LiS-1 veilederkursMedisinsk veiledningspedagogikk

Tromsø 7. – 8. november 2018

Kurs for LiS-1 veiledere i Troms og Finnmark

Foreleser: Terje Pettersen

Kursdagens innhold er basert på

• Legge til rette for læringsaktiviteter slik at LIS-1 når læringsmålene for denne del av utdanningen

• Sørge for at LIS-1 får nødvendig veiledning og supervisjon

• Sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte LIS-1

• Sørge for at den enkelte LIS-1 får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd

• Sørge for at oppnådde læringsmål dokumenters

• Utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste

Velkommen – og litt om foreleserTerje Pettersen før vi starter

• Cand paed UiO 1984, fordypning læring, undervisning, ledelse

• Høyskolelektor Volda lærerhøyskole

• Høyskolelektor/instruktør ved Hærens Krigsskole Linderud, Oslo

• Pedagogisk konsulent Den norske legeforening, LIS-veiledning

• Seniorrådgiver Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo Kommunikasjon- og Kursavdeling

• Pedagogisk konsulent Norsk kiropraktorforening, turnusveiledning

• Pedagogisk konsulent for Helse Vest RHF 2017, LIS-veiledning

• Pedagogisk konsulent LIS-veiledning, allm med

• Pedagogisk konsulent for Helse Øst RHF 2018, LIS-veiledning

Innhold – pedagogisk del

• 13.00-13.45 Medisinsk veiledningspedagogikk – hvordan gjennomføre supervisjon, veiledningssamtaler og etisk refleksjon

• 14.00-14.45 Supervisjon og veiledning vurderes i forhold til læringsmålene

• 15.00-15.45 Veiledere drøfter mulig utkast til veiledningsmanual/plan

• 16.00-16.45 Hvordan forberede LIS på rollen ut over det rent fagmedisinske

• 17.00-17.45 Feedback – hvordan gi LIS nyttig og motiverende tilbakemelding

• 17.45-18.00 Evaluering

…

Learning is an experience.

Everything else is just information.

Albert Einstein

Samtalegrupper 3-4 personer

• Litt om egen bakgrunn.

• Hensikten med din deltakelse -dine forventninger til kurset?

• Hva motiverer deg for å være veileder, ser du noen personlig gevinst i dette?

• Hvilke ’gode legekvaliteter’ vil du gjerne se/ha overlevert hos de du veileder?

I gruppene – «hva har dere erfart at LISsøker veiledning om..?»• Lag et case som viser et veiledningsbehov hos LIS-1. Skriv stikkord.

Caset brukes senere i dag. Tid: 7 minutter.

• ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Rådgiving Terapi Coaching Supervisjon Veiledning Undervisning

Gir konkreteråd, tips, ideer som ofte er mye erfarings-baserte og/eller dokumenterte

Hvordan rådgiver selv ville handlet i situasjonen som beskrives

Fokus på person som beskriver et vedvarende smertebilde

Et mål om endring/bedring som ikke (bare) er begrenset til yrkesutøvelsen, men rettet mot livsmestring

Fokus heller på hvordan man tenker enn på hva man tenker

‘The InnerGame’ – se eget mentale spill, hvordan man automatisk er henfallen til å tenke – for så å endre dette

Modell-læring/ se andre, få respons/vl. på egen praksis

Kunnskap over-føres ved obser-vasjon og i sam-arbeid

Få umiddelbar feedback om egen praksis

Beskrive utvalgte arbeids-erfaringer

I vl-samtaler øke forståelsen ved refleksjon

Å se hvilke beslutninger som styrer egen praksis.

Formidling av kunnskap i henhold til gitte læringsmål

Tilpasses målgruppen

Tydelig lærer-styrt..? eller mer interaktivt..? ut i fra læringsmål og deltakere

Pedagogiske strategier – veiledning av LIS 2018Et oversiktsbilde

Fra temahefte 3 side 4 – Veiledning og supervisjonAnsvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen, Prosektleder LIS-prosjektetSkrevet av Ingvild Skindstad Fossum (HSØ) m/flere (29.03.2017)

Supervisjon Veiledning Gruppeveiledning

Integrert i praksis, ad hoc, spontan, observasjon, feedback

En-til-en veiledning, refleksjon over praksis, tilbakeskuende eller framoverskuende, teorigrunnlag, verdier, egen læringsprosess

