Latinamerikanske utfordringer av Benedicte Bull

Benedicte Bull

Latinamerikanske utfordringer

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 3 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

© Benedicte BullHøyskoleforlaget 2010

1. utgave, 1. opplag 2010, 2. opplag 2011

Kommentar til 2. opplag (2011): Enkelte tall, årstall og andre korrekturfeil er rettet opp fra 1. opplag (2010). Tre tabeller er endret: tabell 1.2 (s. 21–22), tabell 3.2 (s. 61) og tabell 5.2 (s. 139–140).

ISBN 978-82-7634-614-5

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslag: Kristin Berg JohnsenOmslagsfoto: Cecilie HirschFormgivning og sats: Laboremus Oslo ASBrødtekst: Minion 11/15,5 pktTitler: WhitneyTrykking og innbinding: AIT Oslo AS

Utgitt av: Høyskoleforlaget ASGimlemoen 194630 KristiansandNorway

hoyskoleforlaget.no


5

[start forord]

Forord

Det er ikke ofte man kan si at en bok nesten utelukkende har vært en for-

nøyelse å skrive, men det er tilfelle med denne boka. I arbeidet med boka

har jeg ikke bare fått muligheten til å formidle temaer som jeg har forsket

på i en årrekke, til et større publikum, men også til å sette meg inn i

temaer som ikke normalt ligger innenfor mitt forskningsfelt. Begge deler

har vært utrolig givende, og håpet er at boka formidler noen av de sam-

menhengene og helhetene som forfatteren er blitt oppmerksom på i løpet

av prosessen.

Forespørselen om å skrive boka kom på et tidspunkt da jeg allerede en

stund hadde syslet med tanken om å skrive en innføringsbok om Latin-

Amerika på norsk. Bakgrunnen for det var lengre tids frustrasjon over de

engelskspråklige innføringsbøkene som var de eneste tilgjengelige, og som

i stor grad implisitt eller eksplisitt er skrevet ut ifra et geografisk eller ide-

ologisk ståsted som den jevne norske student eller Latin-Amerika-interes-

serte i liten grad identifiserer seg med.

Målgruppa for boka er i utgangspunktet studenter på bachelornivå

innen samfunnsfag og humaniora. Men håpet er at den også kan være en

kilde til kunnskap for samfunnsengasjerte turister, for forretningsfolk,

byråkrater og aktivister som ønsker å vite mer om land, historie, politikk

og kultur enn det som fremgår av prosjektdokumentene eller reiseguiden.

En tanke med boka har også vært å videreformidle noe av den etter

hvert betydelige forskningen om Latin-Amerika som foregår ved norske

forskningsinstitusjoner. Arbeidet med boka har foregått mens jeg har

vært leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLAR-

Net). Arbeidet med NorLARNet har satt meg i kontakt med Latin-

Amerika-eksperter over hele landet, noe som har beriket denne boka i


forord

6

uvurderlig grad. Samtaler med dem og lesning av deres arbeider har vært

med på å forme boka, og leseren vil finne mange av navnene i referanse-

listen.

Selv om arbeidet med boka har vært givende, er det ikke fritt for at det

har spist en del av tiden som kunne vært brukt til andre ting. Jeg vil derfor

takke en svært fleksibel arbeidsgiver – Senter for Utvikling og Miljø

(SUM) ved Universitetet i Oslo – som har gitt meg muligheten til å bruke

tid på ting som strengt tatt ikke ligger innenfor mitt forskningsfelt. Noen

enkeltpersoner må takkes spesielt: For det første Nelson Salinas, som har

bistått med effektiv forskningsassistanse i en hektisk innspurt i arbeidet

med boka,

¡Gracias, Nelson, me salvaste!

