Master Pitch 2017 - AHO · 2018. 6. 5. · Vi finner spor av dette i de oppgavene og oppgavestillingene vi har mottatt ... år for å legge til rette for smartere, grønnere og bedre

Master Pitch 2017

En gang er ingen gang, to ganger er vane, tre ganger må vel bety tradisjon. Tradisjonen altså tro inviterer og gjennomfører Aspelin Ramm til konkurranse om kunnskapsutvikling som vil bidra til bedre og mer fremtidsrettet byutvikling i Norge. Nye «mastere» fra alle landets universiteter og høgskoler som utdanner eiendomsutviklere, arkitekter, landskapsarkitekter, samfunnsgeografer, ingeniører, økonomer og planleggere er invitert til å delta.

I det tredje året av prisens historie finner vi bidrag fra seks ulike institusjoner. Uteksaminerte fra NMBU, BAS, AHO, UIS, NTNU og arkitektskolen i Aarhus har denne gangen sendt inn sine bidrag. Juryen har hatt et inspirerende og lærerikt arbeid.

Denne konkurransen gir ikke bare signaler om hvilke byutviklingstemaer masterstudenter interesserer seg for. I neste omgang gir dette materialet som helhet, også signaler om hvilke retninger byutviklingen kan komme til å ta fremover. Konkurransen tilbyr innsyn i byutviklingens krystallkule, som ikke alltid er like forutsigbar. I løpet av det siste året har vi for eksempel opplevd både stigende og synkende boligbehov. Vi har opplevd feilslåtte diagnoser, prognoser og løsninger som i neste omgang går på bykvaliteten løs. Vi ser også at ambisiøse byidealer lanseres for å sikre en livskraftig fremtid. Diskusjonene går på kryss og tvers av byvitalisme, kompakte byidealer, bilfrie byer, deltakelse, knutepunktsnære villaområder, NIMBY-proteksjonisme, byggehøyder

og grådighet fra utbyggere. Byutvikling er en balansekunst i det godes tjeneste.

Heldigvis vokser reportoaret i verktøykassa for byutvikling. Her er det mange eksempler – nye stemmer som er på leting etter virksomme og robuste svar kommer inn og bidrar til mer sammen-satte bydialoger. Vi finner spor av dette i de oppgavene og oppgavestillingene vi har mottatt i konkurransen. Oppgavene vitner om et sterkt samfunnsengasjement, og en vilje til å ta profesjonelt ansvar for at tverrfaglig kunnskap skal ligge til grunn for all prosjekt- og byutvikling. Temaene spenner fra ulikhetenes by, den gangbare byen, transformasjon av institusjons- og drabantbyområder, barn i byen og til den grunnleggende relasjonen mellom by og natur, der spesielt rekreasjon, biomangfold og håndtering av overflatevann tas opp. Det store, gjennomgående forskningsspørsmålet juryen leser, på tvers av disipliner og fag, er – hvordan kunnskap og idérikdom kan gjøre byene mer robuste og samtidig bærekraftige. Materoppgavene stiller ikke bare spørsmål, men tar oss med på en ferd gjennom kloke refleksjoner og konkrete råd, tips og triks for å få til en god byutvikling.

En annen, kanskje mindre opplagt dimensjon i denne konkurransen er hvordan interesse og kontakt etableres mellom de deltakende disiplinene og institusjonene. Her bidrar Aspelin Ramm prisen indirekte til å fremme tverrfaglig forståelse, redusere silotenkning og ikke minst øke lysten til felles kunnskapsproduksjon om byer og tettsteders utvikling.

Marianne SkjulhaugJuryleder for Aspelin Ramm prisen, og instituttleder for urbanisme og landskap ved AHO.

Byen er et kollektivt prosjekt

3aspelin ramm prisen 2017 oslo urban arena

InnholdSIDE 3 Innledning ved juryleder og instituttleder ved

AHO, Marianne Skjulhaug.

SIDE 4 Møt juryen! Foruten Marianne er det professor i samfunnsgeografi ved UiO Per Gunnar Røe, professor i by– og regionsplanlegging ved ILP/ NMBU Elin Børrund og Aspelin Ramms egen adm. direktør Gunnar Bøyum som har evaluert bidragene.

SIDE 7 Håpet er lysegrønt! Dette er året da miljø gikk fra å være et sterkt innslag blant bidragene til å være den tydelige grønne tråden som binder alle oppgavene sammen.

SIDE 8 De fire finalistene Vi snakker med folkene bak de fire prosjektene som står igjen som finalekan-didater til Masterpitch 2017.

SIDE 16 Alle bidragene 19 knallsterke urbane masterpro-sjekter. Oppgaver hentet fra ulike læresteder og med ulik tilnærming til faget – men alle sammen forent av påfallende høy kvalitet på besvarelsene.

SIDE 36 Fjorårets vinner Tin Phan forteller om hvordan det var å vinne Masterpitch 2016 – og hva som skjedde etterpå.

SIDE 38 Om Oslo Urban Arena – Derfor samles vi hvert år for å legge til rette for smartere, grønnere og bedre byer!

«alla vill til himmelen, men få vill ju dø»

Årets kandidater til Aspelin Ramm-prisen evalueres av fire av landets ledende eksperter på god byutvikling. Som representanter for ulike fagfelt og tilnærminger, legemliggjør juryen det mangfoldet og den bredden som også kjennetegner nettopp en god by. Den som kan forene disse fire, og overbevise alle med sin oppgave, er uten tvil en verdig vinner av Masterpitch 2017.

MØT JURYEN Per Gunnar RøePer Gunnar er professor i samfunnsgeografi ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Univer-sitetet i Oslo (UiO). Per Gunnar har drevet forskning på by- og stedsutvikling, bærekraftig byutvikling og mobilitet, suburbanisering, forstadsutvikling og bostedsvalg samt sosiokulturelle stedsanalyser og stedsteori. Han har også ledet en rekke forsknings-prosjekter, og er for tiden prosjektleder for «Smart Mobility Suburbs», finansiert av Norges forskningsråd. Han er også involvert i følgende prosjekter: «Global Suburbanisms», «Governance and Learning» og «Sharming Cities» Per Gunnar underviser og veileder på bachelor- og masternivå i bygeografi, urbanisme, byutvikling, stedsutvikling og byplanlegging og veileder også flere PhD-studenter innenfor byforskning.

Gunnar BøyumGunnar er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i København. I tillegg har han en master i international management og økonomi fra Thunderbird School of int. Management og Oxford University. Gunnar arbeider i dag som administrerende direktør i Aspelin Ramm og har bred erfaring fra eiendomsbransjen, der han blant annet har vært administrerende direktør for Tjuvholmen- utbyggingen og ledet Skanska Norge.

JURYLEDER Marianne SkjulhaugMarianne er utdannet sivilarkitekt fra NTH i 1990, og arbeider i dag som instituttleder for urbanisme og landskap ved Arkitektur og designhøyskolen i Oslo (AHO). Hun har bred erfaring fra både offentlig og privat praksis som byplanlegger, og har også undervist og vært rektor ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS). Skjulhaug har sittet i en rekke juryer og innehar flere styreverv. Hun sitter blant annet i stiftelsesstyret til Asplan Viak, det strategiske rådet for arkitekturutdanningen ved den Kungliga Tekniska høgskolan i Stockholm og er visepresident i Europan Norge.

Elin BørrudElin er arkitekt med doktorgrad fra AHO og er i dag professor i by– og regionplanlegging ved ILP/ NMBU der hun underviser en tverrfaglig sammensatt gruppe av masterstudenter i land-skapsarkitektur, by– og regionplanlegging, eiendomsutvikling og byforming på prosjektnivå. Elin er også undervisningsleder ved ILP Institutt for landskapskapsplanlegging som har rundt 800 studenter. Aktuell med boken Prosjektbasert byutvikling – mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Fagbokforlaget (2016) sammen med August E. Røsnes.

4 aspelin ramm prisen 2017 oslo urban arena 5aspelin ramm prisen 2017 oslo urban arena

Håpet er lysegrøntDa vi planla Vulkan og gjennomførte de første energiklasse A-bygningene i 2010-2011, var det et banebrytende stykke arbeid. Og det vakte oppsikt at en aktør som Aspelin Ramm i det hele tatt satset på miljø på denne måten. I dag er det ikke noe radikalt ved denne måten å tenke på. Det som var nyskapende med Bellona-huset er normen nå – eller erstattet av nye løsninger. Og det å være ledende på bærekraft er mye vanskeligere enn før. Hvilket er en utelukkende god ting, naturligvis.

Men når jeg ser bidragene til Masterpitch 2017, kjenner jeg allikevel at jeg blir litt svett i håndflatene. For én ting er å ønske å være markedsledende på miljø. Noe ganske annet er redselen for å bli helt akterutseilt.

Dagens studenter har nemlig en bevissthet, kunnskap og et engasjement rundt miljøspørsmål som samlet i den publikasjonen du nå holder i hendene setter en helt ny dagsorden for hvordan vi tenker bærekraftig byutvikling. For ikke bare er prosjektene sterke enkeltvis. Samlet sett viser de hvordan en ny og grønnere måte å tenke på gjennomsyrer så godt som alle de innleverte bidragene, hvor ulike de ellers måtte være.

Fra flomvern og fiskemerder på land til gåstrategier og sosial bærekraft, viser årets kandidater at miljøambisjoner ikke lenger er noe man henger på prosjektene sine for å smykke seg med – de er selve kjernen og drivkraften bak studentenes motivasjon for å arbeide med og skape nye og bedre byer.

Da vi bygde Bellona-huset var klimaendringene noe vi hørte om på TV. Nå føler jeg at jeg ikke behøver å gjøre mer enn å se ut av vinduet. Da er det fint å vite at det er flere som har sett det samme som meg. Det er spennende å se de unge omsette bekymring til kunnskap, som igjen blir til konstruktive løsninger og håp for oss alle. Vi i Aspelin Ramm skal fortsette å forsøke og være best på miljø. Vi gleder oss over at det kommer til å bli vanskeligere enn noen gang, og resultatet blir at norske byer i fremtiden blir stadig bedre å bo i.

Vår bransje har gjennomgått et skifte i miljøspørsmål som har gjort oss bedre. Et større innslag av jenter i ledende posisjoner er jeg også sikker på vil gjøre bransjen bedre. Det er ingen tvil om at tilveksten er bra, om bransjen bare har vett til å gi de unge talentene jobb og erfaring. Og – for ordens skyld – det at alle årets finalister er jenter skyldes ikke kvotering.

Gunnar Bøyum Administrerende direktør Aspelin Ramm


FINALIST 1

Troen på Tøyen«Ekte Tøyenfolk» på den ene siden, «hipstere fra Løkka» på den andre: Gine, Nora og Lisa brukte sin masteroppgave på å se på hva som skjer når et byutviklingsprosjekt blir til kulturkamp.

