LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK

Veien fra innføringsklasse til ordinære fagtimer MONICA FJELD

Lese- og skriveopplæring for andrespråkselever o  Hvem er elevene? o  Skape kontekst for lesing og skriving. Arbeid med

læringsstrategier, ord og begreper o  Muntlig interaksjon o  Skape et diskursfellesskap o  Andrespråkslæring – mellomspråket o  Elevtekster – ”postkort” o  Dagligspråk vs fagspråk o  Læreforutsetninger på andrespråket o  Lesing og skriving på andrespråket parallelt med

fagopplæringen - også etter avsluttet innføringstilbud o  Kritisk sone i læringsarbeidet o  Om samarbeid mellom norsklærer, tospråklig lærer og

faglærer. o  Kort presentasjon av NAFO

NAFO

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) o  Skal bistå målgruppene i å gi førskolebarn, elever og

lærlinger fra språklige minoriteter bedre kunnskaper, økt mestring og motivasjon for læring

o  Skal bidra til at flerkulturelle perspektiver ivaretas i

barnehage og grunnopplæring o  Arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og

utviklingsprosjekter for å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager, skoler og voksenopplæringsinstitusjoner.

Elever fra hele verden o  Elever i innføringstilbud

n  Heterogen gruppe n  Ulik språkbakgrunn n  Ulik landbakgrunn n  Ulik skolebakgrunn n  Ulik alder n  Ulike motiv for å reise til Norge n  Ulik kulturell og religiøs bakgrunn n  Flerspråklig, tospråklig, andrespråkselev,

minoritetsspråklig elev

Elevportretter o  Elevenes navn er fiktive, men bakgrunnen gjenspeiler virkeligheten o  Kali – enslig mindreårig gutt, asylsøker uten skolebakgrunn fra

Nord-Irak. Kan ikke lese og skrive på morsmålet. Kan ikke engelsk. Elev på 10. trinn. Følger innføringsklassen i 2 år

o  Anita – jente fra Polen. Skolebakgrunn, kan lite engelsk. Elev på 8. trinn. Foreldre er arbeidsinnvandrere. Følger innføringsklassen i 1 år

o  Emilio – gutt fra Argentina. Kan ikke engelsk. Elev på 9. trinn. Familiegjenforening

o  Ibrahim – gutt fra Somalia. Har vært flyktning i et annet land før han kom til Norge. Har avbrutt skolegang. Snakker en del engelsk.

o  Phu – jente fra Vietnam. Skolebakgrunn fra engelsk privatskole. Overføres til ordinær klasse i noen fag, f.eks engelsk og matte etter et halvt år.

o  Rukiya – jente fra Senegal. Skolebakgrunn fra fransk privatskole. Følger fransk med franskgruppa på skolen.

o  Maria – jente fra Serbia. Skolebakgrunn. Kan kommunisere med lærerne på engelsk og tysk. Følger innføringsklassen i 6 mnd

Å skape kontekst for lesing og skriving

o  Hvilke språk finnes i klassen? Hvilke tospråklige lærere er knyttet til klassen? Hvilke språk har elever og lærere felles? Tospråklighet, kodeveksling, anerkjennelse,

o  Hvilke erfaringer har elever med språklæring, lesing og skriving: simultan og suksessiv tospråklighet

Hjelpemidler i å bygge ordforråd o  Hvilke hjelpemidler kan bygge opp

bakgrunnskunnskapen og ordforrådet rundt et tema? Bilder? Film? Praktiske erfaringer? n  For en elev som er nyankommen n  For en elev som har vært i innføringstilbudet en

tid n  For en elev som følger fagopplæring i noen fag i

tillegg o  Læringsstrategier ”på norsk”-hvordan lære språk/fag,

forventninger i nytt skolesystem o  Muntlig integrert med lesing og skriving – på flere språk.

