MAGASINET

Alle kommuner:Støtt FNs atomvåpenforbud!

En verdensorden forvitrer:Folkeretten settes til side

Norske satelitter:Inn i stormaktskrig

Trident Juncture:Demonstrasjoner mot økt atomfare

Nr 02 – 2018

2 3

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Hvis du ikke er imot atomvåpen, så er du for atomvåpen. Våpnene er her. De truer oss hver dag. Hver dag til det ikke finnes ett våpen igjen

i hele verden. Noen land har atomvåpen for å trygge vår sikkerhet med avskrekking. Hva betyr avskrekking? Det betyr å true. Det ene landet truer det andre. De er begge bevæpnet for masseutslettelse. Sikrer det freden?

Vi må avsløre språket som tilslører virkeligheten. Vi må tørre å spørre, avsløre sannheten. Tørre å se. Ikke la oss forlede til å se bort i avmakt og ignoranse.

Vi skal ikke finne oss i at ansvarlige politikere ikke for-teller hele sannheten.

Derfor forteller vi i dette nummeret av Magasinet at regjeringen kanskje ikke har fortalt hele sannheten om de norske satellittene som kan komme til å bli et farlig militært mål i en stormaktskrig.

Risikoen for atomkrig er blitt større enn noen gang. – Du har rett til å leve et fredelig liv uten atomtrus-

sel, sa ICAN-sjefen Beatrice Fihn på sin snarvisitt i Oslo i høst for å dytte framover støtten til FNs Forbudstraktat. Det trengs mye dytting og opplysningsarbeid. Leder for Stortingets Utenriks- og forsvarskomite, Anniken Huit-feldt (Ap) sier til Klassekampen at hun ikke kan støtte FNs atomvåpenforbud «i sin nåværende form» som eneste NATO-land. Hun vil heller finne en måte å slutte seg til på med «forbehold om for eksempel bare å bruke atomvåpen ved gjengjeldelse, ikke førstebruk.»

- Debatten om FN-forbudet har polarisert debatten, sa Utenriksministeren i Stortinget. Hva mente hun? Mente hun at debatt og ulike meninger om atomforbudet ikke er bra? Er det derfor regjeringen har kutta ut bevilgnin-ger til opplysningsarbeid for fred, men foreslår å bevilge 59.5 millioner kroner til opplysningsarbeid for forsvar?

I skrivende stund ser det ut til at Krf i budsjettforliket med regjeringen har fått til en særskilt støtte til noen fredsorganisasjoner, deriblant Nei til Atomvåpen på 6 millioner på deling. Opposisjonspartiene har lagt inn større støtteforslag. Vi tar imot med stor takk og håper at støtte til fredsarbeid vil stå seg i drakampen om regje-ringsmakt.

Med atomvåpen i høy beredskap, kun et tastetrykk unna og nok sprengkraft til å utslette alt liv på jorda , - og mangel på kontrollerende avtaler, er faren for en atom-krig overhengende.

Sverre Lodgaard trekker i sin artikkel fram sitatet fra Palmekommisjonen fra 1982.

«At i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan bygge for oss selv ved å ruste opp.»

Takk for den påminningen.Vi håper du finner mye nyttig lesing i dette nye NtA-

Magasinet. Bruk gjerne en del av den stille juletid til å tenke over hvordan vi sammen skal forsterke laget for å fremme fred og nedrustning i verden, med eller uten statlig økonomisk støtte.

Vi ønsker deg en god jul og fred på jorden.Bitte Vatvedt

Nytt kontor: Vi har flyttet kontor til Sentra-len i Øvre Slottsgate 3. (SoCen-tral 5etg.)

Nytt Oslo-NTA styre: Nye krefter er på plass i Oslos lokallag (se side 26)

Ny rådgiver: Akari Izumi Kvamme ble nylig ansatt i NTA (se side 27).

Ny hjemmeside: I januar 2019 lanseres den nye, flotte NTA hjemmesiden!

Nytt lokallag: Neste år re-aktiveres Bergen-NTA. Dette er en gledelig nyhet og vi håper flere vil ta initiativ til å etablere lokallag rundt om-

kring i landet.

Neste Magasin-utgave: Forventes i juni 2019.

Nye medlemmer gir økt styrke. Vi må alle verve noen.

Verv medlemmer på to måter:1. Overbevis en venn som vil høre på

deg. Gå til nettsiden til Nei til Atomvå-pen (NTA), og trykk på «Bli medlem»-knappen som du finner på forsiden. Legg inn navn, adresse, telefon og epost på det nye medlemmet, og ditt navn i feltet «Vervet av». Da kan du vinne en vervepremie, og i alle fall ha gleden av å styrke kampen mot atom-våpen.

2. Gi en JULEGAVE til en venn som har alt, unntatt medlemskap i Nei til Atomvåpen! Gå til nettsiden til NTA og fyll inn info om din gode venn, og skriv «Julegave + ditt navn» i feltet «Vervet av». Klipp så ut julekortet og legg under treet. Vi sender faktura til deg, og når vi mottar betaling fra deg, sender vi en velkomsthilsen til vennen din.

DETTE ER ENKELT – SETT I GANG!

___________________________________________

Gi en gave!Styrket motstand mot atomvåpen er nød-vendig – økonomien til NTA må også styr-kes. • Vår bank-konto for gaver er 9001 11

72139• VIPPS et beløp til 101876

Side 4: Norske satellitter inn i stormaktskrig

Side 7: FN-forbudet og implikasjoner for Norge/K. Egeland

Side 8: Kjølv Egeland: Ingen juridiske hinder for Norge å støtte FNs atomvåpenforbud

Side 10: Prøv igjen, UD – K.Egeland om UDs rapport til Stortinget om FN-forbudet

Side 11: Forbudstraktaten hindrer nedrustning Audun Lysbakken (SV) spørsmål til Utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Side 12: ICANs Beatrice Fihn: Rett til å leve uten atomvåpentrussel

Side 13: Kampanje om at alle kommuner skal støtte FN-atomvåpenforbud

Side 14: Uttalelse fra NtAs styre: Støtt FNs atomvåpenforbud

Side 15: Europa dårligst i verden til å støtte FN-forbudet

Side 16: Sverre Lodgaard: «En verden forvitrer» – om internasjonal nedrustning

Side 18: Norsk atomavfall etter stengningen av Halden-reaktoren

Side 21: Religion – et verktøy mot atomvåpen

Side 22: Tidl. biskop Erling J. Pettersen: «Før livet har tapt»

Side 26: Marsjerte mot «Trident Juncture»

Side 28: Norge stemte med atomstatene under høstens nedrustningssesjon i FN

Side 29: Tiril Barland: Unge Venstre tar kampen mot atomvåpen

Side 30: Nytt styre i Oslo NtA

Side 31: Ansatte i NtA: Sara slutter og Akari kommer

Leder Nytt på nytt i NTA:

Fred er den beste gaven: Verv en julevenn!

Innhold

Utgiver: Nei til Atomvåpen

Postadresse: Postboks 8838 Youngstorget0028 Oslo

Besøksadresse:SoCentral, Sentralen 5. etg,Øvre Slottsgate 3, o157 Oslo

Daglig leder: Sara Nes, tlf: 911 14 843

Rådgiver:Akari Izumi Kvamme, tlf: 977 51 803

Nettside: www.neitalatomvapen.no

e-post: org@neitilatomvapen.org

Facebook: Nei til Atomvåpen

Twitter: @NeitilAtomvapen

Instagram: neitilatomvapen

Org.nr.: 971527676

Bankkonto for støtte: 9001 11 72139

Vipps nr.: 101876

Ansvarlig redaktør:Anne Skranefjell – styreleder

Redaktør:Bitte Vatvedt

Redaksjon:Akari IzumiPer Botolf MaursethGunn HaglundErling J. PettersenSophia Adampour

Redaksjonen avslut-tet 22. november 2018

Utforming:Ørjan Laxaa

Trykk: Konsis

Utgavens forside er illustrert av Mélanie Sourriseau

MAGASINET

Av verdens 197 stater er det 157 stater som ikke har og ikke vil ha atomvåpen. Norge er ikke en av disse statene, men gjemmer seg under den amerikanske atomparaplyen.

Kilde: Nuclear Weapons Ban Monitor 2018 (www.banmonitor.org)

Nesten alle verdens land avviser atomvåpen!

NTA flyttet nylig kontoret sitt til Sentra-len i Øvre Slottsgate 3. Foto: Akari Izumi Kvamme

4 5

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

NRK avslørte få dager senere at den amerikanske Kongressen hadde blitt orientert om det nor-

ske samarbeidet allerede i vinter. Interna-sjonale eksperter på tema, russiske myn-digheter og norsk etterretning uttrykte bekymring for samarbeidet.

Først etter et skriftlig spørsmål fra stor-tingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bekreftet forsvarsministeren i sitt svar

8. november at i en konflikt mellom USA og et annet land, så vel mellom Norge og et annet land, vil satellittene kunne ses på som et militært mål.

Når begynte samarbeidet med USA?I et oppfølgingsspørsmål fra Audun Lys-bakken (SV) en uke senere om når Regje-ringen begynte samarbeide med USA om militær bruk av satellittene, svarte for-svarsminister Bakke-Jensen 20. novem-ber at satellittenes formål er å dekke både sivile og militære behov.

– Det gikk frem av grunnlaget for be-handlingen i Stortinget 4. juni at ” kapa-siteten på satellittene vil benyttes av det norske forsvaret, allierte og internasjona-le kommersielle aktører,” skrev Forsvars-ministeren i sitt svar.

- Vi er ikke fornøyd med svaret fra For-svarsministeren, sier Audun Lysbakken i en kommentar til NtA-Magasinet straks etter svaret fra Forsvarsministeren forelå.

- Siden han ikke svarer på det vi spør om, nemlig når de i forbindelse med be-slutningen om satellittsamarbeidet mel-lom Norge og USA ble klar over at pro-sjektet ville gjøre norskeide satellitter til militære mål, og hvorfor Stortinget ikke har blitt orientert om det. Vi må nå vur-dere hvordan vi følger opp saken videre, kommenterer SV-lederen.

Vi i Nei til Atomvåpen og andre som er opptatt av økningen av den militære ak-tiviteten i nordområdene, får bare følge med i hva som skjer videre. At noe skjer, er ganske sikkert.

Bør forberede riksrettI forbindelse med avsløringer om at nor- ske satellitter kan bli brukt av amerikan-

ske atomubåter uttalte professor i statsvi-tenskap Trond Nordby til nrk.no:

- Regjeringen har gitt Stortinget uhold-bar og mangelfull informasjon. Det er helt klart at denne saken skulle vært behandlet i utenriks- og forsvarskomiteen, og ikke i næringskomiteen. Saken bør forberedes for riksrett, kommenterte professor Nordby.

Norge et militært mål- Satellittsamarbeidet med USA kan føre til at Norge blir dratt inn i en krig mellom stormaktene, sa seniorforsker og tidligere nedrustningsekspert i FN, Theresa Hit-chens fra Senter for internasjonale- og sikkerhetsstudier ved Universitetet i Ma-ryland i USA til NRK. Hun tror årsaken til at USA bruker allierte partnere er for å få de andre stormaktene til å tenke seg om to ganger før de angriper.

En av verdens fremste eksperter på krigføring i verdensrommet, seniorfor-sker Laura Grego ved den amerikanske

Militært satellittsamarbeid med USA og amerikansk atomstrategi i strid med norsk atomvåpenpolitikk. Norge kan bli dratt inn i en stor-makts atomkrig gjennom satellitt-samarbeid med USA. Stortinget sa 4. juni enstemmig ja til to nye sivile satellitter for å gi bedre bredbånds-dekning i nordområdene. Represen-tantene visste ikke da at Regjeringen var godt i gang med å inngå et nært samarbeid med det amerikanske for-svaret om bruk av de norske satellit-tene.

Norske satellitter kan bli dratt inn i stormaktskrig i rommet

Bitte Vatvedt

forskerorganisasjonen UCS i Washington sier til NRK at i en konflikt mellom USA og et annet land, kan Norges satellitter og tilhørende bakkestasjoner bli mål og dratt inn i konflikten.

Det bekrefter også forsvarsminister Bakke-Jensen i sitt svar til Stortinget. Li-kevel informerte ikke regjeringen Stor-tinget om at de utsetter Norge for en slik trussel.

Saken ble lagt fram i Stortinget av Næ-ringsminister Torbjørn Røe Isaksen som et sivilt prosjekt for å bedre bredbånds-dekningen i nordområdene.

Villedet StortingetStortingsrepresentant Knag Fylkesnes er opprørt over at regjeringen har villedet Stortinget. De har plikt til å gi Stortinget et best mulig grunnlag for beslutning. Dette bør også bli en sak for Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

- Norge må ta regninga, vi gjør oss sjøl sårbare og øker spenningen i nordom-

rådet, sier han til NtA-Magasinet. - For-svarsministeren bekrefter at Norge med dette satellitt-samarbeidet blir utsatt som militært mål, men han sier ingenting om hvor utsatt Norge blir og særlig Troms hvor trolig basen blir plassert. Dette skul-le være et rent sivilt og kommersielt pro-sjekt. Vår sivile virksomhet i nordområde-

ne hadde trengt bedre bredbånd. Nå spørs det hva det blir til, sier SVs stortingsre-presentant fra Troms.

- Det er skrem-mende å tenke på muligheten for en atomkrig i rom-met. Det er nå godt dokumen-tert at vi kan bli

dratt inn i en stormaktskrig på grunn av de nye, norske sivile satellittene, og Trom-

sø by vil også bli et angrepsmål som trolig base for de nye satellittene, sier journalist Bård Wormdal fra NRK som har jobbet med denne saken fra NRKs Finnmarks-kontor.

Han har skrevet elleve artikler i år om satellitt saken. Alle ligger ute på NRK. https://www.nrk.no/emne/militaert-samarbeid-om-satellitter-1.14173213

Framtidas krig i rommetHvordan fant du ut at Norge og USA for-handlet om et militært samarbeid om denne saken?

- Jeg har vært opptatt av militær utnyt-ting av verdensrommet i noen tid. Solda-ter på bakken er ikke lenger så viktig som det var før den våpenteknologiske utvik-lingen vi nå har. Hva som skjer i rom-met og i datasystemene er viktigere og er framtidas krigføring.

President Trump i USA har allerede opprettet en egen forsvarsgren for rom-met, Space Force. Jeg har etter hvert man-

Foto: US Navy

Torgeir Knag Fylkesnes Foto: SV

6 7

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

ge gode kilder i USA, og det var en av dem som fortalte at Kongressen var informert om saken.

