Kulturutvalget Programhefte Høst 2013

PROGRAM

HØST 2013

Layout:

Karen Sivertsen SkadsheimHåkon SøilandThorstein Sjursen

Korrektur:

Martin TvetenHåkon SøilandIngvild AabyeOda OftungOla SkarHanne Linn Skogvang

Forside: “Born a Rebel” Ca 1861-65. Library of Congress.http://www.shorpy.com/node/15644

Trykket av Lasertrykk.no Opplag: 1500

[email protected]

Det Norske StdentersamfundSlemdalsveien 150369 Oslo

PROGRAM HØST 2013

5KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013

DE SISTE ÅRENE HAR VIST AT STUDENTER FORTSATT ER POLITISK RELEVANTE. DE HAR BÅDE GITT KRAFT OG OPPSLUTNING TIL ALT FRA OMVELTINGENE I EGYPT TIL PROTESTAKSJONER SOM TYSKE BLOCKUPY. OGSÅ HER HJEMME HAR BLANT ANNET REKTORKANDITATURET TIL TORKIL VEDERHUS VIST AT MULIGHETENE LIGGER DER OM MAN BARE GRIPER DEM. I SENTRUM FOR ALT DETTE ENGASJEMENTET STÅR DET FRIE ORDSKIFTET, OG AVDEKKER DET STERKE BÅNDET MELLOM AKTIVISME OG DEBATT.

Men som vold på Tahrirplassen, arbeidsløsheten blant unge i EU og val-greglene ved Universitetet i Oslo har vist er vi også en sårbar gruppe. Kulturutvalget ønsker derfor ikke bare å bidra til at studentene i Oslo kan diskutere nye løsninger og nye spørsmål, men også til å stille beslutningstakere til veggs.

Sårbarheten gir samtidig gode grunner til å stille spørsmål om hvem studenten er og hvilken rolle vi bør spille i

samfunnet. I 2013 feirer Det Norske Studentersamfund 200 år, og vi benytter denne gyldne anledningen til å gå studenten nærmere etter i sømmene. Under overskriften Studenten 2013 arrangerer vi et symposium hvor vi spør det uunngåelige spørsmålet om hvorfor man studerer, mens vi i onsdagsdebatten om sivil ulydighet vil debattere det gjerne vel så interessante spørsmålet: Er dagens studenter for snille?

Vi fortsetter også dette semesteret med våre tre ukentlige arrangementer. Kulturutvalget arrangerer fast foredrag, debatter og samtaler på Chateau Neuf. Hver mandag arrangeres det Upopulær aften i Biblioteket, hvor det dette semesteret blant annet skal handle om satan, homokamp, dataspillkunst og Lin-néa Myhre. Noe av det onsdagsdebattene på Betong skal ta opp denne høsten er norsk bistandspolitikk, soloterroloven og storbyen som løsning på miljøproblemer. Akademisk vorspiel som finner sted fredager i Biblioteket inviterer blant annet til foredrag om rettferdig krig og

panpsykisme. I tillegg kommer Wolfgang Plagge for å prate om hvordan musikkens universelle språk vekker like farger i lytterens sinn, uavhengig av kultur.

Fra Kulturutvalget ble stiftet i 1947 har foreningens mål vært å engasjere, stimulere og underholde hovedstadens studenter. Vi håper vi med høstens pro-gram vil lykkes med dette!

Håkon Søiland, Leder av det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg

AKTIVIST, JAVISST!

STUDENTERSAMFUNDET.NO6

DET NORSKE STUDENTERSAMFUND BLE STIFTET 2. OKTOBER 1813 I CHRISTIANIA OG ER NORGES ELDSTE STUDENTERSAMFUND. MED TILHOLDSST-ED PÅ CHATEAU NEUF PÅ MAJORSTUEN HAR DNS SPILT EN SENTRAL ROLLE I NORGES POLITISKE OG KULTURELLE HISTORIE. HER HAR MANG EN POLI-TIKER FÅTT BRYNE SEG PÅ ET KREVENDE DEBATT-PUBLIKUM. OG FLERE HAR STARTET EN POLITISK KARRIERE SOM STUDENTPOLITIKER HER. Universitet i Oslo har som breddeuniversitet stor sans for det brede kulturtilbudet som tilbys av Studenter-samfundets Kulturutvalg. Programmet som du nå har i hendene inneholder arrangementer som inviterer til refleksjon, engasjement og meningsutveksling.

DET NORSKE STUDENTERSAMFUND (DNS) HAR SOM MÅL Å VÆRE ET NATURLIG TILHOLDSSTED FOR OSLOS STUDENTER, OG JEG ER GLAD FOR AT DNS HAR ØKT FOKUS PÅ STUDENTENE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HIOA). VEIEN ER KORT FRA VÅRT STØRSTE CAMPUS I PILESTREDET TIL CHATEAU NEUF, OG DA IKKE BARE I ANTALL METER.

Kulturutvalgets arrangementer skal tilby landets frieste talerstol. Det er en tanke som er helt i tråd med den akademiske tradisjonen ved HiOA. Våre studenter utdannes til å bli yrkesutøvere med solid vitenskapelig forankring. De skal tenke kritisk, utfordre seg selv, sine profesjoner og sine omgivelser. Dette er egenskaper studenter ved studiestedene i hovedstaden har til felles, til tross for ulike studievalg. Likhetene kan forenes i et felles engasjement i DNS, mens ulikhetene vil berike organisasjonsmiljøet i det viktige studenthuset på Majorstuen.

Høgskolen har etter fusjonen i fjor over 17 000 studenter fordelt på tre studiesteder i Pilestredet, Sandvika og på Kjeller. Her har vi allerede et allsidig foreningsmiljø og et aktivt Studentparlament som står på for sine med-studenter. Jeg håper studentene i stadig større grad også vil finne veien til Kulturutvalgets mange og gode arrangementer, enten de deltar som publikum, bidrag-sytere eller engasjerte frivillige. Jeg ønsker dere lykke til med et spennende vårprogram, som jeg er sikkert på at HiOA-studentene gleder seg til å følge med på.

Kari Toverud Jensen Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Kulturutvalget går med dette programmet løs på sitt 66. år som arrangør og har siden stiftelsen i 1947 bygget seg opp til å bli en av de ledende ar-rangementsforeningene blant Oslos studenter. Kulturutvalget viderefører en tradisjon som begynte allerede da Norges første studentersamfund ble stiftet og studentene etablerte landets frieste talerstol.

Vi ved Universitetet i Oslo er svært glade for at våre studenter har tilgang til Chateau Neuf og det miljøet som Studentersamfundet og Kulturut-valget legger til rette for. Et studentliv blir rikere gjennom meningsfylt innhold også utenom forelesningene og lesesalene. Jeg ønsker lykke til med gjennomføringen av arrangementene og oppfordrer alle studenter i Oslo til å benytte seg av tilbudet.

2013 er et helt spesielt år for DNS. Studentersamfundet feirer sitt 200-årsjubileum, og dette avspeiles i et meget sterkt og spennende program! På vegne av ledelsen ved Universitetet i Oslo vil jeg gratulere med de første 200 år og ønske lykke til med de 200 neste. Dette tør jeg gjøre, da DNS har vist seg som en usedvanlig livskraftig organisasjon. Stå på videre, til beste både for studenter og samfunn!

Ole Petter OttersenRektor ved Universitet i Oslo


VÅRE ARRANGEMENTER

UPOPULÆR AFTENHver mandag arrangeres Upop-aften. Her møtes akade-mikere i forskjellige former til intellektuell samtale og debatt om det sære, det spennende, det fascinerende. Trodde du at du var den eneste som interesserte deg for krigsspill? Tidsreiser? Ondskapens finurlige vesen? Tro om igjen.

ONSDAGSDEBATTENHver uke kl. 19:00 arrangeres Onsdagsdebatten i regi av Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund. Onsdags-debatten søker å sikre studentene en talestol og deltagelse i det offentlige ordskiftet, enten det gjelder samfunnsdeb-atter, politiske debatter eller fagdebatter. Gjennom dette håper Kulturutvalget å gi studentene en stemme som bærer også utover grensene mellom studenthverdagen og den øvrige offentligheten. Landets frieste talestol søker å op-prettholde Studenten som samfunnets rabulist, og slik sikre Studentes samfunnsrelevans de neste 200 år.

AKADEMISK VORSPIELPå Akademisk vorspiel presenteres tema og personligheter som har preget akademia og samfunnet. Temaene og per-sonlighetene blir presentert av Norges fremste eksperter – som kan hende under og etter foredraget deltar på vorspie-let. Kulturutvalget fortsetter i hvert fall vorspielet hver fredag i heftig diskusjon om alt fra Machiavelli til Frankfurterskolen!


