Metodesett - Kringstad på Hovdenakkenkveldsro.com/Familie/Steinar/Klatring/Litteratur/Files/DNT Metodesett.pdf · slitasje på tauet og at tauet kan dra ut løs stein. Vinkelen mellom

M e t o d e s e t tj u n i 2 0 0 6

I n n h o l d

Om metodesettet 3Utstyr 4Knuter 7Innbinding 1 0

Klatring

Utstyr 1 2Sikring av klatrer 1 3Topptauing, klatring på tauklemme 1 4Taulagsrutiner 1 5Rappell 2 0Redning 2 1

Bre

Utstyr 2 5Innbinding 2 6Sikring og taulagsrutiner 2 6Redning 2 7

Krefter og belastninger 2 9

DNT F je l l sport Os lo Metodesett22

O m m e t o d e s e t t e tDet har vært et ønske fra instruktører i Dnt Fjellsport Oslo om atdet blir utarbeidet metodesett for klatring og bre. Både når detgjelder klatrekurs og brekurs har det vært forskjellige oppfatningerblant instruktørene på en del ting, som f.eks. innbinding, hvor detskal brukes skrukarabinere ol. Dette er uheldig og forvirrende forkursdeltagere. Dnt Fjellsport Oslo ønsker at vi i størst mulig gradbruker og lærer bort de samme metodene på forskjelligekurs.

Et metodesett er en beskrivelse av hvilket utstyr som skal brukes,hvordan det skal brukes, og hvordan enkelte handlinger skalutføres, f.eks. under sikring og redning. Settet er ikke ment somnoen form for lærebok og ikke ment å bruke overfor deltagere.Metodesettet er et tillegg til Instruktørhåndboka og viserhvilke metoder som skal brukes på DNT Fjellsport Oslos kurs. Itillegg er det tatt med noe orienterende stoff og enkelteanbefalinger om hva som bør gjennomgåes på kurs - dette er satti kursiv. Et metodesett kan ikke omfatte alle muligheter ogvariasjoner, vi forutsetter at instruktørene tilpasser metodene tilaktuelle situasjoner.

Den første delen av metodesettet er felles for klatring og bre.Videre er de to områdene behandlet hver for seg.

Sikkerhets- og konsekvenstenking skal være grunnleggende ved allklatring og aktivitet på bre. Fornuftige vurderinger må ligge tilgrunn for alle handlinger, og instruktørene må evne å improvisereder det er nødvendig. Denne tankegangen må formidles tildeltagerne.

DNT står for god norsk friluftstradisjon og vi håper at våreinstruktører viser og lærer bort gode friluftsvaner. Dette innebærerå ta hensyn til naturen og andre mennesker gjennom å ta medseg avfall og fjerne gammelt sikringsutstyr, og å unngå unødigbråk og munnbruk.

Både utstyr og metoder endrer seg. DNT Fjellsport Oslo har endyktig stab av instruktører som gjør en flott jobb. Vi ber dere om åbruke metodesettet og ikke minst: kom med tilbakemeldinger slikat vi kan få en diskusjon rundt metoder og oppdatere settet tilkommende sesonger.

Det kan kopieres fra metodesettet under forutsetning at detopplyses om at materialet er utarbeidet av Kurs- og instruktør-komiteen i DNT Fjellsport Oslo.

Juni 2006Kurs- og instruktørkomiteen


U t s t y rAlt av tau, sikringsutstyr og hjelmer skal være godkjent, dvs.CE-merket.

Det bør legges vekt på å bruke utstyr og metoder somfungerer i ulike sammenhenger, husk også på å lære bort atman skal ha tilstrekkelig og riktig utstyr til å kunne takle defleste situasjoner som kan oppstå.

HjelmHjelmer skal være uten synlige skader. Hjelmer skal væremerket med produksjonsdato. Glassfiberhjelmer kasseres nårde er over 10 år, plasthjelmer kasseres når de er over 5 år.

SeleDet bør brukes sitteseler med sentralløkke. Denne seletypengir mindre belastning ved fall, og det er enkelt å festesikringsbrems/rapellåtter i sentralløkke, og derved ogsåenkelt å koble ut (f.eks. ved redning). Når det klatres medsekk skal det brukes brystsele eller improvisert brystsele. Påbre skal det alltid brukes brystsele eller improvisert brystsele.

