Læring og undervisning i evangeliet · skapningen,” befalte han dem. Hans hensikt var å hjelpe dem å bli omvendt gjennom deres tjeneste for andre. Han oppfordret dem til å handle

Læring og undervisning i evangelietEn håndbok for lærere og ledere i Seminar og Institutt

Læring og undervisning i evangelietEn håndbok for lærere og ledere i Seminar og Institutt

Utgitt av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Salt Lake City, Utah

Vi verdsetter kommentarer og rettelser. Send dem til:Seminaries and Institutes of Religion Administration

50 E. North Temple Street, Floor 9 Salt Lake City UT 84150-0009 USA E-post: ces-manuals@ ldschurch .org

Oppgi fullt navn, adresse, menighet og stav. Pass på å oppgi bokens tittel. Gi så dine kommentarer.

© 2012 ved Intellectual Reserve, Inc. Med enerett

Printed in the United States of AmericaEngelsk original godkjent: 12/11 Godkjent for oversettelse: 12/11

Oversettelse av Gospel Teaching and Learning Norwegian 10581 170

InnholdForord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V

Undervisning på Frelserens måte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VInnledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IX

Kirkens skoleverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IXSeminar og Institutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IX

1. Formålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1Vårt formål [1.1] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1Etterleve [1.2] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2Undervise [1.3] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5Administrere [1.4] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

2. Grunnprinsipper for læring og undervisning i evangeliet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Undervise og lære ved Ånden [2.1] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Utvikle et meningsfylt læringsmiljø preget av kjærlighet og respekt [2.2] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Studere Skriftene daglig og lese kursteksten [2.3] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Forstå sammenhengen og innholdet i Skriftene og profetenes ord [2.4] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Identifisere, forstå, føle sannheten og viktigheten av og anvende evangeliets

læresetninger og prinsipper [2.5] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Forklare, formidle og vitne om evangeliets læresetninger og prinsipper [2.6] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30Beherske viktige skriftsteder og grunnleggende læresetninger [2.7] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

3. Undervisning i Skriftene i Seminar og Institutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36Anvendelse av grunnprinsipper for læring og undervisning i evangeliet [3.1] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Lukas 5: Et eksempel [3.2] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

4. Undervisningsforberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45Personlig forberedelse [4.1] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45Elevforberedelse [4.2] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Leksjonsforberedelse [4.3] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

5. Undervisningsmetoder, ferdigheter og fremgangsmåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Spørsmål [5.1] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Klassediskusjon [5.2] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Les Skriftene sammen i klassen [5.3] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Lærerpresentasjon [5.4] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63Historier [5.5] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64Diskusjoner og oppgaver i små grupper [5.6] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65Skriftlige oppgaver [5.7]. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66Krittavle eller whiteboard [5.8] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67Gjenstander og bilder [5.9] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67Audiovisuelle presentasjoner og datapresentasjoner [5.10]. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68Musikk [5.11] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71Generelle råd og advarsler [5.12] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

6. Kontinuerlig utvikling som lærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74Herrens løfte [6.1] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Emneoversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

V

Forord“Når vi begynner å analysere oss selv og prøver å forbedre oss som lærere, hvilket bedre forbilde kan vi finne? Hvilket bedre studium kan vi foreta enn å analysere våre ideer, mål og metoder og sammenligne dem med Jesus Kristus sine?” (Boyd K. Packer, Teach Ye Diligently, rev. utg. [1991], 22).

Undervisning på Frelserens måteReflekter et øyeblikk over hva du vet om Frelseren. Kan du se ham for deg – med disiplene samlet rundt seg? Kan du se ham undervise folket ved Galilea-sjøen eller snakke personlig med kvinnen ved brønnen? Hva legger du merke til ved hans måte å undervise og lede på? Hvordan hjalp han andre å lære, vokse åndelig og bli omvendt til hans evangelium?

Han elsket dem, ba for dem og tjente dem uopphørlig. Han fant muligheter til å være sammen med dem og til å uttrykke sin kjærlighet. Han kjente deres inte-resser, håp og ønsker og hva som foregikk i deres liv.

Han visste hvem de var og hvem de kunne bli. Han fant unike måter å hjelpe dem å lære og vokse på – måter som var ment for bare dem. Når de strevde, ga han dem ikke opp, men fortsatte å elske dem og tjene dem.

Han forberedte seg til å undervise ved å tilbringe tid alene i bønn og faste. I daglige, private øyeblikk søkte han sin himmelske Faders veiledning.

Han brukte Skriftene til å undervise og vitne om sin misjon. Han lærte folk å tenke på Skriftene for seg selv og bruke dem til å finne svar på sine egne spørs-mål. Deres hjerter brant i dem mens Han lærte dem Guds ord med kraft og myndighet, og de visste selv at Skriftene er sanne.

Han delte enkle fortellinger, lignelser og virkelige eksempler som ga mening for dem. Han hjalp dem å oppdage evangeliets lærdommer i sine egne erfa-ringer og i verden omkring seg. Han snakket om fiske, fødsel, om å arbeide på markene. For å undervise om å våke over hverandre, fortalte han historier om å redde bortkomne sauer. For å lære sine disipler å stole på vår himmelske Faders kjærlige omsorg, oppfordret han dem: “Legg merke til liljene på marken.”

Han stilte spørsmål som fikk dem til å tenke og føle dypt. Han var oppriktig interessert i deres svar, og gledet seg over deres uttrykk for tro. Han ga dem muligheter til å stille sine egne spørsmål og dele sin egen innsikt, og han svarte på deres spørsmål og lyttet til deres erfaringer. På grunn av hans kjærlighet følte de seg trygge på å dele sine tanker og personlige følelser.

VI

Han inviterte dem til å vitne, og når de gjorde det, rørte Ånden ved deres hjer-ter. “Hvem sier dere at jeg er?” spurte han. Da Peter svarte, ble hans vitnesbyrd styrket: “Du er Messias, den levende Guds sønn.”

Han stolte på dem, forberedte dem og ga dem de viktige oppgavene å under-vise, velsigne og tjene andre. “Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen,” befalte han dem. Hans hensikt var å hjelpe dem å bli omvendt gjennom deres tjeneste for andre.

Han oppfordret dem til å handle i tro og etterleve de sannheter han forkynte. I all sin undervisning fokuserte han på å hjelpe sine tilhengere å etterleve evan-geliet av hele sitt hjerte. For å oppnå dette, fant han muligheter for dem til å lære gjennom sterke opplevelser. Da han viste seg for nephittene, inviterte han dem til å komme til ham en etter en, så de selv kunne se, føle og kjenne ham. Da han følte at de ikke fullt ut forsto hans budskap, oppfordret han dem til å gå hjem og forberede seg til å komme tilbake og lære mer.

VII

I enhver sammenheng var han deres eksempel og mentor. Han lærte dem å be ved å be sammen med dem. Han lærte dem å elske og tjene ved måten han elsket og tjente dem på. Han lærte dem hvordan de skulle undervise i hans evangelium ved måten han underviste i det på.

Det er tydelig at Frelserens måte å undervise på er forskjellig fra verdens måte.

Dette er da ditt hellige kall – å undervise som Frelseren underviste. Hvis du gjør det, vil ungdommene gi plass i sitt hjerte for at evangeliets frø kan bli plantet, svulme og vokse. Dette vil føre til omvendelse til evangeliet – det endelige målet med undervisningen. Når du hjelper ungdom å bli omvendt, hjelper du dem å forberede seg til å følge Frelseren gjennom hele livet – å reise på misjon, motta tempelordinanser, oppreise rettskafne familier og bygge opp Guds rike i hele verden.

IX

InnledningKirkens skoleverkKirkens skoleverk i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige virker under ledelse av Kirkens skolestyre og forstanderskapene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Medlemmer av Det første presidentskap, utvalgte med-lemmer av De tolv apostler og andre generalautoriteter og funksjonærer på generalplan er medlemmer av Kirkens skolestyre.

Individuelle enheter innenfor Kirkens skoleverk inkluderer Seminar og Institutt, Brigham Young University, Brigham Young University-Idaho, Brigham Young University-Hawaii og LDS Business College.

Seminar og InstituttSeminar og Institutt (S&I) gir religionsundervisning på hverdager for ung-dom og unge voksne. Seminar og Institutt fører også tilsyn med grunnskoler og videregående skoler i enkelte områder utenfor USA.

I Seminar og Institutt er vår oppgave ikke bare utdannelse – det er religiøs utdannelse/undervisning. Religionsundervisningen har evige konsekvenser og fordrer innflytelse fra Herrens ånd. I en tale til Seminar- og Institutt-lærere sa president J. Reuben Clark jr.: “Dere lærere har en stor oppgave. Som lærere står dere på den høyeste tind innen utdannelse, for hvilken undervisning kan sammenlignes i uvurderlig verdi og langtrekkende virkning med den som dreier seg om mennesket slik det var i fortidens evighet, slik det er i dagens jordiske tilstand og slik det skal bli i morgendagens uendelighet” (Kirkens fast-lagte kurs for utdannelse, rev. utg. [1994], 9).

Tusenvis av lærere og ledere over hele verden innen Seminar og Institutt hjelper ungdom og unge voksne i Kirken å lære Jesu Kristi evangelium og følge dets prinsipper.

For å hjelpe lærerne i deres arbeid har vi utarbeidet denne håndboken, Læring og undervisning i evangeliet. Det er en ressursbok. Lærere skulle være kjent med innholdet og bruke den igjen og igjen, med fokus på de områ-der som er til størst hjelp for dem. Når lærere studerer denne håndboken og søker veiledning fra Herren, vil han inspirere dem i deres forberedelse, styrke deres forhold til elevene, foredle deres undervisning og velsigne dem med Ånden så de mer fullstendig kan utføre hans verk.

X

Formålet med Seminar og InstituttVårt formål er å hjelpe ungdom og unge voksne å forstå og sette sin lit til Jesu Kristi lære-setninger og forsoning, kvalifisere seg til templets velsignelser og forberede seg selv, sin familie og andre til evig liv med sin Fader i himmelen.

For å oppnå vår hensikt:

EtterleveVi etterlever Jesu Kristi evangelium og søker Åndens veiledning. Vår adferd og vårt for-hold til andre er eksemplarisk i hjemmet, i klasserommet og i samfunnet. Vi søker stadig å gjøre ting bedre, øke vår kunnskap, forbedre våre holdninger og styrke vår karakter.

UnderviseVi underviser elevene i evangeliets læresetninger og prinsipper slik de finnes i Skriftene og profetenes ord. Disse læresetningene og prinsippene undervises på en måte som fører til forståelse og oppbyggelse. Vi hjelper elevene å oppfylle sin rolle i læringsprosessen og forberede seg til å undervise andre i evangeliet.

AdministrereVi administrerer våre programmer og ressurser på en god måte. Vår innsats hjelper forel-dre i deres ansvar for å styrke sin familie. Vi samarbeider tett med prestedømsledere når vi innbyr elever til å delta og ved at vi skaper et åndelig miljø hvor elevene kan omgås hver-andre og lære sammen.

Notes

1

1FormåletLærere i Jesu Kristi evangelium har fått en hellig tillit. Deres formål går len-

ger enn bare å holde leksjoner. Eldste Dallin H. Oaks har sagt: “En lærer i evangeliet vil aldri være tilfreds med bare å levere et budskap eller holde en preken. En fremragende lærer i evangeliet ønsker å hjelpe frem Herrens verk, som er å tilveiebringe hans barn evig liv” (“Undervisning i evangeliet”, Lia-hona, jan. 2000, 94).

Formålet med Seminar og Institutt gir klar rettledning til lærere og ledere med hensyn til deres innsats for å fremme Herrens verk.

Vårt formål [1.1]

Vårt formål er å hjelpe ungdom og unge voksne å forstå og sette sin lit til Jesu Kristi læresetninger og hans forsoning, kvalifisere seg til temp-lets velsignelser og forberede seg selv, sin familie og andre til evig liv med sin Fader i himmelen.

Vår himmelske Fader ønsker at hvert av hans barn skal få evig liv (se Moses 1:39). Frelseren sa: “Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus” (Johannes 17:3). Derfor er fokuset for religionsundervisningen å hjelpe elevene å kjenne og elske sin himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus, og å hjelpe elevene å forstå og stole på Frelserens læresetninger og forsoning.

Jesu Kristi forsoning står sentralt i frelsesplanen. Det er den grunnleggende sannhet som evangeliets læresetninger og prinsipper bygger på, og skulle være i sentrum for all læring og undervisning i evangeliet. Eldste Boyd K. Packer vitnet om at forsoningen “står helt sentralt i den kristne lære. Du vet kanskje mye om evangeliet slik det forgrener seg ut derfra, men hvis du bare kjenner grenene og disse grenene ikke har kontakt med roten, hvis de har blitt kuttet fri fra sannheten, vil det ikke finnes liv eller substans eller forløsning i dem” (“The Mediator”,Ensign, mai 1977, 56).

Når elever lærer om Jesus Kristus, følger hans læresetninger og eksem-pel og anvender hans forsoning i sitt liv, kan de få styrke og oppleve tilgivelse, helbredelse og omvendelse til evangeliet. Eldste Henry B. Eyring har sagt:

“Vi må heve blikket. Vi må beholde de målene vi alltid har hatt, nemlig innskrivning, regelmessig fremmøte, fullføring, kunnskap om Skriftene og erfaring med å føle Den hellige ånd bekrefte sannhet. I tillegg må vi sikte mot misjonsmar-ken og templet. Men elevene trenger mer i løpet av den tiden de er våre elever …

2

LÆRING OG UNDERVISNING I EVANGELIET

Noter Jesu Kristi rene evangelium må komme inn i elevenes hjer-ter ved Den hellige ånds kraft… Vårt mål må være at de i sannhet må bli omvendt til Jesu Kristi gjengitte evangelium mens de er sammen med oss” (“We Must Raise Our Sights” [Kirkens skoleverks konferanse om Mormons bok, aug. 14, 2001], 2).

Sann omvendelse fører til de høyeste velsignelser i Jesu Kristi evangelium, som er gjort mulig gjennom templets ordinan-ser. Når elever trofast inngår og holder templets pakter, vil de kvalifisere seg for disse velsignelsene som inkluderer opp-høyelse og evige familier. De vil oppleve økt åndelig styrke, større fred og mer personlig åpenbaring.

Elever som innretter sitt liv rundt Frelseren og templet, kan oppnå bedre beskyttelse mot fristelser og bedrag i verden og bli bedre forberedt på å utføre alt det vår himmelske Fader vil kunne be dem om. De kan ha styrke til å holde seg fast på den vei som fører til evig liv, og kan bedre hjelpe sine familier og andre å finne og følge denne samme disippelens vei.

Etterleve [1.2]

Vi etterlever Jesu Kristi evangelium og søker Åndens veiledning. [1.2.1]

Et av de største bidragene en lærer kan gjøre for å hjelpe elevene å oppnå formålet med Seminar og Institutt, er konsekvent og trofast lydighet mot Jesu Kristi evangelium. Når lærere streber etter å utvikle Kristus-lignende karakter og søker å kjenne og behage vår himmelske Fader i alle aspekter av sitt liv, blir de velsignet med en grad av guddommelig kraft som kan påvirke måten evangeliets budskap blir mottatt og forstått av deres elever.

Når lærere trofast etterlever evangeliet, kvalifiserer de seg for å bli ledsaget av Den hellige ånd. Denne veiledningen er avgjørende for å lykkes som lærere i Seminar og Institutt. I Lære og pakter understreker Herren: “Hvis dere ikke mottar Ånden, skal dere ikke undervise” (L&p 42:14). Eldste Robert D. Hales har gitt følgende råd: “Ansvarsoppgavene til lærere i Semi-nar og Institutt er mange. For å kunne takle dette ansvaret, må lærere først strebe etter personlig rettskaffenhet. Som lærere, må vi etterleve evangeliet på en slik måte at vi alltid kan ha Ånden med oss” (“Undervis ved tro” [en aften med eldste Robert D. Hales, 1. feb. 2002], 1).

Vår adferd og vårt forhold til andre er eksemplarisk i hjemmet, i klasserommet og i samfunnet. [2.2.1]

Lærere har et ansvar for å leve sitt liv med integritet og for å være verdige eksempler på de læresetninger og prinsipper de underviser i. I alle tilfeller bør lærere snakke, tjene og leve på en måte som er forenlig med en person som elsker Herren og nyter Den hellige ånds veiledning.

Måten lærere opptrer på i sitt eget hjem og hvordan de behandler sin ekte-felle og barn, er av største betydning. Disse ytterst viktige forhold skulle

“Hvis vi lærer våre unge å elske Frelse-ren Jesus Kristus, vil de bli Mesterens sanne disipler. Denne prosessen vil forberede dem til å bli lojale, kjærlige ektemenn og fedre, hustruer og mødre – ledere for evige familier. Templene vil bli en natur-lig og viktig del av deres liv. De vil bli misjonærer og tjene Herren på misjon som unge voksne, og senere som modne ektepar… Hvis vi styrker våre ungdommer ved å vise veien til Kristus, styrker vi også familiene og Kirken.”

(Dieter F. Uchtdorf, “En lærer for Guds barn” [en aften med president Dieter F. Uchtdorf, 28. januar 2011], 3)

3

FORmåLET

Noterkjennetegnes “ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmo-dighet og ved oppriktig kjærlighet” (L&p 121:41). President Ezra taft Benson uttrykte følgende: “Vi håper det er et utmerket forhold mellom dere som mann og hustru. Vi håper at deres hjem har en ånd av fred og kjærlighet til Frelseren, og at dette er tydelig for alle som kommer inn i deres hjem. I deres hjem skulle det ikke være krangling og gnisninger … Dere, som par, representerer Det første presidentskap i alt dere gjør og i hvordan dere fremtrer” (“The Gospel Teacher and His Message” [tale til religionslærere i Kirkens skoleverk, 17. sep. 1976], 7).

I klasserommet har lærere mulighet til dag etter dag å vise Kristus-lignende egenskaper, som for eksempel nestekjærlig-het, tålmodighet, vennlighet, respekt og ærbødighet for hel-lige ting. Lærere skulle opprettholde et positivt og passende forhold til elevene og unngå å gi noen unødig oppmerksom-het på en måte som kan misforstås eller feiltolkes eller forår-sake spekulasjon eller rykter.

Lærere skulle bestrebe seg på å oppføre seg på en Kristus-lig-nende måte når de deltar i aktiviteter og arrangementer på skolen, i lokalsamfunnet og i Kirken. De skulle søke å utvikle og vedlikeholde passende og oppbyggende forhold til forel-dre, kolleger, ledere i Kirken og folk i lokalsamfunnet. Ved å gjøre disse tingene konsekvent, viser lærere en ekte indre for-pliktelse til å etterleve Jesu Kristi evangelium, og deres evne til å påvirke liv til det bedre øker/vil bli forøket.

Vi søker stadig å gjøre ting bedre, øke vår kunnskap, forbedre våre holdninger og styrke vår karakter. [3.2.1]

Som Guds barn har lærere i seg en andel guddommelighet som frembringer et ønske om å bli bedre, utvikle seg og bli mer lik vår himmelske Fader og Jesus Kristus. En lærer skulle kontinuerlig utvikle dette ønsket, og med hjelp av Herren og andre, følge tilskyndelser som fører til forbedring. Eldste Gordon B. Hinckley understreket det stadige behovet for personlig utvikling:

“Jeg tror på forbedring. Jeg tror på vekst …

Fortsett å utvikle dere, mine brødre og søstre, enten dere er 30 eller dere er 70” (“Four Imperatives for Religious Educators” [tale til lærere i Kirkens skoleverk, 15. sep. 1978], 2).

Forbedring krever ønske, flid, tålmodighet og at vi søker hjelp fra Herren ved å grunne og be. Eldste Henry B. Eyring forklarte et viktig prinsipp om selvutvikling: “De fleste av oss har hatt noe erfaring med å prøve å forbedre oss. Min erfaring har lært meg dette om hvordan mennesker og organisasjo-ner forbedrer seg: Det beste er å se etter små forandringer vi kan foreta i noe vi gjør ofte. Det er kraft i standhaftighet og repetisjon. Og hvis vi kan bli inspirert til å velge de rette små tingene som trenger forandring, vil konse-kvent lydighet frembringe stor forbedring” (“The Lord Will Multiply the Harvest” [en aften med eldste Henry B. Eyring, 6. feb. 1998], 3).

I Seminar og Institutt skulle lærere kontinuerlig søke å forbedre sin presta-sjonsevne, kunnskap, holdning og karakter.

“Hver av dere har for lengst innsett at dere lærer bort det dere er… Deres karaktertrekk vil bli mer husket, samlet sett, enn en bestemt sannhet i en bestemt leksjon… For hvis vårt

disippelskap er alvorlig ment, vil det vises, og det vil bli husket. Slike perspektiver på hvordan dere vil bli husket, samt deres personlige rettskaffenhet, vil tillate dere å yte et reelt bidrag til elevenes liv.”

(Neal A. Maxwell, “But a Few Days” [tale til lærere i Kirkens skoleverk, 10. sep. 1982], 2)

4


Noter Prestasjonsevne. Lærere skulle jevnlig søke å forbedre sin prestasjonsevne i undervisning og administrative oppgaver. De kan gjøre det gjennom en balansert, jevn og flittig innsats for å forstå og anvende grunnleggende prinsipper og ferdigheter. Å søke hjelp fra Seminar- og Institutt-materiell og fra overordnede, kolleger, elever, prestedømsledere og andre vil hjelpe lærere og ledere å gjøre en mer nøyaktig vurdering av sin prestasjonsevne, samt få den veiledning som er nødvendig for å hjelpe dem å forbedre seg der behovet er størst.

Kunnskap. Lærere skulle konsekvent strebe etter å studere sammenhengen, innholdet og læresetningene og prinsippene som finnes i Skriftene og profetenes ord. Når de gjør det, vil de vokse i sin forståelse av Frelserens evangelium og forson-ing, og vil være bedre i stand til å velsigne sine elever. Lærere skulle utvikle sin kunnskap og forståelse av prinsippene og effektive metoder for undervisning som finnes i Skriftene så vel som i Seminar- og Institutt-materiellet. De bør også være kjent med prinsipper for god administrasjon (se paragraf 1.4, “Administrere” på side 7) og forstå retningslinjer og frem-gangsmåter for Seminar og Institutt.

Holdning. Læreres holdning bestemmer i stor grad deres egen lykke og evnen de har til å øve positiv innflytelse på sine elever. Lærere som stadig prøver å være ved godt mot (se L&p 68:6), søker å tjene andre, arbeider for å oppnå enhet og gjør det beste ut av krevende situasjoner, vil velsigne ele-ver og kolleger som de omgås med.

Karakter. Lærere som streber etter å etterleve evangeliet og som konsekvent og oppriktig forsøker å forbedre sin presta-sjonsevne, kunnskap og holdning, vil naturlig utvikle den karakter som trengs for å bidra til å oppnå formålet med Seminar og Institutt. Eldste Richard G. Scott har sagt: Vi blir

det vi ønsker å være ved konsekvent å være det vi ønsker å bli hver dag. Rett-skaffen karakter er en dyrebar tilkjennegivelse av det dere er i ferd med å bli. … Rettferdig karakter er mer dyrebart enn noen materiell eiendel dere har, enhver kunnskap dere har tilegnet dere gjennom studium eller ethvert mål dere har oppnådd” (“Den forandringskraft som ligger i tro og karakter”, Ensign eller Liahona, nov. 2010, 43).

Til syvende og sist ligger nøkkelen til å forbedre våre prestasjoner, vår kunn-skap, holdning og karakter, i å følge Jesu Kristi eksempel. President Howard W. Hunter sa: “Det er vår Herre Jesu Kristi undervisning og eksem-pel som former vår adferd og danner vår karakter i alle områder av vårt liv – personlig, i hjemmet, i vårt yrke og vårt samfunnsliv, samt i vår hengivenhet til den kirke som bærer hans navn” (“Standing as Witnesses of God”, Ensign, mai 1990 60).

“Ingen av oss, mine brødre og søstre, vet nok. Læreprosessen tar aldri slutt. Vi må lese, vi må observere, vi må tilegne oss, og vi må grunne på det vi fôrer vårt sinn med.”

(Gordon B. Hinckley, “Four Imperatives for Religious Educators”, 2)

“Hvis menneskene kommer til meg, vil jeg vise dem deres svakhet … Og min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem.”

(Ether 12:27)

5

FORmåLET

NoterUndervise [1.3]

Vi underviser elevene i evangeliets læresetninger og prinsipper slik de finnes i Skriftene og profetenes ord. [1.3.1]

Kunnskap, forståelse og vitnesbyrd om læresetningene og prinsippene i Jesu Kristi evangelium vil gi elevene rettledning og tilstrekkelig styrke til å ta valg som er i samsvar med vår himmelske Faders vilje.

En læresetning er en grunnleggende, uforanderlig sannhet i Jesu Kristi evangelium. Eldste Boyd K. Packer har sagt:

“Sann lære som blir forstått, endrer holdninger og adferd.

Studium av evangeliets læresetninger vil forbedre oppførse-len raskere enn et studium av oppførsel vil forbedre oppfør-selen” (“Små barn”, Lys over Norge, jan. 1987, 12).

Eldste Richard G. Scott understreket: “Prinsipper er konsentrert sannhet, pakket til bruk i en rekke ulike omstendigheter. Et sant prinsipp gjør avgjørelser opplagte selv under de mest forvirrende og tvingende omstendigheter” (“Skaff deg åndelig kunnskap”, Lys over Norge, jan. 1994, 88).

Skriftene og profetenes ord inneholder læresetninger og prinsipper i evan-geliet som lærere og elever skulle søke å forstå, undervise i og anvende. Til dem som underviser i evangeliet i de siste dager, sa Herren: “[Undervis] i mitt evangeliums prinsipper som er i Bibelen og i Mormons bok, hvor evan-geliet finnes i sin fylde” (L&p 42:12). Herren bekreftet også viktigheten av å forstå og følge læresetningene til siste-dagers profeter. “[Dere skal] gi akt på alle de ord og befalinger som han skal gi dere etter hvert som han mottar dem … Hans ord skal dere motta som om de kom fra min egen munn” (L&p 21:4-5).

I 1938 holdt president J. Reuben Clark jr., på vegne av Det første presi-dentskap, en banebrytende tale til Seminar- og Institutt-lærere. I denne talen sa han:

“Deres hovedinteresse, deres uomgjengelige og altoverskyggende plikt, er å undervise i den Herre Jesu Kristi evangelium slik det har blitt åpenbart i de siste dager. Dere skal undervise i dette evangelium ved å bruke Kirkens standardverker og deres ord som Gud har kalt til å lede sitt folk i de siste dager, som kilde og autoritet …

Enten dere har en høy eller lav stilling, skal dere ikke endre Kirkens læreset-ninger eller tillempe det som erklæres av og i Kirkens standardverker, og av dem som har myndighet til å forkynne Herrens sinn og vilje til Kirken” (Kir-kens fastlagte kurs for utdannelse, rev. utg. [1994], 10; se også L&p 42:12-13).

6


Noter Disse læresetningene og prinsippene undervises på en måte som fører til forståelse og oppbyggelse. [2.3.1] [2.3.1]

Når de skal bestemme hvordan de skal undervise i evangeliets læresetninger og prinsipper, skulle lærere velge metoder som hjelper elevene å forstå disse viktige sannhetene og bli oppbygget og oppløftet ved Den hellige ånd. Lærere og elever forstår læresetninger og prinsipper når de forstår deres betydning, ser deres forhold til andre prinsipper og læresetninger og forstår hvor viktige de er i frelsesplanen og i deres eget liv. Sann forståelse av evige prinsipper og læresetninger kan bare komme når enkeltpersoner etterlever evangeliets prinsipper og deres sinn blir opplyst av Den hellige ånd.

Oppbyggelse skulle ledsage forståelse av Skriftene. Ordet oppbygge kommer opprinnelig fra den latinske roten aedes, som betyr bolig eller tempel, og facere, som betyr å gjøre (se Collins English Dictionary – Complete and Unab-ridged [2003], “edify”). Derfor kan oppbygge ses i sammenheng med å bygge et tempel, og betyr å bygge eller styrke åndelig. Glede, fred, opplysning og et ønske om å leve rettferdig er forbundet med oppbyggelse. Skriftene lover at hvis både lærer og elev handler under Åndens veiledning i undervisnings- og læringsprosessen, vil “den som taler og den som mottar, [forstå] hveran-dre, og begge blir oppbygget og fryder seg sammen” (L&p 50:22).

Vi hjelper elevene å oppfylle sin rolle i læringsprosessen og forberede seg til å undervise andre i evangeliet. [3.3.1]

Læring av evangeliet som fremmer omvendelse og hjelper evangeliet å synke dypt ned i elevenes hjerte, krever mer enn flittig innsats fra lærerens side. Åndelig læring krever også innsats og utøvelse av handlefrihet fra ele-vens side. Eldste Henry B. Eyring sa: “Sann omvendelse er avhengig av en elev som søker fritt i tro, med stor innsats” (“We Must Raise Our Sights”, 4). Eldste David A. Bednar understreket at elevenes innsats inviterer Den hel-lige ånds innflytelse inn i deres hjerte:

“En lærer kan forklare, vise, overtale og bære vitnesbyrd, og gjøre det med stor åndelig kraft og effektivitet. Men innholdet i et budskap og Den hellige ånds vitnesbyrd kan likevel bare trenge inn i hjertet hvis mottakeren legger til rette for det …

En elev som utøver sin handlefrihet ved å handle ifølge kor-rekte prinsipper, åpner sitt hjerte for Den hellige ånd – og innbyr hans undervisning, bekreftende kraft og vitnesbyrd” (“Søk lærdom ved tro” [en aften med eldste David A. Bednar, 3. feb. 2006], 1, 3).

Skriftene lærer oss at de som søker åndelig lærdom, må for-berede sitt sinn og hjerte til å motta undervisning. De må flit-tig søke kunnskap og forståelse gjennom studium, ettertanke og bønn, og følge de tilskyndelser de får fra Den hellige ånd (se Esra 7:10; 1 Nephi 10:17-19; L&p 138:1-11; Joseph Smith – Historie 1:10-20). For mange elever kan det å gjennomføre

en slik innsats for å lære fra Skriftene synes uvant og litt vanskelig. Imidler-tid kan lærere hjelpe dem å forstå, akseptere og fylle sin rolle i å lære evan-geliet. Lærere kan hjelpe elevene å lære å ta en aktiv rolle i sin åndelige læring ved å oppmuntre dem til å:

“Det er ved våre oppriktige, konse-kvente og trosinspirerte handlinger vi viser vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus vår villighet til å lære og motta instruksjoner fra Den hellige ånd.”

(David A. Bednar, “Søk lærdom ved tro”, 3)

7

FORmåLET

Noter• Utvikle en vane med daglig skriftstudium.• Forberede sitt hjerte og sinn for Åndens innflytelse.• Oppdage og uttrykke læresetninger og prinsipper som er relevante

for deres personlige liv.• Fordype forståelsen av Skriftene gjennom flittig studium, meditasjon

og bønn.• Stille spørsmål og søke etter svar som hjelper dem bedre å forstå

evangeliet og hvordan det angår deres liv.• Dele innsikt, erfaringer og følelser.• Forklare evangeliets læresetninger og prinsipper for andre og vitne

om deres sannhet.• Utvikle skriftstudieferdigheter, slik som merking, kryssreferering og å

bruke skriftstudiehjelpemidlene.

Ved å oppfylle sin rolle i åndelig læring, tilkjennegir elevene sin villighet til å bli undervist av Den hellige ånd. De er ofte mer engasjert i og begeistret for Skriftene. De forstår og hus-ker frelsende læresetninger og prinsipper klarere, og vil mer sannsynlig bruke det de har lært. Etter hvert som elevene oppdager evangeliets læresetninger og prinsipper, stiller og svarer på spørsmål, lærer de også verdifulle ferdigheter for å studere på egen hånd.

