Misjonstidende nr 9/2013

misjonstidende 9 - 2013 1

misjon sn r . 9 - 2 0 1 3 1 6 8 . å r g a n g

tidendekirken

48

Misjon på dagsordenSven: Savner en matnyttig kirke

KirkenTema

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Utgitt av Det NorSKe MiSjoNSSelSKap (NMS)aDreSSe: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.noreDaKSjoNeN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland([email protected])• Redaksjonssekretær: Marit Rødland ([email protected]) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected])• Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected])aboNNeMeNt: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNoNSer: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. forSiDe: Helene Reite UglemtryKK: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

I løpet av en ukes tid i oktober ble det arrangert NMS ledersamling, Stavangerkonferanse, råds-møte og landsstyremøte. Dagene ble lange og fulle av inntrykk. I tillegg til at vi får diskutert de viktige spørsmålene når det gjelder organisasjonens strategi for de neste årene, er slike samlin-ger viktige for å bygge fellesskap og motivere hverandre til videre innsats. Rådsmøtet er det foru-met der forslaget til strategimeldingen for de neste årene debatteres før landsstyret skal sende den ut på høring før generalforsamlingen i 2014. Det er bred deltakelse både fra frivillige, ansatte og gjester. Gjestene kommer fra forskjellige organisasjoner i Norge, men også fra våre samar-beidskirker i utlandet. Noe av det viktigste med rådsmøtet er kanskje den muligheten det gir oss til å ha kontakt med kirkeledere fra andre land. Det kan ofte være slik at vi i det daglige har fokus på det som er nær oss. Men noen ganger kan det være godt å rette blikket litt utover vår egen virkelighet og kanskje få justert den oppfatningen vi har både om verden rundt oss og om oss selv. Mange av kirkele-derne er representanter for kirker som både er større enn vår egen og som i tillegg opplever stor vekst. Dette gjør at vi som organisasjon kan tenke nye tanker om hvor og hvordan vi skal drive ar-beidet vårt i framtiden. Noen av kirkelederne kommer fra land der kristne blir forfulgt. For oss som bor i trygge Norge er det rett og slett vanskelig å ta inn over seg denne virkeligheten, men ikke desto mindre må det være et viktig anliggende for oss. Som kirke lider vi når våre søsken lider. Alle de som kommer til Sommerfesten i Oslo fra 2. – 6. juli vil blant annet få anledning til å møte noen av våre venner fra samarbeidskirkene. Ikke la den sjansen gå fra deg. På Ekeberg vil gode opplevelser stå i kø disse sommerdagene. Selve forhandlingsbiten går fra onsdag til fredag, og så setter vi fokus på fellesskap og fest. Ta en grundig kikk på heftet som følger med Misjonstiden-de, og forbered deg til gode dager i Oslo. Dette nummeret av MT blir også sendt til abonnenter på våre regionblader, sammen med kalen-deren. Det kan hende at noen av dere mottar to eksemplarer. Dette er ikke et stort problem, du beholder et eksemplar selv og gir bort det andre til noen som trenger en kalender, eller som du gjerne vil ha med deg til Sommerfesten neste år.

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

Kjære leSer


MisjonMisjonsorganisasjonene må ikke gjøre misjon til noe for spesielt utvalgte. Det er Guds misjon, og i den står organisasjoner og menigheter sammen, sier Knut Hallen, daglig leder i Samarbeid for Menighet og Misjon (SMM).

engasjementI Sandnes kjenner menighetene bedre til misjonsavtalene enn menighetenes egne diakonale tiltak, viser en undersøkelse. MatnyttigHan savner en matnyttig kirke. Det ungdommen trenger er noe de har bruk for i hverdagen, Jesus-etterfølgelse og forkynnelse som har relevans i dagliglivet, sier Sven Gjelde, menighetskonsulent i NMS U.

Unge ledere står på

Den økonomiske situasjonen i NMS

Har betydd myeMali har vært gjennom sin tyngste periode noensinne. I to år har folk flyktet, sultet og lidd. Men den humanitære hjelpen fra NMS har betydd mye!

Kjære leser

Utgangspunkt

Nistepakken

bønnesiden

Misjonærkontakten

rundturen

Nytt

NMS U-sidene

4

6

8

10

14

18

2

15

16

17

26

28

32

34

iNNHolD

Det NorSKe MiSjoNSSelSKap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. viSjoN: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. arbeiDSprograMMer: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MiSjoNærer/ettåriNger: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gavebUDSjett 2013: 90,7 millioner kroner. gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.SKattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

i Dette NUMMer

4 6 8 12faSte Spalter

misjonstidende 9 - 20134

– MISJoNSorGaNISaSJoNENE Må IKKE GJørE MISJoN tIl NoE for SpESIElt UtvalGtE.

tekst: Knut Hallen Ill. foto: Stine Karin Sæle

norge: Knut Hallen er daglig leder i Samarbeid for Menighet og Misjon (SMM), og han deler gjer-ne noen enkle råd og tips om hvordan vi kan sette misjon på dagsorden i menigheten vår.

Ha MiSjoNSfoKUS i gUDStjeNeSteN– Misjonsorganisasjonene må ikke gjøre misjon til noe for spesielt utvalgte. Det er Guds misjon, og i den står organisasjoner og menigheter sammen, presiserer Hallen. Han gir et eksempel fra Kjose menighet.– Her kombinerte de misjonsgudstjeneste med den folkelige høsttakkefesten, og en stor bredde av medlemmene ble involvert. Sammen med po-teter og grønnsaker fra bygdas jorder, ble det satt fram en stor bolle med Asia-ris. Slik synliggjorde de også menighetens nye misjonsprosjekt i Thai-

land. Kirken var også pyntet med legobygninger som viste NMS` arbeid i Lovsangshjemmet i Bang-koks slum. Ett av barna startet gudstjenesten med å lære menigheten å hilse på thai. Det er de små tingene som skaper stolthet, glede og eierskap til misjon, sier han.

gjør MiSjoN Mer SyNligDet skal ikke mye til. Kanskje bare henge opp mi-sjonsavtaleplakaten, eller bruke lysgloben som et misjonssymbol.

– Jo visst finnes det misjonsengasjement i kirken! Men vi har ennå en vei å gå før misjon er noe som gjelder alle medlemmer og alle menigheter. Her har både organisasjonene og menighe-tene en jobb å gjøre, mener Knut Hallen.

dagsorden Misjon på


misjon/KiRKe

– JEG tror DEt Er DEt SMM EGENtlIG HaNDlEr oM. JESUS øNSKEr å SaMlE SIN KIrKE for at vErDEN SKal for-Stå at GUD Har SENDt HaM.

– Med små grep kan man gjøre menigheten opp-merksom på misjonsdimensjonen. Misjonsfokuset kan prege både dåp, forkynnelse, forbønn, nattverd og ikke minst når man til slutt i gudstjenesten sen-des ut i hverdagen, foreslår Hallen.Han tror også vi trenger folkeopplysning på vår identitet som kristne. – Som medlemmer av kirken er vi alle skapt, døpt og sendt. Skapt i Guds bilde med uendelig verdi. Døpt til å tilhøre Kristus i liv og død. Sendt for å dele evangeliet i nærvær, ord og handling. Tenk om alle de 3,7 millioner medlemmene i verdens kirker levde ut dette!

arraNger Noe SaMMeN3,7 millioner medlemmer gir en fantastisk mulig-het, tror Knut Hallen. – Vi må begynne lokalt. Istedenfor at både misjons-foreninger og menigheter sitter med halvtomme lo-kaler, har jeg tro på det å samarbeide. Hvorfor ikke finne nye og spenstige temaer og invitere bredt? Jeg tror vi når lenger ut om vi samarbeider mer, blir mer bevisst på hvordan vi kommuniserer misjon og ikke er så redde for litt diskusjoner. For disku-sjon kan nettopp skape engasjement, tror han.

jobb Mot eNHet«Må de alle være ett... for at verden skal tro at du har sendt meg», sier Jesus i Johannes-evangeliet. – Jeg tror det er det SMM egentlig handler om. Je-sus ønsker å samle sin kirke for at verden skal for-stå at Gud har sendt ham. Kirkens enhet og misjon henger organisk sammen, sier Hallen.Det handler om å samles om det viktigste for å kunne nå både Norge og verden.– De 7 organisasjonene som er med i SMM, repre-senterer en stor bredde i norsk misjon. Det tror jeg trengs for å matche mangfoldet i Den Norske Kir-ke. Alle menigheter burde kunne finne et arbeid som passer for dem, tror han.I dag er det misjonsrådgivere på alle bispedøm-mekontor, og i hvert bispedømme finner man et SMM-utvalg. – Her ligger det enorme muligheter, men det for-utsetter at organisasjonene samarbeider med hver-andre. Det finnes mange eksempler på hvordan SMM-organisasjoner klarer å engasjere flere når de står sammen, forklarer Hallen.

reSSUrS i troSopplæriNg– Det er viktig at organisasjonene informerer me-nighetene godt, og utvider perspektivet for hva samarbeidet egentlig kan innebære, sier han.For det trenger ikke bare være penger. Flere me-nigheter har begynt å integrere misjon i sine tros-opplæringsplaner. – I misjonsorganisasjonen kan kirken finne kompe-tanse og ressurser til trosopplæringen. Da får me-

SaMarbeiD for MeNigHet og MiSjoN (SMM)Et samarbeidsorgan mellom Den nor-ske kirke og seks misjonsorganisasjoner, deriblant NMS.Visjon: Sammen for Misjonerende Me-nigheter. Misjonerende menigheter er menigheter der evangeliet frigjør men-nesker og utruster dem til å dele troen gjennom nærvær, handling og ord, lo-kalt og globalt.SMM skal stimulere menigheter til en-gasjement for misjon. Menighetene ut-fordres bl.a. til å ha misjonsavtaler med misjonsorganisasjonene. NMS har giveravtale med ca 600 menig-heter i Den norske kirke.

på www.nms.no/menighet finner du materiell og ideer til inspirasjon i ar-beidet med menighet og misjon. Du finner også trosopplæringsmateriell på www.nms.no.

nighetsmedlemmene et bredere tilbud - og ikke minst et mer globalt og utadrettet fokus, sier Hallen. I «Globusagentene» samarbeider Normisjon og Sarpsborg-menigheter om å kombinere trosopplæ-ring om Paulus’ misjonsreiser, med oppgaver knyt-tet til menighetenes prosjekter. ”Før skolestart”-lei-ren på Stenbekk, i samarbeid med NMS U, er et an-net eksempel på slike trosopplæringsprosjekt.

