Mali Princ HU-SR

8/10/2019 Mali Princ HU-SR

1/25

Samfunnsarbeid - undervurdert somarbeidsmte?

av Gunn Strand Hutchinson

Hgskolen i Bode-mail: [email protected]

rtikkelen tar o!! mulighetene for bruke samfunnsarbeid som arbeidsmte"i strre omfang og med et videre!ers!ektiv enn slik det !raktiseres i dag"- og ser s!esielt ! utviklingen avmetoden innenfor den kommunale

sosiale t#eneste i $orge. %et fremhevesat samfunnsarbeid kan v&re n'ttig bruke i mange settinger innen sosialtarbeid i dag" men at det da m g#resbevisste valg" og med dette ska!es romog mulighet for slikt arbeid.

( ei tid hvor avstand i levekr mellom folkblir strre" og hvor gru!!er som har dedrligste levekr o!!lever forverring iforhold til flertallet" blir det s!esielt viktig

holde fast ved at solidaritet med demest utsatte gru!!er er enhovedo!!gave for sosialarbeidere. (tillegg til mangel ! sosiale relas#oner in&rmil#et" kan !roblemska!endelivsvilkr for eksem!el v&re kn'ttet tilt#enester eller mangel ! slike" tilvansker med skaffe bolig"inntektsmessige forhold og sosialekskludering ogs utenfor bo- ogn&rmil#. %et er derfor s!esielt viktig

fremheve mulighetene som finnesinnenfor de

Side: ))*

t#enester der sosialarbeidere #obber til inkludere samfunnsarbeid. Slikt arbeidkan ha som ml dokumentere skalteusette !roblemer og de sammenhenger

+ommunit' ,ork - understated ,ork that,a'?

B' Gunn Strand Hutchinson

B+ e-mail: gunn.strand.hutchinson @hibo.no

rticle e!lores the !ossibilities of usingsocial ,ork as a method" in larger scaleand ,ith a broader !ers!ective than the,a' it is !racticed toda' - and looks!ecificall' at the develo!ment of the

method ,ithin the munici!al socialservices in $or,a'. (t em!hasi/es thatsocial ,ork can be useful to use in man'settings in social ,ork toda'" but thatthere must be a conscious choice" andthis created s!ace and o!!ortunit' forsuch ,ork. t a time ,here the distancein living standards bet,een !eo!lebecomes larger" and the grou!s ,ith the,orst living conditions e!erienceddeterioration com!ared to the ma#orit'" it

is es!eciall' im!ortant to maintain thatsolidarit' ,ith the most vulnerablegrou!s is a !rimar' task for social,orkers. (n addition to the lack of socialrelationshi!s in the communit'" the!roblem-creating living conditions" foream!le" be linked to services or lackthereof" to difficulties in obtaininghousing" income-related factors andsocial eclusion outside the housing andcommunities. (t is therefore !articularl'

im!ortant to highlight the o!!ortunitiesthat eist ,ithin the

0age: ))*

services ,here social ,orkers ,ork to


2/25

!roblemer o!!str og vedlikeholdes i.%et kan ogs ha som ml endre !raksisi eksisterende t#enester ellerorganisas#oner" starte n'e tiltak ikommunen eller arbeide for endringer

som gr ut over egen kommune. lt dettei tett samarbeid med de som er berrte.%enne t'!e samfunnsarbeid eksistererdet forholdsvis lite av i $orge" men detsosial!olitiske mandat" og de o!!gaverde offentlige sosiale institus#oner har" girgode muligheter for ta samfunnsarbeidi bruk.

Hva forsts med samfunnsarbeid?

1ed samfunnsarbeid i sosialt arbeidforstr #eg arbeidsmter hvorsosialarbeideren" i tett samarbeid med deberrte" arbeider med endringer !s'stem- og samfunnsniv. Hovedk#erneni samfunnsarbeid" slik #eg ser det" er st'rke individer og gru!!er i deres tro !at samfunn og livsvilkr kan omska!esog st'rke deres mulighet til delta aktivti denne omska!elses!rosessen. %ette erogs begrunnelsen for hvorfor man br

bruke samfunnsarbeid. 1an kan somsosialarbeider v&re med ! bidra til ath!lshet og avmaktsflelse kan vendestil en tro ! at man kan !virke og delta isamfunnsb'ggingen" - og slik endre envanskelig livssituas#on. Hva som skalendres kan v&re sv&rt ulike forhold"men har til felles at det berrer flere ennen !erson eller en familie. %et er dermedsnakk om endringer ! kollektivt niv.

( ramme!lanene for de norskesosionomutdanningene sls det fast atstudentene skal l&re samfunnsarbeidsom arbeidsmte i sosialt arbeid.2unnska! som vektlegges kn'ttet tilsamfunnsarbeid formuleres blant annetslik3 "utvikle evne til mobilisere utsattegruppers ressurser, slik at de ifellesskap

include communit' ,ork. Such ,ork ma'be aimed at documenting so-calledunseen !roblems and the contets!roblems arise and maintained in. (t can

also be aimed at changing !ractice ineisting services or organi/ations" launchne, initiatives in the communit' or ,orkfor changes that go be'ond their o,nmunici!alit' . ll this in close coo!eration,ith those concerned. 4his t'!e ofcommunit' ,ork" there eists relativel'little in $or,a'" but the socio-!oliticalmandate" and the eercises !ublic socialinstitutions" !rovide good o!!ortunitiesto take social ,ork in use.

5hat is meant b' communit' ,ork?