For amerikanerne skal satellittene gi en lukket og kryptert dekning til alle militæ-re enheter nord for Polarsirkelen. Til de store strategiske atomubåtene, til fly, skip og droner.

Det skal være et robust system som skal virke også under en atomkrig.

Systemet knytter Norge ikke bare ster-kere til det amerikansk forsvaret, men også til amerikansk atomstrategi. Dette er i forlengelsen av samarbeidet mellom USA og Norge helt fra Loran C og Omega på 1970-tallet.

Statsviter og tidligere kaptein Anders Hellebust er i ferd med å avslutte sin dok-toravhandling om løgn i ømtålelige sik-kerhetspolitiske saker.

- Det er rart at de tør å fortsette på den-ne måten, med dobbelt bokholderi fra Lo-ran C og framover, sier Hellebust.

Etterretningstjenesten urolig Etterretningstjenesten i Norge frykter også romkrig. På konferansen «En dag uten satellitter» i Oslo Militære Samfund i høst sa nestsjef i Etterretningstjenesten Tom Rykkinn at de er kjent med utfor-dringene og at det er en fare for krig mel-lom stormaktene i verdensrommet.

- Stormaktene mener verdensrommet vil bli avgjørende i fremtidige konflikter. Etterretningstjenesten er kjent med at fle-re nasjoner har eller utvikler kapasiteter som kan anvendes mot andre lands satel-litter eller støttepunkter på bakken. Det er slik vi ser det foruroligende, sa Rykkinn.

Risiko polarsirkelen rundtAmerikanske hensikter med romsamar-beidet er å bli sterkere militært i verdens-rommet og spre risikoen.

- Vi tar på oss en risiko, ikke bare fra et norsk perspektiv, men hele polarsirkelen rundt.

Husk at halvparten av arktisk område er russisk. Forholdet mellom Russland og USA i dette området er veldig sensitivt, forklarer Wormdal.

Samarbeidet med Norge vil være første gang det amerikanske forsvaret har eget militært utstyr på en kommersiell satellitt for operasjonell bruk.

Det statseide selskapet Space Norway skal opprette aksjeselskapet HEO. Det skal stå for driften av de to selskapene. Stortinget har gitt tilsagn på vel en mil-liard kroner i garanti. Bakkestasjon skal være et nytt anlegg, trolig i Tromsø. Etter planen skal oppskyting skje i 2022.

Wormdal forteller om professor Sa’id

Mosteshar ved London Institute of Space Policy and Law ved London University som sier at den største faren for de norske satellittene er dataangrep. Den amerikan-ske holdningen er at også et dataangrep er å betrakte som en krigshandling. Han me-ner at faren for et ordinært angrep mot de norske satellittene er reell. Selv om Nor-ge bare er en plattform for amerikansk militært utstyr, kan Norge bli utsatt for en krigserklæring som en del av en mot-standers valg om å gjennomføre et fysisk angrep for å ødelegge den amerikanske kapasiteten.

Mosteshar frykter at de nye satellittene kan øke den militære spenningen i nord.

Russisk bekymringNRK har via den russiske ambassaden i Oslo fått et notat fra russiske myndigheter som uttrykker bekymringer om satellitte-ne som skal gi det amerikanske forsvaret

lukket og sikret kommunikasjon for amerikanske ubåter, krigsskip, droner og fly nord for polarsirkelen – også i krig.

Russland me-ner satellittsam-arbeidet mellom Norge og USA holder seg inna-for internasjonale avtaler, men avta-len skaper likevel

bekymringer i Russland.

Russland mener at i en eventuell kon-flikt, vil de norske satellittene automatisk bli sett på som lovlige militære mål.

Verken Utenriksdepartementet, For-svarsdepartementet eller Næringsdepar-tementet vil kommentere det russiske notatet.

Økning av atomubåter med atomvåpenSom et resultat av økt spenning i nord-områdene er det nå en betydelig økning av atomubåter i området. I følge Statens strålevern var det for åtte år siden bare mellom ti og femten anløp av allierte atomubåter i Norge for mannskapsbytte og forsyninger. I fjor var det mellom 30 og 40 anløp av utenlandske ubåter med atomreaktorer, kommer det fram av en fersk rapport. Det er både amerikanske, franske og britiske angrepsubåter som opererer i nordlige farvann. De er ute på langvarige tokt alene. Det er ingen grunn til å tro at ikke disse ubåtene har atom-missiler om bord. Også når de anløper norske havner.

Å knytte Norge ytterligere til ameri-kansk atomvåpenstrategi gjennom satel-littsamarbeidet vil være i strid med norsk atomvåpenpolitikk fra 1957 og dra Norge dypere inn i den farlige atomvåpenstrate-gien og inn i rivaliseringen med Russland.

Amerikanske ubåter med atomvåpen som bruker norske satellitter, er i strid med norsk atomvåpenpolitikk.

Samarbeidet med Norge skal gjøre USA mindre sårbart mot angrep, kommer det fram i en rapport til den amerikanske Kongressen.

I «The TPNW and its implications for Norway», en rapport bestilt av Nor-ske leger mot atomvåpen, diskuterer

Gro Nystuen, Torbjørn Graff Hugo og jeg muligheten og de sannsynlige konsekven-sene av norsk tilslutning til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW). Rap-porten er delt inn i fire hoveddeler.

I den første delen diskuterer vi eksiste-rende folkerett og nedrustningsforpliktel-ser. Vi konkluderer med at Forbudstrak-taten befester og presiserer eksisterende regler. Fra et folkerettslig perspektiv er traktatens viktigste bidrag at den etable-rer et ubetinget forbud mot bruk og besit-telse av atomvåpen. Eksisterende folkerett gir lite rom for lovlig bruk av atomvåpen, men det har vært mulig å argumentere for at bruk av kjernevåpen ville kunne være lovlig i bestemte tilfeller, f.eks. mot ubåter langt ute til havs.

I del to diskuterer vi norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen har truk-ket frem Norges NATO-medlemskap som et hinder for tilslutning til Forbudstrak-taten. Vi argumenterer derimot for at NATO-medlemskapet ikke formelt eller juridisk sett er til hinder for signering og ratifisering av Forbudstraktaten. Norge er ikke juridisk forpliktet til å støtte kjer-nefysisk avskrekking eller atommaktenes politikk. Det er heller ikke åpenbart at til-slutning til forbudet bryter med vedtatte politiske NATO-forpliktelser. Samtidig er det liten tvil om at norsk tilslutning til Forbudstraktaten i sentrale NATO-kret-ser, vil bli oppfattet som et alvorlig brudd med alliansesolidariteten.

Slik vi ser det, er Norges nåværende politikk uforenlig med Forbudstraktaten på bare ett punkt. Norges uforbeholdne støtte til NATO-dokumenter som tar til orde for besittelse og bruk av kjernevåpen strider mot Forbudstraktatens artikkel 1(1)(e), som forbyr avtalepartnerne fra «på

noen måte å bistå, avlokke eller oppfordre noen til å utføre handlinger forbudt for statspartene».1 Norges støtte til NATO-dokumenter til støtte for kjernefysisk avskrekking, må leses som en form for oppfordring av atommaktenes fortsatte besittelse og mulige bruk av atomvåpen.

I den tredje hoveddelen forsøker vi å forutse mulige konsekvenser av Norges politikk. Vi mener at både tilslutning og ikke-tilslutning til Forbudstraktaten er politiske handlinger. Å unnlate å ratifisere Forbudstraktaten vil spare Norge for po-tensielle negative reaksjoner fra allierte. Det vil også holde Norges nåværende av-ksrekkingspolitikk ved lag. Samtidig vil en kald skulder til Forbudstraktaten bi-dra til å skjerme atomvåpenstatene fra diplomatisk press, og gi Norges rykte som fredsnasjon et kraftig skudd for baugen. Det er ikke umulig at forbudsspørsmålet vil være en faktor når verdens stater om kort tid skal ta stilling til Norges kandida-tur til FNs Sikkerhetsråd. Å ratifisere For-budstraktaten vil derimot kunne bidra til

å styrke normen mot atomvåpen og legge grunnlaget for kjernefysisk nedrustning over tid. På den annen side vil ratifisering av forbudet kunne provosere frem nega-tive reaksjoner fra Norges allierte. Hvor sterke disse reaksjonene blir, vil trolig av-henge delvis av måten Norge slutter seg til avtalen på – om det skjer over natten eller over tid, om Norge legger seg på ek-spansive eller konservative tolkninger, og om Norge er det eneste NATO-landet som slutter seg til.

I den siste av de fire delene kommer vi med forslag til hva Norge kan gjøre for å støtte målet om en verden uten atom-våpen utover eller i stedet for støtte til Forbudstraktaten. Vi kommer med tre konkrete forslag. For det første kan den norske stat øke støtten til fredsbevegelsen og relevante forskningsmiljøer. For det andre kan Norge arbeide for nedrustning på bakrommet i NATO. Og for det tredje kan Norge støtte utviklingen av nye og bedre mekanismer for verifisering av ned-rustning og ikkespredning.

Kan NATO-land slutte seg til forbu-det mot atomvåpen? Hva blir konse-kvensene dersom Norge ratifiserer avtalen?

FN-forbudet mot atomvåpen – implikasjoner for Norge

Kjølv EgelandDPhil.

1) Min oversettelse. Artikkel 1(1)(e) lyder: «Each State Party undertakes never under any circumstances to […] Assist, encourage or induce, in any way, anyone to engage in any activity prohibited to a State Party under this Treaty».

Foto: Ari Beser

Bård WormdalFoto: Knut-Sverre Horn,NRK

8 9

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

atomvåpen som nødvendige og legitime. I tillegg til vetoretten i Sikkerhetsrådet, er den konsensusen en grunnleggende for-utsetning for den globale maktposisjonen atomstatene har.

Også Tyskland presset ikke-atomsta-tene i NATO hardt for ikke å delta i for-handlingene om Forbudstraktaten. De var redde for å komme i et dårlig lys hos andre land som ikke er med i NATO.

-Er det ikke naivt å tro, for ikke å si utenke-lig at USA skal ruste ned hvis ikke Russland og Kina også ruster ned?- Atomstatene er folkerettslig forpliktet til å arbeide for nedrustning, men nå plan-legger de som om de har tenkt å beholde våpnene på ubestemt tid. Forhandlingene om ikke-spredningsavtalen (NPT) står i stampe, ingen ting skjer. Siden 2010 har

det ikke vært noen forhandlinger. Mange tidligere avtaler har gått i oppløsning. Nå sist USA som trekker seg fra INF, avtalen om landbaserte mellomdistanseraketter.

Isteden konkurrerer Russland og USA om å lage mindre atomvåpen som kan styrke troverdigheten og legitimiteten til atomvåpnene. Dette er svært uheldig når verden vil fjerne atomvåpnene gjennom globalt å skape en holdning om at atom-våpen er uakseptabelt, skittent, moralsk forkastelig og illegitimt.

- Trøste og bære! Hva kan vi atomvåpen-motstandere gjøre da, i et lite land med en regjering som trykker oss stadig sterkere inn under USAs atomvåpenstrategi?- Press på for å styrke Norge som fredsna-sjon. Press på for at Norge signerer For-budstraktaten. Press politikere, utøv fol-

kelig makt og misnøye. Gå inn i debattene, krev en alternativ nedrustningsstrategi og framhev de enorme klimakonsekvensene en fortsatt opprustning av atomvåpen har.

Regjeringen leverte sin utredning til Stortinget som et vedlegg til Utenriksde-partementets forslag til statsbudsjett.

På neste side finner du Kjølv Egelands kommentarer til UDs utredning om Trak-taten om forbud mot kjernevåpen (For-budstraktaten)

Regjeringens utredning om TPNW står i Utenriksdepartementets statsbudsjett-proposisjon, fra side 176: https://www.regjeringen.no/contentas-sets/c910991af9c0483db9edc50fca4b9049/no/pdfs/prp201820190001_uddddpdfs.pdf

Det er juridisk ikke noe i veien for at Norge slutter seg til Forbudstrak-taten (TPNW), sier Kjølv Egeland

fra Folkerettsinstituttet. Han er en av de tre forfatterne av rapporten som har vurdert hvilke følger det vil få for Norge å slutte seg til Forbudstraktaten.

Egeland mener at traktaten, som stadig flere land slutter seg til, er egnet til å svek-ke legitimiteten av kjernefysiske våpen og avskrekking.

– Å tufte sin og andres sikkerhet på atomvåpen er umoralsk, sier han lavmælt og overbevisende.

Etter at Stortinget 8.2.2018 ba regje-ringen å «gjennomføre en utredning av konsekvensene av den nylig vedtatte trak-taten om atomvåpenforbud for Norge», ba Norske Leger mot Atomvåpen (NLA) og Nei til Atomvåpen Folkerettsinstituttet om å lage en alternativ utredning til den Stortinget ba Utenriksdepartementet om. Rapporten fra Folkerettsinstituttet er ut-arbeidet av Gro Nystuen (dr. Juris), Kjølv Egeland (DPhil) og Torbjørn Graff Hugo.

(Se sammendrag av rapporten i egen ramme. Hele rapporten på engelsk www.intlaw.no)

Rapporten fra Folkerettsinituttet (NAIL) «The TPNW and its implications for Norway» gir en grundig gjennomgang av de juridiske følgene det vil ha for Norge å slutte seg til Forbudstraktaten, særlig sett i lys av at Norge er medlem i NATO.

Rapporten gjennomgår traktaten punkt for punkt og vurderer dem opp mot våre forpliktelser overfor NATO og andre in-ternasjonale forpliktelser.

Initiativet bak traktaten bygger på den stadig økende trussel med atomvåpen samtidig som arbeidet med forpliktende nedrustning er nesten fraværende.

- Hva vil skje om Norge slutter seg til For-budstraktaten? Vil vi bli kasta ut av NATO?- Det er ikke noe juridisk grunnlag for å kaste Norge ut av NATO. Grunnlaget for vårt medlemskap i NATO i 1949 handlet ikke om atomvåpen eller andre våpentyper.

At Norge betingelsesløst i ettertid har sluttet seg til NATOs atomstrategier, er kanskje noe vi må forholde oss til, men det berører ikke grunnlaget for medlem-skapet, våre plikter og rettigheter.

Om vi underskriver forbudet nå vil det enten kunne bli møtt med utfrysing og i verste fall trussel om at atomstatene i NATO ikke vil forplikte seg til å forsvare oss i en krisesituasjon (artikkel 5), eller det kan bli «oversett» og ingenting skjer. Vi kan velge en taktikk der vi underskri-ver traktaten, tar oss god tid før vi ratifi-serer, og bruke mellomtiden til å forholde oss til reaksjonene fra de andre medlems-landene.