– Når organisasjon og menighet inngår avtale, er det alltid viktig å tenke på trosopplæring og me-nighetens virksomhet ellers. Hvilke arenaer kan vi samarbeide på? Da kan man finne de gode syner-giene, hvor en pluss en blir mer enn to. Og da vok-ser Guds rike, avslutter Hallen.


tekst: Helene reite Uglem foto: ole Henrik Kalviknes & Helene reite Uglem

norge: – NMS-engasjementet er tydeli-gere profilert og grundigere forankret enn kirkens egne diakonale tiltak, forklarer pro-

stiprest Rune Rasmussen, som i juni ble ferdig med rapporten “Menighetsutvikling i Sandnes prosti”.

Her settes gudstjenestearbeid, trosopplæring og diakoni under lupen, og dermed også hvordan det står til med misjonsavtalene.

– Jeg synes dette er oppmuntrende nyheter. Etter NMS` langvarige og systematiske arbeid med å etablere nye menighetsavtaler, viser rapporten at dette har båret frukt, sier presten som har 17 år i NMS bak seg.

laNgSoM proSeSS 74,2 prosent svarer ja på spørsmålet om menighetens internasjona-le misjons- og diakoniengasjement er tydelig profilert i menigheten. Gjennomgående snakker de tydelig i “vi-form” når internasjonalt engasjement omtales. Innenfor Sandnes-kirkenes felles diakonitiltak brukes det derimot mer ”de-form”, viser undersøkelsen.– NMS har lenge jobbet for å skape en forståelse av hvor viktig misjons-engasjement er. Nå har menighetene eierskap til det. Det har ikke vært en plutselig oppvåkning, men en langsom og langsiktig prosess, for-klarer presten.

Ny rapport viser at menighetene i Sandnes kjenner misjonsavtalene bedre enn menig-hetens egne diakonale tiltak. Misjonsenga-sjementet ligger dypt i menighetene.

Engasjementetligger dypt


MeNigHetSUtviKliNg = MiSjoN Rasmussen håper rapporten kan være både en oppmuntring og en utfordring. – Hvorfor er denne rapporten så viktig for NMS?– Fordi den handler om menighetsutvikling, og misjon er menighets-utvikling. NMS bygger, utvikler og planter nye menigheter i andre land, men det trengs i Norge også. Misjon går ikke bare over lande-grenser. For at NMS skal være en helhetlig misjonsorganisasjon, må man tenke på menighetsutviklingen i hjemlandet også, svarer han.– Selv om ikke NMS har egne menigheter?– Ja. NMS eier jo ikke egne menigheter i utlandet heller. NMS bør være en pådriver og en inspirator, noe som virkelig trengs i Norge i dag. Vi er ikke bare sendere lenger. Vi trenger misjon som alle andre land. Spesielt i den tiden vi nå lever i, svarer Rasmussen.

NMS SoM plogSpiSS – Den norske kirke har aldri før trengt NMS så mye som nå, sier Rasmussen.– Til hva da?– Til å inspirere og være en pådriver for misjon. NMS må gå sammen med kirken på veien mot å nå nye mennesker. Organisasjonen sit-ter med en enorm kompetanse på menighetsutvikling. Den kompe-tansen trenger vi her. NMS må tørre å være en plogspiss som har et sterkt fokus på misjon i Norge, svarer han.

felleS SpataK for DiaKoNiSorgarbeid, godhetsdager, arbeid med psykisk utviklingshemmede og eldre, er noe av de felles diakonale tiltakene til Sandnes-kirkene. Disse er noe uklare for informantene. – De beskriver lettere tiltakene som hver enkelt menighet har direkte ansvar for, sier Rasmussen, som derfor foreslår å fordele det diako-nale arbeidet til hver enkelt menighet. – Når små vaklende menigheter i utlandet får ansvar for store diako-nale tiltak, kommer NMS inn med støtte og veiledning. Organisasjo-nen har stor kompetanse på hvordan små menigheter kan bære store ting. Den norske kirke trenger NMS, sier Rasmussen.

viNNe MeNNeSKer– Jeg drømmer om en organisasjon som engasjerer seg i de svake gruppene i landet vårt, og tør å profilere seg tydelig, sier Rasmus-sen, som har vært både landsungdomssekretær, markeds- og infor-masjonssjef og leder for NMS Norge. Nå jobber han som prostiprest i Sandnes menighet, men skal fra september bli sokneprest i Risør.– Jeg drømmer også om et NMS som er mer opptatt av å vinne men-nesker i Norge, og viser vei for Den norske kirke, avslutter han.

Menighetsutvikling i Sandnes prosti

Sandnes er den kom-munen i landet der deltagelsen i guds-tjenester, trosopplæ-ring og diakoni synker minst. Det forteller undersøkelsen som prostiprest Rune Ras-mussen ble ferdig med i juni. Rapporten tar for seg deltagelsen i gudstjenester, tros-opplæring og diakoni fra 2002 til 2012. Her kommer det blant an-net frem at flere me-nigheter i Sandnes har et nært og kjært forhold til misjonsav-talene med NMS.

– DEN NorSKE KIrKE Har alDrI før trENGt NMS Så MyE SoM Nå, SIEr raSMUSSEN.

rune rasmussen

enGAsjement

misjonstidende 9 - 2013 9misjonstidende 9 - 20138

tekst: Helene reite Uglem foto: Stine Karin Sæle

norge: Vi spør Sven Fjelde, 30 år og menighets-konsulent i NMS U. Hvorfor strømmer ikke unge til gudstjenestene som om det var byens beste ke-bab? Jeg forventer at han skal nevne gudstjeneste-stilen, møtetidspunkt eller valget av sanger. Men 30-åringen har helt andre ting i tankene.

til HverDageN– En pastor kjørte forbi IKEA en søndag. Det var søndagsåpent og lange køer. Han satt på med en venn som ikke var kristen, og spurte ham hvorfor det var så mye folk der og ikke på gudstjenestene. Vennen mente det sa seg selv. På IKEA får kunde-ne noe de har bruk for i hverdagen, forteller Fjelde, som leste historien i tekstsamlingen Kirke 18-30. Han tror denne vennen er inne på noe viktig.

Det er bare rundt 13 prosent av 18-30-åringene som går på alderstilpassede gudstjenester. Nær-mere halvparten har aldri vært der, ifølge under-søkelsen “Ung i kirken 2010”. De er mer aktive når det gjelder dåp, begravelse, vielser og høy-tidsgudstjenester. Tenåringsundersøkelsen “Jeg tror jeg er lykkelig” fra 2007, viser at 55 prosent av respondentene sjelden eller aldri går i kirka. Så hva skal til? Sven Fjelde nevner to viktige fokus.– Jesus-etterfølgelse og forkynnelse som har rele-vans for hverdagen.

matnyttig kirkeHver lørdag er det lange køer foran kebabsjappa. De er mellom 18 og 30 år, sultne og kommer tilbake neste lørdag. Hva er det kebabsjappa har, som kirken mangler?

– på IKEa får KUNDENE NoE DE Har brUK for I HvErDaGEN.

Savner en


mAtnYttiG KiRKe

Og med hverdagen mener han skole, jobb, ekte-skap, økonomi, familie, hus og alle valgene vi mø-ter. Kort sagt, det vi egentlig sitter med i bakhodet når vi er på møte. – Jeg tror det er viktig at forkynnelsen er livsnær og konkret. At den hjelper meg til å sette en retning for livet mitt, forklarer han.

tro og taNKeSpiNN– Forkynnelse om tro blir fort fine ord om det in-dre livet, noe som kan oppleves litt fjernt. Jeg ten-ker at troen kommer til uttrykk gjennom det prak-tiske livet.Men står ikke slik forkynnelse i fare for å bli selvsentrert, dersom man tar ut-gangspunkt i meg og mitt liv?– Jeg tror troen og hverdagen henger sammen. Måten vi forvalter penge-ne våre på er en forlen-gelse av vår spirituali-tet. Åndelighet er ikke så høytsvevende. Den kan handle om noe så konkret som økonomi. Hvordan forvalter jeg det jeg har fått?