For det andre Kristi-Anne Stølen,

direktør for SUM, som gjennom mange år har lært meg uendelig mye om

sider ved Latin-Amerikas kultur og mennesker jeg som statsviter kjenner

dårlig til. For det tredje Mariel Aguilar Støen, som har lest flere deler av

boka og kommentert i detalj, og som daglig øser av sin innsikt i latiname-

rikansk kultur og politikk, på tross av en fagbakgrunn som biolog. For det

fjerde Cecilie Hirsch, som har bidratt med viktig innsikt særlig til det som

har med energi og miljø å gjøre. For det femte Erik Berge som har tatt mer

enn sin del av arbeidet med NorLARNet og latt meg bekymringsløst for-

dype meg i boklige detaljer. Og sist, men ikke minst, Osvaldo Dorich som

har lest og kommentert alle kapitlene i boka, bidratt med det som «latin-

amerikanere bare vet», og luket ut alle tilløp til å fremstille Latin-Amerika

«som om vi løper rundt med pil og bue fremdeles». Håpet er at det bildet

leserne sitter igjen med av Latin-Amerika etter å ha lest boka, er mer

nyansert enn som så. Boka er ment å være en inngangsport til økt kunn-

skap om Latin-Amerika, kanskje også for mine egne mestizo-noruegos –

Adrian og Nicolas – og alle som er i deres situasjon og som en dag vil søke

å finne ut mer om sine forfedres kontinent.

Benedicte Bull

Oslo, 22.12.2009


7

Innhold

Forkortelser

..................................................................................... 11

Kapittel 1

Innledning

........................................................................................ 15

Bokas innhold

.................................................................................. 17

Begrepsavklaringer

......................................................................... 18

Land og folk

...................................................................................... 20

Kapittel 2

Et historisk tilbakeblikk

............................................................... 24

Latin-Amerika før kolonitiden

...................................................... 24

Erobring og kolonisering

................................................................ 29

Kolonitidens Latin-Amerika

.......................................................... 32

Frigjøring og konsolidering av stater

........................................... 39

Eksportboom og fåmannsvelde

................................................... 44

Modernisering, nasjonalisme og konflikt

................................... 47

Kapittel 3

Økonomi, ressurser og miljø

....................................................... 51

Fra ISI til nyliberalisme – og tilbake?

........................................... 52

Økonomisk vekst, fordeling og levekår

...................................... 57

Økonomiske sektorer og økonomiske aktører

.......................... 62

Jordbruk

.................................................................................... 63

Energi

......................................................................................... 66

Gruvedrift

................................................................................. 69

Industri

...................................................................................... 71

Tjenestesektoren

..................................................................... 72

Den uformelle økonomien

..................................................... 74

Den illegale økonomien

.......................................................... 76

Økonomisk integrasjon og globalisering

.................................... 77

Miljø, naturressurser og klima

..................................................... 81


innhold

8

Kapittel 4

Politikk og demokrati

................................................................... 87

Politiske institusjoner og partier under dentredje demokratibølgen

................................................................. 88

Presidensialisme under den tredje demokratibølgen

...... 90

Politiske partier under den tredje bølgen

........................... 93

Politisk ustabilitet og nye folkelige bevegelser

......................... 95

Urfolksorganisasjonene

......................................................... 96

Andre sosiale bevegelser

...................................................... 100

Venstresiden ved makten

............................................................. 102

Tvangsmakt, sikkerhet og menneskerettigheter

...................... 109

Den økonomiske maktens ulike ansikter

................................... 113

Idémakt: medienes politiske rolle

............................................... 116

Statens kapasitet

............................................................................ 118

Kapittel 5

Samfunn, kultur og religion

........................................................ 122

Migrasjon, etnisitet og rasisme

................................................... 123

Innvandring og kulturelt mangfold

...................................... 123

Rasisme og sosiale hierarkier

............................................... 125

Nye migrasjonsmønstre

........................................................ 128

Familiestruktur og kjønnsroller

............................................ 131

Sosiale klasser

................................................................................. 135