Det er liten tvil om at områdeløftet for Tøyen har hatt en effekt. Nedslitte Tøyen torg med sine tomme butikklokaler er erstattet med et livskraftig lokal- sentrum. Og akkurat nå fremstår området som en sunn blanding av ulike folk med ulik bakgrunn. Men hvor lenge kommer det til å vare. Er gentrifiseringen allerede i ferd med å marginalisere ut de som opprinnelig bodde i området?

Dette er spørsmålene, Nora Ingeborg Hassel Mørch, Gine Backer-Røed og Lisa Angelica Nørbech Barahona, tre masterstudenter fra AHO, stilte seg da de begynte å arbeide med oppgaven «Taking part i Kolstadgata». – Hva var det som fikk dere til å samarbeide om nettopp Kolstadgata og Tøyen som tema for master?– Vi ønsket å utforske brukermedvirkning som metode, og vi var på leting etter et prosjekt med en bymessig problemstilling. På et møte med Tøyenkam-panjen ble vi spurt om vi kunne se nærmere på en av deres kampsaker, nemlig å undersøke løsninger for et bilfri gate. Vi fikk dermed jobbe med et prosjekt som springer ut fra et lokalt initiativ.

Masterstudentene forteller at det pågående område-løftet på Tøyen handler om å få til en nedenfra-og-opp stedsutvikling i tråd med innbyggernes behov og ønsker. Med ett semester til rådighet var det essensielt for dem å bygge på eksisterende initiativ og allerede gjennomført forskning. Dette fant de på Tøyen, og i Kolstadgata.

– Gentrifisering kan jo også sees som «redningen» for steder som Tøyen med store sosiale utfordringer. Er det fare for at dere spiller djevelens advokater her og motarbeider krefter som til syvende og sist gjør området bedre?– Det er helt klart et poeng. Tøyen har hatt og har fremdeles sterkt behov for et løft. Mye bra har skjedd

på Tøyen de siste årene. Det har kommet atskillige tilbud. Både i form av barer og cafeer, men også tilbud for barn og unge. Dette er i all hovedsak veldig bra. Men det vi problematiserer er at gentrifiseringen kan føre til at dem som områdeløftet var tiltenkt, ikke lenger har mulighet til å bli boende på Tøyen. Da ser kanskje statistikken bedre ut, men problemet har ikke blitt løst.

– Statistikk er jo en ting, men hva konkret fant dere ut i arbeidet med Kolstadgata? Var det noe som særlig overrasket dere?– En konkret hendelse som var veldig lærerik var en guidet tur rundt i nabolaget med to lokale ungdommer fra Kolstadgata 7. Også kjent som K7, en av de mest beryktede kommunale boligene i Oslo. Selv om vi hadde vært mye på Tøyen, lest rapporter og pratet med folk, fikk vi et helt nytt syn på stedene vi trodde vi kjente.

– Ungdomsgjengen sa for eksempel at de sjelden var på Tøyen Torg. De syntes det var flaut å oppholde seg på torget fordi de mente at de ikke passet inn. De dro heller ned til Grønland hvis de skulle på cafe. De sa de følte et sterkt skille mellom det de kaller «ekte Tøyenfolk» og «hipsterne fra Løkka» og tegnet en tydelig linje på et kart for oss der de mente det fysiske skillet går mellom disse to gruppene. Det er stor forskjell på de menneskene som handler på Kiwi, på deres side av linjen, og de som handler på Coop, som ligger på Tøyen Torg. Ungdommene visste ikke hvor lenge de kunne bli boende på Tøyen, der de hadde bodd hele livet, og flyttet mellom kommunale boliger på 3-5 årskontrakter.

– Denne historien illustrerer også godt en av de viktigste utfordringene på Tøyen. Mange av beboerne føler stor usikkerhet rundt sin fremtidige bosituasjon. Enten fordi de bor i kommunale boliger, eller på grunn av økende leiepriser. Det pågående område- løftet handler om at folk skal ønske å bli boende på Tøyen. Men nå risikere man at flere av dem som utgjør nabolaget blir tvunget til å flytte.


Gine Backer-Røed, Lisa Angelica Nørbech

Barahona og Nora Ingeborg Hassel Mørch fra AHO

arbeidet med Tøyen og menneskene som bor der.

FINALIST 2

Hvor går vi nå?Hvordan skape en kultur for å gå i Norges mest bilbaserte by? Anne Helen Hana tok utfordringen og arbeidet med en masteroppgave der Stavangers videre utvikling setter fotgjengeren i sentrum.

Alle som har vært i Stavanger har blitt slått av en fantastisk intim trehusbebyggelse, flotte havneområder og en vakker domkirke. Men utover det er det småhus og forstadsbebyggelse som preger byen. Sammen med omfattende næringsutvikling har dette ført til en urban situasjon der bilen er mer dominerende her enn i noen av de andre norske byene i samme størrelsesorden.

«Motiverende», konkluderte Anne Helen Hana, som bestemte seg for å gjøre en masteroppgave som skulle vise potensialet for Stavanger som en by for gående.

– Hvordan kom du til at du ville bruke masteroppgaven på dette temaet?– Jeg har bodd i flere ulike byer, fra Cape Town til norske småbyer, og interessen for byutvikling ble vekket av å se hvordan ulike byer løser ulike problemer. Jeg er jo egentlig utdannet sivilingeniør, men da jeg fylte 40 år tilbake i 2012, tenkte jeg at hvis jeg skal få en jobb innenfor byutvikling, så er det nå, sier Anne Helen.

Hun kastet seg rundt, startet på Universitetet i Stavanger i 2014 og arbeider nå som arealplanlegger i Sola kommune.

– Det fine med jobben er at dette angår hele samfun-net, både her og nå, men også gjennom å legge opp de lange linjene.

– Men gangstrategier og Stavanger. Er det en god match?– I studiet var jeg særlig interessert i en aktiv by, og hvordan byrommene kan brukes. En død by er det tristeste som finnes, mens en levende by på sin side er noe av det kjekkeste. Og en viktig del av dette bildet er transport, der sykkel og gange er naturlige svar, både på levende byer og miljøutfordringene.

Anne Helen forteller at hun i utdanningen hadde praksis i Stavanger kommunes transportavdeling, og var med på deres «Snarveiprosjekt».

– I forbindelse med denne praksisperioden kom jeg i kontakt med Nasjonal gåstrategi, og det var interes-

sant, samtidig som strategien opererer på et overordnet nivå. Jeg ville gjerne se hvordan den kunne brukes til å fremme til konkrete forslag på en konkret strekning.

– Og da ble det Stavanger Øst – sentrum som ble prosjektområdet. Hva fant du ut?– Gåstrategier handler om å øke attraktiviteten for gående, så jeg begynte med en stedsanalyse og et sett med tiltak der Nasjonal gåstrategi ble lagt til grunn. Derfor registrerte jeg kvaliteter i området, sammenlignet dem med det teorien sier er viktig for at det er attraktivt å gå, og lagde deretter en oversikt over de kvalitetene som allerede var der, det som manglet og det som var svakt og burde forsterkes, forteller Anne Helen.

Hun fant snart ut at Hovedutfordringene var høy trafikkbelastning, dårlig lesbarhet og at følelsen av opplevd trygghet var dårlig. Disse tre hovedutfordrin-gene gjaldt også særlig et bestemt område.

– Jeg har kalt dette for strekningens «akilleshæl». Bilistene er prioritert, og Stavanger har sammenlignet med andre store byer i landet en høy trafikkandel. Et hovedgrep ble derfor å utvide en eksisterende kulvert og fjerne overflateparkering.

– Hva slags tilbakemeldinger har du fått på å motarbeide bilistene i Stavanger, da?– Det har sine utfordringer, selvsagt. Noen sier at bilen må frem, at det ikke er mulig å gå, at det tar for lang tid. At det blåser for mye! Men de fleste synes dette er på tide, de føler at byen blir drept av bilismen.

Anne Helen påpeker at det siden utgangspunktet er så dårlig, er det også motiverende å jobbe med tematikken.

– For verre kan det ikke bli! Og det finnes et gatenett og en tetthet som gjør at dette er mulig. Det legges også opp til en omfattende fortetting i Stavanger i kommunens planer, og i et slikt scenario vil mye plass til bilisme gå på bekostning av andre ting. Mens gående tar lite plass, samtidig som det er økonomisk fornuftig og sosialt utjevnende.


Anne Helen Hana arbeidet med å finne ut av hvordan folk skal gå mer i Norges kanskje mest bilbaserte by.

FINALIST 3

FlomvarselIngen kan motstå naturkreftene. Men ved å innføre ordet resiliens i norsk byutvikling skal Vaar og Taran gjøre Norge klar til å spille på lag med dem.

Du kan mene hva du vil om menneskeskapte klimaendringer, men effekten av været er det i alle fall ingen tvil om. Denne høsten har den ene orkanen avløst den andre på motsatt side av Atlanterhavet mens vi her hjemme må leve med stadig flere obs-varsler og bekker som løper utover breddene, med leirras og oversvømte kjellere.

Så hva gjør vi? Taran Aanderaa og Vaar Bothner valgte å dra til Vestkysten av USA for å lære hvordan utfordringer tilknyttet naturen best imøtekommes med naturlige løsninger.

– Nå har dere kommet tilbake med ny kunnskap. «Økologisk design» er et sentralt begrep i oppgaven deres. Hvordan kom dere inn på akkurat dette temaet?– Jeg og Vaar var sammen på utveksling på Berkeley i California på vestkysten av USA. Vi dro dit fordi vi visste at de var gode på økologisk design, det var veldig inspirerende, der er økologisk design et eget fagfelt, og en sentral del av landskapsarkitekturkursene. Det forteller Taran Aanderaa.

– Og dette gjør vi ikke i Norge?– Jo, mer og mer. Men på Berkeley var det en integrert del av studiet, og amerikanerne har jobbet strategisk med dette over lang tid og satt prosjekter ut i live. Dette handler også om klimaendringer og klimatilpasning. Dette er selvsagt noe vi også driver med i Norge, men det var spennende og reise utenlands og få nye impulser og se prosjekter satt ut i live.

– Så amerikanerne har kommet lenger enn oss?– Det blir i alle fall en litt annen skala der. San Fransisco er en kystby som er rammet av kraftige stormer og havnivåstigning, og en løsning de har valgt for å verne seg mot vannet, er å reetablere våtmark, særlig der elver renner ut i havet. Vi snakker her om virkelig store prosjekter på mange kvadratkilometer, i områder hvor det tidligere var denne typen natur som dominerte. Våtmark er et landskap som kan ta opp store mengder vann, og på den måten fungere som flomvern.

Vaar og Taran forteller at de også hentet mye inspirasjon fra Portland, der byen har utarbeidet en egen «overmannsmanual».

– Dette er noe alle utbyggere må forholde seg til, og går på alt fra enkeltbygg som bygges ut med egne regnbed, midtrabatter mellom veier og fortau til større parker.

– I oppgaven deres tar dere med det amerika- nske ordet resilience og introduserer det til det norske planfaget. Hva legger dere i det?– Resiliens, det er det motsatte av sårbarhet. Byer må være fleksible og robuste og områder må kunne tåle å fylles opp med vann og tømmes. Resiliens ser vi som systemers evne til å ikke gjøre motstand mot naturkreftene, men å opprettholde funksjon i forbindelse med endringer.

