1
53 Meninger SØNDAG 24. FEBRUAR 2013 Si din mening på Dagbladet.no Dagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendte innlegg på trykk og i elektroniske formater. Epost: [email protected]. Tipstelefon: 24 00 00 00 Dagbladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adr.: Rådhusgt. 17 3. etg., pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf. 22 40 50 40, Faks.: 22 40 50 55. E-post: [email protected] bidro sterkt til det litterære ry vi seinere har næret oss av i na- sjonsbyggingens navn. Men først i Norsk Kvinnelitteraturhistorie fikk Buchholm en seriøs omtale. Når Norske Selskab i Køben- havn fremdeles fortjener vår oppmerksomhet, er det blant annet som kilde til hva som ble ansett som viktig og forbilledlig gjemmes bort skab ble offisielt stiftet i 1774 i København. I dag framstår den som en reinspikka gutteklubb, og har den siste kvinner. Ifølge kronikkforfatteren går vesentlige deler av kulturhistorien vår tapt når klubbens tidlige kvinneli- r spisesalen i Norske Selskabs lokale bak Stortinget i Oslo. Foto: Nina Hansen ret for kvinners stemmerett. Dårlige lover er den verste formen for tyranni. Edmund Burke på slutten av 1700-tallet. Dikt- ningen inngår i et større litterært system der den kan sammenliknes med andre lands diktverk fra samme tid. Den forteller oss om medlemmenes relasjon til med- mennesker, til naturen, til unio- nen med Danmark, kjærligheten til fedrelandet og kvinnens plass og muligheter i et mannsdominert samfunn. Vesentlige sider ved vår kulturhistorie fra slutten av 1700- tallet går tapt når Norske Selskabs kvinnelige medlemmer i dag diskrimineres ved å gjemmes bort. Artikkelen er en forkortet og omarbeidet utgave av en artikkel publisert i Norske Selskabs årbok 2010/2011. PSYKE: Mindfulness har gått fra å være en marginal interesse til å bli mainstream. Nylig tok Agnes Ra- vatn for seg dette i en humoristisk kommentar i Dagbladet. Som forskere på feltet er vi glade for kritisk søkelys på hvordan mind- fulness er blitt både motefeno- men og industri. Det er også hyg- gelig å lese at Ravatn opplevde nytte av noe hun i utgangspunkt- et var skeptisk til. Kommentaren rommer imidlertid også noen misforståelser som vi ønsker å oppklare. MINDFULNESS INNEBÆRER å være oppmerksomt til stede med det som skjer her og nå, både det som er behagelig, ubehagelig og nøytralt. Dette er ikke det samme som avspenning. Det er snarere en evne til å observere seg selv som gir økt fleksibilitet og valg- frihet i møte med utfordringer og lidelse. Ravatn synes å mene at mindfulness er en holdning en bare kan bestemme seg for å inn- ta. Her går hun imidlertid i den samme fella som de som nå over- selger mindfulness som «quick fix». Det er ikke fort gjort å vekke en slik holdning av nærvær og ak- sept og nytte dette som en ressurs i livet. Det kreves møysommelig trening. Både mote og seriøs vitenskap DET ER HELLER ikke noe mystisk eller nyreligiøst ved mindfulness. Det handler om å øve opp en grunnleggende menneskelig fer- dighet; evnen til å være oppmerk- som. Å faktisk få med seg det en selv opplever og det som skjer i omgivelsene har betydning for livskvalitet, relasjoner, helse og meningsopplevelse. Det er nyttig å ikke bli for opphengt i nyordet mindfulness, og heller se at det viser til et sett med kvaliteter som til alle tider har blitt sett på som forutsetninger for et godt liv. Er mindfulness «kvasiviten- skapelig»? I kommersialiseringen som nå pågår er det mange ek- sempler på at forskning misbru- kes. Men det er solid forsknings- messig evidens for at seriøs bruk av disse metodene har effekt. Et- ter åtte uker ser en redusert stress, mindre angst, depresjon, smerte- plager samt bedre søvn og livs- kvalitet. MINDFULNESS handler om både helse og verdier. I et samfunn hvor teknologi skaper distraksjon og multitasking er den stressre- duserende effekten av mindful- ness kjærkommen. I konsum- samfunnet er det også appell i en psykologi som utgjør en motvekt, som fokuserer på å bli nøkternt til stede her og nå, i egen kropp og følelser og relasjonene en lever i. Samtidig er mindfulness også en motebølge, med feilaktige for- håpninger om enkle løsninger. Bølgen vil dabbe av, men vestlig psykologi har fått med seg en virkningsfull praksis og et pers- pektiv som gir integrasjon og dy- pere forståelse av psykisk helse og endring. Nick Anderson er politisk avistegner for Houston Chro- nicle. Arbeidet hans har også stått på trykk i New York Times, Washington Post og Newsweek. Pulitzervinneren gjemmer navnet på sønnene Col- ton og Travis i alle tegningene han lager. SEND INNLEGG TIL debatt@ dagbladet.no Per-Einar Binder Professor, Institutt for klinisk psykologi Jon Vøllestad Psykolog og Ph. D ., Solli DPS STARS AND STRIPE 14. februar.