Kulturell kapital

....................................................................... 137

Nedarvet fattigdom og utdanning

....................................... 138

Religiøse bevegelser

...................................................................... 139

Synkretismen

........................................................................... 140

Protestantismens fremmarsj

................................................ 142

Endringer innen den katolske kirken

................................... 143

Vold og kriminalitet

........................................................................ 146

Vold mot kvinner

..................................................................... 151

Kapittel 6

Regional og internasjonal politikk

............................................ 154

Forholdet mellom USA og Latin-Amerika

................................. 155

Den kalde krigen

..................................................................... 155

Det liberale intermesso

......................................................... 158

Fra krig mot narkotika til krig mot terror

............................ 160

Regionale relasjoner: mellom konflikt og samarbeid

............... 163

Nye regionale utfordringer og nye samarbeidsformer

............ 166

Latin-Amerika som en global aktør

............................................ 171


innhold

9

Kapittel 7

Konklusjon

....................................................................................... 178

Referanseliste

................................................................................ 181

Tabeller og figurer

......................................................................... 193

Stikkord

............................................................................................ 195


11

[start innledn]

Forkortelser

ABACC Agencia Brasileño-Argentina de Contabi-lidad y Control de Materiales Nucleares

Det brasiliansk-argentinske byrået for overvåkning og kontroll med kjerne-fysisk materiale

AD Acción Democratica Demokratisk handling

ALADI Asociación Latinoamericana de Integración

Den latinamerikanske integrasjons-organisasjonen

ALBA Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América

Den bolivarianske alliansen for det ame-rikanske folk

APRA Alianza popular revolucionaria americana

Den amerikanske revolusjonære folke-alliansen

AUC Autodefensas Unidas de Colombia De colombianske selvforsvarsenhetene

BNP Brutto nasjonalprodukt

CACM Central American Common Market Det mellomamerikanske fellesmarkedet

CAN Comunidad Andina Det andinske fellesskapet

CEPAL Comité Económico para América Latina y el Caribe

Den økonomiske kommisjonen for Latin-Amerika og Karibia

CIA Central Intelligence Agency

CONAIE Confederación de Nacionalidades Indígenas del Ecuador

Konføderasjonen av urfolksnasjoner i Ecuador

COPEI Comité de Organización Política Electoral Independiente

(Partido Social Cristiano de Venezuela)

Den uavhengige politiske valgorganisa-sjonen (Det venezuelanske kristendemo-kratiske partiet)

ELN Ejército de Liberación Nacional Den nasjonale frigjøringshæren

EZLN Ejército Zapatista de Liberación Nacional Zapatistenes nasjonale frigjøringshær

FARC Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo

De colombianske revolusjonære væp-nede styrkene – folkets hær

FMLN Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional

Farabundo Martís nasjonale frigjørings-front

FTAA Free Trade Area of the Americas Det all-amerikanske frihandelsområdet

IADB Inter-American Defense Board Det interamerikanske forsvarsrådet


forkortelser

12

IAPA Inter-American Press Association Den interamerikanske presse-organisasjonen

IATRA Inter-American Treaty of Reciprocal Assistance

Den interamerikanske traktaten for gjensidig assistanse

IBSA India-Brazil-South-Africa India-Brasil-Sør-Afrika

IDB Inter-American Development Bank Den interamerikanske utviklingsbanken

IIDH Instituto Interamericano de Derechos Humanos

Interamerikanske menneskerettighets-instituttet

IURD Igreja Universal do Reino de Deus Guds rikes universale kirke

LAFTA Latin American Free Trade Association Den latinamerikanske frihandels-organisasjonen

