Metode for analyse av trippel lokal

klimasårbarhet - rapport fra Grønt

skifteprosjektet i Sogn og FjordanePresentasjon på konferansen «Den nye klimapolitikken» arrangert av

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mfl

Sogndal hotell, Sogndal 25 april 2018

Carlo Aall

Vestlandsforsking

Grønt skifte-prosjektet

Einskildkommunar

• Eid

• Årdal

• Stryn

• Gloppen

• Hyllestad

Interkommunalt samarbeid

• Førde

• Jølster

• Naustdal

• Gaular

• Flora

Prosjektleiing og delfinansiering (fylkeskommunen)

Hovudfinansiering (Regionalt forskingsfond)

Fagleg ansvar (Vestlandsforsking prosjektleiing)

Regional styringsgruppe

(+fylkeskommunen og Vestlandsforsking)

Analyse av samla (trippel) klimasårbarheit

Kjelde: https://www.vestforsk.no/sites/default/files/2017-04/VF-rapport%205-2017%20Det%20gr%C3%B8ne%20skiftet.pdf

Den direkte

sårbarheita for

klimaendringar

Den indirekte

sårbarheita for

klimaendringar

Den (ofte glemde) sårbarheita for

klimapolitikk

Eksempel på den direkte sårbarheita for

klimaendringar: Klimaprofil Sogn og Fjordane

Kjelde: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-sogn-og-

fjordane

Eksempel på den indirekte sårbarheita

for klimaendringar

Hovedkategori av ressurser Underkategori Ut av Norge Inn i Norge

Mennesker og bedrifter Turister Nordmenn i utlandet Utlendinger i Norge

Personer med fast opphold Nordmenn bosatt i utlandet ”Klimaflyktninger” i Norge

Personer som søker arbeid Nordmenn der i utlandet Arbeidsinnvandring

Bedrifter Norske bedrifter i utlandet Utenlandske bedrifter i Norge

Varer, tjenester og

offentlige overføringer

Energi Eksport av olje, kull og gass Import av energi

Eksport av fornybar energi

Mat Eksport av matvarer Import av matvarer

Transport Transport gjennom norske territorium

Transport ut av Norge Transport inn til Norge

Andre varer og tjenester Norsk bistand/utviklingshjelp Import av andre varer og

tjenesterNorsk utenriksfart

Annen norsk eksport

Ressurser utenom et

økonomisk marked

Sykdomsorganismer Smitte av nordmenn i utlandet Innføring av nye organismer

Andre levende organismer Utvandring fra Norge Innvandring til Norge

Forurensning Økt spredning frå Norge Økt innføring til Norge

Korleis kan klimaendringar påverke omfang, karakter

og konsekvens av desse straumene?

Matvaresikkerhet

Fra 2002 til 2006 økte matvareprisene globalt med 72 %, og fra 2006 til 2007 med ytterligere på 22 %

Globale lagra av mat er nå på et historisk lavt nivå og dekker bare ca 50 dagars forbruk

Skal Norge beholde dagens nivå av dyrka mark per person frem til 2050 må vi halvere dagens nivå på avgang av dyrka mark og 6-doble dagens nivå av nydyrking

Modell utvikla for Fredrikstad kommune i 2009

(https://www.vestforsk.no/sites/default/files/migrate

_files/notat10-09-na-internasjonale-endringer.pdf)

Oppsummering av sårbarheit for klimaendringar

Endring i folketalLågare vekst enn i resten av landet, aukande del eldre, meir heimebaserte tenester

Arbeid og næringsliv Fysisk infrastruktur MentalitetFærre gardbrukarar

Større gardsbruk

Flatehogst av bratte granfelt

Meir fly-/cruiseturisme

Meir fornybarkraft

Sentralisering

Fortetting lokalt

Vasskantnær utbygging

Dårleg vedlikehald av infrastruktur

Ikkje lokaltilpassa bygg

Betre og meir vegar/tunellar

Auka mobilitet

Lågare aksept for vegstenging

Auka ekstremsport

Auka miljømedvit

Direkte: Klimaendringar lokalt

• Auka temperatur til alle årstider

• Mindre snø og tidlegare smelting

• Oftare og sterkare ekstremnedbør

• Oftare og større regnflaumar

• Tørrare vår og sommar, våtare haust, våtare i sum

• Meir jord-/flaum-/sørpeskred

• Høgare havnivå og stormflo

• Høgare temperatur i havet

• Surare vatn i hav, kyst og fjordar

• Auke i råterisiko

• Tidlegare spiring og auka skoggrense

• Innvandring av nye organismar

Indirekte: Konsekvensar av klimaendringar i andre land

• Auke i vinterturistar frå Europa

• Auke i omfang av klimaflyktningar

• Redusert global matvareproduksjon

• Redusert fôrimport til fiskeoppdrett og jordbruk

Direkte og indirekte sårbarheit for klimaendringar i Sogn og Fjordane

Eksempel på sårbarheit for klimapolitikk

som vurdert for Sogn og Fjordane

Klimatiltak Positivt NegativtHøgare straumpris Fornybar-kraftbransjen Kraftkrevjande industri

Strangare klimakrav for

internasjonal luftfart og

båttrafikk

Kollektiv transport basert

reiseliv

Fly- og cruisebasert reiseliv

Krav om 100% fossilfri

vegtransport

Fornybar-kraftbransjen Dagens godstransportnæring,

næringar som er avhengig av

godstransport på veg

Tilskot til planting og drift av

klimaskog

Skogbruksnæringa Reiselivs- og friluftslivsinteresser

Høgare pris på fossilintensive

innsatsfaktorar (t.d. kraftfôr,

kunstgjødsel, betong…)

Trebyggjeindustrien, økologisk-

og utmarksbeitebasert jordbruk

Dagens industrielle jordbruk,

dagens fiskeoppdrett

Nedbygging av norsk olje- og

gassproduksjon

Næringslivet generelt i fylket

(pga særleg låg del sysselsette i

denne sektoren)

Få?

Eksempel på den triple klimasårbarheita

Direkte sårbarheit:

Meir regn og dårlegare

grasavlingIndirekte sårbarheit:

Auke i globale

matvareprisar

Sårbarheit for

klimapolitikk:

Auke i pris på diesel,

kraftfôr og

kunstgjødsel

Tilpassing:

Auka produksjon

Tilpassing:

Meir kraftfôr

Tilpassing:

Meir utmarksbeite

Oppsummering

Tilpassing til berre ein type klimasårbarheit kan gje feiltilpassing

Så langt (nesten) berre fokus på direkte sårbarheit for

klimaendringar

Begynnande merksemd om den indirekte sårbarheit for

klimaendringar

MEN fleire studie som visar at næringsaktørar fryktar mest

sårbarheit for klimapolitikk

Takk for merksemda!

Carlo Aall, caa@vestforsk.no, 991 27 222, www.vestforsk.no