Hallgeir Opedal

MAGNUSCARLSENVERDENS BESTE SJAKKSPILLER

© 2013 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Trygve Skogrand | Passion & ProseOmslagsfoto: Catharina Caprino

Layout: Dag Brekke | akzidenz asPapir: Holmen Book Cream, 60g.

Boka er satt med: Dante 11/14Trykk og innbinding: Nørhaven | Danmark

ISBN: 978-82-489-1373-3

Boka er en bearbeidet utgave av Smarte trekk. Magnus Carlsen. Verdensbeste sjakkspiller, utgitt på Kagge Forlag 2011.

Alle bildene i boka er i privat eie, bortsett fra bildene nederst på side 8 ibildelegget (Anton Corbijn) og bildene på side 16 (Morten Rakke).

Kagge Forlag ASStortingsg. 12

0161 Oslo

www.kagge.no

«I prinsippet hadde jeg nok lenge vært klar over at et såsærpreget, et så genialt spill måtte frambringe sine spesi-elle enere, men likevel var det uhyre vanskelig, ja, umulig, åforestille seg tilværelsen til et levende menneske som haddepresset sin åndsverden sammen innenfor den trange banenmellom svart og hvitt, og søkte sitt livs triumfer utelukken-de ved å �ytte trettito �gurer fram og tilbake, opp og ned– et menneske som var fylt av bevisstheten om at det kunnevinne seg berømmelse i hjørnet av en sjakkbok ved å åpnemed en springer i stedet for en bonde – et menneske, enåndsskapning som i ti, tjue, tretti år – uten å bli sinnssyk –satte hele sin tankevirksomhet inn på å tvinge en trekongeopp i et hjørne på et trebrett.»

Stefan Zweig, Sjakknovelle

«I all kunst er det to rom. Ett hvor alle kan gå inn og se segom. Ett som ligger innenfor og er meget større; men det erikke lett å få øye på døren; noen må hjelpe en å �nne den.Det er dét som heter å innvies. I samme øyeblikk går taketav huset, og han er hos stjernene.»

André Bjerke, Spillet i mitt liv

«Problemet med sjakkspillere i dag er at de tenker som data-maskiner. Kreativiteten og det individuelle er borte. Mag-nus er en som plutselig kan gjøre det helt uventede.»

Garry Kasparov, sjakkspiller

«Første gang jeg så ham spille, var på Kreta. Jeg forsto medén gang at her er det noe helt spesielt. Bare én gang tidligerehar jeg hatt samme følelse. Det var med Garry Kasparov.»

Dirk Jan ten Geuzendam, redaktør, New in Chess

«Magnus Carlsen er en mann som kan foreta trekk somoverrasker deg. Som du aldri kunne tenkt ut selv. Han gjørting ved sjakkbrettet som endrer dagen din, som endrer li-vet ditt.»

IM David Pruess, Berkeley

«Det vitner om et helt rått talent! Og det er helt uvirkeligfor meg at dette sinnssyke talentet skal besittes av en nord-mann! Jeg er SÅ STOLT! :).»

Eirik, sjakkfan

«For mennesker av Magnus Carlsens kaliber er sjakk en li-denskap og en skjebne man må leve med, og som forfølgeren livet ut.»

Simen Agdestein, stormester

«Hop up in my spaceship and leave earth, motherfucker.I’m gone, motherfucker, I’m gone.»

Dwayne Michael Carter Jr.

9

Innhold

Sluttspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Åpning: Sjakkens motekonge . . . . . . . . . . . . . . . 13Spillets uendelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Sjakkens Mozart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30Fra barn til verdenstoppen . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Sjakkens konger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Bobby mot Boris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Karpov mot Kasparov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Midtspill: Magnus og Kasparov. . . . . . . . . . . . . . 68Audiens hos sjakkongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77Vi møtes igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84Jakten på penger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95Breaking news . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Julenisse i januar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106Crush him like a bug! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111What the fuck! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119Brudd!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123Far & sønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127Glamour i Miami . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133Verdens beste eller plan B? . . . . . . . . . . . . . . . . 137

Valgkamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141Ut av verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143Magnus versus verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155Et vakkert parti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166Møte på Manhattan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171Den svarte høsten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180I hate Liv Tyler og VM-nei . . . . . . . . . . . . . . . . 183VM-sirkus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189London calling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194Flaskebæreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206Århundrets redning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208Klovstein van Pampen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215Tilbake til start . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230Kramniks fall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237Far sier opp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245Sjakk på Rivieraen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248Siste møte? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263VM-forberedelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267Tilbake i London . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279Finale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290VM-�nale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303

11

Sluttspill

London, 1. april 2013.

Partiet var over.Magnus Carlsen hadde tapt. Igjen.Han skjøv stolen bakover, reiste seg raskt og skrittet

over det teppebelagte gulvet, svingte krapt til venstre, opppå podiet, rett frem og forsvant i mørket.

I tre uker hadde åtte sjakkspillere sittet inne i det ærver-dige auditoriet på bredden av Themsen.

Nå forlot Magnus Carlsen det for siste gang.Magnus hater å tape. Intenst. Det er fysisk ubehagelig for

ham, og det er så ubehagelig at det også blir ubehagelig fordem rundt ham. Han blir sur, forbanna, aggressiv. Dette ernoe som han ikke kan kontrollere, mener han, for etter etlangt sjakkparti er han psykisk og fysisk sliten, alle sosialeforpliktelser er forduftet, de er brutt ned, og han føler enrett til å være tverr og vanskelig, og akkurat denne dagen,mandag 1. april 2013, hadde han all rett til det.