MAS Movimiento al socialismo Bevegelsen for sosialisme

MST Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra

Bevegelsen for jordløse landarbeidere

NAFTA North American Free Trade Area Det nordamerikanske frihandelsområdet

OAS Organization of American States Organisasjonen for amerikanske stater

PAHO Pan-American Health Organization Den panamerikanske helse-organisasjonen

PAN Partido Acción Nacional Det nasjonale handlingspartiet

PRI Partido revolucionario institucional Det revolusjonære institusjonspartiet

PT Partido dos trabalhadores Arbeidernes parti

SICA Sistema de la Integración Centro-americana

Systemet for integrasjon i Sentral- Amerika

UNASUR Unión de Naciones Suramericanas Unionen av søramerikanske stater

URNG Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca

Den nasjonale revolusjonære guatema-lanske enheten


13

USA

Mexico

Guatemala

Belize

El Salvador

Honduras

Nicaragua

Costa RicaPanama

Colombia

Venezuela

BrasilPeru

Ecuador

Bolivia

Paraguay

Chi

leArg

entin

a Uru-guay

S t i l l e h a v e t

A t l a n t e r h a v e t

A t l a n t e r h a v e t

K a r i b i s k e h a v

Lima

Quito

Bogotá

Caracas

Brasilia

Cuba

JamaicaHaiti

Domicanske rep.

Puerto Rico

Guyana

Suriname

Fransk Guyana

1 000 km

Santiago

Mexicoby

Latin-Amerika


15

[start kap]

kapittel 1

Innledning

Latin-Amerika er en region som engasjerer, provoserer og fascinerer.

Gjennom årtier har Latin-Amerika vært et mekka for fotballelskere, en

inspirasjonskilde for musikkfrelste og litteraturkjennere, og et yndet rei-

semål for miljø- og kulturturister. Men Latin-Amerika har også vært åsted

for politisk, sosial og økonomisk dramatikk, noe som har vært utgangs-

punkt både for forskningsinteresse og for vennskapsorganisasjoner og

solidaritetsbevegelser.

I dag trekker Latin-Amerika til seg interesserte av nye årsaker. Regionen

er blitt et viktig mål for norske investeringer i olje, vannkraft, gass, fiskeri

og andre sektorer, og for realisering av norske miljømålsettinger. Økt

migrasjon og reising har også gjort at mange nordmenn nå har sitt andre

hjemland i Latin-Amerika.

Samtidig fortsetter utviklingen i Latin-Amerika å lage internasjonale

overskrifter på godt og vondt. Problemene med vold, fattigdom og margi-

nalisering er store, men det dukker også stadig opp nye sosiale, kulturelle,

økonomiske og politiske prosjekter og bevegelser som gir håp om en

bedre verden, ikke bare i Latin-Amerika. Hva er det så egentlig som driver

disse sosiale, økonomiske og politiske prosessene fremover? Hvordan skal

vi forstå de positive og negative utviklingstrekkene vi er vitne til? Hvor vil

Latin-Amerika gå videre? Det er disse spørsmålene denne boka vil drøfte

og prøve å finne svar på. Noen entydige svar finnes naturligvis ikke. Årsa-

kene til det som skjer i Latin-Amerika er brede og sammensatte. Latin-

Amerika er dessuten en stor og mangfoldig region, og enkelte som har

kjennskap til spesielle land, områder eller temaer i Latin-Amerika, vil

kunne føle at deres spesialfelt ikke er godt dekket i boka. Det er nødven-

digvis også slik at forfatteren har bedre kjennskap til noen områder enn til

andre.


kapittel 1

16

Forfatterens bakgrunn er 15 års studier, arbeid og forskning i regionen

inkludert mange lengre opphold, først og fremst i Mellom-Amerika og

Chile. Som prosjektleder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forsk-

ning

1

har forfatteren også fått anledning til å følge med på hva som skjer i

de andre latinamerikanske landene, og er blitt kjent med kollegers forsk-

ning. Men dette kan likevel ikke erstatte førstehåndskjennskap fullt ut.

Boka vil i tillegg bære preg av forfatterens fagbakgrunn, som er stats-

vitenskap. Leseren vil nok merke en sterk interesse for betydningen av

hvordan stater fungerer og ikke fungerer i regionen, og for formelle og

uformelle maktstrukturer. Håpet er likevel at boka formidler viktige trekk

ved både økonomi, samfunn og kultur i regionen i dag og inspirerer til

videre fordypning om emner og land.

