ÅRSPLAN2017•2018a a

Lande

5

BARNEHAGEPLASSBA

RNEH

AGE

MESTRINGLEKEKOMPETANSE

GOD KOMMUNIKASJON

HVERDAGSMAGI

VENNSKAP

SKAPENDE

VENNEGARANTIEVENTYRLYST

OMSORGUT

VIKLIN

G

ENGA

SJER

ENDE

ALLE BARN ER BEST!

TRYGGHET

OPPFØLGING

TILST

EDEV

ÆREN

DE

OPPL

EVELS

ER

RESP

EKTROLLELEK

ERFARING

UTELEK

EGENLEDELSE

PEDAGOGISK PLATTFORM

LÆRING

GLØDENDE

INSPIRERENDE

MATGLEDE

SMARTMATLEK

GLEDE

c

d

a

e

a

000

3

INNHOLDSFORTEGNELSE1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

2. Barnehageloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

3. Rammeplanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

4. Oversikt over andre styringsdokumenter for Lande FUS barnehage . . . . . . 6

5. Verdigrunnlaget til FUS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

6. Barnehagens satsningsområder og overordna mål. . . . . . . . . . . . . . . 8

7. Barns medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

8. Omsorg, lek, læring og danning, vennskap og fellesskap,

kommunikasjon og språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

9. Mangfold og gjensidig respekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

10. Inkludering og likeverd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

11. Livsmestring og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

12. Planlegging, dokumentasjon og vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

13. Barnehagen som kulturarena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

14. De 7 fagområdene i rammeplanen er: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

15. Egenledelse i lek og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22

16. Smartmat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23

17. Planlegging, dokumentasjon og vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . .24

18. Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25

19. Overgang barnehage - skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25

20. Kompetanseplan for personalet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26

21. Prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26

4

Årsplan gjeldende fra 1.August 2017

BARNEHAGEN MED UTSIKTSTÅRNVåre verdier:

GLØDENDE, SKAPENDE OG TILSTEDEVÆRENDE. • Vi vil være Norges beste barnehage for ditt barn• Vi er åpne for din og ditt barns påvirkning

Visjon:

SAMMEN GIR VI BARNDOMMEN VERDILEK OG GLEDEHVERDAGSMAGI OG VENNEGARANTI

Lande FUS barnehage asBårdsgjærdevegen6240 ØrskogHjemmeside: www.lande.bhg.noTelefon: 97 64 57 57E-post daglig leder: dl.lande@bhg.no Postkasse finnes ved porten

5

1. INNLEDNING Årsplanen er et viktig dokument for barnehagen. Den er et arbeidsredskap for personalet for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den er et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen, og et grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til foreldre/foresatte, eier, politikere, kommunen, barnehagens samarbeidspartnere og andre interessenter.

2. BARNEHAGELOVENVi driver virksomheten vår ut i fra Lov om barnehager. Formålsparagrafen er som følger:

”Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barnet med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et trygt og utfordrende sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.”

6

3. RAMMEPLANENRammeplanen er skrevet for å sette rammer om barnehagens innhold og oppgaver, og sier noe om barnehagens samfunnsmandat.

FNS BARNEKONVENSJONFNs barnekonvensjon inneholder 42 punkter om hvilke rettigheter barn har. Norge som medlemsland er forpliktet til å anerkjenne og respektere barns grunnleggende rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse. Derfor er det viktig for oss i barnehagen å forholde oss til denne.

 

4. OVERSIKT OVER ANDRE STYRINGSDOKUMENTER FOR LANDE FUS BARNEHAGE• Barnehagens vedtekter• Serviceerklæringen for FUS barnehagene• Etiske retningslinjer for ansatte i FUS barnehagene• Forskrift om miljørettet helsevern• Progresjonsplan for fagområdene i rammeplanen i forhold til barnas alder• Månedsplaner• Langsiktig kompetanseplan for personalet• Plan for overgang mellom barnehage og skole• Retningslinjer FUS SmartMat• Beredskapsplan 

7

8

5. VERDIGRUNNLAGET TIL FUSFUS barnehagenes visjon:

«SAMMEN GIR VI BARNDOMMEN VERDI: LEK OG GLEDE, HVERDAGSMAGI OG VENNEGARANTI.»

