24
KYRKJEBLAD for NORD-FRON Kvam kyrkje Kvikne kyrkje Skåbu kyrkje Sødorp kapell Nr. 4-5 JULA 2009 Årgang 54 Sødorp kyrkje vart ny-innvigd på prestegarden Sundet sin grunn den 19.okt 1910. Neste haust er det altså 100-års-jubiléum for den nye kyrkjestaden. Jubiléumsåret startar med at nye kyrkjetekstiler vert tekne i bruk ved gudstenesta 1. sundag etter Kristi Openberring 10. januar. Foto: J.P. Ous. Les meir på s 15. ”Lyset som ikke kan overvinnes” Les biskop Solveig Fiske sin juleandakt på siste side. Reisebrev frå Ragnhild Ekre i Thailand, side 16-17

KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

  • Upload
    others

  • View
    29

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 1

KYRKJEBLADfor

NORD-FRON

Kvam kyrkje

Kvikne kyrkje

Skåbu kyrkje

Sødorp kapell

Nr. 4-5 • JULA 2009 • Årgang 54

Sødorp kyrkjevart ny-innvigd på prestegarden Sundet sin grunn

den 19.okt 1910.Neste haust er det altså 100-års-jubiléum for den nye

kyrkjestaden. Jubiléumsåret startar med at nye kyrkjetekstiler vert tekne i bruk ved gudstenesta 1. sundag

etter Kristi Openberring 10. januar.

Foto: J.P. Ous. Les meir på s 15.

”Lyset som ikke kan overvinnes”Les biskop Solveig Fiske sin juleandakt på siste side.

Reisebrev frå Ragnhild Ekre i Thailand, side 16-17

Page 2: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

2 Kyrkjeblad for Nord-Fron

TIL TENESTENORD-FRON KYRKJEKONTOR:Nord-Fron kyrkjekontorTlf 612 16 290Fax 612 16 291Kyrkjeverje: Aud HaademTlf 612 16 292Sekretær. Marit hagenTlf 612 16 290

KONTORTiDER:Kl 09.00-12.00og ellers etter avtale

SOKNEpREST:Jens Petter OusTlf privat: 612 94 444Tlf kontor: 612 16 293

SOKNEpREST/SENiORpREST:Kjartan RusetTlf privat: 612 90 310Tlf kontor: 612 16 294Mob tlf: 416 25 803

ORgANiST:Kristin Magret BrækkenTlf 901 07 601Ola LøkkenTlf 412 18 218

SØDORp SOKNSoknerådsleiar: Haldis SkuterudTlf 612 90 379Kyrkjetenar/gravar:Anders StøTlf 612 90 974Kyrkjetenar:Frank VarpestuenTlf 456 06 026

KVAM SOKNSoknerådsleiar:Arvid M. SteineTlf 612 94 090Kyrkjetenar:Svein Fredrik KjæstadTlf 908 45 584

KViKNE SOKNSoknerådsleiar:Andreas Juel KjøgeTlf 612 91 990Kyrkjetenar:Per Kåre BergetTlf 612 95 017

SKÅBU SOKNSoknerådsleiar:Per Steinar BrendløkkenTlf 913 82 950Kyrkjetenar:Jan SmikopTlf 612 95 574

FAMiLiE-RÅDgJEViNgKirkens FamilirådgivningStorgt 21, 2670 OttaTl 612 30 536Kl 09.00-14.00

SødoRpEmilie Victoria Holløkken StøEmma Elserud NygårdIselinn Skreden DahlIsak Leander MeldalIda Renshus Skurdal (Oslo)Johannes LieTrygve Sjåstad

KvAmIngvild Moen Tungen

KviKNESigris Olstad SylteThea Andreassen-Wistad

SødoRpReidar HølmenJan Tore FjerdinggrenHarald Fritz Lundgren

Håkon AamillomKristine Saga JevneRolf HåveKjellaug Risdal HandalAnne Marie MidtvikMarie HolenAslaug Berge

KvAmOdd BrustuenReidar SlåenRandi HenriksenTor Ragnar BrendemoenMagnhild AndersstuenMarit KlomstadMagnus Grøthe

KviKNETea EspeMargit MassengMarta Olstad

SKÅbULauritz Sandbakken

Døypte

Døde

Kyrkjeblad for Nord-Fron – Nedregate 50 – 2640 VinstraKontonummer: 1644.18.34997

NESTE NUmmERav ”Kyrkjeblad for Nord-Fron” kjem ut i slutten av februar.

Frist for stoff: 8. februrar 2010.

100.000 i kyrkja kvar sundag- Den låge kyrkjesøkinga i Noreg kan sjåast som teikn på ei åndeleg krise. Men at berre tre prosent av kyrkjemedlemmene deltar på gudstenesta ein vanleg sundag, gir ikkje heile biletet. Det finst mange døme på fulle kyrkjer, seier avdelingsleiar Paul Erik Wirgenes i Kyrkjerådet til kyrkja.no. På bakgrunn av nasjonale statistikkar har han forståing for nyheitsoppslag om at “nesten ingen går i kyrkja”. - Men det er vel tillate å peike på at dei 100 000 menneska som søkjer kyrkja komande sundag er langt fleire enn “nesten ingen”? spør Wirgenes. Det er meir enn 100 menneske i gjennom-snitt på kvar gudsteneste i Den norske kyrkja. - Arbeidet med nye liturgiar, salmebok og tekstutval har som mål å føre fleire til gudstenesta. Dette er ei av dei største utfordringane for vår kyrkje, seier Paul Erik Wirgenes. KPK

HEim oG KYRKJE

Page 3: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 3

dET SKJER i NoRd-FRoN

LAURdAGS-KLUbbENheld fram i Kyrkjestugu, Sødorp, frå laurd. 20. februar.

Dette er eit tilbod til born frå 4 år og oppover, etter eit opplegg frå Norsk Søndagsskoleforbund – ”Sprell levande”. Vi høyrer Bibel-forteljing med flannellograf, syng og dansar, klipper, limer og teiknar.

Kosar oss med frukt og saft. Tid: 11.00 – 12.30. Leiar: Kari Bygjordet. Born frå dei andre soknene er og velkomne !

Plan for vinter/vår:20. februar • 13. mars • 27. mars • 10. april • 24. april • 8. mai • 22. mai

12. juni, avslutningstur

Vinstra Indremisjonssforening – Normisjon

Velkommen til følgende møter:Torsd. 28.januar kl.19.00:

Møte i Kirkestua. Enkel bevertning. Kollekt

Lørd. 13.mars kl.17.00:Sang- og musikkveld i Kirkestua.

Sanggruppa LAUDATE blir med! Enkel bevertning. Kollekt.

JuletrefestSødorp sokneråd inviterer til juletrefest

for store og små sund. 27. des. (3.Juledag) kl. 18.00

i Kyrkjestugu.

Alle tek med seg litt mat. Kaffi og saft blir servert. Litt program. Juletregang. Utlodning.

Nissen kjem!

JulekonsertarSund. 6.des: Sødorp kyrkje kl.18.00: ”Fattigstjerna” – Norsk Et Lite Kor m fl.

Sund. 6.des: Kvikne kyrkje kl.19.00:Ljosmesse/konsert. Sør-Fron Sangkor.Samver på Bygdahuset etterpå.

Sund. 13.des: Skåbu kyrkje kl.19.00: Førjulskonsert. Skåbu-kora m.fl.

Onsd. 16.des Kvam kyrkje kl.19.00: Gjeling-Ljomen og Reidar Svare

Fred. 18.des. Sødorp kyrkje kl.19.30:Vinstra Musikklag/Vinstra Skulekorps

Sund. 20.des. Kvam kyrkje kl.19.00:Kvam Musikkforening, Barnekor m.fl.