Gjennom slik deltagelse vil elevene bli i stand til mer effek-tivt å forkynne evangeliet for sin familie, venner og andre. De vil også være bedre forberedt til å undervise i evangeliets læresetninger og prinsipper i fremtiden som misjonærer, for-eldre, lærere og ledere i Kirken.

Administrere [1.4]

Vi administrerer våre programmer og ressurser på en god måte. [1.4.1]

Administrasjon kan defineres som både å lede og tjene andre, så vel som å lede og forvalte programmer og ressurser. Som det fullkomne eksempel i alle ting, viste Jesus Kristus oss en sann leders guddommelige egenskaper. Uansett hva deres nåværende oppdrag måtte være, har alle ledere og lærere i Seminar og Institutt mulighet til og ansvar for både å lede og administrere på en Kristus-lignende måte.

Egenskapene nestekjærlighet, visjon og ydmykhet gjør oss i stand til å utføre Herrens arbeid slik som han ville ønske. Nestekjærlighet, eller Kristi rene kjærlighet, skulle være grunnlaget for en lærers forhold til elever, preste-dømsledere, foreldre, kolleger og overordnede. Nestekjærlighet er ikke bare en følelse, men en måte å handle og være på (se Moroni 7:45). En leder med visjon gir inspirert rettledning, skaper en følelse av mening og hjelper andre rundt seg å føle entusiasme. Skriftene forteller oss at “uten åpenbaring blir folket tøylesløst” (Ordspråkene 29:18). Ydmykhet gjør det mulig for admini-stratorer og lærere å erkjenne sin avhengighet av Herren, og oppmuntrer dem til å samarbeide med andre for å oppnå formålet med Seminar og

“[Elevenes] beslutning om å delta er en øvelse i handlefrihet som tillater Den hellige ånd å formidle et personlig budskap tilpasset deres individuelle behov. Å skape en atmosfære hvor alle

kan delta, øker sannsynligheten for at Ånden vil for-midle viktigere lærdommer enn du selv kan formidle.

Denne deltakelsen vil bidra til å bringe Åndens veiled-ning inn i elevenes hverdag.”

(Richard G. Scott, “To Learn and to Teach More Effectively”, i Brigham Young University 2007-2008 Speeches [2008], 4-5)

8


Noter Institutt. Herren sa: “Ingen kan hjelpe til med dette arbeidet med mindre han er ydmyk og full av kjærlighet, har tro, håp og kjærlighet og er måtehol-den i alt som han blir betrodd å ta vare på” (L&p 12:8).

Enhver lærer og leder har mulighet til og ansvar for å lede og administrere programmer og ressurser på riktig måte. Administrative oppgaver utføres i

den åndelige hensikt å velsigne enkeltpersoner. “Utarbeidelse av budsjetter, skriving av rapporter, forvaltning av Kirkens eiendom og ressurser, gjennomføring av sikkerhetstiltak, tilsyn med programmer, deltagelse i råd [og kommunikasjon med elever, foreldre og prestedømsledere] er alle grunnleggende administrative oppgaver (God administrasjon: En håndbok for lærere og ledere i Kirkens skoleverk [2003], 2). Eldste Henry B. Eyring har sagt: “Undervurder aldri, aldri den åndelige verdien av å gjøre timelige ting godt for dem du tjener” (“Mormons bok vil forandre ditt liv”, [Kirkens skoleverks symposium om Mormons bok, 17. august 1990], 7).

Vår innsats hjelper foreldre i deres ansvar for å styrke sin familie. [2.4.1]

Foreldre har hovedansvaret for å lære sine barn Jesu Kristi evangelium, føre tilsyn med deres sosiale utvikling, forhold til andre og normer for påkled-ning og personlig pleie, samt besvare deres doktrinære spørsmål. Kirkens ledere hjelper foreldrene med denne ansvarsoppgaven.

Ledere og lærere i Seminar og Institutt assisterer først og fremst familier ved å undervise elevene i Jesu Kristi evangelium slik det finnes i Skriftene og profetenes ord, og vektlegge den doktrinære betydningen av familien og den høye prioriteten familiemedlemmer og familieaktiviteter fortjener (se God administrasjon, 4). Lærere skulle oppfordre elevene til å respektere sine forel-dre og til å søke foreldrenes råd og veiledning. Lærere kan også formidle til foreldrene hva som blir undervist i klassen.

Vi samarbeider tett med prestedømsledere når vi innbyr elever til å delta, idet vi skaper et åndelig miljø hvor elevene kan omgås hverandre og lære sammen. [3.4.1]

Alle programmer innenfor Seminar og Institutt drives under ledelse av pres-tedømsledere på både general- og lokalplan, som innehar de nødvendige prestedømsnøkler.

I arbeidet med å velsigne ungdom og unge voksne er det viktig at Seminar- og Instituttledere og -lærere samarbeider tett med hverandre og med lokale prestedømsledere. Under ledelse av prestedømsledere rådfører de seg med hverandre og samarbeider for å sikre at hver ungdom og ung voksen blir invitert og oppfordret til å skrive seg inn, delta og gjennomføre passende studiekurs. Lærere og administratorer skulle, sammen med prestedømsle-dere, være aktivt involvert i arbeidet med å innskrive og holde på Seminar- og Institutt-elever, og skulle ikke være tilfreds med å undervise bare de elevene som kommer til klassene deres.

“Og kjærligheten er tålmodig og er velvillig og misunner ikke og blåser seg ikke opp, søker ikke sitt eget, blir ikke lett bitter, tenker intet ondt og gleder seg ikke over ugudelighet, men gleder seg ved sannhe-ten. Den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt.”

(Moroni 7:45)

9

FORmåLET

NoterI samsvar med etablerte retningslinjer og prosedyrer, samarbeider også ledere og lærere i Seminar og Institutt tett med prestedømsledere om å tilby kursfasiliteter og et passende åndelig og sosialt miljø der vitnesbyrd kan styrkes og kunnskap om evangeliet kan vokse. Lærere og administratorer skulle følge gjeldende retningslinjer for Seminar og Institutt, og skulle råd-føre seg med lokale prestedømsledere om type og frekvens av sosiale aktivi-teter og tjenesteaktiviteter, slik at de støtter istedenfor å forstyrre aktiviteter som planlegges og gjennomføres av ledere i prestedømmet og hjelpeorgani-sasjonene.

Lærere og administratorer skulle også samarbeide med ledere i Unge menn og Unge kvinner og på hensiktsmessig vis oppmuntre ungdom til å delta i programmene Plikt overfor Gud og Personlig fremgang. Der det er mulig, skulle Seminar-lærere rådføre seg med andre lærere, rådgivere og ungdoms-ledere om ungdommenes behov.

(Du finner flere detaljer om prinsipper og fremgangsmåter for administra-sjon i Seminar og Institutt i håndboken God administrasjon.)

Notes

10

Grunnprinsipper for læring og undervisning i evangelietFormålet med Seminar og Institutt nevner tre primære undervisningsmål

som administratorer og lærere prøver å nå for å oppfylle formålet med Seminar og Institutt:

1. Vi underviser elevene i evangeliets læresetninger og prinsipper slik de finnes i Skriftene og profetenes ord.

2. Disse læresetningene og prinsippene undervises på en måte som fører til forståelse og oppbyggelse.

3. Vi hjelper elevene å oppfylle sin rolle i læringsprosessen og forberede seg til å undervise andre i evangeliet.

For å nå disse målene, oppfordres lærere og elever i Seminar og Institutt spesi-elt til å innføre Grunnprinsippene for læring og undervisning i evangeliet.

Grunnprinsipper for læring og undervisning i evangelietLærere og elever skulle –

• Undervise og lære ved Ånden• Utvikle et meningsfylt læringsmiljø preget av kjærlighet og

respekt.• Studere Skriftene daglig og lese kursteksten.• Forstå sammenhengen og innholdet i Skriftene og profetenes ord.• Identifisere, forstå, føle sannheten og viktigheten av og anvende

læresetninger og prinsipper i evangeliet..• Forklare, formidle og vitne om evangeliets læresetninger og

prinsipper.• Beherske viktige skriftsteder og "Grunnleggende læresetninger".

Disse prinsippene, fremgangsmåtene og resultatene henger sammen. Hvis de gjennomføres klokt og i harmoni med hverandre, bidrar de til elevenes evne til å forstå Skriftene og læresetningene og prinsippene de inneholder. De oppmuntrer også elevene til å ta en aktiv rolle i sin læring av evangeliet og styrker elevenes evne til å etterleve evangeliet og undervise andre i det.

Undervise og lære ved Ånden [2.1]

Læring og undervisning i evangeliet foregår ved Den hellige ånds kraft. Undervisning og læring ved Ånden oppstår når Den hellige ånd utfører sin rolle eller funksjon overfor læreren, overfor eleven eller begge deler.

2

11

GRUNNpRINSIppER FOR LÆRING OG UNDERVISNING I EVANGELIET

NoterBare gjennom undervisning og læring ved Ånden vil elevene lære å forstå og sette sin lit til Jesu Kristi læresetninger og forsoning på en slik måte at de kan kvalifisere seg til evig liv.

President Henry B. Eyring understreket hvilken avgjørende rolle Den hellige ånd har i åndelig læring da han sa: “Våre elever kan ikke kjenne Gud, og dermed elske slik de må elske, med mindre de blir undervist av Den hellige ånd. Bare ved Ånden kan de vite at Gud elsket oss nok til å sende sin Sønn for å sone for våre synder, at Jesus er Guds Sønn og at Kristus har betalt prisen for deres synder. Bare ved Ånden kan de vite at vår himmelske Fader og hans oppstandne og herliggjorte Sønn viste seg for Joseph Smith. Bare ved Ånden kan de få vite at Mormons bok er Guds sanne ord. Og bare ved inspirasjon kan de føle den kjærlighet som Faderen og Sønnen har til dem, ved at de gir oss ordinansene vi trenger for å motta evig liv. Bare ved å få disse vitnesbyrd plassert dypt i sitt hjerte av Den hellige ånd, vil de være rotfestet på en sikker grunnvoll og stå sterkt gjennom livets fristelser og prøvelser” (“Å kjenne og elske Gud” [en aften med president Henry B. Eyring, 26. feb. 2010], 2).

Følgende liste inneholder noen av Den hellige ånds funksjoner som er direkte relatert til hans rolle i undervisning og læring i evangeliet:

• Han bærer vitnesbyrd om Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus (se 1 Korinterbrev 12:3; Ether 12:41).

• Han oppbygger (løfter eller bygger opp åndelig) både lærer og elev (se 1 Korinterbrev 14:12; L&p 50:22-23; 84:106).

• Han skjenker “Åndens frukt”, som omfatter slike ting som glede, kjærlighet, fred, tålmodighet og mildhet (se Galaterne 5:22-23; Romerne 15:13; L&p 6:23; 11:12-13).

• Han gjør en person i stand til å tale med autoritet og frimodighet (se 1 Nephi 10:22; Alma 18:35; Moroni 8:16).

• Han vitner om at evangeliets læresetninger og prinsipper er sanne (se Johannes 15:26; L&p 21:9; 100:8).

• Han formidler sannhet, kunnskap, innsikt, forståelse og opplysning (se Johannes 16:13; 1 Korinterbrev 2:9-11, 14; L&p 6:14; 11:13-14; 76:5-10, 116).

• Han hjelper lærere og elever å huske ideer, konsepter eller prinsipper (se Johannes 14:26).

• Han inspirerer en person med hensyn til hva han eller hun bør eller ikke bør si (se Lukas 12:11-12; 2 Nephi 32:7; L&p 84:85; 100:5-6).

• Han bringer sannhet til menneskenes hjerter (se 2 Nephi 33:1).• Han bløtgjør menneskenes hjerter (se 1 Nephi 2:16; Alma 24:8).• Han gir trøst (se Johannes 14:26; L&p 88:3).• Han helliggjør og forandrer hjerter (se Mosiah 5:2; 3 Nephi 27:20;

Moroni 6:4).

Når de forstår den avgjørende rolle Den hellige ånd spiller i åndelig læring, vil lærere gjøre alt de kan for å innby Ånden til å utføre disse funksjonene. For å gjøre dette, vil lærere strebe etter personlig verdighet. De vil oppsende “troens bønn” (L&p 42:14) og vil gjøre sitt beste for å være grundig forbe-redt til hver leksjon. De vil søke å fokusere på elevenes læring og å være

12


Noter rolige i sitt hjerte istedenfor å føle seg opprørte og engstelige for andre ting. De vil ha en ydmyk og spørrende innstilling. De vil også oppfordre elevene til å invitere Den hellige ånd inn i deres lærererfaring.

Lærere og elever kan bidra til å skape en atmosfære som tilrettelegger for Den hellige ånd ved å:

• Ha meningsfylte åpningsandakter.• Lese og undervise fra Skriftene og ordene til siste-dagers profeter.• La eksempler og diskusjoner dreie seg om Frelseren og bære vitnes-

byrd om ham.• Uttrykke evangeliets læresetninger og prinsipper enkelt og tydelig.• La det være tid til ettertenksom overveielse under øyeblikk med

inspirert stillhet.• Fortelle om egnede personlige erfaringer og vitne om læresetninger

og prinsipper.• Bruke inspirerende musikk.• Uttrykke kjærlighet og takknemlighet for hverandre og for Herren.

Lærere kan registrere hvorvidt Åndens funksjoner er tilkjennegitt i deres klasser ved å overveie spørsmål som følgende:

• Føler elevene større kjærlighet til Frelseren, evangeliet og Skriftene?• Forstår elevene klart de prinsipper som blir undervist?• Blir elevene oppbygget, og føler de seg inspirert til å handle ifølge

prinsippene som de har lært?• Blir det mer samhold i klassen?• Blir vitnesbyrd uttrykt og styrket?• Er elevene interessert og engasjert i læringsprosessen?• Er det en følelse av “kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet,

godhet, trofasthet” (Galaterne 5:22) i klasserommet?

Det er viktig å huske at ingen lærer, uansett hvor begavet eller trofast han eller hun er, kan ivareta Åndens funksjoner. Av og til kan lærere prøve å fremstille en åndelig opplevelse. Eldste Boyd K. Packer har sagt: “Vi kan ikke fremtvinge det som er av Ånden … Vi kan ikke tvinge Ånden til å svare mer enn vi kan tvinge en bønne til å spire eller et egg til å klekkes ut før tiden. Du kan skape et klima for vekst, og du kan gi næring og beskyttelse, men du kan ikke bruke makt eller tvang. Du må avvente veksten” (“Herrens lys”, Lys over Norge, juli 1983, 31).

Lærere som ønsker å undervise ved Ånden, skulle ikke stole primært på sitt intellekt, sin undervisningskompetanse eller personlighet, men på Den hellige ånds innflytelse (se 2 Nephi 4:34). De skulle også unngå å manipu-lere følelser eller bevisst forsøke å lokke frem tårer som bevis på at Ånden er tilstede. President Howard W. Hunter advarte: “Jeg tror at hvis vi ikke er forsiktige, … kan vi komme til å forfalske Herrens ånds sanne innflytelse ved uverdige og manipulerende midler. Jeg blir bekymret når det viser seg at sterke følelser eller tårer som strømmer fritt, blir betraktet som ensbety-dende med at Ånden er tilstede. Herrens ånd kan visselig frembringe sterke følelser, også tårer, men denne ytre tilkjennegivelsen bør ikke forveksles

“En avslappet stemning er helt avgjø-rende om dere ønsker å ha Herrens ånd tilstede i klassen.”

(Jeffrey R. Holland, “Undervisning og læring i Kirken” [verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, 10. feb. 2007], Ensign, juni 2007, 91)

13


Notermed selve Åndens nærvær” (“Eternal Investments” [en aften med president Howard W. Hunter, 10. feb. 1989], 4).

Lærere skulle være forsiktige med å bruke uttrykk som “Ånden ba meg …” eller “Ånden sa jeg skulle …” Bevisst eller ubevisst, kan disse utsagnene oppfattes som selvhevdelse og kan antyde en overdreven grad av åndelighet som kan medføre en form for åndelig tvang. Det er vanligvis tilstrekkelig for lærere å følge Åndens tilskyndelser uten å kunngjøre at de gjør det.

Eldste Henry B. Eyring ga følgende råd: “Det er langt viktigere å gi elevene erfaring med Ånden enn å snakke om den. Og man skal vite at hver enkelt opplever Ånden litt forskjellig… Jeg synes det er så individuelt at jeg ville være litt forsiktig med å være for konkret. Jeg tror erfaring med det … kan være bedre enn stadig å si: ‘Føler dere Ånden?’ Jeg tror det kan virke mot sin hensikt” (“Eldste Richard G. Scott og eldste Henry B. Eyring – paneldis-kusjon” [Kirkens skoleverks opplæringssending, aug. 2003], 8).

Lærere skulle huske at undervisning ved Ånden ikke fjerner deres ansvar for flittig, gjennomtenkt leksjonsforberedelse, inkludert bruk av det under-visningsmateriellet som er gitt. På den annen side krever undervisning ved Ånden mer enn bare å følge hvert forslag i undervisningsmateriellet uten bønn, ettertanke eller mulig tilpasning. Lærere skulle dessuten ikke være så fokusert på strengt å følge sitt leksjonsutkast at de ikke er åpne for å motta og følge tilskyndelser fra Ånden i løpet av leksjonen.

Utvikle et meningsfylt læringsmiljø preget av kjærlighet og respekt [2.2]

Når lærere og elever elsker og respekterer Herren, hverandre og Guds ord, blir læringen styrket. En følelse av felles hensikt fokuserer innsats og forvent-ninger og virker styrkende for klasseromsopplevelsen. Etablering og videreut-vikling av en atmosfære av kjærlighet, respekt og hensikt er både læreres og elevers ansvar, og innbyr til Den hellige ånds oppbyggende innflytelse.

Kjærlighet og respekt [2.2.1]

Kjærlighet bløtgjør hjerter og innbyr Den hellige ånds innflytelse. Når lærere elsker slik Frelseren elsker, ser de andre som han ser dem. Kristus-lignende kjærlighet inspirerer en lærer til aldri å gi opp å hjelpe hver ung mann og kvinne til virkelig å bli omvendt. Eldste Dallin H. Oaks har sagt: “Når vi kal-les til å undervise, skulle vi ta imot kallet og undervise på grunn av vår kjær-lighet til Gud den evige Fader og hans Sønn, Jesus Kristus. I tillegg skulle en lærer i evangeliet alltid undervise med kjærlighet til elevene … Kjærlighet til Gud og kjærlighet til hans barn er den fremste grunn til tjeneste. De som underviser av kjærlighet, vil bli foredlet som redskaper i hånden til ham de tjener” (“Undervisning i evangeliet”, Liahona, jan. 2000, 94).

Lærere og elever som elsker Herren og som vet om hans kjærlighet til dem, føler et genuint ønske om å være nær ham og å bli mer lik ham. De respek-terer og akter hans ord og hans profeters ord på måter som motiverer dem til å studere Skriftene flittig, til å anvende det de lærer og til å dele det de lærer med andre.

14


NoterNotes linesCover up Når elevene vet at de er elsket og respektert av læreren og

andre elever, er det mer sannsynlig at de vil komme til klas-sen forberedt til å lære. Den aksept og kjærlighet de føler fra andre, kan mildne deres hjerte, redusere frykt og avle i dem det ønske og den tillit som er nødvendig for å dele sine erfa-ringer og følelser med læreren og andre klassemedlemmer.

Lærere kan gi næring til elevenes kjærlighet og respekt for Herren ved å hjelpe dem å forstå forsoningen, ved å under-vise dem om deres guddommelige natur og uendelige verdi for vår himmelske Fader og hans Sønn, og ved å snakke og vitne om dem på en hensiktsmessig og ærbødig måte.

Lærere skulle utvikle den kjærlighet og respekt de har for sine elever. Dette vil hjelpe dem å utstråle Kristi rene kjærlig-het til elevene og hjelpe dem å undervise med tålmodighet og medfølelse. Lærere kan lære elevenes navn og prøve å bli

kjent med deres interesser, talenter, utfordringer og evner. De kan be for sine elever, kollektivt og individuelt. Lærere kan personlig ønske hver elev velkommen til klassen og gi hver elev mulighet til å delta. De skulle lytte nøye når elevene stiller spørsmål eller deler sine tanker og følelser. I tillegg kan lærere delta på forestillinger, idrettskonkurranser eller andre arrange-menter der elevene deltar. I sine forsøk på å vise elevene kjærlighet, skulle ikke lærere prøve å ta plassen til foreldre eller prestedømsledere eller å bli personlige rådgivere for elevene.

De fleste lærere vil ha elever i sine klasser som, til en viss grad, har begrensede evner eller fysiske eller psykiske funk-sjonshemninger. Disse er også barn av vår himmelske Fader og trenger å lære evangeliet uavhengig av personlige utfor-dringer eller begrensninger som oppleves i jordelivet. Profe-ten Joseph Smith sa: “Alle sinn og ånder som Gud noensinne har sendt til verden, kan forøkes” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 210). Lærere må være føl-somme for alle elever og vurdere deres individuelle behov og evner når de forbereder seg og holder sine leksjoner.

Noe av det nyttigste lærere kan gjøre for å utvikle ekte kjær-lighet til sine elever er å søke nestekjærlighetens gave gjen-nom oppriktig bønn. Profeten Mormon forkynte: “Derfor,

mine elskede brødre, be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus” (Moroni 7:48).

En følelse av hensikt [2.2.2]

En følelse av hensikt som deles av lærer og elev, kan øke troen og gi klasse-romsopplevelsen mål og mening. Elevene skulle forstå at de deltar i klassen for å lære å kjenne vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus, og å komme videre på veien mot evig liv gjennom studium av Skriftene og pro-fetenes ord. De skulle tro at ved å nærme seg Herren med en spørrende og bønnfylt innstilling, kan de bli undervist og oppbygget av Den hellige ånd. Når lærere og elever nærmer seg skriftstudium i forventning om å lære

“Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlig-het, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmelig-heter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.”

(1 Korinterbrev13:1-2)

15


Notergjennom Ånden og av hverandre, utvikler de et miljø som innbyr til åpen-baring.

Lærere kan skape en følelse av hensikt i klasserommet ved å gjøre følgende:

• Forvente at elevene fyller sin rolle som elever. En følelse av hensikt fin-nes i en klasse der læreren forventer at elevene fyller sin rolle som elever, og hjelper dem å gjøre det, og der elevene blir betrodd med å bidra på vesentlige måter. Lærere med en følelse av hensikt, som virkelig er glad i sine elever, vil bry seg for mye om deres utvikling og fremgang til å være fornøyd med bare en liten innsats. Slike lærere vil oppmuntre med kjærlighet, og vil hjelpe sine elever å nå sitt potensial som elever og Jesu Kristi disipler.

• Være oppriktig, lidenskapelig og energisk med hensyn til Skriftene og evan-geliet. Elevene har generelt et større ønske om å lære med hensikt når de føler lærerens entusiasme for og tro på det materialet som diskuteres.

• Forberede oppbyggende leksjoner. Når lærere kommer til klassen med en godt forberedt, oppbyggende leksjon og føler seg trygge på den retningen de har blitt veiledet til å ta, formidler de en følelse av hen-sikt som elevene lett gjenkjenner.

• Forberede nødvendige materialer og utstyr. Lærere skulle ankomme klasserommet før elevene for å forberede nødvendige materialer og utstyr. Dette gir læreren mulighet til å hilse på hver elev når de kommer. Elevene skulle strebe etter å komme til klassen på tiden og ha alle nødvendige læremidler – slik som Skriftene, merkeblyant og dagbok – på pulten når undervisningen begynner.

• Unngå å kaste bort tid. Når klassen begynner på tiden og elevene føler at det ikke er noen tid å miste, vil de få en følelse av hensikt.

• Etablere klasserutiner. Å etablere rutiner for ofte gjentatte klasseakti-viteter gir en følelse av orden og hensikt. Klasserutiner oppmuntrer til deltagelse fra hver elev og hjelper lærere og elever å være mer effektive med bruken av dyrebar klassetid. Rutiner kan etableres for aktiviteter som å hente og sette bort skrifter og læremidler, organi-sere og holde oppbyggende andakter og dele ut og samle inn papirer og materialer. Bekjentgjørelser, registrering av elevfremmøte, kontroll av om oppgaver er utført og behandling av andre saker passer best før andakten og leksjonen.

Flere forslag til å utvikle et godt læringsmiljø [2.2.3]

I tillegg til kjærlighet, respekt og hensikt, består en ideell ramme for læring av evangeliet også av orden, ærbødighet og en følelse av fred. Eldste Boyd K. Packer har sagt: “Inspirasjon forekommer oftere i en fredelig atmosfære,” og “ærbødighet innbyr åpenbaring” (“Ærbødighet innbyr til åpenbaring”, Lys over Norge, jan. 1992, 21-22). Her er noen flere forslag lærere kan bruke til å etablere og opprettholde en atmosfære som fremmer læring av evangeliet.

Etablere de fysiske omgivelsene for læring.De fysiske omgivelsene kan ha en innvirkning på hva elever opplever i for-bindelse med læring av evangeliet. Lærere skulle gjøre alt de kan for å for-berede klasserommet slik at elevene trives og er i stand til å fokusere på leksjonen. Noen ting å tenke på:

16


Noter

Notes linesCover up

Sitteplasser. Bortsett fra i svært uvanlige omstendigheter, skulle hver elev ha et behagelig sted å sitte, et sted til sine skrifter og sitt undervisningsma-teriell og et sted til å skrive. Sitteplassene bør være ordnet slik at elevene lett kan se læreren og eventuelle visuelle ressurser læreren bruker. Der det er mulig, kan ulike planløsninger brukes til å støtte ulike typer læringsaktivite-ter. Å ha tildelte sitteplasser kan hjelpe lærere å lære navnene på elevene raskt, organisere klassen for arbeid i små grupper eller Kjenn Skriftene-øvel-ser, og til å skille elever som har en tendens til å snakke med hverandre i timene. Lærere skulle være oppmerksomme på elever som kan ha bevegel-ses- eller synshemninger, ved å gjøre tilpasninger som oppmuntrer dem til å delta i klassen.

Distraksjoner. Lærere skulle prøve å eliminere eventuelle distraksjoner som kan forstyrre undervisningen og læringsprosessen. Hvis undervisningen foregår i et hjem, kan det være noen spesielle utfordringer, men selv i denne situasjonen kan en lærer minimere forstyrrelser med nøye planlegging.

Klasserommets utseende. Evangelierelaterte bilder, illustrasjoner, plakater og andre visuelle hjelpemidler kan ofte forbedre læringsmiljøet. Et klasse-rom som er pent, rent og ryddig, oppfordrer også til ærbødighet og fremmer et miljø som styrker Åndens innflytelse.

Lærerens utseende. Elevene vil lettere kjenne betydningen av læringspro-sessen når lærerens påkledning og personlige pleie er sømmelig og hen-siktsmessig og gjenspeiler evangeliebudskapets hellige natur.

Innby Ånden ved hjelp av effektive andakter.Klassen skulle begynne med en kort andakt. En andakt kan være en utmer-ket måte å forene elevene på ved å vende deres tanker og hjerter til åndelige ting. Det kan hjelpe lærere og elever å føle Ånden og bli forberedt til å lære. En andakt består som regel av en salme, en bønn og en tanke fra Skriftene. Den er mest effektiv når elevene deler følelser og innsikt de har hatt i sitt

personlige skriftstudium, og når de bærer vitnesbyrd. Lange eller detaljerte andakter stjeler ikke bare tid fra undervisnin-gen, men kan faktisk føre til at Ånden vil trekke seg bort. Andakter som inkluderer servering av forfriskninger, vil nes-ten uvegerlig fremme en lett og leken stemning istedenfor en åndelig. Lærere skulle ta seg tid til å snakke med elevene, spesielt klasseledere, om hensikten med andakter, hva de kan gjøre for å gjøre dem bedre og hvordan de kan opp-muntre alle til å delta.

Drøft prinsipper for åndelig læring.I begynnelsen av året kan lærere involvere elevene i å drøfte hvilke forhold som fremmer åndelig læring (se 1 Korinter-brev 2:10-11; L&p 50:17-22; 88:121-26). Disse drøftelsene kan fokusere på adferd som innbyr Herrens ånd til å være med dem når de lærer evangeliet, så vel som på adferd som gjør at Ånden trekker seg bort. Lærere og elever skulle sta-dig oppmuntre hverandre til å anvende det de ble enige om

17


Notersom ville innby Ånden. Den slags innsats kan hjelpe både elever og lærere å forstå og fylle den rollen de spiller i å innby Ånden i læringsprosessen.

Velg læringsaktiviteter nøye.Lærere skulle være klar over at ulike læringsaktiviteter fremmer forskjellige stemninger og holdninger i elevene. For eksempel: Etter å ha spilt et støy-ende læringsspill i begynnelsen av klasseperioden, ble en lærer motløs da han ikke klarte å få til en mer åndelig avslutning av leksjonen. En annen lærer oppdaget at hennes disiplinproblemer eskalerte da hun delte ut for-friskninger i løpet av leksjonen.

Vær oppmerksom på elevenes adferd, og reager deretter.Lærere skulle være klar over hva som foregår under leksjonen og reagere på en hensiktsmessig måte. Hvis elevene er urolige eller ser ut som de kjeder seg, kan det være fordi de ikke blir engasjert eller at de ikke forstår det som blir undervist eller hvordan lærdommen angår dem. For å hjelpe elevene å fokusere, må kanskje læreren forandre på noe i leksjonsfremførelsen. Hvis elevene opptrer upassende og får Ånden til å trekke seg bort fra klassen, må læreren søke inspirasjon til å takle problemet istedenfor å ignorere det. Lærere skulle også være oppmerksomme på elever som ikke samhandler med andre elever eller som synes å være ensomme. Disse elevene kan trenge litt ekstra personlig oppmerksomhet fra læreren eller fra andre elever i klassen. I slike tilfeller kan lærerne snakke med foreldre og prestedømsle-dere for å finne ut om det er bakenforliggende årsaker eller forhold som de bør være oppmerksomme på.

Korriger forstyrrende eller upassende oppførsel.Det er noen generelle prinsipper å huske på som vil hjelpe en lærer å fremme behørig orden og respekt i klasserommet. Å ha orden betyr ikke all-tid å ha fullstendig stillhet, heller ikke betyr det at en leksjon ikke kan være hyggelig og morsom. Men en forstyrrende eller respektløs elev eller gruppe elever kan ha en negativ innvirkning på læringsprosessen og hemme Den hellige ånds innflytelse.

Når en elev eller gruppe elever oppfører seg dårlig, kan det være frustre-rende for læreren og andre elever. I slike tilfeller er det spesielt viktig for lærere å holde kontroll over sine følelser og å søke Åndens innflytelse. Hvordan lærere reagerer på en hendelse kan være viktigere enn hendelsen i seg selv, og kan enten øke eller redusere elevenes respekt og tillit. Når lærere korrigerer utilbørlig adferd, må de være bestemte, men vennlige, rettferdige og omsorgsfulle, og deretter raskt komme tilbake til leksjonen. Å latterliggjøre en elev offentlig kan korrigere en elevs adferd for en tid, men vil ikke opp-bygge hverken lærer eller elev. Det kan også føre til at andre elever føler frykt eller mistillit overfor læreren. Lærere skulle huske den gode innflytelse som overtalelse, langmodighet, mildhet, ydmykhet, oppriktig kjærlighet og vennlighet kan ha (se L&p 121:41-42).

“La aldri et problem som må løses, bli viktigere enn en person som trenger å bli vist kjærlighet.”