Refleksjon over praksis i gruppe,tilbakeskuende, teorigrunnlag, verdier, erfaringsutveksling og lære av andre

Ulike tradisjoner/strategier – veiledning av LIS 2018

• Rådgiving• Gi konkrete ‘her-og-nå’ råd – dokumenterte og/eller erfaringsbaserte• Fortelle hvordan man selv ville tenkt og/eller handlet i aktuell situasjon

• Terapi• Fokus på privatperson med ‘smertebilde som ikke slipper’ • Et ønske om bedring/endring som ikke bare er begrenset til yrkesutøvelsen• Rettet mot livsmestring

• Coaching• Fokus på her-og-nå situasjonen og hvordan man intuitivt tenker om den• Endre den automatiske tenkemåten, bli bevisst sitt eget indre mentale spill• Lytte like mye til hvordan man tenker som til hva man tenker

Ulike tradisjoner/strategier – veiledning av LIS 2018

• Supervisjon• Mester-svenn læring, kalles innen helsefag ofte for ‘praksis-veiledning’

• Modell- og mestringslæring gjennom observasjon og samarbeid

• Umiddelbare råd og tilbakemeldinger som skaper en sterk læringseffekt

• Undervisning• Formidling av kunnskap basert på et pensum eller faglig mål

• Undervisningen er tilpasset målgruppen og læringsmål

• Kan legges opp tydelig lærerstyrt eller mer interaktivt, avhengig av hva som best fremmer læring hos deltakerne

• Veiledning• Beskrive utvalgte arbeidssituasjoner. Gjennom veiledningssamtalen øke forståelse gjennom analyse og

refleksjon. LIS kan se flere alternativer og utvide sitt forståelsesbilde. Se hvilke vurderinger og beslutninger som styrer egen praksis

To veiledningsstrategier LIS 2018

Mester – svenn

Supervisjon (‘praksisveiledning’): LIS 1 lærer ved observasjon og i samarbeid. LIS 1 blir observert i egen praksis - får råd, korrigeringer og tilbakemeldinger. Meningen er å styrke kunnskap, mestring og trygghet i klinisk arbeid.

Modell læring

Handling – refleksjon

Veiledningssamtale: Planlagte samtaler mellom LIS 1 og veileder med refleksjoner, respons og analyser av hendelser som LIS 1 tar opp. Meningen er både å øke faglig forståelse og vurderingsevne og å fremme adekvate holdning til fag, rolle og virket som lege

Læring ved innsikt

To veiledningsstrategier LIS 2018

Supervisjon: Observasjon og kollegasamarbeid – eget arbeid, råd, feedback på praksis -> Modell læring

Veiledning: Samtale mellom LIS og veileder - refleksjon, analyse, egenvurderinger -> Læring ved innsikt

Veiledningssamtaler - LIS og veileder

Supervisjon – råd, feedback på praksis

Forslag: TEMAER FOR VEILEDNINGSSMTALER - HVA KAN INTERESSERE (veiledningskurs Legeforeningen)?

1. Utdanning og karriere - planlegging, organisering, tilbud og forventninger

2. Medisinsk faktakunnskap – mestring og fortrolighet med spesialiteten

3. Yrkesmessige forhold - ulike kollegaer, samarbeid, arbeidsområder, ansvar

4. Mestring av yrkesrollen – arbeidsbelastning, vanskelige situasjoner, uventede oppgaver/hendelser..

Start Slutt

Strukturert supervisjon –her: ideell modell

OVERSIKT (BRIEF) :

- Oversikt, beredskap.

- Vurdere alternativer.

- Se for seg det uventede

- Avklare feedback?

- Om uventet feedback?

- Hva vil være godt nok?

OBSERVASJON:

-Fag og erfaring.

- Kommunikasjon,

kontakt, empati.

- Oversikt i pas.

bilde, autoritet

- Beslutte, etisk

orientert.

LUKKE, (DEBRIEF):

- Rekonstruksjon.

- Selvevaluering.

- Få både støttende og

utfordrende feedback.

- Hva er lært ?

- Overførbarhet til nye

pasienter?

Observere LIS 1 i arbeid Forberedende samtale ca …min(?) Avsluttende samtale ca … min(?)

