Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i

alderspsykiatri og demensomsorg

2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland

Marte meo ”av egen kraft”

• Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt i korte filmklipp av dagligdagse samspillsituasjoner for å vurdere pasientens behov og hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige.

• Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert metode teoretisk forankret i utviklingsteorier, med film som arbeidsredskap.

• Grunnlegger av metoden er Maria Aarts fra Nederland.

• Utgangspunktet hennes var arbeid med barn med autisme.

• Hun filmet barn i samspill med foreldre over tid og brukte videoanalyse for å se hvordan kommunikasjonen naturlig utviklet seg.

• Målet var å få til bedre kommunikasjon og samspill.

Historie

• Oppstart i Norge slutten på 80 tallet ved UiB, Grova, Institutt for Familie og Relasjonsbygging, Hafstad, Øvreeide samt Hundeide ved UiO

• I dag er M M i bruk innen habilitering, barnevern, PPT, barne og undomspsykiatrien, barnehager, skoler, demensomsorgen m.m.

METODEN ER LØSNINGSORIENTERT

• Pasienten i fokus

• Kartlegging av pasientens evne til å kommunisere ved å studere filmklipp

• Mimikk – kroppsutrykk – lyder – språk

• Utvikle pleieres evne

til å lese pasientens uttrykk –sette ord på taus kunnskap

• Vekt på de gode øyeblikkene

• Gjøre mer av det som er bra, det som gir pasienten opplevelse av mestring

Hva er problemet?

• Personalet melder om utfordringer eller problemer i

samhandling med pasienten

• Det tas film av den aktuelle situasjonen

• Terapeuten analyserer filmen

• Terapeuten veileder personalet ut fra funn i filmen

• Personalet ser ofte løsningene selv

• Vektlegger de gode øyeblikkene

• Det utarbeides i samarbeid en tiltaksplan med momenter

tatt fra prinsippene om funksjonsstøttende kommunikasjon

FRAMGANGSMÅTE

• Film som verktøy ”det tredje øyet”

• Før filming må det gjøres en vurdering ifht. om pasienten har

samtykkekompetanse. Dette må journalføres.

• Pasientrettighetsloven Kap 3:

§ 3-1 Pasientens rett til medvirkning. Pårørende.

§ 3-3 Informasjon til pasientens nærmeste pårørende.

• Eget skjema: Informasjon om filmopptak

• Analysering og all bruk av filmen er terapeutens ansvar

• Etter bruk av filmen skal den slettes

Tilknytting til Demensfeltet

• J.C.Mansfield • “Unmet need model”

• Kitwood • Personorientert omsorg

• The New Culture of Dementia Care

- pleiekulturens konskvenser for

kvaliteten i samspillet

• Kjersti Wogn-Henriksen • Relasjonens betydning for kvaliteten i

omsorgen fokus

• Anne –Marie M.Rokstad • Kommunikasjon på kollisjonskurs

• Ketil Normann • Psykisk klarhet m.fl.

Grunnerkjennelse:

• En person med demens er pga sin sykdom, spesielt sårbar for kvaliteten i relasjonen og i samspillet

• Utfordrende atferd blir forstått som kommunikasjon og ikke som forstyrrelse

Marte Meo veilederutdanning For helsepersonell med universitets- eller høgskoleutdanning

• 17 dags-samlinger over 1 ½ til 2 år

• Utdanningen innebærer gjennomføring av fem prosessvideoer basert på fem ulike pasientutfordringer i samspill. Til hver prosess lages et skriftlig notat.