– Hvorfor valgte dere Økern torg i Oslo som case?– Prosjektområdet ble valgt i samarbeid med Oslo kommune som vil at Økern torg skal være et foregangsprosjekt i Oslo på klimatilpasning og vannhåndtering. I oppgaven presenterer vi 12 overvannstiltak som vi ønsker å implementere som en del av vår strategi, og det interessante var at vi klarte å implementere alle overvannstiltakene på prosjekt-området vårt. Og vi tror at disse tiltakene kan implementeres mange steder, og våre med å skape gode kvaliteter i byene våre.

– Så hva er det som foreslås på Økern, da? Blir det våtmarksområder? Eller ren sump?– Det kan du kalle det. Men den tradisjonelle, norske myra er nok en mer treffende beskrivelse. Og det blir varierte grøntområder, både plen og eng og myr og sump. Det viktigste er at dette blir gode områder med mulighet for rikt biologisk mangfold og god brukbarhet som rekreasjonsområder.

– Er forskning og videre kunnskapsinnhenting en sentral del av oppgaven deres?– Ja, absolutt. Det er akkurat det at vi tar til orde for gjennom å innføre resiliens-begrepet: Klimakampen må være en konstant prosess. Vi skal ikke lande på én løsning, men må hele tiden finne nye måter å gjøre ting på.


Taran Aanderaa og Vaar Bothner mener at vi

skal arbeide med naturen og ikke mot den, for at vi skal

tåle et våtere og villere vær.

FINALIST 4

NaturbanismenEr det egentlig noen motsetning mellom tett bebyggelse og rik natur? Cecilie Espedokken Vik brukte sin master på å studere biologien i byen.

Det er en kjent sak at verdens befolkning flytter fra bygda til byen. Men er det slik at det betyr at man må legge naturen bak seg og flytte inn i en kald, hard og kunstig verden? Ikke nødvendigvis. Cecilie Espedokken Vik fra NMBU studerte hvordan rikt biologisk mangfold kan kombineres med stor byggeaktivitet.

– Men først, hvilke konkrete forhold var det som fikk deg til å ta en master på akkurat dette temaet?– Jeg var på utveksling i New Zealand da jeg måtte velge tema for master, og gjennom året mitt der tenkte jeg mye på dette med opparbeiding av naturområder.

Cecilie forteller at hun møtte en helt annen kultur til tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av naturen, samtidig som de har vernet over 30 % av landarealet.

– Så da professor Einar Lillebye foreslo en master-oppgave med å rehabilitere Mærradalen, som han beskrev som et område med utrolig rikt biologisk mangfold midt i Oslos byggesone, tente jeg umiddel-bart på dette.

– Du snakker i oppgaven om «15 balanse-prinsipper for forvaltning og utforming av urbane naturområder». Kan du enkelt forklare hovedtrekkene for disse kategoriene?– Balanseprinsippene er et forsøk på å lage noen generelle prinsipp som kan brukes alle steder der man vil forsøke å både bevare og tilgjengeligjøre natur, sier Cecilie.

Hun forteller at prinsippene er delt inn i tre kategorier, 1) biologisk mangfold, 2) rekreasjon og 3) transport. Kategoriene retter seg mot ulike utfordringer et urbant naturområde står ovenfor.

– Slike områder blir ekstremt påvirket av de menneskebygde omgivelsene, og det er derfor viktig å prøve å minske effektene dette har. Samtidig er det viktig fra et folkehelseperspektiv å tilrettelegge for

rekreasjon, og dette vil også gagne det biologiske mangfoldet om det gjøres riktig ved å skape bevissthet rundt naturen og verdiene som finnes her.

– Mange vil jo tenke at Oslo allerede er en rimelig grønn by med marka tett på. Hvordan skulle man endret hovedstaden for at de urbane naturområdene fikk enda sterkere naturkvaliteter?– Marka er helt super, men den ligger ikke utenfor folk flest sin dør, og om et grøntområde er mer enn 500 meter fra boligen dobles antallet ikke-brukere. Det har vært og er fortsatt et fokus på å skape et mer sammenhengende nettverk av grøntstruktur i Oslo, og dette vil være viktig også for det regionale økosystemet. Slik vil natur «restene» som finnes i Oslo knyttes sammen, og sørge for at artene som lever i disse kan forflytte seg trygt mellom de ulike habitatene gjennom grønne korridorer.

– Bærekraft i byggebransjen har jo blitt til en ganske teknisk affære, med reduserte U-verdier, passivhus og fordrøyning av regnvann som standardkategorier. Hvordan passer din oppgave inn i dette bildet? Representerer din måte å tenke på en «dypere» naturforståelse?– Dette er jo eksempler på standarder som er laget med inspirasjon fra naturen, men med et sterkt fokus på mennesket og menneskets behov. Bærekraft var jo et begrep som kom etter mange tiår der det ble tatt lite hensyn til andre arter, og det var denne mangelen på hensyn som gjorde at vi nå befinner oss i den miljøsituasjonen vi er i. Jeg har prøvd å endre denne tankegangen litt ved å vise til at det faktisk er like viktig å ta vare på naturen ut ifra dens egenverdi og økologiske verdi, som det er for den nytteverdien den kan ha for mennesker.

– Og for deg selv, hvor går veien videre etter endt master?– Jeg jobber nå som landskapsarkitekt i tegn_3, hvor jeg endelig tegner prosjekter som blir virkeliggjort. Balansetankegangen jeg fokuserte på gjennom masteren vil jeg ta med meg videre inn i prosjektene.


Cecilie Espedokken Vik ser ingen motsetning mellom tett bebyggelse og rikt artsmangfold.

N

300 m200100

N

300 m200100

PROSJEKT 2PROSJEKT 1

«FISK» Et landbasert oppdrettsanlegg i Oslo

Å gå – gangforbindelse mellom Stavanger øst og sentrum

Oppgaven tar utgangspunkt i Nasjonal gåstrategi– Strategi for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. God tilrettelegging for fotgjengere svarer på noen av utfordringene mange byer sliter med; høy befolkningsvekst, økt transportbehov, arealknapphet og dårlig luftkvalitet. I tillegg erfarer mange land helseproblemer blant befolkningen knyttet til inaktiv livsstil.

Flere teoretikere og forskningsresultater peker på sammenheng mellom kvaliteter i uterommet og attraktivitet for fotgjengere. Tilrettelegging for fotgjengere handler om å skape uterom som inviterer og innbyr til turer til fots. Bare et fåtall går hvor som helst, når som helst og hvor langt som helst. De aller fleste går ikke, med mindre det er effektivt, det gir en positiv opplevelse og det er trygt.

Potensialet for økt andel gående bør være høyt, når undersøkelser viser at om lag 30 % av alle bilturer er under to kilometer. Høyest potensiale finner man i urbane strøk, med korte avstander mellom daglige gjøremål. Strekningen Stavanger Øst–sentrum er brukt som case i oppgaven. Stavan-ger Øst er et sentrumsnært byfornyingsområde. Pågående utbyging gir økt antall boliger og arbeids-plasser og aktualiserer tilrettelegging for gående.

I tråd med nyere mobilitetsteori er tiltakene rettet

både mot forhold som gjør det fysisk mulig å gå og forhold som gjør det lystbetont å gå. Fem kvaliteter er nødvendige krav til gangforbindelser: at det er fysisk mulig å gå, fremkommelig, tilgjengelig, trafikksikkert og oppleves trygt. Motiverende kvaliteter som gjør det lystbetont å gå er; opplevelser og mulighet for andre aktiviteter underveis, at gåturen oppleves komfortabel og individuell valgfrihet.

Analysen peker på tre hovedutfordringer; høy trafikkbelastning, dårlig lesbarhet og opplevd utrygghet. Fire alternative strategier er utarbeidet. De fire strategiene vektlegger og forsterker ulike kvaliteter som finnes i området i dag; det urbane, natur og kontakt med sjøen, nettverk med noen knutepunkter og gange som effektiv transport. Fra disse konseptene er det utviklet et planforslag. Tiltak som stimulerer til et aktivt byliv er prioritert. Argu-mentet er at levende bymiljø er det som gir de beste fotgjengermiljøene.

Levende byrom oppleves også trygge, en viktig kvalitet når man ferdes til fots. Andre trygghetsska-pende tiltak er forbedret gatebelysning, økt vedlike-hold og oppgradering av uterommene. Soneinnde-ling, trær og gatemøblering er benyttet som naturlige ledelinjer og enhetlig design er foreslått for å bedre lesbarheten langs strekningen.

Prosjektet undersøker en ny industriell typologi – et landbasert anlegg for lakseoppdrett. Anlegget ligger på Grønlikaia i Oslo, i buffersonen mellom den planlagte fjordbyen og byens siste industrihavn. Det er skalert for å kunne produsere 6000 tonn ferdig slaktet laks årlig, en mengde som vil kunne møte byens årlige konsum. Bygget er en sammenkobling av alle produksjonsfaser fra klekkeri til slakteri i én kontinuerlig produksjonslinje. Denne sekvensen følges av et besøkssenter som er åpent for publikum.

Det innledende spørsmålet var hvordan denne formen for produksjon kunne informere en arkitek-tur. De største utfordringene ved sjøbasert oppdrett består av sykdom, stress og død ved behandling, massiv forurensning fra fiskeavfall og en generelt dårlig helse og kondisjonsfaktor blant populasjonen av merdene. Det var disse utfordringene som prosjektet tok som utgangspunkt.

Utformingen er basert på et passivt håndterings-system hvor fisken svømmer gjennom de ulike produksjonsfasene på egenhånd, dette ved hjelp

av sluser som kan åpnes og lukkes. Vanntankene er organisert innenfor hverandre og er sirkulære for å kunne håndtere vanntrykket på en effektiv måte. Senterpunktet for hver tank er ulik, noe som gjør at tverrsnittet endres i tankens lengderetning. Dette gir en geometri som gir ulike strømningshastigheter innenfor hver tank, og gir fisken en variert vannhas-tighet som kan minne om et elveløp. Denne intervall-treningen innvirker positivt på fiskens helse og kondisjonsfaktor, og gir et produkt av høyere kvalitet.

Over vanntankene spenner en bjelkeristkonstruk-sjon som bærer i seg alt av teknisk infrastruktur som er nødvendig for daglig drift, vedlikehold og visuell kontroll. Konstruksjonen binder sammen de ulike delene av produksjonslinjen og bærer en sekundær konstruksjon av solcellepaneler og takvinduer.

Besøkssenteret er en hengende gangpassasje som strekker seg gjennom alle de ulike fasene av produk-sjonen. Den forteller historien om laksens livssyklus, fra klekkeriet til slaktelinjen, pakking av ferdig produkt og avfallshåndtering. Besøkssenteret er tenkt som et supplerende element til fjordbyens kulturtil-bud. Dets funksjon er å gjøre matproduksjonen transparent, noe som kan bidra til bedre matsikkerhet, dyrevelferd og mer kunnskap om det vi spiser.