PROGRAMOVERSIKTONSDAGS-DEBATTEN

ONSDAGER KLOKKEN 19:00 I BETONG

14.08 HVA KAN NORGE VÆRE I VERDEN? S. 1021.08 EN NY NORSK ÅNDSVERKLOV S. 1328.08 TRANSPERSONER: EKSKULDERT FRA RETTEN TIL Å BESTEMME OVER EGEN KROPP? S. 16

04.09 DEN ØKOLOGISKE STORBYEN S. 1918.09 SIVIL ULYDIGHET: POLITISK MAKTMIDDEL ELLER PUBERTAL RÅSKAP? S. 2725.09 ØKONOMISK VEKST VS. ØKOLOGISK BÆREKRAFT S. 35

02.10 FAGFORENINGER I NORGE S. 3809.10 SOLOTERRORLOVEN S. 4116.10 MUSLIMER OM ISLAM S. 4423.10 MENNESKE 2.0: ØNSKEDRØM ELLER MARERITT? S. 4730.10 STOP THE PRESSES! S. 50

06.11 CYBERSIKKERHET I NORGE S. 5313.11 AKTUELL DEBATT S. 58

UPOPULÆRAFTEN

MANDAGER KLOKKEN 19:00 I BIBLIOTEKET

16.08 MATEMATIKKENS FINURLIGHETER S. 11

02.09 SOSIALE MEDIER I POLITIKKEN S. 1811.09 MODERNE SLAVERI S. 2416.09 MILJØØKONOMI DEL 2 S. 2623.09 EVIG SØNDAG MED LINNEA MYHRE S. 3030.09 “SELFIETS” TIDSALDER S. 37

07.10 KUNST OG LITTERATUR I RUSSLAND S. 4014.10 HISTORISK HOMOKAMP S. 4321.10 SATANS BARN S. 4628.10 ET VIRTUELT MESTERVERK S. 49

04.11 PERSONVERN OG PRIVATLIV S. 5211.11 EKSORSISME I DET 21. ÅRHUNDRE S. 57


AKADEMISK VORSPIEL

FREDAGER KL. 19:00 I BIBLIOTEKET

16.08 HVA I ALL VERDEN ER HIGGS-BOSONET? S. 1223.08 LSD OG PSYKEDELIKA S. 1426.08 WHY ISN’T PHILOSOPHY MAKING MORE PROGRESS? S. 1530.08 PANPSYKISME S. 17

06.09 EKTESKAP I ANTIKKEN OG MIDDELALDEREN S. 2013.09 BIERS SOSIALE EVOLUSJON S. 2520.09 ET VINDU TIL HJERNENS MYSTERIER S. 2927.09 KRIGENS MORALITET S. 36

04.10 DET NORSKE STUDENTERSAMFUND 200 ÅR: FORENINGSAKTIVITET, DEBATT OG GRISEFESTER S. 3911.10 SENECA S. 4218.10 DEDUCTIONS AND LOGICAL FALLACIES - INESCAPABLE LOGIC S. 4525.10 MITT LIV VAR DRAUM: OLAV H. HAUGES LIV OG DIKTNING S. 48

01.11 BARN SOM KOMMER MED STORKEN ER SURROGATI GALT? S. 5108.11 WOLFGANG PLAGGE: TONER OG FARGER S. 54

ØVRIGEARRANGEMENTER

09.09 VALGVAKE “ MESTERMØTE: DIREKTE VS. REPRESENTATIVT DEMOKRATI S. 2219.09 STUDENTEN 2013: PROFESJON ELLER DANNELSE S. 28

PROGRAMOVERSIKT


I 2012 brukte Norge 27 644.2 millioner kroner på bistand, og er en betydelig del av norsk utenriksbudsjett. Spørsmålet står og hviler ikke nødvendigvis på hvorvidt det finnes vilje til til fattigdomsbekjempelse, men på hvordan og med hvilke midler man skal bekjempe den.

I følge forfatterne Leiv Lunde og Henrik Thune, bak “Hva Norge kan være i verden” bør norsk bistandspolitikk slik vi kjenner den i dag avvikles til fordel for en ny ’globaliseringspolitikk’, i møte med det de omtaler som ’den fjerde globale bølgen’. Hva innebærer det? Hvor god kvalitet har det offentlige ordskiftet om bistand-spolitikk? Er det hensiktsmessig å dele arbeidet med utvikling- og utenrikspolitikk mellom to ministre?

Vi inviterer til onsdagsdebatt om bistandens fremtid.

HVA KAN NORGE VÆRE I VERDEN?ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 14. AUGUST KL. 19:00, BETONG

PANEL

Leiv Lunde, forfatter av “Hva Norge kan være i verden,

Wenche Fone, leder for ut-viklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp

Se studentersamfundet.no for oppdateringer.

Arrangementsansvarlige:

Øivind Thorsen KulsrudKim Kristensen

HVA KAN VI LÆRE AV ERFARINGENE FRA FLERE TIÅR MED NORSK BISTAND? HVORDAN ENDRES FORUTSETNINGENE FOR VELLYKKET UTVIKLINGSHJELP I EN TID HVOR ØKONO-MISK MAKTSKIFTE ER I EMNING?

Foto: Trond Viken, Utenriksdepartem

entet.

AU

GU

ST


Bilde: Nikki Graziano.

Arrangementsansvarlig:Martin Tveten

MATEMATIKKENS FINURLIGHETER

DIVERSE STØRRELSER OG GEOMETRISKE FIGURER GÅR IGJEN OVER ALT BÅDE I VÅRE OMGIVELSER OG I KOMPLISERT, MATEMATISK TEORI. EKSEMPLER ER Π, E (EULER-TALLET), Φ (DET GYLDNE SNITT), TREKANTER OG SÅKALTE KJEGLESNITT.

Hvor finner vi dem igjen i naturen og i anvendelser? Hvorfor er de så utrolig viktige? Og hva er matematisk skjønnhet og eleganse?

Tom Lindstrøm, professor i matematikk ved Universitetet i Oslo, gjester Studentersamfundet for å la seg intervjue om slike matematiske finurligheter. Via dette håper vi å finne ut hvorfor matematikken er et så kraftig verktøy som det faktisk er.

UPOPULÆR AFTEN med TOM LOUIS LINDSTRØM FREDAG 16. AUGUST KL. 19:00, BIBLIOTEKET

AU

GU

ST


http://ww

w.bobos.it/w

p-content/uploads/2009/04/pirate-bay.jpg

HVA I ALL VERDEN ER HIGGS-BOSONET?AKADEMISK VORSPIEL med ALEXANDER LINCOLN READ FREDAG 16. AUGUST KL. 19:00, BIBLIOTEKET

Arrangementsansvarlig;

Edvard Bjørnson

GUDEPARTIKKELEN, ELLER KUN NOE SOM INTERESSERER TABLOIDER OG TOPPFORSKERE?

Alexander Lincoln Read (UiO) har selv jobbet for CERN under oppdagelsespros-essen, og vil forklare alle interesserte om historien, oppdagelsen og betydnin-gen av Higgsbosonet. I tillegg vil Read koble det man har lært siden oppdagels-en opp mot andre store spørsmål om universet.

AU

GU

ST


EN NY NORSK ÅNDSVERKLOV - PROP. 65

DENNE HØSTEN FREMLA KULTURMINISTER HADIA TAJIK ET FOR-SLAG OM NY ÅNDSVERKLOV – PROP. 65. LOVENS UTTALTE HENSIKT ER Å BEGRENSE SPREDNING AV OPPHAVSBESKYTTET INFORMAS-JON OVER INTERNETT.

Loven gir rettighetshavere mulighet til å selv spore brudd på opphavsretten, og lagre informasjon om disse bruddene for fremleggelse for en domstol. Domstolen kan så i neste omgang begjære interenettleverandører som Telenor å sperre tilgang til nettsider som sprer kopibeskyttet materiale.

Loven er i skrivende stund ferdigbehandlet i komiteen, og har vært gjennom første votering i Stortinget. Der fikk den et tverrpolitisk flertall, med Fremskrittspartiet og Venstre som en-este dissidenter.

På tross av lovens klare parallell til amerikanske SOPA – en lov som vakte store reaksjoner og fikk mye kritikk da den ble fremlagt for Senatet – har prop. 65 passert stille forbi offentlighetens søkelys. Medienes dekning av lovforslaget har vært begrenset, og debat-tene få. Kulturutvalget synes imidlertid denne debatten er for vik-tig til å ignoreres, og inviterer derfor ministeren, bransjen, jurister, pirater og studenter til debatt om åndsverkloven.

PANEL:

Kim eLLertsen, Datatilsynet

håKon Wium Lie, Piratpartiet/Teknologirådet

rune Ljostad, advokat med ek-spertise innen opphavsrett

Se studentersamfundet.nofor oppdateringer.