(Thomas S. Monson, “Gled deg over reisen”, Ensign eller Liahona, nov. 2008, 86)

18


Noter Det er noen konkrete ting lærere kan gjøre for å håndtere problemer når de oppstår. Dette er mulige tilnærminger til disiplinproblemer som kanskje ikke vil fungere på samme måte med hver elev eller situasjon:

• Få øyekontakt. Ofte snakker elevene med hverandre på upassende tider fordi de tror læreren ikke vil legge merke til det. Læreren kan se på elevene og kort få øyekontakt slik at de vet at læreren er klar over hva som foregår.

• Slutte å snakke. Hvis elevene snakker når de skulle lytte, kan læreren slutte å snakke, selv midt i en setning om nødvendig. Å heve stem-men for å snakke over dem vil som regel ikke løse problemet.

• Gå nærmere. En annen ting lærere kan gjøre for å korrigere oppførsel uten direkte å konfrontere en elev, er å flytte seg og stå ved siden av eleven som oppfører seg dårlig. Læreren kan fortsette med leksjo-nen, men eleven vil vanligvis føle lærerens tilstedeværelse og slutte med det han eller hun gjør.

• Stille et spørsmål. Uten å rette oppmerksomhet mot upassende opp-førsel, kan en lærer stille den urolige eleven et spørsmål knyttet til leksjonen. Dette gjøres ikke for å bringe eleven i forlegenhet, men for å bringe ham eller henne inn i diskusjonen igjen.

Det kan være tilfeller hvor elevene ikke reagerer på disse mindre direkte til-takene og fortsetter å forstyrre klassen. Her er noen flere, mer direkte tiltak en lærer kan gjøre for å opprettholde orden:

• Snakke med eleven på tomannshånd. Herren sa at hvis noen krenker en annen, skulle den fornærmede personen snakke “med ham eller henne alene” (L&p 42:88). Læreren kan snakke med eleven om hvorfor han eller hun oppfører seg dårlig, og la ham eller henne vite at hvis ikke adferden endrer seg, vil det bli gjort tiltak. Lærere skulle sørge for at de skiller mellom elevenes oppførsel og deres egenverd. Det er viktig at lærere husker at “sjeler er av stor verdi i Guds øyne” (L&p 18:10). De skulle formidle til eleven at selv om deres dårlige oppførsel er uakseptabel, er han eller hun verdsatt. Lærere skulle huske å følge Herrens råd og deretter vise “større kjærlighet mot den som du har irettesatt, for at han ikke skal betrakte deg som sin fiende” (L&p 121:43).

• Skille elever som forstyrrer.• Snakke med foreldre eller prestedømsledere. Dersom uakseptabel opp-

førsel vedvarer, er det ofte nyttig for læreren å rådføre seg med ele-vens foreldre. Foreldre kan ofte gi ytterligere innsikt og ideer som vil hjelpe til med å løse problemet. I noen tilfeller vil kanskje elevens biskop være i stand til å hjelpe.

• Vise eleven bort fra klassen. President David O. McKay ga følgende råd til lærere: “Hvis [din innsats] mislykkes, kan du appellere til for-eldrene og si: ‘Hvis den dårlige oppførselen fortsetter, vil vi bli nødt til å fjerne ham fra klassen.’ Det er et ekstremt tiltak. Enhver lærer kan vise bort en [elev], men du skulle prøve alt annet før du går til et slikt skritt. Vi må imidlertid ha orden! Det er nødvendig for sjelens

19


Notervekst, og hvis én [elev] nekter, eller hvis to [elever] nekter å rette seg etter dette, da må de gå. Det er bedre at én [elev] sulter enn at en hel klasse sakte blir forgiftet” (“Guidance of a Human Soul – The Tea-cher’s Greatest Responsibility”, Instructor, sep. 1965, 343).

Før en lærer ber en elev om å forlate klassen for en lengre periode, skulle han eller hun rådføre seg med foreldrene, sine overordnede i Seminar og Institutt og aktuelle preste-dømsledere. Under slike omstendigheter er det viktig at læreren hjelper elever og foreldre å forstå at eleven velger å forlate Seminar ved å velge å ikke oppføre seg på en aksep-tabel måte. Det er forstyrrelsen som er uakseptabel, ikke ele-ven. Når han eller hun ønsker det, vil eleven være velkommen tilbake til klassen.

Studere Skriftene daglig og lese kursteksten [2.3]

Studere Skriftene daglig [2.3.1]

Daglig personlig skriftstudium gir lærere og elever regelmessig anledning til å lære evangeliet, utvikle vitnesbyrd og høre Herrens røst. Herren sier dette i Lære og pakter: “De hellige skrifter er gitt av meg til deres undervisning” (L&p 33:16). Profeten Nephi forkynte at de som “strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, … skal ha evig liv” (2 Nephi 31:20) og at “Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre” (2 Nephi 32:3).

Profeter i de siste dager har understreket viktigheten av å studere Skriftene hver dag. President Harold B. Lee advarte: “Hvis vi ikke leser i Skriftene hver dag, blir vårt vitnesbyrd svekket, [og] vår åndelighet øker ikke i dyb-den” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Harold B. Lee [2000], 66). Eldste Howard W. Hunter sa dessuten: “Det er sikkert at en som studerer Skriftene hver dag, oppnår langt mer enn den som bruker en anseelig mengde tid en dag og så lar det gå flere dager før han fortsetter” (“Å lese i Skriften”, Lys over Norge, mai 1980, 93).

Eldste Richard G. Scott ba oss innstendig: “Vær så snill å vekke en kjærlig-het til Skriftene i sinnet og hjertet til hver dyrebare ungdom. Hjelp hver ungdom å tenne den uslukkelige flamme som motiverer dem som har følt den, med et evig ønske om å kjenne Herrens ord, om å forstå hans læreset-ninger, om å anvende dem og dele dem med andre…

Gå først sammen med elevene trinn for trinn gjennom de mange avsnitt med Herrens hellige ord. Hjelp dem å føle din entusiasme, respekt og kjær-lighet for Skriftene.

For det annet, hjelp dem å lære å lese, grunne og be på egenhånd for å opp-dage kraften og freden som strømmer fra Skriftene” (“Four Fundamentals for Those Who Teach and Inspire Youth” [Kirkens skoleverks symposium om Det gamle testamente, 14. aug. 1987], 5).

“Hvis [elevene] er passive, kan det hende at dere ikke kan undervise dem ennå, men dere kan være glad i dem. Og er dere glad i dem i dag, kan dere kanskje undervise dem i morgen.”

(Jeffrey R. Holland, “Undervisning og læring i Kirken”, 102)

20


Noter Det er få ting lærere kan gjøre som vil ha en sterkere og mer langvarig innflytelse til det gode i livet til deres elever, enn å hjelpe dem å lære å elske Skriftene og studere dem på daglig basis. Dette begynner ofte ved at lærere er et eksempel på daglig skriftstudium i sitt eget liv. Deltagelse i meningsfylt, personlig skriftstudium hver dag kvalifiserer lærere til å bære personlig vitnesbyrd for sine elever om Skriftenes verdi i deres eget liv. Slike vitnesbyrd kan være en viktig katalysator til å hjelpe elevene å forplikte seg til å studere Skriftene regelmessig på egen hånd.

Lærere skulle konsekvent lære elevene læresetningene og prinsippene bak daglig personlig skriftstudium. Lærere kan også oppmuntre hver elev til å sette av tid hver dag til personlig skriftstudium, hjelpe elevene å ta ansvar for sitt daglige studium ved hjelp av et egnet system til å måle deres prestasjoner, og gi elevene regelmessige muligheter i klassen til å dele med hverandre noe av det de lærer og føler i sitt personlige skriftstudium. Når lærere oppfordrer til daglig skriftstudium, skulle de være forsiktige så de ikke gjør noen forlegen eller motløs som kanskje strever med å studere Skriftene på egen hånd.

Elever med lese- eller andre lærevansker, skulle gis mulighe-ten til å studere Skriftene i et format som kan være bedre egnet for deres behov, slik som lyd, amerikansk tegnspråk eller blindeskrift. Mange elever som har problemer med å lese, har nytte av å følge med på den trykte siden mens andre leser høyt.

Skriftstudieferdigheter og -metoderFor å hjelpe elevene å lykkes i sitt personlige studium av Skriftene, kan lærere hjelpe dem å utvikle og benytte en rekke skriftstudieferdigheter og -metoder. Alle de følgende ferdigheter og metoder, samt andre som ikke behandles i denne håndboken, skulle ha til hensikt å hjelpe elevene å lære ved Ånden, forstå Skriftene og oppdage og anvende evangeliets læresetnin-ger og prinsipper i sitt liv.

Bruk skriftstudiehjelpemidler. Kirken har utarbeidet en omfattende sam-ling skriftstudiehjelpemidler og inkludert dem i standardverkene for noen språk. (Veiledning til Skriftene er en gruppe studiehjelpemidler som er utar-beidet for andre språk.) Disse hjelpemidlene inkluderer slike ting som fotno-ter, kapitteloverskrifter, emneregistre, Bible Dictionary og kart. De er noen av de mest verdifulle hjelpemidler lærere og elever kan bruke når de studerer Skriftene. Lærere kan hjelpe elevene å bli kjent med disse studiehjelpemid-lene og ressursene ved å bruke dem på en hensiktsmessig måte i klassen. Kirken har også gjort andre nyttige studieressurser tilgjengelig på nettet.

Merking og kommentering. En av de nyttigste måtene for lærere og elever å få med seg og huske det de lærer på, er ved å merke og kommentere Skriftene. Å merke betyr å utpeke, skille ut eller rette oppmerksomhet mot. Dette kan gjøres ved å understreke, skyggelegge eller sette ring rundt viktige ord eller vers i Skriftene. Å kommentere betyr å legge til forklarende notater eller kommentarer. Eksempler på kommentarer i Skriftene kan være å skrive personlige inntrykk, profetiske kommentarer, kryssreferanser, orddefinisjo-ner eller innsikt man får av klassemedlemmenes kommentarer, i margen ved siden av bestemte skriftsteder.

“Før du kan styrke dine elever, er det helt avgjørende at du studerer rikets læresetninger og lærer evangeliet både ved studium og ved tro.”

(Ezra Taft Benson, “The Gospel Teacher and His Message” [tale til lærere i Kirkens skoleverk, 17. sep. 1976], 3)

“Samle til enhver tid livets ord i deres sinn.”

(Lære og pakter 84:85)

21


NoterMerking og kommentering av skriftsteder kan hjelpe elever og lærere å:

• Gjøre viktige ord, uttrykk, ideer, sannheter, personer og hendelser lettere å huske og finne.

• Forklare og oppdage mening i teksten.• Bevare personlig innsikt man har fått selv og mottatt fra

andre.• Forberede seg til å undervise andre i evangeliet.

Lærere kan oppmuntre elevene til å merke Skriftene sine ved å si noe sånt som: “Når dere gransker disse versene, vil jeg oppfordre dere til å merke et sentralt prinsipp dere opp-dager,” eller “Her er en viktig krysshenvisning. Det kan være lurt å skrive den i margen i Skriftene deres.” Det er bedre å forklare, illustrere og anvende grunnelementene ved merking av Skriftene gjennom hele året enn å fremheve et bestemt merkesystem.

Grunne. Å grunne betyr å meditere over eller tenke dypt på noe, og innbefatter ofte bønn. Når elevene lærer å grunne i løpet av sitt personlige skriftstudium, vil Ånden ofte åpen-bare sannheten for dem og hjelpe dem å vite hvordan de kan bli mer lik Jesus Kristus.

Etter å ha undervist nephittene, sa Frelseren til dem: “Overvei de ting jeg har sagt” (3 Nephi 17:3). En måte å hjelpe elevene å delta åndelig i leksjonen og oppmuntre dem til å søke og utdype sin forståelse av det de lærer på, er å gi dem tid i klassen til å meditere over det de har lært. I slike stunder skulle lærere oppmuntre elevene til å be om hjelp fra Herren.

Stille spørsmål. Å lære å stille spørsmål og søke etter svar mens de stu-derer Skriftene, er en av de viktigste skriftstudieferdigheter elevene kan utvikle. Ved å stille spørsmål kan elevene bli ledet til en bedre forståelse av sammenhengen og innholdet i skriftstedet, samt oppdage og forstå viktige læresetninger og prinsipper i evangeliet. Elevene kan lære å stille spørsmål som vil hjelpe dem å føle sannheten og vik-tigheten av det de studerer og å vite hvordan de kan bruke det de lærer.

Definere vanskelige ord og uttrykk. Ordbøker, elevhånd-bøker, fotnoter og skriftstudiehjelpemidler kan ofte hjelpe elevene å forstå vanskelige ord eller uttrykk.

Visualisere. Visualisering forekommer når elevene i tankene ser for seg det som finner sted i beretningen i Skriftene. Ele-vene kan for eksempel se for seg Peter som går på vannet mot Frelseren (se Matteus 14:28-29), eller Sadrak, Mesak og Abed-Nego som blir kastet i den brennende ildovnen (se Daniel 3:19-25). Visualisering kan bidra til å gjøre en beret-ning i Skriftene mer levende og virkelig for elevene.

“Oppfordre [elevene] til å lese saktere og grundigere og med flere spørsmål i tankene. Hjelp dem å grunne over og granske hvert ord, hver perle i Skriftene. Lær dem å holde den opp mot lyset og vende på den og se hva

som reflekteres og brytes der. For en og annen elev, på en gitt dag med et gitt behov, kan en slik granskning grave opp en skjult skatt i en åker, en kostelig perle, en uvurderlig perle.”

(Jeffrey R. Holland, “Students Need Teachers to Guide Them” [Kirkens skoleverks sending, 20. juni 1992], 4)

Notes/linesCover up

22


Noter Anvende Skriftene på oss selv. Å anvende Skriftene på oss selv er å sam-menligne dem med vårt eget liv. Elever kan spørre: “Hvilke omstendigheter og situasjoner i livet mitt er like med omstendighetene og situasjonene i dette skriftstedet?” eller “Hvordan er jeg lik de personene vi studerer i Skrif-tene?” Når elevene ser likheter mellom sine erfaringer og det de leser i Skriftene, blir de bedre i stand til å identifisere læresetninger og prinsipper i evangeliet. De kan også se hvordan disse prinsippene kan anvendes i lig-nende situasjoner i deres eget liv.

Krysshenvise. En krysshenvisning er en ekstra skriftstedhenvisning som kan gi ytterligere informasjon og innsikt om skriftstedet som studeres. Krysshenvisning eller “kobling” er å forbinde skriftstedhenvisninger som hjelper elevene å forstå et skriftsted, en læresetning eller et prinsipp. Nyttige krysshenvisninger kan finnes i fotnotene og andre studiehjelpemidler, lærer- og elevhåndbøker og generalkonferansetaler. Lærere og elever kan også oppdage relevante krysshenvisninger i sitt eget studium.

Sammenligne. Et skriftsted, en læresetning eller et prinsipp blir ofte tyde-liggjort når det sammenlignes med noe annet. Å legge merke til likhetene eller forskjellene mellom læresetninger, personer eller hendelser kan bringe evangeliets sannheter i skarpere fokus. Ved å sammenligne kong Benjamins regjeringstid med kong Noahs, kan for eksempel elevene se veldig klart vel-signelsen av å ha en rettferdig leder i motsetning til de destruktive følgene av å ha en ugudelig en. Å sammenligne Jakob og Almas liv, lære og vitnes-byrd med Sherems og Korihors filosofier og liv, kan hjelpe elevene lettere å gjenkjenne falske filosofier i verden i dag og forstå hvordan vi kan bekjempe dem. Å sammenligne de ulike reisene til lovede land som ble foretatt av Israels barn, Lehi og hans familie og jaredittene, kan forklare prinsipper som hjelper lærere og elever i deres egen reise gjennom livet.

Lage lister. En liste er en rekke relaterte tanker, ideer eller instruksjoner. Å lete etter lister i Skriftene kan hjelpe lærere og elever å identifisere viktige punkter forfatteren legger vekt på. De ti bud er for eksempel en liste (se 2 Mosebok 20). Saligprisningene kan sees som en liste (se Matteus 5:3-12; 3 Nephi 12:3-11). Lære og pakter 4 inneholder en liste over kvalifikasjonene til dem som er kalt til å tjene Herren.

Se etter sammenhenger, mønstre og temaer. Elever kan oppmuntres til å se etter sammenhenger, mønstre og temaer når de studerer Skriftene. Eldste David A. Bednar har sagt: “Å granske åpenbaringene på utkikk etter sam-menhenger, mønstre og temaer bygger på og styrker vår åndelige kunn-skap … Det gir oss et bredere perspektiv og større forståelse av frelsesplanen” (“Et reservoar av levende vann” [Kirkens skoleverks temakveld for Unge voksne, 4. feb. 2007], 2).

Lærere og elever vil som regel bruke mange av disse ferdighetene og meto-dene i klassen i løpet av året. Når de gjør det, kan lærere tidvis stoppe opp og kort drøfte med elevene metoden eller ferdigheten som brukes, og opp-muntre dem til å bruke den i sitt personlige studium.

23


NoterLese kursteksten [2.3.2]

Alle standardverkene – Det gamle og Det nye testamente, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle – er inspirerte skrifter som inneholder læresetninger og prinsip-per i evangeliet. De illustrerer Guds arbeid med menneskene og lærer oss om Jesu Kristi forsoning. De er viktige individu-elt, og samlet gir de en større forståelse av evangeliet og den frelsesplan som er utarbeidet av vår Fader i himmelen.

Elever og lærere skulle lese og studere hele boken med hellig skrift som hører til hvert studiekurs (med unntak av utvalgte deler av Det gamle testamente, som nevnt i læreplanen).

Forstå sammenhengen og innholdet i Skriftene og profetenes ord [2.4]

Å forstå sammenhengen og innholdet i Skriftene og pro-fetenes ord forbereder lærere og elever på å gjenkjenne budskapene fra de inspirerte forfatterne. Sammenhengen og innholdet tydeliggjør og illustrerer læresetninger og prinsipper i evangeliet som er nedtegnet i andres erfaringer og læresetninger. Selv om mye av det som følger, handler om å forstå sam-menhengen og innholdet i Skriftene spesifikt, kan de fleste av de samme prinsippene og ideene anvendes på et studium av ord og budskap fra profe-ter i de siste dager.

Sammenheng [2.4.1]

Sammenheng er (1) det som kommer foran eller følger etter et vers eller en rekke vers eller (2) omstendighetene som omgir eller danner bakgrunnen for et bestemt skriftsted, en hendelse eller en historie.

Sammenheng er et middel til å forstå Skriftenes innhold. Den gir bak-grunnsinformasjon som klargjør og gir en inngående forståelse av historier, læresetninger og prinsipper i teksten. Skriftenes forfattere skrev ifølge Den hellige ånds veiledning, men likevel bar det de skrev preg av forfatterens bil-ledspråk og kultur. For å forstå det de skrev, skulle lærere og elever i tankene “tre inn i deres verden” i så stor grad som mulig for å se ting slik forfatteren så dem. Her følger noen eksempler på ulike typer sammenheng.

Historisk ramme. Informasjonen om at Joseph Smith var i Liberty fengsel da han mottok og skrev kapittel 121, 122 og 123 i Lære og pakter, gir ekstra dybde og kraft til læresetnin-gene og prinsippene i disse kapitlene om slike ting som motgang og bruk av makt og myndighet.

Kulturell ramme. Å kjenne bakgrunnen for festdager og helligdager i oldtidens Israel kan avklare hvordan de forhol-der seg symbolsk til Frelseren og hans misjon. Å være klar over opprinnelsen til samaritanene og hva jødene følte om dem på Kristi tid, belyser lignelsen om den barmhjertige samaritan og utdyper betydningen av Frelserens møte med kvinnen ved brønnen i Samaria.

“Gjennom alle tider har vår himmel-ske Fader inspirert utvalgte menn og kvinner til, gjennom Den hellige ånds veiledning, å finne løsninger på livets mest innviklede problemer. Han

har inspirert disse bemyndigede tjenerne til å skrive ned disse løsningene som en slags håndbok for de av hans barn som har tro på hans plan for lykke og på hans elskede Sønn Jesus Kristus. Vi har enkel tilgang til denne veiledningen gjennom den skatt vi kaller standardverkene – Det gamle og Det nye testamente, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle.”

(Richard G. Scott, “Skriftenes kraft”, Ensign eller Liahona, nov. 2011, 6)

“Bli kjent med de lærdommer som fin-nes i Skriftene. Lær bakgrunnen for og rammen rundt Mesterens lignelser og profetenes formaninger. Studer dem som om de alle talte til dere, for det er sannheten.”

(Thomas S. Monson, “Gjør ditt aller beste”, Ensign eller Liahona, mai 2009, 68)

24


Noter Spørsmålet eller situasjonen som førte til lignelsen, hendelsen, lære-setningen eller prinsippet. Å forstå at Lære og pakter 9 kom som følge av Oliver Cowderys manglende evne til å oversette, tydeliggjør prinsippene for åpenbaring som blir fremsatt i dette kapitlet.

Hvem taler til hvem og hvorfor. Almas læresetninger om forsoningen, oppstandelsen, dom, nåde og rettferdighet får en dypere mening når vi innser at omstendighetene rundt disse læresetningene var en samtale med hans sønn Corian-ton, som var bekymret for konsekvensene av alvorlige synder han hadde begått.

Geografisk ramme. Å kjenne til geografien i Kanaan utdy-per vår forståelse av hvor Lot og Abraham slo seg ned, hvor-

dan det påvirket valgene de gjorde og hvordan disse valgene påvirket deres familier.

Skriftene, studiehjelpemidlene gitt i Skriftene og undervisningsmateriellet inneholder som regel tilstrekkelig informasjon om sammenhengen til å hjelpe lærere og elever å forstå Skriftenes innhold.

Innhold [2.4.2]

Innholdet er historien, personer, hendelser, prekener og inspirerte forklaringer som utgjør Skriftenes tekst. Innholdet i Skriftene gir liv og relevans til de lære-setninger og prinsipper som finnes i skriftbolken. For eksempel lærer historien om da Nephi skaffet messingplatene oss prinsippet at å tro på Herren og lytte til Ånden kan hjelpe oss å overvinne det som kan virke som uoverkommelige utfor-dringer. Når man forstår hendelsene i 2 Mosebok, blir det klart at å stole på Herren og følge en profet kan lede folk og nasjoner til å motta Herrens lovede velsig-nelser, men at velsignelser blir holdt tilbake når folk knurrer og er ulydige.

Å bli kjent med menneskene som er beskrevet i Skriftene, kan inspirere og oppmuntre elevene til å møte de utfordringene de står overfor, og til å leve med tro. Eldste Richard G. Scott lovet følgende om Mormons bok:

“I denne boken finner du vennskap og verdige eksempler fra Nephi, Jakob, Enos, Benjamin, Alma, Ammon, Helaman, Mormon, Moroni og så mange andre. De vil vekke nytt mot og markere veien til tro og lydighet …

Enda viktigere er det at de alle, uten unntak, vil løfte ditt blikk opp på den fullkomne venn – vår Frelser og Forløser Jesus Kristus” (“Sanne venner som løfter deg”, Lys over Norge, jan. 1989, 64).

De prekener som har blitt så godt bevart i de hellige skrifter, er en annen svært viktig del av innholdet. For en elev som strever med synd, kan Paulus eller Alma den yngres prekener være kilder til håp og oppmuntring. Kong Benjamins siste tale til sitt folk forklarer på mesterlig vis Frelserens kraft og betydningen av hans forsoning, og klargjør betydningen av tjeneste, velsig-nelsene av lydighet og viktigheten av å hjelpe de trengende. En elev som forsøker å være en Jesu Kristi disippel, kan få innsikt ved å studere og prøve å anvende Frelserens ord i Bergprekenen.

For å forstå innholdet, må man blant annet lære betydningen av vanske-lige ord og uttrykk, samt tolkningen av lignelser, symboler og så videre. For eksempel kan det å vite betydningen av ord eller uttrykk som kraft

“Jeg har en nøkkel som hjelper meg å forstå Skriftene. Jeg tenker: Hva var spørsmålet som førte til svaret … ?”

(Joseph Smith, i History of the Church, 5:261)

25


Noter(Matteus 5:13) eller holde seg nær til (L&p 11:19; 45:48), “bind omkring deres lender” (L&p 75:22) og “pung eller skreppe” (se Lukas 10:4), bidra til å klargjøre teksten i Skriftene. Prinsippene i Frelserens lignelser blir let-tere å forstå når den symbolske betydningen av slike ting som en verdifull perle (se Matteus 13:45-46), hveten og ugresset (se Matteus 13:24-30) og de fortapte får (se Lukas 15:4-7), blir klarlagt.

Med all den informasjon som kan læres og undervises, skulle lærere bruke visdom når de skal avgjøre hvor mye tid som faktisk vies sammenheng og innhold, og hvor mye tid som brukes til å studere evangeliets læresetninger og prinsipper. Lærere skulle gi tilstrekkelig sammenheng og innhold til å hjelpe elevene å forstå de evige sannheter som finnes i Skriftene, men ikke overdrive sammenheng og detaljer i den grad at de blir kjernen av leksjonen.

Identifisere, forstå, føle sannheten og viktigheten av og anvende evangeliets læresetninger og prinsipper [2.5]

Å identifisere og forstå evangeliets læresetninger og prinsipper hjelper lærere og elever å anvende Skriftene og profetenes ord i sitt eget liv og hjel-per dem å ta beslutninger. Å føle sannheten, viktigheten og betydningen av evangeliets læresetninger og prinsipper fører ofte til et større ønske om å anvende det som læres. Å anvende evangeliets prinsipper gir lovede vel-signelser, dypere forståelse og omvendelse, og hjelper lærere og elever å bli mer lik Frelseren.

En læresetning er en grunnleggende, uforanderlig sannhet i Jesu Kristi evangelium. Slike sannheter som at vår himmelske Fader har et legeme av kjøtt og ben, at dåpen er nødvendig for å komme inn i Guds rike og at alle mennesker skal gjenoppstå, er eksempler på læresetninger.

Et prinsipp er en varig sannhet eller regel vi kan anvende som rette-snor når vi skal ta avgjørelser. Evangeliets prinsipper hjelper oss å anvende evangeliets læresetninger i hverdagen. Eldste Richard G. Scott har sagt: “Prinsipper er konsentrert sannhet, pakket for anvendelse på et bredt spekter av omstendigheter” (“Skaff deg åndelig kunnskap”, Lys over Norge, jan. 1994, 88). Dette betyr at et prinsipp i evangeliet som regel foreslår handlinger så vel som konsekvensene som følger. For eksempel: Bønn kan alltid hjelpe oss å overvinne fristelse (se L&p 10:5), og hvis vi følger Den hellige ånds tilskyndelser, vil han hjelpe oss å utføre det som Herren har befalt (se 1 Nephi 4).

Til tider kan skillet mellom en læresetning og et prinsipp være vanskelig å skjelne. Eldste Henry B. Eyring fortalte følgende: “Jeg ville forresten ikke bruke så mye tid på å skille mellom et prinsipp og en læresetning. Jeg har hørt samtaler av det slaget som ikke var særlig fruktbare” (“Opplæring – ret-ningslinjer og ressurser: Eldste Richard G. Scott og eldste Henry B. Eyring – paneldiskusjon”, [Kirkens skoleverks opplæringssending aug. 2003], 10).

26


Noter Identifisere læresetninger og prinsipper [2.5.1]

Ett av de sentrale formålene med Skriftene er å forklare evangeliets læreset-ninger og prinsipper. President Marion G. Romney forklarte: “Man kan ikke ærlig studere Skriftene uten å lære evangeliets prinsipper, fordi Skriftene har blitt skrevet for å bevare prinsipper til vår fordel” (“The Message of the Old Testament” [Kirkens skoleverks symposium om Det gamle testamente, 17. aug. 1979], 3). Eldste Boyd K. Packer har sagt: “[Prinsipper] finnes i Skrif-tene. De er åpenbaringenes substans og hensikt” (“Principles”, Ensign, mars 1985, 8). I denne evangelieutdeling har Herren befalt lærere og ledere i hans kirke å undervise i evangeliets prinsipper slik de finnes i Skriftene: “Og videre skal denne kirkes eldster, prester og lærere undervise i mitt evangeli-ums prinsipper som er i Bibelen og i Mormons bok, hvor evangeliet finnes i sin fylde” (L&p 42:12).

Å lære å identifisere evangeliets læresetninger og prinsipper som finnes i Skriften, forutsetter gjennomtenkt innsats og øvelse. Om denne innsatsen sa eldste Richard G. Scott: “Søk etter prinsipper. Vær nøye med å skille dem fra detaljene som brukes til å forklare dem” (“Skaff deg åndelig kunnskap”, 86).

Noen ganger i en klasse vil disse læresetningene og prinsippene bli utpekt av læreren. Andre ganger vil lærerne veilede, oppmuntre og la elevene opp-dage dem selv. Lærere skulle flittig hjelpe elevene å tilegne seg evnen til å identifisere læresetninger og prinsipper på egen hånd.

Noen av evangeliets læresetninger og prinsipper er lettere å identifisere fordi de er uttrykt utilslørt. Slike uttalte prinsipper blir ofte innledet med setninger som “således ser vi”, “derfor” eller “se”, noe som indikerer at forfatteren kanskje oppsummerer sitt budskap eller trekker en konklusjon.

I Helaman 3:27 står det for eksempel: “Således ser vi at Herren er barmhjer-tig mot alle som i hjertets oppriktighet vil påkalle hans hellige navn.”

Alma 12:10 lyder: “Derfor mottar den som forherder sitt hjerte, en mindre del av ordet, og den som ikke forherder sitt hjerte, til ham gis en større del av ordet inntil det blir gitt ham å kjenne Guds mysterier, inntil han forstår dem helt.”

Efeserne 6:13: “Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.”

Alma 41:10: “Se, jeg sier deg at ugudelighet har aldri vært lykke.”

Mange prinsipper er ikke nevnt direkte av Skriftens forfatter, men er i stedet underforstått. Underforståtte prinsipper kan komme fra en hel bok med hellig skrift, et kapittel eller et enkelt vers og kan komme til uttrykk gjennom histo-rien, i hendelser eller i lignelser. Å identifisere underforståtte prinsipper innbe-fatter å gjenkjenne de sannheter som blir illustrert i en beretning i Skriftene og uttrykke dem klart og konsist. Dette krever ofte tid og ettertanke. Eldste Richard G. Scott har sagt: “Det er verdt stor innsats å ordne sannheten vi samler, i enkle prinsipperklæringer” (“Skaff deg åndelig kunnskap”, 86).

Underforståtte prinsipper kan ofte oppdages ved å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning innen skriftbolken. Ved å analysere personers eller gruppers handlinger, holdninger og adferd i beretningen og identifi-sere de velsignelser eller konsekvenser som fulgte, blir evangeliets prinsip-per tydeligere.

27


NoterUnderforståtte prinsipper kan også identifiseres ved å stille spørsmål som:

• Hva er moralen i eller poenget med historien?• Hvorfor tror du forfatteren inkluderte disse hendelsene eller

utsagnene?• Hva ønsket forfatteren at vi skulle lære?• Kan du nevne noen grunnleggende sannheter som fremsettes i dette

skriftstedet?

Noen eksempler på underforståtte prinsipper kan være:

Fra hendelser i Alma den yngres eller Paulus’ liv: En person som aksepterer sannheten og angrer sine synder, kan lede andre til evangeliets velsignelser (se Alma 36:10-21; Apostlenes gjerninger 9:4-20).

Fra lignelsen om de ti jomfruer: Hvis vi trofast har forberedt oss åndelig, vil vi være klare når Herren kommer; eller de som forsømmer sin åndelige forberedelse, vil ikke bli mottatt av Herren ved hans komme (se Matteus 25:1-13).

Fra historien om David og Goliat: Når vi opptrer med mot og tro på Gud, kan vi overvinne store utfordringer i vårt liv (se 1 Samuel 17:40-51).