«Besøkssenteret er tenkt som et supplerende element til fjordbyens kulturtilbud»

«Potensialet for økt andel gående bør være høyt»

Perspektiv fra produksjonshall.

Gangforbindelse mellom Stavanger øst og sentrum (evt Variert funksjonsbruk langs gangforbindelsen mellom Stavanger øst og sentrum)

STUDENT:

Anders Haagaas Grinde

SKOLE: AHO

PROSJEKTTYPE:

Masteroppgave i arkitektur

STUDENT:

Anne Helen Hana

SKOLE: Universitetet i Stavanger

PROSJEKTTYPE:

Masteroppgave i byutvikling og urban design


FINALIST

Ullevål Fra sykehus til grønn bydel

Urbane naturområder Hvordan balansere hensynet til biologisk mangfold med tilrettelegging for menneskelig aktivitet

Urbane naturområder har en sentral beliggenhet som gjør at de kan gi mange muligheten til å oppleve natur i nærområdet, også de som ikke vanligvis oppsøker naturområder. Denne sentrale beliggenhe-ten gjør at de også er spesielt utsatte for friksjonen mellom naturen og mennesket, både geografisk, politisk og sosialt sett.

I en verden med store miljøutfordringer, der over halvparten av oss bor i urbane områder og har begrenset kontakt med naturen, kan urbane natur-områder være avgjørende for å formidle betydningen og verdien av natur. Denne oppgaven fokuserer på å balansere hensynet til biologisk mangfold med tilrettelegging for menneskelige aktiviteter.

Balansegangen illustreres gjennom et biosentrisk perspektiv, der naturen legger føringene, for så å ta opp det antroposentriske perspektivet, der men-neskets nytteverdi av naturen er utgangspunktet. Oppgaven presenterer 15 balanseprinsipper for forvaltning og utforming av urbane naturområder. Disse er fordelt på tre kategorier:

Tilrettelegging for 1) Biologisk mangfold,

2) Rekreasjon og 3) Transport. Prinsippene er basert på litteratur, politiske føringer

og empiriske erfaringer, som viser at et urbant naturområde best kan forvaltes ved å minimere og samle de menneskelige inngrepene. Ved å gjøre dette, bevares mest mulig av naturverdiene, som er selve grunnlaget for naturopplevelser. I tillegg må det vises at naturområdet blir tatt vare på. Dette kan gjøres gjennom synliggjøring, markering, tilretteleg-ging, skjøtsel og informasjon.

Prinsippene blir vist brukt i Mærradalen i Oslo, som er oppgavens caseområde. Dette er en to kilometer lang bekkekløft, regulert til naturvernområde, som er mye brukt til rekreasjon og som transportåre. Her blir balanseprinsippene brukt gjennom 11 spesifikke forslag til forvaltningstiltak, der hvert tiltak tar for seg ulike sammensetninger av prinsippene innenfor de tre kategoriene.

Tiltakene vil samlet sett gi en helhetlig forvaltning av det urbane naturområdet, som tar hensyn til det biologiske mangfoldet samtidig som det tilretteleg-ges for menneskelig aktivitet.

I denne oppgaven spør vi hvordan Ullevål sykehus i Oslo kan transformeres til en flerfunksjonell bydel, hvor både kulturhistoriske verdier, grønne kvaliteter og effektiv boligbygging blir ivaretatt.

Oslo står overfor en sterk befolkningsvekst og byen vokser hurtig. Denne utviklingen fører med seg utfordringer i byutviklingen. Det er derfor viktig å sikre fremtidsrettet byutvikling, særlig i sammenheng med transformasjonsprosesser. I 2016 besluttet Helse Sør-Øst at Ullevål sykehus skal legges ned og sykehusets funksjoner flyttes til Gaustad.

En fremtidig nedleggelse av sykehuset åpner for ny bruk av området. Ullevål sykehus har sentral beliggen-het i indre by og har mange stedsverdier og rik historie. Området er godt egnet for fremtidig transfor-masjon, med stort tomteaereal som har potensial til å bli et nytt boligområde som kan dekke deler av Oslos boligbehov. Den planlagte nedleggelsen av Ullevål sykehus legger grunnlaget for denne masteroppgaven.

Oppgaven undersøker hvordan sykehuset kan transformeres til en flerfunksjonell bydel, hvor både kulturhistoriske verdier, grønne kvaliteter og effektiv boligbygging blir ivaretatt. Målet er å finne balansen

mellom vern og utbygging. Gjennom oppgaven presenteres det et forslag til en fremtidsrettet områdeutvikling, der eksisterende forhold tas med i planleggingsprosessen og utnyttes som en ressurs i utformingen. Videre ønskes det å vise hvordan planlegging på denne måten kan legge til rette for områder hvor stedsidentitet blir ivaretatt og gode bomiljø dannes.

Det presenteres mål og løsningsforslag for transformasjon av området. Gjennom en rekke analyser, befaringer, teoristudium og møter, samt dypdykk i stedets historie, ble grunnlaget for videre arbeid lagt. På bakgrunn av dette er det utviklet overordnede grep for utvikling, med tilhørende prinsipper for delområder. Videre presenteres masterplan for området. Løsninger for bebyggelse, grønnstruktur og veisystem beskrives ytterligere for å gi nærmere forståelse for planforslaget.

Ullevål sykehus skal bli en flerfunksjonell bydel med god sammenheng til resten av byen. Etableringen av en sammenhengende grønnstruktur vil i kombinasjon med kulturhistoriske verdier være kjernen i transfor-masjonen av området.

«Målet er å finne balansen mellom vern og utbygging»


Illustrasjonen viser det ene foreslåtte tiltaket for Mærradalen. En portal vil gjøre brukerne bevisste på at de krysser en grense mellom by og natur, og dermed markere overgangen til naturvernområdet.

«Denne oppgaven fokuserer på å balansere hensynet til biologisk mangfold med tilrettelegging for menneskelige aktiviteter»

STUDENTER:

Anne Merethe Klashaugen og Viktoria Jakobsen

SKOLE: NMBU

PROSJEKTTYPE:

Masteroppgave i landskapsarkitektur

STUDENT:

Cecilie Espedokken Vik

SKOLE: NMBUPROSJEKTTYPE:



FINALIST

Forhold som påvirker kontor-leien utenfor CBD i OsloAnalyse av Skøyen, Nydalen og Bryn-Helsfyr

Revitaliseringen av PM5 og Smieøya

Prosjektet foreslår en transformasjon og gjenbruk av den nedlagte papirfabrikken PM5 og Smieøya som den ligger på i Skien sentrum. Bygningen er fra 1883 og kan sees som det siste gjenværende historiske minnet fra Skiens tidlige tømmerindustri i byen. Bygningsmassen er plassert rett ved siden av kanalslusen i Skien sentrum, og inngår i tillegg som en sentral del av «kulturaksen» som løper gjennom byen.

Til tross for unike kvaliteter i både bygg og selve øya, har PM5 ikke blitt tatt i bruk, og ligger øde og forlatt. Smieøya er i dag totalt dominert av trafikken som går over øya, og selv om den ligger midt i sentrum av Skien, er den adskilt både fra resten av byen og havneområdet. Infrastrukturen er tilrettelagt for bilkjøring, der fotgjengere må gå ved siden av en tungt trafikkert vei. Havnefronten fra byen mot Smieøya er heller ikke tilrettelagt for gående.

Skien som by er midt i en utvikling der nye prosjekter etableres i området rundt Smieøya, mens selve øya fortsatt ikke er en del av denne utviklingen. Denne masteroppgaven tar sikte på å tenke både

fabrikken og Smieøya på nytt og skape offentlige rom med offentlig program samtidig som området settes i sammenheng med bykjernen og havneområdet med nye gå– og broforbindelser.

Målet med oppgaven er å ta i bruk området der den den tidligere fabrikken og øya brukes til kulturformål og annen publikumsrettet aktivitet, som for eksempel konserter, matfestival, café og kajakkut-

leie for padling i Telemarkskanalen. Bygget og øya er re modellert for å oppnå en mer urban karakter hvor fokuset er på hvordan en opplever byggets totale konstruksjon og kvaliteter, samt hvordan mangfoldige programmer og hendelser kan tilpasse seg og oppstå i den nye strukturen av bygningen. Stedet vil bli en ny offentlig plaza hvor rommet inviterer til uformell bruk. Nye bruksområder, nye gangforbindelser og ny arkitektur skal løfte både stedet og inkludere det i Skien sentrum.

Oppgaven ser nærmere på kontorområder utenfor CBD (Central Business District) i Oslo, og er en analyse av utviklingen til Skøyen, Nydalen og Bryn-Helsfyr.

Formålet er å få frem årsaksforklaringene og sikre en dypere forståelse for utviklingstrekk ved kontorom-råder utenfor CBD. Hensikten er å skape mer bevisst-het om viktigheten og konsekvensene av valg og grep som gjøres av utviklere og planmyndigheter for å sikre næringslivet de beste rammene til å stå imot lokal, nasjonal og global konkurranse i fremtiden.

En komparativ caseanalyse «most similar cases» er valgt der de tre områdenes likheter og ulikheter aktivt er brukt for å tydeliggjøre grep og kvaliteter. Fire leietakerrådgivere og fire eiendomsutviklere ble intervjuet, og syv analysemiljøer kontaktet. I tillegg er forskning fra Amsterdam, Barcelona, Oslo og USA sett opp imot erfaringene og observasjonene som ble gjort. Geltner`s teorier om eiendomssystemets kompleksitet og leietakeres prissensitivitet bidrar til ytterligere tydeliggjøring av dynamikken og årsaks-sammenhengene. Oppgaven utdyper og konkluderer med at årsaken til leieprisutviklingen og attrak-tiviteten i kontorområdene er kompleks og er gjensidig avhengig av flere forhold. Eierstrukturen er avgjørende, der suboptimalisering og kortsiktighet er drepen for en helhetlig plan. Kollektivtilbudet er avgjørende og kan forsterkes. Tettheten av kontor- arealer og servicetilbydere innenfor den «kritiske» avstand der mangfold, et bredt tilbud og innslag av bolig, er nøkkelen til et velfungerende område.

Opparbeidelse av spennende og innbydende utearealer, gangsoner, fasader med mer er også viktige kvaliteter. Helheten danner kontorområdets image som igjen er påvirket av bedriftene og menneskene som oppholder seg der. Oppgaven underbygger at årsakene til den ulike leieprisutviklin-gen er kompleks og at attraktiviteten er gjensidig avhengighet av forholdene nevnt. Hovedkonklusjonene i oppgaven kan for mange oppleves som «selvfølge-ligheter», men de mer utdypende resonnementene og årsakssammenhengene kan være nyttig lesing for de fleste.

«… årsaken til leieprisutviklingen og attraktiviteten i kontorområdene er kompleks …»

«Til tross for unike kvaliteter i både bygg og selve øya, har PM5 ikke blitt tatt i bruk»


STUDENT:

Christian Winsnes Rustand

SKOLE: NMBU

PROSJEKTTYPE:

Masteroppgave i eiendomsutvikling

STUDENT:

Christine Hallanger

SKOLE:

Bergen Arkitekthøgskole

PROSJEKTTYPE:


Utvalgte stemingsbilder.

En normal dag på Smieøya i prosjektet.


Mot en moderne bygdekulturSilkeveienEn ny vandring gjennom Tøyen, omgjøring av Munch-museet til folkebibliotek

I prosjektet foreslår jeg en transformasjon av eksisterende Munch-museet i Oslo til et bibliotek som møteplass for barn og ungdom i nærområdet og byen. Museet ligger på Tøyen, hvor omtrent halvpar-ten av befolkningen har flerkulturell bakgrunn og det er mangel på gode, velfungerende offentlige møtesteder. Da Munch-avtalen, ble inngått i 28. mai 2013 ble Tøyen satt på politisk dagsorden. Bystyret satte i gang en rekke tiltak under en overordna plan kalt «Tøyensatsingen». Munchmuseets sentrale plassering i sentrum, i randsonen mellom bydel Gamle Oslo og Grünerløkka er gunstig i forhold til aktive ferdselselsårer og potensiell vekst, likevel blir ikke byggets strategiske plassering utnyttet i planen. I oppgaven utforsket jeg mulighetene for å etablere nye lokale møteplasser på Tøyen med utgangspunkt i et folkebibliotek. Biblioteket er et av de mest besøkte rommene på Tøyen torg og ett av de få ikke-kom-mersielle tilbudene hvor alle i bydelen kan møtes. Samtidig har filialen på Tøyen liten plass og tilbudet

strekker ikke til. I prosjektet undersøkte jeg særlig bibliotekets rolle som kulturformidler, samt mulighe-tene for et utvidet læringstilbud for barn og unge knyttet til musikk, dans og litteratur. Forslaget består også av et flerspråklig bokarkiv på bakgrunn av at den flerspråklige boksamlingen skal flyttes til depot biblioteket i Mo i Rana, innen 2017. Samlingen er en del av vår kultur og bør få plass i byen. Litteratur er en viktig del av bibliotekets landskap, både gjennom fysisk inntrykk og den materielle opplevelsen litteraturen inneholder. I forslaget har jeg sett på mulighetene for å ivareta og tilbakeføre flere av de romlige kvalitetene, som var i den opprinnelige arkitekturen. Ved å åpne fasadene og kutte gjennom bygningsmassen, skapes nye bevegelser gjennom bygningen og rom der ulike kulturelle synergier kan oppstå. Flere passasjer kobles til omkringliggende stier og gjør at bygget kan fungere som knutepunkt for midlertidige aktiviteter i nærområdet, som sirkus, workshops og Tøyenfesten!

Vi har gjennom vår diplomoppgave forsøkt å komme med innspill til debatten om bygdeutvilking på Vestlandet. Vår tanke er at gjennom en helhetlig forvaltning av de lokale ressursene, både de menneskelige og de landskapsmessige, ligger det et potensiale for å styrke lokalsamfunn som preges av fraflytting og sentralisering av produksjon og offentlige tilbud.

Vi mener at en levende landsbygd som et alternativ til større byer er like viktig i framtiden som det har vært historisk sett. Både fordi det gir rom for et rikere

og mer variert bosettingsmønster samtidig som det er med på å skape et mangfold av muligheter i arbeids-sektoren som kan være nødvendig i framtiden.

Et produktivt landskap vil også holde i hevd det rike kystlandskapet på Vestlandet. Vårt standpunkt i forhold til bygdeplanlegging har vært at urbane kvaliteter som møteplasser, uterom og service-næring vektlegges for mye. Samtidig som primær og produk-sjonsnæring reduseres. I et lite samfunn mener vi derimot at der er primærnæringene som må vektlegges tyngst som en grobunn for de urbane kvalitetene.

Vi har gjennom vår oppgave tatt utgangspunkt i å skape et produktivt landskap med tilhørende økonomiske og sosiale næringer, og forsøkt å knytte sammen både sosiale møteplasser og produksjon.

«Et produktivt landskap vil også holde i hevd det rike kystlandskapet på Vestlandet»


STUDENTER:

Sondre H. Bakken Christopher T. H. Byrne

SKOLE: Bergen arkitekthøgskole

PROSJEKTTYPE:


STUDENT:

Elora Brahmachari

SKOLE: Bergen Arkitekthøgskole

PROSJEKTTYPE:


Nordsjøløypen, med fugletårn i landskap.

Situasjonsmodell av Tøyen 1:1000

Modellbilde av Munchmuseet 1:100

«I prosjektet undersøkte jeg særlig bibliotekets rolle som kulturformidler»


The Missing LinkVisjon for transformasjon av Bodø Havn

Revitalisering av Trygve Lies plass på Furuset

Bodø er en av Norges raskest voksende byer med en forventet befolkningsvekst på hele 80% frem til 2065. Store deler av veksten skal huses via prosjektet «Ny by, ny flyplass».

Her ser kommunen for seg en ny bydel ved eksisterende lufthavn og Bodø hovedflystasjon, samt etableringen av en ny sivil lufthavn 900 meter sør for å fasilitere dette. Prosjektet diskuterer også en mulig ny lokalisering av Bodø havn, da plasseringen av ny flyplass tillater dette. Det finnes konkrete planer for gjenbruk og byutvikling ved den eksisterende flyplassen, men det finnes per i dag ingen planer for byutvikling ved dagens havn skulle den bli flyttet.

Masteroppgaven ønsker derfor å gi en visjon på hvordan en slik transformasjon og byutvikling kan bli. Prosjektet belyser hvordan området kan jobbe med overvann, flomsikring, funksjonsmiks, byøkologi, grønn mobilitet og energi for å danne en moderne bydel som svarer på mange av vårt århundrets utfordringer.

«The Missing Link» forsøker å tette et manglende hull i kommuneplanene, samt binde separerte nærområder sammen og gi tilgang til havet. Prosjek-tet vil med dette vise de miljømessige, økonomiske og sosiale fordelene ved å utvikle området, men også å peke på de strategiske fordelene prosjektet kan gi til Bodø og fremtidig utvikling.

«En reise er mer enn å forflytte seg fra A til B»

«Prosjektet belyser hvordan området kan jobbe med overvann, flomsikring, funksjonsmiks, byøkologi, grønn mobilitet og energi …»


STUDENT:

Håkon Ellingsen

SKOLE: Århus Arkitekthøyskole

PROSJEKTTYPE:


STUDENT:

Heidi Horne


PROSJEKTTYPE:


Oversiktsbilde hvordan prosjektet vil bli en naturlig forlengelse

av dagens sentrum og potensielt stimulere

videre transformasjon av Rønviksleira.

Havnepromenade med offentlige grønthus, sjøhus og aktive fasader for å transformere dagens lukkede ISPS terminal.

Designforslag av nye Trygve Lies plass med fysiske ledelinjer som øker trygghetsfølelsen, skaper kontrast, estetikk og et ledende element for mobilt samspill.

Hvordan vi mennesker velger å forflytte oss og reise på er et sentralt tema innenfor byplanlegging. Politikere og planleggere har igjennom flere år hatt et stort fokus på å fremme bærekraftige reisevaner i byer og tettsteder, og det utrettes stadig ulike tiltak og planer for hvordan man skal oppnå dette. Grønn mobilitet er et fagord som omhandler prioriteringen av klimavennlige reisemåter. Dette vil si at man skal kunne nå daglige behov til fots, og ved lengre avstander benytte seg av sykkel og/eller kollektiv-transport.

En reise er mer enn å forflytte seg fra A til B, og måten man reiser på påvirkes av hvor attraktivt og tilgjengelig de fysiske rom er. Privatbilen har en sentral rolle i vårt forflytningsmønster, hvor økende biltrafikk er en utfordring. Som en reaksjon til den økende biltrafikken i by og tettsted, har det oppstått et urban design-prinsipp, Shared space, som utfordrer den konvensjonelle gateutformingen.

Shared space er et utformingsprinsipp som sikter til

å redusere de konvensjonelle trafikkstyrings-elemen-tene og tilrettelegge for attraktive trafikkarealer. Masteroppgaven tar utgangspunkt i en plan– og designkonkurranse for Trygve Lies plass på Furuset i Oslo, hvor det er ønskelig å innføre tiltak for bærekraftige reisevaner. Furuset er i dag i en transformasjonsfase hvor ny bebyggelse og struktur skal forme sentrumsområdet samt gi Trygve Lies plass et nytt liv i hjertet av sentrum.

Målet med denne masteroppgaven er å utforske hvordan Trygve Lies plass kan bli et attraktivt byrom som fremmer grønn mobilitet ved bruk av Shared space-prinsipper. Shared space er et spennende byutviklingsprinsipp som kan gi nye kvaliteter til byrommet og skape en bedre plass for de myke trafikantene.

For å finne ut hvordan man kan skape et velfunge-rende Shared space-anlegg er det blitt gjort et teoretisk studie for å identifisere de virkemidler som må ligge til grunn. Det er også valgt å se på mobilitet som et sentralt tema, og betydningen av mobilitets-design i fysisk utforming. Det er videre jobbet med en analyse av dagens og fremtidige planer for Furuset. Dette har gitt en forståelse av prosjektområ-det, samt satt rammer for den fysiske utformingen av plassen.


Hvordan oppnå bærekraftig mobilitet i mellomstore byer?

Bilfritt Oslo SentrumUndersøkelse av dagens forhold for syklister og fotgjengere i deler av Ring 1 – med forslag til forbedringer

Flere byer opplever økte behov for transport og dårlig luftkvalitet, og hovedstaden i Norge er ingen unntak.

For å møte noen av utfordringer som byene står overfor i dag, er god planlegging for fotgjengere og syklister en mulig strategi. Oslo kommune jobber med det de kaller Bilfri Byliv-prosjektet, hvor politikere og media har gjort det klart for publikum at Oslo sentrum skal være bilfritt. Denne master-oppgaven har tatt dette prosjektet i betraktning og studerte prosjektet, bare for å finne ut at sentrums-området ikke vil være bilfritt, men parkeringsfritt.

Denne oppgaven har som målsetting å undersøke deler av Oslo sentrum og svare på hvordan det kan være mer attraktivt for syklister og fotgjengere. Et planområde er valgt, som igjen er delt inn i seks delområder for videre analyse. Analysen er basert på en undersøkelse av hvilke kvaliteter som finnes i området i dag, hvordan området er utformet for fotgjengere og syklister, hvordan sikten og belysning er og til slutt hvordan kollektivtransport og bilbruk ser ut.

Et intervju gjennomført med flere brukere av området viser at flere mener at sentrumsområdet ikke er fullt av aktiviteter, er utrygt og kjedelig. Flere hevder at Oslo sentrum ikke er godt nok tilrettelagt for syklister og fotgjengere, inkludert barn.

I et intervju med to ansatte i byrådsavdeling for miljø og samferdsel (Miljøparti De grønne) ble det bekreftet at Oslo sentrum ikke er godt nok tilrette-lagt for barn og at et bilfritt sentrum er et viktig tema å fokusere på å skape en mer menneskevennlig by. De mener at et sentrum uten biler vil gjøre folk lykkeligere, og det vil skape mer kontakt mellom mennesker og gjøre at området blir brukt mer.

Denne oppgaven tar derfor hensyn til hvordan attraktiviteten til Oslo sentrum kan økes og presente-rer deretter to alternative strategier for planlegging.

Vi er på god vei mot et grønt skifte innen bytransport men likevel er veien lang om vi skal nå det nasjonale ”nullvekstmålet”. Mobilitet er den siste tiden blitt trukket frem som løsningen på disse utfordringene men begrepets betydning er heller uklar og omdisku-tert. En sentral del av denne oppgaven har derfor vært å undersøke hvordan en oppnår bærekraftig mobilitet. Dagens planlegging tar først og fremst utgangspunkt i steders fysiske og funksjonelle karakter. Denne oppgaven understreker viktigheten av å også ha kjennskap til de sosiale og kulturelle forholdene. Dette for å vite hvilke mobilitetstiltak som er mest hensiktsmessige på ulike steder.

Det ble valgt å ta utgangspunkt i den mellomstore byen grunnet lite prioritering av disse byene i dag. Arendal utgjør et godt eksempel på en slik by, hvor

det i dag arbeides med en felles areal – og transport-plan for regionen. Målet for oppgaven var å komme opp med hvilke premisser som bør ligge til grunn for en mobilitetsplanlegging i mellomstore byer. For å kunne undersøke hvordan ulike steder krever ulik prioritering av mobilitetstiltak, ble det derfor gjennom-ført en kartlegging av både de fysiske og sosio– kultu-relle forholdene for fire delområder i Arendal.

I tillegg til analysene av de fire delområdene, består oppgaven også av en dokumentgjennomgang av politiske føringer og teori. Resultatet er seks foreslåtte premisser, som kort kan oppsummeres i å sette menneskets behov i senteret av planleggingen og en helhetlig bruk av eksisterende ressurser og strukturer. Dette for å oppnå fleksible og sømløse transportløsninger. Premissene som foreslås bør ses i sammenheng med hverandre, og et premiss alene oppfyller ikke bærekraftig mobilitet. Siste del av oppgaven presenterer mulige konseptuelle løsninger for de ulike delområdene, og som svarer til de foreslåtte premissene.

«De mener at et sentrum uten biler vil gjøre folk lykkeligere»


STUDENT:

Inger Beate Arnevik

SKOLE: NMBU

PROSJEKTTYPE:


STUDENT:

Jessica Zaki

SKOLE: Universitet i Stavanger

PROSJEKTTYPE:


«Dagens planlegging tar først og fremst utgangspunkt i steders fysiske og funksjonelle karakter»

Illustrasjonen viser hvordan teknologi kan bidra til sømløshet mellom ulike reisealternativer i Arendal.

Illustrasjon viser en bilfritt Kirkegata


Anchoring*

Urbaniseringen av Kristiansholm

Du må gjerne trø i grasetTettere og bedre i et boligområde fra 1960-tallet

Denne masteroppgaven tar for seg Havstad på Byåsen.

Havstad er et område bygd i etterkrigstiden da det var boligkrise i Norge. Det er bygd etter den tids idealer med funksjonsdeling og lys og luft mellom bygningene, som en motsetning til de overfylte byene. Vi ser på muligheten for å fortette og forbedre nabolaget som i dag er preget av bilbruk og lite fellesskap.

For å få til dette spenner oppgaven seg helt fra byplan til den enkelte bolig. For å skape gode bomiljø for mennesker holder det ikke bare å tegne gode boligplaner. Å bo et sted handler også om det som er utenfor boligen.

Kan du slippe minstemann ut for å leke i gata? Kan du spørre naboen om å passe katten mens du er på ferie? Ved å jobbe med flere skalaer kan man skape et nabolag der svaret på spørsmålene over er «ja». Et nabolag der man kjenner hverandre.

”Hva beholder vi og hvorfor? Hvem kan virkelig bruke disse rommene?”– Dette er viktige spørsmål og en del av temaene som bygger opp de forskjellige lagene som må undersøkes.

Masteroppgaven handler om en analytisk og løsningsorientert undersøkelse av mulighetene for å skape en ny og urban plan for Kristiansholm i Bergen. Som student og nabo til tomten, ser jeg dette som en mulighet til å utforske historien, fortetningen og typologien i Bergen samtidig som jeg søker å utfordre barrierene mellom lukkete og utilgjengelige arealer i byen.

Gjennom undersøkelsene som ligger til grunn for dette prosjektet vil vi imidlertid utforske konseptet

«tykkelse» knyttet til grensene og problemstillinger som definerer området, enten ved å fremheve og oppdage historiske elementer, skape åpne områder som knyter sjøfronten sammen med fjellet, eller mangfoldige bygninger som muliggjør nye bevegel-sesmønstre og nye boligmiljøer.

Oppgaven omfatter også en forståelsen av nødvendigheten av private og lokale aktører og spørsmålet om verdien knyttet til eksisterende bygninger for dette stedet, slik at det ikke blir en mono-funksjonell og generisk boligutvikling. Selv om de byggningene ikke er historisk viktige, forblir de et interessant reservoar for mulige aktiviteter som kan gi verdi og definere Kristiansholms fremtidige karakter.


STUDENT:

Luise Storch

SKOLE: Bergen Arkitekthøgskole

PROSJEKTTYPE:


STUDENTER:

Karen Therese Lund og Silje Sandvin

SKOLE: NTNU

PROSJEKTTYPE:


«Kan du slippe minstemann ut for å leke i gata?»

«Som student og nabo til tomten, ser jeg dette som en mulighet til å utforske historien»

I dag: lettest tilgjengelig med bil.

I morgen: lettest tilgjengelig for gående og syklende.

Ny typologi

* Anchoring: when archi-tecture is fixed into a place in space and time, a more profound connection can be evoke trough memory and through the architectu-ral inscription of historical traces on site


LIV ROM HUS

Videre bruk av Veterinærhøg-skolens eiendom på AdamstuenMulighetsstudie

Byens festplass i hverdagenEn casestudie av Torget i Stavanger

En økt fortetting av bysentra gir en økt andel hverdagsbrukere til byenes sentrale festplasser. Dette er situasjonen for Torget i Stavanger som har vært et omdiskutert byrom i mange år. Debatten er preget av mye følelser, og målet med oppgaven er å tilføre debatten mer fakta.

Både det fysiske miljøet (byrommet) og det sosiale miljøet (bylivet) på Torget er analysert. Byrommet er analysert gjennom en stedsanalyse med en evaluering opp mot kriterier for et godt byrom funnet i littera-turstudie. Bylivet er analysert gjennom behaviour mapping ved hjelp av en ny app og direkte observa-sjoner.

Analysene viser at Torget har flere kvaliteter blant annet nærhet til kulturminner, fine utsikter og flere ulike sitteplasser. Utydelige grenser i nord og sør gjør at Torget flyter inn i tilgrensende byrom, og skaper et stort byrom. Den store størrelsen er en fordel ved bruk til store fester. I hverdagen er størrelsen en ulempe og man må bringe inn den menneskelige skalaen ved å skape mindre rom i det store rommet.

Det er 22 salgsplasser som kan bryte ned størrelsen i hverdagen, men de er kun i bruk når det er cruise- turister i byen.

Behaviour mapping analysene viser at det alltid er mennesker på Torget. Hvor 90 % passerer og 10 % oppholder seg i byrommet. Om kvelden er torgflaten belyst med ulike mønster som fungerer som et spennende element. Belysningen utløser spontan aktivitet og folk stopper opp. Det er flest mennesker på Torget fredag og lørdag natt. Da er Torget fylt med mennesker som spiser nattmat. Dette resulterer i mye søppel til tross for at Torget har 16 søppeldunker. Morgenen etter er alt ryddet opp, og søppelet blir «usynliggjort» for folk flest.

Da Torget skulle fornyes i 1999 ble det bestilt en festplass, et torg og et godt byrom i hverdagen. I dag er Torget en god festplass, en markedsplass for cruisebåtturister og et byrom med forbedringsmulig-heter i hverdagen. På kort sikt ligger det et potensial i å aktivisere torgflaten i hverdagen for og potensielt skape mer oppholdsaktivitet.

1. januar i 2014 ble Norges Veterinærhøgskole og Universitetet for miljø– og biovitenskap slått sammen til Norges miljø– og biovitenskapelige universitet (NMBU). Dette medfører at Veterinærhøgskolen flytter fra sine nåværende lokaler på Adamstuen i Oslo til moderne veterinærbygg ved NMBU campus Ås innen 2019.

Nedleggelsen av campus Adamstuen vil føre til at lokalene blir stående tomme og åpner for ny bruk. Statsbygg, som i dag er eier, har fått i oppdrag av Miljø– og moderniseringsdepartementet å starte arbeidet med etterbruk av eiendommen. Eiendom-men har en svært sentral plassering i Oslo, innenfor Ring 2. Med et tomteareal på rundt 5 dekar og 59 000 kvm eksisterende bebyggelse, gir dette eiendommen et godt utviklingspotensial.

Likevel er eiendommen svært kompleks med 1/3 vernede bygg og bygninger med varierende bygningstypologi og alder. Eiendommen har et transformasjons– og fortettingspotensial, men har også en rik kulturarv. Masteroppgaven min har som

formål å undersøke muligheter for videre bruk av eiendommen.

Oppgaven innledes med et teorigrunnlag om elementer som må til for å skape en god byutvikling, i tillegg til hvordan det dannes et godt samspill mellom vernede bygninger og ny bebyggelse. I oppgaven utføres en stedsanalyse av eiendommen og området rundt. En mulighetsstudie undersøker muligheter for videre bruk, som legger grunnlaget for et løsningsforslag som presenteres avslutningsvis i oppgaven.

Masteroppgavens løsningsforslag gir en høyere utnyttelsesgrad, hvor det er rom for over 1300 boenheter, i tillegg til handel– og næringslokaler. Underveis i prosessen har et viktig fokus for meg vært å integrere eiendommen i området rundt, slik at en fremtidig transformasjon kan bidra til å skape økt byliv på Adamstuen. Dette har jeg jobbet med ved å fokusere på tilgjengelighet, gjennomtrengelighet, store byrom og bygninger med volum som skaper fleksibilitet for ulik bruk.

«Eiendommen har et transformasjons– og fortettingspotensial, men har også en rik kulturarv»

«Bylivet er analysert gjennom behaviour mapping ved hjelp av en ny app og direkte observasjoner»


STUDENT:

Mathilde Helland Nome

SKOLE: NMBU

PROSJEKTTYPE:


STUDENT:

Monica Reinertsen


PROSJEKTTYPE:


Søn.

TORGET UKEN: 20.03.17- 26.03.17Totalt mennesker observert per dag på 125 min. per dag.

Lør.Fre.Tors.Ons.Tirs.Man.