Fokus:

• Lære grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon

• Lære interaksjonsanalyse

• Utvikle veiledningsferdigheter

• Sette seg inn i aktuelle litteratur

• Gjennomgang av aktuelle kartleggingsverktøy til dokumentasjon

Hvor:

• Marte Meo-terapeut/(supervisor) Astrid Andersen Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse

• Supervisor Marianne Munch NKS Olaviken alderspsykiatrisk sykehus, Hordaland

• Marte Meo-terapeut/(supervisor) May-Britt Storjord, alderspsykiatrisk enhet, Molde sykehus

Forskning • - Bruk av Marte Meo overfor kvinner med barselsdepresjon, Kari Vik 2010

Doktorgrad

• - Marte Meo i sykehjem. Rigmor E. Alnes, HiÅ. Pågående doktorgradsarbeid

• - Metoden som kan forandre praksis – En grounded theory studie av Marte Meo

terapeuter i demensomsorgen, Astrid Andersen, Master 2009

• - Hvordan påvirker Marte Meo veiledning personalets opplevelse av mestring i

demensomsorgen? Annette Hansen, Master 2011

• - Evaluering av Marte Meo praktikerutdanning i Helsedirektoratets

miljøbehandlingsprogram. Linn-Heidi Lunde, Marianne Munch. Delrapport i

Helsedir. sin rapport om ulike miljøbehandlingsprosjekt, 2012.

Erfaringer fra Lindegården Plejehjem i Herning i Danmark

Metoden brukt som forebygging i bruk av makt

• På Lindegården ble antall voldsanmeldte episoder med utagering overfor personalet redusert fra 200 episoder i år 2000 til 0 i år 2006, etter at hele personalet er blitt opplært i Marte Meo metoden.

• Når omsorgsgiverne blir bevisstgjort i å se hvor den enkelte pasient er i sin demensutvikling og samtidig har kommunikasjonsferdigheter til å komme i kontakt med den enkelte pasient, oppstår det færre pleie-situasjoner der det utøves makt.

Praktikerutdanning

• Grupper på fem til ti deltagere fra samme avdeling

• Seks dagssamlinger fordelt på tre til fem måneder

• Ledes av Marte Meo terapeut/veileder

• Opplæring i grunnelementer i funksjonsstøttende

kommunikasjon

• Får veiledning på minst to filmopptak av seg selv i samhandling

med pasient

• Setter opp tiltaksplan

• Lederdeltagelse anbefales

• Marte Meo – metoden bygger på

grunnelementer i funksjonsstøttende

kommunikasjon

Personen blir møtt på en trygghets-

skapende og tillitsvekkende måte

Ved at personen blir møtt med et smil og et engasjert

kroppsspråk hos hjelper før handlinger eller noe skal

skje, kan personens utrygghet og angst for å

mislykkes dempes og hans/hennes forventninger til å

lykkes, styrkes. (relasjonell oppvarming)

• For kvalitet i kontaktetablering, vær obs på: • Vennlig stemme, småprat, smilende ansikt, positivt kroppsspråk.

• Øyenhøyde og blikk-kontakt.

• Fysisk nærhet og berøring.

• Tilpasset tempo.

Personens oppmerksomhetsfokus

følges og blir satt ord på

• Ved at omsorgspersonen er oppmerksom på hva personen er opptatt av, hvilke behov han/hun har og bekrefter dette med ord, lyder eller mimikk. Personens fokus blir benevnt, og personen får en opplevelse av å bli sett, noe som igjen kan føre til at han/hun reagerer tilbake.

• En forutsetning for å bevare selvbildet og opplevelse av egen identitet er å bli sett og bekreftet.

Personen får hjelp til å være i rytme

• og kan oppleve å være i kontakt, ved at

omsorgspersonen tar hensyn til og avventer

personens reaksjon, slik at det blir en

vekselvirkning, eller rytme i samspillet. Personen

får tid til å reagere på hjelpers initiativ. Det kan

oppleves støttende og rytme- skapende når

hjelper etterligner eller gjentar personens ord,

lyder eller bevegelser.

( turtaking)

Personen får vite hva som skjer og

skal skje

• Personen kan oppleve trygghet og forutsigbarhet

ved at omsorgspersonen setter ord på handlinger

og opplevelser underveis i handlingen, i stedet for

å stille spørsmål. Dette kan hjelpe personen til å

samle seg om situasjonen. Det å bli vist objektet

som skal brukes i en handling

(f.eks vaskeduken i stellet) kan skape

forutsigbarhet.

• Her og nå veiledende for kommunikasjon.