Der er jo mulig at vi kan sette i gang en prosess som kan føre til at flere NATO-land undertegner.

Et flertall av verdens land ser på Atom-våpenforbudet som en prosess for å svek-ke kraften og legitimiteten av atomvåpen og dermed den makten som de fem atom-statene tok etter 2. verdenskrig gjennom vetoretten i FN-pakten. Atomvåpen gir dem makt fordi de kan true alle oss andre med å utslette oss. Avskrekkingseffekten svekkes dersom våpnene bli illegitime. Når 50 stater har undertegnet og ratifisert traktaten, vil den tre i kraft og gjelde som internasjonal rett.

- Det virker litt enkelt av vi bare kan under-tegne og se hva som skjer. Det er stort press på medlemslandene i NATO for å holde sammen , ikke rokke ved konsensusen, som det heter.- Det var viktig for USA at de fikk inn i NA-TOs strategiske konsept at NATO anser

- Ingen juridiske hinder for Norge å signere Forbudstraktaten, men vanskelig å forutse konsekvensene

Atomtrusselen krever internasjonalt mot og handling

Bitte Vatvedt

Kjølv Egeland, Folkerettsinstituttet. Foto: Bitte Vatvedt

10 11

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Kan det forståes slik at hun mener at mer enn et synspunkt på ned-rustning ødelegger for hennes

oppfatning og arbeid med nedrustning? Eller hva mener hun med ordet polarise-ring? Det er åpenbart at hun mener at det er noe negativt.

Stortingets utenriks- og forsvarskomite er blitt enige om å behandle regjeringens utredning om FNs forbudstraktat som egen sak en gang på nyåret 2019, ikke som en del av finansdebatten som regjeringen hadde lagt opp til.

SV-leder Audun Lysbakken stilte spørs-mål i den muntlige spørretimen i Stortin-get 14. november om Norges manglende tilslutning til Forbudstraktaten.

- I dag er det slik at alle konkrete ned-rustningsinitiativer ser ut til å mislykkes. Det er bare én prosess som det virkelig er mulig å tro på nå, og det er den forbuds-prosessen det er tatt initiativ til i FN, sa han. De som er mot forbudsprosessen, en-der i praksis opp med å være for atomvå-

pen. Tragisk nok har Norge stilt seg på feil side, mente Lysbakken.

Da Stortinget ba regjeringen om en grundig ut-redning om kon-sekvensene av at Norge sluttet seg til Forbudstrak-taten, kom regje-ringen med en

ti sider lang utredning i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2019. Lysbak-ken mener utredningen er «overfladisk og ensidig».

Han ville vite om utenriksministeren mener hun har levert et «godt og grundig grunnlag» for bred debatt om et atomvå-penforbud.

Hun mente regjeringens utredning er et godt og solid grunnlag og er uenig med Lysbakken i at alle andre initiativer mis-lykkes.

- Det er snarere tvert imot. Forbudstrak-taten har ført til en betydelig polarisering i nedrustningsarbeidet. Mens det kon-

krete arbeidet som Norge har en lederrolle i, nem-lig verifikasjon av nedrustning, er det som faktisk lykkes, sa hun.

Hun sa at det er ikke flertall i Stor-tinget for å slutte seg til traktaten.

- Det kommer ikke til å fjerne et eneste atom-stridshode at de-batten om trakta-

ten fortsetter. Våre forpliktelser til NATO er hovedårsaken til at ikke Norge vil slutte seg til, sa hun.

Det var SV som la fram forslaget i Stor-tinget som en samlet opposisjon støt-

tet, der de ba regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene av FNs Atomvåpenforbudstraktat 8. februar i år. Utredningen på 10 sider kom som et ved-legg til Utenriksdepartementets forslag til statsbudsjett i høst.

Stortingets Utenriks- og forsvarskomite har drøftet hvordan Stortinget skal be-handle utredningen fra regjeringen og blitt enige om at den skal tas ut av finansdebat-ten og behandles som egen sak med egen saksordfører en gang på nyåret 2019. Saks-ordfører er Michael Tetzschner (H).

- Diskusjonen om Forbudstraktaten har bare ført til betydelig polarise-ring i nedrustningsarbeidet, sa uten-riksminister Eriksen Søreide (H) i Stortinget 14. november 2018.

Forbudstraktaten hindrer nedrustning

Spørsmål i Stortinget om Forbudstraktaten

Bitte Vatvedt

Audun Lysbakken. Foto: SV Utenriksminister Ine Eriksen Søreide Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Foto: StortingetI 2017 ba et flertall på Stortinget re-gjeringen utarbeide en utredning om FN-forbudet mot atomvåpen. I okto-

ber 2018 ble utredningen publisert – med minst mulig bravur. Utredningen ble ikke lagt frem som et selvstendig dokument, men pakket inn utenriksdepartementets kapittel i statsbudsjettet.

Regjeringen konkluderer ikke overras-kende med at det er uaktuelt å ratifisere forbudet. Men argumentene som legges til grunn for beslutningen er i beste fall va-klende.

Regjeringens første hovedargument mot signering er at «Norge ikke kan slutte seg til Forbudstraktaten uten å komme i kon-flikt med våre NATO-forpliktelser». Pro-blemet er at regjeringen ikke nevner én enste spesifikk allianseforpliktelse signe-ring av forbudet skulle stride mot – trolig fordi slike forpliktelser ikke eksister. Det er nokså åpenbart at regjeringen med «NA-TO-forpliktelser» mener «atommaktenes forventninger». Og for all del, USAs ønsker og forventninger kan absolutt være viktige å ta i betraktning. Men det hadde vært ri-melig å skrive dette rett ut, heller enn å gjemme seg bak formelle «forpliktelser».

Det andre hovedargumentet mot til-slutning – at forbudet svekker ikkespred-ningsregimet – er om mulig enda dårligere

begrunnet enn det første. Regjeringen hen-viser i to omganger til et ubegrunnet utspill fra NATOs råd om at Forbudstraktaten vil undergrave Ikkespredningsavtalen (NPT). Men ikke bare mangler denne påstanden en reell begrunnelse, den motsies også ek-splisitt i utredningens første del. I utrednin-genes del om «Forbudstraktaten innhold», som sannsynligvis er ført i pennen av retts-avdelingen i UD, konkluderes det med at Forbudstraktaten styrker og understøtter det eksisterende regelverket for ikkespred-ning og nedrustning. Gitt ordlyden i For-budstraktaten, som pålegger tilsvarende eller sterkere nedrustings-, verifiserings- og ikkespredningsforpliktelser enn NPT, ville en annen konklusjon vært forbausende.

Regjeringen anfører riktignok at man kan «se for seg en situasjon der stater av politiske eller ressursmessige årsaker ned-prioriterer aktiv deltakelse i og tilslutning til NPT til fordel for Forbudstraktaten og dens prosedyrer. Det er en grunnleggende utfordring». Men dersom utredningsfor-fatterne hadde vært oppriktig interessert i å finne svar på dette spørsmålet, og ikke bare å slenge ut løse insinuasjoner, hadde det tatt dem få minutter å sjekke antallet aktivt deltakende stater og delegater på NPT-møtene i 2017 og 2018 (møtene som har funnet sted etter at forbudsforhand-lingene begynte). Da ville de funnet ut at deltakelsen på NPT-møter faktisk har økt etter at forbudsforhandlingene kom i gang.

Den rimelige tolkningen av dette er at for-budet og det humanitære initiativet har økt kunnskap og interesse for kjernefysisk nedrustning og ikkespredning blant stater som tidligere ikke var spesielt involvert.

Utredningen bærer tydelig preg av å ha blitt skrevet av folk med grunnleggende forskjellige oppfatninger om forbudet, atomnedrustning og, ikke minst, formålet med utredningen. Deler av utredningen er etterrettelig og redelig, men helheten fremstår som en nokså ensidig apologi for regjeringens politikk. Når regjeringen gir inntrykk av at Norge har atomvåpen – og til og med at Norge er NATOs eneste atomvåpenstat – sklir utredningen over i det absurde. Et av regjeringens favorittar-gumenter mot forbudet har nemlig vært at tilslutning til forbudet nødvendigvis med-fører ensidig nedrustning. Men ettersom Norge ikke har kjernevåpen, er det van-skelig å la seg overbevise av dette. Norsk tilslutning til Forbudstraktaten vil ikke på magisk vis tvinge verken USA eller andre atomvåpenstater til å kvitte seg med sine atomvåpen. Det er derimot mulig å tenke seg at en sterkere norm mot atomvåpen over tid vil kunne presse atomvåpensta-tene til å forhandle seriøst om gjensidig, verifiserbar eliminering.

Regjeringens utredning vil neppe til-fredsstille stortingsflertallet som bestilte den. Regjeringen vil antakelig bli bedt om å prøve igjen.

Kjølv EgelandDPhil.

Prøv igjen, UDFoto: US Government

12 13

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Ta forslaget opp i din fagforening og videre til ditt fagforbund!

Dette er oppfordringen ICAN-sjefen Beatrice Fihn hadde med til Oslo nå i høst.

Toronto, Los Angeles, Baltimore, Sydney og Melbourne har allerede vedtatt dette.

I skrivende stund er Milan, Madrid, Barcelona, Hiroshima, Nagasaki i ferd med å slutte seg til. New York og Paris er i gang. Fredshovedstaten Oslo må forte seg å komme med, sammen med alle andre norske byer og kommuner.

ICAN Cities Appeal har formulert dette forslaget til vedtakstekst:

«Min by (navn på by eller kommune) er dypt bekymret for den alvorlige trusselen atomvåpen utgjør overfor byer og land i hele verden. Vi i ( by/kommune) mener at vi har rett til å leve i en verden uten atom-trussel. Enhver bruk av atomvåpen, enten med hensikt eller ved uhell, vil være kata-strofalt, ufattelig og vedvarende ødeleggen-de for mennesker og miljø. Derfor ønsker vi varmt velkommen tilslutning til FNs Atomvåpenforbudstraktat, og oppfordrer Stortinget å gjøre det samme.»

Dette er bare et forslag. Formuler dere akkurat som dere vil bare dere vedtar støt-te til FNs Atomvåpenforbudstraktat.

Stå på stand i byer og tettsteder, snakk med folk og inviter dem til å skrive på un-

derskriftslister og send dem til alle landes ordførere.

Ordførere for fred har et særskilt ansvar for å ta initiativ i sin kommune.

DU har ansvar for å få støtte fra politi-kere og partilag i din kommune.

Når dere har klart å få igjennom ved-tak i din kommune, send oss en melding til post@neitilatomvapen.org så sender vi den videre til ICAN i Genève.

Vi vet at flertallet av folk i Norge er imot atomvåpen. Vi har en regjering og et Storting som ikke vil slutte seg til atomvå-penforbudet. Vi, folk i Norge må fortelle dem at vi har rett til å leve i vår kommune, i vår by uten å være redd for atomvåpen-angrep.

Sett i gang med underskriftslister og overbevis dine lokalpolitikere om dere har rett til å leve i en kommune, i et land og i en verden uten atomtrussel.

Bitte Vatvedt

Alle byer og kommuner i Norge; vedta støtte til atomvåpenforbudet!

Ny verdensomspennende kampanje

Foto: Thomas Fabian

- Det har skjedd så mye på dette året! Folks bevissthet om hva atomtrussel handler om har økt enormt. Det har blitt en positiv bevegelse. NATO-landenes utredninger har betydd en hel del. FNs atomvåpenforbud kan tre i kraft kanskje allerede neste år! Samtidig, dette året har risikoen for atomkrig blitt større enn noen gang i historien. En atomkrig er ikke lenger hypotetisk. Hvis vi ikke får fjernet atomvåpnene vil de bli brukt!

ICAN-sjef og Nobelprisvinneren fra i fjor, Beatrice Fihn er innom Oslo på

snarvisitt i novembermørket og snakker på inn- og utpust. Hun har dårlig tid. Hun har kommet langt på veien med å fjerne verdens atomvåpen, men hun og vi har en lang vei igjen. Det vet hun bedre enn noen annen.

Avskrekking er å true- Avskrekking er å true, “hota” hele ver-dens sivilbefolkning med masseutslettel-sesvåpen.

Det er umoralskt og inhumant. Å ikke gjøre noe er også å gjøre noe i denne sa-ken. Når den norske regjering ikke vil støtte FN atomvåpenforbud, så gjør de noe. De støtter dem som har atomvåpen og truer oss alle med atomvåpen. Ingen kan forsvares med atomvåpen. Bruk av atomvåpen er angrep på sivile, på miljø og vår jord, understreker hun. Med sitt

svensk språk gjør hun innholdet av orde-ne litt tydeligere.

Nye veier mot atomvåpen- Derfor må vi agere mot atomvåpen. Vi må finne nye veier for å redde vår jord. FNs atomvåpenforbud er en slik ny vei. Vi må begynne lokalt, du og jeg. Det er «job-bigt» når vi har en regjering som sier nei, men da må vi ta jobben med å få til et ved-tak der vi bor.

Vi må ikke lenger i avmakt si at det kan ikke jeg gjøre noe med. Jo, vi kan begynne med kommunepolitikerne. Løp av sted og overbevis lokalpolitikerne om at atom-forbudet må inn i lokalvalgsprogrammer, inn i valgkampen, opp i kommunestyrene og fram til vedtak med støtte til FNs For-budstraktat. Slik støtte triller inn nå fra store byer i hele verden til ICANs hoved-kontor i Genève. Nå venter vi på vedtak i fredsbyen Oslo og fra alle andre byer og kommuner i Norge.

Jobb fram bevisstheten om at jeg har

rett til å leve her jeg bor uten redsel og trussel om atomangrep. Vi må få til en ny kultur og holdningsendring.

Tenk bare hvor raskt vi endret vaner og holdning til å røyke inne!

Antidemokratiske våpenNobelprisvinneren er rask og kraftfull. – Det handler om å stå opp mot de store og sterke. Våger man å stå opp mot en nær al-liert, eller legger man seg ned?

Hele vårt internasjonale avtaleverk for å begrense og ruste ned atomvåpnene er i ferd med å smuldre opp. Det er uttrykk for en farlig nasjonalistisk og politisk autori-tær trend i verden. Atomvåpen er et auto-ritært, antidemokratisk våpen. Våpnene bygger på redsel for andre i stedet for vilje til samarbeide.

Det er naivt å tro at vi får en felles avtale med atomstatene. Men vi må endre hold-ningene i samfunnet slik at det ikke blir attraktivt å ha atomvåpen. At det ikke er at-traktivt å true sivile med masseutslettelse.

- Du har rett til å leve fredelig uten atomtrussel!