4he communit' ,ork in social ,ork" (understand the ,orkings ,here the social,orker" in close coo!eration ,ith thoseconcerned" dealing ,ith changes in thes'stem and communit' level. 4he maincore of social ,ork" as ( see it" is toem!o,er individuals and grou!s in theirbelief that social and living conditions

can be transformed and strengthen theirabilit' to !artici!ate activel' in thisomska!elses!rosessen. 4his is also therationale for ,h' one should usecommunit' ,ork. 6ne can as a social,orker hel! to contribute toho!elessness and feelings of!o,erlessness can be turned into a beliefthat one can influence and !artici!ate incommunit' building - and so change adifficult situation. 5hat needs to be

changed can be ver' different conditions"but have in common that it affects morethan one !erson or a famil'. (t is thus a7uestion of changes in the collectivelevel. 4he curricula for the $or,egiansocial ,ork education states thatstudents learn social ,ork as a method ofsocial ,ork. 2no,ledge of em!hasis


3/25

kan arbeide for bedre sine egnelivsvilkr"..Studentene skal 8l&re seg

planlegge og iverksette tiltak som bidrartil redusere sosiale problemer forgrupper av brukere eller i

lokalsamfunnet. Samarbeid med brukere,brukeres prrende og frivilligeorganisasjoner er sentralt"92irke-"utdannings- og forskningsde!artementet;;;: *amme!lanens beskrivelser avkunnska! kn'ttet til samfunnsarbeid giruttr'kk for en forstelse hvor bdeinvolveringen av de som er berrte" ogarbeid mot s'stem- og samfunnsniv for

bedre sine livsvilkr forutsettes. %et samarbeide med de berrte ! en slikmte at de fr en seris bet'dning !bde ml og !rosess er i samsvar medhva som i dag fremholdes innensamfunnsarbeid i de nordiskesosialarbeiderutdanningene 9bl.a.5ahlberg ;;" Hutchinson ;;;a"indAn ))" Cincenti ))=.

tviklingslin#er

( $orge kom samfunnsarbeid somarbeidsmte og begre! inn g#ennomsosialskolen ! beg'nnelsen av ;-tallet. %et ble introdusert og mottatt somet kritisk og frig#rende alternativ tileksisterende metoder i sosialt arbeid !individ- og familieniv 92aasa ;D;=.

Side: ))E

0ros#ekter ble initiert fra sosialskolene"

ofte i samarbeid med offentlige etater.1ange studenter hadde sin !raksis islike !ros#ekter. Samfunnsarbeid bleogs undervist i som en metode i sosialtarbeid.

Fra slutten av ;-tallet har offentligem'ndigheter satt skel's ! at

related to social ,ork formulated !artl'so" "develop the ability to mobilizevulnerable groups resources, so theyifellesskap can work to improve their own

living conditions" ..Students must8learn to plan and implement measuresthat help to reduce social problems forgroups of users or the community.ooperation with users, users! relativesand #$s is essential "91inistr' ofducation and >esearch ;;;: *


4/25

o!!lsning av sosiale nettverk harbidratt til samfunnsska!te s'kdommer.%et ble utviklet en statlig strategi forn&rmil#!olitikk. Statens $&rmil#utvalgble etablert for samordne de ulike

de!artementenes arbeid medn&rmil#s!rsml. Fra ;D) beg'ntestatlige m'ndigheter initiere forsks-og utviklingsarbeid i norskelokalsamfunn. Ced h#el! av statligemidler skulle initiativ og ressurserutlses nedenfra. %et ble o!!fordret tiltverrsektorielt samarbeid og samarbeidmellom det offentlige og beboere.Hovedhensikten var st'rke tilhrighetog fellesska! i bomil#ene" utvikle tr'gge

og trivelige n&romrder og bidra til atinnb'ggerne selv var aktive i formingenav n&rmil#ene. t annet ml var foffentlige kostnader redusert. G#ennomn&rmil#arbeid var h!et foreb'gge!s'kiske og sosiale !roblemer" samtutlse frivillige ressurser i samarbeidmed det offentlige i n&rmil#ene. (St.meld. $r. 9;-D= 8Bedre n&rmil#er8ble det sagt at samfunnsarbeid er: 8... enmetode til problemlsning som setter

den enkelte klients eller gruppersproblemer i forhold til miljet omkring.%etoden har bare i begrenset grad v&rtbrukt i orge, men br i fremtiden f enbedre plass"9s.*=. %et frste statligen&rmil#!rogrammet gikk fra ;D) til;D. 1idler ble bevilget til !ros#ekter.( en evaluering av disse !ros#ektenefremkommer det at kun ni av disse harsamfunnsarbeid som metodemessig!lattform. av de vrige !ros#ekterben'ttet framgangsmter isamfunnsarbeid 9S&terdal ;DD:*=.Hoved!rinsi!!ene i samfunnsarbeidbeskrives her skulle b'gge ! lokalorganisering" v&re mlrettet arbeid"b'gge ! folks egen !roblemo!!fatning"basere ! medvirkning" ta o!! kollektive!roblemer" g ! tvers av sektorer og

,ork ,as also taught as a method ofsocial ,ork. From the late ;s" theauthorities focused attention on theresolution of social net,orks has

contributed to societal diseases. (t ,asdevelo!ed a state strateg' for localcommunit' !olitics.State communit'committees ,ere established tocoordinate the various ministries ,ork,ith local communit' issues. From ;D)"the state government to initiate researchand develo!ment in $or,egiancommunities. sing state funds goinginitiatives and resources released frombelo,. 4here ,ere encouraged

intersectoral coo!eration andcollaboration bet,een the !ublic andresidents.4he main !ur!ose ,as tostrengthen the sense of belonging andcommunit' in soft furnishing" develo!safe and !leasant neighborhood and hel!the citi/ens themselves ,ere active in theformation of local communities. nothergoal ,as to get government costsreduced. 4hrough local communit' ,ork,ere ho!ing to !revent mental and social

!roblems" as ,ell as trigger voluntar'resources in coo!eration ,ith the !ublicin local communities. >e!ort no. I 9;-D= 8better neighborhoods8 it ,as saidthat social ,ork is: 8... a method of

problem solving that puts the individualclient or groups! problems in relation tothe surrounding environment. methodhas only a limited e'tent been used inorway, but should in the future a better

place "9!.*=. 4he first state communities!rogram ran from ;D) to ;D. Funds,ere allocated to !ro#ects. (n anevaluation of these !ro#ects reveals thatonl' nine of these communities ,ork asmethodological !latform. of theremaining !ro#ects used a!!roaches insocial ,ork 9S&terdal ;DD:*=. 4he main!rinci!les of communit' ,ork described


5/25

niv" arbeide midlertidig" vektlegge den!edagogiske !rosess og legge o!! tilsmskrittsforbedringer. Samfunnsarbeidblir ogs her" i evaluering avn&rmil#!olitikk" fremholdt som en viktig

og ndvendig arbeidsform somsu!!lement og kritisk !arallell tiltradis#onell" regelst'rt ogb'rkratiskvirkemte 9ibid=.