Supervisjon – metodetrinn 1Ha en samtale med LIS før konsultasjon/utføring av arbeid

• Oversikt pasientbildet (jfr ’brief’) før møtet med pas:

• Fremme en beredskap hos LIS 1 ut i fra den informasjon man har

• Drøft, vurdere pas info. Lytt til LIS 1 og bistå med råd og innspill.

• Hjelp LIS 1 til kunne se for seg også det uventede

• Avklare hva 1 LIS ønsker feedback på

• Hva med evt uventet feedback

• Hva vil være godt nok/tilfredsstillende ..?

Supervisjon – metodetrinn 2:Observasjonspunkter (utvalgt)

• Fagkompetanse:

• Har og bruker tilstrekkelig faglig innsikt

• Sosial kompetanse:

• Kommunikasjon, påvirkning, har integritet, viser empati

• Strategisk kompetanse:

• Får oversikt, har autoritet, tar og gir ansvar

• Analyse-/vurderingsevne:

• Beslutter på et tilstrekkelig grunnlag, etisk orientert

• Læringskompetanse:

• Fanger opp ny informasjon i situasjonen, omstillingsvillig, åpen/trygg

Supervisjon – metodetrinn 3Ha en samtale med LIS etter konsultasjon/utføring av arbeid

• Avslutte, lukke – (jfr ’debrief’) etter møtet med pas:

• LIS 1 gjør selv en rekonstruksjon: hva, hvorfor, hvordan..?

• LIS 1 bedømmer selv kvalitet på eget arbeid – supervisør/veileder responderer mest mulig spesifikt og tilpasset

• Gi LIS 1 først støttende/bekreftende feedback (FB). Kom så med mer utfordrende/stimulerende FB; f eks åpne spørsmål, hva du tenker..

• Avsluttende: LIS 1 beskriver sitt utbytte/erfart, gjort inntrykk?

• Overførbarhet til nye situasjoner?

Innledende om veiledningssamtalen

• Gjennom strukturerte samtaler vise muligheter (veier) der den som veiledes gis mulighet til å• Formulere egne erfaringer gjennom samtalen, og på denne basis

• Gjøre nye faglige erkjennelser som gir øket innsikt og rolletrygghet

• Samtalen tar utgangspunkt i det forståelsesbildet, læringsbehov og faglige utfordringer fokuspersonen har; men vektlegger mer å• Utvide analyse-, vurderings- og forståelsesbildet

• Begrunne faglig hva som styrer beslutninger som tas i yrkesfeltet

• Rette kritisk-konstruktiv tenkning om egen praksis, heller enn å finne de rette svar, men som i andre anledninger er det rette å gjøre

Hva er veiledning – hva gjør man når man fører en veiledningssamtale? (Jfr epistemologi – erkjennelseslære, kunnskap om kunnskap)

Yrkespraksis

Yrkes-handlinger

Erfaringer Overført kunnskap

Verdier, holdninger, emosjoner

P-1 Praktiske ferdigheter/arbeidspraksis (Red: Her finner man lærings-/veiledningsbehovene)

P-2 Kunnskap – kognitive og rasjonelle begrunnelser

P-3

PRAKSIS-TREKANTENLÆRINGSPYRAMIDEN

Etiske, moralske begrunnelser/syn

Figur fra temahefte ‘Hva er god veiledning?’ side 25.Utgitt av Den norske legeforening 2013

Hva er veiledning – hva gjør man når man fører en veiledningssamtale?

P-1 Praktiske ferdigheter/arbeidspraksis Her finner man lærings-/veiledningsbehovene

P-2 Kunnskap – kognitive og rasjonelle begrunnelser

P-3

PRAKSIS-TREKANTEN

LÆRINGSPYRAMIDEN

Intuitivt vil veiledningssamtalen konsentrere seg om handlingsnivået P-1. ‘Praksistrekanten’ minner oss om av vi ikke må begrense oss til P1. Det er like viktig å føre samtalen inn på de to andre nivåene – de faglige begrunnelsene for handlingene (P-2) og de etiske vurderingene (P-3). På den annen side må heller ikke veilednings-samtalen fjerne seg fra handlingsnivået. En enkel regel kan gå ut på at: Veilednings-samtalen skal ta utgangspunkt i handlings-nivået P-1, bevege seg oppover i praksis-trekanten P-2 og P-3, og så komme tilbake til de konkrete handlingene P-1.*

Fritt gjengitt tekst, Gunnar Handal, Per Lauvås, Kirsten H Lycke: Veiledning med leger. Kompendium utgitt i regi av Den norske legeforening.