Gudstenester i Nord-Fron jula 20094.sund i Advent 20. des. Kl.11.00: KViKNE kyrkje. Familiegudst. v/ Jens petter Ous

Julaftan Kl.12.00: SKÅBU kyrkje. Familiegudst. v/ Kjartan Ruset Kl.12.00: SUNDHEiM. Andakt v/ Jens petter Ous Kl.14.00: KVAM kyrkje. Familiegudst. v/ Kjartan Ruset KL14.00: SØDORp KApELL. Familiegudst. v/ Jens petter Ous Kl.16.00: SKÅBU kyrkje. Familiegudst. v/ Jens petter Ous Kl 16.00: SØDORp kyrkje. Familiegudst. v/ Kjartan Ruset

1.Juledag Kl.11.00: KViKNE kyrkje. Høgtidsmesse v/ Kjartan Ruset Kl.12.00: SØDORp kyrkje. Høgtidsmesse v/ Jens petter Ous Kl.13.00: SKÅBU kyrkje. Høgtidsmesse v/ Kjartan Ruset

2.Juledag Kl.11.00: KVAM kyrkje. Høgtidsmesse v/ Jens petter Ous. Kvam Musikkforening spelar.

Page 4: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

4 Kyrkjeblad for Nord-Fron

SIERRA LEONE – frå krig til fred Jan Sæterli fortel om sine reiser og sitt arbeid i landet

Det er ein engasjert journalist og forfattar vi møter til ein prat ein dag i november. Han har med seg den ferske boka si: ”Glimt fra Sierra Leone”. Boka gjev mykje informasjon om eit relativt ukjent land, men framom alt gjev forfattaren oss levande kvardagsbilder frå eit folk som kjempar ein dagleg kamp for fred og menneskeverd.

– Eg ser ikkje på meg sjølv som forfattar, forsikrar Sæterli beskjedent. – Det er journalist eg er. Eg vil formidle kvardagshistorier frå eit land og eit folk som har gripe meg sterkt.

– Korleis kom du til å interessere deg for dette landet ? undrast vi.– Det var i grunnen tilfeldig. I 2002 fekk eg eit såkalla kvile-stipend frå fagforeininga mi, Norsk Journalistlag. Eg melde meg då til teneste for Plan Norge, med tanke på å gjere noko journalistisk i Den tredje verda. Dei hadde dette året ”Operasjon Dagsverk” , og trong ein journalist til å skrive om deira arbeid nettopp i Sierra Leone, der dei mellom anna driv skular, inklusive traumebehandling etter den 11-årige borgarkrigen. Slik fekk eg mitt fyrste besøk i landet, 10 dagar.

Dermed var det gjort for Jan. Han måtte attende. Det har vorte i alt 5 opphald av varierande lengd. 2003: 12 dagar med informasjons-innsamling for Plan Norge og FORUT. 2005: ei vekes journalistisk arbeid for ”Lucky Næroset,” som hadde samla inn pengar til ein ny barneskule og som opna i april det året. 2007: to og ein halv månader som engelsk-lærar og som journalist. 2009: 10 dagar med arbeid for å sjekke fakta i samband med boka.

– Fortel om borgarkrigen i landet!– Då eg kom til Sierra Leone i 2002, hadde landet nettopp fått fred etter 11 års borgarkrig (1991-2002), ein av dei verste i Afrika. Det var ingen front-krig og ”dei snille mot dei slemme”, men ulike militsgrupper slæst mot kvarandre. Det var korkje stamme- eller religions-krig. Det tok til som eit so-sialt opprør mot eit korrupt regime. Det utvikla seg til eit kaos, der valdelege grupper utnytta situasjonen for å skaffe seg sjølve makt. Resulatet var kanskje så mange som 150.000 drepne, og 1,5 millionar men-neske på flukt, og eit land som låg i ruinar då det endeleg lukkast å stable ein fred på føtene. FN sette inn 17 000 soldatar, den aller største aksjonen under rein FN-kommando.

– Korleis var stemninga då du kom dit? Vil freden halde, trur du?– Det var ein veldig optimisme i 2002, og freden ser ut til å halde. Eit godt gjennomført val hausten 2007, der opposisjonen vann, har skapt ny opti-misme. Den nye presidenten, Ernest Bai Koroma og hans regjering har teke viktige grep, m.a. for å sikre el-forsyninga og bli kvitt korrupsjonen. Men landet har framleis ein lang veg å gå.

– Kva med Norge og Sierra Leone? Gjer vi noko for landet?– Norge har konsulat i landet. Vi har og bidrege noko til gjelds-slette. Flyktninghjelpen, Plan og FORUT (humanitær organisasjon med base på Gjøvik) har hatt og har ein del engasjement i landet. Det er og oppretta ein hjelpe- og vennskaps-organ-isasjon, ”Sierra Leones Venner”. Nordmenn har godt rykte i Sierra Leone. Forresten er eg ikkje den fyrste frå Nord-Fron som har vore der. Aud og Bjørn

Jan Sæterli kallar seg ikkje forfattar, men journalist. Ei flott bok har han likevel gjeve ut. Foto: Kjartan Ruset.

Page 5: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 5

Renshusløkken budde der ei tid, då Bjørn arbeidde for eit norsk firma.

Vi spør om det religiøse livet. Jan understrekar igjen at borgarkrigen var ingen religionskrig. Religionane lever i fred med kvarandre i Sierra Leone. Landet har 60 % muslimar, 10 % kristne og 30 % andre religionar.

Vi takkar for praten, og ynskjer lykke til vidare i arbeidet for Sierra Leone.

For litt sidan var søster til president Obama hos Fredrik Skavlan på TV. Ho korrigerte den vanlege opp fatning at Afrika er ”eit land der nede”. Afrika er eit kontinent – med 53 uavhengige og høgst ulike

land, frå Sudan (det største) til Seychellene (det minste)!

Jan Sæterli gjev oss gjennom si bok eit levande bilde av eit av desse landa. Det er mange sterke historier, spesielt om barnesoldatar, jenter og gutar, som vart kidnappa, mishandla og tvungne til å bere våpen. Mange av dei hadde fyrst opplevd at foreldra vart drepne. – Men boka gjev og glimt av håp, og av eit folk fullt av pågangsmot og arbeidslyst, med vilje til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å få kjøpt i bokhan-delen. Meir om Jan kan ein finne på Internett ved å søke på Jan Sæterli.

KjR

Jan og nokre av elevane som han underviste i Sierra Leone. Foto: frå Sierra Leone.

Page 6: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

6 Kyrkjeblad for Nord-Fron6 Kyrkjeblad for Nord-Fron

Nå er året 2009 snart omme. Sødorp sokn har fått nytt sokneråd, og vi i det gamle soknerådet takker for oss. Vi har hatt en interessant og god tid sammen, med mye viktig arbeid for soknet og kyrkja i Sødorp.

I år har Sødorp sokneråd hatt interessante utfordring-er. Mye tid og engasjement er lagt ned i forbindelse med sokneråds- og bispedømmerådsvalg. Takk til alle som tok del i dette. Valgdeltagelsen doblet seg siden sist i våre kretser. Vi ønsker det nye soknerådet velkommen!

Arbeidet med utbygging av Sødorp kapell startet etter påske og ble fullført i oktober. Vi inviterer alle i soknet til å komme og se hvor flott og funksjonelt kapellet er blitt, og takker særlig Byggekomitéen med Øystein Hagen som leder, samt snekkere fra O.M.Bakken Bygg for vakkert utført arbeid.

Soknerådet har videre arbeidet med å supplere tek-stilene i kyrkja vår i forbindelse med at penger til dette ble gitt som testamentarisk gave av Oddlaug Brandstad. Anna Brandstad Lien som er hennes niese, og Paal Toxe Brandvold som var hennes lærling, har ved og montert klede til alter, lesepult og lesebrett på prekestolen. Kleda blir tatt i bruk på nyåret 2010. Vi gleder oss til å se kyrkja i ny skrud.

Det lir mot jul, og soknerådet vil hilse prestene, deres familier og de andre tilsatte i kyrkja og Kyrkjekontoret, med ønske om ei fredfylt julehøgtid. Hilsen og takk også til Sanitetsforningene som har hjulpet til med kyrkjekaffi, samt til alle andre i soknet som har brukt tid og engasje-ment i det viktige arbeidet i kyrkja vår.

Hilsen særlig til dem som sliter med sykdom, og de som har mistet noen av sine kjære i året som har gått.

Vi ønsker alle i Sødorp sokn en gledelig jul og et fredfylt nyttår.

Måtte jula bli ei tid for ro, vennskap og ettertanke – og en vandring mot Betlehem

og barnet i krybben.