Her er noen forslag til hvordan du kan hjelpe elevene å lære å identifisere prinsipper og læresetninger:

• Be elevene skrive konseptet de lærer som et “hvis-da”-utsagn.

• Be elevene skrive “og således ser vi”-utsagn for å oppsum-mere de sannhetene de har lært.

• La elevene identifisere handlinger som ble utført av perso-ner i skriftbolken, og se etter de velsignelser eller konse-kvenser som fulgte.

• Oppfordre elevene til å understreke i sine skrifter viktige ord eller setninger som identifiserer prinsipper og doktri-nære uttalelser.

• Skriv en læresetning eller et prinsipp fra skriftbolken på tavlen. Be elevene granske bolken på jakt etter støtte for dette prinsippet.

Når prinsipper og læresetninger identifiseres, er det viktig at de blir uttrykt klart og enkelt. “ ‘Skal sannheten bli kjent, må den uttales, og jo klarere og mer fullstendig uttalelsen er, desto bedre anledning vil Den hellige ånd ha til å vitne for mennes-kesjelene om at verket er sant’ [New Witnesses for God, 3 bind (1909), 2:vii]” (B. H. Roberts, i James E. Faust, “Hva jeg ønsker at min sønn skal vite før han reiser på misjon”, Lys over Norge, juli 1996, 40; Forkynn mitt evangelium [2004], 185).

Å skrive et identifisert prinsipp eller en læresetning på tavlen, eller å be ele-vene skrive eller understreke det i sine skrifter, er en måte å bidra til at disse sannhetene blir tydelige for klassens medlemmer.

28


Noter Forstå læresetninger og prinsipper [2.5.2]

Å forstå en læresetning eller et prinsipp i evangeliet innebærer at elevene forstår de identifiserte sannheter, deres forhold til andre prinsipper og lære-setninger i Herrens plan og i hvilke omstendigheter prinsippet kan brukes i deres liv. Når en lærer eller en elev forstår en læresetning eller et prinsipp, vet de ikke bare hva ordene betyr, men også hvordan læresetningen eller prinsippet kan påvirke deres liv. Når en læresetning eller et prinsipp er iden-tifisert og forstått, er det lettere å anvende det.

Lærere og elever kan øke sin forståelse av evangeliets læresetninger og prin-sipper ved å granske Skriftene for å finne beslektede læresetninger og ytter-ligere innsikt, ved å vende seg til ord og læresetninger fra profeter i de siste dager, ved å forklare for andre de evangeliets sannheter de lærer, og ved å be om hjelp fra Den hellige ånd. Forståelsen blir stadig dypere når prinsip-pene anvendes.

Lærere kan hjelpe elevene å forstå læresetninger og prinsipper ved å stille spørsmål som får elevene til å analysere deres betydning. Av historien om de 2000 unge krigerne i Mormons bok kan vi for eksempel lære prinsippet om at hvis vi ikke tviler, vil Gud utfri oss (se Alma 56:47-48). For å få større forstå-else av hva dette prinsippet innebærer, kan lærere og elever overveie slike spørsmål som:

• Hva var det de unge krigerne ikke tvilte på?• Hva er det som viser oss at disse unge krigerne ikke tvilte?• Hvordan utfridde Gud de unge krigerne?• Kan du nevne noen “slag” Kirkens ungdom utkjemper i dag?• Hvordan kan Gud utfri dem fra slike slag?• Hva lærer Abinadis, Joseph Smiths eller Sadrak, Mesak og Abed-Negos

erfaring oss om hva det betyr å bli utfridd?

Av historien om Na’aman og Elisa i Det gamle testamente kan vi lære prin-sippet om at hvis vi er ydmyke og villige til å følge profetens rettledning, kan vi bli helbredet (se 2 Kongebok 5:1-14). For å forstå hva dette prinsippet inne-bærer, kan lærere og elever overveie slike spørsmål som:

• Hvordan hjelper ydmykhet oss å følge profetens råd?• Hvordan hjelper Na’amans endelige villighet til å vaske seg syv gan-

ger oss å forstå hva det betyr virkelig å følge profetens rettledning?• Hva er det foruten fysisk sykdom vi kan trenge å bli helbredet for i dag?• Kan du nevne noe av det profetene har bedt oss om å gjøre som vil

helbrede oss åndelig, men som kanskje ikke virker logisk for verden?

Føle sannheten og viktigheten av læresetninger og prinsipper [2.5.3]

Selv om elevene kan identifisere og forstå prinsipper og læresetninger i evangeliet, vil de ofte ikke anvende dem før de føler deres sannhet og betydning ved Ånden og til en viss grad føler at det haster å innlemme prinsippet i sitt eget liv. Eldste Robert D Hales forklarte: “En sann lærer som har undervist i [evangeliets] fakta … tar [elevene] et skritt videre for å få det åndelige vitnesbyrd og den forståelse i sitt hjerte som fører til hand-linger” (“Undervisning ved sannheten” [en aften med eldste Robert D. Hales, 1. feb. 2002], 5).

29


NoterDen hellige ånd kan overbevise elevene om betydningen av en læresetning eller et prinsipp og kan gi elevene et ønske om å følge prinsippet og styrke til å gjøre det. Lærere skulle gjøre sitt ytterste for å tilrettelegge for denne opplevelsen for hver elev i sine klasser. Eldste Richard G. Scott oppfor-dret lærere: “Vil dere be om veiledning til å vite hvordan dere kan la sannhetene synke dypt i elevenes hjerte og for-stand slik at de kan brukes livet gjennom? Når dere søker å gjøre dette med bønnens hjelp, vil Herren veilede dere” (“Å forstå og etterleve sannhet” [en aften med eldste Richard G. Scott, 4. feb. 2005], 2).

En av de mest effektive måtene å hjelpe elevene å innby Åndens innflytelse på og forberede dem til å følge prinsippet de har lært, er å oppmuntre dem til å reflektere over egne erfaringer knyttet til dette prinsippet (se paragraf 5.1.3, “Spørsmål som vek-ker følelser og vitnesbyrd ” på side 61). Dette hjelper elevene å forstå virknin-gen prinsippet har hatt i deres liv eller i andres liv. Etter en diskusjon om tiendeloven kan for eksempel læreren spørre: “Hvilke velsignelser har dere sett i eget eller andres liv av å holde tiendeloven?” Når elever reflekterer over spørsmål som dette og deler egnede personlige erfaringer med klassen, kan Den hellige ånd hjelpe dem klarere å se velsignelsene som de og andre har mottatt ved å etterleve evangeliets læresetninger og prinsipper. Ånden vil også hjelpe elevene å føle et større ønske om å anvende disse sannhetene i sitt liv. Lærere kan også fortelle sanne historier fra eget eller andres liv for å hjelpe elevene å føle sannheten og viktigheten av å etterleve prinsippet som blir drøftet.

Lærere kan gi elevene muligheter til å bære vitnesbyrd om sannheten av prinsipper og læresetninger. Lærere skulle også se etter muligheter til å bære sitt eget vitnesbyrd. I tillegg kan lærere hjelpe elevene å føle sannheten og viktigheten av læresetninger og prinsipper ved å fremheve vitnesbyrd uttrykt av personer i Skriftene og ved å lese eller lytte til vitnesbyrd fra pro-feter og apostler.

Anvende læresetninger og prinsipper [2.5.4]

Anvendelse finner sted når elevene tenker, snakker og lever i henhold til de prinsipper de har lært. Eldste Richard G. Scott forklarte viktigheten av anvendelse da han sa: “Det beste målet på effektiviteten av det som foregår i klasserommet, er å se om sannhetene forstås og anvendes av elevene” (“Å for-stå og etterleve sannhet”, 3).

Når elevene anvender evangeliets prinsipper i livet, vil de motta de lovede velsignelser. De vil også få en dypere forstå-else og et vitnesbyrd om læresetningen eller prinsippet de har anvendt. For eksempel vil elever som holder sabbaten hellig, ha en mer fullstendig forståelse av hva det betyr enn elever som ikke gjør det. Elever som har stolt på Herren av hele sitt hjerte (se Ordspråkene 3:5) og har blitt styrket og trøstet i en tid med motgang eller prøvelse, har en klarere forståelse av dette prinsippet enn dem som ikke har det.

“Vår undervisning i evangeliet må understreke, som aldri før, Jesu Kristi gjengitte evangeliums sannhet, relevans og alvor. Denne triaden av undervisningsmål er ytterst

viktig fordi deres kraft vil fremskynde fullstendig omvendelse.”

(Neal A. Maxwell, “Those Seedling Saints Who Sit before You” [Kirkens skoleverks symposium om Det gamle testamente, 19. aug. 1983], 2)

“Målet med undervisning i evangeliet … er ikke å ‘helle informasjon’ inn i hodet på klassemedlemmene … Målet er å inspirere den enkelte til å tenke, føle og deretter gjøre noe for å etter-

leve evangeliets prinsipper.”

(Thomas S. Monson, i Conference Report, okt. 1970, 107.

30


Noter Lærere skulle gi elevene tid i klassen til å meditere over, grunne på eller skrive om det de har forstått og følt, og å vurdere hvilke konkrete tiltak de bør gjøre for å anvende det i sitt liv. I slike stunder skulle lærere oppmuntre elevene til å be om veiledning og hjelp fra Herren. Lærere kan også snakke om situasjoner elevene kan oppleve, og få dem til å utveksle ideer om hvor-dan anvendelse av evangeliets prinsipper i slike situasjoner ville velsigne dem. De kan foreslå at elevene setter seg et mål som kan hjelpe dem å etter-leve prinsippet det blir undervist i. Lærere kan forberede et skriftsted, sitat, dikt eller en del av en salme som et støtteark som elevene kan ta med seg hjem som en påminnelse om prinsippet.

Det kan være tilfeller hvor læreren eller elever i klassen kommer med forslag til hvordan prinsipper i evangeliet kan anvendes. Slike eksempler kan gi ele-vene nyttige ideer om hvordan de kan anvende evangeliets prinsipper i hverdagen. Lærere skulle imidlertid være forsiktige med å være for norma-tive ved å gi elevene bestemte anvendelser. Husk at den mest meningsfylte rettledning for personlig anvendelse kommer individuelt gjennom inspira-sjon eller åpenbaring fra Herren gjennom Den hellige ånd. Eldste Dallin H. Oaks sa “Lærere som befales å undervise i ‘evangeliets prinsipper’ og ‘rikets lære’ (L&p 88:77), skulle i alminnelighet ikke lære bort konkrete regler eller anvendelser … Straks en lærer har undervist i læren og de medfølgende prinsipper på basis av Skriftene og de levende profeter, er slike konkrete anvendelser eller regler i hovedsak den enkeltes og familiens ansvar” (“Undervisning i evangeliet”, 94).

Forklare, formidle og vitne om evangeliets læresetninger og prinsipper [2.6]

Å forklare læresetninger og prinsipper, dele innsikt og relevante erfaringer og vitne om guddommelig sannhet klargjør en persons forståelse av evangeliets læresetninger og prinsipper og forbedrer hans eller hennes evne til å under-vise andre i evangeliet. Når elever forklarer, deler og vitner, blir de ofte ledet av Den hellige ånd til et dypere vitnesbyrd om de tingene de uttrykker. Ved Den hellige ånds kraft kan deres ord og uttrykk også gjøre betydelig inntrykk på hjertene og sinnene til deres medelever eller andre som hører på.

Lærere som ettertenksomt og ydmykt studerer, forbereder og gjennomfører en leksjon, har en tendens til å lære en hel del. Det samme prinsippet gjelder for elever. Når de studerer og lærer hverandre læresetninger og prinsipper i det gjengitte evangelium, vil de få en større forståelse og et sterkere vitnesbyrd.

Forklare [2.6.1]

Forståelsen av Skriftene vokser når elever og lærere forklarer Skriftene for hverandre. Å forberede seg til tydelig og enkelt å fortelle hva et skriftsted eller hva en læresetning eller et prinsipp betyr, stimulerer lærere og elever til å grunne på versene, organisere sine tanker og innby Den hellige ånd til å undervise dem.

31


NoterPresident Spencer W. Kimball sa: “Vi lærer å gjøre ved å gjøre. Hvis vi stu-derer evangeliet for å undervise i det, har vi fått kunnskap, for når vi bærer lykten for å lyse opp andres vei, lyser vi også opp vår egen. Når vi analyse-rer og ordner Skriftene for å presentere en akseptabel leksjon for andre, har vi klarnet vårt eget sinn. Når vi forklarer det som vi allerede vet, synes det å komme til oss en utfoldelse av flere sannheter og utvidelse av vår forståelse, nye sammenhenger og anvendelser” (The Teachings of Spencer W. Kimball [1982], 530).

Å gi elevene anledning til å forklare en læresetning eller et prinsipp for andre, stimulerer dem til å tenke dypere og søke større forståelse før de lærer andre det de har lært. Lærere kan be elevene forklare hvorfor det er viktig å ha tro, bli døpt eller adlyde loven om tiende. Elever kan inviteres til å fortelle andre om skapelsen, fallet eller hvorfor de tror familier står sentralt i vår himmelske Faders plan. Dette kan foregå i par eller små grupper, i rol-lespill, med hele klassen eller skriftlig. En og annen oppfordring til elevene om å forklare et skriftsted, en læresetning eller et prinsipp for foreldre, en bror eller søster, en venn eller en romkamerat kan også være på sin plass.

Dele [2.6.2]

Både lærere og elever skulle få anledning til å dele sin inn-sikt og forståelse samt personlige opplevelser de har hatt med en læresetning eller et prinsipp. De kan også formidle erfaringer de har vært vitne til i andres liv.

President J. Reuben Clark jr. bar følgende vitnesbyrd: “Det finnes knapt en eneste ungdom som kommer gjennom døren til Seminar- eller Institutt-klassen deres, som ikke er seg bevisst å ha mottatt åndelige velsignelser, som ikke har sett at bønn har virkning, som ikke har vært vitne til troens kraft til å helbrede syke, eller som ikke har sett åndelige til-kjennegivelser som verden i det store og hele er uvitende om i vår tid” (Kirkens fastlagte kurs for utdannelse, rev. utg. [1994], 9). Elevene skulle få anledning til å dele slike opple-velser med klassen. (Lærere må kanskje hjelpe elevene å forstå at noen erfaringer er for hellige eller personlige til å dele i et klasserom. Se Alma 12:9; L&p 63:64.)

Bære vitnesbyrd [2.6.3]

Når elevene har forklart prinsipper i evangeliet og delt sine erfaringer med å anvende dem i sitt liv, er de ofte bedre forberedt til å vitne om den troen de har utviklet.

Eldste Boyd K. Packer forklarte en av velsignelsene ved å bære vitnesbyrd: “Om jeg bare kunne få deg til å forstå dette ene prinsippet. Du finner et vit-nesbyrd når du bærer det! …

Det er én ting å få et vitnesbyrd fra noe du har lest eller hva en annen har sagt, og det er en nødvendig begynnelse. Det er noe ganske annet å få Åndens bekreftelse i ditt bryst på at det du har vitnet om, er sant” (“Herrens lys”, 30-31).

32


Noter Å bære vitnesbyrd velsigner ikke bare den som bærer vitnes-byrd, men kan også styrke andres tro og vitnesbyrd. Å bære vitnesbyrd gir Den hellige ånd anledning til å vitne om bestemte læresetninger og prinsipper i det gjengitte evange-lium. Et vitnesbyrd behøver ikke alltid begynne med ordene “Jeg vil gjerne bære mitt vitnesbyrd”. Det kan ganske enkelt være en angivelse av hva en person vet er sant, uttrykt med oppriktighet og overbevisning. Det kan være en enkel stad-festelse av hva en person føler for en læresetning eller et

prinsipp i evangeliet, og den betydning dette har hatt i hans eller hennes liv. Elever kan tydeligere forstå hvordan evangeliets prinsipper kan anvendes og føle seg mer inspirert til å anvende dem i sitt liv når de hører læreren og andre elever bære vitnesbyrd om verdien av disse prinsippene.

Lærere kan oppmuntre elevene til å vitne om evangeliets sannheter ved å stille spørsmål som inviterer dem til å dele sine erfaringer og sin tro (se paragraf 5.1.3, “Spørsmål som vekker følelser og vitnesbyrd ” på side 61). De kan også gi ele-vene andre muligheter til å bære vitnesbyrd for sine medele-ver. Lærerne skulle være følsomme for vitnesbyrdenes personlige og hellige natur og kan invitere, men skulle aldri kreve at elever bærer sitt vitnesbyrd. Lærere skulle ofte benytte anledningen til å vitne om sin egen kjærlighet til vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, og om sann-

heten og verdien av evangeliets læresetninger og prinsipper. Lærere skulle være oppmerksomme på og henvise til vitnesbyrd uttrykt av Frelseren, så vel som dem som har blitt båret av profeter og apostler i de siste dager.

Beherske viktige skriftsteder og "Grunnleggende læresetninger" [2.7]

Når enkeltpersoner samler evige sannheter i sinn og hjerte, vil Den hellige ånd minne dem på disse sannhetene når de trenger det, og gi dem mot til å handle i tro. President Howard W. Hunter sa:

“Jeg anbefaler deg på det sterkeste å bruke Skriftene i undervisningen og gjøre alt i din makt for å hjelpe elevene å bruke dem og bli fortrolige med dem. Jeg ønsker at våre ungdommer skal ha tillit til Skriftene …

Først og fremst vil vi at elevene skal ha tillit til Skriftenes styrke og sann-heter, tillit til at deres himmelske Fader virkelig taler til dem gjennom Skriftene, og tillit til at de kan vende seg til Skriftene og finne svar på sine problemer og sine bønner …

… Vi håper ingen av elevene vil forlate klasserommet redde eller flaue eller skamfulle fordi de ikke kan finne den hjelpen de trenger, fordi de ikke kjenner Skriftene godt nok til å finne de riktige skriftstedene” (“Evige inve-steringer”, 2).

For å hjelpe elevene å samle evige sannheter og øke sin tillit til Skriftene, har S&I valgt ut en rekke Kjenn Skriftene-skriftsteder og utarbeidet en liste over grunnleggende læresetninger. Studiet av Kjenn Skriftene-skriftstedene

“Vitnesbyrd – et sant vitnesbyrd, født av Ånden og bekreftet av Den hellige ånd – forandrer liv.”

(M. Russell Ballard, “Rent vitnesbyrd”, Ensign eller Liahona, nov. 2004, 40)

“Trosfremmende situasjoner vil finne sted i undervisningen når elevene tar del i undervisningen og vitner for medelevene.”

(Robert D. Hales, “Undervis ved tro”, 4)

33


Noterog disse læresetningene skulle utvikles sammen, slik at elevene kan lære å uttrykke disse læresetningene med egne ord og bruke Kjenn Skriftene-skriftstedene som hjelp til å forklare og vitne om disse sannhetene.

Kjenn Skriftene [2.7.1]

Seminar og Institutt har valgt ut 25 Kjenn Skriftene-skriftste-der for hvert av de fire Seminar-kursene. Disse skriftstedene gir et viktig grunnlag i Skriftene for å forstå og forkynne evangeliet og for å styrke troen. Seminar-elever oppfordres til å utvikle en “mestring” av disse skriftstedene som beskrevet nedenfor. Institutt-elever skulle oppmuntres til å bygge på fundamentet av disse 100 Kjenn Skriftene-skriftstedene og utvikle en dyp forståelse av andre viktige skriftsteder.

Mestring av skriftsteder innbefatter å:

• Finne versene ved å kjenne de tilknyttede skriftsted-henvisningene.

• Forstå skriftstedenes sammenheng og innhold.• Anvende evangeliets prinsipper og læresetninger som fremsettes i

skriftstedene.• Memorere skriftstedene.

Memorering kan være et fantastisk verktøy for å hjelpe elevene å kjenne og bli glad i utvalgte skriftsteder. Eldste Richard G. Scott forklarte: “Når skrift-steder brukes slik Herren har sørget for å få dem nedskrevet, har de en indre kraft som ikke bringes videre når de omskrives” (“Han lever”, Liahona, jan. 2000, 105). Man bør imidlertid være nøye med å skred-dersy forventningene til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Elever skulle ikke behøve å føle seg flaue eller overveldet hvis de ikke klarer å huske.

Lærere vil være bedre i stand til å hjelpe elevene hvis de mestrer disse skriftstedene selv. Når lærere stadig henviser til Kjenn Skrifte-ne-skriftsteder, opprettholder hensiktsmessige forventninger og bruker metoder som appellerer til ulike læringsstiler, vil de lykkes bedre med å hjelpe elevene å mestre disse viktige skriftstedene. Under leksjonene skulle Kjenn Skriftene-skriftsteder brukes til å klargjøre relaterte læresetninger og prinsipper. De kan bru-kes som tema for andakter eller vises et sted i klasserom-met. Elevene skulle også oppfordres til å studere og anvende dem utenfor klasserommet.

På steder der flere lærere arbeider sammen i et fakultet, vil elevenes læring bli forsterket når fakultetets med-lemmer har en helhetlig tilnærming til Kjenn Skriftene. Fra tid til annen kan lærere velge å gjennomgå Kjenn Skriftene-skriftsteder fra tidligere år, slik at elevene kan opprettholde mestring av alle de utvalgte skriftstedene.

“Stor kraft kan komme av å lære skriftsteder utenat. Å lære skriftste-der utenat er som å utvikle et nytt vennskap. Det er som å oppdage en ny person som kan hjelpe i nødens stund,

gi inspirasjon og trøst og være en kilde til motivasjon til nødvendig forandring.”

(Richard G. Scott, “Skriftenes kraft”, 6)

34


Noter Selv om Kjenn Skriftene er en viktig del av pensum, skulle det supplere, ikke overskygge det daglige fortløpende studium av Skriftene. Lærere skulle bruke skjønn med hensyn til hvor mye tid de vier til Kjenn Skriftene. De som underviser hjemmestudie-elever, må være ekstra forsiktige så ikke den ukentlige klassen blir til en ukentlig Kjenn Skriftene-aktivitet. Lærere skulle velge metoder, aktiviteter og musikk som er i tråd med Skriftenes verdighet, formål og ånd, og unngå strid.

Grunnleggende læresetninger [2.7.2]

En liste over grunnleggende læresetninger har blitt utarbeidet for å vektleg-ges i både Seminar- og Institutt-klasser. Lærere skulle hjelpe elevene å finne frem til, forstå, tro på, forklare og anvende disse grunnleggende læresetnin-gene i evangeliet. Dette vil hjelpe elevene å styrke sitt vitnesbyrd og sette større pris på Jesu Kristi gjengitte evangelium. Et studium av disse læreset-ningene vil også gjøre dem bedre forberedt på å undervise andre i disse vik-tige sannhetene.

Det er viktig å huske at andre viktige læresetninger i evangeliet også vil bli undervist, selv om de ikke er oppført som grunnleggende læresetninger.

De grunnleggende læresetningene som er utvalgt av Seminar og Institutt, er:

• Guddommen• Frelsesplanen• Jesu Kristi forsoning• Evangelieutdelinger, frafall og gjenopprettelse• Profeter og åpenbaring• Prestedømmet og prestedømsnøkler• Ordinanser og pakter• Ekteskap og familie• Bud

Når lærere personlig studerer og forstår disse læresetningene, vil de mer naturlig henvise til og bære vitnesbyrd om dem når de underviser. De skulle imidlertid ikke gå bort fra å undervise i Skriftene sekvensielt for å fokusere utelukkende på disse læresetningene. I stedet skulle lærere til enhver tid være oppmerksomme på og ta hensyn til disse grunnleggende læresetnin-gene etter hvert som de dukker opp i Skriftene og studiekursene. På denne måten fungerer listen over grunnleggende læresetninger som en påminnelse om å fokusere på de evige sannheter som vil være av størst verdi for elevene, og å legge vekt på dem gjennom hele studiet. Disse grunnleggende læreset-ningene kan også brukes som temaer for andakter.

En klok lærer vil også huske at tålmodighet og jevnhet er viktig for å hjelpe elevene å forstå disse læresetningene. Det er ikke å forvente at en elev kom-mer til en fullstendig forståelse på en gang. Herren underviser sine barn “linje på linje, bud på bud” (L&p 98:12). Lærere og elever skulle se på for-ståelse av disse læresetningene som en prosess som foregår over fire år med Seminar og fortsetter i årene med Institutt.

35


Noter

Notes

Notes/linesCover up

Undervisning i Skriftene i Seminar og InstituttFor å hjelpe ungdom og unge voksne å forstå og sette sin lit til Jesu Kristi

læresetninger og forsoning, har lærere i Seminar og Institutt ansvar for å undervise elevene i evangeliets læresetninger og prinsipper slik de finnes i Skriftene. For å få til dette har S&Is administrasjon bestemt at i Seminar og Institutts studiekurs skulle Skriftenes bøker og kapitler undervises i den rek-kefølgen de står i standardverkene. Selv om dette ikke betyr at hvert vers må undervises nøyaktig i den rekkefølgen det står, vil hver leksjon generelt følge historielinjen eller versenes naturlige flyt. Å studere Skriftene på denne måten gir grunnlag for å forstå det fulle omfanget av budskapet den inspirerte forfat-teren hadde til hensikt å formidle, og gjør det mulig å studere evangeliets prinsipper og læresetninger slik de forekommer og illustreres i Skriftene.

Å studere Skriftene fortløpende:

• Hjelper lærere og elever å studere evangeliets sannheter i har-moni med hverandre så vel som i forhold til annet innhold i Skriftene. Dette gjør at lærere og elever kan se og forstå med klarhet og kraft de inspirerte budskap i Skriftene.

• Sørger for riktig vektleggelse og repetisjon av læresetningene og prinsippene i evangeliet slik de finnes i Skriftene.

• Hjelper elever og lærere å finne “årsak og virkning”-sam-menhenger.

• Hjelper elevene å oppdage og forstå flere prinsipper i evan-geliet, selv om de ikke blir omtalt i detalj i løpet av leksjo-nen. For den enkelte elev kan disse sannhetene bringes frem i lyset av Den hellige ånd og deretter tilpasses deres egne unike omstendigheter.

• Hjelper lærere og elever å studere og drøfte læresetninger og prinsipper i evangeliet i sammenheng med tidligere tiders liv og erfaringer. Dette gjør det lettere for elevene å se disse prinsippene og læresetningene i sammenheng med sitt eget liv.

• Bidrar til å etablere en grad av kjennskap til hvert av standardverkene i sin helhet.

Eldste David A. Bednar sa at å lese en bok med hellig skrift “fra begynnelse til slutt slipper strømmen med levende vann inn i vårt liv ved at vi blir kjent med viktige historier, læresetninger i evangeliet og tidløse prinsipper. Denne fremgangsmåten lar oss

3

37

UNDERVISNING I SkRIFTENE I SEmINAR OG INSTITUTT

Noter

Notes/linesCover up

også bli kjent med de viktigste personene i Skriftene, samt rekkefølge, tid og sammenheng for hendelser og læresetninger. Ved å lese det skrevne ord på denne måten ser vi det store bildet i boken. Dette er den første og mest grunn-leggende måten å skaffe seg levende vann på” (“Et reservoar av levende vann” [Kirkens skoleverks temakveld for Unge voksne, 4. feb. 2007], 2).

Anvendelse av grunnprinsipper for læring og undervisning i evangeliet [3.1]

Hver leksjon i Seminar eller Institutt som er basert på Skriftene, fokuserer på en skriftbolk istedenfor på et bestemt konsept, en doktrine eller et prinsipp. Undervisningsmateriellet deler Skriftene inn i disse skriftbolkene, som kan være så små som ett kapittel, eller så store som en hel bok med hellig skrift. De fleste skriftbolker inneholder naturlige pauser der en endring i handling eller tema oppstår. Basert på disse endringene deles skriftbolken i mindre segmenter eller grupper av vers. Å organisere studiet av hele skriftbolken i disse mindre segmentene gir et rammeverk for å forstå og undervise i den inspirerte forfatterens budskap.

Når lærere og elever studerer disse segmentene av skriftbolken sekvensielt, innlemmer de mange grunnprinsipper for læring og undervisning i evange-liet. Grunnprinsipper for læring og undervisning i evangeliet, for eksempel å forstå sammenheng og innhold, identifisere, forstå og føle sannheten og vik-tigheten av, samt anvende evangeliets læresetninger og prinsipper, er ikke metoder, men resultater som skulle oppnås. Disse grunnprinsippene virker i harmoni med hverandre og etablerer et grunnleggende mønster som lærere og elever kan følge for å bringe evangeliet inn i hjerte og sinn. Dette møn-steret er beskrevet på følgende måte:

1. Forstå sammenheng og innhold. Å hjelpe elevene å forstå sam-menhengen og innholdet i en skriftbolk er det grunnleggende trinnet i prosessen med å undervise i Skriftene. En forståelse av informasjon som bakgrunn og historielinje skaper et grunnlag for å oppdage evangeliets prinsipper og læresetninger samt gi illustrasjon og klargjøring av de sannheter som finnes i skriftbolken. Den klarhet og dype forståelse som dette grunnlaget gir, blir ofte svekket eller helt borte når det bare under-vises i et vers eller to av en skriftbolk.

2. Identifisere læresetninger og prinsipper. En forståelse av innhol-det i Skriftene forbereder elever og lærere til å identifisere prinsipper og læresetninger som finnes i skriftbolken. Noen ganger kan en forfatter i Skriftene direkte uttrykke prinsippet eller læresetningen han ønsker å formidle. Andre ganger er disse sannhetene bare underforstått ved at de skildres i Skriftenes beretning, og dermed oppstår et behov for å uttrykke læresetningen i evangeliet i en enkel oppstilling av sannhet.

38


Noter 3. Forstå betydningen av disse læresetningene og prinsippene. Når prinsipper og læresetninger er blitt identifisert, ønsker elever og lærere å oppnå en bedre forståelse av disse sannhetene ved å analysere og drøfte deres betydning. Ofte inneholder selve skriftbolken oppklarende kom-mentarer som kan hjelpe elevene å forstå betydningen av en læresetning eller et prinsipp som er uttrykt. Ved i tillegg å anvende Skriftene i en sammenheng fra vår egen tid, kan elevene bedre forstå hva prinsippene og læresetningene betyr for deres liv. Etter hvert som elevenes forstå-else av en læresetning eller et prinsipp utvikler seg, bidrar muligheten til å forklare sannheten i evangeliet for andre, til å befeste og ytterligere utkrystallisere deres egen forståelse.

4. Føle sannheten og viktigheten av prinsippet eller læresetningen gjennom Åndens innflytelse. En klar forståelse av et prinsipp eller en læresetning forbereder elevene til å føle dens sannhet og betydning. Når elevene føler prinsippets eller læresetningens sannhet, viktighet og betydning ved Åndens innflytelse, vokser deres ønske om å anvende sannheten i sitt eget liv. Lærere kan hjelpe elevene å invitere og gi næring til disse følelsene fra Ånden ved å gi dem muligheter til å dele erfaringer de har hatt med å etterleve et prinsipp i evangeliet og vitne om dets sannhet. Lærere kan også bære sitt eget vitnesbyrd og fortelle om erfaringer. I mange tilfeller bærer forfatteren i Skriftene også vitnes-byrd om prinsippet eller læresetningen det blir undervist i. Lærere og elever skulle se etter disse bekreftende vitnene i versene i skriftbolken.

5. Anvende læresetninger og prinsipper. En følelse av sannheten og viktigheten av en læresetning eller et prinsipp åpner døren for en elev til å anvende den i sitt eget liv. Selv om personlig anvendelse av evangeliets prinsipper som oftest skjer utenfor en klassesituasjon, er det viktige ting som kan skje under leksjonen, som bidrar til å øke elevenes engasjement og evne til å anvende det de lærer på en meningsfull måte. Lærere kan gi elevene muligheter til å grunne på sin egen situasjon og til å overveie konkrete måter de kan anvende prinsippet eller læresetningen på. Når elevene får tid til å reflektere over og overveie hvordan de kan tilpasse prinsippet for sitt eget liv, kan Ånden bidra med individuell veiledning til deres sinn. Når det er hensiktsmessig, kan lærere invitere elevene til å utveksle ideer om hvordan de kan anvende prinsippet i fremtiden.