ICAN-sjef og nobelprisvinner Beatrice Fihn på Oslo-visitt:

Bitte Vatvedt

Foto: Bitte Vatvedt

14 15

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Fem europeiske land har signert FNs atomvåpentrak-tat, og ytterligere fem stemte for å vedta avtaletek-sten. Av 49 europeiske land, har hele 39 stater ( 80

prosent) valgt å stå utenfor avtalen (fig.1). Dette gjør Europa til den dårligste verdensdelen i klassen og den regionen i verden med færrest land som vil slutte seg til traktaten.

Nyhetsbildet det siste året har vært preget av utallige mørke skyer hengende over atomhorisonten. Den politiske spenningen er forverret, risikoen for bruk av atomvåpen er høyere enn noensinne. Den ene hendelsen etter den an-dre, i utland og på hjemmebane, har gitt ytterligere grunn til bekymring. Da er det spesielt viktig å trekke frem noen lyspunkter fra det pågående nedrustningsarbeidet interna-sjonalt.

Ett år etter den historiske milepælen da atomvåpenforbu-det ble vedtatt av 122 medlemsland i FN og åpnet for sig-naturer, har traktaten blitt signert av 69 stater og ratifisert av 19. Ifølge den første rapporten fra det nylanserte fors-kningsprogrammet Nuclear Weapons Ban Monitor, er rati-fikasjonsraten til atomvåpenforbudet bedre enn for tidligere traktater om forbud mot andre typer masseødeleggelsesvå-pen (fig. 1.1).

Til tross for at antallet stater som har signert atomvåpen-forbudet foreløpig er lavt sammenlignet med de tidligere traktatene og avtalene om masseødeleggelsesvåpen, indi-kerer rapporten at det er muligheter for at avtalen kan tre i kraft tidligere enn antatt. ICANs direktør Beatrice Fihn mener det er grunn til å tro at atomvåpenforbudet kan tre i kraft innen 2020. Det gjenstår fortsatt 31 ratifikasjoner før forbudet kan tre i kraft og blir gjeldende folkerett.

Akari Izumi Kvamme

Europa er dårligst i klassenFNs atomvåpenforbud kan tre i kraft allerede neste år

Fig 1: Hele 39 av 49 europeiske støtter ikke FNs atomvåpenforbud.

Fig. 2: Så langt har atomvåpenforbudet hatt raskere oppslutning enn både forbudet mot kjemiske våpen (CWC), forbudet mot biologiske våpen (BWC), prøvestansav-talen (CTBT) og ikkespredningsavtalen (NPT).

Den 7. juli 2017 vedtok FN et for-bud mot atomvåpen (NWPT). 122 land stemte for forbudet.

Dette var et historisk vedtak. Atomvåpen er masseødeleggelsesvå-

pen. Enhver bruk av atomvåpen vil være en humanitær katastrofe. Det er bare ni land i verden som har atomvåpen. Flere av dem, med USA og Russland i spissen, utvider og moderniserer sine atomvåpen-arsenal. Det er bekymring for ny kjernefy-sisk kapprustning.

Norge boikottet forhandlingene i FN om forbudet mot atomvåpen sammen med de ni atomvåpenstatene og de fleste NATO-landene. Norge stemte heller ikke for forbudet. Men Stortinget ba regjerin-gen om å utrede mulighetene for norsk tilslutning til forbudet. Utredningen ble lagt fram for Stortinget som en del av bud-sjettforslaget for Utenriksdepartementet for 2019.

Utredningen er kort (10 sider), overfla-tisk og mangelfull. Regjeringen konklu-derer med at den ikke støtter tilslutning til forbudet. Hovedargumentet til regje-ringen er at norsk tilslutning vil være i strid med norske forpliktelser i NATO. Regjeringen hevder også at forbudet mot atomvåpen kan svekke avtalen om ikke-spredning av atomvåpen (NPT).

Regjeringens utredning viser likevel at det ikke er noen juridiske argumenter mot at Norge kan slutte seg til forbudet mot atomvåpen. NATO har ikke atomvå-pen. Det er enkelte medlemsland i NATO som har egne atomvåpen (USA, Frankrike og Storbritannia). Noen NATO-land har reservert seg mot utplassering av atom-våpen (som Norge og Danmark). Atlan-terhavspakten er det folkerettslige grunn-laget for etableringen av NATO. Den omtaler ikke atomvåpen. Regjeringen skriver derfor at «Forbudstraktakten står derfor ikke folkerettslig i motstrid til At-lanterhavspakten».

Det er derfor kun politiske forpliktel-ser i NATO som kunne være i strid med at NATO-medlemmer slutter seg til for-budet mot atomvåpen. Dette er en viktig avklaring. Som NATO-medlem har Norge folkerettslige forpliktelser og rettigheter.

Politiske forpliktelser er felles forståelse for å utforme politikk. Brudd med poli-tiske forpliktelser gir ikke legale konse-kvenser.

Nei til Atomvåpen vil bryte med atom-våpen-politikken. Vi mener at atomvåpen, som andre masseødeleggelsesvåpen (kje-miske og biologiske våpen), ikke kan bru-kes til forsvar. Slike våpen er i strid med folkeretten, umoralske og forkastelige.

Regjeringen er bekymret for om forbud mot atomvåpen kan svekke avtalen om ikke-spredning av atomvåpen. De skriver at «Man kan se for seg en situasjon der stater av politiske eller ressursmessige årsaker nedprioriterer aktive deltakelse i og tilslutning til NPT til fordel for for-budstraktaten.». Dette er et argument som er vanskelig å forstå. Forbud mot atomvåpen vil derimot styrke og støtte opp under NPT og berede grunnen for re-elle nedrustningsforhandlinger slik artik-kel 6 i NPT legger opp til.

Regjeringen skriver at det er et problem at forbudet mot atomvåpen er etablert «uten deltakelse av kjernevåpenstatene». Nei til Atomvåpen mener at dette ikke kan være noe hinder for at andre land slutter seg til forbudet. Avtalene om forbud mot andre våpen, som kjemiske- og biologiske våpen og landminer og klaseammunisjon, fikk først tilslutning fra enkeltland.

Regjeringen skriver at «Vårt felles mål er en verden uten kjernevåpen». Den burde derfor støtte opp om forbudet mot atomvåpen. Et flertall av landene i verden har vedtatt forbudet. De trenger støtte fra fredsnasjonen Norge. Nei til Atomvåpen vil fortsette arbeidet med å samle støtte for forbud mot atomvåpen.

Støtt FNs forbud mot atomvåpen 1. Av de ca 14 500 atomvåpnene som

finnes i verden, hvor mange atomvå-pen tilhører USA? a. cirka 3500 b. cirka 5700 c. cirka 6900

2. Hva er «Bratteli-doktrinen»? 3. Ikke-spredningsavtalen (NPT) skal forhindre spredning av atomvå-pen. Ett afrikansk land hadde tidligere atomvåpen, men har kvittet seg med dem. Hvilket land er det?

4. Hvilket land har i dag den kraf-tigste veksten i antall kjernefysiske stridshoder (atomvåpen)?

5. Har Det internasjonale Røde Kors (ICRC) oppfordret den norske regje-ringen om å slutte seg til forbudet mot atomvåpen (TPNW)

6. Er Erna Solberg villig til å være den første som bruker atomvåpen i en konflikt?

7. Hvor mange penger har USA ved-tatt å bruke på å såkalt modernisere sine atomvåpen?

8. Hva kaller vi den såkalte styrkeba-lansen mellom de statene som er væp-net med atomvåpen?

9. Hvilke(t) av disse landene har ve-rifisert den fullstendige prøvestansav-talen for atomvåpen (CTBT)? a. Kina og Russland b. Bare Russland c. USA og Kina

10. Hvor mange sykehussenger for avansert brannskadebehandling fin-nes det i Norge og hvor er de lokali-sert?

Se fasit på side 27

QUIZ: Test dinekunnskaper med 10 «atom-nøtter»

Uttalelse fra styret i Nei til Atomvåpen:

Foto: Tim WrightFoto: ICAN

16 17

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Vi befinner oss i en overgangspe-riode fra én verdensorden til en annen. Vi vet hvor vi kommer

fra, men ikke hvor det bærer hen. USA står ikke lenger i spissen for en liberal verdensorden, men fremmer sine nasjo-nale interesser liksom andre stormakter. Multilaterale avtaler og internasjonale institusjoner sprekker opp til fordel for bilaterale overenskomster og protek-sjonistisk politikk. Folkeretten settes til side. Null-sum tenkning – den enes ge-vinst er den andres tap – vinner fram. Uvisshet og uforutsigbarhet grensende til kaos er den nye normalen.

Avviklingen av de internasjonale av-talene om rustningskontroll og nedrust-ning føyer seg inn i dette mønsteret. Mye har forsvunnet allerede, og nå har USA annonsert at de vil trekke seg fra INF-avtalen også. Hvis ikke Nye START om strategiske våpen - som løper ut i 2021 - blir forlenget, er vi tilbake til tida like etter andre verdenskrig da det ikke eksis-terte noen regler for hvordan stormakte-ne skulle forholde seg til hverandre i den nye atomalderen.

Det som gjenstår er i så fall NPT og Forbudsavtalen. Det er for tidlig å be-dømme betydningen av den sistnevnte. NPT har stått seg bra mot tidens tann, men også denne avtalen er under sterke-re press enn noen gang før. I en rådgiven-de uttalelse fra 1996 sa den Internasjo-nale Domstolen i Haag at atommaktene er forpliktet til å forhandle om atomned-rustning og å bringe dem til en snarlig av-slutning. Siden 2010 har de ikke engang forhandlet.

INF-avtalenTo beslektede trusselsforestillinger for-klarer hvorfor INF-avtalen har kommet i spill. Vestlige land er bekymret for rus-sisk revansjisme, mens Russland frykter at USA og allierte stater satser på mi-litære overlegenhet ved å forbedre ra-kettforsvaret og utplassere nye offensive våpen. På den andre siden av Eurasia har Kina bygd et massivt land-basert arsenal av kort- og mellomdistanseraketter som utfordrer amerikanske og allierte styrker i regionen. Nitti prosent av den kinesiske styrken har rekkevidde mellom 500 og 5500 km, og det er landbaserte missiler

med slik rekkevidde INF-avtalen forbyr. Problemet for USA og Russland er at

INF-avtalen er en bilateral avtale som båndlegger dem mens de asiatiske lan-dene står fritt. Russerne har følt på dette hele tiden. Da avtalen ble forhandlet ville de holde Sibir utenfor, men bøyde av un-der amerikansk press. I 2007 sa Putin at avtalen ikke var i Russlands nasjonale in-teresse lenger. Amerikanerne, på sin side, konsentrerer seg mer og mer om den ki-nesiske rivalen som utfordrer deres he-gemoni og utvikler sitt rakettvåpen for å drive USA lenger vekk fra sine kyster.

Vi hører mye om avtalebrudd fra begge sider, men den virkelige årsaken til at INF-avtalen antagelig bryter sammen har derfor mest med Kina å gjøre. Dette var også budskapet fra Trumps sikker-hetsrådgiver John Bolton under samtaler i Moskva nylig. I tillegg kommer det ame-rikanske ideologiske angrepet på alt som heter rustningskontroll, anført av den samme sikkerhetsrådgiveren.

På INF-avtalens ruinerI Europa vil nye INF-missiler vekke 1980-tallets konflikter til live og skape sterke spenninger i alliansen. Men denne gangen vil ikke Tyskland og andre euro-peiske land være vertskap for nye utplas-seringer. Japanerne heller ikke, men de er kanskje mer sårbare for press.

Nye generasjoner kjernefysiske krys-sermissiler, i første omgang for utplas-

sering på fly og til sjøs, er særlig uro-vekkende. De er vanskelig å oppdage, rekkevidden er stor, nøyaktigheten høy, og konvensjonelle og kjernefysiske va-rianter ser likedan ut. En fiende kan derfor ikke vite hva som er i ferd med å treffe ham. Slike våpen er særlig desta-biliserende. Derfor er et globalt forbud ønskelig. At Kina ikke har kjernefysiske kryssermissiler så langt gjør det lettere å arbeide for et slikt forbud.

Når rustningskontroll-arkitekturen forvitrer, mener noen at Forbudsavtalen - nykommeren på feltet - blir viktigere. Kanskje det. Politikerne har i hvert fall ikke tatt inn over seg ny forskning om de humanitære og miljømessige konsekven-sene av atomkrig. Ny dialog om de katas-trofale virkningene er derfor ønskelig.

I 1985 sa Reagan og Gorbatsjov at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må ut-kjempes. Dagens ledere burde gjenta den uttalelsen. Nå går utviklingen i motsatt retning: Skillet mellom konvensjonelle og kjernefysiske våpen blir mer uklart og kjernefysisk krigføring mer tenkbart.

Null-sum tenkningen vinner fram på bekostning av vinn-vinn løsninger. Riva-lisering er «the name of the game» mens samarbeid er blitt en bisak. Dette er dypt beklagelig, for det ligger en fundamental sannhet i Palme-kommisjonens budskap om felles sikkerhet fra 1982. Kommisjo-nen sa at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan bygge for oss selv ved å ruste opp. I dag er dette budskapet viktigere enn noen gang siden den kalde krigens slutt.

Da INF-avtalen ble forhandlet ville Sovjetunionen unnta Sibir. Avtalen var en bilateral overenskomst med USA, så de asiatiske naboene ble ikke berørt. I 2007 sa Putin at den ikke var i Russlands nasjonale interesse lenger. Også USA har sine øyne rettet mot Kina, som har bygd en massiv mellomdistansestyrke for å drive USA lenger vekk fra sine kyster.

Sverre Lodgaard er statsviter med fred-, utenriks- og sikkerhetspolitikk som sitt spesialområde. Han er seni-orforsker ved Norsk utenrikspolitisk

institutt (NUPI), der han tidligere har vært direktør, styreleder i Oslosente-

ret for fred og menneskerettigheter.Lodgaard har også jobbet ved In-stitutt for fredsforskning (PRIO).

En verdensorden forvitrerSverre LodgaardSeniorforsker, NUPI

Illu

stra

sjon

: Aka

ri Iz

umi K

vam

me

Sverre Lodgaard. Foto: NUPI

18 19

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

beidd ved Halden reaktoren. IFE har hatt ansvar for drift av reakto-

ren i Halden som starta i 1959, for JEEP II på Kjeller som starta i 1966 og for La-ger og deponi for låg- og mellomradioak-tivt avfall, KLDRA i Himdalen i Aurskog Høland, ferdig i 1998. Dette anlegget tek i mot avfall frå norsk industri, helsevesen, forsvaret og frå IFE.

