Kordirigenten nr. 1 - 2006

Innhold Leder 2

Vervekampanje 3

Ny avtale med Cantando 4

Kongressen 2006 5

Eksklusivt intervju med 6 jubilanten Trond Kverno

Finn din egen stemme 11

Kordirigenten gratulerer 12

Hyller Mozart 13

Nye Mogens Dahl institutt 14

Ny hjemmeside på 16 www.fonoko.no

Profesjonelt kor i Norge? 17

Körakademin 18

Dirigentforum 19

Nye tider? De som har fulgt debatten om profesjo-nelt kor i Norge skjønner at korlivet er inne i en spennende fase. Fra flere musikkorganisasjoner er det satt inn en mengde ressurser mot kulturdeparte-mentet og kulturminister Trond Giske for å få ett eller flere profesjonelle kor på plass innen rimelig tid, noe som det har blitt gitt positive tilbakemeldinger om.

Samtidig som presset øker mot depar-tementet, er det mange som spør seg om det er nødvendig med et profesjo-nelt kor – trenger vi det egentlig? Er tiden moden? Er kormiljøet rede til å ta imot et slikt kor, og i tilfellet, hvordan skal dette styres og ikke minst organi-seres?

Jeg mener det er på tide med ett eller flere profesjonelle kor - gjerne et blandet kor, et damekor og et mannskor. Samtidig er det viktig med en sunn debatt omkring hvilken funksjon koret/korene skal ha. Skal det ha en ren utøvende virksomhet på linje med de profesjonel-le orkestrene hvor man dyrker høykulturell kormusikk, eller skal det ha en mer pedagogisk funksjon som kan komme hele kormiljøet til gode? Hva med en kombinasjon av dette?

Det blir ingen lett oppgave, men snarere en utfordring, å møtekom-me de mange behovene som ikke er dekket innen dirigent- og kor-miljøet. Men disse utfordringen er vi klare til å møtekomme? Følg debatten på www.ballade.no eller www.musikk-kultur.no.

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas, leder

Fonoko Postboks 440 0103 OSLO Ansvarlig utgiver: Foreningen Norske Kordirigenter Ansvarlig redaktør: Ketil J. B. Belsaas Faglig redaktør: Britt Sjøvaag Grafisk formgivning: Ketil J. B. Belsaas Trykk: Caspersens Trykkeri A/S Opplag: 500 Foreningen Norske Kordirigenter tar forbehold om endringer og trykkfeil.

Siste frist for innlevering av artikler og innlegg til neste Kordirigenten er 1. mai 2006

Styret

Leder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936 e-post: [email protected] Nestleder: Jon Fylling, tlf.: 69 26 96 30, mobil: 924 81 975 e-post: [email protected] Styremedlemmer: Ida Baalsrud, tlf.: 31 28 82 20, mobil: 907 61 649 e-post: [email protected] Signe Lise Holm, tlf.: 32 72 47 47, mobil: 926 84 477 e-post: [email protected] Britt Sjøvaag, tlf.: 33 39 26 96, mobil: 992 63 996 e-post: [email protected] Varamedlemmer: Roger Martin, tlf.: 56 33 00 13, mobil: 988 27 704 e-post: [email protected] Grete Wennes, tlf.: 73 52 04 47, mobil: 930 87 740 e-post: [email protected]

Kordirigenten nr. 1 2006 3

Gode argumenter for å bli medlem! Foreningen Norske Kordirigenter er en organisasjon som er til for dirigen-ter! Her finner du dirigenter fra den helt "ferske" til den mer "garvede". Dirigenter som er høyt utdannede, og de som er selvlærte. Blant våre medlemmer finner du dirigenter som dirigerer kor i alle kategorier. Noen dirigerer bygdekor, høyskolekor, arbeiderkor, kirkekor, barnekor, hvor de mest ihuga dirigentene dirigerer flere av disse korene.

Kongressen Disse ulikhetene ser FONOKO på som en ressurs, for på FONOKO's kong-resser møter du alle disse dirigentene. På kongressene lærer vi av hver-andre på en inspirerende og hyggelig måte. Kongressen er FONOKO's store samling hvert år. Den avholdes hver høst forskjellige steder i Norge. Kongressen er et møtested for dirigenter som søker kunnskap og erfaring fra kollega-er, samt bli oppdatert via forskjellige kurs som legges opp hvert år.

Cantandoavtalen En av medlemsfordelene i Fonoko er den gode avtalen med mus8ikkforlaget Cantando. Les mer om den nye avtalen på neste side.

Styret Styret i FONOKO består av kordirigenter som har erfaring innenfor det faglige og det politiske. Dette gir en egen faglig tyngde som kommer medlemmene til gode. Kongressen er styrets store mål hvert år, og jobber utrettelig med å skaffe instruktører til Kongressen på et nasjonalt og internasjonalt nivå.

www.fonoko.no På FONOKO's hjemmesider finner verktøy som kan være nyttige for deg som dirigent. Du vil også finne informa-sjon om kurs og studietilbud. Vi har også opprettet et dirigentforum på våre hjemmesider hvor medlemmer kan delta med sine kunnskaper og erfaringer, samt finne hjelp til dirigentarbeidet (se side 19).

Vinn en gratis kongress med opphold i 2006 FONOKO er i vekst, og vi vil gjerne være et tilbud til ALLE korledere i Norge! Derfor vi gående en ver-vekampanje hvor du kan være den heldige vinner av et gratis opphold på årets Kongress i Stavanger 8.—10. september. For å delta i trekningen av premien må du verve minst tre dirigentkollegaer. Siste frist for å verve nye medlemmer og for å delta i kampanjen er 1. juni 2006.

Om en stund vil du som er medlem av FONOKO motta en e-post for videreforsendelse. Her oppfordrer du dine dirigentkollegaer til å melde seg inn i FONOKO, og har selv muligheten til å vinne gratis kongress med opphold. Verv tre kollegaer, og du er med i trekningen! Skjema for vervekampanjen finner du på våre hjemmesider www.fonoko.no.

4 Kordirigenten nr. 1 2006

Dette er fordelene du og koret får ved å handle noter hos Cantando:

Alle nye FONOKO-medlemmer får 20 utvalgte utgivel-ser tilsendt gratis.

Når du som FONOKO-medlem tegner abonnement hos CMF:

• Får du gratis den forrige utsendingen

• Betaler du halv pris for de kor-abonnementer du ønsker.

Når ditt kor bestiller kor-sett av noter fra CMF:

• Får dere automatisk 15 % rabatt på alle egne utgi-velser og utgivelser fra forlag som CMF er eneforhandler for, og 10 % på utgivelser fra øvrige forlag.

• Kan dere få ytterligere mengderabatt etter avtale.

Dersom du dokumenterer lavere tilbud fra et an-net forlag, vil Cantando garantere å matche dette ved levering av note-sett til ditt kor, og til og med refundere mellomlegget om du har betalt for mye.

Minst halvparten av notene benyttet ved våre kongresser i 2006 og 2007 skal leveres av Can-tando til følgende rabatter:

• CMF-utgivelser 40 % rabatt

• noter fra alle andre forlag 20 % rabatt.

Dessuten: FONOKO kan også vederlagsfritt benytte fagpersonell fra CMF til repertoargjennomganger og lignende.

Dette gjelder også komponister i Cantandos ”stall”

FONOKO vil også gjennom noteomtaler i medlemsbla-det og ved klar holdning mot piratkopiering bidra til fortsatt utgivelse av norsk kormusikk.

Denne avtalen gjelder fram til 31.desember 2007, og som samarbeidspartner vil Cantando Musikkforlag pro-fileres gjennom annonsering i bladet vårt.

Sjekk ellers ut detaljene om avtalen på hjemmesiden vår, og sjekk også Cantandos side www.musikkforlaget.no

Ny 2-årig avtale som avtalen sikrer deg og koret ditt billigere noter! Tekst: Jon Fylling

Husk: Notekopiering av beskyttede utgivel-ser er tyveri!