TauDNT Fjellsport Oslo bruker generelt min. 10,5 mm enkelttau.Sjekk at ikke tauet er for slitt før leding. I fjell der det er farefor steinsprang, skal det ledes på dobbelttau. På klippebrukes generelt enkelttau. Halvtau kan brukes fra 2. mann ogbakover i større taulag.

På bre skal det brukes dynamisk tau. Dette pga. belastningpå sikringer og personer ved fall i større taulag. Det kantillates å bruke kordelltau/statisk tau hvis man kun skal påsnødekt bre.


SlyngerKlemknuteslynger: 5-6 mm tau,lengde 105-115 cm uknytt, skjøtesmed enkel eller dobbel fiske-knute.

60 cm slynger: Sydd båndslynge.(Hvis knyttet, skjøtes med bånd-knute).

120 cm slynger: Båndslynge, sydd eller knyttet med bånd-knute. Slynge av 9 mm tau, 280 cm uknytt, skjøtes medenkel/dobbel fiskeknute.

Kortslynger: Det bør fortrinnsvis brukes 60 cm slynger ogkarabinere med rette snappere. På bolter brukes gjernekortere slynger.

Til innbindingInnbindingstau til kombinasjon av sitte- og brystsele er 9 mmog ca. 160 cm lengde.

KarabinereMed skrukarabiner menes enten tradisjonell skrukarabinereller Safelock/Quicklock karabinere. (2 karabinere lagtmotsatt vei regnes som skrukarabiner.)

Det brukes skrukarabiner der man er avhengig avkarabineren og den ikke har back-up:• Topptaufeste, med ekstra karabiner lagt motsatt vei• Senterpunkt i standplass og kobling til standplass• Evt. senterpunkt i rapellfeste• Taubrems• Rapellåtter• Clog ved soloklatring


TaubremsTaudiameteren går stadig nedover og det er et spørsmål omde forskjellige taubremsene gir nok bremsekraft på tynnetau. Gjør oppmerksom på dette og vis evt. at Stichten girbedre bremsekraft enn andre plate- og tubebremser.Hvis bremsen gir for dårlig bremsekraft kan det legges inn enekstra karabiner.

Selvlåsende brems kan gjerne brukes til sikring av en eller topersoner opp til/mot standplass.

Gri-Gri skal ikke brukes ved leding på naturlige sikringer(også is), det er en autoblokk og vil gi for hard belastning påmellomforankringer osv. Rapellåtter skal ikke brukes somtaubrems, åtteren gir oftest ikke nok bremsekraft. Brukbremseknute hvis taubremsen er mistet!

Alle taubremser må bare brukes på taudiameter de ergodkjente for.

Tauklemme (Clog)Ved klatring på tauklemme må det bare brukes klemmergodkjente til denne bruken.

Skadet eller dårlig utstyrUtstyr som er skadet eller i en slik stand at det ikke skalbrukes, kastes eller tas med til sekretæren. Er du i tvil om tau,slynger eller annet utstyr er for gammelt, så lever det hossekretæren.

Annet utstyrPå kurs skal minimum hver instruktør ha med førstehjelps-utstyr.

På turer skal det også være med minimum en vindsekk ognok klær til at en skadet kan overnatte trygt. På turer i skred-utsatt terreng må som minimum spader og søkestengermedbringes.


K n u t e rKnuter som ligger pent tåler mer og er lette å sjekke. Tampeneskal være min. 10 x tauets diameter, på bånd kan regnes 10cm tamper. Sjekk at knuter er stramme ved skjøting ol.

ÅttetallsknuteBrukes til innbinding, sikre løkkerol.

Enkel FiskeknuteBrukes til skjøting av klemknute-slynger, tauslynger ol. Knuten erbetraktelig lettere å få opp etterbelastning enn dobbel fiskeknute.Knuten bør sjekkes ofte (løsnerlettere enn dobbel fiskeknute).

Dobbel FiskeknuteBrukes til skjøting av tau av lik ogulik diameter, samt tau- og bånd-slynger.

BåndknuteBrukes til skjøting av flatvevd ogkanalvevd bånd.


Fiskeknute til rappellEnkel eller dobbel fiskeknute kanknyttes med tauendene sammevei, til skjøting av rappelltau.Knuten vrenger seg ikke, og haren glatt side som glir over kanterol.