Hvilke språk kan lærerne samlet? o  Et eksempel: Nyheter

Muntlig interaksjon o  Det er meget viktig for læring å delta i muntlig

kommunikasjon med andre elever og lærere (konstruktivistisk syn på læring) n  For å bearbeide kunnskap n  For å prøve ut språket lingvistisk/grammatisk n  For å teste ut og bearbeide ordforråd n  For å lære uskrevne regler/strategier i det nye

samfunnet man har kommet til n  For å få venner og føle seg trygg n  Masteroppgave: to jenter: Leila og Xu. Stille –

mekanisk, forsto, men læringsstrategiene var de andres

o  Muntlighet på denne måten kan gjøres uformelt i samtaler, eller inngå i en pedagogisk ramme: føraktiviteter, underveis i arbeidet, etterarbeid

Verdien av diskursfellesskap o  Arbeid med ordforråd i samlet gruppe o  Viktig for læring å ta del i et diskursfellesskap o  Grunnlag for videre læring o  Eksempel: Hjerterått

n  Arbeid med ord n  Hjelp på flere språk n  Lese spørsmål til episodene n  Skrive svar til spørsmålene n  Arbeide med språkregler

o  Inkludere alle n  I innføringsklassen n  I ordinær klasse

Andrespråkslæring - mellomspråket o  Andrespråkstilegnelse: lære et nytt språk etter at

førstespråket er etablert o  Mellomspråket, innlærerspråket

n  Individuelt – eget tempo, ”eget språk”, ”egne regler”

n  Påvirkning fra morsmål og målspråk n  Felles trekk hos innlærere – universelle

læringsganger (som førstespråk) n  Danner hypoteser om reglene i språket, endring

ettersom hypoteser blir testet ut o  For å kunne lese- og skrive stadig mer avansert, må

innlærere prøve ut hypoteser om regler i språket, og reformulere språkreglene

Analyse av en mellomspråkstekst o  Hvordan kan vi analysere en mellomspråkstekst? o  Som innlærertekst – i et andrespråksperspektiv o  Sjangernivå o  Tekstnivå:

n  Hva slags type tekst? Fortellende? Argumenterende? n  Innhold relevant? n  Tekstoppbygging – overskrift, avsnitt etc n  Ulike typer setninger? Leddsetninger? - hvilke? n  Ordforrådet – dagligspråk? Fagspråk? n  Tekstbinding? Relevant for faget?

o  Språknivå: n  Morfologi – verb, substantiv n  Syntaks n  Ord - innhold

o  Nyttig for elev og lærer-grunnlag for diskusjon om språk o  Elevtekst

Elevtekst A o Hei! o  Jeg er i ”Serbia”. Det er fint vær. Sola

skiner. Jeg besøke venner mine o snakker med de. I går var jeg på fotballbanen sammen med vennene mine. I dag skal jeg kjøre til svømmehall. Jeg skal tilbake etter to uker.

o Hilsen V

Elevtekst B o Hei! o  jeg er i ”Iran” jeg er sammen med

more mi ,vi ha bra ,vær er veldi fint har nesten altid sol,vi spisser god mat ,jeg har vært opp på fjeld det var morsm og gøy .og jeg skal komme til bake,da vi ses,

Elevtekst C o Hello lære. ^^ o Hvordan går det med deg i Paris, like

du turen? o Hvor har du vært? o  Jeg er bare hjemme på vinterferie.

Det er ikke bra. :( o Gratulerer med dagen igjen. Ha det

gøy!

Elevtekst D o  Hei, Jeg er tromsø besøker men venn fra ”Irak”,

tromsø snakker deialog dialog også tomsø er en fint. o  Jeg snakke med mange gutter fra ”Irak” også vi spille

sammen fotball . tromsø har en stor og veldig fint fotball stadion.

o  Jeg vil kommer til bake på lørdagen. Jeg sovner for dere .jeg fikk mange bilder sammen med venn og andere gutter fra ”Irak” .

o  og tromsa er varmt bedre fra oslo og X . hadde bra fint venter ferie for deg :

o  Hilse fra M

Elevtekst E o Hei M Hlsen S Jeg er i ”Syria” jeg

har snakket med mamma men Jeg helt bra dar med mamma min . Jeg skal komme i morgen til bake vi snakkes.

