LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG - Bergen · og få tips til gjennomføring. På Nysgjerrigpermetoden.no kan elevene skrive rapport og levere den for å være med i årets nysgjerrigperkonkurranse

LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG

FOR HAUKÅS SKOLE

FORORD TIL PLANEN

FORSKERSPIREN I Kunnskapsløftet står det under forskerspiren at: «Naturvitenskapen fremstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon og begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene.» På Haukås skole ønsker vi å integrere forskerspiren i de andre hovedområdene ved å sørge for at hypotesedannelse, eksperimentering, observasjoner og diskusjoner blir en naturlig del av naturfagsundervisningen. Vi ønsker at elevene skal bli vant til å jobbe etter naturvitenskapelig metode. Nysgjerrigpermetoden er en svært forenklet variant av naturvitenskapelig metode. Elevene setter opp mulige forklaringer til en problemstilling (hypoteser) og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. Når opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være årsaken til fenomenet de har observert. Hver lærer skal ha et eksemplar av heftet «Nysgjerrigpers arbeidsmetode –Vitenskapelig prosjektarbeid i grunnskolen. Veiledning for lærere.» Her står det mer utførlig om de ulike delene av metoden. På nysgjerrigper.no kan både lærer og elever lese mer om metoden, om prosjekter som er gjennomført og få tips til gjennomføring. På Nysgjerrigpermetoden.no kan elevene skrive rapport og levere den for å være med i årets nysgjerrigperkonkurranse. Fristen for å delta er 15. mars. I vår plan legger vi opp til at hele metoden tas i bruk hvert år, men vi vektlegger ulike deler av metoden på hvert årstrinn: 1. trinn: Elevene skal undre seg og stille spørsmål til det de ser rundt seg. 2. trinn: Elevene skal bruke sansene til å utforske verden rundt seg og beskrive egne observasjoner. 3. trinn: Elevene skal være så selvstendige som mulig i innhenting og systematisering av informasjon. 4. trinn: Elevene skal presentere resultatene utenfor klassen. 5. trinn: Elevene skal lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese. 6. trinn: Elevene skal bruke digitale hjelpemidler for å finne informasjon og publisere resultater. 7. trinn: Elevene skal kunne forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser.

TEKNOLOGI OG DESIGN Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne, der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Det dreier seg om å planlegge, utvikle og fremstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. Design skal utvikle estetisk sans og bidra til forståelse for formens verdi. Planen vår legger opp til at elevene skal løse praktiske oppgaver som skal ha en teoretisk naturvitenskapelig forankring. Organisering av faget: Vi knytter faget opp mot kunst og håndverk der det er naturlig og mulig. I planen er det også henvist til oppgaver fra boken Kule eksperimenter som står i trinnkassetten og til oppgaver i boka Forskerfabrikken som står blant lærerbøkene på Forskerrommet.

Fordeling av oppgaver på trinnene: 1. trinn: Lage båt, lage ballongrakett, lage "helikopter" 2. trinn: Lage drage eller papirfly, lage periskop, solovn eller uro 3. trinn: Lage byggverk 4. trinn: Bygge bro, finne tyngdepunkt 5. trinn: Lage en mekaniske leker 6. trinn: Beskrive livsløpet til et produkt 7. trinn: Lage en konstruksjon som utnytter energioverføring, bygge og programmere legoroboter

MANGFOLD I NATUREN

Sentralt innenfor dette hovedområdet er utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Fra 1. til 7. trinn skal elevene lære seg navn på arter og forstå samspillet i et økosystem, blant annet gjennom uteskolen. Videre skal elevene lære om forutsetninger for bærekraftig utvikling og menneskets plass i naturen. Haukås skoles nærområde byr på en stor variasjon i naturtyper med tilhørende rik flora og fauna. I vår plan legger vi opp til at vi i stor grad benytter oss av disse uteområdene i mangfold i naturen. Utstyr til uteskole finnes i uteskoleboden utenfor klasserom 13. I kjelleren på nybygget. I skap 4 på praksisrommet finnes det artssamlinger av enkelte planter og dyr. Spør Asbjørn dersom du trenger tips om gode steder å gå til.

Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Trær og årstider. Biotop: Skogen 2. trinn: Dyr. Biotop: Skogen og dammen 3. trinn: Blomster, trær. Biotop: Skogen og myra 4. trinn: Fugler, dinosaurer, miljøvern og kildesortering. Biotop: Skogen og myra 5. trinn: Små dyr. Biotop: Skogen 6. trinn: Planter, spiring, systematikk, mose og sopp. Biotop: Barskogen, myra og bekken 7. trinn: Næringskjeder. Biotop: Fjæra og bekken

KROPP OG HELSE

I hovedemnet kropp og helse skal elevene lære om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan den påvirkes og endres over tid. Elevene skal bevisstgjøres i forhold til å ta ansvar for egen helse. Sentralt er også respekt og omsorg for andre. Den lokale helsestasjonen er nært knyttet til skolen og vi samarbeider om flere emner innenfor kropp og helse.

Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Kroppens ytre organer, grensesetting i forhold til egen kropp 2. trinn: Kroppens indre organer, sansene, 3. trinn: Fordøyelsesystemet, skjelett og muskler 4. trinn: Livssyklusen til mennesket 5. trinn: Hjertet, lungene, puberteten og kjønnsidentitet 6. trinn: Infeksjonssykdommer 7. trinn: Rusmidler

FENOMENER OG STOFFER

Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det dreier seg om fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme, energi og energikilder og hvordan mennesket har lært seg å utnytte disse. Her behandles også hvordan stoffer er oppbygd og reagerer med hverandre. I skap 1 og 2 på praksisrommet finnes utstyr til eksperimenter som egner deg til dette emnet. Hvert trinn skal ha boken Kule eksperimenter fra VILVITE. Her finner man gode forsøk som passer til de fleste emnene innenfor fenomener og stoffer. En del av disse eksperimentene er lagt inn som tips til de enkelte emnene på de enkelte trinnene i planen. I skap tre finner du også to eksemplarer av boka "Nært - sært - spektakulært" av Andreas Wahl. Her finner du 63 naturfaglige triks og eksperiment som du kan imponere og fascinere elevene dine med. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom blir også behandlet.

Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Vann, observere og beskrive årstidene 2. trinn: Lys, sortere stoffer etter fast, flytende og gassform. Jorden, månens bevegelse i forhold til sola 3. trinn: Stjernehimmelen, været, luft og lyd 4. trinn: Planetene, stoffer og påvirkninger 5. trinn: Kjemiske reaksjoner, steiner, magneter 6. trinn: Jorda og verdensrommet, klima, lyd 7. trinn: Energi, elekstrisitet, klima, faseoverganger, atomer og molekyler På S-området er det to flotte powerpointer til emner knyttet til Verdensrommet

LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG, HAUKÅS SKOLE

1. TRINN

Hovedområde Kompetansemål Innhold / Metoder Tips og utstyr

FORSKER-SPIREN

Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen

Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet

Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

Gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys

Nysgjerrigperprosjekt - gjennomføre et enkelt prosjekt ut fra nysgjerrigpermetoden, der en har vekt på at elevene skal undre seg og stille spørsmål til det de ser rundt seg Nysgjerrigperforsøk Gjennomføre enkle forsøk etter Nysgjerrigpermetoden

Forslag til Nysgjerrigperprosjekt: "Hva flyter og hva synker?" Nysgjerrigperforsøk Eksperiment 1, 7, 9, 10 i Bertas Eksperimentbok Husk å la elevene si hva de tror kommer til å skje før de gjør forsøkene.

MANGFOLD I NATUREN

Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområdet og sortere dem i grupper

Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året

Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig

Trær -observere et tre gjennom et år og forklare livssyklusen til treet - Lære kjennetegn ved løvtrær og bartrær. Årstider - kjenne til typiske trekk ved de ulike årstidene - observere naturens gang gjennom året Uteskole - delta på aktiviteter (både lærerstyrt lek og frilek) på ukentlige uteskoledager høst og vår

Prosjekt: "Treet vårt" Observer, undersøk, tegn og ta bilde av et rognebærtre nær skolen gjenom de fire årstidene. Delta gjerne på www.beagleproject.org og registrer dato for

1. Begynnende løvfall 2. Alle blader brune/gule 3. Knoppsprett 4. Første utsprungne blader 5. Frøene begynner å falle fra treet

For å regne ut alder: Mål stammeomkretsen ved en høyde på 1,3 meter og bruk formelen Alder = omkrets (cm) x 4 / 10 for å estimere alder.

KROPP OG HELSE

Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen

Samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp

Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne

Kroppens ytre organer - lære navn på de ytre kroppsdelene: hode, skuldrer, nakke, rygg, rumpe, armer, hender, lår, knær, legger, føtter, tær, nese, munn, øyne, ører Grensesetting og kropp - intimsone - respekt og omsorg for ulikheter

Synge ”Hode, skulder, kne og tå” Spille”kroppsspillet” på side 26 i Spire grønn Forsøk: Holde en hånd i en balje med varmt vann og en i en balje med kaldt vann i ett minutt. Flytte begge over i den med varmt vann og samtale om hvordan det føltes og hvorfor. Klassesamtale om hvor tett det er naturlig å stå i kø eller å prate sammen. Klassesamtale om intimsonen og om at det er viktig å si i fra om noen er ubehagelig nær.

http://www.beagleproject.org/


Beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser

Beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn

Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

Vann - beskrive vann i ulike former, og lære om noen av vannets egenskaper gjennom enkle forsøk - Forsøk med varmt og kaldt vann og temperaturmåling

Vannforsøk: - Eksperiment 3 i Bertas Eksperimentbok (vann får stå natten over, en over en ovn, og en i frysen) - Vann i brusflaske med en mynt på toppen. (erfare at vannet utvider seg) - Forsøk med forklaringer s. 11 – 25 i Forskerfabrikken, f. Eks. Vann på mynt s. 20 og Vann på tråd s.19 - ”Bobleteater” s 82 i Forskerfabrikken. - Lage ”iskunst” i fryseboks eller ute - Gjette og måle temperaturen ute, i snø og i varmt vann med dataloggere

TEKNOLOGI OG DESIGN

Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker

Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker

Lage båt - lage en båt som kan bevege seg ved hjelp av luft eller vann (på sløyden eller på Vilvite på undervisningsopplegget "Seilbåtverkstedet") Lage ballongrakett - lage en rakett av en ballong, et sugerør og et tau Lage helikopter - lage "lønnefrøhelikopter" av papir

Bygge båt på sløyden - Felles: Samtale om hvordan en båt kan bevege seg ved hjelp av vann og hvordan den kan bevege seg ved hjelp av luft - I grupper: Planlegge hvordan båten skal se ut og hvordan den skal bevege seg - I grupper: Lage skisse av båten - I grupper: bygge og male båten på sløyden - Felles: sjøsetting av båtene Forsøket ”Jetdrift” og ”Luftdrevet bil” på side 11 og 19 i Kule eksperimenter. Lage ballongrakett Hvilken ballongfasong tror dere vil gi størst fart? Oppskrift på side 18 i Spiren 1 Helikopter Oppskrift på helikopter på side 6 i Kule eksperimenter.

2. TRINN

Hovedområde Kompetansemål Innhold / metoder Tips og aktiviteter

FORSKER-SPIREN

Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen

Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet

Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

Gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys

Nysgjerrigperprosjekt - gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på at de skal bruke sansene til å utforske verden rundt seg og beskrive egne observasjoner Nysgjerrigperforsøk Gjennomføre enkle forsøk etter Nysgjerrigpermetoden

Gjennomfør et sanseprosjekt: ”Hvilke matvarer smaker vi bare som er lukt? La elevene komme med forslag til matvarer (passe på at noen krydder også er med f.eks kanel). Test hypotesene med å holde for nesen og smake de forskjellige matvarene. Nysgjerrigperforsøk: Hvor skal vi legge svampedyret (en vanlig svamp med strekmunn og øyne) slik at det klarer å samle så mye væske som mulig? http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid=781644

MANGFOLD I NATUREN

Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområdet og sortere dem i grupper

Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året

Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig

Dyr - lære om noen dyrs livssyklus og diskutere dyrevern - lære om sommerfuglen og dens livssyklus - diskutere hvilke dyr vi kan finne i naturen i de ulike årstidene Uteskole - observere og utforske naturen nær skolen Biotop: Skog

Prosjektet: ”Et dyreliv”. Elevene får skrive en oppgave om et selvvalgt dyr og presenterer arbeidet for klassen. Benytte seg av en stamplass i skogen. Larveprosjekt: Let etter sommerfugllarver. Samle noen blader fra stedet der larven er funnet i et terriarium (en larvekuvøse) og se om dere klarer å få larven til å puppe seg. Se Myrertoppen barnehage sitt sommerfuglprosjekt: http://myrertoppenbarnehage.blogspot.no/2011/08/siste-utvikling-med-larvene.html Maurprosjekt: Utrolige maur s 93 – 95 i Forskerfabrikken.