2aasa 9;D;= diskuterer samfunnsarbeidi forhold til lokal o!!gavelsning. Hankarakteriserer samfunnsarbeid som enmil#orientert metode for!roblemanal'se" o!!gavelsning ellerorganisering" der man setter individenes

og gru!!ers !roblemer i forhold tilmil#faktorer. Han hevder videre at deberrte selv br bestemme bde ml ogarbeidsmte i formingen av samfunnet.Han !!eker at samfunnsarbeid er godtegnet til bruk i n&rmil#!ros#ekter" og atmetoden har ftt forn'et aktualitet i ogmed den norske n&rmil#!olitikken9ibid=. $ettverksarbeid har som ml ska!e kontakt og fellesska! mellommennesker. Samfunnsarbeid har som

ml ogs f til endringer ! kollektivtniv. %et at mennesker er i dialog ogsamhandling med hverandre kan starte!rosesser hvor de involverte finner at devil arbeide for foreb'gge og avh#el!esosiale !roblemer. $ettverksarbeid kanslik gi uts!ring til samfunnsarbeid.

Statlig n&rmil#!rogram ble viderefrtfra ;D til ;; og med visseforlengelser.

Side: ))

tter dette har den statlige !olitikkvektlagt samordne sterkere medkommunalt engas#ement og frivillige.$&rmil#sekretariatet er blant annetsamordnet med F>(S1 9Frivillighetenssamarbeidsorgan=" etablert i ;;E. Staten

here to be building on local organi/ation"be !ur!oseful ,ork" building on !eo!leJso,n !roblem !erce!tion" based on!artici!ation" addressing collective

!roblems" ,alking across sectors andlevels" ,ork tem!oraril'" em!hasi/ing theeducational !rocess and add u! tosmskrittsforbedringer. +ommunit' ,orkis also here" in the evaluation ofcommunit'-!olic'" ,as cited as anim!ortant and necessar' !ractice thatsu!!lement and critical !arallel totraditional rule-based ogb'rkratiskbehavior 9ibid=.

2aasa 9;D;= discusses social ,ork inrelation to local !roblem solving. Hecharacteri/es social ,ork as anenvironment-oriented method for !roblemanal'sis" !roblem solving or organi/ation",here one !uts individuals Jand grou!sJ!roblems in relation to environmentalfactors. He argues further that theconcerned itself should determine boththe ob#ectives and ,orking methods inthe sha!ing of societ'. He !oints out that

social ,ork is ,ell suited for use incommunit' !ro#ects" and the method hasbeen rene,ed interest in and to the$or,egian local environment !olic'9ibid=. $et,orking aims to foster contactand fello,shi! bet,een!eo!le. +ommunit' ,ork aims to alsobring about changes in the collectivelevel. 4he fact that !eo!le are in dialogueand interaction ,ith each other canlaunch !rocesses in ,hich the' areinvolved that the' ,ill ,ork to !reventand alleviate social !roblems. $et,orkingcan thus give rise to social,ork. communit'-Government !rogramcontinued from ;D to ;; and ,ithcertain etensions.

0age: ))


6/25

har fra ;;-tallet inngtt i et samarbeidmed de strste b'ene for bidra tilforsks- og utviklingsarbeid. (nnen disse!ros#ektene er det vokst fremarbeidsmter som betegnes som

boligsosialt arbeid. %et boligsosialearbeidet kan" i flge nstad K S&ter9)= som har evaluert noen av disse!ros#ekter" betegnes som individ- ogbomil#innrettet. %e bemerker imidlertidat det #obbe med bomil#- ogn&rmil#rettet arbeid innenfor metoderbeslektet med samfunnsarbeid er liteutviklet i !ros#ektene 9ibid=.

Samfunnsarbeid kan brukes mer allsidig

Sett i forhold til definis#onen avsamfunnsarbeid som #eg !resenterteinnledningsvis skulle det v&re mulig bruke samfunnsarbeid i strre grad idisse bo- og n&rmil#!ros#ektene enndet som ser ut til ha sk#edd. %ettefremholdes ogs i evalueringer avn&rmil#!ros#ektene. %et er likevel viktig

merke seg at det er innenfor disse!ros#ektene samfunnsarbeidhovedsakelig har v&rt tatt i bruk. 1itthovedanliggende her er imidlertid !!eke at samfunnsarbeid kan brukesogs utenforbo- og n&rmil#!ros#ekter.Samfunnsarbeid kan tas i bruk i de allerfleste institus#oner der sosialarbeidere eransatt og bedriver sosialt arbeid. Herbruker #eg begre!ene sosialarbeider ogsosialt arbeid i vid bet'dning. %et vil si at

#eg henviser til alle som arbeider iforhold til sosiale !roblemer innenforrusomsorg" !s'kiatri" barnevern ellersosiale t#enester. Leg understreker atsamfunnsarbeid m v&re en aktuellarbeidsmte for alle som arbeider med!ersoner som erfarer !roblemer som kankn'ttes til s'stem eller en kollektiv

Since then" the government !olic'em!hasi/ed to coordinate strongl' ,ithmunici!al involvement andvolunteers. ocal nvironment Secretariat

include coordinated ,ith F>(S19voluntar' coo!erative=" established in;;E. State has from the ;;s enteredinto a !artnershi! ,ith the largest citiesto contribute to research anddevelo!ment. 5ithin these !ro#ects haveemerged ,orkings designated as socialhousing. 4he social housing can"according nstadveien K ter 9)= haveevaluated some of these !ro#ects"described as individual and living

environment aligned. 4he' note" ho,ever"that ,orking ,ith the living environmentand communit'-oriented ,ork ,ithin themethods related to communit' ,ork is!oorl' develo!ed in the !ro#ects 9ibid=.