Sødorp sokneråd 2005-2009Elisabeth Holm Abrahamsen, leder

”Når mørket er størst, er ljoset nærast” har det vorte sagt. Slik er det også i desse mørke haustdagane. Men så kjem adventstida med store forventningar til den komande høgtida. Tankane går til den aller fyrste jula, da englane kom med bod om at Gud hadde sendt oss sin eigen son. Derfor feirar vi jul med takk og glede.

”Salig fred, himmelsk fred,toner julenatt her ned.

Engler bringer til store og småbud om han som i krybben lå.

Fryd deg hver sjel han har frelst.”

For dei fleste av oss er jula ei god tid fylt av samvær med familie og venner, gode minner og kjære tradisjonar.

På vegne av oss som nå har avslutta vårt arbeid i soknerå-det, ønskjer eg å takke prestane våre og andre tilsette i kyrkja for godt samarbeid. Den same takken går også til alle andre som på ein eller annan måte har støtta opp om soknerådet sitt arbeid. Vi ønskjer å takke for fire trivelege år og samtidig ønskje det nyvalde soknerådet lykke til med det vidare arbeidet.

Kvam sokneråd vil ønskje alle ei god og triveleg julehøgtid og eit godt nytt år.

Særleg går våre tankar til dei som av ein eller annan grunn ikkje har det så godt

som ein skulle ønskje.

Beste helsingKvam sokneråd

v/ Ruth Teigmoen

Julehilsen fra Sødorp Sokneråd

Julehilsen fra Kvam Sokneråd

Page 7: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 7 Kyrkjeblad for Nord-Fron 7

Alle har vi vel hørt sangen om vesle Jensemann som har satt seg som mål å lage julepresang til sin kjære mor, et sy-bord skal det bli, et med mange skuffer i! Vi vet også hvordan det går med prosjektet til Jensemann, og at han til slutt ender opp med ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på! Resultatet står ikke helt i stil med de tan-kene han hadde da han startet.

I tillegg har han pådratt seg en tommeltott med plasterlapp og en blå «langemann». Men han vet at mot-tageren av gaven vil synes det er en fantastisk gave å få alikevel.

Et år har gått siden forrige julehilsen, kansje et år hvor vi hadde store planer mange av oss om at vi skulle få ordna på en hel rekke ting, men det er ikke sikkert at det gikk helt slik vi hadde tenkt det. Godt er det da å vite at vi alle er like verdifulle og som det står skrevet i den kjendte svenske sangen:

«Du vet vel om at du er verdifull, at du er viktig her och nu,

at du er älskat för din egen skuld, at ingen annan er som du»

Kvikne sokneråd ønsker alle i soknet en riktig god jul og et godt nytt år, det «gamle» soknerådet vil også benytte anledningen til en

stor takk til hel soknet, og ønsker det nye «rådet» lykke til med oppgaven de har fått!

Med hilsenKvikne Sokneråd

Karin R Ekre

Snart er det mørkt i stall og i låveNå skal alle nissunger sove.

Vår kjære milde måneskinn ned på alle dem som ikke har en seng

og som ikke har et hjem.

Må alle små i verdenfå sove denne natt.

Må ingen av oss gråteog ingen bli forlatt.

Med denne vakre teksten vil vi i Skåbu Sokneråd få sende en julehilsen til alle i soknet, og samtidig takke for oss og ønske det nye Soknerådet velkommen. Vi hilser til prestene våre med familier og til alle kirkens ansatte, og en særskilt hilsen til dem som sliter med sykdom, og til dem som har mistet noen av sine kjære i året som har gått. En Riktig God Jul og et Godt Nytt År,

ønskes til alle!

Med hilsenKarin Brattlien.

Julehilsen fra Kvikne Sokneråd

Julehilsen fra Skåbu Sokneråd

Bakkestugu i Skåbu, heimen til Rønnaug Sagboden. Foto: Odd Veslum

Page 8: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

8 Kyrkjeblad for Nord-Fron

KiRKEN STøTTER NobEL-vALGMellomkirkelig Råd gleder seg over at president Barack Obama får Nobels fred-spris. – Som kirke er vi glad for at troen på forandring blir fokuset ved denne fred-spristildelingen, sier leder Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd. Generalsekretær Olav Fykse Tveit peker på at Obama har forstått alvoret i klimatrusselen og gjort en innsats for å avskaffe atomvåpen.

KPK

”Jula varer heilt til påske”, sa dei før.No er det annleis. No endar jula ofte i romjula.Det ser ein av di juletrea tidleg vert kasta ut av husa.Og det høyrer ein ofte av di folk klagar over at no fell nålene av juletreet, så no må det ut.

Kvifor er det slik?Jo, vi byrjar så mykje før med juletida.Ofte klagar vi på at butikkane er tidleg ute.Men i heimane er det også slik – mange stader – julebak-sten går ned mest før jula er der.Det vert sagt om oss at det er kort veg mellom ynskje om noko, og oppfylling av ynskjet.Vår generasjon har ikkje lært seg å vente.Vår generasjon er utålmodig.Så kan vi kanskje spørje: ”Kva tapar vi med det?”Og kor godt er vi rusta til å vente, til å vere tålmodig?

Kanskje går det an å påstå at gleda vert mykje større om ein har venta litt, om ein har fått prøvd sitt tålmod?

Mykje av det gamle testamentet i bibelen handlar om dei som venta.Dei lytta til profetane.Dei bad til Gud i si naud.Dei bad han sende Frelsaren.Og i si tid – den tid Gud fastsette – vart Frelsaren sendt til jord.Til englane sin lovsong.Til gjetargutane si glede.Og til vismennene si undring.Og mor Maria tok alle inntrykka inn og gøymde dei i sitt hjarte.Undrande til at Gud ville la henne føda Frelsaren inn i vår verd.

Så vonar eg at jula skal vare lenge for deg – i gleda over Guds kome til jord. I gleda over at vi alle er sett av Gud og elska av Gud.

Med ynskje om ei velsigna juletid til dykk alle! Jens Petter og Åse Mollestad Ous

Tretti årDette med TID er noe forunderlig. Lang tid, kort tid, før … nå … . Noe kan virke uendelig lenge siden, og samti-dig helt, helt nært.

Slik er følelsene våre når vi tenker tilbake på ulykken som så radikalt og forferdelig endret livet vårt 15. nov. 1979.

Det ene øyeblikket var vi en lykkelig og forventnings-full familie på tur, det neste øyeblikk var vi foreldre ribbet for det som gav oss lykke og innhold i livet. Hanne Kristine, 7 år, og Nils Harald, 4 ½ år, forsvant i dypet i Sognefjorden, og de var for all tid utenfor vår rekkevidde.

Dette hendte oss for 30 år siden. Det er lang tid. Av og til oppleves det nettop slik: - en annen tid, en annen, sorgfri tilværelse, langt, langt tilbake. Men plutselig, ofte helt uforberedt, er vi DER igjen, fortvilelsen og tapet er helt nært, og såret er åpent.

Tretti år: et helt liv med sorg og savn, og samtidig et liv med nye gaver. Det er et under at vi har kunnet ta

imot, og glede oss over disse. Vi fryder oss over to kjekke døtre og svigersønner, og over to herlige barnebarn, Sigmund 4 år, og Harald 1 år.

Så er det både de lyse og de mørke tonene som gir klangen til den melodien vi daglig nynner. Og vi minnes og synger sangen som Hanne Kristine og Nils Harald sang: ”Alle, alle vil vi ha med til him lens lyse land!” Det er håpet som bar oss den gangen, og som har båret oss siden.

Med disse personlige tankene og minnene (fra en hilsen vi sendte menighetsbladet i Hafslo), vil vi få hilse alle nå i advents- og juletiden. Dette er dager med så mye glede, men også dager der savnet forsterker seg. Vi tenker spe-sielt på dere som bærer savn, og som tappert går videre.

Vi takker for 27 gode år her i Nord-Fron, og for fellesskap i året som snart er ute – og ønsker for alle Guds velsignelse over julehøytiden og det nye året !

Vennlig hilsenJorunn og Kjartan Ruset

Julehelsing til Kyrkjebladet sine lesarar!

