kostnader samt realiserte og urealiserte valutagevinster og -tap.Eiendeler inkludert i Øvrige består hovedsakelig av kontanter, andre betalingsmidler, verdipapirer og anleggsmidler som ikke erfordelt.

Andel av InvesteringerSalg til resultat i varige

Drifts- eksterne Drifts- i tilknyttede Eien- Avskriv- drifts- Beløp i millioner kroner inntekter kunder resultat 1) selskaper deler ninger 1) midler 2)

1996

Landbruk 37.858 37.536 2.667 491 30.209 1.486 2.778Olje og gass 17.764 17.275 5.631 29 35.540 3.518 4.695Lettmetall 22.026 21.708 1.253 14 22.400 1.138 2.990Petrokjemi 5.522 5.334 287 11 5.511 281 1.073Øvrige 3) 5.525 2.987 (185) 85 11.804 302 566Eliminering av internt salg (3.855) – – – – – –

Sum 84.840 84.840 9.653 630 105.464 6.725 12.102

1995

Landbruk 34.354 34.095 2.742 424 26.221 1.417 1.301Olje og gass 13.121 12.721 3.275 73 34.496 3.049 4.148Lettmetall 24.847 24.551 3.655 100 20.417 1.069 1.435Petrokjemi 6.214 6.049 1.138 11 4.475 252 474Øvrige 3) 4.562 2.316 (106) 136 13.098 205 224Eliminering av internt salg (3.366) – – – – – –

Sum 79.732 79.732 10.704 744 98.707 5.992 7.582

1994

Landbruk 29.577 29.354 1.564 277 23.772 1.349 1.136Olje og gass 12.337 11.993 3.241 66 33.635 2.929 4.175Lettmetall 20.828 20.536 1.635 32 18.902 1.141 982Petrokjemi 5.605 5.528 898 13 4.321 243 280Øvrige 3) 4.222 2.052 (186) 217 12.430 234 181Eliminering av internt salg (3.106) – – – – – –

Sum 69.463 69.463 7.152 605 93.060 5.896 6.754

1) Tallene ovenfor er i henhold til US GAAP, se note 27 som viser en avstemming av driftsresultat og avskrivninger mot N GAAP.

2) Inkluderer investeringer i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (Note 15).

3) Inkluderer andre virksomheter og ufordelte kostnader. «Andel av resultat i tilknyttede selskaper» inkluderer andel av Dynos resultat og andreselskaper som ikke kan henføres til et virksomhetsområde.


58Norsk Hydro 1996

Geografisk fordelingDen geografiske fordelingen er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering:

Andel av Invester-Salg til resultat inger i

Drifts- Interne eksterne Drifts- i tilknyttede Eien- varige drifts-Beløp i millioner kroner inntekter leveranser kunder resultat 1) selskaper deler midler 2)

1996

Norge 44.400 (10.989) 33.411 6.544 110 63.957 7.918EU 43.079 (2.756) 40.323 3.130 33 30.339 3.157Øvrige 11.894 (788) 11.106 (21) 487 11.168 1.027Eliminering (14.533) 14.533 – – – – –

Sum 84.840 – 84.840 9.653 630 105.464 12.102

1995

Norge 44.854 (12.016) 32.838 7.412 286 63.502 5.446EU 39.830 (1.980) 37.850 2.915 46 27.014 1.853Øvrige 10.082 (1.038) 9.044 377 412 8.191 283Eliminering (15.034) 15.034 – – – – –

Sum 79.732 – 79.732 10.704 744 98.707 7.582

1994

Norge 37.401 (8.932) 28.469 4.947 290 60.977 4.924EU 3) 35.511 (1.645) 33.866 1.815 35 24.817 1.486Øvrige 3) 8.094 (966) 7.128 390 280 7.266 344Eliminering (11.543) 11.543 – – – – –

Sum 69.463 – 69.463 7.152 605 93.060 6.754

1) Tallene ovenfor er i henhold til US GAAP, se note 27 som viser en avstemming av driftsresultat mot N GAAP.

2) Inkluderer investeringer i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (Note 15).

3) I 1995 ble den Europeiske Union utvidet med Sverige, Finland og Østerrike. Tallene for 1994 er reklassifisert for å være sammenlignbare med 1995 og 1996 tallene.

Diversifiseringen av virksomhetsområdene og den geografiske fordelingen bidrar til å redusere Hydros kredittrisiko for kundefordringer. Den etterfølgende tabell, sammen med informasjon om de ulike virksomhetsområdene, gir indikasjon på selskapets kredittrisiko og lokalisering av Hydros hovedmarkeder.


59Norsk Hydro 1996

Driftsinntekter fordelt på landSpesifikasjon av driftsinntektene er basert på kundens lokali-sering og ikke på konsernselskapets lokalisering, som er vistunder "Geografisk fordeling".

Beløp i millioner kroner 1996 1995 1994

Norge 11.046 9.376 7.438

EU:Storbritannia 9.794 9.740 8.597Tyskland 9.405 9.625 7.025Frankrike 8.302 8.417 7.690Sverige 6.814 6.234 5.811Danmark 6.569 6.931 6.697Italia 2.722 2.590 2.102Nederland 2.465 2.221 2.212Øvrige 6.057 5.149 4.269

Sum EU 52.128 50.907 44.403

Øvrige Europa: 2.553 2.928 2.071

Utenfor Europa:Nord-Amerika 9.406 7.757 8.738Asia 5.256 5.417 4.172Afrika 2.187 1.496 912Øvrige Amerika 1.995 1.562 1.469Australia/New Zealand 269 289 260

Sum utenfor Europa 19.113 16.521 15.551

Sum 84.840 79.732 69.463

Eksportsalg fra Norge til eksterne kunder 23.896 24.470 22.087

5. NEDSKRIVNINGER OG RESTRUKTURERINGSKOSTNADER

I 1996 ble resultatregnskapet belastet med 1 milliard kroner inedskrivning og tap vedrørende oljeog gassfelt i Frigg-områ-det. Nedjusteringer av reservene medførte lavere forventedefremtidige inntekter, og de bokførte verdiene av Hydros inves-teringer måtte nedskrives.I 1995 ble resultatregnskapet belastet med på 755 millioner

kroner i nedskrivning og tap på gassfeltet Lille-Frigg.I 1994 ble det tilbakeført 184 millioner kroner fra tidligere

avsetninger for restruktureringskostnader innen Lettmetall-segmentet. Avsetning til beregnede restruktureringskostnader utgjorde

henholdsvis 21 millioner kroner og 79 millioner kroner vedutgangen av 1996 og 1995.

6. ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Andre driftskostnader inkluderer forskning og utvikling ogleie- og leasingkostnader som følger:


Forskning og utvikling 767 703 605

Leie- og leasingkostnader: 1)

Borerigger, skip og kontorlokaler 884 782 814

Kontorlokaler leiet fraHydros pensjonskasse 98 107 88

Sum 982 889 902

1) Løpende minimumsforpliktelser under uoppsigelige leie- og leasingavtaler utgjør totalt 4.136 millioner kroner og fordeler seg som følger: 1997 – 797; 1998 – 675; 1999 – 524; 2000 – 352; 2001 – 343; og deretter – 1.445.

7. FINANSIELLE INNTEKTER OG KOSTNADER


Renteinntekter (620) (975) (667)Rentekostnader 1.411 1.329 1.945Valutatap (-gevinst), netto 120 248 (124)Tap (gevinst) på verdipapirer, netto (671) (238) 41Utbytte (98) (104) (98)Øvrige, netto 77 182 157

Finansielle kostnader,netto – US GAAP 219 442 1.254

Justeringer (Note 27) 841 869 131

Finansielle kostnader, netto – N GAAP 1.060 1.311 1.385

Rentekostnader på henholdsvis 545 millioner kroner, 594 mil-lioner kroner og 477 millioner kroner ble aktivert for årene1996, 1995 og 1994. (Note 27).

8. ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER

I 1996 utgjorde andre inntekter 213 millioner kroner, som vargevinst ved salg av Hydros eierandel på 42 prosent i gullgru-veselskapet Terra Mining AB.

Andre inntekter i 1995 utgjorde totalt 83 millioner kroner,som besto av 55 millioner kroner i gevinst ved salg av fôrfosfatvirksomheten i Nederland, og 28 millioner kroner igevinst ved justering av kostprisen for gjødselfabrikken iRostock i Tyskland.


9. SKATT


US GAAP

Resultat før skatt og minoritetsinteresser: Norge 6.937 7.536 4.401Utland 3.340 3.553 2.102

Sum (Note 27) 10.277 11.089 6.503

Betalbar skatt:Norge 3.429 2.305 1.134Utland 724 791 449

Betalbar skatt 4.153 3.096 1.583

Utsatt skatt:Norge (310) 769 834Utland 210 (4) 109

Utsatt skatt (Note 27) (100) 765 943

Årets skattekostnad 4.053 3.861 2.526

Utsatt skattekostnad består av:


Utsatt skatt, eksklusiv poster nedenfor 656 553 481

Utsatt skattefordel av fremførbare underskudd 271 764 734

Utsatt skatteeffekt av poster ført direkte mot egenkapitalen 6 (204) (73)

Virkning av endring i skatteregler 1) (776) – 16Netto endring i nedvurdering av utsatt skattefordel (257) (348) (215)

Utsatt skatt – US GAAP (100) 765 943

Justeringer for N GAAP:Nedskrivning – (7) –Visse fremtidige ytelser til ansatte – – (25)Skatteeffekt av forskjeller mellomUS GAAP og N GAAP (19) (140) 153

Utsatt skatt – N GAAP (Note 27) (119) 618 1.071

1) I 1996 ble det vedtatt, med virkning fra 1. januar 1997, å innføre en egen

grunnrenteskatt på kraftverk. I forbindelse med innføringen av grunnren-

teskatten foretas det en oppjustering av de skattemessige anleggsverdiene.

Dette medførte en inntektsføring av utsatt skatt på 776 millioner kroner i

1996.

Avstemming av norsk nominell skattesats moteffektiv skattesats


Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 1) 2.878 3.105 1.821

Petroleumsskatt 2) 2.453 1.678 1.595Friinntekt på årets investeringer (489) (434) (496)Virkning av endring i kraftskatt (776) – –Underskudd og andre fradraguten netto effekt på skatt 361 118 216

Ikke fradragsberettigede kostnader 129 78 112Skattesatsforskjeller i utlandet 186 141 95Ikke skattepliktige inntekter (158) (231) (218)Utbytteeffekt (25) (26) (43)Underskudd og andre skattefordeler ikke tidligere inntektsført (525) (366) (317)

Annet, netto 19 (202) (239)

Inntektsskatt – US GAAP 3) 4.053 3.861 2.526

Effektiv skattesats – US GAAP 39,4% 34,8% 38,8%

Skatteeffekt av forskjeller mellom US GAAP og N GAAP (Note 27) (19) (147) 128

Inntektsskatt – N GAAP 4.034 3.714 2.654

Resultat før skatt – N GAAP 10.063 10.921 6.857

Effektiv skattesats – N GAAP 40,1% 34,0% 38,7%

1) Norsk nominell skattesats er 28 prosent.

2) En særskatt på 50 prosent blir beregnet av inntekter fra oljeog gassaktiviteter på norsk kontinentalsokkel.

3) Eksklusiv effekt av endrede regnskapsprinsipper i 1995 og 1994. (Note 1).

Ved årsslutt 1996 hadde Hydro skattemessig fremførbareunderskudd på 4.271 millioner kroner, hovedsakelig iTyskland, Canada og Frankrike. Fremførbare underskudd utløper følgende år:

Beløp i millioner kroner

1997 2791998 2121999 2122000 702001 62Etter 2001 546Uten tidsbegrensning 2.890

Sum 4.271

Inntekt fra oljeog gassaktivitetene på den norske kontinental-sokkel blir beskattet i henhold til Petroleumsskatteloven med50 prosent særskatt utover den ordinære selskapsskatten. Sær-skatten beregnes etter fradrag for friinntekt, et spesielt fradragsom gis for petroleumsskatteformål.