+ommunit' ,ork can be more versatile

(n relation to the definition of social ,orkthat ( initiall' !resented it should be!ossible to use communit' ,ork to a

greater etent in these housing andcommunit' !ro#ects than ,hat seems tohave ha!!ened. 4his is !ointed out alsoin evaluations of local communit'!ro#ects. (t is im!ortant to note that it is,ithin these !ro#ects" communit' ,orkhas mainl' been a!!lied. 1' main!ur!ose here is to !oint out that social,ork can be used also outsidethehousing and communit'!ro#ects. +ommunit' ,ork can be used in

most institutions ,here social ,orkersare em!lo'ed and engages in social,ork. Here ( use the terms social ,orkerand social ,ork in the broad sense. 4hatis" ( am referring to all those ,orking insocial !roblems ,ithin substance abuse"mental health" child ,elfare or socialservices. ( em!hasi/e that social ,ork


7/25

dimens#on. ksem!elvis kanboligsituas#onen for rusmisbrukere ellerfritidsaktiviteter for !ersoner som har!s'kiske lidelser v&re bde mangelfullog medvirkende til !roblemer den

enkelte erfarer. ( slike situas#oner vilsamfunnsarbeid med fordel kunne tas ibruk. (nnenfor barnevern kan mangler io!!vekstmil#et ska!e !roblemer forbarn og deres familier. 6gs her vilsamfunnsarbeid kunne brukes sommetode.

Samfunnsarbeid kan brukes sammenmed vrige metoder i sosialt arbeid i detvanlige arbeid" - og ikke bare organiseres

som strre !ros#ekter. Sosialarbeideretreffer individer eller familier i sitt arbeid.G#ennom samtale og refleks#on vil!roblemer i livssituas#onen kunne blikn'ttet til s'stemforhold. $r !roblemerslik kn'ttes til kollektive forhold er detlett se at det m berre flere enn 8megog mine8. ( en !rosess med bearbeidingog videre refleks#on er det slikn&rliggende tenke at det er viktig komme i kontakt med andre som er

berrt ! samme mte. %et etablere engru!!e faller slik forholdsvis naturlig.2ansk#e sto!!er !rosessen her. %eenkelte kan forh!entligvis g st'rket utav gru!!en" og ! ulike mter bidra tilendring av !roblemska!ende forholduten at sosialarbeider er med. ndreganger kan det v&re at gru!!enbestemmer seg for #obbe videresammen for bedre livssituas#onen forseg selv og andre i lignende situas#oner.%et kan da v&re aktuelt forsosialarbeider fortsette samarbeidet.Slik sett

Side: ))

kan samfunnsarbeid sies v&resammenvevd med vrige metoder isosialt arbeid. %et strekker seg fra arbeid

must be a current ,a' of ,orking forever'one ,ho ,orks ,ith !eo!le ,ho aree!eriencing !roblems that ma' be linkedto the s'stem or a collective

dimension. For eam!le" the housingsituation for drug addicts or recreationalactivities for !eo!le ,ith mental illness beboth inade7uate and contributing to the!roblems individuals e!erience. (n suchsituations" the communit' ,ork ,ith thebenefit could be used. 5ithin the childma' lack the kind of environment create!roblems for children and theirfamilies. Here too social ,ork could beused as a method. +ommunit' ,ork can

be used ,ith other methods of social,ork in the regular labor - and not onl'organi/ed as larger !ro#ects. Social,orkers meet individuals or families intheir ,ork. 4hrough discussion andreflection !roblems in the life situationcould be related to s'stemconditions. 5hen such !roblems relatedto collective conditions it is eas' to seethat it must affect more than 8me andmine8. (n a !rocess of forming and further

reflection is it reasonable to think that itJsim!ortant to get in touch ,ith others ,hoare affected in the same ,a'.stablishinga grou! falls to a relativel'natural. 0erha!s the !rocess sto!shere.4he individual can ho!efull' emergefrom the grou! and contribute in different,a's to change the !roblem-creatingconditions ,ithout social ,orkerhel!s.6ther times it ma' be that the grou!decides to continue ,orking together toim!rove the lives of themselves andothers in similar situations. (t ma' then bea!!ro!riate for the social ,orker tocontinue ,orking. 4hus


8/25

! individniv" via gru!!er til s'stem- ogsamfunnsniv. %et som er viktig er atarbeid ! kollektivt niv ikke utelukkesfra sosialt arbeid. Her erdet vi trenger fokusere og videreutvikle

samfunnsarbeid i sosialt arbeid.

1andat for samfunnsarbeid somarbeidsmte

0 de aller fleste arbeids!lasser forsosialarbeidere i $orge i dag vil detoverordnede sosial!olitiske mandatv&re foreb'gge og avh#el!e !roblemer.Hvorvidt det er relevant tasamfunnsarbeid i bruk avhenger av

!roblemanal'se og det som blir sett sommulige lsninger for foreb'gge ellerlette situas#onen for de som er berrt.Settes !roblemene i sammenheng meds'stem- og samfunnsmessige forholdm ndvendigvis mlet for arbeidet v&re f endret disse. t annet viktigk#ennetegn ved samfunnsarbeid er at deberrte skal v&re med. %e skal bdemedvirke og ha muligheter for !virkeml og arbeidsmter. 0rosessen her er

en viktig del av samfunnsarbeid. %etsosial!olitiske mandat !ner ogs fordet ! alle arbeids!lasser g#ennom enunderstrekning av at brukermedvirkningskal !raktiseres.

Leg vil n bruke kommunalsosialt#eneste som eksem!el i og med atde fleste sosialarbeidere i $orge eransatt her. 2ommunene har ansvar foriverksetting av viktige velferdst#enester. (den kommunal!olitiske !rosess formes!olitikken og beslutninger tas som harstor innvirkning ! kommunensinnb'ggere. Her er sosialt#enesten ogdens ansatte ment ha en !lass somaktrer. %et sosial!olitiske mandatetsom er gitt den kommunalesosialt#enesten har de seinere r

0age: ))

communit' ,ork can be said to beintert,ined ,ith other methods of social,ork. (t stretches from ,ork at theindividual" through grou!s of s'stem andcommunit' level. 5hat is im!ortant is thatthe ,ork on the collective level can not beecluded from social ,ork. Here is,hat,e need to focus and develo! communit',ork in social ,ork.