Magnus Carlsen hadde tapt sitt livs viktigste parti.

Manager Espen Agdestein trippet på bakrommet. I �ereår hadde de ventet på denne dagen, dagen da Magnus skulleavgjøre kandidatturneringen for å være klar for en VM-�-nale. De skulle juble, rope, sprette champagnen, endelig!Millioner av sjakkfans verden over hadde ventet på dennedagen, sponsorer, familie, venner, ja, selv hans argeste kon-kurrenter ventet. De ikke bare ventet, de forventet at detskulle skje.

Magnus skulle vinne.Nå hadde han snublet på målstreken.På bakrommet gruet Agdestein seg til å møte ham, for

selv etter �re år som manager for tidenes sterkeste sjakk-spiller har han ennå ikke knekket koden for hvordan hanskal agere når Magnus har tapt. Hva pokker skulle han sinå?

Han fryktet det verste.Døra ble slått opp.Magnus kom ut.Han smilte.

13

Åpning:Sjakkens motekonge

Berlin, onsdag 7. juli 2010.

«Guten morgen, Herr Carlsen!»Berlin var for lengst på føttene, og endelig kom Magnus

Carlsen på sitt karakteristisk fremoverlente og snublendevis gjennom den morgenhektiske resepsjonen i det storeglasshotellet ved bredden av Spree, tvers overfor Berliner-domen. Verdens beste sjakkspiller stanset opp på marmor-gulvet, og med sola midt imot, myste han mot utgangen.

Så han etter noen? Han lette med et smalt blikk, og der,der �kk han øye på Espen Agdestein, manageren, og gikkraskt imot ham.

Mein Gott, så trøtt han var. Drivende bleik, og alt, ab-solutt alt, de mørke feltene under øynene, den halvåpnemunnen, den lute ryggen, tausheten, alvoret, alt utstrålteat det ikke var her han ville være. Det eneste stedet Mag-nus Carlsen vil være klokka halv ni om morgenen, er i

14

senga. Bak mørke gardiner. I dyp søvn. Han har snudddøgnet og lagt seg til sin egen døgnrytme.

Vi håndhilste. Kjapt. Og slapt. Sjakkspillere har det medå hilse slapt, skulle jeg erfare. Hastig og motvillig tar deimot håndtrykk. Det er knapt berøring, det er som å ta inoe dødt, før de hurtig trekker hånda tilbake. Som om dehilser av plikt, og det er det de gjør.

Dette var vårt andre møte. Første møte var en uke tidlige-re på et kontor i Kagge Forlag. Vi hadde snakket om bok-prosjektet, det vil si: det var jeg som snakket. Han lyttet.Eller lyttet? Han sa i hvert fall lite. Svarte kortfattet på detjeg spurte om, og satt ellers taus med nedslått blikk. Jeg sanoe om at han kunne bruke meg som en samtalepartner.Han sa ingenting. En han kunne snakke til om alt, sa jeg.Han svarte ikke noe til det, og i ettertid har jeg mangeganger smilt forlegent av det utsagnet. Magnus har ikkebehov for noen samtalepartner. Han samtaler ikke. Ikkeden gang, ikke siden, i hvert fall skulle han ikke samtalemed meg.

I dette første møtet stilte jeg også det klassiske hvor-man-ge-trekk-kan-du-tenke-framover-spørsmålet. Nettopp detspørsmålet har han fått utallige ganger, og det er slike spørs-mål som gjør at Magnus Carlsen misliker å bli intervjuet avjournalister som ikke spiller sjakk. Et opplagt og konkretspørsmål, men tilnærmet meningsløst. Da Garry Kasparovengang ble stilt det samme spørsmålet, svarte han at «dethar omtrent like mye for seg som å spørre Lance Armstronghvor ofte han skifter gir i løpet av Tour de France».

15

«Det kommer litt an på,» svarte Magnus. Han nølte, sa:«Åtte–ni trekk.»

Vårt første møtet endte omtrent som dette:«Synes du det er greit å snakke om disse tingene?»«Jeg synes ikke det er ukomfortabelt å snakke om sjakk,

nei.»«Men vi må snakke om andre ting også.»«Ja, jeg skjønner det.»«Og jeg spiller ikke sjakk …»«Jeg hørte det. Men det kan være en fordel. At det ikke

blir en bok bare for sjakkfolk.»«Jeg kommer til å stille mange idiotiske spørsmål.»«Ja.»«Og du er nødt til å sette av tid.»«Hvor mange timer tenkte du?»«Det er vanskelig å si. Men hvis det skal bli en bok, blir

det mange.»«Ok.»

Nå var vi altså i Berlin, og selv om han ikke rent formelthadde satt av tid, så var vi endelig i gang.

Vi gikk ut av resepsjonen og ble stående på fortauet forå vente på en bil. Ifølge den detaljerte kjøreplanen mana-ger Espen Agdestein bar med seg i sin nye, brune skulder-veske, skulle den komme presis klokka 08.30. Nå var dennoen minutter over halv, ingen bil, vi ventet.

Denne dagen skulle et nytt kapittel i Magnus Carlsensunge liv skrives. Om få timer skulle han sitte foran et inter-nasjonalt pressekorps og bli presentert som modell for detnederlandske motekonsernet G-Star RAW.