60Norsk Hydro 1996


Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og fremførbare under-skudd som har gitt opphav til utsatte skattefordeler og utsattskatt pr. 31. desember 1996 og 1995, er vist nedenfor:

US GAAP Utsatt skattFor- For-

Fordel pliktelse Fordel pliktelseBeløp i millioner kroner 1996 1996 1995 1995

Kortsiktig:

Varelagervurdering 134 (297) 118 (180)Periodiserte kostnader 207 – 455 –Urealiserte kursgevinster – (164) – (138)Friinntekt 547 – 489 –Øvrige – (280) 2 (54)

Langsiktig:

Børsnoterte verdipapirer 1 (263) 6 (251)Urealiserte kurs(gevinster)/-tap 22 (106) 18 (257)Avskrivninger 540 (9.997) 456 (9.940)Aktiverte renter – (3.185) – (3.327)Utforskningskostnader – (2.446) – (2.425)Andre anleggsmidler 2.179 (608) 1.005 (527)Periodiserte kostnader 238 (600) 222 (577)Pensjoner 190 (1.323) 156 (1.153)Avsatte salgsgevinster 76 (589) 18 (592)Friinntekt 1.035 – 1.230 –Øvrige 564 (1.428) 472 (1.115)

Fremførbareunderskudd 1.706 – 1.709 –

Sum 7.439 (21.286) 6.356 (20.536)

Nedvurdering avutsatt skattefordel (2.500) – (2.362) –

Brutto utsatt skatt/utsatt skattefordel 4.939 (21.286) 3.994 (20.536)

Justeringer for N GAAP:

Kortsiktige/langsiktige:Børsnoterte verdipapirer 22 358 13 291Urealiserte kursgevinster – 264 (4) 412

Aktiverte renter – 3.185 – 3.327Utforskningskostnader – 2.336 – 2.425Annet 106 273 48 48

Brutto utsatt skatt/utsatt skattefordel, N GAAP 5.067 (14.870) 4.051 (14.033)

Netto - N GAAP (Note 27) 190 (9.993) 239 (10.221)

Det er ikke beregnet utsatt skatt av tilbakeholdte overskudd iutenlandske datterselskaper fordi det forutsettes at overskudd-ene vil forbli investert i selskapene. Det er ikke praktisk muligå beregne utsatt skatt av disse overskuddene. Det er ikkeberegnet utsatt skatt av tilbakeholdte overskudd i norske selskaper som kan utdeles skattefritt som utbytte.

10. ANDRE BETALINGSMIDLER

Beløp i millioner kroner 1996 1995

Tidsinnskudd i banker 464 811Børsnoterte aksjer 1.152 885Obligasjoner og annet 1.337 1.535

Sum – US GAAP 2.953 3.231

Justeringer (Note 27) (405) (200)

Sum – N GAAP 2.548 3.031

Børsnoterte aksjer og obligasjoner betraktes som kortsiktigeplasseringer for trading-formål og verdsettes til markedsverdi.Urealiserte gevinster og tap resultatføres som finansposter.I 1996 utgjorde endring i urealiserte kursgevinster på børs-noterte aksjer og obligasjoner en netto gevinst på 188 millio-ner kroner sammenlignet med en netto gevinst på 89 millionerkroner i 1995.

11. VAREBEHOLDNINGER


Ferdigvarer 7.912 6.039Varer i arbeid 1.506 977Råvarer 3.776 3.683

Sum 13.194 10.699

12. VERDIPAPIRER

Langsiktige investeringer i verdipapirer


Børsnoterte aksjertil markedsverdi (Note 13) 1.633 2.270

Tilknyttede selskaper (Note 14) 5.584 4.987Andre verdipapirer til kostpris 672 768

Sum – US GAAP 7.889 8.025

Justeringer (Note 27) (902) (883)

Sum – N GAAP 6.987 7.142

61Norsk Hydro 1996


13. BØRSNOTERTE AKSJER

Analyse av børsnoterte aksjer som ikke inngår i trading-porteføljen

1996 1995

Børsnoterte Urealiserte Børsnoterte Urealiserteaksjer til kursgevinster aksjer til kursgevinster

Beløp i millioner kroner kostpris (-tap) Sum kostpris (-tap) Sum

Bokført verdi 01.01 1.387 883 2.270 1.458 562 2.020Tilgang 2 – 2 66 – 66Avgang til salgssum (900) – (900) (248) – (248)Gevinst ved salg 362 – 362 88 – 88Tap ved salg – – – – – –Nedskrivning – – – (1) – (1)Overføringer (til)/fra andre investeringer (120) – (120) 25 – 25Ført direkte mot egenkapitalen – 19 19 – 321 321Annet – – – (1) – (1)

Bokført verdi 31.12 731 902 1.633 1.387 883 2.270

Pr. 31. desember 1996 utgjorde brutto urealiserte kursgevinster 905 millioner kroner og brutto urealiserte kurstap 3 millioner kroner. Sammenlignbare tall for 1995 var en brutto gevinst på 895 millioner kroner og et brutto tap på 12 millioner kroner. Dethar ikke vært overføringer mellom aksjer for trading-formål og aksjer som ikke holdes for trading-formål.

Vesentlige poster

Antall aksjer Bokført verdi av aksjer(i 1.000) (millioner kroner)

(eierandel mindre enn 20%) 1996 1995 1996 1995

Saga Petroleum ASA 14.028 14.028 636 636AGA AB – 4.235 – 232ORKLA ASA – 1.525 – 291Investeringer under 100 millioner kroner – – 95 228

Børsnoterte aksjer til kostpris - N GAAP 731 1.387

Urealiserte kursgevinster (-tap) 902 883

Børsnoterte aksjer til markedsverdi - US GAAP 1.633 2.270

14. TILKNYTTEDE SELSKAPER

Endringer i investeringer og lån (eierandel på 20% til 50%)


Bokført verdi 01.01 4.987 4.526 4.370Investeringer (salg), netto 105 363 (216)Endring langsiktige lån, netto 102 (402) (53)Overføringer (til)/fra andre investeringer 104 (3) 38Hydros andel av årets resultat 676 786 657Avskrivning av goodwill (44) (39) (52)Nedskrivning av investeringer (2) (3) (25)Utbytte mottatt av Hydro (294) (209) (88)Omregningsdifferanse og annet (50) (32) (105)

Bokført verdi 31.12 5.584 4.987 4.526

62Norsk Hydro 1996


Tilknyttede selskaper – spesifikasjoner

Investeringer i Hydros kortsiktigeHydros og lån til fordringer/(gjeld),

Beløp i millioner eierandel tilknyttede netto mot tilknyttedekroner, med unntak i prosent selskaper selskaperav eierandel 1996 1996 1995 1996 1995

Qafco 25,0 953 705 (48) (17)Tringen 49,0 234 169 2 (42)Farmland Hydro LP 50,0 294 274 22 61A.S Pelican 35,8 81 79 – –Hydro Texaco a.s 50,0 848 870 31 (16)Scancracker 50,0 219 241 (13) 4Scanraff 21,5 330 344 5 13Søral 49,9 211 252 (56) (67)Raufoss Automotive AS 40,0 332 199 29 (4)Terra Mining AB – – 72 – –Meridian 24,4 194 – 28 –Cires 26,2 114 93 40 18Dyno 38,2 1.087 1.054 32 24Andre 687 635 (100) 341

Sum 5.584 4.987 (28) 315

Nedenfor er beskrevet de tilknyttede selskapers virksomhet,vesentlige eiere og transaksjoner med Hydro. Beløpsstørrelsener angitt for vesentlige transaksjoner.

Qatar Fertiliser Company S.A.Q. (Qafco) eier et produksjons-anlegg for gjødsel i Qatar hvor Hydro yter salgsstøtte og teknisk bistand. Den resterende eierandelen på 75 prosent tilhører regjeringen i Qatar.

Trinidad Nitrogen Co., Ltd. (Tringen), som er eier av to ammo-niakkfabrikker, har en avtale som forplikter Hydro til å kjøpeeller operere som agent på kommisjonsbasis for hele produk-sjonen. Hydro betalte henholdsvis 926 millioner kroner, 815 millioner kroner og 840 millioner kroner i 1996, 1995 og1994 netto etter mottatte kommisjoner for kjøp av ammoniakk.Majoritetseier i Tringen er staten Trinidad og Tobago.

Eierandelen i Farmland Hydro LP gir Hydro rett til å opereresom agent for eksportsalg av Farmland Hydros fosfatgjødsel.Den andre eieren er et ikke tilknyttet selskap.

A.S Pelican har eierandeler i og mottar olje fra de oljeprodu-serende feltene Ula og Gyda på den norske kontinental-sokkelen. De øvrige eierne av Pelican er fire ikke tilknyttedeselskaper.

Hydro Texaco a.s driver 1.058 bensinstasjoner og 154 diesel-anlegg i Norge og Danmark. Hydro og Texaco Inc. eier hver50 prosent i det felles kontrollerte selskapet. Hydro handleroljeprodukter med Hydro Texaco. Slike kjøp og salg skjer tilmarkedspris. (Note 2).

Skandinaviska Raffinaderiet AB (Scanraff) og SkandinaviskaKracker AB (Scancracker) eier Scanraff-raffineriet og den til-hørende crackervirksomheten. Hydro betalte en avgift for raffi-nering av selskapets olje på 224 millioner kroner, 211 mil-lio-ner kroner og 197 millioner kroner i henholdsvis 1996, 1995og 1994. Den andre eieren av Scanraff er et ikke tilknyttet sel-skap.

Sør-Norge Aluminium A/S (Søral) produserer primæralumin-ium i Norge. Selskapets produksjon blir solgt med 50 prosenttil hver av de to eierne til gjeldende markedspriser. Den andreeieren av Søral er et ikke tilknyttet selskap.

Raufoss Automotive AS produserer aluminiumkomponenterhovedsakelig til bilindustrien. Den andre eieren er et ikke til-knyttet selskap. (Note 2).

Hydros eierandel i Terra Mining AB, et børsnotert svensk sel-skap som driver gullgruvevirksomhet, ble solgt i 1996. (Note2).

Meridian Technologies Inc. (Meridian) er et kanadisk børsno-tert selskap som driver presstøperivirksomhet innenfor alumi-nium og magnesium i bilindustrien. Meridian har kjøpt storekvanta videreforedlet magnesium fra Hydro i 1996, 1995, og1994. Driftsinntektene har ikke vært vesentlige for Lettmetallsegmentet.

Companhia Industrial de Resinas Sintéticas, CIRES, S.A (Cires)er en portugisisk produsent av polyvinylklorid (PVC). Hydroleverte råmaterialer til Cires for 99 millioner kroner, 131 mil-lioner kroner og 189 millioner kroner i henholdsvis 1996, 1995og 1994. Ingen av de øvrige eierne har tilknytning til Hydro.

Dyno Industrier ASA (Dyno) er et børsnotert norsk selskapsom i hovedsak produserer sprengstoff, kjemikalier og plast-produkter. Dyno kjøpte råvarer for 156 millioner kroner, 177millioner kroner og 234 millioner kroner fra Hydro i henholds-vis 1996, 1995 og 1994.

Tilknyttede selskaper – 100 prosent basis

Oppstillingen nedenfor viser en samlet oversikt over finansiellinformasjon (ikke revidert) knyttet til Hydros investeringer i til-knyttede selskaper på 100 prosent basis. Hydros andel, somogså fremgår nedenfor, regnskapsføres etter egenkapital-metoden.


Informasjon om balansetall:Omløpsmidler 13.926 12.830 10.021Anleggsmidler 19.678 15.764 13.478

Sum 33.604 28.594 23.499

Kortsiktig gjeld 8.388 8.528 6.877Langsiktig gjeld 10.687 8.012 7.560Minoritetsinteresser 194 181 180Egenkapital 14.335 11.873 8.882

Sum 33.604 28.594 23.499

Hydros investeringer og lån 5.584 4.987 4.526

Informasjon om resultattall:Driftsinntekter 31.199 31.589 25.531Driftsresultat 2.777 3.077 2.871Resultat før skatt ogminoritetsinteresser 2.459 2.800 2.464


Hydros andel av årets resultat 676 786 657

63Norsk Hydro 1996


15. BYGNINGER, MASKINER, INVENTAR, O.L.

LANDBASERT VIRKSOMHET

Eien- Maskiner Anlegg under OLJEBeløp i millioner kroner dommer og utstyr Bygninger oppføring Annet og GASS 1) Sum

ANSKAFFELSESKOST:

Anskaffelseskost 31.12.95 801 39.655 13.388 1.365 235 49.780 105.224Tilgang 188 3.064 774 3.683 36 4.357 12.102Avgang (7) (728) (132) (6) – (155) (1.028)Overføringer 5 1.184 864 (2.103) 50 – –Kursendringer (19) (428) (109) 21 – (28) (563)

Anskaffelseskost 31.12.96 –US GAAP 968 42.747 14.785 2.960 321 53.954 115.735

AVSKRIVNINGER:

Akkumulert pr. 31.12.95 – (27.528) (7.129) – (50) (22.921) (57.628)Avskrivninger 1996 – (2.538) (530) – (24) (4.078) (7.170)Avgang 1996 – 637 100 – – 25 762Kursendringer og overføringer – 283 70 – – 1 354

Akkumulert pr. 31.12.96 – US GAAP – (29.146) (7.489) – (74) (26.973) (63.682)

BOKFØRT VERDI – US GAAP:Balanse 31.12.95 801 12.127 6.259 1.365 185 26.859 47.596Balanse 31.12.96 968 13.601 7.296 2.960 247 26.981 52.053

Anskaffelseskost 31.12.96 – N GAAP 968 40.891 14.278 2.900 321 41.360 100.718

Akkumulerte avskrivninger 31.12.96 – N GAAP – (27.618) (7.161) – (74) (21.399) (56.252)

Bokført verdi 31.12.96 – N GAAP (Note 27) 968 13.273 7.117 2.900 247 19.961 44.466

1) Inklusiv oljeog gassutvinnings landbaserte virksomhet.