1andate for social ,ork as a method

(n the vast ma#orit' of #obs for social,orkers in $or,a' toda' then 'ouroverall social !olic' mandate is to!revent and remed' the !roblem. 5hetheror not it is relevant to social ,ork to usede!ends on !roblem anal'sis and ,hat isseen as !ossible solutions to !revent orease the !light of those affected. Set theissues in the contet of s'stem and socialconditions must necessaril' aim of the

,ork is to amend them. notherim!ortant feature of social ,ork is thatthe !arties should be included. 4he' ,illboth !artici!ate and have o!!ortunities toinfluence the ob#ectives and ,orkingmethods. 4he !rocess here is anim!ortant !art of social ,ork. 4he social!olic' mandate also allo,s it in all,ork!laces through an em!hasis on userinteraction should be !racticed. ( ,ill no,use munici!al social services as such in

that most social ,orkers in $or,a' areem!lo'ed here. 4he munici!alities areres!onsible for im!lementing ma#or,elfare services. (n the munici!al !olitical!rocess sha!ed !olic' and makingdecisions that have a ma#or im!act on themunici!alit'Js residents. Here are a socialservice and its em!lo'ees intended to


9/25

forsterket vektleggingen avforeb'ggende arbeid" n&rmil#arbeid"sttte til selvh#el!svirksomhet ogbrukermedvirkning 9ov om sosialet#enester m.v.;;" ov om

barnevernst#enester ;;)=. ( tillegg tilmandat gitt g#ennom lovverk er dettefremhevet i kommunal!olitiske vedtak.%er fremkommer et slik mandat uttr'kt i!laner og t#enesteutvikling. %etsosial!olitiske mandat !ner for arbeide ! s'stem- og samfunnsniv for bedre livsvilkr" og det !ner ogs for kunne arbeide tett sammen med de somer berrt. Samfunnsarbeid somarbeidsmte er derfor en sv&rt relevant

arbeidsmte kunne bruke i denkommunale sosialt#eneste.

Sosialarbeidere vil" men fr det lite til -hvorfor?

>a!!orter fra feltet hevder atsosialarbeideres hverdag stort settbestr av ivareta individuelle t#enester"mens samfunnsorientert arbeid sk'ves ibakgrunnen. %ette inneb&rer dermed at

sosialarbeidere og sosialt#enesten ikkeiverksetter en stor del av sitt mandat.S!riket mellom idealer og realiteters'nes v&re stort. ( en underskelse #egg#orde ved $ord $orske sosialkontor i;;" ble sosionomene s!urt om debrukte samfunnsarbeid somarbeidsmte. )< M svarte at de haddebrukt samfunnsarbeid det siste halveret. Bare rundt en tred#edel av disse saat medvirkning fra de berrte hadde v&rtfremtredende i arbeidet. %e vrigesosialarbeidere hadde arbeidet ! vegneav

Side: ))D

berrte. rbeidet som ble beskrevetfordelte seg forholdsvis #evnt ! det sette i gang n'e tiltak" endre

have a !lace as !la'ers. 4he socio-!olitical mandate given to the munici!alsocial service has in recent 'earsstrengthened the em!hasis on

!revention" local communit' ,ork"su!!orting self-hel! activities and user9Social Services ct mv;;" +hild5elfare ct ;;)=. (n addition to themandate given b' la,s this is highlightedin the local !olitical decisions.4herea!!ears such a mandate e!ressed in the!lanning and service develo!ment. 4hesocial !olic' mandate allo,s for ,orkingon the s'stem and communit' level toim!rove living conditions" and it also

allo,s for ,orking closel' ,ith thoseaffected. +ommunit' ,ork as a method istherefore a highl' relevant ,ork methodto use in the munici!al social services.

Social ,orkers ,ant" but get little to -,h'?

>e!orts from the field argue that social,orkers ever'da' life mostl' consists ofsafeguarding individual services" andcommunit'-oriented ,ork is !ushed intothe background. 4his means thereforethat social ,orkers and social servicedoes not im!lement a large !art of itsmandate. 4he ga! bet,een ideals andrealit' seems to be great. (n a surve' ( didon the $orth $or,egian social securit' in;; " social ,orkers ,ere asked,hether the' used social ,orkmethodolog'.)


10/25


11/25

den veien som lservedkommende fast i enfattigdomssituas#on.

). Sosialarbeidere sier at de burdev&re ! klientens side" men enderfor ofte o!! ! arbeidsgiverensside. %ette kommer blant annetfram nr klienter klager !konomisk sosialh#el! hvorsosialarbeideren har ben'ttetkommunens veiledende satser"men egentlig mener" ut fra fagligsk#nn" at avg#relsen burde v&rtannerledes. Ced klage

argumenterer sosialarbeiderenig#en for veiledende satser" ogsaken gr til klientutvalg hvor detsitter !olitikere.


12/25

Side: ));

Sosialarbeiderne kn'tter det de mener deburde g#re" det de kaller sosialt arbeid"til sitt kunnska!sgrunnlag" sin utdanningog sitt verdigrunnlag som !rofes#onelle

sosialarbeidere. Hvordan kan det sforsts at de makter leve med disse!aradokser i det daglige" og som de selvbeskriver som meget utilfredstillende?

$'e sosialarbeidere kommer ut i arbeidmed en intens#on om g#re sosialtarbeid som de forbinder med h#el!eenkelt!ersoner ut av veien til fattigdom"samt at de nsker arbeideforeb'ggende ! s'stem- og

samfunnsniv. n !rosess starter hvoren annen !raksis forventes. %e n'esosialarbeiderne #usterer sin !raksis tilrutiner og kultur ! arbeids!lassen. %eblir s h#ul!et av s'stemet til leve meddilemmaene. n viktig strategi ser ut til v&re at de 8gis lov til8 sk'lde !!olitikerne. 6gs klientene unnsk'ldersosialarbeiderne og sk'lder !!olitikerne. 0olitikerne kan leve med v&re s'ndebukk s lenge de sli!!er

mte klientene" og s lengesosialarbeiderne ikke ska!er8!roblemer8 med forske endreveiledende normer eller endre et s'stem!olitikerne nsker tro fungerer. 2an detslik v&re utviklet en kultur som kanbetegnes som en stilltiendeoverenskomst over tid mellomsosialarbeidere og arbeidsgivere?

2an det ogs v&re at utdanningen er

med ! forberede sosialarbeiderne til leve med !aradokser? ( en anal'se #egg#orde av l&rebker !sosionomutdanningene i $orge s #egn&rmere ! hva disse bkene!resenterte som sitt hovedbudska!"hvordan de !roblemer som tas o!! ibkene fokuseres og hvilken

assistance budgets. ven if the'are concerned that the' should,ork for changes that enabled the!revention makes the ver' little of

it.

0age: ));

Social ,orkers relate ,hat the' think the'should do" ,hat the' call social ,ork" totheir kno,ledge base" their education andtheir values that !rofessional social,orkers. Ho, can it be understood thatthe' manage to live ,ith these !aradoesin ever'da'" and as the' themselves

describe as ver' unsatisfactor'?>ecentsocial ,orkers obtain em!lo'ment ,ithan intent to do social ,ork that the'associate ,ith to hel! individuals out ofthe ,a' !overt'" and that the' ,ant to,ork on !reventive s'stem andcommunit' level. 4he !rocess begins,here another !ractice e!ected. 4hene, social ,orkers ad#ust their !racticeroutines and culture in the,ork!lace. 4he' are then assisted b' the

s'stem to live ,ith dilemmas. nim!ortant strateg' seems to be that the'8must be allo,ed to8 blaming the!oliticians. lso clients ecuse social,orkers and blame the!oliticians. 0oliticians can live ,ith beinga sca!egoat as long as the' do not haveto meet clients" and as long as social,orkers do not create 8!roblems8 oftr'ing to change the recommendedstandards or change a s'stem !oliticians

,ant to believe ,orks. +an it bedevelo!ed as a culture can be describedas a tacit agreement over time bet,eensocial ,orkers and em!lo'ers? +ould itbe that education hel!s to !re!are social,orkers to live ,ith !aradoes? (n ananal'sis ( did of tetbooks on social ,orkeducation in $or,a' so ( look at ,hat


13/25

sammenheng de settes i. %et ble ogssett ! om !roblemene ble kn'ttet tilsamfunnsmessige kollektive forhold oghvilke handlingsstrategier som bleant'det


14/25

m dog anmerkes at en av bkene somutdanningene har ansett som mestsentral i sosialt

Side: )


15/25

litteratur som kn'tter sosiale !roblemertil samfunnsforhold 9Fook ;;


16/25

Fagorganisas# on

0 F6 9Fellesorganisas#onen forbarnevern!edagoger" sosionomer og

verne!leiere= sin kongress i )) ble detvedtatt et n'tt 'rkesetisk !rinsi!!rogramsom i sterkere grad fokuserer det'rkesetiske ansvar sosialarbeidere har til arbeide kollektivt foreb'ggende !helse- og sosial!olitiske omrder.Sosialarbeidernes varslingsansvar for !!eke forhold som ska!er sosiale!roblemer og bidrar til sosial utsttingeller uverdige livsvilkr" understrekes. (handlings!lanene for F6 reflekteres

ogs heving av det samfunnsorientertearbeid. Blant annet !lanlegger F6konferanser om sosialarbeideren som!olitisk aktr. F6 formidler slik en vil#e"og et sterkt nske" om bidra til atsosialarbeidere skal ha fokus mer motforeb'gging ! s'stem- ogsamfunnsniv" og de understreker atsamarbeid med berrte og deresinteresseorganisas#oner m vektlegges.%et arbeid som F6 s'nes legge o!! til

vil" dersom det nr frem til medlemmene"kan v&re med bidra til st'rkesamfunnsarbeid i den kommunalesosialt#eneste.

2ommunal sosialt#eneste

%et er her konsekvensene vil v&restrst" og mest merkbar" ved snu enetablert !raksis. Sosialarbeiderneshverdag og arbeid vil direkte berres. t

frste trinn" slik #eg ser det" vil v&re sette ord ! og beg'nne snakke medhverandre om !aradoksene. t man g#rnoe annet enn det man mener er fagligog verdimessig riktig g#re. t det ennsker g#re" og mener er riktig g#re"ut fra klientens situas#on ikke blir g#ortfordi s'stemet" konomiske rammer eller

,ork *,hich has eisted since ;DE" as auseful means to maintain anddevelo!. 5hen all this is said" it isgratif'ing to note that even ,ithin

education in $or,a' seems to be a ne,interest in social ,ork.

0age: )


17/25

tradis#on tilsier at en ikke skal g#re det.%en stilltiende !akt som kan s'nes v&re inngtt med arbeidsgiver mbr'tes. For h#el!e i denne !rosessenkan veien v&re g om studiegru!!er

hvor man gr inn i situas#onen og drfterhvordan man kan endre sin !raksis. Herbr bde F6 og utdanning kunne bidramed studiemateriell og sttte omnskelig.

%eretter er det viktig sikreallianse!artnere. Bndene mellomfagorganisas#on" utdanning ogsosialarbeidere i kommunene m aktivtskes st'rket ogs av sosialarbeidere i

kommunen. Stttes!illere behves bdei en mental forberedelses!rosess og iarbeidet videre. Brukernesinteresseorganisas#oner er det i litengrad skt samarbeid med. 0 sv&rtmange omrder" om ikke alle" vil detfinnes organisas#oner som arbeider for bedre livssituas#onen for sinemedlemmer og foreb'gge sosiale!roblemer. %et sosial!olitiske mandato!!fordrer #o som nevnt sosialt#enesten

til samarbeid med brukere. %e kandermed bli meget viktige allianse!artnerenr det g#elder !ne vei for ta i bruksamfunnsarbeid.