AtomsikkerheitAtomforskinga i Halden har segla under flagget atomsikkerheit og det blei påpeikt at forskinga der skulle styrke den norske atomberedskapen. Føresetnaden for at Stortinget støtta IFE økonomisk i alle år, var også at prosjektet skulle styrke atom-sikkerheit i Øst-Europa. IFE har forska på ulike typar reaktorbrensel, også MOX og thorium, og på ulike typar reaktorkom-ponentar. Målet var å få til høgare utbren-ning på brenselet, forbetre økonomi og tryggleik og forlenge levetida til reakto-rane.

Kritikken IFE har møtt frå freds- og miljøorganisasjonane og Bellona gjennom fleire tiår har peika på at det har gått meir forskingsmidlar til atomenergi, som Norge ikkje har planlagt å satse på, enn til alter-

nativ-fornybar energi. Denne forskinga har og ført til livsforlenging av gamle russiske atomreaktorar, som er med på å auke fa-ren for ulukker nær Norge. Det eksisterte forskingssamarbeid mellom Sellafield og miljøet i Halden på same tid som store folkedemonstrasjonar i Norge protesterte mot dei radioaktive utsleppa frå reproses-seringsanlegga i Sellafield. Gjennom for-skinga i Halden og på Kjeller har Norge støtta den internasjonale atomindustrien, og det brukte atombrenselet frå så mange års drift har blitt eit problemavfall som ligg uforsvarleg lagra. Det har lenge blitt stilt krav om at dette langliva radioaktive avfal-let må lagrast trygt.

Norsk nukleær dekom-misjonering (NND)Dei par siste åra har situasjonen endra seg fort. I 2015 fekk Nærings- og fiske-ridepartementet utarbeidd to rapportar som handla om nedbygging av dei norske reaktorane og trygg oppbevaring av det norske radioaktive avfallet. I 2016 vart det oppretta ein statleg etat, Norsk nukleær dekommisjonering (NND), som fekk som oppgåve å planlegge nedbygging av dei norske reaktorane på Kjeller og i Halden

og behandling og lagring av det radioak-tive avfallet.

KLDRA i Himdalen er snart fullt og Statsbygg har fått i oppgåve å lage ein fag-leg analyse for eit nytt anlegg av denne type avfall, som bør stå ferdig i 2025. Ved nedbygging kan også deler av reaktorane i Halden og Kjeller lagrast der. Statsbygg kan foreslå seks stader og vil ha dialog med dei aktuelle kommunane. Kostnaden til bygging er rekna til å bli 480 millionar kroner og både bygging og drift kjem frå statsbudsjettet, ved Nærings- og fiskeri-departementet. Stortinget gjer det ende-lege vedtaket.

Marknaden endra etter FukushimaI mars 2018 blei reaktoren i Halden stansa etter eit uhell og IFE vedtok å ikkje starte han opp igjen. Dei vedtok også at dei ikkje ville søke om ny driftskonsesjon etter 2020. På IFE si heimeside opplyser dei om at det er økonomiske problem som er bakgrunn for stenginga. Etter Fukushima ulukka i 2011 endra marknaden for forsking på atombrensel seg sidan mange nasjonar re-duserte sine atomprogram.

Å dekommisjonere ein atomreaktor er eit langvarig, dyrt og komplisert arbeid.

Då den norske regjeringa bestemde seg for å bygge ein atomreaktor, og JEEP 1 starta på Kjeller i 1961, var Norge det sjette land i verda, etter Canada og dei fire atommaktene USA, Storbritannia, Russland og Frankrike som satsa på denne teknologien. Institutt for atomenergi (IFE) var oppretta alt i 1948.

Nesten 60 år med atomenerigforskning er over. Nå står de overfor en formidabel ryddejobb. Kun en stor innsats nå de neste fem årene vil kunne gjøre det mulig å lagre atomavfallet forsvarlig for framtida.

Vi hadde ei gruppe atomfysika-rar og ingeniørar med gode in-ternasjonale kontaktar og stor

kunnskap, og startkapital frå Forsvars-departementet på fem millionar kroner. Norsk Hydro leverte tungtvatn og den første uran fekk dei kjøpe frå Frankrike i byte mot tungtvatn. I alt vart det bygd fire forskingsreaktorar og eit uranreinse-anlegg/reprosesseringsanlegg i Norge. I dag er det berre JEEP II på Kjeller som er i drift.

1979 kjernekraftsaka dødI starten var det store planar om kva atomenergien kunne brukast til. Det var mellom anna snakk om atomdrivne bilar og skip, men trass i store forskingsmidlar over mange år, klarde ikkje IFA å realisere desse draumane. På 1970 talet voks atom-energimotstanden og etter energimeldin-ga av 1979 var kjernekraftsaka lagt død i Norge.

I 1980 vedtok Regjeringa nye ret-ningslinjer for IFA som også fekk nytt

namn, Institutt for energiteknikk (IFE). Forskinga vart utvida til å gjelde mange andre energiformer, som sol og olje, men atomforskinga ved Halden-reaktoren

heldt fram i form av samarbeid med 20 land gjennom det internasjonale Halden OECD-prosjektet. Dei siste åra har IFE hatt 650 tilsette og 130 av desse har ar-

Det må legges en langsiktig finan-sieringsplan slik at de kan holde på nåværende kompetanse og

styrke med ny kompetanse framover. Det er et svært komplisert arbeid med en fore-løpig tidsplan fram til 2070. På neste års statsbudsjett er det foreslått bevilget 280,4 millioner. En sped oppstart sier de ansvar-

lige i Norsk Nuklær Dekommisjonering (NND), som skal gjennomføre prosjektet sammen med Institutt for energiteknikk.

- Det er en vanskelig prosess fra riving til deponi. Vi kan ikke begynne å rive før vi har planen for deponi trygt på plass. Det er en farlig jobb, og det er spesielt kreven-de for dem som skal stå for dette kompli-serte arbeidet, sier direktør for NND, Pål Mikkelsen.

- Vi må vel si det slik at manglende poli-tiske beslutninger er grunnen til at det har tatt så lang tid å komme i gang med dette arbeidet. Nå må politikerne ta langsik-tige beslutninger. Vi må vite at de enorme planene vi legger kan bli gjennomført. At denne generasjonen rydder trygt opp et-ter seg. Jeg har erfaring med avfallshånd-tering. Det er krevende og ansvarsfullt, sier Mikkelsen.

Norsk atomavfall

En kjempeinnsats må til for en forsvarlig lagring av atomavfallet

NtA på besøk i Månefjellet i Halden hos Institutt for energiteknikk:

Eva Fidjestøl

Bitte Vatvedt

Foto: Halden Kommune

Foto: Kristoffer Archetti

20 21

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Hvem er du? Ingrid Strålberg, 31, ateistJeg jobber som lærer på videregående hvor jeg underviser i psykologi og spansk. Har verdens beste jobb! Ellers er jeg so-sial, aktiv og nysgjerrig.

Er ditt ståsted når det gjelder atomvå-pen, religiøst betinget?Nei. Jeg er ikke religiøs og mener at ver-dier, moral og etikk ikke trenger å være avhengig av religion da jeg tror på at dette ligger i menneskets natur. Jeg er selvføl-gelig sterkt imot atomvåpen, som de aller fleste vil jeg tro. Spørsmålet rundt atom-kraftverk synes jeg derimot er noe mer komplekst, dersom dette kan være del av en mulig løsning på klimakrisen. Her trengs det mer forskning, hvor man veier mulige goder og onder opp mot hveran-dre.

Er din religiøse tilhørighet forenlig med et forbud av atomvåpen?Om ikke religiøs tilhørighet, så i hvert fall etiske verdier, ja. Jeg har ikke nødvendig-vis reflektert så mye over problemstillin-gen før nå heller! Spennende spørsmål, og kanskje flere er religiøse enn de som bryr seg om nedrustning, så det kunne vært en inngang for diskusjon!

Hvem er du? Mina Adampour, 31, muslimVoksen som er omgitt av svært engasjerte mennesker både i privatlivet og utenfor. Jobber som lege.

Er ditt ståsted når det gjelder atomvå-pen, religiøst betinget?Godt mulig, min religion er ikke kun en tro, men er definert som et levesett, som flere kanskje forbinder mer med budd-hisme enn islam. Dette levesettet setter respekt overfor natur, dyr og mennesker veldig høyt. Tenker man over store eksis-tensielle spørsmål, kommer man innom situasjoner som f.eks. atomvåpen. Fordi det er et våpen som fordrer tap av sivile.

Er din religiøse tilhørighet forenlig med et forbud av atomvåpen?Atomvåpen er våpen. De er laget for å skade, og ikke nødvendigvis for å forsvare. Innenfor islam er angrepskrig ikke tillatt. Forsvarskrig er tillatt forutsatt at man blir angrepet. Jeg kan ikke se at det skal være våpen av dette omfanget i et forsvar, da man vanskelig kan forsvare seg som indi-vid om noen retter et atomvåpen mot deg. Da er du kake relativt fort. Atomvåpen er angrep, og dermed, er min tolkning, at det nei, det er ikke forenlig.

Hvem er du? Susanne Trinh, 20, buddhistStudent ved Norges musikkhøgskole. Engasjerer meg i samfunnet, spesielt det psykologiske og sosiale samspillet mellom mennesker.

Er ditt ståsted når det gjelder atomvå-pen, religiøst betinget?Nei, alt foregår i en symbiose. Jeg har dannet et ståsted ved å møte mennesker i ulike miljø. Spesielt gjennom frivillig ar-beid oppleves et fungerende atomvåpen-forbud som et viktig tiltak for verdens-fred. Et møte mellom mennesker skaper forståelse og bro mellom ulike kulturer og tankesett. I de øyeblikkene innser jeg hvor mye kjærlighet mennesker kan gi hveran-dre. Jeg tror selv de mest komplekse ver-denskonfliktene kunne blitt løst av å være et medmenneske..

Er din religiøse tilhørighet forenlig med et forbud av atomvåpen?Buddhisme er kjent for å ha en ikke-vol-delig filosofi. Et buddhistisk perspektiv vil se på atomvåpen som voldelig på alle måter, og som et speilbilde av en «frykt og skremsel»-taktikk som spiller på split-telse.

Hvordan kan religion fungere som et forenede verktøy i kampen for nedrustning? Her er det blitt satt sammen noen spørsmål og svar. Målet er å vise til et felles verdigrunnlag i veien

mot en verden fri for atomvåpen - uavhengig av religionstilhørighet.

Religion – et verktøy mot atomvåpen

Sophia Adampour

Foto

: Pri

vat

Foto

: Pri

vat

Foto

: Pri

vat

Jeg skal prøve å lage en helhetlig plan for historien for atomavfall i Norge og sørge for en sikker be-

handling av det radioaktive avfallet og høyaktivt atombrensel. Det er en svær oppgave, men jeg ønsker å bidra og jeg har alltid vært løsningsorientert, sier Nils Bøhmer med lang fartstid i Bellona bak seg. Han har vært en av de tyde-ligste kritikerne av virksomheten ved Haldenreaktoren og manglende avfalls-håndtering.

Har du gått over bordet til «fienden»? -Haldenreaktoren er stengt. Da jeg

fikk muligheten til å være med å rydde opp, synes jeg det er en viktig utfordring å få ta del i. Jeg skal gjøre det jeg kan for en best mulig løsning.

Haldenreaktoren skulle aldri blitt stengt, sier ordføreren i Halden, Thor Edquist til

NtA-Magasinet. – Det har vært en unik industri her i Halden, 270 ansatte fra 20 land. Byen har hatt stor glede av et slikt internasjonalt høykompetent miljø og vi har eksportert teknologi til store deler av verden. Den atomsikkerheten som er ut-viklet her er viktig for hele verden. Vi er stolte av alt vi har bidratt med til oljein-dustrien og farmasøytindustrien.

Og jeg kan med hånda på hjerte si at de 30 000 innbyggerne her i byen er stolte av «Atomen». Folk har aldri vært redde eller urolige for atomenergivirk-somheten her inne i Månefjellet, sier en stolt og ivrig Høyreordfører.

Tidligere Bellona-kritiker, nå utviklingssjef

- Atomen skulle aldri vært stengt

Nils Bøhmer, fag- og utviklingssjef i Norsk Nuklær Dekommisjonering (NND):

Nils Bøhmer. Foto: Bitte Vatvedt

Ordfører i Halden, Thor Edquist (H). Foto: Bitte Vatvedt

Litteratur:Olav Njølstad: Strålende forskning. Institutt for energi-teknikk 1948-98, Tano Aschehoug 1999Erik Martiniussen og Nils Bøhmer: Haldenreaktoren, Bellona Arbeidsnotat 12.11.2002www.ife.no

Det vil ta mange tiår og koste fleire mil-liardar kroner. Det farlegaste avfallet, det brukte brenselet, må lagrast i eit deponi der det ligg isolert frå miljøet i fleire hun-dretusen år. Resten av bygningen må sor-terast i låg- og mellomradioaktivt avfall og lagrast for seg. IFE reknar med at dei ikkje treng å sei opp tilsette. Dei forhandlar no med International Atomic Energy Agency (IAEA) om å starte forsking på dekom-misjonering. Talet på atomanlegg som er modne for å byggast ned i nær framtid, aukar i landa omkring oss. Kanskje kan Norge bli eit føregangsland på dette om-rådet?

Langliva radioaktivt avfallEit stort problem er dei omkring 17 tonn med brukt atombrensel. Det er langliva radioaktivt avfall som må lagrast, helst i eit geologisk djupdeponi, i mange hun-dretusen år. Problemet er at 3/4 av dette er ustabilt og må reprosesserast før lag-ring. NND er i kontakt med det franske selskapet ORANO (tidlegare AREVA) om å sende dette avfallet til deira anlegg i La Hague. I tilfellet må vi ta det tilbake etter reprosesseringa og bygge eit eigna deponi for det i Norge.

Det er positivt at Nærings- og fiskeride-partementet og IFE i denne fasen inviterer representantar frå miljø- og antiatomorga-nisasjonane til orienteringsmøte. Dette er ei nedbygging og opprydding som må gje-rast. Det er vi skattebetalarane som må ta utgiftene og vi vil gjerne vite at dette blir gjort på beste måte med tanke på miljø, økonomi og tryggleik.

22 23

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Hvordan kan vi snakke sant om atomtrusselen ? Jeg stiller spørsmålet i en tid hvor stor-

maktene på ny rasler med ut-slettelsesvå-pen, og hvor USAs president har fjernet seg langt fra sine forgjengere i et aggres-sivt språk om hvem som har den største knappen å trykke på. Kontrasten er stor om vi går tilbake førti år i tid.