KROPP OG HELSE

Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen

Samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp

Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne

Kroppens indre organer - kunne navnet på noen av de indre organene våre (for eksempel hjertet og lungene) og vite de viktigste funksjonene til disse organene

Sansene - bli bevisst sansene sine; hørsel, syn, luktesans, smakssans og berøring

Kroppens indre organer - Konkretisering: torso på forskerrommet. - ”Den magiske kroppen” på NRK-super har godt korte filmsnutter om alle organene - Arbeidsark: Side 30 og 31 i Spire grønn. - Forsøk 58 i Nært, sært, spektakulært ”På en prikk”, om synet. Sanser Bruke smakssansene for å skille ulike stoffer (sukker, salt, melis og sitronpulver) og samtale om resultatene. Blindsmaking og blindlukting. Gå etter tau med bind for øynene. Gå på sansejakt ute: Hva kan du lukte, høre og se?

http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid=781644

http://myrertoppenbarnehage.blogspot.no/2011/08/siste-utvikling-med-larvene.html

http://myrertoppenbarnehage.blogspot.no/2011/08/siste-utvikling-med-larvene.html


Beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser

Beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn

Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

Universet - beskrive hvordan jorden, månen og solen beveger seg i forhold til hverandre - lære om Galileo Galilei og hans oppfinnelse, teleskopet, og hans oppdagelse; at jorda går rundt sola Stoffer og egenskaper - sortere stoffer etter kriteriene fast form, flytende form og gassform. Lys - forsøk med lys

Universet Bruke modell (tellurium) for å se hvordan jorden og månen beveger seg i forhold til solen. Dramatisering: La tre elever være sola, jorda og månen. Sola står stille, jorda går rundt sola og seg selv, månen går rundt jorda. Konkretiseringav avstanden fra jorda til månen.: Surr en tråd ti ganger rundt en basketball. Legg tråden på gulvet bort til en tennisball. Stoffer og egenskaper Varm opp en isklump på en komfyr og observer at vann kan gå fra fast, til flytende til gassform. Vilvite:Undervisningsopplegget "Stoffers kjennetegn" Lys Lage skygge (solur) og observere hvordan skyggen beveger seg i løpet av dagen. Lag skyggebilder og skyggeteater med overhead.

TEKNOLOGI OG DESIGN

Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker

Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker

Lage drage eller papirfly - designe og konstruere en drage eller et papirfly og prøve å få de til å fly Lage et periskop, en solovn eller en uro

Drage Tips til konstruksjon av drage se side 17 i Kule eksperimenter. Papirfly Konstruer og test ut tre ulike varianter av papirfly. Hvilken modell tror de kommer til å fly lengst? Periskop Lag et periskop ut fra oppskriften på side 35 i Cumulus. Solovn Lag en solovn ut fra oppskriften på side 36 i Cumulus. Uro Lag en uro som reflekterer lys med f.eks cd-er, sølvpapir og glassperler

3. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode Tips og utstyr

FORSKER-SPIREN

Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert

Bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere og resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler

Skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale hjelpemidler

Innhelte og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene

Nysgjerrigperprosjekt gjennomføre et prosjekt med vekt på at de skal være så selvstendig som mulig i innhenting og systematisering av informasjon Nysgjerrigperforsøk Gjennomføre enkle forsøk etter Nysgjerrigpermetoden

nysgjerrigper.no nysgjerrigpermetoden.no Nysgjerrigperforsøk: «Dansende rosiner» Oppskrift og forklaring til forsøket på Laminert ark i lærerhyllen på Forskerrommet.

MANGFOLD I NATUREN

Samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter

Observere , registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid

Beskrive leveviset til noen utdødde dyrearter og dyregrupper ved å samle og systematisere informasjon fra ulike kilder

Fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd og skille mellom meninger

Parktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig

Beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen

Blomster - kjenne igjen og kunne navnet på de vanligste vårblomstene: hestehov, hvitveis, blåklokke, løvetann og - vite at en plante består av blomst, stengel, blader og rot - blomstring hos trær Trær - lære navn på noen av de vanligste tresortene: Bjørk, osp, rogn, or, furu, gran - følge et tre gjennom et år og registrere endringene

Blomster - Lete etter og plukke spesifikke blomster, - Lage blomsterkrans - Presse/ tegne blomster og lage et herbarium. Trær Observer, undersøk, tegn og ta bilde av et bjørketre nær skolen gjenom de fire årstidene. Delta gjerne på www.beagleproject.org og registrer dato for

1. Begynnende løvfall 2. Alle blader brune/gule 3. Knoppsprett 4. Første utsprungne blader 5. Frøene begynner å falle fra treet

For å regne ut alder: Mål stammeomkretsen ved en høyde på 1,3 meter og bruk formelen Alder = omkrets (cm) x 4 / 10 for å estimere alder.