Av programmet kan vi røpe føl-gende:

Masterclassinstruktør blir Bo Jo-hansson fra Stockholm. Han er diri-gent for barnekor og ungdomskor (like stemmer) på høyt nivå, og han har mottatt flere utmerkelser og priser for sitt arbeid. Han er me-get inspirerende og kunnskapsrik og deler gjerne av sin store erfa-ring. Du kan finne nærmere pre-s e n t a s j o n a v h a m p å www.afgirlschoir.net. Fonoko er stolt av å ha fått ham til vår kong-ress i år! Det jobbes med å få et godt øvingskor til denne delen av kongressen. Her blir det anledning til å melde seg som aktiv dirigent – det er plass til 8 stykker.

Styret er i gang med å få på plass flere navn. Det vil bli en workshop med en annen instruktør som ikke er på plass i skrivende stund. Vi planlegger også møte med en eller to komponister. Dessuten blir det konserter både fredag og lørdag.

Kongressen holdes på kulturhuset Bjergsted, hvor også musikkstu-dentene i Stavanger holder til. Del-takerne må denne gangen ordne overnatting selv, vi satser på å gjø-re avtale med gode tilbud hos eg-nede hoteller i byen. Det blir ar-rangert festmiddag lørdag kveld.

Vi kommer tilbake med fullstendig program i neste nummer av Kordi-rigenten, med opplysninger om på-melding, priser og frister.

Følg med på www.fonoko.no, opp-lysninger vil også bli lagt ut der etter hvert.

Vi håper selvfølgelig på god opp-slutning også på denne kongressen!

Dette sier Bosse selv om å arbeide med unge stemmer:

Det är bara när vi tar musiken på allvar som vi kan kräva att bli tag-na på allvar. Inget är så viktigt för en ledare som att skapa positiva och goda förebilder. Detta gäller i arbetet för alla åldrar - men inte minst för dem som är ledare för den uppväxande generationen.

Jag är övertygad om att träning i samverkan, att ha respekt för va-randras olikheter, att visa solidari-tet och lojalitet är det viktigaste för morgondagens samhälle om vi ska kunna leva i fred med varandra.

Den bästa förberedelse du kan få i livet från det att du föds är att sjunga tillsammans och att utveckla dessa sångens möjligheter.

Jag har goda erfarenhe-ter av att när en elev fått improvisera, sjunga cluster etc, blir hon orädd när hon sedan läser den traditionella musiken. Den gamla musiken får hjälp av den nya musiken och den nya musiken kla-rar sig inte utan den traditionella musiken. I ett cluster (där alla sjunger rätt) kan självkänslan byg-gas upp.

På samma sätt som du har en mänsklig rättighet med ditt utseen-de har du samma självklara rätt att låta som du gör med din röst. Du är unik!

Det är här vi kan skapa frimodighet och få koristen att lita på sig själv och därmed sjunga med rätt atti-tyd. 50 % sjunger bara med halv röst eftersom de är rädda för not-bilden och all akademisk tradition som körledare genom alla tider på ett auktoritärt sätt skapat

Rösten är en viktig del av en per-sons identitet. Glöm inte bort att du är unik.

Det finns bara en i hela världen som just du!

***

Les mer om Bosse Johansson på www.afgirlschoir.net.

Kongressen 2006 legges til Stavanger 8.-10.september.

Barne- og ungdomskorguru Bosse Johans-son klar for Kongressen 8.-10. september Han skal ha mesterkurs for 8 utvalgte barne- og ungdomskordirigenter. Øvingskor blir ungdomskoret VIVA som ledes av Liv H. Særheim!

Bosse Johansson


20. oktober 2005 fylte kompo-nisten, professoren, biskopen og allstedsnærværende orakel Trond H.F. Kverno 60 år. I den anledning har Fonoko fått tak i mannen for å få del i noen av hans erindringer og livserfa-ringer innen korhistorie og mu-sikk-og kulturlivet generelt.

Det er mandag 13. februar, og jeg har tatt plass i kafeteriaen på Ha-deland Glassverk, hvor jeg om få minutter skal møte en av de mest markante og allsidige personlighe-ter innen norsk musikkliv. Jubilan-ten foreslo selv møtestedet, da han hørte at undertegnede var stasjo-nert i Hønefoss. I kafeteriaen er det sparsomt med folk, noe som passer meg bra. Her kan man sitte og pra-te relativt uforstyrret, og samtidig nyte av livets goder, som andre har stelt i stand.

Noen minutter over halv to drar jeg kjensel på en skikkelse ved inn-gangsdøren, og jeg går mannen i møte. Lett rastløs over å ha kom-met noen minutter for sent tar han plass ved mitt bord, etter at vi først har forsynt oss med tilstrekkelig jordisk føde til å holde konversasjo-nen i gang. Hans framtoning; kledd i sort, med den karakteristiske hvi-te bremmen under skjortekraven, inngir, sammen med det obligato-riske ansiennitetstillegget for en verdig 60-års jubilant, den nødven-dige respekt overfor omgivelsene. ”Antrekket følger med embedet”, får jeg senere vite.

Får vi kanskje først spørre hvordan markeringen av jubi-léet har funnet sted?

”Ja, jeg har selv valgt å gjøre en ”jubileumssesong” som har trukket noe ut i tid, siden det er greit å fo-

reta litt feiring når man har tid, og ikke bare akkurat når det skal være. Bl.a. kan jeg nevne at jeg forrige helg, søndag 5. februar, hadde en konsert i Tingelstad kirke, i mitt lokalmiljø på Hadeland, der prosjektkoret mitt,” Schola Sancti Petri”, fremførte ”Missa in angustis” (Nelson-messen) av Haydn i tillegg til min egen ”Completorium in Noctibus” sam-men med Oslo symfoniorkester og solistene Marianne Hirsti, Mariann Andersen, Magne Fremmerlid og Paul Kirby. Tingelstad kirke er ikke perfekt i akustisk henseende, men det er den som rommer flest folk i nærmiljøet, og det kan være greit å slippe å holde på med kakelotteri når regningene skal betales. Dette prosjektkoret startet for øvrig med at noen venner av meg på Hade-land henvendte seg til meg med spørsmål om hva vi kunne gjøre i forbindelse med Bach-jubiléet i år 2000. Det endte med framføring av juleoratoriet; kantatene 1, 2, 4 og 6, i lag med innleide musikere, og det hele ble forferdelig dyrt! Vi had-de tre konserter; i Mariakirken på Granavollen, en konsert i Gjøvik og en i Jevnaker kirke.”

Siden vi nå er inne på Hade-land-regionen - dette er ”ditt” distrikt, og hvor lenge har du bodd her?

”Jeg har bodd her siden 1998”.

Hva var det som foranlediget flyttingen hit?

”Vel, vi hadde lyst til å flytte fra byen. Vi bodde da i Akersveien, som var veldig sentralt. I tillegg følte vi at vi trengte mer plass, og vi ”prøvebodde” noen år på Jar-haug, ca. en kilometers avstand fra stasjonsbygningen på Gran. Her ble vi i 4 år, fram til 2002, da vi kjøpte hus i Søndre Ål, hvor vi bor nå. Ellers har jeg hatt tilknytning til

Hadeland fra jeg var barn, og jeg var innom på ferie her hvert år fram til jeg fylte 18 år. Vi ferierte blant annet sammen med to fettere av min mor, men som var på min alder. For øvrig har Granavollen gjestgiveri stått sentralt i forskjelli-ge anledninger av mitt liv, både gjennom kurs og seminarer, og so-gar l i turg i- og sa lmebok-kommisjonen, hvor jeg selv var

medlem, har hatt møter her.”

Din musikalske løpebane - når startet den?