2) Inklusiv 761 millioner kroner i nedskrivning på felter i Frigg-området. (Note 5).

3) Leasede driftsmidler (finansiell leasing) inngår i beløpet med 328 millioner kroner.

Investeringer og salg av varige driftsmidler – N GAAPFølgende oversikt er utarbeidet i henhold til den norske aksjeloven. Beløpene under investeringer er i overensstemmelse med norskeregnskapsprinsipper og ekskluderer visse beløp som er aktivert i US GAAP tabellen ovenfor. Dette gjelder 545 millioner kroner foraktiverte renter og 341 millioner kroner for aktiverte borekostnader for 1996.

1996 1995 1994 1993 1992

Avgang tilBeløp i Invester- bokført Invester- Invester- Invester- Invester-millioner kroner inger verdi Salg inger Salg inger Salg inger Salg inger Salg

Maskiner og utstyr 3.032 91 84 1.488 135 1.412 88 1.118 89 1.513 108Bygninger 772 33 49 431 93 238 131 279 45 598 56Anlegg underoppføring 3.630 6 – 1.310 – 940 – 765 – 931 –

Eiendommer og annet 224 7 9 231 12 36 35 17 17 128 43

Olje og gass 3.558 11 38 3.326 11 3.386 176 4.188 41 3.434 157

Sum 11.216 148 180 6.786 251 6.012 430 6.367 192 6.604 364

3)

3)

2)

64Norsk Hydro 1996


16. FORSKUDDSBETALT PENSJONOG ANDRE ANLEGGSMIDLER


Forskuddsbetalt pensjon (Note 20) 3.600 3.303Goodwill i datterselskaper etter fradrag for akkumulerte avskrivninger 552 464

Immaterielle eiendeler etter fradragfor akkumulerte avskrivninger 691 556

Langsiktige fordringer 1.043 1.784

Sum 5.886 6.107

17. BANKLÅN OG ANNEN KORTSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD

Veid gjennom-snittsrente

31. desemberBeløp i millioner kroner 1996 1995 1996 1995

Banklån og kassakreditter 5,2% 7,4% 1.871 1.418

Lånesertifikater 7,7% 11,0% 1 31Øvrige 4,3% 4,6% 1.738 1.717

Sum 3.610 3.166

Ved utgangen av 1996 hadde Norsk Hydro ASA ubenyttedekortsiktige lånerammer med forskjellige banker på tilsammenom lag 2.650 millioner kroner og hvor rentene varierte fra 3,2 prosent til 14,0 prosent avhengig av valuta. Lånerammeneer gitt uten spesielle krav til bankinnskudd.

18. ANNEN KORTSIKTIG GJELD


Leverandørgjeld 8.850 7.498Betalbar skatt 2.770 2.270Skattetrekk og merverdiavgift 2.197 2.497Påløpte kostnader 3.881 3.591Øvrige 1.031 1.000

Sum 18.729 16.856

19. LANGSIKTIGE LÅN

Avtalene som regulerer de fleste usikrede obligasjons- ogbanklån, inneholder bestemmelser som begrenser mulighetentil å pantsette eiendeler for å sikre fremtidige lån uten å gi tilsvarende sikkerhet til eksisterende långivere. Enkelte obliga-sjonsavtaler inneholder bestemmelser som gir Hydro anled-ning til å innløse lånet før endelig forfall til pari eller til enoverkurs på opptil 0,25 prosent.

Langsiktige lån har følgende fordeling på de forskjellige valutaer:

Veid Lånebeløp Lånebeløpgjennom- i i norske

Beløp i snitts- valuta kronermillioner rente 1996 1996 1995

Usikrede obligasjonslån:USD 8,0% 1.495 9.645 7.561NOK 9,4% 4.190 4.190 4.740GBP 9,8% 100 1.093 979DEM 7,3% 250 1.037 1.104NLG 6,3% 174 642 903ECU 9,6% 64 510 521CHF – – 1.100

Sum 17.117 16.908

Usikrede banklån:USD 5,7% 93 599 646SEK 5,7% 164 153 40NOK 8,5% 11 11 162FRF 8,5% 6 8 141Øvrige 88 58

Sum 859 1.047

Pantelån 5,9% 477 175Annen langsiktig gjeld 1) 223 213

Sum 18.676 18.343Fradrag for første års avdrag 1.346 1.055

Sum langsiktig gjeld 2) 17.330 17.288

1) Annen langsiktig gjeld for 1996 inkluderer forpliktelser i tilknytning til lea-sede driftsmidler på 125 millioner kroner (128 millioner kroner for 1995)og lån fra Norsk Hydros Pensjonskasse på 0,6 millioner kroner (4 millio-ner kroner for 1995) med rente på 8,5 prosent.

2) Hydro benytter rentebytteavtaler og valutabytteavtaler for å styre ekspo-neringen med hensyn til renteog valutarisiko på langsiktig gjeld. (Note24).

Kontraktsmessige avdrag på lån:

Beløp i Obligasjons- Bank- Pante-millioner kroner lån lån lån Øvrige Sum

1997 1.126 136 30 54 1.3461998 1.427 260 27 25 1.7391999 1.131 114 23 52 1.3202000 593 94 21 16 7242001 1.468 111 18 16 1.613Deretter 11.372 144 358 60 11.934

Sum 17.117 859 477 223 18.676

Usikrede banklån, med flytende rentesatser knyttet til visseinterbankrenter, beløp seg til 20 millioner kroner for både1996 og 1995.

Hydro har inngått avtaler med flere internasjonale banker omlangsiktige beredskapskreditter på tilsammen USD 1.545 mil-lioner. Pr. 31. desember 1996 var det ikke trukket noe beløppå disse kredittene. Provisjonene varierer fra 0,050 prosent til0,125 prosent.

65Norsk Hydro 1996


20. PENSJONSKOSTNADER OG -FORPLIKTELSER

Norsk Hydro ASA og mange av datterselskapene har pensjons-ordninger som gir de fleste ansatte rett til bestemte fremtidigepensjonsytelser (ytelsesplan). Pensjonsytelsene er normaltbasert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjons-alder. Pensjonsordningene administreres av uavhengige pen-sjonskasser, forsikringsselskaper eller kollektive sammen-slutninger. Tilskudd til pensjonsordningene dekkes i henholdtil lokale lover og regler.

Tilskudd til norske pensjonsordninger skjer i overens-stemmelse med en aktuarmessig beregningsmetode som erstandard i Norge. Enkelte utenlandske datterselskaper har pensjonsordninger der arbeidsgiveren kun yter et avtalt tilskudd som forvaltes separat (tilskuddsplan) eller yter tilskudd til pensjonsordninger som inngår i en felles ordningsammen med andre arbeidsgivere (multiemployer plan).Pensjonsmidlene er primært investert i verdipapirer med fastrente, i fast eiendom og i børsnoterte aksjer for norske pensjonsplaner og i børsnoterte aksjer for utenlandske planer.

Netto periodisert pensjonskostnad (avkastning)

Norske planer Utenlandske planer

Beløp i millioner kroner 1996 1995 1994 1996 1995 1994

YTELSESPLANER:Nåverdi av årets pensjonsopptjening 214 193 217 56 46 58Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 408 418 384 193 187 174Faktisk avkastning på pensjonsmidlene (1.296) (997) (163) (234) (412) (14)Netto amortiseringer 523 182 (501) 9 205 (212)

NETTO PENSJONSKOSTNADER (AVKASTNING) (151) (204) (63) 24 26 6

Tilskuddsplaner – – – 39 34 24Multiemployer plans – – – 36 42 60Førtidspensjoner og øvrige 20 55 66 73 56 60

Netto periodisert pensjonskostnad (avkastning) (131) (149) 3 172 158 150

Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot beløp vist i selskapets balanse

Norske planer Utenlandske planerPensjonsmidler ABO er større enn Pensjonsmidler ABO er større enn

er større enn ABO pensjonsmidlene er større enn ABO pensjonsmidlene

Beløp i millioner kroner 1996 1995 1996 1995 1996 1995 1996 1995

YTELSESPLANER:Beregnede pensjonsforpliktelser:Opptjente ugjenkallelige pensjonsforpliktelser (5.063) (4.751) (154) (162) (1.984) (1.852) (550) (555)Opptjente gjenkallelige pensjonsforpliktelser (26) (27) (326) (284) (9) (9) (30) (21)

Opptjente pensjonsforpliktelser (ABO) (5.089) (4.778) (480) (446) (1.993) (1.861) (580) (576)Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering (698) (658) (164) (144) (275) (261) (28) (22)

Beregnede pensjonsforpliktelser (PBO) (5.787) (5.436) (644) (590) (2.268) (2.122) (608) (598)Pensjonsmidler til markedsverdi 10.913 9.960 – – 3.060 2.725 60 54

Pensjonsmidler større (mindre) enn PBO 5.126 4.524 (644) (590) 792 603 (548) (544)Ikke resultatført netto aktuarmessig (gevinst) tap (1.639) (1.096) 111 105 (614) (485) 82 77Ikke resultatført effekt av endring i pensjonsytelsene 172 43 19 16 100 97 13 –Ikke resultatført (over-) underfinansiering påimplementeringstidspunktet (314) (362) 53 60 (71) (72) (3) (3)

Beregnet minimumsforpliktelse (udekket ABO) – – (20) (39) – – (69) (64)

Forskuddsbetalt pensjon (påløpte pensjonsforpliktelser) 3.345 3.109 (481) (448) 207 143 (525) (534)

Førtidspensjonsordninger og øvrige 2 1 (95) (126) 46 50 (400) (295)

Forskuddsbetalt pensjon (påløpte pensjonsforpliktelser) i balansen 3.347 3.110 (576) (574) 253 193 (925) (829)

Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsfaktor 7% 7% 7% 7% 6-8% 6-8% 6-8% 6-8%Forventet avkastning 8% 8% – – 6-9% 6-9% 9% 9%Forventet lønnsregulering 3% 3% 3% 3% 3-6% 3-6% 3-5% 3-5%Forventet pensjonsøkning 0-3% 0-3% 0-3% 0-3% 1-4% 1-4% 1-4% 1-4%

66Norsk Hydro 1996


Hydro har forpliktelser for fremtidige helsekostnader for enkelte grupper av ansatte utenfor Norge. Kostnad for fremtidige helsekostnader var 11 millioner kroner, 9 millionerkroner og 9 millioner kroner i henholdsvis 1996, 1995 og 1994.Forpliktelsen var henholdsvis 163 millioner kroner og 151 mil-lioner kroner ved utgangen av 1996 og 1995.

21. BETINGEDE FORPLIKTELSER

Endringer i miljølovgivning kan medføre at Hydro må moder-nisere sin teknologi for å møte strengere krav eller iverksettespesielle tiltak i områder som alt er forurenset. Avsetning forfremtidige miljøkostnader inklusiv avsetning til dekning avkostnader i forbindelse med nedstenging og fjerning av off-shore installasjoner utgjorde 768 millioner kroner pr. 31.12.96og 521 millioner kroner pr. 31.12.95. Avsetningen dekker detiltak som er identifisert pr. i dag. 276 millioner kroner, 117 millioner kroner og 114 millioner kroner ble belastetresultatregnskapet i henholdsvis 1996, 1995 og 1994. Belast-ningen i 1996 inkluderte tilleggsavsetning til fjerning i Frigg-området på grunn av økte kostnadsanslag og kortere forventetproduksjonsperiode. (Note 5). Hydros fremtidige miljøkost-nader blir påvirket av en rekke usikre faktorer, blant annetomfanget av og type oppryddingstiltak. På grunn av de ibo-ende usikkerhetsfaktorene i estimeringsprosessen er det ikkeumulig at avsetningen vil måtte endres i nær fremtid. Dessutenkan det ikke utelukkes at ytterligere miljøkostnader pådras vedHydros produksjonsanlegg og lagre. På grunn av ukjent tids-horisont og omfang av nødvendige tiltak er det ikke mulig åberegne slike eventuelle kostnader.Den 15. mars 1996 ble Hydro underrettet om at Port

Authority of New York and New Jersey hadde reist søksmålmot blant annet Norsk Hydro USA Inc. og andre kjemisel-ska-per med krav om erstatning for skade forvoldt ved terrorist-aksjonen mot World Trade Center i New York i februar 1993.Det hevdes blant annet at ammoniumnitrat, urea og salpeter-syre utviklet, produsert og levert fra de saksøkte selskaper bleanvendt i bomben. Det hevdes dessuten at de saksøkte sel-skapene burde ha visst at disse produktene lett kunne benyt-tes til å lage eksplosiver. Det er vanskelig å forutsi utfallet averstatningssaker i USA, men Hydro mener at søksmålet ergrunnløst og vil sterkt bestride kravet.Konsernet er part i forskjellige andre juridiske, skattemessige

og miljømessige saker som et resultat av den ordinære forret-ningsdrift. Ledelsen mener at eventuelle forpliktelser i dennesammenheng ikke vil være vesentlige i forhold til konsernetsresultat, likviditet eller finansielle stilling.

22. PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR


Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l. 769 303

Bokført verdi av eiendeler stillet somsikkerhet for denne gjeld:

- Maskiner o.l. 885 776- Bygninger 519 506- Øvrige 1.577 1.088

Sum 2.981 2.370

Garantier o.l. i konsernet (ikke balanseført):Ansvar for diskonterte veksler 117 148Garantiforpliktelser for lån 492 483Indirekte forpliktelser 4.412 2.220

Sum 5.021 2.851

Som ledd i den løpende drift av selskapet har Hydro gitt for-skjellige former for garantier, herunder remburser, kontrakts-garantier, lånegarantier og andre betalingsgarantier.

Som en del av bytteavtalen med Petro-Canada har Hydrogarantert at Petro-Canadas andel av totale, utvinnbare reserverav råolje i Veslefrikk utgjør et visst minstekvantum. Hvis ande-len blir mindre, må Hydro kompensere Petro-Canada for detmanglende volum. Hydros garanti omfatter ikke force majeure,at operatøren ikke ivaretar sitt operatøransvar på en tilfredsstil-lende måte, o.l.

Pr. 31.12.96 var gjenstående garantert volum 2,7 millionerSm3 råolje, tilsvarende ca. 2.670 millioner kroner. Ledelsenmener det er liten sannsynlighet for at garantien vil få noenøkonomiske konsekvenser for Hydro.

Inkludert ovenfor er også garanti for et certeparti for en olje-tanker utover Hydros forholdsmessige andel av bruk av fartøy-et som utløper om 11 år.

23. KONTRAKTSFORPLIKTELSER OGBEVILGNINGER TIL FREMTIDIGEINVESTERINGER

31 desember, 1996: Investeringer

Beløp i millioner kroner 1997 Deretter Sum

Kontraktsforpliktelser for anskaffelse og oppføringav varige driftsmidler:Landbasert 1.491 42 1.533Olje- og gassfeltog transportsystemer 3.280 3.826 7.106

Total 4.771 3.868 8.639

Øvrige godkjentefremtidige investeringer:Landbasert 891 269 1.160Olje- og gassfeltog transportsystemer 488 479 967

Sum 1.379 748 2.127

Øvrige godkjente fremtidige investeringer inkluderer prosjektersom er formelt godkjent av styret eller den som styret har gittfullmakt. De generelle investeringsbudsjettene er ikke inklu-dert i disse beløpene.

67Norsk Hydro 1996


Hydro har inngått langsiktige kontrakter med faste betalings-forpliktelser for å sikre rørlednings- og annen transport-kapasitet, produksjonskapasitet og tilgang på elektrisk kraft og råvarer.

Uoppsigelige kontraktsforpliktelser pr. 31.12.96 er som følger:

"Take-or-pay" og langsiktige kontraktsforpliktelserBeløp i Kraft-millioner kroner Transport Råvarer relatert Andre

1997 176 913 1.035 3501998 157 255 893 1991999 165 182 730 672000 151 103 659 352001 131 99 615 25Deretter 1.532 56 4.408 56

Sum 2.312 1.608 8.340 732

Noen av disse avtalene inneholder bestemmelser om dekningav variable driftskostnader i tillegg til den faste delen vistovenfor.I tillegg har Hydro også forpliktet seg til å kjøpe 11,7 mil-lio-

ner tonn aluminiumoksid i løpet av de neste 10 årene. Prisenvarierer i forhold til prisen notert på London Metal Exchange(LME).Innkjøp i henhold til inngåtte "Take-or-pay" og langsiktige

varekontrakter var (i millioner kroner): 1996 – 3.194; 1995 – 4.107; og 1994 – 3.274.

24. FINANSIELLE INSTRUMENTEROG RISIKOSTYRING

Gjennom en betydelig andel av langsiktige lån med fast renteog jevn nedbetalingsprofil og tilstrekkelig likviditetsreservesøker Hydro å redusere sin finansielle risiko og sikre finansiellhandlefrihet. Det meste av Hydros låneportefølje er i valutaersom tilsvarer selskapets forventede fremtidige kontantstrøm. I denne sammenheng benytter Hydro seg av finansielle instru-menter for å styre selskapets eksponering med hensyn til renteog valutarisiko.Rentebytteavtaler og valutabytteavtaler, vanligvis med fem års

løpetid, benyttes for å endre renteog valutaeksponeringenknyttet til Hydros langsiktige låneportefølje. Bruk av valuta-bytteavtaler gjør det mulig for Hydro å oppta lån i en valutafor så å bytte til en annen valuta for derved å redusere de tota-le finansieringskostnadene i forhold til å ta opp lån direkte iden ønskede valuta. Valutaterminkontrakter benyttes for å sikre kontantstrømmer

knyttet til fremtidige transaksjoner eller å dekke kortsiktiglikviditetsbehov i en valuta med overskuddslikviditet i annenvaluta. Bruk av slike terminkontrakter, med en gjennomsnittligløpetid på tre måneder, muliggjør lavere finanskostnader sam-menlignet med å benytte henholdsvis lån og kortsiktige plasseringer.Hydro er eksponert for kredittrisiko som kan medføre tap

dersom motparten i en kontrakt om finansielle instrumentermed positiv markedsverdi ikke oppfyller sin del av avtalen.(Note 25).

Hydro forsøker å begrense denne risikoen ved å inngå kon-trakter med en rekke internasjonale banker innenfor fastlagtebeløpsgrenser for den enkelte bank.

Hydro benytter normalt ikke finansielle instrumenter somnevnt ovenfor i spekulasjonsøyemed eller for trading-formål.Regnskapsmessig behandles imidlertid disse instrumentenenormalt som spekulative kontrakter som verdsettes til mar-kedsverdi, og gevinster og tap resultatføres løpende ettersomde fleste ikke tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring.

RentebytteavtalerPr. 31. desember 1996 hadde Hydro inngått avtaler med for-skjellige internasjonale banker om å bytte renteforpliktelserbasert på et nominelt beløp som er basis for beregning av ren-tene. Kredittrisiko og kontantforpliktelsene for disse avtaler erforskjellen mellom renteforpliktelsene som er byttet. Detteutgjør et betydelig mindre beløp enn det nominelle beløp.Avtalene utløper i 1997.

Nomineltbeløp Hydro betaler Hydro mottari millioner rente rente

USD 75 flytende LIBOR fast 7,03 – 7,16 %USD 25 fast 6,52 % flytende LIBORGBP 50 fast 8,55 – 8,65 % flytende LIBOR

I 1996 ga rentebytteavtaler en netto rentekostnad på 42 millioner kroner mot en netto rentekostnad på henholdsvis58 millioner kroner og 109 millioner kroner i 1995 og 1994.

ValutabytteavtalerBeløp i millioner

Hydro mottar Hydro betalerValuta Beløp Rente Valuta Beløp Rente Forfall

ECU 150 fast USD 168 flytende Juli 98

USD 169 flytende FRF 900 flytende Nov. 97

DEM 532 fast USD 350 flytende Aug.–Nov. 97

DEM 100 fast DKK 386 fast Mai 99

CHF 200 fast USD 136 flytende Apr. 00

DEM 70 fast USD 50 fast Mar. 00

USD 98 flytende ECU 80 fast Juli 98

USD 317 flytende GBP 196 fast Jan.–Des. 97

USD 169 flytende FRF 1.000 fast Juli–Aug. 98

USD 66 flytende DKK 425 fast Mar. 98–Jan. 03

USD 13 flytende SEK 100 fast Jan. 98

CAD 23 fast USD 17 fast Sept. 98

Flytende rente er i hovedsak basert på seks måneders LIBOR(Londons interbankrente). Disse avtalene omregnet til norske kroner utgjør etter kurs pr. 31.12.96 om lag 10,8 mil-liarder kroner. Til sammenligning utgjorde tilsvarende avtalerpr. 31.12.95 om lag 11,6 milliarder kroner.

ValutaterminkontrakterBeløpene i kolonnen for kjøp representerer forpliktelser om åkjøpe valuta, mens beløpene i kolonnen for salg representererforpliktelser om å selge valuta.

68Norsk Hydro 1996


Nedenfor vises utestående kontrakter pr. 31. desember 1996som har forfall mellom januar og desember 1997.

I valuta I norske kronerBeløp i millioner Kjøp Salg Kjøp Salg

USD 157 (5) 1.007 (32)NOK 2.147 (20) 2.147 (19)DEM 6 (197) 25 (819)GBP 42 (5) 453 (53)FRF – (110) – (136)SEK 98 (2.202) 92 (2.066)CHF – (189) – (905)DKK 160 – 173 –NLG 550 – 2.030 –CAD – (108) – (512)ITL – (164.028) – (698)Andre – – 73 (653)

Sum 6.000 (5.893)

De nominelle kontraktsverdier ovenfor på 6,0 milliarder kroner utgjorde til sammenligning om lag 4,7 milliarder kroner pr. 31.12.95.

25. MARKEDSVERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

Beregnet markedsverdi av finansielle instrumenter hvor mar-kedsverdien ikke er angitt andre steder:

Bokført Markeds- Bokført Markeds-verdi verdi verdi verdi

Beløp i millioner kroner 1996 1996 1995 1995

Eiendeler:

Forskuddsbetalte kostnaderog andre omløpsmidler:Valutaterminkontrakter 130 130 – –Valutabytteavtaler 43 70 23 18Rentebytteavtaler – 2 – –

Anleggsmidler:Valutabytteavtaler 188 350 607 962

Gjeld:

Annen kortsiktig gjeld:Valutaterminkontrakter (23) (23) (94) (94)Valutabytteavtaler (227) (243) (151) (147)

Annen langsiktig gjeld:Valutabytteavtaler (249) (369) (466) (611)Rentebytteavtaler – – – (49)

Langsiktig gjeld (18.676) (20.190) (18.343) (20.058)

De bokførte beløpene for kontanter og bankinnskudd, ford-ringer, banklån, annen rentebærende kortsiktig gjeld og andrelangsiktige forpliktelser er rimelige anslag for aktuelle markedsverdier. Børsnoterte verdipapirer bokføres til markedsverdi. (Note 10, 12 og 13).

Markedsverdier er estimert ved bruk av børskurser, estimaterfra meglere eller andre passende verdifastsettelsesteknikkerbasert på tilgjengelig informasjon pr. 31. desember for derespektive år. De beregnede markedsverdier angir ikke nød-vendigvis de verdier som kunne vært oppnådd ved realisasjon.

26. TILLEGGSINFORMASJON OM OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN

Investeringer i oljeog gassutvinning

UTFORSKNINGSKOSTNADER


Aktivert ved årets begynnelse 1.254 1.403 1.343Påløpt i året 853 566 874Anskaffelseskostnad 1) 95 38 –

Kostnadsført (729) (517) (712)Overført til utbygging (287) (236) (62)Salg (7) – (40)

Aktivert ved årets slutt 1.179 1.254 1.403

UTBYGGINGSKOSTNADER, TRANSPORTSYSTEMER OG ANDRE KOSTNADER

Endring i bokført verdi


Bokført verdi ved årets begynnelse 25.605 25.083 24.126

Påløpt i året 3.915 3.771 3.685Anskaffelseskostnad 1) 73 138 –

Overført fra utforskningskostnader 287 236 62Avskrivninger (4.078)2) (3.623)2) (2.790)

Bokført ved årets slutt 25.802 25.605 25.083

1) I 1996 byttet Hydro og Petro-Canada andeler – se note 2.

2) Inklusiv 761 millioner kroner i 1996 og 700 millioner kroner i 1995 i ned-skrivning på Frigg-området.

Påviste reserver av oljeog gassforekomster

Påviste oljeog gassreserver representerer estimater for råolje,naturgass og kondensat basert på geologiske forhold og tek-niske data. Med rimelig grad av sikkerhet kan en forutsi at disse reserver kan utvinnes i fremtiden under gjeldende øko-nomiske betingelser og driftstekniske forhold. Påviste og ut-bygde oljeog gassreserver representerer reserver som, mednåværende utstyr og med dagens driftsmetoder, forventes å bliutvunnet fra produksjonsbrønner som er utviklet. Påviste, ikkeutbygde oljeog gassreserver representerer reserver som for-ventes å bli utvunnet fra produksjonsbrønner som ikke erboret. Estimatene revurderes etter hvert som det produseresolje og gass, og nye data derved blir tilgjengelige.

Det vesentligste av produksjon og reserver er på den norskekontinentalsokkel.

Den norske stat har opsjon til å redusere enkelte av selskapets lisensandeler etter en glideskala.

69Norsk Hydro 1996


PÅVISTE RESERVER AV OLJE- OG GASSFOREKOMSTER (ikke revidert)

1996 1995 1994(Mengde i millioner t.o.e.) Olje Gass Olje Gass Olje Gass

Påviste, utbygde og ikkeutbygde reserver:

- ved begynnelsen av året 82,3 135,4 79,6 130,0 73,4 131,7

- endring av tidligere anslag 9,2 1,1 3,6 (0,4) 4,1 0,7

- kjøp (salg)/bytte av reserver 1) (0,9) (0,3) 2,1 (0,3) (0,2) (0,2)

- utvidelser og funn 11,5 1,8 7,0 8,3 11,4 0,2

- produksjon (10,6) (2,9) (10,0) (2,2) (9,1) (2,4)

Ved årets slutt 2) 91,5 135,1 82,3 135,4 79,6 130,0

Herav utbygd:Ved årets begynnelse 50,4 10,0 52,0 13,3 53,6 13,4Ved årets slutt 48,9 60,1 50,4 10,0 52,0 13,3

1) I 1996 byttet Hydro og Petro-Canada andeler – se note 2. I 1995 økteHydro sin eierandel i Njordfeltet fra 20 til 30 prosent.

2) Tallene er beregnet før produksjonsavgifter til staten, som er omlag 2,3,2,5 og 3,0 millioner tonn oljeekvivalenter for henholdsvis 1996, 1995 og1994.

Resultat av oljeog gassproduksjon

I henhold til Statement of Financial Accounting Standards No. 69, vises i den etterfølgende tabell Hydros inntekter ogkostnader som kun har tilknytning til oljeog gassproduser-ende virksomhet. Informasjon om virksomhetsområdene i note 4 viser i tillegg inntekter og kostnader i tilknytning tiltransport av olje og gass, raffinering og markedsføring. "Resul-tat av oljeog gassproduksjon" kan ikke sammenlignes medårets resultat fordi rentekostnader, konsernets felleskostnaderog andre kostnader ikke er fratrukket. Avsetning for skatt erberegnet ut fra nominell skattesats hensyntatt effektene av fri-inntekt og permanente forskjeller.


Salg til eksterne kunder 2.289 1.446 1.668Interne leveranser 9.721 7.471 6.824

Sum inntekter 12.010 8.917 8.492

Driftskostnader:Produksjonskostnader 1.899 1.889 1.728Utforskningskostnader 729 517 712Nedskrivning og tap 1.000 755 –Planmessige avskrivninger 3.104 2.700 2.734

Sum kostnader 6.732 5.861 5.174

Resultat av oljeog gassproduksjon før skatt 5.278 3.056 3.318

Betalbar og utsatt skatt (3.792) (2.067) (2.274)

Resultat av oljeog gassproduksjon 1.486 989 1.044

US GAAP beregnet nåverdi av fremtidige netto kontantstrømmer, og endringer i disse, som har tilknytning til påviste oljeog gassreserver (ikke revidert)

De etterfølgende tabeller viser oversikter over beregnede nå-verdier av de fremtidige netto kontantstrømmer som er knyttet

til Hydros påviste reserver av olje, inkludert våtgass og kon-densat, NGL og gass. Denne informasjonen er utarbeidet ihenhold til amerikanske regnskapsprinsipper, jfr. Statement ofFinancial Accounting Standards No. 69.

Den fremtidige netto kontantstrømmen er beregnet på grunn-lag av visse forutsetninger om fremtidige produksjons- ogutbyggingskostnader. Det knytter seg stor usikkerhet til disseforutsetningene. Hydro anbefaler forsiktighet i bruk av denutarbeidede informasjon på grunn av usikkerheten i forutset-ningene og fordi de benyttede estimater er følsomme forendringer så snart nye og mer presise data er tilgjengelige.

De enkelte elementer i den fremtidige netto kontantstrøm-men som er vist nedenfor, er beregnet ved å bruke priser, pro-duksjonskostnader, utbyggingskostnader, skattenivå, avgifts-nivå, valutakurser og beregnede påviste reserver ved årsslutt.

BEREGNET NÅVERDI AV FREMTIDIGE NETTO KONTANTSTRØMMER


Fremtidige innbetalinger 202.500 156.400 149.400Fremtidige produksjonskostnader (42.300) (35.700) (39.600)Fremtidige utbyggingskostnader (15.100) (13.000) (14.500)Fremtidige skatter (109.900) (78.200) (67.400)

Fremtidige netto kontantstrømmer 35.200 29.500 27.900Fradrag for 10% diskonterings-rente for beregnet tidshorisontav kontantstrømmene (17.400) (14.500) (13.900)

Nåverdi av fremtidige nettokontantstrømmer 17.800 15.000 14.000

VESENTLIGE ÅRSAKER TIL ENDRINGEN I NÅVERDI AVFREMTIDIGE NETTO KONTANTSTRØMMER


Netto endring i priser og produksjonskostnader 19.500 5.100 6.000

Salg av produsert olje og gass minus produksjonskostnader (10.000) (7.000) (6.800)

Utvidelser, endring eierandel p.g.a.unitisering, funn og forbedret utvinningsteknikk (etter fradrag for tilhørende kostnader) 4.200 3.000 3.800

Kjøp/bytte av andeler i felt 1.300 900 –Salg/bytte av andeler i felt (1.700) – (100)Endring i beregnede utbyggingskostnader (3.700) (1.400) (3.100)

Utbyggingskostnader somer påløpt i året 2.700 3.000 2.700

Netto endring i skatter (15.600) (4.900) (5.600)Diskonteringseffekt 1.200 1.300 1.000Endring av tidligere beregnede reserver 4.900 1.000 2.300

Annet – – 100

Sum endring av nåverdien gjennom året 2.800 1.000 300

70Norsk Hydro 1996


27. OVERSIKT OVER FORSKJELLER I REGNSKAPSPRINSIPPER OG AVSTEMMING MELLOM US GAAP OG N GAAP

Regnskapet presentert etter norske regnskapsprinsipper på sidene 49-51 avviker på enkelte områder fra amerikanske regnskaps-prinsipper (US GAAP). En avstemming av resultat og egenkapital mellom US GAAP og norske regnskapsprinsipper (N GAAP) ogen forklaring til forskjellene er vist nedenfor. Notehenvisning er gitt bare for poster hvor det er forskjell mellom US GAAP og N GAAP.

Avstemming av regnskap i henhold til US GAAP og N GAAP:

Årets resultat


Driftsresultat US GAAP 9.653 10.704 7.152Justeringer for N GAAP:Råvarer – aktiverte kostnader (a) (538) (90) (294)Avskrivninger (a) (b) (c) 4, 15 873 822 794Andre driftskostnader (e) 114 (7) 75Nedskrivning og tap (a) (c) 5 178 – –

Driftsresultat – N GAAP 10.280 11.429 7.727

Andel resultat i tilknyttede selskaper 630 744 605

Finansielle inntekter (kostnader) US GAAP (219) (442) (1.254)Justeringer for N GAAP:Aktiverte renter (c) 7, 15 (545) (594) (477)Valutagevinster (d) 7 (87) (185) 186Urealisert (gevinst)/tap på verdipapirer (f) 7 (209) (90) 160

Andre inntekter/(kostnader), netto 213 83 –Ekstraordinære kostnader – N GAAP 1 – (24) (90)

Resultat før skatt og minoritetsinteresser – N GAAP 10.063 10.921 6.857

Betalbar skatt (4.153) (3.096) (1.583)

Utsatt skatt US GAAP 100 (765) (943)Justeringer for N GAAP utsatt skatt (g) 9 19 147 (128)

Minoritetsinteresser (20) (78) (68)

Effekt av endring i regnskapsprinsipper – (17) 127Justeringer for N GAAP 1 – 17 (127)

Årets resultat – N GAAP 6.009 7.129 4.135

Egenkapital


Egenkapital i henhold til US GAAP 41.547 37.154 30.866Andre betalingsmidler (f) 10 (405) (200) (110)Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (378) (230) 100Verdipapirer (f) 12 (902) (883) (562)Bygninger, maskiner, inventar, o.l. – aktiverte kostnader (a) (b) (c) 15 (7.587) (7.927) (8.023)Avsatt utbytte (h) (1.604) (1.374) (974)Urealiserte gevinster – kortsiktige og langsiktige (d) (e) (731) (568) (751)Utsatt skatt og utsatte skattefordeler – kortsiktige og langsiktige (g) 9 6.544 6.560 6.328

Egenkapital i henhold til N GAAP 36.484 32.532 26.874

71Norsk Hydro 1996


72Norsk Hydro 1996

FORKLARING TIL VESENTLIGE FORSKJELLER MELLOM N GAAP OG US GAAP

(a) Aktiverte borekostnader: I N GAAP blir alle kostnadertil utforskning etter olje og gass løpende kostnadsført.I US GAAP aktiveres borekostnader knyttet til utforskning dersom det resulterer i påviste reserver. Aktiverte kostnaderavskrives planmessig når produksjonen starter.

(b) Miljøinvesteringer: I N GAAP ble miljøkostnader løp-ende kostnadsført til og med 1991. I US GAAP blir miljøinvest-eringer som medfører økt sikkerhet og/eller lengre økonomisklevetid for et anlegg, aktivert og avskrevet sammen med anlegget. Fra og med 1992 er miljøinvesteringer behandlet likt i N GAAP og US GAAP, og forskjellen skyldes avskrivning av tidligere års aktiveringer i US GAAP.

(c) Aktiverte renter: I N GAAP kostnadsføres renter etter-hvert som de påløper. I US GAAP blir rentekostnader knyttet til vesentlige anlegg under oppføring aktivert og avskrevetsammen med anlegget.

(d) Urealiserte valutagevinster: I N GAAP blir urealisertevalutagevinster knyttet til finansielle instrumenter og eiendelerog gjeld i utenlandsk valuta oppført under kortsiktig eller lang-siktig gjeld. Urealiserte valutagevinster på langsiktige posterføres i balansen bare i den grad de ikke er motregnet mot urealiserte tap i samme valuta. I US GAAP blir urealisert valutagevinst inntektsført løpende. Urealiserte valutatap blirkostnadsført både i henhold til N GAAP og US GAAP.

(e) Varekontrakter: I N GAAP blir urealiserte gevinster ogtap på futures- og opsjonskontrakter knyttet til råvarer, mot-reg-net innenfor den enkelte portefølje, og netto urealiserte gevin-ster oppført under annen kortsiktig gjeld. Dette gjelder kontrak-ter som ikke behandles som sikring. I US GAAP inngår gevin-ster og tap i driftsinntekter eller -kostnader.

(f) Urealiserte gevinster og tap knyttet til børsnoterte verdipapirer: I N GAAP blir børsnoterte verdipapirer vurderttil laveste verdi av historisk kost og markedsverdi for henholds-vis omløps- og anleggsporteføljen. I US GAAP blir børsnoterteverdipapirer vurdert til markedsverdi. For kortsiktige plasser-inger for trading-formål blir urealiserte gevinster og tap inklu-dert i finansielle inntekter og kostnader. For øvrige plasser-inger føres urealiserte gevinster og tap etter skatt direkte moten egen post under egenkapitalen.

(g) Utsatt skatt: Både i N GAAP og US GAAP beregnes utsattskatt etter gjeldsmetoden. Forskjellene oppstår i hovedsak somfølge av at andre forskjeller i regnskapsprinsipper (aktiverteborekostnader, aktiverte renter, urealiserte valutagevinster,etc.) også påvirker beregningen av utsatt skatt. I tillegg er kriteriene for oppføring av utsatte skattefordeler i balansenstrengere i henhold til N GAAP.

Innenfor det enkelte skattesubjekt blir N GAAP utsatt skatt avmidlertidige forskjeller som kan utlignes, nettoført som lang-sik-tig gjeld. Langsiktig utsatt skattefordel i N GAAP relaterer seg tilpensjonsforpliktelser. Oversikt over midlertidige forskjeller somgir opphav til utsatt skatt/utsatt skattefordel i N GAAP, er vist inote 9. I henhold til US GAAP skal utsatt skatt klassifi-seres ibalansen i overensstemmelse med de underliggende eiendels-og gjeldsposter som har gitt opphav til midlertidige forskjeller.Innen det enkelte skattesubjekt motregnes utsatt skatt/utsattskattefordel knyttet til kortsiktige poster og utsatt skatt/utsattskattefordel knyttet til langsiktige poster. Det er ikke anledningtil å motregne mellom selskaper som ikke skattelegges som enenhet.

(h) Utbytte til aksjonærer: I N GAAP blir årets avsetning tilutbytte, som først blir vedtatt og utbetalt i det etterfølgende år,ført som en reduksjon i egenkapitalen og som kortsiktig gjeld.I US GAAP blir egenkapitalen redusert først når utbytte blirvedtatt.