KROPP OG HELSE

Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp

Beskrive form og funksjon til fordøyelsessystemet

Beskrive skjelettet og muskler og gjøre rede for hvordan kroppen kan bevege seg

Forklare hvorfor vi vaksinener mot noen sykdommer, og bruke informasjon fra brosjyrer og digitale tekster til å beskrive en vanlig sykdom og hvordan den kan forebygges

Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner og samtale om ulike følelsesmessige og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse

Fordøyelsesystemet - forklare hvordan maten passerer gjennom fordøyelsesystemet Bevegelsesystemet - lære om skjelettets funksjoner (holder kroppen oppreist, beskytter indre organer, lager for kalsium, blodceller blir produsert inne i knoklene) - lære navn på knokler i kroppen - lære om viljestyrte og ikke-viljestyrte muskler

Menneskekroppens oppbgging Tips: Lage helfigur av seg selv og tegne inn skjelettet og noen av organene Fordøyelsesystemet Matens vei gjennom fordøyelsesystemet http://nrksuper.no/super/newton/2011/10/14/langreist-mat/ Forsøket ”Å drikke opp ned” (side 78 i Kule Eksperimenter) viser at mat og drikke hele tiden blir ført videre i fordøyelesystemet selv om man står oppned! Skjelett og muskler Armer og hukommelse ”Gå i søvne – våken”, forsøk 42 i Nært, sært spektakulært. VilVite: Knokkelkaos

http://www.beagleproject.org/

http://nrksuper.no/super/newton/2011/10/14/langreist-mat/

http://nrksuper.no/super/newton/2011/10/14/langreist-mat/


Lage en digital sammensatt tekst om noen av planetene i vårt solsystem ved å finne informasjon og oppgi kilder

Gjenkjenne og utpeke noen stjernebilder, og gjengi og samtale om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i samisk og norsk tradisjon

Gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger

Utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer

Registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk

Stjernehimmelen - gjenkjenne noen stjernebilder og fortelle hva som er historien bak navnet på stjernebildene i både norsk og samisk tradisjon - beskrive fenomener på himmelen som nordlys og stjerneskudd - lære om stjernebilder og vite hvordan man finner dem på stjernehimmelen - høre myter og sagn fra Norrøn mytologi som knyttes til stjernehimmelen Luft og lyd - erfare sammenhengen mellom luft og lyd Været - observere været og utføre målinger av nedbørsmengde og temperatur over en viss periode

Stjernehimmelen Lage "stjernekikkert" av en dorull og et stjernebilde som er stukket ut på sort kartong og festet i den ene enden av dorullen VilVite: Stjernebilder Luft og lyd - Utstyr: Den røde lydkofferten i skap 2. - Forsøk som "ballonglyd", "lag en brummer" eller "tungepromper" på side 55, 56 og 73 i Kule eksperimenter. - Lage ”ballonggitar”, forsøk nr. 17 i Nært – sært - spektakulært Været Forsøk der man ”lager skyer”: kok opp vann, ha et lokk over og se at vanndråpene går sammen og faller ned.

TEKNOLOGI OG DESIGN

Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggekonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt med tekst og illustrasjoner

Beskrive konstruksjoner og diskutere hvorfor noen konstruksjoner er mer stabile og tåler større belastning enn andre

Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet

Byggverk - lag en modell av en bygning og begrunne valget av byggeteknikk - delta på tur der bærende strukturer i ulike bygg blir sammenliknet

Byggverk Hvordan bygge en grunnmur av sukkerbiter så høyt som mulig? La elevene streve og selv erfare hva som er lurt å gjøre.Det er for eksempel lurt å legge sukkerbitene slik at de kan ”hvile” på hverandre Besøke "ruinene" og steinbroen. Hvordan er de bygget? Er steinene plassert rett oppå hverandre eller ”hviler” de på hverandre? På Barnas hus har de et undervisningsopplegg som passer godt til dette.

4. TRINN

Hovedområde Kompetansemål Innhold / Metode Tips og utstyr

FORSKER-SPIREN

Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert

Bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere og resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler

Skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale hjelpemidler

Innhelte og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene

Nysgjerrigperprosjekt - gjennomføre et prosjekt med vekt på at de skal presentere resultatene for andre Nysgjerrigperforsøk - gjennomføre enkle forsøk etter Nysgjerrigpermetoden

nysgjerrigper.no nysgjerrigpermetoden.no Forslag til problemstilling Hvilke materialer brytes ned fortest? Grav ned ulike materialer (f. Eks. Tyggis, plastpose, papirpose, bananskall, brød og andre elevvalgte gjenstander) om høsten og grav opp igjen om våren. Nysgjerrigeperforsøk: ”Mystiske babybleier” – Hvor mye væske kan en bleie holde på og hvorfor kan den det? Oppskrift og forklaring til forsøket på laminert ark i lærerhyllen på Forskerrommet.

MANGFOLD I NATUREN

Samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter

Observere , registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid

Beskrive leveviset til noen utdødde dyrearter og dyregrupper ved å samle og systematisere informasjon fra ulike kilder

Fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd og skille mellom meninger

Parktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig

Beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen

Fugler - kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste stamfugler - vite forskjellen på stam- og trekkfugler Dinosaurer - lære navn på noen dinosaurer, beskrive hvordan de så ut og beskrive hvilke forhold de levde under Miljøvern - diskutere hvordan vi best kan ta vare på naturen - samtale om hvorfor og hvordan vi kildesorterer - samtale om at noen stoffer kan brytes ned og andre ikke og hvordan ikke-nedbrytbare stoffer kan påvirke miljøet

Fugler Prosjekt ”Fugleforing” Vi lager fuglebrett og meiseboller som vi setter ut i skolens biotoper. Dinosaurer Skrive faktatekst om tre valgfrie dinosaurer etter skriveramme for faktatekst fra Skrivesenteret Miljøvern - Delta i Bir sitt opplegg for 4. Klassene i Bergen kommune med besøk i Rådalen. - VilVite: ”Kildesortering” - Tips: På Forskerrommet er det 10 eksemplarer av Donaldbladet ”Forsøplende tider"

KROPP OG HELSE

Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp

Beskrive form og funksjon til fordøyelsessystemet

Beskrive skjelettet og muskler og gjøre rede for hvordan kroppen kan bevege seg

Forklare hvorfor vi vaksinener mot noen sykdommer, og bruke informasjon fra brosjyrer og digitale tekster til å beskrive en vanlig sykdom og hvordan den kan forebygges

Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner og samtale om ulike følelsesmessige og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse

Sykdom - beskrive og kjenne igjen noen av symptomene på noen barnesykdommer, for eksempel røde hunder, kusma, vannkopper og meslinger - observere og erfare kroppens reaksjoner i ulike sammenhenger - samtale om hvordan det føles å være sint, redd, glad, engstelig, og samtale om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse

Sykdom Skrive bok om en gang de var syke Samtale med helsesøster om hvordan en vaksine virker på kroppen og forebygger sykdom Miniforsøk: holde en hånd opp og en hånd ned til den ene blir hvit, få frem gåsehud Dramatisere følelser Vilvite: Undervisningsopplegget "Kroppen din"


Lage en digital sammensatt tekst om noen av planetene i vårt solsystem ved å finne informasjon og oppgi kilder

Gjenkjenne og utpeke noen stjernebilder, og gjengi og samtale om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i samisk og norsk tradisjon

Gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger

Utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer

Registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk

Planetene - lære navnene på planetene i vårt solsystem - kunne fortelle om noen av planetene i solsystemet vårt - kunne fortelle i korte trekk om mennesket i rommet frem til nå Stoffer og påvirkning - gjennomføre ulike forsøk som viser at stoffer kan endres når de blir utsatt for ulike påvirkniger

Planetene Elevene lager Powerpoint om to valgfrie planeter og presenterer for klassen Stoffer - ”Brusende pulver” og ”usynlig skrift” side 11 – 17 i Forskerfabrikken - Varme opp en klump med i is på en kokeplate og se at vannet går fra fast, til flytende til gassform - nr 60 ”Kokende vann til snø” i Nært-sært-spektakulært.

TEKNOLOGI OG DESIGN

Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggekonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt

Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre

Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet

Bygge bro - konstruere en bro med et gitt spenn og delta i samtale om hvorfor blant annet trekanten er en sterk konstruksjon.

Bygge bro Hvordan bygge en bro av spaghetti som tåler så mye som mulig? Lag en bro med et spenn på ca.48 cm av spaghetti og lim fra limpistol eller av papir som er rullet sammen og festet med splittbinders i endene. Mål effektiviteten til broen: hvor mye den tåler, delt på vekten til broen. Vilvite:"Konstruksjon – bygg en bro” ”Elevspleis: rørverk Tyngdepunkt - balansere en stav og en blyant og erfare hva som er lettest å balansere - ”Tyngdepunktet”, forsøk nr 39 i Nært – sært - spektakulært

Hovedområde 5. TRINN

Kompetansemål Innhold / Metode Tips og utstyr

FORSKER-SPIREN

Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser

Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid

Trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon

Lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter

Nysgjerrigperprosjekt - gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på å lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese (for eksempel spørreundersøkelse, intervju, observasjon eller forsøk) Forskersprint I en forskersprint skal elevene forsøke å finne svar på en problemstilling iløpet av en skoletime. Hensikten med forskersprinten er å la elevene gjøre seg erfaringer med å jobbe etter vitenskapelig arbeidsmetode, nysgjerrigpermetoden. Iløpet at en skoletime jobber de seg gjennom alle stegene i nysgjerrigpermetoden.

nysgjerrigper.no nysgjerrigpermetoden.no Spør gjerne Nysgjerrigper eller Birthe om det er noe du lurer på før, underveis eller etter prosjektet. Forslag til problemstilling: ”Hvordan få et papirfly til å fly så godt som mulig?” Se side 58 – 65 i Yggdrasil Forskersprint: ”Flaskekappløp”, side 12 og 13 i Yggdrasil

MANGFOLD I NATUREN

Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon

Undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter

Beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk

Fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig

Biotop: Dammen - undersøke og beskrive noen små dyr som lever i Breisteinvatnet Små dyr med viktige oppgaver - lære om meitemarken sin viktige oppgave som nedbryter - beskrive ulike edderkopper - bruke en bestemmelsesnøkkel for å bestemme smådyr

Planlegg og gjennomfør feltarbeid i skolens nærliggende biotoper. Tips: Ta med en plastbeholder til å ha dyrene i slik at dere kan studere dem på nært hold. Ta dem evt med tilbake til Forskerrommet og ha dem der i en periode Lag til et terrarium for meitemarker. Legg jord og fin grus i fine lag og observer over tid hvordan meitemarkene blander jorden. Forsk på hva meitemarken spiser ved å legge ulike organiske materialer på toppen og se hva markene velger å trekke ned i gangene sine.

KROPP OG HELSE

Beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen

Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering

Beskrive i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen

Forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer

Samle informasjon om og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler

Kroppen din - lære om lungene, hjertet og nyrene - få kjennskap til sammenhengen mellom organene og maten vi spiser Livssyklusen til mennesket - delta i samtale om utviklingen fra befruktning til voksent menneske Puberteten - få kjennskap til hva som skjer/kan skje med jenter og gutter i puberteten både psykisk og fysisk - vite om forandringer i kroppen under puberteten og kjenne til kjønnsidentitet, bl.a. hetero- og homofili

”Den magiske kroppen” på NRK-super har godt korte filmsnutter om alle organene. I naturfagskap nr. 3 finner du torso og andre konkretiseringer. Vilvite: Undervisningsopplegget "Inn i kroppen 3D"" På Forskerrommetligger det en perm om pubertet og befruktning på andre hylle med blant annet fargetransparenter. Jentene har samtale med helsesøster.


Bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår

beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet

Gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statisktikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt

Forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær

Undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere resultatene og forklare hvordan lyd an skade hørselen

Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene

Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen

Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler

Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner dem

En verden av stein - undersøke, beskrive og fortelle om noen mineraler og bergarter - arbeide med noen vanlige mineraler og bergarter, og gjøre seg kjent med hvordan disse ble utviklet Magneter - arbeide med magnetisme og materialer som magnetisme virker på - lage og bruke kompass og gjøre seg kjent med jorda som magnet Kjemiske reaksjoner - vite hva en kjemisk reaksjon er og hvordan vi kan kjenne igjen kjemiske reaksjoner - kunne måle pH-verdi og fortelle hva målingen viser - gjennomføre forsøk med stoffer og stoffblandinger

Steiner Steinutstilling: La elevene ta med steiner på skolen. Elevene kan jobbe i grupper og bli eksperter på steinene og ha en utstilling for andre trinn på skolen. Tips: Naturhistorisk museum arrangerer hvert år en steindag i november. Elevene kan tipses om dette på ukeplanen slik at de som ønsker det kan få det med seg. Der kan elevene ta med steiner de lurer på hva heter. Magneter Rød koffert på Forskerrommet med utstyr og beskrivelser av forsøk knyttet til magnetisme. Tips: "Svevende gjenstander" på side 63 i Kule eksperimenter . Kjemiske reaksjoner ”Hvordan virker et stearinlys?” s 38 i Forskerfabrikken. "Bombe" på side 81 i Kule eksperimenter og gode forsøk i kapittelet "Kjemi er ikke trylleri" i Yggdrasil. Forsøk 45 ”Cola-mentos-fontene” og forsøk 57 ”Svevende såpebobler” (stoffer og stoffblandinger) og forsøk 48 ”Nakent egg” (pH – syre) i Nært - sært - spektakulært.