Alt arbeid i barnehagen er forankret i våre tre verdier:

«GLØDENDE, SKAPENDE OG TILSTEDEVÆRENDE.» 

6. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER OG OVERORDNA MÅLVi har som overordna mål å være Norges beste barnehage for barnet ditt og deg. Det vil vi gjøre ved hjelp av barnets iboende ressurser og vår viten om at alle barn har sine egenskaper som er viktige for fremtiden. Barnehagen skal støtte barnet til å stå på egne bein. Dette gjør vi sammen med foreldrene og samfunnet. Navnet på barnehagekjeden FUS er gjennomtenkt og har ikke bare sitt utgangspunkt i barneuttrykket ”fus” som betyr førstemann. For FUS betyr det at alle barn har noe som de er god i. Alle barn er best! 

Vi ønsker å holde oss oppdatert på forskning om barns utvikling og jobber ut i fra det.

Det er 7 fagområder i rammeplanen som alle dekker et vidt læringsfelt. I et temaarbeid vil ofte flere fagområder være representert.

Avdelingene avgjør hvordan et tema skal jobbes med. Det blir tatt utgangspunkt i barnas:• Aldersnivå og utvikling• Medbestemmelse • Interesser  

9

Friluftsliv som satsningsområde: Med vår beliggenhet ønsker vi blant annet å satse på friluftsliv for at barna skal lære seg å bli glad i naturen og alt den byr på. Barnehagens nærområde består av fjell, skog og mark, og det hender seg at vi går ned til sjøen. Barna har laget navn på skogene rundt, men navnene kan endre seg etter hvert som vi får nye barn. Friluftsliv er utgangspunktet for avdelingsnavnene våre som er Eklogitt, Glimmer, Gneis og Kvarts. De er alle navn på norske steinarter. Barnehagen har gått til innkjøp av boken «Gaute Gneis får eit oppdrag» skrevet av Merete Løvoll Rønneberg. I denne boken har forfatteren brukt humor, fantasi og litt fakta i en historie om hvordan landskapet i verdensarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap har blitt til. Alle barn i Lande FUS barnehage blir tatt med på tur. 

Når vi er på tur tar vi med pedagogikken ut. Målet med turgruppene er at barna skal få grunnleggende kjennskap til naturen og alt vi kan gjøre der. Ikke minst skal vi lære oss å ta vare på naturen. Vi begynner med turgrupper når barna er små, og går sjelden på tur med hele avdelingen samtidig. Da får barna mer kontakt med personalet og hverandre. Det er viktig for de aller minste barna å være helt trygge i barnehagen før vi introduserer dem for barnehagens nærmiljø.

10

VENNEGARANTI OG SOSIAL KOMPETANSESpesielt for vår barnehage er utsiktstårnet hvor vi har kikkert som barna bruker til å studere omgivelsene og følge med på båter ute i fjorden. I tårnet legger vi til rette for den gode samtalen med 1-2 barn. Det er et glimrende utgangspunkt for vennegarantien vår og utvikling av barnets sosiale kompetanse. Vi ønsker ikke bare at hvert barn skal ha venner, men at de skal vite hva en god venn er. Noen ganger kan vi voksne høre at barn bruker vennskap mot hverandre, og da har vi voksne en jobb å gjøre. En venn er fortsatt en venn selv om det oppstår uenighet. Et vennskap er som regel varig i større eller mindre grad. Vi jobber kontinuerlig for å forebygge mobbing og har en handlingsplan for hvordan mobbesituasjoner skal håndteres. En del av kongstanken til daglig leder er at vi skal bli så gode på rutiner i barnehagen at det skal føre til mest mulig tid sammen med barna og til å tenke ut gode tanker. Tårnet kan brukes til rolige samtaler om for eksempel hva vi vil gjøre i Lande FUS barnehage.