NåDe og DiSipliN– Hvorfor skal jeg følge Je-sus dersom det ikke får noen konsekvens for livsstilen min? Jeg tenker at kirken skal inspirere til Je-sus-etterfølgelse. Da kan det også være nød-vendig å snakke om disiplin, fortsetter Sven Fjelde.Disiplin er vel for mange litt avskrekkende?– Jo, hvis den ikke er basert på nåde og tillit. En god målestokk er hva den gjør med deg når du ikke praktiserer den. Fører det til tanker om at jeg ikke er bra nok, er det mest sannsynlig en dårlig disiplin, svarer han. En god disiplin er derimot noe du lengter etter og ønsker for livet.– Kort sagt kan man spørre seg om blikket faller på meg selv og min egen mislykkethet, eller på Jesus, og motiverer til etterfølgelse.

gjeNNoMSKUer froMHet– Ungdom merker når noe bare er fine ord, sier Sven Fjelde, og nevner et eksempel der en mor prøver å få datteren til å gå på ungdomsmøte.Datteren svarer: “Det kan umulig være så viktig siden du ikke går på møter selv.”– Jeg tror det er viktig å snakke sant om livet og om Gud. Ikke å bortforklare det vanskelige, men hel-ler være ærlig. Ikke tilby enkle svar på vanskelige spørsmål, sier 30-åringen.I en ungdomsundersøkelse ble respondentene

spurt om hvilke kriterier de valgte aktiviteten ut fra. På førsteplass stod venner, og en god trener på andreplass. Treneren måtte først og fremst ha kompetanse,

men også stille krav og se dem. – Jeg tror dette er viktige ingredien-

ser i kirken også, sier Fjelde.Han er ikke i tvil om at unge

trenger kirken i livene sine.– Vi trenger fellesskapet.

Om troen bare handler om meg og min indre sfære, hvordan kan den da påvirke valge-ne mine og måten jeg lever på? spør Fjelde og viser til Bibelen.– Det er ikke godt for

mennesket å være ale-ne, sier Gud. Allerede

i Edens hage viser han oss viktigheten av mellom-

menneskelige relasjoner, for-klarer Sven.

jeSUS-etterfølgelSeEt viktig fokus i kirken bør være å inspirere til Jesus-etterfølgelse, ifølge Fjelde. Han viser til den svenske sjelesørgeren og forfatteren Magnus Malm, som sluttet å snakke om tro da han merket at tilhørerne ble selvsentrerte av det. – Fokuset ble på meg og min svake eller sterke tro. Han valgte heller å snakke om etterfølgelse. Da ble blikkene rettet mot hvem man følger, nemlig Jesus, sier han.For det handler ikke om at vi skal bygge vår iden-titet i Gud på egen hånd, men at han skal få bygge sin i oss. – Jesus sier jo tross alt “følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere”, legger han til.

forM i aNDre reKKeDu har ikke nevnt gudstjenesteform. Hvorfor ikke?– Jeg mener det er noe som kommer i andre rekke. Oppleves innholdet viktig og relevant, har tids-punkt, sted, sanger og liturgi mindre å si. Om det ikke er relevant for deg, hvorfor skal du stå opp klokken ti en søndags morgen? Form varierer, men det viktigste er relasjonen til Gud, seg selv, medmennesker og skaperverket, avslutter han.

åNDElIGHEt Er IKKE Så HøytSvEvENDE. DEN KaN HaNDlE oM øKoNoMI.

Sven fjelde, menighetskonsulent NMS U (bildet under)


tekst & foto: Marit rødland

etiopia: Han er ikke bare ny som synodepre-sident, han er også ung. Og han har en synode å bygge opp og ta seg av som formelig skriker etter løsninger på utallige utfordringer.Han forsøker. Han vil samarbeide mer med de andre synodene i vest. Han prøver å få alt til å gå – og til å vokse. Han ønsker at menighetene skal være gode på forkynnelse, men også på de diako-nale utfordringene som er i synoden. Selv om de er gode på forkynnelse, er det utfordringer like-vel. Hvert av de 10 prostiene i synoden har over 40 menigheter å ta seg av, og de har tilsammen 43 prester, så forkynnelse til alle menighetene er en av utfordringene.

bibelcolleget i MeNDiDa er det viktig med evangelister. De hjelper til med både opplæring og forkynnelse. Det er 22 evangelister i synoden hans. Uten dem hadde det ikke gått med så mye arbeid som de har.Her er det Mendi Theological College kommer inn i bildet. De utdanner sine studenter på flere nivåer. Man kan ta alt fra vanlig ettårig bibelskole til treå-rig utdanning. Rektor på instituttet, Rev. Melaku Abraham, er også forholdsvis ung. Han styrer sko-len godt. Men på kontoret hans finnes det ingen pc. Alt papirarbeidet må gjøres for hånd med kule-penn og papir. Og hver dag konfronteres han med vanskelige saker. For eksempel er det studenter som ber om å få slippe å betale skolepenger for den neste måneden, for de har ikke penger akkurat nå.

Det er bare det at Mekane Yesus-kirken, som eier skolen, heller ikke har flust med penger. Alt koster, også for dem, og kan ikke studentene betale det lille beløpet det er snakk om, kan de ikke betale. Da må de se i øynene at de ikke kan delta lenger.

UtforDriNgerDet er mange utfordringer å jobbe med. Biblioteket skulle absolutt vært større, (Det er et rektangelfor-met rom på ca 20 kvadratmeter, med bøker som ikke er flere enn at det holder med bokhyller langs den ene langveggen.) Det er klart det hadde vært bedre for studentene med flere bøker. Som besø-kende ser vi også at det hadde vært bra med lys i taket, flere studenthybler i området, bedre klas-seromssituasjon, og et uteområde som ikke blir til en gedigen gjørmeplass når det regner. Den røde jorden blandet med regn blir som en tjukk graut, den blir såpeglatt og vanskelig å gå i. Selvsagt had-de det vært fantastisk om studentene fikk tilgang til pc og ellers mer utstyr generelt. Og det er ikke det at rektor ikke synes at dette er viktig. Men han

Unge ledere Står på

Han er ny som synodepresident i Abay Dabus Synod, vest i Etiopia. Synoden, som utgjør en femtedel av det som før var den gamle Western Synod i Mekane yesus-kirken, har store utfordringer. Alt skal opp å gå. Melaku Terefe har mye å stå i.

HaN Har EN SyNoDE å byGGE opp oG ta SEG av SoM forMElIG SKrIKEr EttEr løSNINGEr på UtallIGE UtforDrINGEr.


har ingen mulighet til å forbedre situasjonen. Han håper at han slipper å sende noen av studentene hjem på grunn av manglende betaling. Han håper han klarer å drive dette viktige lærestedet fram-over også, selv om han ikke alltid vet hvordan han skal få det til.

fliNKe StUDeNterVi som er på besøk får treffe studentene. Det er både kvinner og menn her. De er høflige, flinke og ivrige etter å lære mer. De brenner for Jesus, de har et kall og vil være med på å forkynne Guds ord til hele Etiopia og enda lenger. Men noen av dem er usikre. De vet ikke om de kan fortsette her til nes-te semester. Vil de klare å skaffe seg pengene som må til? Er dette det siste semesteret de får gå her? Det er ikke lett å leve i frykt for at de snart vil måt-te slutte. Men den frykten er det dessverre mange som må gå med.

iNgeN trylleforMelRektor Melaku Abraham ser på synodepresiden-ten. Innerst inne hadde han kanskje et lite håp om at han kunne trylle fram litt ekstra penger til skolen. Men synodepresident Melaku Terefe kan ikke love noen flere midler til skolen. Han skulle selvsagt ønske at han kunne trylle fram det skolen trenger, men han kan ikke trylle.Han ser tilbake på rektor. Prøver å gi ham den anerkjennelsen han er verd. Det er som han prø-ver å si: – Jeg skulle så gjerne ha gitt skolen din alt den tren-ger, studentene skulle fått studere der gratis, for vi

trenger dere alle så sårt! Men jeg har ingenting ek-stra å gi dere. Tilgi meg!

Nye KriStNeSå går de tilbake til hver sin hverdag, presidenten og rektoren. Heldigvis at det også er store glede-lige opplevelser i arbeidet deres. Det er blitt man-ge nye kristne i ett av synodens områder, for ek-sempel. Og dette området er egentlig helt domi-nert av en annen religion. Man tror det er snakk om vel 200 nye kristne. Det er fantastisk! De har også evangelister som ikke gir opp, men arbeider trutt og sikkert. De drar ut i bushen og forkynner evangeliet om Jesus, enkelt og klart. De forkynner det budskapet som har forandret hverdagen til så mange, både i Etiopia og ellers i verden. De står på, og taper ikke motet.

DE Drar Ut I bUSHEN oG forKyNNEr EvaNGElIEt oM JESUS, ENKElt oG Klart.

rektor ved Mendi theological College, Melaku abraham t.v., og synodepresident i abay Dabus, Melaku terefe.

UnGe LedeRe



SyNoDEprESIDENt I abay DabUS, MElaKU tErEfE, øNSKEr at KIrKEN SKal værE GoD på båDE forKyNNElSE oG DIaKoNI.

UnGe LedeRe

misjonstidende 9 - 2013 15misjonstidende 9 - 201314 misjonstidende 9 - 201314

tekst & foto: Marit rødland

I fjor var de totale gaveinntektene på 107,8 millio-ner kroner, for 2013 er gavebudsjettet på 110,8 mil-lioner kroner.

Stort ”jafS”– Men selv om misjonsdelen ligger på budsjett, så er det et ganske stort ”jafs” som ligger foran oss de tre siste månedene av året, fortsetter Staurland. – Tradisjonelt sett er det også da julemessene og basarene sender inn ekstra store beløp, så man reg-ner med dette i år også.NMS sitt regnskap består av to deler: En misjons-del og en eiendoms/leirstedsdel. Når det gjelder ei-endommer/leirsteder er utviklingen en litt annen. – Vi har hatt en svikt i omsetningen på til sammen fem millioner kroner per 30. september. Dette skyl-des tre forhold: For det første er det tatt i bruk et

nytt bookingsystem. For det andre var nok bud-sjettene litt for optimistiske. Og for det tredje er det pålagte investeringer (f.eks. fra Mattilsynet, Brann-tilsynet osv.). Dette er pålegg som bare MÅ gjen-nomføres, man har ikke noe valg.