TEKNOLOGI OG DESIGN

Planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske oveføringer

Planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, reklamere for ferdig fremstilt produkt

Beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvolken grad produket er forenlig med bærekraftig utvikling

Lag en mekanisk leke - planlegge, bygge og teste en mekanisk leke som bruker prinsipper for mekanisk overføring, f.eks: Disse for duplofigurer

Forslag til oppgaver: ”Luftrakett” eller ”mekanisk kort” (side 16 og 102 i Kule eksperimenter) Oppskrift til Musefellebil og flaskeraketten i Yggdrasil. ”Lag en huske” eller ”Muffinsdyr på farten” s 55 – 61 i Forskerfabrikken.

6. TRINN

Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode Tips og utstyr

FORSKER-SPIREN






Nysgjerrigperprosjekt. - gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på å bruke digitale hjelpemidler for å finne informasjon og publisere resultater. Elevene skal presentere resultatene i powerpoint. Forskersprint I en forskersprint skal elevene forsøke å finne svar på en problemstilling iløpet av en skoletime. Hensikten med forskersprinten er å la elevene gjøre seg erfaringer med å jobbe etter vitenskapelig arbeidsmetode, nysgjerrigpermetoden. Iløpet at en skoletime jobber de seg gjennom alle stegene i nysgjerrigpermetoden.

nysgjerrigper.no nysgjerrigpermetoden.no Forslag til problemstillinger: "Hvilken værmelding melder mest nøyaktig for vårt område?" eller "Hva trenger et frø for å spire?" – test gjerne en bare en av faktorene f.eks lys Forskersprint: ”Kjærlighetstesten” Forsøk 12 ”Trollpapir” i Nært - sært - spektakulært.

MANGFOLD I NATUREN






Blomster - lære hovedtrekkene i fotosyntesen - kjenne til ulike plantearters oppbygning og funksjon; roten, stengelen, bladene og blomstene Spiring: - lære om hvilke ulike strategier plantene har for å spre frøene sine - gjøre forsøk med spiring og gjennom det erfare hva som skal til for å få et frø til å spire Systematikk - samle, undersøke noen plantearter/familier, bruke enkle nøkler til identifisering - Linne Biotop: Barskogen - lære navn på planter og dyr som bor i barskogen - lære navn, kjennetegn og egenskaper til noen mosearter - lære om hva sopp er og hvordan ulike sopper lever. Lære navn og kjennetegn på noen spiselige og giftige sopper. - lære om den samiske tradisjonens bruk av plante- sopp- og dyrearter

Ha spiringsforsøk i drivhuset. Disseker et bønnefrø som har lagt i vann ett døgn og se på plantefosteret og ”matpakken” til frøet. Plant ulike frø i drivhuset og evt gi de ulike betingelser (f. eks. Lys og mørke). Se god filmsnutt om frø på Newton: http://tv.nrksuper.no/serie/newton/dmpv74001116/18-03-2016 (viser bl.a. ulike strategier for frøspredning) Biotop: Barskog og myr Gå på sopptur. Vi har blant annet mye traktkantarell og en del piggsopp rundt skolen. Av mosearter finner blant annet bjørnemose, etasjemose og torvmose her. På S-området ligger det powerpointer som er god å bruke før elevene skal ut på soppjakt eller mosejakt.

KROPP OG HELSE






Infeksjonssykdommer - lære at infeksjonssykdommene forårsakes mikroorganismer (bakterier, virus, sopp eller parasitter). - lese om Alexander Fleming oppdagelse av Penicillin - lære om hvordan de hvite blodcellene forsvarer kroppen mot infeksjoner og sykdommer - lære at vaksiner inneholder reduserte virus/bakterier som kroppen lager antistoffer til slik at den har ”motgift” klar om den skulle få sykdommen senere. Lese om Barnevaksinasjonsprogrammet. - lære om hvordan smitte kan spres og hvordan den kan forebygges

-Husk å få frem at de fleste mikroorganismene hjelper kroppen. Kroppen vår består av ti ganger mer bakterier enn celler. -Lesebestilling om Alexander Fleming og penicillinen på side 17 i Yggdrasil. -På nhi.no finner man ulike sykdomsquizer, f.ek.s http://nhi.no/forside/quiz/influensa-quiz-39022.html -Forsøk med å dyrke bakterier fra hender eller se filmsnutten https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=&mediaId=13953

http://tv.nrksuper.no/serie/newton/dmpv74001116/18-03-2016

http://tv.nrksuper.no/serie/newton/dmpv74001116/18-03-2016

http://nhi.no/forside/quiz/influensa-quiz-39022.html

https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=&mediaId=13953











Jorda og verdensrommet: - lære om verdensrommet, solsystemet og hvordan jorden ble til - beskrive hvordan det blir dag, natt og forskjellige årstider på jorda - beskrive de forskjellige månefasene Klima - lese og forstå et værkart med værsymboler - utføre målinger av nedbørsmengde, temperatur og vindstyrke over en viss periode og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler - beskrive hvordan vind og nedbør oppstå - forklare hvordan drivhuseffekten oppstår og hvilken effekt den har for livet på jorda Lyd - forklare hva lyd og støy er - gjøre forsøk med lyd, hørsel og støy - forklare hva ultralyd er, og hvordan mennesker og dyr bruker ultralyd - bli kjent med øret, oppbygging, skader som kan oppstå ved lydstøy og drøfte hva en kan gjøre for å redusere skade