I sluttdokumentet for FNs spesialsesjon om nedrustning av 1978 heter det :

«Menneskeheten står overfor et valg : Vi må stanse våpen-kappløpet og gå over til nedrustning eller stå ansikt til an-sikt med tilintetgjørelsen.»

40 år er gått. Fremdeles står stormak-tene mot hverandre med våpen som er mer enn tilstrekkelige til å ødelegge alt liv på jorden . Ødeleggelseskraften har apo-kalyptiske di-mensjoner. Hvor henter vi språket fra om vi ønsker å sette dette på dagsorden med ny tyngde ?

Poesiens språkKanskje må vi ta frem språket fra Det gamle testamente. Salme 85, 11 bruker po-esiens språk:

Miskunn og sannhetskal møte hverandre,rettferd og fred skal kysse hverandre.

Shalom, hebraisk for fred, er et rikt ord. Fred kan ikke ten-kes uten frihet og rett-ferdighet, uten miskunn , barmhjertig-het og sannhet.

Shalom er mer enn fravær av krig. Fredsfyrstens program-erklæring er ra-dikal , og da går vi til det nye testamente, Lukas 4,18 :

«Herrens Ånd er over meg,for han har salvet megtil å forkynne et godt budskapfor fattige.Han har sendt meg for å rope utat fanger skal få frihetog blinde få synet igjen,for å sette undertrykte friog rope ut et nådens årfra Herren.»

Fred i bibelsk forstand er skapende arbeid for rettferdighet, mot fattigdom . Freds-

arbeid handler om å bruke hode , hjerte og hender til å skape nye modeller for en nedrustet verden.

Hvor finner vi språket for et fornyet fredsengasjement ?

Humanisten Nordahl Griegs ord i «Til ungdommen» ble sunget ekstra sterkt et-ter 22. Juli 2011

Her er ditt vern mot vold,Her er ditt sverd:troen på livet vårt,Menneskets verdOg :Krig er forakt for liv.Fred er å skape.Kast dine krefter inn:Døden skal tape !

Vi sang den samme sangen på Nei til atomvåpens som-merleir på Tromøya på tidlig åttitall, og for meg som nybakt far dengang, med eldste datter på tre år på skulderen på vei inn til torgmøte i Arendal var det et vers som spesielt berørte :

Vi vil ta vare påSkjønnheten, varmen-Som om vi bar et barnVarsomt på armen

Jeg husker ennå frykten for fremtiden som var en del av livsfølelsen dengang. Og vi vet idag at frykten ikke var ubegrunnet: verden var nær bruken av atomvåpen.

Da jeg skrev et temahefte om fred og nedrustning for Kir-kens U-landsinfor-masjon i 1984, ga jeg det tittelen «Før li-vet har tapt», som jeg har hentet fra sal-medikteren Svein Ellingsen:

Du bød oss, o Gud å ta vare påDet liv dine hender har skapt.Men mennesket smidde sin truende ljå.Kom redd oss, før livet har tapt !

Og kanskje er det dikterne som er de enes-te som kan gi oss det språket som fanger opp galskapen i atomtrusselen fra verdens ledere. I heftet tok jeg med et kapitel kalt «Ord for fred», som innledes av Til ung-dommen, og der Grieg er i godt selskap med Tarjei Vesaas, Haldis Moren Vesaas, Arild Nyquist, Rolf Jacobsen, Frans av As-sisi, Ernesto Car-denal ,Bjørn Eidsvåg og

Jens Bjørneboe med «Vise om byen Hi-roshima»

Det var en vakker morgen i Hiroshima by,En sommermorgen nittenfemogførtiOg solen , ja den lyste Fra en himmel uten sky,En sommermorgen nittenfemogførti.

Småpikene de lekteUdi have og blant trærOg gjorde allting slik de store gjorde.De pyntet sine dukkerOg de vasket dukkeklærOg kvinnene skar brød på kjøkkenbordet

Og mange småbarn var det Som stadig lå i sengFor dette var en tidlig morgentimeMens solen strålte deilig Og mens duggen lå på engOg blomster nettopp åpnet sine kroner

Det var en vakker morgenUdi Hiroshima byEn sommermorgen nitten-

femogførti.Og solen ja den lyste Fra en himmel uten skyEn sommermorgen nit-

tenfemogførti.

Jenta fra HiroshimaEn av disse jentene i Hi-roshima by var Setsuko Thurlow , 13 år gammel denne sommermorgenen. Setsuko Nakamura, som hun het dengang, fortalte sin his-torie under freds-prisutdelingen i Oslo Rådhus 10.desember 2017:» Jeg husker et blåhvitt lys. Kroppen min ble slengt i lufta., og jeg husker en følelse av å flyte…»

En fremmed dro henne ut av en sam-menrast bygning.

«Byen jeg så ,var nesten ubeskrivelig. Det var som om morgenen var blitt til natt. Alt var stille. «

Setsuko Nakamuras/ Thurlows fortel-ling ga støtet til at jeg skrev et nytt kapi-tel i boken «Gud sett nedenfra» , der det heter:

«Setsuko Thurlow var 13 år gammel da

Før livet har tapt USA slapp den første atombomben over Hiroshima 6. August 1945. Over-flatetem-peraturen fra «Little Boy» kom opp i 4000

grader. Kjø-retøyer og bygninger smel-tet, og trykkbølgen gjorde bå-de dyr og mennesker til støv. En kvart million men-nesker ble drept. Trettenåringen overlev-

de sammen med de to andre jentene hun var sammen med. Hun fortalte med enkle og malende ord om hvordan hun så men-nesker som ikke lenger så ut som mennes-

ker. De var forbrente, og de-ler av kroppen deres manglet. Hud og

kjøtt hang fra beina. Det ver-ste hun så, var mennesker

som bar øyeeplene sine i hendene. Lukten

av svidd mennes-kehud var over-

alt.»

Alle var elsket

Selv lå h u n f a s t -klemt

i en

b y g -ning som hadde kollapset. Stillheten og mørket var totalt. Jeg sa til meg selv: «Jeg kommer til å dø,» forteller Setsuko. Men

hun fikk hjelp til å komme seg ut , som en av tre overlevende jenter av en klasse på 30. Hun mistet 351 av sine medelever, og mange i egen familie.

I Oslo Rådhus ble det helt stille da Setsuko sa.

«Today, I want you to feel in this hall the presence of all those who perished in Hiroshima and Nagasaki. I want you to feel, above us and around us, a great cloud of a quarter of a million souls Each per-son had a name. Each person was loved by someone. «Hver person av den kvarte millionen hadde et navn. Hver og en var elsket av noen. Og så det som forplikter oss som tør å ta inn over oss fortellingen. Hun sa: «La oss forsikre oss om at de ikke døde forgjeves.»

Setsuko gjentok et enkelt budskap i alle intervjuene og ta-lene disse desember-dagene i 2017 : «Humanity and nu-clear weapons cannot coexist .»

Kirkens kamp mot atomvåpenDa er jeg tilbake til et debattmøte om kir-ken og atomopp-rustningen i Kampen

menighetshus i Oslo den 26. mars 1984, to år etter at Bispemøtet kom med

sin uttalelse om Kirken og Fre-den, som uten tvil fremde-

les står som Den norske kirkes offisielle syn på

atomvåpen. Det var et de-battmøte med forsvarsminister Anders C. Sjaastad, Magne Barth fra Nei til Atomvåpen og biskop Aarflot. Jeg var til-stede , og var glad for bisko-pens klare oppfor-dring til den norske regjering om å ta in-itiativ for å få endret NATOS doktrine om førstegangsbruk

av atomvåpen. Fjer-ning av al-le atomvå-

pen i verden og stans i produksjonen av nye

atomvåpen satte bi-skopen opp som et av

hovedmålene for freds-arbeidet, uten å få noen

positiv respons fra for-svars-ministeren. Aftenposten dekket

debattmøtet, og refe-rerer Aarflots uttalelse om at atomvåpnene truer Guds skaperverk og at produksjon og utplas-sering av slike våpen er misbruk av res-surser som skulle stå i det godes tjeneste. Og noe av det som jeg tror kan være på sin

Erling J. PettersenTidligere biskop

Illustrasjon: Cecilia Velasco

24 25

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

plass å ta frem igjen i møte med dagens politikere som beskylder kirken for å være politisk , er Aftenpostens gjengivelse av et ho-vedpunkt i debatten i 1984 .

«Aarflot sa at Kirken ikke skal være nøytral i fredsarbeidet, men at den har ansvar for hele menneskeheten og et an-svar for at Guds vilje skal bli forkynt og relatert til konkrete samfunnsspørsmål .

«-Kirken har et sosialetisk oppdrag som veileder for samvit-tigheten. Dette oppdrag har den ofte flyktet fra, inn i en re-ligiøs sfære. Men også slik ble Kirkens holdning egentlig et politisk budskap - som regel til støtte for det bestående.» ( Aftenposten 27. mars 1984 ).

Dette prinsipielle hovedsynspunkt, kirkens sosialetiske oppdrag, ligger til grunn for Den norske kirkes engasjement i flyktninge-og asyldebatten, i miljø-og klimaspørsmål, i dia-logen mellom ulike tros- og livssynssamfunn, og i det kirke-lige fredsengasjement .

Ti år før dette debattmøtet i Kampen menighetshus stod jeg i Oslo byrett og argumenterte på samme måte i min sak om fritak for militærtjeneste , der hoved-punktet i min argumentasjon ble formu-lert slik:

«Atomvåpen er etisk uakseptable fordi de har en total ødeleggelsesevne. De kan utslette alt liv…., med uante virk-ninger for etterslekten . Det er meningsløst å tale om rett-ferdig krig hvis disse våpen tas i bruk. Forholdet mellom det som skal for-svares og de midler som brukes, er idag absolutt og prinsipielt forrykket. Det sy-nes meningsløst å stille opp en rettferdig og menneskeverdig fred som krigens mål, og massedrap og forstyrrelse av den øko-logiske ba-lanse som midlet.»

Ordene må ha gjort et visst inntrykk på byretten, som men-te at overbevisnings-grunnene holdt til fritak.

Men staten anket, og fikk medhold i Lagmannsretten, til tross for den glimren-de jobben min forsvarsadvokat Ole Jacob Bae gjorde. Han hadde ingen Bispemø-teuttalelser å legge på bordet, det var for tidlig, men vi jobbet sammen for å få gjen-hør for at det ikke er legitimt selvforsvar å gripe til et våpen som har som konsekvens at vår klode utslettes.

Fra behandlingen i Lagmannsretten husker jeg spesielt dis-se ordene:

«Frem til vår egen tid har fantasien alltid hatt et forsprang på virkeligheten. Fantasien har overtruffet det vi kunne få til i virkeligheten . I dag er dette forhold endret. Det vi kan makte å stelle istand overtreffer det vi i vår villeste fantasi kan forestille oss. Fantasien er henvist til an-nenplass i atomvåpnenes epoke»

Da jeg ti år etter rettssaken ga ut heftet «Før livet har tapt», et temahefte om fred og nedrustning, til bruk i den kirkelige un-dervisning, tok jeg frem disse ordene fra rettssalen i for-ordet, og føyde til:

«Fredsspørsmålet kan ikke lenger plas-seres i teologiens periferi. Den hører hjemme i troens eget sentrum. Derfor for-tjener det en sentral plass i den kirkelige undervisning.»

Og det fikk en plass i kirkens undervis-ning på åttitallet, godt hjulpet av Bispe-møteuttalelsen og de økumeniske ut-ta-lelsene.

Jeg tror vi må fornye dette engasjemen-tet. Ikke bare i den kirkelige undervis-ning, men også i den politiske debatten. Setsuko Thurlows vitnesbyrd er et godt utgangspunkt for et fornyet engasjement. Og vi gjør klokt i å lytte til stemmene

fra den verdensvide kirke, som har hatt kamp mot atom-våpen på sin agenda fra tidlig 60-tall.

Fem punkterEt av de sentrale dokumentene fra den økumeniske familie er uten tvil uttalelsen om fred og rettferdighet fra Vancou-ver-møtet i Kirkenes Verdensråd i 1983, der det heter:

«Et øyeblikks galskap, et feilberegnet strategisk vågestyk-ke, en misoppfattelse av andres hensikter , hva som helst av det-te kan utløse et kjernefysisk ragnarok.»

Og vi må spørre når vi ser på verdens ledere, en

Donald Trump, med John Bolton, en Kim Jong-un, en Putin, ordkrigerne, er vi nærmere øyeblikkets galskap idag enn i 1983?

Jeg trekker frem fem hovedpunkter fra Kirkenes Verdens-råd dengang, og tenker at de går rett inn i dagens situasjon:

Punkt 1: «Kirkene kalles idag til å be-kjenne sin tro på ny, og til å gjøre bot for tider da kristne har vært tause i møte med urettferdighet eller trusler mot freden. Det bibelske bildet av en fred med rettfer-dighet for alle er ikke ett av fle-re alterna-tiv for Kristi etterfølgere. Det er en ordre i vår tid.»

Punkt 2: «Den grove misbruken av begre-pet nasjonal sik-kerhet for å rettferdig-gjøre undertrykkelse og økende for-svars-budsjetter gir grunn til bekymring..»

Punkt 3: «Virkelig sikkerhet krever re-spekt for menneskeret-tighetene, (retten til selvbestemmelse/sosial og økonomisk rettferdighet).

Punkt 4: «Det er usannsynlig at en atom-krig vil kunne be-grenses, derfor må en-hver tanke på begrenset bruk av atomvå-pen avvises som farlig»

Punkt 5: «Produksjon og utplassering av atomvåpen , såvel som bruken av dem, ut-gjør en forbrytelse mot menneske-heten»

Brede allianserDet er slike formuleringer vi må ta eier-skap til på nytt. Vi må skape brede allian-ser med ett enkelt budskap : atom-våpen er en forbrytelse mot menneskeheten ,og må fordømmes på etisk og teologisk grunnlag.

Kirkenes Verdensråds ord fra 1983 er like aktuelle etter Nobelprisen til ICAN og regjeringens manglende vilje til å lytte til dem: « Vi ber kirkene innstendig om å presse sine regjeringer til å utarbeide og ratifisere en internasjonal av-tale som for-byr både besittelse og bruk av atomvåpen som en forbrytelse mot menneskeheten.»

Jeg mener at Erna Solberg må få høre dette tydeligere enn Den norske kirke har klart å gjøre det til idag. Regjeringen må stilles til ansvar for den tafatte holdnin-gen til FN- trakta-ten.