Mer taus kunnskap

Mer uttalt kunnskap

Etiske, moralske begrunnelser/syn

Pedagogisk metode -Tre refleksjonsnivåer du kan la veiledningssamtalen ’vandre’ mellom.

P-1 Praksisbeskrivelse

P-2 Begrunnelser

P-3 YrkesetikkUtforskende etiskespørsmål/refleksjon

Undersøkende kognitivespørsmål/refleksjon

Faktuelle, empiriskespørsmål/refleksjon

Praktisk yrkesteori/Læringspyramiden

Praktisk trening i etisk refleksjon –Medisinsk veiledningspedagogikk LiS-1 2018

Etisk refleksjon etter SME-modellen

• Tidligere i dag vurderte du/dere et case gitt fra en annen gruppe og laget en forberedelse til en veiledningssamtale med en tenkt/reell LiS

• Veiledningsmodellen ‘praktisk yrkesteori’ (P-1, P-2, P-3) ble brukt

• Se på caset igjen og fokuser nå på P-3 – konkretiser det/de etiske problem, utfordringer, dilemmaer, paradokser.. dere finner:

• ......................................................................................................

• …………………………………………………………………………………………………….

• ......................................................................................................

• …………………………………………………………………………………………………….

Litt om etikk og moral – hva er hva..?• Etikk er teorien - ‘bakteppet’ for handlinger

• Moral er praksis - anvendt etikk, hva vi gjør

• Meta-etikk – hvor kommer etikken fra

• Normativ etikk – hva er rett/galt, de moralske konsekvenser av våre allmenne handlinger

• Anvendt etikk – moralske problemer til spesifikke situasjoner, her: Medisinsk veiledningspedagogikk med etisk refleksjon

• Deskriptiv etikk – hva folk gjør og faktisk tenker

Etisk refleksjon med SME-modellen*«Hva av P-3 momenter kan tenkes tatt opp med denne LIS?»Hva er de(t) etiske problemet (P-3): ……………………………………………………………………………...........................………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Hva er fakta i saken?

Hvem er berørte parter og hva er deres syn?

Hvilke verdier aktualiseres?

Hvilke lov-retningslinjer aktualiseres?

Hvilke handlings-alternativer finnes?

-..-…-….-…..

-..-…-….-…..

-..-…-….-…..

-..-…-….-…..

-..-…-….-…..

* SME: Senter for medisinsk etikk, UiO

Praktisk trening i etisk refleksjon –Medisinsk veiledningspedagogikk LiS-1 2018

Etisk refleksjon etter SME-modellen

• Tidligere i dag vurderte du/dere et case gitt fra en annen gruppe og laget en forberedelse til en veiledningssamtale med en tenkt/reell LiS

• Veiledningsmodellen ‘praktisk yrkesteori’ (P-1, P-2, P-3) ble brukt

• Se på caset igjen og fokuser nå på P-3 – konkretiser det/de etiske problem, utfordringer, dilemmaer, paradokser.. dere finner:

• ......................................................................................................

• …………………………………………………………………………………………………….

• ......................................................................................................

• …………………………………………………………………………………………………….

Litt om etikk og moral – hva er hva..?• Etikk er teorien - ‘bakteppet’ for handlinger

• Moral er praksis - anvendt etikk, hva vi gjør

• Meta-etikk – hvor kommer etikken fra

• Normativ etikk – hva er rett/galt, de moralske konsekvenser av våre allmenne handlinger

• Anvendt etikk – moralske problemer til spesifikke situasjoner, her: Medisinsk veiledningspedagogikk med etisk refleksjon

• Deskriptiv etikk – hva folk gjør og faktisk tenker

Etisk refleksjon med SME-modellen*«Hva av P-3 momenter kan tenkes tatt opp med denne LIS?»Hva er de(t) etiske problemet (P-3): ……………………………………………………………………………...........................………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Hva er fakta i saken?

Hvem er berørte parter og hva er deres syn?

Hvilke verdier aktualiseres?

Hvilke lov-retningslinjer aktualiseres?

Hvilke handlings-alternativer finnes?

-..-…-….-…..