0 100 200 300 400 500 600 700 800

89 %3086

11%385

Passere

Oppholdsaktivitet

Sitte SøndagSitte FredagSitte TorsdagSitte Onsdag

UKEN: 20.03.17- 26.03.17

UKEN: 20.03.17- 26.03.17Totalt mennesker observert sitte per dag på 125 min. per dag. Fordelt på aktivitetstype.

2000 400 600 800 1000 1200 1400 1600

Søn.Lør.Fre.Tors.Ons.Tirs.Man.

TELLEPUNKTER BYEN UKEN: 20.03.17- 26.03.17Totalt mennesker telt per dag 125 min. per dag.

77%65

11%9 8%7

4%3

10%366

90 %3151

Søn.

TORGET UKEN: 20.03.17- 26.03.17Totalt mennesker observert per dag på 125 min. per dag.

Lør.Fre.Tors.Ons.Tirs.Man.

0 100 200 300 400 500 600 700 800

89 %3086

11%385

Passere

Oppholdsaktivitet

Sitte SøndagSitte FredagSitte TorsdagSitte Onsdag

UKEN: 20.03.17- 26.03.17

UKEN: 20.03.17- 26.03.17Totalt mennesker observert sitte per dag på 125 min. per dag. Fordelt på aktivitetstype.

2000 400 600 800 1000 1200 1400 1600

Søn.Lør.Fre.Tors.Ons.Tirs.Man.

TELLEPUNKTER BYEN UKEN: 20.03.17- 26.03.17Totalt mennesker telt per dag 125 min. per dag.

77%65

11%9 8%7

4%3

10%366

90 %3151

Eksempel på byliv på Torget i Stavanger under fest og i hverdagen.

Fordeling av oppholdsaktivitet og passering på Torget i Stavanger. Basert på behaviour mapping 5 minutter 5 ganger i døgnet i en uke. (20.03.17-26.03.17)

Metoden for utformingen av løsningsforslaget er hentet fra Gehl Architects. Her undersøkes først hvor det finnes liv, deretter hvor det er gunstig å plassere byrommene i forhold til bylivet, og til slutt hvor bygningene bør plasseres.


Taking Part in KolstadgataInterventions in a city scape of voices.

Før flommenBærekraftig overvannshåndtering for økt klimaresiliens i norske byer og tettsteder

‘Resiliens’ er systemers evne til å opprettholde viktige prosesser og funksjoner i møte med endringer og forstyrrelser. Oppgaven tar for seg hvordan resiliens kan brukes som strategi og tankesett når norske byer og tettsteder skal tilpasses et villere, varmere og våtere klima.

Med utgangspunkt i bærekraftig overvannshåndte-ring undersøker vi hvordan landskapsarkitekter kan bidra til å øke norske byer og tettsteders resiliens i møte med klimaendringene. Dette kalles klimaresiliens.

Resultatet er en «verktøykasse» som presenterer kunnskap og tiltak som kan gjøre norske byer og tettsteder mindre sårbare i møte med flom og andre klimautfordringer. Verktøykassa er tilpasset prosjek-

terende landskapsarkitekters arbeid, men kan også brukes som idébank eller kunnskapskilde av planleg-gere, politikere eller andre som er involvert i utbyg-ging og drift av åpne overvannsanlegg. Gjennom utforming av prosjektområdet Økern torg, tester vi prinsippene fra verktøykassa.

Resiliens har fokus på menneskers fundamentale avhengighetsforhold til naturlige økosystemer, og hvordan klimatilpasning bør være en vedvarende prosess, heller enn et endelig resultat. Verktøykassa representerer en konkretisering av viktige hensyn, og gir dermed landskapsarkitekter og planleggere kunnskap som over tid kan øke norske byer og tettsteders klimaresiliens.

I masterprosjektet «Taking part in Kolstadgata» foreslår vi en stedegen og helhetlig byplan for området rundt Kolstadgata på Tøyen. Vi gjennomfør-

te en omfattende medvirkningsprosess for å forstå, og dra nytte av, den komplekse urbane og sosiale konteksten på Tøyen.

Vi samarbeidet med lokale beboere, sosialantropo-loger, arkitekter, landskapsarkitekter og kommunen. Tøyen er blant annet preget av trangboddhet, barnefattigdom og mangel på møteplasser, men også et stort lokalt engasjement.

I prosjektet bygger vi på lokale initiativ for å skape boliger samt offentlige ute– og innerom spesielt tilpasset barn og unge på Tøyen. I tillegg til design-forslag og en overordnet områdeplan innlemmer prosjektet politiske og økonomiske strategier for hvordan området kan utvikles. Gjennom organise-ringsmodellen som knyttes til de foreslåtte boligene, vil lokale beboere gis muligheten til å bli boende tross økende gentrifisering.

Samtidig vil boligene generere leieinntekter som muliggjør selvinitierte prosjekter og investeringer i nabolaget. Etter endt masteroppgave har vi vært med å danne Tøyen Boligbyggelag (TBBL). Med støtte fra Husbanken jobber vi blant annet videre med noen av forslagene fra vår masteroppgave med ønske om å bidra til en bedre og mer fremtidsrettet by– og boligutvikling.

«Vi samarbeidet med lokale beboere, sosialantropologer, arkitekter, landskapsarkitekter og kommunen»

«Resiliens har fokus på menneskers fundamentale avhengighetsforhold til naturlige økosystemer»

PROSJEKT 18PROSJEKT 17STUDENTER:

Gine Backer-Røed Nora Ingeborg Hassel Mørch Lisa Angelica Nørbech Barahona

SKOLE: AHO

PROSJEKTTYPE:


STUDENTER:

Taran Aanderaa og Vaar Bothner

SKOLE: NMBU

PROSJEKTTYPE:


Torg, parker, idrettsbaner og lekeplasser kan utformes for å oppbevare vann i en flomsituasjon. Fra prosjektering av Økern torg

Prosjektplan

Bilde fra Park(ing) Day. Foto: Tøyen Tegnelaboratorium

TØYEN SKOLE

RENSERI

S

KIWI 7-23

100 000 NOK per Sq m

Kolstadgata

Borggata

Sørligata

Hagegata

Hagegata

Sigurdsgate

r: 9m

OPE

NFU

RAN

Existing playground used by the smallest children in the neigbourhood, o�en accompanied by older siblings.

ByVerkstedet (�e City workshop), once in a small container at Tøyen Torg, now serves as a workshop for the whole community. �e former goods delivery ramp works perfectly as an outdoor working space!

�e parking garage has been reorganized, freeing the facade towards Kolstadgata and Tøyen Tun, but the internal circulation functions as before. You can walk from the parking garage and directly in to Tøyen Tun and Kiwi.

�e communal kitchen on the ground �oor of the apartment

building is facing Tøyen Tun and can use the outdoor seating

areas.

“ I think many of the people living here are scared the same thing will happen to us as to those in Hagegata 29 and 30... The fact that we live here on short term leases puts us in an vulnerable position if the municipality decides to sell our homes...”

In addition to Frigo’s big storage space it also acts as a shop front where you can see the seasonal assortment on display

Some of the buyers spent several winter night in line to get a hold of the apartments at the “hip and trendy Tøyen”

�e school is already a well established meeting place across gender, religion and age. In the evening and weekends the school is used for yoga, choir rehearsals, cricket and other local groups

By reconnecting Sørligata, and strengthening the axis between Grønland and Tøyen small shops and hairdressers might reopen in the future

�e new stairs connecting the ground �oor in Tøyen Center to Kolstadgata o�ers seating on the sunny side of the street. Together with new activity behind the facade thestreet that was once just for walking through is now a place you want to stay.

“The municipality sold our block. We were offered to buy our apartments with a 20% discount... But it is still too expensive... So now we are moving a household at a time, when our leases runs out...”

�e annual Christmas market and street festival still takes place

in Kolstadagata

�e new and open school yard connects to the pedestrian public area around it

�e new structure o�ers di�erent activities and spaces. Run around it, play under, �nd rainshelter, play football or just enjoy the view!

BIBLO, the new library for youth (10-15-year-olds) is an important a�er school hang out area, providing many di�erent activities. Now the kids can walk over to BIBLO safely, straight from school.

�e area you cross on your way to the subway or entering Tøyen Centre is now free for cars and

pedestrians can cross freely

A�er school the school yard is a natural hang out spot for the kids hanging out at the new youth club in the basement of K1.

�e children from the kindergarten, who do not have enough room in their own outdoor area, can use the space at Tøyen Tun both with and without Byverkstedet.

�e new housing building marks the crossing between the public park and the backyard, still allowing the kids to use the shortcut to Borggata.

On the ground �oor there are common areas for the residents overlooking the Sørli park.

C+27.5

C+26

CLIMBING FRAME

SWINGS AND SEATING

NEW PLAYGROUNDSOLA LANDSCAPE ARCHITECTS

FUTURE YOUTH CLUB

PROPOSED COMMON DINING

AREA

ENTRANCE MOSQUE AND

KORANIC SCHOOL

GOODS DELIVERY KIWI

EXISTING HERB GARDEN

COMMUNITY KITCHEN

RESIDENTIAL COMMON AREA

CHICKENS

RENTAL SPACE

FRIGO STORAGE

FRIGO STORE

MEETING ROOM

OFFICES

SOMMERFRYD KINDERGARDEN

KIWI

BYVERKSTEDET

HEAVY MACHINERY

CARPENTRY

OUTDOOR CINEMA

ICE SKATING PATH

URBAN FURNITURE MADE BY

BYVERKSTEDET

RESIDENTIAL COMMON AREA

RENTAL SPACE

PROJECT PLAN 1:200EXISTING

PROPOSAL


FINALIST FINALIST

Barn i bylandskapetEt nettverk av lekesteder i Oslo sentrum

I denne oppgaven har vi utforsket barns muligheter for lek i Oslo sentrums bylandskap, der det kun er to lekeplasser i dag. Gjennom kvalitative studier finner vi flere stemmer som taler for at barn bør få oppleve byen og byens kvaliteter til tross for dens klare mangler. Funnene viser at det er bevissthet rundt temaet barn i by og at det er engasjement, både politisk og blant andre aktører, for å endre dagens situasjon.

I oppgaven foreslår vi å skape et nettverk av steder for barn og voksne i det eksisterende bylandskapet, der byrom med uforløst potensiale for lek er viktige brikker. Hvorvidt et sted er tilgjengelig og i kontakt med omgivelsene er en avgjørende faktor for om det er et vellykket sted for lek eller ei. Det er derfor viktig at steder for lek legges til etablerte byrom hvor vi finner samhandling og som er lett tilgjengelige, og ikke legges til steder som er til overs eller som ikke

oppsøkes av mennesker. En overordnet plan og struktur for etablering av lekesteder i sentrum er derfor av avgjørende betydning. På bakgrunn av den erkjennelsen mener vi at selve utbredelsen av et nettverk av lekesteder er viktigere enn det enkelte lekestedet i seg selv. Vi mener at det er den totale mengden av tilbud og utbredelsen av små rom for lek som teller – Oslo sentrum trenger en kritisk masse av slike tilbud og relasjoner mellom dem. For at et nettverk skal kunne oppstå fant vi at det må skje innenfor hverdagslige og ordinære rammer, der tilbudet består av fysiske elementer som inviterer til grunnleggende lek og læring. Ved å planlegge på denne måten kan steder for barn og lek, så vel som voksen aktivitet, integreres i det urbane landskapet man finner i Oslo sentrum. Ved å la barnas vitalistiske krefter spille en større rolle i hverdagens byliv, er målet å oppnå en myk, vital og hverdagslig urbanitet. Med utgangspunkt i en slik forståelse av barns lek i byrommene som en del av det vi ser på som urbant, kan diskursen om barns lek i sentrumsområder få større innpass i dagens planlegging.