   

 

11

SPRÅKUTVIKLING SOM SATSNINGSOMRÅDE• Vi vil skape et språkstimulerende miljø for barna.• Vi vil sørge for at alle barn opplever positive erfaringer med å bruke språk som

kommunikasjonsmiddel, og som redskap for opplevelser og tenking. • Vi vil legge til rette for at alle barn opplever språk som ett godt redskap for å formidle

følelser.• Vi vil skape et språkmiljø som gir barna grobunn for felles interesser, vennskap og lek. • Vi tar språkformidling med ut i naturen for å skape gode forhold for ulike estetiske

uttrykksformer som musikk, språk og drama. Vi bruker naturen som kulisser for språk.• Det siste året har vi fokusert mye på bøker og lesing i samarbeid med to kull studenter

fra barnehagelærerutdanningen i Volda. Sammen har vi laget vårt eget bibliotek under trappa i tårnet, og vi har et samarbeid med biblioteket i sentrum som låner oss 200 bøker i gangen over lang tid. I tillegg vil du finne lesekroker på avdelingene. Vi oppfordrer foreldre og foresatte til å ta med barna på folkebiblioteket .

IKT SOM ET AV FLERE VERKTØY I BARNEHAGENVed bruk av digitale verktøy i barnehagen gir vi barna kunnskap og kjennskap til verktøy de vil ha bruk for i privatliv, gjennom utdanning og arbeidsliv.

FNs barnekonvensjon for barns rettigheter sier at barn har krav på informasjon og samtidig krav på beskyttelse. Da gjelder det for oss å gi barna erfaring i hvordan de bruker de digitale verktøyene på en sikker måte.

Rammeplanen sier at barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av informasjon/kunnskap.

Det digitale perspektiv skal inn i alle barnehager. Vi presiserer at en app ikke er pedagogisk, det er hvordan den blir brukt i det pedagogiske arbeidet som gjør at den blir det.

12

Vi ønsker å bruke nettbrett og apper som et verktøy for oss i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi vil bruke det i forbindelse med språkutvikling, fremmedspråk, kommunikasjon, tall, skriving og noe spill, samt dokumentasjon. Vi gir begrenset tilgang og det vil alltid være en voksen tilstede ved bruk av det digitale verktøyet.

Bruk av nettbrett gir sammen med andre aktiviteter barna mulighet til kommunikasjon, turtaking, samspill og sosial trening.

Vi presiserer at bruken av nettbrett har klare retningslinjer som vi utarbeider i samarbeid med den kommunale barnehagen i Ørskog. Dette er en del av en 4-årig pedagogisk utviklingsplan i Ørskog kommune.

FIRE HOVEDMÅL I FUS BARNEHAGENE1. FUS barn har et positivt selvbildeFor oss betyr det at alle barn blir sett hver dag. Alle blir møtt med positiv holdning. Det positive i hvert barn brukes og skal synes. Vi hjelper barn i gang med lek og oppmuntrer til å lære å stå på egne bein. Vi bruker dramatisering og undring sammen med barna, og fakta oppsøkes i fellesskap. Som voksne skal vi være støttende stillas for barna og gi dem tilbakemeldinger som bidrar til mestringsfølelse. Vi vil motvirke mobbing, utfrysing og erting, og derfor er det viktig med holdningsskapende arbeid blant store og små. Vi skal fremheve barnas gode holdninger og lar de si positive ting om hverandre.

2. FUS barn er trygge og forskende, trives i lek og har vennekompetanseFor oss betyr det at barna er trygge i lek både i forhold til barn og voksne. Barna lærer å kommunisere med verbalt språk og kroppsspråk. Vi skal være forskende, stille spørsmål og søke informasjon sammen. Personalet er trygge, rolige og åpne for barna. Vi er imøtekommende og behandler alle med respekt. Personalet viser anerkjennelse, er bekreftende for barna og undrer seg sammen med barna. Vi gir barna opplevelser inne, ute på lekeplassen og ute i skog og mark. De får kunnskap om hva en venn er gjennom blant annet drama, lesing av bøker og bruk av musikk. Vi har egen handlingsplan for forebyggende tiltak mot mobbing, og har hatt en planleggingsdag hvor vi har hatt foredrag med Ingrid Lund og Marianne Godtfredsen som reiser rundt og snakker mye om temaet mobbing i barnehage.