Jørn Kløvfjell Mjelva Svein Tømmerdal D.y.

http://ww

w.bobos.it/w

p-content/uploads/2009/04/pirate-bay.jpg

ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 21. AUGUST KL. 19:00, BETONG

AU

GU

ST


LSD OG PSYKEDELIKAAKADEMISK VORSPIEL med PÅL-ØRJAN JOHANSEN og TERI KREBS FREDAG 23. AUGUST KL. 19:00, BIBLIOTEKET

Arrangementsansvarlig:Jørn Kløvfjell Mjelva

LSD BLE I 1950 TIL 70-ÅRENE BRUKT I ULIKE FORMER FOR PSYKIATRISK BEHANDLING I MANGE LAND, I NORGE VED MODUM BAD OG STATENS KLINIKK FOR NARKOMANE. DET BLE IGANGSATT FLERE FORSKNINGSPROSJEKTER, OG BLANT DE MEST LOVENDE VAR BEHAN-DLINGSTUDIER AV ALKOHOLISME MED LSD OG SAMTALETERAPI.

Resultatene fra disse studiene pekte i samme retning: En eneste dose LSD, gitt i behandlingsøyemed, hjalp tunge alkoholikere med bedre selvkontroll og mindre fare for sprekk.Som legemiddel var, og er, psykedeliske midler fortsatt tillatt. Likevel ble ingen av de omtalte studiene av LSD for alkoholisme fulgt opp.

AU

GU

ST

Etter 1970 var misforståelsene mange og LSD og andre psykedel-iske substanser kom i politisk miskreditt. Som legemiddel var, og er fortsatt, psykedeliske midler imidlertid tillatt. Likevel ble ingen av de omtalte studiene av LSD for alkoholisme fulgt opp.

Nå har flere forskningsgrupper tatt opp tråden, og det er stor inter-esse for bruk av psykedeliske midler i behandling av psykiske lidel-ser. Et relatert og særlig interessant forsøksmedikament er MDMA eller «ecstasy», som kan vise til lovende resultater i behandling av pasienter med traumatisk angst, men man har også gjenopptatt forskningen på LSD for alkoholisme, samt undersøker mulighetene til psilocybin (det aktive stoffet i fleinsopp) i behandling av depres-jon og nikotin-avhengighet.


WHY ISN’T PHILOSOPHY MAKING MORE PROGRESS?

AKADEMISK VORSPIEL med DAVID CHALMERS MANDAG 26. AUGUST KL. 19:00, BETONG

THERE HAS NOT BEEN LARGE COLLECTIVE CONVERGENCE TO THE TRUTH ON THE BIG QUESTIONS OF PHILOSOPHY.

The big questions of philosophy are things like: What is the relationship between mind and body? How do we know about the external world? What are the funda-mental principles of morality? Large collective convergence on these questions requires a high average degree of agreement among members of the philo-sophical community on the answers to the questions. Convergence to the truth requires that this agreement involves true beliefs about the answers.

Here is an argument for the central thesis. It has two premises, an empirical premise and a logical premise.

(1) Empirical premise: There has not been large collective convergence on the big questions of philosophy.

(2) Logical premise: If there has not been large collective convergence on the big questions of philosophy, there has not been large collective convergence to the truth on the big questions of philosophy.

(3) Conclusion: There has not been large collective convergence to the truth on the big questions of philosophy.

I will take the logical premise to be uncontroversial and focus on the empirical premise. I take the empirical premise to be plausible to those with passing famili-arity with philosophical practice. We do not have all the empirical data required for a systematic investigation of the premise, but we have some of it. However, philosophy is still young and we are still learning how to do it well. It might turn out that we are on the cusp of an answer, or it might not. All one can do is keep doing philosophy as well as one can and see where it leads.

David Chalmers is Professor of Philosophy and Director of the Centre for Con-sciousness at the Australian National University.

Arrangementansvarlige: Ola Skar, Kultururutvalget, Hilde Vinje, Filosofisk Supplement

AU

GU

ST


TRANS*PERSONER: EKSKLUDERT FRA RETTEN TIL Å BESTEMME OVER EGEN KROPP?

TRANS* BRUKES SOM ET PARAPLYBEGREP FOR PERSONER SOM ER TRANSSEKSUELLE ELLER HAR KJØNNSOVERSKRIDENDE IDENTITET ELLER KJØNNSUTTRYKK.

PANEL:

TONE MARIA HANSEN - Harry Benjamin Ressurssenter

LUCA ESPESETH, transmann, aktivist og blogger

ELISABETH LØLAND, Krf


Arrangementsansvarlig:

Oda Oftung

På tross av variasjonene har staten og rikshospitalet i dag kun ett type tilbud til transpersoner og mennesker med kjønnsidentitetstematikk, som innebærer full kjønnsoperas-jon og sterilisering. Dette er også et krav for å bytte juridisk kjønn, dvs muligheten til å bytte kjønn i passet. Det kan virke uproblematisk for noen, men etterlater mange i kjønnslimbo.

Ved ønske om å bytte juridisk kjønn, skal man måtte være tvunget til sterilisering? Amnesty International ropte i vår om brudd på menneskerettighetene – retten til å bestemme over egen kropp, Sverige forandret tidligere i år sin lovgivning og gikk bort fra kravet om sterilisering for å kunne bytte juridisk kjønn. Er det på tide at man ser seg om etter et utvidet lov-verk som kan romme flere også her? Er det i Norge viktig at vi setter disse grensene? Eller er dette kun en opprettholdelse av et foreldet kjønnssyn og diskriminering av minoriteter?

ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 28. AUGUST KL. 19:00, BETONG

AU

GU

ST


PANPSYKISME

PANPSYKISME ER OPPFATNINGEN OM AT MENTALITET ER EN GRUNNLEGGENDE OG ALLESTEDSNÆRVÆRENDE DEL AV VIRKELIGHETEN. FYSIKALISTER HEVDER AT ALT ER FYSISK; I TILLEGG HEVDES DET SOM REGEL AT DET FYSISKE GRUNNLEGGENDE SETT ER IKKE-MENTALT.

Hedda Hassel vil bruke argumenter både fra samtidige analytiske filosofer og filosofiens historie for å vise at denne typen fysikalisme har dype feil som metafysisk tese, siden den er inkompatibel med realisme om bevissthet, realisme om kraft og kausalitet, og forestillingen om at ting må ha ikke-relasjonelle, iboende egenskaper. I denne prosessen vil panpsykisme vise seg som et tiltrekkende alternativ. Den kan innbefatte de ontologiske typene som fysikalisme ikke kan, uten å møte på like store problemer. Hun konkluderer med at panpsykisme er en koherent, plausibel, sparsommelig og vitenskapelig respektabel metafysikk.

AKADEMISK VORSPIEL med HEDDA HASSEL MØRCH FREDAG 30. AUGUST KL. 19:00, BIBLIOTEKET

Arrangementansvarlig:

Ola Skar

AU

GU

ST


UPOPULÆR AFTEN med KARI STEEN-JOHNSEN MANDAG 2. SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Emilie Ruud

SOSIALE MEDIER BLIR STADIG MER AKTUELLE SOM VERKTØY FOR POLITIKK. I VALGKAMPEN VI NETTOPP HAR LAGT BAK OSS BLE DET SPÅDD AT SOSIALE MEDIER KOM TIL Å BLI SVÆRT VIKTIGE KANALER FOR POLITIKERNE NÅR DET GJALDT ÅSPRE INFORMASJON OG FÅ KONTAKT MED VELGERNE.

Men har sosiale medier egentlig noen betydning som verktøy for politikk og samfunnsengasjement?Vi skal denne kvelden se nærmere på betydningen av sosiale medier i politikken. Kari Steen-Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning har har med medforfat-tere Bernard Enjolras, Rune Karlsen og Dag Wollebæk skrevet boka “Liker-liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet”. Hun vil både snakke om hvordan Facebook, Twitter og ulike nettfora brukes av folk flest til politisk debatt og mobilisering, og ta for seg norske topp-politikeres bruk av Twitter i høstens valgkamp.

SOSIALE MEDIER I POLITIKKEN

http://www.flickr.com/photos/18090920@N07/5684115572

SEPTEMBER


SELV OM FREMTIDEN MÅ VÆRE GRØNN, MÅ DEN BYGGES PÅ LANDET?

Det hersker stor politisk enighet i Norge rundt at disrikter må holdes i live, ikke bare som et demografisk gode, men også som god miljø- og klimapolitikk. Bildet av storbyen er ofte malt med dystopisk pensel. At unge flytter til byene er beskrevet som en ’negativ spiral’, og ’forgubbing’ av distriktskommuner.

