Upload
upton
View
59
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen. Liv Mellesdal. Psykiatrisk akuttmottak PAM. Alle øh- innleggelser i Helse Bergen Opptaksområde ca. 350 000 innbyggere To poster, til sammen 19 sengeplasser - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM)
i Bergen
Liv Mellesdal
2
Psykiatrisk akuttmottak PAM
Alle øh- innleggelser i Helse BergenOpptaksområde ca. 350 000 innbyggere To poster, til sammen 19 sengeplasserTil sammen rundt 60 stillingshjemler (ca. 50 sykepleiere p.t.)
Ca. 1850 innleggelser pr. årCa. 155 innleggelser Ca. 118 personer pr. mnd. 5-6 innleggelser pr. døgn (gj.snitt) Gj. snittlig 4.3 liggedøgn (Tall fra Ingvild Helle, sykepleier i Mottak)
3
To lokale prosjekter knyttet til ”Akuttnettverksstudien”
Begge prosjekter skal bruke (noen) data fra SINTEF-skjemaet.
”Tvangsprosjektet”: Samarbeid med Stavanger og Kristiansand (overlege Rune Kroken)
”SIPEA-prosjektet”: Pasienter som innlegges i PAM på grunn av mulig selvmordsrisiko (Liv Mellesdal)
Psykiatrisk divisjon får bred beskrivelse av pasientpopulasjon, aktivitet i PAM etc.
4
Viktige forutsetninger Divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord er initiativtaker Avdelingssjef Kristin Bovim sentral i valg av tema for de
lokale prosjektene Overlege Rune Kroken er lokal prosjektleder for
tvangsprosjektet Forskningssjef i Psykiatrisk divisjon prof. Hugo Jørgensen og
prof. ved SSFF (UiO), Lars Mehlum, er veiledere for SIPEA. Sykepleier i Mottak, Ingvild Helle, er aktiv
prosjektmedarbeider Ass. enhetsleder i hver post, Brede Aasen og Fredrik Hiis
Bergh, er aktive prosjektmedarbeidere NB! Ikke satt av ekstra tid til prosjektarbeid for medhjelperne
5
PAMPAM 1PAM 2Mottak
HK 4SK 4SK 5
Avd. for psykoseAvd. for
stemningslidelser
SK 2SK 6
HK 1HK 3
Avd. for psykosomatisk
medisin
HK 5HK 6
Avd. for langtidB 1
B 2
M1M 2M 3
HL 2
Avd. forsikkerhet
R SL S
DPS
Fjell/Årstad
Bjørgvin
Askviknes VPS
Solli Nerves.
Betanien psyk. senter
Bjørkeli Voss p.s.
6
Tvangsprosjektet og SIPEA-prosjektet
Omfatter til sammen de aller fleste som innleggesSINTEF- skjemaet bygget inn som standard
registrering ved alle inn- og utskrivninger i PAMErstatter ”gamle” skjemaer
MBDS ved innkomst: Lagt inn på første side i
SINTEF-skjemaetMBDS ved utskrivning: Lagt inn på siste side i
SINTEF-skjemaet
7
SINTEF-skjemaetNÅR?
HVEM skårer?
Ved mottak Gjennom hele oppholdet Ved utskrivning
Alle faggrupper, inkludert merkantil staben, involveres!
8
HoNOS– skåring ved mottak
Alltid lege og sykepleier ved mottakssamtalerVi drøftet om HoNOS skulle være
legeansvar? sykepleieransvar? felles ansvar?
Landet på felles ansvar og opplæring av alle leger som gikk mottaksvakter og alle sykepleiere
9
HoNOS-opplæring Høsten -04
Medio september: Tone Bergerud holdt HoNOS-kurs i PAM
Deltakere:Avdelingssjef Kristin BovimOverlege Rune KrokenAlle assistentleger som hadde mottaksvakter Assisterende enhetsleder fra begge posterTre spesialsykepleiere fra hver post Ingvild i Mottak og Liv M.
10
HoNOS-opplæring - sykepleierstaben…
I overkant av 50 sykepleiere….Hvordan motivere og lære opp så mange??Turnus og delte stillinger (noen arbeider kun
ettermiddager, helger og netter)..Brede, Fredrik og Ingvild bidrog på ulike visNoen synes det er motiverende å jobbe systematiskNoen er stolte av å være ansatt ved
universitetssykehus…
11
P – POSITIVA – AKTIVM –
MÅLRETTET
”Spiceboys” (HoNOS-lærere)
12
HoNOS-opplæring -sykepleierstaben
Startet med internundervisningBrede og Fredrik underviste 30 spl. i tillegg til de som
deltok på internundervisningTo samlinger på dagtid Kveldsundervisning for nattevakterTrening og drøftingSlutten av oktober-04: Startet prøveperiode med
HoNOS-skåring ved inn- og utskrivning Fortsatte med HoNOS skåring etter prøveperioden
13
HoNOS-innføring- noe gikk bra, noe mindre bra
Lyktes bra med å få leger og sykepleiere til å samarbeide om skåring ved mottak
Legene tok ansvar hvis sykepleier ikke hadde fått opplæring eller måtte ta med seg pasienten til posten før de fikk drøftet skåring
Har ikke oppnådd å få personalet til å ta HoNOS i bruk som klinisk instrument
Ble lagt i mappen. Sjelden tatt frem og drøftet på rapporter og behandlingsmøter etc.