”Tja, jeg begynte vel å klore meg fram på klaveret før jeg hadde lært noen ting som liten gutt. Min mor var fra en musikalsk familie, og dirigerte selv kor. På ett tidspunkt dirigerte hun hele 4 kor. Dette var en hanske som hun tok over etter sin far, altså min morfar, som vel faktisk en gang var oppe i hele 5 kor. Det ble mange sene kvelder, husker jeg. På sett og vis kan du si

Trond Kverno

Tekst: Magnus Kløften


at jeg har vokst opp i kor, jeg! Alle-rede som 4-åring ble jeg tatt med på korprøver av min mor, bl.a. i koret ”Hadelendingen”, som var et hovedstadskor for utflyttede hade-lendinger. På vei tilbake fra øvelsen skal lille Trond ha sagt: ”Mamma - de sang veldig stygt!” Trond ler hjertelig... Dette koret bedret seg faktisk ganske mye under min sali-ge mors ledelse, fordi hun la mer

vekt på korklangen enn andre før henne. Tidligere hadde nok lomme-lerken spilt like stor rolle som kork-langen, ikke minst når koret var på tur. Jeg husker at spesielt den yng-re garde satte pris på min mors arbeid med avnytelse av spirituosa under selve øvelsene, og etter hvert så låt det slett ikke verst. De fleste av korene som ble drevet av min mor og morfar var vel ellers knyttet til den frikirkelige bevegel-se. Det var vel ikke unaturlig, siden jeg selv har vokst opp i et kristent hjem. I misjonsmenigheten ”Betlehem” i Oslo drev min morfar,

min grandonkel og min mor kor i til sammen 60 år! Det gir en jo litt perspektiv på ting. Under min grandonkel Karls ledelse framførte faktisk koret ”Skapelsen” av Haydn, noe som var nærmest uhørt den gang (dette var under krigen), og i hvert fall innenfor frikirkelige sam-menhenger!

I min barndom var den første kom-posisjonen som kom fra min hånd ”Lyntoget”, og ble framført av kom-ponisten ved klaveret som 7-åring under ”Barnetimen for de minste” i 1952. 9 år senere, i 1961, var jeg med i et program kalt ”Barnas mu-sikkstund”, hvor jeg også spilte egne klaverstykker. I et annet pro-gram i NRK (Trond H.F. Kverno er Oslo-gutt, red.anm.) opptrådte jeg bl.a. sammen med Grynet Molvig. Våre liv tok jo senere noe forskjellig retning, men det er moro å tenke tilbake på.”

Du ble altså nærmest oppfostret med korsang som en viktig ing-rediens. Når tok du dine første steg som korleder?

”Da må jeg tenke meg om... jeg ble påsatt til å dirigere gymnasklassene på Fagerborg skole da jeg gikk der, bl.a. ved avslutningsgudstjenester i kirken og liknende. Ellers dirigerte jeg kristenrusskoret i 1964. Dette var vel egentlig det første som jeg hadde selvstendig ansvar for. Vi var litt på farten rundt om. Jeg tok for øvrig selv artium ved Fagerborg skole dette året, på latinlinjen. Si-den jeg ikke har gått på musikk-gymnas er det nok få ting som jeg har hatt så mye glede av som kom-ponist som nettopp latin. Min kom-ponistgjerning har jo hovedsakelig vært viet vokal kirkemusikk. Hva gjelder latin som fag, så var vi fak-tisk oppe i 9 timer pr. uke, og med et pensum som i dag svarer til mel-lomfag på universitetsnivå, så det går nedover med den klassiske dannelsen...” (Trond ler...)

Min første befatning med Trond H.F. Kverno som komponist var da jeg stilte som orgelakkom-pagnatør for et blandakor som min far dirigerte i sin tid. Hvis jeg sier ”Gud, du er ånd” og 1974; hva sier du da?

”Da sier jeg turné med menighets-fakultetets studentkor til Sør-Trøndelag og Nordmøre. Altså en turnémotett skrevet underveis mens vi var på farten.”

Dette stykket har altså blitt til på landeveien, det?

”Ja, det har blitt til på landeveien. Det ble vel sluttført på Mjuklia ung-domssenter på Berkåk, for å si det sånn.” (Trond humrer litt mens han får påfyll av kaffe fra hyggelig ung dame fra kafeteriadisken).

Som du selv sa, så har du som komponist hovedsakelig kon-sentrert deg om den vokale kir-kemusikken, og gjerne med la-tin som språkform. Foretrekker du latin fremfor norsk eller and-re språk?

”Norsk er absolutt ikke noe dårlig språk å synge på, nei, det er det ikke, og da helst nynorsk av de norske målformene. Når jeg har valgt i stor grad å bruke latin, så er det med tanke på at det da blir mye enklere å få spredd verkene utenfor Norges grenser. Jeg erfarer at jeg med norsk språk ”risikerer” å få et, skal vi si; kjappere, mer kon-sentrert preg. Med latin har jeg let-tere for å folde meg ut. Hmm... det kan nok tenkes at jeg har fått en forkjærlighet for latinsk språk, ja.”

Etter artium på Fagerborg skole i 1964 gikk veien direkte videre til Musikkonservatoriet i Oslo. Kan du fortelle noe fra tiden der?

”Jeg begynte på kirkemusikkstudiet


her dette året, og avla eksamen som kantor i 1968. Studiet var ganske bredt anlagt. Vi hadde ganske mange korfag; både kor-sang og kordireksjon, i tillegg hus-ker jeg at vi fikk prøve oss til eksa-men med koret her, og det var fint. Etter fullført kirkemusikkstudium tok jeg faktisk et ekstra år ved mu-sikkonservatoriet, og avla korlede-reksamen i 1969. Det må ellers ha vært voldsomt som jeg holdt på å styre på den tiden, for parallelt med korledereksamen ved Musikk-konservatoriet avla jeg Norsk Mu-sikklærers Landsforbunds hoved-fagseksamen i musikkteori. Riktig-nok var det noen sammenfallende fag i dette her, men allikevel var det masse jobbing, og jeg fikk god-kjent det som 2 hovedfag senere. Når det gjelder musikalsk inspira-sjon og innflytelse, så har jeg vel særlig stått under påvirkning av Nystedt, som var min klaverlærer på Nordstrand fra 1957 til 1962, samt mine læremestre ved Musikk-konservatoriet; Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Jon Lammetun og Conrad Baden.”

I og med at du har vært så nært knyttet opp til kirkemusikalske aktiviteter gjennom årene har du sikkert en del synspunkter på denne delen av kulturlivet også. Er det noen temaer herfra som du vil si noe om?

”Veldig mye av det jeg opplevde som barn fikk jeg gjennom frikirke-lige menigheter. Jeg følte vel at mange av disse ikke helt hadde funnet ut av hvilken kulturell profil man skulle velge, eller hva hensik-ten var med det. Det var nok en bakenforliggende forståelse av at musikken skulle ha preg av å være et forkynnende element, og det har nok ført til at en etter hvert har måttet gi slipp på en del kulturtra-disjoner. Bl.a. så er det vel ingen innen disse bevegelsene som ville ha framført Haydns ”Skapelsen” lengre, for å si det sånn. Her har helt klart tidene forandret seg. Mu-sikken har kanskje i litt for sterk grad blitt en” sukkerpille” for å svelge noe som presumptivt ikke smaker fullt så godt, nemlig evang-

eliet, og dette er på mange måter en innfallsvinkel som jeg ikke helt kjenner meg hjemme i. Jeg tror at man har snudd dette her 180 gra-der feil. Noen få står fram og syng-er for alle i stedet for at man står fram for Guds trone og lovpriser. I dag spiller nok det forkynnende elementet mindre rolle for meg enn lovsangsofferet. Det er en viss ten-dens til at liturgien blir for oppstyk-ket med dagens praksis, også in-nenfor Den Norske Kirke, vel og merke.”

Siden vi er inne på det kirkelige felt, så oppfatter jeg at du gjen-nom mange år har vært veldig bevisst på hvordan du kler deg. Er det sterke grunner til dette?

”Ja, slik det er nå, så har jeg hav-net i en vestlig ortodoks jurisdik-sjon, og jeg er ikke medlem av Den Norske Kirke lenger. I min nåvæ-rende tilværelse har jeg fått noe pastoralt ansvar, så egentlig så skal jeg gå kledd slik jeg gjør. Jeg ble presteordinert i denne tradisjonen i 1996, og er senere også blitt ordi-nert til biskop, hovedsakelig fordi jeg representerer en ganske fåtallig jurisdiksjon, og det ligger praktiske årsaker bak denne utnevnelsen. Blant annet så er det noen oppga-ver som en biskop skal utføre som en prest ikke kan, og det er uprak-tisk, og ikke minst dyrt, å måtte hente inn ekstern hjelp i de aktuelle sammenhenger fra personer uten-

for landets grenser. I norsk sam-menheng er altså jeg den eneste med denne myndigheten innenfor dette trossamfunnet.”

Hva er benevnelsen på dette trossamfunnet?

”Det heter ”Apostholic Orthodox Catholic Church in Europe”. Vi står ikke under noe patriarkat, og det hele foregår på morsmålet i de ak-tuelle europeiske landene.”

Du har ellers vært gift flere ganger?

”Ja, det har jeg, og jeg har 7 barn i forskjellig alder som jeg har meget glede av.”

Bach hadde enda flere.

”Ja, men jeg har ikke tenkt å kom-me opp mot det. (Trond ler forsik-tig). Det var vel ellers noe av det jeg sa i ”Barnetimen” da jeg var med der. Jeg tror det var andre gangen. Da spilte jeg et av Bachs små klaverpreludier, og ble samti-dig intervjuet om Johann Sebastian Bach. Noe av det jeg presiserte vel-dig sterkt var at: 1) Bach ville spille for Gud, og 2) Bach hadde 21 barn. Begge disse to tingene må ha gjort et veldig inntrykk den gangen, an-tar jeg.” (Trond ler hjertelig).

Er alle dine barn musikalsk sko-lert?

”Det er vel en blandet situasjon. Det er ingen av mine barn som dri-ver med musikk som profesjon. Min holdning til dette har vært at det å kjøre noen frem til en musi-kerkarrière er barske greier, så i den grad noen av dem har ønsket det, har de måttet stå for det val-get selv.”

Ditt livsløp så langt har omfat-tet flere epoker både innenfor musikk, religion og kulturliv på mer generell basis. Hvis du sku-er tilbake på ditt virke, hvilken enkelt anledning ser du på med størst glede eller tilfredsstillel-se?

”Det kan være vanskelig å trekke fram bare en episode fra et mang-


slungent liv. Som komponist av vokalmusikk så har jeg hatt mye hyggelig og givende samarbeide med mange dirigenter. Blant disse er det vel allikevel én som skiller seg ut, og det er Terje Kvam, først og fremst fordi jeg oppfatter ham som en, skal vi si, normalinterpret av min musikk. I hovedregelen be-høver han ikke så mye informasjon for å forstå hvordan dette skal låte, for å si det slik. Den største gleden kan jeg allikevel ha fått da jeg opp-levde å få spilt inn min Matteus-pasjon på plateselskapet Aurora med Oslo Domkor + 10 solister i 1996, hele 10 år etter at verket ble skrevet. Dette var en viktig sak for meg. Verket tar jo 1 time og 40 minutter, så det er jo heller ikke noen vanlig spilletid for et korverk, da.”

Når det gjelder kormiljøet i Nor-ge - hva slags befatning har du med dette i dag?

”Nå er det jo først og fremst gjen-nom mine komposisjoner. Det er det, altså. Jeg har ikke engasjert meg veldig mye utover dette med mine komposisjoner, og jeg har heller ikke hatt noen tillitsverv. Jeg var et par perioder lokalforeningsle-der for NKOF i Oslo (NKOF = Norsk kantor-og organistforbund, red. anm.), men nå har jeg ikke noen kirkemusikkstilling lengre, heller, og NKOF har jo blitt slukt opp av Musikernes Fellesorganisasjon, som visstnok ikke lenger har noen ord-ning for passivt medlemskap. Jeg spurte om det var mulig å få en eller annen form for tilknytning, og fikk høre at dette skulle ordne seg. Så kom det en faktura i posten på 150 kr., noe jeg syntes var billig. men så kom det regning på samme beløp neste måned, neste måned og neste måned også, så det endte med at NKOF feiret 60-årsdagen min ved å stryke meg fra registeret på grunn av manglende kontingent-restanse! Senere har jeg ikke hørt noe, som det heter.”

Trond slår atter opp latterdøra på spontant og uanstrengt vis, hvorpå han tar til seg kaffekoppen for litt flytende påfyll.

Som profilert kirkemusikkom-ponist har du vel gjort deg noen tanker om kirkemusikkens kår innen kirkeliv og kunstliv gene-relt?

”Ja, og jeg kan ha lyst til å si at kulturlivet som sådan er en beklag-elsesverdig sekularisert sak.”

Tenker du da på norske for-hold?

”Jo, men det blir ikke noe bedre hvis en ser det med europeiske øyne, hvor EU gjør det organisasjo-nen kan for å marginalisere alt som heter kirke og kirkeliv. Da jeg nylig var i Sverige hørte jeg om en Bo-logna-konvensjon, som vil komme til å begrense musikkhøyskolenes muligheter til å drive yrkesutdan-nelse rettet mot en kirkelig profe-sjon, uten at framtidige arbeidsgi-vere har noen mulighet til å putte noe inn i dette som de vil ha bruk for. Det er spennende tider vi lever i, men jeg er samtidig litt betenkt over utviklingen. I Frankrike, som et førende EU-land, er det for ek-sempel en uskreven regel at religi-on ikke skal være en del av det of-fentlige liv. Dette går igjen i andre EU-land, også, bl.a. Italia. Oppe i alt dette er det interessant å erfare at den største formidler av norsk kirkemusikk i Norge er Norges Kor-forbund. Man kan jo oppleve at kor synger ”Panis angelicus” for deret-ter å fortsette med ”Og flickorna går i lunden”, men det synes jeg er helt ok.”

Hva er så kirkemusikk?

”Kirkemusikk er en... (kort tenke-pause) er en ytringsform som på en måte er en symbiose eller i alle fall en sammensmeltning av et åndelig anliggende og et musikalsk anlig-

gende; av samme sort som kirkear-kitektur eller bildende kunst eller skulptur eller diktning. Kirkemusik-ken har sin dobbeltsidighet i at den både er en kunstart og har sin an-vendelse i en kirkelig kontekst. Hel-ler ikke den sekulariserte musikken opererer i et idémessig vakuum,

men har for eksempel en bestemt samfunnsprofil eller en bestemt sosial profil. Kunsten for kunstens skyld er vel kanskje en ren ønske-tenkning, for det fungerer ikke sånn i praksis. Når det gjelder levevilkå-rene for kirkemusikken, så ser jeg en fare her. På den ene siden så får vi stadig bedre ensembler, og på den annen side så ser det ut som om Den Norske Kirke er i ferd med å la toget passere, i den forstand at man bare tenker musikk som for-kynnelse, og da blir det ofte i en noe mer populistisk utgave, tror jeg.”

Hvor lenge har du selv dirigert kor?

”Jeg har dirigert kor til og fra siden 1964, men jeg kan ikke si at jeg har hatt permanente dirigentjobber gjennom alle år fram til nå. Det har som sagt vært litt til og fra.”

Kan du si noe om nivået blant norske kor i alminnelighet gjen-nom de siste 30-40 år?

”Ja, det har skjedd radikale ting. Det har det virkelig. Både stemme-skolering og notelesing har blitt dramatisk mye bedre, men kanskje den store forandringen har jeg merket i hvilke ambisjoner man har, og hvilke vanskeligheter man kan påta seg. Da Nordstrand Kir-kekor i 1980 gjorde Händels ”Messias”, så var det et veldig løft.

”Kirkemusikk er en er en ytrings-form som på en måte er en symbio-se eller i alle fall en sammensmelt-ning av et åndelig anliggende og et musikalsk anliggende”


Det ville ikke noen sagt i dag, 25 år senere, så det er klart at det har vært en stor utvikling innen norsk kormiljø på relativt kort tid. Samti-dig så tror jeg at de korene som ikke har for tøffe opptakskriterier vil oppleve at sangere som henger litt etter i notelesing vil bli halt med av de gode som er med. Denne dra-effekten har vi faktisk hatt glede av i ”mitt” eget prosjektkor, Schola Sancti Petri her på Hadeland. Ellers er det selvfølgelig viktig å finne punkter, hvori folk kan utvikle seg, og få mersmak. Én bemerkelsesver-dig ting med Norge ser for øvrig ut til å være den store utbredelsen av mezzosopraner og barytoner. Det er få ordentlige alter, og kanskje enda færre gode, dype basser. Hva det kommer av, det vet jeg ikke.”

Noen fremstående korledere jeg tidligere har snakket med har ment at den felles språkforstå-e l s e n i n n e n N o r d e n /Skandinavia kan ha ført til fram-veksten av en særegen, nordisk korklang, ofte omtalt som ”The Nordic Sound” av utlendinger. Hvilke tanker gjør du deg om det?

”Det kan være noe i det. Samtidig så hører jeg forskjell på eksempel-vis den norske og den svenske korklangen. Jeg oppfatter den nors-ke korklangen som generelt mer åpen, men også lysere. Kanskje det viktigste fundamentet for en såkalt nordisk ”sound” er, tror jeg, da, det repertoaret som vi har dyrket her - at dette igjen skaper sin egen klang. Når vi først snakker om ”The Nordic Sound” så må jeg nevne Is-land. Der er det mange glimrende ensembler som gjør flotte ting, og en veldig masse mennesker synger

i kor. Islendingene er jo kjent for å være et litterært folk, men det er også et korsyngende folk i stor grad, og det er veldig imponerende. Men, selvfølgelig ligger det jo også mye potensiale i musikkopplæring-en i skolen, og der mener jeg at bl.a. svenskene har vært bedre enn oss i Norge.”

Hvilken tradisjon vil du rotfeste din kompositoriske virksomhet i?

”M in mus ikk for legger , Le i f Dramstad, sier at jeg hører til i spo-ret fra Nystedt og Hovland. Jeg har vel hatt noen andre musikalske til-løp, også, men det er nå i alle fall den merkelappen som min forlegger har satt på meg. Jeg tror jeg vil begrense meg til å si det.”

Hva gjør Trond H.F. Kverno om 10 år?

”Forhåpentlig så komponerer jeg. Hva jeg ellers gjør er ikke godt å si, men gjennom mine komposisjoner så føler jeg at jeg får satt ting på papiret som er viktig for meg å få uttrykt. Så lenge jeg arbeider på Musikkhøgskolen, så har jeg noe begrensede flater (herunder tid) til å drive aktivt med komponeringen. Det er vanskelig å få permisjon med lønn til slikt, og så lenge jeg har denne jobben, så er det like vanskelig å få stipend som gir en den nødvendige handlefrihet. Sånn sett føler jeg iblant at jeg havner mellom to stoler.”

Et siste spørsmål: Er du selv medlem av Fonoko?

”Vel, jeg sendte en henvendelse for å bli medlem en gang, men du vet hvordan det er med det kunstneris-

ke temperament og påpasselighe-ten med giroer, så jeg vet ikke helt om jeg er medlem eller ikke, for å si det rett ut (Trond ler). Jeg skulle gjerne vært medlem, men jeg mis-tenker at jeg ikke er det (Trond ler igjen....). Jeg får vel si som det he-ter på tysk: ”Ich bin dafür”.”

Slik avsluttes vårt møte denne da-gen på Hadeland Glassverk. Trond H.F. Kverno må haste videre til andre gjøremål, og jeg selv må hjem for å redigere et intervju og fordøye inntrykk fra dagens samta-le. Jeg mistenker mannen for å ha mer enn nok å gjøre. I det ene øye-blikk er han professor i kirkemusikk

ved Norges musikkhøgskole, i et annet biskop i pastoralt ærende, i et tredje hensatt til skapende kunst med latinsk-klassisk dannelse hvi-lende på sine skuldre. I tillegg får han altså tid til å pleie sitt prosjekt-kor og være far til 7 barn. Nå hadde jo Bach 21 barn, da, men manglet vitterlig bispekappen.

Én ting er i alle fall sikkert; kulturli-vet i Norge hadde vært mye fattige-re uten Trond H.F. Kverno! Akk, jeg fant visst aldri ut av hva H. og F. stod for.

”Jeg oppfatter den norske korklangen som generelt mer åpen, men også lysere. Kanskje det viktigste fun-damentet for en såkalt nordisk ”sound” er, tror jeg, da, det repertoaret som vi har dyrket her - at dette igjen skaper sin egen klang.”


Hva kan vel være mer inspirerende for en som er opptatt av sang, kultur, god mat og vakre omgivelser enn en reisebrosjyre med tilbud om undervisning av selveste Elizabeth Nordberg-Schulz i vakre Toscana? Jeg forestilte meg en liten eksklusiv ferie på SPA-hotell med næring både for kropp, sjel og ånd.

Vi var en gruppe på 12 kvinner og en mann hvor de fleste var ukjente for hverandre, og hvor ingen av oss egentlig ante hva vi gikk til;

det var også et nytt konsept for Elizabeth og ”Life tra-vel”. De ante ingenting om oss, og vi ante ingenting om hva som var forventet av oss. Det hele virket i det hele tatt åpent og spennende.

Vi ankom en lørdag ettermiddag vårt flotte hotell som ligger rett utenfor bymuren til den lille middelalder-byen San Quirico d’Orcia, etter et par timers kjøring nordover fra Roma. Været var varmt, og vi oppdaget fort et deilig svømmebasseng utenfor baren i hotellet. Gruppen ble gradvis kjent med hverandre, og søndagen var viet en heldags utflukt til Siena. Spekulasjonene gikk høyt og lavt om hva kursopplegget ville bringe; vi skjønte etter hvert at alle hadde svært forskjellig ut-gangspunkt. Noen av oss var kanskje litt nervøse, and-re mer avslappet. Blir det opera? Blir det meditasjon? – Yoga? Hva rekker vi på en liten uke? Vi var bl.a. flere korsangere, en bibliotekar, en musikkterapeut, en stand-up-artist, en kordirigent, en høyesterettsadvokat, og en journalist.

Mandag morgen kl.10 møtte vi forventningsfulle opp i kursrommet med hvert vårt teppe. Elizabeth møtte oss

med en befriende liketil vennlighet og varme. Etter en presenta-sjonsrunde fikk vi utdelt hvert vårt hefte med gode anatomiske teg-ninger over mus-kulatur, knokler, hulrom osv. som trer i funksjon når vi synger. Så startet vi med grunnleggende p u s t e t e k n i k k ,

hvor Elizabeth gikk rundt og instruerte hver enkelt og kom med oppmuntrende spontane utrop når noe falt på plass hos den enkelte. Ved kombinasjonen av de anato-miske tegningene, egen utprøving og ikke minst hvor-dan Elizabeth demonstrerte det hele mens vi alle fikk lytte, kjenne og se, fikk vi mange aha-opplevelser i lø-pet av kurset. Hun bød virkelig på seg selv, og viste en glede over å undervise som var svært smittende. Hun demonstrerte systematisk all viktig muskulatur som var knyttet til sangapparatet, og da hun viste dette på sin egen kropp ble alt ekstra tydelig for oss. En grunn til dette er at hun selv har en kropp som virkelig beviser hvor sunt det er å synge, og hvor den aktuelle musku-laturen nesten ligger utenpå kroppen. Hun gikk også inn på hvordan hun stadig bruker yoga- og medita-sjonsteknikker for bedre å integrere det fysiske med det mentale og det åndelige. Hver og en av oss fikk to møter alene med henne i løpet av kurset, hvor hun sje-nerøst øste ut av sine kunnskaper. Mot slutten av kur-set holdt hun også en liten privat konsert for oss.