13

14

3. FUS barn gleder seg til ”resten av livet”, de vet at de har påvirkningsmuligheter og at innspillene deres teller: For oss betyr det at barna skal være med å bestemme, men innenfor bestemte rammer. Barns medvirkning betyr at barna føler de har en innvirkning på hverdagen sin. Vi forbereder barna på det som kommer, for eksempel skolestart og jul. Barna blir tatt på alvor og har påvirkningskraft. Alle 5-åringene blir tatt med i en ekspertundersøkelse i form av at de er de eldste barna i barnehagen. Svarene vi får der bruker vi til å utvikle barnehagen.

4. FUS barn tenker tilbake på barnehagetiden med glede og frydI FUS blir barn respektert, sett, bekreftet og anerkjent. Vi som voksne skal være gode på å tilrettelegge for vennskap og lek, og vi vet at positive voksne skaper positive holdninger hos barna. Lek er minst like aktuelt i dag som det alltid har vært i barnehagene, og i vår barnehage skal barn få være barn. Sammen skaper vi trasdisjoner og fellesskap. Vi har vår egen «Landeplagefestival», nissefest på nabolåven og nyttårsball. Sammen med barna vil vi besøke forskjellige arbeidsplasser, etater og institusjoner i nærmiljøet.

 

7. BARNS MEDVIRKNINGSom nevnt under overordna mål har alle barnehagene i FUS ekspertundersøkelse blant 5-åringene. Vi ønsker å bruke svarene vi får i intervjuene til å utvikle Lande FUS barnehage videre. Vi jobber med TQM (Total Quality Management) som arbeidsmetode. Målet med det er å bruke tiden mest mulig sammen med barna og bruke hverdagen aktivt i aktiviteter. Det vil kunne føre til at barna er med på å tenke ut hva som skal til for å utføre en oppgave. Forberedelser til en tur er for eksempel i en barnehage en like stor del som selve turen. Hva skjer om vi ikke har med oss matpakke? Hva må vi ha med for å lage bål? Vi har tatt for oss ulike områder i barnehagen hvor vi har laget kriterier for hvordan vi vil jobbe i Lande FUS barnehage. Disse kan du lese mer om på hjemmesiden vår.

 

15

8. OMSORG, LEK, LÆRING OG DANNING, VENNSKAP OG FELLESSKAP, KOMMUNIKASJON OG SPRÅKOmsorg er en basis for alt vi jobber med i barnehagen. Alle barn skal ivaretas og oppleve omsorg fra personalet i barnehagen på tvers av alle avdelinger. Barnas beste skal stå i sentrum, og barna skal behandles med respekt for hvordan de har det til enhver tid. Omsorg er å se at et barn trenger litt ekstra en dag. Det er viktig for personalet å kjenne barna godt, og det dreier seg blant annet om å samarbeide godt med foresatte slik at vi har en felles forståelse av barna. Utveksling av informasjon er viktig for å fange opp om det er noen spesielle hensyn vi må ta.

Lek er grunnleggende i barns utvikling. Det er mange sider ved lek, og vi skal først og fremst leke fordi leken har en egenverdi. Vi skal ha variert lek, og personalet skal være aktive støttespillere der det er nødvendig. Å kunne delta i lek er så viktig at vi må sette inn tiltak når vi ser et barn som ikke er med i samspillet. Det er en stor del av barnas sosiale utvikling.

Læring er en del av det å være menneske, og vi lærer hele livet. I barnehagen lærer vi mye, både i formelle og uformelle læringssituasjoner. I rammeplanen finner vi 7 fagområder som barnehagen skal jobbe innenfor i løpet av barnehageåret. Vi vil kunne vise til flere fagområder når vi jobber med ulike tema og aktiviteter.

16

9. MANGFOLD OG GJENSIDIG RESPEKTAlle mennesker er likeverdige og skal inkluderes i fellesskapet. Det betyr at alle barn skal bli sett i Lande FUS barnehage og føle at de er en viktig del av barnehagen og samfunnet rundt oss. Vi ønsker et miljø der det skal være åpent for å bli tatt med i lek og læring, og vi går gjerne på besøk til hverandre på avdelingene. Vi vil komme med en oppfordring til foreldre om å invitere med seg barn som de kanskje ikke kjenner så godt fra før. Vær bevisst når det er bursdager og hvem som blir invitert. Det er vondt å være det barnet som sjelden eller aldri blir invitert av andre. Det er grunnen til at vi ikke vil at invitasjoner skal deles ut i barnehagen.