OverhåndsknuteBrukes til skjøting av rapelltau(med lik diameter), leggelåsepunkt på slynger ol. Husklange tamper.

Fransk klemknuteKlemknute, brukes ved rapell ogredning. Kan løsnes underbelastning.

VikingknuteKlemknute, brukes vedavlastning, klemknutegang ol.Sitter bedre på vått/isete tau ennPrusik. Brukes ikke der knuten måkunne løsnes under belastning.Kan også brukes med bånd.


PrusikKlemknute, brukes vedavlastning, klemknutegang ol.Kan legges med ekstra omgangfor å sitte bedre. Brukes ikke derknuten må kunne løsnes underbelastning.

Dobbelt HalvstikkBrukes til selvforankringer og er lett å justere.Må strammes godt. Kan gli ved storebelastninger

Bremseknute (Italian Hitch)Brukes til å sikre 2. mann ol. Kanbrukes til sikring på led hvistaubremsen er mistet. Knuten vilha større bremsekraft enn enmoderne taubrems.

Bremsekraften økes nårbremsetauet legges fremover.

AnkerstikkBrukes til skjøting av klemknute-slynge til slynge/tau. Brukes kunved statiske belastninger.


I n n b i n d i n gSitteseleInnbinding i sittesele skjer medtredd åttetallsknute, tauet leggesparallelt med sentralløkka(sikringsløkka). Det er en fordel atinnbindingsløkka ikke er for stor.

Innbinding i alpinsele skjer medtredd åttetallsknute i selensinnbindingsløkke(r).

KombinasjonInnbinding i kombinasjon avbryst- og sittesele skjer ved åbruke et 9 mm innbindingstau.Tauet bør være ca. 160 cm.Tauet tres parallelt medsentralløkka og man slår enåttetallsknute over. Tampene tresgjennom innbindingsløkkene ibrystselen, og skjøtes med enkelfiskeknute. Klatre- eller bretauetbindes rundt åttetallsknuten medtredd åttetallsknute.

På bre legger de som ikke er ienden av taulaget, enåttetallsknute på bretauet, ogbinder denne inn i innbindings-tauet.

Åttetallsknuten på innbindingstauet bør være så høyt sommulig, for å sikre at man ikke tipper rundt ved et fall.

KroppseleInnbinding i kroppsele skjer med tredd åttetallsknute iinnbindingsringene/-løkkene. På bre bruker de som ikke er ienden av taulaget, et 9 mm innbindingstau (eller dobbelt 7mm). Tauet skjøtes med dobbel fiskeknute.


Innbinding i kombinasjon i endenav tauet kan også gjøres slik:Man binder seg inn som vanlig isitteselen med tredd åttatalls-knute. Så brukes en 6-7 mm tampsom legges dobbelt rundt klatre-/bretauet og gjennominnbindingspunktene i brystselen.

Innbinding på breVi bruker samme innbinding i kombinasjonssele som vedklatring. Se også under bre.

Innbinding med karabiner skal ikke brukes! Det er et unntaknår instruktør skal inn i og ut av tauet raskt. Da brukesskrukarabiner mellom sentralløkka og åttetallsknute påbretauet.

Innbinding i karabiner som legges rundt åttetallsknuten påbretauet må ikke forekomme!

Kameratsjekkskal alltid foretas før klatring eller før taulaget går ut påbreen. Det sjekkes:• At selen ikke kan gli over hoften • At alle bånd på selen er tredd/låst riktig• At alle i taulaget er bundet inn riktig

Ved topptauing kan tauenden sikres med knute hvis ikke sikrer binder seg inn

• At tauet ligger riktig i bremsen• At taubremskarabineren ligger i sentralløkka og er låst


K l a t r i n gU t s t y r

Deltagerenes utstyrDeltagere på klatrekurs skal ha min. følgende personlig utstyr:• Sittesele• Hjelm• Taubrems• 2 stk. skrukarabinere• 4 stk. karabinere uten lås• 1 stk. 60 cm båndslynge• 1 stk. 120 cm slynge (bånd ell. 9 mm tau)• 2 stk. klemknuteslynger• Nøttepirker• Hansker til sikring• Rappellåtter hvis ønskelig

HjelmAlle skal bruke hjelm under klatring. I tillegg skal det brukeshjelm under anmarsj og retur der det er mulig at det kanforekomme steinsprang.


S i k r i n g a v k l a t r e rGrigriHvis det brukes Grigri, skal det være en del av kamerat-sjekken å sjekke at tauet er lagt riktig vei. Grigrien må brukesi henhold til bruksanvisningen, dvs. man holder i bremsetauetpå samme måte som ved en vanlig taubrems.

Ved sikring på topptau ovenfra skal tauet legges innom senterpunktet i standplassen, i egenkarabiner (eller innom en bolt), slik at sikrer får evt. dragoppover/innover.

Sikring på flertaulengders ruterNår annenmann skal sikres opp, skal tauet legges innomsenterpunktet i egen karabiner. Man kan også sikre en ellerto med selvlåsende brems, festet i senterpunktet istandplassen.

Der man kan falle under standplass, skal senterpunktet istandplassen brukes som første mellomforankring.


T o p p t a u i n g - K l a t r i n g p å t a u k l e m m e ( c l o g )Topptaufesteskal bestå av minst 2 forankringer som hverkan ta den totale belastningen. Det brukesskrukarabiner i senterpunktet med tillegg avekstra karabiner lagt motsatt vei.

Kamkiler skal ikke brukes på topptaufester!

Gjør oppmerksom på at topptaufeste eruten tilsyn og at det er i bevegelse underklatring, derfor kan en skrukarabiner skrusopp mot fjell. Vis hvorfor senterpunktetlegges så langt frem som mulig mht. friksjon,slitasje på tauet og at tauet kan dra ut løsstein.

Vinkelen mellom slynger/tau i topptaufeste skal ikkeoverstige 90°. Det bindes overhåndsknute på slyngen isenterpunktet, evt. må man binde av slyngen hvis det er farefor kraftig rykk hvis en forankring skulle ryke (se underføringsstandplass).

Klatring på tauklemmeEnkelte (nyere) tauklemmer har lås somhindrer tauet å gli ut. På andre clog’er (ikkeCE-merket) er det viktig å koble karabinerslik at tauet er låst.

Vis riktig bruk av clog for soloklatring pånybegynnerkurs, her er det mye rart å se.


T a u l a g s r u t i n e rStandplassskal bestå av minst 2 utlignede, uavhengige forankringer somhver kan tåle total belastning nedover. I tillegg må minst enforankring tåle drag oppover. Dette overses ofte, men erviktig hvis noe skulle skje og sikrer må avlaste tauet!

FøringsstandplassHer brukes fortrinnsvis slynger fraforankringene. Det bindesoverhåndsknute i senterpunktet.Man kan også krysse slyngen for åfå best mulig utligning, men måda binde av slyngen, som vist påbildene.

Skal systemet regnes som to uavhengigeforankringer på standplass, må det ikkevære fare for vesentlig rykk hvis enforankring skulle ryke. Slyngen bindes da avmed en eller to overhåndsknuter.

NB! Vinkel mellom slynger på standplassskal ikke overstige 60°


Cordeletteer en måte å utligne 2 eller flereforankringer med en slynge (6-8 mlangt tau/bånd). Cordelettenlegges gjennom karabiner i forank-ringen, samles med overhånds-knute, omtrent der alle sikringer vilbli belastet likt.

Evt. forankring for drag oppoverkan kobles inn på cordelette-tauetfra en av forankringene med etdobbelt halvstikk. Innkobling skjersom ved føringsstandplass.

Cordeletten må tåle 15 kN for hverforankring. 5,5 mm Dyneema eller bånd viltåle alle kombinasjoner. 7 mm statisk tau kan brukes ved 2forankringer.6 mm statisk tau må ha 3 for-ankringer. (Se også under Krefter ogbelastninger, Bruddstyrker).

Innkobling Innkobling i standplass skal skjemed åttetallsknute (overhånds-knute) på klatretauet, medskrukarabiner. Nybegynnere harofte liten forståelse for hvor farligdet er å falle i statisk slynge,derfor skal klatretauet brukes.

|


Sikring Sikring på led skjer med taubrems og sikrer bør brukehanske(r). Sikrer skal ikke stå stramt i forankring som tar dragoppover, sikrers kroppsvekt er en del av dynamikken isikringskjeden.

Ved sikring av 2. mann medvanlig taubrems, legges tauetinnom senterpunkt førtaubremsen. Dette har flerefordeler, ved evt. fall kommerdraget oppover med mindresjanse for at sikrer slipper. Viutnytter friksjonen gjennomkarabineren, det er bedre å ståvendt oppover og sikrer kan evt.bruke kroppsvekten til å dra.

Når 2. mann er oppe ogfortsetter på led blir tauetliggende i senterpunktet som vilfungere som første mellom-forankring.


Bremseknute (Italian Hitch)fungerer utmerket til sikring av2.mann. Bruk HMS-karabiner.Karabineren kan kobles rett isenterpunktet i standplassen.

Det kan også brukes selvlåsendebrems for å sikre en eller to opptil standplass. Bremsen leggesvanligvis rett i senterpunkt istandplass.

MellomforankringerEr det fare for å falle under standplass skal tauet innomsenterpunkt i standplass, som da vil fungere som førstemellomforankring.

Bruk av 60 cm slynger i stedet for stivekortslynger (ekspress-slynger) gir mindrebevegelse i sikringsmidlene og evt. mindretaudrag, og kan enkelt kortes inn. Gjør ogsåoppmerksom på at 120 cm slynger kanbrukes for å minske taudrag.


KommunikasjonTaurop skal være så få og enkle som mulig, det er vokalenesom høres når vi roper. Her er forslag til nødvendige rop:

Stein!!! Ser eller hører løs stein!Ti meter 2.mann, når 10m merket går gjennom bremsTau Ut 1.mann, trenger tauTau Inn 1.mann, vil ha strammere tauStandplass 1.mann, er sikret i standplassDet er meg 2.mann, 1.mann har dratt inn slakkenKom Igjen 1.mann, klar til å sikre 2.mannJeg Kommer 2.mann klatrerMottatt Kvittering begge veierGjenta Hørte ikke tauropet

Ved bruk av dobbelt tau brukes taufargen i ropene, f.eks.“rød inn”, “blå ut”.


R a p e l lRapellfeste skal bestå av minst 2 utlignede, uavhengigeforankringer som hver tåler minst den totale belastningen.

Skjøting av rapelltau skjer med:• Enkel eller dobbel fiskeknute med tampene samme vei• Overhåndsknute (lange tamper/ikke ulik diameter)

I enden av rapelltauet skal det knyttes knute som ikke kangå gjennom taubremsen eller åtteren.

For å slippe fare for at tauet kan henge seg opp kan tauettas i kveil over arm, ryggsekk el., eller stappes i tausekk somhenges mellom bena.

Det brukes rapellåtter ellertaubrems. Klemknuteslynge medFransk Prusik legges underåtteren og festes med karabiner ilårløkka.

Kameratsjekk foretas førrappellen.

Der instruktøren rappellerer før deltagere, skal deltagerne«stackes». Deltagerne gjør klar til rappell, slik at instruktørenforetar kameratsjekk før han går.

Rappell over flere taulengderMan gjør klar slynge med ankerstikk i selen før rappellenbegynner. Ved innkobling brukes skrukarabiner i slyngen tilsenterpunkt i rappellfestet. Ved rappell på boltet rute, detboltene er gode, kan slyngen kobles til en bolt.

Gjør deltagerne oppmerksom på hvor farlig det er å falle istatisk slynge!


R e d n i n gAvbindingTaubrems bindes av ved å leggebremsetauet bakover, dobbeltgjennom karabineren og frem ioverhåndsknute rundt tauet tilklatrer (x2). Avbindingen låsesmed karabiner gjennomløkken/rundt tauet til klatrer.

Avbinding av bremseknute skjerfremover, ved at bremsetauetbindes med overhåndsknute (x2)rundt tauet til klatrer.Avbindingen låses med karabinergjennom løkken/rundt tauet tilklatrer.

Avlastning av klatretauet gjøresmed Fransk prusik som kobles tilstandplassen eller denforankringen som tar dragoppover. Klatretauet sikres medavbundet bremseknute iskrukarabiner som back-up.(Bildet viser ikke at bremseknutener avbundet.).

NB! Hvis det bare er en forankringsom tar drag oppover må back-up legges i ny forankring.