Over hele verden er urbanisering en trend: På global basis bor i dag majoriteten av mennesker i byer som dekker kun 3-5% av Jordens areal.Bør politikken tilrettelegge for globale trender eller motvirke dem? En vel-og tettbygd infrastruktur kan redusere utslipp fra privatbilisme, og sørge for god kollektivtransport.Avfallssortering kan effektiviseres, grøntarealer kan anvendes til matproduksjon mens man samtidig lar deler av landet gro igjen, slik at økosystemer uavhengig av menneskelig påvirkning kan etablere seg.Hvilken rolle burde miljøhensyn spille i utforming av norsk boligpolitikk? Kan vi bruke eksisterende forflytningsmønstre til å bygge de økologiske storbyene som et steg på veien til nullutslippsamfunnet?

ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 4. SEPTEMBER KL. 19:00, BETONG

PANEL:

RASMUS HANSSON, 1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo

ANE KISMUL, 1. kandidat for Senter-partiet i Oslo,

BJØRNAR MOXNES, partileder i Rødt,

TORD LIEN, stortingsrepresentant for FrP

Arrangementansvarlige:

Jørn Kløvfjell MjelvaKim KristensenHanne Linn Skogvang

DEN ØKOLOGISKE STORBYENSEPTEM

BER


AKADEMISK VORSPIEL FREDAG 6 SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET

Arrangementansvarlig

Brage Bull-Hansen

VI VET AT EKTESKAP SOM INSTITUSJON HAR FORANDRET SEG VOLDSOMT DE SISTE HUNDRE ÅRENE, MEN HVA VET VI OM HVORDAN DEN UTVIKLET SEG FRA DEN FØR-KRISTNE ANTIKKEN TIL MIDDELALDEREN?

Line Cecilie Engh, post-doc ved det norske institutt i Roma, har arbeidet med ekteskapslovgivning i middelalderen, og har store kunnskaper om temaet. Hun deler den gjerne med oss.

EKTESKAP I ANTIKKEN OG MIDDELALDEREN

SEPTEMBER



MANDAG 9. SEPTEMBER KL. 19:00, BETONG

MESTERMØTE: DIREKTE VS. REPRESENTATIVT DEMOKRATI

PANEL:

Ikke fastsatt. Se studentersamfundet.nofor oppdateringer.


Håkon SøilandCarline TrompHanne Linn Skogvang

ER VÅRT DEMOKRATI DEN BESTE FORMEN FOR FOLKESTYRE?

Noen mener at indirekte demokrati er for treig, for tung og for langt borte fra folket for å virkelig kunne snakke om påvirkning. Folkeavstemninger, “kommunalisme” og Occupy-bevegelsen er alle eksempler på forsøk på mer direkte påvirkning. Kulturutvalget og Argument inviterer til debatt om demokratiske former og direkte demokrati.

VALGVAKE

NÅ ER DET DEN TIDEN IGJEN. DAGEN HVOR STATISTIKKNØRDER, BRENNENDE IDEALISTER OG FYLLEFANTER SAMLES FORAN STORSKJERMEN FOR Å FÅ BESVART DET VI ALLE LURER PÅ: SKAL VI ENDELIG FÅ EN STATSMINISTER FRA VESTLANDET IGJEN?

09. september omdanner Kulturutvalget og samarbeidsforeninger Betong til en valg-vakemaskin med livesendinger, debatter, quiz og underholdning. Det vil selvfølgelig også være mat og øl for å gjøre transportetappen frem til valgresultatene publiseres så komfortabel som mulig.Et av kveldens arrangementer blir et Mestermøte om direkte versus representativt demokrati. Følg Kulturutvalget på facebook for å få med deg det endelige program-met!

SEPTEMBER

Bilde: Anders Aa H

augen


SEPMTEBER

Bilde: Anders Aa H

augen


MANGE MILLIONER MENNESKER LEVER I DAG SOM SLAVER FOR ANDRE. HVORDAN ARTER DET SEG, OG PÅ HVILKE MÅTER AN-GÅR DET OSS?

Birgitte Ellefsen og nestleder Camilla Karstensen fra Antislav-eriselskapet “søsterselskapet” til det britiske Anti Slavery In-ternational, verdens eldste aktive menneskerettighetsorgan-isasjon foredrar om moderne former for slaveri, om hvorfor og hvordan det forekommer.

Foredragsholderne som gjester kveldens Upopulære aften vil særlig belyse hvordan slaveri angår oss her og nå, og utfordrer til diskusjon om hva vi kan gjøre.

UPOPULÆR AFTEN med BIRGITTEELLEFSEN og CAMILLA KARSTENSEN

ONSDAG 11. SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Alexandra O’Neal

MODERNE SLAVERI

SEPTEMBER


BIERS SOSIALE EVOLUSJON

INSEKTERS AVANSERTE SOSIALE STRUKTUR, DER ALLE HAR SPESIALIS-ERTE ARBEIDSOPPGAVER, GJØR DEM TIL SPENNENDE OBJEKTER. HVA HAR FOREGÅTT GENETISK FOR Å SKAPE EN SOSIAL SKAPNING?

Gro Amdam mener at mange aspekter ved sosial evolusjon kan forstås ut fra endringer i og mellom genprodukter.Blant alle insekter med unntak av termitter er det bare hunnene som er sosiale. Bier er et godt eksempel på dette. Dronene, som hannbiene kalles, arbeider ikke for fellesskapets beste og blir jaget ut av kuben på høsten når det ikke er flere unge dronninger å befrukte. Hunner er de mest interessante sosialt sett på grunn av organiseringen av arbeidsoppgaver dem imellom. Amdam arbeider ut fra hypotesen om at denne organiseringen bygger på gener som opprinnelig styrte moratferd.

Amdam knytter også arbeidsdeling til aldring, og har tidligere foreslått at aldringsprosessen kan endres under sosial evolusjon. De fleste dyr lever bare så lenge de er forplantningsdyktige, mens avanserte sosiale arter, som oss mennesker, som tar vare på hverandres avkom, lever lenge etter vår reproduk-tive alder. Amdam mener honningbier kan brukes til å forstå disse endringene bedre.

SEPMTEBER


Edvard Bjørnson

AKADEMISK VORSPIEL med GRO AMDAM FREDAG 13. SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET

UPOPULÆR AFTEN med ARNE JOHAN VETLESEN MANDAG 16. SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Thorstein Sjursen

MILJØØKONOMI - DEL 2

I VÅR SPURTE UPOPULÆR AFTEN OM ANALYSER AV SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET VIREKLIG HAR NOE FOR SEG I MILJØ- OG KLIMASPRØSMÅL.

I HØST SPØR VI PROFESSOR I FILOSOFI ARNE JOHAN VETLESEN: KAN DAGENS GLOBALISERTE KAPITAL-ISME I DET HELE TATT FORENES MED MILJØHENSYN?

SEPTEMBER


STUDENTEN 2013:

SIVIL ULYDIGHET:POLITISK MAKTMIDDEL

ELLER PUBERTAL RÅSKAP?ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 18. SEPTEMBER KL. 19:00, BETONG

PANEL:

Ikke fastsatt. Sjekk studentersamfundet.no for oppdateringer.


Jørn Kløvfjell Mjelva

De siste par årene har vi sett hvordan demonstrasjoner og opptøyer har veltet diktaturer og innsatt nye styresformer i en rekke land i Midtøsten. Vestlige stater har støttet demonstrasjoner og aksjoner i andre land, som etter landenes egne lover ville vært å regne som ulovlige. Samtidig har de samme vestlige statene strammet om grepet på egne borgere, og slått hardt ned på forsøk på å motvirke utviklingen.

Er det dobbeltmoralsk når Norge og andre vestlige land på den ene siden berømme andre lands innbyggere som begår politisk motiverte lovbrudd, mens de samtidig slår hardt ned på tilsvarende aksjoner innenfor egne landegrenser? Eller er det mulig å peke på klare forskjeller mellom de aktuelle statene som rettferdiggjør denne tosidige holdningen? Har vi nå gode grunner til å anta at vi er på sivilisasjonens toppunkt, og at derfor alle gode løsninger på samtidens og fremtidens problemer kan frem-bringes innenfor systemet? Kan sivil ulydighet i det hele tatt anerkjennes som et politisk virkemiddel i moderne demokratier?

KAN MAN RETTFERDIGGJØRE LOVBRUDD SOM ET POLITISK VIRKEMIDDEL, OGSÅ I EN MODERNE RETTSSTAT? ELLER ER DET INGEN PLASS FOR SIVIL ULYDIGHET I ET VELFUNGERENDE DEMOKRATI?

SEPTEMBER


TORSDAG 19. SEPTEMBER KL. 16:00 - 18:00 I VITENSKAPSAKADEMIETS HUS, DRAMMENSVEIEN 78

I EN TID HVOR NAPOLEONSKRIGENE FORT-SATT HERJET I EUROPA BLE DET NORSKE STUDENTERSAMFUND STIFTET AV STU-DENTER I CHRISTIANIA DEN 2. OKTOBER 1813.