En rød tråd i fremstillingen er at Latin-Amerika er i ferd med å fremstå

som en selvstendig region med en klar identitet, samtidig som kontinentet

for lengst er integrert i den globale markedsøkonomien og i en global kul-

tur. Latin-Amerika har vært preget av politisk og økonomisk dominans fra

andre land siden kolonitiden; først under spanske og portugisiske imperier

fra 1500-tallet og fremover, og senere fra USA. Latin-Amerika kan kanskje

sies å være det tidligst globaliserte området i verden. Latin-Amerikas poli-

tikk, kultur, økonomi og samfunnsliv har fått sin egen identitet nettopp

som et resultat av møtene mellom det lokale og opprinnelige og mennes-

ker, ideer, kulturer og andre strømninger utenfra. Slik sett har den latina-

merikanske kulturen alltid vært en blandingskultur,

mestizaje

. Kulturell og

etnisk hybridisering har alltid vært kjennetegn ved regionen, og det genuint

latinamerikanske er ofte en sammensetning av elementer fra ulike kulturer

I løpet av de siste tiårene er den latinamerikanske identiteten blitt styr-

ket gjennom forsøk på å skape nye politiske handlingsrom. Ikke minst har

ulike lands myndigheter forsøkt å redusere USAs innflytelse. Samtidig har

de arbeidet målrettet for å styrke den regionale integrasjonen. På mange

felt står derfor Latin-Amerika mer samlet enn før. Det er i ferd med å vokse

frem levedyktige regionale politiske institusjoner, og økonomien i de ulike

landene er blitt stadig mer integrert seg imellom. Folkelige bevegelser som

1 Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet) ble etablert i 2008 på initiativ fra

utenriksdepartementet og med finansiering fra Norges forskningsråd.


innledning

17

griper på tvers av landegrensene, er i ferd med å skape nye styreformer

forankret i latinamerikanske tradisjoner.

Men dype politiske skillelinjer og økonomiske og kulturelle konflikter

med lange historiske røtter preger fremdeles regionen. Disse går like mye

på tvers av land som mellom land. Fremdeles kjemper urfolksgrupper

med etterkommere av koloniherrene om rettigheter til land og ressurser.

I økende grad krever de også respekt for alternative levemåter, styresett og

kulturer. Og fremdeles kjemper marginaliserte bønder for en rettferdig

fordeling av jorda, samtidig som fattige i byene er ekskludert fra store

deler av samfunnslivet og markedet og fra politiske institusjoner. I denne

boka skal vi forsøke å forstå noen av de viktigste endringsprosessene i

Latin-Amerika uten å miste av syne hva som består.

Bokas innhold

Overraskende mange innføringsbøker om Latin-Amerika tar utgangs-

punkt i et eller annet begrep om utvikling. Latin-Amerika fremstilles som

en region som er på vei mot å bli «utviklet», som moderne, industrialiserte

land, eller som et resultat av århundrers utplyndring og villet underutvik-

ling. Denne boka søker å unngå slike begrensende rammeverk. Latin-

Amerika

er

moderne og industrialisert, men Latin-Amerika er også

utplyndret og underutviklet. Samtidig må virkeligheten i Latin-Amerika

forstås langs mange andre akser enn utviklings- og moderniseringsaksene.

Hovedvekten i boka vil ligge på å formidle et samtidsbilde av den sam-

mensatte latinamerikanske regionen. Viktige utviklingstrekk kan imidler-

tid ikke forstås uten en grunnleggende kjennskap til regionens historie.

Kapittel to vil derfor gi en innføring i latinamerikansk historie.

Det tredje kapittelet tar for seg økonomi og økonomisk utvikling i regi-

onen. Ettersom naturressurser og energi er helt sentrale elementer i de

latinamerikanske økonomiene, skal dette kapittelet også omhandle miljø.