-..-…-….-…..

-..-…-….-…..

-..-…-….-…..

-..-…-….-…..

* SME: Senter for medisinsk etikk, UiO

Legerollen i endring..?I så fall - hva har endret seg?

Rolle og rollekonsensus

• Din rolle blir summen av de forventninger/ krav som retter seg mot deg i den situasjon, stilling, posisjon som du befinner deg i

• Rollekonsensus foreligger når det er en tilstrekkelig opplevd balanse mellom de forventninger/krav som stilles til deg og hva du kan innfri/fylle

Forventninger/krav i eget arbeid

• Tenk etter et par minutter. Deretter samtale i kollegagruppen:

• Nevn noen forventninger/krav du ofte møter i ditt arbeid som du mener du innfrir/fyller?

• Møter du forventninger/krav i ditt arbeid du opplever er mer krevende å innfri/fylle? Evt ikke evner å innfri/fylle?

Fra rollekrav til rollekonflikterStåle Einarsen og Anders Skogstad (red) DET GODE ARBEIDSMILJØ, 2 utgave, 2012, s 29

• Rollekrav springer ut av arbeids- og det sosiale miljøet i form av:

• Spesifikke forventninger som er

• Rettet mot en arbeidstaker

• I forbindelse med jobbutførelsen

• Og: Rollestress oppstår når det er krav man ikke kan innfri

• Kilder til rollestress er rollekonflikter, rolle-uklarhet, ressursknapphet, uklare forventninger og dårlige organiseringsformer

Rollekonflikt oppstår når..

• (For) motstridende eller sprikende forventninger knytter seg til en person i en viss situasjon

• Vedvarer dette, gir det ofte negative helsemessige konsekvenser:

• Fysiske smerteplager

• Hodepine

• Psykiske plager

Typer av rollekonflikter* (ved tid/interesse?!)

• Intrasender-konflikt• Får motstridende forventninger fra samme person(er)

• Uklar rolle• Flertydige forventninger, blir usikker på rolleutførelsen

• Interrolle-konflikt• Ulike roller kan ikke kombineres for en person

• Personrolle-konflikt• Egne forventninger passer ikke til ytre forventinger

* Krogvig S. m fl (1993): Du og de andre. NKS-forlaget.

Gjøsund P m fl (2011): Psykologi 2. Cappelen

Rollekonflikter som ikke løses/mestres kan ta energi, skape desillusjon og motivasjonssvikt

• Hvilke typer rollekonflikter kan det tenkes at LIS møter?• ……………………………………..

• ……………………………………..

• ……………………………………..

• Hva slags rollekonflikt har du selv stått i, og hvordan har du håndtert dette?• …………………………………….

• …………………………………….

• …………………………………….

Rolle - en pragmatisk definisjon

• I gruppen – gjør en rask vurdering av denne definisjonen av rolle:

• «Du må lære deg å fylle den rollen det er forventet at du skal mestre og handle adekvat ut i fra denne»

• I hvilken grad er denne definisjon av rolle gyldig/aktuell for din del?

The CanMeds Model‘Medical expert’ is the central integrative role

• Medical Expert• Communicator

• Collaborator

• Manager

• Health Advocate

• Scholar

• Professional

http://www.ub.edu/medicina_unitateducaciomedica/

documentos/CanMeds.pdf

The CanMeds model‘Medical expert’ is the central integrative role

• Kjenner du deg igjen i modellen – ser du noe nytt – hva kan mangle?

• Hensikt: Å se sider ved legerollen som LIS bør utvikle – og veiledes i forhold til

• Hva kan konkret sortere under hver del-rolle? (Neste bilde)

Kliniker, praktiker.. Informant..

Medarbeider..

Leder, organisator..Helseadvokat..

Teoretiker, forsker..

Merk: Kursleders mer umiddelbare oversettelse

Seks legeegenskaper – kan du konkretisere dem:

Informant:

…....................................

Medarbeider:

………………………..

Leder, organisator:

……………………………..Helseadvokat:

…………………………

Teoretiker, forsker:

……………………

Kliniker, praktiker:

………………………

Plenumsrunde - erfaringsutvekslinger

• Har du fått noen nye ideer denne dagen?

• Hva har du nå lyst til å gjøre som veileder?

• Kortsiktig…?

• Mer langsiktig…?