PROSJEKT 19

«Selve utbredelsen av et nettverk er viktigere enn lekestedet i seg selv»

STUDENTER:

Thale Hov og Live Hunskaar

SKOLE: NMBU

PROSJEKTTYPE:


Lek i Universitetsgata

34 aspelin ramm prisen 2017 oslo urban arena

Er du masterstudent i byplanfag?

Da er du velkommen til å søke Aspelin Ramm prisen 2018!

Oslo Urban Arena - Masterpitch God byutvikling krever høy kompetanse! Oslo Urban Arena og Aspelin Ramm ønsker å stimulere til kunnskapsutvikling som vil bidra til bedre og mer fremtidsrettet byutvikling i Norge. Nye «mastere» fra alle landets universiteter og høgskoler som utdanner eiendomsutviklere, arkitekter og planleggere er invitert til å delta i konkurransen.

Ettersom byutvikling krever evne til tverrfaglig forståelse har dette vært sentralt i juryens bedømming. Det er lagt avgjørende vekt på at oppgavens tematikk og resultat er relevant for praksis og gjennomføring av byutviklingsprosjekter. Vinneren av Masterpitch har gitt et viktig bidrag til en fremtidsrettet byutvikling i Norge.

�ih� ti&� Marianne Skjulhaug/ Per G. Røe Sivilarkitekt Leder, Institutt for urbanisme og landskap ved AHO

Elin Børrud Dr. polit. Arkitekt Siviløkonom Professor ved institutt for sosiologi og Professor ved institutt for landskaps- Konsernsjef Aspelin Ramm samfunnsgeografi ved UiO planlegging ved NMBU

Vi mener at god byutvikling krever høy kompetanse, og ønsker å oppmuntre til kunnskapsutvikling som vil bidra til bedre og mer fremtidsrettet byutvikling i Norge. Nye «mastere» fra alle landets universiteter og høgskoler som utdanner eiendoms-utviklere, arkitekter, landskapsarkitekter, samfunnsgeografer, ingeniører, økonomer og planleggere er invitert til å delta.

Vinneren av Aspelin Ramm prisen blir kåret på Oslo Urban Arena i september 2018. Vinneren skal ha gitt et viktig bidrag til en mer fremtidsrettet byutvikling Norge. Premien er en premiesum på 25 000 kr og et diplom designet av Enzo Finger.

Les mer på www.aspelinramm.no/aspelin-ramm-prisen/

– Kan du si noe om opplevelsen av å vinne Masterpitch 2016?– Bredden av finalister gjorde det veldig vanskelig å vite hvem som ville stikke av med prisen, og jeg var i utgangspunktet fornøyd med gratis OUA-billett og lunsj som premie der jeg stod på scenen.

Da de endelig kåret vinneren, var det en blanding av sjokk, glede og panikk, for det gikk opp for meg at jeg hadde glemt noe viktig. Moralen er: Skriv en takketale, for sikkerhets skyld. Du kan være sikker på at Erling Fossen kommer til å hoie «Tale! Tale! Tale!»

Men den mest uforglemmelige opplevelsene, var da en hel byggebransje reiste seg og ga stående applaus. Og ikke minst, da Sassia Sasken kom bort, håndhilste og sa «It’s an honor to be referenced in your thesis».

– Hva betydde prisen for din mulighet til å arbeide videre med coworking spaces?– Jeg hadde allerede begynt å jobbe med ekspans-jonen av kontorfellesskapet Mesh i det øyeblikket jeg leverte diplomoppgaven, og det jobber jeg med den dag i dag. Men det er kanskje mer interessant å se hvordan prisen har gjort det mulig for meg å jobbe med den totale bredden av temaet, altså coworking spaces. Og ikke minst, at det har gitt meg en liten dytt til å starte selskapet Gattaca, som driver med forskning og utredninger innen feltet.

Jeg vil fremheve spesiellt tre positive aspekter:Jeg har blitt hentet inn som foreleser og foredrags-holder for arkitektkontorer, kommuner, høgskoler, eiendomsutviklere og diverse organisasjoner.

Antall og bredde på lesere har økt betraktelig etter at jeg vant prisen.

Prisen har gitt meg kredibilitet og gjort meg gjen-kjennelig ved tilstelninger. Terskelen har sunket betraktelig blant fagfolk for å ta kontakt med meg og utveksle tanker!

– Har du noen råd til studenter som jobber med by og skal velge tema for sin masteroppgave?Det mest naturlige tipset ville vært: senk skuldrene og ha det gøy. På en annen side er dette også en siste sjanse til å undersøke de ideer, konsepter, design og emner du virkelig er interessert i, uten finansielle byrder og konsekvenser. En vis professor sa en gang: «studietiden er den mest luksuriøse tiden du har i livet, denne friheten vil du aldri få igjen i arbeidslivet!». Mitt råd vil derfor være en kombina-sjon av å ha det gøy, prøve og feile, samt å forfølge tema og emner som du kan se for deg å jobbe med, langt framover i tid.

– Innenfor ditt fagfelt, hva ville du aller helst sett som tema for en masteroppgave?Jeg har kanskje vært mer opptatt av metode enn tematikk. Som student i både arkitektur og teori på AHO, så vil jeg gjerne se flere designoppgaver der analyse/teori er en kritisk del av designutfallet, og visa versa. Arkitekturfaget har et høyt presisjonsnivå der man virkelig kan gå i dybden på konkrete, spesifikke og detaljerte diskurser. Mens analyse og teori gir deg mulighet til å virkelig løfte blikket og ta den store diskursen. En oppgave som kombinerer disse to, kombinerer i mine øyne, det beste fra to verdener!

Tin Phan vant Masterpitch 2016 med sin masteroppgave om Coworking Spaces. Her deler han noen av sine erfaringer fra året som gikk.

FJORÅRETS VINNER MASTER PITCH 2016

Fortsatte å arbeide med samarbeid

Vinner av Aspelin Ramm prisen 2016 Tin Phan med masteroppgaven «Coworking Spaces» (AHO)

Vinner av Aspelin Ramm prisen 2015 Even Bakken med masteroppgaven «Byrom for fysisk aktivitet – støttet av norske spillemidler» (NMBU)


Tin Phan stakk av med seieren i Masterpitch 2016, her flankert av administrerende direktør i Aspelin Ramm Gunnar Bøyum og Juryleder Marianne Skjulhaug.

Utgiver: Aspelin RammProsjektleder tekst: Gaute BrochmannProsjektsekretær: Silje KristiansenDesign: Sissel Blekastad Foto: Finn Ståle FelbergTrykk: Rolf OttesenOpplag: 2000 eksTrykket på svanemerket papir

Eiere: Oslo Metropolitan Area og Estate Media eier Oslo Urban Arena AS.

Arrangører: Oslo Metropolitan Area, Estate Media, Oslo Business Region, Osloregionen, Plan– og bygningsetaten, Arkitekthøyskolen, Aspelin Ramm.

Programkomité: Erling Fossen, (Greater Oslo AS og leder for programkomiteen), Marianne Skjulhaug (leder, Institutt for urbanisme og landskap, Arkitektur– og designhøyskolen i Oslo), Fredrik Winther (administrerende direktør, Oslo Business Region), Øyvind Såtvedt (direktør, Osloregionen), Linnea Svensson (administrerende direktør, Greener Events), Sverre Landmark (markedsdirektør, Aspelin Ramm), Floire Nathanael Daub (partner, Space Group), Einar K. Holthe (partner og grunnlegger, Fuglen og Norwegian Icons), Aga Skorupka (Leva Urban Design), Dana Jdid, ONKOD Oslo, LIn Skaufel (EVERYDAY Studio), Andreas V. Bermann (avd. direktør i Plan– og Bygningsetaten)

Den første Oslo Urban Arena ble arrangert i Oslo sentrum i juni 2014, og allerede året etter økte interessen betraktelig og samlet over 700 mennesker. I tillegg til en utvidet konferanse med foredragsholdere i verdensklassen, offentlige debatter og et stort utstillingsområde, handler Oslo Urban Arena om å bringe folk sammen. Dette er en arena der du kan treffe andre fagfolk og eksperter fra ethvert tenkelig felt av urban interesse, for gjensidig meningsutveksling. Målet med Oslo Urban Arena er å finne urbane løsninger knyttet til en rekke ulike temaer. Vi snakker om urbant entreprenørskap og smarte byer. Om varehandel og kulturproduksjon. Om funksjonelle regioner og økonomisk samhandling i storskala. Og ikke minst om det som skjer hver dag på gateplan, nemlig deltagende demokrati, kulturelt mangfold og byen som sosial arena. Ved å koble sammen og omorganisere disse temaene, skaper Oslo Urban Arena en kontaktflate der komplekse problemstillinger brytes ned til konkrete utfordringer – som igjen finner innovative og håndfaste løsningsforslag. Oslo Urban Arena 2017 byr på en rekke prominente deltagere og foredragsholdere. Eneste norske innleder er Petter Stordalen som vil fortelle om hvorfor han vil bruke 8 milliarder bare i Bjørvika og hvordan hoteller kan bidra til god byutvikling. Markante kvinner fra bl.a. Delhi, Athen, Beirut og Medellin vil snakke om hvordan de jobber med byutvikling. Ikke minst Ayona Datta har et spennende innlegg om hvordan India skal modernisere hele landet gjennom å utvikle 100 smarte byer. Hun spør hvor menneskene er blitt av oppe i denne gigantomanien. Alistair Shaw fra Londons største utvikler, Stanhope PLC, vil vise hvordan de transformerer den ikoniske BBC-tomta, og den aldrende superstjernen og mesterplanleggeren Liu Thai Ker kommer også for å si noe om hvordan Singapore ble forvandlet fra en sump til skyskraperby i løpet av noen intense ti-år.

Grønnere og smartere byer, gode byer der mennesker både kan bo og arbeide lokalt, og produsere varer og tjenester som del av et globalt fellesskap. Det er dette både befolkning, politikere og fagmiljøer ønsker seg, og i stadig større grad ser verdien og betydningen av. Men for å oppnå disse målene, kreves konkret handling og strategisk arbeid. Og det er akkurat det Oslo Urban Arena er til for.

Documents

Master Pitch 2017 - AHO · 2018. 6. 5. · Vi finner spor av dette i de oppgavene og oppgavestillingene vi har mottatt ... år for å legge til rette for smartere, grønnere og bedre