Setsuko Thurlow hadde tenkt at den norske regjering ville være blant dem som ville underskrive FNtraktaten: « Jeg tenkte at Norge var et fremadskuende og progressivt land. Men så snudde den nye regjeringen. Jeg er så skuffet , ja, helt søn-derknust «

(intervju i Dagbladet 6.desember 2017). Hun sier at regje-ringen snudde, siden den forrige regjeringen (Stoltenberg) stemte for å etablere en arbeidsgruppe for traktaten i FNs generalforsamling 2012.

Traktaten innebærer et folkeretts-lig bin-dende forbud mot atomvåpen og at eksis-terende våpen skal avskaffes. Den ble åp-net for undertegning 20. September 2017.

Erna Solberg sa dette i Dagbladet sam-me dag som Set-suko Thurlow ga sitt ster-ke vitnesbyrd som « hibakusha», overle-vende etter Hiroshima/Nagasaki: «Norge deler ambisjonen og ønsket om en verden fri for atomvåpen. Men det er også sånn at Norge ikke kommer til å undertegne avta-len gjort i FN.

Vi kommer ikke til å støtte forslag som svekker NATO…»

Klar taleI år er det 35 år siden «Liv og Fred»-mø-tet i Uppsala, der kirker fra 60 land var samlet 20.-23.april 1983 . Initiativtaker var den svenske erkebiskop Olof Sundby, støt-tet av biskop Andreas Aarflot og de andre kirkelige lederne i Norden.

Og budskapet fra konferansen er det samme som på KVmøtet i Vancouver og på det norske bispemøtet i Fred-rikstad like før, 29.mars til 3. April , der biskop Aarflot også var sentral i utarbeidelsen av «Kirken og Freden».

De norske biskopene sa:«Sammen med de kristne og kirkene

verden over appelle-rer vi til verdens statsmenn om at de bevisst og uten opp-hold setter seg til forhandlingsbordet for å bringe alle lagre av kjernefysiske våpen til opphør.

Det ligger ingen løsning i en maktba-lanse som hviler på trusler om gjensidig utslettelse. Vi oppfordrer alle kristne i alle land til å be og arbeide for at de kjerne-fysiske våpen-lagre må ødelegges og at all framtidig produksjon av slike våpen må bli stanset». Ordene står fremdeles som Den norske kirkes offisielle syn.

Og det er med samme klare tale vi må utfordre vår egen regjering idag 35 år et-ter «Kirken og Freden»

En god venn sendte meg denne meldin-gen nylig :

«Både besteforeldre, barn og barnebarn kjenner uro for kri-gens mest truande ut-fall. Byggjer vi opp ei synbar freds-rørsle, kan den gi samhold og skjerme mot angst. Dei ned-rustningssamlingane du og eg kunne søkje oss inn i , gav von og kraft til innsats.»

Det er kloke ord . Det ga oss håp om at det nytter å si fra.

Til sluttI heftet som jeg skrev for konfirmanter, «Før livet har tapt», samlet jeg dikt og fortellinger fra skjønnlitteraturen , ut fra erkjennelsen av at mye av den faktapre-

gete fredslitteratu-ren savner den dimen-sjon vi finner i god skjønnlitteratur : den inspirerer, provoserer og spiller på både følelse og in-tellekt. I beste fall flytter den erkjennelsen så mange hakk at den også kan lede til konkret politisk engasjement.

Jens Bjørneboes Vise om Hiroshima var hentet fra «Vi kan- sanger for fred», mens diktet jeg avslutter med, av Tarjei Vesaas, er hentet fra antologien «Ord mot våpen», utgitt av Tiden i 1983.

Regn i Hiroshima

I det ho lyfte handafor å ta tekannakom eit blindande ljos-Var ikkje meiralt var bortedei var borteomlaga til damp og sky,gåtefullt, oppstigende og stumt.Rop var ikkje rop i dette.Men jorda slo høgt og viltein knyttneve mot himmelenved mishandling,-ved det attlevande veitverda rundtMen ikkje orkar fatte:Hiroshima

(Utdrag av diktet Regn i Hi-

roshima, av Tarjei Vesaas.)Og det er sånn : vi vet, men orker ikke fatte det som skjed-de da det tunge regnet falt over Hiroshima.

Jeg tror vi må bygge allianser på tvers av partier, på tvers av tros- og livssyn.

Setsuko Thurlows tale på Nobelprisut-delingen gjør det en-kelt for arrangørene å finne stemmer som kan kommunise-re . Hennes budskap er enkelt . Hun tror på en fremtid uten kjernefysiske våpen. Som hun sa da hun besøkte Norge : «Pessimis-me produserer bare elendighet. Jeg har alltid tenkt at vi kommer til å oppnå dette dersom flere mennes-ker engasjerer seg.»

Dersom Norge skal bli en tydelig stem-me for å få et total-forbud mot atomvåpen på plass, må alle som opplever at dette er en moralsk forpliktelse, finne sammen. Vi trenger ikke nye kirkelige eller politiske utredninger. Det vi trenger, er handlin .

Erling J Pettersen var biskop i Sta-vanger til 2017. Han er tidligere direk-tør i Kirkerådet, har arbeidet fem år i slum-men i Brasil og har vært leder i

Mellomkirkelig Råd for den Norske kirke, som er med i ICAN. Artikkelen bygger på hans bok «Gud sett nedenfra», Her-tervig Forlag, 2.reviderte utgave 2018.

Erling J. Pettersen. Foto: Privat

26 27

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Ei aukande spenning er det siste vi treng i ei tid der både NATO og Russland er rusta med ekstremt

øydeleggjande våpen. Atomvåpen, som FN har vedtatt forbod mot. Bryt det ut i atomkrig, vil det kunne innebere øydeleg-ging av alt biologisk liv. Det er nedrusting vi bør ha fokus på i ei slik tid, ikkje å ha digre krigsøvingar i den såkalla fredsna-sjonen vår.

For det er det nemleg ikkje sikkert vi kan kalle oss det lenger. Noreg deler ut Nobels fredspris kvart år. I fjor fekk ICAN denne prisen. Har Noreg verkeleg rett til å dele ut ein fredspris til ein organisasjon

som jobbar aktivt for eit atomvåpenfor-bod, og for nedrusting, når vi har store triggande krigsøvingar på norsk jord, og ikkje ein gong vil vere med på atomvåpen-forbodet, fordi vi er for opptekne av å vere ein god alliert for USA?

Det bør heller ikkje vere slik i Noreg at foreldre skal vere nøydde til å forklare borna sine kva dei store militærkøyre-tøya gjer i gatene. Det skal ikkje vere slik at Helsedirektoratet skal vere nøydde til å sende varselbrev til kommunar om at born som har opplevd krig kan oppleve dei neste vekene som utfordrande. For desse borna er det ikkje tvil om at det vil vere utfordrande med synlege soldatar og mykje militærtrafikk. Viss du har opplevd krig og traumatiske hendingar tidlegare i livet, skal Noreg vere eit trygt land å kome til. Her skal det vere fred og fridom, og fo-kus på nedrusting. Det skal ikkje vere slik at du flyktar frå krig, og kjem hit og vert minna på den. Det er heller ikkje berre born som har utfordringar med den her valdsame øvinga. Det er gamle folk. Dei som har opplevd krig på norsk jord før. For nokre dagar sidan fortalde ei dame på 83 år meg at alle militærkøyretøya langs vegane ikkje akkurat vekte hyggjelege minne.

Det er på ingen måte greitt at det å vere ein god alliert for USA vert prioritert over befolkninga sine behov. Kvifor skal vi ver-te so god kompis med eitt land som for un-der eit år sidan opna for ein friare bruk av atomvåpen, eit land som har ein president som bruker Twitter til å spreie truslar og frykt om kor stor den raude atombombe-knappen hans er, og som meir enn gjerne startar eit opprustingskappløp med Russ-land?

Det bryt med sentrale norske tankar om fred og fridom. I Noreg har vi tradisjon for å drive fredsbevarande arbeid, jobbe for fred og avspenning, og vi bør ha fokus på nedrusting. Det er ikkje utan grunn at det var vi som vart bedde om å dele ut Nobels fredspris. Det her er tankar, tradisjonar og verdiar vi må bevare, og vere stolte av, og ikkje kaste frå oss berre for å vere ein god alliert for USA.

Til slutt må eg igjen få poengtere kor fint det er å sjå at folk har dukka opp her i dag. Dei siste vekene har det vore skikke-leg hurra-stemning rundt denne øvinga. Difor er det so utruleg viktig at vi samlar oss og viser at vi er mange som meiner at NATO sine store krigsøvingar ikkje har noko å gjere på norsk jord! Takk for meg!

I Trondheim møtte over 500 fram i Tordenskioldspar-ken lørdag 20. oktober for appeller og marsjerte gjen-nom sentrum med allsang, faner, plakater og flagg. Det

var en sterk markering med blant andre slagordene «Nei til krigshissing og aggresjon», «Stopp NATOs krigsøvelse Trident Juncture» og «Nei til utenlandske tropper og baser i Norge».

Bak demonstrasjonen sto Nei til Atomvåpen i Trond-heim, Stopp NATO, Aktivisten, Bestemødre for fred, LO i Trondheim, SV, Rødt og NKP.

Demonstrasjonen i sentrum av byen som tett på fikk opp-leve at øvelsen trakk 50 000 soldater fra 30 land til regio-nen. Frakt av utstyr og personell har preget området under øvelsen. Dagen etter demonstrasjonen var 70 skip i Trond-heim havn sammen med over hundre luftfartøy.

Hovedtaler på arrangementet var Erling Borgen, freds-aktivist, forfatter og journalist. Borgen uttrykte misnøye med regjeringen som nekter å underskrive FNs atomfor-budstraktat og han var kritisk til styrende politikere som verken svarer på eller har avklart om hangarskipet SS Har-ry S. Truman, som deltar i øvelsen, har atomvåpen om bord.

Marit Voldsund Fjeldvær, styremedlem i Nei til Atom-våpen i Trondheim og styremedlem i Sosialistisk Ungdom, som møtte kraftfullt opp med SU-flagg og bannere, holdt ungdomsappellen. Den har vi trykt i sin helhet er i NtA-Magasinet.

I Oslo marsjerte nesten tusen mennesker lørdagen et-ter, 27. oktober i gatene i sentrum fra Østbanehallen til Stortinget. Toget uttrykte massiv motstand mot NATO og krigsøvelsen. Marsjen hadde samlet bred støtte fra 27 or-ganisasjoner, fra partiene på venstresida, LO i Oslo og Nei til Atomvåpen.

- Det ble en kraftfull markering, sa Geir Hem, talsperson for «Aksjon mot Trident Juncture» som var en av initiativ-takerne til demonstrasjonen.

- Det foregår et opprustningsspill med NATO på den ene sida og Russland på den andre. Vi må bygge en større fol-kelig freds- og antikrigsbevegelse, sånn at Erna Solbergs bekymringsløse våpengalskap kan stanses, uttalte Hem til Klassekampen etter markeringen. Mediene har daglig for-talt oss om nytten av øvelsen. Men de har knapt omtalt noen av protestene.

Statsminister Erna Solberg avfeier all kritikk mot øvel-sen, både fra demonstranter og Russland. - Kritikken fra Russland er som forventet, men NATO følger alle spillere-gler, uttalte hun.

- Det er fortsatt noen nordmenn som ikke ønsker et NA-TO-medlemskap, men de er ekstremt få, sa statsministeren til VG.

Hei alle saman. Det er fint å sjå at so mange tar turen til Tordenskioldpar-ken i dag, for å protestere og for å seie NEI til at NATO skal ha krigsøving i Noreg. For å protestere mot at 50 000 soldatar frå 30 land skal ska ha ei gi-gantisk krigsøving i fredsnasjonen Noreg. Det er inga tvil om at ei NA-TO-øving av denne størrelsen aukar spenninga til Russland.

Flere hundre viste sin motstand mot NATOs største øvelse i Norge etter den kalde krigen i Trondheim og i Oslo.

Krigsøvingar bryt med vår tradisjon for fred og nedrusting

Marsjerte mot NATO-øvelsen «Trident Juncture»

Appell av Marit Voldsund Fjeldvær i Tordenski-oldparken, Trondheim 21. oktober Styremed-lem i Trondheim Nei til Atomvåpen og SU.

Bitte Vatvedt

Foto: Heidi Larsen (Trondheim) og Kristoffer Archetti (Oslo)

Foto: Akari Izumi Kvamme

Marit V. Fjeldvær (17)

28 29

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Nedrustningskomiteen i FNs generalforsamling i år var preget av en økt uro over hvor vi er på vei. Et stort flertall av delegasjoner uttrykte bekymring for økt spenning og hvordan det påvirker bestrebelsene for atomnedrustning. Man-ge kritiserte atomvåpenlandenes modernisering av atomvåpen og bruk av atomvåpen i sikkerhetsdoktriner. Et stort flertall av FNs medlemsland uttrykte glede over at atomvåpenforbudet ble vedtatt og at stadig flere land signerer og ratifiserer.

Det var ingen positive endringer å spore fra atomvåpenlandene og deres allierte til atomvåpen-

traktaten. De mente den internasjonale sikkerhetssituasjonen er slik at atomned-rustning kun kan skje gjennom en prag-matisk skritt-for-skritt tilnærming, basert på Ikkespredningsavtalen (NPT), eller slik Norge uttrykte det; «gjensidig støt-tende byggesteiner». Disse initiativene til atomnedrustning har stagnert gjennom flere tiår. Det er ingen bevegelse med ar-beidet gjennom Ikkespredningsavtalen (NPT) og å få den fullstendige prøvestans-avtalen til å tre i kraft.

Atomvåpenlandene uenige... Kritikken haglet fra atomvåpenlandene om USAs tilbaketrekning fra INF-avtalen. Avtalen om modernisering og nye leve-ransemetoder for mellomdistanseatom-våpen, om hvem som har skylden for den forhøyede spenningen, men de kunne være enige om en ting: motstand mot atomvåpenforbudet.

...men enige mot Atomvåpenforbudet USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike samlet seg om en felles uttalelse der de kritiserte forbudet. De gjentok ar-gumentene om at forbudet er i strid med Ikkespredningsavtalen, at den ikke kom-mer til å bidra til atomnedrustning, og at det fører til splittelse. Og tilslutt slo de fast: «Vi vil ikke støtte, signere eller ratifisere denne avtalen. Den vil ikke bli bindende for oss, og vi aksepterer ikke at den bidrar til utviklingen av internasjonal rett eller set-ter noen ny standard». Også Israel, India og Pakistan kom med lignende uttalelser.