Mellom undervisningsøktene reiste vi på utflukter, svømte i bassenget, trente i treningsrommet, øvde pus-teteknikk og spiste god mat. Elizabeth var også med på fellesmåltider hvor hun fungerte som tolk og lærte oss om lokale mat- og vinspesialiteter. Alt i alt en innholds-rik og spennende uke som jeg med glede anbefaler alle som er glad i sang og Italia!

Tek

st:

Ida

Baal

srud

Elizabeth Nordberg-Schulz


Damekoret, som dirigeres av Anne Jenstad, vant prisen for beste kor i sin kategori. Det var åtte kor i kategorien små kor, som fikk gull, og av disse var fire norske. Av dem fikk Røyken Cantemus den høyeste poengsummen.

Via Cantus og Trondheim kammerkor fikk også gull, men med lavere poengsum enn Røyken Cantemus. Bærum Vokalensemble var også med her, og deres dirigent fikk spesiell ros for

sin framføring.

Det var anerkjente dommere fra Tsjekkia og Tyskland i juryen. De framhevet at koret har et godt musikalsk uttrykk og dynamisk variasjon. Anne Jenstad bemerker at koret har et godt miljø, med sangere som har stor kjærlighet for koret og hverandre. Alle medlemmene har sunget i Røyken Pikekor som ble startet for 24 år siden, og sju av sangerne har vært med siden starten.

Koret framførte fire verk i konkurransen. Petr Ebens ”Salmus 8” var obligatorisk. Ellers framførte koret verk av Egil Hovland, Knut Nystedt og Frode Fjellheim.

Konkurransen var delt i kategoriene små kor med inntil 30 sangere, og store kor med inntil 60 sangere.

Kordirigenten gratulerer Røyken Cantemus med seieren i korfestivalen i Praha i november 2005: International Festival of Advent and Christmas Music with Petr Eben’s Prize.

Tek

st:

Bri

tt S

jøva

ag

Røyken Cantemus

Göran Fristorp til "Sangfestivalen - Trøndelag" 25.-28. mai 2006

"Sangfestivalen Trøndelag" er NSFs første stor-satsning på en landsomfattende korfestival som går over flere dager. Det er Lånke KorAll og Trøn-derkor som står som teknisk arrangør. Festivalen vil ha sin hovedbase i Lånkehallen på Hell i Stjør-dal.

Hoteller er booket, og flere spennende workshops og konserter står på programmet under festivalen. Vi kan nevne størrrelser som Göran Fristorp, SOLFA, AKKU og Thomas Caplin. Kr. Himmelfartshelga 2006 vil det bli et yrende og klangfullt liv på Hell.

"Sangfestivalen Trøndelag" kan foruten spennende konserter, friste med korverksteder med den kjente svenske visesangeren Göran Fristorp, den herlig sprud-lende a cappella-gruppa SOLFA fra Hamar, den fantas-tisk spennende trioen AKKU (ursang, inuittisk sang, strupesang) og "korleder-guruen" Thomas Caplin! Sist-

nevnte tilbyr coaching for kor og dirigent som ønsker tilbakemelding på egen innstuderings-metodikk.

I tillegg vil det bl.a. bli muligheter til å lære mer om oppvarming og pleie av stemmen, inn-føring i repertoarkunn-skap, seminar om "hvordan velge best egnet repertoar til akkurat vårt kor?" m.m.

For spørsmål og nærmere informasjon - kontakt sek-retariatet på tlf. 73 88 33 20 eller festivalleder Roar Kjelsaas på tlf. nr. 74 80 65 32/920 23 865.

Göran Fristorp


I år er det 250 år siden Wolf-gang Amadeus Mozart ble født, og i den anledning lanserer Trond Egil Oftung et spennende kor-prosjekt.

– Vi har bestemt oss for å holde en konsert i Moss kirke den 26. mars, og det blir et samarbeid mellom Jeløy kirkes barnekor og ung-domskor, Jeløykameratene og Moss korforening, forteller Oftung som også skal være dirigent.

– Trekk over! Energi! Crescen-do!

Oftung er entusiastisk når det øves i Jeløy kirke. Nesten så mange som 140 sangere er samlet, og til kon-serten får de også selskap av 39 musikere.

250 års jubileum

I hele 2006 skal det feires at det er 250 år siden Mozart ble født, og dirigenten ser på prosjektet som en fin anledning til å slå sammen alle disse korkreftene i et felles prosjekt basert på Mozarts fantastiske mu-sikk. Musikk som kan spore til en-tusiasme uansett alder.

Konserten er krevende og innøving-en av det musikalske stoffet har holdt på en stund, og Ragni Bakk-land (12,5) Marita Sollie Horn fra ungdomskoret (15), Tore Karlsen (69) i Jeløykameratene, samt Mag-nus Raab (26) i Moss korforening medgir at det blir mye øving på egenhånd også.

Sangerne i barnekoret og ung-domskoret har vært positive til prosjektet.

– Ja, Trond spurte oss på en øving for litt siden, om vi hadde lyst til å være med på konserten, og jeg tror nesten det ble enstemmig, forteller Ragni Bakkland, som i år er med i barnekoret og som til neste år blir en del av ungdomskoret.

Amatører og profesjonelle

Samarbeidet er ganske unikt med tanke på at de fire korene har et aldersspenn fra 10 til 85 år.

– Vi synes også at dette er et flott sosialt tiltak og det blir en fantas-tisk klang av å ha med de yngre. Sangmessig er det også en skikke-lig utfordring for oss i Jeløykamera-tene, sier Karlsen

– Her får sangere i amatørkorbeve-gelsen arbeide sammen med profe-sjonelle musikere og solister. Det sporer til ekstra innsats og gjøre at sangerne vokser musikalsk, sier Oftung.

– Trond har gitt oss stykkene på CD og i tillegg noter, så vi har mer enn nok å jobbe med, forteller firkløve-ret, før de igjen må innta sine plas-ser og synge for full hals.

Til konserten er det engasjert fire profesjonelle solister, deriblant sop-ranen Åshild Skiri Refsdahl fra Moss. Det profesjonelle kammeror-kesteret Barokkanerne deltar også. Disse 29 musikerne har spesialisert seg på å spille Mozarts musikk på kopier av originalinstrumenter fra 1700-tallet.

Følgende verk som skal framføres under konserten er:

• Sub tuum praesidium med Jeløy kirkes ungdomskor, strykere og orgel.

• Ave verum corpus med alle fire korene, strykere og orgel.

• Exsultate jubilate med sopranso-

list, orkester og orgel.

• Requiem med hele ensemblet (barnekoret deltar på noen av satsene).

Et spennende trekk ved konserten er at barnekoret plasseres på galle-riet som «englekor» mens de andre korene står på felles trabulanter foran i kirken.

– Siden korene alle har meg som dirigent har vi allerede fra prosjek-tets start et felles musikalsk uttrykk og legger grunnlaget for et musi-kalsk resultat på høyt nivå, uttaler Oftung som har høye forventninger og håper at lignede kan gjøres i framtiden.

Hyller Mozart Tekst: Rebekka Østby Foto: Rebekka Østby

UNIKT SAMARBEID:(Foran fra v.) Ragni Bakkland (12,5) fra barnekoret, Marita Sollie Horn fra ungdomskoret (15), Tore Karlsen (69) i Jeløykameratene, samt Mag-nus Raab (26) fra Moss korforening gleder seg til å synge sammen i Moss kirke.