Dette grunnleggende mønsteret gjentas helt eller delvis gjennom hele lek-sjonen når lærere og elever studerer hver gruppe vers i skriftbolken.

39


NoterEnkelte deler av en skriftbolk vil bli vektlagt under leksjonen, mens andre kan bli gitt mindre oppmerksomhet fordi de er mindre sentrale for den inspi-rerte forfatterens generelle budskap eller elevenes spesielle behov. For noen deler vil det bli brukt mye tid og krefter for å kunne forstå sammenheng og innhold, for å oppdage prinsipper og læresetninger i evangeliet og for at lærerne skal kunne fortsette å veilede elevene gjennom hele prosessen med å forstå, føle sannheten og viktigheten av å prøve å anvende prinsippet.

I andre tilfeller vil man studere og forstå sammenheng og innhold tilstrek-kelig til at et prinsipp eller en læresetning kan identifiseres før man går videre til neste segment av skriftbolken. Når lærere eller elever kort nevner en læresetning eller et prinsipp når det blir tydelig i teksten, gir det Den hel-lige ånd muligheter til å undervise og tilpasse de evangeliets sannheter som den enkelte elev trenger, selv om disse sannhetene ikke kan drøftes i detalj som en del av leksjonen.

For atter andre deler kan lærere og elever studere bare sammenheng og innhold, eller lærere kan bare sammenfatte historielinjen eller innholdet før de går videre til neste gruppe vers. Å sammenfatte betyr kort å fortelle hva som finnes i kapitler eller vers som ikke blir vektlagt i klassen. Ved å sammenfatte kan en lærer raskt gjennomgå deler av skriftbolken. Ved å sammenfatte deler av skriftbolken istedenfor å utelate dem, hjelper lærere elevene å ha historielinjen og sammenhengen klart for seg og gir et grunnlag for å oppdage og forstå prinsip-per eller læresetninger som vil oppstå senere i bolken. Sam-menfatning bidrar også til å bevare integriteten og flyten i den inspirerte forfatterens budskap.

Når lærere og elever beveger seg sekvensielt gjennom hvert segment av skriftbolken på denne måten, kan de bedre forstå hvordan en gruppe vers kan settes i sammen-heng med de andre. Å se forholdet mellom de ulike delene av skriftbolken hjelper lærere og elever ikke bare å forstå de enkelte læresetninger og prinsipper på et dypere nivå, men hjelper dem også å se det større bildet av hva skriftste-dene lærer oss.

40


Noter Lukas 5: Et eksempel [3.2]

Følgende eksempel viser hvordan en lærer kan undervise i en skriftbolk og innlemme grunnprinsippene for læring og undervisning i evangeliet.

Skriftbolken i dette eksemplet, Lukas 5 , kan deles inn i mindre grupper vers eller deler basert på endringer i historielinjen eller emne:

Lukas 5:1-11 Etter mirakuløst å ha fått en mengde fisk, blir Peter, Jakob og Johannes kalt av Herren til å være menneskefiskere.

Lukas 5:12-26 Jesus helbreder flere personer med fysiske skavanker og tilgir synder.

Lukas 5:27-35 Jesus spiser med tollere og syndere, noe som får de skrift-lærde og fariseerne til å sette spørsmålstegn ved ham.

Lukas 5:36-39 Jesus forteller lignelsen om ny vin i gamle sekker.

Følgende oversikt vil bli brukt til å illustrere utviklingen av denne prøvelek-sjonen gjennom hver av disse delene. Den vil også vise i hvilken grad lære-ren planlegger å innlemme grunnprinsippene for læring og undervisning i evangeliet i hver gruppe vers.

Grun

nprin

sippe

r for

lærin

g og

und

ervi

snin

g i e

vang

elie

t Anvende lære-setningene og prinsippene

Føle sannheten og viktigheten

av læresetninger og prinsipper

Forstå lære-setninger og prinsipper

Identifisere læresetninger og prinsipper

Forstå sammen-heng og innhold

Sekvensielt studium av skriftbolken

36-3927-3512-26vers 1-11Lukas 5

41


NoterVers 1-11Etter mirakuløst å ha fått en mengde fisk, ble Peter, Jakob og Johannes kalt av Herren til å være menneskefiskere.Læreren kan begynne med å hjelpe elevene å forstå sammenheng og inn-hold i Lukas 5:1-11. Når de studerer disse versene, vil elevene lære at Jesus sa til Peter: “Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst” (vers 4). De vil se at til tross for å ha fisket hele natten og “ikke fått noe” (vers 5), adlød Peter Herren, og til sin forbauselse fikk han en mengde fisk. Av Peters erfa-ring kan elevene identifisere prinsippet: Hvis vi gjør det Herren ber oss om, også når vi ikke forstår hvorfor, kan han gi oss større velsignelser enn vi forventer. Læreren kan da bedre hjelpe elevene å forstå dette prinsippet og hva det betyr for dem ved å snakke med dem om hvordan Peters erfaring kan være som omstendigheter i deres eget liv eller ved å dele en beslektet uttalelse fra en siste-dagers profet eller apostel.

I disse versene ønsker læreren ikke bare å hjelpe elevene å identifisere og forstå dette viktige prinsippet, men også å hjelpe dem å føle dets sannhet og betydning gjennom Åndens innflytelse. For å gjøre dette kan læreren be elevene fortelle hvordan de har blitt velsignet ved å følge Herrens veiledning, selv når de ikke helt forstår hvorfor. Når elevene og læreren vitner om at de har sett bevis på dette prinsippet i sitt liv, kan Ånden vitne om dets sannhet og inspirere dem til å handle. Læreren kan deretter gi elevene noen minutter til å reflektere over og skrive ned hvordan de kan anvende dette prinsippet.

Oversikten gjenspeiler nå hvilke grunnprinsipper for læring og undervisning i evangeliet som ble anvendt i disse versene.

Grun

nprin

sippe

r for

lærin

g og

und

ervi

snin

g i e

vang

elie

t

Anvende lære-setningene og prinsippene







36-3927-3512-26vers 1-11Lukas 5

42


Noter Vers 12-26Jesus helbredet flere personer med fysiske skavanker og tilga synder.For å hjelpe elevene å forstå innholdet i disse versene kan læreren først hjelpe dem å bli kjent med historielinjen om den spedalske og den lamme som blir helbredet av Herren. For å utdype deres forståelse av innholdet kan læreren la elevene analysere hvordan disse to helbredelsene er like og hvor-dan de er forskjellige. For å hjelpe dem å gjøre dette kan læreren be dem vurdere hvilken rolle tro spilte for begge helbredelsene. Etter å ha oppdaget at troen var nødvendig i begge tilfeller, kan elevene identifisere prinsippet: Når vi utøver tro og kommer til Frelseren, kan han helbrede oss. Ved å analysere forskjellene mellom de to beretningene vil elevene legge merke til at mens den spedalske kom til Herren på egen hånd, trengte den lamme mannen hjelp av andre. Dette kan hjelpe elevene å identifisere enda et prinsipp: Vi kan hjelpe andre å komme til Frelseren, slik at de kan bli helbredet.

Læreren kan hjelpe elevene å forstå disse prinsippene ved å be dem beskrive andre ting enn fysiske skrøpeligheter som folk kan bli helbredet for. Diskusjonen kan hjelpe elevene å forstå at de fysiske helbredelsene i disse versene kan symbolisere Herrens evne til å helbrede oss åndelig. Dette kan omfatte slike ting som å tilgi våre synder, trøste oss i sorg eller lindre vår frykt eller angst.

For å hjelpe elevene å føle sannheten og betydningen av disse prinsip-pene, kan læreren be elevene fortelle om en opplevelse hvor de eller noen de kjenner, har blitt helbredet åndelig eller fysisk. Læreren kan også be ele-vene gi eksempler på når de har sett en person bringe en annen til Herren

Grun

nprin

sippe

r for

lærin

g og

und

ervi

snin

g i e

vang

elie

t








36-3927-3512-26vers 1-11Lukas 5

43


Noterfor å motta Frelserens helbredende innflytelse. (Når elevene forteller om slike eksempler, skulle de bli minnet på å ikke oppgi navnene på personene som er involvert.) Læreren kan be elevene vitne om Frelserens kjærlighet og hans kraft til å helbrede oss.

For å oppmuntre til anvendelse kan læreren så be elevene tenke på noe konkret de kan gjøre for å utøve tro til å bli helbredet, tilgitt eller trøstet, eller hvordan de kan bringe en venn eller andre til Frelseren.

Før han eller hun går videre til vers 27-35, kan læreren be elevene fortelle hva de har lært om Frelseren i disse versene. Svar på denne oppfordringen kan vekke takknemlighet og anerkjennelse av Frelserens medlidenhet.

Vers 27-35Jesus spiste med tollere og syndere, noe som fikk de skriftlærde og fariseerne til å sette spørsmålstegn ved ham.I denne delen planlegger læreren bare å hjelpe elevene å forstå sammen-heng og innhold. Ved studium av disse versene skulle elevene lære om da tolleren Levi, eller Matteus, ble kalt og om Jesus som spiser sammen med tollere og syndere (innhold). Læreren kan hjelpe elevene å forstå at tollere ble sett på som utskudd og syndere av jødene (sammenheng). Denne sam-menhengen vil hjelpe elevene å forstå betydningen av Matteus’ fremtidige kall som Herrens disippel. Det vil også gi mer mening til ordvekslingen som fant sted i disse versene mellom fariseerne og Herren om at han spiste og drakk “sammen med tollere og syndere” og hans misjon for å hjelpe synd-ere å omvende seg (se vers 30-32).

Grun

nprin

sippe

r for

lærin

g og

und

ervi

snin

g i e

vang

elie

t








36-3927-3512-26vers 1-11Lukas 5

44


Noter Vers 36-39Jesus fortalte lignelsen om ny vin i gamle sekker.For å hjelpe elevene å forstå sammenheng og innhold i denne lignelsen, kan læreren henvise dem til fotnoten i vers 37 (som forklarer at det er snakk om lær- eller skinnsekker) og drøfte forskjellen mellom nytt skinn som er mykt og føyelig, og skinn som er blitt hardt og sprøtt. Læreren kan så for-klare at Jesus talte til fariseerne (sammenheng), og at “gamle klesplagg” og “gamle sekker” i denne lignelsen symboliserer fariseerne som var uvillige til å forandre seg og akseptere Kristi lære. Læreren kan også påpeke at den nye lappen og “nye sekker” symboliserer de menneskene som var villige til å forandre seg og akseptere Frelseren og hans læresetninger.

Læreren kan så be elevene identifisere et prinsipp basert på denne lignel-sen. En mulig sannhet elevene kan identifisere, er: For å ta imot Frelseren og hans evangelium må vi være ydmyke og villige til å forandre oss. Læreren kan så la elevene gjennomgå kapitlet på jakt etter eksempler hvor personer var hardnakkede og urokkelige i sin holdning til Frelseren og hans læresetnin-ger, samt eksempler på personer som var ydmyke og villige til å forandre seg. Denne aktiviteten vil hjelpe elevene å forstå dette prinsippet bedre.

Læreren kan runde av leksjonen med å be elevene dele noen flere tanker eller inntrykk de har fått gjennom sitt studium av Lukas 5. Læreren kan også vitne om de sannheter som har blitt fremsatt, og oppfordre elevene til å følge de prinsipper og læresetninger de har oppdaget.

Grun

nprin

sippe

r for

lærin

g og

und

ervi

snin

g i e

vang

elie

t








36-3927-3512-26vers 1-11Lukas 5

Notes

45

Notes/linesCover up

UndervisningsforberedelsePersonlig forberedelse [4.1]

Eldste Boyd K. Packer sa: “Kraft kommer når en lærer har gjort alt han kan for å forberede seg, ikke bare for den enkelte leksjon, men ved å holde sitt

liv i harmoni med Ånden. Hvis han vil lære å stole på Åndens inspirasjon, kan han komme frem for sin klasse …trygg på at han kan undervise med inspira-sjon” (Teach Ye Diligently,rev. utg. [1991], 358-59).

Den viktigste og mest grunnleggende del av forberedelsene for en lærer i evangeliet er å forberede seg åndelig. Noen viktige hensyn i en slik forbere-delse er å etterleve evangeliet, be om hjelp og veiledning, utøve tro og delta i etterutdannelse.

Etterleve evangeliet [4.1.1]

Hvordan trofaste lærere etterlever evangeliet påvirker alle aspekter av deres undervisning. Ingen større forberedelse kan finne sted enn å leve et liv ver-dig til Den hellige ånds veiledning og styrkende innflytelse (se paragraf 1.2, “Etterleve” på side 2).

Be om hjelp og veiledning [4.1.2]

Bønn er en viktig del av undervisningsforberedelse (se L&p 42:14;104:79, 82). En lærer kan be om Åndens hjelp til å forstå Skriftene og evangeli-ets prinsipper, om visdom til å avgjøre hvordan de best kan undervise i disse prinsippene ved Ånden, om hjelp og veiledning før hver klasse-periode og om at elevene må være villige til å føle og bli undervist av Ånden. Lærere kan be Herren om dømmekraftens gave for bedre å kunne forstå hver enkelt elev, om hjelp til å nå inn til enkelte elever som sliter, og om nestekjærlighetens gave for å kunne elske de ele-vene som kan være vanskeligere å elske (se Moroni 7:48).

Utøve tro [4.1.3]

Paragrafen “undervise” i formålet med Seminar og Institutt inne-bærer at en effektiv lærer bør ha tillit til Guds ords kraft, tro på Herren og Den hellige ånd og tillit til elevene. Når lærere ikke lykkes, er det ofte fordi et av disse elementene mangler.

Tillit til ordets kraft. Lærere kan bli fristet til å tro at ele-vene ikke vil like å studere Skriftene, eller at de ikke kan undervise i Skriftene dag etter dag og holde på elevenes interesse. Lærere skulle imidlertid huske at Skriftene inneholder “livets ord” (L&p 84:85) og at ordet har “større innvirkning” på sinnet “enn sverdet eller noe annet” (Alma 31:5).

4

46


Noter

Notes linesCover up

Eldste Henry B. Eyring har sagt: “Jeg ber dere, for dere selv og for elevene, om å ha tro på at de vil ønske å lese [Skriftene], ikke at dere må drive dem til å gjøre det, men at de vil trekke dem til seg … Herren skrev boken. Han viste Nephi hvordan han skulle gjøre det på en slik måte at dere ville bli tiltrukket av den. Og deres elever vil bli tiltrukket av den” (“Mormons bok vil forandre ditt liv” [Kirkens skoleverks symposium om Mormons bok, 17. aug. 1990], 2).

Tro på Herren og på Ånden. Ansvaret for å undervise ungdom og unge voksne i evangeliets prinsipper kan føles krevende og overveldende. Men dette er Herrens verk. Han vil hjelpe dem som vender seg til ham i tro. Mor-mon sa: “Og Kristus har sagt: Hvis dere har tro på meg, skal dere ha kraft til å gjøre alt jeg anser for nødvendig” (Moroni 7:33).

Lærere skulle ha tro på at Herren forstår behovene til hver elev og ønsker å velsigne dem. Lærere skulle tro at Den hellige ånd vil bringe evangeliets budskap til hver elev og inspirere til anvendelse av evangeliets prinsipper i henhold til deres behov og omstendigheter. En lærer skulle huske at det er “Trøsteren som ble utsendt for å undervise i sannheten” (L&p 50:14).

Stol på elevene. Lærere skulle ha tro på at med riktig veiledning og opp-muntring, kan elevene forstå Skriftene, lære å identifisere læresetninger og prinsipper, forklare evangeliet for andre og anvende evangeliets lære i livet. President J. Reuben Clark jr. beskrev noen kjennetegn ved Seminar- og Institutt-elever:

“Kirkens ungdom hungrer etter det som er av Ånden. De er ivrige etter å lære evangeliet, og de vil ha det rent og uut-vannet …

… Dere trenger ikke snike dere inn på disse åndelig erfarne unge og hviske religion i øret på dem. Dere kan stå ansikt til ansikt og snakke med dem. Dere trenger ikke å innhylle sannheter i en kappe av verdslighet. Dere kan gi dem sann-hetene åpent i naturlig form” (Kirkens fastlagte kurs for utdannelse, rev. utg. [1994], 3, 9).

Til tider kan elevenes utseende, oppførsel eller respons på læring av evangeliet synes å indikere at de ikke “hungrer etter det som er av Ånden”. Det er spesielt viktig i slike omstendigheter at lærere utøver tro på president Clarks

læresetninger. Eldste Henry B. Eyring ga dette betryggende løfte: “Våre ele-ver vet kanskje ikke at de holder på å besvime av sult, men Guds ord vil slukke en tørst de ikke visste de hadde, og Den hellige ånd vil bringe det inn i deres hjerter” (“Vi må heve blikket” [Kirkens skoleverks konferanse om Mormons bok, 14. august 2001], 3).

En lærer som ønsker å oppfylle formålet med Seminar og Institutt ved å utøve tro på ordets kraft, på Herren og Den hellige ånd og på elevene, skulle konsekvent spørre:

47

UNDERVISNINGSFORbEREDELSE

NoterBidrar min undervisning til å:

1. Fremme dypere forståelse av og kjærlighet til Guds ord? 2. Innby Den hellige ånd og føre til oppbyggelse? 3. Oppmuntre hver elev til personlig å lære og etterleve evangeliet i tro? 4. Hjelpe mine elever bedre å kjenne, elske og følge Jesus Kristus?

Delta i etterutdannelse [4.1.4]

Seminar og Institutt gir muligheter for etterutdannelse til alle sine lærere og ledere. Etterutdannelse har primært til hensikt å forbedre undervisningen, øke kunnskapen om evangeliet og hjelpe lærere å lære å administrere i Seminar og Institutt.

En side av denne opplæringen er formelle møter for etterutdannelse. Møter for etterutdannelse holdes regelmessig, og det er forventet at lærere og ledere deltar. Under disse møtene studerer og drøfter deltagerne Skriftene for å utdype sin forståelse. De lærer og praktiserer inspirerende undervis-ningsmetoder. De utveksler også ideer for å øke elevenes innskrivning, fremmøte og fullførelse, rådfører seg med hverandre om aktuelle behov og lærer å utføre administrative oppgaver.

En annen side av etterutdannelse innebærer klasseromsbesøk og observa-sjoner. Lærere kan ha stor nytte av å invitere en koordinator, rektor eller en annen lærer til å observere sin undervisning og gi nyttig tilbakemelding. Ofte kan en observatør bli bedt om å gi konkret tilbakemelding om en bestemt pedagogisk ferdighet en lærer forsøker å utvikle. Der muligheten finnes, kan en lærer også ha nytte av å observere andre lærere.

De som ser på etterutdannelse med tro og et oppriktig ønske om å lære og bli bedre, vil oppleve jevn vekst og utvikling.

Elevforberedelse [4.2]

Skriftene omtaler en tilstand av forberedelse eller villighet i deres hjerte og forstand som søker åndelig læring. For eksempel hadde Esra, en prest og skriver i Det gamle testamente, “vendt sitt hjerte til å gran-ske Herrens lov og gjøre etter den” (Esra 7:10). Apostlenes gjerninger beskriver trofaste hellige som “tok imot Ordet med all godvilje” (Apostlenes gjerninger 17:11). Under sitt besøk til Nephis folk, oppmuntret Frelseren dem og sa: “Bered deres sinn til i morgen, og jeg kommer til dere igjen” (3 Nephi 17:3).

For at elevene skal kunne føle Den hellige ånds opp-byggende innflytelse, skulle de også være “beredt til å høre ordet” (Alma 32:6). I klasserommet er elevene beredt til å lære når deres sinn er våkent, når deres oppmerksomhet er fokusert på læring og når de

Notes/linesCover up

48


Noter viser villighet til å bli undervist av Ånden. Blant de mange ting en lærer kan gjøre for å hjelpe elevene å forberede sitt hjerte og sinn for å lære evangeliet, er følgende:

Be for elevene. Lærere kan be Herren utøse sin Ånd over elevene “for å berede deres hjerter til å motta ordet … med glede” (Alma 16:16-17).

Skape en atmosfære av kjærlighet og respekt. Elever som føler seg elsket, betrodd og verdsatt av sin lærer og de andre elevene, kommer til klassen mer åpne for Åndens innflytelse og med et sterkere ønske om å delta.

Skape en følelse av mening. Lærere skulle hjelpe elevene å forstå at de deltar i klassen for å lære å kjenne vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus, og å komme videre på veien mot evig liv gjennom studium av hans evangelium slik det finnes i Skriftene og profetenes ord.

Presentere interessante, relevante og oppbyggelige leksjoner. Når lærere konsekvent forbereder og presenterer oppbyggende leksjoner, utvikler ele-vene en forventning om at de vil lære noe av verdi hver gang de deltar i klassen. Eldste Boyd K. Packer har sagt: “Hvis du underviser en klasse … , vil ikke [elevene] komme tilbake med noen entusiasme med mindre de blir lært noe. De må lære noe for å ønske å komme tilbake. De vil komme frivillig, til og med ivrig, til en klasse … hvor de får næring” (Teach Ye Diligently, 182).

Innby Den hellige ånd i begynnelsen av leksjonen. Ofte kan en godt forberedt, elevstyrt andakt som inkluderer en bønn, salmesang og en tanke fra Skriftene, innby Ånden, gjøre elevene samstemte og forberede deres sinn og hjerte for åndelig læring.

Oppnå og hold på elevenes interesse. Lærere kan hjelpe elevene å foku-sere på læringsprosessen i begynnelsen av hver leksjon på en måte som vekker elevenes oppmerksomhet og får dem til å granske Skriftene med mer mål og mening. For eksempel kan en lærer ha et interessant spørsmål skrevet på tavlen eller vise en gjenstand eller et bilde som vekker elevenes interesse idet de kommer til klassen.

Ettersom mange elever har begrenset konsentrasjonsevne, ser den kloke læreren etter måter å vekke deres interesse og entusiasme på flere ganger i løpet av leksjonen. Dette skulle gjøres på en måte som retter elevenes opp-merksomhet mot skriftstedene som skal studeres.

Forberede elevene til å lykkes med sin læring. Før elevene inviteres til å delta, skulle lærere klart forklare hva som vil bli forventet av dem, gi et eksempel, gi elevene tid til å forberede seg og øve, og deretter gi oppmun-tring og anerkjenne elevenes innsats for å oppfylle sin rolle i læringspro-sessen. Lærere som forbereder elevene til å oppfylle sin rolle som elever, vil lykkes mye bedre med å oppnå formålet med Seminar og Institutt.

Leksjonsforberedelse [4.3]

Kilder til leksjonsforberedelse [4.3.1]

SkrifteneAlle fire Seminar-kursene og de fleste av de godkjente Institutt-kursene består av et studium av standardverkene. Den primære kilden til å avgjøre

49


Noterhva som skal undervises i disse kursene, er Skriftene selv. I en tale til Semi-nar- og Institutt-lærere sa president Ezra Taft Benson: “Husk alltid at det ikke finnes noen tilfredsstillende erstatning for Skriftene og de levende pro-feters ord. Disse skulle være deres kilder” (“The Gospel Teacher and His Message” [tale til lærere i Kirkens skoleverk, 17. sep. 1976], 3).

Noen Institutt-kurs fokuserer på emner i evangeliet snarere enn på et stu-dium av standardverkene. Lærere i disse kursene skulle anse materialet som er foreslått i læreplanen (samt Skriftene), som sine primære kilder for forbe-redelse. Lærere skulle konsekvent se etter anledninger til å bruke Skriftene og profetenes ord til å klargjøre og illustrere læresetningene og prinsippene i disse kursene.

Undervisningsmateriell for Seminar og InstituttUndervisningsmateriell for Seminar og Institutt er gitt som den viktigste res-surs for å hjelpe lærere å forberede og holde effektive leksjoner. Undervis-ningsmateriellet gir bakgrunnsinformasjon om skriftstedene og deres sammenheng, forklaringer på vanskelige ord og uttrykk, generalautoriteters kommentarer til læresetningene og prinsippene i Skriftene og forslag til innhold, læresetninger og prinsipper å undervise i. Det gir også ideer til hvordan man kan undervise. Når lærere bruker undervisningsmateriellet sammen med sitt studium av skriftbolken, kan Den hellige ånd hjelpe dem å tilpasse leksjonen til elevenes behov.

Eldste Henry B. Eyring ga en forklaring med hensyn til utarbeidelse og bruk av undervisningsmateriellet: “De som er kalt av profeten til å sikre at Kir-kens lære blir riktig undervist, gjennomgår hvert ord, hvert bilde, hvert dia-gram i undervisningsmateriellet dere mottar. Vi kan åpne for kraften i undervisningsmateriellet ganske enkelt ved å handle ifølge vår tro på at det er inspirert av Gud …

Å holde seg til innholdet i undervisningsmateriellet samt dets sekvens vil åpne våre unike pedagogiske gaver, ikke kvele dem” (“The Lord Will Multi-ply the Harvest” [en aften med eldste Henry B. Eyring, 6. feb. 1998], 4-5).

Andre ressurserLærere kan bruke andre ressurser som Kirkens tidsskrifter, særlig undervis-ning fra generalkonferansen, ettersom de bidrar til en klarere forståelse av skriftbolken. Andre ressurser skulle ikke brukes til å spekulere, skape sensa-sjon eller undervise i tanker som ikke er klart bekreftet av Kirken. Selv om noe har blitt verifisert eller publisert før, er det kanskje likevel ikke passende for bruk i klasserommet. Leksjonene skulle bygge opp elevenes tro og vitnesbyrd.

Avgjør hva du vil undervise om og hvordan du vil gjøre det [4.3.2]

Når han eller hun forbereder en leksjon, må enhver lærer avgjøre: “Hva skal jeg undervise om?” og “Hvordan skal jeg undervise om det?” Hva som skal undervises om, består av sammenheng (inkludert bakgrunn, kultur og miljø), innhold (for eksempel historien, mennesker, hendelser, prekener og inspirerte forklaringer) og viktige sannheter som finnes i skriftbolken. Hvor-dan undervise består av metoder, fremgangsmåter og aktiviteter en lærer bruker for å hjelpe elevene å lære (for eksempel klassediskusjon, audio-visuelle ressurser, skriftlige oppgaver og arbeid i små grupper). Å bestemme hva det skal undervises om, må komme før man velger hvordan man skal

50


Noter undervise, slik at det primære fokuset forblir på Skriftene, snarere enn på metoder eller teknikker.

Under leksjonsforberedelse skulle lærere vie tilstrekkelig med tid og innsats til å avgjøre både hva de skal undervise om og hvordan de skal undervise. Der-som hva man skal undervise om får nesten all oppmerksomhet i løpet av lek-sjonsforberedelsen, vil ikke en lærer ha tilstrekkelig tid til å vurdere hvordan han eller hun kan hjelpe elevene å delta i læringen. Ofte vil dette resultere i leksjoner som er kjedelige og altfor lærer-sentrerte. Når en lærer fokuserer for mye på hvordan undervise, kan leksjonene bli usammenhengende og mangle formål og kraft.

Avgjør hva du vil undervise om [4.3.3]

Det er fire grunnleggende trinn lærere går gjennom mens de forbereder hva de vil undervise om: Først prøver de å forstå sammenhengen og innholdet i skriftbolken. Dernest identifiserer de og forstår de læresetninger og prinsip-per som finnes i bolken. For det tredje finner de ut hvilke prinsipper som er viktigst for elevene å lære og anvende, og for det fjerde bestemmer de seg for hvor sterkt de skal vektlegge hvert segment av skriftbolken.

1. Forstå sammenheng og innhold i skriftbolken.Lærere skulle prøve å forstå sammenhengen, eller bakgrunnen, for skriftbolken og å fordype seg i den til innholdet blir kjent. Å fordype seg i Skriftene betyr å lese, studere, grunne og be om inspirasjon og forståelse om det man leser.

Noe av det nyttigste en lærer kan gjøre for å forstå Skriftenes innhold er å merke seg naturlige pauser i skriftbolken der en endring i tema eller hand-ling oppstår. Ved hjelp av undervisningsmateriellet og sin egen innsikt kan lærere deretter dele skriftbolken i mindre deler eller grupper av vers basert på disse naturlige pausene. Disse mindre delene vil bli viktige byggestener eller komponenter som lærerne skal bruke senere i sin forberedelse for å organisere flyten i leksjonen og gjøre dem i stand til å vie i det minste litt oppmerksomhet til alt innholdet i en skriftbolk.

Mens de deler opp skriftbolken på denne måten, skulle lærere også søke å utvikle sin forståelse av mennesker, steder, hendelser og årsak og virkning-sammenhenger som synes viktige, samt betydningen av vanskelige ord eller uttrykk. Å oppnå tilstrekkelig forståelse av innholdet krever ofte at man leser skriftbolken mer enn én gang.

2. Identifisere og forstå læresetninger og prinsipper.I tillegg til å forstå sammenheng og innhold, skulle lærere nøye identifisere og forstå læresetningene og prinsippene i skriftbolken og gjennomgå dem som er foreslått i undervisningsmateriellet. Med mindre undervisningsmate-riellet allerede har gjort det, skulle en lærer gjøre en innsats for å skrive læresetningene og prinsippene i klare, fyndige uttalelser. Å gjøre det bidrar til å utkrystallisere både prinsippene og deres betydning i lærerens sinn. Dette vil også virke styrende for læringsarbeidet i klassen og gi mulighet for økt forståelse og mer fokusert anvendelse av elevene.

51


Noter

Notes/linesCover up

3. Finn ut hvilke prinsipper og læresetninger som er viktigst for elevene å lære og anvende.I en normal skriftbolk vil det nesten alltid være mer materiale enn det som på en meningsfylt måte kan drøftes i en klasseperiode. Når lærere har stu-dert Skriftene og undervisningsmateriellet, må de avgjøre hvilke læresetnin-ger og prinsipper som er viktigst for elevene å forstå og anvende. Når de skal ta denne beslutningen, skulle lærere vurdere følgende.

Den hellige ånds tilskyndelser. For å avgjøre hvilke prinsipper og læreset-ninger som skal vektlegges i leksjonen, skulle lærere kontinuerlig søke vei-ledning fra Den hellige ånd.

Den inspirerte forfatterens hensikt. Lærere skulle prøve å finne ut hva den profetiske forfatteren ønsket å formidle. President Ezra Taft Benson sa: “Hvis de [forfatterne] så vår tid og valgte ut det som ville være av størst verdi for oss, er da ikke det måten vi skulle studere Mormons bok på? Vi skulle stadig spørre oss selv: ‘Hvorfor inspirerte Herren Mormon (eller Moroni eller Alma) til å ta dette med i opptegnelsen? Hva kan jeg lære av dette som kan hjelpe meg i denne tid og epoke?’” (“Mormons bok – slutt-stenen i vår religion”, Lys over Norge, jan. 1987, 3). Lærere skulle overveie lignende spørsmål under sin leksjonsforberedelse for alle kurs i Skriftene som de underviser i.

Lærere skulle også huske på at en sentral intensjon for profeter i Skriftene alltid har vært å vitne om Jesus Kristus. Som Nephi sa: “For hele min hen-sikt er å overtale menneskene til å komme til Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud og bli frelst”(1 Nephi 6:4). Derfor skulle en lærer spørre: “Hva lærer denne skriftbolken oss om Jesus Kristus som ville hjelpe mine elever å forstå og stole på hans læresetninger og forsoning?”