KlemknutegangDet brukes 2 klemknuteslynger og2 60 cm båndslynger.

Den øverste klemknuteslyngenfestes med klemknute på klatre-tauet. Så brukes skrukarabiner fraklemknuteslyngen til sentralløkka.

Under den den første legges nyklemknuteslynge med FranskPrusik. I denne klippes vanligkarabiner med 2 stk. 60 cmslynger. Den ene 60 cm slyngenbrukes til å trå i, den andre festesi sentralløkka som back-up.

Vikingknute i øverste klemknute-slynge låser best. Den nedersteklemknuten er for å tråkke segoppover, samt for back-up, såher er det naturlig å bruke enklemknute som er lett å dra medseg.


Rapell med skadetDet bindes overhåndsknute påmidten av en 120 cm slynge.(Begge henger likt) Overhånds-knuten på slyngen legges i skru-karabiner som festes i åtteren. Ien ende legges skrukarabiner tilsentralløkka til den skadde, i denandre skrukarabiner til den somredder. Den som redder brukerogså Fransk Prusik med karabineri lårløkka (som ved vanlig rapell).For å holde den skadde inntil segved løft eller hvis rapellen ikke erbratt, kobles sentralløkkenesammen med en “kuhale”.

Taljer1:3 talje eller z-talje kan legges medforskjellig utstyr, her er et eksempel.


1:6 talje kan enkelt legges på en forankringved hjelp av en tamp, en slynge el.

NB! Vær oppmerksom på at man ved enutbygd talje kan dra med stor kraft og atdet kan være fare hvis f.eks. den skadedehenger fast.

For å gå opp og ned faste tau, f.eks. vedsiden av kursdeltager, kan det være greit åbruke Gri-Gri i sentralløkka. Ved å sette entauklemme foran på klatretauet har manenkelt en 1:3 talje for å dra seg oppover.


B r eU t s t y r

Deltagerenes utstyrDeltagere på brekurs skal ha min. følgende personlig utstyr:• Sittesele• Brystsele• 1 stk. innbindingstau• Hjelm• 1 stk. skrukarabiner• 4 stk. karabinere uten lås• 1 stk. 60 cm båndslynge• 1 stk. 120 cm slynge (bånd ell. 9 mm tau)• 2 stk. klemknuteslynger• 1 stk. snøanker• 1 stk. isskrue

HjelmAlle skal bruke hjelm under klatring, under rappell og underall gange i vanskelig is. Den som er nede under redning skalha hjelm. I tillegg skal det brukes hjelm under anmarsj ogretur der det er mulig at det kan forekomme steinsprang.

Mellomforankringer i isDet skal brukes kortslynger på isskruer, også under gange ivanskelig is. Bruk helst fleksible slynger (60 cm).


I n n b i n d i n gKombinasjonInnbindingen er lik som vedklatring. For de som ikke er ienden av taulaget slåsåttetallsknute på bretauet.Løkken bindes inn i innbindings-tauet som på bildet.

Etter innbinding legges enklemknuteslynge med f.eks.vikingknute på «hvert bretau».Slyngene klippes i skrukarabinersom legges i sentralløkka (eller iinnbindingstauet).

S i k r i n g o g t a u l a g s r u t i n e rInnkorting av tauetskjer med klemknuteslyngene på bretauet. Det er fortrinnsvisden som står stille som korter inn eller gir ut tau.

Ut over sikring med klemknuter, vil det ofte være naturlig åbruke bremseknute ved sikring. Bremseknuten kan legges ikarabiner i senterpunkt i standplass. Ved sikring av klatrer påled bør det brukes taubrems.

Topptaufester, standplasser og taulagsrutiner ellers fungererlikt som beskrevet under klatring.


R e d n i n gStandard redningsmetode er Hjelpetaljemetoden. Her er visten redning på is med 4 personer i taulaget.

B setter isskrue (X), og avlaster bretauet med klemknuteslyngen(fra innbindingen), evt. via 120 cm slynge, til skruen. Detbrukes fransk prusik og evt. skjøting gjøres med ankerstikk.D går på klemknuter frem mot sprekken (C følger etter somnødvendig).