StøtteSpillerNår det gjelder misjonsdelen, er NMS Gjenbruk en fantastisk støttespiller for NMS sitt innsamlingsar-beid. Omsetningen der øker hvert år, og i forhold til i fjor økte den med nye to millioner kroner per 30. september.– NMS Gjenbruk blir viktigere og viktigere for øko-nomien! Men vi skulle selvsagt ønske at vi hadde flere slike inntektskilder, sier Staurland.Når det gjelder gaver har det også vært en positiv utvikling fra 2012 til 2013, men hvis vi ser de siste tre-fire årene samlet, er utviklingen likevel negativ.

Den økonomiske

– Resultatet ligger akkurat på budsjett når det gjelder misjonsdelen av budsjettet, forteller økonomisjef Bjørn Staur-land om Det Norske Misjonsselskaps (NMS) økonomiske sta-tus, når det nå går mot slutten av året.

situasjonen i NMS


UtgaNgSpUNKt

– Vi er en suksesshistorie!Dette sa en biskop i Taiwan Lutheran Church under samtaler med kirkeledere fra NMS sine samarbeidspartnere nylig.– Tidligere var det mange misjonærer i vår kirke, også fra Det Norske Misjonsselskap (NMS). Da misjonærene forlot oss, opplevdes det tungt. Nå ser vi at kirken vår er blitt en sterkere og mer selvbevisst kirke. Men uten misjonærenes innsats i starten hadde vi ikke klart det på samme måte. Vi er svært takknemlige for det NMS og dets misjonærer har betydd for vår kirkes utvikling!

Vitnesbyrdet fra biskopen fra Taiwan bekrefter at det er riktig å ta tøffe valg innimellom, nemlig å avslutte engasjement. Det følger som oftest smerte med slike valg, noe som er vanskelig å unngå når det handler om nære relasjoner til mennesker. Vi har et stort an-svar som aktører i andre land og kulturer. Det er derfor nyttig å lytte til de som har gjort erfaringer med vårt arbeid. Denne gangen hadde tilbakemeldingen en entydig positiv tone, andre ganger er de mer varierte. Det er viktig at vi som organisasjon tar lærdom av disse erfaringene. Når vi tar ansvar for å sette i gang et arbeid har vi ansvar for å følge opp, men også et ansvar for å avslutte når tiden er inne. Biskopen fra Taiwan var i hvert fall tydelig. Og der har de nå en handlende, levende og misjonerende kirke. Vi gleder oss sammen med dem, for vennskapsrelasjonen er fortsatt der!

Nå gleder vi oss også over alt samarbeid som skjer på tvers, uten at NMS nødvendig-vis er direkte involvert. NMS ønsker gjennom programarbeidet å bidra til et nettverk av kirker og organisasjoner hvor en kan berike hverandre gjensidig med erfaringer, planer og visjoner. Misjonærer fra Japan og Hong Kong har lenge vært engasjert i Thailand. Nå har Thailand også fått misjonærer fra Madagaskar. Vår samarbeidspartner i Kamerun er sterkt til stede i Mali. Suksessen med utvikling av biogassanlegg i Kina er på vei til Ma-dagaskar. Erfaringer NMS og partnere har gjort med miljøarbeid generelt tas videre til flere land. Fra Madagaskar spres kunnskap om å utnytte lokale ressurser på en ny måte. Ungdommer fra Brasil og Taiwan er i tjeneste i England - sammen med norske ungdom-mer. I Oslo jobber et misjonærpar fra Brasil. Prester fra Hong Kong veileder norske pre-ster. Ulike nasjonaliteter, også nordmenn, reiser på teamtjeneste til ulike land.

Våre samarbeidspartnere representerer et fantastisk mangfold av arbeid. NMS er blitt vist tillit av partnerne, og har dermed fått være med og spille en rolle i deres arbeid. Via god dialog og felles målsettinger har samarbeidet gitt resultater vi alle har lov å glede oss over. Så blir utfordringen videre å vise oss tilliten og ansvaret verdig, i alle faser av arbeidet.

en suksess-historie Inger Kari Søyland

programsjef og ass. generalsekretæri Det Norske Misjonsselskap (NMS)

foto: iStocphoto


NiStepaKKeN

I 1.Mosebok kapittel 16 leser vi om Hagars møte med Gud. Hun er på flukt, og Gud stanser henne med følgende spørsmål: ”Hvor kommer du fra, og hvor går du hen?” Spørsmålene er like aktuelle for oss i dag: Hvor kommer jeg fra, og hvor er jeg på vei? Finnes det noen områder i livet jeg flykter fra? Hva er det som former og preger vandringen min?

I Salme 46,11 finner vi en tydelig oppfordring til et rastløst folk: ”Hold opp! Kjenn at jeg er Gud” . Det samme verset har en litt annen formulering i Bibelselskapets oversettelse fra 78/85. Her leser vi: ”Stans og innse at jeg er Gud!”. Min opplevelse er at sammen gir disse to oversettelsene et dypere innhold til verset enn de gjør hver for seg. I en travel hverdag med alle plikter og alt jeg må gjøre ber Gud meg om å stanse.

I tillegg utfordrer han meg til å innse hvem som er Gud. Det er stor forskjell på å se og å innse noe. Når jeg ser, kan jeg betrakte det fra avstand, jeg kan forholde meg passivt, det trenger enkelt og greit ikke å føre til en respons. Når jeg derimot innser noe, skapes en handling.

Om vi så går til bibeloversettelsen fra 2011, finner vi ordene hold opp og kjenn. Stans og hold opp uttrykker mye av det samme, men sistnevnte inneholder også en undertone av at jeg bør gjøre noe annerledes, gå i en annen retning. På mange måter er ordlyden ikke så langt fra Jesu egen proklamasjon: ”Vend om, for himmelriket er kommet nær.” (Matt 4,17). I den nye oversettelsen av Salme 46 er som nevnt ordet innse erstattet med kjenn. Her er vi inne på noe helt sentralt. Kirkefader Augustin uttrykket seg på følgende vis om sin relasjon til Gud: ”Mitt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg, Gud”. Også Hagar uttrykker en erfaring av møte med Gud når hun sier: ”Du er en gud som ser meg”.

Kjernen i den kristne tro er relasjonen til Gud. I bønnen gjør jeg meg selv nærværende i denne relasjonen. Det er her, i dette forholdet, den sanne etterfølgelsen leves ut fra. Moder Teresa, en vis kvinne, sa en gang: ”Stillhetens frukt er bønn, bønnens frukt er tro, troens frukt er kjærlighet, kjærlighetens frukt er tjeneste, tjenestens frukt er fred”. Tar jeg meg tid til å stanse?

Sven fjelde,Menighetskonsulent i NMS U

foto: iStockphoto

Hold opp! Kjenn at jeg er Gud

– Salme 46,11


bøNNeSiDeN

Midtøsten: • Beforallesomkjemperforfredogrettferdighet i Midtøsten

• TakkfordenkristneTV-kanalenSAT-7medallesine engasjerte medarbeidere som gir kristne en stemme og skaper fellesskap

• BeforbibelselskapetiEgypt,særligarbeidetmedå bygge opp igjen de to butikkene som ble brent ned i august

• Takkforallesomidennesituasjonenvilgå tilgivelsens vei - og ikke hevnens

• BeomenløsningpåkonflikteniSyria;forallesom er på flukt og for de som sitter med beslutnings- myndighet

region Stavanger: • Takkforstortmisjonsengasjementblantfrivillige og ansatte

• TakkogbeforansatteogfrivilligeiNMSogNMSU

• Takkogbeforregionstyretogområdeutvalgene

• Takkogbefornyegivereogmisjons- engasjerte frivillige

• Takkogbeforca.20misjons-ogjulemesserførjul

• Takkogbeformisjonærer,ettåringerogHald- studenter utsendt fra regionen, be om glede og frimodighet i tjenesten

• Takkogbeforgjenbruksbutikkeneiregionen

• Takkogbeforleirstedeneiregionen

• Takkogbeforkontaktenmedmenighetene i bispedømmet

Kristent interkulturelt arbeid (Kia): • Takkforallekristneinnvandreresomharflyttettil landet vårt

• Takkforfrimodigekristneasylsøkereogflyktninger som evangeliserer for andre asylsøkere og flyktninger

• Takkogbeforfrivilligesomengasjerersegi KIAs arbeid

• BeomatGudernærhosasylsøkerepåmottakene og gir dem styrke til dagene, og trygg hvile om nettene

• BeomatGudrørervednorskekristneslikatdefår nød for flykninger og innvandrere som bor i nabolaget

• BeomatflerefrivilligeengasjerersegiKIAsarbeid for å skape flerkulturelle fellesskap i menighet og samfunn

Gunn bakken,ansvarlig for bønnesiden

bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

Ikke å forandre Guds vilje til vår. Men å oppdage Hans guddommelige plan.