Det nye Mogens Dahl – Institutt for musikk, kor og direksjon i København er nå åpnet, og har avholdt de første kordirigent-kursene og korkursene. En norsk dirigent skrev følgende til instituttet etter et kurs:

"… en helhetsopplevelse! Du og dine medarbeidere skaper et utrolig fint klima for læring og musikk… "

Det er den danske dirigent Mogens Dahl, som er opphavsmann og le-der av det nye instituttet for mu-sikk, kor og direksjon, som ligger i vakre, nyrenoverende bygninger i hjertet av København .

Hvordan oppsto ideen? Hånd i hånd i kjærlighetsliv og arbeids-liv. Mennesker møtes og søt musikk oppstår. Sådan helt bokstavelig talt. Da Jette Egelund, som er di-rektør i den danske suksessvirk-somhet VIPP, møter dirigenten Mo-gens Dahl, finner de fort ut av at de deler mange interesser. Så mange at de bliver kjærester.

En kald vinterdag i 2004 står Jette Egelund og Mogens Dahl, og ser drømmende ut fra vinduene i VIPPs nye domisil. Ved siden av i noen gamle stallbygninger ligger en au-tolakterer. Kanskje inspirert av de-res felles musikalske lidenskap lar de tankerne fly. Hvordan kan VIPPs suksess og Mogens Dahls drøm om et nyt kurs- og konserthus bli til virkelighet i den gamle stallen?

Det blev starten på et utradisjonelt samarbeid mellom en suksessrik virksomhet og en ambisiøs dirigent om å skape et nytt kurs- og kon-serthus. Et hus, hvor det musikals-ke liv kan utfolde seg i de perfekte intime rammer. Et konserthus, som skiller seg ut fra andre konserthuse ved også å fungere som et multi-funksjonelt hus, hvor musikken

kombineres med, og supplerer and-re begivenheter, og dermed bringer musikken tettere på menneskers hverdagsliv.

Historien om forvandlingen av de gamle stallene på Islands Brygge er derfor også historien om et samar-beide mellom ervervslivet og kul-turlivet. Et samarbeid, som kulturli-vet skal være bedre til å ta initiativ til, ifølge Mogens Dahl.

Korkurs og kurs for dirigenter i 2006. På Insti tuttets hjemmeside www.mogensdahl.dk kan du lese om korkurs og kurs for kordirigen-ter. Her kan du også melde deg disse kursene, samt finne forslag til overnatningsmuligheter i Køben-havn.

KORKURS: 1.-2. juli 2006 NORDISK KORLYRIK

16.-17. september 2006 BRAHMS LIEBESLIEDER

KURS FOR KORDIRIGENTER: 3.-5. juli 2006. 3-dagers kurs for kordirigenter

1.-3. september 2006 3-dags kurs for kordirigenter

Du er også velkommen til at kon-takte produsent Julie Smed Jensen, [email protected], tlf. +45 7023 0082


Sted: Høgskolen i Bergen (avd. Landås) Tid: 3. - 7. juli 2006. Kursholdere: Maria Gamborg Hel-bekkmo og Pål-Are Bakksjø

Ungkurset er et dirigentkurs for deg mellom 18 og 30. Deltakerne må kunne lese noter og ha kjennskap til de vanligste slagfigurene. Kurset vil ha ulike temaer som stemmebehandling for kor, repertoarforberedelse, re-pertoarvalg, jazz for like stemmer og direksjonstek-

nikk. Kurset har hovedvekt på grunnleggende korledelse for alle typer kor. UNG-kurset er et samarbeid mellom Nor-ges Korforbund og Norges Barne- og Ungdomskorfor-bund.

Maria Gamborg Helbekkmo: Maria er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen/Griegakademiet, hvor hun underviser i kordireksjon, klaver og solosang. Hun diri-

gerer Jentekoret og Voci Nobili. Maria kan vise til en lang karriere som utøvende musiker, pedagog og kor-dirigent. Med Voci Nobili har hun mottatt utallige na-sjonale og internasjonale priser.

Pål-Are Bakksjø har sang og korledelse fra konserva-toriet i Tromsø og har se-nere undervist ved dette studiet. Pål Are dirigerer i dag Con Brio (Bodø) og mye brukt som instruktør for kor og dirigenter. Til daglig jobber Pål-Are som produsent i Nordnorsk Jazzsenter.

Påmeldingsfristen er 15. april 2006. Pris: 3500,- (inkl overnatting i dobbeltrom, m/tre måltider) 2500,- (uten overnatting, m/to måltider) Tillegg for enkeltrom: 875,-

Norges Korforbunds sommerkorskole 2006 ar-rangeres 23-30/7 på Toneheim Folkehøgkole ved Hamar. Sommerkorskolen inneholder dirigent-kurs på alle nivå, samt to korsangerkurs. Et in-spirerende ukeseminar med kor-Norge i miniatyr! I et flott arbeidsmiljø og i en sosial ramme ut-veksles kunnskap og deltagerne får ny motiva-sjon til å gi seg i kast med nye utfordringer i korhverdagen.

Sommerkorskolen tilbyr topp instruktører fra inn- og utland. Trekkplasteret i 2006 blir Paul Hillier (bildet), som skal ha det høyeste dirigentnivået. Paul Hillier var i sin tid med på å starte opp The Hilliard Ensemb-le, og er i dag dirigent for Esto-nian Philharmonic Chamber Choir og musikalsk leder for vokalensemblene Ars Nova Co-penhagen og Theatre of Voices. Du kan lese mer om ham på

www.paulhillier.net.

De øvrige instruktørene i 2006 er Ragnar Rasmussen (dir.nivå 4), Svein Rustad (dir.nivå 3), Elisabeth Holte (dir.nivå 2), Per Kristian Amundrød (dir.nivå 1), Jim Daus Hjernøe (rytmisk diri-gentkurs), Anna Maria Friman (vokaloktett), Henrik Øde-gaard (korsangerkurs), Kjetil Almenning (øvingskorleder og repetitør) og Anna Sundstrøm Otervik (sangpedagog).

Mer informasjon om sommerkorskolen kan du lese på www.kor.no i korbladet nr 2-06er er repertoar-svar fra Paul Hillier.

For å få vite mer om kurset, ta kontakt med studiekon-sulent Håvard Gravdal på telefon 22 39 68 57 eller e-post [email protected].

UNG-kurs 2006 – dirigentkurs for unge kordirigenter

Sommerkorskolen på Toneheim 2006

Pål-Are Bakksjø

Maria Gamborg Helbekkmo

Paul Hillier

Ragnar Rasmussen


Målet med den nye hjemmesiden er å få et bedre tilbud til våre med-lemmer. Samtidig håper vi også at medlemmene oppdaterer sin profil slike at vi har rett adresse og tele-fonnummer slik at man ikke går glipp av viktig informasjon. Det er et mål for oss å ha en så oppdatert database som mulig.

Hvordan logger jeg meg på? Når du logger deg på med passord og brukernavn, kommer du til medlessidene. På disse sidene fin-ner du en meny som inneholder ”Min profil”. Her ser du hvilke infor-masjon vi har av deg i vår data-base. Hvis dette ikke stemmer kan du enkelt forandre dette på siden ”Endre profil”.

På siden ”Endre min profil” finner du et skjema hvor du kan fylle ut og sjekke/forandre din profil. Felt som er markert med stjerne må fylles ut før du får oppdatert din

profil. Hvis du har problemer med innloggingen, ta kontakt med oss på [email protected].

Fonoko har fått nye hjemmesider hvor hver enkelt medlem har muligheter til å logge seg på sine egen side. Brukernavnet og passordet er sendt ut i et brev i februar. Har du ikke mottatt brukernavn og passord kontakter [email protected] for å det tilsendt.

Her er linken til å komme på ”Min Profil”.

Hvis du har behov for å endre din profil, klikker du på denne knappen for å komme til en side hvor du kan gjøre dine forand-ringer i et skjema.