14
HoNOS - utfordringer og problemer
Skåring ved utskrivning: Vanskelig å gjennomføre
Ca. kl. 10.45: Melding om hvilke pasienter som skal overføres til andre poster
Kl. 13.00: Transport til Psyk. klinikk, Haukeland
Sykepleier som har ansvar ved overføring/ utskrivning kjenner ikke alltid pasienten.
Mye skal ordnes på kort tid
15
HoNOS- problemer- etterpåklokskap
Lansert som instrument som skulle brukes i forbindelse med prosjektene som skulle komme
Prosjektstart stadig utsatt. HoNOS-motivasjonen sank, fordi skåringen ikke opplevdes som ”gjeldende”
U.t. formidlet ikke tydelig at jeg så på skåringen som gjeldende: Jo bedre integrert før prosjektstart, jo bedre kvalitet
Planla, men gjennomførte ikke reliabilitetstester;redd for å belaste personalet for mye (”ekstremuke” hver uke etter innføring) Uheldig!
16
HoNOS- problemer- etterpåklokskap
Mange skårere – ikke mulig å sikre god interrater reliabilitet
”Tvangsprosjektet” skal dessuten bruke skårere fra både Kristiansand, Stavanger og Bergen….
Ikke godt nok system for å gi opplæring til nye medarbeidere og medarbeidere som har hatt permisjon (både leger og sykepleiere)
Besluttet at legene skal skåre HoNOS ved mottak (gjennomføre reliabilitetstest).
17
”DET ROSA SKJEMA”
Den 11. april-05
INNFØRING AV HELE
SINTEF-SKJEMAET
18
SINTEF-skjemaet- Utfordring å skaffe informasjonen
Fra henvisningsskriv og andre opplysninger fra innleggende instans
Spørre pasient og evt. pårørendeObservasjon, undersøkelse og vurdering av
pasienten Informasjon fra samarbeidsinstanserRegisterdata (tidligere innleggelser/behandling)Registrering av tiltak og behandling som blir gjort
under oppholdet
19
Forberedelse 1Skjemainnhold og - rutiner
Nytt skjema bør erstatte gamleTok bort tre gamle skjemaerNært samarbeid med merkantilstabenMBDS- DIPS-skjemaerGAF på forsiden og siste siden
Kopi av førstesiden for at legeeksp. (merkantil) skulle få registrert pasienten inn
Komplisert å endre skjemarutiner!!!!
20
Forberedelse 2- Gjennomgang av skjemaet
Medio mars og utover: Internundervisning for miljøpersonalet. Skjemaet lå fremme i postene sammen med info om skjemarutiner
Primo april:Rune Kroken og u.t. hadde gjennomgang av hele skjemaet med behandlerne i PAM og assistentlegene som går mottaksvakter:
PAM: 3 overleger, 1 psykolog, 2 assistentleger (p.t.)Mottaksleger fra andre poster: 7 personer (p.t.)
En forutsetning for suksess: Rune, overlege og kst. avdelingssjef, deltok på alle samlinger med behandlerne: Presiserte hvilke items de må skåre. Påla alle å gjøre sin del av jobben.
21
Fra oppstartDaglig opplæring
Justering av eksisterende rutine
Rutine før 11. april: K. 15.15:
Mottakssykepleierne på seinvakt kom til Ingvild i for å bli oppdatert vedrørende meldte pasienter etc.
Fra oppstart til d.d.: Fremskyndet til kl.15.00 for et kvarters skjema-undervisning:
Ingvild går igjennom skjemaet, viser hvilke items spl. har ansvar for, sjekker om spl. kan søke frem info i DIPS, gjennomgår skjemarutiner
(Kopi av side 1 til legeekspedisjonen/DIPS)
22
VED MOTTAK
SINTEF- skjemaet ligger i hver pasientmappe, sammen med sykepleiedok., lab.ark etc.
Felt A, B og C på skjemaet:Sykepleier som tar imot pasient sammen med lege
har ansvar for å fylle ut alle items som det finnes info om, gjerne før mottakssamtalen
Bruke henvisningsskriv, DIPS, spørre pasient/følgeLege supplerer utfyllingen dersom pasient/komparent
kommer med mer info under samtalen (for eksempel mottatt behandling, tatt/ikke tatt medisin)
23
VED MOTTAK Legeansvar
C04* Bruk av medisiner før innleggelseD 01* – D07*: HoNOS, Alkohol/stoff, Selvmordsfare*Alle items som skal vurderes av lege er merket*
Folierte eksemplarer av GAF, HoNOS og Alkohol/stoff-skalaen ligger på skrivebordet i mottaksrommet.