Vi skal først gå gjennom økonomiske utviklingsstrategier i regionen, fra

eksportorientering fra midten av det nittende århundret, via den latina-

merikanske industrialiseringsstrategien fra midten av det tjuende århun-

dre, frem til nyliberalismen og dens alternativer. Dette kapittelet tar også

for seg fattigdom og økonomisk ulikhet.


kapittel 1

18

Det fjerde kapittelet handler om politikk og utviklingen av demokratier

i Latin-Amerika. Her ser vi på utfordringer relatert til å sikre demokra-

tiske rettigheter og på forsøkene på å bryte ned de enorme sosiale og øko-

nomiske forskjellene som er beskrevet i kapittel tre. Vi skal også se på

statsmaktens begrensninger i Latin-Amerika. Med diktaturenes tid friskt i

minne, er mange kanskje vant til å tenke på latinamerikanske stater som

sterke. I virkeligheten har mange latinamerikanske stater store begrens-

ninger når det gjelder å gi befolkningen beskyttelse og utforme og imple-

mentere politikk. Vi skal se på nye og gamle årsaker til dette.

Det femte kapittelet tar for seg ulike endringsprosesser i de latinameri-

kanske samfunnene. Her skal vi blant annet se på utfordringer relatert til

innvandring og utvandring, endrede familiemønstre og kjønnsroller,

sosialt samhold og endringer i religiøs tilknytning.

Det siste kapittelet omhandler internasjonal politikk i Latin-Amerika

og Latin-Amerikas rolle i internasjonal politikk. Her skal vi se på hvordan

forholdet mellom de latinamerikanske landene har endret seg over tid,

samtidig som Latin-Amerikas forhold til omverden er inne i en omvelt-

ningsprosess.

Begrepsavklaringer

Begrepet «Latin-Amerika» blir vanligvis definert langs geografiske og

språklige akser. Her vil jeg bruke begrepet om spansk- og portugisisk-

språklige land i Nord-, Sør-, og Mellom-Amerika. Det vil si alle landene i

området fra Rio Grande – som skiller USA fra Mexico – til Patagonia, det

chilensk/argentinske området på sørspissen av kontinentet. De engelsk-

og franskspråklige landene (Belize, Guyana, Fransk Guyana) og den tid-

lige nederlandske kolonien Suriname (hvor et kreolsk språk, papamiento,

blir snakket av majoriteten) holdes utenom. Ofte regner man også de

spanskspråklige landene i Karibia, Cuba og Den dominikanske republikk,

som en del av Latin-Amerika. Dette kommer vi også til å gjøre i denne

boka, selv om disse landene ikke blir omtalt i stor detalj.

Betegnelsen Latin-Amerika innebærer en form for eurosentrisk, geo-

grafisk-språklig avgrensing som ignorerer det faktum at en stor del av

kontinentets befolkning snakker ulike varianter av quechua, guaraní og


innledning

19

hundrevis andre urfolkspråk. Gjennom tidene har det derfor vært forslag

om å endre navn på regionen, til for eksempel Indo-Amerika, som først

ble brukt av den peruanske intellektuelle Victor Raul Haya de la Torre (se

kapittel 4) eller bolivariansk Amerika, med referanse til frigjøringshelten

Simón Bolívar (se kapittel 2). Men også disse begrepene har store svakhe-

ter. Denne boka vil ta i bruk begrepet Latin-Amerika som selv om det er

belastet og upresist, tross alt er noe de fleste innbyggere i områdene sør for

Rio Grande identifiserer seg med.

Latin-Amerika deles ofte inn i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika. Av de

latinamerikanske landene er det bare Mexico som ligger i Nord-Amerika.

«Sør-Amerika» omfatter alle landene sør for Panamakanalen. På engelsk

og spansk brukes ofte også uttrykket Southern Cone eller Cono Sur, som

betyr den sørlige kjegle, og som inkluderer Chile, Argentina, Uruguay, de

sørlige delene av Paraguay og de sørlige statene av Brasil; Rio Grande do

Sul, Santa Catarina, Paraná og São Paolo. Sør-Amerika omfatter i tillegg

til Cono Sur også de såkalte andinske landende, som inkluderer Bolivia,

Ecuador, Peru, Venezuela og Colombia. Begrepet andinske land skriver

seg fra at de alle har store områder som er en del av Andesfjellene.