10. INKLUDERING OG LIKEVERDForskning viser at jenter generelt trives bedre i barnehage enn gutter, og vi må være bevisste på praksisen i barnehagen. Vi ser på hvordan vi skal møte gutter og skape bedre relasjoner. Vi kan med fordel utvide type aktiviteter i barnehagen både for gutter og jenter. Personalet skal se på hva barna er opptatt av og ta utgangspunkt i det i det daglige arbeidet. Det er ønskelig å ansette menn i barnehagen når vi har muligheten til det.

 

17

18

11. LIVSMESTRING OG HELSESamfunnet i dag er preget av et press på å være perfekt. I barnehagen er vi tidlig inne i barnas liv og gir dem mot til å være seg selv, og føle de kan være seg selv, uten å krenke andre. Vi skal jobbe helsefremmende, og gi barna kunnskap om egen kropp og egne grenser. Hverdagen skal veksle mellom fysisk aktivitet og hvile.

12. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERINGI barnehagen planlegger vi på ulike nivåer. Med utgangspunkt i årsplanen planlegger pedagogene månedsplanene sammen med fagarbeidere og assistenter. Vurderinger av hva hvert enkelt barn og barnegruppen har av behov henger sammen med planene vi har i utgangspunktet. Vi justerer planene etter disse vurderingene.

De siste årene har det vært mye fokus på kartlegging både i skole og barnehage. Vi skal bruke kartlegging der vi har bruk for kartlegging, men gjør det ikke jevnt over på hele barnegruppen. Vi skal vite hvorfor vi gjør en kartlegging når vi gjør det. Vi bruker observasjoner. 

Vi mottar offentlige midler, og planlegger, vurderer, dokumenterer og reflekterer over egen praksis i barnehagen. Det er viktig for oss som jobber i barnehagen, barna, foresatte og samfunnet. Forskning rundt barn og utvikling er noe vi oppdaterer oss på.

Når vi skal vurdere vår pedagogiske virksomhet skal vi ha barnas beste i tankene. Dokumentasjon i forhold til bilder skal være slik at det er aktiviteten som klart kommer frem på bildene. Det er hyggelig med bilder av barna, og det lager vi til i barnas permer slik at de kan få det med seg hjem når de slutter i barnehagen. Ekspertundersøkelsen med intervju av 5-åringene er en form for vurdering.

Foreldrene blir en gang i året invitert til brukerundersøkelse og den er en viktig del av grunnlaget for å vurdere vår virksomhet. Den blir brukt i planlegging av årsplan. I tillegg blir vi noen år invitert til å være med på kommunens brukerundersøkelse.

19

13. BARNEHAGEN SOM KULTURARENAI følge barnehageloven skal vi formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Her i Lande FUS barnehage skal vi ta vare på barnas egen kultur når de dikter historier, viser humor og inkluderer andre i sin glede. Det å invitere naboavdelingen på en fremvisning av noe barna har laget er flott for fellesskapet. Vi har fadderdager månedlig.

20

LOKALE KULTURBEGIVENHETER Vi har laget oss tradisjoner i barnehagen.

• Barnehagens bursdag: 11.november• Lucia-markering i desember• Nissefest i desember• Julebord for 5-åringene• Nyttårsball i januar• Julegudstjeneste for 5-åringene• 4-åringene har julevandring i kirken• Karneval i februar• Markering av samefolkets dag 6.februar• Påskevandring for 5-åringene• Barnas kulturmønstring• FUS dagen feires samme dag som resten av FUS barnehagene• Landeplagefestivalen• Sosiale arrangement som sommerfest sammen med foreldrene• Felles øving før 17.mai tog sammen med korps og Årøyhaugen barnehage • De eldste barna får teaterforestillinger via Kultursekken

21

14. DE 7 FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN ER: • Kommunikasjon, språk og tekst• Kropp, bevegelse, mat og helse• Kunst, kultur og kreativitet• Etikk, religion og filosofi• Nærmiljø og samfunn• Antall, rom og form • Natur, miljø og teknologi

Vi jobber med progresjon i forhold til alder og modning i barnegruppen. Barna skal oppleve at et tema kan komme igjen flere ganger i tiden de går i barnehagen, og at de kan få et annet læringsutbytte som 5-åring enn som 2-åring. For å skape en bevissthet rundt dette skal pedagogene dele planer på tvers av avdelingene.