Verdensrommet Modell av jorden, solen og månen på Forskerrommet. Bruke modell (tellurium) for å se hvordan jorden og månen beveger seg i forhold til solen. Dramatisering: La tre elever være sola, jorda og månen. Sola står stille, jorda går rundt sola og seg selv, månen går rundt jorda. Konkretiseringav avstanden fra jorda til månen.: Surr en tråd ti ganger rundt en basketball. Legg tråden på gulvet bort til en tennisball. På S-området ligger to powerpointer om emnet. Vilvite: Undervisningsopplegget "Solsystemet" Klima Utføre målinger. Resultatet kan legges inn på Excel og legges fram for klassen. Måleresultater kan også publiseres på www.miljolaere.no Elevene kan ha værmelding på omgang i klassen ut i fra de målingene de har gjort og ut i fra det været som er meldt. Utstyr: Dataloggere, Digital værstasjon og Excel Tips: forsøk om varm og kald luft ”Fontene” og "ballongen som blåser seg opp av seg selv" og ” snurrende slange" på side 10, 14 og 98 i Kule eksperimenter og ”Verdens minste varmluftsballong” Oppskrift og forklaring til forsøket på Laminert ark i lærerhyllen på Forskerrommet. "Virvelstrøm"(hvordan tornadoer blir til) på side 29 i Kule eksperimenter. Forsøk nr. 18 i Nært-sært-spektakulært. Lyd I skap 2 på praksisrommet ligger det en rød "lydkoffert" med utstyr og

beskrivelse av ulike lydforsøk. Forsøkene "bokstelefon", "lyd i hodet", "slangetelefon", "trommehinne av plast" på side 43, 49, 53 og 71 i Kule eksperimenter Konkretisering: Modell av øret på Forskerrommet.

TEKNOLOGI OG DESIGN

Planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper ofr mekaniske oveføringer



Indiviuelle oppgaver eller gruppeoppgaver med presentasjon og diskusjon av bærekraftighet.

Elevene velger et produkt (for eksempel mobil) undersøker livsløpet fra produksjon til kassering og etter det.

http://www.miljolaere.no/

7. TRINN

Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode Tips og utstyr

FORSKER-SPIREN






Nysgjerrigperprosjekt. Elevene skal gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på å kunne forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser. Gruppene skal jobbe selvstendig og benytte seg av digitale verktøy både under selve arbeidet og til presentasjonen. Forskersprint I en forskersprint skal elevene forsøke å finne svar på en problemstilling iløpet av en skoletime. Hensikten med forskersprinten er å la elevene gjøre seg erfaringer med å jobbe etter vitenskapelig arbeidsmetode, nysgjerrigpermetoden. Iløpet at en skoletime jobber de seg gjennom alle stegene i nysgjerrigpermetoden.

nysgjerrigper.no nysgjerrigpermetoden.no Forskersprint: ”Foldede hender” Oppskrift og forklaring til forsøket på Laminert ark i lærerhyllen på Forskerrommet. ”Ballongforsøk” viser at det er like mye verd å bekrefte som å avbekrefte en hypotese. Oppskrift og forklaring til forsøket på laminert ark i lærerhyllen på Forskerrommet.

MANGFOLD I NATUREN






Biotop: Fjæra og havet - Arbeid med næringskjeder i saltvann - Arbeide med noen pattedyr og fiskearter i fersk-/saltvann - Disseksjon og beskrivelse av fisk og andre sjødyr. Biotop: Bekken - beskrive kjennetegn og levevis til noen fisker og små dyr som lever ved bekken - finne kjennetegn på miljøfarer som truer mange bekker og elver

Planlegge og gjennomføre feltarbeid i fjæra. Biotop: Bekken - undersøke hvordan det står til med "Haukåsvassdraget" som Haukås skole er fadder for. Måle pH, turdibitet (grumsethet) og temperatur. Registrere målingene på miljølære.no.

KROPP OG HELSE

Beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen





Rusmidler - få kjennskap til virkninger og helseskader som kan oppstå ved bruk av alkohol, tobakk og narkotika. - diskutere problemstillinger i forhold til emnet - reflektere rundt ansvar for egne valg

Guttene har samtale med helsesøster om pubertet? Dialogspill med ulike problemstillinger, for eksempel "ville alkohol blitt forbudt dersom det ble introdusert i dag?" og ”brude det bli forbudt å kjøpe tobakk for de som er født etter 2000?” Samarbeid med helsesøster.











Energikilder - diskutere fordeler og ulemper ved ulike energikilder (fossilt brensel, biobrensel vannkraft, vindkraft, solceller, spelting av vann til hydrogen)

Elektrisk energi - lære om elektronenes bevegelse, strøm og strømkretser og elektrisitet og magnetisme

Universets byggeklosser - lære om atomer, molekyler og nanoteknologi - forklare forskjellen på gasser og væsker og fast form

Energikilder - Regnmakernes opplegg:"Strømsparing". Bruke med strømsparing, og kartlegger skolens strømforbruk og jobber for å få ned strømforbruket. Dette er godt beskrevet i Regnmakerneperm. - Fra regndråpe til lyspære" - en cd-rom om vannkraft på Forskerrommet. - Utstyr: Den elektriske kofferten. Spenningsmåler i dataloggerkassen. - Forsøk nr 08 ”Appelsinflammekaster” i Nært-sært-spektakulært. Elektrisitet - ”Når elektrisitet blir strøm” side 63 – 71 i Forskerfabrikken. - Forsøk som passer til emnet: ”Luftkanon”, "Skattejakt", "Lysende alarm", "Et lysende halloweenspøkelse","En bærbar lykt", "Er du stø på hånden?" på side 15, 62, 64, 67, 68 og 107 i Kule eksperimenter. - Vilvite: Undervisningsopplegget "Energikamp på Vilvite", "elektrisitet og magnetisme", "elektroverkstedet" og utstillingen "energi". Atomer og molekyler - Utstyr: Partikkelmodellen på Forskerrommet. - Erfare at også luft er stoffer i ”Ballonggåte” på side 79 i Forskerfabrikken. - Vilvite: Undervisningsopplegget "Slim - atomer og molekyler". - Faseovergang: Forsøk nr 25 ”Maisgrøt” og nr 60 ”Kokende vann til snø” i Nært-sært-spektakulært.