Når lærere forsøker å fastslå intensjonen til den inspirerte forfatteren, skulle de være forsiktige så de ikke går lenger enn det som går klart frem av tek-sten. Eldste Henry B. Eyring advarte: “Jeg må ikke late som jeg vet alt for-fatterne mente, eller hva de ikke mente” (“‘And Thus We See:’ Helping a Student in a Moment of Doubt” [en aften med eldste Henry B. Eyring, 5. feb. 1993], 6).

Omvendende prinsipper og de grunnleggende læresetnin-gene. Når en lærer skal avgjøre hva som skal undervises i, skulle han eller hun overveie: “Av alle de sannheter som kan vektlegges i denne skriftbolken, hvilke er det som vil hjelpe elevene mine å komme nærmere vår himmelske Fader og Frelseren og føre til frelse?” Eldste Henry B. Eyring rådet: “Når dere forbereder en leksjon, se etter omvendende prinsipper… Et omvendende prin-sipp er et som fører til lydighet mot Guds vilje” (“Converting Principles” [bemerkninger under en aften med eldste L. Tom Perry, 2. feb. 1996], 1).

52


Noter Lærere skulle også finne ut om skriftbolken de dekker, inne-holder noen av de grunnleggende læresetninger som S&I har valgt å vektlegge. Disse læresetningene gir elevene forståelse av vår himmelske Faders plan og Kirkens grunnleggende trosoppfatninger (se paragraf 2.7.2, “Grunnleggende læreset-ninger”, på side 35).

Elevenes behov og evner. Jo bedre en lærer kjenner og for-står sine elever, jo lettere vil det være å identifisere og frem-heve relevante prinsipper som lett kan anvendes. Når lærere studerer en skriftbolk, kan de finne ideer eller konsepter som de selv syns er spennende eller av særlig personlig betydning, men disse kan være utenfor elevenes åndelige nivå og forstå-else (se for eksempel Paulus’ råd om kjøtt og melk i 1 Korinter-brev 3:2). Noen prinsipper som ikke er nye eller interessante for lærere, kan være av stor betydning for elevene. Lærere må huske at de skal undervise elever, ikke bare holde leksjoner. De skaper en lærerik opplevelse, de utarbeider ikke bare leksjons-utkast. Undervisningsmateriellet kan være spesielt nyttig for lærere når de skal avgjøre hvilke prinsipper og læresetninger som kan være mest relevante for elevene.

Eldste Richard G. Scott har sagt: “Avgjør ut ifra elevenes spe-sielle evner og behov hva som skal prioriteres høyest. Hvis et nøkkelprinsipp forstås, levendegjøres og blir en del av eleve-nes levesett, så er det viktigste målet nådd” (“Å forstå og etterleve sannhet” [en aften med eldste Richard G. Scott, 4. feb. 2005], 2-3).

Når lærere skal avgjøre hvilke sannheter som bør vektlegges, kan de også planlegge kort å peke ut et prinsipp eller en læresetning de ikke har tenkt å fokusere på når de gjennomgår skriftbolken. Dette kan gi Den hellige ånd en mulighet til å tilpasse et prinsipp som, selv om det ikke er et hovedfokus i en leksjon, kan være viktig for en enkelt elev. Lærere skulle også huske at elevene kan oppdage og ønske å snakke om noen sannheter som læreren ikke hadde lagt merke til eller planlagt å drøfte.

I alle disse hensyn skulle lærere søke Åndens bekreftelse. Ånden vil hjelpe dem bedre å forstå den inspirerte forfatterens hensikt, elevenes behov og hvilke sannheter i evangeliet som vil hjelpe elevene å komme nærmere sin himmelske Fader og Frelseren.

4. Avgjør hvor stor vekt du skal legge på hver del av skriftbolken.Med en forståelse av sammenheng og innhold i skriftbolken, etter å ha delt den opp i mindre, innholdsrelaterte segmenter og etter å ha identifisert vik-tige sannheter som elevene bør lære og anvende, er lærere nå forberedt på å bestemme hvor sterkt de skal vektlegge hvert segment av skriftbolken. Van-ligvis vil de segmentene som inneholder læresetninger og prinsipper en lærer ønsker å fremheve i leksjonen, bli mest vektlagt. Dette betyr at for disse gruppene av vers vil lærere hjelpe elevene å forstå sammenheng og innhold, identifisere og forstå de viktige læresetninger og prinsipper som

“Det finnes to syn på evangeliet – begge sanne. De utgjør en fantastisk forskjell for kraften i deres undervis-ning. Ett syn er at evangeliet er hele sannheten. Det er det. Evangeliet er sant. Med dette synet kan jeg undervise i så godt som enhver sannhet i et klasserom, og jeg vil undervise i evangeliet. Det andre synet er at evangeliet er de prinsipper, bud og forskrifter som, hvis man holder dem, retter seg etter dem og aksepterer dem, vil føre til evig liv. Dette er også sant.

Når jeg velger hvilke av disse synene jeg vil la domi-nere min undervisning, tar jeg et stort steg. Hvis jeg velger det syn at evangeliet er hele sannheten, snarere enn at det er ordinanser og prinsipper og bud som, hvis de overholdes og aksepteres, fører til evig liv, har jeg allerede nesten trukket meg ut av konkurransen om å hjelpe en elev å motstå havet av smuss.”

(Henry B. Eyring, “Eyes to See, Ears to Hear” [Kirkens skoleverks symposium om Det nye testamente, 16. aug. 1984], 6)

53


Noterfinnes i dem, føle sannheten og betydningen av disse læresetningene og prinsippene i sitt hjerte og forstå hvordan de kan anvende disse sannhetene i sitt eget liv.

Andre segmenter av skriftbolken kan fokusere mindre på de sannheter som er vektlagt i leksjonen, men de skulle ikke hoppes over eller ignoreres. Lærere skulle planlegge i det minste å sammenfatte også disse gruppene av vers.

Merk: Man har sjelden ubegrenset tid til forberedelse. En vanlig feil lærere gjør, er å bruke så mye tid på å lese og studere og prøve å avgjøre hva de skal undervise i at det ikke er nok tid til ettertenksomt å forberede hvordan de skal undervise i det. Det kommer et punkt i forberedelsen av hver leksjon hvor en lærer må si: “Jeg føler jeg har en tilstrekkelig forståelse av hva jeg skal under-vise i. Nå må jeg finne ut hvordan jeg effektivt kan undervise i det.”

Avgjør hvordan du vil undervise [4.3.4]

Det er vanlig at lærere blir begeistret over skriftbolken de skal undervise i og sannhetene de har oppdaget. Gjennom flittig innsats for å studere, forstå og bli undervist av Ånden, blir lærere oppbygget og føler en naturlig trang til å formidle det de lærte under forberedelsen. Selv om dette kan være hensikts-messig, må man alltid huske at hensikten med enhver leksjon er at elevene skal forstå Skriftene, bli undervist av Den hellige ånd og bli oppmuntret til å anvende det de lærer. Dette krever nesten alltid mer enn at lærere forteller elevene hva de selv har lært fra Skriftene og hvorfor de føler det er viktig. Det innebærer også mer enn at en lærer leser et vers, kommenterer det, for så å lese et nytt vers.

Elevene blir oppbygget når de blir ledet gjennom en læringsprosess som lig-ner på det læreren har opplevd i løpet av leksjonsforberedelsen. Elevene skulle ledes til å granske Skriftene for forståelse og til å oppdage evangeliets sannheter for seg selv. De skulle få anledninger til å forklare evangeliet med egne ord og til å fortelle og vitne om hva de vet og føler. Dette bidrar til å bringe evangeliet fra hodet og ned i hjertet.

Når elevene konsekvent opplever å lære evangeliet på denne måten, får de tillit til sin evne til å studere Skriftene for seg selv og lære av Ånden. De føler trang til å bruke det de lærer i sitt liv. De er også bedre forberedt på å for-klare det de tror på for andre, og på å bære vitnesbyrd om læresetningene og prinsippene i evangeliet.

Lærere skulle planlegge metoder som vil hjelpe elevene å oppleve denne læringsprosessen mens de beveger seg gjennom Skriftene sammen i klas-sen. Når lærere utarbeider sin leksjonsplan, danner svarene på følgende spørsmål grunnlaget for beslutningen om hvordan undervise:

1. Hvilke metoder eller læringsaktiviteter vil hjelpe mine elever å forstå sammenhengen og innholdet de trenger å vite?

2. Hvilke metoder vil hjelpe elevene å identifisere og verbalisere de viktigste læresetningene og prinsippene og gi dem mulighet til å oppdage andre?

3. Hva vil være den beste måten å hjelpe elevene mine å forstå disse prin-sippene og læresetningene på?

54


Noter 4. Hvilke metoder eller tilnærminger vil hjelpe mine elever å føle sannhe-ten og betydningen av disse prinsippene og oppmuntre dem til å for-telle og vitne om dem?

5. Hva vil være en effektiv måte å hjelpe dem å se hvordan de kan anvende disse prinsippene i sitt liv og oppmuntre dem til å gjøre det på?

Følgende er noen betraktninger for å avgjøre hvordan undervise.

Sørg for at undervisningsmetodene er i harmoni med budskapet det blir undervist i, og bidrar til Åndens innflytelse. Noen ganger velger lærere, i et forsøk på å underholde elevene eller holde på deres interesse, metoder eller teknikker som ikke fører til forståelse og oppbyggelse. Når de velger metoder, skulle lærere vurdere om metoden forsterker eller reduserer budskapet den er ment å hjelpe elevene å internalisere. Et læringsspill kan for eksempel være en morsom og effektiv måte å lære informasjon på (for eksempel rekkefølgen av bøkene i Bibelen), men vil nesten garantert virke mot sin hensikt dersom målet er å invitere en åndelig følelse. Arbeid i små grupper kan være effektivt, men ettersom det tar lang tid, er det kanskje ikke den beste metoden for å identifisere et enkelt uttalt prinsipp.

Læreren skulle sørge for at undervisningsmetoder og aktiviteter som er aktuelle for læring av evangeliet, ikke vil fornærme eller såre noen, og vil bidra til Åndens innflytelse.

Bruk undervisningsmateriellet. Undervisningsmateriellet i Seminar og Institutt gir forslag til hvordan undervise som inn-lemmer grunnprinsippene for læring og undervisning i evan-geliet. Når lærere forbereder hver leksjon, skulle de nøye gjennomgå undervisningsmateriellet og velge ut informasjon og metoder de vil bruke til å undervise i skriftbolken. Lærere kan velge å bruke alle eller deler av forslagene i undervis-ningsmateriellet for en skriftbolk eller tilpasse forslagene til aktuelle behov og omstendigheter i klassen.

Etabler relevans og hensikt. Når elevene ser relevansen av det de studerer i skriftbolken, for egne situasjoner og forhold, er de gene-relt mer motivert til å lære og anvende evangeliets lære. De er også i stand til å se hvordan Skriftene gir svar og rettledning som kan veilede dem i virkelige situasjoner.

Derfor, når de forbereder hvordan undervise, gjør lærere lurt i å reflektere over de evige sannheter som finnes i skriftbolken og overveie hvordan de kan være nyttige og meningsfylte i elevenes liv. Med dette i tankene vil lærere ofte begynne leksjonen med et relevant spørsmål, en situasjon eller et problem som vil få elevene til å lete i Skriftene etter prinsipper og læreset-ninger i evangeliet som gir dem veiledning og rettledning. Mens de forbere-der leksjoner, skulle lærere også planlegge måter å opprettholde interessen og stadig engasjere elevene i læringsprosessen på.

“En fremragende lærer vil undervise ut fra det foreskrevne kursmaterialet, med størst vekt på å undervise i Jesu Kristi evangeliums lære, prinsipper og pakter.”

(Dallin H. Oaks, “Undervisning i evangeliet”, Liahona, jan. 2000, 94)

55


NoterBestem tempoet. Lærere skulle gjøre flittige anstrengelser for å dekke hele skriftbolken. Når de skal vurdere hvor mye tid de skal bruke på ulike deler av leksjonen, er det imidlertid viktig for lærere å huske at de skal undervise elever, ikke holde leksjoner. Lærere skulle ikke være så fokusert på streng overholdelse av leksjonsplanen at de ikke åpner for muligheten for inspira-sjon eller uforutsett elevmedvirkning i klassen som kan gjøre det nødvendig å endre leksjonen.

En av de vanligste feilene lærere gjør, er å bruke altfor mye tid på den første delen av leksjonen og deretter å måtte haste gjennom den siste delen. Når lærere forbereder seg, må de anslå hvor mye tid det vil ta å dekke hver del av leksjonen ved hjelp av metodene de har valgt. Fordi en lærer nesten alltid vil ha mer å gjennomgå enn tiden tillater, vil han eller hun måtte avgjøre hvilke deler av bolken som skal vektlegges og hvilke som skal sammenfattes.

Behovet for å velge tempo gjelder både hele kurset og den enkelte leksjon. For eksempel, hvis lærere bruker for mye tid på de fire evangeliene i et kurs i Det nye testamente, vil de ikke være i stand til godt nok å dekke de viktige sannheter i evangeliet som finnes i de senere bøkene.

Det meste av undervisningsmateriellet i Seminar og Institutt gir forslag med hensyn til tempo og en tidsplan for å dekke hele kurset.

Fokuser på å hjelpe elevene å fylle sin rolle. Når lærere forbereder hvor-dan de skal undervise, skulle de holde fokus på eleven og ikke bare på hva læreren skal gjøre. Istedenfor bare å spørre: “Hva skal jeg gjøre i klassen i dag?” eller “Hva vil jeg lære elevene mine?” skulle en lærer også tenke: “Hva skal elevene mine gjøre i klassen i dag?” “Hvordan kan jeg hjelpe mine elever å oppdage det de trenger å vite?”

Bruk en rekke metoder og fremgangsmåter. Selv en overbevisende undervisningsteknikk kan bli ineffektiv eller kjedelig hvis den brukes for ofte. Selv om lærere ikke skulle velge metoder for variasjon alene, varierer mange effektive lærere hvordan de underviser i løpet av hver leksjon og også fra dag til dag. Lærere skulle være forberedt på å endre metoder i løpet av leksjonen hvis elevene har mistet interessen eller om det de gjør ikke synes å hjelpe elevene å oppnå de ønskede resultatene.

Å bruke varierte undervisningsmetoder kan også bidra til å nå elever som lærer på forskjellige måter. Undervisningsmetoder eller læringsaktiviteter som krever at elevene bruker en rekke sanser, som syn, hørsel og berøring, kan bidra til å forbedre elevenes deltagelse og deres erindring av det som undervises.

Selv om lærere generelt skulle velge metoder de føler seg fortrolige med og kompetente til å bruke, skulle de være villige til å eksperimentere med nye metoder eller fremgangsmåter som kan gjøre dem enda mer effektive.

Den neste delen av denne håndboken drøfter en rekke undervisningsmeto-der og fremgangsmåter som lærere kan overveie når de skal avgjøre hvordan de skal undervise.

Notes

56

Undervisningsmetoder, ferdigheter og fremgangsmåterUndervisning er en kompleks og mangfoldig oppgave. En liste over meto-

der eller teknikker for undervisning ville omfatte mange ideer og eksem-pler, og en fyllestgjørende drøfting av dem ville fylle mange bøker. Det er imidlertid mulig å samle dem i noen generelle områder for undervisningsme-toder, ferdigheter eller fremgangsmåter som er avgjørende for effektiv under-visning. Denne delen vil ta opp noen av disse viktige områdene.

Ved avgjørelsen om hvilke metoder som skal brukes i undervisningen, er det viktig å huske at metoder og ferdigheter bare er hjelpemidler, ikke mål i seg selv. Lærere skulle velge metoder som best vil hjelpe elevene å forstå innhol-det, læresetninger og prinsipper i en bestemt skriftbolk, og som vil fremme oppbyggelse og anvendelse. Å overveie formålet med bruk av en bestemt fer-dighet eller teknikk vil hjelpe lærere å gjennomføre den på en mer menings-fylt måte. Det er også viktig å huske at uten Ånden vil selv de mest effektive undervisningsmetoder og fremgangsmåter ikke lykkes.

Spørsmål [5.1]

Å stille effektive spørsmål er en av de viktigste ferdighetene en lærer kan utvikle. Spørsmål kan engasjere elevene i prosessen med å forstå Skriftene og hjelpe dem med å identifisere og forstå viktige sannheter. Spørsmål hjel-per også elevene å reflektere over hvordan evangeliet har påvirket deres liv og overveie hvordan de kan anvende evangeliets prinsipper nå og i frem-tiden. Å stille effektive spørsmål kan oppmuntre elevene til å innby Den hellige ånd i deres læring ved å utøve sin handlefrihet og oppfylle sin rolle i læringsprosessen.

Det er verdt stor innsats for omhyggelig å utarbeide spørs-mål under leksjonsforberedelsen som vil føre til forståelse og engasjere elevenes sinn og hjerte mens de lærer. Ved plan-legging av spørsmålene skulle lærere først finne ut hvorfor de stiller et bestemt spørsmål (for eksempel kan en lærer ønske å la elevene finne informasjon i et skriftsted, tenke på betydningen av et skriftsted eller bære vitnesbyrd om sann-heten av et prinsipp). Læreren skulle deretter ettertenksomt utarbeide spørsmålet med dette formålet i tankene. Noen

velvalgte ord kan gjøre en stor forskjell for hvorvidt et spørsmål resulterer i det ønskede resultatet.

Lærere skulle bestrebe seg på å forberede og stille spørsmål som stimulerer tanker og følelser. De skulle generelt unngå spørsmål som kan besvares med et enkelt “ja” eller “nei”, eller hvor svaret er så opplagt at elevene ikke blir motivert til å tenke over det. Lærere skulle også unngå spørsmål som kan

“Å stille og svare på spørsmål er kjer-nen i all læring og all undervisning.”

(Henry B. Eyring, “The Lord Will Multiply the Harvest” [en aften med eldste Henry B. Eyring, 6. feb. 1998], 5-6)

5

UNDERVISNINGSmETODER, FERDIGhETER OG FREmGANGSmåTER

Noterskape kontrovers, ettersom dette kan gjøre elevene frustrerte og skape strid i klassen, noe som får Ånden til å bedrøves (se 3 Nephi 11:29).

Når de stiller spørsmål i klassen, er det viktig for lærere å gi elevene tid til å tenke på sine svar. Noen ganger stiller lærere et spørsmål, venter et sekund eller to, og hvis ingen umiddelbart svarer, får de panikk og gir svaret selv. Effektive spørsmål krever ofte ettertanke og refleksjon, og elevene kan trenge tid til å finne svaret i Skriftene eller å formulere et meningsfylt svar. Noen ganger kan det være nyttig å gi elevene tid til å skrive ned sine svar før de svarer.

Jesus Kristus, Mesterlæreren, brukte forskjellige typer spørsmål til å opp-muntre andre til å grunne på og anvende prinsippene han lærte dem. Hans spørsmål varierte avhengig av hvilke forandringer han ønsket i livet til dem han underviste. Noen spørsmål oppfordret hans tilhørere til å tenke og finne svarene i Skriftene, for eksempel da han spurte: “Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?” (Lukas 10:26). Andre spørsmål hadde til hensikt å vekke engasjement, som da han spurte: “Hva slags menn burde dere være?” (3 Nephi 27:27).

Selv om det er en rekke spørsmål en lærer kan stille, er det fire generelle typer spørsmål som er særlig viktige i undervisning og læring i evangeliet:

1. Spørsmål som oppfordrer elevene til å søke etter informasjon 2. Spørsmål som oppfordrer elevene til å analysere for å forstå 3. Spørsmål som vekker følelser og vitnesbyrd 4. Spørsmål som oppmuntrer til anvendelse

Spørsmål som oppfordrer elevene til å lete etter informasjon [5.1.1]

Søke -spørsmål hjelper elevene å utvikle sin grunnleggende forståelse av Skriftene ved å oppmuntre dem til å lete etter viktige detaljer knyttet til innholdet i skriftbolken. Ettersom søkespørsmål oppmuntrer elevene til å søke etter informa-sjon i Skriftene, er det nyttig å stille slike spørsmål før dere leser versene hvor svarene finnes. Dette fokuserer elevenes oppmerksomhet og gjør dem i stand til å finne svarene i Skriftenes beretning.

Søke -spørsmål inkluderer ofte ord som hvem, hva, når, hvordan, hvor og hvorfor. Noen eksempler på spørsmål som oppfordrer elevene til å søke etter informasjon, er:

• Hva sier Matteus 19:22 om hvorfor den rike unge mannen gikk bedrøvet bort?

• I 1 Samuel 17:24, hvordan reagerte Israels menn da de så Goliat? Hvordan reagerte David i vers 26?

• Hvilke råd ga Alma sin sønn Shiblon i Alma kapittel 38, vers 5-15?

Svar på søkespørsmål skulle etablere et fundament av grunnleg-gende forståelse som andre typer spørsmål deretter kan bygge på for å fremme større forståelse og anvendelse.

Notes/linesCover up

58


Noter Frelserens spørsmål: “Hvem sier folk at Menneskesønnen er?” (Matteus 16:13) ga bakgrunnsinformasjon. Svarene som hans disipler ga, forberedte dem for det dypere og mer gripende spørsmålet: “Men dere, hvem sier dere at jeg er?” (Matteus 16:15).

Spørsmål som får elevene til å analysere for å forstå [5.2.1]

Analysespørsmål blir vanligvis stilt etter at elevene har blitt kjent med de versene de studerer. De kan motivere elevene til å søke etter en bredere og dypere forståelse av Skriftene. De kan hjelpe elevene å undersøke sammen-henger og mønstre eller oppdage kontraster i Skriftene. Analysespørsmål har nesten alltid mer enn ett mulig svar.

Analysespørsmål tjener som regel minst ett av tre formål. De kan hjelpe elevene å:

• Forstå sammenheng og innhold i Skriftene bedre.• Identifisere prinsipper og læresetninger i evangeliet.• Utvikle en dypere forståelse av disse prinsippene og læresetningene.

Hjelpe elevene å få en bedre forståelse av sammenheng og innhold i Skriftene. Analysespørsmål kan hjelpe elevene å utvide sin forståelse av Skriftens tekst og hendelser ved å hjelpe dem å granske skriftsteder i sam-menheng med deres historiske og kulturelle bakgrunn, eller i lys av andre skriftsteder. Slike spørsmål kan også hjelpe elevene å avklare betydningen av ord eller uttrykk og hjelpe dem å analysere detaljene i historielinjen for større mening. Denne prosessen forbereder elevene til å kunne identifisere prinsipper og læresetninger.

Eksempler på denne typen spørsmål er blant annet:

• Hvordan hjelper Jesu forklaring i Matteus 13:18-23 oss å forstå hans læresetninger i vers 3 til 8?

• Hvilke forskjeller ser du mellom Lamans og Lemuels reaksjon på engelens rettledning og Nephis reaksjon? (se 1 Nephi 3:31; 4:1-7).

• Hva førte til tapet av de 116 sidene som fikk Herren til å si til Joseph Smith: “Du skulle ikke ha fryktet mennesker mer enn Gud”? (L&p 3:7).

Hjelpe elevene å identifisere prinsipper og læresetninger. Når elevene utvikler sin forståelse av sammenheng og innhold i Skriftene, blir de bedre i stand til å identifisere prinsippene og læresetningene de inneholder. Analy-sespørsmål kan hjelpe elevene å trekke konklusjoner og klart formulere de prinsipper eller læresetninger som finnes i skriftbolken (se paragraf 2.5.1, “Identifisere læresetninger og prinsipper” på side 26).

Noen eksempler på slike spørsmål kan være:

• Hvilket prinsipp illustreres av Nephis suksess med å få tak i mes-singplatene til tross for store vanskeligheter? (se 1 Nephi 3-4).

• Hvilke læresetninger om Guds natur kan vi lære av det første syn? (se JS – H 1:15-20).

• Hva kan vi lære av innsatsen som kvinnen med blødninger gjorde for å nå Frelseren, og hans svar til henne som følge av dette? (se Markus 5:24-34).

59


NoterHjelpe elevene å utvikle en dypere forståelse av disse prinsippene og læresetningene. I tillegg til å identifisere prinsipper og læresetninger, må elevene forstå dem før de kan anvende dem på meningsfylt vis. Spørsmål som fører til en klarere forståelse av betydningen av et bestemt prinsipp eller en læresetning, som motiverer elevene til å tenke på et prinsipp i en moderne sammenheng, eller som inviterer elevene til å forklare sin forstå-else av et prinsipp, er spesielt nyttige. Her følger noen eksempler:

• Hva ville være bevis på at vi elsker Gud av all vår “makt, sinn og styrke”? (Moroni 10:32).

• Hvorfor vil bønn alltid hjelpe deg å få den åndelige styrke som er nødvendig for å overvinne slike fristelser som å snakke uvennlig til andre eller delta i underholdning som er støtende for Ånden? (se L&p 10:5).

• Hvilken adferd og hvilke egenskaper vil du se i noen som bygger på Kristi grunnvoll? (se Helaman 5:1-14).

• Ut ifra det vi har lært i Alma 40, hvordan vil du forklare læren om oppstandelsen for en venn som ikke deler vår tro?

Spørsmål som vekker følelser og vitnesbyrd [5.1.3]

Noen spørsmål hjelper elevene å tenke på og forstå prinsipper og læreset-ninger i evangeliet, mens andre kan få dem til å reflektere over åndelige opplevelser og hjelpe elevene å få en dypere følelse av sannheten og betyd-ningen av et prinsipp eller en læresetning. Ofte kan disse følelsene gi ele-vene et sterkere ønske om å etterleve et prinsipp i evangeliet mer trofast. I en tale til lærere i Kirkens skoleverk viste eldste Henry B. Eyring til slike spørsmål da han sa:

“Noen spørsmål inviterer inspirasjon. Store lærere stiller disse … Her er et spørsmål som kanskje ikke inviterer inspirasjon: ‘Hvordan kan vi gjenkjenne en sann profet?’ Dette spørsmålet inviterer et svar som er en liste, hentet fra det man husker av Skriftene og de levende profeters ord. Mange elever kan bidra med svar. De fleste kan gi i det minste et akseptabelt forslag. Og sinn vil bli stimulert.

Men vi kan også stille spørsmålet på denne måten, med bare en liten for-skjell: ‘Når har dere følt at dere var i nærvær av en profet?’ Dette vil anspore dem til å granske sitt minne for å finne følelser. Etter å ha spurt, kan vi gjøre klokt i å vente et øyeblikk før vi ber noen svare. Selv de som ikke snakker, vil tenke på åndelige opplevelser. Det vil innby Den hellige ånd” (“The Lord Will Multiply the Harvest”, 6).

Slike spørsmål ansporer elevene til å reflektere over fortiden, til å “granske sitt minne for å finne følelser” og til å tenke på sine åndelige opplevelser knyttet til læresetningen eller prinsippet i evangeliet som blir diskutert. Disse spørs-målene resulterer ofte i at elever forteller om disse følelsene og erfaringene eller bærer vitnesbyrd om en læresetning eller et prinsipp. Disse spørsmålene bidrar til å bringe evangeliet fra elevenes hode og ned i hjertet. Og når de føler i sitt hjerte sannheten og viktigheten av en læresetning eller et prinsipp i evangeliet, er det mer sannsynlig at de vil anvende det i sitt eget liv.

60


Noter Her er noen eksempler på spørsmål som kan vekke følelser og invitere vitnesbyrd:

• Når har dere følt den fred og glede som kommer av å tilgi noen?• Tenk på en gang da Herren ledet deres beslutninger fordi dere stolte

på ham heller enn å stole på deres egen forståelse (se Ordspråkene 3:5-6). Hvordan ble dere velsignet av å gjøre det?

• Hvis dere personlig kunne uttrykke deres takknemlighet til Frelseren for hans offer for dere, hva ville dere fortelle ham?

• Hvordan er deres liv annerledes på grunn av det som skjedde i Den hellige lund?

• Når har dere sett andre reagere trofast på prøvelser? Hvordan har dette påvirket dere?

En liten advarsel: Svar på spørsmål av denne art kan være spesielt personlige og sensitive. Lærere skulle sørge for at elevene aldri føler seg tvunget til å svare på et spørsmål, fortelle om sine følelser eller opplevelser eller bære vit-nesbyrd. Lærere skulle dessuten hjelpe elevene å forstå hvor hellige person-lige åndelige erfaringer er, og oppmuntre dem til å fortelle om disse opplevelsene på passende vis (se L&p 63:64).

Spørsmål som oppmuntrer til anvendelse [5.1.4]

Til syvende og sist er målet med undervisning i evangeliet å hjelpe elevene å anvende prinsippene og læresetningene i Skriftene og kvalifisere seg til å motta de velsignelser som er lovet dem som er trofaste og lydige. Elever som er i stand til å se hvordan de har blitt velsignet ved å etterleve evangeliets prinsipper tidligere, vil ha et større ønske om og være bedre forberedt til å kunne anvende dem i fremtiden. Spørsmål kan spille en viktig rolle i å hjelpe elevene å se hvordan de kan anvende disse prinsippene i sin nåvæ-rende situasjon og vurdere hvordan de kan bruke dem i fremtiden.

Her følger noen eksempler på spørsmål som kan hjelpe elevene å tenke kon-kret på hvordan de kan anvende prinsipper og læresetninger i sitt eget liv:

• Hvilke endringer ville dere trenge å gjøre for bedre å holde hvileda-gen hellig, slik at dere kan være mer fullstendig ubesmittet av verden? (se L&p 59:9-13).

• Hva er noe profeten har sagt som dere kan følge med større nøyak-tighet? (se Alma 57:1-27).

• Hvordan kan prinsippet om at hvis vi søker Guds rike først, vil vi bli velsignet på andre områder av vårt liv, hjelpe dere å prioritere deres mål og aktiviteter for de neste to eller tre år? (se Matteus 6:33).

Klassediskusjon [5.2]

Meningsfulle klassediskusjoner spiller en viktig rolle i undervisning og læring i evangeliet. En klassediskusjon oppstår når lærere verbalt veksel-virker med elever og elever verbalt vekselvirker med hverandre på en måte som fremmer læring. En god diskusjon kan hjelpe elevene å lære betyd-ningen av å søke svar på viktige spørsmål og verdien av å lytte til og lære av andres kommentarer, ideer og erfaringer. Det kan også hjelpe elevene å opprettholde et nivå av konsentrasjon og deltagelse i klassen som ofte

61


Noter resulterer i en dypere forståelse av de læresetninger og prinsipper i evangeliet som diskuteres, samt et mer genuint ønske om å anvende det de lærer og føler.

Det følgende er noen ideer for å hjelpe lærere å lede enga-sjerende og inspirerende klassediskusjoner:

Planlegg diskusjonen. Som andre undervisningsmetoder, må en diskusjon forberedes nøye og deretter gjennomføres under Åndens innflytelse. Læreren må ha tenkt gjennom hvordan diskusjonen skal hjelpe elevene å forstå det de tren-ger å lære, hvilken rekke spørsmål som vil føre til dette målet, hvordan han eller hun kan stille disse spørsmålene på den mest effektive måte og hvordan han eller hun skal svare hvis svaret til en elev leder diskusjonen i en uforutsett retning.

Unngå overdreven lærerkommentar. Lærere som kom-menterer overdrevet om et diskusjonsemne, kan svekke elevenes ønske om å gjøre en innsats for å delta fordi de har lært at læreren deres ofte er ivrig etter å gi svaret. Overdre-ven lærerkommentar kan få elevene til å føle at deres bidrag er mindre ver-difullt og få dem til å miste interessen.

Innby alle elevene til å delta. Lærere skulle strebe etter å finne måter på passende vis å innby alle elever til å delta i meningsfylte diskusjoner, også de som er nølende til å delta av ulike årsaker. Lærere skulle være forsiktige så de ikke gjør elever forlegne ved å kalle på dem når de vet at eleven ikke er forberedt på å svare.