Page 9: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 9

”Eg ser -” Tekst og melodi: Bjørn Eidsvåg.

miN SALmE

Kjartan Ruset (sognepresten) kom etter meg på Vinstra og spurte om jeg ville skrive i kyrkjebladet om min salme. Hjernen sa umiddelbart nei, men så kom ”Eg ser -” av Bjørn Eidsvåg, og så sa jeg ja.

Hvorfor: Jo, jeg hadde gode og vonde minner, om den salma. Den ble sunget av et fint Ten-Sing kor i min brors

begravelse i Gjøvik kirke og da min mor døde gammel og mett av dage. Jeg har også etter ønske sunget den i min gode venn Kåre Eriksen’s begravelse. Disse minnene har gjort at denne salme har gitt meg trøst og håp om et fortsatt meningsfylt liv i en vanskelig sorgreaksjon.

Men dette er ikke en salme bare til bruk i sorg. Det er ei salme med en stor utfordring til meg. Stikkordene er jo ”Eg vil gå de med deg. Eg vil grina med deg. Eg vil leva med deg”. Disse ordene henviser vel til Gud, men jeg ser det slik at det gjelder oss som mennesker. Bortsett fra siste vers. Å gjøre død til liv er det bare Gud som kan.

Jeg er en feilbarlig bonde på Slangen-Seter i Skåbu. Jeg har selv opplevd å være langt nede. Ja, jeg har tenkt tanken at livet ikke var verdt å leve. Men så har jeg vært velsignet med et nettverk av medmennesker, som har vist meg lyset i tunnelen, selv om jeg ikke hadde evnen til å se lyset selv.

Vi kan alle møte veggen. Livet er et krevende prosjekt. Det gjelder å snakke om vanskelige følelser. Taushet er ikke gull. Den som sår med taushet, høster garantert utrygghet. Noen mennesker er så langt nede at de er ”døde”, men fortsetter å leve et umenneskelig liv. Det kan skyldes fysiske eller psykisk sykdom, eller rus som alkohol, narkotika eller tabletter. Mange fine folk blir undertrykte av rus. Kan vi som medmennesker gjøre disse uverdige og uutholdelige livene verdt å leve?

Dette er min utfordring! Vi er Guds forlengede arm,

når vi bryr oss om andre mennesker. For et ansvar! Jeg tror på en Gud som har slik omsorg for meg som salmen beskriver. Jeg tror som Bjørn Eidsvåg, at Gud er Gud for alminnelige, feilbare mennesker. Og så vidt jeg forstår vitner hele Jesu liv om at han elsker mennesker som ikke får til livet sitt. Og det er der vi er alle sammen.

Gud møter oss, selv om vi vandrer i dødsskyggens dal. Gud møter oss i angsten. Bjørn Eidsvåg har selv levd livet på godt og vondt. Det er derfor han tekster blir så ekte.

Over himmelens port står det et skilt ”Ingen adgang for fullkomne” Det tror jeg på. Å se sine medmennesker krever forståelse og en stor grad av toleranse. Jeg skulle ønske at jeg hadde bedre evne til å gjøre andre mennesker gode.

Tilslutt vil jeg sitere Stortingspresten og kåsør på S-lagskafeen i Skåbu Per Arne Dahl ”Den som strever etter et liv uten lidelse, mister livet, slik den som søker glede uten sorg, mister gleden. Dette sammensatte livet er i overkant krevende for oss alle. Derfor trenger vi en som er større enn oss, som kan omgi oss med godhet og gi livet retning”

La oss ønske hverandre et liv der ”Eg ser”.

Eg ser at du er trøttmen eg kan ikkje gå alle skritta for deg.Du må gå de sjøl,men eg vil gå de med deg.Eg vil gå de med deg.

Eg ser du har det vondtmen eg kan ikkje grina alle tårene for deg.Du må grina de sjøl,men eg vil grina med deg.Eg vil grina med deg.

Eg ser du vil gi opp,men eg kan ikkje leva livet for deg.Du må leva det sjøl,men eg vil leva med deg.Eg vil leva med deg.

Eg ser at du er redd,men eg kan ikke gå i døden for deg.Du må smaka han sjøl,men eg gjer død til liv for deg,eg gjer død til liv for deg.Eg har gjort død til liv for deg.

Av Bernt-Håkon Andresen

Page 10: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

10 Kyrkjeblad for Nord-Fron

Sødorp kyrkje, 10. mai 2009

Kvam kyrkje, 24. mai 2009

1. rekkje frå venstre: Ida Sætha, Emilie Kongsli, Jeanette Haugrud, Caroline Nygård, sokneprest Kjartan Ruset, sokneprest Jens Petter Ous, Ane Klypen, Hanna Pettersen, Helene Martinsen, Mari Veikleenget.

2. rekkje: Ingvild Sørlie, Susanne Håvin Gordon, Ingrid Tollefsrud, Erik Aspeslåen, Jonas Bø Cassel, Siv-Eline Hermansson, Pia Karoline Volan Johansen, Anne Marie Lillegård, Marie Bråten.

3. rekkje: Sondre Bekkemellem, Halvor Smestad Ringen, Sondre Roven, John Ivar Solli, Øyvind Klåpbakken, Alexander Eriksen.

4. rekkje: Robert Haugrud, Håvard Byrløkken Solli, Tormod RIndhølen, Sigbjørn Støen, Peder Johan Granskogen Kjørstad, Petter Tobias Tøfte Løkken, Magnar Solli, Lars Martin Sletten, Marius Midtmageli Bekkemellem.

Foran frå venstre: Julie Plassen Brendstuen, Hanna Svan, sokneprest Jens Petter Ous, Marie Krok, Silje Slåen, Pernille Hagen.Bak frå venstre. Ola Østli, Henning Berget Lien, Jøran Holten, Aleksander Leiken Strandheim, Pål Erik Martinsheimen Bakken,

Lars Jensvoll, Anders Teigmoen, Kato Flatmoen Løland, Anders Krokbø Holten.

KoNFiRmANTER i NoRd-FRoN 2009

© Fotobben as

© Fotobben as

Page 11: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 11

Skåbu kyrkje, 7. juni 2009

Kvikne kyrkje, 31. mai 2009

Frå venstre: Knut-Erik Gamme Kjøge, Nils Hauk Sande, sokneprest Kjartan Ruset, Fredrik Maurstad Brendløkken, Kim Berglund.

Svein Erland Olstad og sokneprest Kjartan Ruset.

© Fotobben as

© Fotobben as

Page 12: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

12 Kyrkjeblad for Nord-Fron

50-års-konfirmantar i Kvikne 2009

1.rekkje frå venstre: Gerd Åse (Berrgset) Aspeslåen, Åse Solveig Wahlquist, Ella Ingeborg (Rustbakken) Oven.2.rekkje: Liv (Fagervold) Stø, Kjellfrid Oddveig (Stigen) Nordberg, Ole Anton Haugen, Eva Kristine (Eriksen) Bekkum,

Edith Marie (Stormyren) Dowers.3.rekkje: Edel Alise (Jøndal) Høglien, Christin Elisabeth (Killi) Wadahl, Svanhild Bergland, Liv Gunnvor (Veikleenget) Berg.

4.rekkje: Ottar Arvid Bakken, Ola Hagen, Bjørn Erik Olstad, Nils Gustav Roen, Bjørner Byrløkken. Foto: Winnie Bell

Frå venstre: Else Marie (Smikop) Hansen, Berit (Wistad) Langseth, Ola Hallvor Berget, Inger Oddlaug (Opsahl) Hage, Ivar Sletten, Gerd (Ovrum) Schjørn, Karen Haugen Blekastad, Ida (Varpestuen) Bergsmyr, Aud (Rønshaugen) Granli,

Kari (Haugen) Letrud, Rønnaug (B renden) Berget. Foto: Kjartan Ruset

50-års-konfirmantar i Sødorp 2009

Page 13: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 13

50-års-konfirmantar i Skåbu 2009

Framme frå venstre: Ellen Marie (Haugen) Gulbrandsen, Sigrun (Klomstad) Andresen, Liv Reidun (Moen) Myromslien, Svanhild Margrethe Bosaaen Nordlien, Anne Lise (Olsen) Rundhaugen

Bak frå venstre: Odd Letrud, Inger-Elise (Holmen) Hole, Magnus Brendemoen, Gunvor Olave (Berget) Bjørnstad, Ola Gudbrand Enget, Knut Brendstuen, Ragnhild (Krok) Sveen, Harald Torleif Aspeslåen, Randi (Klevstadlien) Pedersen,

Einar Kjæstad, Marry Solveig (Sletten) Stenseng. Foto: J.P.Ous

Frå venstra: Steinar Sylthagen, Ivar Arve Granslåen, Ola Veslum, Marit (Løkken) Groven, Helge Slåen, Helge Solberg, Ola Kristian Brenden. Foto: J.P.Ous.