Ni nye land signerteResten av verden lot seg ikke diktere og tar nå saken i egne hender. Den 26. og 27. september signerte ni nye land konven-sjonen og fire nye ratifiserte atomvåpen-forbudet. Enda flere land har signalisert at de snart kommer til å signere eller rati-fisere forbudet. ICANs representanter re-gistrerte uttalelser fra 70 land som nevnte atomvåpenforbudet i positivt ordelag i løpet av FNs generalforsamling. Av disse var det 22 uttalelser fra land som sa høyt, tydelig og uredd i FN at de er på god vei til

å signere forbudet, eller ratifisere hvis de allerede har signert. En østerriksk resolu-sjon til støtte for atomvåpenforbudet fikk hele 69 medforslagsstillere og 122 positive stemmer.

- Norge vil ikke signere I den norske uttalelsen den 9. oktober sa avdelingsdirektør i norske UD, Atle Midt-tun: «Norges Regjering har nettopp rap-portert til Stortinget om konsekvensene for Norge hvis vi skulle signere og ratifise-re traktaten om et forbud mot atomvåpen. Vår konklusjon er uendret: Norge vil ikke signere eller ratifisere traktaten». Norge stemte dessuten nei til den østerrikske re-solusjonen om atomvåpenforbudet.

Spørsmålet om hvordan få atomvåpen-landene og deres støttespillere til å til-slutte seg atomvåpenforbudet ble intenst drøftet blandt landene some er positive til atomvåpenforbudet. Men vi må huske på at internasjonal rett utvikler seg over tid. Ikkespredningsavtalen var lenge aner-kjent som hjørnesteinen i avtalebyggver-ket om atomnedrustning. Kina og Frank-rike ventet i 22 år med å slutte seg til etter at avtalen var trådt i kraft.

Atomstatene og Norge stemte mot atomnedrustning i FN i høst

Sara NesDaglig leder i Nei til Atomvåpen

Tiril Barland venter på meg utenfor det ruvende universitetsbygget på Blindern, halve ansiktet trukket

ned i skjerf og en lun kåpe som en flykt fra den fuktige, grå november morgenen. Før Tiril gikk av som nestleder i Unge Venstre for en måned siden, sørget hun for å in-kludere kampen mot atomvåpen i partiets politiske plattform.

I august i år reiste Tiril til Japan sammen med en delegasjon fra Nei til Atomvåpen for å besøke museet etter atombombeangrepet på Hiroshima i 1945 samt å være med på en fredsseremoni for å minnes ofrene etter atombombene i Hi-roshima og Nagasaki. Dette var en opple-velse som gjorde sterkt inntrykk på Tiril.

Fatale følger - Når vi lærer om atomvåpen på skolen i dag, virker bombingen av de japanske by-ene så utrolig fjernt. Etter å ha vært i Ja-pan, og hørt de overlevende synge i kor på fredsseremonien, har jeg fått en dypere forståelse for de fatale følgene av dette vå-penet og et personlig engasjement i kam-pen mot atomvåpen.

Tiril forteller videre at hun brenner for mye annet, blant annet klimaødeleggelser, men etter besøket i Japan kjenner hun at nedrustning er en av hennes viktigste kampsaker fremover.

Under fredsseremonien i Nagasaki holdt ordføreren, Tomihisa Taue, og en av de overlevende en rørende tale om nødvendigheten for nedrustning og for-bud mot atomvåpen. Japans statsminister, Shinzo Abe, talte også under seremonien. Men han deler ikke synet på atomvåpen-forbud, og det ser ikke ut til at Japan kom-mer til å ratifisere FN-traktaten.

FNs Generalsekretær Antonio Guterres var også tilstede på markeringen og un-

derstreket nødvendigheten for at verdens ledere forbyr atomvåpen da dette er et så farlig våpen at det truer menneskets ek-sistens på jorden.

Politisk valgHva mener Tiril om at Norge velger å ikke underskrive FN›s forbud mot atomvåpen?

- En del norske politikere viser til at det er juridisk umulig som medlem av NATO å skrive under på denne avtalen, men iføl-ge en rapport fra Folkerettsinstituttet, er ikke dette tilfelle. Norges valg er politisk, ikke juridisk.

Tiril mener Norge bør engasjere seg i kampen mot atomvåpen, og at i NATO kan vi ta avstand fra atomvåpen gjennom fotnoter og på andre måter som ikke pro-voserer våre allierte unødig.

- Vi er nødt til å ta til motmæle mot ar-gumentet om at verden er tryggere med atomvåpen, sier Barland. Hun viser til at når både biologiske og kjemiske våpen,

samt klasebomber er forbudt, hvorfor ikke forby atomvåpen, det desidert mest ødeleggende av alle våpen.

Snakk om atomvåpenHvordan vil Unge Venstre påvirke proses-sen videre?

- Det er viktig for oss å samarbeide med organisasjoner som jobber med å forby atomvåpen. Vi skal selvfølgelig også snak-ke med Venstrepolitikere, det blir viktig fremover at partiet sier tydelig ifra hva vi mener. Barland understreker at Unge Venstre har et godt samarbeide med de andre ungdomspartiene, og at de fleste er imot atomvåpen.

Tiril velger å være optimistisk for frem-tiden og en verden uten atomvåpen. Hun kjenner sterkt at med FNs forbud i 2017 og 122 land som har underskrevet, samt med en rekke organisasjoner verden rundt som kjemper for fred, så ser det lyst ut for de neste generasjonene.

Tidligere i år besøkte representanter fra ungdomspartiene Japan og deltok i fredsseremonier for å minnes Hi-roshima og Nagasaki. Tiril Barland fra Unge Venstre fikk kjenne katastro-fen på nært hold når de overlevende fortalte om sine opplevelser, en erfa-ring som har ført til at nedrustning blir hennes fanesak fremover.

Unge Venstre tar opp kampen mot atomvåpen

Gunn Haglund

Tiril foran Hiroshimadomen, et minnesmerke og en av de få bygningene som ble stående igjen etter angrepet. Foto: Privat

Foto: Ralf Schlesener

30 31

02/2018 NTA-MagasinetNTA-Magasinet 02/2018

Akari O. Izumi Kvamme (30) er nyansatt som rådgiver på NtA-kontoret.

Akari har tverrkulturell bakgrunn med japansk mor, norsk far og vokst opp på fire kontinenter. Hun snakker mange språk og har bakgrunn i statsvitenskap og inter-nasjonale relasjoner. Hun har erfaring fra grasrot-prosjekter i Zimbabwe, interna-sjonalt organisasjonsarbeid og anti-atom-kraftbevegelsen som oppsto etter Fukushi-ma-Daiichi-ulykken i 2011. Hun har bidratt i flere år til festivalen Oslo World, løftepro-sjektet Ezinne Athletics i Groruddalen og er styremedlem i Fellesrådet for Afrika.

- Nå er jeg klar for innsats for antiatom-våpenbevegelsen og håper erfaringene jeg har samlet gjennom studier, jobb og frivillighet kan bidra til et sterkere og mer aktivt Nei til Atomvåpen, både i Norge og internasjonalt, sier hun med sitt vinnende smil.

- Det blir veldig spennende å bygge opp

organisasjonen i Norge, stein for stein, kommune etter kommune. Vi skal samle støtte for atomvåpenforbudet i mange, mange norske kommuner. Jeg er klar! Slår hun fast.

Vi er veldig glade for at Akari vil jobbe med oss og vi ønsker henne hjertelig vel-kommen!

Vil du ha kontakt med Akari så send e-post til post@neitilatomvapen.org eller til henne akarizumi@gmail.com. Tlf: 977 51 803.

Sara Nes (31) har lagt ned et betyde-lig arbeid i Nei til Atomvåpen både som frivillig og som ansatt.

- Jeg ble med i NtA i 2015. Frivillig i to år før jeg ble ansatt som daglig leder for et år siden. Det var utrolig spennende å være med på internasjonale konferanser. Med lobbing og annet arbeid. Fint å jobbe i sammen i flat struktur og bidra med det man var best på og det man kunne. Jeg lærte mye av å være med i ICAN-teamet i FN, forteller hun ivrig.

Som ansatt liker jeg godt å jobbe både med politikk og med organisasjonen. Det er herlig at det er flere frivillige enn på lenge, stort engasjement i Oslo, Trondheim og Skien. Og snart i Bergen, legger hun til.

- Jeg skal starte opp NtA-lag i Bergen, så alle Bergensere, kom igjen! Vi skal bli sto-re og sterke. Litt leit å slutte i Oslo, men vi skal få et fint lag i Bergen. Bare ta kontakt!

Vi kan bare sende med en varm takk over fjellet og ønske Sara og et nytt Ber-gen-lag lykke til!

NTAs arbeidsgrupper:

Hovedstyret: Anne Skranefjell, Sigrid Heiberg, Lars Egeland, Tor Berger Jørgensen, Per Botolf Maurseth, Stine Marie Vørner, Mats Monsen, Ingeborg Moa, Bjørn Hilt, Bitte Vatvedt, Brit Håland.

Sekretariatet: Sara Nes, Akari Izumi, Stine Marie Vørner.

Arbeidsutvalget (AU): Anne Skranefjell, Sigrid Heiberg, Lars Egeland.

Politisk-gruppe: Sigrid Heiberg, Lars Egeland, Per Bo-tolf Maurseth.

Medie-gruppe: Lars Egeland, Sara Nes, Sigrid Heiberg, Akari Izumi.

Økonomi-gruppe: Bent Fjelddalen, Sara Nes, Anne Skranefjell, Brit Håland.

Redaksjonen: Bitte Vatvedt, Akari Izumi, Erling J. Pettersen, Per Botolf Maurseth, Sophia Adampour, Gunn Haglund.

Hvis du ønsker å komme i kontakt med NTAs arbeidsgrupper, send e-post til post@neitilatomvapen.org

Kontaktinformasjon til NTAs lokallag:

Oslo NTA: Andreas Alexander Fosbyneitilatomvapen.oslo@gmail.com94186322

Grenland NTA: Kari Bolstad kabols@online.no91382663

Larvik NTA: Tore Vassdal tore-v@frisurf.no33114708

Trondheim NTA: Hagbart Vebostad hvebo@online.no90758114

Hamar/Stange NTA: Gunnar A. Steen gunnaras@online.no97740909

Mandag 24. september var det årsmøte i Oslo Nei til Atomvå-pen. Om lag 50 var møtt fram.

Entusiasmen var stor og et stort nytt styre ble enstemmig valgt.

Andreas Alexsander Fosby (29) ble valgt til ny leder. Han er ny i Nei til Atomvåpen-sammenheng, men har vært aktiv i Chan-gemaker i flere år og styreleder i en lokal studentorganisasjon i Oslo. Han er nyordi-nert prest i Østerås kirke.

- Vi er en god gjeng med mye erfaring og lang fartstid i fredsbevegelsen som iv-rer etter å ta i et tak for en viktig sak. Vi har tenkt å arrangere tradisjonelle åpne møter og forhåpentligvis store demon-strasjoner. I tillegg vil vi kjøre filmkvelder og frokostmøter.

Vi vil gjerne ha kontakt og jobbe sammen med medlemmene. Ta kontakt med oss. Send oss din e-postadresse, så

når vi raskt ut til hver og en, ber han.Vi ønsker å engasjere og aktivisere folk

her i Oslo, uansett bakgrunn, livssituasjon og alder. Sammen kan vi løfte Oslo fram som en fredshovedstad. Vi skal jobbe for at Oslo støtter atomvåpenforbudet.

Vi skal verve mange nye medlemmer. Vi vet det er mange rundt oss som støtter kampen mot atomvåpen. Trusselsituasjo-nen i verden krever handling og engasje-ment.

Hvorfor ville du engasjere deg i Nei til Atomvåpen?

- Jeg begynte å reflektere over om Nor-ge fortsatt er en fredsnasjon. Er vi the good guys – eller the bad? Konklusjon ble at vi ikke lenger er the good guys. Norge er ikke lenger en pådriver for fred i verden. Vi støtter og er den del av alliansen som holder resten av verden som gissel med atomvåpen. De fleste land i verden vil ikke

ha atomvåpen og ber om å slippe å bli tru-et med utslettelse av atomvåpen. Likevel står Norge bak de få som ikke bryr seg om flertallet. Har egentlig atomvåpen skapt fred? spør Oslo Nei til Atomvåpens nye le-der. Svaret ligger i hans engasjement mot atomvåpen.

Ny rådgiver i Nei til AtomvåpenSara takker for seg

Takk til Sara!

Nye krefter i Oslo Nei til Atomvåpen

Det nye flotte styret i Oslo NTA. Fra venstre, rad 1: Andreas Alexander Fosby, Thea Katrin Mjelstad, Maja Fjellvær Thompson. Rad 2: Ann Helen Evertsen, Bent Fjelddalen, Anne Brinch Skaara, Sophia Adampour. (Ikke er tilstede på bilde: Bror Huseklepp, Tor Berger Jørgensen, Mika Mayumi og Maja Fjellvær Thompson). Foto: Oslo NTA

Foto: Stine Marie Vørner

Fasit fra quiz på side 25

1. Svar C: USA besitter cirka 6900 atomvåpen, over halvparten av det som eksisterer i verden. 2. Bratteli-doktrinen ble etablert i 1975 og forutsetter at fremmede krigsskip som anløper norske havner ikke har atomvåpen ombord. 3. Sør-Afrika avsluttet sitt atomvåpenprogram i 1989 etter valget av President F. W. de Klerk. Nedrustningen var nært knyttet til slutten på den kalde krigen og demonteringen av apar-theid-regimet. 4. Pakistan.5. Ja, den internasjonale Røde Kors-bevegel-sen vedtok i 2011 en historisk resolusjon som forplikter 187 nasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne foreninger til å arbeide opp mot sine

myndigheter for å oppnå et forbud mot atom-våpen6. Ja, det er Natos atomvåpenstrategi.7. USA har vedtatt å bruke svimlende 1,24 tril-lioner dollar for å såkalt modernisering av sine atomvåpen (USD 1 240 000 000 000 000 000).8. Terrorbalansen er begrepet brukt om situa-sjonen under den kalde krigen, der både USA og Sovjetunionen hadde masseødeleggelsesvå-pen nok til å utslette hverandre flere ganger.9. Svar B: Russland er det eneste av de tre mektige landene som har verifisert den full-stendige prøvestansavtalen for atomvåpen (CTBT). Kina har sagt at de skal gjøre det så snart USA verifiserer.10. Det finnes bare 8 sykehussenger for avan-sert brannskadebehandling og de er i Bergen.

Her er det nye styret i Oslo:Andreas Aleksander FosbyThea Katrin MjelstadBent FjelddalenMaja ThompsonAnn Helen EvertsenSophia AdampourAda MenneMika MayumiAnne Brinch SkaaraBror HusekleppTor Berget Jørgensen

Nei til AtomvåpenSoCentral, Sentralen 5. etg, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo