Manual for induksjonsmotorer og generatorer · Manual for induksjonsmotorer og generatorer 3BFP 000 057 R0109 REV H Sikkerhetsinstruksjoner - 3 6. Drift Vibrasjonsintensitet innenfor

Manual for induksjonsmotorer oggeneratorer

Manual for induksjonsmotorer og generatorer

SikkerhetsinstruksjonerAMA, AMB, AMG, AMH, AMI, AMK, AMZ, HXR, M3BM, NMI, NXR

1. GenereltGenerelle sikkerhetsforskrifter, spesifikke avtaler for hvert arbeidssted og sikkerhetstiltak som er vist i dette dokumentet, må overholdes til enhver tid.

2. Beregnet brukElektriske maskiner har farlige strømførende og roterende deler og kan ha varme overflater. Det er forbudt å klatre på maskinen. Alle handlinger i forbindelse med transport, oppbevaring, installering, tilkobling, igangkjøring, drift og vedlikehold skal utføres av ansvarlig faglært personale (i overensstemmelse med EN 50 110-1 / DIN VDE 0105 / IEC 60364). Uriktig håndtering kan forårsake alvorlige personskader og skade på eiendom. Fare!

Disse maskinene er beregnet på bruk i industrielle og kommersielle installasjoner som komponenter som definert i maskindirektivet (MD) 98/37/EF. Igangkjøring er ikke tillatt før det er fastlått at sluttproduktet er i overensstemmelse med dette direktivet (følg spesielt lokale sikkerhets- og installeringsforskrifter, f.eks. EN 60204).

Disse maskinene er i overensstemmelse med de harmoniserte standardseriene EN 60034 / DIN VDE 0530. Bruk av maskinene i eksplosive miljøer er forbudt med mindre de er spesielt utformet for slik bruk (følg tilleggsinnstruksjoner).

Ikke under noen omstendigheter må man benytte beskyttelsesgrader ≤ IP23 utendørs. Luftkjølte modeller er typisk utformet for omgivelsestemperaturer på -20 °C opp til +40 °C og høyder på ≤ 1000 m over havet. Romtemperatur for luft-/vannkjølte modeller bør ikke være lavere enn +5 °C (for hylselagermaskiner, se dokumentasjon fra produsenten). Vær obs på eventuell avvikende informasjon på merkeplaten. Feltforhold må være i overensstemmelse med all informasjon på merkeplater.

3. Transport, oppbevaringRapporter umiddelbart til transportselskapet om det oppdages skade etter levering. Avbryt igangkjøring om nødvendig. Løfteøynene er dimensjonert for maskinens vekt, ikke legg på ekstra belastning. Sjekk at riktige løfteøyne brukes. Om nødvendig brukes egnede, riktig dimensjonerte transporthjelpemidler (f.eks. tauføringer). Fjern fraktavstivere (f.eks. lagerlåser, vibrasjondempere) før igangkjøring. Oppbevar dem for fremtidig bruk.

Maskiner må oppbevares på et tørt sted uten støv og vibrasjon (fare for lagerskader ved stillstand). Mål isolasjonsmotstanden før igangkjøring. Ved verdier på ≤ 1 kΩ per volt av merkespenning, må du tørke viklingen. Følg produsentens instruksjoner. Tenk alltid nøye igjennom prosedyrene for langvarig oppbevaring.

Sikkerhetsinstruksjoner - 13BFP 000 057 R0109 REV H


4. InstalleringSørg for jevn støtte, solid fot- eller flensmontering og nøyaktig oppretting. Unngå resonans med rotasjonsfrekvens og dobbel el-nett-frekvens som resultat av montering. Drei rotoren og lytt etter uvanlige slepelyder. Sjekk rotasjonsretningen i ukoblet tilstand.

Følg produsentens instruksjoner ved montering eller fjerning av koblinger eller andre drevelementer, og dekk dem med berøringsvern. For prøvekjøring i ukoblet tilstand må du låse eller fjerne kilen i akselenden. Unngå overdreven radial- og aksiallagerbelastning (merk dokumentasjonen fra produsent). Maskinens balanse er indikert som H = halvkile og F = helkile. Med halvkilemodeller må også tilkoblingene være halvkilebalansert. Med helkilemodeller må tilkoblingene være balansert uten kile. Ved utstikkende, synlig del av akselkilen, må du utføre en mekanisk balansering.

Sørg for tilkobling av nødvendige ventilasjons- og kjølesystemer. Ventilasjonen må ikke hindres, og avtrekksluften, også for maskiner i nærheten, må ikke tas direkte inn.

5. Elektrisk tilkoblingAlle tiltak må utføres av faglært personale mens maskinen står stille. Før du starter arbeidet må følgende sikkerhetsregler overholdes:

• Gjør maskinen strømløs!

• Sørg for beskyttelse mot lukking!

• Sjekk at maskinen er isolert fra strømforsyningen!

• Koble til jording og kortslutningsstrøm!

• Dekk til eller sørg for barrierer mot strømførende deler i nærheten!

• Gjør sekundære kretser strømløse (f.eks. antikondens-varmeelementer)!

Hvis grenseverdier for sone A i EN 60034-1 / DIN VDE 0530-1- spenning ± 5 %, frekvens ± 2 %, bølgeform og symmetri - overstiges, fører dette til høyere temperaturstigninger og berører den elektromagnetiske kompatibiliteten. Merk merkeplater og koblingsskjema i termineringsboksen.

Tilkoblingen må gjøres slik at permanent sikker elektrisk tilkobling opprettholdes. Bruk egnede kabelterminaler. Opprett og vedlikehold sikker ekvipotensial jording.

Sikkerhetsavstanden mellom uisolerte, strømførende deler og mellom slike deler og jording må ikke være mindre enn verdiene i gjeldende standarder og verdier som evt. er oppgitt i dokumentasjonen fra produsenten.

Det må ikke finnes fremmedlegemer, smuss eller fuktighet i termineringsboksen. Lukk ubenyttede kabelinnføringshull og selve boksen på en støv- og vanntett måte. Lås kilen når maskinen kjøres uten kobling. For maskiner med tilbehør må du sjekke at slikt tilbehør fungerer tilfredsstillende før igangkjøring.

Det er den som foretar installeringen som er ansvarlig for korrekt installering (f.eks. isolasjon av signal- og strømlinjer, skjermede kabler osv.).

2 - Sikkerhetsinstruksjoner 3BFP 000 057 R0109 REV H


6. DriftVibrasjonsintensitet innenfor "tilfredsstillende" område (Vgjennomsnittsverdi ≤ 4,5 mm/s) i henhold til ISO 3945 er akseptabelt ved drift i tilkoblet modus. (Stempelmotorgeneratorer i henhold til ISO 8528-9). Ved avvik fra normal drift - f.eks. høy temperatur, støy, vibrasjoner - skal maskinen kobles fra ved tvil. Finn årsaken og kontakt om nødvendig produsenten.

Ikke glem verneutstyr, selv ved prøvekjøring. Ved mye avsetning av smuss må du rengjøre kjølesystemet regelmessig. Åpne lukkede kondenstappingshull fra tid til annen.

Smør lagrene under igangkjøring før driftsstart. Smør antifriksjonlagre mens maskinen kjører. Følg instruksjonene på smøreplaten. Bruk riktig type smørefett. For hylselagermaskiner må du overholde tidsgrensene for oljeskift, og hvis de er utstyrt med oljeforsyningssystem, må du sørge for at systemet fungerer.

7. Vedlikehold og serviceFølg produsentens driftsinstruksjoner. Hvis du ønsker mer informasjon, kan du se den komplette brukermanualen. Ta vare på disse sikkerhetsinstruksjonene!

8. FrekvensomformerI frekvensomformerapplikasjoner må motorrammens eksterne jording brukes til å utlikne potensialet mellom motorrammen og den drevne maskinen, med mindre de to maskinene er montert på samme metalliske fundament. For motorrrammestørrelser over IEC 280 må du bruke 0,75x70 mm flat leder eller minst to 50 mm2 runde ledere. Runde ledere må være minst 150 mm fra hverandre.

Dette arrangementet har ingen elektrisk sikkerhetsfunksjon; formålet er å utlikne potensialene. Når motoren og girboksen er montert på et felles stålfundament, trenger du ikke å utlikne potensialet.

For å overholde EMC-kravene må det kun brukes kabler, kontakter og kabeloverganger som er godkjent for dette formålet. (Se instruksjoner for frekvensomformere.)

Potensiell utligning

Plate/list Kabler/ledninger

Drevet maskineri

V1 U1 W1PE 3~ M

0,75 mm

70 mm

> 150 mm

min 50 mm



Ytterligere sikkerhetsinstruksjoner for synkronmaskiner med permanent magnet

Elektrisk tilkobling og driftNår maskinakselen roterer, induserer en asynkron maskin med permanent magnet spenning til terminalene. Den induserte spenningen er proporsjonal til rotasjonshastigheten, og kan være farlig selv ved lave hastigheter. Sørg for at akselen ikke kan rotere før du åpner termineringsboksen og/eller arbeider ved de ubeskyttede terminalene.

ADVARSEL:Terminalene til en maskin med frekvensomformerforsyning kan være strømførende selv når maskinen står stille.

ADVARSEL:Vær klar over retureffekten når du arbeider ved forsyningssystemet.

ADVARSEL:Den maksimalt tillatte hastigheten til maskinen må ikke overskrides. Se produktspesifikke manualer.

Vedlikehold og serviceSynkronmaskiner med permanent magnet må kun etterses av reparasjonsverksteder som er kvalifisert og autorisert av ABB. Hvis du ønsker mer informasjon om service av synkronmaskiner med permanent magnet, kan du kontakte ABB.

ADVARSEL:Bare kvalifisert personale som er kjent med de aktuelle sikkerhetskravene, kan åpne og vedlikeholde synkronmaskiner med permanent magnet.

ADVARSEL:Det er ikke tillatt å fjerne rotoren i en synkronmaskin med permanent magnet uten spesialverktøyet som er konstruert til dette formålet.

ADVARSEL:Magnetiske spredningsfelter, som forårsakes av en åpen eller demontert synkronmaskin med permanent magnet eller av en separat rotor på en slik maskin, kan forstyrre eller skade andre elektriske eller elektromagnetiske deler og komponenter, f.eks. pacemakere, kredittkort og tilsvarende.

ADVARSEL:Løse metalldeler og avfall må ikke komme inn i synkronmaskinen med permanent magnet, og må heller ikke komme i kontakt med rotoren.

ADVARSEL:Før du lukker en åpnet synkronmaskin med permanent magnet, må alle deler som ikke skal være i maskinen fjernes.

MERKNAD: Se opp for magnetiske spredningsfelter og mulig induserte spenninger når du roterer den separate rotoren i en synkronmaskin med permanent magnet, da disse kan skade utstyr i nærheten, f.eks. dreiebenker eller balanseringsmaskiner.



Ytterligere sikkerhetsinstruksjoner for elektriske motorer i eksplosiv atmosfære

MERKNAD: Disse instruksjonene må følges for å sikre trygg og korrekt installering, drift og vedlikehold av motoren. Enhver som installerer, driver eller vedlikeholder dette utstyret, bør gjøres oppmerksom på disse instruksjonene. Hvis instruksjonene ikke følges, kan dette oppheve garantien.

ADVARSEL:Motorer for eksplosiv atmosfære er spesielt konstruert til å etterkomme offisielle forskrifter når det gjelder eksplosjonsfare. Hvis de brukes galt, er dårlig koblet eller modifisert, uansett hvor lite, kan det settes spørsmålstegn ved maskinens driftssikkerhet.

Du må ta hensyn til standardene som gjelder for tilkobling og bruk av elektrisk utstyr på farlige områder, særlig reglene som gjelder for installering i landet der motorene brukes (se standard: EN 60079-14, EN 60079-17, GOST-R 52350.14, GOST-R 52350.17, GB3836.15, IEC 60079-14, IEC 60079-17). Alle reparasjoner og overhalinger må utføres i henhold til standardene IEC 60079-19, EN 60079-19, GOST-R 52350.19 og GB 3836.13. Denne type utstyr skal bare håndteres av personer med opplæring og kjennskap til disse standardene.

KonformitetserklæringAlle ABB Ex-maskiner som er ment for eksplosiv atmosfære er overensstemmelse med ATEX-direktiv 94/9/EF og har et CE-merke på merkeplaten.

GyldighetDisse instruksjonene er gyldige for følgende av ABB Oys elektriske motortyper, når maskinen brukes i eksplosive atmosfærer.

Ex nA, klasse I div 2, klasse I sone 2 uten gnistdannelse

- AMA-induksjonsmaskiner, størrelse 315 til 500

- AMI-induksjonsmaskiner, størrelse 400 til 630

- HXR-induksjonsmaskiner, størrelse 315 til 560

- AMZ-synkronmaskiner, størrelse 710 til 2500

Økt sikkerhet Ex e






Trykksetting Ex pxe, Ex pze, Ex px, Ex pz




- AMZ-synkronmaskiner, størrelse 710 til 2500

DIP (støvantenningsbeskyttelse), Ex tD, klasse II div 2, klass II sone 22, klasse III




- M3GM-induksjonsmaskiner, størrelse 315 til 450

(Tilleggsopplysninger kan være nødvendig for noen maskintyper med spesielle bruksområder eller spesiell utforming.)

Overensstemmelse i henhold til standarderMotorer som er konstruert for bruk i eksplosjonsutsatte omgivelser, må samsvare med standardene som omfatter mekaniske og elektriske aspekter. I tillegg må motorene samsvare med følgende internasjonale/nasjonale standarder:

• Std. vedr. generelle krav for eksplosive atmosfærer

– EN 60079-0

– IEC 60079-0

– GB 3836.1

– GOST-R IEC 60079-0

• Std. vedr. Ex p-beskyttelse:

– EN 60079-2

– IEC 60079-2

– GB 3836.5

– GOST-R IEC 60079-2

• Std. vedr. Ex e-beskyttelse:

– EN 60079-7

– IEC 60079-7

– GB 3836,3

– GOST-R 52350,7

• Std. vedr. Ex nA-beskyttelse:

– EN 60079-15

– IEC 60079-15

– GB 3836.8

– GOST-R IEC 60079-15



• Std. vedr. antennelig støv-beskyttelse:

– EN 61241-1; EN 60079-31

– IEC 61241-1; IEC 60079-31

– GB 12476,1

– GOST-R IEC 61241-0; GOST-R IEC 61241-1-1; GOST-R IEC 60079-31

• National Electric Code (NEC):

– NFPA 70

• Canadian Electrical Code, Part I (CE Code):

– C 22-1-98

ABB-maskiner (gjelder bare for gruppe II) kan installeres på steder med følgende merking:

Atmosfære (EN);

G - eksplosiv atmosfære forårsaket av gasser

D - eksplosiv atmosfære forårsaket av støv

Innkommende inspeksjon• Ved mottak må maskinen umiddelbart kontrollers for utvendig skade, og hvis

dette påvises, må speditøren informeres med én gang

• Sjekk alle data på merkeplaten, spesielt spenning, viklingstilkobling (star eller delta), kategori, vernetype og temperaturmerking .

Overhold følgende regler under drift!

ADVARSEL:Koble fra og sperr før du begynner å arbeide på maskinen eller det drevne utstyret. Forviss deg om at atmosfæren ikke er eksplosiv mens arbeidet er i gang.

Start og omstart

• Maksimalt antall sekvensielle starter er oppgitt i maskinens tekniske dokumenter

• Ny startsekvens er tillatt etter at maskinen har blitt avkjølt til omgivelsestemperatur (-> kaldstarter) eller til driftstemperatur (-> varmstarter).

Jording og ekvipotensialisering

• Kontroller før start at all jordingskabler og ekvipotensialiserende kabler er koblet til

Sone (IEC) Kategori (EN) Merking

1 2 Ex px, Ex pxe, Ex e

2 3 Ex nA, Ex N, Ex pz, Ex pze



• Ikke fjern jordingskabler eller ekvipotensialiseringskabler som er montert av produsenten.

Sikkerhetsavstander, krypeavstander og utskilling

• Ikke fjern noe fra eller foreta justeringer i termineringsboksene, da dette kan føre til kortere sikkerhets- eller krypeavstander mellom delene

• Ikke installer nytt utstyr i termineringsboksene uten å rådføre deg med ABB Oy

• Forviss deg om at luftspalten mellom rotor og stator måles etter vedlikehold på rotor eller lagre. Luftspalten skal være like stor på alle punkter mellom stator og rotor

• Sentrer viften i forhold til midten på viftehetten eller luftføringen etter vedlikehold. Sikkerhetsavstanden skal vøre minst 1 % av maksimal diameter for viften og i overensstemmelse med standarder.

Koblinger i termineringsbokser

• Alle koblinger i hovedtermineringsbokser må gjøres med Ex-godkjente konnektorer, som leveres fra produsenten sammen med maskinen. I andre tilfeller må du rådføre deg med ABB Oy.

• Alle koblinger i sekundære termineringsbokser som er merket med egensikker krets (Ex i), må være koblet til egnede sikkerhetsbarrierer.

• Energibegrensede kretser (Ex nL) og egensikrede kretser (Ex i) må skilles fra andre elektriske kretser med en separatorplate eller 50 mm krypeavstand. Se koblingsdiagrammet og termineringsbokstegningene for mer informasjon.

Romoppvarmere

• Hvis et antikondensvarmeelement, uten selvregulering, slås på straks motoren er slått av, må du ta de nødvendige tiltak for å kontrollere temperaturen i motorhuset. Antikondensvarmeelementene kan bare fungere i et temperaturstyrt miljø.

Forstartventilasjon

• Ex nA- og Ex e- maskiner må, eller i noen tilfeller, utstyres med forstartventilasjon

• Før du starter må du sjekke behovet for å tømme maskininnkapslingen for å sikre at innkapslingen er fri for antennelige gasser. Basert på risikoevalueringen må kunden og/eller de lokale myndighetene fastsette om kunden trenger å bruke forstartventilasjonen eller ikke.

MERKNAD: Hvis det er konflikter mellom disse sikkerhetsinstruksjoner og brukermanualen, så vil disse sikkerhetsinstruksjoner råde.



Kapittel 1 - Innledning1.1 Generell informasjon..................................................................................... 1

1.2 Viktig merknad .............................................................................................. 1

1.3 Begrenset erstatningsansvar ........................................................................ 2

1.4 Dokumentasjon ............................................................................................. 21.4.1 Maskindokumentasjon ................................................................... 21.4.2 Informasjon som ikke er tatt med i dokumentasjonen ................... 31.4.3 Enheter som brukes i denne brukermanualen............................... 3

1.5 Maskinidentifisering ...................................................................................... 31.5.1 Maskinens serienummer................................................................ 31.5.2 Merkeplate ..................................................................................... 3

Kapittel 2 - Transport og utpakking2.1 Beskyttende tiltak før transport ..................................................................... 6

2.1.1 Generelt ......................................................................................... 62.1.2 Lagerplate...................................................................................... 6

2.2 Løfte maskinen ............................................................................................. 82.2.1 Løfte en maskin i sjøsikker emballasje .......................................... 92.2.2 Løfte en maskin på en palle ........................................................ 102.2.3 Løfte en uemballert maskin ......................................................... 10

2.3 Snu en vertikalt montert maskin.................................................................. 11

2.4 Kontroll ved mottak og utpakking................................................................ 122.4.1 Kontroll ved mottak ...................................................................... 122.4.2 Kontroll ved utpakking ................................................................. 12

2.5 Installeringsinstruksjoner for hovedtermineringsboks og

kjølesystemdeler ......................................................................................... 122.5.1 Installering av hovedtermineringsboks ........................................ 122.5.2 Installering av kjølesystemdeler................................................... 13

2.6 Oppbevaring ............................................................................................... 132.6.1 Kortsiktig oppbevaring (under to måneder) ................................. 132.6.2 Langsiktig oppbevaring (over to måneder) .................................. 142.6.3 Rullelagre .................................................................................... 152.6.4 Hylselagre.................................................................................... 172.6.5 Åpninger ...................................................................................... 17

2.7 Inspeksjoner, registrering............................................................................ 17

Kapittel 3 - Installering og oppretting3.1 Generelt ...................................................................................................... 18

3.2 Utforming av fundamentet........................................................................... 183.2.1 Generelt ....................................................................................... 183.2.2 Trykk på fundamentet .................................................................. 193.2.3 Flenser for vertikalt monterte maskiner ....................................... 19

3.3 Maskinforberedelser før installering............................................................ 193.3.1 Målinger av isolasjonsmotstand................................................... 193.3.2 Demontering av transportlåsen.................................................... 203.3.3 Koblingstype ................................................................................ 203.3.4 Montering av koblingsdelen......................................................... 20

3.3.4.1 Balansering av kobling ............................................ 203.3.4.2 Montering ................................................................ 21

- i3BFP 000 057 R0109 REV H


3.3.5 Remdrift ....................................................................................... 213.3.6 Tappeplugger............................................................................... 21

3.4 Installering på betongfundament................................................................. 223.4.1 Hva leveransen omfatter.............................................................. 223.4.2 Generelle forberedelser ............................................................... 223.4.3 Forberede fundamentet ............................................................... 22

3.4.3.1 Forberede fundament og støpte hull ....................... 223.4.3.2 Forberedelse av fundamentbolter eller -plate.......... 23

3.4.4 Oppstilling av maskiner................................................................ 243.4.5 Oppretting .................................................................................... 243.4.6 Støping ........................................................................................ 243.4.7 Endelig installering og inspeksjon................................................ 25

3.4.7.1 Dyvelforbinde maskinføttene................................... 253.4.7.2 Deksler og innkapslinger ......................................... 25

3.5 Installering på stålfundament ...................................................................... 253.5.1 Hva leveransen omfatter.............................................................. 253.5.2 Kontroll av fundamentet ............................................................... 253.5.3 Oppstilling av maskiner................................................................ 263.5.4 Oppretting .................................................................................... 263.5.5 Endelig installering og inspeksjon................................................ 26

3.5.5.1 Dyvelforbinde maskinføttene................................... 263.5.5.2 Deksler og innkapslinger ......................................... 26

3.5.6 Installering av flensmonterte maskiner på stålfundament............ 26

3.6 Oppretting ................................................................................................... 273.6.1 Generelt ....................................................................................... 273.6.2 Grov nivellering............................................................................ 273.6.3 Grovjustering ............................................................................... 283.6.4 Korrigering for økning i størrelse ved høye temperaturer ............ 30

3.6.4.1 Generelt................................................................... 303.6.4.2 Økt høyde ved høye temperaturer .......................... 303.6.4.3 Økt aksial størrelse ved høye temperaturer ............ 30

3.6.5 Endelig oppretting........................................................................ 313.6.5.1 Generelt................................................................... 313.6.5.2 Avvik for koblingsdelene.......................................... 313.6.5.3 Parallell-, vinkel- og aksialoppretting....................... 323.6.5.4 Oppretting................................................................ 323.6.5.5 Akseptabel feiloppretting ......................................... 33

3.7 Vedlikehold etter installering ....................................................................... 34

Kapittel 4 - Mekaniske og elektriske tilkoblinger4.1 Generelt ...................................................................................................... 35

4.2 Mekaniske tilkoblinger................................................................................. 354.2.1 Tilkobling av kjøleluft.................................................................... 354.2.2 Tilkobling av kjølevann................................................................. 35

4.2.2.1 Luft-til-vann-kjølere.................................................. 354.2.2.2 Vannavkjølte rammer .............................................. 35

4.2.3 Oljeforsyning til hylselager ........................................................... 364.2.4 Tilkobling av spyleluftrør .............................................................. 374.2.5 Montering av vibrasjonsomformer................................................ 374.2.6 Innretning for luftrensing .............................................................. 38

ii - 3BFP 000 057 R0109 REV H


4.2.7 Oljetåkeforsyning til rullelager...................................................... 39

4.3 Elektriske tilkoblinger .................................................................................. 404.3.1 Generell informasjon ................................................................... 404.3.2 Sikkerhet...................................................................................... 404.3.3 Målinger av isolasjonsmotstand................................................... 414.3.4 Alternativer for hovedtermineringsboks ....................................... 41

4.3.4.1 Levering uten hovedtermineringsboks .................... 414.3.5 Isolasjonsavstand for tilkobling til el-nettet .................................. 414.3.6 El-nettkabler ................................................................................ 424.3.7 Sekundære kabler for sleperingtilkoblinger ................................. 424.3.8 Sekundær termineringsboks........................................................ 42

4.3.8.1 Tilkobling av sekundært utstyr og instrumenter....... 434.3.8.2 Tilkobling av utvendig viftemotor ............................. 43

4.3.9 Jordforbindelser ........................................................................... 434.3.10 Krav til maskiner som mates av frekvensomformere................... 44

4.3.10.1 Hovedkabel ............................................................. 444.3.10.2 Jording av hovedkabel ............................................ 444.3.10.3 Sekundære kabler ................................................... 44

Kapittel 5 - Igangkjøring og oppstart5.1 Generelt ...................................................................................................... 45

5.2 Kontroll av mekanisk installering................................................................. 45

5.3 Målinger av isolasjonsmotstand.................................................................. 45

5.4 Kontroll av elektrisk installering................................................................... 45

5.5 Kontroll- og verneutstyr............................................................................... 465.5.1 Generelt ....................................................................................... 465.5.2 Statorviklingstemperatur .............................................................. 46

5.5.2.1 Generelt .................................................................. 465.5.2.2 Motstandstemperaturdetektorer .............................. 475.5.2.3 Varmeledere............................................................ 47

5.5.3 Lagertemperaturkontroll .............................................................. 475.5.3.1 Generelt .................................................................. 475.5.3.2 Motstandstemperaturdetektorer .............................. 475.5.3.3 Varmeledere............................................................ 47

5.5.4 Verneutstyr .................................................................................. 47

5.6 Første teststart............................................................................................ 485.6.1 Generelt ....................................................................................... 485.6.2 Forholdsregler før første teststart ................................................ 485.6.3 Start ............................................................................................. 49

5.6.3.1 Rotasjonsretning ..................................................... 495.6.3.2 Start av maskiner med sleperinger.......................... 495.6.3.3 Start av Ex p-maskiner ............................................ 50

5.7 Kjøre maskinen for første gang................................................................... 505.7.1 Tilsyn under første kjøring ........................................................... 505.7.2 Kontroller under kjøring av maskinen .......................................... 505.7.3 Lagre ........................................................................................... 50

5.7.3.1 Maskiner med rullelagre .......................................... 515.7.3.2 Maskiner med hylselagre ........................................ 52

5.7.4 Vibrasjoner .................................................................................. 525.7.5 Temperaturnivåer ........................................................................ 52

- iii3BFP 000 057 R0109 REV H


5.7.6 Varmevekslere............................................................................. 535.7.7 Sleperinger .................................................................................. 53

5.8 Stopp........................................................................................................... 53

Kapittel 6 - Drift6.1 Generelt ...................................................................................................... 54

6.2 Normale driftsforhold................................................................................... 54

6.3 Antall starter ................................................................................................ 54

6.4 Tilsyn........................................................................................................... 556.4.1 Lagre............................................................................................ 556.4.2 Vibrasjoner................................................................................... 556.4.3 Temperaturer ............................................................................... 556.4.4 Varmeveksler ............................................................................... 566.4.5 Sleperingenhet............................................................................. 56

6.5 Oppfølging................................................................................................... 56

6.6 Stopp........................................................................................................... 56

Kapittel 7 - Vedlikehold7.1 Forebyggende vedlikehold .......................................................................... 57

7.2 Sikkerhetstiltak ............................................................................................ 57

7.3 Vedlikeholdsprogram .................................................................................. 587.3.1 Anbefalt vedlikeholdsprogram...................................................... 60

7.3.1.1 Generell konstruksjon.............................................. 617.3.1.2 Høyspenningstilkobling ........................................... 617.3.1.3 Stator og rotor ......................................................... 627.3.1.4 Sekundært utstyr ..................................................... 627.3.1.5 Sleperingenhet ........................................................ 637.3.1.6 Smøresystem og lagre ............................................ 637.3.1.7 Kjølesystem............................................................. 64

7.4 Vedlikehold av generelle konstruksjoner..................................................... 657.4.1 Festeanordningenes fasthet ........................................................ 657.4.2 Vibrasjon og støy ......................................................................... 667.4.3 Lagerhusvibrasjoner .................................................................... 67

7.4.3.1 Måleprosedyrer og driftstilstander ........................... 677.4.3.2 Klassifisering avhengig av støttefleksibilitet ............ 687.4.3.3 Evaluering ............................................................... 68

7.4.4 Akselvibrasjoner .......................................................................... 69

7.5 Vedlikehold av lagre og smøresystem ........................................................ 697.5.1 Hylselagre.................................................................................... 70

7.5.1.1 Oljenivå ................................................................... 707.5.1.2 Lagertemperatur ...................................................... 70

7.5.2 Smøring av hylselagrene ............................................................. 707.5.2.1 Temperatur på smøreoljen ...................................... 707.5.2.2 Kontroll av smøremiddelet....................................... 717.5.2.3 Anbefalte kontrollverdier for smøreoljen.................. 717.5.2.4 Oljekvaliteter............................................................ 717.5.2.5 Oljeskiftplan for mineraloljer .................................... 72

7.5.3 Rullelagre..................................................................................... 737.5.3.1 Lagerkonstruksjon ................................................... 73

iv - 3BFP 000 057 R0109 REV H


7.5.3.2 Lagerplate ............................................................... 737.5.3.3 Intervaller for ettersmøring ...................................... 737.5.3.4 Ettersmøring............................................................ 747.5.3.5 Lagersmørefett ........................................................ 757.5.3.6 Vedlikehold av lager ................................................ 76

7.5.4 Lagerisolasjon og motstandskontroll av lagerisolasjon................ 767.5.4.1 Prosedyre................................................................ 777.5.4.2 Lagerisolasjonens renhet ........................................ 78

7.6 Vedlikehold av stator- og rotorviklinger....................................................... 797.6.1 Særlige sikkerhetsinstruksjoner for viklingsvedlikehold............... 797.6.2 Fastsetting av vedlikehold ........................................................... 807.6.3 Riktig driftstemperatur.................................................................. 817.6.4 Isolasjonsmotstandstest .............................................................. 81

7.6.4.1 Konvertering av målte isolasjonsmotstandsverdier . 817.6.4.2 Generelle hensyn .................................................... 837.6.4.3 Minimumsverdier for isolasjonsmotstand ................ 837.6.4.4 Måling av statorviklingens isolasjonsmotstand........ 837.6.4.5 Måling av rotorviklingens isolasjonsmotstand ......... 85

7.6.5 Isolasjonsmotstandsmålinger for sekundære enheter ................. 857.6.6 Polariseringsindeks ..................................................................... 867.6.7 Andre vedlikeholdsoperasjoner ................................................... 86

7.7 Vedlikehold av sleperinger og børstestrømavtaker..................................... 867.7.1 Vedlikehold av sleperinger .......................................................... 86

7.7.1.1 Stillstandsperiode.................................................... 877.7.1.2 Slitasje..................................................................... 87

7.7.2 Vedlikehold av børstestrømsavtaker ........................................... 877.7.2.1 Børstetrykk .............................................................. 87

7.8 Vedlikehold av kjøleenheter........................................................................ 887.8.1 Vedlikeholdsinstruksjoner for maskiner med friluftskjøling .......... 88

7.8.1.1 Rengjøring av filtrene .............................................. 897.8.2 Vedlikeholdsinstruksjoner for luft-til-vann-varmevekslere............ 897.8.3 Vedlikeholdsinstruksjoner for luft-til-luft-varmevekslere............... 89

7.8.3.1 Luftsirkulasjon ......................................................... 897.8.3.2 Rengjøring............................................................... 90

7.8.4 Vedlikehold av utvendige viftemotorer......................................... 90

7.9 Reparasjoner, demontering og montering .................................................. 91

Kapittel 8 - Feilsøking8.1 Feilsøking.................................................................................................... 92

8.1.1 Mekanisk ytelse ........................................................................... 938.1.2 Smøresystem og lagre................................................................. 94

8.1.2.1 Smøresystemer og rullelagre .................................. 948.1.2.2 Smøresystemer og hylselagre................................. 95

8.1.3 Termisk ytelse ............................................................................. 978.1.3.1 Termisk ytelse, friluftsavkjølesystem....................... 978.1.3.2 Termisk ytelse, luft-til-luft-kjølesystem .................... 988.1.3.3 Termisk ytelse, luft-til-vann-kjølesystem ................. 998.1.3.4 Termisk ytelse, ribbekjølt....................................... 100

8.2 Oljelekkasje i hylselager ........................................................................... 1018.2.1 Olje ............................................................................................ 101

- v3BFP 000 057 R0109 REV H


8.2.2 Hylselagre.................................................................................. 1018.2.3 Lagerbekreftelse ........................................................................ 1028.2.4 Oljebeholder og -rør................................................................... 1028.2.5 Bekreftelse på oljebeholder og -rør............................................ 1038.2.6 Bruk ........................................................................................... 1048.2.7 Bekreftelse av bruk .................................................................... 105

8.3 Elektrisk ytelse, kontroll og beskyttelse..................................................... 1088.3.1 Beskyttelsesutkoblinger ............................................................. 1088.3.2 Pt-100-motstandstemperaturdetektorer ..................................... 108

8.4 Sleperinger og børster .............................................................................. 1108.4.1 Børsteslitasje ............................................................................. 1108.4.2 Børstegnister ............................................................................. 110

8.5 Termisk ytelse og kjølesystem .................................................................. 110

Kapittel 9 - Ettersalgsstøtte og reservedeler for motorer og genera-torer9.1 Ettersalg .................................................................................................... 112

9.1.1 Serviceprodukter........................................................................ 1129.1.2 Støtte og garantier ..................................................................... 1129.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og

generatorer ................................................................................ 113

9.2 Reservedeler for roterende elektriske maskiner ....................................... 1139.2.1 Generelle reservedelshensyn .................................................... 1139.2.2 Periodisk deleutskiftning ............................................................ 1139.2.3 Behov for reservedeler .............................................................. 1149.2.4 Valg av den mest egnede reservedelspakken........................... 1149.2.5 Vanlige anbefalte reservedeler i forskjellige sett........................ 115

9.2.5.1 Driftreservedelspakke............................................ 1159.2.5.2 Anbefalt reservedelspakke .................................... 1159.2.5.3 Hovedreservedeler ................................................ 1169.2.5.4 Driftreservedelspakke............................................ 1169.2.5.5 Anbefalt reservedelspakke ................................... 1169.2.5.6 Hovedreservedeler ................................................ 1179.2.5.7 Driftreservedelspakke........................................... 1179.2.5.8 Anbefalt reservedelspakke ................................... 1189.2.5.9 Hovedreservedeler ................................................ 118

9.2.6 Bestillingsinformasjon ................................................................ 118

Kapittel 10 - Resirkulering10.1 Innledning.................................................................................................. 119

10.2 Gjennomsnittlig materialinnhold ................................................................ 119

10.3 Resirkulering av emballasje ...................................................................... 119

10.4 Demontering av maskinen ........................................................................ 120

10.5 Utskilling av forskjellige materialer ............................................................ 12010.5.1 Ramme, lagerhus, deksler og vifte ............................................ 12010.5.2 Komponenter med elektrisk isolasjon ........................................ 12010.5.3 Permanente magneter ............................................................... 12110.5.4 Farlig avfall ................................................................................ 12110.5.5 Avfall for fyllplassen ................................................................... 121

vi - 3BFP 000 057 R0109 REV H


IGANGKJØRINGSRAPPORT.............................................................................. 122Typisk plassering av merkeplater......................................................................... 133Typiske el-nett-tilkoblinger ................................................................................... 135

- vii3BFP 000 057 R0109 REV H


Kapittel 1 Innledning

1.1 Generell informasjonDenne brukermanualen inneholder informasjon om transport, oppbevaring, installering, igangkjøring, drift og vedlikehold av roterende elektriske maskiner produsert av ABB.

Manualen gir informasjon om alle aspekter av drift, vedlikehold og tilsyn av maskinen. For å sikre korrekt funksjon og lang levetid for maskinen, må denne manualen og annen maskinrelatert dokumentasjon studeres nøye før det utføres noen handlinger.

MERK: Visse kundespesifikke punkter kan være utelatt fra denne brukermanualen. Ytterligere dokumentasjon kan foreligge i prosjektdokumentasjonen.

Handlingene som er beskrevet i denne manualen, skal kun utføres av kvalifiserte personer som har tidligere erfaring fra liknende oppgaver og som er autoriserte av brukeren.

Dette dokumentet og deler av det må ikke gjengis eller kopieres uten uttrykkelig skriftlig tillatelse fra ABB, og innholdet i det må ikke formidles til en tredjepart eller anvendes til uautoriserte formål.

ABB streber kontinuerlig etter å forbedre kvaliteten på informasjonen som gis i denne brukermanualen, og vi tar gjerne i mot forslag til forbedringer. For kontaktinformasjon, se Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.

MERK: Disse instruksjonene må følges for å sikre trygg og korrekt installering, drift og vedlikehold av maskinen. Enhver som installerer, driver eller vedlikeholder dette utstyret, bør gjøres oppmerksom på disse instruksjonene. Hvis man ikke følger instruksjonene, vil dette oppheve garantien.

1.2 Viktig merknadInformasjonen i dette dokumentet kan i noen tilfeller være generell og gjelde for forskjellige maskiner produsert av ABB.

Hvis innholdet i dette dokumentet og den leverte maskinen ikke stemmer overens, må brukeren foreta en teknisk bedømmelse av hva som skal gjøres. Ta kontakt med ABB i tvilstilfeller.

Sikkerhetstiltakene som er oppgitt i Sikkerhetsinstruksjoner foran i manualen, må alltid overholdes.

Sikkerheten avhenger av at alle som driver og utfører service på maskiner, utviser årvåkenhet, forsiktighet og varsomhet. Det er viktig at alle sikkerhetstiltak overholdes, samt at man utviser forsiktighet i nærheten av maskineri – vær alltid på vakt!

MERK: For å unngå ulykker må sikringstiltak og -utstyr på installasjonsstedet være i samsvar med instruksjonene og regelverket for sikkerhet på arbeidsplassen. Dette gjelder generelt nasjonalt sikkerhetsregelverk, spesifikke avtaler for hvert arbeidssted og sikkerhetsinstruksjoner i denne manualen samt separate sikkerhetsinstruksjoner som leveres med maskinen.

Innledning - 13BFP 000 057 R0109 REV H


1.3 Begrenset erstatningsansvarIkke under noen omstendigheter er ABB erstatningsansvarlig for direkte, indirekte, spesielle, tilfeldige eller følgeskader av noe slag som oppstår som følge av bruk av dette dokumentet, og ABB er heller ikke erstatningsansvarlig for tilfeldige eller følgeskader som oppstår som følge av bruk av program- eller maskinvare som er beskrevet i dette dokumentet.

Garantien dekker fabrikasjons- og materialfeil. Garantien dekker ikke skader på maskin, personale eller tredjepart som oppstår som følge av feilaktig oppbevaring, installering eller drift av maskinen. Garantivilkårene er definert mer detaljert iht. vilkårene og betingelsene for Orgalime S2000.

MERK: Den utstedte garantien er ikke gyldig hvis maskinens driftsforhold endres eller hvis det foretas endringer i maskinens konstruksjon eller det utføres reparasjonsarbeid på maskinen uten forhåndsgitt skriftlig tillatelse fra ABB-fabrikken som leverte maskinen.

MERK: Lokale ABB-salgskontorer kan ha ulike garantivilkår, som er spesifisert i salgsvilkårene eller -betingelsene eller garantivilkårene.

For kontaktinformasjon, se baksiden av denne brukermanualen. Husk å oppgi maskinens serienummer når du diskuterer maskinspesifikke emner.

1.4 Dokumentasjon

1.4.1 MaskindokumentasjonVi anbefaler at maskindokumentasjonen studeres nøye før det utføres noen tiltak. Denne manualen og sikkerhetsinstruksjonene leveres sammen med hver maskin og er plassert i et plastomslag som er festet til maskinrammen.

MERK: Dokumentasjonen leveres til kunden som foretok bestillingen. Hvis du ønsker ekstra kopier av disse dokumentene, kan du kontakte ditt lokale ABB-kontor eller ettersalgsavdelingen. Se Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.

I tillegg til denne manualen leveres hver maskin med en dimensjonstegning og et elektrisk koblingsskjema som viser:

• Montering og maskinens ytre dimensjoner

• Maskinens vekt og belastningen på fundamentet

• Plassering av løfteøyne på maskinen

• Instrumentering og plassering av tilbehør

• Krav til lagerolje og smøremidler

• Hoved- og sekundærtilkoblinger.

MERK: Visse kundespesifikke punkter kan være utelatt fra denne brukermanualen. Du vil finne ytterligere dokumentasjon i prosjektdokumentasjonen. Hvis det finnes konflikter mellom denne manualen og andre dokumentasjoner for maskinen, så vil andre dokumentasjoner råde.

2 - Innledning 3BFP 000 057 R0109 REV H


1.4.2 Informasjon som ikke er tatt med i dokumentasjonenDenne brukermanualen omfatter ikke informasjon om start-, beskyttelses- eller turtallutstyr. Denne informasjonen finner du i brukermanualene for de respektive enhetene.

1.4.3 Enheter som brukes i denne brukermanualenMåleenhetene som brukes i denne brukermanualen, er basert på SI-systemet (det metriske systemet) og US-systemet.

1.5 Maskinidentifisering

1.5.1 Maskinens serienummerHver maskinen identifiseres med et sjusifret serienummer. Det er stemplet på merkeplaten og i tillegg på selve maskinrammen.

Serienummeret må oppgis ved all fremtidig korrespondanse vedrørende en maskin, da det er den eneste unike informasjonen som brukes til å identifisere hvilken maskin det dreier seg om.

1.5.2 MerkeplateEn merkeplate i rustfritt stål er festet på maskinrammen, og denne må ikke fjernes. Se Tillegg Typisk plassering av merkeplater for å få informasjon om plassering av merkeplaten.

Merkeplaten viser informasjon om produksjon og identifisering samt elektrisk og mekanisk informasjon. Se Figur 1-1 Merkeplate for direkte online-maskiner produsert iht. IEC (Ex-maskin i følge ATEX-direktiv).

Figur 1-1 Merkeplate for direkte online-maskiner produsert iht. IEC (Ex-maskin i følge ATEX-direktiv)



Figur 1-2 Merkeplate for frekvensomformermaskiner produsert iht. IEC

Figur 1-3 Merkeplate for direkte online-maskiner produsert iht. NEMA

1. Typebetegnelse2. Produksjonsår3. Driftsform4. Type tilkobling5. Isolasjonsklasse6. Maskinens vekt i [kg] eller [lbs]7. Beskyttelsesklasse [IP-klasse]8. Kjølemetode [IC-kode]

4 - Innledning 3BFP 000 057 R0109 REV H


9. Monteringsarrangement [IM-kode] (IEC)10. Tilleggsinfo11. Produsent12. Serienummer13. Uteffekt i [kW] eller [HP]14. Statorspenning [V]15. Frekvens [Hz]16. Turtall [rpm]17. Statorstrøm [A]18. Effektfaktor [cosf]19. CSA-merking20. Standard21. Betegnelse for fastbremset rotor kVA/ HP (NEMA)22. Romtemperatur [°C] (NEMA)23. Servicefaktor (NEMA)



Kapittel 2 Transport og utpakking

2.1 Beskyttende tiltak før transport

2.1.1 GenereltFølgende beskyttende tiltak er tatt på fabrikken før levering av maskinen. Samme beskyttende tiltak bør tas hver gang maskinen flyttes:

• Noen maskiner, og alle maskiner med hylse- eller rullelager, er utstyrt med transportlåser

***Følgende punkt for lagertype: Rullelager

• Kule- og rullelagre er smurt med smøremiddel som angitt på lagerplaten, som er festet på maskinrammen. Se Kapittel 2.1.2 Lagerplate

***Følgende punkt for lagertype: Hylselager

• Hylselagre er fylt med olje og tappet. Alle inn- og uttak for olje, samt oljeledninger, er plugget. Dette gir tilstrekkelig beskyttelse mot korrosjon

***Følgende punkt for kjølemetode: Luft-til-vann

• Luft-til-vann-kjølere tappes, og kjølerinntak og -uttak plugges

• Maskinbehandlede metalloverflater, slik som sentreringstappen, er beskyttet mot korrosjon med korrosjonshemmende belegg

• For å beskytte maskinen mot vann-, saltsprut-, fuktighets-, rust- og vibrasjonsskader ved lasting, sjøtransport og lossing av maskinen, skal maskinen leveres i sjøsikker emballasje.

2.1.2 LagerplateEn lagerplate i rustfritt stål er festet på maskinrammen. Se Tillegg Typisk plassering av merkeplater for å få informasjon om lagerplaten.

Lagerplaten viser hvilken type lager og smøremiddel som skal brukes. Se Figur 2-1 Lagerplate for fettsmurte rullelagre og Figur 2-2 Lagerplate for hylselagre.

6 - Transport og utpakking 3BFP 000 057 R0109 REV H


***Følgende figur for lagertype: Rullelager

Figur 2-1 Lagerplate for fettsmurte rullelagre

1. Lagertype for D-ende

2. Lagertype for ND-ende

3. Smøringsintervall

4. Mengde smørefett for D-endelager

5. Mengde smørefett for ND-endelager

6. Tilleggsinformasjon

7. Type smørefett levert fra fabrikk

***Følgende figur for lagertype: Hylselager

Figur 2-2 Lagerplate for hylselagre

Transport og utpakking - 73BFP 000 057 R0109 REV H


1. Lagertype for D-ende

2. Lagertype for ND-ende

3. Oljeskiftintervall

4. Viskositetsklasse

5. Oljemengde for D-endelager (selvsmørende)

6. Oljemengde for ND-endelager (selvsmørende)

7. Smøremåte for D-endelager. Gjennomstrømning og oljetrykk for overflomssmurte lagre

8. Smøremåte for ND-endelager. Gjennomstrømning og oljetrykk for overflomssmurte lagre

9. Klaring, rotorende (aksialt spillerom)

MERK: Informasjonen på lagerplaten MÅ følges. Hvis dette ikke gjøres, oppheves garantien på lagrene.

2.2 Løfte maskinenFør maskinen løftes må man forsikre seg om at egnet løfteutstyr er tilgjengelig og at personalet har erfaring med løftearbeid. Maskinens vekt er vist på merkeplaten, dimensjonstegningen og pakkseddelen.

MERK: Bruk kun løfteørene eller -øynene som er beregnet for løfting av hele maskinen. Ikke bruk små, ekstra løfteører eller -øyne som er tilgjengelige, da de kun er der til serviceformål.

MERK: Tyngdepunktet til maskiner med samme ramme kan variere noe p.g.a. forskjellige uteffekter, monteringsarrangementer og ekstrautstyr.

MERK: Kontroller at øyeboltene eller løfteørene integrert i maskinrammen, er uskadet før du starter løftingen. Skadede løfteører må ikke brukes.

MERK: Løfteøyebolter må strammes før løfting. Om nødvendig må stillingen til øyebolten justeres med egnede skiver.

MERK: Bruk kun løftepunkter som er merket med ISO 7000-0625-standardmerke når maskinen skal løftes fra bakken, se Figur 2-3 Stropp her - merke (ISO 7000-0625)



Figur 2-3 Stropp her - merke (ISO 7000-0625)

2.2.1 Løfte en maskin i sjøsikker emballasjeDen sjøsikre emballasjen er vanligvis en trekasse som er dekket med laminert papir på innsiden. Den sjøsikre emballasjen bør løftes med gaffeltruck fra undersiden eller ved hjelp av kran og løftestropper. Plasseringen av stroppene er avmerket på emballasjen.

Figur 2-4 Løfte horisontale og vertikale maskiner i sjøsikker emballasje med kran ved bruk av maskinens løfteøyne



2.2.2 Løfte en maskin på en palleEn maskin montert på en palle bør løftes med kran ved hjelp av løfteøynene på maskinen, se Figur 2-5 Løfte horisontale og vertikale maskiner på paller med kran ved bruk av maskinens løfteøyne, eller ved hjelp av gaffeltruck fra undersiden. Maskinen festes til pallen med bolter.

Figur 2-5 Løfte horisontale og vertikale maskiner på paller med kran ved bruk av maskinens løfteøyne

2.2.3 Løfte en uemballert maskinEgnet løfteutstyr må brukes! Maskinen bør alltid løftes med kran ved hjelp av løfteøynene på maskinrammen. Se Figur 2-6 Løfte uemballerte maskiner. Maskinen bør aldri løftes ved hjelp av gaffeltruck fra undersiden eller bunnen av maskinen.



Figur 2-6 Løfte uemballerte maskiner

***Følgende kapittel for monteringstype: Vertikal

2.3 Snu en vertikalt montert maskinDet kan være nødvendig å snu vertikalt monterte maskiner fra vertikal til horisontal stilling, f.eks. når man skal skifte lagre, og omvendt. Dette er vist i Figur 2-7 Maskin med dreibare løfteøyne: Løfting og snuing. Unngå skader på maling og andre deler under prosedyren. Lagerlåsemekanismen må kun fjernes eller installeres mens maskinen er i vertikal stilling.

Figur 2-7 Maskin med dreibare løfteøyne: Løfting og snuing



2.4 Kontroll ved mottak og utpakking

2.4.1 Kontroll ved mottakMaskinen og emballasjen må inspiseres umiddelbart ved mottak. Eventuelle transportskader må fotograferes og rapporteres umiddelbart, dvs. innen én (1) uke etter mottak, hvis man skal kunne fremsette krav mht. transportforsikring. Det er derfor viktig at bevis på uforsiktig håndtering kontrolleres og rapporteres umiddelbart til transportselskapet og leverandøren. Bruk kontrollistene i Tillegg IGANGKJØRINGSRAPPORT.

En maskin som ikke skal installeres umiddelbart ved mottak, må ikke forlates uten tilsyn eller uten at man tar beskyttende tiltak. For flere detaljer, se Kapittel 2.6 Oppbevaring.

2.4.2 Kontroll ved utpakkingPlasser maskinen slik at den ikke står i veien for håndtering av andre varer, og på et jevnt og vibrasjonsfritt underlag.

Når emballasjen er fjernet, kontrollerer du at maskinen ikke er skadet og at alt tilbehør følger med. Kryss av tilbehøret på vedlagte pakkseddel. Hvis det er mistanke om skade eller at det mangler tilbehør, må du ta bilder av dette og rapportere umiddelbart til leverandøren. Bruk sjekklistene i Tillegg IGANGKJØRINGSRAPPORT.

Se Kapittel 10.3 Resirkulering av emballasje for å få informasjon om riktig resirkulering og avhending av emballasjemateriale.

2.5 Installeringsinstruksjoner for hovedtermineringsboks og kjølesystemdeler

Disse instruksjonene gjelder når maskinen leveres på anlegget med demonterte hovedkomponenter, slik som f.eks. hovedtermineringsboksen eller kjølesystemdelene. Du finner informasjon om plasseringen til delene i dimensjonstegningen i prosjektdokumentasjonen. Alle bolter, mutrer og skiver følger med i leveransen.

Den mekaniske monteringen må kun utføres av autorisert personale. Strømførende deler, f.eks. statorkabler, må kun monteres av faglærte personer.

Sikkerhetsinstruksjonene må følges til enhver tid. Hvis du ønsker mer informasjon, kan du se Sikkerhetsinstruksjoner foran i manualen.

For å sikre at garantivilkårene avtalt i innkjøpsordrekontrakten ikke ugyldiggjøres, bør disse instruksjonene følges til punkt og prikke.

2.5.1 Installering av hovedtermineringsboksHovedtermineringsboksen leveres sammen med maskinen i en separat kasse. Installeringen av hovedtermineringsboksen utføres i henhold til disse retningslinjene.

1. Åpne emballasjen og løft hovedtermineringsboksen med en egnet løfteanordning (f.eks. en kran) fra løfteøynene på hovedtermineringsboksen.

2. Kontroller at alle tilkoblingsdeler er frie for støv og skitt.



3. Gjør de leverte boltene og skivene klar for montering.

4. Løft hovedtermineringsboksen rett opp på maskinrammen der hvor hovedtermineringsboksen skal kobles til (se dimensjonstegningen i prosjektdokumentasjonen).

5. Kun for NEMA hovedtermineringsboks: trekk statorkablene gjennom takmembranet.

6. Koble til hovedtermineringsboksen med skruene som følger med maskinrammen. Sørg for at isolasjonstetningen er tilgjengelig for koblingsflaten på maskinhuset.

7. Trekk til alle skruene med maks. 200 Nm. (Se Tabell 7-2 Generelle tiltrekkingsmomenter.)

Kun for NEMA hovedtermineringsboks: Når du har koblet hovedtermineringsboksen mekanisk til maskinhuset, kobles statorkablene til terminalene:

1. Kontroller merkingen på statorkablene og terminalene.

2. Koble statorkablene til de aktuelle terminalen i henhold til kabelmerkingen (U1, V1, W1 eller L1, L2, L3). Se det elektriske koblingsskjemaet for å få mer informasjon.

3. Trekk til de forhåndsmonterte skruene med maks. 80 Nm. (Se Tillegg Typiske el-nett-tilkoblinger.)

2.5.2 Installering av kjølesystemdelerHvis kjøleren eller delene i kjølesystemet (for eksempel lyddemperen eller luftkanalen) leveres separat, må de installeres på anlegget i henhold til følgende instruksjoner.

1. Åpne emballasjen for kjøleren/kjølerdelene, og løft ut delen(e) med en egnet løfteanordning (for eksempel en kran) fra løfteøynene.

2. Kontroller at alle tilkoblingsdeler er frie for støv og skitt.

3. Kontroller de riktige monteringsposisjonene i dimensjonstegningen i prosjektdokumentasjonen.

4. Kontroller at alle tilkoblingsdeler, bolter, skiver og mutrer følger med i leveransen.

5. Løft kjølesystemdelen til riktig posisjon, og koble den til med de medfølgende installeringsdelene. Sørg for at alle tetningsdeler monteres på riktig sted.

6. Trekk til alle skruene med maks. 80 Nm. (Se Tabell 7-2 Generelle tiltrekkingsmomenter.)

2.6 Oppbevaring

2.6.1 Kortsiktig oppbevaring (under to måneder)Maskinen bør lagres i et egnet lager i et kontrollerbart miljø. Et godt lager eller oppbevaringsplass har:

• Stabil temperatur, fortrinnsvis mellom 10 ºC og 50 ºC. Hvis antikondensvarmerne er aktiverte og lufttemperaturen i omgivelsene er over 50 ºC, må man kontrollere at maskinen ikke er overopphetet



• Lav relativ luftfuktighet, helst under 75 %. Maskinens temperatur bør holdes over duggpunktet for å forhindre fuktighet fra kondensering inni maskinen. Hvis maskinen er utstyrt med antikondensoppvarming, bør denne aktiveres. Driften til antikondensoppvarmingen må sjekkes med jevne mellomrom. Hvis maskinen ikke er utstyrt med antikondensoppvarming, må du bruke en alternativ måte å varme opp maskinen med og forhindre at fuktighet danner kondens i maskinen

• En stabil støtte uten overdrevet vibrasjon og støt. Hvis du mistenker at vibrasjonen kan være for sterk, bør du isolere maskinen ved å plassere egnede gummiblokker under maskinføttene

• Luft som er ventilert, ren og fri for støv og korrosive gasser

• Beskyttelse mot insekter og skadedyr.

Hvis maskinen skal lagres utendørs, må maskinen aldri forlates "som den er" i transportemballasjen. I stedet må maskinen

• tas ut av plastinnpakningen

• dekkes til med presenning for å sikre at det ikke kan komme noe regnvann inn i maskinen. Presenningen bør ikke hindre ventilering av maskinen

• plasseres på stive støtter som er minst 100 mm høye, for å sikre at det ikke kan komme fuktighet inn i maskinen fra undersiden

• få god ventilasjon. Hvis maskinen oppbevares i transportemballasjen, må det lages tilstrekkelig store ventilasjonsåpninger i emballasjen

• beskyttes mot insekter og skadedyr.

Bruk sjekklistene i Kapittel 2 Oppbevaring i Tillegg IGANGKJØRINGSRAPPORT.

2.6.2 Langsiktig oppbevaring (over to måneder)I tillegg til tiltakene som er beskrevet for kortsiktig oppbevaring, bør man gjennomføre følgende tiltak.

Måle isolasjonsmotstanden og temperaturen til viklingene hver tredje måned. Se Kapittel 7.6 Vedlikehold av stator- og rotorviklinger.

Kontrollere tilstanden til malte overflater hver tredje måned. Hvis det finnes korrosjon, må du fjerne denne og påføre et nytt strøk maling

Kontroll tilstanden til det korrosjonshemmende belegget på blanke metalloverflater (f.eks. akselforlengelser) hver tredje måned. Hvis det finnes korrosjon, må du fjerne denne med en fin smergelduk og gjenta den korrosjonshemmende behandlingen

Sørg for små ventilasjonsåpninger når maskinen skal oppbevares i en trekasse. For å få informasjon om hvordan du kan forhindre at det kommer inn vann, insekter og skadedyr i kassen, kan du se Figur 2-8 Ventilasjonshull.

Bruk sjekklistene i Kapittel 2 Oppbevaring i Tillegg IGANGKJØRINGSRAPPORT.



Figur 2-8 Ventilasjonshull

***Følgende avsnitt for kjølemetode: Kjølekappe

Maskiner med såkalt kjølekappe må fylles med en blanding av vann og glykol med minst 50 % glykol. I stedet for glykol kan det brukes en tilsvarende væske. Forviss deg om at væskeblandingen tåler oppbevaringstemperaturen uten å fryse. Væskeinntakene og -uttakene må lukkes etter fylling.

***Følgende kapittel for lagertype: Rullelager

2.6.3 RullelagreGjennomfør følgende tiltak:

• Rullelagre bør smøres godt under oppbevaring. Godkjente smørefettyper er vist i Kapittel 2.1.2 Lagerplate

• Drei rotoren 10 omdreininger hver tredje måned for å holde lagrene i god stand. Fjern evt. transportlåser når du dreier rotoren

• Maskiner kan være utstyrt med en låsemekanisme for å beskytte lagrene mot skade under transport og oppbevaring. Kontroller lagerlåsemekanismen med jevne mellomrom. Stram transportlåsen i henhold til type aksialstyrelager. Se Tabell 2-1 Tiltrekkingsmoment for horisontale maskiner (smurt skrue).

MERK: Hvis transportlåsen strammes for mye, vil dette skade lageret.

MERK: Lagertypen vises på lagerplaten, se Kapittel 2.1.2 Lagerplate, og informasjon om aksialstyrelagre finner du i dimensjonstegningen.



***Følgende tabell for monteringstype: HorisontalTabell 2-1. Tiltrekkingsmoment for horisontale maskiner (smurt skrue)

***Følgende tabell for monteringstype: VertikalTabell 2-2. Tiltrekkingsmoment for vertikale maskiner (smurt skrue)

Aksialstyrelagertype Tiltrekkingsmoment [Nm]

Tiltrekkingsmoment [fotpund]

6316 45 33

6317 50 37

6319 60 44

6322 120 90

6324 140 100

6326 160 120

6330 240 180

6334 300 220

6034 140 100

6038 160 120

6044 230 170



7317 30 22

7319 30 22

7322 60 44

7324 60 44

7326 90 66

7330 160 120

7334 350 260



***Følgende kapittel for lagertype: Hylselager

2.6.4 HylselagreGjennomfør følgende tiltak:

• Maskiner med hylselagre leveres uten smøremiddel, dvs. olje. Du bør kontrollere at det er et beskyttende oljelag på innsiden av lagrene. Tectyl 511 eller et tilsvarende stoff bør sprayes inn i lageret gjennom fyllehullet hvis oppbevaringsperioden er lenger enn to måneder. Den korrosjonshemmende behandlingen gjentas hver sjette måned i en toårsperiode. Hvis oppbevaringsperioden er lenger enn to år, må lagerdelene tas fra hverandre og behandles separat

• Lagrene bør åpnes og alle delene kontrolleres etter oppbevaring og før igangkjøring. All korrosjon må fjernes med en fin smergelduk. Hvis akselen har laget merker i den nederste lagerforingen, må den skiftes ut med en ny

• Maskiner med hylselager er utstyrt med en transportlås for å beskytte lagrene mot skade under transport og oppbevaring. Kontroller transportlåsen med jevne mellomrom. Stram transportlåsen i henhold til aksialstyrelageret. Se Tabell 2-1 Tiltrekkingsmoment for horisontale maskiner (smurt skrue).

MERK: Hvis transportlåsen strammes for mye, vil dette skade lageret.

Tabell 2-3. Tiltrekkingsmoment (smurt skrue). Aksialstyrelageret bærer låsetrykket

2.6.5 ÅpningerHvis det finnes åpninger der ledninger ikke er koblet til terminalbokser eller flenser som ikke er koblet til rørene, må de forsegles. Kjøleelementene og røropplegget i maskinen må rengjøres og tørkes før de forsegles. Tørkingen gjøres ved å blåse varm og tørr luft gjennom rørene.

2.7 Inspeksjoner, registreringDu bør registrere oppbevaringsperiode, gjennomførte tiltak og målinger, inkludert datoer. For relevante sjekklister kan du se Tillegg IGANGKJØRINGSRAPPORT.



ZM_LB 7 100 74

EF_LB 9 250 180

EF_LB 11 300 220

EF_LB 14 600 440

EM_LB 14 600 440

EF_LB 18 900 670



Kapittel 3 Installering og oppretting

3.1 GenereltGod planlegging og forberedelse gir enkel og korrekt installering og sikrer trygge driftsforhold og maksimal tilgjengelighet.

***Følgende avsnitt for beskyttelsestype: Alle maskiner for farlige områder

Standarder som forbindes med koblingen og bruk av elektriske apparater i farlige områder, må tas med i betraktingen, spesielt nasjonale standarder for installering (se standard IEC 60079-14).

MERK: Generelle, så vel som lokale, arbeidssikkerhetsinstruksjoner må følges ved installering.

MERK: Sjekk beskyttelse av maskinen når arbeid foregår i nærheten.

MERK: Bruk ikke maskinen som vernejording for sveising.

3.2 Utforming av fundamentet

3.2.1 GenereltUtformingen av fundamentet bør sikre trygge driftsforhold med maksimal tilgjengelighet. Det bør være tilstrekkelig med plass rundt maskinen slik at man lett får tilgang for vedlikehold og tilsyn. Kjøleluften bør strømme til og fra maskinen uten hindringer. Pass på at andre maskiner eller utstyr i nærheten ikke varmer opp maskinens kjøleluft eller konstruksjoner som f.eks. lagre.

Fundamentet må være sterkt, stivt, flatt og fritt for eksterne vibrasjoner. Du bør sjekke muligheten for maskinresonans i fundamentet. For å unngå resonansvibrasjoner med maskinen, må den naturlige frekvensen til fundamentet sammen med maskinen ikke være innenfor ±20 % av kjørehastighetsfrekvensen.

Et betongfundament er å foretrekke, men en korrekt utformet stålkonstruksjon kan også brukes. Forankring til fundamentet, forsyning av luft, vann, olje og kabelkanaler samt plassering av støpte hull bør vurderes før bygging. Plasseringen av de støpte hullene og høyden på fundamentet må stemme overens med de korresponderende dimensjonene på dimensjonstegningen.

Fundamentet må utformes slik at det er plass til 2 mm tykke trimmingplater som mellomlegg under maskinføttene slik at man har en justeringsmargin, og slik at det er mulig å installere en erstatningsmaskin i fremtiden. Maskinakselhøyde og plassering av fundamentfot har en viss produksjonstoleranse, som kompenseres for med den 2 mm tykke trimmingplaten som mellomlegg.

MERK: Beregningen og utformingen av fundamentet omfattes ikke av ABBs tjenester, og kunden eller en tredjepart er derfor ansvarlig for dette. Videre ligger støpingen også vanligvis utenfor ABBs tjenester og ansvarsområde.

18 - Installering og oppretting 3BFP 000 057 R0109 REV H


3.2.2 Trykk på fundamentetFundament- og monteringsboltene må være dimensjonert til å motstå et plutselig mekanisk dreiemoment, som oppstår hver gang maskinen startes, eller ved kortslutning. Kortslutningstrykket er en gradvis dempet sinusbølge som endrer retning. Størrelsen på disse trykkene er oppgitt i dimensjonstegningen for maskinen.

***Følgende kapittel for monteringstype: Vertikal

3.2.3 Flenser for vertikalt monterte maskinerVertikalt monterte maskiner er utstyrt med en monteringsflens i henhold til IEC-standardpublikasjon 60072. Flensen på maskinen skal alltid monteres på en motstående flens på fundamentet.

En monteringsadapter anbefales for å legge til rette for en enkel tilkobling av koblinger og inspeksjon under drift.

3.3 Maskinforberedelser før installeringForbered maskinen for installering som følger:

• Mål viklingens isolasjonsmotstand før noen av de andre forberedelsene gjøres, som beskrevet i Kapittel 3.3.1 Målinger av isolasjonsmotstand

• Fjern transportlåsen hvis utstyrt med dette. Oppbevar den for fremtidig bruk. Se Kapittel 3.3.2 Demontering av transportlåsen for ytterligere instruksjoner

• Bekreft at smørefettet er i overensstemmelse med spesifikasjonene på lagerplaten. Se Kapittel 2.1.2 Lagerplate. Du finner andre anbefalte typer smørefett i Kapittel 7.5.3.5 Lagersmørefett.

***Følgende punkt og merknad for lagertype: Hylselager

• Fyll hylselageret med en hensiktsmessig olje. For egnede oljer, se Kapittel 7.5.2.4 Oljekvaliteter

MERK: Hylselagre leveres alltid uten olje!

• Fjern det korrosjonshemmende belegget på akselforlengeren og maskinføttene med white-spirit

• Installer koblingsdelen som beskrevet i Kapittel 3.3.4 Montering av koblingsdelen

• Kontroller at tappepluggene i den laveste delen av begge endene av maskinen er i åpen stilling. Se Kapittel 3.3.6 Tappeplugger.

3.3.1 Målinger av isolasjonsmotstandFør en maskin startes for første gang, etter en lang periode ute av drift eller i forbindelse med generelt vedlikeholdsarbeid, må du måle isolasjonsmotstanden til maskinen. Dette omfatter måling av statorvikling og alle sekundære enheter. For maskiner som er utstyrt med slepering omfatter målingen også rotorviklingen. Se Kapittel 7.6.4 Isolasjonsmotstandstest.

Installering og oppretting - 193BFP 000 057 R0109 REV H


3.3.2 Demontering av transportlåsenNoen maskiner, og alle maskiner med hylse- eller rullelager, er utstyrt med transportlåser. For maskiner med hylselagre eller sylindriske rullelagre, består transportlåsen av en stålstang som er festet til både lagerskjermingen på D-enden og til enden av akselforlengeren.

Transportlåsen må fjernes før installering. Akselforlengelsen må rengjøres slik at det korrosjonshemmende belegget fjernes. Låseenheten bør oppbevares for fremtidig bruk.

MERK: For å unngå skader på lagrene bør transportlåsen festes på maskinen når maskinen flyttes, transporteres til et annet sted eller oppbevares. Se Kapittel 2.1 Beskyttende tiltak før transport.

3.3.3 Koblingstype

***Følgende avsnitt for lagertype: Rullelager

Maskiner med rullelagre må kobles til den drevne maskinen med fleksible koblinger, f.eks. bolt- eller girkoblinger.

Hvis det aksialt låste lageret er i N-enden (se dimensjonstegning), må du sikre at det er mulig med kontinuerlig fri aksial bevegelse mellom koblingsdelene slik at det er rom for varmeekspansjon for maskinakselen uten at lagrene skades. Forventet økning i størrelse for rotoren ved høye temperaturer kan beregnes som definert i Kapittel 3.6.4 Korrigering for økning i størrelse ved høye temperaturer.

***Følgende avsnitt for monteringstype: VertikalVertikale maskiner kan være utformet til å bære noe av belastningen fra akselen i den drevne maskinen. Hvis dette er tilfelle, må koblingsdelene låses slik at de ikke sklir i aksialretningen, ved hjelp av en låseplate på enden av akselen.

MERK: Maskinen er ikke egnet for belte-, kjede- eller girkobling med mindre den er spesielt utformet til slik bruk. Det samme gjelder for bruk med stort aksialtrykk.

***Følgende avsnitt for lagertype: Hylselager med aksial klaringHylselagerkonstruksjonen gjør at rotoren kan bevege seg aksialt mellom de mekaniske grensene for endeklaring. Standardlagre kan ikke motstå aksialtrykk fra den drevne maskinen. Alt aksialtrykk fra belastningen vil forårsake skader på lagre. Derfor må alt aksialtrykk bæres av den drevne maskinen, og koblingen må være av typen med begrenset aksial klaring.

3.3.4 Montering av koblingsdelen

3.3.4.1 Balansering av kobling

Rotoren er dynamisk balansert med halvkile som standard. Balansemåten er stemplet på akselenden:

• H = halvkile og

• F = helkile

Koblingsdelen må balanseres i henhold til dette.



3.3.4.2 Montering

Følgende instruksjoner må tas i betraktning ved montering av koblingsdelen.

• Følg de generelle instruksjonene fra koblingsleverandøren

• Vekten av koblingsdelen kan være betydelig. Egnet løfteutstyr kan være nødvendig

• Rengjør akselforlengelsen for å gjerne det korrosjonshemmende belegget, og kontroller målene for forlengelsen og koblingen opp mot de medfølgende tegningene. Forviss deg også om at kilesporene i koblingen og akselforlengelsen er rene og helt parallelle

• Påfør et tynt lag med olje på akselforlengelsen og navboringen for å gjøre det lettere å montere koblingsdelen. Dekk aldri kontaktflatene med molybdendisulfid (Molykote) eller lignende produkter

• Koblingen må dekkes med berøringsvern.

MERK: For å unngå skade på lagrene bør det ikke legges ekstra trykk på lagrene ved montering av koblingsdelen.

3.3.5 RemdriftMaskiner som er utformet for remdrift, er alltid utstyrt med sylindrisk rullelager i D-enden. Hvis det brukes remdrift, må du forvisse deg om at drivverk og drivskiver er riktig opprettet.

MERK: Før bruk må du sjekke at akselenden og lagrene for remdriften er egnet for slik bruk. Ikke overgå radialtrykket som er spesifisert i ordredefinisjonene.

3.3.6 TappepluggerMaskinene er utstyrt med tappeplugger i den nederste delen av maskinen. Tappepluggen er konstruert slik at den ikke slipper støv inn i maskinen, samtidig som den lar kondensvannet slippe ut. Tappepluggene bør alltid være åpne, dvs. at halve pluggen er på innsiden og halve pluggen er på utsiden. Tappepluggen åpnes ved å trekke den ut fra rammen. På AMA/AMI 560-630-maskiner åpnes tappepluggen (M12-skrue) 6 - 12 mm.

***Følgende avsnitt for monteringstype: Horisontal

På horisontale maskiner sitter det to tappeplugger i begge ender av maskinen.

***Følgende avsnitt for monteringstype: Vertikal

På vertikale maskiner sitter det to tappeplugger i skjermingen i den lave enden.

Hovedtermineringsboksen har én tappeplugg i den laveste delen av boksen, som må lukkes under drift.



***Følgende kapittel for monteringstype: Horisontal med betongfundament

3.4 Installering på betongfundament

3.4.1 Hva leveransen omfatterMaskinleveransen omfatter vanligvis ikke installering, trimmingplater, monteringsbolter, anker- eller fundamentplatesett. Dette leveres i henhold til spesialordrer.

Hvis nye festehull må bli boret, vennligst kontakt ABB for å forsikre egnethet.

3.4.2 Generelle forberedelserFør du setter i gang med installeringen, bør du vurdere følgende aspekter:

• Sørge for å ha stålblikkmateriale for justering av maskinen. Mulig opprettingsjustering kan gjøre det nødvendig med trimmingplater som melllomlegg med tykkelse på 1, 0,5, 0,2, 0,1 og 0,05 mm

• Sørge for å ha en rekylhammer, justeringsskruer eller hydrauliske jekker for aksiale og horisontale justeringer

• Sørge for å ha måleur, eller fortrinnsvis en laseroptisk analysator, for å oppnå nøyaktig og jevn oppretting av maskinen

• Sørge for å ha en enkel hevstang for å dreie rotoren under oppretting

• Ved installering utendørs må du sørge for beskyttelse mot sol og regn for å unngå målefeil under installeringen.

MERK: Maskiner leveres med jekkskruer på hver fot for vertikal justering.

3.4.3 Forberede fundamentet

3.4.3.1 Forberede fundament og støpte hull

Fundamentbolter eller -plater brukes når maskinen forankres til et betongfundament.

Vurder følgende aspekter ved forberedelse av fundamentet:

• Den øvre delen av fundamentet må feies eller støvsuges

• Veggene i støpte hull må ha ru overflater for å gi godt feste. Av samme grunn må de vaskes og skylles slik at de er fri for forurensning og støv. Olje eller smørefett må fjernes ved å hogge bort biter av betongoverflater

• Kontroller at plassering av støpte hull og høyden på fundamentet stemmer med målene på medfølgende tegning

• Fest en stålvaier til fundamentet for å markere maskinens midtlinjen. Merk også av maskinens aksialstilling.



3.4.3.2 Forberedelse av fundamentbolter eller -plate

Hvis trimmingplatene som brukes som mellomlegg og fundamentbolter følger med som en del av leveransen, blir de levert som separate artkler. Monteringen av disse gjøres på stedet.

MERK: For å sikre at fundamentbolter festes godt nok til betongen, må de være umalte og fri for forurensning eller støv.

Figur 3-1 Typisk montering av fundamentbolter

For at du skal kunne montere fundamentbolter eller -platesett, må maskinen heves fra gulvet ved hjelp av en kran. Fortsett som følger. Se Figur 3-1 Typisk montering av fundamentbolter:

• Rengjør deler som er beskyttet med korrosjonshemmende belegg, ved hjelp av white-spirit

• Skru de smurte nivelleringsskruene i fundamentboltene (del 5) eller -platene

• Surr et lag med tape rundt den øverste delen av ankerboltene (del 2) i overensstemmelse med Figur 3-1 Typisk montering av fundamentbolter. Tapen vil

II I I I

II

II

I I

I

I I



hindre den øverste delen av bolten i å sitte fast i betongen, slik at den kan etterstrammes etter at betongen har stivnet

• Fest ankerbolten (del 2) i fundamentplatene (del 1) slik at toppen på ankerbolten er 1-2 mm over den øvre flaten på mutrene (del 4)

• Fest ankerflensen (del 3) og den nedre mutteren (del 4) til ankerboltene (del 2). Sveis ankerflensen (del 3) til boltene, og trekk til mutrene. Hvis denne sveisingen ikke kan gjøres, låses ankerflensen mellom to mutre

• Når fundamentplatene er montert, bør maskinen heves og henges over gulvet. Maskinføttene og side- og bunnflatene til fundamentplatene samt ankerboltene bør rengjøres med white-spirit

• Monter de sammensatte fundamentboltene eller -platene under maskinføttene med monteringsbolten (del 6) og -skiven (del 3). Sentrer monteringsbolten (del 6) i maskinhullet ved å surre f.eks. papir, papp eller tape rundt den øverste delen av bolten

• Plassere trimmingplaten på 2 mm (del 7) mellom foten og platen (del 1). Fest platen godt til foten med monteringsbolten (del 6)

• Plassere nivelleringsplaten (del 8) under nivelleringsskruen (del 5)

• Kontroller at platen (del 1) og ankerboltene (del 2) er festet tett til hverandre. Hvis det kommer betong inn gjennom dette mellomrommet opp til mutrene, vil etterstramming ikke være mulig.

MERK: Tapen og stålplaten følger ikke med i leveransen av fundamentboltene.

3.4.4 Oppstilling av maskinerMaskinen løftes forsiktig og plasseres på fundamentet. En horisontal grovoppretting gjøres ved hjelp av den tidligere monterte stålvaieren og markeringen av aksialplasseringen. En vertikal oppretting gjøres ved hjelp av nivelleringsskruene. Plasseringen må gjøres med en nøyaktighet på +/- 2 mm.

3.4.5 OpprettingOpprettingen gjøres som beskrevet i Kapittel 3.6 Oppretting.

3.4.6 StøpingDet å støpe maskinen fast til fundamentet er en viktig del av installeringen. Følg instruksjonene fra produsenten av støpemassen.

Bruk ikke-krympende støpematerialer av høy kvalitet for å unngå problemer med støpingen i fremtiden. Sprekker i støpematerialet eller dårlig festing til betongfundamentet er ikke akseptabelt.



3.4.7 Endelig installering og inspeksjonNår betongen har stivnet, løftes maskinen opp fra fundamentet og ankerboltene etterstrammes. Lås mutrene ved hjelp av en enkel forbindelse eller slå hardt til dem med en sentreringskjørner. Løft maskinen tilbake på fundamentet, og trekk til monteringsboltene.

Sjekk opprettingen for å sikre at maskinen vil kjøre med vibrasjon innenfor grenseverdiene. Om nødvendig kan du justere med trimmingplater som mellomlegg, og deretter fullføre dyvelforbindelsen i henhold til hullene i maskinføttene ved D-enden.

3.4.7.1 Dyvelforbinde maskinføttene

Maskinen har ett dyvelhull for hver fot ved D-enden. Gjør hullene dypere ved å bore ned til stålfundamentet. Deretter gjøres hullene koniske ved hjelp av et opprømmingsverktøy. Egnede koniske stifter tilpasses i hullene for å sikre eksakt oppretting og for å gjøre reinstallering enklere etter eventuell fjerning av maskinen.

3.4.7.2 Deksler og innkapslinger

Fullfør installeringen av koblingen ved å feste begge koblingsdelene til hverandre i henhold til instruksjonene fra koblingsprodusenten.

MERK: Koblingen må dekkes med berøringsvern.

Når maskinen er oppstilt, opprettet og tilbehøret er installert, må du kontrollere at det ikke ligger igjen noe verktøy eller fremmedelementer inni innkapslingene. Rengjør også for å fjerne evt. støv eller produktrester.

Kontroller at alle tetningslistene er intakte når du skal installere dekslene.

Oppbevar opprettings- og monteringstilbehøret sammen med transportlåsene for fremtidig bruk.

***Følgende kapittel for monteringstype: Horisontal med stålfundament

3.5 Installering på stålfundament

3.5.1 Hva leveransen omfatterMaskinleveransen omfatter vanligvis ikke installering, trimmingplater eller monteringsbolter. Dette leveres i henhold til spesialordrer.

Hvis nye festehull må bli boret, vennligst kontakt ABB for å forsikre egnethet.

3.5.2 Kontroll av fundamentetFør maskinen løftes opp på fundamentet bør du kontrollere følgende punkter.

• Rengjør fundamentet grundig

• Fundamentet skal være flatt og planparallelt med +/- 0,1 mm eller bedre

• Fundamentet skal være fritt for vibrasjon.



3.5.3 Oppstilling av maskinerMaskinen løftes forsiktig og plasseres på fundamentet.

3.5.4 OpprettingOpprettingen gjøres som beskrevet i Kapittel 3.6 Oppretting.

3.5.5 Endelig installering og inspeksjon

3.5.5.1 Dyvelforbinde maskinføttene

Maskinen har ett dyvelhull for hver fot ved D-enden. Gjør hullene dypere ved å bore ned til stålfundamentet. Deretter gjøres hullene koniske ved hjelp av et opprømmingsverktøy. Egnede koniske stifter tilpasses i hullene for å sikre eksakt oppretting og for å gjøre reinstallering enklere etter eventuell fjerning av maskinen.

3.5.5.2 Deksler og innkapslinger

Fullfør installeringen av koblingen ved å feste begge koblingsdelene til hverandre i henhold til instruksjonene fra koblingsprodusenten.

MERK: Koblingen må dekkes med berøringsvern.

Når maskinen er oppstilt, opprettet og tilbehøret er installert, må du kontrollere at det ikke ligger igjen noe verktøy eller fremmedelementer inni innkapslingene. Rengjør også for å fjerne evt. støv eller produktrester.

Kontroller at alle tetningslistene er intakte når du skal installere dekslene.

Oppbevar opprettings- og monteringstilbehøret sammen med transportlåsene for fremtidig bruk.

***Følgende kapittel kun for monteringstype: Vertikal

3.5.6 Installering av flensmonterte maskiner på stålfundamentFormålet med en monteringsflens for vertikalt monterte maskiner er å legge til rette for enkel installering og tilkobling, samt enkel inspeksjon av koblinger under drift. For at monteringsflensene skal passe til ABB-maskiner, må de være utformet i henhold til IEC-standarden.

Monteringsflensen omfattes ikke av ABB-leveranser.



Figur 3-2 Monteringsflens

Maskinen løftes og plasseres på monteringsflensen. Monteringsboltene trekkes forsiktig til.

3.6 Oppretting

3.6.1 GenereltFor å sikre en lang og tilfredsstillende levetid for både den drivende og den drevne maskinen, må begge maskinene opprettes riktig i forhold til hverandre. Dette betyr at både radial- og vinkelavviket mellom akslene til de to maskinene må være så lite som mulig. Opprettingen må utføres med stor forsiktighet, da feil i opprettingen vil føre til skader på lagre og aksler.

Før opprettingsprosedyren startes må koblingsdelene installeres. Se Kapittel 3.3.4 Montering av koblingsdelen. Koblingsdelene til den drivende og den drevne maskinen må boltes løst sammen for å kunne bevege seg fritt i forhold til hverandre under opprettingen.

Den følgende teksten viser til installering på både betong- og stålfundament. Trimmingplater som mellomlegg er ikke nødvendig på betongfundament hvis opprettingen og støpingen er riktig utført.

3.6.2 Grov nivelleringFor å tilrettelegge for oppretting og montering av trimmingplater som mellomlegg, monteres det jekkskruer til maskinføttene. Se Figur 3-3 Vertikal plassering av maskinfot. Maskinen blir stående på jekkskruene. Merk at maskinen må stå på alle fire føtter (skruer) på en planparallell med 0,1 mm eller bedre. Hvis dette ikke er tilfelle, vil maskinens ramme bli forvridd eller bøyd, noe som kan føre til skade på lagre eller andre deler.

Kontroller at maskinen er på nivå vertikalt, horisontalt og aksialt. Gjør de nødvendige justeringer ved å plassere trimmingplater som mellomlegg under de fire føttene. Kontroller maskinens horisontale nivå med vater.



Figur 3-3 Vertikal plassering av maskinfot

3.6.3 GrovjusteringFor å legge til rette for oppretting i aksiale og transversale retninger, kan du plassere brakettplater med justeringsskruer i hjørnene. Se Figur 3-4 Plassering av brakettplater.

Figur 3-4 Plassering av brakettplater

Brakettplater plasseres mot fundamentkanten og festes ved hjelp av ekspansjonsbolter. Se Figur 3-5 Montering av brakettplaten. Flytt maskinen ved hjelp av justeringsskruene inntil akselens midtlinje og den drevne maskinens midtlinje er grovt opprettet og du har oppnådd ønsket avstand mellom koblingsdelene. La alle justeringsskruene være kun lett strammet.

Maskinfot

Jekk-skrue

Feste-bolt

Trimmingplate

Fundament



Figur 3-5 Montering av brakettplaten

MERK: Figur 3-5 Montering av brakettplaten viser brakettplate montert på betongfundament, plasser tilsvarende brakettplate på stålfundament.

***Følgende avsnitt og figur for lagertype: Hylselager med aksial klaring

Hylselageret i D-enden er utstyrt med en peker som viser kjøresentrum, som er markert med et spor på akselen. Det er også spor på akselen for grensene for mekanisk endeklaring for rotoren. Posisjonen er korrekt når tippen av pekeren er i linje med det maskinbehandlet kjøresentrum-sporet på akselen, se Figur 3-6 Merker på aksel og peker for kjøresentrum. Merk at kjøresentrum ikke nødvendigvis er det samme som magnetisk sentrum, da viften kan trekke rotoren bort fra det magnetiske senteret.

Figur 3-6 Merker på aksel og peker for kjøresentrum

EKSPANSJONSBOLT

BRAKETT MED JUSTERINGSSKRUE

Peker Utvendig tetning

Kjøresentrum

Grenser for endeklaring for rotoren



3.6.4 Korrigering for økning i størrelse ved høye temperaturer

3.6.4.1 Generelt

Driftstemperaturer har en betydelig innflytelse på opprettingen og bør derfor tas i betraktning under oppretting. Maskintemperaturen er lavere ved oppstilling enn under driftsforhold. Derfor vil akselsentrum være høyere, dvs. lenger borte fra føttene under drift enn ved stillstand.

Derfor kan det være nødvendig å bruke varmekompensert oppretting avhengig av driftstemperaturen for den drevne maskinen, koblingstype, avstand mellom maskiner osv.

3.6.4.2 Økt høyde ved høye temperaturer

Økningen i avstand mellom føtter og akselsentrum på den elektriske maskinen ved høye temperaturer kan beregnes omtrentlig ved hjelp av formelen:

ΔH = α × ΔT × Hder

ΔH=økt størrelse ved høy temperatur [mm]

α=10 × 10-6 K-1

ΔT=40 K

H=akselhøyde [mm]

MERK: Ta økt størrelse ved høye temperaturer for den drevne maskinen i betraktning med henblikk på den elektriske maskinen for å kunne definere total økt størrelse ved høye temperaturer.

3.6.4.3 Økt aksial størrelse ved høye temperaturer

Økt aksial størrelse ved høye temperaturer må tas i betraktning hvis aksialbevegelsen til det ikke-drivende endelageret er låst. Se dimensjonstegningen for å finne ut hvilken ende som er låst.

Forventet økt størrelse for rotoren ved høye temperaturer er proporsjonal til lengden på statorrammen, og kan beregnes omtrentlig ved hjelp av formelen:

ΔL = α × ΔT × Lder

ΔL=økt størrelse ved høye temperaturer[mm]

α=10 × 10-6 K-1

ΔT=50 K (for AMA, AMB, AMK, AMI), 80 K (for AMH, HXR, M3BM, M3GM)

L=rammelengde [mm]

MERK: Sørg for at det er mulig med kontinuerlig fri aksialbevegelse mellom koblingsdelene (unntatt stive koblinger) for å gi rom for økt aksial størrelse for maskinakselen slik at lagrene ikke skades.



3.6.5 Endelig oppretting

3.6.5.1 Generelt

I det følgende gjøres endelig oppretting med måleur, selv om det finnes annet og mer nøyaktig måleutstyr på markedet. Det brukes måleur i denne teksten for å komme med litt opprettingsteori.

MERK: Målinger bør kun gjøres etter korrekt trimming og etter at festeboltene er trukket godt til.

MERK: De endelige opprettingsmålene bør alltid registreres for fremtidig bruk.

3.6.5.2 Avvik for koblingsdelene

Du starter opprettingsprosedyren ved å måle avvik for koblingsdelene. Denne målingen vil vise eventuell unøyaktighet for akselen og/eller koblingsdelene.

Avvik for koblingsdelene i forhold til lagerhusene på maskinen måles. Plasser måleinstrumentene i henhold til Figur 3-7 Måle avvik ved koblingsdel. På samme måte kontrollerer du avvik for koblingsdelene for den drevne maskinen i forhold til dennes lagerhus.

En enkel hevarm er nødvendig for å dreie rotoren til en hylselagermaskin.

***Følgende merknad for lagertype: Hylselagre

MERK: Hylselagre må være fylt med olje før de dreies.

Akseptabelt avvik er mindre enn 0,02 mm.

Figur 3-7 Måle avvik ved koblingsdel



3.6.5.3 Parallell-, vinkel- og aksialoppretting

Når maskinen er grovinnrettet, som beskrevet i Kapittel 3.6.2 Grov nivellering og Kapittel 3.6.3 Grovjustering, kan du utføre den endelige opprettingen. Dette trinnet må utføres med stor forsiktighet. Hvis dette ikke gjøres, kan det føre til alvorlige vibrasjoner og skader på både den drivende og den drevne maskinen.

Opprettingen gjøres i henhold til anbefalingene fra koblingsprodusenten. Det er nødvendig med parallell-, vinkel- og aksialoppretting av maskinen. Noen standardpublikasjoner gir anbefalinger for koblingsoppretting, f.eks. BS 3170:1972 "Fleksible koblinger for kraftoverføring".

I henhold til vanlig praksis bør parallell- og vinkelfeiloppretting ikke overgå 0,05-0,10 mm, og aksialfeiloppretting bør ikke overgå 0,10 mm. Se Figur 3-8 Definisjon på feiloppretting Det tilsvarende avviket er 0,10-0,20 mm for parallell- og vinkelfeiloppretting.

Figur 3-8 Definisjon på feiloppretting

3.6.5.4 Oppretting

Opprettingen av maskinen utføres i henhold til disse retningslinjene.

1. Maskinen bør stå på jekkskruene

2. Drei rotoren, og kontroller den aksiale klaringen for enden. Se Kapittel 3.6.3 Grovjustering

***Følgende merknad for lagertype: Hylselagre

MERK: Hylselagre må være fylt med olje før de dreies.

3. Monter opprettingsutstyret. Hvis det brukes måleinstrumenter, er det praktisk å justere måleuret slik at omtrent halvparten av skalaen er tilgjengelig i hver retning. Kontroller stivheten til måleurbrakettene for å eliminere muligheten for siging. Se Figur 3-9 Opprettingskontroll med måleinstrument

Par

alle

ll fe

ilopp

retti

ng

Vinklet feiloppretting

Aksiell feiloppretting



Figur 3-9 Opprettingskontroll med måleinstrument

4. Mål og noter målinger for parallell-, vinkel- og aksialfeiloppretting i fire forskjellige posisjoner: topp, bunn, høyre og venstre, dvs. for hver 90°, mens begge aksler dreies samtidig. Måleresultatene registreres

5. Rett opp maskinen vertikalt ved å dreie jekkskruene eller ved å jekke med hydrauliske jekker. For å legge til rette for vertikal oppretting er den horisontale maskinen utstyrt med jekkskruer på føttene. Se Figur 3-3 Vertikal plassering av maskinfot. Nøyaktigheten av opprettingen til maskinen påvirkes noen ganger av økt størrelse på rammen ved høye temperaturer. Se Kapittel 3.6.4 Korrigering for økning i størrelse ved høye temperaturer

6. Mål avstanden mellom bunnen av maskinføttene og fundamentplaten, og lag tilsvarende tykke blokker eller kiler eller bruk tilsvarende tykke trimmingplater som mellomlegg

7. Sett blokkene eller trimmingplatene inn under maskinføttene. Løsne jekkskruene og trekk til festeboltene

8. Kontroller opprettingen igjen. Gjør korrigeringer om nødvendig

9. Registrer opprettingen for fremtidig kontroll

10. Trekk til mutrene på nytt, og lås mutrene ved hjelp av heftsveising eller å slå tilstrekkelig hardt med en sentreringskjørner

11. Dyvelforbind maskinføttene for å lette eventuell reinstallering i fremtiden. Se Kapittel 3.4.7.1 Dyvelforbinde maskinføttene.

3.6.5.5 Akseptabel feiloppretting

Det er umulig å oppgi bestemte toleranser for oppretting da det er for mange faktorer som påvirker dette. For store toleranser vil føre til vibrasjon, som igjen kan føre til skader på lagre eller andre deler. Du bør derfor ta sikte på så små toleranser som mulig. Maksimal akseptabel feiloppretting er vist i Tabell 3-1 Anbefalt akseptabel feiloppretting Hvis du ønsker definisjoner på feilopprettinger, kan du se Figur 3-8 Definisjon på feiloppretting.

Radial feiloppretting Vinklet feiloppretting



MERK: Toleransene som oppgis av koblingsprodusentene, angir toleransene for koblingen, ikke for opprettingen av den drivende og den drevne maskinen. Toleransene som koblingsprodusenten oppgir, bør brukes som en retningslinje for opprettingen kun hvis de er mindre enn de maksimalt akseptable feilopprettingene som er vist i Tabell 3-1 Anbefalt akseptabel feiloppretting.

Tabell 3-1. Anbefalt akseptabel feiloppretting

3.7 Vedlikehold etter installeringHvis maskinen ikke skal brukes på en lengre periode etter at den er installert, bør du ta de samme tiltakene som nevnt ovenfor i Kapittel 2.6.1 Kortsiktig oppbevaring (under to måneder). Husk å rotere akselen ti omdreininger minst hver tredje måned, og at selvsmørende lagre må fylles med olje. Hvis det finnes ekstern vibrasjon, bør du åpne akselkoblingene og sette egnede gummiblokker under maskinføttene.

***Følgende merknad for lagertype: Rullelager

MERK: Ekstern vibrasjon vil skade lagrenes rulleflater og dermed redusere lagrenes levetid.

***Følgende merknad for lagertype: Hylselager

MERK: Ekstern vibrasjon vil skade lagrenes glideflater og dermed redusere lagrenes levetid.

Koblingsinformasjon Akseptabel feiloppretting

Kobling

Diameter

Koblingstype Parallell

Δ r

Vinkel

Δ b

Aksial

Δ a

100-250 mm

(4 – 10”)

Stiv flens 0,02 mm

(0,8 mil)

0,01 mm

(0,4 mil)

0,02 mm

(0,8 mil)

Gir 0,05 mm

(2 mil)

0,03 mm

(1 mil)

0,05 mm

(2 mil)

Fleksibel 0,10 mm

(4 mil)

0,05 mm

(2 mil)

0,10 mm

(4 mil)

250-500 mm

(10 – 20”)

Stiv flens 0,02 mm

(0,8 mil)

0,02 mm

(0,8 mil)

0,02 mm

(0,8 mil)

Gir 0,05 mm

(2 mil)

0,05 mm

(2 mil)

0,05 mm

(2 mil)

Fleksibel 0,10 mm

(4 mil)

0,10 mm

(4 mil)

0,10 mm

(4 mil)



Kapittel 4 Mekaniske og elektriske tilkoblinger

4.1 GenereltMekaniske og elektriske tilkoblinger gjøres etter installering og oppretting. De mekaniske tilkoblingene omfatter tilkobling av luftkanaler, vannrør og/eller oljeforsyningssystem der dette finnes.

De elektriske tilkoblingene omfatter tilkobling av hoved- og sekundærkabler, jordingskabler og eventuelle eksterne viftemotorer.

Les dimensjonstegningen, koblingsskjemaet og dataarket som følger med maskinen for å finne ut hvilke tiltak som må tas.

MERK: Du må ikke bore ekstra installeringshull eller -gjenger i rammen da dette kan skade maskinen.

4.2 Mekaniske tilkoblinger

***Følgende kapittel for kjølemetode: Kanalluft

4.2.1 Tilkobling av kjøleluftMaskiner som er utformet for kjøleluftstrøm til og/eller fra maskinen via luftkanaler, har tilkoblingsflenser som spesifisert i dimensjonstegningen.

Rengjør luftkanalene grundig før de kobles til maskinen, og kontroller kanalene for mulige hindringer. Tett skjøtene med egnede pakninger. Kontroller luftkanalene for mulige lekkasjer etter tilkobling.

***Følgende kapittel for kjølemetode: Luft-til-vann og kjølekappe

4.2.2 Tilkobling av kjølevann

***Følgende kapittel for kjølemetode: Luft-til-vann

4.2.2.1 Luft-til-vann-kjølere

Maskiner utstyrt med luft-til-vann-varmeveksler, har flenser som er spesifisert i standardene DIN 633 eller ANSI B 16.5. Koble til flensene, og tett skjøtene med egnede pakninger. Før du starter maskinen må vannet skrus på.

***Følgende kapittel for kjølemetode: Kjølekappe

4.2.2.2 Vannavkjølte rammer

Vannavkjølte stålrammekonstruksjoner må kun brukes med lukket ferskvannssirkulasjon. Flensene i kjølevannkretsen er laget i henhold til kundens spesifikasjoner, og er definert på dimensjonstegningen.

Mekaniske og elektriske tilkoblinger - 353BFP 000 057 R0109 REV H


Kjølevannet sirkulerer i kanaler som er integrert i maskinrammen. Materialet i rammen og kanalene er karbonstål i henhold til standarden EN 10025: S235 JRG2, ekvivalent med DIN 17100 - RSt 37-2. Dette materialet er utsatt for korrosjon i salt- og avløpsvann. Korrosjonsproduktene og forurensningsavsetninger kan blokkere vannstrømmen i kanalene. Derfor er det viktig å bruke rent og behandlet vann i kjølesystemet.

Standardverdier for kjølevannet som skal brukes i kjølesystemet:

• pH 7,0-9,0

• Alkalitet (CaCO3) > 1 mmol/kg

• Klorid (Cl) < 20 mg/kg

• Sulfat < 100 mg/kg

• KMnO4-konsentrasjon < 20 mg/kg

• Al-konsentrasjon < 0,3 mg/kg

• Mn-konsentrasjon < 0,05 mg/kg

I de fleste tilfeller oppfyller vanlig vann fra kranen, dvs. vann til husholdningsbruk, alle disse kravene.

Kjølevannet må også behandles med et middel som beskytter kjølesystemet mot korrosjon, forurensning og, når nødvendig, mot frysing. Alle materialer som kommer i kontakt med kjølevannet (rør, varmeveksler osv.), må tas i betraktning ved valg av egnet inhibitor.

Anbefalt inhibitor:

Produsent ASHLAND

Produkt RD-25

som er egnet for stål, kobber, aluminium og mange andre materialer.

Bruk kun egnede tilkoblingsdeler og -tetninger av høy kvalitet når du skal koble maskinen til vannkretsløpet. Kontroller for mulige lekkasjer etter at rørsystem og -ledd er koblet til.


4.2.3 Oljeforsyning til hylselagerMaskiner med overflomssmøringssystem er utstyrt med oljerørflenser, og muligens med trykkmålere og strømindikatorer. Installer alle nødvendige oljerør, og koble til oljesirkulasjonsenhetene.

Installer oljeforsyningssystemet nær maskinen med samme avstand til hvert lager. Før du kobler rørene til lagrene, må du teste oljeforsyningssystemet ved å la skylleolje strømme gjennom det. Deretter tar du ut og renser oljefilteret.

Oljetanken må konstrueres slik at det ikke kan oppstå trykk i oljereturrøret fra tanken mot lageret.

Installer og koble til oljeinntaksrørene til lagrene. Installer oljeutgangsrørene nedover fra lagrene i en vinkel på minst 15°, noe som tilsvarer en helling på 250-300 mm/m. Oljenivået i lageret vil øke hvis rørenes helling er for liten; oljen vil da renne for sakte fra lageret til oljetanken, og dette kan føre til oljelekkasjer eller forstyrrelser i oljegjennomstrømningen.

36 - Mekaniske og elektriske tilkoblinger 3BFP 000 057 R0109 REV H


MERK: Du må ikke bore hull gjennom rammen under installeringen av rørene eller annet utstyr, da dette kan føre til alvorlige skader på maskinen.

Fyll oljeforsyningssystemet med egnet olje med riktig viskositet. Riktig type olje og viskositet er angitt på dimensjonstegningen. Hvis du er i tvil om renheten til oljen, bruker du et filter med 0,01 mm masker for å fjerne uønsket rusk fra oljen.

Slå på oljeforsyningen, og kontroller oljekretsen for mulige lekkasjer før du starter maskinen. Det normale oljenivået nås når halve oljenivåglasset er dekket.

MERK: Lagrene leveres uten smøremiddel.

MERK: Hvis du kjører maskinen uten smøremiddel, vil det føre til umiddelbar lagerskade.

***Følgende kapittel for beskyttelsestype: Ex p

4.2.4 Tilkobling av spyleluftrørEEx p- eller Ex p-maskinen er eksplosjonsbeskyttet ved hjelp av trykksetting. Den er utstyrt med et kontrollsystem som omfatter en luftkontrollenhet og trykkbegrensningsventil. Systemet virker med ikke-forurenset trykksatt luft som beskyttende gass. Før start tømmes maskinen for å fjerne eventuelle farlige gasser. Under drift holdes maskinen under overtrykk for å hindre farlige gasser i å komme inn i maskinen.

Forsyningen av tømme- og trykksettingsluft er koblet til flensen på luftkontrollenheten. Luftforsyningstrykket må være på mellom 4 og 8 bar. Påkrevd strømningshastighet under tømming og trykksetting er spesifisert på Ex-sertifikatet. Hvis du ønsker mer detaljert informasjon om kontrollsystemet, kan du se leverandørens instruksjonsmanual.

4.2.5 Montering av vibrasjonsomformerHvis de installerte vibrasjonsomformerne stikker ut av maskinrammen, er de levert ikke-installert for å unngå skader under transport.

Når du skal ta vibrasjonsomformerne i bruk, gjør du som følger:

1. Koble de frakoblede vibrasjonsomformerne fra kablene.

2. Fjern skjermingspluggene fra de gjengede monteringshullene på skjermingen i enden av maskinen.

3. Beskytt monteringsflatene mot rust ved hjelp av et egnet korrosjonshemmende middel.

4. Monter vibrasjonsomformerne til de gjengede monteringshullene. Tiltrekkingsmomentet avhenger av hvilken omformertype som brukes:

• PYM TRV18 : 10 Nm

• PYM 330400_ : 3,3 Nm

• PYM 330500_ : 4,5 Nm

5. Til slutt kobler du kablene til vibrasjonsomformeren.



***Følgende kapittel for beskyttelsestype: Ex e og Ex n

4.2.6 Innretning for luftrensingMotoren kan utstyres med luftkoblinger, avhengig av Ex-klassifisering. Ved bruk av slike innretninger, utføres koblingene som illustrert nedenfor.

Se Forstartventilasjon foran i manualen for mer informasjon.

Koblinger for AMA-/AMI-maskiner

Figur 4-1 Koblinger for AMA-/AMI-maskiner



• Luftinnløp: kobles kun til én side av ramme, benytt alle tre koblinger.

• Luftutløp: koble til kjøler på én side.

Koblinger for HXR-maskiner

Luftinnløp og luftutløp må kobles til motsatte sider og motsatte ender av motoren.

Figur 4-2 Koblinger for luftinnløp og luftutløp for HXR-maskiner

***Følgende kapittel for lagertype: Antifriksjonslager med oljetåkesmøring

4.2.7 Oljetåkeforsyning til rullelagerMaskiner med oljetåkesmøring er utstyrt med rørkoblinger. Koble til oljesirkulasjonsenhetene.

Installer oljeforsyningssystemet i nærheten av maskinen. Før du kobler rørene til lagrene, må du teste oljeforsyningssystemet ved å la skylleolje strømme gjennom det. Deretter tar du ut og renser oljefilteret.

Installer og koble til oljeinnløp- og utløpsrørene til lagrene.

MERK: Ikke bor hull gjennom rammen ved installasjon av rørene eller annet utstyr, da dette kan føre til alvorlig skade på maskinen.

Fyll oljeforsyningssystemet med egnet olje med korrekt viskositet. Korrekt olje- og viskositetstype er indikert på måltegningen. Hvis du ikke er sikker på om oljen er ren, kan du filtrere fremmedelementer fra oljen med en sikt på 0,01 mm.

Slå på oljeforsyningen og kontroller oljekretsen for mulige lekkasjer før du starter maskinen.

MERK: Lagrene leveres uten smøring.

MERK: Ikke kjør maskinen uten smøring, siden det kan skade lagrene.



4.3 Elektriske tilkoblinger

4.3.1 Generell informasjonSikkerhetsinformasjonen som er oppgitt i Sikkerhetsinstruksjoner foran i manualen, må alltid overholdes.

Den elektriske installeringen bør planlegges nøye før man starter. Koblingsskjemaene som følger med maskinen, må studeres nøye før du starter installeringen. Det er viktig å kontrollere at matespenningen og -frekvensen er de samme som er angitt på maskinens merkeplate.

Nettspenningen og -frekvensen bør være innenfor gitte grenser i henhold til gjeldende standard. Merk merkeplater og koblingsskjema i termineringsboksen. Hvis du ønsker mer informasjon, kan du se dataarket for maskinytelse.

MERK: Det er viktig at du før installering sjekker at innkommende kabler skilles fra el-nettet, og at kablene er koblet til vernejording.

MERK: Kontroller all merkeplateinformasjon, spesielt spennings- og viklingskoblingen.

***Følgende avsnitt for rotortype: Permanent magnet

Maskinene er kun ment for drev med variabel hastighet, dvs. via frekvensomformere. Frekvensomformeren må være konstruert til å brukes med en synkronmaskin med permanent magnet. Hvis du er i tvil om kompatibiliteten mellom synkronmaskinen med permanent magnet og frekvensomformeren, kan du kontakte ABBs salgskontor.

4.3.2 SikkerhetElektrisk arbeid må kun utføres av kvalifisert personale. Følgende sikkerhetsregler må følges:

• Slå av strømmen til alt utstyr, inkludert sekundært utstyr

• Sørg for beskyttelse mot tilføring av strøm til utstyret

• Kontroller at alle deler er isolert fra sine respektive strømforsyninger

• Koble alle deler til vernejording, og kortslutt kretsene

• Dekk til eller sørg for barrierer mot strømførende deler i området rundt

• Hvis den sekundære kretsen for effekttransformatoren er forlenget, må man forsikre seg at den ikke blir brukt som en åpen krets.

***Følgende punkt for rotortype: Rotor med permanent magnet

• Synkronmaskinen med permanent magnet produserer spenning når akselen roterer. Hindre at akselen roterer før du åpner termineringsboksen. Du må ikke åpne eller berøre de ubeskyttede terminalene når akselen i maskinen roterer. Følg Sikkerhetsinstruksjoner foran i manualen.



4.3.3 Målinger av isolasjonsmotstandFør du starter en maskin for første gang, etter en lang periode ute av drift eller i forbindelse med generelt vedlikeholdsarbeid, må du måle isolasjonsmotstanden til maskinen. Se Kapittel 7.6.4 Isolasjonsmotstandstest.

4.3.4 Alternativer for hovedtermineringsboksInnsiden av termineringsboksen må være fri for smuss, fuktighet og fremmedelementer. Selve boksen, kabelnipler og ubrukte kabelinnføringshull må tettes på en støv- og vanntett måte.

Hovedtermineringsboksen er utstyrt med en tappeplugg i den laveste delen av boksen. Pluggen bør være i åpen posisjon, dvs. at halve pluggen er på innsiden av boksen og halve pluggen på utsiden, under transport og oppbevaring. Under drift av maskinen bør pluggen være i lukket posisjon, men den bør åpnes fra tid til annen. Hvis boksen snus etter levering, må tappepluggens funksjon kontrolleres og om nødvendig plasseres i den laveste delen av boksen på nytt.

Noen hovedtermineringsbokser kan snus i trinn på 90 grader. Før du snur en termineringsboks må du kontrollere at det er lang nok kabel mellom statorviklingen og boksen.

4.3.4.1 Levering uten hovedtermineringsboks

Hvis maskinen blir levert uten en hovedtermineringsboks, må statorkoblingskablene bli dekket av en jordet vernestruktur før igangkjøring. Vernestrukturen må ha de samme eller høyere klassifikasjoner for innkapsling og farlige områder som maskinen har.

For å unngå kabelsvikt, må statorkoblingskablene bli forkortet for å minimere fri bevegelse av kablene. Leverandøren av termineringsanordningen er ansvarlig for å sikre at egnet støtte for statorkoblingskablene blir brukt. Anordningen av statorkoblingskablene må være rommelig slik at man unngår overhetning av kablene. Statorkoblingskablene må ikke komme i kontakt med skarpe hjørner. Minimum bøyeradius for en statorkoblingskabel er 6 ganger kabelens ytre diameter.

4.3.5 Isolasjonsavstand for tilkobling til el-nettetTilkoblingene til el-nettkablene må være utformet til å tåle krevende driftsforhold der isolatorene kan bli utsatt for smuss, fuktighet og svingninger i spenningen. For å sikre langvarig og problemfri drift er det derfor viktig at man har lang nok isolasjons- og krypeavstand. Den minste isolasjons- og krypeavstand bør være den samme som eller overgå kravene som er angitt i:

• Lokalt regelverk

• Standarder

• Klassifiseringsregler

• Klassifisering av farlige områder.

Isolasjons- og krypeavstandene gjelder for både isolasjonsavstand mellom to forskjellige faser og for isolasjonsavstand mellom én fase og jording. Luftisolasjonsavstanden er den korteste luftavstanden mellom to punkter med ulikt elektrisk potensial (spenning). Overflatekrypeavstanden er den korteste avstanden langs overflater ved siden av hverandre mellom to punkter med ulikt elektrisk potensial (spenning).



4.3.6 El-nettkablerStørrelsen på inntakskablene må være tilstrekkelig for maksimal belastningsstrøm og i henhold til lokale standarder. Kabelterminalene må være av riktig type og størrelse. Koblingene til alle enheter må kontrolleres.

Tilkoblingene til el-nettet må strammes for å sikre pålitelig drift. For mer informasjon, se Tillegg Typiske el-nett-tilkoblinger.

***Følgende merknad for beskyttelsestype: Alle farlige områder

MERK: For Ex-maskiner må kabelnipler eller kabelbøssinger for forsyningskabler være Ex-sertifiserte. Nipler eller bøssinger er ikke inkludert i leveransen fra produsenten.

MERK: Det er viktig at du før installering kontrollerer at innkommende kabler holdes atskilt fra el-nettet, og at kablene er koblet til vernejording.

Statorterminalene er merket med bokstavene U, V og W i henhold til IEC 60034-8 eller T1, T2 og T3 i henholdtil NEMA MG-1. Den nøytrale terminalen er merket med N (IEC) eller med T0 (NEMA). Stripping, spleising og isolering av høyspenningskabler må utføres i henhold til instruksjonene fra kabelprodusenten.

Kablene må støttes slik at samleskinnene i termineringsboksen ikke belastes.

MERK: Kontroller fasesekvensen fra koblingsskjemaet.

***Følgende avsnitt for rotortype: Rotor med permanent magnet

MERK: Synkronmaskiner med permanent magnet må tilkobles ved hjelp av skjermede symmetriske kabler og kabelnipler som gir 360° jording (også kalt EMC-nipler).

***Følgende avsnitt for rotortype: Sleperinger

4.3.7 Sekundære kabler for sleperingtilkoblingerSleperinghuset i ikke-drivenden av maskinen er termineringsboksen for sekundære kabler, og dette har samme beskyttelsesgrad som maskinen.

Kablene kan kobles til fra begge sider. Koblingen gjøres opp mot rotorterminalene på termineringsplaten, som er utformet til å ta opptil seks kabelsko per fase. Terminalene er merket K, L og M i henhold til IEC-publikasjon 60034-8.

MERK: Studer koblingsskjemaet som følger med maskinen nøye før du kobler til noen kabler.

4.3.8 Sekundær termineringsboksSekundære termineringsbokser er festet til maskinrammen i henhold til tilbehør og kundens behov. Plasseringen av disse er vist på maskinens dimensjonstegning.

De sekundære termineringsboksene er utstyrt med rekkeklemmer og kabelnipler. SeFigur 4-3 Typisk sekundær termineringsboks. Den maksimale størrelsen for lederne er vanligvis begrenset til 2,5 mm2 , og spenningen er begrenset til 750 V. Kabelniplene er egnet for kabler med diameter på 10-16 mm.



***Følgende merknad for beskyttelsestype: Alle maskiner for farlige områder

MERK: For Ex-maskiner må kabelnipler eller kabelbøssinger for forsyningskabler være Ex-sertifiserte. Nipler eller bøssinger er ikke inkludert i leveransen fra produsenten.

Figur 4-3 Typisk sekundær termineringsboks

4.3.8.1 Tilkobling av sekundært utstyr og instrumenter

Koble til instrumentene og sekundært utstyr i henhold til koblingsskjemaet.

MERK: Studer koblingsskjemaet som følger med maskinen nøye før du kobler til noen kabler. Kontroller tilkoblingen og funksjonene til tilbehøret før igangkjøring.

MERK: Merk tilbehørsterminalene, som normalt er under spenning når maskinen er slått av, i henhold til dette.

4.3.8.2 Tilkobling av utvendig viftemotor

Den utvendige viftemotoren er vanlivis en trefaset asynkron motor. En koblingsboks er vanligvis plassert på rammen til viftemotoren. Merkeplaten til den utvendige viftemotoren viser hvilken spenning og frekvens som skal brukes. Viftens rotasjonsretning vises ved hjelp av en pilplate på flensen til hovedmaskinen.

MERK: Kontroller rotasjonsretningen til den utvendige viftemaskinen (viften) visuelt før du starter hovedmaskinen. Hvis viftemotoren kjøres i feil retning, må viftemotorens fasesekvens endres.

4.3.9 JordforbindelserMaskinrammen, hovedtermineringsboksen, den sekundære termineringsboksen og tilhørende utstyr må kobles til vernejording. Koblingene til vernejording og strømforsyning må kunne beskytte maskinen fra skadelig eller farlig elektrisk potensial (spenning).



MERK: Jordingen må utføres i henhold til lokale forskrifter før maskinen kobles til matespenningen.

MERK: Garantien dekker ikke ødelagte lagre pga. feil jording eller kabling.

Merk maskinen og termineringsboksene med jordingssymboler i henhold til relevante nasjonale standarder.

***Følgende kapittel for applikasjonstype: Drev med variabel hastighet

4.3.10 Krav til maskiner som mates av frekvensomformereI overensstemmelse med EMC-direktiv (89/336/EØF, med endring 93/68/EØF) kreves det at en vekselstrømsmaskin som mates med frekvensomformer, må installeres med skjermede kabler som spesifisert nedenfor. Hvis du ønsker informasjon om andre tilsvarende kabler, kan du kontakte din lokale ABB-representant.

4.3.10.1 Hovedkabel

Hovedkabelen mellom maskinen og frekvensomformeren må være en symmetrisk, skjermet trelederkabel for å kunne tilfredsstille kravene til stråling som er angitt i den generiske strålingsstandarden for industrien, EN 50081-2. Hvis du ønsker mer informasjon, kan du se ABB-manualen Jording og kabling av drivsystemet (3AFY 61201998 R0125 REV C).

4.3.10.2 Jording av hovedkabel

Overenstemmelse med EMC-direktivet forutsetter høyfrekvensjording av hovedkabelen. Dette oppnår du gjennom 360° jording av kabelskjermingen ved kabelinnføringene i både maskinen og frekvensomformeren. Jordingen av maskinen implementeres f.eks. ved hjelp av EMC ROX SYSTEM- kabeltransitter for skjermede installasjoner.

MERK: 360° høyfrekvensjording av kabelinnføringer gjøres for å undertrykke elektromagnetiske forstyrrelser. I tillegg må kabelskjermingene være koblet til vernejording (PE) for å være i overensstemmelse med sikkerhetsforskriftene.

4.3.10.3 Sekundære kabler

De sekundære kablene må være skjermet for å oppfylle EMC-kravene. Spesielle kabelnipler må brukes for den 360° høyfrekvensjordingen av kabelskjermingen ved kabelinnføringene.



Kapittel 5 Igangkjøring og oppstart

5.1 GenereltEn igangkjøringsrapport er et viktig verktøy for fremtidig service, vedlikehold og feilsøking.

Igangkjøringen må ikke betraktes som fullført før en akseptabel igangkjøringsrapport er dokumentert og arkivert.

Igangkjøringsrapporten må være tilgjengelig ved garantiforespørsler for at man skal få garanti for maskinen. For kontaktinformasjon, se Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.

Du kan finne den anbefalte igangkjøringsrapporten i Tillegg IGANGKJØRINGSRAPPORT.

5.2 Kontroll av mekanisk installeringKontroller opprettingen av maskinen før igangkjøring:

• Gå gjennom opprettingsrapporten og kontroller at maskinen er nøyaktig opprettet i henhold til ABBs opprettingsspesifikasjoner i Kapittel 3.6 Oppretting

• Opprettingsprotokollen bør alltid være inkludert i igangkjøringsrapporten

Kontroller at maskinen er riktig forankret til fundamentet:

• Kontroller fundamentet for sprekker samt fundamentets generelle tilstand

• Sjekk fastheten av monteringsskruene.

Ekstra sjekker, når aktuelt:

• Kontroller at smøresystemet igangkjøres og kjører før rotoren dreies

• Om mulig bør du dreie rotoren for hånd, og forviss deg om at den dreier fritt og uten at det høres unormale lyder

• Kontroller monteringen av hovedtermineringsboksen og kjølesystemet

• Kontroller tilkoblingen av olje- og kjølevannsrør, og kontroller dem for lekkasjer under kjøring

• Kontroller trykk og strømning for olje og kjølevann.

5.3 Målinger av isolasjonsmotstandFør du starter en maskin for første gang, etter en lang periode ute av drift eller i forbindelse med generelt vedlikeholdsarbeid, må du måle isolasjonsmotstanden til maskinen. Se Kapittel 7.6.4 Isolasjonsmotstandstest.

5.4 Kontroll av elektrisk installeringStrømkablene kan kobles permanent til terminalene i hovedtermineringsboksen når statorisolasjonsmotstanden er målt. Se Kapittel 7.6.4 Isolasjonsmotstandstest.

Igangkjøring og oppstart - 453BFP 000 057 R0109 REV H


Kontroller tilkobling av strømkabler:

• Sjekk at kabelskoskruene er fastsatt med riktig moment

• Kontroller at strømkablene er riktig trukket

• Kontroller at strømkablene frigjøres for belastning på riktig måte

• Kontroller tilkoblingene til sekundært utstyr.

MERK: Hvis maskinen blir levert uten en hovedtermineringsboks, se Kapittel 4.3.4.1 Levering uten hovedtermineringsboks.


MERK: Hvis et antikondensvarmeelement, uten selvregulering, slås på straks motoren er slått av, må du ta de nødvendige tiltak for å kontrollere temperaturen i motorhuset. Antikondensvarmeelementene kan bare fungere i et temperaturstyrt miljø.

5.5 Kontroll- og verneutstyr

5.5.1 GenereltMaskinen er utstyrt med temperaturdetektorer som skal kobles til et overvåkings- og vernesystem for temperatur. Du kan finne plassering, type og innstilling for disse detektorene i dimensjonstegningen og koblingsskjemaet til maskinen.

Nivået for temperaturalarmen for motstandstemperaturdetektorene (RTD, Pt-100) bør stilles så lavt som mulig. Nivået kan fastsettes på grunnlag av testresultatene eller den observerte driftstemperaturen. Temperaturalarmen kan settes 10K høyere enn driftstemperaturen for maskinen under maksimal belastning ved høyeste omgivelsestemperatur.

Hvis det brukes et tofunksjonelt temperaturovervåkingssystem, brukes normalt det lavere nivået som et alarmnivå og det høyere nivået som utkoblingsnivå.

MERK: Ved maskinutkobling må årsaken bli funnet og elimineres før maskinen startes opp igjen. Ved alarm må man finne årsaken og rette opp feilen. Bruk feilsøkingsguiden. Se Kapittel 8.1 Feilsøking.

***Følgende merknad for rotortype: Rotor med permanent magnet

MERK: Synkronmaskiner med permanent magnet er utstyrt med Pt100-motstandselementer og/eller varmeledere. Bruk av disse beskyttende elementene er obligatorisk for å unngå overbelastning av maskinen.

5.5.2 Statorviklingstemperatur

5.5.2.1 Generelt

Statorviklingene er produsert i henhold til temperaturstigningsklasse F, som har en temperaturgrense på 155 °C. En høy temperatur vil elde isoleringen og avkorte viklingens levetid. Derfor bør du foreta en grundig overveielse når du skal fastsette nivåer for utkoblings- og alarmtemperaturnivåer for viklingen.

46 - Igangkjøring og oppstart 3BFP 000 057 R0109 REV H


5.5.2.2 Motstandstemperaturdetektorer

Anbefalte innstillinger for maks-temperatur:

Når du skal fastsette temperaturinnstillingene, kan du se koblingsskjemaet som leveres med maskinen. Det anbefales at du bruker metoden som er beskrevet i Kapittel 5.5.1 Generelt når du skal fastsette temperaturalarmen.

5.5.2.3 Varmeledere

Hvis maskinen er utstyrt med varmeledere (PTC), finner du driftstemperaturen for varmelederne i koblingsskjemaet. Driftsfunksjonen kan velges til å være et alarm- eller utkoblingssignal. Hvis maskinen er utstyrt med seks varmeledere, kan du bruke både alarm- og utkoblingssignal.

5.5.3 Lagertemperaturkontroll

5.5.3.1 Generelt

Lagrene kan utstyres med temperaturdetektorer for overvåking av lagertemperaturene. Viskositeten til smørefettet eller oljen som brukes, vil bli lavere som et resultat av høyere temperatur. Når viskositeten faller under et spesielt nivå, forsvinner ferdigheten til å danne en lubrikerende film på innsiden av lageret, og lageret vil svikte, og det kan resultere i skade på akselen.

Hvis maskinen er utstyrt med motstandstemperaturdetektorer, bør temperaturen til lagrene overvåkes kontinuerlig. Hvis temperaturen til et lager stiger uventet, bør maskinen stoppes umiddelbart, da temperaturstigningen kan være tegn på lagersvikt.

5.5.3.2 Motstandstemperaturdetektorer

Anbefalte innstillinger for maks-temperatur:

Når du skal fastsette temperaturinnstillingene, kan du se koblingsskjemaet som leveres med maskinen. Det anbefales at du bruker metoden som er beskrevet i Kapittel 5.5.1 Generelt når du skal fastsette temperaturalarmen.

5.5.3.3 Varmeledere

Hvis rullelagrene er utstyrt med varmeledere (PTC), finner du driftstemperaturen for varmelederne i koblingsskjemaet. Driftsfunksjonen kan velges til å være et alarm- eller utkoblingssignal. Hvis rullelagrene er utstyrt med to varmeledere, kan du bruke både alarm- og utkoblingssignal.

5.5.4 VerneutstyrMaskinen må beskyttes mot forskjellige forstyrrelser, feil og overbelastninger som kan skade maskinen. Beskyttelsen må være i overensstemmelse med instrukser og forskrifter for de enkelte land der maskinen brukes.



Maskinparameterverdier for reléinnstillinger finner du i dokumentet “Ytelsesdata for maskinen”, som følger med dokumentasjonen for maskinen.

MERK: Maskinprodusenten er ikke ansvarlig for justering av verneutstyret på stedet.

5.6 Første teststart

5.6.1 GenereltDen første teststarten er standardprosedyre etter installering og oppretting, mekanisk og elektrisk tilkobling, fullført igangkjøringsprosedyre og aktivering av verneenheter.

MERK: Om mulig bør du utføre den første starten med ukoblede koblinger mellom den drivende og den drevne maskinen. Belastningen på maskinen må uansett være så lav som mulig.

5.6.2 Forholdsregler før første teststartEn visuell kontroll av maskinen og utstyret gjennomføres før første teststart. Du må kontrollere at alle nødvendige oppgaver, sjekker og justeringer er utført.

Før teststart må du foreta følgende kontroller og tiltak:

• Hvis en koblingsdel ikke er montert, må du låse eller fjerne akselforlengerkilen.

***Følgende punkt for lagertype: Hylselager

• Hylselageroljebeholdere og eventuelle oljeforsyningssystemer fylles med anbefalt olje til riktig nivå. Oljeforsyningssystemet slås på.

***Følgende punkt for lagertype: Rullelager

• Rotoren dreies for hånd, og du kontrollerer at det ikke høres unormale lyder fra lagrene. For å dreie en rotor med hylselagre, trenger du en enkel hevarm.

***Følgende punkt for lagertype: Rullelager med oljetåke

• Oljeforsyningssystemene er fylt med anbefalt olje til riktig nivå. Oljeforsyningssystemet er aktivert.

***Følgende punkt for kjølemetode: Luft-til-vann

• For vannavkjølte maskiner slår du på kjølevannet. Tettheten for flenser og kjøleenheten kontrolleres.

• Kablingen, kablene og samleskinnekoblingene kontrolleres i henhold til koblingsskjemaet.

• Jordingskoblingene og -enhetene kontrolleres.

• Start-, kontroll-, verne og alarmreleene for hver enhet inspiseres.

• Isolasjonsmotstanden til viklingene og annet utstyr kontrolleres.

• Maskindekselet monteres, og akseltetningene tilpasses.

• Maskinen og omgivelsene rengjøres.



***Følgende punkt for beskyttelsestype: Ex p

• Ex-maskininnkapslinger er tømt og trykksatt. Se instruksjoner for tømmings- og trykksettingssystem.

5.6.3 StartDen først starten bør kun vare ca. ett (1) sekund, der du sjekker hvilken retning maskinen roterer i. Rotasjonsretningen til eventuelle eksterne viftemotorer må også sjekkes. Du må også kontrollere roterende deler ikke berører stasjonære deler.

MERK: Hvis maskinen ikke har et aksialstyrelager og maskinen startes ukoblet, vil akselen bevege seg aksialt før den stabiliseres.

5.6.3.1 Rotasjonsretning

Formålet med den første starten er å kontrollere maskinens rotasjonsretning. Maskinen bør dreie i samme retning som pilen på rammen eller viftedekselet viser. Rotasjonsretningen til den eksterne viftemotoren vises med en pil nær viftemotoren. Maskinen kan bare kjøres i den spesifiserte rotasjonsretningen. Rotasjonsretningen er vist på merkeplaten. Se Tillegg Typisk plassering av merkeplater.

Maskiner som er egnet for reversdrift, er merket med en pil med to hoder på merkeplaten og på rammen.

Hvis ønsket rotasjonsretning av en eller annen grunn ikke er den retningen som er spesifisert på maskinen, må kjøleviftene, i indre og/eller ytre kjølekrets, endres, sammen med stempelet på merkeplaten.

Forandr rotasjonsretningen ved å bytte fasene på strømforsyningen.

***Følgende kapittel for rotortype: Sleperinger

5.6.3.2 Start av maskiner med sleperinger

Maskiner med sleperinger kan ikke kjøres uten starter. Starteren er vanligvis en variabel motstand koblet til hver rotorfase via sleperingene. Valg av starter gjøres i henhold til nødvendig dreiemoment og strøm ved start. Starting skjer normalt med nominell strøm og nominelt dreiemoment.

Under oppstart senkes startermotstanden og momenthastigheten ved driftsstans økes. Maskinhastigheten er alltid mellom faktisk momenthastighet ved driftsstans og synkron hastighet. Drift mellom stillstand og moment ved driftsstans, eller stans under oppstart, er ikke tillatt.

MERK: Hvis du starter maskinen uten å sjekke justeringene til det komplette sleperingutstyret, kan det oppstå alvorlige skader! Koblingene til starteren og funksjonene må også kontrolleres.

MERK: Børsteløftingsenheten må være i startposisjon før maskinen startes.



***Følgende kapittel for beskyttelsestype: Ex p

5.6.3.3 Start av Ex p-maskiner

Ex p-maskinens innkapsling er eksplosjonsbeskyttet ved hjelp av trykksetting. Før trykksetting må maskininnkapslingen spyles med ren luft. Detaljerte igangkjøringsinstruksjoner for tømmings- og trykksettingsutstyret finner du i en separat manual. Hvis etter hvert luftlekkasjer blir merkbart fra maskininnkapslingen, må skjøtene bli riktig tettet.

Tømmings-og trykksettingssystemet må være inkludert i startforriglingssystemet. Tilkobl bryterne for enhetens alarm-og statussignaler til kontrollsystemet for hovedstrømbryteren. Dette sikrer at det ikke er mulig å starte maskinen før tømmingen er ferdig og maskininnkapslingen er trykksatt.

5.7 Kjøre maskinen for første gangEtter en vellykket første teststart bør du koble til koblingen mellom den drivende og den drevne maskinen, og maskinen kan startes på nytt.

5.7.1 Tilsyn under første kjøringUnder kjøring av maskinen for første gang må du kontrollere at maskinen fungerer som forventet. Vibrasjonsnivå, temperatur i lagre og viklinger og annet ustyr overvåkes med jevne mellomrom. Hvis maskinen fungerer som forventet, kan maskinen kjøre lenger.

Kontroller driftsbelastningen til maskinen ved å sammenlikne belastningsstrømmen med verdien som er oppgitt på maskinens merkeplate.

Registrer temperaturmålingene fra temperaturdetektorene i viklingene og eventuelt i lagrene. Sjekk temperaturene regelmessig for å sikre at de er under grensene. Kontinuerlig temperaturovervåking anbefales.

MERK: Hvis motstandstemperaturdetektor (RTD, Pt-100) eller tilsvarende ikke er tilgjengelig, skal overflatetemperaturen til lagerområdet måles, om mulig. Lagertemperaturen er ca. 10 °C høyere enn overflatetemperaturen.

Ved eventuelle avvik fra forventet normaldrift, f.eks. høye temperaturer, ulyd eller vibrasjon, må du stoppe maskinen og finne årsaken til avvikene. Ta om nødvendig kontakt med maskinprodusenten.

MERK: Ikke slå av evt. verneenheter når maskinen kjøres, eller når du leter etter årsaker til en uventet maskinfunksjon.

5.7.2 Kontroller under kjøring av maskinenI løpet av de første driftsdagene er det viktig å holde maskinen under oppsikt i tilfelle det skulle oppstå endringer i vibrasjons- eller temperaturnivåene eller hvis det skulle oppstå unormale lyder.

5.7.3 LagreRoterende elektriske maskiner produsert av ABB, er utstyrt med rulle- eller hylselagre.




5.7.3.1 Maskiner med rullelagre

For nylig installerte maskiner eller maskiner som har vært ute av drift i mer enn to måneder, må du sprøyte inn nytt smørefett i lagrene rett etter driftsstart. Dette sikrer at lagrene har ferskt smørefett og at ettersmøringsintervallet blir overholdt.

Nytt smørefett skal sprøytes inn mens maskinen går, og sprøytes inn inntil gammelt smørefett eller overflødig nytt smørefett presses ut gjennom smørekanalen i bunnen av lagerhuset, se Figur 5-1 Eksempel på smørekanal gjennom lageranordningen på horisontal maskin.

Figur 5-1 Eksempel på smørekanal gjennom lageranordningen på horisontal maskin

MERK: Det kan være nødvendig med mye smørefett ved driftsstart (3-10 ganger mengden oppgitt på smøreplaten).

MERK: Det må aldri gå mer enn 12 måneder mellom hver gang du smører.

Typen av originalt smørefett finner du på lagerplaten på maskinen. Akseptable typer av smørefett finner du i Kapittel 7.5.3 Rullelagre.

MERK: Ikke bland smørefett! Det må kun være én type smørefett i lageret - ikke en blanding av to eller flere smørefett.

Temperaturen til lagrene øker med en gang pga. det overflødige smørefettet. Etter noen timer presses overflødig smørefett ut gjennom smøreventilen, og temperaturen på lageret går tilbake til normal driftstemperatur.

Hvis tilgjengelig, og etter at maskinen har kjørt i flere timer, må du måle vibrasjons- eller SPM-verdiene fra SPM-niplene og registrere verdiene for fremtidig bruk.




5.7.3.2 Maskiner med hylselagre

Kontroller at ingen roterende deler berører stasjonære deler. Kontroller gjennom oljenivåglasset at oljenivået i lageret er riktig. Det riktige oljenivået er midt på oljenivåglasset, men så lenge oljenivået er innenfor oljenivåglasset, er nivået akseptabelt.

Kontroller temperaturen og oljenivået til lagrene kontinuerlig i begynnelsen. Dette er spesielt viktig for selvsmørende lagre. Hvis temperaturen til lageret plutselig stiger, må du umiddelbart stoppe maskinen og finne årsaken til temperaturstigningen før du starter maskinen på nytt. Hvis du ikke finner en logisk årsak ved hjelp av måleutstyret, bør du åpne lageret og kontrollere tilstanden. Hvis maskinen er dekket av garantien, må du alltid kontakte produksjonsfabrikken før du foretar deg noe.

For selvsmørende lagre kontrollerer du rotasjonen til oljeringen gjennom inspeksjonsvinduet på toppen av lageret. Hvis oljeringen ikke roterer, må du umiddelbart stoppe maskinen da en stoppet oljering vil føre til lagersvikt.

For overflomssmurte maskiner justeres oljeforsyningstrykket med trykkventilen og -åpningen. Det normale forsyningstrykket er 125 kPa ± 25 kPa (18 psi ± 4 psi). Dette gir riktig oljetilstrømning til lageret. Bruk av høyere forsyningstrykk gir ingen ekstra fordeler, men kan forårsake lageroljelekkasjer. Strømningshastigheten til oljen er også spesifisert i dimensjonstegningene.

MERK: Smøresystemet skal være konstruert slik at trykket i lageret er det samme som det atmosfæriske tryket (trykket på utsiden). Lufttrykk som kommer inn i lageret fra enten inntaks- eller uttaksoljerør, vil forårsake lageroljelekkasjer.

5.7.4 VibrasjonerFor utfyllende informasjon om vibrasjon, kan du se Kapittel 7.4.2 Vibrasjon og støy.

5.7.5 TemperaturnivåerTemperaturene til lagrene, statorviklingene og kjøleluften bør kontrolleres mens maskinen kjøres.

Viklings- og lagertemperaturen når kanskje ikke en stabil temperatur før etter flere timers (4–8) drift, ved kjøring med full belastning.

Statorviklingstemperaturen avhenger av maskinens belastning. Hvis full belastning ikke kan oppnås under eller kort tid etter igangkjøring, bør gjeldende belastning og temperatur registreres og tas med i igangkjøringsrapporten.

Se hovedkoblingsdiagrammet for anbefalte innstillinger for alarm- og utløsningsnivåer.



***Følgende kapittel for kjøletype: Luft-til-luft og luft-til-vann

5.7.6 VarmevekslereFør start må du kontrollere at koblingene er tette og at det ikke er lekkasjer i systemet. Når du har kjørt maskinen en stund, bør du sjekke kjølesystemet. Kontroller at kjølevæsken, der dette er aktuelt, og luften sirkulerer uhindret.


5.7.7 SleperingerKontroller at børstene på sleperingene ikke lager gnister.

5.8 StoppHvordan maskinen skal stoppes, avhenger av bruken, men hovedretningslinjene er:

• Reduser belastningen til det drevne utstyret, hvis aktuelt

• Åpne hovedbryteren

• Slå på eventuelle antikondens-varmeelementer, hvis dette ikke slås på automatisk ved hjelp av bryterutstyret.

***Følgende punkt for kjøletype: Luft-til-vann og kjølekappe

• På vannavkjølte maskiner må du slå av kjølevannstrømmen for å unngå kondens i maskinen.



Kapittel 6 Drift

6.1 GenereltFor å sikre problemfri kjøring av en maskin, må den vedlikeholdes og overvåkes nøye.

Før du starter maskinen må du alltid sørge for at:

• Lagrene er smurt eller fylt med olje til korrekt nivå i henhold til produsentens tekniske spesifikasjoner og dimensjonstegningen

• Kjølesystemet fungerer

• Maskininnkapslingen er tømt og satt under trykk hvis aktuelt

• Det ikke pågår vedlikehold

• Personalet og utstyret som er tilknyttet maskinen er klart til å starte maskinen.

For oppstartprosedyre kan du se Kapittel 5.6.3 Start.

Hvis du oppdager eventuelle avvik fra forventet normaldrift, f.eks. høye temperaturer, ulyd eller vibrasjon, må du stoppe maskinen og finne årsaken til avvikene. Ta om nødvendig kontakt med maskinprodusenten.

MERK: Maskinen kan ha varme overflater under kjøring med belastning.


MERK: Hvis maskinen overbelastes, kan dette forårsake avmagnetisering av permanente magneter samt skader på viklinger.

6.2 Normale driftsforholdMaskiner produsert av ABB er individuelt utformet for å fungere under vanlige driftsforhold i henhold til IEC- eller NEMA-standarder, kundens spesifikasjoner og interne ABB-standarder.

Driftsforholdene, som maksimal romtemperatur og maksimal driftshøyde, er spesifisert på ytelsesdataarket som leveres sammen med prosjektdokumentasjonen. Fundamentet skal være fritt for eksterne vibrasjoner, og luften rundt maskinen skal være fri for støv, salt og korrosive gasser eller stoffer

MERK: Sikkerhetstiltakene som er oppgitt i Sikkerhetsinstruksjoner foran i manualen, må alltid overholdes.

6.3 Antall starterAntall tillatte påfølgende starter for direkte online-maskiner avhenger i all vesentlighet av belastningsegenskapene (vridningsmoment vs. rotasjonshastighet, treghet), og av maskintype og -konstruksjon. For mange og/eller for tunge starter fører til unormalt høye temperaturer og belastninger på maskinen, og fremskynder maskinens aldringsprosess, noe som igjen fører til unormalt kort levetid eller også maskinsvikt.

54 - Drift 3BFP 000 057 R0109 REV H


Hvis du ønsker informasjon om tillatte påfølgende eller årlige starter, kan du se ytelsesdataarket eller kontakte produsenten. Belastningsegenskapene for bruken trengs for å kunne fastsette startfrekvensen. Det maksimale antallet starter ved typisk bruk er vanligvis 1000 per år.

Et tellesystem for kontroll av antall starter burde bli brukt, og vedlikeholdsintervall burde fastsettes basert på ekvivalente driftstimer, se Figur 7-3 Måle isolasjonsmotstanden til et hylselager.

MERK: Sikkerhetstiltakene som er oppgitt i Sikkerhetsinstruksjoner foran i manualen, må alltid overholdes.

6.4 TilsynDriftspersonalet bør inspisere maskinen med jevne mellomrom. Dette betyr at de bør lytte til, kjenne på og lukte på maskinen og tilhørende utstyr for å få en følelse av hva som er normale driftsforhold.

Formålet med tilsynsinspeksjonen er å gjøre personalet kjent med utstyret. Dette er viktig for å oppdage og reparere unormale hendelser i tide.

Forskjellen på tilsyn og vedlikehold er ganske diffus. Vanlig tilsyn omfatter logging av driftsdata slik som belastning, temperaturer og vibrasjoner. Slike data danner et nyttig grunnlag for vedlikehold og service.

• I løpet av den første driftsperioden (-200 timer) bør tilsynet være intensivt. Temperaturer på lagre og viklinger, belastning, strøm, kjøling, smøring og vibrasjon bør sjekkes ofte

• I løpet av den følgende driftsperioden (200-1000 timer) er det nok med én sjekk daglig. Du bør registrere tilsynsinspeksjonene og oppbevare dem for fremtidig referanse. Tiden mellom inspeksjonene kan forlenges hvis driften er kontinuerlig og stabil.

Se Tillegg IGANGKJØRINGSRAPPORT for relevante sjekklister.

6.4.1 LagreLagertemperaturene og -smøringen bør overvåkes nøye. Se Kapittel 5.7.3 Lagre.

6.4.2 VibrasjonerVibrasjonsnivåene for den drivende og den drevne maskinen bør overvåkes. Se Kapittel 7.4.3 Lagerhusvibrasjoner.

6.4.3 TemperaturerTemperaturene til lagrene, statorviklingene og kjøleluften bør sjekkes mens maskinen går. Se Kapittel 5.7.5 Temperaturnivåer.

Drift - 553BFP 000 057 R0109 REV H


***Følgende kapittel for kjøletype: Luft-til-luft og luft-til-vann

6.4.4 VarmevekslerKontroller at koblingene er tette og at det ikke er lekkasje i systemet. Kontroller at kjølevæsken, der dette er aktuelt, og luften sirkulerer uhindret.


6.4.5 SleperingenhetHold øye med slitasje på kullbørstene, og bytt dem før slitasjegrensen nås. Sjekk at børstene ikke forårsaker gnister.

Pass på at sleperingens overflater er jevne. Hvis ikke må sleperingene glattes ut på en dreiebenk. Under ideelle forhold vil det dannes et jevnt lag med brun patina på sleperingene i løpet av de første driftstimene.

Sjekk at sleperinghuset er tett. Vann, smørefett, olje eller støv må ikke kunne komme inn i huset.

6.5 OppfølgingVanlig oppfølging omfatter logging av driftsdata som belastning, temperaturer og vibrasjoner. Slike data danner et nyttig grunnlag for vedlikehold og service.

6.6 StoppNår maskinen ikke er i drift, må antikondensvarmeelementer slås på om slike finnes. Dette gjøres for å unngå kondens i maskinen.

***Følgende avsnitt for kjølemetode: Luft-til-vann og kjølekappe

For maskiner med vannavkjøling må kjølevannsforsyningen slås av for å unngå kondens i maskinen.

MERK: Spenning kan være tilknyttet termineringsboksen for varmeelement.

56 - Drift 3BFP 000 057 R0109 REV H


Kapittel 7 Vedlikehold

7.1 Forebyggende vedlikeholdEn roterende elektrisk maskin utgjør ofte en viktig del av en større installasjon, og hvis den overvåkes og vedlikeholdes på riktig måte, vil den være pålitelig i bruk og kan garantere en normal levetid.

Formålet med vedlikehold er derfor å:

• Sikre at maskinen er pålitelig i bruk uten uforutsette hendelser eller avbrudd

• Beregne og planlegge service for å minimere nedetid.

Forskjellen på tilsyn og vedlikehold er ganske diffus. Normalt tilsyn av drift og vedlikehold inkluderer loggføring av driftsdata slik som belastning, temperaturer, vibrasjoner samt verifisering av smøremidler og målinger av isolasjonsmotstand.

Etter igangkjøring eller vedlikehold bør tilsynet være intensivt. Temperatur på lagre og viklinger, belastning, strøm, kjøling, smøring og vibrasjon må sjekkes ofte.

I dette kapitlet finner du anbefalinger når det gjelder vedlikeholdsprogrammet, og arbeidsinstruksjoner for hvordan du utfører vanlige vedlikeholdsoppgaver. Disse instruksjonene og anbefalingene bør leses nøye og brukes som et grunnlag for å planlegge vedlikeholdsprogrammet. Legg merke til at vedlikeholdsanbefalingene som presenteres i dette kapitlet, representerer et minimumsnivå for vedlikehold. Ved å intensivere vedlikeholdet og tilsynsaktivitetene, øker du maskinens driftssikkerhet og langsiktige tilgjengelighet.

Dataene du registrerer under tilsyn og vedlikehold, er nyttige når du skal beregne og planlegge ekstra service. I tilfelle noen av disse dataene indikerer noe uvanlig, vil feilsøkingsguiden i Kapittel 8 Feilsøking hjelpe til med å finne årsaken til problemet.

ABB anbefaler å bruke eksperter til å opprette vedlikeholdsprogrammene, samt til å utføre det faktiske vedlikeholdet og eventuell feilsøking. ABBs serviceorganisasjon for motorer og generatorer hjelper gjerne til med dette. Du finner kontaktinformasjon til ABBs ettersalgsavdeling i Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.

En viktig del av det forebyggende vedlikeholdet er å ha et utvalg passende reservedeler tilgjengelig. Den beste måten å ha tilgang til viktige reservedeler på, er å ha dem på lager. Ferdiglagde reservedelspakker kan anskaffes fra ABBs ettersalgsavdeling. Se Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.

7.2 SikkerhetstiltakFør du begynner å arbeide på noe elektrisk utstyr, må du ta i betraktning generelle sikkerhetstiltak for elektrisitet, og lokale forskrifter må respekteres for å forhindre personskader. Dette skal utføres i henhold til instruksjoner fra sikkerhetspersonalet.

Personale som utfører vedlikehold på elektrisk utstyr og installasjoner, må være godt kvalifisert. Personalet må være opplært i og ha kjennskap til spesifikke vedlikeholdsprosedyrer og tester som kreves for roterende elektriske maskiner.

Vedlikehold - 573BFP 000 057 R0109 REV H


***Følgende tre avsnitt for beskyttelsestype: Alle maskiner for farlige områder

Maskiner for farlige områder er spesielt konstruert til å etterkomme offisielle forskrifter når det gjelder eksplosjonsfare. Hvis de brukes galt, er dårlig koblet eller modifisert, uansett hvor lite, kan det settes spørsmålstegn ved maskinens driftssikkerhet.

Standarder som angår koblingen og bruk av elektriske apparater i farlige områder, må tas med i betraktingen, spesielt nasjonale standarder for installering (se standardene: IEC 60079-14, IEC 6000-17 og IEC 6007-19). Kun kvalifisert personale som er kjent med disse standardene, må håndtere denne typen apparater.

Koble fra og sperr før du begynner å arbeide på maskinen eller det drevne utstyret. Forsikre deg om at atmosfæren ikke er eksplosiv mens arbeidet er i gang.

Du finner generelle sikkerhetsinstruksjoner i Sikkerhetsinstruksjoner foran i manualen.


***Følgende merknad for applikasjonstype: Drev med variabel hastighet

MERK: Terminalene til en maskin med frekvensomformerforsyning kan være strømførende selv når maskinen står stille.

7.3 VedlikeholdsprogramI dette kapitlet finner du et anbefalt vedlikeholdsprogram for ABB-maskiner. Dette vedlikeholdsprogrammet er generelt og bør anses som et minimumsnivå for vedlikehold. Vedlikeholdet bør intensiveres når lokale forhold er krevende eller når det kreves svært høy driftssikkerhet. Det bør også bemerkes at selv om man følger dette vedlikeholdsprogrammet, kreves normalt tilsyn og observasjon av maskinens tilstand.

Legg merke til at selv om vedlikeholdsprogrammet nedenfor er tilpasset maskinen, kan det inneholde referanser til tilbehør som ikke er tilgjengelig på alle maskiner.

Vedlikeholdsprogrammet er basert på fire nivåer av vedlikehold, som roterer i henhold til driftstimer. Mengden arbeid og nedetid varierer, slik at nivå 1 inkluderer hovedsakelig raske visuelle inspeksjoner og nivå 4 mer krevende målinger og utskiftinger. Du kan finne mer informasjon om reservedelpakker som passer for denne typen vedlikehold i Kapittel 9.2 Reservedeler for roterende elektriske maskiner. Du kan se anbefalt vedlikeholdsintervall i Tabell 7-1. Driftstidsanbefalingen i dette kapitlet gis som ekvivalente driftstimer (Eq. h), som kan telles ved hjelp av følgende formel:

MERK: Synkronmaskinen med permanent magnet produserer spenning når akselen roterer. Hindre at akselen roterer før du åpner termineringsboksen. Du må ikke åpne eller berøre de ubeskyttede terminalene når akselen i maskinen roterer. Følg Sikkerhetsinstruksjoner foran i manualen.

58 - Vedlikehold 3BFP 000 057 R0109 REV H


***Følgende avsnitt for applikasjonstype: Drev med variabel hastighet

Ekvivalente driftstimer (Eq. h) = Faktiske driftstimer

***Følgende avsnitt for applikasjonstype: Drev med konstant hastighet

Ekvivalente driftstimer (Eq. h) = Faktiske driftstimer + antall oppstarter x 20

Nivå 1 (L1)Nivå 1- eller L1-vedlikehold består av visuelle inspeksjoner og lettere vedlikehold. Formålet med dette vedlikeholdet er å raskt kontrollere om problemer er i ferd med å utvikle seg før de skaper avbrudd og ikke-planlagte vedlikeholdspauser. Det gis også forslag til hvilke vedlikeholdsoppgaver som må utføres ved neste overhaling.

Vedlikeholdet kan beregnes til å vare i ca. 4-8 timer, avhengig av typen og installasjonen av maskinen og hvor inngående inspeksjonen er. Verktøy til dette vedlikeholdet inkluderer vanlig serviceverktøy, dvs. skiftenøkler og skrutrekkere. Forberedelsene består i å åpne inspeksjonsdekslene. Det anbefales at man som et minimum har driftreservedelspakken tilgjengelig når man begynner dette vedlikeholdet. Pakkene er vist i Kapittel 9.2.5 Vanlige anbefalte reservedeler i forskjellige sett.

Det første nivå 1-vedlikeholdet bør utføres etter 4000 ekvivalente driftstimer eller seks måneder etter igangkjøring. Deretter bør L1-vedlikehold utføres en gang i året, mellom nivå 2-vedlikeholdene. Se Tabell 7-1.

Nivå 2 (L2)Nivå 2- eller L2-vedlikehold består hovedsakelig av inspeksjoner og tester og små vedlikeholdsoppgaver. Formålet med dette vedlikeholdet er å finne ut om det er problemer med driften av denne maskinen og å gjøre små reparasjoner for å sikre uavbrutt drift.

Vedlikeholdet kan beregnes til å vare i ca. 8-16 timer, avhengig av typen og installasjonen av maskinen og hvor mye service som må utføres. Verktøy til dette vedlikeholdet inkluderer vanlig serviceverktøy, multimeter, stillbar momentnøkkel og isolasjonsmotstandstester. Forberedelsene består i å åpne inspeksjonsdekslene og lagrene hvis det er nødvendig. Passende reservedeler for dette nivået av vedlikehold er inkludert i driftreservedelspakken. Pakkene er vist i Kapittel 9.2.5 Vanlige anbefalte reservedeler i forskjellige sett.

Det første nivå 2-vedlikeholdet bør utføres etter 8000 ekvivalente driftstimer eller ett år etter igangkjøring. Deretter bør nivå 2-vedlikehold utføres på årlig basis eller etter 8000 ekvivalente driftstimer. Se Tabell 7-1.

Nivå 3 (L3)Nivå 3- eller L3-vedlikehold består i å utføre omfattende inspeksjoner, tester og større vedlikeholdsoppgaver som har dukket opp under L1- og L2-vedlikehold. Formålet med denne typen vedlikehold er å reparere problemer og å skifte ut deler som er slitt.

Vedlikeholdet kan beregnes til å vare i ca. 16-40 timer, avhengig av typen og installasjonen av maskinen og hvor mye service som må utføres og hvor mange deler som må skiftes ut. Verktøy til denne typen vedlikehold inkluderer det samme verktøyene som for L2 i tillegg til et endoskop og et oscilloskop. Forberedelsene består i å åpne inspeksjonsdekslene, lagrene og vannkjøleren, hvis dette er aktuelt. Passende reservedeler for dette nivået av vedlikehold er inkludert den anbefalte reservedelspakken. Pakkene er vist i Kapittel 9.2.5 Vanlige anbefalte reservedeler i forskjellige sett.



Nivå 3-vedlikehold bør utføres etter 24000 ekvivalente driftstimer eller i et intervall på tre til fem år. Når L3-vedlikehold utføres, erstatter dette L1- eller L2-vedlikehold som er planlagt, og påvirker ikke vedlikeholdsrotasjonen. Se Tabell 7-1.

Nivå 4 (L4)

Nivå 4- eller L4-vedlikehold består i å utføre omfattende inspeksjoner og vedlikeholdoppgaver. Formålet med denne typen vedlikehold er å sette maskinen i god og pålitelig stand igjen.

Vedlikeholdet kan beregnes til å vare i ca. 40-80 timer, hovedsakelig avhengig av maskinens tilstand og de nødvendige overhalingshandlingene. Verktøy til denne typen vedlikehold inkluderer det samme verktøyet som for L3, og i tillegg utstyr til å fjerne rotor. Forberedelsene består i å åpne inspeksjonsdekslene, lagrene og vannkjøleren, hvis dette er aktuelt, og fjerning av rotoren.

Antall reservedeler som er nødvendig for dette nivået av vedlikehold må bli bestemt før vedlikeholdet utføres. Som et minimum trenger man den anbefalte reservedelen. Reservedeler som er inkludert i hovedreservedelspakken vil forsikre en rask og suksessfull utførelse av dette vedlikeholdet.

Nivå 4-vedlikehold bør utføres etter 80000 ekvivalente driftstimer. Når L4-vedlikehold utføres, erstatter dette L1-, L2- eller L3-vedlikeholdet som ellers er planlagt, og påvirker ikke vedlikeholdsrotasjonen. Se Tabell 7-1.

7.3.1 Anbefalt vedlikeholdsprogramForkortelser som brukes i vedlikeholdsprogrammet:

• V = Visuell kontroll

• C = Rengjøring

• D = Demontering og montering

• R = Overhaling eller utskifting

• T = Testing og måling

Ikke alle alternativene gjelder for alle maskinene.



Tabell 7-1. Vedlikeholdsintervaller

7.3.1.1 Generell konstruksjon

7.3.1.2 Høyspenningstilkobling

VEDLIKEHOLDSINTERVALL

I ekvivalente driftstimer eller tidsperiode, avhengig av hva som kommer først.

L1 L2 L3 L4

Vedlikeholds-

objekt

4000 Eq. h12000 Eq. h20000 Eq. h28000 Eq. h

8000 Eq. h16000 Eq. h

24000 Eq. h 80000 Eq. h

½ år Årlig 3-5 år Overhaling Kontroll/test

Vedlikeholdsobjekt L1 L2 L3 L4 Kontroll/test

Maskinens drift V/T V/T V/T V/T Oppstart, stopp, vibrasjonsmåling, tomgangspunkt

Montering og fundament V V/T V/T V/T/D Sprekker, rust, oppretting

Utvendig V V V V Rust, lekkasje, tilstand

Festeanordninger V V/T V/T V/T Fasthet på alle festeanordninger

Ankerskrue V V V/T V/T Festeanordning, tilstand


Høyspenningskabling V V/T V/T V/T/D Slitasje, festeanordning

Høyspenningstilkoblinger V V/T V/T V/T/D Oksidering, festeanordning

Tilbehør til termineringsboks, dvs. pumpeigangsettere, stoppere og effektransformatorer

V V V V Generell tilstand

Kabeltransitter V V V V Tilstanden til kablene som føres inn i maskinen og som er inni maskinen



7.3.1.3 Stator og rotor

MERK: Det anbefales ikke at helt lukkede maskiner demonteres og inspiseres innvendig oftere enn hvert tredje til femte år (L3).

7.3.1.4 Sekundært utstyr


Statorkjerne V V V V/C Reparasjon, sprekker, sveising

Statorviklingsisolasjon V V/T V/T/C V/T/C Slitasje, renhet, isolasjonsmotstand, viklingsisolasjonstest, (høyspenningstest)

Statorspolehode V V V V Isolasjonsskader

Statorspolestøtter V V V V Isolasjonsskader

Statorsporkiler V V V V Bevegelse, fasthet

Statorsamleskinner V V V V Reparasjon, isolasjon

Instrumentering V V V V Kablenes og kabelstroppenes tilstand

Rotorviklingsisolasjon V V/T V/T/C V/T/C Slitasje, renhet, isolasjonsmotstand

Rotorbalanseringsvekt V V V V Bevegelse

Akselsentrum V V V V Sprekk, korrosjon

Koblinger i rotoren V V V/T V/T Reparasjon, generell tilstand

Jordingsbørster V V V V Drift og generell tilstand


Pt-100-elementer (stator, kjøleluft, lager)

V V/T V/T V/T Motstand

Antikondensvarmeelement V V/T V / T V/T Drift, isolasjonsmotstand

Omkodere V V V/T V/T Drift, generell tilstand, oppretting

Sekundære termineringsbokser

V V/T V/T V/T Generell tilstand, terminaler, kabeltilstand



***Følgende tabell for rotortype: Sleperinger

7.3.1.5 Sleperingenhet

7.3.1.6 Smøresystem og lagre

***Følgende tabell for lagertype: Rullelager


Montering V V/C V/C V/C Montering, isolasjon

Børsteholdere V V/T V/T V/T Oppretting

Børster V V/T V/T V/T Hvelving, rydding

Sleperingkabling V V V V Slitasje, hvelving

Sleperinger V/T V/T V/T V/T Slitasje, rundhet, patina

Børstestrømavtaker V V/T V/T V/T Isolasjonsmotstand

Pt-100-elementer V V/T V/T V/T Motstand

Antikondensvarmeelement V V/T V/T V/T Drift, isolasjonsmotstand

Omkodere V V V/T V/T Drift, generell tilstand, oppretting

Sekundære termineringsbokser

V V/T V/T V/T Generell tilstand, terminaler, kabeltilstand


Lager under drift T T T / R T/R Generell tilstand, ekstra støy, vibrasjon

Overflødig smørefett V V/C V/C V/C Tilstand, rensing, tøm beholder for overflødig smørefett

Ettersmøring V V/R V/R V/R I henhold til lagerplaten

Tetninger V V/D V/D V/D Lekkasje

Lagerisolasjon V/C V/C V/C/T V/C/T Endeskjerm-renhet, isolasjonsmotstand



***Følgende tabell for lagertype: Hylselager

7.3.1.7 Kjølesystem

***Følgende tabell for kjøletype: Friluft

***Følgende tabell for kjøletype: Luft-til-luft


Lagermontering V V/T V/T V/T Reparasjon, generell tilstand

Lagerskåler V V V/T/D V/T/D Generell tilstand, slitasje

Tetninger og pakninger V V V/T/D V/T/D Lekkasje

Lagerisolasjon V V/T V/T/D V/T/D Tilstand, isolasjonsmotstand

Smøringsrørsystem V V V/T/D V/T/D Lekkasje, drift

Smøreolje V/R V/R V/R V/R Kvantitet, kvalitet, strøm

Smørering V V V V Drift

Oljestrømsregulator V V/T V/T V/T/D Drift

Oljetank V V/C V/C V/C Renhet, lekkasje

Jekkesystem V V/T V/T V/T Drift

Oljekjøler/-varmer T T T T Oljetemperatur


Vifte(r) V V V V Drift, tilstand

Filtre V/C V/C V/C/R V/C/R Renhet, drift

Luftveier V V/C V/C V/C Renhet, drift

Støydempende materiale V V V V Tilstand


Vifte(r) V V V V Drift, tilstand

Slanger V V/C V/C V/C Renhet, drift

Kanaler V V/C V/C V/C Renhet, drift

Plateribbe V V/C V/C V/C Generell tilstand

Vibrasjonsdempere V V V V Tilstand og profil

Støydempende materiale V V V V Tilstand



***Følgende tabell for kjøletype: Luft-til-vann

7.4 Vedlikehold av generelle konstruksjonerFor å sikre lang levetid for maskinens generelle konstruksjon, bør maskinen holdes ren utvendig og regelmessig inspiseres for rust, lekkasjer og andre defekter. Smuss på maskinens utside utsetter rammen for korrosjon og kan påvirke nedkjølingen av maskinen.

7.4.1 Festeanordningenes fasthetFastheten til alle festene bør inspiseres regelmessig. Du bør være spesielt oppmerksom på støpen, ankerboltene og rotordelene, som til enhver tid må være riktig festet. Løse fester i disse delene kan føre til plutselig og betydelig skade på hele maskinen.

Generelle verdier for tiltrekkingsmomenter er vist i Tabell 7-2.


Varmeveksler V V V V Lekkasje, drift, trykktest

Vifte V V V V Drift, tilstand

Slanger V V/C V/C V/C Renhet, korrosjon

Kanaler V V/C V/C V/C Renhet, drift

Sluttkasse V V/C V/C V/C Lekkasje, tilstand

Tetninger og pakninger V V/C V/C V/C Lekkasje, tilstand

Plateribbe V V/C V/C V/C Generell tilstand

Vibrasjonsdempere V V V V Tilstand og profil

Beskyttende anoder V/C V/C Tilstand, aktivitet

Vannstrømsregulator V/T V/T V/T V/T Drift



Tabell 7-2. Generelle tiltrekkingsmomenter

MERK: Verdiene i Tabell 7-2 er generelle og gjelder ikke for enkelte elementer, som for eksempel dioder, støtteisolatorer, lagre, kabelterminaler eller stolpefester, samleskinneterminaler, pumpestoppere, igangsettere, effekttransformatorer, likeretter- og tyristorbroer eller hvis en annen verdi er oppgitt et annet sted i denne manualen.

7.4.2 Vibrasjon og støyHøye eller økende vibrasjonsnivåer indikerer endringer i maskinens tilstand. Normale nivåer varierer stort, avhengig av maskinens bruksområde, type og fundament. Noen typiske årsaker til høye støy- eller vibrasjonsnivåer er:

• Oppretting, se Kapittel 3 Installering og oppretting

• Luftgap, se Kapittel 3 Installering og oppretting

• Slitasje eller skade på lagre

• Vibrasjon fra tilkoblet maskineri, se Kapittel 3 Installering og oppretting

• Løse fester eller ankerbolter, se Kapittel 3 Installering og oppretting

• Rotorubalanse

• Kobling.

Tiltrekkingsmoment i Nm (fotpund)Egenskapsklasse 8.8 for skruer

Størrelse Oljet [Nm] Oljet [fotpund] Tørr [Nm] Tørr [fotpund]

M 4 2.7 2.0 3.0 2.2

M 5 5.0 3.7 5.5 4.1

M 6 9 6.6 9.5 7.0

M 8 22 12 24 18

M 10 44 32 46 34

M 12 75 55 80 59

M 14 120 88 130 96

M 16 180 130 200 150

M 20 360 270 390 290

M 24 610 450 660 490

M 27 900 660 980 720

M 30 1200 890 1300 960

M 36 2100 1500 2300 1700

M 39 2800 2100 3000 2200

M 42 3400 2500 3600 2700

M 48 5200 3800 5600 4100



7.4.3 LagerhusvibrasjonerFølgende instruksjoner er basert på ISO 10816-3:1998 Mekanisk vibrasjon - Evaluering av maskinens vibrasjon ved å måle ikke-roterende deler: Del 3: Industrielle maskiner med nominell effekt over 15 kW og nominelle hastigheter mellom 120 o/min og 15 000 o/min når målt in situ.

7.4.3.1 Måleprosedyrer og driftstilstander

Måleutstyr

Måleutstyret skal kunne måle gjennomsnittsvibrasjon med flat respons over et frekvensområde på minst 10 Hz til 1000 Hz, i henhold til kravene i ISO 2954. Avhengig av vibrasjonskriteriene kan dette kreve målinger av forskyvninger eller hastighet eller kombinasjoner av disse (se ISO 10816-1). For maskiner med hastigheter som nærmer seg eller er under 600 o/min, skal imidlertid den nedre grensen for frekvensområdet for flat respons ikke være større enn 2 Hz.

Målingssteder

Målinger vil vanligvis bli utført på utsatte deler av maskinen som normalt sett er tilgjengelige. Du må sørge for at målingene representerer vibrasjonen på lagerhuset rimelig presist og ikke inkluderer eventuell lokale resonanser eller amplifikasjoner. Plasseringene og retningene til vibrasjonsmålingene skal være av en slik art at de gir tilfredsstillende sensitivitet til maskinens dynamiske krefter. Vanligvis vil dette kreve to rettvinklede radielle målingsplasseringer på hvert lagerdeksel eller -bukk, som vist i Figur 7-1 Målepunkter. Måleverdiomformerene kan plasseres i alle vinkelposisjoner på lagerhusene. Vertikale eller horisontale retninger foretrekkes vanligvis for horisontalt monterte maskiner. For vertikale eller hellende maskiner skal plasseringen som gir maksimum vibrasjonsavlesning brukes. I noen tilfeller kan det anbefales også å måle i aksialretningen. De spesifikke plasseringene og retningene skal registreres sammen med målingen.

Figur 7-1 Målepunkter



7.4.3.2 Klassifisering avhengig av støttefleksibilitet

To betingelser brukes til å klassifisere støttemonteringsfleksibiliteten i spesifikke retninger.

• faste støtter

• fleksible støtter.

Disse støttebetingelsene bestemmes av forholdet mellom maskinen og fundamentfleksibilitetene. Hvis den laveste naturlige frekvensen av det kombinerte maskin- og støttesystemet i retningen av målingen er minst 25 % høyere enn hovedmagnetiseringsfrekvensen (dette er i de fleste tilfeller rotasjonsfrekvensen), kan støttesystemet anses som fast i den retningen. Alle andre støttesystemer kan anses å være fleksible.

Hvis et maskinstøttesystem ikke kan klassifiseres ut fra tegninger og beregninger, kan det klassifiseres ved testing. Store og middels store elektriske maskiner med lav hastighet har vanligvis fast støttesystem.

7.4.3.3 Evaluering

ISO 10816-1 gir en generell beskrivelse av de to evalueringskriteriene som brukes til å vurdere vibrasjonsintensiteten på forskjellige klasser av maskiner. Ett kriterium vurderer styrkegraden på observerte bredbåndsvibrering, det andre vurderer endringer i styrkegraden, uavhengig av om de er økninger eller reduksjoner.

Evalueringssoner

Følgende evalueringssoner defineres for å tillate en kvalitativ vurdering av vibrasjonen på en gitt maskin og for å gi retningslinjer for mulige handlinger.

Sone A: Vibrasjonen på maskiner som nylig er satt i drift, vil normalt sett falle innenfor denne sonen.

Sone B: Maskiner med vibrasjon innenfor denne sonen er betraktes normalt som akseptable for ubegrenset langsiktig drift.

Sone C: Maskiner med vibrasjon innenfor denne sonen er betraktes normalt som uakseptable for langsiktig sammenhengende drift. Vanligvis kan maskinen kjøres i denne tilstanden i en begrenset periode inntil det oppstår en passende mulighet for å utføre hjelpetiltak.

Sone D: Vibrasjonsverdier innenfor denne sonen betraktes normalt å være alvorlige nok til å skade maskinen.



Tabell 7-3. Klassifisering av vibrasjonsintensitetssonene for store maskiner med merkeeffekt over 300 kW og ikke mer enn 50 MW; elektriske maskiner med akselhøyde H/315 mm eller høyere.

Driftsgrenser

For langsiktig drift er det vanlig praksis å etablere grenser for vibrasjon under drift. under drift. Disse grensene tar form som ALARMER og UTKOBLINGER.

Tabell 7-4 viser maskinenes forhåndsinnstilte ALARM- og UTKOBLING-verdier basert på erfaring med lignende maskiner. Etter en stund vil grunnlinjeverdien for stabil tilstand etableres, og ALARM-innstillingen bør justeres i henhold til dette (se ISO 100816-3).

Tabell 7-4. ALARM og UTKOBLING-standardverdier for vibrasjonshastighet for lagerhus i mm/s effektivverdi.

MERK: Disse verdiene er standardverdier som kan justeres når mer informasjon er tilgjengelig om maskintype og bruksområde.

7.4.4 AkselvibrasjonerFlere instruksjoner om relative akselvibrasjoner finnes i standardene ISO 7919-1:1996 Mekanisk vibrasjon i maskiner uten stempel - Målinger av rotasjonsaksler og evalueringskriterier: Del 1: Generelle retningslinjer og Del 3: Koblet industriell maskin. Standard ALARM- og UTKOBLING-verdiene for akselvibrasjoner varierer avhengig av maskintype og bør etterspørres fra fabrikken.

7.5 Vedlikehold av lagre og smøresystemDette kapitlet tar for seg de viktigste vedlikeholdsoppgavene i lagrene og i smøresystemet.

Støtteklasse SonegrenseEffektivverdi for hastighet [mm/s]

Fast A/BB/CC/D

2.34.57.1

Fleksibel A/BB/CC/D

3.57.111.0

Støtteklasse Standard ALARM UTKOBLING

[mm/s] [mm/s]

Fast 3.4 7.1

Fleksibel 5.3 11.0



***Følgende kapitler for lagertype: Hylselager

7.5.1 HylselagreUnder normale driftsforhold krever hylselagrene lite vedlikehold. For å sikre pålitelig drift bør oljenivået og mengden oljelekkasje kontrolleres regelmessig.

7.5.1.1 Oljenivå

Oljenivået i et selvsmørende hylselager må kontrolleres regelmessig.Det riktige oljenivået er midt på oljenivåglasset, men så lenge oljenivået er innenfor oljenivåglasset, er nivået akseptabelt.

Hvis det er nødvendig, etterfyller du med et egnet smøremiddel. Se Kapittel 7.5.2.4 Oljekvaliteter.

Det riktige oljenivået på overflomssmurte hylselagre er det samme som for selvsmørende lagre. I overflomssmurte lagre, kan oljenivåglasset byttes ut med en oljeutløpsflens.

7.5.1.2 Lagertemperatur

Lagertemperaturen måles med Pt-100-motstandstemperaturdetektorer. Siden temperaturstigning over alarmgrensen kan forårsakes enten av økte tap i lagrene, eller av redusert kjølekapasitet, indikerer dette ofte et problem et eller annet sted i maskinen eller i smøresystemet, og bør derfor overvåkes nøye.

Årsakene til unormale lagertemperaturer varierer, men du kan finne mulige årsaker i Kapittel 7.5.2 Smøring av hylselagrene eller Kapittel 8.1.2 Smøresystem og lagre. Hvis temperaturstigningen etterfølges av en økning i vibrasjonsnivåene, kan problemet også være forbundet med maskinens oppretting, se Kapittel 3 Installering og oppretting, eller med skader på lagerskålene, noe som betyr at lagrene må demonteres og kontrolleres.

7.5.2 Smøring av hylselagreneMaskinene er utstyrt med hylselagre med svært lang levetid, forutsatt at smøringen fungerer uavbrutt og at oljetypen og -kvaliteten er i tråd med anbefalinger fra ABB og at instruksjonene for oljeskift følges.

7.5.2.1 Temperatur på smøreoljen

Den korrekte temperaturen på smøreoljen er viktig når det gjelder å holde lagrene ved den riktige driftstemperaturen og å sikre tilstrekkelig smøreeffekt og korrekt viskositet på smøreoljen. For maskiner som er utstyrt med oljeforsyning, skaper dårlig drift i oljekjøleren og feil oljestrøm problemer med oljetemperaturen. Den korrekte oljekvaliteten og -kvantiteten må kontrolleres for alle lagre hvis det oppstår problemer med temperaturen. For mer informasjon, se Kapittel 7.5.2.3 Anbefalte kontrollverdier for smøreoljen og Kapittel 7.5.2.4 Oljekvaliteter.

MERK: . Minimum omgivelsestemperatur ved start (uten oljeoppvarmer) er 0°C (32° F).



7.5.2.2 Kontroll av smøremiddelet

Du bør ta prøver av smøreoljen etter ca. 1000, 2000 og 4000 driftstimer i løpet av det første året maskinen er i drift. Prøvene bør sendes til oljeleverandøren for analyse. Basert på resultatene er det mulig å fastsette et passende intervall for oljeskift.

Etter det første oljeskiftet kan oljen analyseres rundt midten og slutten på oljeskiftsintervallet.

7.5.2.3 Anbefalte kontrollverdier for smøreoljen

Smøreoljen bør kontrolleres når det gjelder følgende aspekter:

• Kontroller oljen visuelt når det gjelder farge, turbiditet og bunnfall i en prøveflaske. Oljen skal være klar eller ubetydelig grumsete. Turbiditeten må ikke være forårsaket av vann

• Vanninnholdet må ikke overstige 0,2 %

• Den opprinnelige viskositeten må opprettholdes innenfor en toleranse på ±15 %

• Oljen skal være fri for avfall, og renheten må være i overensstemmelse med ISO 4406 klasse 18/15, eller NAS 1638 klasse 9

• Mengden av metallurenheter bør være mindre enn 100 PPM. En økende trend i verdien betyr at lageret slites

• Det totale syretallet (TAN, Total Acid Number) bør ikke overstige 1 mg KOH per gram olje. Legg merke til at TAN-verdien ikke er den samme som TBN (total base number), totalbasetallet

• Lukt på oljen. Sterk syrelukt eller brent lukt er ikke akseptabelt.

En oljesjekk bør utføres noen få dager etter maskinens første testkjøring, rett før det første oljeskiftet og deretter som påkrevet. Hvis oljen skiftes rett etter at maskinen er satt i gang, kan den brukes igjen etter at slitasjepartikler er blitt fjernet gjennom filtrering eller sentrifugering.

I tvilstilfeller kan du sende en oljeprøve til laboratoriet for å avgjøre viskositet, syretall, skummingstendenser o.l.

7.5.2.4 Oljekvaliteter

Lagrene er laget for én av oljekvalitetene som står oppført nedenfor.

Oljene som står oppført nedenfor, inkluderer følgende tilsetningsstoffer:

• Oksiderings- og rustinhibitor

• Anti-skummingsmiddel

• Anti-slitasjetilsetningsstoff.

MERK: Bekreft den riktige oljekvaliteten fra lagerplaten og dimensjonstegningen.



7.5.2.5 Oljeskiftplan for mineraloljer

For selvsmørende lagre anbefales rengjøring med oljeskift i intervaller på ca. 8000 driftstimer, og ca. 20000 driftstimer for lagre med oljesirkulasjonssystemer.

Kortere oljeskiftintervaller kan være nødvendig ved hyppige oppstarter, høye oljetemperaturer eller overdrevent høy kontaminasjon på grunn av eksterne påvirkninger.

Det riktige oljeskiftsintervallet kan bli funnet på lagerplaten og dimensjonstegningen, se Kapittel 2.1.2 Lagerplate.

ISO VG 22Viskositet 22 cSt

ved 40 °C

ISO VG 32Viskositet 32 cSt ved 40 °C

ISO VG 46Viskositet 46 cSt ved 40

°C



Miljøvennligeoljer:

Aral Vitam EHF 22 - Vitam EHF 46 - -

Mobil - EALHydraulic Oil 32

EALHydraulic Oil

46- -

Shell - NaturelleHF-E 32

NaturelleHF-E 46

NaturelleHF-E 68 -

Mineraloljer:

Aral Vitam GF 22 Vitam GF 32 Vitam GF 46 Vitam GF 68 Degol CL 100 T

BP Energol CS 22 Energol CS 32 Energol CS 46 Energol CS 68 Energol CS 100

Castrol Hyspin AWS 22 Hyspin AWS 32 Hyspin AWS 46

Hyspin AWS 68

Hyspin AWS 100

Chevron Texaco Rando HDZ 22

Texaco Rando HDZ 32

TexacoRando HDZ

46

Texaco Rando HDZ 68

Texaco Rando HDZ 100

Esso Nuto H 22 Terrestic T 32 Terrestic T 46 Terrestic T 68 -

Klüber LAMORA HLP 32

LAMORAHLP 46

LAMORA HLP 68

CRUCOLAN100

Mobil Velocite Oil No. 10 DTE Oil Light DTE Oil

Medium

DTE Oil Heavy

MediumDTE Oil Heavy

Shell Tellus S 22 Tellus S 32 Tellus S 46 Tellus S 68 Tellus S 100

Total Azolla ZS 22 Azolla ZS 32 Azolla ZS 46 Azolla ZS 68 Azolla ZS 100




7.5.3 Rullelagre

7.5.3.1 Lagerkonstruksjon

Under normale driftsforhold krever rullelagrene lite vedlikehold. For å sikre pålitelig drift bør lagrene ettersmøres regelmessig med rullelagersmørefett av høy kvalitet.

7.5.3.2 Lagerplate

Alle maskiner leveres med en lagerplate festet på maskinrammen. Lagerplaten gir informasjon om lageret, slik som:

• Lagetype

• Smøremiddel som brukes

• Intervall for ettersmøring og

• Mengde for ettersmøring.

Hvis du ønsker flere detaljer om lagerplaten, kan du se Kapittel 2.1.2 Lagerplate.

MERK: Det er viktig at informasjonen på lagerplaten tas i betraktning når du skal bruke og vedlikehold maskinen.

7.5.3.3 Intervaller for ettersmøring

Rullelagre på elektriske maskiner må ettersmøres med jevne mellomrom. Ettersmøringsintervallet finner du på lagerplaten.

MERK: Uavhengig av ettersmøringsintervallet må lagrene ettersmøres minst én gang i året.

Ettersmøringsintervallene er beregnet for en driftstemperatur på 70 °C. Hvis driftstemperaturen er lavere eller høyere enn dette, må intervallene for ettersmøring endres deretter. Høyere driftstemperatur reduserer intervallet for ettersmøring.

MERK: En økning i omgivelsestemperaturen øker temperaturen på lagrene tilsvarende. Verdiene for ettersmøringsintervallet bør halveres for hver 15 °C økning i lagertemperaturen og kan dobles én gang for en reduksjon på 15 °C i lagertemperaturen.

Ettersmøringsintervaller for frekvensomformerdrev

Høyere driftshastighet, for eksempel ved bruk av frekvensomformer, eller lavere hastighet med tung belastning, krever kortere smøreintervaller eller et spesielt smøremiddel. Rådfør deg med ABBs serviceavdeling for motorer og generatorer i slike tilfeller.

MERK: Maskinens konstruksjonstekniske maksimumshastighet må ikke overskrides. Lagrenes egnethet for høyhastighetsdrift må kontrolleres.



7.5.3.4 Ettersmøring

Alle rullelagre på roterende elektriske maskiner må ettersmøres. Se Kapittel 7.5.3.3 Intervaller for ettersmøring. Ettersmøringen kan utføres enten manuelt eller ved hjelp av et automatisk system. Uansett må det verifiseres at en passende mengde av det riktige smørefettet går inn i lageret i passende intervaller.

MERK: Smørefettet kan irritere hud og øyne. Følg alle sikkerhetstiltakene som er spesifisert av smørefettprodusenten.

Manuell ettersmøring av lagrene

Maskiner som egner seg for manuell ettersmøring, er utstyrt med smørenipler. For å hindre at det kommer bunnfall inn i lageret, må smøreniplene og det omkringliggende området rengjøres nøye før ettersmøringen finner sted.

Manuell ettersmøring mens maskinen går

Ettersmøring mens maskinen går:

• Bekreft at det brukes et egnet smørefett

• Rengjør smøreniplene og området rundt dem

• Bekreft at smørekanalen er åpen. Hvis utstyrt med et håndtak, åpner du den

• Trykk spesifisert mengde og type smørefett inn i lageret

• La maskinen kjøre i 1-2 timer for å sikre at alt overflødig smørefett tvinges ut av lageret. Lagertemperaturen kan gå midlertidig opp i løpet av denne tiden

• Hvis utstyrt med et håndtak, lukker du den.

MERK: Pass på alle roterende deler under smøringen.

Manuell ettersmøring mens maskinen ikke går

Maskinen skal helst ettersmøres mens den går. Hvis dette ikke er mulig, eller anses som farlig, må ettersmøringen utføres mens maskinen ikke går. I dette tilfellet:

• Bekreft at det brukes et egnet smørefett

• Stopp maskinen

• Rengjør smøreniplene og området rundt dem

• Bekreft at smørekanalen er åpen. Hvis utstyrt med et håndtak, åpner du den.

• Trykk kun halve mengden av den spesifiserte typen smørefett inn i lageret

• Kjør maskinen på full hastighet i noen minutter

• Stopp maskinen

• Når maskinen har stoppet, trykker du den spesifiserte mengden av den riktige typen smørefett inn i lageret

• La maskinen kjøre i 1-2 timer for å sikre at alt overflødig smørefett tvinges ut av lageret. Lagertemperaturen kan gå midlertidig opp i løpet av denne tiden

• Hvis utstyrt med et håndtak, lukker du den.



Automatisk ettersmøring

Det finnes flere automatiske systemer for ettersmøring på markedet. ABB anbefaler imidlertid at kun elektromekaniske systemer for ettersmøring brukes. Kvaliteten på smørefettet som føres inn i lageret, må sjekkes minst én gang i året: Smørefettet må se ut som og føles som nytt smørefett. Det er ikke akseptabelt med eventuell utskilling av såpe fra basisoljen.

MERK: Hvis du bruker automatiske systemer for ettersmøring, må du doble mengden smørefett som er angitt på lagerplaten.

7.5.3.5 Lagersmørefett

Det er viktig å bruke smørefett av god kvalitet og med riktig basissåpe. Dette vil sikre lagrene en lang og problemfri levetid.

Smørefett som brukes til ettersmøring bør ha følgende egenskaper:

• Være spesielt rullelagersmørefett

• Være av god kvalitet med en litiumkompleks såpe og med mineral- eller PAO-olje

• Ha en basisoljeviskositet på 100 til 160 cSt ved 40 °C

• Ha en konsistens-NLGI-grad mellom 1,5 og 3. For vertikalt monterte maskiner eller maskiner som brukes i varme omgivelser, anbefales NLGI-grad 2 eller 3

• Ha et kontinuerlig temperaturområde mellom -30 °C og minst +120 °C.

Smørefett med de riktige egenskapene er tilgjengelig fra alle større smørefettprodusenter. Hvis smørefettmerket endres og du blir i tvil om kompatibiliteten, bør du rådføre deg med ABB-fabrikken som fremstiller produktet. Se Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.

MERK: Ikke bland smørefett! Det må kun være én type smørefett i lageret - ikke en blanding av to eller flere smørefett.

MERK: Smørefettadditiver anbefales. Du bør imidlertid innhente en skriftlig garanti fra smøremiddelprodusenten som sier at additivene ikke skader lagrene eller smørefettets egenskaper når det gjelder driftstemperatur. Dette er spesielt viktig for EP-additiver.

MERK: Smøremidler som inneholder EP-tilsetninger anbefales ikke.

Anbefalt lagersmørefett

ABB anbefaler bruk av følgende høykvalitetsfett:

Mineraloljebasert:

• Esso Unirex N2, N3 (litiumkompleks base)

Syntetisk oljebase:

• Fag Arcanol Temp 110 (litiumkompleks base)

• Klüber Klüberplex BEM 41-132 (spesiell litiumbase)

• Lubcon Turmogrease Li 802 EP (litiumbase)



• Mobil Mobilith SHC 100 (litiumkompleks base)

• Shell Gadus S5 V100 2 (litiumkompleks base)

• Total Multiplex S 2 A (litiumkompleks base)

Ettersmøringsintervaller for annet smørefett enn de som er nevnt ovenfor, men som oppfyller de samme egenskapene, bør halveres.

Rullelagersmørefett for ekstreme temperaturer

Hvis lagertemperaturen er over 100 °C, bør du rådføre deg med produserende ABB-fabrikk når det gjelder egnede typer smørefett.

7.5.3.6 Vedlikehold av lager

Lagrenes levetid vil sannsynligvis være kortere enn levetiden til den elektriske maskinen. Derfor må lagrene skiftes ut regelmessig.

Vedlikeholdet av rullelagrene krever spesiell omhu, verktøy og anordninger for å sikre lang levetid for nylig monterte lagre.

Under vedlikehold av lagrene må du sikre at:

• Smuss eller fremmedelementer av noe slag ikke kommer inn i lagrene på noe tidspunkt under vedlikeholdet

• Lagrene vaskes, tørkes og forhåndsinnsmøres med egnet rullelagersmørefett med høy ytelse før montering

• Demonteringen og monteringen av lagrene ikke skader lagrene. Lagrene må tas ut ved hjelp av uttrekkere og monteres ved varming eller ved å bruke spesialverktøy til dette formålet.

Hvis du må skifte ut lagre, må du ta kontakt med ABBs serviceavdeling for motorer og generatorer. Du finner kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer i Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.

7.5.4 Lagerisolasjon og motstandskontroll av lagerisolasjonMotstandskontrollen av lagerisolasjonen er en vedlikeholdsoperasjon som hovedsakelig utføres på fabrikken under avsluttende montering og testing. Den bør også utføres under alle omfattende overhalinger av maskinen. God isolasjon er nødvendig for å eliminere muligheten for sirkulerende lagerstrømmer, som kan fremkalles av akselspenning. Isolasjonen av ikke-drivendelageret kutter lagerstrømmens bane og eliminerer på denne måten faren for skade på lagrene på grunn av lagerstrømmer.

Begge akselendene bør ikke isoleres fra rammen, da en elektrisk flytende aksel vil ha en ukjent elektrisk spenning i forhold til omgivelsene og vil derfor være en potensiell kilde til skader. For å gjøre testingen av ikke-drivendelagerisolasjonen enklere, er imidlertid også drivendelageret ofte isolert. Denne isolasjonen kortsluttes av en jordingskabel under normal drift. Se Figur 7-2 Jordingskabel for D-endelager.

MERK: Ikke alle maskiner er utstyrt med isolerte lagre.

MERK: Maskiner med isolerte lagre har en etikett som indikerer det isolerte lageret.



7.5.4.1 Prosedyre

For maskiner med et isolert drivendelager, må kortslutningsjordingskabelen i drivendelageret fjernes før isolasjonstesten av ikke-drivendelageret settes i gang. Hvis drivendelageret ikke er isolert, må isolasjonsmotstandstesten av ikke-drivendelageret utføres for å fjerne drivendelagerskålen eller lagerskjermingen og for å løfte akselen. Dette sikrer at det ikke er noen elektrisk kontakt mellom akselen og noen andre deler, f.eks. rammen eller lagerhuset.

Figur 7-2 Jordingskabel for D-endelager

For alle maskiner må eventuelle valgfrie akseljordingsbørster, rotorjordfeilbørster og koblinger (hvis de er laget av et strømledende materiale) fjernes. Mål isolasjonsmotstanden fra akselen til jord ved å bruke ikke mer enn 100 VDC. Se Figur 7-3 Måle isolasjonsmotstanden til et hylselager og Figur 7-4 Måle isolasjonsmotstanden til et rullelager. Målepunktene over lagerisolasjonen er sirklet inn i figurene.

Isolasjonsmotstanden er akseptabel hvis motstandverdien er mer enn 10 kΩ..



Figur 7-3 Måle isolasjonsmotstanden til et hylselager

Figur 7-4 Måle isolasjonsmotstanden til et rullelager


7.5.4.2 Lagerisolasjonens renhet

Lagerisolasjonene installeres i endeskjermingene. For å unngå at isolasjonsmotstanden reduseres på grunn av at det samler seg fremmedelementer (salt, skitt) på isolasjonsoverflaten, må renheten på lagerisolasjonen og endeskjermingsflatene sjekkes regelmessig og rengjøres om nødvendig. Se Figur 7-5 Lagerisolasjon og endeskjermingsflater for områder som bør sjekkes regelmessig og holdes rene. Områdene er sirklet inn og lagerisolasjonen angitt med en pil i figuren.



Figur 7-5 Lagerisolasjon og endeskjermingsflater

7.6 Vedlikehold av stator- og rotorviklingerViklingene på roterende elektriske maskiner utsettes for elektriske, mekaniske og termiske belastninger. Viklingene og isolasjonen eldes gradvis og svekkes på grunn av disse belastingene. Derfor avhenger maskinens levetid ofte av isolasjonsholdbarheten.

Mange prosesser fører til skader som kan forhindres eller i det minste bremses med riktig vedlikehold og regelmessig testing. Dette kapitlet inneholder en generell beskrivelse av hvordan du kan utføre grunnleggende vedlikehold og tester.

I mange land tilbyr ABB Service fullstendige servicevedlikeholdspakker, som inkluderer omfattende testing.

Før det utføres vedlikehold på de elektriske viklingene, må du ta generelle sikkerhetstiltak for elektrisitet, og lokale forskrifter må respekteres for å forhindre personskader. Se Kapittel 7.2 Sikkerhetstiltak for å få mer informasjon.

Du finner også uavhengige tester og vedlikeholdsinstruksjoner i følgende internasjonale standarder:

1. IEEE Std. 43-2000, IEEE Recommended Practice for Testing Insulation Resistance of Rotating Machines (anbefalt praksis for testing av isolasjonsmotstand i roterende maskiner)

2. IEEE Std. 432-1992, IEEE Guide for Insulation Maintenance for Rotating Electrical Machinery (guide til isolasjonsvedlikehold i roterende elektrisk maskineri) (5 hk til mindre enn 10000 hk)

7.6.1 Særlige sikkerhetsinstruksjoner for viklingsvedlikeholdNoen av de farlige jobbene i viklingsvedlikeholdet inkluderer:

• Håndtering av farlige løsemidler, lakker og harpiks. Farlige stoffer trengs for å kunne rengjøre og lakkere viklinger på nytt. Disse stoffene kan være farlige hvis de inhaleres, svelges eller kommer i kontakt med hud eller andre organer. Oppsøk lege hvis det skjer en ulykke



• Håndtere antennelige løsemidler og lakker. Håndtering og bruk av disse stoffene bør alltid utføres av autorisert personale, og de riktige sikkerhetsprosedyrene må følges

• Testing med høyspenning (HSp). Høyspenningstester bør kun utføres av autorisert personale, og de riktige sikkerhetsprosedyrene må følges.

Farlige stoffer som brukes under viklingsvedlikehold, er:

• White-spirit: løsemiddel

• 1.1.1-trikloretan: løsemiddel

• Klarlakk: løsemiddel og harpiks

• Harpikskitt: epoksyharpiks.

MERK: Det finnes spesielle instruksjoner for håndtering av stoffer under vedlikeholdsarbeid. Disse instruksjonene må følges.

Noen generelle sikkerhetstiltak under viklingsvedlikehold er som følger:

• Unngå å puste inn luftdamp: Sikre god luftsirkulasjon på arbeidsstedet, eller bruk pustemaske

• Bruk sikkerhetsutstyr som briller, sko, hjelm og hansker og egnede verneklær for å beskytte huden. Man bør alltid bruke beskyttelseskrem

• Spraylakkutstyr, maskinens ramme og viklingen bør være jordet under spraylakkering

• Ta de nødvendige sikkerhetstiltakene når du jobber i sjakter eller trange steder

• Kun personer som er opplært til å utføre høyspenningsarbeid, kan utføre en spenningstest

• Ikke røyk, spis eller drikk på arbeidsstedet.

For et testregister for viklingsvedlikehold, kan du se Tillegg IGANGKJØRINGSRAPPORT.

7.6.2 Fastsetting av vedlikeholdDet finnes tre hovedprinsipper for fastsetting av viklingsvedlikehold:

• Vedlikehold av viklingene bør arrangeres i henhold til annet vedlikeholdarbeid

• Vedlikehold bør utføres kun når det er nødvendig

• Viktige maskiner bør etterses oftere enn mindre viktige maskiner. Dette gjelder også for viklinger som blir kontaminert raskt og for tunge drivsystemer.

MERK: Som en tommelfingerregel bør man utføre isolasjonsmotstandstesten én gang i året. Dette burde holde for de fleste maskiner under de fleste driftsforhold. Andre tester bør kun utføres hvis det oppstår problemer.

Et vedlikeholdsprogram for hele maskinen, inkludert viklingen, er vist i Kapittel 7.3 Vedlikeholdsprogram. Dette vedlikeholdsprogrammet bør imidlertid tilpasses kundens særegne omstendigheter, dvs. ettersyn av andre maskiner og driftstilstander så lenge anbefalte ettersynsintervaller ikke overskrides.



7.6.3 Riktig driftstemperaturDen riktige temperaturen på viklingen sikres ved å holde de utvendige flatene på maskinen rene, ved å sørge for riktig drift av kjølesystemet og ved å overvåke temperaturen til kjølemiddelet. Hvis kjølemiddelet er for kaldt, kan vann kondensere inne i maskinen. Dette kan gjøre viklingen fuktig og svekke isolasjonsmotstanden.

***Følgende avsnitt for kjøletype: Friluft

For luftavkjølte maskiner er det viktig å overvåke renheten til luftfiltrene. Rengjørings- og utskiftingsintervallet for luftfiltrene bør planlegges i henhold til det lokale driftsmiljøet.

Statordriftstemperaturene må overvåkes med motstandstemperaturdetektorer. Vesentlige temperaturforskjeller blant detektorene kan være et tegn på skade i viklingene. Påse at endringene ikke er forårsaket av vandring av målekanalen.

7.6.4 IsolasjonsmotstandstestUnder generelt vedlikeholdsarbeid og før maskinen startes opp for første gang eller etter en lang periode med stillstand, må isolasjonsmotstanden til stator- og rotorviklingene måles.

Isolasjonsmotstandsmålingen gir informasjon om hvor fuktig og skitten isolasjonen er. Basert på denne informasjonen kan man utføre de riktige rengjørings- og tørkingshandlinger.

For nye maskiner med tørre viklinger er isolasjonsmotstanden svært høy. Motstanden kan imidlertid være ekstremt lav hvis maskinen er blitt utsatt for feil transport- og lagringsforhold og fuktighet, eller hvis maskinen brukes på feil måte.

MERK: Viklinger bør jordes umiddelbart etter målingen for å unngå fare for elektrisk støt.

7.6.4.1 Konvertering av målte isolasjonsmotstandsverdier

For å kunne sammenlikne målte isolasjonsmotstandsverdier, er verdiene oppgitt ved 40 °C. Den faktisk målte verdien konverteres derfor til en tilsvarende verdi for 40 °C ved hjelp av følgende skjema. Bruken av dette skjemaet bør begrenses til temperaturer som er ganske nær standardverdien på 40 °C, siden store avvik fra denne kan føre til feil.



Figur 7-6 Korrelasjon mellom isolasjonsmotstanden og temperaturen

R = Isolasjonsmotstandsverdien ved en spesiell temperatur

R40 = Ekvivalent isolasjonsmotstand ved 40 °C

R40 = k x R

Eksempel:

R = 30 MΩ målt ved 20 °C

k = 0,25

R40 = 0,25 x 30 MΩ = 7,5 MΩ

Tabell 7-5. Temperaturverdier i grader Celsius (ºC) og grader Fahrenheit (ºF)

°C 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110

°F 32 50 68 86 104 122 140 158 176 194 212 230

Viklingstemperatur, grader Celsius °C

Ko

effi

sien

t K

t fo

r is

ole

rin

gsm

ots

tan

d



7.6.4.2 Generelle hensyn

Følgende hensyn bør tas i betraktning før du utfører handlinger basert på isolasjonsmotstandstesten:

• Hvis den målte verdien anses å være for lav, må viklingen rengjøres og/eller tørkes. Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, bør du rådføre deg med en ekspert på området

• Maskiner som man mistenker har et problem med fukt, bør tørkes forsiktig, uavhengig av den målte isolasjonsmotstandsverdien

• Isolasjonsmotstandsverdien vil synke når viklingstemperaturen stiger

• Motstanden halveres for hver ... 15 K temperaturøkning.

MERK: Isolasjonsmotstanden som indikeres i testrapporten er normalt betydelig høyere enn verdiene som måles på stedet.

7.6.4.3 Minimumsverdier for isolasjonsmotstand

Kriterier for viklinger i normal tilstand:

Generelt sett bør isolasjonsmotstandsverdiene for tørre viklinger ikke i særlig grad overgå minimumsverdiene. Bestemte verdier er umulig å gi, fordi motstanden varierer avhengig av maskintypen og lokale forhold. I tillegg påvirkes isolasjonsmotstanden av maskinens alder og bruken av maskinen. Derfor kan de følgende verdiene kun anses som retningslinjer.

Isolasjonsmotstandsgrensene, som er oppgitt nedenfor, gjelder ved 40 °C og når testspenningen er blitt anvendt i ett minutt eller lenger.

• Rotor

For induksjonsmaskiner med viklede rotorer: R(1-10 min. ved 40 °C) > 5 MΩ

MERK: Karbonstøv på sleperinger og nakne kobberoverflater senker rotorens isolasjonsmotstandsverdier.

• Stator

For nye statorer: R(1–10 min. ved 40 °C) > 1000 MΩ. Hvis måleforholdene er ekstremt varme og fuktige, kan R(1-10 min. ved 40 °C) verdier over 100 MΩ aksepteres

For brukte statorer: R(1-10 min. ved 40 °C) > 100 MΩ

MERK: Hvis verdiene som oppgis her ikke nås, bør årsaken til den lave isolasjonsmotstanden fastslås. En lav isolasjonsmotstandsverdi forårsakes ofte av for mye fuktighet eller smuss, selv om den faktiske isolasjonen er intakt.

7.6.4.4 Måling av statorviklingens isolasjonsmotstand

Isolasjonsmotstanden måles ved å bruke en isolasjonsmotstandsmåler. Testspenningen er 1000 VDC. Testtiden er ett minutt, og deretter registreres isolasjonsmotstandsverdien. Før isolasjonsmotstandstesten utføres, må du utføre følgende handlinger:



• Sjekk at sekundære koblinger på effekttransformatorene (CT-er), inkludert reservekjerner, ikke er åpne. Se Figur 7-7 Koblinger på statorviklingene for isolasjonsmotstandsmålinger

• Bekreft at alle strømforsyningskabler er frakoblet

• Bekreft at rammen på maskinen og statorviklingene som ikke testes, er jordet

• Viklingstemperaturen måles

• Alle motstandstemperaturdetektorer er jordet

• Mulig jording av spenningstransformatorer (ikke vanlig) må fjernes.

Isolasjonsmotstandsmålingene bør utføres i termineringsboksen. Testen utføres vanligvis på hele viklingen som en gruppe, der måleren er koblet mellom maskinens ramme og viklingen. Se Figur 7-7 Koblinger på statorviklingene for isolasjonsmotstandsmålinger. Rammen er jordet og de tre fasene på statorviklingene forblir tilkoblet på det nøytrale punktet. Se Figur 7-7 Koblinger på statorviklingene for isolasjonsmotstandsmålinger.

Hvis den målte isolasjonsmotstanden for hele viklingen er lavere enn spesifisert, og faseviklingen lett kan kobles fra hverandre, kan hver fase også måles hver for seg. Dette er ikke mulig på alle maskiner. I denne målingen kobles testeren mellom rammen på maskinen og én av viklingene. Rammen og de to fasene som ikke måles, er jordet. Se Figur 7-7 Koblinger på statorviklingene for isolasjonsmotstandsmålinger.

Når fasene måles separat, må alle nøytralpunkter i viklingssystemet fjernes. Hvis nøytralpunktene på komponenten ikke kan fjernes, som i typiske 3-fasede spenningstransformatorer, må hele komponenten fjernes.

Figur 7-7 Koblinger på statorviklingene for isolasjonsmotstandsmålinger

a) Isolasjonsmotstandsmålinger for stjernekoblet vikling

b) Isolasjonsmotstandsmålinger for deltakoblet vikling

c) Isolasjonsmotstandsmåling for én fase av viklingen. 'MΩ' representerer isolasjonsmotstandsmåleren.

Etter isolasjonsmotstandsmålingen må viklingsfasene jordes en kort stund for at de skal utlades.

MΩ MΩ MΩ

a) c)b)




7.6.4.5 Måling av rotorviklingens isolasjonsmotstand

Isolasjonsmotstanden i rotorviklingen måles med en isolasjonsmotstandsmåler. Testspenningen i rotorviklingen bør være 1000 VDC. Påkrevde merknader og tiltak:

• Bekreft at alle strømforsyningskabler er koblet fra hovedstrømforsyningen

• Bekreft at sleperingenhetens koblingskabler er koblet fra sine forsyninger

• Bekreft at rammen på maskinen og statorviklingene er jordet

• Akselen er jordet

• Rotorviklingsfasene som ikke testes, er jordet. Rotorviklingene kan kobles internt i en delta- eller stjernekobling. Hvis dette er tilfellet, er det ikke mulig å måle fasene individuelt

• Det kontrolleres at kullbørstekoblingene er i god stand

• Måleinnretningen kontrolleres

• Statorviklingstemperaturen måles og anses som en referanseverdi for rotorviklingstemperaturen.

Isolasjonsmotstandsmåleren er koblet mellom hele rotorviklingen og akselen på maskinen. Se Figur 7-8 Isolasjonsmotstandsmåling av rotorviklingen. Etter at rotorviklingsmålingene er utført, må rotorviklingsfasene jordes en kort stund for at viklingene skal utlades.

Figur 7-8 Isolasjonsmotstandsmåling av rotorviklingen

I figuren ovenfor er rotoren stjernekoblet.

7.6.5 Isolasjonsmotstandsmålinger for sekundære enheterFor å sikre riktig bruk av maskinbeskyttelsene og andre hjelpeenheter, kan deres tilstand bestemmes av en isolasjonsmotstandstest. Prosedyren er beskrevet i detalj i Kapittel 7.6 Vedlikehold av stator- og rotorviklinger. Testspenningen for romoppvarmeren bør være 500 VDC og for andre hjelpeenheter 100 VDC. Isolasjonsmotstandsmåling for Pt-100-detektorer eller nærhetssensorer anbefales ikke.

MΩ



7.6.6 PolariseringsindeksFor polariseringsindekstesten måles isolasjonsmotstanden etter at spenningen er blitt anvendt i 15 sekunder og ett minutt (eller ett minutt og 10 minutter). Polariseringsindekstesten avhenger mindre av temperaturen enn av isolasjonsmotstanden. Når viklingstemperaturen er under 50 ºC, kan den vurderes uavhengig av temperaturen. Høye temperaturer kan forårsake uforutsette endringer i polariseringsindeksen, og derfor bør ikke testen brukes ved temperaturer over 50 ºC.

Smuss og fuktighet som samles opp i viklingen, reduserer vanligvis isolasjonsmotstanden og polariseringsindeksen, samt deres avhengighet av temperatur. Dermed blir linjen i Figur 7-6 Korrelasjon mellom isolasjonsmotstanden og temperaturen mindre bratt. Viklinger med åpne krypeavstander er veldig følsomme for virkningene av smuss og fuktighet.

Det finnes flere regler for å fastsette den laveste akseptable verdien som maskinen kan settes i gang med. For polariseringsindeksen (PI) ligger verdiene vanligvis mellom 1 og 4. Verdier mot 1 angir at viklingene er fuktige og skitne.

Den minste PI-verdien for statorviklinger i klasse F er mer enn 2.

MERK: Hvis isolasjonsmotstanden til viklingen er innenfor flere tusen MΩ, er ikke polariseringsindeksen et meningsfylt kriterium for isolasjonens tilstand, og den kan overses.

7.6.7 Andre vedlikeholdsoperasjonerVanligvis er viklinger fra ABB problemfrie, og i tillegg til periodisk overvåkning krever de kun tidvis rengjøring og tørking som beskrevet ovenfor. Hvis ekstraordinære forhold inntreffer og annet vedlikehold kreves, er det best å skaffe profesjonell hjelp. ABBs ettersalgsavdeling hjelper gjerne til med spørsmål som gjelder vedlikehold av elektrisk maskinvikling. Du finner kontaktinformasjon i Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.

***Følgende kapitler for rotortype: Sleperinger

7.7 Vedlikehold av sleperinger og børstestrømavtakerEn maskin med sleperinger vil kun fungere riktig hvis sleperingene og børstestrømavtakeren inspiseres og vedlikeholdes regelmessig.

7.7.1 Vedlikehold av sleperingerGlideflatene på sleperingene bør holdes glatte og rene. Sleperingene bør inspiseres og overflatene på isoleringen rengjøres. Slitasje på børstene produserer kullstøv som lett samles opp og lager broer over isolasjonsoverflatene Elektrisk utladning kan finne sted mellom sleperingene, og et blink kan forekomme og føre til forstyrrelse i driften av maskinen. Kontaktflatene på sleperingene former en patina, eller et belegg, sammen

=

min1

min10

15

min1

RRor

RRPI

s



med børstene. Patinaen kan ses som en farget overflate, det er normalt og i mange tilfeller en fordel for børsteoperasjonen, så patinaen skal ikke anses som en feil i operasjonen og bør ikke fjernes.

7.7.1.1 Stillstandsperiode

Når maskinen ikke skal brukes på en lengre periode, bør børstene løftes opp. Under transport, oppbevaring, installering eller lengre avbrudd, kan glideflatene på sleperingene bli mattere eller dekket med smuss og lignende. Glideflatene bør inspiseres og rengjøres før maskinen startes på nytt.

7.7.1.2 Slitasje

Hvis sleperingen er blitt ru eller ujevn, bør den slipes eller snus på en dreiebenk. Asymmetrien av hele ringens diameter bør være mindre enn 1,0 mm, men for kortere avstander tillates en verdi på maksimum 0,2 mm. Hvis sleperingen er slitt eller stygt brent, bør nye ringer monteres.

Mål sleperingens radialavvik ved å bruke et måleur. La målepunktet ligge på sleperingen eller på yttersiden av en børste. De høyeste og laveste verdiene under én omdreining av akselen registreres. Forskjellen mellom maksimums- og minimumsverdiene bør ikke være mer enn 1,0 mm og lokalt ikke mer enn 0,2 mm. Forskjellen på de ytre diameterne til de to sleperingene skal helst ikke være mer enn 2 mm.

7.7.2 Vedlikehold av børstestrømsavtakerBørstestrømsavtakeren bør inspiseres og overflatene på isoleringen rengjøres.

Slitasje på børstene produserer kullstøv som lett samles opp og lager broer over isolasjonsoverflatene Kullstøvet fjernes på best måte ved å støvsuge børstestrømsavtakeren.

7.7.2.1 Børstetrykk

Børstetrykket bør være jevnt fordelt over hele kontaktflaten, dvs. børsten bør gi etter for sleperingskrumningen. Børstetrykket er en av de viktigste enkeltfaktorene i børsteoperasjonen. Trykket bør være 18-20 mN/mm2 (180-200 g/cm2). Bruk en fjærvekt til å måle børstetrykket. Fest en fjærvekt på tuppen av armen som hever børsten, og trekk i en radiell retning inntil trykket så vidt har lettet fra børsten. Sett et stykke papir mellom børsten og pressarmen for å finne ut når trykket er avlastet. Se Figur 7-9 Kontrollere børstetrykket med en fjærvekt.



Figur 7-9 Kontrollere børstetrykket med en fjærvekt

***Følgende kapitler for kjøletype: Friluft, luft-til-vann og luft-til-luft

7.8 Vedlikehold av kjøleenheterKjøleenhetene krever vanligvis lite vedlikehold, men vi anbefaler at du sjekker deres tilstand regelmessig for å sikre problemfri drift.

Tilstanden på det støydempende materialet i varmevekslere og luftlyddempere skal inspiseres regelmessig. Hvis det ser ut som materialet forvitres eller allerede har forvitret, må materialet skiftes ut og varmeveksleren rengjøres for løse partikler som kan blokkere luftkanaler.

***Følgende kapittel for kjøletype: Friluft

7.8.1 Vedlikeholdsinstruksjoner for maskiner med friluftskjølingKjøleluften sirkuleres vanligvis av en vifte og/eller av rotoren. Viften kan festes på akselen eller drives av en separat motor. En kobling til eksternt lufttrykk er også mulig. Avhengig av maskinutformingen kan sirkulasjonen være aksialt symmetrisk eller asymmetrisk. Kjøleluften bør være så ren som mulig, fordi eventuell smuss som driver inn i maskinen forårsaker kontaminering og reduserer kjøleeffekten.

De øvre dekslene på standard værbeskyttede maskiner leveres med eller uten filter, avhengig av spesifikasjonen. Det øvre dekselet kan utstyres med en differenstrykkbryter til å overvåke filtrenes tilstand.

Hvis viklingen eller temperaturdetektorene for kjøleluften viser en unormal temperatur, må du utføre en kontroll av kjølesystemet. De to vedlikeholdsoppgavene er å kontrollere luftfiltrenes tilstand og sikre god luftsirkulasjon inni maskinen. Maskinen bør rengjøres og sjekkes innvendig under overhalinger eller hvis det oppstår problemer.



Andre mulige årsaker til dårlig ytelse i kjølesystemet kan inkludere høye romtemperaturer eller høy inntakslufttemperatur. I tillegg kan smøre- eller lagerfeil føre til høy lagertemperatur.

En tilsynelatende høy temperatur kan også forårsakes av et problem i temperaturmålingssystemet Kapittel 8.3.2 Pt-100-motstandstemperaturdetektorer.

7.8.1.1 Rengjøring av filtrene

Filtrene bør rengjøres regelmessig. Rengjøringsintervallet avhenger av renheten på luften i miljøet rundt filtrene. Filtrene må rengjøres når temperaturdetektorene i viklingen viser unormale temperaturer eller nærmer seg nivået som utløser alarmen.

Hvis det brukes et overvåkningssystem med differenstrykk for filtrene, bør filtrene skiftes ut umiddelbart etter en trykkalarm. Nivået for utløsning av alarmen er ved 50 % tilstopping av luftfilteret. Filtrene bør også ofte inspiseres manuelt av driftspersonalet.

Fjern luftfiltrene for rengjøring. Hvis luften omkring er ren nok, kan filtrene skiftes ut under drift. De bør rengjøres regelmessig med støvsuger først fra oppstrømssiden, deretter på utløpssiden. Av og til anbefales en grundig vask med rent vann for å løse opp eventuell smuss som ikke ble fjernet under støvsugingen. Når du støter på store smørefettkonsentrasjoner, bør filtrene vaskes med vaskemiddeloppløsning. Oppløsningen bør skylles grundig bort før filteret tas i bruk igjen. Vær nøye med å installere luftfiltrene i riktig retning, dvs. pilene på luftfilterrammen angir retningen på luftstrømmen. Noen filtre kan installeres i begge retninger. Se også informasjon fra produsenten av luftfilteret.

***Følgende kapitler for kjøletype: Luft-til-vann

7.8.2 Vedlikeholdsinstruksjoner for luft-til-vann-varmevekslereHvis temperaturdetektorene viser normale driftstemperaturer, og lekkasjedetektorene ikke indikerer noen lekkasjer, trengs det vanligvis ikke ekstra tilsyn for kjølesystemet.

***Følgende kapitler for kjøletype: Luft-til-luft

7.8.3 Vedlikeholdsinstruksjoner for luft-til-luft-varmevekslereKjøleenheten er installert på maskinen. Luftrørene i varmeveksleren er vanligvis laget i aluminium.

7.8.3.1 Luftsirkulasjon

Den innvendige luften sirkuleres vanligvis av en vifte og/eller av rotoren. Viften kan festes på akselen eller drives av en separat motor. Avhengig av maskinutformingen kan sirkulasjonen være aksialt symmetrisk eller asymmetrisk.

Den ytre luftstrømmen lages vanligvis av en vifte, som er festet på akslene eller som drives av en separat motor. Kobling til eksternt lufttrykk er også mulig.



Figur 7-10 Kjøleluftstrøm (typisk asymmetrisk konstruksjon)

Maskinen kan utstyres med temperaturdetektor(er) for overvåking av den innvendige kjøleluften. Hvis temperaturdetektorene viser normale temperaturer, er det vanligvis ikke nødvendig med ekstra vedlikehold av kjølesystemet.

Hvis temperaturdetektorene viser unormale temperaturer eller temperaturer nær alarmnivå i en vikling eller i kjøleluften, må kjølesystemet kontrolleres. Hvis kjølerne må rengjøres, kan du se instruksjoner nedenfor.

7.8.3.2 Rengjøring

Noe tilsmussing av kjøleoverflaten og rørveggen vil finne sted etter hvert. Denne tilsmussingen reduserer kjølekapasiteten. Varmeveksleren bør derfor rengjøres regelmessig, i intervaller som kan variere avhengig av egenskapene til kjøleluften. I den første tiden av driften bør varmeveksleren inspiseres ofte.

Blås varmeveksleren ren med trykkluft, eller rengjør den med en egnet børste. Bruk ikke stålbørste i aluminiumsrørene da dette kan skade rørene. En myk, rund børste med messingbust kan brukes i stedet.

7.8.4 Vedlikehold av utvendige viftemotorerDe utvendige viftemotorene er vedlikeholdsfrie enheter, lagrene i de utvendige viftemotorene er for eksempel smurt for hele levetiden. En ekstra utvendig viftemotor anbefales. Vedlikeholdet av viftemotoren skal utføres i henhold til motorens manual.



7.9 Reparasjoner, demontering og monteringAlle handlinger som angår reparasjoner, demontering og montering må utføres av opplært servicepersonale. Hvis du ønsker mer informasjon, ta kontakt med ettersalgsavdelingen, se Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.


MERK: Maskiner i farlige områder må kun etterses av reparasjonsverksteder som er kvalifisert og autorisert av ABB.

***Følgende punkt for rotortype: Permanent magnet

MERK: Ved demontering av synkronmaskinen med permanent magnet, må ABBs serviceavdeling for motorer og generatorer kontaktes for nærmere informasjon.



Kapittel 8 Feilsøking

8.1 FeilsøkingDette kapitlet er ment som en hjelp hvis det skulle oppstå en driftsfeil på en roterende elektrisk maskin fra ABB. Feilsøkingstabellene nedenfor kan hjelpe til med å lokalisere og reparere mekaniske, elektriske og termiske problemer, og problemer forbundet med smøresystemet. Kontrollene og de korrigerende handlingene som nevnes, bør alltid utføres av kvalifisert personale. Hvis du er i tvil, bør du kontakte ABBs serviceavdeling for motorer og generatorer for å få mer informasjon eller teknisk assistanse når det gjelder feilsøking og vedlikehold.

92 - Feilsøking 3BFP 000 057 R0109 REV H


8.1.1 Mekanisk ytelse

Feilsøking

Mekanisk ytelse

Vib

rasj

on

Stø

y

Smøringsfeilfunksjon Sjekk smøremiddelkvalitet- og kvantitet og smøringssystemfunksjonen

Skadede lagerdeler Sjekk lagertilstanden og skift ut lagerdeler

Feil på lagermonteringen Åpne og rejuster lageret

Feil på avkjølingsvifte Ubalansert(e) eller skaded(e) vifte(r) Sjekk og reparer avkjølingsviften(e)

Feilfungerende avkjølingssystem Inspiser og reparer avkjølingssystemet

Maskinfeilinnretting Sjekk maskininnrettingen

Ubalanse i rotor eller aksel Rebalanser rotoren

Vibrasjon kommer fra tilkoblet maskineri Sjekk balansen på tilkoblet maskineri og koblingstype

Aksial belastning kommer fra tilkoblet maskineri Sjekk innretting og koblingsfunksjon og -type

Skadet eller feilmontert kobling Sjekk koblingsfunksjon

Utilstrekkelig fundamentstyrke Forsterk fundamentet i henhold til ABB-instrukser

Viklingsfeil Sjekk viklinger

Overdreven nettverksubalanse Sjekk at nettverksbalansen oppfyller kravene

Fremmedlegemer, fukt eller skitt inne i maskinen Sjekk og rengjør maskinens interiør, tørk viklingen

Opplevdfeilfunksjon

Korrigerende handling

Lagerfeilfunksjon

Mulig årsak

Feilsøking - 933BFP 000 057 R0109 REV H


8.1.2 Smøresystem og lagre


8.1.2.1 Smøresystemer og rullelagre

Feilsøking

Smøresystem og antifriksjonslagresmøring med fett

Høy

lage

r tem

pera

tur

Smør

ings

mid

delle

kkas

je

Lage

rstø

y el

ler -

vibr

asjo

n

� � Utilstrekkelig smøring Utilstrekkelig mengde smørefett Sjekk lagertilstans, tilfør smørefett� � � Uegnet smørefettkvalitet eller -viskositet Sjekk ABBs smørefettanbefalinger, bytt smørefett� Overdreven aksialkraft Defekt kobling eller montering Sjekk kobling, montering og innretting� � Feil smøringsperiode Sjekk ABBs anbefalinger, smør inn på nytt� � Feil driftsforhold Sjekk ABBs anbefalinger for drift og smøring� � Excessive lubrication Rengjør lageret og tilfør riktig mengde smøremiddel� � Urenheter i smørefett Bytt smørefett, sjekk lagertilstanden� � Lagerstrømmer Sjekk lager- og isolasjonstilstanden� � Fullstendig lagersvikt Skift ut lageret� � Normal slitasje Skift ut slitte lagerdeler� Defekt instrumentering Defekt temperaturdetektor Sjekk målesystemet for lagertemperaturen

� � Defekt lagertetning Sjekk lagertetning og smøremiddelkvalitet� Feilmontert lager Skift ut lager, sikre riktig montering� � Ytre ring roterer på grunn av ujevn belastning Rebalanser maskinen, reparer lagerdiameter og skift ut lageret

� Lagerstøy på grunn av deformert rulleelement Skift ut lageret� Fremmedlegeme inne i lageret Rengjør lagermontering, sjekk tetningstilstand og skift ut lageret

Opplevd feilfunksjon

Mulig årsak Korrigerende handling

Skadede lagerdeler

Dårlig smørefettkvalitet




8.1.2.2 Smøresystemer og hylselagre

***Følgende tabell for lagertype: Hylselager med selvsmøring

Feilsøking

Smøresystem og glidelagerselvsmøring

Høy

lage

rtem

pera

tur

Olje

lekk

asje

Olje

inne

i m

aski

nen

Lage

rstø

y el

ler -

vibr

asjo

n

Synl

ig d

årlig

olje

kval

itet

Utilstrekkelig smøring Lavt oljenivå Sjekk lageret for lekkasje, tilfør olje

Uegnet oljekvalitet Sjekk ABBs oljeanbefalinger

Oljekvaliteten er redusert Feil oljeskiftingsperiode Rengjør lageret og bytt olje

Overdreven aksialbelastning Defekt kobling eller montering Sjekk kobling, montering og innretting

Feil maskinoppretting Opprett maskinen på nytt

Feilmontert lager Bekreft korrekt lageroppbygging og -tilpasning

Overdreven mengde olje Rengjør lageret og tilfør riktig mengde smøremiddel

Urenheter i oljen Skift olje, sjekk lagertilstanden, skift ut lagerskålene

Lagerstrømmer Gjenopprett lagerisolasjonen, skift ut lagerskålene

Fullstendig lagersvikt Skift ut lagerdeler

Normal slitasje Skift ut lagerskålene

Driftshastighet for lav Sjekk lagerets driftshastighetsspenn

Defekt instrumentering Defekt temperaturdetektor Sjekk målesystemet for lagertemperaturen

Skadet eller utslitt lagertetning Skift ut lagertetningen

Eksternt vakuum Nærliggende roterende utstyr Sjekk trykknivåer, flytt roteringsutstyret

Internt overtrykk Svikt i trykkutjevningen Fjern årsaken til internt overtrykk

Skadet maskinforsegling Skift ut eller reparer maskinforseglingen

Dårlig smørering eller skivedrift Åpne lageret og tilpass operasjonen

Fremmedlegeme inne i lageret Rengjørlageret og sjekk tetningstilstanden

Skadede lagerskåler

Opplevdfeilfunksjon

Korrigerende handlingMulig årsak



***Følgende tabell for lagertype: Hylselager med overflomssmøring

MERK: For oljelekkasje fra hylselagrene, se Kapittel 8.2 Oljelekkasje i hylselager.

Feilsøking

Smøresystem og glidelagermed oljeforsyning

Høy

lage

rtem

pera

tur

Olje

lekk

asje

Olje

inne

i m

aski

nen

Lage

rstø

y el

ler -

vibr

asjo

n

Synl

ig d

årlig

olje

kval

itet

Feilfunksjon på oljestrømmen

For høy oljeviskositet Sjekk oljetemperaturen og oljetypen

Uegnet oljekvalitet Sjekk ABBs oljeanbefalinger

For høy oljeinntakstemperatur Sjekk smøringssystemet og tilpass oljetemperaturen

Oljekvaliteten er redusert Feil oljeskiftingsperiode Rengjør lageret og bytt olje

Overdreven aksialbelastning Defekt kobling eller montering Sjekk kobling, montering og innretting

Maskinfeilinnretting Innrett maskinen på nytt

Feilmontert lager Bekreft korrekt lageroppbygging og -tilpasning

Urenheter i oljen Skift olje, sjekk lagertilstanden, skift ut lagerskålene

Lagerstrømmer Gjenopprett lagerisolasjonen, skift ut lagerskålene

Fullstendig lagersvikt Skift ut lagerdeler

Normal slitasje Skift ut lagerskålene

Driftshastighet for lav Sjekk lagerets driftshastighetsspenn

Defekt instrumentering Defekt temperaturdetektor Sjekk målesystemet for lagertemperaturen

Skadet eller utslitt lagertetning Skift ut lagertetningen

For høy oljestrøm Defekt regulatorinnstilling Sjekk og korriger oljestrømmen

Problem i oljereturstrøm Defekt oljerør Sjekk oljereturhellingsvinkelen

Eksternt vakum Nærliggende roterende utstyr Sjekk trykknivåer, flytt roteringsutstyret

Internt overtrykk Svikt i trykkutjevningen Fjern årsaken til internt overtrykk

Skadet maskinforsegling Skift ut eller reparer maskinforseglingen

Feilaktig montert eller vedlikeholdt smøringsrør Sjekk rørledningskoblinger og oljefiltertetthet

Fremmedlegeme inne i lageret Rengjørlageret og sjekk tetningstilstanden

Skadede lagerskåler

Opplevdfeilfunksjon

Korrigerende handlingMulig årsak

Utilstrekkelig smøringSjekk oljepumpen, oljebegrensningsventilen

og oljefilteret



8.1.3 Termisk ytelse

***Følgende kapittel for kjøletype: Friluft eller luftkanal

8.1.3.1 Termisk ytelse, friluftsavkjølesystem

MERK: For høye lagertemperaturer, se Tabell 8.1.2 Smøresystem og lagre.

Feilsøking

Termisk ytelseluftkjøling

Høy

avkj

ølin

gslu

fttem

pera

tur

Romtemperatur for høy Tilfør ventilasjon for å redusere romtemperaturen

Utgående luft trekkes inn igjen Sikre tilstrekkelig åpent område rundt maskinen

Nærliggende varmekilde Plasser varmekilder lenger vekk, sjekk ventilasjon

Skittent maskininteriør Rengjør maskindeler og luftspalter

Defekt avkjølingsarrangement Inspiser avkjølingsarrangementstilstand og korriger montering

Luftinntaket er blokkert Fjern produktrester fra luftinntakene

Luftfilteret er tilstoppet Rengjør eller skift ut luftfiltrene

Skadet avkjølingsvifte(r) Skift ut viften(e)

Avkjølingsviften roterer i feil retning Skift ut viften(e) eller endre rotasjonsretningen på ekstern vifte

Overbelastning Kontrollsysteminnstilling Sjekk maskinkontrollene, eliminer overbelastning

Overhastighet Sjekk faktisk hastighet og ABBs hasighetsanbefalinger

Ubalanse i nettverket Sjekk at nettverksbalansen oppfyller kravene

Defekt instrumentering eller målingssystem Sjekk målinger, sensorer og kabling


Feilaktig luftstrøm

pplevdfunksjon


Høy inntakslufttemperatur



***Følgende kapittel for kjøletype: Luft-til-luft

8.1.3.2 Termisk ytelse, luft-til-luft-kjølesystem


Feilsøking

Termisk ytelseluft-til-luft-kjøling

Høy

vikl

ings

tem

pera

tur

Høy

avkj

ølin

gslu

fttem

pera

tur

Skadet avkjølingsvifte(r) Skift ut viften(e)

Viften roterer i feil retning Skift ut viften(e)


Skadet ekstern vifte Skift ut viften

Viften roterer i feil retning

Avkjøleren lekker Reparer avkjøleren

Romtemperatur for høy Tilfør ventilasjon for å redusere romtemperaturen

Utgående luft trekkes inn igjen Sikre tilstrekkelig åpent område rundt kjøleren

Nærliggende varmekilde Plasser varmekilder lenger vekk, sjekk ventilasjon


Overhastighet Sjekk faktisk hastighet og ABBs hastighetsanbefalinger



For mange oppstarter La maskinen avkjøle seg før ny oppstart


Høy inntakslufttemperatur

Lav sekundær avkjølingskretsytelse


Opplevdlfunksjon

Lav primær avkjølingskretsytelse

Mulig årsak

Skift ut viften montert på akselen eller korriger

ekstern viftes motoroperasjon



***Følgende kapittel for kjøletype: Luft-til-vann

8.1.3.3 Termisk ytelse, luft-til-vann-kjølesystem


Feilsøking

Termisk ytelseluft-til-vann-kjøling

Høy

vik

lings

tem

pera

tur

Høy

avk

jølin

gslu

fttem

pera

tur

Vann

lekk

asje

alar

m

Skadet kjølevifte Skift ut viften

Viften roterer i feil retning


Kjølevæskerørene er blokkert Åpne avkjleren og rengjør rørene

Defekt kjølevæskepumpe Sjekk og reparer pumpen

Defekt strømregulatorinnstilling Sjekk og tilpass kjølevæskestrømmen

Samlerør for kjølevæske lekker Skift ut samlerøret for kjølevæske

Luft inne i avkjøleren Tapp ut kjølevæsken gjennom luftskruen

Nødkjølingsluken er åpen Lukk nødkjølingsluken godt

Tilpass kjølevannstemperaturen






For høy inntemperatur på kjølevann

Lav sekundær kjølekretsytelse

Opplevdfeilfunksjon


Lav primær kjølekretsytelse

Mulig årsak

Skift ut viften montert på akselen eller korriger

ekstern viftes motoroperasjon



***Følgende kapittel for kjøletype: Ribbekjølt

8.1.3.4 Termisk ytelse, ribbekjølt

MERK: For høy lagertemperatur, se Kapittel 8.1.2 Smøresystem og lagre.

Feilsøking

Termisk ytelseribbekjølt


Overhastighet Sjekk faktisk hastighet og ABBs hastighetsanbefalinger

Ubalanse i nettverk Sjekk at nettverksbalansen oppfyller kravene



Sjekk viklinger

Smuss på maskinens utside Rengjør maskinens utside

Opplevdfeilfunksjon

Høy

vik

lings

tem

pera

tur


Redusert luftstrømFjern hindringer. Sikre tilstrekkelig luftstrøm se maskinens dimensjonstegning.

Viklingsfeil



***Følgende kapitler for lagertype: Hylselager

8.2 Oljelekkasje i hylselagerKonstruksjonen av et hylselager er slik at det er veldig vanskelig å unngå oljelekkasje helt, og derfor bør små mengder lekkasje tolereres.

Oljelekkasje kan imidlertid også oppstå av andre grunner enn lagerutformingen, slik som feil oljeviskositet, overtrykk i lageret, undertrykk utenfor lageret eller høye vibrasjonsnivåer ved lageret.

Hvis du merker urimelig stor oljelekkasje, må du sjekke/bekrefte følgende:

• Bekreft at oljen som brukes, er i henhold til spesifikasjonene

• Trekk til lagerhusdelene på nytt, samt labyrinttetningen. Dette er spesielt viktig hvis maskinen har stått lenge

• Mål vibrasjonene i lageret som lekker i tre retninger under full belasting. Hvis vibrasjonsnivået er høyt, kan lagerhuset ”løsne” akkurat nok til at oljen kan skylle ut tetningsmassen mellom husdelene

• Åpne lageret, rengjør flatene og påfør ny tetningsmasse mellom lagerhusdelene

• Bekreft at det ikke finnes noe som kan forårsake lavt trykk ved siden av lageret. Et aksel- eller koblingsdeksel kan for eksempel være utformet slik at det vil skape lavt trykk nær lageret

• Bekreft at det ikke finnes overtrykk i lageret. Overtrykk kan komme inn i lageret gjennom oljeutløpsrøret fra oljesmøringsenheten. Bruk luftehull eller ventilasjonsåpninger til lagerhuset for å lette overtrykket fra lageret

• Når det gjelder et overflomssmøringssystem, må du kontrollere at det er tilstrekkelig helling på oljeutløpsrørene.

Hvis du oppdager urimelig stor oljelekkasje selv etter at disse tiltakene er kontrollert og bekreftet, fyller du ut skjemaet vedr. oljelekkasje på RENK-hylselager og sender det til den lokale serviceavdelingen for motorer og generatorer.

8.2.1 OljeFor at lagrene skal fungere som forventet, må oljen tilfredsstille enkelte krav til viskositet og renhet. Se Kapittel 7.5.2.2 Kontroll av smøremiddelet og Kapittel 7.5.2.3 Anbefalte kontrollverdier for smøreoljen.

Viskositet

Lagrene er utformet til å brukes med en olje av en spesiell viskositet, som er nevnt i dokumentasjonen som følger med den elektriske maskinen.

Feil viskositet vil føre til smøringsfeil og kan skade lagrene så vel som akselen.

8.2.2 HylselagreHylselagrene som brukes i roterende elektriske maskiner er ofte ”standardlagre” som brukes i flere applikasjoner. Derfor er lagerutformingen i seg selv som regel ikke årsaken til lekkasjer i lagrene, og årsaken til lekkasjen må finnes et annet sted.



Lagrene består imidlertid av flere deler, og leddene mellom delene kan lekke på grunn av feilmontering eller mangel på tetningsmasse.

Lagerhuset

Lagerhuset består av en øvre og en nedre halvdel, som er koblet sammen. I tillegg er labyrinttetningen festet ved lagerhusinngangen på akselen. Denne konstruksjonen er ikke fullstendig hermetisk lukket, og derfor må svært små lekkasjer tolereres.

En akseptabel mengde lekkasje for selvsmørende lagre er slik at lagrene ikke trenger å etterfylles mellom oljeskiftintervallene.

Oljen kan lekke fra lagrene på to måter:

• Gjennom labyrinttetningene

• Gjennom skjøtene på lagerhuset.

Tetningsmasse

For å hindre at det lekker olje fra lageret gjennom skjøtene, påføres tetningsmasse i skjøtene. ABB anbefaler tetningsmassen Hylomar Blue Heavy. Curil T eller lignende blandinger kan også brukes.

8.2.3 LagerbekreftelseHvis du mistenker at oljelekkasjen stammer fra selve lagerhuset, må følgende tiltak iverksettes.

1. Trekk til lagerhuset på nytt

Dette er særlig viktig under igangkjøring av maskinen, eller hvis maskinen har stått stille over en lengre periode, da delene kan sitte fast.

Hvis lagerhusdelene ikke sitter godt nok sammen, kan oljen skylle vekk tetningsmassen fra skjøten. Dette vil igjen føre til oljelekkasje.

2. Åpne lagerhuset

Lagerhuset kan åpnes, og ny tetningsmasse påføres i skjøten. Du må passe på at det ikke kommer fremmedelementer inn i lageret under denne prosedyren. Skjøtene må være fullstendig frie for smørefett før det påføres et tynt lag med tetningsmasse.

***Følgende kapittel for lagertype: Hylselager med overflomssmøring

8.2.4 Oljebeholder og -rørEn separat oljebeholder og rør brukes kun for flomssmurte lagre.

Oljebeholder

Oljebeholderen kan være enten en separat beholder eller, i noen tilfeller, veivhuset i en dieselmaskin. I begge tilfeller må beholderen være et godt stykke under lagrene for at oljen skal kunne strømme til beholderen fra lageret.

Oljebeholderen bør være konstruert på en slik måte at det ikke kan komme noe trykk inn i oljereturrøret fra beholderen mot lageret.



Oljerør

Funksjonen til oljereturrørene er å la oljen strømme tilbake til oljetanken med så lite friksjon som mulig. Dette oppnås vanligvis ved å velge en diameter på rørene som er stor nok, slik at oljestrømmen i returrøret ikke overskrider 0,15 m/s, basert på tverrsnittet til røret.

Installer oljeutløpsrørene nedover fra lagrene i en minimumsvinkel på 15°, som tilsvarer en helling på 250-300 mm/m.

Monteringen av rørene må utføres på en slik måte at den ovennevnte hellingen er til stede på alle punkter i rørsystemet.

***Følgende kapittel for lagertype: Hylselager med overflomssmøring

8.2.5 Bekreftelse på oljebeholder og -rørHvis du mistenker at oljelekkasjen stammer fra konstruksjonen av oljebeholderen eller oljerørene, kan du gjøre følgende:

Trykk i oljebeholderen

Det atmosfæriske trykket i oljebeholderen må bekreftes. Trykket må ikke være større enn trykket utenfor lageret. Hvis dette er tilfelle, må det installeres en pusteventil i oljebeholderen.

Oljerør

Det bør bekreftes at rørene har stor nok diameter, ikke er tilstoppet og at hellingen går nedover og tilstrekkelig gjennom hele oljereturrørsystemet.



8.2.6 BrukÅrsaker til lagerlekkasjer, bortsett fra å være installeringsrelaterte, er noen årsaker relatert til 'bruk'.

***Følgende avsnitt for lagertype: Hylselager med overflomssmøring

Oljetrykk

Inntaksoljetrykket for hvert lager beregnes etter ønsket oljestrøm, og derfor bør oljetrykket tilpasses tilsvarende under igangkjøringen.

Den spesifikke oljetrykksverdien for hver maskin må bekreftes i henhold til dokumentasjonen som følger med maskinen.

***Følgende avsnitt for lagertype: Hylselager med selvsmøring

Oljenivå

Oljenivået i et selvsmørende hylselager må kontrolleres regelmessig. Se Kapittel 7.5.1.1 Oljenivå.

Oljetemperatur

Den riktige temperaturen på smøringsoljen er viktig når det gjelder å holde lagrene ved den riktige driftstemperaturen og å sikre tilstrekkelig smøringseffekt og korrekt viskositet på smøringsoljen. Se Kapittel 7.5.2.1 Temperatur på smøreoljen.

Vibrasjoner

Alle maskiner utsettes for, og er utformet tl å tåle, vibrasjoner. Store vibrasjoner kan få ulike deler i lageret til å fungere annerledes enn tilsiktet.

Voldsomme vibrasjoner kan forårsake ulike fenomener i oljefilmen mellom akselen og hvitmetallet, men dette fører sjelden til oljelekkasjer, men oftere til feil på lagrene.

Voldsomme vibrasjoner kan forårsake at deler i lagerhuset setter seg fast, eller at de løsner akkurat nok til å la oljen trenge inn i skjøten mellom den øvre og den nedre lagerhusdelen. Vibrasjonene vil få lagerhusdelene til å flytte seg i forhold til hverandre. Dette kan føre til en 'pumpende' effekt, på en slik måte at oljen vil bli pumpet inn og ut av overflaten på skjøten. Dette vil etter hvert fjerne tetningsmassen og føre til at lagrene lekker.

Lufttrykk i lageret

Lagerhuset er ikke en hermetisk lukket seksjon, og derfor vil eventuelt overtrykk i lagerhuset slippe ut fra lagerhuset via labyrinttetningen. Når det slipper ut, vil luften ta med oljedamp og dermed føre til at lageret lekker.

Overtrykk i lageret forårsakes normalt av andre komponenter enn selve lageret. Den vanligste årsaken til overtrykk i lageret er overtrykk i oljereturrørsystemet.

Lufttrykk utenfor lageret

Som ved overtrykk i lageret, vil undertrykk utenfor lageret 'suge' ut luft fra lageret, og dermed føre med seg olje og føre til at lageret lekker.



Undertrykk i lageret forårsakes vanligvis ikke av selve lageret, men av deler utenfor lageret.

Undertrykk nær lagerhuset forårsakes av roterende deler som beveger den omkringliggende luften på en slik måte at det dannes et lokalt undertrykk ved siden av utgangen på akselen i lageret.

8.2.7 Bekreftelse av bruk

Olje

Oljekvaliteten må bekreftes.

***Følgende avsnitt for lagertype: Hylselager med overflomssmøring

Inntakstrykket til oljen må bekreftes og justeres tilsvarende.

Den normale verdien for oljetrykket er 125 kPa ± 25 kPa, men den spesifikke oljetrykksverdien for hver maskin må bekreftes i henhold til dokumentasjonen som følger med maskinen.

***Følgende avsnitt for lagertype: Hylselager med selvsmøring

Oljenivået i lageret må bekreftes.

Temperaturen på oljen må bekreftes. En for høy temperatur vil føre til at viskositeten til oljen reduseres, noe som gjør det lettere for oljen å trenge ut av lageret.

MERK: Lagre med kun én Pt-100-temperaturdetektor registrerer vanligvis temperaturen på lageret, ikke på oljen. Temperaturen på oljen er ca. 10 °C lavere enn temperaturen på lageret.

***Følgende punkt for lagertype: Hylselaget med overflomssmøring

Den normale oljeinntakstemperaturen er 45 °C, men må bekreftes i dokumentasjonen som fulgte med maskinen.

Vibrasjoner

Vibrasjonsavlesninger på lagerhuset bør foretas i tre retninger: aksialt, transversalt (horisontalt) og vertikalt, se Kapittel 7.4.3 Lagerhusvibrasjoner.

Lufttrykk inne i lageret

Lufttrykket i og utenfor lagrene bør bekreftes.

Overtrykket forårsakes, som nevnt ovenfor, vanligvis av overtrykk i oljetanken. Overtrykket fra oljetanken overføres deretter til lageret via oljereturrørsystemet.

Den beste måten å måle trykket i et lager på, er fra oljepåfyllingsinngangen eller fra oljenivåglasset øverst på lageret.

Hvis du registrerer et overtrykk i lageret, bør du gjøre følgende i denne rekkefølgen:

• Monter en pusteventil i oljetanken om det er mulig. Dette egner seg ikke for dieselmotorveivhus

• Forviss deg om at oljereturrøret går inn i oljetanken under oljenivået. Dette er viktig for dieselmotorveivhus



• Lag en U-formet 'vannlås' på oljereturrørsystemet

• Installer en pusteventil på toppen av lagerhuset.

Lufttrykk utenfor lageret

Lufttrykket nær utgangen av akselen fra lageret må bekreftes. Dette er spesielt viktig hvis lageret er flensmontert på maskinen, eller hvis akselen er montert inne i et deksel eller andre konstruksjoner som kan danne en sentrifugalvifte sammen med akselen.

Flenslagre har to kanaler mellom lagerhuset og flensen, noe som vanligvis er nok til å kompensere for eventuelt undertrykk nær utgangen til akselen fra lagerhuset. Hvis det imidlertid av en eller annen grunn er et svært stort undertrykk i nærheten av dette området, kan det være at disse to kanalene ikke er nok, og noe luft trekkes i tillegg fra innsiden av lageret. Det er spesielt sannsynlig at dette skjer med hylselagre med aksiale trykkstykker, da oljestrømmen i disse lagrene er større en i rene radiallagre.

Hvis du oppdager eller har mistanke om et stort undertrykk, må du måle lufttrykket i nærheten av utgangen til akselen fra lagerhuset.

For å bekrefte at undertrykket utenfor lageret kan forårsake lekkasjen, må trykket utenfor lageret (p0), i lageret (p2) og trykket i området mellom endeskjermingen og maskintetningen (p1) også måles. Når du måler (p1), må røret føres inn så dypt som mulig, og kanalene må stenges midlertidig. Se Figur 8-1 Bekreftelse på lufttrykk i og utenfor et hylselager.

For å analysere situasjonen må p1 og p2 sammenlignes med p0, som må måles uavhengig av eventuelle forstyrrelser eller turbulens nær maskinen. Følgende situasjoner kan oppstå:

• p0 = p1 = p2. Hvis alle trykkavlesningene er like, skyldes ikke lekkasjen trykkforskjeller. Husk imidlertid på det som ble nevnt om dieselmaskiner tidligere

• p2 > p1(= p0). Hvis trykket i lageret er større enn trykket utenfor, er det bare en situasjon med overtrykk i lageret

• p2 (= p0) > p1. Hvis trykket utenfor lageret er mindre enn trykket andre steder, er det undertrykk i nærheten av lageret

• p2 > p0 > p1. Hvis alle trykkavlesningene er forskjellige, kan det være en situasjon der det både er overtrykk i lageret og undertrykk utenfor lageret.



Figur 8-1 Bekreftelse på lufttrykk i og utenfor et hylselager

Hvis du registrerer et stort undertrykk i maskinen, f.eks. mellom endeskjermingen og maskintetningen, er situasjonen vanskelig. Det er vanligvis svært vanskelig å fjerne maskintetningen og tette den på nytt.

MERK: Ikke under noen omstendighet må du installere en pusteventil for å bøte på undertrykk i lageret, da dette kun vil gjøre lekkasjen verre.



8.3 Elektrisk ytelse, kontroll og beskyttelseDen elektriske ytelsen for en roterende elektrisk maskin er vanligvis definert av tilstanden til rotor- og statorviklingen. Viklingsvedlikehold av hovedmaskinen er beskrevet i Kapittel 7.6 Vedlikehold av stator- og rotorviklinger. I dette kapitlet er fokuset på feilsøking av magnetiserings-, kontroll- og beskyttelsessystemene.

8.3.1 BeskyttelsesutkoblingerMaskinen må beskyttes med alarmer og utkoblinger for unormale driftsforhold, både elektriske og mekaniske. Noen av disse beskyttelsene kan stilles inn på nytt, og maskinen kan restartes med en gang feilen er blitt lokalisert.

Eksempler på beskyttelser som, hvis de gir en alarm eller utkobling, kan trenge videre undersøkelser:

• Høy temperatur i lageret, se Kapittel 7.5 Vedlikehold av lagre og smøresystem

• Høy temperatur i vikling eller i kjøleluften, se Kapittel 7.6 Vedlikehold av stator- og rotorviklinger og Kapittel 8.5 Termisk ytelse og kjølesystem

• Overstrøm, strøm- og spenningsubalanse, overspenning

• Vibrasjonsbeskyttelse, Kapittel 7.4.2 Vibrasjon og støy.

8.3.2 Pt-100-motstandstemperaturdetektorerPt-100-motstandstemperaturdetektorer er en viktig del av maskinens tilstandsovervåkning og beskyttelsessystem. De brukes til å måle temperaturer i viklingene, lagrene og i kjøleluften. Pt-100-detektorene bruker fine platinatråder til temperaturmålingen, og disse kan skades for eksempel ved feil bruk eller overdreven vibrasjon.

De følgende symptomene kan indikere et problem med en Pt-100-detektor:

• Infinitt eller null motstand over detektoren

• Forsvinning av målesignalet under, eller etter, oppstart

• En betydelig annerledes motstandsverdi i en enkelt detektor.

Hvis du har mistanke om en Pt-100-feil, bør funnene alltid bekreftes fra koblingsboksen ved å måle motstanden ved detektoren med dennes kabler frakoblet. Disse funnene bør registreres. For riktig målestrøm kan du se den riktige Pt-100-detektoren. For motstandsverdier ved forskjellige temperaturer, se Tabell 8-1 Temperaturverdier for Pt-100-elementer.



Tabell 8-1. Temperaturverdier for Pt-100-elementer

Det finnes to mulige botemidler for Pt-100-detektorskade for stator. Hvis det finnes brukbare reservedetektorer igjen i statorkjernen, kan disse tas i bruk. Hvis alle fungerende fabrikkmonterte detektorer er i bruk, kan en ny detektor ettermonteres i viklingsenden.

PT100 RES

TEMP °C

TEMP°F

PT100 RES

TEMP°C

TEMP°F

PT100RES

TEMP°C

TEMP°F

100.00 0 32.00 127.07 70 158.00 153.58 140 284.00100.78 2 35.60 127.84 72 161.60 154.32 142 287.60101.56 4 39.20 128.60 74 165.20 155.07 144 291.20102.34 6 42.80 129.37 76 168.80 155.82 146 294.80103.12 8 46.40 130.13 78 172.40 156.57 148 298.40103.90 10 50.00 130.89 80 176.00 157.31 150 302.00104.68 12 53.60 131.66 82 179.60 158.06 152 305.60105.46 14 57.20 132.42 84 183.20 158.81 154 309.20106.24 16 60.80 133.18 86 186.80 159.55 156 312.80107.02 18 64.40 133.94 88 190.40 160.30 158 316.40107.79 20 68.00 134.70 90 194.00 161.04 160 320.00108.57 22 71.60 135.46 92 197.60 161.79 162 323.60109.35 24 75.20 136.22 94 201.20 162.53 164 327.20110.12 26 78.80 136.98 96 204.80 163.27 166 330.80110.90 28 82.40 137.74 98 208.40 164.02 168 334.40111.67 30 86.00 138.50 100 212.00 164.76 170 338.00112.45 32 89.60 139.26 102 215.60 165.50 172 341.60113.22 34 93.20 140.02 104 219.20 166.24 174 345.20113.99 36 96.80 140.77 106 222.80 166.98 176 348.80114.77 38 100.40 141.53 108 226.40 167.72 178 352.40115.54 40 104.00 142.29 110 230.00 168.46 180 356.00116.31 42 107.60 143.04 112 233.60 169.20 182 359.60117.08 44 111.20 143.80 114 237.20 169.94 184 363.20117.85 46 114.80 144.55 116 240.80 170.58 186 366.80118.62 48 118.40 145.31 118 244.40 171.42 188 370.40119.40 50 122.00 146.06 120 248.00 172.16 190 374.00120.16 52 125.60 146.81 122 251.60 172.90 192 377.60120.93 54 129.20 147.57 124 255.20 173.63 194 381.20121.70 56 132.80 148.32 126 258.80 174.37 196 384.80122.47 58 136.40 149.07 128 262.40 175.10 198 388.40123.24 60 140.00 149.83 130 266.00 175.84 200 392.00124.01 62 143.60 150.57 132 269.60 176.57 202 395.60124.77 64 147.20 151.33 134 273.20 177.31 204 399.20125.54 66 150.80 152.04 136 276.80 178.04 206 402.80126.31 68 154.40 152.83 138 280.40 178.78 208 406.40




8.4 Sleperinger og børster

8.4.1 BørsteslitasjeHvis børstene slites fort eller ujevnt, må du kontrollere følgende:

• Er børstetrykket innenfor det spesifiserte området? Se Kapittel 7.7.2.1 Børstetrykk.

• Er alle pigtail-kablene pålitelig koblet?

• Er glideflatene på sleperingen forringet?

• Er det sannsynlig at kullbørstene har absorbert olje eller fuktighet?

• Er børstekvaliteten som spesifisert for maskinen?

Alltid når det er gjennomførbart:

• Kontroller at børstene er i god stand og at de kan flyttes fritt i børsteholderne

• Sjekk at børstenes pigtail-kabler er i orden og at de er pålitelig koblet

• Fjern kullstøv ved å støvsuge.

8.4.2 BørstegnisterEventuell gnistdannelse fra børstene kan observeres gjennom et vindu i sleperingsinnkapslingen. Gnistdannelse er ofte et tegn på driftsfeil. Tiltak for å forhindre gnistdannelse må iverksettes øyeblikkelig. Årsakene til gnistdannelsen må oppklares og uforstyrret drift gjenopprettes. Mulige årsaker til gnistdannelse:

• Feil lastetilstand

• Børstene sitter fast i holderne

• Børstene sitter for løst i holderne

• Løse koblinger i børsteterminalen

• Feil børsteopplagring

• Feil eller ujevnt børstetrykk

• Glideflatene på sleperingen er forringet

• Typen kullbørster er ikke akseptable for driftsforholdene

• Forskyvning av akselkoblingene

• Maskinen er ute av balanse

• Slitte lagre gir ujevne luftspalter.

8.5 Termisk ytelse og kjølesystemDet finnes to grunnleggende årsaker som kan føre til en økning i maskinens temperatur:



• Kjølesystemets effekt er redusert

• Maskinen produserer for mye varme.

Hvis maskintemperaturen overskrider normale verdier, bør du ta de nødvendige tiltak for å bestemme hvilken av de ovennevnte årsakene som er den dominerende i et spesielt tilfelle.

MERK: For stor varmeproduksjon kan forårsakes av et viklingsproblem eller av ubalanse i nettverket, og i disse tilfellene vil korrigerende handlinger på kjølesystemet være virkningsløse eller skadelige.

Hvis viklings- eller kjølelufttemperaturdetektorene viser en unormal temperatur, må du utføre en kontroll av kjølesystemet. To separate vedlikeholdsoppgaver påvirker kjølesystemet. Den åpenbare delen er å sikre uforstyrret og riktig drift av varmeveksleren. Denne oppgaven gjennomføres ved å rengjøre og kontrollere varmeveksleren regelmessig for riktig drift.

Luft- eller vannstrømmen gjennom varmeveksleren må også kontrolleres. Hvis kjøleren er utstyrt med en ekstern vifte, må også driften til denne kontrolleres.

Den mindre åpenbare, men like viktige delen, er å sikre god luftsirkulasjon i den primære kjølekretsen i maskinen. Denne oppgaven kan utføres ved å rengjøre og kontrollere maskinen innvendig under overhalinger eller hvis det oppstår problemer.

Andre mulige årsaker til dårlig varmevekslerytelse kan være høye romtemperaturer, høy inntaksluft- eller vanntemperatur, og lav luft- eller vannstrøm.

I tillegg kan smøre- eller lagerfeil føre til høy lagertemperatur. En tilsynelatende høy temperatur kan også forårsakes av et problem i temperaturmålingssystemet Kapittel 8.3.2 Pt-100-motstandstemperaturdetektorer.



Kapittel 9 Ettersalgsstøtte og reservedeler for motorer og generatorer

9.1 EttersalgFra installering og igangkjøring via reservedeler og vedlikehold til oppgradering og modifisering- ABBs serviceavdeling for motorer og generatorer leverer alt. På bakgrunn av 120 års erfaring innen konstruksjon av motorer og generatorer tilbyr vi anleggsoperatører tjenester som øker verdien og optimaliserer eierkostnadene.

Vi har markedets mest omfattende globale servicenettverk samt sertifiserte reparatører som står klare til å utføre reparasjoner på stedet eller i godkjente verksted, og kan dermed tilby tjenester tilpasset dine behov.

9.1.1 ServiceprodukterVi kan tilby følgende tjenester for motorer og generatorer:

• Installering og igangkjøring

• Reservedeler

• Vedlikehold

– Forebyggende vedlikehold

– Prediktivt vedlikehold

– Tilstandsovervåking

• Reparasjoner

– På stedet og i verksted

– Ekstern feilsøking

– Teknisk støtte

• Teknisk arbeid og rådspørring

• Utbygging, oppgradering og ettermontering

• Utskifting

• Opplæring

• Serviceavtaler

Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå inn på www.abb.com/motors&generators eller kontakte ABBs lokale serviceavdeling for motorer og generatorer.

9.1.2 Støtte og garantierAlle motorer og generatorer dekkes av fabrikkgarantien som dekker komponent-, utformings-, utførelses- og produksjonsfeil. Garantiens betingelser og varighet står oppgitt i salgsavtalen.

112 - Ettersalgsstøtte og reservedeler for motorer og generatorer 3BFP 000 057 R0109 REV H


Garantisaker behandles som regel av ABBs offisielle salgskanal for maskinen. Et garantikrav skal alltid fremsettes i skriftlig form, og et riktig utformet garantikrav inneholder minst:

• maskinens serienummer

• hvor maskinen befinner seg

• en så detaljert beskrivelse av problemet som mulig

– bilder, måleresultater eller rapporter som kan bidra til å analysere problemet

• kundens forventninger

• kundens kontaktinformasjon

Kontaktinformasjon for teknisk støtte og garantier finnes i neste kapittel. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå inn på www.abb.com/motors&generators.

9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorerDu finner din lokale servicekontakt på www.abb.com/motors&generators

Kontakt det globale tekniske støttesenteret i Finland på:

• Telefon 07.00-17.00 (GMT +2): +358 (0)10 22 11

• 24-timers kundestøttetelefon: +358 (0)10 22 21999

• e-post for salg: [email protected]

• e-post for garantier og teknisk støtte: [email protected]

• Faks: +358 (0)10 22 22544

MERK: Hvis tilgjengelig, vennligst tilføy maskinens serienummer (syv sifre, begynner med 46#####) i e-posten din som referanseinformasjon.

9.2 Reservedeler for roterende elektriske maskiner

9.2.1 Generelle reservedelshensynMaskinene som produseres av ABB, er utformet og produsert for å gi pålitelig og problemfri drift i flere tiår. Dette krever imidlertid at maskinene vedlikeholdes og drives riktig. Dette vedlikeholdet inkluderer utskifting av deler som utsettes for normal slitasje.

Det er alltid en viss usikkerhet forbundet med slitasje. Slitasjehastigheten på disse delene varierer mye avhengig av bruksområde, miljø og spesielle forhold. Derfor bør tilstanden til disse delene inspiseres regelmessig, og det bør være en tilstrekkelig mengde reservedeler på lager. Disse reservedelene er med på å minimere avbruddstiden. Omfanget av lageret bør fastsettes basert på hvor kritisk bruksområdet er, tilgjengeligheten til den enkelte reservedelen og produsentens anbefaling.

9.2.2 Periodisk deleutskiftningDet vil alltid være mekanisk slitasje når to bevegelige flater er i kontakt med hverandre. I elektriske maskiner vil det meste av den mekaniske slitasjen finne sted mellom roterende aksler og stasjonære deler. Lagerdeler som rullelager, lagerskåler og

Ettersalgsstøtte og reservedeler for motorer og generatorer - 1133BFP 000 057 R0109 REV H

www.abb.com/motors&generators


smøreringer i hylselagre vil slites ut etter hvert og må skiftes ut, selv om smøringen er riktig. Andre slitasjedeler inkluderer tetninger som er i konstant kontakt med roterende aksler og børster, børstestrømsavtaker og sleperinger i sleperingenheten.

De ovennevnte delene utgjør en omfattende, men ikke fullstendig, liste over deler som utsettes for mekanisk slitasje. Disse delene har en estimert levetid, men som nevnt tidligere kan den faktiske levetiden variere betydelig. På grunn av dette bør du som et minimum ha disse delene på lager. Merk også at utskiftingen av disse delene, på grunn av normal slitasje, ikke er dekket av garantien.

9.2.3 Behov for reservedelerAndre typer slitasje skjer på grunn av høye temperaturer, elektriske forstyrrelser og kjemiske reaksjoner.

Luftfiltre som beskytter maskinen innvendig mot kontaminasjon, blir selv mettet med urenheter fra luften og må skiftes ut for å sikre riktig drift av kjøleenheten og kontinuerlig beskyttelse av følsomme maskindeler.

De elektriske viklingene på ABB-maskinene har god beskyttelse mot slitasje, men bare hvis man sørger for riktig vedlikehold og driftsforhold. Den riktige driftstemperaturen må ikke overstiges, og viklingene må regelmessig rengjøres for skitt. Viklingen kan også utsettes for fremskyndet slitasje på grunn av flere elektriske forstyrrelser.

Det er Pt-100-temperaturdetektorer for statorviklingen på innsiden av statorkjerneslissene som ikke kan skiftes ut. Derfor er det ABBs praksis å legge til Pt-100-detektorer som er til overs, i statorkjernen. Disse detektorene skal ikke betraktes som vanlige reservedeler fordi de er beregnet på å bli brukt som erstatninger hvis det oppstår Pt-100-elementfeil i statoren under igangkjøring. Disse elementene kan imidlertid også tas i bruk under bruk hvis den primære detektoren svikter. Hvis reserveelementet skulle svikte, er den mulige korrigerende handlingen å legge til Pt-100-elementer i statorviklingsenden.

9.2.4 Valg av den mest egnede reservedelspakkenABB leverer tre nivåer av ferdiglagde reservedelspakker. Det personalet som er best informert om maskinens driftstilstand, bør velge den best egnede pakken basert på viktigheten til applikasjonen og på den økonomiske risikoen forbundet med avbruddstid og produksjonstap.

Driftreservedelspakke for igangkjøring og for å sikre brukbarhet:

• Dette er de viktigste reservedelene som alltid bør være tilgjengelige.

Anbefalt reservedelspakke for feilsøking og for å sikre at delene er tilgjengelig:

• Disse delene bør være tilgjengelige under mellomterminsvedlikeholdet. Disse delene muliggjør også rask gjenoppretting hvis det skulle oppstå feil i tilbehøret.

Hovedreservedeler for å redusere reparasjonstiden ved alvorlig skade:

• Disse reservedelene anbefales når maskinen er en del av en viktig prosess. Disse reservedelene muliggjør rask gjenoppretting ved alvorlige skader.



9.2.5 Vanlige anbefalte reservedeler i forskjellige settNedenfor er en generell anbefaling av vanlige reservedeler for forskjellige pakker. For få oppgitt pris på spesielle deler for en spesiell maskin, kan du ta kontakt med ABBs serviceorganisasjon for motorer og generatorer.

Legg merke til at selv om ABB har tilpasset reservedelspakkene til maskinen, kan de inneholde referanser til tilbehør som ikke er å finne på alle maskiner.

***Følgende kapitler for produktfamilie: HXR og NXR

9.2.5.1 Driftreservedelspakke

9.2.5.2 Anbefalt reservedelspakke

Reservedel Antall

Lager RTD 1 stk

Alternativt for antifriksjonslagermaskiner:

Antifriksjonslager 2 stk

Alternativt for hylselagermaskiner:

Lagerskål for DE 1 stk

Lagerskål for NDE 1 stk

Lagersmørering for DE 1 stk

Lagersmørering for NDE 1 stk

Lagerlabyrinttetninger for DE

2 stk

Lagerlabyrinttetninger for NDE

2 stk

Reservedel Antall

Driftreservedelspakke 1 stk

Romoppvarmer 1 stk

Stator Pt-100, ettermonteringssett

1 stk

Støtte-eller gjennomføringsisolatorer

1 stk



9.2.5.3 Hovedreservedeler

***Følgende kapitler for produktfamilie: AMA, AMB og AMI



Reservedel Antall

Stator 1 stk

Rotor 1 stk

Reservedel Antall

Luftfiltre (for IPW24/IC01-maskin)

1 sett

Vannlekkasjedetektor (for IP55/IC81W-maskin)

1 stk

Lager RTD 1 stk

Alternativt for antifriksjonslagermaskiner:

Antifriksjonslager 2 stk







2 stk


2 stk

Reservedel Antall


Romoppvarmer 1 stk


1 stk




***Følgende kapitler for produktfamilie: AMK


Vannkjølerelement og pakninger

1 stk


1 stk

Reservedel Antall

Rotor 1 stk

Stator 1 stk

Reservedel Antall

Luftfiltre (for IPW24/IC01-maskin)

1 sett

Luftfilter for sleperingkarbonstøv

1 stk

Børster 1 sett

Børsteholder 1 sett

Vannlekkasjedetektor (for IP55/IC81W-maskin)

1 stk

Lager RTD 1 stk

Alternativt for rullelagermaskiner:

Rullelager 2 stk







2 stk


2 stk

Reservedel Antall





9.2.6 BestillingsinformasjonFor å sikre rask og korrekt bestilling og levering av reservedeler, bør vårt ettersalgspersonale få oppgitt serienummeret på maskinen det gjelder. Serienummeret finner du enten på merkeplaten som er festet på maskinens ramme, eller det er stemplet på maskinens ramme. I tillegg må du oppgi spesifikk og detaljert informasjon om delene som bestilles.

Kontaktinformasjonen til ABBs serviceorganisasjon for motorer og generatorer finner du i Kapittel 9.1.3 Kontaktinformasjon til serviceavdelingen for motorer og generatorer.

Reservedel Antall


Romoppvarmer 1 stk

Romoppvarmer for sleperingenhet

1 stk

Sleperingenhet 1 stk


1 stk

Trykkbryter for tilstandsovervåking av børstestøvfilter

1 stk

Vannkjølerelement 1 stk


1 stk

Reservedel Antall

Rotor 1 stk

Stator 1 stk



Kapittel 10 Resirkulering

10.1 InnledningABB er engasjert i sin miljøpolitkk. ABB jobber hele tiden for å gjøre sine produkter mer miljøvennlige ved å bruke analyseresultater vedrørende resirkulering og livssyklus. Produkter, produksjonsprosesser og til og med logistikk er utformet til å ta miljømessige aspekter med i beregningen. ABBs miljøvennlige håndteringssystem, sertifisert til ISO 14001, er det verktøyet som utfører miljøpolitikken.

Følgende instruksjoner bør kun betraktes som anbefalinger for miljøvennlig avhending av maskinene. Det er kundens ansvar å sikre at lokale forskrifter overholdes. Visse kundespesifikke punkter kan være utelatt fra denne brukermanualen. Du vil finne ytterligere dokumentasjon i prosjektdokumentasjonen.

10.2 Gjennomsnittlig materialinnholdDet gjennomsnittlige materialinnholdet som brukes i produksjonen av elektriske maskiner, er som følger:

10.3 Resirkulering av emballasjeNår maskinen har ankommet anlegget, må emballasjen fjernes.

• All emballasje av tre kan brennes

• I noen land lages emballasjen som brukes til sjøtransport av impregnert tre som må resirkuleres i henhold til lokale forskrifter.

Induksjonsmaskiner med støpejernsramme

Induksjonsmaskiner med modulære stålrammer

Stål 46 - 55 % 77 - 83 %

Kobber 7 - 12 % 10 - 12 %

Støpejern 35 - 45 % 1 - 5 %

Aluminium 0 - 2 % 0 - 1 %

Plast, gummi, isolasjonsmaterialer, osv.

1 - 2 % 1 - 2 %

Rustfritt stål mindre enn 1 % mindre enn 1 %

Annet mindre enn 1 % mindre enn 1 %

Resirkulering - 1193BFP 000 057 R0109 REV H


• Plastmaterialet rundt maskinen kan resirkuleres

• Eventuell korrosjonshemmende middel som dekker maskinens overflate, kan fjernes ved å bruke et bensinbasert rensemiddel og en vaskefille. Fillen må avhendes i henhold til lokale forskrifter.

10.4 Demontering av maskinenDemontering av maskinen er en enkel prosedyre, siden den er montert med bolter. På grunn av vekten kreves det imidlertid en operatør som er opplært til å håndtere tunge komponenter for å forhindre farlige situasjoner.

10.5 Utskilling av forskjellige materialer

10.5.1 Ramme, lagerhus, deksler og vifteDisse delene er laget av konstruksjonsstål, som kan resirkuleres i henhold til lokale forskrifter. Alt ekstrautstyr, kabling samt lagre må fjernes før materialet smeltes.

10.5.2 Komponenter med elektrisk isolasjonStatoren og rotoren er hovedkomponentene som inkluderer elektrisk isolasjonsmateriale. Det finnes imidlertid sekundært utstyr som er laget av like materialer og som derfor kan håndteres på samme måte. Dette inkluderer forskjellige isolatorer som brukes i termineringsboksen, magnetiserings-, spennings- og effekttransformatoren, strømkablene, instrumenteringsledningene, pumpestopperne og igangsetterne. Noen av disse komponentene brukes kun i synkrone maskiner, og noen brukes kun i et svært begrenset antall maskiner

Alle disse komponentene er uvirksomme når produksjonen av maskinen er ferdig. Noen komponenter, spesielt statoren og rotoren, inneholder en betydelig mengde kobber som kan skilles ut i en korrekt varmebehandlingsprosess, der de organiske bindingsmaterialene i den elektriske isolasjonen forgasses. For å sikre at dampen er fullstendig brent opp, skal ovnen ha en egnet etterbrenningsenhet. Følgende forhold anbefales for varmebehandlingen og for etterbrenningen for å minimere utslippene fra prosessen:

Varmebehandling

Temperatur: 380-420 °C

Varighet: Når 90 % av måltemperaturen er nådd, skal gjenstanden stå i minst fem timer i denne temperaturen.

Etterbrenning av bindingsdampene

Temperatur: 850-920 °C

Strømningshastighet:Bindingsgassene skal være minst tre sekunder i brennkammeret.

MERK: Utslippet består hovedsakelig av O2-, CO-, CO2-, NOx-, CxHy-gasser og mikroskopiske partikler. Det er brukerens ansvar å sikre at prosessen overholder lokale forskrifter.

120 - Resirkulering 3BFP 000 057 R0109 REV H


MERK: Varmebehandlingsprosessen og vedlikeholdet av varmebehandlingsutstyret krever spesiell behandling for å unngå brannfare eller eksplosjoner. På grunn av forskjellige installasjoner som brukes til dette formålet, er det umulig for ABB å gi detaljerte instruksjoner om varmebehandlingsprosessen, eller vedlikehold av varmebehandlingsutstyret. Disse aspektene må kunden selv ta ansvar for.

10.5.3 Permanente magneterHvis synkronmaskinen med permanent magnet smeltes ned, trenger du ikke gjøre noe med de permanente magnetene.

Hvis maskinen demonteres for mer grundig resirkulering og hvis rotoren må transporteres etter dette, anbefales det at de permanente magnetene avmagnetiseres. Avmagnetiseringen skjer ved å varme opp rotoren i ovnen til de permanente magnetene når en temperatur på +300 °C.

ADVARSEL:Magnetiske spredningsfelter, som forårsakes av en åpen eller demontert synkronmaskin med permanent magnet eller av en separat rotor på en slik maskin, kan forstyrre eller skade andre elektriske eller elektromagnetiske deler og komponenter, f.eks. pacemakere, kredittkort og tilsvarende.

10.5.4 Farlig avfallOljen fra smøresystemet er farlig avfall og må behandles i henhold til lokale forskrifter.

10.5.5 Avfall for fyllplassenAlt isolasjonsmateriale kan behandles som avfall for fyllplassen.

Resirkulering - 1213BFP 000 057 R0109 REV H


IGANGKJØRINGSRAPPORTMerkeplateinformasjon:

Serienr.

Produsent: ABB Oy

Adresse:

Telefon:Faks:

P.O. Box 186FIN-00381 HELSINKIFINLAND+358 (0) 10 22 11+358 (0) 10 22 22544

Kunde:

Kundeadresse:

Kontaktperson:

Telefon:

Mobiltelefon:

Faks:

E-post:

- 1223BFP 000 057 R0109 REV H


1 Transport

Generelt:

Mottaksdato for maskinen:

Inspeksjonsdato og -sted:

Mottakers signatur:

Inspeksjon av åpnet kasse:

Skader:

Pakkseddel:

Maskin:

Emballasje:

Tilbehør:

Reservedeler + verktøy:

Tiltak ved skader:

Fotografert:

Rapportert til transportselskapet:

Rapportert til leverandør:

Rapportert til forsikringsselskapet:

Transportmåte:

Kommentarer:

Jernbane PostFlyfrakt Fraktet med M/S__________Lastebil Annet:

nei ja, manglende artikler:

nei ja, hvilken type:



nei ja, dato:

nei ja, til hvem: dato:




nei ja, foretatt av:

- 1233BFP 000 057 R0109 REV H


2 Oppbevaring

Generelt:

Oppbevaring:

Oppbevaringstid utover 6 md.:

Person som er ansvarlig for oppbevaring:

Oppbevaringssted:

Oppbevaringstiltak:

Transportemballasje er ventilert:

Ekstern oppvarming/vifte anvendes:

Maskinvarmelementer anvendes:

Lagrene er fylt med smøremiddel:

Lagerskålene er fjernet:

Korrosjonshemmende beskyttelse på akselende kontrollert:

Korrosjonshemmende beskyttelse på akselende fornyet:

Rotoren vris 10 omdreininger hver annen måned:

Det er vibrasjon på oppbevaringsstedet:

Det er korrosive gasser i luften:

Børstene er hevet:

Maskindokumentene er oppbevart og beskyttet for bruk i fremtiden:

Kommentarer:

nei ja, start:_______________slutt:_____________________

nei ja

i transportkasse beskyttet med vanntett presenning

Daglig temperatur: min./maks._____ - _____ ºC Fuktighet:_______

innendørs utendørs

nei ja

nei ja, type:_______________________________________

nei ja, spenning:____________________________________

nei ja, oljetype:____________________________________

nei ja, type:______________________________________

nei ja

nei ja

nei ja, sted:_____________________________________

nei ja, __________mm/s, gjennomsnittsverdi

nei ja, hvilken type:_______________________________

nei ja, dato:______________________________________

nei ja, dato:________________________________________

- 1243BFP 000 057 R0109 REV H


3 Mekanisk installering

Fundamentet er kontrollert iht. maskintegning:

Evt. fundamentbolter eller -plater er montert i overensstemmelse med instruksjonene:

Luftspalte er målt, hvis anvendelig:For stålagre, merk verdiene 1–4, og for flenslagre, verdiene A–D

1 ____________ A ____________

2 ____________ B ____________

3 ____________ C ____________

4 ____________ D ____________

For oppretting av koblingen, bruk verdiene 1–4 eller verdiene A–D

1 ____________

2 ____________

3 ____________

4 ____________

A ____________

B ____________

C ____________

D ____________

Rotorens aksiellstilling: ET #1:__________mm, ET #2:__________mm

Aksiellavstand mellom akselender: __________mmRototstøtteavstand:

Veivakselens forskyvningen er kontrollert:

Koniske styrepinner anvendes for å låse maskinens stilling etter oppretting:

Fundamentbolter strammes med stillbar momentnøkkel:

Smøring av bolter:

Kjølevann:

Røropplegg for kjøleelement:

Transportlåsen er fjernet:

Rotoren roterer uten ulyd eller skraping:

nei ja, boltstr.:___________dreiemoment:_________Nm

nei ja, tegningnr.:_____________________________

nei ja

nei ja

nei ja

tørr

nei ja

topp

Radial innretning av kobling

D-ende

topp

topp

Vinklet innretning av kobling

N-ende

topp

Dynamo N-ende

topp

nei ja

______m ______m

fleksibel stiv

ja, mengde:nei m3/s

olje, MoS2

1

2

3

4

A

BC

D1

A

2

B3

C

4

D1

2

3

4

A

BC

D

1

2

3

4

A

BC

D1

2

3

4

A

BC

D

- 1253BFP 000 057 R0109 REV H


4 Kontroll av smøring

4.1 Selvsmøring

4.2 Trykksmøring

4.3 Fettsmurte lagre:

Lagerolje: Produsent:________________ Type:_________________________

Oljekvaliteten er den samme som anbefalt:

Lageroljen er fylt opp til indikert nivå:Merk nivået i nivåglassirkelen til høyre

Smøreringer roterer uhindret:

Lagerolje: Produsent:________________ Type:_________________________

Oljekvaliteten er den samme som anbefalt:

Smøreringer roterer uhindret:

Oljetrykk for trykksmøring: ___________kPa

Oljestrøm: ___________liter/min

Pumperotasjon kontrollert:

Oppjekkpumper kontrollert:

Oljefiltre kontrollert:

Smørefett: Produsent:________________ Type:_________________________

Kvaliteten på smørefettet er den samme som det som anbefales på merkeplaten:

Den første fettsmøringen er foretatt: Dato:_______________ Kvantitet:________g

Kommentarer:

nei ja

Nivåglass

nei ja

nei ja

nei ja

nei ja,

nei ja

nei ja

alarminnstilling:_____kPa, innstilling av trykkbegrensningsventiler:______kPa

nei ja

- 1263BFP 000 057 R0109 REV H


5 Elektrisk anlegg

5.1 Isolasjonsmotstandstest

5.2 Motstandstest, tilbehør

Test av romoppvarmer for farlige områder

Motstandstesten kan ikke brukes til å teste romoppvarmerne fordi oppvarmerne er basert på selvbegrensende termistorer. I stedet testes oppvarmingsytelsen.

Testbetingelser:

• Stabil tilstand (minimum en time i drift)

• Romtemperatur +20 °C til +25 °C

• Strømforsyning: 230 VAC

• Målt strømverdi skal være minst 0,1 A - 0,9 A

Nettverksvariasjon:

Drift av varmeelementer:

Varmelement for sleperingenhet:

Statorvikling (1 min., 1000 VDC): ________MΩ, testet av_______ kV, viklingstemperatur:______ ºC

Statorvikling (15 / 60 s. eller 1 / 10 min.): PI =________, testet av________ kV, viklingstemperatur:_____ ºC

Rotorvikling (1 min.): ________MΩ, testet av_______ kV, viklingstemperatur:______ ºC

Dynamostator (1 min., 500 VDC): ________MΩ, testet av_______ kV, viklingstemperatur:______ºC

Varmeelement: __________MΩ (500 VDC)

Temperaturdetektorer: __________MΩ (100 VDC)

Lagerisolasjon i N-ende: __________MΩ (100 VDC)

Stator 1 Pt 100:Stator 2 Pt 100:Stator 3 Pt 100:Stator 4 Pt 100:Stator 5 Pt 100:Stator 6 Pt 100:

__________Ω__________Ω__________Ω__________Ω__________Ω__________Ω

Lager Pt 100 D-ende:Lager Pt 100 N-ende:

__________Ω__________Ω

Lufttemperatur 1 Pt 100:Lufttemperatur 2 Pt 100:

__________Ω__________Ω

Antikondensvarmeelement: __________Ω

nei ja, spenning:_____-____V, frekvens:____-______Hz

nei manual automatisk, kontrollert av:______________

nei ja, spenning:_________V, effekt:______________W

- 1273BFP 000 057 R0109 REV H


6 Innstillinger for maskinbeskyttelse

Nivå, overstrømsutkobling: _______________A _________________ s

Nivå, hurtig overstrømsutkobling: _______________A _________________ s

Nivå, overspenningsinnstilling: nei ja, innstilling:

Nivå, jordfeil: nei ja, innstilling:

Nivå, negativ sekvens: nei ja, innstilling:

Nivå, differensialbeskyttelse: nei ja, innstilling:

Vibrasjonskontroll: nei ja, alarm:_________mm/s, utkobling:____________mm/s

Temperaturkontroll:

– i statorvikling

– i lager

– i ______________________________

nei ja, alarm:__________ºC, utkobling:______________ºC



Andre beskyttelsesenheter: nei ja, type:

- 1283BFP 000 057 R0109 REV H


7 Testkjøring

7.1 Første start (kun i noen få sekunder)

Merknad: Kontroller at evt. trykksmøring er på!

7.2 Andre oppstart (ikke innkoblet, om mulig)Merknad: Kontroller at evt. trykksmøring er på!

Kontrollplan og -informasjon

Rotasjonsretning (sett fra D-ende): CW CCW

Høres det unormale lyder? nei ja, fra:

Høres det unormale lyder? nei ja, fra:

Vibrerer maskinen unormalt mye? nei ja, hvor/hvordan:

Målt vibrasjonsnivå for lager: D-ende:__________ mm/s, gjennomsnittsverdi; N-ende:_________ mm/s, gjennomsnittsverdi

Kjører: maskinen kjører OK driften stopper, hvorfor:

Tid Lagertemperatur Nivå, lagervibrasjon Stator Temperatur, statorvikling

D-ende N-ende D-endemm/s

N-endemm/s

Strøm Effektfaktor

Dyn. strøm

U V W

h:min ºC ºC gjennomsnittsverdi

gjennomsnittsverdi

A cos φ A ºC ºC ºC

0:00

0:05

0:10

0:15

0:20

Kommentarer:

Observasjoner:

- 1293BFP 000 057 R0109 REV H


8 Testkjøring (med belastning)Kontrollplan og -informasjon

Tid Belastning

Lagertemp. Lagervibrasjonsnivå Stator Statorviklingstemperatur

D-ende

N-ende

D-endemm/s

N-endemm/s

Strøm Effektfaktor

Dyn. strøm

U V W

h:min % ºC ºC gjennomsnittsverdi

gjennomsnittsverdi

A cos φ A ºC ºC ºC

0:00

Vibrasjonsspekter tilkoblet:

Akselerasjonstid: __________ s.

Kjølelufttemperatur: Inntak: __________ ºC Uttak:__________ ºC

Kjølevannstemperatur: Inntak: __________ ºC Uttak:__________ ºC

Kommentarer:

nei ja

- 1303BFP 000 057 R0109 REV H


9 Maskingodkjennelse

Maskin godkjent for bruk Dato:

Igangkjøring foretatt av:

Godkjent av:

- 1313BFP 000 057 R0109 REV H


Faksforside

Dato:

Til: ABB OyTelefaks: +358 (0) 10 22 22544

Fra:

Faksnummer:

Telefonnummer:

E-post:

Antall sider: 1 + 9 + _________

Melding:

- 1323BFP 000 057 R0109 REV H


Typisk plassering av merkeplater

- 1333BFP 000 057 R0109 REV H


- 1343BFP 000 057 R0109 REV H


- 1353BFP 000 057 R0109 REV H

Typiske el-nett-tilkoblinger

ABB OyMotors and Generators

P.O. Box 186

00381 Helsinki, Finland

Phone: + 358 (0)10 2211

Fax: + 358 (0)10 22 22141

www.abb.com/motors&generators

3BFP

000

057

R01

09 R

EV

H

Kontakt oss

Documents

Manual for induksjonsmotorer og generatorer · Manual for induksjonsmotorer og generatorer 3BFP 000 057 R0109 REV H Sikkerhetsinstruksjoner - 3 6. Drift Vibrasjonsintensitet innenfor