50-års-konfirmantar i Kvam 2009

Page 14: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

14 Kyrkjeblad for Nord-Fron

Frå venstre: Marit (Brandvol) Sylte, Borghild (Uhlen) Bauk-hol, Thora (Brandvold) Halvorsen,

Marthea (Jordalsløkken) Sagranden, Synnøve (Hvattum) Dalsegg. Sitjande: Ingvald Dahl. Foto: Winnie Bell

Tor Rønshaugen og Tryggve Bekkesletten. (Foto: Kjartan Ruset)

Helga Johanne (Myrvold) Lauvsletten, Aslaug Maalfrid (Hau-gen) Sandbakken, Ragnhild )Rolstad) Kjorstad Foto: Winnie Bell

Framme frå venstre: Aslaug (Svastuen) Nyborg, Oddmar Haugalien, Kari (Letrud) Hovden

Bak frå venstre: Anne Marie (Brekken) Sletten, Esther (Eide) Fredriksen, Magnhild (Brekken) Slåen, Solveig (Hansen)

Båtstoløkken, Astrid Resset. Foto: J.P.Ous

Frå venstre: Einar Stormorken, Marie (Sandbu) Storrvik,Amund Berget, Ivar Hagen Foto: J.P.Ous

Frå venstre: Guri (Korpberget) Bekkesletten, Ivar Halvorsen Tøfte, Helga (Iverstuen) Aaseth,

Rønnaug (Bekkum) Larsen Foto: J.P.Ous.

60-års-konfirmantar i Kvikne 2009

70-års-konfirmantar i Sødorp 2009

70-års-konfirmantar i Kvam 2009

70-års-konfirmantar i Skåbu 2009

60-års-konfirmantar i Sødorp 2009

60-års-konfirmantar i Kvam 2009

Page 15: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 15

Då Oddlaug Brandstad gjekk bort i 2008, fekk Sødorp kyrkje ei testamentarisk gåve etter henne. Soknerådet avgjorde fort at det beste føremålet å bruke gåva til, måtte då vere å skaffe kyrkja nokre nye tekstilar. Eit slikt føremål ville stå i stil med Oddlaug si livsgjerning som veverske ved Husfliden i Oslo.

Gåva frå Oddlaug dekkjer halve kostnaden. Resten vert dekka av Johan og Marte Bøs legat.

Oddlaug vov sjølv mykje til kyrkjeleg bruk, m.a. bispekåper. Ho var av dei fremste innan sitt fag, men var smålåten på eigne vegne.

Karakteristisk er historia som vert fortalt om då ho var med på ei arrangert gruppereise til Nord-Norge. Reisefylgjet kom omsider til Tromsø og Ishavs- katedralen. Dei beundra byggverket, og vart ståande lenge framfor den store, flotte vevnaden som prydar eine veggen. Oddlaug stod bakerst i gruppa, og måtte til slutt ut med det, lågmælt og turt, nesten motviljug: ”Det er eg som har vove dette teppet”.

Soknerådet fann at kyrkja har bruk for fleire teksti-lar i kyrkjeårets fargar. Ei fullt utstyrt kyrkje skal gjerne ha antependium (altarforheng), lesepult-klede og preikestol-klede i dei liturgiske fargar, som skifter med dagar og tider i kyrkjeåret: lilla, kvitt, grønt og raudt.

Det raude altarforhengent har vore der sidan kyrkja var ny-innvigd i 1910. Raudt er eigentleg fargen berre på 2.juledag (Stefanus-dagen), i Pinsa, på Aposteldagen og Olsok. Fargen som skal brukast lengst, er grønt – i Openberringstida (etter nyttår, før Fasta), og i tida frå Pinse til Advent. Soknerådet ynskte difor å få tekstilar i den fargen i fyrste omgang.

Ein vende seg til Husflidlaget med spørsmål om dei kunne ta på seg oppdraget å veve antependium, lese-pult-klede og preikestol-klede i grønt. Det vart bestemt at Anna Brandstad Lien og Paal Toxe Brandvold skulle ta jobben. Dei to har heilhuga gått inn i prosjektet frå fyrste stund. Paal har gjort det meste av arbeidet.

Kyrkjetekstilar skal godkjennast av biskopen. Paal Tokse laga eit utkast som soknerådet tykte vél om, og fekk den nødvendige biskoppelege godkjenning. Fargane er grønt og gull, med kors og kornaks som motiv. Og så litt fagleg: Vev-teknikk: 8-skafts damask-vev . Garn: mercisert bomull som renning (gull) ; ull innslag (grønt); ca 2800 trådar. Montering: det grønne antependiet er tenkt montert med oppheng over det raude, slik at det raude kan nyttast på Stefanus-dagen, i Pinsa, på Aposteldagen og til Olsok, og slik at fiolett og kvitt antependium også kan nyttast om slike blir anskaffa seinare.

Det vanlege er at preikestol-kledet heng litt ned i framkant av preikestolen. Dette fann ein kom i konflikt med akantus-skurden, og kledet vert dermed utforma som eit hylster kring brettet på preikestolen.

Dei nye tekstilane vil bli tatt i bruk i gudstenesta på 1.sundag etter Kristi Openberring, sundag 10.januar.

Utsnitt av lesepult-kledet, som viser farge og litt av mønsteret.

Nye tekstilar i Sødorp kyrkje

Det raude antependiet har vore i kyrkja sidan 1910.

Page 16: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

16 Kyrkjeblad for Nord-Fron

Eg er i år student ved Hald Internasjonale Senter i Mandal, ein fagskule for interkulturell kommu-nikasjon via utveksling. Dette inneber eit seks månadars langt utanlandsopphald, og frå okto-ber til april befinn eg med nord-aust i Thailand. Skuleprogrammet eg går på er gjennom NMS (Norsk Misjonsselskap) og saman med Birgitte Moe Olsen frå Kristiansand, bur eg no i Phibun, ein landsby ikkje så langt frå grensa til Laos.

Vi bur og arbeider på Immanuelheimen, som er eit internat som husar 42 ungdommar i alderen 13-18 år. Internatet er m.a. støtta av NMS, og er eitt av prosjekta som kyrkjelydane i Nord-Fron støtter i år. Ungdommane er med i ein skuleordning som inneber at dei bur her gratis mot at familien gir 100 kg. ris i året, og alle desse ungdommane kjem frå fattige famil-iar på landsbygda, som utan skuleordninga og internatet ville stått utan skuletilbod. Skulen i

Reisebrev frå

Thailand

Nokre av elevane som Ragnhild underviser i engelsk. Foto: Ragnhild Ekre.

• Av Ragnhild Ekre

Page 17: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 17

Ragnhild og veninna Birgitte Moe Olsen frå Kristiansand.

Thailand er gratis, men det er alle utgiftene til uniformar, skuleutstyr osv. som gjer at mange foreldre ikkje har råd til å sende borna til skulen. Av dei 42 elevane er 30 jenter. Dette er fordi det er dei som er mest utsette i ein region der menneskehandel og barneprostitusjon er svært utbreidd.

Ein vanleg dag ved internatet byrjer 05.45. Kl. 06.00 skal alle møte i fyrste etasje. Elevane har ulike plikter i løpet av dagen, t.d. vaske, koste, lage mat osv. Oss farangar (thai: kvit ut-lending) er med og hjelper litt til med dei hu-slege syslene, et mat med elevane og er med dei fram til dei går på skulen i åtte-tida. Kvar tysdag underviser eg tre klasser i engelsk ved ein barne- og ungdomsskule i nærleiken. Det er 40-50 elevar i kvar klasse, og eg er inne hjå ei klasse èin time i veka, noko som er både spanande og ut-fordrande. To dagar underviser vi dei to damene som er tilsette ved internatet. Dei har svært lyst til å verte flinkare til å snakke engelsk, noko vi prøver å hjelpe dei med.