Noen ganger kan en elev eller et lite antall elever ha en tendens til å domi-nere klassediskusjonen. Lærere kan ha behov for å snakke med slike perso-ner på tomannshånd, takke dem for deres villighet til å delta, uttrykke hvor viktig det er å oppmuntre alle klassemedlemmer til å delta og forklare hvor-for de ikke kan bli kalt på hver gang de melder seg frivillig til å svare.

Kalle på elevene ved navn. Å kalle på elevene ved navn til å svare på et spørsmål eller gi en kommentar bidrar til å fremme et læringsmiljø av kjær-lighet og respekt.

Vær ikke redd for stillhet. Noen ganger når de blir stilt et effektivt spørs-mål, kan ikke elevene svare umiddelbart. Denne stillheten skulle ikke gjøre læreren urolig så lenge den ikke varer altfor lenge. Til tider trenger elevene anledning til å reflektere over det de har blitt spurt om og hvordan de kan svare på spørsmålet. Slik refleksjon kan åpne for undervisning fra Den hel-lige ånd.

Omformuler spørsmålet. Noen ganger strever kanskje elevene med å svare på et spørsmål fordi spørsmålet ikke er klart. Læreren må kanskje omformu-lere spørsmålet eller spørre elevene om de forstår spørsmålet. Lærere skulle unngå å stille en rekke spørsmål på rad uten å gi elevene tilstrekkelig tid til å tenke dypt nok til å formulere passende svar.

Lytt nøye og still oppfølgingsspørsmål. Lærere er noen ganger så opptatt av det neste de skal si eller gjøre at de ikke følger med på hva elevene sier. Ved å observere og lytte nøye til elevene, kan lærere skjelne deres behov og veilede diskusjonen ved Den hellige ånds veiledning. Lærere kan sørge for

62


Noter at de forstår elevenes svar ved å stille spørsmål som: “Kan du hjelpe meg å forstå hva du mener med det?” eller “Kan du gi meg et eksempel på hva du mener?” Å stille slike oppfølgingsspørsmål vil ofte motivere en elev til å dele mer av hva han eller hun tenker og føler, og inviterer ofte en ånd av vitnes-byrd i svaret. Lærere skulle også minne elevene på å lytte til hverandre og ikke snakke når noen andre snakker.

Omdiriger elevenes kommentarer eller spørsmål. Ofte følger klassediskusjoner et mønster hvor en lærer stiller et spørsmål, en elev svarer, og deretter tilføyer læreren sin inn-sikt til elevens svar før han eller hun stiller neste spørsmål. Diskusjoner kan bli mye mer meningsfylte, livlige og effek-tive hvis en lærer omdirigerer et svar eller en kommentar fra en elev til andre elever. Enkle spørsmål som: “Hva har dere å tilføye?” eller “Hva er deres tanker om den kommentaren?” kan skape et mønster der elever svarer elever. Dette forbedrer ofte læringsprosessen betydelig. Med mindre det er begren-set med tid, skulle vanligvis alle elever som ønsker å gi en

kommentar, få anledning til å snakke.

Anerkjenn svaret på en positiv måte. Når en elev gir et svar, må læreren anerkjenne det på en eller annen måte. Dette kan være et enkelt “takk” eller en kommentar til svaret. Når noen har svart feil, må læreren være forsiktig så han eller hun ikke gjør eleven forlegen. En effektiv lærer kan bygge på en del av elevens kommentar som er riktig, eller stille et oppfølgingsspørsmål som gir eleven anledning til å revurdere sitt svar.

Les Skriftene sammen i klassen [5.3]

Å lese Skriftene i klassen kan hjelpe elevene å bli kjent med og bedre forstå de versene de studerer. Det kan også hjelpe dem å bli tryggere på sin evne til å lese Skriftene på egen hånd. Lærere må være forsiktige så de ikke brin-ger dem som ikke leser godt, eller som er veldig sjenerte, i forlegenhet. Ele-ver som foretrekker ikke å lese høyt, skulle ikke tvinges til å gjøre det, men lærere kan oppmuntre dem til å delta på måter som de er mer komfortable med. Å tildele et kort skriftsted til en elev på forhånd slik at han eller hun kan øve på å lese det, kan for eksempel være en hensiktsmessig måte å få denne eleven til å delta i klassen på.

Det er flere måter å lese Skriftene sammen i klassen på:

• La elevene lese høyt, enten en etter en eller unisont.• La elevene lese for hverandre.• La elevene lese et skriftsted stille.• Be forskjellige elever lese ordene som blir uttalt av forskjellige

personer i en fortelling.• Lese høyt for elevene mens de følger med i sine skrifter.

“Velg en lærer blant dere, og la ikke alle tale på én gang, men la én tale om gangen og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle.”

(Lære og pakter 88:122)

Notes/linesCover up

63


NoterLærerpresentasjon [5.4]

Selv om det er viktig for elevenes forståelse og anvendelse av Skriftene at de tar en aktiv rolle i læringsprosessen, erstatter det ikke behovet for en lærer som til forskjellige tider presenterer informasjon på en passende måte mens elevene lytter. I denne håndboken vil de tilfellene hvor en lærer snakker og elevene lytter, bli kalt “lærerpresentasjon”. Når den brukes riktig, kan lærer-presentasjon forsterke andre undervisningsmetoder. Hvis den brukes for mye, kan imidlertid denne lærersentrerte aktiviteten redusere undervisnin-gens effektivitet og begrense en elevs mulighet til å lære ved studium og tro.

Lærerpresentasjon kan være svært effektivt for å sammenfatte store meng-der materiale, til presentasjon av informasjon som er ny for elevene, til å lage overganger mellom ulike deler av leksjonen eller til å trekke konklu-sjoner. En lærer må kanskje forklare, klargjøre og illustrere slik at elevene mer tydelig kan forstå sammenhengen i en skriftbolk. En lærer kan også legge vekt på sentrale læresetninger og prinsipper og formane elevene til å anvende dem. Kanskje viktigst av alt, lærere kan vitne om evangeliets sann-heter og uttrykke sin egen kjærlighet til vår himmelske Fader og hans Sønn.

Ved bruk av lærerpresentasjon, som med enhver undervisningsmetode, skulle lærere kontinuerlig vurdere elevenes mottagelighet ved å stille seg selv spørs-mål som: “Er mine elever interesserte og fokuserte?” og “Forstår de det som blir presentert?” Til syvende og sist kommer effektiviteten av denne eller en hvilken som helst annen undervisningsmetode an på hvorvidt elevene lærer ved Ånden, forstår Skriftene og ønsker å anvende det de lærer.

Følgende ideer kan hjelpe en lærer å anvende denne metoden mer effektivt.

Planlegg lærerpresentasjon-deler av leksjonen. Av og til planlegger lærere nøye andre deler av leksjonen, men vier ikke den samme oppmerk-somheten til de deler av undervisningen hvor de vil gjøre det meste av snakkingen. En av betenkelighetene ved lærerpresentasjonen er at elevene lett kan bli bare passive deltagere i læringsprosessen. Derfor trenger lærer-presentasjonen også nøye planlegging og forberedelse, noe som omfatter å bestemme hvordan man skal begynne og hvordan man kan utvikle undervisningen på en logisk måte.

Når lærere planlegger å bruke lærerpresentasjon, skulle han eller hun nøye vurdere hvor det er spesielt viktig for elevene å ta en aktiv rolle. Når leksjonen utvikler seg fra å forstå sammenhengen og innholdet i en skriftbolk til oppdagelse, diskusjon og anvendelse av prinsipper og læresetninger, blir det som regel stadig viktigere at elevene tar aktivt del.

Kombiner lærerpresentasjon med andre metoder. En effektiv bruk av lærerpresentasjon i klasserommet er å bruke den som en del av en helhetlig leksjonsplan som innbefatter andre metoder og fremgangsmåter i undervisningen. Pre-sentasjonen skulle være fleksibel nok til å tillate endringer hvis det blir klart at elevene er lei eller forvirret. På denne måten, selv når læreren snakker, forblir fokuset på elevene

64


Noter og på læring, og læreren kan gjøre tilpasninger etter behov. En eller annen sammenlignet en gang lærerpresentasjonen med tråden i et perlekjede. Perlene er de ulike metodene en lærer bruker (spørsmål, diskusjon, grup-pearbeid, audiovisuelle presentasjoner osv.), men de er forbundet og holdt sammen av lærerens undervisning og forklaring. Tråden alene blir ikke noe pent halsbånd.

Bruk hensiktsmessig variasjon. Det finnes måter å innføre variasjon i lærerpresentasjonen på. Lærere kan unngå ensformighet ved å endre intonasjon, tone og volum og ved å bevege seg rundt i rommet i løpet av presentasjonen. Det kan også være variasjon i typer materiale som blir pre-sentert. Lærere kan for eksempel fortelle historier, bruke egnet humor, vise bilder eller andre klasseromsfremvisninger, lese sitater, bruke tavlen eller audiovisuelle presentasjoner og bære vitnesbyrd. Hensiktsmessig variasjon i lærerens presentasjon skulle alltid forbedre elevenes evne til å forstå og anvende Skriftene.

Historier [5.5]

Historier kan bidra til å bygge opp elevenes tro på Jesu Kristi evangelium. De kan generere interesse og hjelpe elevene å forstå evangeliet gjennom stedfortredende opplevelser. Historier kan også være særlig effektive til å hjelpe elevene å forstå prinsipper i evangeliet som er identifisert i en skrift-bolk. Ved å illustrere et prinsipp i en tidsmessig sammenheng, i tillegg til sammenhengen i Skriftene, kan historier hjelpe elevene å forstå hvordan et prinsipp angår deres liv, samt hjelpe dem å føle et ønske om å anvende det.

Eldste Bruce R. McConkie sa: “Det er selvsagt ingenting galt i å fortelle en trosfremmende historie fra vår tid, en som har funnet sted i vår evangelie-utdeling … Faktisk skulle det oppfordres til dette på det sterkeste. Vi skulle gjøre vårt ytterste for å vise at de samme tingene skjer i de helliges liv i dag som fant sted blant de troende i gammel tid …

Kanskje den perfekte oppskriften på å presentere trosfremmende historier er å lære hva som finnes i Skriftene, og deretter sette et preg av levende virke-lighet på det ved å fortelle en lignende og tilsvarende ting som har skjedd i vår evangelieutdeling og med vårt folk og – helt ideelt – med oss personlig” (“The How and Why of Faith-Promoting Stories”, New Era, juli 1978, 4-5).

Lærere kan fortelle historier fra profetenes liv og fra Kirkens historie, samt historier som finnes i generalkonferansetalene og Kirkens tidsskrifter. De kan også fortelle sanne historier fra sin egen erfaring. Noen av de mest meningsfulle og slagkraftige læringsopplevelser oppstår når lærere inviterer elevene til å fortelle historier fra sitt eget liv som illustrerer hvordan de ble velsignet av å etterleve et prinsipp i evangeliet.

Noen advarsler og råd bør bemerkes om bruk av historier.

• Dersom historiefortelling blir den dominerende metode eller teknikk for undervisning, kan historiene i seg selv bli fokus for leksjonen, redusere den tiden som faktisk brukes på Skriftene, og overskygge de læresetningene og prinsippene de gir oss.

65


Noter• Bruk av for mange historier fra lærernes eget liv kan resultere i selv-forherligelse og lærere som “fremstiller seg som et lys for verden” (2 Nephi 26:29).

• Selv om historier kan opplyse og live opp undervisning fra Skriftene og hjelpe elevene å føle Åndens kraft, skulle de aldri brukes til emo-sjonell manipulasjon.

• Lærere skulle være forsiktige med å pynte på fakta i en sann historie for å gjøre den mer dramatisk eller virkningsfull.

• Hvis en historie ikke er sann, for eksempel en humoristisk historie som illustrerer et poeng, skulle det fremgå klart i begynnelsen av his-torien at den ikke er sann.

Diskusjoner og oppgaver i små grupper [5.6]

Det kan være nyttig å dele klassen inn i par eller små grupper slik at elevene kan delta i en læreaktivitet eller diskusjon sammen. Aktiviteter i små grupper kan ofte få et større antall elever til å delta og skape et trygt miljø der elevene kan dele følelser, tanker og vitnesbyrd med hveran-dre. Disse aktivitetene kan også gi elevene muligheter til å undervise andre i evangeliet og bidra til å forberede dem til å forkynne evangeliet i fremtiden. Diskusjoner i små grup-per kan effektivt involvere de som synes å miste interessen og konsentrasjonen, samt gjøre elevene i stand til å utvikle kommunikasjonsferdigheter og styrke passende sosiale og åndelige relasjoner. De kan også gi tilbakeholdne elever mer selvtillit og få dem til å delta på en mer meningsfylt måte.

Når elevene arbeider i par eller små grupper, kan det være nyttig å huske på følgende:

• Før læreren deler elevene i små grupper, skulle han eller hun gi klare instruksjoner om hva elevene vil bli forventet å gjøre i løpet av akti-viteten. Det er ofte nyttig å ha disse instruksjonene skrevet på tavlen eller et støtteark, slik at elevene kan se dem under aktiviteten.

• Læringsaktiviteter i små grupper som er relevante for elevenes liv og omstendigheter generelt, bidrar til større interesse og deltagelse.

• Å utpeke en leder for hver gruppe, samt en bestemt frist, hjelper gruppen å konsentrere seg om oppgaven. Lange gruppeaktiviteter fører ofte til at gruppene blir ferdige til forskjellige tider, og kan føre til uro i klasserommet.

• Elevene deltar vanligvis i aktiviteten med større interesse dersom læreren på forhånd ber dem forberede seg til å dele med eller under-vise klassen i noe de har lært av aktiviteten. Dette gir også elevene muligheter til å øve på å undervise andre i evangeliet.

• Elevene arbeider ofte bedre i grupper når de gransker Skriftene, leser et sitat eller gjør en eller annen oppgave individuelt før de samles.

• I grupper på fem eller flere elever kan det bli vanskelig for enkelte å delta på en meningsfylt måte. I tillegg har større grupper generelt vanskeligere for å konsentrere seg om oppgaven.

66


Noter • Arbeid i små grupper er kanskje ikke den beste metoden for å svare på enkle spørsmål på grunn av tiden som kreves for å organisere ele-vene i grupper.

• Når gruppe-læringsaktiviteter overdrives, kan de bli mindre effektive.

Ved diskusjoner eller oppgaver i små grupper kan elevene bli avledet fra for-målet med aktiviteten, komme inn på personlige forhold eller bli skjødesløse i sin innsats for å lære. En lærer som holder seg aktivt involvert ved å bevege seg fra gruppe til gruppe og overvåke læringsaktiviteten, kan hjelpe elevene å konsentrere seg om oppgaven og få mest mulig ut av aktiviteten.

Skriftlige oppgaver [5.7]

Lærere skulle oppfordre elevene til å delta i skriftlige oppgaver som for eksempel å ta notater, skrive dagbok, bruke arbeidsark og skrive personlig refleksjon og essayer. Ved av og til å be elevene svare på et tankevekkende spørsmål skriftlig, får de hjelp til å utdype og tydeliggjøre sin tenkning. Å be elevene svare på et spørsmål skriftlig før de deler sine tanker med klassen, gir dem tid til å formulere sine ideer og motta tilskyndelser fra Den hellige ånd. Elevene kan være mer tilbøyelige til å dele sine tanker når de har skrevet dem først, og det de deler, vil ofte være mer meningsfylt. Skriftlige oppgaver gir blant annet elevene muligheter til å delta personlig, motta inspirasjon, forberede seg til å undervise og dele sine følelser med andre, anerkjenne Herrens hånd i livet og uttrykke vitnesbyrd. Når lærere skal avgjøre hvilke skriftlige oppgaver som er aktuelle for en læreopplevelse, skulle de vurdere dette prinsippet som ble uttrykt av eldste David A. Bednar: “Å skrive ned det vi lærer, tenker og føler mens vi studerer Skriftene, er en annen form for å overveie og en mektig oppfordring til Den hellige ånd om fortsatt å belære oss” (“Fordi vi har dem for våre øyne”, Liahona, april 2006, 21).

Skriftlige oppgaver for elever som er yngre eller hvis evner er mer begrenset, skulle tilpasses for å hjelpe dem å lykkes. For eksempel kan en lærer forbe-rede en fyll ut det som mangler-øvelse der mer informasjon er tilgjengelig for elevene og mindre kreves av dem. Lærere kan hjelpe disse elevene ved å la den skriftlige oppgaven dreie seg om korte skriftsteder eller konkrete spørsmål og ved å gi dem nok tid til å fullføre oppgaven.

Elever har generelt mer nytte av skriftlige aktiviteter når:

• Lærere gir klare, skriftlige instruksjoner som elevene kan ha tilgjen-gelig under hele oppgaven.

• Aktiviteten fokuserer tankene deres om sannheter i evangeliet som er relevante for deres individuelle omstendigheter.

• Aktiviteten hjelper dem å anvende disse sannhetene.• Elevene blir støttet og hjulpet av sin lærer gjennom hele den skrift-

lige aktiviteten.• Frister fastsettes i intervaller som er tilpasset øvelsens vanskelighetsgrad.• Elevene oppfordres til å forklare, dele eller vitne om noe de har lært

av aktiviteten.

67


Noter

Notes/linesCover up

• Elevene er trygge på at skriftlige aktiviteter som fokuserer på person-lige følelser eller forpliktelser, ikke vil bli delt med andre, inkludert læreren, uten elevens tillatelse.

• Aktiviteten er en meningsfull del av leksjonsplanen og ikke gis bare for å ha noe å gjøre eller som straff for dårlig oppførsel.

• Alternative metoder for opptegnelse av tanker og ideer er tilgjengelig for dem som har vanskelig for å skrive. Dette kan for eksempel være at en annen elev fungerer som skriver, å gjøre lydopptak og så videre.

• Skriftlige aktiviteter skal ikke overdrives.

Krittavle eller whiteboard [5.8]

En godt forberedt krittavle eller whiteboard kan være bevis på lærerens forberedelser og gjøre at opplevelsen i klasse-rommet føles mer meningsfylt. Effektiv bruk av tavlen under leksjonen kan forberede elevene til å lære og oppmuntre til meningsfylt deltagelse, spesielt for dem som lærer lettere visuelt. Når de bruker tavlen, skulle lærere huske å skrive tydelig og stort nok til at alle kan se det, og sørge for at stof-fet er oppført med god avstand og er ryddig og lett å lese. Når en krittavle eller whiteboard ikke er tilgjengelig, kan et stort stykke papir eller plansjestativ tjene samme formål.

På tavlen kan en lærer skissere de viktigste punktene eller prinsippene i leksjonen, fremstille en læresetning eller en hendelse i diagramform, tegne kart, lage flytskjemaer, vise eller tegne bilder av ting som finnes i Skriftene, lage oversik-ter over historiske hendelser, lage liste over ting fra Skriftene etter hvert som elevene finner dem, eller gjøre en rekke andre aktiviteter som vil forbedre læringen.

Gjenstander og bilder [5.9]

Det er ofte vanskelig å undervise i de uhåndgripelige aspektene ved evan-geliet. Bruk av gjenstander og bilder kan være en effektiv måte for lærere å hjelpe elevene å forstå åndelige prinsipper på. For eksempel kan en kjent gjenstand som såpe, hjelpe elevene å forstå et mer abstrakt prinsipp som omvendelse. Frelseren refererte ofte til jordiske ting (som brød, vann, lys og skjepper) for å hjelpe sine lyttere å forstå åndelige prinsipper.

Gjenstander og bilder kan brukes til å hjelpe elevene å visualisere hvordan folk, steder, hendelser, objekter og symboler i Skriftene så ut. Istedenfor bare å snakke om åk (se Matteus 11:28-30), kan en lærer ta med seg et åk til klassen, vise et bilde av et åk eller illustrere det på tavlen. Elevene kan lukte og ta på en blomst mens de leser om “liljene på marken” (Matteus 6:28-29). De kan smake på usyret brød.

Gjenstander og bilder, inkludert kart og diagrammer, kan være effektive for å hjelpe elevene å visualisere, analysere og forstå Skriftene, spesielt når de brukes til å stimulere til diskusjon. Å ha en gjenstand eller et bilde utstilt

68


NoterNotes linesCover up

Notes linesCover up

idet elevene kommer inn i klasserommet, kan forbedre læringsmiljøet og bidra til å gjøre elevene mer nysgjerrige.

Det er to ting man må ta hensyn til når man bruker gjenstander og bilder: For det første skulle de alltid underbygge hensikten med leksjonen snarere enn å avlede fra den. For det annet skulle Skriftenes beretning alltid være kilden til klassens diskusjon om omstendighetene rundt og detaljene i en hendelse, snarere enn en kunstners tolkning av hendelsen eller historien.

Audiovisuelle presentasjoner og datapresentasjoner [5.10]

Skriftene er fulle av beretninger om at Herren hjelper sine barn å forstå hans læresetninger gjennom lyd og bilde (se 1 Nephi 11-14; L&p 76; Moses 1:7-8, 27-29). Når audiovisuelle og tekniske ressurser brukes riktig og effektivt, kan de hjelpe elevene å forstå Skriftene og lære og anvende evangeliets sannheter.

Audiovisuelle ressurser kan skildre viktige hendelser fra Skriftene og kan hjelpe elevene å visualisere og oppleve disse hendelsene. Disse ressursene kan dramatisere hvordan folk anvendte evangeliets prinsipper for å over-vinne sine utfordringer og problemer, og kan gi Ånden anledninger til å vitne om sannheten.

Datateknologi kan gjøre lærere i stand til å vise videosegmenter, vise viktige spørsmål, bilder eller sitater fra generalautoriteter eller fremheve prinsipper og læresetninger som blir identifisert under en leksjon. Datapresentasjoner kan også brukes på samme måte som en krittavle eller whiteboard kan bru-kes – til å skissere viktige punkter i leksjonen, vise skriftstedhenvisninger og gi visuelle instruksjoner til læringsaktiviteter i par, grupper eller hver for seg. Bruk av teknologi på disse måtene kan hjelpe elever som lærer visuelt, og kan hjelpe elevene å organisere og bedre forstå det de lærer.

Bruk av audiovisuelle hjelpemidler, datamaskin eller andre teknologiske res-surser skulle bidra til å gjøre undervisningen tydelig, interessant og minne-verdig, og skulle ikke distrahere elevene fra å føle Åndens tilskyndelser.

Audiovisuelle presentasjoner kan best hjelpe elevene å lære og anvende evangeliets prinsipper når de brukes til å sti-mulere tanker og følelser og engasjere elevene i Skriftene. Det kan være nyttig å skrive på tavlen konkrete ting elevene kan se etter eller spørsmål de kan overveie mens de ser eller hører på presentasjonen. Det kan også være nyttig å stoppe opp under presentasjonen for å stille spørsmål eller påpeke informasjon som vil hjelpe elevene. Ofte er bare en del av en audiovisuell ressurs nødvendig for å oppnå lærerens hensikt. Lærere som innlemmer andre metoder, for eksem-pel diskusjon og skriftlige oppgaver i forbindelse med bruk av media og teknologi, øker sannsynligheten for at evange-liets prinsipper vil bli forstått og internalisert. Der hvor det er tilgjengelig, kan bruk av tekstfunksjonen på audiovisuelle presentasjoner styrke elevenes forståelse og hukommelse, særlig for dem som har problemer med å høre.

69


NoterVed bruk av audiovisuelle ressurser eller datateknologi i en leksjon, skulle lærere sette opp utstyret før leksjonen starter, og forsikre seg om at det fun-gerer. De skulle også forsikre seg om at alle elever skal kunne høre presen-tasjonen og se den fra sine sitteplasser. Før leksjonen skulle lærere forberede den audiovisuelle ressursen eller dataressursen så den begynner på rett sted når den trengs i leksjonen. Det kan også være en god idé for lærere å øve på å bruke teknologien til presentasjonen før de bruker den i leksjonen.

Retningslinjer [5.10.1]

Kanskje mer enn med noen annen undervisningsmetode, medfører bruken av audiovisuelle ressurser og teknologi noen iboende utfordringer og poten-sielle ulemper. Lærere skulle bruke skjønn når de avgjør om en audiovisuell presentasjon eller datapresentasjon vil være hensiktsmessig og nyttig for læringsprosessen. Å stole for mye på teknologi kan føre til leksjoner som er teknologi- og media-drevet snarere enn leksjoner som er skriftstedbaserte og fokuserer på eleven. Følgende spørsmål kan hjelpe lærere å gjøre kloke beslutninger med hensyn til bruk av audiovisuelle ressurser og dataressurser:

1. Hjelper ressursen elevene å lære det som er viktig? Audiovisuelle presentasjoner kan være svært underholdende eller imponerende for elevene, men bidrar den direkte til formålene med leksjonen og til det elevene trenger å lære? Bruk av disse ressursene til underholdning eller til å fylle ut tiden, er ikke tilstrekkelig grunn å bruke dem. Lærere skulle se eller høre på enhver presentasjon før de bruker den i klassen og sørge for at den forsterker eller underbygger Skriftene og læresetnin-gene og prinsippene i leksjonen.

2. Er den en ressurs for undervisningen eller dens hovedfokus? Eldste Boyd K. Packer har sagt: “Lyd- og visuelle hjelpemidler i en klasse kan være en velsignelse eller en forbannelse, avhengig av hvordan de brukes. De kan sammenlignes med krydder og smakstilsetninger som hører med til et måltid. De skulle brukes med forsiktighet for å betone eller gjøre en leksjon interessant” (Teach Ye Diligently, rev. utg. [1991], 265).

3. Er den passende og i overensstemmelse med Kirkens normer? Er den oppbyggende? Mange produkter som produseres i verden, kan formidle et godt budskap, men ledsages ofte av uønsket innhold som kan krenke Ånden eller gi tilslutning til ideer som ikke er i harmoni med evangeli-ets læresetninger. Et video- eller lydsegment, selv om det er passende, skulle ikke brukes hvis det kommer fra en kilde som inneholder upas-sende materiale. Elementer som er kontroversielle eller oppsiktsvek-kende, bidrar vanligvis ikke til å bygge tro og vitnesbyrd.

4. Vil det bryte opphavsretten eller andre gjeldende lover? Mange videoer, sanger og andre lyd- og visuelle materialer har restriksjoner for bruk i kraft av lov om opphavsrett eller brukeravtaler. Det er viktig at alle Seminar- og Institutt-lærere og -ledere følger lovgivningen om opp-havsrett i landet der de underviser, og at de overholder gjeldende lover og forpliktelser, slik at hverken de eller Kirken kan utsettes for søksmål.

Følgende retningslinjer gjelder for Seminar- og Institutt-lærere og -ledere i alle land.

70


Noter Bruk av materiale produsert av Kirken [5.10.2]

Med mindre annet er angitt, kan lærere og ledere kopiere og vise filmer, videoer, bilder og musikkinnspillinger som er produsert av Kirken til ikke-kommersiell bruk i Kirken og Seminar og Institutt. Musikk fra Salmer, Barnas sangbok og Kirkens tidsskrifter kan brukes til ikke-kommersiell bruk i Kirken og Seminar og Institutt, unntatt der en begrensning er uttrykkelig angitt på salmen eller sangen. Seminar- og Institutt-lærere og -ledere kan laste ned og vise kirkeprodusert materiale i klassen, med mindre slike materialer innehol-der en begrensning som sier noe annet.

Bruk av materiale som ikke er produsert av Kirken [5.10.3]

Som en generell regel skulle programmer, programvare og audiovisuelt materiale ikke lastes ned fra Internett eller vises i klassen fra Internett med mindre de aktuelle lisensene er kjøpt. Med mindre en video, sang, eller annet audiovisuelt materiale eies av Kirken, er det en betydelig risiko, i alle land, for at visning av slikt materiale i klassen kan bryte lover om opphavs-rett. Derfor skulle Seminar- og Institutt-lærere og -ledere over hele verden som en generell regel ikke vise sine klasser materiale som ikke er produsert av Kirken.

Kopiering av medier som inneholder opphavsbeskyttet musikk (for eksem-pel noter eller musikkinnspillinger), er en direkte krenkelse av opphavsret-ten, med mindre skriftlig tillatelse er gitt av opphavsrettens eier. Kopiering av opphavsbeskyttede tekster til en sang er også ulovlig uten tillatelse.

Følgende retningslinjer skisserer noen konkrete unntak til USAs lov om opphavsrett som gjør at det er tillatt for Seminar- og Institutt-lærere og -ledere i USA å vise videoklipp i klassen uten først å innhente tillatelse fra videoens eier av opphavsretten. Selv om tilsvarende unntak finnes i andre land, skulle Seminar- og Institutt-lærere ta kontakt med Intellectual Pro-perty Office for å få klarhet i de spesifikke lover og unntak som gjelder for deres land, før de viser videoklipp fra kommersielt produserte videoer eller programmer som er innspilt fra TV eller fra Internett.

Bruk av kommersielt produserte videoer. USAs lovgivning inneholder et unntak som gjør at lærere og elever kan bruke kommersielt produserte vide-oer i klassen uten å kjøpe en lisens til å gjøre det. I denne forbindelse kan imidlertid kommersielt produserte videoer kun brukes under dette unntaket dersom alle følgende vilkår er oppfylt. Videoklippet som vises, må: (a) være fra en lovlig laget kopi, (b) brukes i undervisning som foregår ansikt til ansikt, noe som innebærer at en Seminar- og Institutt-lærer eller -leder skulle være tilstede mens klippet vises, (c) vises i et klasserom eller på et annet sted som er avsatt til undervisning, (d) vises av en ikke-kommersiell undervisningsorganisasjon, for eksempel en Seminar- eller Institutt-klasse, og (e) vises i et undervisningsformål som er direkte relatert til pensum, og ikke for underholdning. Visning av leide eller kjøpte kommersielle medier før, under eller etter en leksjon bare som underholdning, er ulovlig og uær-lig. Dette vil nesten alltid være tilfelle når en hel film vises.

Bruk av programmer som er innspilt fra TV. I USA kan et TV-program som tilbys uten kostnad for allmennheten og er innspilt fra TV, brukes i klas-serommet bare hvis følgende vilkår er oppfylt: (a) Kopien ikke beholdes i mer enn 45 dager, og da må den slettes umiddelbart. (b) Kopien brukes i

71


Noterklasserommet bare innenfor de 10 første dagene etter at kopien ble laget (etter de 10 første dagene, men likevel innenfor de første 45 dagene, kan kopien kun benyttes til lærerens evaluering eller for å avgjøre om program-met skal brukes i fremtidige leksjoner). (c) Kopien vises kun én gang (to ganger bare hvis det er nødvendig å repetere undervisningen). (d) Kopien bare vises i et klasserom eller et lignende sted som er avsatt til undervisning. (e) Det overordnede budskapet eller innholdet i programmet ikke blir endret. (f) Kopien må ikke kopieres for deling med andre. (g) Enhver kopi må inneholde informasjon om opphavsrett for programmet slik det er inn-spilt. (h) Programmet ikke blir slått sammen med segmenter (fysisk eller elektronisk) av forskjellige programmer for å opprette et undervisningsopp-legg eller et annet produkt.

I tillegg til kravene ovenfor, skulle klipp fra kommersielt produserte videoer og programmer som er innspilt fra TV eller lastet ned fra Internett: (a) bare vise en del av videoen eller programmet, (b) brukes uten endring eller redi-gering av selve programmet, (c) ikke brukes på en måte som antyder at pro-grammets skapere eller eiere gir sin tilslutning til Kirken, Seminar og Institutt eller deres læresetninger, eller på en måte som antyder at Kirken eller Seminar og Institutt støtter programmet eller dets skapere eller eiere, (d) ikke brukes på en måte som man kan hevde fremmer Kirken eller Semi-nar og Institutt, og (e) brukes i samsvar med eventuelle kjente innholdsre-striksjoner og Kirkens retningslinjer.