I år er DNS 200 år og er således ett av landets eldste institusjoner. Grunnsteinen på Belle-vuehøyden ble ikke lagt før 12 år etterpå, det måtte ta 44 år til før Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet, 70 år til innføring av Parlamentarismen og nesten et århundre før Nationaltheatret stod ferdig på Studenter-lunden.

I anledning DNS 200års jubileum organis-erer vi et symposium i samarbeid med Det Norske Veidenskaps-Akademi. I Akademiets egne lokaler i Drammensveien vil studenter og akademikere få muligheten til å mingle og å fundere over universitets rolle.

Vel møtt!

STUDENTEN 2013: PROFESJON ELLER DANNELSE?

PANEL:

RUNE SLAGSTAD

GRO ELISABETH PAULSEN


Johan T. Bjerkem, Det Norske Videnskapsakademi

SEPTEMBER


AKADEMISK VORSPIEL med ERLEND A. NAGELHUS FREDAG 20. SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Brage Bull-Hansen

80 PROSENT AV HJERNEN ER VANN. I HJERNENS GLIACELLER FINNES DET SPESIALISERTE PROTEINER SOM TRANSPORTERER VANN. DISSE PROTEINENE KALLES VANNKANALER OG ER SPESIELT TALLRIKE LANGS HJERNENS OVERFLATE OG RUNDT BLODÅRER. DET VAR LENGE ET MYSTERIUM HVILKEN FUNKSJON VANNKANALENE HAR.

Nylig fant vi ut at de er hjernens rengjøringsmaskiner. Vannkanalene øker nemlig vanngjennomstrømningen i hjernen og renser den for avfallsstoffer.

Samtidig kan de gjøre vondt verre ved for eksempel hjerneslag eller hodeskade. Ved slike skader kan vannkanalene bidra til at det blir for mye vann i hjernen, noe som kan være livstruende. Det forskes derfor på å lage medisiner som blokkerer vannkanalene.

I foredraget viser Erlend Nagelhus, professor ved institutt for medisinske basalfag, hvordan avanserte lasermikroskop kan brukes til å avdekke vannkanalenes funksjon. Gjennom et vindu i hodeskallen ser vi inn i hjernebarken på forsøksmus og ser vannet strømme!

ET VINDU TIL HJERNENS MYSTERIER

SEPTEMBER


UPOPULÆR AFTEN med LINNÉA MYHRE

MANDAG 23. SEPTEMBER

KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Alexandra O´Neal

EVIG SØNDAG MED LINNÉA MYHRE

Guro Beitohagen

TABUBELAGTE TEMAER SOM DEPRESJON OG SPISEFORSTYRRELSER ER DET IKKE ALLE SOM ER LIKEÅPNE OM, SPESIELT IKKE I EN ALDER AV 23.

Linnéa Myhre vant Tabuprisen fra rådet for psykisk helse i 2012 grunnet hennes åpenhet rundt psykiske lidelser i sin roman Evig Søndag. Romanen Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne av i dag.

Kveldens upopulær aften blir en samtale med Linnéa Myhre. Hvor vi skal ta for osstemaene som blir reist i romanen hennes og hvordan det er å være et ansikt utad for psykiske lidelser i Norge. Vi byr vårt publikum på en spennende dialog hvor man får servert førstehånds erfaringer fra en talentfull ung skribent.

SEPTEMBER




ENGASJER DEG I KULTURUTVALGET!

ØNSKER DU Å HOLDE DEBATTER FOR LANDETS FRIESTE TALERSTOL?

ARRANGERE FOREDRAG OM DIN STØRSTE INTERESSE?

I Kulturutvalget er det rom både for det sære og det aktuelle, for utfordrende debatter og dypdykk i det kuriøse. Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg er synonymt med mangfold, noe som reflekteres både gjennom arrangementenes temaer og ved studentene som utarbeider disse. Å engasjere seg gir en unik mulighet til å bli en del av en forening med studenter fra vidt forskjellige studieprogram og utdanningsinstitusjoner. I år gir det dessuten privilegiet av å være aktiv under Studentersamfundets 200-års jubileum. Send en mail til:

[email protected]

for mer informasjon, eller meld din interesse på et av våre arrangementer. Hjertelig velkommen som aktiv eller publikum!

Forrige side: Kulturutvalget hadde i vårbesøk av Martin Sheen.



ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 25. SEPTEMBER KL. 19:00, BETONG

PANEL:

NIKOLAI ASTRUP, miljøpolitisk tal-smann i Høyre

MARIE SNEVE MARTINUSSEN, nes-tleder i Rødt

Arrangementansvarlige:

Kristin CeliusJørn Kløvfjell Mjelva

ER ØKONOMISK VEKST OG MILJØMESSIG BÆREKRAFT FORENELIG?

Ifølge flere økonomer ligger Norges økonomiske framtid i forbrukernes hender. Vi må forbruke mer for å sikre økonomisk vekst. I et globalt perspektiv fremstilles vårt forbruk av t-skjorter som en måte å hjelpe flere land ut av fattigdommen. Samtidig vil en stadig økning i forbruket beslaglegge så mye av jordens ressurser at det vil bli behov for flere jordkloder, et problem som forsterkes når også utviklingslandene opplever en velstandsøkning.

I FNs Klimakonvensjon er en viktig målsetting at omfattende utslippskutt må komme på plass uten at sårbare land opplever sosioøkonomiske konsekvenser. Men er det egentlig mulig å håndtere klimaproblemene samti-dig som forbruket vårt går opp? Kan markedsøkonomi føre til teknologi som gjør det mulig å forbruke mer på en bærekraftig måte eller står vi foran to gjensidig utelukkende mål? Og i så fall, hvilket hensyn skal veie tyngst - økonomisk utvikling eller miljøvern?

ØKONOMISK VEKST VS. ØKOLOGISK BÆREKRAFT

http

://w

ww

.flic

kr.c

om/p

hoto

s/-b

abo/

4179

7458

70/s

izes

/o/in

/pho

tost

ream

/

SEPTEMBER


AKADEMISK VORSPIEL med LENE BOMANN LARSEN FREDAG 27.SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Ola Skar

KRIGENS MORALITET

”RETTFERDIG KRIG” (”JUST WAR”) ER ET BEGREP SOM IKKE LYDER SÆRLIG GODT I MANGES ØRER. DET IMPLISERER AT MILITÆRMAKT KAN VÆRE EN LØSNING, OG I TILLEGG EN MORALSK RIKTIG (ENDOG RETTFERDIG!) LØS-NING, PÅ KONFLIKTER, OG AT NOEN GANGER ER KRIG EN NØDVENDIG VEI TIL EN RETTFERDIG FRED.

Lene Bomann Larsen tror ikke vi kommer utenom begrepet. Krigens folker-ett bygger i stor grad på rettferdig krig-tradisjonen, og den synes å gjens-peile common-sense moral: vi har rett til å forsvare oss når vi blir urettmessig angrepet, og andre, når de blir urettmessig angrepet. Men rettferdig krig er mer. Det handler ikke bare om å ha en rett; vi har en plikt til å stanse aggres-jon, og til å hindre folkemord, massakre, utsulting og andre grusomheter.

Bomann Larsen heller til at krig i blant er rettferdiggjort som det minste on-det, men det er langt derfra til å mene at krig kan være en ubetinget riktig løsning. Det finnes situasjoner der krig, eller bruk av militærmakt, er den en-este løsningen, også moralsk.

Lene Bomann Larsen er postdoktor ved institutt for filosofi, idé- og kunsthis-torie og klassiske språk. Hun har forsket ved Institutt for fredsforskning. Hun er også førsteamanuensis og forskningsleder ved Krigsskolen.

SEPTEMBER


”SELFIETS” TIDSALDER


Oda Oftung

Mange ting kan sies om selvportrettsformen; det idealiserer eller kritiserer, en viser seg fra sin vakreste side eller sin verste, i bytte mot likes på facebook eller instagram. Fra et kunsthistorisk perspektiv; Hva skjedde med selvportrettet ? Professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke gjester Upopulær af-ten for å gi oss en innføring i utviklingen av selvportrettet, og hva ”selfiet” kan si om oss og vårt samfunn i dag.

UPOPULÆR AFTEN med ØIVIND STORM BJERKE

MANDAG 30. SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET

VI KONFRONTERES DAGLIG MED ”SELFIET” I SOSIALE MEDIER. VI SER FOLK TA DEM PÅ BUSSEN, I HEISEN OG MEST SANNSYNLIG TAR VI DEM SELV.

SEPTEMBER

AKADEMISK VORSPIEL med LENE BOMANN LARSEN FREDAG 27.SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 2. OKTOBER KL. 19:00, BETONG PANEL:

Ikke fastsatt. Se studentersamfundet.nofor oppdateringer


Øivind Thorsen KulsrudKim Kristensen

I 1899 BLE ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON STIFTET I NORGE, VED BEHOV FOR EN ARBEI-DERBEVEGELSE FOR Å FÅ BUKT MED SOSIALE OG ØKONOMISKE PROBLEMER ETTER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN.

