Boligbyggelag som aktører for

nye konsepter

Konsernsjef Martin Mæland

Drammen 26. mars 2012

Fra avskaffing av bolignøden til

oppfylling av boligdrømmen

1993 132651

2001 178823

2006 211416

2011 303219

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

199

3

199

4

199

5

199

6

199

7

199

8

199

9

200

0

200

1

200

2

200

3

200

4

200

5

200

6

200

7

200

8

200

9

201

0

201

1

Fortsatt like aktuell – utvikling i OBOS sitt medlemstall

4

Utfordring nr 1:

Prisutviklingen !!

• Boligprisene har steget fra under kr 5 000

pr kvm i okt 1992 til kr. 38 532 pr kvm pr

1. mars 2012.

• Boligprisene mer enn 7,5-doblet siden

1992.

• Lønningene er ca 2,4 doblet siden 1992

• KPI har steget med under 50% siden 1992

Realpris (gjennomsnittspris siste halvår) er justert for konsumprisindeksen, med siste halvdel av 1988 som basisår.

Realprisen brukes for å sammenlikne prisnivået i dag med nivået den gang prisene lå på topp i 1988, dvs realprisen er pris målt i 1988-kroner.

1000

6000

11000

16000

21000

26000

31000

36000

1985-1

1988-1

1988-2

1989-1

1989-2

1990-1

1990-2

1991-1

1991-2

1992-1

1992-2

1993-1

1993-2

1994-1

1994-2

1995-1

1995-2

1996-1

1996-2

1997-1

1997-2

1998-1

1998-2

1999-1

1999-2

2000-1

2000-2

2001-1

2001-2

2002-1

2002-2

2003-1

2003-2

2004-1

2004-2

2005-1

2005-2

2006-1

2006-2

2007-1

2007 -

2

2008 -

1

2008 -

2

2009 -

1

2009 -

2

2010 -

1

2010 -

2

2011 -

1

2011 -

2

Prisutvikling leiligheter – Halvårlig 1985 - 2011 OBOS

Nominell pris

Realprisutviklingen

1985-1 1988-2 1989-1 1989-2 1990-1 1990-2 1991-1 1991-2 1992-1 1992-2 1993-1 1993-2 1994-1 1994-2 1995-1

Nom. pris 3 990 9 254 8 760 8 397 7 323 6 542 6 016 5 760 5552 5 342 5 358 6 001 6 720 6 719 6 757

Realpris 5 020 9 254 8 467 8 056 6 824 6 010 5 419 5 146 4876,756757 4 671 4 598 5 149 5 704 5 660 5 583

1992-1 1995-2 1996-1 1996-2 1997-1 1997-2 1998-1 1998-2 1999-1 1999-2 2000-1 2000-2 2001-1 2001-2 2002-1 2002-2

Nom. pris 5 552 6 969 7 602 8 518 9 805 10 418 12 084 11 661 12 952 14 591 17 471 16 606 18 018 18 481 19 958 19 963

Realpris 4 898 5 746 6 229 6 906 7 812 8 250 9 426 9 023 9 875 10 986 12 893 12 140 12 812 13 237 14 139 13 915

1992-1 2003-1 2003-2 2004-1 2004-2 2005-1 2005-2 2006-1 2006-2 2007-1 2007-2 2008-1 2008-2 2009-1 2009 - 2 2010 - 1

Nom. pris 5 552 19 636 20 085 21 580 22 551 23 667 24 612 26 817 29 689 31 655 30 730 30 129 28 372 29 011 31 031 32 481

Realpris 4 898 13 675 13 913 14 843 15 457 16 011 16 564 17 772 19 542 20 889 19 679 19 231 17 790 17 903 19 074 19 670

1992-1 2010 - 2 2011 - 1 2011 - 2

Nom. pris 5 552 33 177 35 824 36 962

Realpris 4 898 19 845 21 412 22 092

Utfordring nr 2:

Befolkningsøkningen.

8

9

SSB’s befolkningsprognoser

for 2030 2010 2012 2030 2030 2030

Faktisk

pr 1.1.

Faktisk

Pr 1.1.

Svært

lav

Middels

2030

Meget

høy

OSLO 586 860 614 798 709 179 783 284 858 975

AKERSHUS 536 449 556 033 634 216 692 326 750 226

10

Utfordring nr 3:

Kollektivtrafikk.

11

12

Utfordring nr 4.

Høye byggekostnader

• Manglende boligpolitikk har gitt for

høye byggekostnader

• Boligforsyningspolitikk har vært

nærmest fraværende i det politiske

ordskiftet

• Sammenhengen mellom manglende

boligbygging og økte boligpriser har vært

neglisjert i den politiske debatten.

13

14

15

16

Sammenstilling byggekostnader 2000 – 2011

* Ingen igangsatte prosjekter i 2009

18

19

Utfordring nr 5:

Manglende boligbygging

20

20

Forholdet mellom boligbygging og

befolkningsvekst i Oslo i perioden 1992-2011

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/OBOS

SSBs foreløpige tall for folketilvekst i 2011 (publisert 15.12.2011) og for fullførte boliger (publisert 8.2.2012)

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Fullførte boliger 863 1051 1349 1913 1096 1442 1077 1583 1037 824 1711 1639 3476 4049 3960 3763 2557 3447 2151 1362

Folketilvekst 6013 4327 5620 5258 6134 4900 3174 4600 1259 3863 4812 4485 7960 8565 102061186714991113851237015568

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

22

864 / 3,14 % 837 / 3,04 %

724 / 2,63 %

640 / 2,33 %

540 / 1,96 %

441 / 1,60 %

Block Watne Selvaag Bolig OBOS JM Skanska Veidekke

Landets største boligbyggere. Markedsandel i % Bygg satt i gang i Norge i 2011 - totalt 27 507 boliger

1

2

1) Inkluderer boliger bygget for kunder med egen tomt (ca 9 %)

2) OBOS’ markedsandel i Oslo var 7,66 %

23

Byutviklingspolitikk

• Byutviklingspolitikken har de siste årene

hovedsakelig vært fokusert rundt: • Bygningsvern

• Universell utforming

• Miljøkrav

• Grøntplaner

• Energikrav

• Stadig større krav til byggenes utførelse og kvalitet

• Fjernvarmekrav

• Kvalitetskrav til fortetting

• Brann

24

25

Boligbygging og

befolkningsvekst

• Konklusjon:

Her må det kanskje bygges like mye på

20-30 år som i de foregående 100 -150

år.

(Oslo hadde 344 000 innb i 1900. Dvs

at byen har vokst med 256 000 på 112

år.)

27

Urealistiske premisser

• Dersom Oslo vokser med 50% - en halv gang dagens Oslo på 20-30 år, og Akershus vokser omtrent like mye, vil dette stille oss overfor enorme utfordringer.

• 70% av dagens biltrafikk i Oslo kommer fra Akershus, (mens 80% av arbeidsreisene i Groruddalen skjer kollektivt).

• Ser vi for oss 50% kapasitetsøkning på veiene de neste 20 årene?

• Dette stiller store krav til kollektivtransporten.

• I tillegg må vi planlegge og bygge slik at transportavstanden mellom bolig og jobb blir kortest mulig.

Tettere by !

• Vi må få til en tettere by.

• Kollektivtilbudet må styrkes

• Ruters kolletivtrafikkplan i Oslo-området

må følges opp!!

28

30

31

32

Hvor skal det bygges ?

Skal vi bare bygge der vi kan oppfylle

de ideelle norske kravene?

Hvor er det?

33

Tirsdag 27. september 211

Fornem bolignød?

• Det finnes tomter der det kunne bygges

mer og i et raskere tempo enn i dag.

• Disse tomtene ligger i strøk med lave

boligpriser.

• Summen av (for) høye byggekostnader og

lave tomtepriser (som man har på slike

steder) gir for høye priser til at man kan

bygge mange boliger der i stort tempo.

34

Vårt innspill til Oslo kommune:

• Kommuneplanen må definere boligbygging som viktigste

mål.

• Lage en fortettingsplan for sentrale knutepunkter, med;

• u-grad,

• uteoppholdsareal,

• byggehøyder i fleksible intervaller,

• behov for ny infrastruktur

• Lage konsekvensanalyser som viser hva offentlige krav vil

koste

• P&B skal ikke lage alternative reg.planer til innsendere,

men få innsendt plan vurdert politisk

• Rask saksbehandling av neste byggetrinn når mer enn ett.

Innspill til staten:Strakstiltak for å sikre økt

boligbygging og dempe prisveksten.

OBOS’ hovedprioriteringer:

1. Raskere planprosesser for å skaffe flere byggeklare tomter

2. Forskriftsendringer

3. Egen Bolig- og infrastrukturminister med ansvar for statlig

samordning

4. Finansiering

5. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke boligforsyningen

6. Stimuleringstilskudd til kommunene

Raskere planprosesser for å skaffe flere

byggeklare tomter

• Det er behov for å utvide og presisere virkeområdet til pbl § 11-17.

Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel:

• ” mindre endringer” endres til å gjelde ”mindre vesentlige endringer”

• ”mindre vesentlige endringer” må utvides til å gjelde formålsendringer og

stedstilpassede byggeprosjekter

• Gi kommunene lov til å føre en liberal dispensasjonspraksis i

byggesaker der prosjektet har boligformål, er i samsvar med overordnet

arealpolitikk og er uten vesentlige interessekonflikter med naboskapet.