Hva med lesing? o  I innføringsklassen

n  Integrert med muntlig n  Forstå og avkode teks

o  beherske språkregler o  Bakgrunnskunnskap o  tekstkunnskap

n  I praksis o  Snakke om temaet o  ”Snakke gjennom teksten” o  Sjekke forståelse – veldig viktig-på et språk eleven

forstå n  Gjenta n  Sammendrag n  Diskusjon

Overgang til ordinær klasse o  Hvorfor er det vanskelig i fagene? o  Dagligspråk vs fagspråk o  Hva er fagspråk? Hva er lesing og skriving i fagene?

n  Fagets ordforråd n  Tekstbinding som er relevant for faget n  Sjangrene som er relevante for faget

o  Å bearbeide kunnskap kognitivt n  Best på et språk man behersker

o  Å beherske lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter for andrespråkselever vil si: n  Å beherske språket som system n  Å kunne bruke språket i læring av fagene

Læreforutsetninger på andrespråket o  Fra Tospråklighet og tenkning av Thor Ola

Engen og Lars Anders Kulbrandstad (2004) o  Hvordan fungerer læring på flere språk? o  Hvordan er språk lagret i hjernen? o  Bearbeide kunnskap kognitivt uavhengig av

språk o  The Developmental Interdependence

Hypotesis: Cummins 1978 o  Et barns andrespråk er delvis avhengig av

den kompetansen som allerede er utviklet i førstespråket

o  Jo mer utviklet førstespråket er, jo lettere vil det være å utvikle andrespråket

Isfjellmodellen-tospråklighet o  Cummins (1980,1981) o  Cup: The common underlying proficiency

model: n  Isfjell med to topper over vannflaten n  Felles basis under n  Topp: språk i utadrettet tale n  Basis: ”operativsystemet” uavhengig av hvilket

språk som snakkes (en og samme tankekilde) n  Tale, lytting, lesing og skriving på første- eller

andrespråk: utvikler hele det kognitive systemet n  Tvinges til å operere på et svakt utviklet

andrespråk – dårlige skoleprestasjoner og kognitiv funksjon.

Klassifisering av skoleoppgaver o  Kontekstavhengige og kognitivt enkle oppgaver

(konkret vokabular, visuell støtte, klasseromssamtale: her og nå)

o  Kontekstavhengige og kognitivt vanskelige oppgaver (utvikle abstrakt, fagrelatert ordforråd, gi korte muntlige presentasjoner, løse regneoppgaver etc)

o  Kontekstuavhengige og kognitivt enkle oppgaver (skrive svar på enkle spørsmål, skrive personlige brev, notater, lister, grunnleggende leseferdighet: avkoding)

o  Kontekstuavhengige og kognitivt vanskelige oppgaver (følge fagundervisning uten visuell støtte etc – se neste bilde)

Arbeid i skolen kan være krevende på andrespråket o  Kontekstuavhengige og kognitivt vanskelige

oppgaver n  følge fagundervisning uten visuell støtte n  holde lengre, mer formelle foredrag n  utviklet leseforståelse: trekke slutninger, lese

kritisk n  lese og forstå mer komplekse fagtekster n  Skrive fagstiler og rapporter n  Løse verbale matematikkproblemer uten

illustrasjoner n  Delta i diskusjoner om temaer en ikke har

erfaring med

To typer kunnskapsbearbeiding o  BICS: basic interpersonal

communicative skills: o  Kognitive

overflateprosesser som kunnskap, forståelse og anvendelse: over ”vannflaten”

o  Uttale, ordforråd, grammatikkferdigheter

o  Dagligspråk o  Kontekstavhengig

språkbruk

o  CALP: cognitive, academic, language proficiency:

o  Kognitive komponenter ”under vannflaten”: meningsdanning, analyse og vurdering:

o  Skolespråk: kompliserte uttrykksformer, ord og begreper som kun brukes i skolen

o  Kontekstuavhengig språkbruk

o  Tar lang tid å utvikle (5? 7? – individuelt)