I dag er over 880 000 medlemmer tilsluttet LO via ulike fagforbund. Landsorganisasjonen står sterkt i det norske samfunnet, men er også omdiskutert: Mange mener at LO sitt nære forhold til Arbeiderpartiet er problematisk, og at fagforeningen er blitt et verktøy for partiet. Hvilken rolle spiller norsk arbeiderbevegelse for samfunnet i dag, og hvor sterkt står den?

FAGFORENINGER I NORGE

OKTO

BER


AKADEMISK VORSPIEL med TOR IVAR HANSEN FREDAG 4. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Hannah Kristine Lunde

DNS ER NORGES ELDSTE STUDENTERSAMFUND, STIFTET I 1813. I ÅR FEIRES TO ÅRHUNDRER MED FORENINGSVIRKSOMHET, POLITISK AKTIVITET OG FESTLIGHETER AV MANGFOLDIG ART.

Hans Majestet Den Gyldne Gris har preget DNS’ historie helt fra sitt opphav som sparegris til inntekt for nytt studenterhus midt på 1800-tallet og frem til i dag. I oktober feires Studentersamfundets høye beskytter med den 20. ordinære Grisefest. Historiker Tor Ivar Hansen gjester til Grisens ringe bolig, Chateau Neuf, for å fortelle om H.M. Grisen og Studentersamfundets historie.

DET NORSKE STUDENTERSAMFUND 200 ÅR: FORENINGSAKTIVITET, DEBATT OG GRISEFESTER

OKTO

BER


OKTO

BER

UPOPULÆR AFTEN med JAHN OTTO JOHANSEN MANDAG 7. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Marte Fjeld Høllen

KUNST OG LITTERATUR I RUSSLAND

RUSSLAND HAR GJENNOM HISTORIEN GJENNOMGÅTT STORE POLITISKE ENDRING-ER. HVORDAN HAR DENNE UTVIKLINGEN PÅVIRKET DEN RUSSISKE KUNSTEN?

Fra proletarismens grensesprengende brutalitet etterfulgt av småborgerlig sosialistiske realisme og det moderne. Under det meste av sovjetperioden var moderne kunst forbudt; den ble dyrket privat av de såkalte “uoffisielle” kunstnere og solgt til samlere og til utlandet.

Etter Sovjetunionens oppløsning har kunstnere innen maleri, litteratur og musikk stort sett kunnet arbeide tilsynelatende fritt. Samtidig ser vi fortsatt en rekke aksjoner mot moderne kunstutrykk og utstillinger holdt av uavhengige museer og private samlere. Hvorfor er det slik? Det politiske aspektet står fortsatt sterkt og mange parter skal ha en finger med i spillet. Hva slags maktspill lå for eksempel bak Pussy Riots uhensiktsmessige høye dommer?

Forfatter og tidligere utenrikskorrespondent gjennom 40 år Jahn Otto Johansen har arbeidet med Russland og Øst-Europa et helt yrkesliv, hans siste bok: “Mitt liv med Moder Russland” kom i 2009. I kveld gjester han Studentersamfundet og Upopulær aften for å snakke om kunstens utvikling i Russland fra Oktoberrevolusjonen til i dag.


ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 9. OKTOBER KL. 19:00

PANEL:

Ikke fastsatt. Se studentersamfundet.nofor oppdateringer.


Svein Tømmerdal D.y.

SOLOTERRORLOVEN

ETTER 22. JULI OG DEN PÅFØLGENDE GJØRV-KOMMISJONENS RAPPORT BLE DET KLART AT SIKKERHETEN I NORGE VAR AV BEGRENSET KVALITET. ET HOVEDPROBLEM VAR MANGLENDE DETALJER I HVA SOM UTGJØR SKJELLIG GRUNNLAG TIL MISTANKE.

Det ble hevdet at Anders Behring Breivik kunne ha blitt stoppet før noe skjedde og mest trolig bare blitt bøtelagt grunnet uforsvarlig bevaring av potensielt farlige stoffer. For å kunne møte denne problemstillingen ble lovverket endret og man fikk et utvidet grunnlag for mistanke. Kritikere har hevdet at det nå er gått så langt at man kan bli mistenkt simpelthen ved å ha vanlige husholdningsartikler på kjøkkenet. Tilhengere hevder at det kan være nødvendig med ytterligere utvidelser av mistankegrunnlaget. Det hevdes at etterforskningsorganer i Norge bør tilkjennegis folkets tillit i deres virke. Samtidig gjenstår spørsmålet: er dette mer demokrati og mer åpenhet?

OKTO

BER


SENECA

TIDLIGERE FORMAND VED DET NORSKE STUDENTERSAMFUND KARL KRISTIAN RÅDAHL KIRCHHOFF GJESTER AKADEMISK VORSPIEL FOR Å SNAKKE OM SENECA OG HIPPOLYTOS’ GULLALDER-TALE.

I Hippolytos’ gullalder-tale referer Seneca til Ovid. Referansene viser at Hippolytos konstruerer sin gullalder fra to inkompatible idealer: den myke gullalderen som vi finner hos Ovid, og Vergils forestilling om at mennesket foredles gjennom en hard og primitiv eksistens. Gjennom Richard Thomas’ analysemetode mener Kirchhoff å ha funnet at bruken av referanser til Vergil og Ovid tillater Seneca å avsløre grunnlaget for Hippolytos’ vrangforestilling. Dette gir sterke indikasjoner på at Seneca bruker poetiske referanser for å belyse Hippolytos’ karakter.

Fra et stoisk ståsted er han irrasjonell, fordi han tilskriver en følelsesmessig reaksjon moralsk verdi. Men denne impulsen antar et dekke av rasjonalitet, og får dermed definisjonen «patologisk idealisme», som kjennetegnes ved dannelsen av en kompleks fantasiverden – nemlig gullalderen – hvis formål er å legitimere disse følelsene. Patologisk idealisme kan bane vei for en politisk lesning av Seneca, da den, som motivasjonsfaktor, kan forstås som et bidrag til diskusjonen omkring dilemmaet om politisk deltagelse.


Ola Skar

AKADEMISK VORSPIEL med KARL KRISTIAN KIRCHHOFF ONSDAG 9. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET

OKTO

BER


HISTORISK HOMOKAMP

UPOPULÆR AFTEN med KIM FRIELE MANDAG 14. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET

“FRIHET ER INGEN SELVFØLGE! FRIHET FORUTSETTER AT DE SOM HERSES MED GJØR OPPRØR!

Den frihet og det likeverd homofile og lesbiske nyter i dag er aldeles ikke milde gaver fra et og annet tilfeldig generøst Storting, men et resultat av vår egen mangeårige kamp. Bedre liv enn for bare 20 år siden er så visst ingen belønning, verken fra oven eller fra ymse regjeringer. Bedre liv er vår livgivende gave til oss selv, etter en lang, aktverdig kamp for ulikhetenes likeverd og menneskerettigheter for alle – og vel å merke i alle land! ”

Kim Friele, en av våre aller viktigste forkjempere for skeives rettigheter i Norge gjester Upopulær aften for å ta oss med på en historisk reise for å se på kampen for homofiles rettigheter.


Oda Oftung

OKTO

BER


MUSLIMER OM ISLAMONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 16. OKTOBER KL. 19:00, BETONG

PANEL:

Ikke fastsatt. Se studentersamfundet.no for oppdateringer.


Hanne Linn Skogvang

DEN FØRSTE MOSKÉEN I NORGE BE BYGGET I 1974. SIDEN HAR DE BLITT FLERE OVER HELE LANDET, MEN ANTALLET FORTELLER KANSKJE MER OM ULIKE RETNINGER INNENFOR ISLAM FREMFOR MEDLEMMER: ETTER HVERT SOM ISLAM HAR FÅTT INNPASS I NORGE GJENNOM IN-NVANDRING FRA FLERE LAND, SER VI OGSÅ AT MOSKEENE GJENSPEI-LER NASJONALITET OG ULIKE RELIGIØSE AVGREININGER INNENFOR SAMME RELIGION.

I den norske islamdebatten møter vi sjelden muslimer i diskusjon om hva islamsk religion, lov, rett og innhold faktisk er. På den ene siden oppfattes islam som én religion, på den andre vet vi at det er store forskjeller mellom sufister, shia- og sunnimuslimer, og at det finnes religiøse samfunn som definerer seg som muslimer, uten å bli godtatt som islam av andre islamske samfunn. Noen land har islam soim ’kilde til den offentlige loven’, andre ikke. Hvordan er forholdet mellom den personlige og offentlige religiøsiteten i et samfunn som beveger seg vekk fra organisert, of-fentlig religion? Finnes det et norsk islam?