24
PÅ POST
Hovedsakelig sykepleieransvarSosionomene skårer gjerne selvSpl. sjekker om noen av punktene på de to første
sidene er mangelfullt utfylt, prøver å innhente informasjon
D08 Hovedgrunn for innleggelsen skåres på første behandlingsmøte:
E og F: Skåres etter hvert som tiltak er gjort, vedtak er fattet, samtaler/møter med pårørende og samarbeidsinstanser har funnet sted (det meste fanges opp på behandlingsmøtene)
25
Første fire uker:”Bli kjent med skjemaet-fasen”
26
Første fire uker:”Bli kjent med skjemaet-fasen”
Oppfordret til å bruke skjemaet ved rapportskriving og på behandlingsmøter.
Skjemaet ble sjelden tatt frem hvis ikke Rune Kroken eller u.t. var tilstede de første tre ukene.
U.t. deltar daglig på behandlingsmøtet på posteneFyller ut skjemaer sammen med spl. etter møtet.Hjelp til orientering ”jungelen”. Orientering om skjemarutiner som har blitt hyppig
endret de første ukene. Nb! FLYTSKJEMA (x ?)U.t har gått på tidlig- og seinvakt for å nå flest mulig
27
3.-5. dag”På sammenbruddets rand”
Mange innleggelser, flere pasienter kom samtidig på ettermiddagen, fysisk utagering, ”tynn” bemanning.
Skjemaene ble bare delvis (eller ikke) utfyltPersonalet i legeekspedisjonen fikk ikke
informasjonen de trengte for å skrive inn/ut pasienterPersonale i postene fortvilte og frustrerte U.t. inn i posten for å hjelpe der jeg kunne bidra: med
pasienter, skjemaer, til butikken for å kjøpe tobakk…
28
Ved utskrivning/overføringPrøving og feiling på ”Logistikken”
Skjemaet skal helst være klart for å legges ved øvrige utskrivningspapirer når pasienten drar, eller seinest ved slutten av den aktuelle vakten.
Sykepleier er avhengig av at de som har hatt ansvar for pasienten i løpet av oppholdet har skåret etter hvert (eller at dokumentasjon finnes andre steder)
Behandler bør om mulig skåre G*-punktene (02, 03, 05, 06, 08).
Informasjon som finnes i DIPS kan vi i prosjektet finne i ettertid.
29
Behov for forenkling av skjemaet
Svært kort liggetid i PAM (ofte bare 1-2 døgn)Behandlerne synes i mange tilfeller at
vurderingspunktene er vanskelig å skåre. ”Hva er kriterier for behandling på riktig nivå?” ”Planlagt tidspunkt” for overføring/utskrivning er
avhengig av mange faktorer. Skjønn og ulike vurderinger gjør at verdien av
skåringene blir deretter.
30
…Behov for forenkling…
Mange gjør mye på kort tid. Ofte tilfeldig hvem snakker med pårørende og samarbeidsinstanser
Sykepleier/miljøpersonaleSosionomBehandler
Sykepleier som fyller ut er ikke alltid informert om alt som er gjort.
31
Items som kan/bør forenkles
C01 og C02: Psykisk helsevern siste 12 mnd. og siste 3 mnd:
Begge krever tid og ressurser å finne ut av. Kan de slås sammen og gjøres enklere?
E01, E02, F01 og H06:Alle inneholder varianter av ”samtaler, møter,
telefonkontakt” med familie/nettverk/samarbeidsinstanser.
E01: ”Hvor mange” samtaler/møter med diverse
faggrupper: Vanskelig å ha oversikt over. Bedre med ”JA/NEI”
32
Instanser eller tiltak som mangler
E01Sosionom ikke på listen
F01Boligavdelingen i kommunenSkåringskategori for sendt søknad/skriv
F01Skal bare settes et kryss på hver linje: Hva skåres når
det har vært både telefoner og møte?
33
Tanker rundt erfaringer
Avgjørende å ha noen som har tid til å jobbe med å lære opp og følge opp
Skjemaet kan med fordel ryddes og forenklesKrevende at flere faggrupper og flere personer skal fylle utUtfylling tar tid!! En time pr. pasient = 35 t. pr. uke = Et årsverk?Burde vært tilført personalressurser? Ikke sikker på hvor lurt det var å bygge inn skjemaet som
standard registreringsskjema for alle pasienter og erstatte gamle skjemaer
Men usikker på om det ville bli fylt ut hvis ikke...
34
Forskning er mulig i en hektisk klinisk hverdag fordi personalet ønsker å bidra til bedre tilbud for pasientene.
De er eksepsjonelt lojale og velvillige – og de behersker seg, selv om de ønsker ”Det rosa skjema” (kanskje også ”skjemadamen”) dit pepperen gror…