Begrepet Mellom-Amerika omfatter vanligvis Panama, Costa Rica,

Nicaragua, Honduras, El Salvador og Guatemala. Panama utelates av

og til av historiske årsaker: De øvrige landene utgjorde i perioden

1824–1839 Den mellomamerikanske føderasjonen og har historisk sett

vært nært knyttet sammen, mens Panama har vært nærmere knyttet til

Sør-Amerika og var tidligere en del av Colombia. Noen ganger inklude-

res også den tidligere engelske kolonien Belize, som fysisk sett er den

del av Mellom-Amerika.

Begrepet Meso-Amerika refererer opprinnelig til området som utgjorde

den førkoloniale mesoamerikanske sivilisasjonen som strakk seg fra det

sentrale Mexico og inkluderte mesteparten av det nordlige triangelet av

dagens Mellom-Amerika: El Salvador, Guatemala og Honduras. Begrepet

brukes også i dag, og inkluderer da også ofte litt upresist de sørlige lan-

dene i Mellom-Amerika.

Når det gjelder Latin-Amerikas opprinnelige befolkning, brukes her

begrepene urfolk, urbefolkning og urinnbygger. Det er begreper som viser

til at de var de opprinnelige innbyggerne i Latin-Amerika, til forskjell fra


kapittel 1

20

begrepet indianer som jo ikke minner oss på annet enn Christopher

Columbus’ tvilsomme egenskaper som navigatør.

Begrepet amerikaner er – som de fleste snart vil oppdage – svært upre-

sist og forvirrende fra et latinamerikansk perspektiv. Det kunne med for-

del vært brukt om alle som har sitt opphav i Amerika, men i både engelsk

og norsk språkbruk tenker man på personer fra USA. Her skal vi derfor

unngå å bruke begrepet amerikaner, og der det er nødvendig å referere til

noen eller noe som kommer fra USA, vil vi bruke begrepet USA-amerika-

ner. I Latin-Amerika bruker de vanligvis begrepet

estadounidense

.

Land og folk

Latin-Amerika dekker et område på 21 069 501 km

2

og har en befolkning

på omtrent 600 millioner innbyggere. Det er med andre ord omtrent dob-

belt så stort som Europa og har et innbyggertall som ligger noe under

Europas samlede innbyggertall (ca. 700 millioner). Brasil er det klart stør-

ste landet. Det har omtrent 200 millioner innbyggere og et område som

dekker nesten halvparten av Latin-Amerika: 8 511 956 km

2

.

Tabell 1.1

Land og folketall i Latin-Amerika

Land Utbredelse (i km

2

) Folketall (i tusen) Samlet BNP (i USD)

Argentina

2 766 890 39 746 330 196

Bolivia

1 098 580 10 028 16 674

Brasil

8 511 965 195 138 1 575 835

Chile

756 950 16 770 169 458

Colombia

1 138 910 46 702 242 268

Costa Rica

51 100 4 550 29 663

Cuba

110 860 11 244 62 705

Dominikanske republikk

48 730 9 890 45 523

Ecuador

283 560 13 801 52 572

El Salvador

21 040 7 224 22 115

Guatemala

108 890 13 677 38 976

Honduras

112 090 7 322 14 321

Mexico

1 972 550 107 677 1 080 483


innledning

21

Latin-Amerikas urbefolkning utgjør i dag omtrent 11 prosent av den

totale befolkningen. De utgjør en majoritet i Bolivia og Guatemala, og

betydelige minoriteter i Peru, Ecuador, Honduras og Mexico. Hvis man

regner med mestiser, altså folk som er av blandet europeisk og urfolks-

herkomst, er tallene langt høyere. Det er 671 urfolksgrupper anerkjent av

statene, og antall språk er enda høyere. Men de fleste av dem hører til en

av de store grupperingene aztek, maya eller inka.