73Norsk Hydro 1996

RESULTATREGNSKAP

Beløp i millioner kroner Noter 1996 1995

Driftsinntekter 12.112 12.174

Driftskostnader:Råvarer og energikostnader 6.355 6.787Lønn og lønnsavhengige kostnader 7 3.268 3.117Planmessige avskrivninger 6 85 59Andre driftskostnader 2.057 1.776

Sum driftskostnader 11.765 11.739

Driftsresultat 347 435

Finansielle inntekter (kostnader):

Utbytte på aksjer i datterselskaper 6 2Utbytte på andre aksjer 18 24Renter fra konsernselskaper 1.671 1.800Andre renteinntekter 185 279Realiserte valutagevinster (-tap), netto 279 (180)

Renter til konsernselskaper (355) (378)Andre rentekostnader (1.523) (1.600)Urealiserte valutagevinster (-tap), netto (221) (63)

Andre finanskostnader, netto (33) (169)

Netto finansielle inntekter(kostnader) 27 (285)

Andre inntekter (kostnader), netto 2 217 –

Resultat før skatt 591 150

Betalbar skatt 49 (83)Utsatt skatt 3 (24) (86)Skatte-effekt av endring i kraftverkbeskatningen 13 –

Årets resultat 629 (19)

Disponeringer:

Mottatt konsernbidrag 350 400Avgitt aksjonærbidrag (9) –Avsatt til utbytte (1.604) (1.374)Til reservefond (460) (186)Fra tilbakeføringsfond 19 19Fra fri egenkapital 1.075 1.160

Sum disponeringer (629) 19

KONTANTSTRØMANALYSE

Netto kontantstrøm fra driften (537) 4.029Kontantstrøm tilført fra investeringsaktiviteter 203 408

Kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (1.103) (4.580)

Kursdifferanser 30 306

Netto økning (reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (1.407) 163

Kontanter og bankinnskudd, 01.01 3.040 2.877

Kontanter og bankinnskudd, 31.12 1.633 3.040

BALANSE

31. desember

Beløp i millioner kroner Noter 1996 1995

EIENDELER

OmløpsmidlerKontanter og bankinnskudd 1.633 3.040Andre betalingsmidler – 4Kundefordringer, etter avsetning for tap på 28 og 1 696 820

Andre fordringer 412 280Forskuddsbetalte kostnader 91 146Konsernmellomværende 16.762 12.284Varebeholdninger 4 199 241


AnleggsmidlerKonsernmellomværende 19.257 18.110Aksjer i datterselskaper 5 14.789 14.842Verdipapirer 4 1.028 929Bygninger, maskiner, inventar, o.l. 6 193 200Forskuddsbetalt pensjon ogandre anleggsmidler 7 3.638 3.918

Utsatt skattefordel 3 107 100


Sum eiendeler 58.805 54.914


Kortsiktig gjeldBanklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld 4 1.762 1.886

Første års avdrag på langsiktig gjeld 1.222 915Leverandørgjeld 296 428Utbytte 1.604 1.374Betalbar skatt 20 118Konsernmellomværende 19.399 14.818Feriepenger, skattetrekk 616 695Påløpte kostnader 1.238 1.069


Langsiktig gjeldKonsernmellomværende 221 162Annen langsiktig rentebærende gjeld 16.387 16.655Annen langsiktig gjeld 7 766 904Utsatt skatt 3 1.552 1.535


EgenkapitalAksjekapital 229.072.674ordinære aksjer à kr 20,– 8 4.581 4.581

Reservefond 7.941 7.481Tilbakeføringsfond – 19Fri egenkapital 1.200 2.274

Sum egenkapital 13.722 14.355


Pantstillelser – –Garantiansvar 1.792 1.479

Norsk Hydro ASA Norske regnskapsprinsipper

Norsk Hydro ASANoter til regnskapet

1. REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet for Norsk Hydro ASA er utarbeidet i henhold til god regnskapsskikk i Norge (N GAAP).Norsk Hydros regnskapsprinsipper er beskrevet i note 1 til

konsernregnskapet på side 52 til 54. Se note 27 på side 71 og72 som forklarer vesentlige forskjeller mellom N GAAP og US GAAP. Norsk Hydro ASA yter finansiering til nesten alle datterselskaper både i Norge og i utlandet. Alle som arbeider i Norsk Hydro Produksjon a.s er ansatt i Norsk Hydro ASA.

2. ANDRE INNTEKTER

I 1996 utgjorde andre inntekter 217 millioner kroner, som vargevinst ved salg av Hydros eierandel på 42 prosent i gull-gru-veselskapet Terra Mining AB.

3. SKATT

Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som gir opphav tilutsatt skatt og endringer i midlertidige forskjeller:

Midlertidige forskjellerSkatteeffekt etter 28% Endring

Beløp i millioner kroner 1996 1995 1996 1995

Skattefordel - pensjoner 107 100 24 47

Kortsiktige poster 11 4 24 (83)Nedskrivning aksjer (677) (677) – 1Forskuddsbetalt pensjon (808) (756) (185) (220)Andre langsiktige poster (78) (106) 51 (52)

Utsatt skatteforpliktelse (1.552) (1.535)Årets endring (86) (307)

Avstemming av regnskapsmessig resultat mot skattemessigresultat:


Årets overskudd før skatt 591 150Konsernbidrag 350 400Aksjonærbidrag (9) –Andre permanente forskjeller (503) 22Endring i midlertidige forskjeller (86) (307)

Skattemessig resultat 343 265

Se note 9 til konsernregnskapet for ytterligere informasjon.

4. BALANSE DATA


Varebeholdinger:Ferdigvarer 57 105Varer i arbeid 2 –Råvarer 140 136

Sum 199 241

Verdipapirer:Børsnoterte verdipapirer 81 83Investeringer i tilknyttede selskaper 687 616Andre verdipapirer 260 230

Sum 1.028 929

Banklån og annen kortsiktigrentebærende gjeld:

Kassekreditt 196 563Banklån 311 –Annen rentebærende gjeld 1.255 1.323

Sum 1.762 1.886

5. AKSJER I DATTERSELSKAPERSe side 76.

6. BYGNINGER, MASKINER, INVENTAR, O.L.

Anskaffelseskost Tilgang Avgang Akkumulerte planmessige Bokført verdiBeløp i millioner kroner 1.1.1996 i 1996 i 1996 avskrivninger pr. 31.12.1996 pr. 31.12.1996

Maskiner o.l. 293 39 (89) (160) 83Bygninger 236 4 (49) (95) 96Anlegg under oppføring 2 7 – – 9Øvrige 5 – – – 5

Sum 536 50 (138) (255) 193

Investeringer og salg av varige driftsmidler

1996 1995 1994 1993 1992

Invester- Invester- Invester- Invester- Invester-Beløp i millioner kroner inger Salg inger Salg inger Salg inger Salg inger Salg

Maskiner o.l. 39 5 26 4 22 13 23 8 43 4Bygninger 4 5 19 7 5 9 7 10 12 6Anlegg under oppføring 7 – (1) – (3) – 3 – – –Øvrige – – – – – 1 3 – – 1

Sum 50 10 44 11 24 23 36 18 55 11

74Norsk Hydro 1996


7. PENSJONSKOSTNADER OG-FORPLIKTELSER

Netto periodisert pensjonskostnad (avkastning)


YTELSESPLANER:Nåverdi av årets pensjonsopptjening 137 124Rentekostnader på pensjonsforpliktelser 268 272Faktisk avkastning på pensjonsmidlene (939) (731)Netto amortiseringer 398 160

NETTO PENSJONSKOSTNADER(PENSJONSAVKASTNING) (136) (175)

Førtidspensjoner og øvrige 12 45

Sum netto periodisertpensjonskostnad (avkastning) (124) (130)

Se note 20 til konsernregnskapet for forutsetninger og ytterli-gere informasjon.

Avstemming av pensjonsordningenes finansierte statusmot beløp vist i selskapets balanse

Pensjons- ABO er størremidlene er enn pensjons-

større enn ABO midleneBeløp i millioner kroner 1996 1995 1996 1995

YTELSESPLANER:Beregnede pensjonsforpliktelser (PBO) (4.035) (3.764) (461) (410)

Pensjonsmidler tilmarkedsverdi 8.214 7.465 – –

Pensjonsmidler større enn(mindre enn) PBO 4.179 3.701 (461) (410)

Ikke resultatført tidligere pensjons-opptjening og øvrige (1.294) (1.002) 139 132

Forskuddsbetalt pensjon(påløpte forpliktelser) 2.885 2.699 (322) (278)

Førtidspensjoner og øvrige – – (61) (81)

Forskuddsbetalt pensjon(påløpte pensjons-forpliktelser) i balansen 2.885 2.699 (383) (359)

8. EGENKAPITAL

I 1994 gjennomførte Norsk Hydro ASA en aksjekapitalutvidelsesom etter fradrag for kostnader ved kapitalutvidelsen økteaksjekapitalen og reservefondet med henholdsvis 473 mil-lioner kroner og 4.203 millioner kroner. (Se note 3 til konsern-regnskapet).Det er ikke kjent at noen annen aksjeeier enn den norske

stat disponerer mer enn fem prosent av selskapets aksjer.Styrets medlemmer velges for to år av gangen. Deres rettig-

heter og forpliktelser som styremedlem fremgår av selskapetsvedtekter og norsk lov. Selskapet har ingen vesentlige avtalerhvor et styremedlem har betydelig interesse.

Følgende styremedlemmer eier aksjer i selskapet:Antall aksjer31.12.1996

Torvild Aakvaag 3.712Svein-Kåre Finnebråten 517Einar Kloster 12.684Inge Olav Ljostad 315Benedicte Berg Schilbred 28.684Per Wold 665

Følgende medlemmer i bedriftsforsamlingen eier aksjer i selskapet:

Antall aksjer

31.12.1996

Åse Bjøntegård 850Aase Gudding Gresvig 600Per Isak Grønlie 200Westye Høegh 9.712Borger A. Lenth 144Svein Erik Nilsen 334Gudmund Olsen 598Sven Ullring 26Idar Ulstein 500Svein Aaser 300

Aksjer eiet av konsernets ledende ansatte: Antall aksjer31.12.1996

Egil Myklebust 2.091Torstein Bergem 736Odd Ivar Biller 702Per-Christian Endsjø 2.433Thorleif Enger 17.652Odd S. Gullberg 1.971Ivar Hafsett 1.377Thor Håkstad 1.644Carl Ludvig Kjelsen 202Håkon Langballe 1.653Ole H. Lie 181Arvid Moss 263Leiv L. Nergaard 15.247John O. Ottestad 8.063Kjell Ramberg 3.493Trygve Refvem 62Eivind Reiten 505Morten Ruud 34Ole Rønning 3.257Hans Jørn Rønningen 2.618Georg Størmer 2.804Reidar Sæther 39Audun Sørbotten 1.782Tore Torvund 97Per Ivar Åbyholm 34Paul Petter O. Aas 8.638

Godtgjørelse til bedriftsforsamlingens og styrets medlemmerutgjorde samlet henholdsvis 325.000 kroner og 1.108.000 kro-ner. Lønn og annen godtgjørelse til generaldirektør utgjorde2.251.000 kroner i 1996 og 2.097.000 kroner i 1995. I 1995kom i tillegg fordel ved utøvelse av aksjeopsjon på 95.000 kro-ner. Selskapets ansettelseskontrakt med generaldirektøren harbestemmelse om at han, i tilfelle ansettelsesforholdet bringestil opphør, har krav på tre års etterlønn inklusiv rett til pen-sjonsopptjening i tre-årsperioden. Kontrakten har bestem-mel-ser om avkortning i selskapets forpliktelser for arbeidsinn-tektog pensjonsrettigheter som opptjenes fra andre kilder.

Inkludert i andre anleggsmidler er langsiktige fordringer somrepresenterer lån til medlemmer av bedriftsforsamlingen ogstyret på 3.270.000 kroner (1995: 3.340.000 kroner).

Partnere og medarbeidere i Deloitte & Touche, Hydros valgterevisor, eier ingen aksjer i Norsk Hydro ASA eller dattersel-skaper. Godtgjørelse betalt av Norsk Hydro ASA for 1996 tilselskapets valgte revisor utgjorde 2.930.000 kroner for ordinærrevisjon og 1.005.000 kroner for tjenester av revisjonsmessigart.

Årets beløp for regulering av den skattemessige inngangs-verdi på aksjene (gjennomgående RISK) for aksjonærer i NorskHydro ASA er negativ og estimert til 1,24 kroner pr. aksje forinntektsåret 1996.