• Begrense fylkesmannens og andre statlige instansers

innsigelsesmyndighet overfor vedtatte planer for økt boligbygging, når

disse er vedtatt etter brede demokratiske prosesser og forankret i plan-

og bygningsloven

Forskriftsendringer

• Kravet til tilgjengelighet i TEK10 må differensieres og lempes på, særlig

for de små boligene

• TEK 10 (med unntak av energikravene) bør settes ut av kraft for f.eks.

fire år. En bør gå tilbake til regelverket i TEK 07 (tilpasset energikrav i

TEK 10

• En ytterligere innskjerping av energikravene for boligbygg bør avventes.

Det er viktig å høste praktiske erfaringer med energikravene i TEK 10

før en gjør nye endringer.

• Teknisk regelverk knyttet til bl.a. brann og el-sikkerhet må forenkles og

tydeliggjøres. Målet er å ivareta sikkerheten uten unødvendige

hindringer og kostnader for boligbyggingen

• Nye regler om 3.parts kontroll i byggeprosesser bør suspenderes. Det

bør utredes alternative kontrollmuligheter for å sikre kvalitet på

byggingen.

•

BOLIGPOLITIKK

• Det er i dag ingen offentlig myndighet som

har ansvar for at det bygges boliger.

• Det er mange offentlige etater som har

ansvar for å kontrollere og stoppe, forsinke

eller redusere ”uønsket” boligbygging.

• Vi må få en boligminister som får alt

ansvaret for å samordne alle lover, krav

og regler som staten har laget.

• Hva med infrastruktur og boligminister?

39

Grünerløkka: fra slum ..

40

..og trangboddhet..

41

….til en oase.

42

Trygg forvaltning av

boligdrømmen

Fra forfall…

Til en ny tid… Uten subsidier! Borettslagene i Groruddalen investerer årlig 300 til 1 000

mill kroner årlig i rehabilitering

Ravnkollen Borettslag: Total investering på 580.000

NOK pr leilighet!

Omsorgsboliger

Midtløkken borettslag, Tønsberg

Omsorgsboligsatsing i tett samarbeid

mellom boligsamvirke, kommune og

stat

Utleieboliger for ungdom

Eksempler; Fra OBOS Utleieboligers portefølje

Tett samarbeid mellom boligsamvirket, kommune

og stat om å realisere utleieboliger for ungdom

En ny generasjon

selveiere

Økernly borettslag, Oslo – 2011

8 boliger med tilhørende service og

fellesfunksjoner

for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Vi skaper en ny generasjon selveiere

OBOS satser på lavere byggekostnader –

modulfabrikk i Malmø

Ferdig innstallert kjøkken..

….og baderom

Pakket og klar…

En ny kommer inn….

Noen få timer senere…

Ferdig til å flytte inn…

Rudshagen

Norges første passivhusfelt

Vi invester i miljøteknologi

Solfangere og styringsystem fra

Aventa AS

OBOS har tatt eierskap med 38%.

64

Kværnerbyen

Kværnerbyen

Kværnerbyen – transformasjon

fra industri til levende by

Lambertseter Senter – miljøvennlig

revitalisering av drabantbyene

Bergen – vi ser nye muligheter

OBOS ER NORGES STØRSTE EIER

INNEN ENTREPRENØRBRANSJEN

Hovedaksjonær i Norges største

entreprenørselskap Veidekke ASA

(28,0%) og i Norges tredje største

entreprenør AF-GRUPPEN ASA

(27.7%) og 19,9% i BWG-Homes ASA

(største aksjonær)

Kjøpte i febr -12 hele Fornebu

Utvikling ASA av børs for vel

2 milliarder kroner.

(Eide opprinnelig 17,9%)

Overordnede strategiske mål

• Til OBOS sitt 100 års jubileum i 2029 skal

OBOS ha minsket sin klimapåvirkning

(målt i CO2 ekvivalenter) med 50% fra

2000-nivå.

• Tilby minst 5 nye produkter/tjeneste ,

herunder aksjeinvesteringer med miljøprofil

hvert år

• Ledende innenfor bolig og

eiendomssektoren i forhold til miljø og

klimaspørsmål

Tastarustå – 235 blokkleiligheter

med 25% lavere energiforbruk

OFB – Norges mest

miljøvennlige senterutvikler?

Tastarustå shoppingsenter

A-bygg, ferdig okt 2012

Vi må tenke nytt

Løren – opprinnelig forslag– 414 leiligheter

Forandring er mulig

Opprinnelig forslag tillagt 1-2 etasjer– totalt 519 leiligheter

Og fortsatt med store utomhusarealer og mye sollys ihht til alle krav

Takk for oppmerksomheten.