Grace adolphsen brame

Kommunikasjon:• TakkogbefordesomarbeidermedNMSsine nettsider, blader og andre trykksaker

• Beomatdetsompubliseresmåvirketil inspirasjon, informasjon og utfordring! Be om at det må bidra til å rekruttere flere forbedere, givere, medlemmer, abonnenter og medarbeidere til NMS

v

v

v

Hald internasjonale Senter:• Beompersonligvekst,beskyttelseogtrygghetfor alle studentene som er i praksis i inn- og utland


Mali har vært gjennom sin tyngste periode noensinne. I to år har folk flyktet, sultet og lidd på grunn av okkupasjonen. Men den humanitære hjelpen fra NMS har betydd mye.

tekst: Helge vatne og Else Storaas vatnefoto: Helge vatne

mali: – Hjelpen fra NMS var den første som kom til befolkningen i den okkuperte delen av Mopti-regionen. Hjelpearbeidet var effektivt, takket være godt samarbeid med lokale myndigheter, forteller Daniel Doumbo, medlem av kontrollkomiteen.

oKKUpert laNDStormen er endelig over. En ro har spredd seg i landet, helt umulig å ikke legge merke til. Natten er over, og det gryr av dag. Dessverre var det ikke bare en vond drøm. Det hele begynte da Tuareg-opprørerne ville ha sitt eget land i nord. Etter hvert kom islamister og overtok opprøret, og den ma-liske hæren raknet fullstendig. Presidenten flyk-tet også, etter et statskupp som hadde startet i en

HJElpEN fra NMS var DEN førStE SoM KoM tIl bEfolKNINGEN I DEN oKKU- pErtE DElEN av MoptI-rEGIoNEN.

spontan frustrasjon blant offiserer. Etter press fra Malis naboland gav offiserene raskt fra seg mak-ten, og et sivilt interimsstyre overtok. De jobbet med å arrangere ordinært presidentvalg og sette Nord-Mali fri fra okkupanter. Men det ble ikke framgang på den fronten før islamistene angrep sørover. Da rykket franske soldater inn med fly og tungt bakkeutstyr. De fikk endelig stoppet dem.

Hjelpen har betydd mye


HALd-eLeVAne

HUMaNitær Hjelp i Mali fiNaNSiert av NMS: • 300 familier i flyktningeleir fikk matvarehjelp• 4850 fastboende familier i krigsområdene har fått ris og hirse• 24 tonn ris og 132 tonn hirsekorn er delt ut• 125 flyktninger fikk dekt utgifter til retur til Nord-Mali• Frikirken i Norge sørget for at NMS` lokale samarbeidsorganisasjon har kunnet gi et solid

økonomisk bidrag til de protestantiske kirkenes flyktningmottak i Bamako

Ny preSiDeNtNå har Mali nettopp feiret sin nyvalgte president. Med 20 statsledere og 25 000 jublende maliere til-stede på den største fotballarenaen i landet, får Ibrahim Boubacar Keita (IBK) en strålende start på sin nye jobb. En to år lang svart og mørk natt er offi-sielt over. Foran seg har han et jublende folk og en lysere fremtid.

iNNSaMliNgSaKSjoNMens okkupasjonen pågikk, flyktet folk sørover. De sultet. Det kom et akutt behov for å hjelpe dem med mat. NMS startet da en spontan inn-samlingsaksjon som fikk en enorm respons. Den lokale samarbeidsorganisasjonen hadde allerede begynt å sam-arbeide med lokale myndig-heter og nødhjelpsorganisasjo-ner i Mopti-regionen. Etter hvert som landområder ble frigjort, viste det seg at også lokalbefolkningen som ikke hadde flyktet, trengte matvarehjelp.

28 toNN HirSeMed penger fra Norge kunne den lokale samar-beidsorganisasjonen kjøpe inn ris og hirsekorn. Allerede i begynnelsen av februar kunne første ut-deling foretas i Douentza. 28 tonn hirse ble utdelt med både ordfører og underfylkesmann til stede. Deretter ble det utdelt korn i byen Konna og om-rådene nord-øst for Douentza. Alle steder skjedde matvarehjelpen i samarbeid med lokale autorite-ter, og en intern kontrollkomite fulgte arbeidet.

eN taKKNeMlig befolKNiNg”Kua kan ikke takke gresslettene nok for maten hun spiser. Vi kan heller ikke takke dere nok for alt dere har gjort for oss. Hjelpen kom i rette tid, og vi kan ikke annet enn å glede oss. Må Gud gjøre det mulig for dere å hjelpe deres neste alle dager.” Det sa landsbysjefen i Douentza under overleve-ringsseremonien av matvarene, der representan-ter fra myndighetene var til stede. Seremonien var langt fra grandios, noe Daniel Doumbo fra kon-trollkomiteen satte pris på.– Midlene gikk ikke til å finansiere pomp og prakt rundt selve utdelingen. Her ble pengene virkelig brukt til dem som trengte mat. Det setter vi pris på, avslutter han.

v I hele perioden hvor Nord-Mali var okkupert, sørget fel-lesorganisasjonen for protestantiske kirker i Mali (aGEM-pEM) for mat til rundt 500 flyktninger i bamako.

r f.v. NMS-representant Else Storaas vatne er godt fornøyd

med hvordan koordinator i pDrM alahidi bary har ledet

nødhjelpsarbeidet, og hvordan kontrollkomiteen ved David

Dolo (til høyre) og Daniel Do-umbo har fulgt dette opp.

v En gruppe barn fra Gao og timbuktu i flyktnin-geleiren som fellesorga-nisasjonen for protestan-tiske kirker i Mali (aGEM-

pEM) drev utenfor bamako. (foto: Helge vatne)


Les mer på www.nms.no/testament Bestill brosjyre på tlf 51 51 61 00 eller på e-post til [email protected]

Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise

Når reisen din er slutt...

Glasskunstner Astri Vadla Ravnås fra Ryfylke i Rogaland lager vakre julekrybber til vinduet. En unik, personlig og meningsfylt gave under treet. Og det beste av alt; overskuddet går til noen som virkelig trenger det. Julekrybben er et samleobjekt på totalt fem deler. I 2011 kom krybben, året etter kom en-glene, og i år er det hyrdene sin tur.Har du ikke fått med deg de tidligere mo-tivene, så kan du kjøpe disse også! Hver del koster 1000 kroner, og 750 kroner av dette går direkte til NMS sitt verdensvide misjons- og bistandsarbeid.Tilbud: Kjøp alle tre motivene for 2500 kroner. Neste års motiv blir de hellige tre konger, og i 2015 kommer et misjonsmotiv. Glasskunsten har en diameter på 10 cm.

Bestill på NMS’ infosenter

tlf: 51516100eller e-post:

[email protected]/

julegave

På jakt etter den unike gaven?

Årets motiv


JulJulegaven til den som har alt ...unntatt Misjonstidende

Kr 395,-

for 10 nr. i

året

...eller bestill på www.nms.no/misjonstidende - Du kan også benytte skjemaet under.

Ring inn din bestilling på 51 51 61 00 i dag...

vi sender deg gavekort i posten: for å garantere at gavekortet kommer fram til jul, må din bestilling være hos oss senest 14. desember. mottakeren av julegaveabonnementet vil få tilsendt sin første utgave av misjonstidende etter jul.

JA, jeg bestiller et julegaveabonnement:Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. årStudenttilbud - kroner 195,- pr. år

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

mottaker(e) av julegaveabonnementet:

betaler av julegaveabonnementet:

mt

10-2

013

svarsending 7030 0096 oslo

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom


Vi er hele Norges leverandør av Kristne Feriereiser.

Prøv oss, du også!

Se våre tilbud på

www.si-reiser.no

eller ring oss,

så sender vi deg

vår katalog!

Arrangement hausten 201315.-17. nov.: OASE-helg. Mette Boye 23.-27. des.: Julefeiring

Tlf: 57 87 49 90 [email protected] Fax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no

6793 INNVIK





marie Lund er ettåring for

nms og jobber i Whitehaven, nord

i england. – Jobben min som ettåring består i all hovudsak av å jobba med ungdom i den anglikanske kyrkja, fortel Marie Lund på bloggen sin. – I England er det svært få undommar i kyrkjene, og for å prøva å gjera noko med dette har dei starta opp noko som heiter Network Youth Church (NYC). NYC driv celler, mindre grupper og ungdomsmøte i ulike område, på tvers av alle statskyrkjene. I og med at mange av dei engelske statskyrkjene ikkje har noko barne- eller ungdomsarbeid, er vår oppgåve å få ungdom inn i dette ar-beidet og å driva cellegrupper, møte osb.I tillegg til dette er me med på litt anna barne- og ungdomsarbeid i to kyrkjer her i Whitehaven. Me er med på ”Messy Church”, som er ein slags ettermiddags-klubb for foreldre og born, der dei har aktivitetar, mat og ein kort andakt, me er med på ein ikkje-kristen ungdomsklubb, skal sjølv driva ein ungdomsklubb i St. Andrew’s Church, og me er med på 10-15 minuttar lange samlingar, såkalla ”as-semblies”, på barneskular, der me har om lag 10 minuttar på å halda ein andakt. I år har eg og ettåringen Charlotte Kristiansen Liepelt ansvar for ”assemblies” kvar tysdag på ein liten barneskule i Lowca, som er ein liten del av Whitehaven-området. Skulen er veldig liten og består av rett i overkant av 30 elevar.Det kan vera ganske utfordrande å laga nye samlingar kvar veke, som skal vera engasjerande, utfordrande og forståelege for born frå 5-11 år. Sist veke fore-slo Gavin, sjefen vår, at me kunne laga ein serie om ”Vår Far”, ettersom nokre av trinna på skulen jobbar med dette akkurat no, og kanskje læra dei dette på norsk med det same.Resultatet? Ein ”Beat for beat”-liknande konkurranse om ”Vår Far”.Elevane vart delte inn i to lag. Dei fekk etter tur velja ei luke å opna, og måtte så gjetta kva for engelsk ord som var den rette oversetjinga av kvart norsk ord. Målet var å finna ut kva for kjent tekst denne norske setninga var byrjinga på. Elevane var veldig engasjerte, og til slutt fann dei løysinga, ”The Lord’s prayer”. Me øvde òg på å seia byrjinga på ”Vår Far” på norsk. Det var veldig morosamt å høyra på, men eg er veldig imponert over kor god uttale dei hadde!

Kreativ formidlingoM Meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://ukml.blogspot.no/

England

foto: Else Storaas vatne og Helge vatne


Kamerun

Høge hælar og «bling bling»oM Meg:

martha Helen Frønsdal er tilsett som lærar i Kame-run, og har ansvar for å undervise barn til norske misjonærar i landet.