Hvis Seminar- og Institutt-lærere eller -ledere har spørsmål som ikke blir besvart av disse retningslinjene, se paragraf 21.1.12, “Kopibeskyttet materiell” i Kirkens håndbok (Håndbok 2: Kirkens administrasjon [2010], 21.1.12). Ta dernest, ved behov, kontakt med:

Intellectual Property Office 50 E. North Temple Street, Room 1888 Salt Lake City, UT 84150-0018 Telefon: 00-1-801-240-3959 eller 1-800-453-3860, linje 2-3959 Faks: 1-801-240-1187 E-post: cor-intellectualproperty@ ldschurch .org

Musikk [5.11]

Musikk, spesielt Kirkens salmer, kan spille en betydelig rolle i å hjelpe elevene å føle Den hellige ånds innflytelse i deres opplevelse av å lære evangeliet. I forordet til Kirkens salme-bok sa Det første presidentskap: “Inspirerende musikk er en viktig del av møtene i vår kirke. Salmene er en invitasjon til Herrens ånd og skaper en følelse av ærbødighet, forener oss som medlemmer og utgjør for oss en måte å prise Herren på.

Noen av de største prekener fremføres ved salmesang. Sal-mer beveger oss til omvendelse og gode gjerninger, bygger opp vitnesbyrd og tro, gir trøst til den trette og den sør-gende og inspirerer oss til å holde ut inntil enden” (Salmer, ix). Eldste Dallin H. Oaks har sagt: “Jeg lurer på om vi gjør nok bruk av denne himmelsendte ressursen i våre møter, i våre klasser og i våre hjem …

72


Noter Vår hellige musikk er en mektig forberedelse til bønn og undervisning i evangeliet” (“Tilbedelse gjennom musikk”, Lys over Norge, jan. 1995, 8). Lærere skulle hjelpe elevene å forstå betydningen av musikk i tilbedelse og hvordan den kan bidra til å skape en atmosfære hvor Ånden kan fungere mer effektivt.

Følgende er noen måter lærere kan bruke musikk til å forbedre elevenes opplevelse av å lære evangeliet på:

• Spill inspirerende musikk mens elevene kommer til klassen eller under leksjonen mens de arbeider med en skriftlig oppgave.

• Oppfordre og oppmuntre elevene til å delta på en meningsfylt måte når de synger salmer sammen som klasse.

• Gjennomgå prinsipper i evangeliet og gi ytterligere innsikt under leksjonen ved å synge en salme eller et vers av en salme som er direkte relatert til det som blir undervist i denne dagen. Det er både et skriftsteds- og et emneregister bak i salmeboken som kan være nyttig i denne forbindelse.

• Gi muligheter der å lese ordene i salmene kan hjelpe elevene å utvikle og uttrykke vitnesbyrd om læresetningene og prinsippene i evangeliet.

• Oppfordre elevene til å fremføre passende musikknumre i klassen.

Når man skal ta beslutninger om bruk av musikk i klasserommet til andre formål (for eksempel bakgrunnsmusikk, Kjenn Skriftene eller utenatlæ-ring), er det viktig å huske følgende advarsel fra eldste Boyd K. Packer: “Det har vært en rekke forsøk på å ta hellige evangelieemner og knytte dem til moderne musikk i håp om å tiltrekke våre unge til budskapet… Jeg vet ikke hvordan det kan gjøres og medføre økt åndelighet. Jeg tror ikke det lar seg gjøre” (That All May Be Edified [1982], 279). Til syvende og sist er det lærerens ansvar å sørge for at all musikk som brukes i læringsprosessen, er i harmoni med Kirkens normer og at den på ingen måte er støtende for Herrens ånd.

Generelle råd og advarsler [5.12]

Selv om et ønske om å bygge gode relasjoner med elevene er på sin plass, kan ønsket om ros, hvis det ikke gjenkjennes eller kontrolleres, få lærere til å bry seg mer om hva elevene synes om dem enn om å hjelpe elevene å lære og utvikle seg. Dette får ofte lærere til å bruke metoder som er ment å forbedre deres image i elevenes øyne istedenfor metoder som har til hensikt å innby Den hellige ånd. Lærere som faller i denne fellen, er skyldige i pres-telist fordi de “fremstiller seg som et lys for verden så de kan få verdens vin-ning og ros” (2 Nephi 26:29). Lærere skulle være påpasselige så deres bruk av humor, personlige historier eller andre undervisningsmetoder ikke gjøres i den hensikt å underholde, imponere eller vinne elevenes ros. I stedet skulle alle religionslæreres fokus være å forherlige vår himmelske Fader og lede sine elever til Jesus Kristus.

73


NoterPresident Howard W. Hunter sa: “Jeg er sikker på at dere ser faren i å være så innflytelsesrik og så overbevisende at elevene utvikler troskap til dere istedenfor evangeliet. Dette er et fantastisk problem å måtte kjempe med, og vi kan bare håpe at dere alle er slike karismatiske lærere. Men det er en reell fare her. Det er derfor dere må invitere elevene inn i Skriftene selv, ikke bare gi dem deres tolkning og presentasjon av dem. Det er derfor dere må invitere elevene til å føle Herrens ånd, ikke bare gi dem deres person-lige refleksjon av den. Det er derfor, til syvende og sist, at dere må invitere deres elever direkte til Kristus, ikke bare til en som underviser i hans lære-setninger, uansett hvor godt han gjør det. Dere vil ikke alltid være tilgjen-gelige for disse elevene. Dere kan ikke holde dem i hånden etter at de har forlatt videregående skole eller universitetet. Og dere trenger ikke person-lige disipler” (“Eternal Investments” [en aften med president Howard W. Hunter, 10. feb., 1989], 2).

I tillegg er følgende råd og advarsler relevante for en rekke undervisnings-metoder og situasjoner:

• Bruk av konkurranse. Lærere skulle være forsiktige med bruk av kon-kurranse i klasserommet, spesielt når elevene konkurrerer individuelt mot hverandre. Konkurranse kan føre til strid, motløshet, latterlig-gjøring eller forlegenhet og få Ånden til å trekke seg bort.

• Negativ bekreftelse. Lærere skulle tenke seg godt om før de uttrykker skuffelse over en klasse eller en enkelt elev. De fleste elever føler seg utilstrekkelige til en viss grad og må bygges opp og oppmuntres iste-denfor å få sine svakheter bekreftet.

• Sarkasme. Enten den uttrykkes av en lærer til en elev eller fra en elev til en annen, er sarkasme nesten alltid negativ og sårende, og kan føre til latterliggjøring og tap av Ånden.

• Upassende kommunikasjon og språk. Lærere skulle unngå å brøle til eller krangle med elevene. Banning og vulgaritet har ingen plass i religionsundervisning.

• Bruk av fysisk makt. Lærere skulle aldri bruke sin fysiske størrelse og styrke til å skremme eller tvinge en elev til å oppføre seg. Selv lekne fysiske episoder kan bli feiltolket eller eskalere til noe mer alvorlig. Lærere skulle bare engasjere seg fysisk med en elev når det er nød-vendig for å beskytte en annen elev.

• Kjønnsbestemt språk. Lærere skulle være oppmerksomme på og føl-somme for kjønnsbestemt språk i Skriftene. Noen skriftsteder er utformet i maskulint språk på grunn av egenarten til språkene de er hentet fra. Lærere skulle minne elevene på at noen maskuline ter-mer refererer til både menn og kvinner. Da Adam ble fortalt at “alle mennesker [eng: men], hvor de enn måtte være, må omvende seg” (Moses 6:57), talte Herren helt klart om både menn og kvinner [den norske oversettelsen er i mange tilfeller kjønnsnøytral]. Det hender at maskuline former er bestemte og nøyaktige. For eksempel er med-lemmene av Guddommen menn, og referanser til prestedømsplikter gjelder brødrene.

Notes

74

kontinuerlig utvikling som lærerNår lærere bestreber seg på å gjennomføre de prinsippene og metodene

som beskrives i denne håndboken, skulle de stadig, men tålmodig arbeide for å utvikle seg. Lærere må lære prinsipper for effektiv undervisning og mes-tre effektive undervisningsferdigheter linje på linje gjennom studium, tro, øvelse og erfaring. Det er mange måter å evaluere undervisningens effektivitet på og få tilbakemelding og hjelp med hvordan man kan forbedre seg. Noe som vil hjelpe lærere å utvikle seg, er formelle, strukturerte metoder som observasjon og tilbakemelding fra kolleger, veiledere eller elever. Det finnes også uformelle metoder, for eksempel å lytte til elevene, se på andre lærere eller utveksle ideer og erfaringer med kolleger.

En av de mest verdifulle kilder til tilbakemelding kan være egenvurdering under Den hellige ånds veiledning. Eldste Henry B. Eyring har sagt:

“Etter en leksjon kan dere finne et øyeblikk til å be om at dere tydelig må kunne se hva som skjedde i klassen, og hva som skjedde i elevenes liv. Dere kan gjøre det på deres egen måte, men jeg liker å gjøre omtrent som dette: Jeg spør: ‘Var det noe jeg sa eller gjorde, eller som de sa eller gjorde, som opp-bygget dem?’ …

Hvis dere spør i bønn, ydmykt og med tro, vil dere noen ganger – kanskje ofte – få øyeblikk fra leksjonen bragt tilbake til deres erindring om et blikk fra en elev, lyden av en elevs stemme eller til og med måten eleven satte seg opp og lente seg frem på et eller annet tidspunkt i leksjonen som vil gi dere visshet om at de ble oppbygget.

Enda viktigere er det imidlertid at det kan gi dere sjansen til å lære. Dere kan finne ut hva som skjedde i klasserommet, og derfor hva dere kan gjøre for å bringe disse oppbyggende opplevelsene til elevene om og om igjen” (“Con-verting Principles” [bemerkninger under en aften med eldste L. Tom Perry, 2. feb. 1996], 2).

Når lærere ønsker å forbedre seg og konsekvent arbeider for å undervise på en måte som behager vår himmelske Fader, vil han inspirere dem i deres for-beredelse, styrke deres forhold til elevene, foredle deres innsats i klasserom-met og velsigne dem med sin Ånd til i større grad å oppfylle hans verk. Han vil også hjelpe dem å se områder der de kan utvikle seg når de forsøker å lære

6

75

kONTINUERLIG UTVIkLING SOm LÆRER

Noterpå en måte som får elevene til å forstå og stole på Jesu Kristi læresetninger og forsoning.

Til syvende og sist skulle målet for enhver religionslærer være så godt som mulig å representere verdens Frelser som “en lærer kommet fra Gud” (Johannes 3:2). I en tale til Seminar og Institutt-lærere sa eldste Boyd K. Packer: “De egenskaper som det har vært mitt store privilegium å gjenkjenne i dere brødre og søstre i årenes løp, er hver-ken mer eller mindre enn bildet av Mesterlæreren som skinner gjennom. Jeg tror at i den grad dere arbeider i henhold til de utfordringer og det oppdrag dere har, blir Kristi bilde gravert i deres ansikter. Og i praksis, i det klasserommet, der og da og i det uttrykket og med den inspirasjonen, er dere Han og Han er dere” (“The Ideal Teacher” [tale til Seminar og Institutt-lærere, 28. juni 1962], 5-6).

Herrens løfte [6.1]

Undervisning i evangeliet er Herrens verk, og han ønsker at Seminar- og Institutt-lærere skal lykkes i denne oppgaven. Når lærere og ledere kaller på ham daglig, vil de føle at hjelpen kommer. Han gir et løfte til dem som strever etter å etterleve og undervise i hans evangelium:

“Derfor, sannelig sier jeg dere, oppløft deres røst til dette folk, tal de tanker som jeg skal legge i deres hjerter, og dere skal ikke bli gjort til skamme for menneskene,

for det skal bli gitt dere i samme stund, ja, i samme øyeblikk, hva dere skal si.

Men en befaling gir jeg dere at hva som helst dere forkynner, skal dere forkynne i mitt navn, i hjertets andektighet og i saktmodighetens ånd, i alle ting.

Og jeg gir dere det løfte at i den grad dere gjør dette, skal Den Hellige Ånd utgytes for å vitne om alt dere skal si” (L&p 100:5-8).

Notes/linesCover up

77

A

Administrere ......................................7programmer og ressurser..................7

Analyse .... 26, 28, 30-31, 38, 42, 58, 67-68Se også Spørsmål som oppfordrer

elevene til å analysere for å forståAndakter ................. 12-13, 15, 16, 33, 48Anvende læresetninger og prinsipper .....10, 20, 25-26, 29-30, 38, 41, 48-49, 60, 64, 67-68

Se også Spørsmål som oppmuntrer til anvendelse

Anvende Skriftene ....................... 22, 38artikler ............................... v, 29, 64-65Audiovisuelle presentasjoner og datapresentasjoner ....................... 68-69

retningslinjer ................................ 69Avgjøre hva du vil undervise om og hvordan du vil gjøre det ................ 49-55

B

Bakgrunn .................................... 23-24Ballard, M. Russell

vitnesbyrd forandrer liv ............. 31-32Bednar, David A.

å skrive innbyr Den hellige ånd ....... 66Den hellige ånd trenger inn i hjertet ...6lese Skriftene fra

begynnelse til slutt ................ 36-37sammenhenger, mønstre og temaer ... 22trosinspirert handling

indikerer villighet .........................6Beherske viktige skriftsteder og grunnleggende læresetninger ........ 32-34Benson, Ezra Taft

forhold mellom mann og hustru........3Skriftenes forfattere så vår tid ......... 51Skriftene skulle være

den opprinnelige kilden .............. 49uunnværlig for lærere

å lære evangeliet ........................ 20bli en bedre lærer .............3, 45-47, 74-75Bære vitnesbyrd ............. vi, 12, 29, 31-32, 38, 41, 52-53, 59-60, 63Bønn .................................. 3, 11, 13, 75

for elevene ........................... v, 14, 48ved undervisningsforberedelse ......... v,

13, 45, 50

C

Clark jr., J. Reubendere lærere har en stor misjon .......... ixundervis evangeliet slik Skriftene

fremsetter det ..............................5ungdom har opplevd åndelige

velsignelser ............................... 31ungdom hungrer etter det som

er av Ånden .............................. 46

D

Dagbøker ......................................... 66Daglig skriftstudium ............. 7, 10, 19-20Datapresentasjoner ...................... 68-69Definere vanskelige ord og uttrykk ..... 21, 24-25, 50Dele ...... v, 12, 29, 31, 38, 41-44, 59, 65, 66

fortelle om personlige erfaringer... 59-60Den hellige ånd

funksjoner .................................... 11hjelp ved forberedelse ......49, 51-52, 74innby dens innflytelse ........ 6, 7, 11-12,

13, 14-15, 17, 30, 31, 39, 46-47, 48, 54, 56, 59, 61, 66, 71

oppbyggelse gjennom ......................6rolle i læring .................. 1-2, 6, 10-13,

14-15, 30, 32-33, 36, 46, 52-53strebe etter dens veiledning ..............2

Det første presidentskapsalmer innbyr Herrens ånd ............. 71

Disiplin ...................................... 17-18Diskusjon ..........................60-62, 68-69Distraksjoner, eliminere ..................... 16

E

Elevdeltagelse ................... 6-7, 8, 20-21, 48, 49-50, 60-61, 65, 66-67Elevenes foreldre ................... x, 8, 17, 18Elever

behov og evner ...... 9, 14, 38, 45, 49, 52forberede til å lære ... 6, 47-48, 55, 67-68rolle i læring

Se Elevens rolleundervise andre i evangeliet ......... 6, 7,

30-31, 52-54, 65Enhet ...................................... 4, 12, 48

Se også Utvikle et læringsmiljø preget av kjærlighet, respekt og mening

Etterleve evangeliet ..................x, 2, 4, 45Ettertanke .....................21, 30, 38, 66-67Etterutdannelse ........................... 45, 47Eyring, Henry B.

elever søker fritt i tro ........................6gjør egenvurdering gjennom bønn... 74gjør timelige ting bra........................8holde seg til innholdet i

undervisningsmateriellet ............ 49kan ikke vite alt som Skriftenes

forfattere mente ......................... 51konsekvent lydighet bringer

forbedring ...................................3kun ved Ånden ............................. 11noen spørsmål inviterer inspirasjon ... 59se etter omvendende prinsipper ... 51-52skille mellom prinsipp og lære ........ 25Skriftene slukker en tørst ............... 46Skriftene vil trekke elevene til seg .... 46spørsmål er hjertet av læring og

undervisning ........................ 56-57to syn på evangeliet ....................... 52vær forsiktig med å snakke

om Ånden................................. 13vårt mål som lærere .........................1

F

Familien, hjelpe ..................................8Faust, James E.

sannhet må uttrykkes (siterer B. H. Roberts) ................. 27

Forberedelseav leksjoner

Se Leksjonsforberedelsepersonlig ................................. 45-47student, elev ......................... 6, 47-48

Forberedelse til å undervise ........... 45-55Forfriskninger eller godbiter ............... 17Forhold

til andre ..................................... 2, 3til elevene ..........3, 13-14, 48, 72-73, 74til prestedømsledere ................. 3, 8-9

Forhold, utvikle til elever.......... 13-14, 48Forklare ................... 28, 30-31, 38, 52-53

formidle og vitne om evangeliets læresetninger og prinsipper ... 30-32

Formåldyrke en følelse av ...........14-15, 48, 54

Emneoversikt

78

med S&I .................... 1, 10, 50-51, 74Se også Hjertet, få evangeliet inn i,

Jesus Kristus, Omvendelse til evangeliet

Formålet med Seminar og Institutt ....... x, 1-9, 10, 14-15, 45, 48Forstå

læresetninger og prinsipper ... 6, 28-29, 30-31, 38, 41-42, 44, 50-51, 53-54, 59, 63-64, 67-68

sammenhengen og innholdet i Skriftene og profetenes ord ........ 10, 23-25, 32-33, 37, 38-39, 41-44, 49-50, 52-54, 57-59, 63

Fortløpende undervisning i SkrifteneSe Undervise i Skriftene sekvensielt

Fullføring av studiekurs .................. 8, 47Funksjonshemmede elever ...14, 20, 67, 68Fysisk ramme for læring ............... 15-16Føle sannheten og viktigheten av læresetninger og prinsipper.......... 10, 25, 28-29, 38, 42, 54

G

Gjenstander og bilder .............. 48, 67-68Grunnleggende læresetninger ....... 34, 51Grunnprinsipper for læring og undervisning i evangeliet .....10-34, 37-39Grupper, arbeide i ...............30-31, 65-66Gruppere vers

Se Segmenter av skriftbolken

H

Hales, Robert D.elever som underviser og vitner,

fremmer tro............................... 32hjelpe elevene å få et åndelig

vitnesbyrd ................................. 28strebe etter personlig rettskaffenhet ...2

Handlefrihetelevøvelser ................................ 6, 56som trosinspirert handling .............6-7

Hensikten til forfatteren i Skriftene .... 23, 24, 27, 36, 37, 51Hinckley, Gordon B.

fortsett å vokse ................................3ingen av oss vet nok ........................4

Hjertet, få evangeliet inn i ........... vii, 2, 6, 11, 28, 29, 37, 53, 59-60, 60-61

Se også Omvendelse til evangelietHolland, Jeffrey R.

en avslappet atmosfære er avgjørende ............................ 12

oppfordre elevene til å granske Skriftene ....................... 21

vær glad i uimottakelige elever ........ 19Hunter, Howard W.

forfalsk ikke Åndens innflytelse ....... 12Jesu Kristi lære og eksempel .............4potensiell fare for

karismatiske lærere ............... 74-75studer Skriftene daglig ................... 19ungdom har tillit til Skriftene ..... 32-33

Hva som skal undervises i, avgjøre ... 49-53Hvis-da-sammenhenger .................... 27Hvordan undervise, avgjøre ... 6, 50, 53-55

I

Identifisereforstå, føle sannheten og viktigheten

av og anvende evangeliets læresetninger og prinsipper ... 25-30

læresetninger og prinsipper ... 25-26, 37, 41, 50-51, 53-54, 58, 59

Innskrivning.................................. 8, 47

J

Jesu Kristi forsoning ... x, 1, 10, 14, 23, 24-25Jesus Kristus

bilde av i lærerens ansikt ................ 75bygge opp om elevenes

kjærlighet til .............................. 14elevene deltar i klassen for å

bli kjent med ................... 14-15, 48evangeliet hjelper oss å bli mer lik ... 25hjelpe elevene å lære å bli lik

ved å grunne ............................. 21innby Ånden ved å fokusere på

eksempler og diskusjoner om ...... 12lære om gjennom Den hellige ånd ... 11lærere skulle vitne om

kjærlighet til ......................... 31-32lærerens fokus bør være

å lede elevene til ........................ 72lærerens ønske om å bli som .............3løfte om til dem som underviser

i hans evangelium ...................... 75profeter vitner om ......................... 51Skriftene løfter vårt blikk til ............ 24undervise som ................ v-vi, 3, 4, 13,

57, 67-68, 74-75vekt på sannheter som hjelper

elevene å komme nærmere ......... 52velsignelser som kommer til elever

som lærer og følger ......................1

K

Kimball, Spencer W.lær ved å gjøre .............................. 31

Kirkens skolestyre .............................. ixKirkens skoleverk .............................. ixKjærlighet og respekt

for elevene ........... 13, 14, 17, 45, 48, 61for Herren ............. 2, 11, 12, 13, 32, 63Se også Nestekjærlighet, Utvikle et

læringsmiljø preget av kjærlighet, respekt og mening

Kjønnsbestemt språk ......................... 73Klasserommets utseende ................... 16Klasseromsledelse

Se Utvikle et læringsmiljø preget av kjærlighet, respekt og mening

Klasserutiner .................................... 15Konkurranse .................................... 73Korrigere forstyrrende eller upassende oppførsel .................... 17-18Krittavle eller whiteboard ................... 67Krysshenvisning ............................... 22

L

Lærdommiljø ............................................ 13ved Ånden ............ 10, 16-17, 20, 53, 63Se også Den hellige ånd, Undervise

og lære ved ÅndenLærer

Se Elevens rolleLærer

presentasjon, fremførelse ........... 63-64rett fokus ......... 49-50, 53, 55, 60-61, 63utseende ...................................... 16

Lærerens eksempel ................... 2, 20, 33Lærerens innstilling ............................4Lærerens karakter ...............................4Læresetninger og prinsipper ...... 5, 26, 38

undervisning ..................... 5, 6, 36-44uttrykke ............... 12, 27, 51, 67, 68-69

Lee, Harold B.vitnesbyrd blir svekket ................... 19

Leksjonsforberedelse ................... 13, 15, 48-55, 56, 63

avgjør hva du vil undervise om ... 50-53avgjør hvordan du vil undervise ....... 6,

49-50, 53-55kilder til .................................. 48-49

Leskursteksten ................................... 23Skriftene sammen i klassen ............ 62

79

Lister, lage fra Skriftene ..................... 22Lover om opphavsrett .................. 69-71Lukas 5: Et eksempel ......................... 40Lytt til elevene ........................ 14, 61-62

M

Maxwell, Neal A.du lærer bort det du er .....................3sannhet, relevans og alvor for

omvendelse til evangeliet ............ 29McConkie, Bruce R.

tidsmessige, trosfremmende historier .................................... 64

McKay, David O.vi må ha orden ......................... 18-19

Memorering av skriftsteder ................ 33Merking og kommentering ...... 20-21, 27, 66-67Monson, Thomas S.

lære bakgrunnen for Skriftene ........ 23målet med undervisning

i evangeliet ............................... 29personen er viktigere

enn problemet ........................... 17Musikk .................... 12, 33-34, 48, 71-72Mønster for å undervise i Skriftene...... 37

N

Nestekjærlighet ..................... 3, 7, 14, 45

O

Oaks, Dallin H.ikke gå i detalj om anvendelse ........ 30lærere hjelper med Herrens arbeid ....1salmer som himmelsendt

ressurs ................................. 71-72understreke læresetninger,

prinsipper og pakter ................... 54undervise av kjærlighet .................. 13

Observasjon ................................ 47, 75Omvendelse til evangeliet ........ v, vii, 1-2, 6, 13, 25

Se også Formålet med Seminar og Institutt, Hensikten med S&I, Hjertet, få evangeliet inn i

Omvendende prinsipper ............... 51-52Oppbyggelse ........................ x, 6, 10, 11, 14-15, 48, 52-53, 62

P

Packer, Boyd K.audiovisuelle hjelpemidler –

velsignelse eller forbannelse ... 69-70elevene kommer ivrig når de får

åndelig næring .......................... 48Forsoningen er roten til den

kristne lære .................................1Frelseren er vårt forbilde som lærer.... vFrelserens bilde i lærerens ansikt ..... 75kan ikke fremtvinge det som

er av Ånden .............................. 12knytte evangelietemaer

til moderne musikk .................... 72kraften av å leve i harmoni med ...... 45sanne lære som forstås .....................5Skriftenes substans og formål ......... 26vitnesbyrd finnes ved å bære det ..... 31ærbødighet innbyr åpenbaring ... 15-16

Personlig skriftstudium ........19-23, 24-25Plikt overfor Gud-programmet .............9Prestedømsledere, samarbeide med ..... 7, 8, 17, 19Prestelist ............................64-65, 72-73Prinsipper

Se Læresetninger og prinsipperProfeter og apostlers ord ... 5, 28, 29, 31-32Programmet Personlig fremgang ...........9

R

Rammegeografisk .................................... 24historisk .................................. 23, 58kulturell .................................. 23, 58

Relevans ................................ 48, 54-55Religionsundervisning ..................... ix, 1Roberts, B. H.

sannhet må uttrykkes .................... 27Rolle

Den hellige åndsSe Den hellige ånd, Undervise

og lære ved Åndenelevens............................ 7, 14, 17, 48,

52-53, 55, 56, 63-64Rollespill.......................................... 31Romney, Marion G.

Skriftene bevarer prinsipper ............ 26Rådgivning av elever ...... 14, 17-18, 72-73

S

SalmerSe Musikk

Sammenfatte .................39, 52-53, 55, 63Sammenheng og innhold ........ 21-24, 50

Se også Forstå sammenheng og innhold

Sammenligning og motsetninger ........ 22Sarkasme ......................................... 73Scott, Richard G.

bruke Skriftene slik de er nedtegnet ... 33elevdeltagelse innbyr Ånden .............7enkle prinsipperklæringer ......... 26-27hjelpe sannheten å synke

dypt i elevene ............................ 29hjelpe ungdom å bli glad i Skriftene ... 19memorere skriftsteder som

å utvikle vennskap ..................... 33måle effektiv undervisning ............. 29prinsipper er konsentrert sannhet ...5, 25skille mellom prinsipper og detaljer ... 26Skriftene er en slags håndbok ......... 23utvikle rettskaffen karakter ...............4venner i Skriftene .......................... 25viktigste mål for undervisningen ..... 52

Segmenter av skriftbolken....37, 50, 52-53Seminar og Institutt ..................... ix, 7-8Sitteplasser ...................................... 16Skriftsted

bolk definert og forklart ................. 37er hovedkilden til

leksjonsforberedelse .............. 49-50læresetninger og prinsipper fra ... 5, 26,

51, 58mestring ................................. 33-34studieferdigheter og -metoder ... 20-22studiehjelpemidler .................... 20-21undervisning .......................... v, 5, 37

Skriving ................................. 27, 30, 31oppgaver ........................ 66-67, 68-69

Smith, Josephalle ånder kan forøkes .................... 14nøkkelen til å forstå Skriftene ......... 24

Spørsmål .............. v, 21, 28, 48, 55, 56-60som oppfordrer elevene til

å analysere for å forstå ...... 28, 58-59som oppfordrer elevene til

å søke etter informasjon ............. 57som oppmuntrer til anvendelse ....... 60

80

W

WhiteboardSe Krittavle eller whiteboard

Å

Ånd, undervise vedSe Den hellige ånd, Undervise

og lære ved ÅndenÅndelig manipulasjon eller tvang ...12-13, 65Åpenbaring og inspirasjon .......15, 16, 30, 59, 66-67

Se også Den hellige ånd, innby dens innflytelse

Årsak og virkning-sammenhenger ...26-27, 36, 52

Uttalte prinsipper......................... 26-27Utvikle et læringsmiljø preget av kjærlighet, respekt og mening ...10, 13-19, 48, 60-61

V

Vår himmelske Faderelevene deltar i klassen for å bli kjent

med .................................... 14, 48elevene får styrke til å foreta valg i

samsvar med hans vilje .................5forherlige i undervisning ........... 72-73har inspirert utvalgte menn og

kvinner til å skrive hellig skrift ..... 23hjelpe elevene å forberede seg til å

utrette det som forventes av ..........2hjelpe elevene å kjenne og elske .....x, 1hjelpe ungdom å forberede seg for

evig liv sammen med ................x, 1lære om gjennom Den

hellige ånd ........................... 11-12lærere skulle vitne om

kjærlighet til ......................... 31-32lærerens ønske om å bli som ..........2-3påminnelse om at elever med

funksjonshemminger er barn av ... 14taler til elevene gjennom Skriftene ... 32undervise elevene om deres

uendelige verdi for ..................... 14vekt på sannheter som hjelper elevene

å komme nærmere ..................... 51velsignelser av å undervise på en måte

som behager ............................. 75Variasjon ................................ 55, 63-64Vektlegge ......................38, 50-52, 53, 55Verdighet ................................. 2, 11, 45

Se også Etterleve evangelietVideo

Se Audiovisuelle presentasjoner og datapresentasjoner

Villighet, elevens ... 14-15, 47-48, 54-55, 67Se også Elever, forberede til å lære

Visualisere ............................. 21, 67-68Visuelle hjelpemidler

Se Audiovisuelle presentasjoner og datapresentasjoner, Gjenstander og bilder

Vitnesbyrd, styrke ........................ vi, 19, 29-30, 31-32, 33, 53-54, 60

Se også Hjertet, få evangeliet inn i, Omvendelse til evangeliet

som vekker følelser og vitnesbyrd ... 29, 32, 59-60

Stillhet ....................................... 12, 61Studere Skriftene daglig og lese kursteksten ................................. 19-23Søkespørsmål

Se Spørsmål som oppfordrer elevene til å søke etter informasjon

T

Tempo ............................................. 55Tilbakemelding ............................ 47, 74Tilpasse leksjonen ........................13, 17, 38-39, 54, 55, 63-64Tilpasse leksjonen ....... 7, 38-39, 48-49, 52Tro ............................................. 45-47

inspirert handling ........................vi, 6Se også Den hellige ånd, innby dens

innflytelse, Elevens rollepå elevene ............................... 46-47på Herren ..................................... 46på ordet .................................. 45-46

U

Uchtdorf, Dieter F.vise ungdom veien til Kristus ............2

Underforståtte prinsipper.............. 26-27Undervise og lære ved Ånden .... 6, 10-13, 14-15, 45

Se også Den hellige åndUndervisning

avgjøre hva som skal undervises om ...................... 50-53

avgjøre hvordan undervise ..... 6, 49-50, 53-55

generelle råd og advarsler .......... 72-73læresetninger og prinsipper .... 5, 36-44metoder, ferdigheter og

fremgangsmåter .............. 54, 56-73observere, lytte og skjelne ..... 14, 17, 44,

61-62, 65på Frelserens måte .......................... vSkriftene i Seminar og Institutt ... 36-44Skriftene sekvensielt ...................... 36unngå spekulasjon ........................ 49ved Ånden

Se Undervise og lære ved ÅndenUndervisningsmateriell....... 13, 23-24, 37, 48-49, 49-50, 52, 54, 55

Documents

Læring og undervisning i evangeliet · skapningen,” befalte han dem. Hans hensikt var å hjelpe dem å bli omvendt gjennom deres tjeneste for andre. Han oppfordret dem til å handle