Danning foregår hele livet og gjør oss til den vi er. Danning er et begrep som har kommet inn som erstatning for oppdragelse. Som personale i en barnehage har vi et stort ansvar for hvordan vi reagerer på barns handlinger. Det kan påvirke barna for livet, og vi må være bevisst det ansvaret som følger med. I barnehagen skal vi gi gode vilkår for danning gjennom omsorg, lek og læring. Samhandling med barn og voksne i lek og læring er basis for danning i barnehagen.

 

22

15. EGENLEDELSE I LEK OG LÆRINGAlle ansatte er kurset i egenledelse i lek og læring, og bruker kunnskapen i hverdagen. Vi har fått pedagogiske verktøy til å observere, registrere barna i lek og anvende det slik at vi kan gi hvert enkelt barn veiledning i de områdene de vil trenge støtte.

Egenledelse er svært viktig for hvordan barn, ungdom og voksne mestrer hverdagen.

Funksjoner i egenledelsesbegrepet: • Planlegging – Sette seg et mål og å kunne lage en effektiv strategi eller tilnærming for å

nå målet. • Organisering – Ferdigheter som går på å kunne skape orden og struktur.• Arbeidshukommelse – Å kunne huske ulike typer informasjon som man har lært fra

episoder man har erfart. • Igangsettelse – Vises gjennom evnen til å ta initiativ og å komme i gang med aktiviteter

de har bestemt seg for å gjennomføre. • Fleksibilitet – Vises gjennom barnets evne til å skifte oppmerksomhet, tenkemåte eller

perspektiv i en oppgave eller aktivitet. • Selvregulering – Evnen til å regulere og kontrollere egne handlinger, språk, tanker og

følelser utgjør kjernen i selvregulering. • Selvmonitorering – Barnets ferdigheter når det gjelder å følge med på de løpende

reaksjonene, dets egne handlinger og væremåte, og hvilke reaksjoner dette skaper hos andre og hvordan andres atferd påvirker barnet selv.

Barn som…• har lett for å komme i gang med en aktivitet• legger gjennomførbare planer• anvender alternative strategier når det trengs• husker hvorfor det holder på med en aktivitet• klarer å regulere sine følelsesmessige reaksjoner overfor omgivelsene• ser sin rolle og sin innvirkning i sosialt samspill• lærer av både feiltrinn og suksess

…viser gode ferdigheter i egenledelse

Kilde: Sørensen m.fl. Egenledelse i lek og læring, Høgskoleforlaget 2013

23

16. SMARTMATBarn i FUS barnehagene skal ha riktig næring til utvikling, lek og læring! SmartMat skal sikre at maten barnet ditt får i barnehagen bidrar til at de utvikler seg og lærer på best mulig måte.

SmartMat er grønnsaker, vann, rene råvarer og mindre ferdigmat.

I FUS barnehagene har vi utviklet egne retningslinjer for kosthold i barnehagen.

Mat som serveres i FUS barnehagene skal gi barn næring, det vil si byggeklosser slik at barna får en friskere kropp. SmartMat gir et godt grunnlag for et sunt kosthold resten av livet.

1. Vi serverer grønnsaker til måltidene.2. Vi bruker ren fisk eller fiskemat med høyest mulig fiskeinnhold.3. Vi bruker rent kjøtt eller kjøttvarer med høyest mulig kjøttinnhold.4. Vi bruker mest mulig næringsrikt korn.5. Vi balanserer inntaket av ulike typer fett.6. Vi bruker vann som tørstedrikk.7. Vi bruker i størst mulig grad naturlige søtningsstoffer.8. Vi har god balanse mellom varmmåltider og brødmåltider for å skape variasjon.

MATPAKKEFRI BARNEHAGEFrokost: Vi har et variert frokosttilbud. Det er viktig at foreldre som leverer kommer inn med barnet og ikke forlater det i garderoben. Vi ønsker ro ved bordet og prøver å ikke forlate barna der.