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://marthafronsdal.blogspot.no/

foto: NMS-info

Før eg reiste fra Norge måtte eg ta ein del valg i forhold til kva klær, sko og anna tilbehør eg skulle ta med. Eit av valga eg meinte var lett var kva sko eg skulle ta med, men det var før eg visste betre.Som eg rekna med så er det her ytterst få stader der det er asfalt. For det meste er det hardpakka jord som blir glatt når det regnar og støver når det er tørt. Når premissane er slik så tar ei fornuftig, nordisk kvinne med seg flate, solide sko, ikkje høge hælar.Men så var det altså sko som skulle bli det som først fekk meg til å føle meg utanfor. Hudfargen gløymer eg lett, går jo ikkje rundt med speil. Klærne mine skil seg forsåvidt ut fra det majoriteten brukar, men det er fleire som kler seg omtrent som meg. Sko derimot, der skil eg meg ut.Ikkje sånn i det daglege. I kvardagen skor eg meg omtrent som dei fleste andre. Men søndagen, i kyrkja, der skal det være hælar. Ikkje berre tynne, høge, stilett-hælar, sjølv om ein finn det og. Nei, der er hælar i alle slags variantar, tynne, tjukke, høge, lave, kile... du finn dei alle.Det er skoa eg har hengt meg mest opp i, men her finn du og hairextension og tånegler i alle regnbogens fargar. Øyredobbar som matchar klærne, stoff som glinsar og fargar som viser godt igjen. Eg kosar meg stort når eg kan sitte og studere folk i smug. Nokre vil kanskje meine at det ikkje er det ein skal drive med under gudstenesta, men eg forstår jo ikkje fransk likevel, så då er de først og fremst augene som får sitt.Enden på visa har blitt at eg har gått til innkjøp av svarte pumps med ein litt høg gullfarga hæl. Dei var brukte, og eg kjøpte dei på gata. Gler meg stort til å spankulere rundt i dei. Nå er eg med i gjengen.


Hei – Trenger du hjelp? spurte mannen. Han så mitt noe engstelige kroppsspråk, min ”Bambi-på-isen”-framtre-den, mine øyne som speilet angst. Og jeg takket ja, selv-følgelig. I tillegg smilte jeg så pent jeg kunne, dette tilbu-det var verdt gull for meg!Jeg befant meg langt ute i bushen i Etiopia i regnti-den. Og det var her jeg fikk problemer med å fote meg. Den røde, leirholdige jorden blir til en ubeskrivelig sleip gjørme når det regner tett, og det var altså dette som gjorde at jeg ikke visste min arme råd. Spesielt galt var det da vi måtte gå en 150 meter lang gjørmevei opp til en kirke vi skulle besøke. Her lignet mitt stakkars legeme helt klart på et fugleskrem-sel, flaksende med armene og storøyd som jeg var for å prøve å holde balansen på dette uforståelig glatte. Det var verken første eller siste gangen jeg var glad for at noen spurte om jeg treng-te hjelp i gjørmen. Jeg takket ja i ren og skjær glede over noen å holde i, noen som klarte å holde balansen bed-re enn meg. Men man kan ikke være for stolt i en slik si-tuasjon. Nei takk ville betydd det sikre gjørmebad for min del. Man må innse at man trenger hjelp. Nå tenker jeg annerledes på hjelp enn før. Hjelp kan være en glede å gi, men også en glede å få. La oss ta imot!

Marit :)

rUNDtUreN

Marit rødland,redaksjonssekretær

et sterkt møteJeg har møtt mange mennesker i sommer. Det sterkeste møtet, det møtet som har gjort størst inntrykk på meg, er møtet med Ngsti. Ngsti er en kvinne fra Eritrea. Hun er 65 år, en gammel kvinne i afrikansk målestokk. Hun er enke, mannen døde i krigen da yngste barnet var 2 år. Hun har 8 barn, 4 av barna har flyktet til Europa på grunn av krig og forfølgelse i hjemlandet. Hun snakker og forstår bare det lokale språket Tigrina. Ngsti kan ikke lese og skrive. Hun er analfabet. Det var ikke snakk om at jenter fikk gå på skole da hun var barn. Hun har levd et strevsomt liv i et krigsherjet land. Det siste året har hun fått vaskemaskin. Men det er ikke så lett å få brukt den, da det er streng rasjonering på strøm. De har strøm kanskje et par timer i uka.Ngsti er på besøk hos sine to voksne barn som bor i Norge. Hun er her på turistvisum. Hun kom fra Italia. Hun har en sønn der som har sørget for at hun har fått medisinsk behandling. Det er mange flinke leger i Eritrea, men på grunn av sanksjoner mot landet finnes det nesten ikke medisiner. Når dette skrives er Ngsti tilbake i Eritrea etter enda et legebesøk i Italia. Vi kjenner hennes yngste sønn, Jonas, og vi ville veldig gjerne møte hans mor. Jeg var spent på å møte henne. Hvordan er det å møte en kvinne som har levd like mange år som meg, men som har levd et helt annerledes liv. Hvordan er det å kommunisere med et menneske når vi ikke har noe felles språk. Jeg hadde mange tanker og var spent på møtet.Det jeg møtte var en liten vever kvinne. Hun bar stolt sin eritreiske folkedrakt og sin tradisjo-nelle hårfrisyre. Hun viste og stolt fram sitt flotte gullsmykke som hun fikk da hun giftet seg for snart 50 år siden (den gang gull var billig i Eritrea.) Gullsmykket har hun brukt ved alle anlednin-ger i de snart 50 årene. Jeg møtte en flott kvinne med et fast blikk, en kvinne som utstrålte ro og styrke.Vi greide å kommunisere takket være barna som tolk og deres gode kunnskaper i engelsk og norsk. Det var en utrolig kontakt. Hun hadde mye humor og varme. Da hun ba for maten var det høytid. Jeg forstod ikke noen av ordene, men det er flott å tenke på at den Gud vi ber til hø-rer uansett språk og bakgrunn.Etter en dag sammen med Ngsti og hennes to voksne barn satte jeg meg ned. Jeg var sliten av alle inntrykkene, men jeg var mest av alt glad og takknemlig for å ha møtt et nydelig menneske.Det er ikke mange gamle mennesker fra Afrika i Norge. Men det er mange unge, kvinner og menn fra Eritrea, Etiopia eller andre land i Afrika som har måttet forlate sine mødre, sin familie og sitt land på grunn av krig og forfølgelse. Det er mange flotte mennesker med mye ressurser, mye pågangsmot og ofte en sterk kristen tro.Vi nordmenn er ofte litt reserverte og kanskje litt redd for det ukjente. Vi er kanskje redde for å ta kontakt med fremmede. Men jeg vet at hvis vi våger å ta kontakt, åpne hjemmene, kirkene og bedehusene og invitere inn, får vi mye glede og velsignelse tilbake.140813.

arnhild ljøkjel Mellemberg


til MiNNeJohannes Borgenvik, døde 18.10.2013, - 88 år gammel.Han var født på Madagaskar 07.05.25,ogvarogsåmisjo-nær der i perioden 1956 til 1971.Fraokt.1972blehankalt til å undervise ved Mis-jonsskolen (senere Misjons-høgskolen), hvor han tjenes-tegjorde ved oppnådd pen-sjonsalder. Deretter var han lærer for NMS ved det luth-erske seminaret i Hongkong fra1995til1997,førhantrakkseg tilbake som pensjonist.

Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for hans lange og trofaste tjeneste, og lyser fred over hans minne.

Konfirmanter står påBildet viser sju flotte konfirmanter fra Markabygda med hver sin lyspakke som takk for å ha samletinn48,7kglys/lysstumper.Fravenstre:StineFordalGranås,CarlFrodeUtler,MartinHaugen, Stian Finstad, Geir Ove Hjelmstadbakk, Sander Sjevelås og Ådne Knipenberg.Lysstumpene blir brukt til å lage nye lys av. NMS Gjenbruk sitt lysstøperi «Knausen» er nå i nye lokaler på Melhus i Sør Trøndelag. De nystøpte lysene er å få kjøpt i NMS Gjenbruk sine butik-ker rundt om i hele landet. Vi er så heldige at vi har NMS Gjenbruk i Kirkegaten i Levanger, slik at vi der kan få kjøpt fine lys i mange farger.DetrekonfirmantklasseneiSkognsamletinn58,7kglysestumper,ogEkne-konfirmantenesamletinn14,3kglys/lysstumper.TilsammensamletLevanger-konfirmanteneinn570,1kg!Lysstumpesekkene oppbevares privat til de skal bli fraktet til Melhus ved frivillig innsats.

Jesper Johnsen

prestegårdens kvinneforening 140 årI september kunne Prestegårdens kvinneforening på Moi markere 140 år siden foreningenblestartet.NMS-foreningenbleetablerti1873dasogneprestJurgensog frue inviterte til møter i prestegården. Den første tida var det 5-6 kvinner som møttes til spinning, strikking og andakt. Men etter hvert økte det, og var oppe i 20 kvinner. Tre år etter starten kom det nytt prestepar til bygda, Jacob Kielland og frue. Han var aktiv og misjonsinteressert. Han kjøpte også et jordstykke på Eik i Lund, som han gav til å bygge skole på. Sognepresten fikk også mennene med i misjonsarbeidet. De spadde opp og drev en potetåker i prestegårdens utmark, som fikk navnet «Madagaskar».Markeringen søndag startet med misjonsgudstjeneste i Lund kirke, der tidligere kamerunmisjonær Per Ivar Johansen holdt prekenen, og misjonskonsulent Sverre Jakobsen var liturg. Lund menighetskor deltok med vakker sang.Gunhild Ullestad ble intervjuet under gudstjenesten. Hun har vært medlem i for-eningenfra1973,damannenJakobUllestadblesogneprestiLund.Hunharogsåvært leder i foreningen i 30 år. Senere har Henny Medby vært leder i ca. 10 år.Etter gudstjenesten var det samvær på Lund menighetssenter der det var histo-risk tilbakeblikk ved Sverre Jakobsen, sang av Solvor Kvåle Konstali og hilsener fra forskjellige misjonsforeninger i kommunen.Berit Erfjord, nåværende leder i foreningen, formidlet til slutt inntrykk fra de første kvinneforeningsmøtene i Lyngdal, nedskrevet av Gustava Kielland, som startet kvinneforeningsarbeidet i Norge i sin tid.

Kjell Erfjord


Fredag 11. oktober åpnet ”Magda Misjonipood” her i Mustamäe, Tallinn. Dette er en gjenbruksbutikk noen fra menigheten i Mustamäe har tatt initiativ til å starte. Navnet Magda kommer fra menigheten i Mustamäe, som heter ”Maarja Magdaleena menighet”, og ”misjonipood” betyr misjonsbutikk. I en periode har det vært klesutdeling i menighetslokalet i Mustamäe, der folk kunne komme hver første mandag i måneden og få gratis klær, men det har det blitt slutt på, og nå er det startet en liten butikk i stedet for. Planen er at varer skal selges billig, mye bare til en symbolsk sum. Men siden folk faktisk må betale blir tingene mer verdsatt enn da de fikk alt gratis. I tillegg er det også noen egne hauger med gratis klær, om det er noen som har behov for det. I butikken er planen at det skal være ca. tre fast ansatte, men som ikke får full lønn, mer symbolsk betaling. Planen er å bruke arbeidsløse fra menigheten, som da får litt inntekt i tillegg til at de får noe sosialt og meningsfylt å gjøre i hverdagen. Resten av arbeidet blir gjort av flere frivillige. Målet er at det skal bli et overskudd fra butikken som skal gå til bygging av ny kirke i Mustamäe.

Magda Misjonipood holder til i andre etasje på et lite senter, ca. 10 minutters gangavstand fra der menigheten holder til, og her blir det solgt både klær, sko, leker, bamser, møbler, serviser og andre ting som er vanlig å finne i en gjenbruksbutikk. Det meste av varene kommer faktisk fra Norge, og en del av klærne var igjen etter klesutdeligen som har vært i kirken. De siste ukene før åpningen av butikken gikk det mye tid til rydding, sortering, vasking, og andre forberedelser som må til før man kan åpne en butikk. Alt rakk heldigvis å bli klart før fredagen, og det ble vellykket åpning med en god del folk. Nå har butikken vært åpen i halvannen uke, og det har stort sett gått veldig bra. På døren i butikken henger oppslag over ting som skjer i menigheten, så jeg håper at denne butikken kan være med på å gjøre menigheten i Mustamäe mer synlig og kjent, i og med at vi ikke har en synlig kirke.Miriam Valle Landmark

gliMt fra eStlaND:

magda misjonsbutikktekst & foto: ave Mølster

rettelSeForsiden i nr 8-2013 er fra iStocphoto, og alle bildene i artikkelen En smak av misjon i samme nummer er tatt av John Martin Bore. Vi beklager feilen.


HobbytipS Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan laga til deg sjølv eller andre. Lukke til :)

pynteskålEi litt røff pynteskål til smykke, ringar, knappesamlinga eller nøklane i gangen. Kjekt å ha. Kjekt å gi i gåve.

1. Dutreng:Skål,plastfolie,avispapir,trelim,bladgull,limtilbladgull,hobbymaling, lakk og pensel.2. Dekk skåla heilt med plastfolie.3. Dekk skåla heilt med eit lag avispapir. Del så opp små avispapirbitar, og legg dei lagvis på skåla med trelim mellom kvart lag. Legg så mange lag at skåla blir stiv. La det tørka over natta.4. Løysa skåla forsiktig frå papirskåla. Klipp vekk laust avispapir langs kanten, slik at den vert jamn.5. Ta bladgullet forsiktig ut av pakken. Pensla bladgull-limet på innsida av skåla, og legg bladgullet forsiktig på. Bruk ein tørr klut til å trykka det på plass. La det stå og tørka litt.6. Snu skåla på hovudet og mal med hobbymaling i den fargen du vil. Du kan også mala heile skåla dersom du synes bladgullet var vanskeleg. Eller kva med å la litt av avispapiret vise igjen?7. Nårdethartørkainokretimar,børdumålaeitstrøktil.Ladettørkaigjen, og avslutt med lakken.

Lukke til!

tips

tekst: Helene reite Uglem

gratUlaSjoNerHans Birger Neergård fyller 70 år den 23. november. Han var misjonær i Etiopia fra 1974 til 1989, og har siden hatt mange korte engasjement der.

Jostein Landrø fyller 70 år den 4. desember. Han var leirstedsbestyrer på Mjuklia Ungdomssenter fra 1970 til han gikk av med pensjon for få år siden.

Mari Svennevik fyller 90 år 16. desember. Hun var misjonær på Madagaskar i perioden 1950 til 1974.

Jan Bårtvedt fyller 50 år 23. desember. Han er daglig leder på Vatnlia leirsted.

Margareth Roer fyller 80 år 29. desember. Hun er pensjonert husmor på Stenbekk.

HeiM- og UtreiSerMarianne Munz reiste fra Norge til Kamerun 26. september. Hun dro ut til ettåringstjeneste.

Mona Dysjeland og Rasmus Gjesing reiser fra Brasil 1. desember sammen med datteren Viktoria. De kommer til Norge etter endt periode.

Prakaikaew Phochan og Olav Skjerpe reiser fra Norge til Thailand 23. november sammen med barna Jonas Gabriel, Oskar Mikal og Sara Malene. De drar ut til sin første periode.

v

1 2

3 4


NYTT FRA inn- oG UtLAnd

Demokrati i full blomstVi snakker om NMS sitt rådsmøte og be-handlingen av forslaget til strategimelding for arbeidet i perioden 2015-17, “Verdig liv og varig håp”. De om lag 100 som var sam-let i Stavanger en tettpakket helg i oktober var engasjerte, så landsstyret endte opp med mange kommentarer og innspill til meldingen som de skal legge fram for ge-neralforsamlingen i juli 2014.

Noen av punktene som ble understreket var NMS U, leir, betydningen av frivillighet, for-kynnelsens plass, tydeligere prioriteringer og klarere formuleringer på trosgrunnlag og selvforståelse. Og hva med bønn; hører ikke det hjemme i en strategimelding?Både kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen og bispemøtets preses, Helga Haugland By-fuglien, deltok i rådsmøtet og var enstemmi-ge i sin oppfordring til NMS om å stå fast på sin selvstendighet i forhold til Den norske kirke, samtidig som de uttrykte takknemlig-het for det nære og gode samarbeidet. Rådsmøtets deltakere fra samarbeidskirker og -partnere deltok i samtalene og gjorde sitt til at det verdensvide perspektivet fikk både inspirere og utfordre. Ikke minst si-tuasjonen for kristne i Pakistan og Egypt ble tatt fram. Nettverksbyggingen som skjer på et rådsmøte, mellom ut- og innland, mel-lom regioner og hovedkontor og mellom partnerne innbyrdes; bidrar til å bygge orga-nisasjonen og fellesskapet. Og selv om vi er mange som vil være med å forme morgen-dagens NMS, så ser vi gjerne at flere melder seg på den prosessen, særlig folk i alderen 18 til 40 år!

NMS-info

Stavangerkonferansen 2013Stavangerkonferansen 2013, som ble arrangert på Mi-sjonshøgskolen 18. oktober, satte søkelys på situasjo-nen for religiøse minoriteter. De to hovedforedragene ble holdt av Ziya Meral, ek-spert på Midtøsten og forsker ved University of Cam-bridge og Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosente-ret for fred og menneskerettigheter. De seks respon-dentene på foredragene kom fra ulike posisjoner i Midtøsten og Norge. En skiller mellom to slags forfølgelse av religiøse mi-noriteter. Den første kalles vertikal - eller statlig - og gjelder restriksjoner for religionsutøvelse staten på-legger innbyggerne gjennom lover og regler. Den an-dre kalles horisontal eller sosial forfølgelse, og utfø-res av ikke-statlige organisasjoner og privatpersoner.Tall fra en undersøkelse som ser på utviklingen mellom 2007 og 2011 viser at statlig forfølgelse av religiøse mi-noriteter er sterkest i land i Nord-Afrika og store deler av Asia. Mens den er lav i land i Sør-Amerika og det sørlige Afrika. Sosial forfølgelse er sterk bl. a. i Russland, India, Pakistan, Egypt og Indonesia. Selv om den ikke er like sterk i f. eks. Europa, viser tallene en økende tendens.Totalt sett viser undersøkelsen at tilfeller av forfølgel-se av religiøse minoriteter er økende, det gjelder både kristne, muslimer og jøder. Dette er bekymringsfullt. Man ser også et større fokus på «oss» og «dem». Rasisme handler mindre om ytre fysiske kjennetegn og mer om hvilken gruppe man hører til.Flere innlegg gikk på situasjonen for den kristne mi-noriteten i Midtøsten og spesielt i Egypt. Det er tre reaksjoner på forfølgelsen; en kan flykte til et annet og tryggere sted, en kan trekke seg tilbake fra sam-funnet og ‘bli usynlig’ eller en kan engasjere seg med de farer det innebærer. Kjernen i religions- og trosfrihet handler om å respek-tere alle menneskers rett til velge å ha eller ikke ha en tro eller overbevisning.Utdrag fra foredragene og aktuelle linker vil etter hvert bli lagt ut på www.nms.no/stavanger2013

NMS-info


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

jordbruksskole feirer 30 årTidligere i høst var det stor feiring på Fihaonana jord-bruksskole i Vohipeno, Madagaskar. Under jubileet var NMS representert ved programleder Anne Karin Kris-tensen og representant på Madagaskar, Arild Bakke. Det er nå 30 år siden skolen kom i gang som en fag-skole for landbruket, den andre jordbruksskolen i Den gassisk lutherske kirke, og under jubileet fikk 60 unge jenter og gutter sine diplomer for endt utdanning.