%er det ikke er en etablert !raksis forsamfunnsarbeid m det ska!es rom for kunne arbeide slik. Sosialarbeiderne m idet forberedende arbeid k#enne s'stemetog hvor beslutninger tas. %et er viktig v&re korrekt" bruke t#enestevei ogbegrunne i mandat for ska!e rom forforeb'ggende samfunnsarbeid. ( en slik!rosess m man derimot v&re forberedt! at motkrefter settes inn. 1an mderfor ikke la seg skremme ved frstehindring eller la seg friste til bli usakligsom tilsvar. ( arbeidet med ska!e rom

4his is ,here the im!act ,ill be greatest"and most noticeable" b' turning anestablished !ractice. Social 5orkersever'da' life and ,ork ,ill directl'

affected. first ste!" as ( see it" ,ould beto !ut into ,ords and start talking to eachother about !aradoes. 4hat one doessomething other than ,hat 'ou believe tobe !rofessional and value right thing todo. 4hat one ,ants to do" and think isright to do" based on the clientJs situationis not done because the s'stem" financialconstraints or tradition dictates that oneshould not do it. 4he im!lied covenantma' a!!ear to be signed b' the em!lo'er

must be broken. 4o assist in this !rocessma' be the ,a' to go about stud' grou!s,here 'ou go into the situation anddiscusses ho, to change their!ractices. Here" both the F6 andeducation could hel! ,ith stud' materialsand su!!ort if re7uired. then it isim!ortant to ensure alliance !artners. 4helinks bet,een trade union" education andsocial ,orkers in local government haveactivel' sought strengthened also b'

social ,orkers in thecommunit'. Su!!orters needed both amental !re!aration !rocess and ,orkon. ser organi/ations are there is littlesought coo!eration. (n man' areas"though not all" there are organi/ationsthat ,ork to im!rove the lives of itsmembers and !revent social!roblems. 4he social !olic' mandateencourages the mentioned socialservices to coo!eration ,ith users.4he'can thus be ver' im!ortant !artners ,henit comes to o!ening the ,a' for ado!tingcommunit' ,ork. 5here there is anestablished !ractice of communit' ,orkmust be created room to ,ork that,a'. Social ,orkers need in the!re!arator' ,ork kno, the s'stem andho, decisions are made. (t is im!ortant to


18/25

Side: )


19/25

ikke minst" - i sosialt arbeids litteratur mvi bestrebe oss ! f fram den kontekstsosialt arbeid utfres i" og atsamfunnsarbeid er en integrertdel avsosialt arbeid.

Side: )esearch +ouncil and istitled 8egitimation of social ,ork in acom!arative !ers!ective 8. >olf'ngstadJs !ro#ect manager and other


20/25

forsknings!ros#ektet 8egitimering avsosialt arbeid i et kom!arativt!ers!ektiv8 og anal'sen er beskrevetn&rmere i !a!eret 8r sosiale !roblemer"slik det fremstilles i sosialt arbeids

litteratur ! grunnutdanningene" kn'ttettil samfunnsmessige forhold?89Hutchinson )=.Sosionomutdanningene var fores!urt omhvilke fem bker de s som mest sentrali sosialt arbeid. %e som flest o!!ga var84he Skills of Hel!ing (ndividuals"Families" Grou!s and +ommunities89Shulman ;;;=" o!!gitt av utdanninger" 81odeller i sosialt arbeid89Hutchinson K 6ltedal ;;=" o!!gitt av

utdanninger" 8Gru!!emetode for sosial-og helsearbeidere8 9Hea! ;;D=" o!!gittav E utdanninger" tre bker o!!gis av *utdanninger og er 80raktiskbarnevernsarbeid8 9Bunkholdt ogSandb&k ;;D=" 80rofes#onelt sosialtarbeid8 92okkinn ;;D= og8Samfunnsarbeid i sosialt arbeid89Hutchinson ;;;a=.

*Siste konferanse fant sted i Prebro )obert" %ominelli" ena and0a'ne" 1alcolm 9))= ritical ractice in


21/25

for $ /001-/002.Cedtatt ! kongressen).-)*. november ))

Fook" Lan 9;;olv" Hutchinson" GunnStrand" und" isbet" og 6ltedal Siv9)*= Single mothers, poverty andsocial work.HB6-ra!!ort DO)*

Social (ork0algrave" $e, Qork

Bunkholdt" Cigdis and Sandb&k" 1ona9;;=practical welfare

work.Scandinavian niversit' 0ress"6slo

F6 9))= olicy aper +ocuments for $from /001 to /002.do!ted at the+ongress ).-)*.$ovember ))

Fook" Lan 9;;


22/25

(fe" Lim 9;;= 3ethinking social work4towards critical practice.ongman"1elbourne

2irke- utdannings- ogforskningsde!artementet9;;;= 3ammeplan og forskrift for 1-rigsosionomutdanning.Fastsatt av 2F )D.

#anuar ;;;

2okkinn" Lud' 9;;= rofesjonelt sosialtarbeid,niversitetsforlaget" 6slo

indAn" 2arna. 9))= 6m metod ochmaktmobilisering i ordisk konferanse i

samfunnsarbeid,H(6-ra!!ort


23/25

Cincenti" Gordon 9))= ducating for+ommunit' 5ork i ordisk konferanse isamfunnsarbeid,H(6-ra!!ort


24/25

rtikkelissa tarkastellaan" kuinka'hteist'tT on toteutettu $or#assa" siitTlThtien kun se otettiin kT'ttnt'menetelmTnT #a kTsitteenTsosiaalit'ssT ;-luvulla #a #olloin siitT

tuli kriittinen vaihtoehto vallitsevillesosiaalit'n menetelmille. ;-luvunlo!!u!uolelta lThtien valtionviranomaiset ovat rahoittaneet #a osittain!anneet alulle useita asuin- #alThialue!ro#ekte#a. rvioinnit osoittavat"ettT 'hteist'tT on #ossakin mTTrinkT'tett' nTissT !ro#ekteissa.