Rundt 15.30 kjem ungdommane heim att etter endt skuledag. Då ventar det anten plik-ter el. litt fritid, før vi har engelskundervisning med dei frå 18.00-19.00. Etterpå er det lekseles-ing, og så samles alle ute på strå matter til leik, lovsang, informasjon osv. Kl. 22.00 er siste frist

for å kome seg til sengs, og slik går dagane slag i slag. Thaiane er eit utruleg trivleg og hjelpsamt folk, som regel med eit breidt smil om mun-nen. Ungdommane er veldig kontaktsøkjande og morosame å vera i lag med, slik at eg trur eg vil få nokre fine månadar. Når det gjeld engelsk-undervisninga, som er vår viktigaste oppgåve i tillegg til miljøarbeidet, så er hovudmålet at dei skal verte flinkare til å snakke. Skulesystemet i Thailand legg i stor grad opp til pugging, gjerne av enkeltord, slik at dei ikkje er så flinke til å setje saman setningar og uttalen ber preg av at det mange stadar ikkje finst lærarar som snakker flytande engelsk.

No nærmar det seg raskt jul, og eg ser fram til å vera med på juleferinga, sjølv om den vert ganske annleis enn den eg er vand med frå heime. Jula er den viktigaste evangeliseringtida for kyrkja i Thailand, som sidan internatet er nært knytta til kyrkja, vert det spanande å sjå arbeidet deira.

Phibun er ein flott landsby å bu i, og mennes-ka her er herlege. Eg føler meg utruleg priviligert som får lov til å vera ein del av storfamilien på internatet dette halve året!

Ynskjer alle dykk heime ei god jul og eit godt nytt år!

Page 18: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

18 Kyrkjeblad for Nord-Fron

Kirkens familievern Otta:

Ein plass for vanlege folk med vanlege problem!Vanlege folk i vanlege parforhold veit at forelskinga går over og at kvardagen kan bli tung å kome gjennom. Da er det klokt å ta kontakt med kontoret for å få samtale. Best er det å ringe før problema veks seg svært store. Men om krisa skulle vere der ang. samlivsbrot, vold, seksuelt misbruk, utruskap, sjukdom, ulykke eller anna, er det viktigast å gjere noko. Ta kontakt! Anten det er barn, unge, foreldre eller besteforeldre, kan dei ringe og få nærare orientering frå kontordama vår om kva som kan vere tilbodet vårt i deira sak. Det går an å få time åleine om ikkje den/dei andre vil bli med.

Korleis kan det vere hjelp i å gå hit når de ikkje sjølve kan forstå og løyse problema? Vi som arbeider her har utdanning og erfaring i å snakke med andre om problem. Det å sette ord på kva ein op-plever som vanskeleg, er ei hjelp i seg sjølv. Det å ha nokon å fortelje til som kan stille gode spørsmål er også ei hjelp! I einsemda når ein går der og tenker, kvernar ein ofte i ring om dei same problema utan å kome så mykje lenger. Å ha nokon å legge fram vanskane for, kan føre til at ein får sjå vegar ein ikkje så lett får auge på ved vanetenkninga.

Løysinga er hjå den som har problemet! Vi trur vi alle har ressursar til å gjere noko med livet vårt. Av og til må det ekstra hjelp til, men sjølve innstillinga til forandring, viljen og arbeidet med å gjere forandring kan den enkelte klare å gjere. For å få til ei forandring som varer er det god hjelp i samtaler over tid.

Også ungane treng å prateVi vaksne har lett for å tenke at ungane ikkje veit alt som foregår mellom dei vaksne i familien. Vår påstand er at dei små/unge er orientert om det som er viktig. Dei gjer alt dei kan for at familien skal fungere bra. Det er av og til eit vel stort ansvar om dei tek det åleine. Det avlaster ansvaret dei tek for familien når mor og far i vanskelege faser i livet tek imot hjelp av utanforståande som ”kan slikt”. Dei treng også kome til orde evt. åleine med fag-person for å fortelje si historie.

(Kontakt KF Otta: sjå s 2 under ”Til teneste”)

Ein mann gjekk inn i ein butikk og spør om dei har ein kamuflasjedress.– Ja det skal vi ha, sa butikkdama - men eg er redd eg ikkje finn den!

Det var haust. Eit par var ute på måneskinnstur. Ho pusta djupt inn den friske lufta og sa:– Kjenner du den duften…– Ja, svara han, men eg elskar deg uansett!!

Året var 1994, midt i den oppheita EU-debatten. Ei lita nyfødt jente var smitta av eit RS-virus. Ho måtte på sjukehuset att då ho berre var nokre veker gamal.Storesystera var om lag 6 år. Ho møtte naboen som spurte korleis det gjekk med nye babyen. – Ho er reist på sjukehuset att, sa jenta.– Kva seier du, sa naboen, kva var det som feilar henne då?Jenta tenkte seg litt om og så sa ho: - Eg trur det var EU-virus.

Læraren: – Kvifor står frihetsgudinna i New York hamn?Ola: – Kan det vera fordi ho har visse problem med å setja seg?….

Ola: – Du lærar, kva vil du kalla ein mann som aldri har vore barn?Læraren: – Kva? Nei - det går ikkje… Det kan eg ikkje svara på!!Ola: – Heime hos oss har vi alltid kalla han snømann!

Ein mann sat på trappa si og beundra den nysådde og nyrulla plenen sin. Ein nabo kjem labbande tvers over den nysådde plenen.Mannen reiser seg og skrik: Går du rett over den nysådde plenen min?Naboen ristar på hovudet: – Nei, eg går ikkje – eg kjem!

TRIM FOR SMILEBÅNDET

Page 19: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 19

Kvam sokneråd 2009 – 2011Arvid M. Steine, leiarRuth Teigmoen, nestleiarInger K. Brendstuen, kasserarAud Brendstuen, medlem fellesrådetVenke Sletten, varamedlem fellesrådetHarald Bjørke, medlem fellesrådetSokneprest Jens Petter Ous, sekretærVaramedlemer: Even Teigmoen, varamedlem fellesrådet, Kjell Olav Bjørke, Anne Helga Opsahl, Hege Meldal, Ole Magnar Hansen Resset

Kvikne sokneråd 2009 – 2011Andreas Juel Kjøge, leiar, medlem fellesrådetJorunn Rytviken, nestleiar, varamedlem fellesrådetRagnhild Rolstad Aasmundstad, sekretærÅshild Elise Sletten, kasserarIvar Sylte, medlem fellesrådetMarit S. Ovrum, varamedlem fellesrådetSokneprest Kjartan RusetVaramedlemer: Eva Barkenæs, Solveig R. Berget, Ola Olstad, Ove Åsen, Terje Rønshaugen

Skåbu sokneråd 2009 – 2011 Per Steinar Brendløkken, leiarLaila Elin Risdal, kasserarIngebjørg Ekre, sekretærKjell Maurstad, varamedlem fellesrådetTerje Heide, fellesrådetMarit Brekken, fellesådetSokneprest Jens Petter OusVaramedlemer: Anita Stebergløkken (også varamedlem fellesrådet), Helene Rundhaugen, Ivar Maurstad, Christel Brekken Aas, Liv Marie Dalsheim

Sødorp sokneråd 2009 – 2011 Halldis Skuterud, leiar, medlem fellesrådetSigrun Sande Lien, nestleiarPer Magne Sundhagen, medlem fellesrådetIngrid Agøy, sekretærJens Sverre Eide, varamedlem fellesrådetInger Vaet, varamedlem fellesrådetSokneprest Kjartan RusetVaramedlemer: Vidar Skaare, Henry Eggen, Anne Kari Kleiven, kasserar.

Helene Tveit og Steinar Bøløkken vart valde som faste medlemer, men er etter søknad fritekne for eitt år. Ingrid Agøy og Jens Sverre Eide rykker opp i deira stad frå varamedlems-plass.

NYE SoKNERÅd i NoRd-FRoN

Page 20: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

20 Kyrkjeblad for Nord-Fron

I barndomshjemmet mitt var det mye sang; en tradisjon foreldrene mine hadde med fra sine barn-domshjem. Særlig i fars familie trillet tonene til alle tider, sangstundene hørte med i alle anledninger, og de seks søsknene la hver sin stemme til sangen så det ble et flott blanda-kor !

Far var veldig musikalsk og satte alltid annen-stemme til salmer og sanger. Jeg syntes nok det var litt flaut i oppveksten, men var også litt stolt, for det var så fint !

”Min salme” vil være avhengig av situasjon, sinnsstemning og hvem jeg akkurat tenker på. Let-tere er det ikke å velge ”Min julesalme”. Der er jo situasjonen, julehøytiden, den gitte ramme - men hvilken av alle de vakre salmene, som alle gir gode følelser og tanker, utpeker seg som den kjæreste ?

Jo, jeg vet det! Det kan ikke bli annet enn ”Nå vandrer fra hver en verdenskrok – ” (NoS 68). Det

er en sang som vekker gode minner, som gjør meg glad og rørt på samme tid. Den fikk en spesiell glans etter at jeg i min ungdom tre juleaftener på rad fikk stå under nattehimmelen på hyrdemarkene utenfor Betlehem, sammen med palestinske venner og kristne pilgrimer fra mange nasjoner, og høre julesanger på flere språk.

Salmen får fram så mange følelser, og den har et vakkert billedspråk som treffer meg sterkt. Så er det og en salme med et klart budskap, den er enkel, og den knytter sammen alle lengtende, troende mennesker, uansett alder og bakgrunn. Den favner mennesker av alle nasjoner, og har samtidig en klar appell til Guds kirke i Norge. Vi skal søke til kryb-ben, til barnet, og der vil vi finne det vi trenger både for livet her, og for det som kommer.

Jorunn Haanes Ruset

Min Julesalme

Nå vandrer fra hver en verdens kroki ånden frem, i ånden fremet uoverskuelig pilgrimstog

mot Betlehem, mot Betlehem.

Se, barna går foran, glad i flokk,så kvinner og menn, så kvinner og menn.

Selv skjelvende gamle tar sin stokk:Til krybben hen, til krybben hen!

For alle har samme hjertetrangtil julens fred, til julens fred.

Guds kirke i Norge, ved våg og vang,følg med, følg med! Følg med, følg med!

Og finner du ham i krybbens hø*som hyrder så, som hyrder så,da eier du nok til freidig å dø

og leve på, og leve på.Jonas Dahl, Nos 68

Betlehems-markene i dag. Foto: Endre Fyllingsnes.

Page 21: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 21

- Søndagsskolen har forma meg som menneske og artistArtisten Anita Hegerland seier at søndagsskolen har vore med på å forme henne både som menneske og artist. I samband med Søndagsskolen sitt 120-årsjubileum uttalar ho til sondagsskole.no at tida som barn på søndagsskolen er eit koselig minne for henne.- Den lærte meg tidleg i livet gode verdiar, som eg har tatt med meg vidarei livet mitt, seier Hegerland.

KPK

VANNRETT 1. Svar 3. Daniel Fjøren 5. Flokkdyr 7. Finsk guttenavn 8. Pusser 9. Spørre10. By i Hellas12. Moderne13. Utvekst16. Norsk forfatter17. Guttenavn

LODDRETT 1. Får vi julaften 2. Ventetid 4. Bruke fritiden 5. Uvel 6. Fører en båt 9. Kjøretøy11. Askeladdens bror14. Bindeord15. Tall

KRYSSORD-OPPGÅVE

Adventslys vert tende noheime er det fred og ro barneaugo glitrar glad - vi øver på “halleluja”

Julesong må øvast inn. - inn i hjarte, sjel og sinn kosestund med far og mor saman kring eit stovebord

Adventstid er ventetidåh - kor seint den tida lid vi tel dagar - ventar spent på gåver og alt anna kjent

Julestri’ i hus og heim førjulstid har eigen eimmor si tid ho spring for fort - alt ho skal ha unnagjort

Arbeidet går utan stansalt skal skina i sin glans klokkeklang gjev julefred - ekte høgtid daler ned

Stunda kjem som alltid før spent vi opnar stovedør augo tindrar for vi serat endeleg er jula her!

Ingalis

Ventetid

Page 22: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

22 Kyrkjeblad for Nord-Fron

STØTT VÅRE ANNONSØRER – DEI STØTTAR OSSNORD-FRON KOMMUNEKommunehusetNedregt. 502640 Vinstra

Telefon: 61 21 61 00Telefax: 61 21 61 01Opningstid:Måndag – fredag ........................................... kl. 08.00–15.30

ALARMTELEFONAR:Vaktsentralen (Døgnvakt)............................. Tlf. 61 29 20 00Legevakt ........................................................ Tlf. 61 29 20 00Ambulanse, ulykker ...................................... Tlf. 113Brann .............................................................. Tlf. 110Politi (mån.–fred.) kl. 08.00–15.30 ................ Tlf. 61 29 29 90Utenom kontortid: ........................................ Tlf. 61 29 20 00

LEGEKONTOR:Vinstra ............................................................ Tlf. 61 21 63 00Skåbu (måndag/onsdag) ............................... Tlf. 61 29 56 19

SUNDHEIM BO- OG BEHANDLINGSSENTER Tlf. 61 21 64 00

Gudbrandsdal Energi: ................................... Tlf. 61 29 46 00Feilmelding etter kontortid .......................... Tlf. 61 29 46 99Trygdekontoret ............................................. Tlf. 61 29 54 10AAN – Rådgivningskontor for gravide ........ Tlf. 61 26 00 49

Mandag – tirsdag – torsdag 10–14Storgaten 78, Lillehammer

AdvoKATER Advokat G.A. Jahren Nedregt. 5 A .................................................... Tlf. 61 29 02 44 ApoTEK vinstra Apotek............................................... Tlf. 61 29 34 44 Mandag-fredag 09.00-17.00 Lørdag 09.00-15.00

bAKER O.R. Ødegaarden AS ........................................ Tlf. 61 29 04 06 bANK dnb NoR ASA ................................................. Tlf. 03 000 Fax ..................................................................... Fax 61 29 48 30 Sparebank 1 Gudbrandsdal ........................ Tlf. 61 21 80 00 bENSiNSTASJoNER Vinstra Trafikksenter ........................................ Tlf. 61 29 04 36 Øvregate Autosenter ....................................... Tlf. 61 29 04 01 biLFoRRETNiNGER Kvam mek. verksted as ............................... Tlf. 61 29 48 40 Fax ..................................................................... Fax 61 29 48 41 dokken bil AS ................................................ Tlf. 61 29 29 20 dekkTeam avd. vinstra ................................ Tlf. 61 29 06 38 bLomSTER blomsterbua ................................................... Tlf. 61 29 02 49 bjørke Gartneri og blomster, Gartneriet ....................................................... Tlf. 61 29 41 71 Fax ..................................................................... Fax 61 29 45 76 Nymoens Gartneri og blomster ................. Tlf. 61 29 15 46 bYGGEvARER ingeniørfirma byggmann AS, Kvam ......... Tlf. 61 29 43 98 61 29 42 71bøRSEmAKER vinstra våpen ............................................... Tlf. 61 29 08 87

dAGLiGvARE Kiwi Rudland, Kvam .................................... Tlf. 61 29 40 25 Rema 1000 “Faste lave priser” ................. Tlf. 61 29 50 00 Coop iNNLANdET mega ............................................................... Tlf. 61 29 22 77 pRiX Sør-Fron................................................. Tlf. 61 29 72 00 Coop-mARKEd Skåbu ................................. Tlf. 61 29 55 19 ELEKTRiSKE FoRRETNiNGER Gudbrandsdal EL-instalasjon AS .............. Tlf. 61 29 28 20 FoTo FoTobben AS, Sødorptunet ........................ Tlf. 61 29 18 77

FoTTERApi inger Karlsrud Off.godkjent fotterapeut ............................... Tlf. 61 29 11 10 FRiSøR AKiKos salong .............................................. Tlf. 61 29 06 84 Skåbu Frisør .................................................. Tlf. 61 29 56 83 GLASSTøY m.m. vinstra Glass & portefølje AS .................... Tlf. 61 29 05 37 GRAvFERdSbYRÅ vinstra Gravferdsbyrå ................................ Tlf. 61 29 08 30 Liv veikleenget ............................................ Tlf. 61 29 08 30 Mobiltelefon .................................................... Tlf. 95 89 98 99 Lise veikleenget ........................................... Tlf. 61 29 27 72 Mobiltelefon .................................................... Tlf. 99 58 29 43 GUdbRANdSdAL ENERGi 2640 Vinstra ..................................................... Tlf. 61 29 46 00 HoTELL Rondablikk Høyfjellshotell ........................ Tlf. 61 29 49 40 2642 Kvam ....................................................... Fax 61 29 49 50 mANUFAKTUR Jevne Garn og Gardiner ............................. Tlf. 61 29 00 67

mASKiNENTREpRENøR/GRUS brødr. Haugen AS ......................................... Tlf. 61 29 02 72 .......................................................................... Tlf. 61 29 04 05 moTEFoRRETNiNG motestugu ..................................................... Tlf. 61 29 08 49 møLLE vinstra bruks mølle ..................................... Tlf. 61 29 01 20

opTiKER Flækøy Synsenter AS Per Gynt senter ................................................ Tlf. 61 29 16 50

REGNSKAp Fron Regnskapskontor ................................ Tlf. 61 29 52 70

SpiSESTEdER Sødorp Gjestgivergård AS ......................... Tlf. 61 21 68 00 Fax ................................................................... Fax 61 21 68 01 TRANSpoRT Ruste billag v/ola Tarud .............................. Tlf. 61 29 02 10 eller .................................................................. Mob. 905 67 806

Page 23: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

Kyrkjeblad for Nord-Fron 23

SØDORP KVAM KVIKNE SKÅBU3.s. i advent13.desemberMatt 11,11-19

17.00 KyrkjaLjosmesse Konfir man tane Kjartan Ruset

11.00 HøgmesseNattverdKjartan Ruset

19.00 FørjulskonsertSkåbukora m.fl. Kjartan Ruset

16.desemberOnsdag

19.00 Kvam kyrkje. Førjulskonsert med Gjeling-Ljomen og Reidar Svare

18.desemberFredag

19.30 Sødorp kyrkje. FørjulskonsertVinstra Musikklag/Vinstra Skulekorps

4.s. i advent20.desemberJoh 3,26-30

18.00 Konsert medKvam Musikkfor., barnekor m.fl.

11.00 FamiliegudstJens Petter Ous

Julaftan24.desemberLuk 2,1-14

12.Sundheim JPO14.Kapellet JPO16.Kyrkja Kjartan Ruset

14 .00. Fam gudstKjartan Ruset

12.00 Fam gudst KjR16.00 Fam gudst Jens Petter Ous

Juledagen25.desemberJoh,1,1-14

12.00 KyrkjaHøgtidsmesseJens Petter Ous

11.00 Høgtidsmesse Kjartan Ruset

13.00 HøgtidsmesseKjartan Ruset

Andre juledag26.desember

11. HøgtidsmesseKvam Mus.for. JPO

Søndag etter jul27.desember

18.00 KyrkjestuguJuletrefest

Nyttårsaftan31.desemberJoh 14,27

18.00 Kyrkja Gudsteneste ved årsslutt Kjartan Ruset

Nyttårsdagen1.januarMatt 1,20b-21

17.00 Gudsteneste ved starten av åretKjartan Ruset

Kristi openb.dag3.januarLuk 2,41-52

11.00 HøgmesseNattverdKjartan Ruset

1.s.e.Kristi openb10.januarJoh 1,29-34

11.00 KyrkjaHøgmesse Nattverd Kjartan Ruset

11.00 Høgmesse Nattverd Jens Petter Ous

2.s.e.Kristi opneb17.januarJoh 4,5-26

17.00 KapelletEftasmesse NattverdJens Petter Ous

11.00 HøgmesseNattverdJens Petter Ous

Vingårdssøndag24.januarLuk 17,7-10

11.00 Fam.gudstenUtdeling biblar til 5.klasse Jens Petter Ous

Såmannssøndag31.januarMark 4,26-32

18.00 BetaniaBibeldagen. Felles-samling Pinsem/Sød.s

11.00 Fam.gudstenUtdeling biblar til 5.klasse Jens Petter Ous

11.00 Fam.gudstenUtdeling biblar til 5.klasse Kjartan Ruset

Kristi forklåringss.7.februarJoh 17,1-8

17.00 Kyrkja Fam.gudsten Utdeling biblar til 5.klasse Kjartan Ruset

Fastelavenssøndag14. februarJoh 12,24-32

10.30 Sundheim Høgmesse Nattverd Jens Petter Ous

11.00 Høgmesse Nattverd Kjartan Ruset

19.00 Høgmesse Nattverd Jens Petter Ous

Askeonsdag17.februarMatt 6,16-18

19.00 Kyrkja Messe ved byrjinga av fasten Jens Petter Ous

1.søndag i faste21.februarJob 2,1-10

11.00 HøgmesseNattverdKjartan Ruset

2.søndag i faste28.februarLuk 7,36-50

11.00 Kyrkja Høgmesse NattverdJens Petter Ous

17.00 EftasmesseNattverdJens Petter Ous

Torsdag4.mars

17.00 ServicebyggSamling for 6-åringar

3.søndag i faste7.marsLuk 4,31-37

17.00 KapelletEftasmesse NattverdKjartan Ruset

11.00 Familie-gudsteneste 6-års-boka Kjartan Ruset

Gudstenester i Nord-Fron, desember 2009 – mars 2010

Page 24: KYRKJEBLAD - nord-fron.kirkene.netnord-fron.kirkene.net/filer/menighetsblad/2009-4.pdf · til forsoning og evne til tilgjeving. Her er mykje til lærdom og ettertanke! Boka er å

FULLDISTRIBUSJON

Hamar biskops julehilsen til menighetene:

Lyset som ikke kan overvinnesApostelen Johannes skriver i sitt første kapittel: Lyset skinner i mørket,og mørket har ikke overvunnet det.

”Julen er min favoritthøytid” sa forfatteren Levi Henriksen i et intervju på radio nylig. Det er ikke fordi alt er så lyst og lett i julen, at han liker den, men fordi livet er så tydelig da. Det som er godt blir ekstra godt, og det som er vondt blir også tydelig-ere, sa han. For mange er akkurat det grunnen til at de gruer seg til jul. Men kanskje kan denne tydeligheten hjelpe oss til å se hverandre bedre, se sannheten bedre. Gi et klarhetens lys over livet.

Når lyset blir sterkt, så ser vi også skyggesidene i livet sterkere. Livet blir mer ekte. Det hadde vært fint om vi ikke lot oss blende av julen, men i stedet så det sannhetens lys som den bringer til oss: Hvor godt og under-fullt det gode er. Hvor sårt det såre er, og hvor lindrende det er, når det vonde blir delt.

Det var mye mørke som omgav Jesu fødsel. Et folk som var okkupert av en fremmed hersker, ei ung mor som ennå ikke var gift, ei lang reise like før fødselen, og natt over stallen der barnet ble født. Men fødselsfortel-lingen skinner likevel for oss som en dyrebar skatt. Et bilde som mennesker fester sitt håp og sin tro til. Det barneansiktet som lyste mot Maria og Josef, ble et tegn på at Guds lys er kommet nær oss. Mørket kan ikke overvinne Kristi lys. Hans kjærlige lys holder oss fast i sannhet og håp.

Hvem skal vi gå til Herre vi som famler i mørket, gi oss ditt lys la det skinne klart.Herre, miskunne deg.

Slik skriver Svein Ellingsen og gir ord til en tro som famler og tviler, men holder fast i at mørket ikke har overvunnet lyset. Fremdeles skinner dette lyset i mørket. Barnet født i Betlehem er dette lyset!

Vi aner noe om dette barnet. Aner og gjenkjenner noe som gjør at vi retter ryggen og lar oss berøre av dette barnet som er Gud. Jesusbarnet som selv måtte flykte, utfordrer til å være medmennesker i det nære og ver-densvide perspektiv. Til å tenne håpets flamme! Til å tro og formidle det som evangelisten Johannes skriver:

Lyset skinner i mørket,og mørket har ikke overvunnet det.

Velsignet julehøytid!

Solveig FiskeBiskop i Hamar

815 33 300