Skolen er godkjent av staten som offisiell fagskole for landbruket på Madagaskar, slik at elevene får rettet sine eksamensoppgaver også av folk fra de statlige myndigheter. Skolen har spilt en stor rolle for utvik-ling av jordbruket på østkysten disse 30 årene. Ikke bare har elevene fått sin solide jordbruksutdanning på skolen, men som bagasje ved skoleavslutning får elevene med seg frø av grønnsaker og ris som de kan bruke når de kommer hjem. Elevene får også møte evangeliet når de kommer til skolen, og mange blir døpt i den lokale menigheten mens de går på skolen.

Skolens rektor gjennom disse 30 år, Ramiharimanana Felicite, slutter nå som rektor. Hun har lagt ned et stort arbeid med å utvikle skolen til den mønsterskole den er i dag. Hun etterfølges som rektor av Randri-anarijao Hobiharisoa. Han har vært lærer ved skolen i 6 år, og kjenner godt det arbeidet han går til. Den nye rektoren ønskes lykke til i en krevende oppgave med å føre skolen videre som den eneste fagskolen for landbruk på hele østkysten av Madagaskar, og vi vil takke Ramiharimanana Felicite for det flotte arbeidet hun har gjort på Fihaonana gjennom 30 år!

Dersom noen ønsker å støtte samarbeidet som Jord-bruksskolenes Venner har med de to jordbrukssko-lene Tombontsoa og Fihaonana, kan bidrag sendes til Det Norske Misjonsselskap, konto 8220.0285030, merket med prosjektnummer 723653.

arne Dragsund, Jordbruksskolenes venner

NMS korttidsmisjon 2014Er du i alderen alderen 18 - 40 år? Nå har du mulighet til å få være med på noe stort, internasjonalt og voksende - en unik misjonopplevelse!En av NMS sine samarbeidspartnere i Hongkong, Cell Church Mission Network (CCMN), har drevet med korttidsmisjon til Asias nasjoner siden 1997. Nå ønsker vi å benytte oss av samarbeidet for å få unge voksne ut på misjonsfeltet - jobbe sammen med andre nasjoner og andre kulturer og vokse med Gud!Sommeren 2013 ble 302 unge voksne sendt ut fra Hongkong - fordelt på 25 team til 15 land! Dette er et arbeid og konsept som vok-ser. Her var det kristne fra Hongkong, Japan, USA, Taiwan, Canada, Brasil, India og Norge.Sommeren 2014 ønsker vi at Norge er godt representert på teamene!Her får du muligheten til å tjene en lokal menighet i et annet land, og få internasjo-nal erfaring og kanskje venner for livet.Velg deg et land/team og medfølgende ar-beidsoppgaver ved registreringen som be-gynner 3. mars 2014.Bli med til Hongkong til sommeren, møt teamet ditt, bli kjent, trent, inspirert og ut-sendt med ditt internasjonale team til ditt valgte land i løpet av 3 dager!7-8 dager etterpå ankommer du Hongkong igjen for erfaringsutveksling/debriefing - før du reiser inspirert hjem til Norge - mange opplevelser rikere til fordel for deg og din lokale menighet.Kanskje noe for deg? Les mer og se film på nms.no/ktm eller ta kontakt med misjons-konsulent Rune Restad for mer info: [email protected] evt mobil: 40 40 60 83.

NMS-info


NMS U-SiDeNe

tekst: Sven fjelde

Det vil si at vi hadde et gjennomsnitt på 44 delta-gere per leir. En sentral del av NMS U sitt arbeid i regionene er nettopp leir. Vi ønsker her å presen-tere noen av de leirkonseptene som eksisterer i or-ganisasjonen vår i dag.

MiSjoNScaMpSommeren 2012 ble Misjonscamp arrangert for før-ste gang. Det er et samarbeid mellom NMS U Regi-on Trøndelag og Nord- Norge, samt NMS Trønde-lag og leirstedet Mjuklia. Arrangementet har vist

seg å være en svært god opple-velse, og planleggingen av nes-te års misjonscamp er allerede godt i gang. Målet med arrange-mentet kan summeres opp i tre ord: Misjon, Moro og Mening. Utypet vil dette si: Vi ønsker å ha fokus på og informere om NMS sitt misjonsarbeid. Gjen-nom aktiviteter og mulighet for

I følge våre tall ble det i fjor arrangert 110 rene NMS U-leirer, og vi hadde til sammen 4932 leirdeltagere.

Leirer i NMS U

ulike turer ønsker vi at de som kommer skal slap-pe av og kose seg. Sist men ikke minst ønsker vi at det skal være et tydelig fokus på hvorfor vi samles. Dette skjer blant annet gjennom bibeltimer og gode samtaler i fellesskapet. Arrangementet går over en seks dagers periode, og det er lagt opp til at folk kan komme og gå ettersom det passer. Mjuklia leirsted ligger fint plassert langs E6, og et mål er at folk som skal på ferie enten nordover eller sørover, velger å legge inn en dag eller to på Misjonscamp som en del av turen. Leirområdet er stort, så om du vil campe i bobil, campingvogn eller telt er ikke det noe problem. Det er også mulighet å leie rom på internatet for de som skulle ønske det.

MålEt MED arraNGEMENtEt KaN SUMMErES opp I trE orD: MISJoN, Moro oG MENING.

foto: Kristin aker


å StyrKE båNDENE MElloM NMS U oG DNK Er NoE SoM Står på DaGSorDEN oG arbEIDES MED I vårE rEGIoNEr.

ageNtleirEt annet leirkonsept verdt å trekke frem i denne sammenhengen er ”Agentleirene” som Kristin Aker i Region Øst har utviklet. Disse leirene har vist seg å bli svært attraktive. Leirene fungerer som et samarbeid mellom organisasjonen og lokale me-nigheter i Den norske kirke. Etterspørselen etter agentleirene er per dags dato større enn kapasite-ten til å kunne møte den. Et viktig moment når det gjelder leirenes popularitet, er nok leirenes tydeli-ge agentpreg, samt koblingen inn mot søndagssko-lens tårnagenter som mange menigheter bruker i trosopplæringen. Som del av innsjekkingen mottar deltagerne agentbevis og avgir fingeravtrykk, og under leiren får de også ulike oppdrag som skal lø-ses. Det er bibeloppdrag hvor en må lete seg frem i Bibelen og på denne måten bli mer kjent med de bibelske historiene. I tillegg er det ulike sam-arbeidsoppdrag og mysterier som må oppklares. Her skal det letes, grubles og etterforskes.

feMteKlaSSeleirFemteklasseleirene er også en samarbeidsleir mel-lom Den norske kirke og NMS U. Et viktig mo-ment med leirene er at de spesielt retter seg mot mindre menigheter som ikke har de samme ressur-sene som de store. Dette utelukker ikke samarbeid med større menigheter, men primærmålet er som sagt de mindre. Suldal er et eksempel, her har fire menigheter gått sammen med NMS U om å arran-gere femteklasseleir. Dette skjer blant annet gjen-

nom at kirkens trosopplærer går på skolebesøk og gir alle femteklasseelever en bok som tar for seg noen av de sentrale bibelske historiene. Dette står som et utgangspunkt for femteklasseleirene. Her skal barna bli mer kjent med bibelen og de bibel-ske personene. Deltagerne blir i tillegg med på å planlegge og gjennomføre en gudstjeneste hvor de blant annet får utfolde seg i drama, og er med som forbedere. I tillegg er misjon en sentral del av fem-teklasseleirene. Ønsket er at gjennom leiren knyt-tes menigheten tettere opp mot prosjektet de er med og støtter, samt å gi barna en god forståelse av hva misjon er.

Å styrke båndene mellom NMS U og Dnk er noe som står på dagsorden og arbeides med i våre re-gioner. Vi ser at trosopplæringsreformen gir mu-ligheten til mange fruktbare og gode samarbeid mellom NMS U og Dnk. Leir er en sentral del av dette arbeidet, og vi arbeider kontinuerlig i våre regioner med å utvikle leirarbeidet vårt.

foto: Mari Gjertsen

foto: Joachim Salom

onsen

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Mali-misjonær Anne Lise Matre forteller om arbeidet med å oversette Det nye testamente til det vestafrikanske språket fulani.

En personlig beretning om en livsviktig oppgave

Lete etter de kjente ordene på et nytt språk. Finne dem, bruke dem. For-kaste dem. Lete etter nye ord. Sette navn på Jesus der han ikke er kjent. Bruke gamle ord i en ny sammenheng. Sprenge grensene i språket. Skape nye bilder. Fortelle nye sannheter. Sette ord på Ordet.

Anne Lise Matre (f. 1959) var i 1988-2002 utsendt av Det Norske Misjons-selskap som misjonær og bibeloversetter i Mali. Hun er cand. theol, og er nå kirkemusiker, lærer ved Misjonshøgskolen og bibeloversetter.

Pris kr 225,-Bestill boken på [email protected]/51 51 61 00

Spennende, fascinerende og til å bli klokere av

Documents

Misjonstidende nr 9/2013