75Norsk Hydro 1996

EIERINTERESSER I DATTERSELSKAPER

Eierandel til Nominell Bokført verdiNorsk Hydro ASA Selskapets totale verdi 31.12.96

Selskapets navn: (i prosent) aksjekapital i hele 1.000 pr. aksje (i 1.000 kr)

LANDBRUK:Hydro Agri Polybulk AB 100 SEK 102 100 2.551Europe: A/S Norsk Forkonservering 100 NOK 150 1.000 150Hydro Agri Centro Agroquimico, S.A. 100 GTQ 15 150 6.573International: Hydro Agri Argentina S.A. 100 ARS 12 1 77

Hydro Agri Colombia Ltda. 100 COP 5.274 1.000 33.069Hydro Agri Costa Rica S.A. 100 CRC 1.188 12.000 46Hydro Agri Russland AS 100 NOK 50 1.000 50Hydro Agri Uruguay S.A. 100 UYU 18 3.600 28Hydro Agri Venezuela C.A. 60 VEB 15.300 1.000 125Hydro Nordic, S.A. 51 GTQ 4.845 1.000 7.536Hydroship a.s 100 NOK 80.000 1.000 80.000Hydroship Services AS 100 NOK 49.950 50 129.870Norensacados C.A. 100 VEB 500 200 7Norsk Hydro Chile S.A. 100 CLP 286.650 1.000 4.492Norsk Hydro (Far East) Ltd. 100 HKD 50 100 60Norsk Hydro Fosfat a.s 100 NOK 18.500 1.000 18.500Norsk Hydro Egypt Ltd. 98 EGP 50 1.000 93

Industri- Ceylon Oxygen Ltd. 67,3 LKR 90.000 10 27.905kjemi: Geonor a.s 66 NOK 4.035 1.000 3.170

Hydelko Management AS 87,8 NOK 78 100 5.164Hydro Chemicals Norge AS 100 NOK 5.050 10 39.416Hydro Wax AS 100 NOK 3.750 1.000 3.750Hydrogas a.s 100 NOK 10.000 10.000 10.000Inexsys AS 100 NOK 350 1.000 350Hydro Megon AS 100 NOK 1.400 1.000 800

LETTMETALL:Aluminium: Hydro Aluminium a.s 100 NOK 2.167.001 1.000 4.866.000Magnesium: Norsk Hydro Magnesiumgesellschaft mbH 1) 2 DEM 7.000 7.000.000 733

Kirk Precision Ltd. 100 GBP 1 1 –Energi: 2) Norsk Hydro Kraft OY 100 FIM 100 1.000 133

A/S Svælgfos 100 NOK 800 1.000 800PETROKJEMI:

Mabo AS 100 NOK 10.000 1.000 153.472Norsk Hydro Plast OY 100 FIM 100 1.000 139

ANDRE AKTIVITETER:Biomedisin: Pronova a.s 100 NOK 59.644 10 846.212Fiskeoppdrett: Hydro Seafood a.s 100 NOK 25.000 1.000 25.000Konsern: Altinex AS 100 NOK 3.500 1.000 3.800

Grenland Industriutvikling AS 100 NOK 1.750 1.000 10.950Hydro Porsgrunn Eiendomsforvaltning AS 100 NOK 2.500 2.500 5.500Industrial Insurance Ltd. 100 NOK 10.000 10 10.000Industriforsikring a.s 100 NOK 20.000 400 20.000Norsk Hydro Asia Pte. Ltd. 100 SGD 50.673 1 231.314Norsk Hydro Comércio e Indùstria Ltda. 100 BRL 4.015 1 1.741Norsk Hydro Danmark a.s 100 DKK 1.002.000 1.000 4.515.523Norsk Hydro Deutschland GmbH 100 DEM 110.000 110.000.000 736.298Norsk Hydro Electrolysers AS 100 NOK 4.000 1.000 4.300Norsk Hydro Handelsselskap a.s 100 NOK 1.000 1.000 1.000Norsk Hydro Produksjon a.s 100 NOK 100.000 1.000 2.565.000Norsk Hydro Russland AS 100 NOK 19.000 10.000 19.000Norsk Hydro Sverige AB 100 SEK 185.000 100 188.332Norsk Hydro USA Inc. 100 USD 30.000 100 209.917

Sum 14.788.946

En rekke av selskapene som er opplistet ovenfor eier også aksjer i andre selskaper som inngår i konsernet. Disse aksjeinvesteringene er vist idatterselskapenes årsrapporter.1) Selskapet eies 98% av Norsk Hydro Deutschland GmbH og 2% av Norsk Hydro ASA

2) Oppstillingen nedenfor gir opplysninger i henhold til forskrift til energilovens § 4-4 knyttet til Norsk Hydro ASAs konsesjon til å eie overføringsnett for elektrisk kraft (i millioner kroner): 1996 1995

Driftsinntekter 2 3

Driftskostnader 2 3

Driftsresultat - -

Bygninger, maskiner, inventar, o.l. 5 3


76Norsk Hydro 1996

77Norsk Hydro 1996

Revisjonsberetning 1996 – Bedriftsforsamling

Til generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA

REVISJONSBERETNING FOR 1996Vi har revidert konsoliderte balanser for Norsk Hydro ASAmed datterselskaper pr. 31. desember 1996 og 1995, og tilhø-rende konsoliderte resultatregnskaper og kontantstrøm-analy-ser for årene 1996, 1995 og 1994. Vi har også revidert balanse-ne for Norsk Hydro ASA pr. 31. desember 1996 og 1995, og detilhørende resultatregnskaper og kontantstrøm-analyser for åre-ne 1996 og 1995. I henhold til aksjeloven har vår revisjon ogsåinkludert styrets beretning angitt på sidene 7-11 i årsrapporten. Som beskrevet i note 1 til konsernregn-skapene er det utarbeidet regnskaper både i henhold til nor-ske og amerikanske regnskapsprinsipper. De fremlagte regn-skaper, kontantstrømanalyser og styrets beretning er avgitt avselskapets styre og generaldirektør. Vår oppgave er å granskedette og behandlingen av selskapets anliggender for øvrig.Vi har utført revisjonen i henhold til god revisjonsskikk i

Norge og USA. God revisjonsskikk krever at vi planlegger ogutfører de revisjonshandlinger som anses nødvendige for åbekrefte at regnskapene, kontantstrømanalysene og styretsberetning ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Detteinnebærer at vi har kontrollert utvalgte deler av grunnlags-materialet som underbygger regnskapspostene, og vurdert debenyttede regnskapsprinsipper, de skjønnsmessige vurderingersom er foretatt av ledelsen, samt innhold og presentasjon avregnskapene, kontantstrømanalysene og styrets beretning. Vimener at vår revisjon gir et tilfredsstillende grunnlag for vårrevisjonsberetning.Etter vår mening gir regnskapene og kontantstrømanalysene

på sidene 46-48 med tilhørende noter, et forsvarlig uttrykk forkonsernets stilling pr. 31. desember 1996 og 1995, og for resul-tatet av virksomheten for årene 1996, 1995 og 1994, i overens-stemmelse med god regnskapsskikk i USA.Som beskrevet i note 1 til konsernregnskapene har selskapet

i overensstemmelse med god regnskapsskikk i USA endretprinsippene for regnskapsmessig behandling av enkelte pos-ter. I 1995 endret selskapet prinsippene for beregning av ned-skrivning av varige driftsmidler. I 1994 endret selskapet prin-sippene for regnskapsmessig behandling av børsnoterte verdi-papirer og av visse fremtidige ytelser til ansatte.Styrets forslag til disponering av årets overskudd og egen-

kapitaloverføringer tilfredsstiller de krav aksjeloven stiller.Etter vår mening er styrets beretning på sidene 7-11, regn-

skapene og kontantstrømanalysene på sidene 49-51 og på side73 med tilhørende noter, gjort opp i samsvar med aksjelovensbestemmelser og gir et forsvarlig uttrykk for selskapets ogkonsernets stilling pr. 31. desember 1996 og 1995 og for sel-skapets resultat av virksomheten for årene 1996 og 1995, ogfor konsernets resultat av virksomheten for årene 1996, 1995og 1994, i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge.Som beskrevet i note 1 til konsernregnskapene har selskapet

i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge endretprinsippene for regnskapsmessig behandling av enkelte pos-ter. I 1995 endret selskapet prinsippene for beregning av ned-skrivning av varige driftsmidler. I 1994 endret selskapet prin-sippene for regnskapsmessig behandling av visse fremtidigeytelser til ansatte.

Oslo, 19. mars 1997DELOITTE & TOUCHE ANSIngebret G. Hisdal – statsautorisert revisorBEDRIFTSFORSAMLINGENS UTTALELSE TIL GENE-

RALFORSAMLINGEN I NORSK HYDRO ASAStyrets forslag til årsoppgjør for 1996 samt revisjonsberetninghar vært forelagt bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingenforeslår at generalforsamlingen godkjenner styrets forslag tilregnskap for 1996 for Norsk Hydro ASA og konsernet, og atårets overskudd i Norsk Hydro ASA disponeres som foreslåttav styret.

Oslo, 2. april 1997

Sven Ullring

BEDRIFTSFORSAMLINGNorsk Hydros bedriftsforsamling besto ved utgangen av 1996av følgende medlemmer:

Sven Ullring, formannBorger A. Lenth, varaformannKnut Magnus BarvikÅse Bjøntegård Øivind GregersenAase Gudding GresvigPer Isak GrønlieÅge KorsvoldFrøydis LangmarkKristian LiePeter LorangeÅshild MovikSvein Erik NilsenGudmund OlsenGunnar OlsenAnne Cathrine Høeg RasmussenSigurd StørenSvein Steen ThomassenIdar UlsteinSvein Aaser

Observatører:John Arne NilsenAnn HøgmanArne Kjellevold

Varamedlemmer:Sjur R. BøyumWestye HøeghOdd HusumKari KvesethHans KrokanGisèle Marchand

78Norsk Hydro 1996

Volumtabeller

Landbruk 1000 tonn produkt 1996 1995 1994 Forbruk av råvarer Fosfat 1.180 1.130 1.050 Kali 880 870 860 ProduksjonAmmoniakk (NH3) 3.350 3.200 3.000Gjødselprodukter 10.400 10.300 9.700Salg inkl. tredje parts produkter 16.200 15.100 13.950Europa 9.100 9.100 8.950 Utenfor Europa 7.100 6.000 5.000Priser på gjødselprodukter – snittpris av månedsnoteringerDAP – fob Mexico gulfen USD/T 214 216 173Urea – fob Midt-Østen USD/T 197 211 139NH3 – C&F Vest-Europa USD/T 222 231 188

Olje og gassPåviste gjenværende reserver 1996 (SEC definisjon) Hydros andel

Hydros Totalt Olje/NGL Gass Prod.Felt Blokk Operatør andel mill. toe mill. toe mrd. Sm3 startOseberg 30/6,30/9 Norsk Hydro 13,68 % 27,1 13,6 14,1 1988Oseberg Syd 30/90 Norsk Hydro 22,00 % 7,7 5,9 1,6 2000Gullfaks-området 34/10 Statoil 9,00 % 16,6 10,6 6,0 1986Ekofisk-området 2/4,2/7,2/5,1/6,1/5,7/11 Phillips Petroleum 5,36-6,70 % 17,9 11,1 6,7 1971Snorre 34/4,34/7 Saga Petroleum 8,27 % 10,0 9,5 0,5 1992Brage 31/4,30/6,31/7 Norsk Hydro 22,42 % 4,1 4,0 0,1 1993Troll 31/2, 31/3, Norske Shell (Statoil) 1996

31/5, 31/6 Norsk Hydro 7,69 % 97,2 11,5 92,5 1995Sleipner Øst 15/8, 15/9 Statoil 10,00 % 2,8 1,1 1,7 1993Sleipner Vest 15/6, 15/9 Statoil 8,85 % 12,3 2,6 9,8 1996Njord 6407/7,10 Norsk Hydro 22,50 % 4,9 4,9 0,0 1997Norne 6608/10,11 Statoil 8,10 % 4,5 4,5 0,0 1997Visund 34/8, 34/7 Norsk Hydro 12,60 % 9,4 4,4 4,8 1998Åsgard 6407/2, 6506/11-12,

6507/11 Statoil 2,60 % 5,4 1,9 3,5 1998Hibernia Grand Banks, Canada Petro-Canada 5,00 % 2,8 2,8 0,0 1997Andre felt 3,9 3,1 0,9Totalt 226,6 91,5 142,2

Produksjon av olje og gass 1996 Hydros andelHydros Totalt Olje/NGL Gass

Felt Operatør andel mill. toe mill. toe mrd. Sm3

Oseberg-området Norsk Hydro 13,68 % 3,4 3,4 –Gullfaks-området Statoil 9,00 % 2,1 2,0 0,1Frigg/Frigg Øst Elf Aquitaine 19,99/32,11 % 0,3 – 0,3Ekofisk-området Phillips Petroleum 5,36-6,70 % 1,5 1,0 0,5Brage Norsk Hydro 22,42 % 1,3 1,2 0,1Heimdal Elf Aquitaine 6,23 % 0,3 – 0,3Veslefrikk Statoil 9,00 % 0,3 0,3 –Snorre Saga Petroleum 8,27 % 0,9 0,8 0,1Sleipner Øst Statoil 10,00 % 1,2 0,4 0,8Lille-Frigg Elf Aquitaine 32,87 % 0,3 0,1 0,2Troll Olje Norsk Hydro 7,69 % 1,3 0,9 0,4Andre felt 0,7 0,6 0,1

Totalt 13,5 10,7 2,9

79Norsk Hydro 1996

Volumtabeller

Eierinteresser i transportsystemerHydros andel km

For gass– Norsea Gas a.s 4,43 % 440 – Frigg – norsk ledning 32,87 % 350– Statpipe 8,00 % 880– Zeepipe (fase 1 og fase 21)) 8,00 % 1.300– Europipe 8,00 % 600– Netra 6,20 % 290– Nor Fra1) 6,4725 % 840– Åsgard Transport1) 2,60 % 731– Europipe 21) 4,72 % 653– Oseberg Gas Transport1) 13,68 % 108

For olje– Oseberg transportsystem 13,68 % 115– Frostpipe 13,75 % 80– Sleipner Øst kondensatrørledning 10,00 % 250– Troll Olje 7,69 % 86– Norpipe Oil AS 3,35 % 335

1) Er under bygging

Raffinering og markedsføring1000 tonn 1996 1995 1994Handel

– Råolje/våtgass 11.410 10.840 9.150– Oljeprodukter 2.750 2.480 2.440

Raffinering 2.330 2.270 1,960– Bensin 920 880 760– Middel destillater 870 850 750– Tung fyringsolje 460 440 400– Andre 80 100 50

Markedsføring (Salg 1000 m3)1)

– Bensin 1.421 1.295 849– Gassolje 2.351 2.213 1.489

Markedsandeler 1996 i % Sverige Danmark Norge– Bensin 11,3 16,3 18,6– Gassolje 12,2 21,8 16,2

1) Salg inkluderer 100% av Hydro Texaco i 1995 og 1996. Samme tall for 1994 inkludererHydros heleide virksomhet i Norge, Sverige og Danmark.