Anerkjennelse steg for steg i et

handlingsforløp

• Når personen får trinnvis anerkjennelse

verbalt i form av små ord som ”sånn, fint, bra,

takk” eller lignende og/eller anerkjennelse i

form av smil, nikk og andre positive

nonverbale signaler, kan personen oppleve

seg bekreftet og få en opplevelse av å være

på rett vei. Dette kan igjen gi energi til å

fortsette handlingen.

Personens behov for fysisk berøring

Må vurderes og avpasses individuelt. Enkelte

personer kan ha behov for håndledning for å

gjennomføre handlinger. Fysisk nærhet til en

støtteperson når angst oppstår, kan virke

trygghetsskapende.

Personen får hjelp til start og avslutning

av en handling

• Ved at start og avslutning av en handling blir markert.

Enhver sosial situasjon består av start, utveksling og

avslutning. For å unngå uro og forvirring, må en

situasjon avsluttes før neste begynner. Personen kan

ha manglende kompetanse til å orientere seg i et

handlingsforløp, og markering kan gi hjelpe til å forstå

hva som skjer. Markering ved stemmeleie/gester.

Ved start: lysere stemme. Ved avslutning: mørkere

stemme.

Hjelp til å tåle eller mestre ubehag

Personen trenger å få satt ord på sine negative

utrykk og kan trenge hjelp til å holde ut i vanskelige

opplevelser (eksempelvis tannpuss, barbering og

lignende). Når hjelper bruker følelsesstemme og er

bevisst inntoningen i sin egen stemme, får personen

hjelp til å holde ut vanskelige eller ubehagelige, men

nødvendige handlinger (f. eks. tannpuss eller

barbering).

Eks. «Dette liker du ikke, bare litt til!»

Personen får hjelp til å reagere på andre,

og til å presentere seg

For å støtte personen til å opptre sosialt, kan

omsorgspersonen benevne personens og

andres reaksjoner.

Ved å presentere personene for hverandre og

knytte presentasjonen til konkrete forhold i

omgivelsene, kan personen i større grad

oppleve seg inkludert i et fellesskap.

(Triangulering)

Lone`s samhandlingspunkter • Vis respekt i samhandling med personer med demens • ved å: • Være tålmodig og bruk tilstrekkelig tid • Skape en positiv atmosfære • Henvend deg i øyenhøyde • Bruke følelsesstemme • Være oppmerksom på personens sinnsstemning • Bruke personens navn • Snakke bare om det som skjer her og nå • Si og gjøre kun en ting om gangen • Markere begynnelse og avslutning av en handling • Sette ord på personens handlinger • Sette ord på personens følelser • Sette ord på egne handlinger • Ikke fortsette før personen har reagert • Avpasse tempoet • Bekrefte personen • Dele gleder • Utnytte stellesituasjonen • Være sparsom med spørsmål • Øve opp din evne til å ”se” personen • Være oppmerksom på personens signaler Oversatt og bearbeidet etter Lone Bakke: Video Supervision Gives Better Interaction with Demented people, Marte Meo magazine,

2004

Oversatt og bearbeidet etter

Lone Bakke” Video supervision

gives better interaction

with demented people.”

Marte Meo Magazine 2004.

Litteratur:

• Kitwood T. (1999) En revurdering av demens. Fredrikshavn: Dafalo

• Wogn-Henriksen K. (1997) Siden blir det vel verre…?” Nærbilder av mennesker

med aldersdemens. INFO-banken (Forlaget Aldring og helse)

• Engedal K, Haugen PK, m.fl. (2005) Demens. Fakta og utfordringer.

Tønsberg/Oslo: Forlaget aldring og helse.

• Aarts M. (2000) Marte Meo Grundbok. The Netherlands: Aarts Productions

• Hafstad R. (2002) Funskjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake

og vanskelig tokkbare signaler. IFRU – compendium 4.

• Rokstad AMM (2005) Kommunikasjon på kollisjonskurs. Tønsberg/Oslo:

Forlaget Aldring og helse

• Rokstad AMM, Smedbye KL (red) (2008) Personer med demens. Møte og

samhandling. Oslo: Akribe a.s

• Se liste: Støttelitteratur til Marte Meo

• www: Marte Meo.no