Nicaragua

129 494 5 677 6 365

Panamá

78 200 3 360 23 088

Paraguay

406 750 6 230 15 976

Peru

1 285 220 28 214 127 500

Uruguay

176 220 3 342 32 186

Venezuela 912 050 27 912 313 799

Kilder: CIA 2010

Tabell 1.2 Latin-Amerikas befolkning, etnisk sammensetning

Land Europeisk Urfolk Mestiser

Mulatter og afro-latin-

amerikanere Andre

Argentina 85 1 11 – 2

Bolivia 15 55 28 2 –

Brasil 54 0,4 – 46 0,5

Chile 53 8 39 – –

Colombia 20 2 53 25 –

Costa Rica 82 0,8 15 – 2

Cuba 37 – 62 – 1

Den dominikanske republikk

15 – – 83 2

Ecuador 10 39 41 10 –

El Salvador 1 8 91 – –

Guatemala 4 53 42 – –

Honduras 1 8 86 2 3

Mexico 15 14 70 0,5 0,5

Tabell 1.1 Land og folketall i Latin-Amerika (forts.)

Land Utbredelse (i km2) Folketall (i tusen) Samlet BNP (i USD)


kapittel 1

22

Latin-Amerika består av mange ulike landskap og klimatyper og rommer

alle klimasoner: tropisk rundt ekvator, subtropiske områder, tempererte

områder, og arktiske eller polare klima helt i sørspissen. De to viktigste

fjellrekkene er Andesfjellene – verdens største sammenhengende fjellsys-

tem som strekker seg gjennom Chile, Argentina, Peru, Ecuador, Bolivia,

Colombia og Venezuela langs Sør-Amerikas vestkyst, og Sierra Madre

som krysser Mexico. Latin-Amerika har totalt mer enn 200 vulkaner, og

mange av dem er aktive. Enorme fruktbare steppelandskap preger Argen-

tina (Pampas), Venezuela (Llanos) og Paraguay (Gran Chaco). Amazonas

er verdens største elv regnet i vannføring og har også gitt navn til verdens

største regnskog, som utgjør over halvparten av verdens gjenværende

skogsområder.

Nicaragua 14 7 78 – 0,6

Panama 10 8 32 32 14

Paraguay 20 1,5 75 3 0,5

Peru 12 45 32 10 1

Uruguay 88 8 4 – –

Venezuela 17 3 38 40 2

Kilde: Lizcano Fernández (2005)

Tabell 1.2 Latin-Amerikas befolkning, etnisk sammensetning (forts.)

Land Europeisk Urfolk Mestiser

Mulatter og afro-latin-

amerikanere Andre

Latin-Amerika strekker seg over mange klimasoner og har en variert natur. Her en snøkledd topp fra «innsjø-regionen» (Región de los lagos) i det sørlige Chile. (Foto: Benedicte Bull)


innledning

23

Den latinamerikanske naturen er storslagen. Men landskapet er også

preget av en høy grad av urbanisering. Urbaniseringen har historiske

røtter både i førkolonial tid og i kolonihistorien. De europeiske koloni-

herrene betraktet byliv som mer høyverdig og kultivert enn livet på

landsbygda, men også de store imperiene i førkolonial tid hadde stor-

slagne byer. I dag bor om lag tre fjerdedeler av alle latinamerikanere i

byer, og flere av disse – São Paolo, Rio de Janeiro, Lima og Mexico City –

er blant verdens største.

Både naturen, byene og samfunnene i Latin-Amerika er i rask endring,

og kapitlene som følger, vil søke å gi et innblikk i disse endringsproses-

sene. Men for å forstå dagens dynamikk må vi altså først ta et historisk til-

bakeblikk.

Skogsområder i Chiapas, Mexico. (Foto: Cecilie Hirsch)


Documents

Latinamerikanske utfordringer av Benedicte Bull