Lunsj: Vi varierer mellom brødmåltider og varmmat. Grønnsaker er en viktig del av alle måltider. Menyen for varmmåltid skal variere mellom fisk, kjøtt og grønnsaker.

Fruktmåltid: Vi serverer frukt og grønnsaker før knekkebrød eller yoghurt for å bidra til 5 om dagen, og passe på at barna ikke blir for mette før middag hjemme. Det skal være et rikt utvalg, og vi vil med jevne mellomrom introdusere nye typer. Det skal være fristende tillaget.

24

17. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERINGRammeplanen og årsplanen legger grunnlag for all planlegging i barnehagen, og vi vurderer endringer fortløpende etter behov, enten det er et enkeltbarns, barnegruppens eller praktiske behov. Dokumentasjon gjøres i tekst og bilder. Månedsbrev er en del av dokumentasjonen på det vi gjør i barnehagen, og der vil du også finne vurderinger vi gjør underveis. Gjennom foreldresamtaler om barna dokumenter vi og legger det i barnets mappe. Noen ganger bruker vi kartlegging av enkeltbarn, men da er det for et formål, som for eksempel i forbindelse med henvisning til PPT. Da vil foreldre/foresatte alltid bli bedt om å gi samtykke.

Vi har en hjemmeside: lande.bhg.no hvor vi ønsker at alle foreldre skal registrere seg. Der legger vi blant annet ut månedsplaner, månedsbrev og andre dokumenter. For å få full tilgang må daglig leder opprette bruker for deg. Du finner oss også på Facebook. Etter ønske fra foreldrene sender vi ut månedsbrev, plan og informasjon på epost.

25

18. SAMARBEIDSom barnehage har vi flere samarbeidspartnere:• FUS som barnehagens eier• Foreldre og foresatte• Foreldreråd og samarbeidsutvalg• Den kommunale barnehagen i Ørskog• Barneskolen• De andre FUS barnehagene i distriktet vårt• Barnehageadministrasjonen i kommunen• PPT• Barnevern• Helsestasjon• Tverretatlig samarbeid • Høyskole• Kulturinstitusjoner• Nav

19. OVERGANG BARNEHAGE - SKOLEI Ørskog kommune er det laget en plan for overgang barnehage - skole som vi følger. Det er et samarbeid med skolen hvor vi utveksler hva som legges vekt på det siste året i barnehagen og det første året i skolen. Det er møter på flere nivå, både mellom rektor og daglig leder, pedagoger fra barnehagen og teamleder i skolen. Vi har besøksordning, bli- kjentdager, aktiviteter sammen med SFO, møte for foresatte og foreldresamtaler. Du finner planen for overgang barnehage-skole på hjemmesiden vår.

26

20. KOMPETANSEPLAN FOR PERSONALETVi har førstehjelpskurs og brannvernkurs for hele personalet.

I FUS har vi egen kompetanseplan for ansatte på alle nivå. Det meste av kurs foregår gjennom FUS skolen. FUS skolen setter hele personalgruppen i stand til å omsette serviceerklæringen til praksis. Den samordner, tilrettelegger og organiserer opplæringstiltak for alle ansatte.

Et av kursene som startet høsten 2013 er ”Egenledelse i lek og læring”. Boken vi går ut i fra baserer seg på etablert pedagogisk teori, nyere forskning på barns utvikling og moderne kunnskap om hjernen. Det er en langtidsplan på dette emnet. Mer om Egenledelse i lek og læring kan du lese under satsningsområdene våre. FUS SmartMat er en videreføring av satsningen på Egenledelse i lek og læring.

21. PROSJEKTBYGDA VÅRBarnehageåret 2017/2018 har personalet funnet et felles område som hele barnehagen skal jobbe med. Vi ønsker å fokusere på nærmiljøet og samfunnet vårt. Det går i korthet ut på at vi ønsker å være mer synlig i nærmiljøet, og at barna skal bli mer bevisst på det som er rundt oss i bygda. Hvem kan vi samarbeide mer med, og kan vi finne noen å samarbeide med som vi ikke har vært i kontakt med før? Dette blir et levende prosjekt som skal være med på å samle avdelingene om felles tema.

27

Lande