Når oppstår vanskene i fagopplæringen? o  Elever mestrer BICS-overflateprosesser:

(dagligspråk), men mestrer ikke oppgaver som forutsetter CALP.

o  Den felles underliggende kognitive komponenten kan være utviklet godt nok for hverdagssamtaler, men ikke for å bearbeide faglige begreper.

o  Ofte overvurderer man elevene når de bedømmes ut fra generelle kommunikasjonsferdigheter

o  Lærere kan også undervurdere elever ved å tro at svake kommunikative ferdigheter på andrespråket gjenspeiler like svakt utviklete kognitive evner.

”Kritisk sone i læringsarbeidet” o  Masteroppgave om skriving på andrespråket i vgs o  Oppstår en krise i arbeidet med fagskriving/samtale o  Skjer i overgangen mellom arbeid med førkunnskaper

og læringsstrategier – til det selvstendige arbeidet (skrive, snakke)

o  Eleven får ikke vist hva han/hun kan o  Må ha hjelp/støtte i denne fasen o  Hvorfor skjer det? Det har å gjøre med:

n  Usikkerhet rundt språkregler (ordforråd og grammatikk)

n  Lite praksis (har snakket lite, skrevet lite i faget) n  At eleven fremdeles har begrensede språkkunnskaper n  Usikker rundt sjanger n  Usikkerhet rundt tekstoppbygging

Hvordan motvirke dette? o  Forsterke ”stillaset” rundt eleven o  Ta hensyn til hele læringskonteksten. Hva

kan gjøres? n  Forklaringer på morsmål av tospråklig lærer? n  Eleven gjengir innhold på morsmål? n  Velge andre arbeidsmåter? Film?

Sammenligninger med noe eleven er kjent med? n  Forsterke muntlig og skriftlig forarbeid

o  Fortsette med å gi muntlig og skriftlig veiledning i språkregler

Lesing og skriving parallelt med fagopplæring for andrespråkselever o  Viktig å fortsette språkopplæringen etter endt innføringstilbud o  Å lese og skrive på andrespråket forutsetter:

n  Bakgrunnskunnskap - begrepsinnlæring n  Lingvistisk kompetanse n  Tekst- og sjangerkompetanse n  Fagkompetanse

o  Lettere å hjelpe med fortellende tekster, vanskeligere å kjenne igjen argumentasjon/diskusjon/refleksjon i enkle tekster skrevet av elever som er nybegynnere i norsk

o  Elever trenger derfor hjelp med å utvikle det faglige ordforrådet og setningskonstruksjoner som brukes i f.eks drøftinger/argumentasjoner (Årsakene til at riket falt...)

o  Og lære å kjenne igjen dette i lesestykkene o  Ekstra norsktimer? Arbeide med språk og begreper i alle fag? o  Fortsette samarbeidet med tospråklige lærere

Samarbeid på skolen o  Samarbeid på skolen om den samtidige

fag- og språkopplæringen o  Også etter endt innføringstilbud o  Samarbeid med tospråklige lærere o  Hvem har ”ansvaret”? o  ”Telnes skole”: alle er norsklærere:

n  Alle lærere ved skolen har ansvar for å hjelpe minoritetsspråklige elever med språkopplæringen/norskopplæringen

n  Alle lærere må forklare begreper i sine fag n  Alle lærere må jobbe med tekstoppbygging og

forklare sjanger i sine fag

Referanser o  Barton, David: Literacy. An introduction to the ecology of

written language. Blackwell Publishing o  Berge, Kjell Lars: Skriving som grunnleggende ferdighet

og som nasjonal prøve – ideologi og strategier (2005) o  Berggreen og Tenfjord: Andrespråkslæring (1999) o  Engen, Thor Ola og Kulbrandstad, Lars Anders:

Tospråklighet og tenkning. I Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetssundervisning (2004)

o  Fjeld, Monica: Å skrive fagtekster på andrespråket. Andrespråkselevers arbeid med skriving i yrkesfag i videregående skole (Masteroppgave 2012)