OKTO

BER


DEDUCTION AND LOGICAL FALLACIES - INESCAPABLE LOGICAKADEMISK VORSPIEL med DRAGANA BOZIN FREDAG 18. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Brage Bull-Hansen

DEDUCTIONS ARE A MAJOR PART OF SCIENTIFIC AND COMMON DISCOURSE AND POOR DEDUCTION LEADS TO UNFOUNDED CONCLUSIONS, WEAK TO COUNTER ARGUMENTS.

Senior lecturer at the University of Oslo Dragana Bozin will talk about this subject in her own precise way.

OKTO

BER


OKTO

BER

“THERE IS A BEAST IN MAN THAT SHOULD BE EXERCISED, NOT EXORCISED”

I 1966 ble det første organiserte miljøet rundt satanisme opprettet, ’the Church of Satan’ av Anton Szander LaVey i San Francisco, men ideen om tilbedelse av Bibelens antagonist er langt eldre; Satan er både assosiert med Lucifer, Nietczhes ’übermensch’, hedenske og monoteistiske mytologiske kilder.

Lex Satanicus, satanismens etiske kodeks fremhever eksempelvis verdier som vitalitet, ansvarlighet, nytelse, godhet som opposisjonelle til åndelighet, selvbedrag, avholdenhet og passivitet, og anvender et språk som ofte forbindes med det dyriske. Satanismens i dag mange, sammensatte miljøer, med både gnostiske, individorienterte, okkulte, mystiske og ’selvreligiøse’ impulser, som ofte nevnes i samme åndedrag som studiet av nyreligiøsitet og moderne religion.

Hva er imidlertid satanisme i dag? Hva innebærer det å bekjenne seg til det som tradisjonelt har vært forbundet med det onde i motsetning til det gode? Ideen om ’det onde’ har kanskje endret seg – er satanisme en opposisjonell religion

SATANS BARNUPOPULÆR AFTEN med ASBJØRN DYRENDAL MANDAG 21. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Hanne Linn Skogvang


PANEL:

OLE MARTIN MOEN, filosof

LARS ØDEGÅRD, leder av biote-knologinemda


André Nilsen

MENNESKE 2.0 :ØNSKEDRØM ELLER MARERITT?ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 23. OKTOBER KL. 19:00, BETONG

Global oppvarming, forurensing, romfart, mat-mangel, overbefolkning, stråling og mange andre utfordringer kan vise seg å være uoverkommelige for våre fysiske og mentale evner. Transhumanismen står for tanken om å bruke moderne teknologi for å forbedre våre svakheter og videreutvikle vårt potensiale. Med teknolo-giens hjelp kan det også i framtiden være mulig å konstruere et samfunn der ingen behøver å lide. Der hvor transhumanistene mener en slik utvikling er ønskelig og nødvendig, mener skeptikerne at de potensielle forskjellene mellom individer, klasser og samfunn vil økes ved innføring av en transhumanistisk bruk av teknologien.

Trenger vi lidelse eller kan alle være lykkelige for alltid? Er det nødvendig å leke gud, eller burde vi fortsette der evolusjonen slapp? Er det noe iboende menneskelig vi kan miste ved å transcendere vårt nåværende potensial? Burde vi stole på våre beg-rensede evner til å løse alle fremtidige problemer?

MANGE PÅPEKER AT DEN MENNESKELIGE UTVIKLINGEN STOPPET OPP STRAKS VI HAVNET PÅ TOPPEN AV NÆRINGSKJEDEN FOR MANGE TUSEN ÅR SIDEN. MORGENDAGENS PROBLEMER KAN LIKEVEL SETTE PRESS PÅ MENNESKEHETEN.

OKTO

BER

UPOPULÆR AFTEN med ASBJØRN DYRENDAL MANDAG 21. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


OKTO

BER

AKADEMISK VORSPIEL med KNUT OLAV ÅMÅS FREDAG 25. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET

MITT LIV VAR DRAUM OLAV H. HAUGES LIV OG DIKTNING

OLAV H. HAUGE NYTTA LIVET SITT TIL Å BLI EIT MENNESKE SOM VAR I STAND TIL Å TA SJØLVSTENDIGE VAL. HAN SKJØNA AT EIN MÅTTE LEVA OG RØYNA SEG FRAM TIL LØYSING OG INNSIKT I DEI MANGE PROBLEM HAN MØTTE – EINSEMD, KJÆRLEIKSLENGT OG ALVORLEG MENTALSJUKDOM GJENNOM FLEIRE TIÅR.

Ein gong i 1960-åra spør han seg i dagboka si om kva slags liv det er han har: “Kvar bur du? Kvar held du til? I ditt verk, i ditt arbeid? Eller i kvardagen? Det er spursmålet. Det segjer kven du er. Her er valet. Her er skilsmålet. Du kan ikkje venta det vert noko av å leva i kvardagen.”

Nokre månader seinare ber han likevel om orsaking for at han lever livet sitt i verda til det trykte ordet, skrifta, bøkene, litteraturen. Nesten alt han ser, ser han gjennom dei brilleglasa. Han skriv nemleg: ”Eg talar helst um dikting og bøker når eg kjem saman med folk. Eg held meg no ein gong i Gutenberg-galaksen, og kan ikkje hjelpa for det. Alle stjernor er ikkje like sterke og sume er daude klotar som sviv i rømdi, dei ser ut til å ha liv, og lyser med bleikt skin som månen. Sume er eldsprutande som soli.”

Så, var det eit skrive og lese liv -- eller var det eit levd liv? Kva slags tilvære fekk han i og med bøkene? Og kva slags kvardagar greidde han å skapa seg, i frukthagen i Ulvik?

Knut Olav Åmås har ein doktorgrad i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og er kultur- og debattredaktør i Aftenposten.


Ola Skar


Arrangementsansvarlig: Jørn Kløvfjell Mjelva

ET VIRTUELT MESTERVERKUPOPULÆR AFTEN med JON BING og RAGNAR TØRNQUIST MANDAG 28. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET

DATASPILL HAR BLITT EN DEL AV VÅR FELLES KULTURELLE BEVISSTHET. MANGE AV OSS SOM ER UNGE I DAG VIL KUNNE TREKKE FREM ET SPILL SOM HAR HATT EN LIKE STOR INNFLYTELSE PÅ VÅRE LIV SOM DE BØKER VI HAR LEST ELLER FILMER VI HAR SETT.

Etterhvert som mediet har utviklet seg, har det også blitt skapt større rom for å utforske og utfordre dataspillenes muligheter som fortellerform og visuelt uttrykk. Nye finansieringsformer gir muligheter for å gjøre seg uavhengige de store spillutgiverne, og man får med dette større frihet til å utrykke sine visjoner.Er vi vitne til oppblomstringen av en helt ny kunstform? Utgjør dataspillene en ny måte å fortelle historier på, eller er spillmediet først og fremst et visuelt medium? Umuliggjør dataspillenes grunnleggende interaktivitet dem i å være uttrykk for en kunstnerisk visjon, eller er tvert imot interaktiviteten et nytt verktøy for den kommende spillkunstner?

Vi som har følt på kroppen hvor betydningfullt et vellaget og godt gjennomtenkt spill kan være, er interessert i å vite hvor veien går videre. Kulturutvalget arran-gerer derfor Upopulær Aften om dataspillets muligheter og spillmediets fremtid. Science fiction-forfatter Jon Bing møter Ragnar Tørnquist, forfatter av «Drøm-mefall» og «Den Lengste Reisen».

OKTO

BER


OKTO

BER

ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 30. OKTOBER KL. 19:00, BETONG

ARRANGEMENTANSVARLIGE

Jørn Kløvfjell MjelvaMartin Tveten

STOP THE PRESSES!

KAN PRESSEN TJENE BÅDE FOLKET OG AKSJONÆRENE?

Under nordiske mediedager i mai ble rapporten «Journalistikk og demokrati» fremlagt. Hensik-ten med rapporten var å kartlegge tilstanden til norsk presse, og undersøke de utfordringer man står overfor med økt digitalisering og et endret mediemarked. Et mindre og mer konkurran-sepreget marked har ledet til at en rekke aviser har måttet kutte i ressurser og bemanning. For å enda forene dette med kravene til aksjonærer og annonsører, velger man da gjerne å bruke ressurser og spalteplass på å levere de artikler folk helst vil lese, og mindre på å produsere jour-nalistikken folk bør lese.

Er det mulig for pressen å utfylle sitt demok-ratiske mandat i dagens situasjon, eller er vi nødt til å akseptere at avisene har blitt en del av un-derholdningsindustrien?

Kulturutvalget gir denne onsdagen redaktørene for de tre største mediebedriftene i Norge mu-lighet til å svare på kritikken som har blitt rettet mot dem, og diskutere hva som bør være deres og avisenes rolle i fremtiden.