D setter ny skrue (Y). D binder seg ut av bretauet (nå hjelpetau), slår løkke påenden og legger løkken i karabiner i skruen. D legger karabiner på hjelpetauet og senker bukten ned til A.A legger karabineren i sentralløkke e.l. og kan hjelpe til medå dra i tauet som går opp til skruen.Mens D drar, sørger B for å sikre etter med klemknuten påhovedtauet.

Det er vanligvis ikke nødvendig å bruke klemknute som ekstrasikring på hjelpetauet. Dette må dog vurderes undersnøredning hvis hovedtauet blir svært slakt under frigjøring frasnøleppa. På snø og i bratt terreng må man også vurdere åsette flere ankere for å ivareta sikkerheten.

Hjelpetaljen kan bygges ut med 1:3 eller 1:6 talje, begge ervist under redning, klatring.


K r e f t e r o g b e l a s t n i n g e rEnergien i et gitt fall er konstant, derfor må tauet øke tidenpå energiopptaket for å minske fangrykket på personen.Dette betyr at et tau med lavere fangrykk gir et lengre fall(tauet strekker seg mer). Forlengelsen i tauet ved fall eroppgitt i prosent ved fallfaktor 1,77 og skal være under 40%.

Tau med lavere fangrykk gir mindre belastning på den somfaller, men andre faktorer er også viktige; Taubremsen skalavhengig av tauet, gi bremsekraft på maks. ca. 2,5 kN.Dynamikken i sikringskjeden, så som løft av sikrer, vil ogsåredusere fangrykket. (Enkelttau og dobbelttau blir testetmed forskjellig last (80/55 kg), slik at oppgitt fangrykk ikke ersammenlignbart).

Det som svekker tauets elastisitet mest er belastning ogvarme samtidig, som nedfiring, rapell ol. At tauet tåler flerefall betyr at det beholder elastisiteten bedre etterbelastning.

Tester viser at våte tau bare holder ca 30% av antall «UIAA-fall» før de ryker. Det vil si at man skal være svært forsiktig,spesielt med halvtau, etter det har vært utsatt for en hardbelastning.

BruddstyrkerStatiske tau og bånd har omtrentfølgende bruddstyrker:

9 mm tau: ca. 21 kN7 mm tau: ca. 12,5 kN6 mm tau: ca. 7,5 kN5 mm tau: ca. 5,5 kN

5,5 Dyneema tau: ca. 18 kN25 mm kanalbånd: ca. 18 kN15 mm Dyneema bånd: ca. 15 KN

Styrken på en slynge blir omtrent tauets/båndets bruddstyrkex2 minus knutereduksjonen.


Skarpe kanter kutter tauet effektivt langt under disse belast-ningene, bånd tåler mer fordi det har større anleggsflate.Klatretauets evne til å tåle belastning over skarpe kanter blirdrastisk svekket ved topptauing, harde rappeller o.l.

Slynger av tau og bånd bør byttes etter harde belastningereller lengre tids bruk. Dette gjelder spesielt slynger som harvært utsatt for varme som klemknuteslynge brukt underrapeller.

Vinkelen mellom slynger i et sentralpunkt (f.eks. rundt et tre)skal aldri overstige 90°, og bør være mindre. Ved 90° vilbelastningen i hver av slyngene være 70% av total-belastningen, ved 120° vil belastningen i hver av slyngenevære lik totalbelastningen.

Belastninger ved fallDet er svært komplisert å beregne belastninger ved fall, detkommer an på terrengets bratthet, fallfaktoren, klatrerensvekt, sikrerens vekt, friksjon i mellomforankringer, tauetselastisitet og bremsekraft i taubremsen.

Vær oppmerksom på at ved et hardt fall vil det gå taugjennom bremsen, slik at det er viktig at sikrer har hansker forå kunne holde igjen.

Belastningen på øverste mellomforankring ved fall blirdobbelt av fangrykket i tauet (sett bort fra friksjon).

NB! Fall i statisk slynge er farlig! Belastningen i selv et kortfall på standplass kan komme opp mot 20 kN hvis man erinnbundet i statisk slynge.


Documents

Metodesett - Kringstad på Hovdenakkenkveldsro.com/Familie/Steinar/Klatring/Litteratur/Files/DNT Metodesett.pdf · slitasje på tauet og at tauet kan dra ut løs stein. Vinkelen mellom