TEKNOLOGI OG DESIGN

Planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper ofr mekaniske oveføringer



Energioverføring - lære om overføring av energi - lage en konstruksjon som utnytter energi fra vann/vind Lage en robot - bygge en Mindstorm Legorobot etter oppskrift og evt ut fra egen design - programmere motoren som er festet på roboten ved hjelp av tilkobling til datamaskin - få figuren til å bevege seg i sekvenser ved hjelp av den programmerte motoren - få roboten til å utføre bestemte oppdrag på et challangebrett

Energioverføring - Bakgrunnstoff til lærer side 60 og 62 i Forskerfabrikken. - Aktiviteter: ”Jetrakett”, ”Jetdrift”, "Luftdrevet bil" , "Kjempesprett", "Hjulbåt", "Boks ladet med bevegelsesenergi" og "Lag en luftballong" på side 5,11,19, 90, 92, 106 og 108 i Kule eksperimenter. Vilvite: Undervisningsopplegget "Motorbåtverkstedet" Mindstorm Legorobot Få roboten til å gå rett fremover og svinge. (Oppgaver på www.hjernekraft.org). Vi har noen tidligere challengesett som elevene kan løse oppgaver på (for eksempel hente et brev ved å løse ut en mekanisk arm). Vilvite: Undervisningsopplegget "Marsroboter

Etterord

Vurdering

Løpende, uformell vurdering

Vi vet at den løpende vurderingen og

tilbakemeldingen er viktig for elevenes

http://www.hjernekraft.org/

motivasjon og læring. Det er viktig at den

løpende vurderingen også har fokus på

elevenes tankeprosesser, og stimulerer dem

til å finne ulike løsninger på problemer.

Formell vurdering:

Muntlige presentasjoner etter kjente, gitte

vurderingskriterier.Skriftlige prøver

gjennomføres, individuelt eller i gruppe.

Rapport som sjanger skal elevene lære i

naturfag. De skriver med hjelp av

skriverammer de første årene og blir etter

hvert mer selvstendig i arbeidet. Elevene

får tilbakemelding fra lærer på minst en

rapport iløpet av året.

Digitale verktøy i naturfag

Dataloggerne

I Kunnskapsløftet legges det vekt på å

bruke digitale verktøy til måling. Både

værstasjonen og dataloggerene er gode

verktøy i denne sammenhengen. På Spark

ligger det flere forslag til forsøk. Blant

annet "Hvorfor salter vi veiene om

vinteren?", "Hva skjer når vi hever en

bolledeig?","Oppdrag;temperaturmålinger"

og "Lyd i klasserommet". Dataloggeren

skal også brukes til innhenting av data i

forbindelse med "værsjekken". Målingene

kan registreres på www. miljølære.no

NXT-roboten Elevene skal jobbe med Mindstorm

robotene på 7. trinn. Elevene får

grunnleggende opplæring i bygging og

programmering og på 7. trinn får elevene

spesifikke oppdrag de skal få roboten til å

løse. Elevene kan delta på First Lego

League, lage en lokal turnering på skolen

med de challenge brettet vi har på soklen

eller være med på Vilvite sitt

undervisningsopplegg "Marsroboter".

Digitale mikroskop

På forskerrommet har vi digitale

mikroskop både stasjoneære og håndholdte

digitale mikroskop. Vi har finner to sett

med mikropreparater; "menneske" og

"botanikk".

Digitalt kamera

Hvert trinn har sitt digitale kamera. Det

digitale kameraet tar vi i bruk fra 1. trinn.

Naturfags-

prosjekter

Forslag til prosjekter som

egner seg godt til

presentasjoner,

dokumentasjon og

publisering.

1. TRINN:

”Treet vårt” Vi finner et rognetre i en av skolens biotoper som vi

følger gjennom alle de 4 årstidene. Elevene skal

gjennom dette prosjektet observere og dokumentere

treets forandringer gjennom et år.

Eksempel på dokumentasjon kan være tegning,

fotografering, muntlig fortelling, konkreter (blad)

og skrift i loggboken. Registrer gjerne treet og dets

ulike faser på miljølære.no

2. TRINN:

”Et dyreliv”

Elevene får skrive en oppgave om et selvvalgt dyr

og presentere arbeidet for klassen.

3. TRINN:

”Avfall og miljø”

Vi graver ned ulike materialer på et merket område.

Elevene skal observere nedbrytingsprosessen over

tid. Dette følger vi opp ut 7. trinn. Dokumentasjon

av prosessen gjennom alle årene.

Hva graver vi ned:

- tyggis, plastpose, papirpose, bananskall, brød og

andre elevvalgte gjenstander/avfall.

”Vi lager jord”

3. trinn har ansvar for komposten på skolen.

4.TRINN:

”Fugleforing”

Vi lager fuglebrett og meiseboller som vi setter ut i

skolens biotoper. Knytter dette opp mot observasjon

og fotografering av stamfuglene våre.

5.TRINN:

”Nedbrytere”

Vi studerer meitemarken og hvordan den bryter ned

blader som faller av trær. Hvilke blader liker

meitemarken best? Vi knyter en tråd til bladet og

binder det fast i trestammen. Da kan vi følge med

på om bladet er dradd ned i jorden av meitemarken,

og bruke tråden til å trekke det opp igjen. På denne

måten lærer elevene hvordan blader kan brytes ned.

Ved å bruke et terrarium (Uteskolerommet ved rom

13 i nybygget) kan elevene observere hvordan

meitemarkene blander jorden og de kan forske på

hva de liker best å spise (ulike grønnsaker, frukt,

blande osv.)

6.TRINN:

”Verdensrommet” Vi bruker galileoskop og observerer månefaser.

Elevene skal i løpet av en måned følge med på

månens ulike faser og dokumentere dette i et

skjema/kalender for hver dag i måneden.

"Planetene"

Elevene jobber i grupper og lager en powerpiont om

en av planetene i solsystemet vårt. Informasjonen

skal dokumenteres og presenteres muntlig for alle

på trinnet.

7. TRINN:

”Strømsparing” Vi bruker Regnmakernes opplegg med

strømsparing, og kartlegger skolens strømforbruk

og jobber for å få ned strømforbruket. Dette er godt

beskrevet i Regnmakerneperm.

Documents

LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG - Bergen · og få tips til gjennomføring. På Nysgjerrigpermetoden.no kan elevene skrive rapport og levere den for å være med i årets nysgjerrigperkonkurranse