PANEL:

PAUL BJERKE, Klasskampen/De Facto

TORRY PEDERSEN, redaktør for VG

HILDE HAUGSGJERD, redaktør for Aftenposten



Inga Helgùdottir IngulfsenJørn Kløvfjell Mjelva


AKADEMISK VORSPIEL med OLE MARTIN MOEN FREDAG 1. NOVEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET

BARN SOM KOMMER MED STORKEN ER SURROGATI GALT?


Brage Bull-Hansen

SURROGATIDEBATTEN HAR VERSERT I MEDIENE DET SISTE ÅRET, UTEN AT DEN HAR FÅTT DEN BREDDE OG DYBDE SOM ET SÅ KOMPLISERT TEMA KREVER. DET GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅLET ER DET MORALSKE.

Post doc ved universitetet i Oslo og aktiv samfunns-debattant Ole Martin Moen vil utdype temaet fra et anvendt-etisk perspektiv.

NO

VEMBER


NO

VEMBER


Thorstein Sjursen

OVERVÅKNING, DATALAGRING, GOOGLE GLASS -- VERN AV PRIVATLIV OG PERSONOPPLYSNINGER BLIR STADIG MER UTFORDRENDE I MØTE MED NY TEKNOLOGI.

For 20 år siden vår en sannsynligvis fotojournalist med en unormal dedikasjon til arbeidet dersom man bar på et kamera til alle døgnets våkne timer. I dag er det nok et konservativt overslag å hevde at langt over halvparten av alle nordmenn til alle døgnets tider har mulighet til å ta et bilde og laste det opp til internett i løpet av sekunder. Teknologien fosser frem: Raskere datamaskiner og forbedrede lagringsmuligheter har gjort storstilt innsamling av data fra internett og mobil, enten det er i form av EUs datalagringsdirektiv eller NSA og andre hemmelige tjenesters overvåkningsprogrammer, til en relativt enkel og rask affære.

Eksisterer det fortsatt en håndhevbar grense mellom privatliv og offentlighet, og er den i ferd med å viskes ut?Er personvernet dømt til for alltid å ligge ett skritt bak teknologiutviklingen, og kan hensyn til personvern og privatliv kombineres med sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse?

Upopulær aften inviterer til samtale om personvern og privatliv i det 21. århundre med informasjonsdirektør i datatilsynet, Ove Skåra.

PERSONVERN OG PRIVATLIVUPOPULÆR AFTEN med OVE SKÅRA MANDAG 4. NOVEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


CYBERSIKKERHEIT I NOREG -ER VI TRYGGE?

ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 6. NOVEMBER KL. 19:00, BETONG

I DEI SISTE ÅRS TRUSSELVURDERINGAR FRÅ ETTERETNINGSTJENESTA, NASJONAL SIKKERHEITMYNDIGHEIT (NSM) OG POLITIETS SIKKERHEITSTJENESTE (PST) BLIR TRUSSELEN MOT DET DIGITALE ROM FRAMHEVD SOM EIN TRUSSEL I DRAMATISK UTVIKLING OG BLIR SIDESTILT MED TRUSSELEN FRÅ INTERNASJONAL TERRORISME.

Det som er spesielt med cybertrusselen er dens udefinerte natur, der aktørane bak trusslane kan blandt anna vere statlege etteretningsorganisasjonar, militære motstandarar, aktørar i næringslivet, terroristar, hackergrupper og enkeltpersonar. Og målet kan vere alt frå statar, infrastruktur og militære til interessegrupper og enkeltpersoner.

Er vi i norge trygge frå slike digitale trusslar? Kva blir gjort for å sikre samfunnet og befolkninga frå slike angrep? Er det godt nok?


Kristian Bjørke

PANEL:

Ikke fastsatt.


NO

VEMBER


NO

VEMBER

AKADEMISK VORSPIEL med WOLFGANG PLAGGE FREDAG 8. NOVEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Vegar Guleng

WOLFGANG PLAGGE: TONER OG FARGER

FORESTILLINGEN OM AT DET ER ET SAMSVAR MELLOM MUSIKK OG FARGER ER GAMMEL. SAMTIDIG HAR MAN NYLIG KOMMET FREM TIL AT VI TREKKER OPP DE SAMME SAMMENHENGENE MELLOM FARGER OG MUSIKK, OG AT FARGEN VI ASSOSIERER MED EN MELODI AVHENGER AV HVILKE FØLELSER DEN VEKKER, OG IKKE HVILKEN KULTUR VI TILHØRER.

Når vi hører Mozarts første fløytekonsert vil de fleste av oss tenke på lysegult og oransje. Wolfgang Plagge gir sin musikalske innføring i dette allmenne fenomenet.

Wolfgang Plagge er en av Norges store musikalske profiler. Som pianist har han vunnet flere nasjonale og internasjonale priser og legater. Han er også en egenartet og mangesidig komponist med en omfattende produksjon.


NO

VEMBER


NO

VEMBER


UPOPULÆR AFTEN med CHRISTIAN FALCK og FREDRIK HORN AKSELSEN MANDAG 11. NOVEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET


Oda Oftung

FÅ TING ER LIKE UKJENT OG SKREMMENDE SOM DEN KATOLSKE KIRKES EKSORSISTISKE RITUALER. I FILMEN EKSORSISTEN I DET 21 ÅRHUNDRE MØTER SEEREN VATIKAN-GODKJENTE, OG EN AV FÅ EKSORSISTER I EUROPA JOSÉ ANTONIO FORTEA.

Han reiser verden rundt på oppdrag for å opplyse massene om demoniske besettelse. Constanza, en colombiansk kvinne, er desperat på jakt etter Fr. Forteas hjelp. Hun hevder å ha vært besatt av demoner i nesten 15 år. Hun gjennomgår et rituale for djevelutdrivelse før hun til slutt ser den spanske eksorsisten som et siste håp for åndelig frigjøring.

Hvordan tar man seg inn i en slik verden? Skaperne bak filmen Christian Falck og Fredrik Horn Akselsen gjester denne kvelden Upopulær aften for å fortelle om hvordan det var å følge eksorsisten og den besatte kvinnen. En reise for å dokumentere et av verdens mest hemmelige og mystiske ritualer – det katolske ritualet for eksorsisme.

EKSORSISTEN I DET 21. ÅRHUNDRE

NO

VEMBER


NO

VEMBER

AKTUELL DEBATT

ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 13. NOVEMBER KL. 19:00, BETONG

VI HOLDER DATOEN ÅPEN FOR SAKER SOM DUKKER OPP I DET OFFENTLIGE ORDSKIFTET.

DEBATTEN VIL BLI LANSERT I FORKANT BÅDE PÅ FACEBOOK OG STUDENTERSAMFUNDET.NO


TAKK TIL...Alle kulturutvalgets medlemmerGamle aktive for gode råd og kloke innspillHovedstyret ved Det Norsk Studentersamfund samt resten av foreningene ved Det Norske StudentersamfundChateau Neufs førsteklasses og uerstattelige teknikere, slottsmestre og sivilarbeidereKorrekturleserne for god innsats Våre samarbeidspartnere, deriblant Det Norske Videnskapsakademi, Argument TidsskriftRektor for Universitet i Oslo, Ole Petterr Ottersen, samt øvrig rektorat for deres deling av kunnskap og kompetanseAkademika Blindern for godt samarbeid

Til sist takker vi vårt stadig voksende, engasjerte og kunnskapstørste publikum, som gjør vårt arbeid verdt sin andel slit.


AKTIVE MEDLEMMER HØSTEN 2013

LEDER: Håkon Søiland

Nestleder: Ingvild Aabye

Økonomiansvarlig: Martin Tveten

PR-koordinator: Thorstein Sjursen

Redaktør Upop: Oda Oftung

Redaktør OD: Hanne Linn Skogvang

Redaktør AV: Ola Skar

KULTURELITENS RÅD:

Ane Dommersnes JølboIngeborg LauvhjellÅse Sjøstrand

AV-REDASJONEN:

Ola SkarEdvard BjørnsonAnders Krosshavn VikVegar GulengBrage Bull-Hansen

UPOP-REDAKSJONEN:

Oda OftungThorstein SjursenEmilie RuudMarte Fjeld HøllenNora HelsetAlexandra O’NealTrine Pedersen Krigsvoll

OD-REDAKSJONEN:

Hanne Linn SkogvangJørn Kløvfjell MjelvaKristian BjørkeSven Tømmerdal D.y.Øivind Thorsen KulsrudKristin CeliusØystein Rustenberg HvedingKim KristensenKine Camilla JakobsenThor Alexander AlmelidRobin KubaraHåkon SøilandInga IngulfsenDaniel CorneliussenAndre Nilsen


DU FINNER ALLTID FERSK INFORMASJON

OG OPPDATERTE ARRANGEMENTER PÅ:

STUDENTERSAMFUNDET.NO KULTURUTVALGET @KULTURUTVALGET

Documents

Kulturutvalget Programhefte Høst 2013