På denne siden har du muligheter til å oppdatere din profil. De felte-ne som er markert med rød stjerne (*) må fylles ut før du får oppda-tert din profil.


Kulturkomiteen ber regjeringen styrke kor-feltet. – Det er helt nødvendig å opprette et profesjo-nelt kor, hevder Geir Arne Servan i Norges Kor-forbund.

I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet har flere krefter fra orkester- og korbevegelsen gått sam-men for å be Stortinget og Kulturdepartementet om se på muligheter for å etablere et profesjonelt kor. Oslo Filharmoniske Orkester, Ny Musikk, Norsk Komponist-forening, Norges musikkhøgskole, Norsk teater og or-kesterforening, Foreningen Norske Kordirigenter og Norges Korforbund mener tiden er moden for en slik etablering. Familie- og kulturkomiteen foreslår nå å lage en utredning for å styrke satsingen på kor og vo-kalensembler på profesjonelt nivå.

Fast repertoar Vi har ingen profesjonelle kor i Norge utenom Opera-koret, men det har sitt faste repertoar og sine faste oppgaver. Det betyr at vi mangler et viktig instrument og en stor ressurs i kulturlivet. Med et profesjonelt kor menes et ensemble som har institusjonelle forutset-ninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Profesjonalisering av kor-toppnivået vil komme hele musikk- og kulturlivet til gode, påpeker rådgiver Geir Arne Servan i Norges Korforbund.

I 2001 ba kulturkomiteen i Stortinget om en bred ut-redning av korfeltet, noe som resulterte i to sider i ut-redningen «Musikkliv og musikkpolitikk» fra Kulturrå-det året etter. I en merknad til statsbudsjettet for 2006, påpeker Familie- og kulturkomiteen at det meste av orkester- og ensemblesatsingen i Norge er forbe-holdt instrumentalister og ber derfor regjeringen om å styrke korfeltet på profesjonelt nivå.

Flere modeller – Vi har mottatt interessante opplysninger fra flere instanser som ønsker å opprette et profesjonelt kor i tillegg til Operakoret. Det kan være flere måter å gjøre dette på, og derfor ber vi regjeringen om å vurdere flere modeller, sier leder i Familie- og kulturkomiteen May-Helen M. Grimstad (KrF).

Kulturkomité-medlem og sanger Tove Karoline Knutsen (A) mener det er betimelig at det satses på de profe-sjonelle kor og vokalensemblene i landet, men om det blir opprettet et helt nytt profesjonelt kor vil hun ikke si noe om.

– Vi kommer til å ta opp satsingen på kor og vokalen-sembler med Kultur- og kirkedepartementet. Både kul-turkomiteen og Ap-fraksjonen på Stortinget går inn for et løft på korfeltet som en følge av økningen i kultur-

budsjettet, og dette skal vi jobbe mot framover, sier hun.

Jobber fremdeles mot proffkor En interessert kultur- og kirkeminister Trond Gis-ke møtte Norges Korforbund for å snakke om kor- og vokalmusikkfeltet fredag 17. februar. Det tre kvarter lange møtet dreide seg om mulighete-ne for etablering av ett eller flere profesjonelle kor i Norge.

På vegne av Oslo Filharmoniske orkester, Foreningen Ny Musikk, Norsk Komponistforening, Norges Musikk-høgskole, Norsk Teater- og Orkesterforening, Fore-ningen Norske Kordirigenter og Musikernes Fellesorga-nisasjon, drøftet Norges Korforbund saken om profe-sjonelle kor med statsråden og hans apparat.

Rekrutteringsgrunnlag Rektor ved Norges Musikkhøgskole, Eirik Birkeland, som også var til stede på møtet, framholdt at NMH ønsker å styrke sin utdanning for å kunne utdanne fle-re høyt kvalifiserte korsangere. Birkeland poengterte også nødvendigheten av å ha fokus på topp kvalitet og at selve oppbyggingen og rekrutteringen av et profe-sjonelt kor blir planlagt godt.

Et femtitalls nasjoner i verden har statlige, profesjonel-le ensembler. Norges Korforbund mener ett eller flere profesjonelle kor-ensembler vil styrke Norge som kul-turnasjon og få ringvirkninger på alle nivåer i kulturli-vet. Med profesjonelt kor menes et ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstne-risk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestre-ne her til lands.

Ensemblestøtten ikke nok Geir Arne Servan fra Norges Korforbund uttrykte glede over satsing på kor gjennom ensemblestøtten overfor statsråd Giske, men understreket samtidig at dette kun er ett enkelt begrenset virkemiddel. Han fremholdt at det er langt igjen før den offentlige satsingen på kor- og vokalmusikken står i forhold til instrumental-musikken.

Norges Korforbund mener etablering av ett eller flere profesjonelle kor er nødvendig, og tar et fortsatt an-svar for saken i dialog med Kultur- og kirkedeparte-mentet.

Les mer om temaet på www.ballade.no og www.musikk-kultur.no.

Artiklene er henter fra disse nettsidene.

Profesjonelt kor i Norge?


Det har en tid finnes et nytt nettbasert verktøy for den ko-rinteresserte: Körakademin.

Det er Folkbildningsrådet i Sverige som sammen med Centrum för flexibelt lärande tilbyr Sveriges sanginteresserte muligheten for å arbeide med korsang med nye digi-tale verktøy. En dertil utviklet pro-gramvare gir mulighet for å laste ned og lytte til repertoareksempler direkte på web-siden. En grafisk peker følger med notebildet, og en mikserdel gir brukeren mulighet for å styre volumet på de ulike

korstemmene. Det er for eksempel mulig innledningsvis å lytte til den ene stemmen med støtteakkom-pagnement, for siden å prøve å synge stemmen selv i valgfrie kom-binasjoner med de øvrige stemme-ne.

Til forskjell fra andre nettbaserte forsøk av lignende slag, så handler det i dette tilfelle om virkelige inn-spilte stemmer, og man har etter-strebet å være forbilder også når det gjelder den musikalske tolk-ningen. Dett fins en repertoarbase med gratis repertoar av blandet

slag som også kan skrives ut for den som vil holde notebladet i hån-den. Körakademin er dannet innen-for rammen for Folkbildningsrådets prosjekt Digitala Studiematerial, og bak ide og utvikling står Jonas Nyström, som bl.a. har laget nota-læringsmiddelet Prima Vista.

Körakademin har også planer om flere digitale verktøy, for eksempel for notelesningstrening, og mulig-heten for nettbasert kursvirksomhet der repertoarstudier og musikkteori integreres.

Grafisk peker følger notene mens musikken spilles av.

Mikser - velg hvilken stemme du vil lytte til. Ta bort din stemme og syng sammen med de andre.


Foreningen norske kordirigenter har på sine hjemmesider opprettet et dirigentforum.

I det nyopprettede dirigentforumet på www.fonoko.no kan du diskutere, få hjelp om repertoar, dele kunnskap og erfaring innen dirigering og korsang med andre dirigenter, søke etter ledige stillinger og finne vikarer samt mye mer.

Hvordan kan jeg bli medlem av forumet? For å delta i forumet trenger du å registrere deg med brukernavn og passord. Det er muligheter for å se innhol-det i forumet uten å være registrert, men da kan man ikke legge inne spørsmål eller delta i debattene som finner sted. Linken til forumet finner du på våre hjemmesider www.fonoko.no, i menyen til venstre.

For øyeblikket er det 38 medlemmer i forumet. For å bli medlem i forumet må du registrerer deg ved å fylle ut et registreringsskjema. Dette er ikke det samme som brukernavn og passord på Fonoko sine

Linken til forumet finner du på våre hjemmesider www.fonoko.no, i menyen til venstre.

Fonoko har fått nye hjemmesider hvor hver enkelt medlem har fått eget brukernavn og passord. Brukernavnet og passordet er sendt ut med brev i februar

Returadresse: Fonoko Postboks 440 0103 OSLO B

Documents

Kordirigenten nr. 1 - 2006