Qhteist'tT har#oitetaan m's n'k'isin!TTasiassa tTllaisissa hankkeissa.

rtikkelin kir#oitta#a korostaa" ettT'hteist'tT voidaan kT'ttTT osanatavallista sosiaalit'tT eri t'!aikoilla.Sosiaali!oliittinen mandaatti salliisenta!aisen t'menetelmTn. 2unnansosiaaliviranomaisille tehd'ssTtutkimuksessa ilmeni" ettTsosiaalit'nteki#Tt toivoivat voivansatehdT 'hteist'tT !al#on enemmTn kuinhe sitT har#oittivat. rtikkelissatarkastellaan" kuinka tTtT kT'tTnnn

elTmTn #a a#attelun vTlistT kuilua voidaan'mmTrtTT #a kuinka 'hteist'tT voidaanvahvistaa. 4arkastelu kohdistuuerit'isesti kunnallisiinsosiaali!alveluihin.

r samfAlagsvinna vanmetin semvinnuaUferU ?

Greinin f#allar um VaU hvernigsamfAlagsvinna hefur veriU starfr&kt W$oregi frX VvW aU b'r#aU var aU nota hanasem aUferU og hugtak W nXmifAlagsrXUg#afa X Xttunda Xratugnum ogvarU gagnrYnin kostur til mZtv&gis viUVXverandi aUferUir W faginu. FrX VvW W lokXttunda Xratugarins hefur norska rWkiUf#XrmagnaU og aU hluta til haft frumkv&UiaU h[sn&Uis og umhverfisverkefnum.

bet,een life and learning can benderstood" and ho, communit' ,orkcan be strengthened in differentinstitutions. 4he focus is on social ,ork

in the 1unici!alities in !articular.

Qhteist' - aliarvostettu

t'menetelmTnT?rtikkelissa tarkastellaan" kuinka'hteist'tT on toteutettu $or#assa" siiteahti onl' see otettiin kT'ttnt'menetelmTnT 'es kTsitteenTsosiaalit'ssT ; luvulla 'es #olloinsiite tuli kriittinen vaihtoehto vallitsevillesosiaalit'n menetelmille. ; luvunlo!!u!uolelta ahti Caltion viranomaisetovate rahoittaneet 'es osittain !anneer

alulle seita asuin-'eslThialue!ro#ekte#a.rvioinnit osoittavat"tta 'hteist'tT on #ossakin mTTrinkT'tett' nTissT !ro#ekteissa. Qhteist'tThar#oitetaan 1'ose n'k'isin !TTasiassatTllaisissa hankkeissa. rtikkelinkir#oitta#a korostaa" tta 'hteist'tTvoidaan kT'ttTT 6sana tavallistasosiaalit'tT er't'!aikoilla. Sosiaali!oliittinen mandaattisallii senta!aisent'menetelmTn. 2unnansosiaaliviranomaisille tehd'ssTtutkimuksessa ilmeni" ttasosiaalit'nteki#Tt toivoivat voivansa4ehdas 'hteist'tT !al#on enemmTn kuinhe Sita har#oittivat. rtikkelissatarkastellaan" kuinka 4ata kT'tTnnnelTmTn 'es a#attelun vTlistT kuilua


25/25

\aU hefur sYnt sig aU samfAlagsvinnahefur aU nokkru le'ti veriU notuU viUvinnu Vessara verkefna. ] dag ersamfAlagsvinna einnig notuU W megindrXttum viU vinnu X ofangreindum

verkefnum.Hfundur greinarinnar heldur VvW fram aUsamfAlagsvinnu sA einnig h&gt aU beita Walmennri fAlagsrXUg#f X mismunandivinnustUum. Hann vill meina aU!ZlitWskar XkvarUanir le'fi slWkvinnubrgU. ] knnun meUalfAlagsrXUg#afa h#X fAlagsV#ZnustusveitarfAlaga kemur fram aUfAlagsrXUg#afar vil#a nYta samfAlagsvinnu

W miklu meira m&li en Veir gera.Hfundurinn r&Uir ennfremur hvernig sAh&gt aU skil#a muninn X milli Vess aU lifaog l&ra og hvernig sA h&gt aU st'rk#asamfAlagsvinnu. SArstaklega leggurhann Xherslu X fAlagsV#ZnustusveitarfAlaga.

voidaan 'mmTrtTT 'es kuinka'hteist'tT voidaanvahvistaa. 4arkastelu kohdistuu erit'isestikunnallisiin sosiaali!alveluihin.

(s samfAlagsvinna vanmetin semvinnuaUferU?

Greinin F#allet um 4had hvernigsamfAlagsvinna hefur 4he valuesstarfr&kt W $oregi frX VvW aU b'r#aU ,as adnota hana sem behavior and hugtak$amie fAlagsrXUg#afa X Xttunda

Xratugnum and Carda gagnrYnin 2ostur tomZtv&gis viU VXverandi aUferUir Wfaginu. From VvW onions XttundaXratugarins hefur norska rWkiU f#XrmagnaUand ad hluta to haft frumkv&Ui aUh[sn&Uis and umhverfisverkefnum.4hadhefur seemed himself aU samfAlagsvinnahefur aU nokkru e'ti 4he values notuUviU Cinnu Vessara verkefna. 4oda'samfAlagsvinna inne notuU W megindrXttum viU Cinnu X ofangreindum

verkefnum. Hfundur greinarinnar HeldurVvW u! aU samfAlagsvinnu sA inne h&gtaU gra/ing in almennri fAlagsrXUg#f Xmismunandi vinnustUum. 1ale ,ildconviction aU !olitical XkvarUanir le'fi sovinnubrgU. ] knnun 1edalfAlagsrXUg#afa HL fAlagsV#ZnustusveitarfAlaga kemur u! aU fAlagsrXUg#afarvil#a n'tr samfAlagsvinnu W miklu meira1^( one their gera. Hfundurinn r&Uirennfremur hvernig sA h&gt aU distinguish1uninn X milli 4hess aU ifa and learnand hvernig sA h&gt aU strengthensamfAlagsvinnu.SArstaklega leggur maleXherslu X fAlagsV#Znustu sveitarfAlaga.

Documents

Mali Princ HU-SR