Mindfulness - både mote og seriøs vitenskap

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Mindfulness - både mote og seriøs vitenskap

53MeningerSØNDAG 24. FEBRUAR 2013

Si din mening på Dagbladet.noDagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendteinnlegg på trykk og i elektroniske formater.Epost: [email protected]: 24 00 00 00

Dagbladet arbeider etterVær Varsom-plakatens

regler for god presseskikk. Den sommener seg rammet av urettmessigavisomtale, oppfordres til å ta kontaktmed redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgansom behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål.Adr.: Rådhusgt. 17 3. etg., pb 46 Sentrum, 0101Oslo.Tlf. 22 40 50 40, Faks.: 22 40 50 55.E-post: [email protected]

bidro sterkt til det litterære ry viseinere har næret oss av i na-sjonsbyggingens navn. Men førsti Norsk Kvinnelitteraturhistoriefikk Buchholm en seriøs omtale.Når Norske Selskab i Køben-

havn fremdeles fortjener våroppmerksomhet, er det blantannet som kilde til hva som bleansett som viktig og forbilledlig

g gjemmes bort

skab ble offisielt stiftet i 1774 i København. I dag framstår den som en reinspikka gutteklubb, og har den sistekvinner. Ifølge kronikkforfatteren går vesentlige deler av kulturhistorien vår tapt når klubbens tidlige kvinneli-

es. Bildet viser spisesalen i Norske Selskabs lokale bak Stortinget i Oslo. Foto: Nina Hansen

et i jubileumsåret for kvinners stemmerett.

Dårligelover erden

verste formen fortyranni.

Edmund Burke

på slutten av 1700-tallet. Dikt-ningen inngår i et større litterærtsystem der den kan sammenliknesmed andre lands diktverk frasamme tid. Den forteller oss ommedlemmenes relasjon til med-mennesker, til naturen, til unio-nen med Danmark, kjærlighetentil fedrelandet og kvinnens plassog muligheter i et mannsdominert

samfunn. Vesentlige sider ved vårkulturhistorie fra slutten av 1700-tallet går tapt når Norske Selskabskvinnelige medlemmer i dagdiskrimineres ved å gjemmesbort.

Artikkelen er en forkortet ogomarbeidet utgave av en artikkelpublisert i Norske Selskabs årbok2010/2011.

PSYKE:Mindfulness har gått fra åvære enmarginal interesse til å blimainstream. Nylig tok Agnes Ra-vatn for seg dette i en humoristiskkommentar i Dagbladet. Somforskere på feltet er vi glade forkritisk søkelys på hvordan mind-fulness er blitt både motefeno-men og industri. Det er også hyg-gelig å lese at Ravatn opplevdenytte av noe hun i utgangspunkt-et var skeptisk til. Kommentarenrommer imidlertid også noenmisforståelser som vi ønsker åoppklare.

MINDFULNESS INNEBÆRER åvære oppmerksomt til stede meddet som skjer her og nå, både detsom er behagelig, ubehagelig ognøytralt. Dette er ikke det sammesom avspenning. Det er snarereen evne til å observere seg selvsom gir økt fleksibilitet og valg-frihet i møte med utfordringer oglidelse. Ravatn synes å mene atmindfulness er en holdning enbare kan bestemme seg for å inn-ta. Her går hun imidlertid i densamme fella som de som nå over-selger mindfulness som «quickfix». Det er ikke fort gjort å vekkeen slik holdning av nærvær og ak-sept og nytte dette som en ressursi livet. Det kreves møysommeligtrening.

Både mote ogseriøs vitenskap

DET ER HELLER ikke noe mystiskeller nyreligiøst vedmindfulness.Det handler om å øve opp engrunnleggende menneskelig fer-dighet; evnen til å være oppmerk-som. Å faktisk få med seg det enselv opplever og det som skjer iomgivelsene har betydning forlivskvalitet, relasjoner, helse ogmeningsopplevelse. Det er nyttigå ikke bli for opphengt i nyordetmindfulness, og heller se at detviser til et settmed kvaliteter somtil alle tider har blitt sett på somforutsetninger for et godt liv.Er mindfulness «kvasiviten-

skapelig»? I kommersialiseringensom nå pågår er det mange ek-sempler på at forskning misbru-kes. Men det er solid forsknings-messig evidens for at seriøs brukav disse metodene har effekt. Et-ter åtte uker ser en redusert stress,mindre angst, depresjon, smerte-plager samt bedre søvn og livs-kvalitet.

MINDFULNESS handler om bådehelse og verdier. I et samfunnhvor teknologi skaper distraksjonog multitasking er den stressre-duserende effekten av mindful-ness kjærkommen. I konsum-samfunnet er det også appell i enpsykologi somutgjør enmotvekt,som fokuserer på å bli nøkternt tilstede her og nå, i egen kropp ogfølelser og relasjonene en lever i.Samtidig er mindfulness også enmotebølge, med feilaktige for-håpninger om enkle løsninger.Bølgen vil dabbe av, men vestligpsykologi har fått med seg envirkningsfull praksis og et pers-pektiv som gir integrasjon og dy-pere forståelse av psykisk helse ogendring.

Nick Anderson erpolitisk avistegnerfor Houston Chro-nicle. Arbeidethans har ogsåstått på trykk iNew York Times,Washington Postog Newsweek.Pulitzervinnerengjemmer navnetpå sønnene Col-

ton og Travis i alle tegningenehan lager.

SENDINNLEGG TIL

[email protected]

Per-EinarBinderProfessor, Institutt forklinisk psykologi

JonVøllestadPsykolog og Ph.D., Solli DPS

STARSAND STRIPE

14. februar.