LettmetallTonn 1996 1995 1994AluminiumProduksjon alumina 576.000 575.000 625.000Produksjon primæraluminium1) 616.000 606.000 618.000

– Karmøy 206.000 205.000 207.000– Årdal 170.000 170.000 176.000– Sunndal 137.000 136.000 132.000– Høyanger 58.000 52.000 62.000– Søral (Norsk Hydros andel 49,9%) 45.000 43.000 41.000

Pris primæraluminium London Metal Exchange 3 måneders USD/T 1.540 1.830 1.500Omsmelting 335.000 262.000 217.000Videreforedling 475.000 467.000 459.000

– Ekstruderte produkter (Pressverk) 294.000 296.000 284.000– Valsede produkter (Valseverk) 115.000 116.000 117.000– Tråd og annet 66.000 55.000 58.000

1) inkluderer Søral

MagnesiumProduksjon og omsmelting, primærmagnesium 83.000 69.600 56.500

Energi TeraWattimer (TWh)

Total tilgang elektrisk kraft 20,3 20,7 17,3– herav fra egne kraftverk 8,1 11,6 10,4

Pris Snitt for døgnmarked øre/kWh 25,4 11,8 18,2

PetrokjemiProduksjon tonn 1996 1995 1994Basisprodukter

– VCM 517.000 535.000 551.000– Natronlut 269.000 259.000 277.000

PVC 408.000 404.000 390.000– S-PVC 342.000 337.000 322.000– P-PVC 66.000 67.000 68.000

PVC-compound 130.000 116.000 118.000Pris Snitt vesteuropeiske produsenter

– Etylen – DEM/T levert 814 885 697– VCM – Spot Eksport FOB USD/T 400 568 554– S-PVC – DEM/kg levert 1,11 1,56 1,36

Kilde: ICIS/PLATTS

80Norsk Hydro 1996

Side

Aksjeemisjon 43, 45, 56

Aksjer, antall 56

Aksjer, ordinære 28, 56, 75

Aksjonærer 28

Aktiverte renter 52, 59, 61, 72

American Depositary Receipts 3, 81

Ansatte 10, 34, 36, 38, 42

Avdrag 45, 65

Avskrivninger 53, 57, 62, 64, 65, 69, 72, 74

Bedriftsforsamling 11, 75, 77

Betalbar skatt 8, 33, 43, 60, 65

Betingede forpliktelser 67

Datterselskap 52, 76

Disponeringer 11, 73

Egenkapital 3, 7, 44, 47, 56, 75

Egenkapitalmetoden 52, 55, 63

Ex. utbytte dato 3, 81

Felles kontrollert selskap 55

Finansielle instrumenter 53, 68, 69

Fjerningskostnader 53, 67

Forskning og utvikling 10, 53, 59

Fusjon 55

Garantiansvar 67

Generalforsamling 77, 81

Goodwill 53, 65

Internett adresse 81

Investeringer 3, 6, 7, 44, 45, 57, 64, 67, 69

Kortsiktig gjeld 45, 65

Langsiktig gjeld 3, 7, 34, 45, 65

Ledelsen 30, 31, 75

Leieavtaler 59

Markedsverdi, aksjer 52, 61, 62, 72

Markedsverdi, finansielle instrumenter 69

Miljø 2, 5, 10, 29, 52, 67, 72

Minoritetsinteresser 33

Side

Nedskrivninger 9, 36, 52, 54, 59

Oppkjøp 55

Pantstillelser 67

Pensjoner 54, 66, 75

Produksjonsavgift, olje (royalty) 53, 70

Produksjonsenhetsmetoden 53

Påviste reserver 69, 70, 78

Rating 45

Reklassifisering 54

Rente 33, 59, 72

Rentebytteavtaler 68, 69

Restrukturering 59

Resultat pr. aksje 3, 8, 34

RISK-beløp 3, 75

Sikring 52, 68

Skatt 33, 53, 60

Styrehonorar 75

Tilknyttede (deleide) selskaper 7, 52, 57, 61, 62, 63

Utbytte 3, 11, 72

Utenlandsk valuta 52, 65, 68, 72

Utsatt skatt 8, 33, 43, 53, 54, 60, 61, 71, 72

Valutakurs 33, 45, 52

Valutakontrakter 53, 68, 69

Varebeholdning 52, 61

Varekontrakter 53, 72

Verdipapirer 52, 61, 62, 72

20-F dokumentet 81

6-K dokumentet 81

Indeks

Se også den generelle innholdsfortegnelsen på side 1, samt innholdsfortegnelsen til den finansielle delen på side 32.

81Norsk Hydro 1996

Generell informasjon

GeneralforsamlingOrdinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA vil bli holdt

i selskapets kontorbygning i Bygdøy allé 2, Oslo, mandag

21. april 1997 kl. 16.30.

Aksjonærer som ønsker å møte på generalforsam-

lingen, bes melde dette innen fredag 18. april 1997

kl. 12.00 til:

Den norske Bank

Stranden 21, 0107 Oslo

Telefon: 22 48 12 17, 22 48 10 38

Telefaks: 22 48 11 71.

Adgangskort og saksliste til generalforsamlingen kan fås

ved henvendelse til ovennevnte innen kl. 12.00 fredag

18. april 1997. Enhver aksjeeier kan møte ved fullmektig

med skriftlig fullmakt. Innkalling til generalforsamling vil

i samsvar med selskapets vedtekter skje gjennom annonse

i Aftenposten og Arbeiderbladet.

UtbytteStyrets forslag til utbytte behandles på generalforsamlingen

21. april 1997. Vedtatt utbytte vil torsdag 22. mai 1997 bli

utbetalt til den som i den norske Verdipapirsentrals (VPS)

aksjeeierregister pr. 21. april 1997 står oppført som aksje-

eier, eller som av eier har fått rett til å motta utbytte. Ved

utbetaling av utbytte til utenlandske aksjeeiere vil det bli

gjort fradrag for norsk skatt i henhold til gjeldende

bestemmelser. Aksjene vil på Oslo Børs bli notert eksklu-

siv utbytte fra og med tirsdag 22. april 1997.

ResultatrapporteringNorsk Hydro utgir kvartalsvise resultatrapporter. Følgende

datoer er avsatt for selskapets finansielle rapportering i

1997:

1. kvartal 21. april

2. kvartal 21. juli

3. kvartal 20. oktober

Selskapet tar forbehold om mulige endringer i datoene.

Kvartalstallene offentliggjøres ved selskapets hovedkontor

i Bygdøy allé 2 i Oslo.

Informasjon fra selskapetHydros årsrapport og kvartalsrapporter er tilgjengelige på

norsk, engelsk, fransk og tysk. Selskapet utarbeider på

engelsk også en årlig rapport, Form 20F og kvartalsvis,

Form 6-K, til Securities and Exchange Commission i USA.

Disse rapportene, samt ytterligere informasjon om virk-

somheten, kan fås ved henvendelse til Hydro ved

Informasjon og Samfunnskontakt.

Viktige adresserHydros hovedkontor med konsernledelse, konsernstaber

og ledelsen for Hydro Agri International, Industrikjemi og

Petrokjemi har besøksadresse:

Norsk Hydro ASA, Bygdøy allé 2, Oslo

og postadresse:

Norsk Hydro ASA, 0240 Oslo

Telefon: 22 43 21 00

Telefaks: 22 43 27 25

Telex: 78350 hydro n

Internett: http://www.hydro.com

Ledelsen for Utforskning og produksjon Norge,

Utforskning og produksjon Internasjonal, Raffinering og

markedsføring, Hydro Aluminium Metal Products, Hydro

Aluminium Rolled Products, Hydro Aluminium Automotive

Structures og Teknologi og utbygging har besøksadresseDrammensveien 264, Vækerø, Oslo.

Energidivisjonen har besøksadresse Strandveien 18, Lysaker.

Felles postadresse er Postboks 200, 1321 Stabekk.

Ledelsen for Hydro Agri Europe og Magnesium

har post- og besøksadresse:

Avenue Marcel Thiry 83, B-1200 Brussel, Belgia

Telefon: + 32 2 773 52 11

Telefaks: + 32 2 773 52 42

Ledelsen for Hydro Aluminium Extrusion

har post- og besøksadresse:

Route de Chavannes 31,

CH-1007 Lausanne, Sveits

Telefon: + 41 21 621 83 83

Telefaks: + 41 21 621 83 43

AdresseforandringAksjonærer som er registrert i den norske Verdipapir-

sentral, må melde adresseendringer til sin kontofører og

ikke direkte til selskapet.

FOTO: Hydro Media, Petro-Canada (s.5), Atle Johnsen (s.20, 21, 22), Svein Erik Dahl, Samfoto (s. 29). DESIGN OG TEKNISK PRODUKSJON: Hydro Media. TRYKK: Tangen Grafiske Senter A/S

Hydros grunnleggere skapte verdier gjennomet samvirke mellom kompetanse, kraft ogkapital. Også i dag utvikler Hydro sin konkurranseevne ved å forene kreativitet,kunnskap og ferdigheter til avansert utnyttelse av naturressurser.

Hydros forretningsidé

Norsk Hydro er et industriselskap forankret i foredling av

naturressurser med sikte på å dekke behov for mat, energi

og materialer.

Hydro vil skape utvikling og vekst der selskapet kan

oppnå god lønnsomhet gjennom sterk konkurranseevne.

Hydro skal tilfredsstille kundenes behov gjennom mar-

kedsnærhet, kompetanse og nyskapning.

Hydro vil fremme miljø- og ressursbevissthet og kvalitet i

alle ledd.

Innhold

Dette er Norsk Hydro 2

Finansielle nøkkeltall 3

Hydro i 1996 4

Til aksjonærene 6

Styrets beretning 7

Virksomhetsområdene:

Landbruk 12

Olje og gass 16

Lettmetall 20

Petrokjemi 24

Øvrige virksomheter 27

Aksjonærpolitikk 28

Helse, miljø og sikkerhet 29

Organisasjon og ledelse 30

Finansiell del:

Innholdsfortegnelse 32

Ledelsens finansielle gjennomgang 33

Regnskap og noter 46

Revisjonsberetning 77

Volumtabeller 78

Indeks 80

Generell informasjon 81

Norsk Hydro ASAN-0240 Oslo

Tel. (47) 22 43 21 00Fax (47) 22 43 27 25

Internett: http://www.hydro.com 0419

5 H

ydro

Med

ia 1

997

http://hugin.sol.no

industri, handel og finansBank og forsikring Industri, handel og finans Shipping

Innholdsfortegnelse

Presentasjon av selskapet

Oppsummering av 1996

Nøkkeltall

Styrets beretning

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømsanalyse

Noter til regnskapet

Aksjonærforhold

Norsk Hydro

Kompetanse - Hydros kraftkilde

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 1996

Documents

Kompetanse - Hydros kraftkildereports.huginonline.com/hugin/801241.pdf · 2019-07-16 · Petrokjemi Lettmetall Landbruk Olje og gass Mill. NOK 1) Tallene for årets resultat, rentabilitet